BYEN OG LANDSDELEN / Museets samling

Transkript

1 BYEN OG LANDSDELEN / Museets samling SKMU.NO FACEBOOK/SKMU.NO

2 ÉN SAMLING - FLERE FORTELLINGER Visste du at Sørlandets Kunstmuseum har 20 års jubileum i 2015? Museet ble stiftet i 1995 som kunstmuseum for Aust- og Vest-Agder. Vi har siden etablert en tradisjon for å vise skiftende samlingspresentasjoner, basert på ulike ideer. En samling kan fortelle flere historier, og nå har vi valgt å fokusere på kunst og kunstnere fra Aust- og Vest-Agder. Hvilke kunstnere har levd og virket i vår landsdel, hvilke motiver har de vært opptatt av? Hvordan ser kunsthistorien på Sørlandet ut? Det er flere grunner til en slik samlingsvisning. Museet har et mandat for å ivareta kunsthistorien i landsdelen. Videre forvalter vi en historisk samling som består av Christianssands Billedgalleri, opprettet i 1902 av byens kunstforening, og kunstverk som museet har kjøpt inn etter Er det slik at en nasjonal kunsthistorie skiller seg fra den regionale? Er sistnevnte mindre viktig? Eller henger de sammen? I mange tilfeller er det ikke et skarpt skille mellom det regionale og det nasjonale. Kategoriene glir over i hverandre. Noen kunstnere har arbeidet et helt liv på Sørlandet, og har satt sitt preg på kunstlivet her. Andre har vært her i kortere eller lengre tid, for deretter å bevege seg videre. Kunstnere fra Agder har studert ved Statens Kunstakademi i Oslo, opprettet så sent som i 1909, og før den tid, i land som Tyskland og Frankrike. På 1800-tallet var derfor mange av kunstnerne fra Sørlandet like godt orientert om internasjonale tendenser som mange av dem er i dag. I et radikalt grep presenterer vi derfor utelukkende kunstnere fra Sørlandet eller verk som tematisk knytter seg til landsdelen. Utstillingen er organisert i en fast og en skiftende del. I flere rom vises alternerende presentasjoner. Vi startet med maleri og skulptur fra sent 1850-tall til inn i 1970-årene, og viser nå en presentasjon av det rike kunsthåndverkog tekstilmiljøet på Agder fra ca og fremover. Deretter presenteres billedkunst fra ca og inn i vår egen samtid.

3 ROM 1 / SØRLANDET Hva er Sørlandet? Er det først og fremst sol, sommer, skjærgård og hvite skipperhus? Navnet «Sørlandet» på Norges sørligste landsdel, som tidligere ble regnet som en del av Vestlandet, inngår nå i vår identitet. Navnet ble lansert av dikteren Vilhelm Krag ( ) fra Kristiansand, i en kronikk i Morgenbladet i Han påpekte at mens folk fra andre deler av Norge var østlendinger, vestlendinger og nordlendinger, var menneskene helt sør «ingenting». Navnet slo igjennom, ikke minst da Vestlandsbanen fra hovedstaden til Kristiansand og Stavanger i 1913 ble Sørlandsbanen, og befestet seg på 1930-tallet da landsdelen etablerte seg som nasjonal turistdestinasjon. Edvard Munch, Vilhelm Krag, 1920, litografi. Foto: Stanley Haaland Gjennom litteraturen bidro Krag til å definere Sørlandets identitet. Han hadde, som sin venn maleren Amaldus Clarin Nielsen ( ), et nært forhold til Ny-Hellesund, utenfor Kristiansand. Her malte Nielsen et av sine mest kjente motiv, Morgen i Ny-Hellesund, 1881, som eksisterer i ti versjoner og er et ikon i norsk kunsthistorie. Mer enn noe annet kunstverk har det bidratt til å gi et bilde av landsdelen som kyst og idyll.

