Hvordan kan en kroppslig innfallsvinkel være til hjelp i undersøkelse og behandling av psykiatriske pasienter?
|
|
- Tobias Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan en kroppslig innfallsvinkel være til hjelp i undersøkelse og behandling av psykiatriske pasienter? NSH 21.oktober 2008 Fysioterapeut, høgskolelektor Anne Gretland
2 Psykisk helse et spørsmål om trening? Funn: Flere angir at de trener. Færre voksne med betydelige psykiske plager? Forklaring: Trening hjelper? Men obs: Forekomsttallene for psykiske plager er trolig for lave svarprosenten i denne delen av undersøkelsene har falt mye i perioden. Men: Viser til tidligere forskning om fysisk trening og psykisk helse som igjen viser til tidligere forskning.. som viser at det hjelper
3 Forskning på psykiske lidelser og trening: Utvalg: pas. m/ lettere psykiske lidelser - angst og depresjon Konklusjon: Trening hjelper Forklaringsmodell: treningens antatte fysiologiske effekter Ikke vurdert: Betydningen av f. eks. Sosialt samvær i gruppene Strukturering av dagen Betydninger av økt oppmerksomhet osv.
4 Kroppsforståelse i psykiatrien Ikke entydig, men tendensielt preget av Biomedisinsk tenkning: Biologiske årsaker til psykiske lidelser Behandling: Regulering av fysiologiske prosesser Kjemisk Via fysikalsk påvirkning ECT, trening Utfylles av idretts- og treningsdiskurser Mestrings- og prestasjonsorientering Fysiologisk orientering
5 Fysisk aktivitet (Strømme (2000), henviser til Caspersen m.fl.(1985)): Definisjon i internasjonal faglitteratur:.. enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur.. enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå
6 Biomedisinsk kroppsforståelse Instrumentell tenkning: Kroppen et middel (til å nå mål) Reduksjonisme: Kroppen ren biologi Fratatt personlig liv og mening Dualisme: Todeling og skille kropp/psyke Alle i helsevesenet vil bort fra dette (?)
7 Biomedisinsk kroppsforståelse Strider mot erfaringsbasert kunnskap om kroppen som personlig og kommuniserende Alle bruker sin erfaringskunnskap i møter med pasienter? Strider mot nyere vitenskapelig kunnskap i mange fagområder, eks: Filosofi (fenomenologi) Nevrobiologi Sosialantropologi Sosiologi Kommunikasjonsteori
8 Forsøk på reorientering: Treenighet skaper helhet Åpenhet og helhet (St.meld. 26 ( ), boks 1.7 Det kan kanskje sies at Hippocrates holistiske tankegang - mennesket som en helhet bestående av kropp, sjel og sosialt liv - har fått et motstykke i dagens tre psykiatriske hovedretninger: Den organiske som tar for seg kroppen, cellene, genene og hjernen som organ betraktet. Den psykoterapeutiske som tar for seg sjelslivet, sammenhenger mellom intellektet og det ubevisste og dypere følelsesmessige konflikter. Den sosialpsykiatriske som tar for seg menneskets evne til å tilpasse seg andre, fungere i familie, arbeidsliv og samfunnet.
9 Eksempel: Treenighet skaper helhet Åpenhet og helhet (St.meld. 26 ( ), boks 1.7 Konsekvens av en slik bio-psyko-sosial tenkemåte: Kroppen reduseres til en hvilken som helst biologisk organisme Omtales og behandles uavhengig av personen Fratatt sosial og kommunikativ betydning Det psykiske sjelsliv og følelser knyttes til verbalt språk Psykoterapi knyttes til verbalt språk og samtale Kroppen faller utenfor et profesjonelt terapeutisk blikk
10 Kroppsforståelse reorientering Presisering: Naturvitenskap biologisk kunnskap om kroppen alltid relevant i pasientbehandling MEN: Naturvitenskap kan ikke være overordnet i behandling av pasienter: Må integreres i en overordnet ramme som ivaretar kroppens menneskelige dimensjoner. Teoretisk utfordring synliggjøre samspill og gjensidighet mellom biologi, personlig erfaring og sosialt liv. Kroppsfenomenologi foreløpig mest utviklet og konsistent tenkning.
