StrålevernRapport 2000:8. Årsmelding 1999

Transkript

1 StrålevernRapport 2000:8 Årsmelding 1999 Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Østerås, 2000

2 Referanse. Statens strålevern. Årsmelding StrålevernRapport 2000:8. Østerås: Statens strålevern, Emneord. Atomulykkesberedskap. Kjernesikkerhet. Radioøkologi. Strålemedisin. Strålevern. Strålevernforskning. Strålevernforvaltning. Tilsyn strålebruk/ strålekilder. Resymé: Oversikt over virksomheten ved Statens strålevern i Vedlegg: Stillingsoversikt, publikasjoner, kurs/foredrag. Reference: NRPA. Annual report StrålevernRapport 2000:8. Østerås: Norwegian Radiation Protection Authority, Language: Norwegian. Key words: Nuclear emergency preparedness. Nuclear safety. Radioecology. Radiation medicine. Radiation protection. Radiation research. Control of radioactive sources/use of radiation. Abstract Summary of NRPA's activities in Appendix: Survey of appointments, publications, courses and lectures. Redaktør: Anne Marit Østreng Godkjent: Ole Harbitz, direktør. 33 sider. Utgitt Opplag 450. Trykk: Lobo Grafisk AS, Oslo Bestilles fra: Statens strålevern, Postboks 55, 1332 Østerås. Telefon , telefax E-post: postmottak@nrpa.no Internett: ISSN

3 Innhold Innhold. 3 Strålevernets utfordringer i Året 1999 i tall....5 Avdeling Beredskap og sikkerhet.7 Et samfunn vel forberedt på atomulykker, andre strålingsulykker og bruk av atomvåpen. 7 Sikre atomanlegg og sikring av spaltbart materiale Beredskapshendelser Avdeling Miljø Radioaktiv forurensing Naturlig Stråling Analyse Laboratoriet Avdeling Strålemedisin Avdeling Tilsyn Kort beskrivelse av aktivitetene i 1999: Avdeling Administrasjon og informasjon 16 Vedlegg: Vedlegg 1: Stillingsoversikt Vedlegg 2: Publikasjoner Vedlegg 3: Kurs/Foredrag

4 Strålevernets utfordringer i 1999 av direktør Ole Harbitz I april 1999 ble en samarbeidsavtale signert av Miljøverndepartementet (MD), Sosial og helsedepartementet (SHD) og Statens strålevern. Avtalen regulerer Miljøverndepartementets bruk av Statens strålevern på området forurensning av det ytre miljø. Strålevernet har på vegne av MI) startet et overvåkningsprogram for det marine miljø. Tunge prosjekter på denne sektoren er finansiert av NFR, EU-kommisjonen og over Regjeringens Handlingsplan og rapporteres overfor de ulike oppdragsgivere å være i rute i henhold til oppsatte fremdriftsplaner. I desember ga Regjeringen Institutt for energiteknikk (IFE) konsesjon for drift av reaktoranleggene i Halden og på Kjeller for 9 nye år. Strålevernet har nedlagt betydelige ressurser i sitt arbeid med innstillingen til konsesjon, og avga denne i juni Oppfølging av historisk forurensning av det ytre miljø omkring IFEs anlegg på Kjeller krevde omfattende innsats i høstsemesteret. Plan for økt satsning innen kvalitetssikring av stråleterapi ble utarbeidet En omfattende veileder "Om strålevern ved høyenergetisk stråleterapi" ble ferdig på slutten av året. Strålevernet har gitt innspill til utredningen om kreftscreening, og har økt bemanning og innsats knyttet til mammografiscreeningen. Vi har ellers engasjert oss i den planlagte bruk av digitalisert mammografi ved Ullevål sykehus. Informasjonskampanjen vedrørende radon i innemiljø ble avsluttet våren 1999 med produkter og kurs rettet mot kommunene. Planlagt kommunal kartleggingsaktivtet vinteren 99/00 viser at det blir svært vanskelig a nå målet om ferdigstilt kartlegging av hele landet innen alle fall vil det være nødvendig med sterkere statlig innsats og styring. Strålevernet har i løpet av året ikke støtt på særlige problemer i fremdriften i sikkerhetsprosjekter finansiert over Regjeringens Handlingsplan. En avklaring av etatens varige rolle overfor UD er imidlertid ennå ikke på plass. Beredskapen ved atomulykker er videreført i perioden med møter, Øvelse, og gjennomføring av et større beredskapsseminar på Svanhovd i september. Ulykken ved en japansk kjernebrenselsfabrikk 30. september trigget også norsk beredskap, særlig på informasjonssiden.. I løpet av året har vi som vanlig hatt dagsbesøk av tre kull kurselever fra Forsvarets høgskole til foredrag og Øvelse. Forsinkelser i byggetillatelse/igangsettingstillatelser for brakkebygg på Ullevål sykehus har medført at Avdeling strålemedisin ikke kunne flytte høsten 1999 som forutsatt. Uklarheter om flyttetidspunkt har medført en reduksjon i løpende drift over lengre tid, ettersom nedtrapping for en del funksjoner var blitt iverksatt. Ved årsskiftet forelå imidlertid all nødvendige tillatelser for flytting, som vil skje tidlig I sum var 1999 produktivt arbeidsår for Strålevernet. Virksomheten vil alltid være preget av at langsiktig og planlagt arbeid i perioder må vike plass for hastesaker var ikke noe unntak, og store oppdukkende saker ble håndtert på en god måte. 4

5 Året 1999 i tall Strålevernets totale regnskap i 1999 var på 103,2 mill. kroner. Av dette utgjorde 30,9 mill. kroner lønn og sosiale utgifter, mens andelen til varer og tjenester var på 68,7 mill. kroner. Til etablering av Strålemedisin på Ullevål sykehus har det til nå gått med 3,6 mill. kroner. Av inntektene til overvåking av doser til yrkeseksponerte ble 0,6 mill. kroner godskrevet statskassa. Finansieringskilder i 1999 (alle tall i tusen kroner): Sosial- og helsedepartementet, (SHD) Statens strålevern kap Prosjekfinansiering kap. 719/ Utenriksdepartementet, (UD) Atomsikkerhet i Russland Miljøprosjekter i nordlige områder Andre prosjekter Norsar 171 Miljøverndepartementet (MD) Fiskeridepartementet, (FID) 429 Oljedirektoratet 178 SNT 296 Norges forskningsråd, (NFR) EU strålevernprogram 904 Nasjonalt strålevernprogram Andre prosjekter 706 EU-kommisjonen Nordisk kjernesikkerhetsforskning, (NKS) 312 NHO/Norsk Hydro 13 Radon målinger i vann/luft 908 NLH 180 TL Persondosimetri Diverse inkl. refusjoner 735 Sum