4 ROM 2 / STEDER Sørlandet har også innland, myr- og fjellandskap. Landsdelens kunstnere har skildret et variert spekter av både hei- og fjellandskap, skogsinteriører og det særegne landskapet fra Lista, helt sør i landet. Som motiv har landskapet stått sterkt i landsdelen. Det sammenfaller med den viktige plassen det har hatt i norsk kunsthistorie, fra romantikken tidlig på 1800-tallet og fremover, som en del av norsk identitet og nasjonsbygging. I samtidskunsten, derimot, spiller landskapet en mindre rolle. De fleste motivene i dette rommet er koblet mot et bestemt sted, noe som fremkommer av titlene. Kan du kjenne igjen noen av stedene? Det er tydelig at kunstnerne ofte har hentet motiv fra sine nære omgivelser. Det kan bety en følelsesmessig tilknytning til et spesielt landskap, men også at motivene i nærmiljøet oppleves som kunstnerisk interessante. Hvilket bilde har du av landsdelen? Bidrar kunsten til å formidle et mer mangfoldig og differensiert bilde av en landsdel som ikke bare er kyst, sol og sommer? Johanna Siqveland, Oktoberaften på Oksø, 1888, olje på lerret. Foto: Henning Vik

5 ROM 3 / KUNSTHÅNDVERK PÅ SØRLANDET I samlingens skiftende del (de hvite salene) presenteres tekstilkunstnere og kunsthåndverkere fra landsdelen. I den anledning viser vi NRK-program om smykkekunstner Lise Schønberg (f. 1945) og keramiker Grete Nash ( ). Lise Schønberg er kjent for sine fargerike smykker. Et særpreg er en overraskende og humoristisk bruk av materialer. Hun anvender ting fra den sørlandske naturen, som krabbeklør og fiskebein, og objekter fra opphold i Afrika, kombinert med sølv og emalje. Grete Nash gjorde den japanske raku-teknikken kjent i Norge, etter opphold i USA. I filmen demonstrerer hun hvordan rødglødende gjenstander tas ut av ovnen, graves ned i sagflis for å hindre tilførsel av oksygen, slik at typiske krakeleringer og subtile spill i overflaten oppstår. Lise Schønberg et smykke er en signatur, ved Marianne Jakobsen og Bjørn Ryg, NRK 1986, varighet: 25 minutter Grete Nash, Seremonikar, 1990, steingods, raku. Foto: Stanley Haaland Grete Nash med leire som lerret, ved Marianne Jakobsen, NRK 1992, varighet: 28 minutter Programmene er ikke tekstet

6 ROM 4 / LANDSKAPER Landskap kan gjengis på flere måter, både som storslagent og dramatisk med vidt utsyn, noe som er typisk for malerier fra norsk nasjonalromantikk, men også som nært og intimt. Det gjelder særlig studier. De viser gjerne en detalj utført foran motivet, og kan tjene som forarbeid til større kunstverk. Her vises studier av Knud Baade ( ) og Johan Martin Nielssen ( ), med motiv fra Lyngdal, Ysthus og Robudalen på Sørlandet. Fire av studiene er gjengivelser av et nært landskap, mens ett viser utsikt over Lyngdal. Det nære kommer også til uttrykk hos Reidar Rudjord ( ), som er mest kjent som grafiker. Etter flere år i Oslo flyttet Rudjord, født i Farsund, til Lista på midten av 1960-tallet. I et intervju (Pan, NRK, 1980) bekreftet han at det var det flate og myrlendte landskapet, med små tuer og pytter, linjespill og detaljerte strukturer som trakk ham tilbake til Lista. Rudjords kunst er uttrykk for kjærlighet til eget landskap som han forsøkte å formidle gjennom utforskning av grafikkens muligheter. Johan Martin Nielsen, Ysthus, 1980, akvarell. Foto: Kai-Wilhelm Nessler