11 Kjerneinnsikter fenomenologisk kroppsforståelse Kroppen er det naturlige jeg Kroppen er relasjonell av natur Biologisk disponert for sosial tilhørighet En biologisk mulighet som virkeliggjøres i sosialt liv Selvutvikling har grunnlag i kroppslig kommunikasjon Våre væremåter og handlinger er Intensjonelle Hensiktsmessige Meningsbærende - innenfor en sosial og emosjonell ramme
12 Til helsevesenet: Regionsykehuset i Tromsø 1999 Forbereder sammenslåing av RiTø og psykiatrisk sykehus (Aasgård); Oppdager misforhold i fysioterapitjenester: 44 fysioterapeuter i somatisk sykehus 0 fysioterapeuter i psykiatrisk sykehus Foreslår utredning: Behov for fysioterapeuter i psykiatrien? Hva kan de bidra med?
13 Styringsgruppe for fusjonsprosessen ved RiTø 1999: Kroppen er sterkt tilstede i dagliglivet for psykiatriske pasienter og deres behandlere. Pasientene har mange kroppslige plager og væremåter som påkaller oppmerksomhet men dette er lite tilstede i stillinger og behandlingspraksis.
14 Prosjekt: Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Problemstilling: Hvordan kan kroppen være kilde til forståelse og behandling av pasienter med psykiske lidelser? Få skriftlige kilder -> et mål for prosjektet å dokumentere erfaringskunnskap
15 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Feltarbeid valgt som metode intervjuer, uformelle samtaler, observasjon, skriftlige kilder Strategisk utvalg av tre skandinaviske institusjoner Mange fysioterapeuter ansatt over lang tid Anerkjent i fagmiljøet Publisert faglige bidrag Forskningsinteresser: Hva gjør fysioterapeutene, og hva sier de om arbeidet sitt? Hvordan oppfatter samarbeidspartnerne fysioterapeutenes bidrag?
16 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Teoretiske ansatser: Fenomenologisk grunnlagstenkning Eks. Merleau-Ponty 1994[1948], Leder 1990, Empirisk, forskningsbasert teori: Kommunikasjonsteori Eks. Watzlawick 1967, Goffman 1967, Thornquist 1998, Bråten Nyere utviklingspsykologi Nevrobiologi Eks. Stern 1986, Trevarthen 1998, Bråten 1998 Eks. Brodal (1997), div. Traumekunnskap Eks. Kirkengen 1998, van den Kolk m.fl.,
17 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hvorfor henvises pasienter til fysioterapi? Psykiater R: De mennene vi har med personlighetsforstyrrelser, de har alltid vondt. De skader seg fordi de bruker kroppen feil, de feilbelaster, de somatiserer veldig mye, og de feiltolker kroppen. De må lære å kjenne kroppen sin bedre, for de har jo ofte en rar oppfatning av den.
18 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hvorfor henviser andre til fysioterapi? Psykiater R forts: Ser vi på de schizofrene, så er det ingen tvil om at de er lite forankret i kroppen sin. Vi har mange som er så syke at det er litt til og fra om de har nytte av fysioterapi. Men når fysioterapeuten når dem og de er positive, så vinner de alltid på det. De synes de får det bedre. Vi andre kan også nå dem da.
19 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hvorfor henviser andre til fysioterapi? Psykiater V: Anoreksi-jentene våre har så dårlig fornemmelse av kroppen og så forvrengt oppfatning av den at de har vansker med å kjenne seg selv ordentlig. Nesten alle har jo et dårlig fundament identitetsmessig. De er usikre, og en kan se at de ikke bruker kroppen som de skulle - det er liksom noe i utviklingen de ikke har fått med seg. Usikkerhet på egen identitet gjelder jo også fornemmelsen av kroppens grenser, og der synes jeg fysioterapien har mye å tilføre.