6 6

7 Avdeling Beredskap og sikkerhet Antall årsverk tilknyttet avdelingen pr desember 1999: 16 Et samfunn vel forberedt på atomulykker, andre strålingsulykker og bruk av atomvåpen Strålevernet har nedlagt et betydelig arbeid med beredskapsplaner En plan for Kriseutvalget med deres faglige rådgivere er ferdigstilt i tillegg til at deler av Strålevernets interne planverk er revidert. I løpet av året er det gjennomført fire møter i Kriseutvalget i tillegg til et større seminar i Sør-Varanger for Kriseutvalget og de faglige rådgiverne sammen med representanter fra lokale og regionale myndigheter i NordNorge. Det er avholdt flere nasjonale og internasjonale Øvelser for Kriseutvalget, de faglige rådgiverne, fylkesmennene og Strålevernet, i tillegg til de regulære varslingsøvelser. Det nære beredskapssamarbeidet med Fylkesmennene er videreført. Det er gjennomført opplæring av personell ved de regionale atomberedskapsutvalgene - som kurs over tre dager ved Sentralskolen for sivilt beredskap. I tillegg har Strålevernet deltatt i en rekke regionale møter, seminar og Øvelser. Planverket til fylkesmennene ble gjennomgått, hovedrevidert og sendt ut som ny planmal for implementering til samtlige fylkesmenn og Sysselmannen på Svalbard høsten samarbeid med DSB har vi gjennomført tilsyn ved fylkesmennene i Telemark og Østfold. Strålevernet og Fylkesmennene arbeider for tiden med to samarbeidsprosjekter med støtte fra SI-11). Kommunikasjonsprosjektet er i ferd med å bli avsluttet og tar sikte på å analysere behov og muligheten for kommunikasjon mellom lokale og regionale myndigheter ved atomulykker. Øvelsesprosjektet er startet opp våren 1999 og tar sikte på i løpet av år 2000 å lage strategi og plan samt utarbeide scenarier for den regionale beredskapsorganisasjonen ved atomulykker. Det har foregått et betydelig arbeid når det gjelder beredskapen i forbindelse med overgang til år Herunder inngikk arbeidet med vurdering av trusselbildet og sårbarhet både nasjonalt og internasjonalt I forbindelse med overgangen til år 2000 ble det etablert egen beredskap ved Strålevernet med tilstedeværende døgnvakt fra kl til kl tillegg var det styrket hjemmevakter fram til Strålevernet behandlet i denne perioden i overkant av 110 henvendelser og rapporter nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsoppgavene og beredskapen ble vesentlig større og mer krevende enn det som var antatt på forhånd. Som en del av sitt overvåkningsprogram driver Strålevernet et nettverk for luftovervåking, og i samarbeide med NILU, et automatisk målenettverk for måling av stråling. Det foregår et kontinuerlig arbeide med å vedlikeholde og videreutvikle disse nettverkene samt å arbeide for internasjonal utveksling av data fra disse. Etablering av ny målestasjon for radioaktivitet i luft i Stavanger ble påbegynt. Sikre atomanlegg og sikring av spaltbart materiale Strålevernet gjorde ferdig sin behanding av IFEs søknad om forlengelse av konsesjonen for anleggene i Halden og på Kjeller i løpet av våren. Forsvarets sikkerhetsstab assisterte Strålevernet under vurderingen av den fysiske sikringen av anleggene. Innstillingen om fortsatt reaktordrift i ti nye år ble overlevert SI-11) den 15. juni. Regjeringen avgjorde konsesjonssaken , der konsesjon ble gitt for ni år på de betingelser Strålevernet hadde gitt med noen tillegg. Det kombinerte deponi/lager for radioaktivt avfall i Himdalen ble tatt i bruk våren 1999 etter at Strålevernet hadde sluttført sitt godkjenningsarbeide. Statens strålevern har i 1999 brukt betydelige ressurser i arbeidet knyttet til Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet. Dette har dels vært i form av rådgivning for UD, dels som prosjektledelse i forhold til gjennomføring av konkrete prosjekter. Samarbeidet med Russland går framover til tross for forsinkelser i mange prosjekter. Status for hvert prosjekt rapporteres til UD med halvårlige rapporter som beskriver faglig progresjon og status for Økonomien i prosjektene. Strålevernet deltar i prosjekter for å øke sikkerheten ved atominstallasjoner i Russland og Litauen. Ved Ignalina NPP i Litauen har man i samarbeide med andre nordiske land satset på forbedre brannsikkerheten ved verket. Strålevernet 7

8 deltar også i prosjekter knyttet til fysisk sikring ved verket. Andre eksempler er den norske satsningen ved Leningrad NPP, norsk/finske satsning på SPDS system til Kola NPP og norsk/svensk/finsk samarbeid om "Complementary Ernergency Feedwater system til KNPP. Strålevernet har etablert et godt samarbeide med den russiske strålevernsmyndigheten GAN. Under dette samarbeidet foregår det en rekke prosjekter bl.a. støtte til den russiske utvikling av normative dokumenter og innkjøp av datautstyr til lokale GANavdelinger. I samarbeid med Statens Kärnkraftinspektion i Sverige, ble det i midten av mars levert et regnskapssystem for nytt og brukt kjernebrensel til isbryterflåten, Murmansk Shipping Company. Regnskapssystemet er delfinansiert av Strålevernet under Handlingsplanen. Det pågår arbeid for å bedre den fysiske sikringen av isbryterne mot tyveri av spaltbart materiale, terrorisme og sabotasje. I juni ble det avholdt et seminar i Norge med tidligere sovjetrepublikker om utvikling av lovverk innen ikkespredningsområdet. Det deltok representanter fra Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Russland, Kasakhstan, Moldova, Ukraina og Latvia. Det har blitt avholdt to seminarer om avfallshåndtering og deponering av radioaktivt avfall i Nordvest-Russland, ett i Norge og ett i Sverige. Beredskapshendelser Beredskapsorganisasjonen har måttet håndtere noen mindre hendelser som har medført aktivitet for Strålevernet og informasjon til atomberedskapsorganisasjonen. Fem av disse er det skrevet egne rapporter om: Kjølevannsproblemer ved Barseback Statens strålevern ble 26. mal underrettet fra svenske strålevernsmyndigheter om at det hadde skjedd en blokkering av kjølesystemet pa Barseback kjernekraftverk 25. mai. Hendelsen oppstod da det ble gjennomført en regelmessig kontroll av kjølesystemet Det skulle testes om tilførsel og avstegning av havvann til kjølevannsstrømmen fungerte korrekt. Ved en feiltakelse har teknikerne blokkert alle tilførselskanalene for kjøling av et flertall av systemene som er av sikkerhetsmessig betydning. Blokkeringen førte til at alarmen i kontrollrommet som indikerer for høy driftstemperatur i reaktoren startet, og kontrollromspersonalet foretok en hurtigstopp av reaktoren. Ingen andre feil eller konsekvenser utenfor anlegget ble meldt. Hendelsen ble klassifisert til grad 2 på INESskalaen (International Nuclear Event Scale) som går fra 0 til 7, med 7 som den alvorligste. Reaktoren på Barseback ble startet igjen på kvelden 25. mai. Statens strålevern informerte om hendelsen til beredskapsorganisasjonen. Kritikalitetsulykke i Tokaimura i Japan Den 30. september oppstod en ukontrollert kjedereaksjon (kritikalitet) på et brenselsproduksjonsanlegg drevet av JCO Company Limited i Tokaimura, Japan. I strid med godkjente prosedyrer for håndtering av spaltbart materiale, helte arbeiderne en flere ganger for stor mengde 18.8 % anriket uran ned i en blandingstank. På formiddagen gikk massen "kritisk", dvs. at massen uran var blitt så stor at man fikk en "selvgående" kjedereaksjon. De første opplysninger om ulykken kom på NRK Dagsnytt om morgenen 30. september. Strålevernet fikk tidlig beskjed via IAEA (International Atomic Energy Agency), men omfanget av ulykken var da uklart. Først pa ettermiddagen begynte media å vise stor interesse for ulykken. På kvelden erklærte Strålevernet informasjonsberedskap, og informasjon ble sendt ut til beredskapsorganisasjonen ved atomulykker. Strålevernet fulgte ulykken utover natten. Pågangen fra media og publikum var stor om morgenen 1. oktober, men avtok utover dagen. Informasjonsberedskapen ble avsluttet ved arbeidstidens slutt. Ulykken resulterte i at de tre JCO arbeiderne som utførte arbeidet ble eksponert for store stråledoser (fra 5 til 20 sievert), samt at et større antall arbeidere ble eksponert for mindre stråledoser. Den 15. oktober var det offisielt bekreftet at i underkant av 100 personer hadde fått stråledoser utover det normale. To av de tre arbeiderne som ble eksponert for de høyeste stråledosene er nå døde som følge av ulykken. I alt ble 161 mennesker evakuert innenfor en radius på 3 50 meter fra ulykkesstedet og mennesker ble anbefalt å holde seg innendørs i underkant av et døgn. 8

