Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling"

Transkript

1 Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

2 Innholdsfortegnelse Energi og klima: Råd for en bærekraftig utvikling 3 Utfordringene er store 5 Menneskeskapte klimaendringer 5 Energisektoren er en del av klimaproblemet og løsningen 6 Velferd og velstandsvekst krever høy forsyningssikkerhet 6 Forsyningssikkerheten må styrkes gjennom investeringer 7 Et mer effektivt, men sårbart system 7 Forsyningssikkerhet under press i Europa og resten av verden 8 Energisektoren blir stadig mer global 9 Behov for energipolitisk nyorientering 9 Mulighetene er mange 10 Norge besitter store energiressurser og viktig kompetanse 10 Potensialet for omstilling er stort 11 Mer effektiv energibruk 11 Vannkraften er fremdeles viktig 11 Vindkraften kan gi betydelig bidrag 12 Bioenergi på frammarsj 12 Avfall er en energiressurs 13 Innenlands bruk av naturgass kan økes 13 CO 2 -rensing gjør kullkraft aktuelt i Norge 13 CO 2 -håndtering på dagsorden i Europa 14 Mer fjernvarme 15 Nye teknologier bør være en del av en langsiktig portefølje av løsninger 15 Bedre bruk av dagens energisystem 16 Råd for bærekraftig utvikling 18 Vær åpen for alle muligheter 18 Velg kostnadseffektive løsninger 18 Legg til rette for miljøvennlig forbrukeratferd 18 Se på hele miljøregnskapet 18 Effektiviser konsesjonsbehandlingen 19 Sats mer på teknologiutvikling 19 Lag effektive støttesystemer 19 Bidra til internasjonal harmonisering 19 La prisene på energi og CO 2 -kvoter være målestokken 20 2 EBL Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling

3 Energi og klima: Råd for en bærekraftig utvikling Den videre utviklingen i energisektoren globalt vil bli styrt av to hovedtrender: Økende etterspørsel etter energi og mer tydelig og ambisiøs klimapolitikk. Utfordringene er formidable. Det er behov for å redusere utslippene av klimagasser. Samtidig stiger utslippene betydelig, blant annet fordi en rekke land nærmer seg vårt velstandsnivå. Derfor er behovet for å finne gode løsninger i den rike delen av verden ekstra stort. Energisektoren kan ikke alene løse klimaproblemet, men vil være en viktig del av løsningen. Det er behov for en omfattende omstilling av energisystemene og energimarkedene i verden. Omstillingen skaper store utfordringer for både energiindustrien og energipolitikken. Framtidens utvikling på energiområdet skjer gjennom et samspill mellom politikk, teknologisk utvikling og kommersielle investeringer. Energibedriftenes Landsforening presenterer i denne rapporten en oversikt over de mulighetene vi har i Norge, innenfor rammene av realistiske kostnader og moderne miljøkrav. Norge har i dag et behov for å importere elektrisitet, samtidig som forbruket øker. Dette gjør oss sårbare i tørre år. I dag er utfordringene særlig store i Midt- Norge, der sterk vekst i både aluminiums- og gassindustri fører til et stort regionalt kraftunderskudd. Hordaland kan få en tilsvarende situasjon om noen år. Slik regional ubalanse kan forsterkes dersom klimahensyn og teknologisk utvikling fører til at en større andel av kraftproduksjonen til olje- og gassvirksomheten hentes fra land. Norge er i dag tett integrert med det øvrige europeiske energimarkedet, gjennom kraftkabler, gassrør og oljeeksport. Vi har et felles nordisk kraftmarked med betydelig utvekslingskapasitet også med andre europeiske land. Prisnivå og investeringsmuligheter for både kraft og andre energiformer påvirkes derfor direkte av både etterspørsel og energipolitikk i andre land, særlig våre nordiske naboer og i økende grad også andre europeiske land. Norge har store energiressurser. Vannkraft, olje og gass har vært og vil være et viktig grunnlag for industriutvikling og velstand. Her er det fremdeles store muligheter. Men vi har også en rekke muligheter som vi nå i bare liten grad utnytter, for eksempel vindkraft og bioenergi. Mer effektiv bruk av energi vil også gi et betydelig bidrag til å løse utfordringene med hensyn til forsyningssikkerhet og klima. Norske energiselskaper arbeider med planer som samlet vil kreve investeringer på flere titalls milliarder kroner de neste ti årene. Investeringsplanene omfatter et mangfold av løsninger, fra toveiskommunikasjon via utbygging av gass- og kraftnett til kraftproduksjon basert på vind, vann og gass. I Europa krever forbruksvekst og moderniseringsbehov at det i følge IEA må investeres anslagsvis 65 milliarder dollar pr. år i ny kraftproduksjon og overføringskapasitet i de neste 25 årene. Skal klimautfordringen tas på alvor, må store deler av dagens kraftproduksjon i de fleste land erstattes av anlegg med vesentlig mindre utslipp. Dette øker investeringsbehovet betydelig. De europeiske landene har ulike forutsetninger for både energiproduksjon og reduksjon av klimagassutslipp. Gjennom et felles europeisk energimarked har vi muligheter for å utnytte nasjonale og regionale fordeler til å produsere energi og oppfylle nødvendige miljøkrav så billig som mulig. Fordi behovet for investeringer er så stort, er kostnadseffektivitet avgjørende. Det norske ressursgrunnlaget gir oss betydelige muligheter til å utvikle en bærekraftig energisektor som også bidrar med betydelig verdiskapning. Et godt samspill mellom politikk og næringsliv gjør det mulig å videreutvikle Norges sterke rolle som energinasjon. Vi vet ikke i dag hva som vil være de riktige løsningene på lang sikt. Energipolitikkens rolle må derfor være å legge til rette for at energiselskaper og 3 EBL Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling

4 forbrukere kan velge de riktige løsningene etter hvert som vi får mer kunnskap og teknologiene videreutvikles. Det kan bare skje innenfor rammen av et vidtrekkende internasjonalt samarbeid om energiressurser, teknologisk utvikling og klimapolitikk. 4

5 Utfordringene er store Det er bred enighet om at menneskeskapte klimaendringer er en realitet. Konsekvensene kan bli omfattende, også økonomisk. Utslipp av klimagasser fra energisektoren er en viktig del av problemet. Energisektoren vil derfor også spille en nøkkelrolle i å finne løsninger. Samtidig er det behov for betydelige investeringer i energianlegg i både Norge og resten av Europa for å styrke forsyningssikkerheten. I økende grad integreres dessuten energimarkedene og klimapolitikken internasjonalt. Vi står overfor en ny investeringsfase som vil avgjøre hvordan energibehovet skal dekkes de neste tiårene og hvordan vi løser klimaproblemet. Menneskeskapte klimaendringer Det er bred enighet om at utslipp av karbondioksid (CO 2 ) og andre klimagasser fra menneskelig aktivitet påvirker klimaet på jorda. Klimaendringene vil gi store utfordringer i tiårene som kommer. Konsekvensene kjenner vi ikke fullt ut, men selv moderate anslag tyder på at de vil være betydelige i en rekke land. Klimaproblemet er globalt, fordi utslipp i et land får like store konsekvenser i alle land. Samtidig er det betydelige kostnader knyttet til å påta seg utslippsreduksjoner, særlig dersom andre land eller regioner ikke gjør det samme. En løsning på klimaproblemet fordrer derfor forpliktende internasjonalt samarbeid. Løsningene vil kreve betydelige økonomiske ressurser. Men på lang sikt vil det koste mer å utsette nødvendige tiltak enn å starte i dag. Stern-rapporten 1, som ble utarbeidet for den britiske regjeringen i 2006, slår klart fast at fordelene ved raske og sterke tiltak for å redusere klimagassutslipp langt overgår kostnadene nge/sternreview_index.cfm Drivhuseffekten på toppen av den internasjonale politiske agendaen Menneskeskapte klimaendringer er i ferd med å bli en av de viktigste sakene i internasjonal politikk. I USA har delstaten California forpliktet seg ved lov til å kutte utslippene av klimagasser til 1990-nivå innen 2020, med ytterligere forpliktelser til reduksjoner fram mot Flere amerikanske stater har lansert opplegg for kvotehandel, og lokale klimapolitiske tiltak får et stadig større omfang til tross for at USA ikke har sluttet seg til Kyotoavtalen. Det er også lagt fram flere lovforslag om utslippsreduksjoner i den amerikanske kongressen. EU har utviklet et system for kvotehandel (EU ETS EU Emission Trading Scheme) for perioden , som skal videreføres i Kyoto-perioden Markedet er ennå umodent, men det overskygger likevel ikke det faktum at det er etablert et marked som ventes å bli videreført i overskuelig framtid. For første gang har CO 2- utslipp fått en pris internasjonalt, slik at kostnadene ved utslippene blir synlige på tvers av landegrenser. Det fører til at europeiske bedrifter må ta hensyn til kostnadene de påfører klimaet på egen bunnlinje. På den måten vil kvotemarkedet stimulere til at de mest effektive klimatiltakene realiseres og over tid føre til at vi får størst mulige utslippsreduksjoner for ressursene som brukes. EUs kvotehandelsystem er et globalt pilot-prosjekt med stor symbolsk betydning. Det er nedlagt betydelig prestisje i etableringen av kvotehandels-systemet, og det finnes ikke bedre internasjonale løsninger verken i praksis eller på tegnebrettet. I tillegg til EUs kvotemarked er det utviklet flere virkemidler med utgangspunkt i rammeverket fra Kyotoavtalen for å redusere klimagassutslipp knyttet til enkeltprosjekter på tvers av landegrensene (Joint Implementation, Clean Development Mechanism). Slike virkemidler gjør det mulig for bedrifter og andre aktører å tjene utslippskreditter ved å gjennomføre utslippsreduserende tiltak, for eksempel i utviklingsland. På den måten stimulerer virkemidlene både til at klimagassutslipp kuttes, og til at det er de mest effektive tiltakene som gjennomføres. 5 EBL Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling

6 70 60 Reductions required to stabilise atmospheric concentrations Jordbruk Avfall Produksjon av elektrisitet Petroleumssektoren Oppvarming 31% 45% 57% Produksjon av elektrisitet Petroleumssektoren Prosessindustri Transport 30 Oppvarming Jordbruk 20 Avfall 10 Transport Prosessindustri 0 BAU 550ppm 450ppm 400ppm Kilde: SSB Figuren viser hvor store prosentvise reduksjoner i CO 2- utslippene som må til for å stabilisere utslippene på forskjellige nivåer sammenlignet med et Business-as-usualscenario i Kilde: Vattenfall Energisektoren er en del av klimaproblemet og løsningen Energibruk er en viktig kilde til utslipp av CO 2 i de fleste land. Energisektoren står for en vesentlig del av CO 2 -utslippene internasjonalt og har derfor fått stor oppmerksomhet i internasjonale klimaforhandlinger og ved utviklingen av forskjellige klimapolitiske virkemidler. Den norske klimautfordringen skiller seg fra mange andre land. Vannkraftens dominerende stilling gjør at utslippene fra innenlands energiforsyning er små. Samtidig har vi en større andel utslipp fra landbasert industri og olje- og gassproduksjon enn de fleste andre land. Norsk energiforsyning er imidlertid en del av et internasjonalt marked. Vi har i mer enn ti år hatt et felles nordisk kraftmarked, som har betydelig utvekslingskapasitet også til andre europeiske land. Praktisk talt all naturgass fra norsk sokkel eksporteres i dag via rør til Storbritannia og Kontinentet. I dag importerer vi også en betydelig mengde elektrisk kraft i år med normale nedbør. Selv om norsk kraftproduksjon har små utslipp, er også norsk energisektor en del av klimaproblemet og må også delta i jakten på løsningene. Fordeling av norske klimagassutslipp 2004 Velferd og velstandsvekst krever høy forsyningssikkerhet Klimaproblemet setter i økende grad dagsorden i politikk og næringsliv. Energisektoren er en viktig kilde til utslipp, og det vil bli økt oppmerksomhet omkring energibruk og -produksjon som et ledd i bestrebelsene på å redusere utslippene av klimagasser. Det er imidlertid viktig å erkjenne at energi er en råvare som er avgjørende for velferd og velstand. Samfunnet krever et energisystem som gir sikker tilgang til nok energi. Elektrisitet har spilt en nøkkelrolle i det norske energisystemet de siste 100 årene. Elektrisitet brukes som innsatsfaktor i industri og husholdninger, og dekker en stor del av oppvarmingsbehovet. Forbruket vil være betydelig også i framtiden: Velstandsveksten bringer med seg stadig nye elektriske apparater og krav til inneklima og komfort. Selv om oppvarmingsetterspørselen reduseres ved mer energieffektive bygninger og i økende grad tilfredsstilles ved bruk av alternativer til elektrisitet, vil også en slik energiomlegging kreve investeringer i forskjellige typer infrastruktur for produksjon og transport av energi. Offentlig og privat tjenesteyting utgjør en stadig større del av norsk økonomi. Veksten innen tjenesteyting bringer også med seg økt energiforbruk. Krav til komfort i eldreomsorgen med flere enkeltrom, samt mer data- og kommunikasjonsutstyr i så vel private bedrifter som offentlig sektor er eksempler på de mange faktorene som bidrar til økt energiforbruk. Over en årrekke har det vært en betydelig energieffektivisering i kraftkrevende industri. Det vesentlige av dette er tatt ut i form av øket produksjon, slik at etterspørselen ikke er redusert på langt nær 6