20 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hvorfor henviser andre til fysioterapi? Psykiater U: De som har dette med kroppslig usikkerhet og identitetsproblemer og psykosomatiske forstyrrelser, de har glede av fysioterapi.
21 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hvorfor henviser andre til fysioterapi? Psykolog Ø: I Kroppen er så viktig i forhold til selvavgrensning, identitet og autonomi. Psykologisk utvikling og kroppen henger jo sammen på helt grunnleggende måter. I forhold til pasienter som er traumatisert og splittet er det I forhold til pasienter som er traumatisert og splittet er det klart at kroppsbehandling kan gi økt avgrensning, og at pasienten kan få bedre forståelse for hvordan grenser er blitt forstyrret. Når fysioterapeuten arbeider med kroppen og respekterer kroppslige grenser får pasienten også en erfaring av å kunne være i nærheten av en annen person som respekterer ens grenser. Og at det er lov å si fra!
22 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hvorfor henviser andre til fysioterapi? Psykiater R: Språket er en veldig stiv måte å få kontakt på. De orker jo ikke de har vært gjennom så mye psykiatri der en bare sitter og prater og prater. En når dem lettere når en gjør noe sammen. En kan nå disse aleksithyme mennene gjennom å jobbe med kroppen også språklig.
23 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hvorfor henviser andre til fysioterapi? Barnepsykiater S: Det kan være vanskelig å få de unge inn i samtaleterapi både fordi de kan være i opposisjon til voksne, og fordi en del av dem ikke har språklige forutsetninger eller tålmodighet til å gå inn i det. Det er noe i fysioterapien som er tiltrekkende for vår aldersgruppe.
24 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hvorfor henviser andre til fysioterapi? Psykolog C: Fysioterapeutens utredninger viktig. Vi har opplevd at vi ikke finner ut av pasientenes problem uten den biten også
25 Gretland, RiTø 1999: Kroppens spor en utfordring i psykiatrien Hvorfor henviser andre til fysioterapi? Psykiater U: Og så har vi noen som skal ha helt alminnelig fysioterapi som ikke er psykiatrisk fysioterapi. For lungelidelser, opptrening etter beinbrudd og skader og den slags Så enkelt er det allikevel ikke krever kunnskap om og tilpasning til pasientens psykiske lidelse
26 Terapeutiske potensialer Kroppslige samspill - primær utviklingskilde Selvfornemmelse - persepsjon av egen kropp og andres Emosjoner, vitalitet Motorisk læring handlekraft Læring om selv-andre selvregulering og intersubjektiv koordinering Grunnlaget for språkutvikling Motorisk speiling Språkbruk i intersubjektivt meningsfylte sammenhenger
27 Kroppen bærer av vår historie Bevegelsesvaner og reaksjonsmønstre kan være spor av levd liv Kroppen viderefører og gjenskaper relasjonelle erfaringer OBS: Kroppen er flertydig Flere forståelsesrammer: Alltid både biologisk og sosiokulturelt fenomen Tidsperspektiv: Hva er spor av levd liv, hva er uttrykk for aktuell situasjonsopplevelse?
28 Terapeutiske potensialer: Å forstå personen. To sentrale informasjonskilder: Verbalt språk Godt ivaretatt i behandlingspraksis av flere yrkesgrupper Kroppslige uttrykk og væremåter Fysioterapeuter, andre? Faglige vurderinger basert på relevante perspektiv Som nevnt flere aktuelle, her understrekes at Et kommunikativt perspektiv på kroppen er alltid relevant i psykiatrien (forts.)