9 Lekkasje av tungtvann ved Wolsong kjernekraftverk i Sør-Korea Statens strålevern fikk om ettermiddagen 5. oktober melding om et uhell ved Wolsong kjernekraftverk i Sør-Korea Strålevernet startet umiddelbart innhenting av informasjon om hendelsen fra IAEA og andre offisielle kanaler. Innhentingen skjedde i samarbeid med de Øvrige nordiske land. Under vedlikeholdsarbeid av en pumpe på kvelden 4. oktober hadde det skjedd en lekkasje av liter tungtvann ved kjernekraftverket. Det var 22 arbeidere tilstede i reaktorbygningen da uhellet skjedde, men ingen av disse ble utsatt for stråledoser av betydning. Tungtvannet som lekket ut ble umiddelbart tatt hånd om på stedet. Reaktoren hvor hendelsen skjedde var avslått for vedlikeholdsarbeid. Lekkasje av hydrogen fra et kjølesystem ved Lovilsa kjernekraftverk i Finland Mens Strålevernet håndterte informasjon om uhellet på Wolsong, mottok Strålevernet offisiell informasjon fra STUK (finsk strålevernsmyndighet) om en hendelse ved Loviisa kjernekraftverk i Finland. Det hadde oppstått en lekkasje av hydrogen fra et kjølesystem på utsiden av en turbinhall hvor generatorene er plassert. Turbinhallene er egne haller adskilt fra reaktorhallene. Hydrogen sammen med luft er eksplosjonsfarlig og det er det primære ved denne hendelsen. Ledelsen ved verket valgte en kontrollert lekkasje fra tankene til de var tømt. Hydrogen er ikke radioaktivt. Statens strålevern fulgte hendelsen til utslippet var stoppet. Etter fastsatte prosedyrer ble atomberedskapsorganisasjonen informert om hendelsene i Sør-Korea og Finland, som begge ble håndtert om kvelden den 5. oktober. 9

10 Avdeling Miljø Antall årsverk tilknyttet avdelingen pr. 31. desember 1999: 20,5 Radioaktiv forurensing Det legges vekt på at informasjon om radioaktiv forurensning skal være tilgjengelig for andre myndigheter nasjonalt og internasjonalt, næringsliv, media og allmennheten og det er tatt initiativ til et samarbeid med relevante myndigheter når det gjelder å utvikle et overvåkningsprogram for landmiljøet. Strålevernet har tatt initiativ til at den nasjonale overvåkningen av radioaktiv forurensning skal rapporteres koordinert. Direktoratet for naturforvaltning og NINA har derfor bidratt til en enhetlig rapport om den radioaktive forurensningen i Norge. Resultatene av Strålevernets overvåkning av radioaktiv forurensning i luft på Østerås, Svanhovd og i Skibotn har blitt systematisert og vil bli en del av miljø overvåkningsrapporteringen. Som en konsekvens av Strålevernets samarbeidsavtale med Miljøverndepartementet er et større marint overvåkningsprogram satt i gang i løpet av samarbeid med Havforskningsinstituttet har Strålevernet fått samlet inn prøver av vann, sedimenter, fisk og annen biota fra toktene i Barentshavet og Norskehavet. Det er også gjennomført prøvetaking av blåskjell, tang og sjøvann fra norske havområder for analyse av en rekke radioaktive stoffer inkludert technetium. Det er publisert en overvåkningsrapport om radioaktiv forurensing i det marine miljø. En ny overvåkningsrapport om technetium-99 i marint miljø er utarbeidet og er under publisering Det er videre arbeidet med å utvikle dosemodeller for eksponering av flora og fauna fra radioaktiv forurensing i marint miljø. De første resultatene av dette arbeidet ble fremlagt på en internasjonal konferanse i september. Avdeling Miljø har etablert en enhet ved Polarmiljøsenteret i Tromsø. I forbindelse med dette har det blitt utviklet et nærmere samarbeid med Norsk Polarinstitutt om overvåkning av radioaktiv forurensning i de nordlige områder. Det arktiske miljøsamarbeidet (AMAP) er videreført med oppfølging blant annet via datasenteret for radioaktiv forurensing som er etablert ved Strålevernet. Det er utgitt en revidert rapport om den radioaktive forurensningen i det nordlige Russland. Det er dessuten blitt enighet om at data fra relevante EU forskningsprosjekter skal rapportere sine data til datasenteret ved Strålevernet. Dataene blir etter avtale med EUkommisjonene innarbeidet i datasenteret. I det bilaterale samarbeidet med Russland er det gjennomført analyser av vegetasjon og matprøver fra Troms, Finnmark og Kola, foruten av radioaktivt cesium i personer bosatt i Lovosero på Kola. I Majakprosjektet er det utarbeidet tre interne rapporter med bl.a. beregninger av stråledoser til lokalbefolkningen og scenariebeskrivelser av mulige utslipp av radioaktive stoffer til elven Tetsja. I Atomflotprosjektet er det utført analyser av prøver fra feltarbeidet i Resultatene av denne første delen av prosjektet ble rapportert på den internasjonale arktiske konferansen i september 99. Stikkprøveprogrammet for å følge opp nivåene av radioaktivitet i matvarer etter Tsjernobylulykken er gjennomført på 120 stedet i landet, og resultatene er rapportert til Statens næringsmiddeltilsyn. Det er gjennomført overvåkningsmalinger i år for å følge utviklingen av radioaktivt cesium i småfe, geitemelt og kumelk gjennom beitesesongen. Det legges vekt på at informasjonene skal være tilgjengelig for andre myndigheter, næringsliv, media og allmennhet. Strålevernrapportene blir derfor gjort tilgjengelig på Internett. Det ble høsten 1999 gjennomført et større arbeide knyttet til utslipp av radioaktive stoffer fra IFE anlegget. Strålevernet fokuserte på de historiske utslippene fra IFE og de langsiktige konsekvensene av disse. I første omgang ble det sett nærmere på utslipp til Nitelva. Under dette arbeidet kom det frem at utslippspunktet i perioder om våren kunne ligge tørrlagt og dermed direkte tilgjengelig for befolkningen. Etter en nærmere vurdering ba Strålevernet IFE om å komme med et forslag til fjerning av de mest forurensede sedimentene. Strålevernet fikk medio november søknad fra IFE om en ny utslippstillatelse til luft og vann for radioaktive stoffer. Det ble i desember gitt en midlertidig forlengelse i 3 måneder av den gamle utslippstillatelsen. Strålevernet skrev i november på oppdrag fra SHD en rapport om utslipp av radioaktivt avfall fra IFE/Kjeller til Nitelva. Det har videre vært et betydelig arbeide overfor kommunen og befolkningen når det gjelder informasjon og annen oppfølgning i forbindelse med historiske utslipp fra IFE Det ble også utarbeidet 12 søknader for forskningsprosjekter i EUs femte rammeprogram, Strålevernet har i tillegg til å studere eksponering og konsekvenser for mennesker fra radioaktivitet, involvert seg i arbeidet med å vurdere konsekvenser for det ytre miljø (flora og fauna). I samarbeid med Norsk Polarinstitutt og russiske forskere er det initiert et FoU-prosjekt for å utvikle metoder for a kvantifisere strålebelastningen i marine næringskjeder. i tillegg er Strålevernet involvert i arbeidet til den internasjonale unionen av radioøkologer, (IUR) med å samle den nødvendige kunnskapsbasisen for å utvikle en beskyttelsesstrategi for det ytre miljø. Strålevernet fikk i 1999 ledelsen og sekretariatet for IUR, som star sentralt i dette arbeidet. Naturlig Stråling Det arbeides videre for å nå målet at de fleste boliger og grunnvannskilder over tiltaksnivå skal være identifisert innen utgangen av har Strålevernet gjennomført målinger av radon i inneluft i ca boliger og ca større bygg (skoler, barnehager, kontorbygg). Det er videre gjennomført ca. 270 analyser av radon i husholdningsvann fra grunnvannsbrønner er det 7 kommuner som har gjennomført kartlegging i inneluft. Totalt er det så langt ca. 50 kommuner som har gjennomført tilstrekkelig kartlegginger av problemomfang når det gjelder radon i inneluft Resultatene fra 1999 viser at kommunene ikke i tilstrekkelig grad følger opp behovet for kartlegginger. Det vil derved ikke være mulig å få til en fullstendig kartlegging av landet til 2002 uten at arbeidet i kommunene intensiveres. Manglende 10