7 ROM 5 / MONUMENTER Monumental kunst kommer i flere uttrykk. Det kan være offentlige monumenter for å minnes historiske hendelser eller personer, eller kunstverk som står frem i kraft av omfang og visuell tilstedeværelse. I museets samling inngår to slike verk: Det ene er rytterstatuetten av Christian IV, Kristiansands grunnlegger, av Dyre Vaa ( ). Det andre er modellen til relieffet på tidligere Agder Teater fra 1976, av Henrik Finne ( ). Paradoksalt nok handler det om et monument som byen aldri fikk, og om et annet som står i fare for å bli ødelagt. Allerede i 1941, i forbindelse med Kristiansands 300-årsjubileum, var det snakk om å reise en statue av byens grunnlegger. Til den forsinkede markeringen i 1951 vurderte bystyret en avstøpning av den kjente skulpturen av Christian IV i København, skapt av danske Herman Bissen ( ). Ideen om å utlyse en konkurranse eller invitere en bestemt kunstner ble også diskutert. Tanken om en rytterstatue av kongen ble lansert, og i den sammenhengen utførte Dyre Vaa på eget initiativ en modell i gips. På grunn av økonomi ble skulpturen ikke realisert, men Christianssands Billedgalleri kjøpte i 1954 inn en avstøpning av utkastet til sin samling. Siden 1976 har Henrik Finnes monumentale mursteinsrelieff vært et markant innslag i bybildet. Relieffet utgjør 340 m 2, og består av ulike typer murstein i brunt, rødt og gult mot en bakgrunn av grå stein. I et intrikat samspill møtes halvsirkler og andre geometriske figurer som skaper et komplekst uttrykk. Verket danner en slående kontrast til teaterbygningens grå betongarkitektur, i et brutalistisk formspråk hvor sporene etter forskalingsmaterialene kan sees. Kristiansand fikk aldri noen rytterskulptur av Christian IV. Den ville kanskje ha vært på størrelse med skulpturen av Karl Johan foran slottet i Oslo og blitt plassert på byens festplass Tresse, ved Christiansholm festning. Var det et tap for byen? Hva med Finnes relieff? Blir byen mer pregløs om det desidert største og mest storslagne kunstverket forsvinner?

8 ROM 6 / FOLK I kunsthierarkiet fra 1500-tallet og fremover stod historiemaleriet øverst. Det omhandlet historiske hendelser og oppbyggelige motiv fra bibelen. Portrettet og menneskeskildringen ble, sammen med landskapet, rangert lavere. Det endret seg på og 1800-tallet, og deretter overtok fotografiet mye av maleriets portrettfunksjon. I et klassesamfunn var portrettet en sosial markør for borgerskapet, og som oppdragskunst betydde det en viktig inntektskilde for kunstnere. Gjennom realismen, rundt 1840, og med den franske kunstneren Gustave Courbet ( ), begynner kunstnere å engasjere seg sosialt ved å skildre arbeiderklassens levekår. Kunstnere fra Sørlandet har vært opptatt av portrettet, og i dette rommet viser vi selvportretter, portretter av kunstnere, medlemmer av borgerskap og embetsstand i tillegg til skildringer av mennesker i arbeid, fritidsaktiviteter og sosial utfoldelse. Felles for dem er at de har en relasjon til Sørlandet og Kristiansand. Kjenner du til noen av menneskene som er avbildet her? Edvard Vigebo, Teatralsk, selvportrett, 1939, olje på lerret. Foto: Stanley Haaland

9 ROM 7 / DALEN Setesdalen, nord for Kristiansand, er et dalføre hvor tradisjonell kultur har stått og fortsatt står sterkt. Mange kunstnere fra Sørlandet, men også utenfra, har vært opptatt av dalens særegne folkekultur, byggeskikk og dramatiske natur. Denne interessen strekker seg tilbake til 1800-tallets nasjonalromantikk og etableringen av en spesifikk norsk identitet gjennom kunsten. Den norske bondekulturen ble oppfattet som eksponent for et opprinnelig folkeliv og tradisjoner. Flere kunstnere fra Sørlandet og andre steder hadde gjentatte opphold i Setesdalen. Noen var til dels bosatt der i perioder, mens andre, som Harald Lund, tilbrakte et helt liv der. De var alle opptatt av den gamle kulturen og fant motiver fra folkelivet i tun, bygninger og interiører. Denne interessen strekker seg også inn i samtidskunsten, og for eksempel maleren Kjell Nupen ( ) har integrert elementer fra dalens folkekunst i sine arbeider. Olaf Isaachsen, Slagsbroder, 1867, olje på lerret. Foto: Stanley Haaland