29 Terapeutiske potensialer - Kommunikativt perspektiv på kroppen Roller og relasjoner kommuniseres primært og ubevisst kroppslig kroppsholdning, stillinger, posisjoner, bevegelser, stemmeføring osv. Selvfølelsen står på spill i alle sosiale møter - Kjernespørsmål i psykiatrien - Viktig å rette søkelys mot kroppslige væremåter for kontaktetablering trygghet og tillit
30 Terapeutiske potensialer et kommunikativt perspektiv på kroppen Spesielt for direkte kroppslig samhandling: Kilde til tydeligere fornemmelse av egen kropp bevegelsesinitiativ, emosjoner Sikrere avgrensning mot andre og samspill med andre Gir rom for utprøving av nye bevegelser, koordinasjoner Konkret arbeid med nærhet-avstand, åpen-lukket, holdt løs, styrke- svakhet, tilbaketrekning-imøtegåelse osv. i forhold til andre Kilde til å tydeliggjøre og utvikle begrep om emosjonelle fornemmelser pas. ikke har ord for Kan vekke sensoriske minner som ikke inngår i pasientens språklige virkelighet >samtale kan hjelpe til å gi mening, skille flashbacks fra galskap
31 Terapeutiske potensialer et kommunikativt perspektiv på kroppen Disossiasjon og kropp: Beskyttelse i form av ufrivillig og ikke-fleksibel sensur av sensorisk informasjon Følelsesløshet, anestesi, opplevelse at at kroppen mangler grenser, at den er forvridd eller usammenhengende, eller helt borte, smerter som tar all oppmerksomhet Bakgrunn: Tabuiserte traumer Språkløs, forvirrende redsel huskes gjerne gjennom sansemodaliteter Kroppslige tilnærminger kan innebære retraumatisering men også kontakt og integrering ved varsom tilnærming
32 Individuell behandling: En pasient forteller Pasienten er en kvinne som ble henvist fra almenlege til psykiater p.g.a. "pussige tanker og forestillinger", og foruroligende lav vekt - 37 kg. Psykiateren gir samtaleterapi, og henviser også videre til fysioterapeut. Hartviksen I. Intervju med ferdigbehandlet pasient hos psykiater. I Dialog og refleksjon. Festskrift til Tom Andersen på hans 60-års dag. Tromsø: Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin. 1996:
33 Det var svært ubehagelig å bli tatt på. Det likte jeg ikke. Fysioterapeuten sa at hun så at jeg ikke hadde det godt, og at jeg godt kunne komme til behandling uten at hun tok i meg. Vi kan gjøre øvelser til å begynne med, sa hun, og så ser vi hvordan det går. Det følte jeg som en lettelse at jeg kunne fortsette med. Senere har hun gradvis kunne begynne å behandle meg; først med bare føttene. De første gangene fikk jeg kvalme bare hun tok på foten min, men nå kan hun ta overalt og godt behandle meg oppe på halsen og i ansiktet (..) Det var en underlig opplevelse å begynne å kjenne kroppen sin. Det var så nytt for meg. Samtidig som det var truende, var det godt også (...)
34 I en periode var jeg redd for at jeg skulle forbli i den grå skyen, men det ble ikke slik. Det jeg opplevde som sterkest, var at jeg kjente noe fra kroppen. Det ble liksom så annerledes og mye bedre å være i den. Det var på en måte som om tankene mine og følelsene mine i hodet var flyttet, slik at jeg opplevde meg selv mer som et helt menneske. Det ble ikke lengre slik at kroppen var en "ikke-ting" som jeg oppfattet den å være tidligere - det hele hang liksom sammen. Jeg visste jo ikke at det fantes slike følelser, så jeg opplevde det hele som en stor gave.