11 kartlegging medfører også at støtteordninger rundt tiltak trolig ikke benyttes fullt ut. Undersøkelser som er gjort tyder på at radonkonsentrasjonene i boligmassen har økt over de siste år. Arbeidet med å etablere et optimalt system for rapportering/innsamling og registrering av måledata i forbindelse med kartlegging av radon i inneluft og husholdningsvann fra grunnvannskilder startet i På bakgrunn av måledata i noen utvalgte kommuner er det utarbeidet prosedyrer for kobling mellom adresser, gårds- og bruksnummer og geografiske koordinater for kartfremstilling i geografiske informasjonssystemer. Det er videre utarbeidet prosedyrer for å kunne anslå sannsynligheten for et radonproblem i et større område på bakgrunn av målinger i et mindre utvalg av boligmassen (kriging) og med kobling mot digitale geologiske karter. Slike oversikter vil være viktige i forbindelse med klassifisering av områder for oppfølgende målinger. Dette arbeidet vil bli videreført i Det ble i 1999 startet et prosjekt for å utvikle kostnadseffektive metoder for undersøkelse av radon i byggegrunnen med feltundersøkelser og modellberegninger for å beskrive de prosessene som har innvirkning på transport av radon i byggegrunnen. Kunnskap om slike prosesser vil være viktig for dimensjonering og teknisk utforming av forebyggende tiltak i nybygg. For å teste effekt av forebyggende tiltak er det startet en undersøkelse som sammenlikner målinger mellom nybygg og eldre bygg. Strålevernet bistår også i år en rekke kommuner i forbindelse med opplæring av personell, gjennomføring av kartlegging og tolkning av måledata. I forbindelse med en kartlegging av radon i barnehager og skoler er det opprettet et nettverk med kontaktpersoner i de fleste kommunene. Opplysnings- og opplæringskampanjen om radon ble avsluttet i juni Kampanjen har rettet seg spesielt mot kommunalt personell som er eller vil kunne bli involvert i veiledning, saksbehandling og kartlegging av radon i inneluft og husholdningsvann. I forbindelse med kampanjen er det gjennomført to innføringskurs om radonproblematikken med totalt 106 deltager. Ette av disse kursene ble gjennomført våren 1999 med 33 deltager. Kompendiet er dessuten distribuert til ca. 20 kommuner som ikke har deltatt på kurs. I samarbeidet mellom Norges byggforskningsinstitutt, Statens bygningstekniske etat og Strålevernet startet planleggingen av kurs for byggebransjen våren I løpet av de siste årene er det utgitt fire strålevernshefter om radon og alle disse ble i år distribuert til kommunene og ble gjort tilgjengelig på Internett. I forbindelse med kampanjen ble det utarbeidet en utstillingsplakat som gir bred oversikt over radonproblemet fra helserisiko til tekniske tiltak. Denne er også utgitt som plakat og fakta ark som kan benyttes i forbindelse med undervisning. Fakta arkene ble våren 1999 distribuert til kommunene og fylkeslegene. Statens strålevern utarbeidet også en ny Internett side om Radon. Det er gjennomført totalt 5200 radioaktivitetsanalyser av radon i luft på sporfilmlaboratoriet i første halvår. Analyselaboratoriet Det ble videre utført ca. 270 analyser av radon i drikkevann, 1100 gammaspektrometriske analyser og 150 radiokjemiske analyser ved laboratoriet i I 1999 ble det også utviklet og utprøvd en ny database for registrering av prøver og analyseresultater tilpasset behovet for oversikt over prøver og kvalitetssikrede analyseresultater. Databasen er nå operativ. Et stort arbeid har vært nedlagt i å utarbeide et kvalitetssystem for gammaspektrometriske analysemetoder. Laboratoriet søkte akkreditering i Det er gjennomført et bedømmelsesbesøk fra Norsk Akkreditering, og prosessen nærmer seg en avslutning. Laboratoriet deltok i to internasjonale sammenlignende laboratorieprøvinger (SLP) i Laboratoriet for radioativitetsanalyser har i tillegg utført ca. 192 analyser av radon i vann, 413 gammaspektrometriske analyser og 120 radiokjemiske analyser. Det har vært arbeidet med dokumentasjon av målemetoder og kvalitetssikring. Det foreligger et utkast til en teknisk rapport om technetium-99 analyser. Laboratoriet rapporterte også resultater for technetium-99 analyser til en internasjonal interkalibrering av radiokjemiske og gammaspektrometriske målemetoder. Gammaspektrometrilaboratoriet har vært gjennom en forbedømming av Norsk Akkreditering. Det er foretatt totalt 69 helkroppsmålinger av reindriftssamer i Nord- og Midt-Norge i år, samtidig som det er foretatt kostholdsundersøkelser i begge gruppene. reindriftsamene er den befolkningsgruppen som er hardest rammet, og har det største innholdet av radioaktivt cesium i kroppen etter Tsjernobylulykken. 11