10 ROM 8 / BRANNEN Kristiansand etter brannen, Foto: Vest-Agder-museet / dbva.no Olaf Isaachsen, Brannbillede fra Christianssand, 1892, olje på lerret. Foto: Stanley Haaland Den 8. juli 1892 ble Kristiansand rammet av en katastrofe. Brannen startet i kvartalet mellom Vestre Strandgate, Dronningens gate, Markens gate og Tollbodgaten. På grunn av sterk vind spredte den seg hurtig, og neste dag var en tredjedel av bebyggelsen blitt flammenes rov. Olaf Isaachsen ( ) malte en serie bilder fra ruinene, hvorav fire er i samlingen til Christianssands Billedgalleri og Sørlandets Kunstmuseum. I et brev av 24. september 1892, gjengitt i en katalogtekst av barnebarnet og kunsthistoriker Sigurd Willoch, fortalte han at han hadde foretatt åtte studier som han aktet å reprodusere i løpet av den påfølgende vinteren. Maleriene dokumenterer brannens omfang og drama som ellers bare er formidlet i tidens svart/ hvitt-fotografier, men det er likevel utførelsen som utgjør den viktigste kvaliteten. Med en delikat lys- og fargebehandling og lette, impresjonistiske penselstrøk fremstår motivene paradoksalt nok som vakre, og utgjør en slående kontrast til ødeleggelsen de skildrer.

11 ROM 9-11 / KUNSTHÅNDVERK OG TEKSTILKUNST PÅ SØRLANDET Deler av samlingen skiftes ut jevnlig, og vi retter nå fokus mot landsdelens rike miljø innen kunsthåndverk og tekstilkunst fra tidlig på 1970-tallet. Ved stiftelsen i 1995 ble kunsthåndverket derfor en del av museets ansvarsområde. Kunstneraksjonen i 1974 hadde som mål å bedre kunstnernes sosiale og økonomiske kår. Kunsthåndverkerne oppnådde dermed rettigheter på linje med billedkunstnerne, deriblant muligheter for stipend og utsmykningsoppdrag. Else Marie Jakobsen, Dromedarene II (Skriket), 1994, billedvev. Foto: Kjartan Bjelland Samtidig ble kunsthåndverket definert på nytt: En premiss var eget ansvar for alle ledd i fremstillingen, fra idé til ferdig produkt. Tekstil og keramikk ble etablert som egne estetiske områder, gjennom utforskning av materialets muligheter, eksperimentering og vektlegging av kunstneriske problemstillinger. Dette sto i kontrast til brukskunstens begrep om vakrere hverdagsvarer, og innebar dessuten avgrensing mot husflid og design.

12 På Sørlandet har særlig to miljøer gjort seg gjeldende. I 1975 etablerte flere nyutdannede kunsthåndverkere fellesskapet Villvin i Risør. Miljøet, hvor blant andre keramiker Bibiche Mourier (f. 1952) var med fra starten, har også markert seg nasjonalt. I Kristiansand bidro keramiker Grete Nash ( ) gjennom kurs til å utbre den japanske rakuteknikken. Sammen med andre utøvere arrangerte tekstilkunstner Else Marie Jakobsen ( ) fra en sommerutstilling på byens festning som synligjorde tekstilkunsten og kunsthåndverket. Som medlem av Nasjonalgalleriets innkjøpskomité ( ), kjempet hun for billedvevens plass i kunstmuseene. Et karakteristisk trekk er kjønnsaspektet. Langt de fleste utøverne er kvinner, særlig innen tekstil. Det er flere grunner til dette, også tradisjoner. Rundt 1970 var en utbredt holdning at brukskunst først og fremst var en kvinnesyssel og velegnet som hobby ved siden av husmoryrket. Mange kvinner gjorde opprør mot dette tankesettet, og lot politiske ideer og holdninger komme til uttrykk både i keramikk og billedvev. Lise Schønberg, Frosketreff II, 2003, armbånd, sølv, plast, glass, emalje. Foto: Stanley Haaland

13 SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKIPPERGATA 24B / PB 662, N-4666 KRISTIANSAND, NORWAY ROM 9 ROM 8 ROM 7 ROM 6 ROM 5 ROM 4 ROM 10 ROM 11 ROM 1 ROM 2 ROM 3 2. ETASJE Forside: Amaldus Nielsen, Morgen i Ny-Hellesund, 1881, olje på lerret. Foto: Renato Langfeldt SKMU mottar støtte fra Kulturdepartementet, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU.NO FACEBOOK/SKMU.NO