35 Bevegelsesgrupper: Hva sier pasientene? (Berg 1995) Deltakerne opplever bedre kontroll over egen kropp Mykere i kroppen og beveger seg lettere Sterkere og mer utholdende Flere har begynt å trene/aktivisere seg selv i andre sammenhenger Alle har hatt glede av det sosiale livet i gruppa Et flertall har tatt kontakt med hverandre utenom gruppa Den psykiske tilstanden er forbedret for et flertall av deltakerne Det å være med i bevegelsesgruppa har gitt innhold i hverdagen Mange har fått det lettere med å forholde seg naturlig til det annet kjønn (bl.a. som resultat av parøvelser)
36 Bevegelsesgrupper: Hva sier pasientene? (Mattson 1992) Spenningsreduksjon er viktig for mange. De kjenner at muskulær spenning har sammenheng med psykisk spenning, og kroppskontakt er viktig for å frigjøre spenning. Å "lære om", og våge å nyte berøring beskrives som ytterst viktig for mange. Tidligere har dette vært forbundet med negative opplevelser og følelser av å bli utnyttet. Fysisk kontakt innenfor trygge rammer har hjulpet mange til å oppleve berøring som noe godt, som kan gi lyst og glede. Tilfredshet med å bli sett kroppslig, og bli akseptert som den en er. Bedre kontroll og egenmestring, ved at har lært seg selvhjelpsmetoder som gir mulighet til kontroll over symptomer. Opplevelse av sammenheng og integrering. Kroppen oppleves som samlet og hel, og "kropp/sjel" erfares som en enhet. Pasientene framhever at samtale knyttet til bevegelsesaktiviteter også er viktig i dette.
37 Mer om fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er et overordnet begrep, som rommer mange andre termer knyttet til fysisk utfoldelse; arbeid, idrett, mosjon, friluftsliv, lek, trening, trim, kroppsøving, fysisk fostring m.m.
38 Fysisk aktivitet Kilde til velvære bevegelsesglede, bedre søvn, strukturering av dagen, mestringsglede Vevsnormaliserende bedrer blodomløp, respiratorisk funksjon, styrke, synaptiske forbindelser SNS osv. OBS: Mange overtrener Tretter ut kroppslig uro Overskrider egne grenser, får belastningsskader Kan være patologiforsterkende mestringsmønster
39 Fysisk aktivitet Profesjonelt ansvar å gi pasienter støtte til lystbetont aktivitet Støtte til valgte aktiviteter Hjelp til å utforme passende treningsprogram Hjelp til å fortolke kroppslige signaler ekshjertebank Hjelp til å bli kjent med egne grenser
40 Trevarthen, Stern, Bråten m.fl.: Intersubjektivitet som utviklingsmatrise Primær intersubjektivitet Kroppslig utveksling av budskap face-to- face, hands-on Oppmerksomhet mot emosjonelle uttrykk Bevegelsesinitiativ og kroppsstillinger Autonome reaksjoner Inntoning og etterlikning Deling av emosjonell tilstand Motorisk speiling og etterlikning Protodialog : Gjensidighet og turtaking
41 Trevarthen, Stern, Bråten m.fl.: Intersubjektivitet som utviklingsmatrise, forts. Sekundær intersubjektivitet Kroppslig samhandling Felles oppmerksomhet mot objekter Gjøre noe sammen eks i lek, ballspill, dans, løse praktiske oppgaver sammen Felles oppmerksomhet mot kroppen eks. kroppsdeler, reaksjoner Lese hverandres intensjoner, tilpasning og justering
42 Trevarthen, Stern, Bråten m.fl.: Intersubjektivitet som utviklingsmatrise Tertiær intersubjektivitet Symbolisering språklig kulturell innkoding Benevnelser Fortellinger Forestillinger Dele en formidlet virkelighet Forstå hverandre Unngå misforståelser Språkutvikling en turbulent sone (Stern): I beste fall - personlig og sosialt fungerende språk Men kan også preges av fortielser, fordreininger eller løgn
43 Kroppslige innfallsvinkler Lite empirisk forskning Teoretisk velbegrunnet Foreløpige konklusjoner av empirisk dokumentasjon: Viktig tilskudd til utredning og behandling av pasienter med alle typer psykiske lidelser utfyller samtaleterapier Fysisk aktivitet (i grupper?) til god hjelp for pasienter med angst og depresjon En utviklingsmulighet i psykisk helsearbeid!