12 Avdeling Strålemedisin Antall årsverk tilknyttet avdelingen pr desember ,5, 1 tillegg har medarbeidere ved andre institusjoner hatt full eller delvis arbeidsplass ved avdelingen Avdelingen har som tidligere ivaretatt løpende administrative og forvaltningsmessige oppgaver. Det har også vært gitt undervisning og holdt foredrag i en rekke sammenhenger, og ikke minst veiledning av studenter og doktorgradsstipendiater dels i egen avdeling men også gjennom professor H-tilknytningen til NTNU i Trondheim. Avdelingen hadde fortsatt sitt laboratorium på Rikshospitalet, men med kontorene i Pilestredet 46. Usikkerheten om framtidig lokalisering har hatt en klar negativ virkning på trivsel og på arbeidsresultater, og hindret målrettet satsning på samarbeidsprosjekter. Ved slutten av 1999 ble bygging av brakke på Ullevål sykehus primo 2000 bestemt. Heldigvis har Rikshospitalets flytting også blitt utsatt, ellers ville avdelingen ikke vært funksjonsdyktig. Et offentlig utvalg, «Wistutvalget», påpekte i 1996 et behov for en styrking av biomedisinsk og helserelatert forskning ved Strålevernet', da egenaktiviteten i dag er begrenset, og med en arbeidsdeling i forhold til forskningsbehov innen kreftbehandling. Mulighetene for finansiering av eksterne prosjekter f.eks. innen effekter av elektromagnetiske felt er i dag relativt godt dekket, mens prosjekter vedrørende effekter av ioniserende stråling synes å falle mellom flere stoler. Det er enda ikke tatt stilling til utvalgets forslag, men flyttingen til Ullevål sykehus gir et godt utgangspunkt for å bygge opp de Ønskede aktiviteter. Foruten en del mindre prosjektaktiviteter på spredte områder har virksomheten vært sentrert omkring: Optisk Stråling Prosjektet Optisk Stråling og fototerapi har fortsatt vært fokusert på lysbehandling av gulsott hos nyfødte, og på problemer knyttet til kjemiske solfiltre. Forbedret behandling av gulsott forutsetter kliniske forsøk, noe som har vist seg vanskelig å få i gang i samarbeide med sykehusene. Det er derfor gjennomført en rekke laboratoriestudier på cellers lysfølsomhet under tilsvarende forhold som de som skal utprøves ved lysbehandling på pasienter. Det er oppnådd grunnleggende ny viten om celledød som resultat av lysbehandling. Solbeskyttende midlers reaksjoner har blitt studert i sammenheng med et hovedfagsarbeid ved UiO. Studiet har svært god kvalitet, men resultatene viser at belysning av de mest brukte solfiltrene kan føre til at giftige produkter produseres på huden, altså en betenkelig strålevernsmessig reaksjon. Resultater er omtalt på en rekke møter og konferanser. Det europeiske fotobiologiselskap, ESP, har besluttet at kongressen i 2001 skal arrangeres i Lillehammer. Strålevernet har hatt ledelsen og sekretariatet for den norske planleggingsgruppen. Medinnova finansierte fortsatt første halvår 1999 en forsker som i samarbeide med hudavdelingen ved Rikshospitalet har arbeidet med reflektometriske studier av laserbehandlete hudlidelser. Dette har vært knyttet til et bredere samarbeide med Avdeling for fysikalsk elektronikk ved NTNU. Det er iverksatt forberedende arbeider for å utnytte denne teknologien videre i studier også av strålereaksjoner i hud (fra røntgen og radioaktivitet), som ledd i en objektivisering av biologisk dosebestemmelse ved strålingsulykker Elektromagnetiske felt Det er arbeidet med utviklingsbiologiske modeller og metoder for å se om elektromagnetiske felt kan ha innvirkning på fosterutvikling. Det er laget ferdig et sett spoler for samtidig eksponering av zebrafiskegg, og sett på klekking ved tre frekvenser (50, 400 og 3200 Hz) og tre feltstyrker (0, 0.25 og I mt). Det er også gjort innledende forsøk med sterke statiske felt. Videre er det arbeidet med vitenskapelig bearbeiding og publisering av funn vedrørende døgnrytmeforskyvelser som følge av skiftarbeide og/eller elektromagnetiske felt. Epidemiologiske studier, særlig i relasjon til elektromagnetiske felt, har vært fortsatt, dels med henblikk på kreft hos voksne, men særlig vedrørende reproduksjonstoksikologi i et samarbeide med Statens arbeidsmiljøinstitutt og andre. Det er videre med statlig særbevilgning gjennomført et prosjekt for utvikling av informasjonsmateriell vedrørende elektromagnetiske felt, særlig rettet mot kraftfrekvente felt og mobiltelefoni. Dette vil bli avsluttet og implementert primo loniserende stråling Arbeidet med den medisinske beredskap ved strålingsulykker ble intensivert i 1999 etter at det lykkes å få besatt en overlegestilling som hadde stått ubesatt i lengre tid. Arbeidet med system for biologisk dosimetri ble kontinuert, og mikrokjememetoden blir stadig bedre kalibrert ved doser under 2 Gy. Metoden har blitt brukt i forbindelse med mulige personbestrålinger ved strålingsuhell, og den har også blitt utnyttet for cellekulturer. Prosjektet «Molekylære effekter av ioniserende stråling» finansiert av NFR ble avsluttet. Det er gjennomført eksperimentelle studier av proteinekspresjon etter bestråling med immunoblotting assay og noen DNA skade studier med PFGE metoden, samt kontinuert studier på virkning av kinasehemmere på strålefølsomhet av de fem studerte cellesystemer. Resultater er publisert i samarbeide med INCT Warszawa og Institutt for patologi, UiO. 12

13 Forprosjektet med å rekonstruere de stråledoser den norske befolkning var utsatt for fra nedfallet etter de atmosfæriske atombombetester på tallet ble avsluttet, men NFR har bevilget et flerårig doktorgradsstipend for å gjennomføre hovedprosjektet. Dette er derfor påbegynt som en direkte videreføring i Et samarbeidsprosjekt med Institutt for energiteknikk og Kreftregistret om kreftrisiko fra kosmisk stråling hos flygende personell er avsluttet. Kosmisk stråling i de aktuelle doser ser ikke ut til å gi noen signifikant overhyppighet av kreft. Men det har i samarbeide med Medisinsk fødselsregister vært arbeidet med en utvidelse av prosjektet til også å se etter reproduksjonstoksikologiske effekter. Koding av et stort pasientmateriale strålebehandlet for godartede lidelser , med henblikk pa mulig kreftutvikling, ble avsluttet. Ressurser/personer for doseberegninger og analyse mangler, men en vil forsøke få dette gjennomført i år Risikoopplevelse, barneforskning mv. Et internasjonalt EU-prosjekt om opplevelse av strålingsrisiko og informasjonsmessige forhold (RISKPERCOM) er avsluttet i Studier av tilsvarende forhold på Kola ble avsluttet i Det har i 1999 vært arbeidet med sammenliknende analyser av disse og tidligere materialer med henblikk på en bredere beskrivelse, ikke minst av hensyn til den beredskapsmessige betydning. Samarbeidet med Norsk senter for barneforskning (NOSEB) om en publikasjon vedrørende barn og stråling ble fortsatt. 13

14 Avdeling Tilsyn Antall årsverk tilknyttet avdelingen pr. 31. desember ,5 I samfunnet finnes mange virksomheter som bruker stråling til forskjellige formål. Dette medfører at enkeltindivider og befolkning blir eksponert for stråling. Strålevernets oppgave overfor virksomheter som bruker stråling er formulert i tre grunnprinsipper: Strålebruken skal være berettiget. Dette innebærer at det må være en netto nytteeffekt for individ eller samfunn. Strålebruken skal være optimalisert. Dette betyr at stråledoser som virksomheten påfører individer eller befolkning skal holdes lavest mulig vurdert ut fra praktiske, Økonomiske og sosiale forhold. Strålebruken skal utføres innenfor fastsatte dosegrenser for yrkeseksponerte og befolkning. Avdeling Tilsyn skal se til at disse grunnprinsipper for strålevern etterleves i praksis av strålebrukere. Virksomhetene omfatter mange og ulike bruksområder innen helsevesen, industri, forskning m.v. Alle former for stråling og anvendelser av stråling inngår i avdelingens funksjonsområde. Tilsynsavdelingen har ansvar for nasjonal normal for dosimetri. Avdelingen overvåker stråledoser til yrkeseksponerte og befolkningen generelt fra virksomheter som aktivt bruker strålekilder. Kort beskrivelse av aktivitetene i 1999: Innen medisinsk sektor er det i 1999 gjennomført tilsyn ved 32 brukersteder. Ved 19 røntgenavdelinger er det utført tilsyn i forbindelse med et nordisk prosjekt for etablering av veiledende verdier for stråledose til pasient i røntgendiagnostikk for seks typer av prosedyrer bade ved vanlige røntgensundersøkelser og ved intervensjonsprosedyrer. Målingene viser høye doser ved intervensjonsprosedyrer både til pasient og personale og videre stor variasjon i dose mellom ulike sykehus, noe som først og fremst kan forklares ved bruken av utstyret. Foreløpige resultater er presentert ved en workshop i Dublin. Innen mammografiscreening ble det gjennomført tilsyn/statuskontroll av 23 mammografiapparater ved 17 laboratorier hvorav 8 apparater/ 7 laboratorier tilhørte nye screeningsfylker (Telemark, Aust - og Vest-Agder). Ved flere kontroller ble det påpekt feil eller mangler og gitt pålegg om utbedringer. Det ble også utført innledende kontroll av landets første utstyr for digital mammografi (Ullevål sykehus). Dosimetrien er justert ved at normalene for måling av ioniserende stråling har vært til kalibrering ved kontoret for vekt og mal (BIPM) i Paris. Siden forrige kalibrering har normalene som er basis for all høyenergetisk stråleterapi i Norge endret seg 0, 1%. Strålevernets egne dosimetre og 7 av sykehusenes dosimetre er kalibrert. Det er avholdt et årlig tilsynmøte med stråleterapisentrene. Den nye persondosimetritjenesten basert på TLD går som planlagt med utsendelse av doserapporter til brukerne. Det er iverksatt systematisk tilskriving av institusjoner der det registreres unormalt høye periodedoser til yrkeseksponerte og det utbes om tilbakerapportering med forklaring. Det har vist seg nødvendig å forberede revisjon av datasystemet og utarbeidelse av årsrapporter utsettes inntil denne datarevisjon er gjennomført. Innen intervensjonsradiologi CT-gjennomlysning vil kartlegging av personaldoser i tillegg til måling av helkroppsdoser omfatte ekstremitetsdoser dvs. doser til fingre. Dette omfatter kalibrering av utstyr og praktisk uttesting av det nye måleutstyret basert på TLD. Kalibreringsarbeidet er i gang, men tekniske problemer med deler av utstyret har ført til forsinkelser. Som et ledd i kvalitetssikringen av persondosimetritjenesten deltok laboratoriet i en internasjonal sammenligningsmåling i regi av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Innen industriell sektor ble det utført tilsyn mot bagasjerøntgen, industriell radiografi og industrielle kontrollkilder. To større tilsynsoppgaver innen oljebrønnslogging i Nordsjøen ble utført i samarbeid med Oljedirektoratet, der plattformene Valhall/Mærsk Guardian og Njord ble inspisert. Pålegg ble gitt. 14

15 Det ble meldt om 7 uhell innen industriell radiografi i Et av disse var en industriell radiografi kilde som forsvant ved Aker Stord i juni/juli, for så å komme til rette igjen 3,5 måned senere. Innen oljebrønnsloggings sektoren er det meldt om 9 uhell med radioaktive kilder, men som ikke har medført forhøyede persondoser. Det ble utført et større tilsyn med bruken av solarier i solstudioer for å undersøke hvordan gjeldende forskrifter etterleves i praksis. Arbeidet omfattet totalt 130 solstudioer med vel 1030 installerte solsenger av forskjellig type. Det ble oppdaget fell og mangler hos de fleste innehavere. Pålegg ble gitt og situasjonen ved årsskiftet er at majoriteten av feilene er rettet etter tett oppfølging fra Strålevernets side. Under 1/3 av brukerstedene hadde benyttet strålekilder (rør og lamper) i samsvar med forutsetningene i gitte typegodkjenninger. Det registreres en økende andel ubetjente solstudioer med kun myntinnkast. Overvåkningen av naturlig ultrafiolett stråling gikk normalt uten vesentlige driftsforstyrrelser. Det ble utviklet en tjeneste der publikum direkte kan få tilgang til maledata og informasjon om målenettverket med tilgang fra Strålevernets hjemmeside. 15