Læring og mestring 2018
Læring og mestring 2018 «Når livet har satt seg i kroppen» (Haugli L, Steen E: Når livet setter seg i kroppen. Oslo 2011. Bazar forlag) Et L og M kurs, utviklet i prosjektet «Stopp en halv-beveg deg- og
DetaljerPSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI
PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner
DetaljerPSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi
PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerStrevet med normalitet
Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud
DetaljerBehandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015
Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen
DetaljerTIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt
TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerHjelper - kjenn deg selv
Hjelper - kjenn deg selv Noen ganger treffer den som trenger hjelp ømme og uforløste punkter i hjelperen. Etter ti års terapierfaring, opplevde psykiater Heidi Ranvik Jensen nettopp dette. Enhver hjelper
DetaljerPSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI. Når livet setter seg i kroppen
PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI Når livet setter seg i kroppen Hva er psykomotorisk fysioterapi? Psykomotorisk fysioterapi retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen, og gir økt
DetaljerPositive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig
Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerInnhold. Innledning Om bokens oppbygning og om vårt samarbeid... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Om bokens oppbygning og om vårt samarbeid.... 16 Kapittel 1 Du og jeg og vi to Innledning til en relasjonsforståelse.... 19 Innledning... 19 Gjensidighet i relasjoner...
DetaljerLise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016
Lise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016 Gi meg et tegn på at jeg lever, Og ikke bare gå omkring som en skygge. Strekk hånden din ut og ta på meg, Slik at jeg kan kjenne kroppen min. Hvisk navnet mitt
DetaljerEGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14
EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerNÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI
NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerHalvårsplan for Maurtuå Vår 2016
Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerVerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer
VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner
DetaljerTeorien om de biopsykiske
Teorien om de biopsykiske enheter DE BIO-PSYKISKE ENHETER Men hva er de bio-psykiske enheter som grunnlaget for enhver psykisk tilstand og for nanopsykologi og nanoterapi som er psykisk positivt eller
DetaljerKroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.
Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte
DetaljerGOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS
GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting
DetaljerGod helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad
God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerDr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi
Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerTrygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme
Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerSjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006
Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerHurtigrutekurset søndag 27. september 2015
Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerProsjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.
Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE
ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER:
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerKroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
DetaljerMultifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016
Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerKommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art.
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») : Er å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Ken Heap 1996 Å kommunisere handler om et felles anliggende. Det dreier
DetaljerÅ bli presset litt ut av sporet
Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerKroppen og PNES. Ved Irene Barfoed Hauge, spesialfysioterapeut. Seksjon for kliniske støttefag, avdeling for kompleks epilepsi, SSE. Mai 2018.
Kroppen og PNES Ved Irene Barfoed Hauge, spesialfysioterapeut. Seksjon for kliniske støttefag, avdeling for kompleks epilepsi, SSE. Mai 2018. Kroppslige plager Plager i kroppen under og utenom anfall Somatisk
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG?
FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG? PRESENTASJON AV MEG SELV INGER-MARIE WALBØ JOHNSGÅRD tlf. 41610690 inger.marie.johnsgard@oyer.kommune.no * Sannheten om barnefysioterapi? * Tanker, erfaringer
DetaljerKoRus vest-bergen Reidar Dale
HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt
DetaljerErfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet
Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige
DetaljerPsykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem
DetaljerPendler i bevegelse NOVEMBER Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE
Pendler i bevegelse NOVEMBER 2018 Johanna Strand BETHA THORSEN KANVAS-BARNEHAGE Pendler i bevegelse Pendelprosjektet ble gjennomført i Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Frogner i Oslo. De ansatte i barnehagen
DetaljerStami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerSTYRKET BARNEHAGETILBUD
STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer
DetaljerFRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP
FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen Bakgrunn Interessefelt
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerOMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?
OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE? SØREN KIERKEGAARD «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerErfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016
Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016 Overlege Stein Førde Spesialpedagogisk rådgiver Ingrid Grasdal Seksjon for psykosomatikk og
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerPasientforløp. Å leve med livstruende sykdom
Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerPSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI. Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi
PSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi .FYSIOTERAPI Fysioterapeuter kan legge til rette for og yte tjenester som bidrar til at individer og befolkningsgrupper
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
Detaljer