16 Avdeling Administrasjon og informasjon Antall årsverk tilknyttet avdelingen pr desember 1999: 18 Avdeling Administrasjon og informasjon, som omfatter enhetene Personal og drift; IT; Dokumentasjon og kommunikasjon; Økonomi, har til oppgave å sørge for at fellesressurser blir forvaltet i henhold til budsjettvedtak, lov og regelverk samt gi administrativ støtte til fagavdelingene. Et sentralt område for avdelingen er a bidra til at Strålevernets visjoner, mål og strategier blir realisert samt sørge for planleggingen og resultatoppfølgingen. I tillegg til den løpende drift har avdelingen i 1999 i særlig grad arbeidet med "år-2000problematikken". Det ble arbeidet med a være oppdatert på de eksterne trusselbildene, dvs. risiko for atomulykke knyttet til ar 2000-problemet; risiko for uhell med medisinsk utstyr (med radioaktive kilder); risiko for uhell knyttet til industriell og vitenskapelig bruksområde samt a gjennomgå egne verktøy for a sikre at de var ar-2000-kompatible. Det ble også i 1999 arbeidet med lokaliseringsspørsmålene og med forarbeidene til lov om strålevern og bruk av stråling. Videre er det gjennomført vesentlige forberedelser i forbindelse med omlegging til nytt økonomisystem med overgang til Agresso og oppgradering av arkivsystemet. Til tross for at det er inngått intensjonsavtaler om lærlingplasser med Fagopplæringskontoret i Akershus, har det ikke vært mulig å framskaffe lærlingkontrakter i 1999, verken når det gjelder kontorfaget eller laboratoriefaget. Etter Utdanningsdirektørens vurderinger henger dette sammen med at interessen for lærlingordningen er mindre blant elevene i den videregående skole i Bærum. 16

17 Vedlegg Vedlegg 1: Stillingsoversikt Vedlegg 2: Publikasjoner Vedlegg 3: Kurs/Foredrag 17

18 Vedlegg 1: Stillingsoversikt pr. 31.desember 1999 I direktør Avdeling Administrasjon Avdeling Beredskap Avdeling Miljø Avdeling Avdeling Tilsyn og informasjon og sikkerhet Strålemedisin Faste stillinger: Faste stillinger: Faste stillinger: Faste stillinger: Faste stillinger. 1 avdelingsdirektør I avdelingsdirektør I avdelingsdirektør I avdelingsoverl. I avdelingsdirektør I administrasjonssjef 3 forskere 7 forskere 2 overleger 10 forskere I informasjonssjef 2 rådgivere I rådgiver I forsker 2 rådgivere I hovedbibliotekar 3 førstekonsulenter 2 overingeniører 0,5 rådgiver I avdelingsradiograf I arkivleder I sekretær 2 avdelingsingeniør I avdelingsing. I avdelingsingeniør 3 overingeniører Sum: 10 1 ingeniør I kontorl.lsekretær 2 førstekonsulenter I førstekonsulent I sekretær Sum: 6,5 2 konsulenter 2 konsulenter Sum: 15 0,5 kontorleder 1 sekretær I sekretær I driftstekniker Sum: 20,5 I husholdsleder I førstefullmektig Sum: 15 Midlertidige tilsettinger. Midlertidige tilsettinger: Midlertidige Midlertidige Midlertidige I førstekonsulent 4 førstekonsulenter tilsettinger.- tilsettinger: tilsettinger: I konsulent I konsulent 2 forskere I prosjektleder 2 forskere I sekretær I avdelingsingeniør I prosjektleder 3 forskere I førstekonsulent Sum: 3 Sum: 6 1 førstekonsulent I avdelingsing. I avdelingsradiograf 1,5 avdelingsing. Sum: 5 Sum: 4 Sum: 5,5 Sum stillinger: 18 Sum stillinger: 16 Sum stillinger: 20,5 Sum still.: 11,5 Sum stillinger: 24,5 18

19 Vedlegg 2: Publikasjoner Statens strålevern gir ut seriene Strålevern, StrålevernRapport og StrålevernInfo. Strålevern er den offisielle veiledningsserien. Heftene omfatter generell informasjon, råd og anbefalinger, og vil etterhvert også inkludere normer og bestemmelser på strålevernområdet i Norge. StrålevernRapport er Strålevernets serie for utredninger, beskrivelser, analyser og evalueringer. StrålevernInfo er en serie aktuelle nyhetsblad. Hvert blad omhandler ett tema over I - 4 sider. I tillegg til egne publikasjoner inneholder dette vedlegget en liste over eksterne publikasjoner fra 1997 der Strålevernets medarbeidere står som forfatter eller medforfatter. Strålevern Hefte 18 Faktaark. Radon s. Hefte 19 Ultrafiolett stråling, sol og solarier Bredholt K, Hannevik M, Johnsen B s. Hefte 20 Vilkår om strålevern ved industriell radiografi s. StrålevernRapporter 1999:1 Det radioaktive nedfallet i Norge etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl Carelius AX, Johme T., Rivertz J.M s. 1999:2 Handtering av radioactive avleiringer I olje og gassproduksjonen I Norge, Storbritannia og Nederland Lysebo 1., Tufto P s. 1999:3 Virksomhetsplan for s. 1999:4 Seminar on Waste Treatment and Disposal Sneve M.K:, Snihs J s 1999:5 Seminar on Waste Treatment and Disposal (russisk utg.) Sneve M.K:, Snihs J s. 1999:6 Radioactive contamination in the marine environment Brungot A.L. et al s. 1999:7 Årsmelding s. 1999:9 Radioation and nuclear risk - considerations for those affected Reitan J.B. et al s. 19

20 1999:10 Kola konsekvensanalyse Larsen E, et al s. 1999:11 Radioaktive utslipp fra IFEKjeller til Nitelva s. 1999:12 Kalibreringsrutiner og metodebeskrivelse av 99 Tc.analyser Kolstad AX, Lind 13., Rudjord A.L s. StrålevernInfo The Norwegian combined disposal and storage facility for low and intermediate level waste - Now in operation s Uhell og beredskapshendelser s Seminar on waste treatment and disposal s Verdens kjernekraftstatus s Pressekontakter for Statens strålevern s Nytt om handlingsplanen s Samarbeidet med Gan s Samarbeidet med Gan. (eng. utg.) s Samarbeidet med Gan. (russisk utg.) s Nytt om handlingsplanen (eng utg. av ) s. 20

21 Konsekvensanalyse av en eventuellulykke på Kola kjernekraftverk s Kola konsekvenser. (eng. utg. av ) s AMAP Arctic Monitoring and Assessment Programme s Kjernekraft og år 2000-problematikken s Radioaktive utslipp fra IFE Kjeller til Nitelva s Pressekontakter fra Statens strålevern s.. 21

22 Eksterne publikasjoner Beresford NA, Howard BJ, Barnett CL, Voigt G, Semiochkina N, Ratnikov A., Traviiikova 1, Gillett A, Melhi H, Skuterud L. Reducing the consumption of radiocaesium via forest mushrooms - provision of 'self-help' advice. 1: Linkov 1, Schell WR, red. NATO Advanced Research Workshop on Contaminated Forests, Kiev Contaminated forests : recent developments in risk identification and future perspectives. NATO science series. Series 2, Environmental security ; vol. 58. Dordrecht: Kluwer, 1999: Bergan TD. AMAP's need for impact assessment models on radioactive contamination. 1: Modelling and Sources: A workshop on techniques and associated uncertainities in quantifying the origin and long-range transport of contaminants to the Arctic, Bergen June Report and extended abstracts. AMAP Report 99:4. Oslo: Arctic Monitoring and Assessment Programme, AMAP, 1999: Annex 4, 1-4. ( Bergan TD. Radioactive fallout in Norway from atmospheric nuclear weapons tests -impact on man. 1: Strand P, Jolle T, red. The 4th International Conference on Environmental Radioactivity in the Arctic, Edinburgh, Scotland September Extended abstracts, Osterds: Statens strålevern, 1999: Birov1jev A, Falk R, Walsh C, Bissolo F, Trotti F, McLaughlin JP, Heiberg A. Retrospective assessment of historic radon concentrations in high radon rural communities in Norway. 1: Radon in the Living Environment, Athens, April Workshop organised by the EU concerted actions, European Commission, Directorate General for Science, Research and Development and National Technical University of Athens. Book of abstracts. Athen 1999: 155. Birov1jev A, Streil T. Radon diffusion in plastics - Possibilities for a new retrospective radon monitor. 1: Deme S, ed. International Radiation Protection Association. IRPA Regional Congress on Radiation Protection in Central Europe, Budapest, August Proceedings (CD-rom). Budapest: Health Physics Section, Roland E6tvos Physical Society, IRPA, ELFT, 1999: H_04.doc. Birov1jev A, Strand T, Heiberg, A. Effects of ventilation on radon concentrations in Norwegian kindergartens. 1: Radon in the Living Environment, Athens, April Workshop organised by the EU concerted actions, European Commission, Directorate General for Science, Research and Development and National Technical University of Athens. Book of abstracts. Athen 1999: 154. Blytt LD, Steenhuisen F, Borghuis S, Skuterud L. Definition and quantification of vulnerable areas in northern Norway. 1: Strand P, Jølle T, red. The 4th International Conference on Environmental Radioactivity in the Arctic, Edinburgh, Scotland September Extended abstracts. Østerås: Statens strålevern, 1999: Borghuis S, Steenhuis F, Brown JE, Skorve J. A study of radionuclide sources and pathways in Siberian Russia using remote sensing techniques and GIS. 1: Strand P, Jølle T, red. The 4th International Conference on Environmental Radioactivity in the Arctic, Edinburgh, Scotland September Extended abstracts. Østerås: Statens strålevern, 1999: Bredholt K, Jaworska A, Olsen G, Reitan, JB. Mikrokjerner og apoptose i humane lyinfocytter. 1: Sogaard-Hansen J, Darnkjxr A, red. Nordic Society for Radiation Protection Proceedings of the 12 th ordinary meeting, Skagen, Denmark August Roskilde: Riso National Laboratory, 1999: Brown J, Balonov M, Blytt LD, Howard 13J, Melill H, Ratnikov A, Shutov V. Transfer and fluxes of 90Sr in the context of contamination in the Southern Urals. Contract deliverable for EC project RECLAIM (ERBIC15-CT ). Østerås: Statens strålevern, Brown JE, lospje M, Kolstad, AK, Lind B, Rudjord AL, Strand P. Temporal trends for Tc-99 in Norwegian coastal environments and validation of a marine box model. 1: Strand P, Jølle T, red. The 4th International Conference on Environmental Radioactivity in the Arctic, Edinburgh, Scotland September Extended abstracts.østerås: Statens strålevern, 1999:

23 Brown JE, Kolstad AK, Brungot AL, Lind B, Rudjord AL, Strand P. Levels of 99Te in biota and seawater samples from Norwegian coastal waters and adjacent sea. Marine Pollution Bulletin 1999; 38: Brown JE, McDonald P, Parker A, Rae JE. Modelling the contribution of individual radionuclides to the total gamma air kerma rate for sediments of the RIbble estuary, NW England. Journal of Radiological Protection 1999; 19: Brown JE, McDonald P, Parker A, Rae JE. Specific activity profiles with depth in a Ribble Estuary saltmarsh : Interpretation in terms of radionuclide transport and dispersion mechanisms in the marine and estuarine environments Journal of Environmental Radioactivity 1999; 43: of NW England. Brown JE, Strand P, Bergan TD. Modelling doses to biota in environmental systems. 1: Strand P, Jølle T, red. The 4th International Conference on Environmental Radioactivity in the Arctic, Edinburgh, Scotland September Extended abstracts. Østerås: Statens strålevern, 1999: Brungot AL, Carroll JL, Rudjord AL, Foyn, L. A presentation of the Norwegian national surveillance programme of radioactivity in the marine environment in the period : Strand P, Jølle T, red. The 4th International Conference on Environmental Radioactivity in the Arctic, Edinburgh, Scotland September Extended abstracts. Østerås: Statens strålevern, 1999: Carelius AK, Rogstad A. Lite, men godt: Fagbiblioteket på organisasjonskartet. Skrifter fra RBT/Riksbibliotektjenesten, Nr Oslo: Riksbibliotektjenesten, Christensen T, Kinn G. Induction of hemolysis by billrubin and light. 1: European Society for Photobiology, 8 th Congress, Granada, Spain, 3-8 September Programme & book of abstracts. Granada: Universidad de Granada, 1999: 113, Christensen T, Roll E, Jaworska A, Kinn G. Billrubin- and light-induced cell death in a murine lymphoma cell line. Second Internet Conference on Photochemistry and Photobiology, July 16 - September 7, ( ). Harbitz 0, Mehli H Skuterud L. Radiological emergency preparedness in Norway experiences and future challenges. 1: 9th annual National Radiological Emergency Preparedness Conference, Baton Rouge, Louisiana, March 29-31, West Somerville, MA, Haugen LE, Garmo T, Olsen RA, Skuterud L. Jord, planter og sopp. 1: Harbitz 0, Skuterud L, red. Radioaktiv forurensning - betydning for landbruk, miljø og befolkning. Oslo: Landbruksforlaget, 1999: Howard B,. Wright SM, Barnett CL, Skuterud L, Strand P. Estimation of critical loads for radiocaesium in the Arctic. 1: Strand P, Jølle T, red. The 4th International Conference on Environmental Radioactivity in the Arctic, Edinburgh, Scotland September Extended abstracts. Østerås Statens strålevern, 1999: Howard BJ, Wright SM, Barnett CL, Skuterud, L, Strand P. Estimation of critical loads for radiocaesium in the Arctic.. 1: Strand P, Jølle T, red. The 4th International Conference on Environmental Radioactivity in the Arctic, Edinburgh, Scotland September Extended abstracts. Østerås: Statens strålevern, 1999: losjpe M, Mehli H, Skuterud L, Blytt LD, Borghuis S, Strand P. Distribution of dose from ingestion Of 137CS via lamb meat in Norway.. 1: Strand P, Jølle T, red. The 4th International Conference on Environmental Radioactivity in the Arctic, Edinburgh, Scotland September Extended abstracts. Østerås Statens strålevern, 1999: losjpe M, Strand P. Influence of time and space resolution on dispersion of radionuclides and radioecological assessment in the marine environment. 1: International Symposium on Marine Pollution. Marine Pollution: 23