7 så mye. Industrien produserer vesentlig mer i dag pr. kwh og årsverk enn for 30 år siden. Elforbruket i tilknytning til petroleumsvirksomheten er økende. Verdiskapingen på norsk sokkel blir i økende grad avhengig av at det kan leveres tilstrekkelig kraft med høy leveringskvalitet til forskjellige petroleumsinstallasjoner. De regionale utfordringene for kraftsystemet i Møre og Romsdal og Hordaland er i betydelig grad drevet av petroleumsrelaterte aktiviteter. Ilandføringspunkter for gass som Kollsnes og Nyhamna krever betydelige mengder elektrisk energi, og etter hvert som produksjonen på sokkelen når toppen, blir trykkstøtte fra land i form av elektriske kompressorer stadig mer aktuelt. Utvikling av undervannsteknologi fordrer også elektrisitet. Elektrifisering av plattformer kan derfor komme på dagsorden, i hvert fall for nye installasjoner. Viktige drivkrefter for elektrifisering er økende CO 2 -priser, høyere alternativverdi av gassen som brukes til å produsere elektrisitet på plattformene og utviklingen av ny overføringsteknologi. store deler ble bygd ut på og 1970-tallet, slik at behovet for reinvesteringer har vært lite i perioden. Det har heller ikke skjedd noen sterk vekst i befolkningen eller radikale endringer i bosettingsmønster og næringsstruktur som har krevd store nyinvesteringer. Investeringene i alternativer til elektrisitet har også vært beskjedne, selv om det nå er økende interesse for både naturgass og fjernvarme. Trenden med lavere investeringer de siste 20 årene gjør seg gjeldende også i de andre nordiske landene. I Sverige er kjernekraftverket Barsebäck nedlagt. Selv om kapasiteten i gjenværende kjernekraftverk er økt, er Sverige i likhet med Norge er blitt mer sårbart for tilsigssvikt. Bildet er likevel ikke entydig. Ny kapasitet er kommet til i Danmark, hvor det er gjort betydelige investeringer i vindkraft og desentral kraftvarme, og i Finland, hvor landets femte kjernekraftreaktor er under bygging. Også i Norge har en kunnet observere et oppsving i investeringstakten fra et historisk bunnivå i Norske kraftselskaper har planer om omfattende investeringer i de neste 10 årene, også innen varme og bioenergi. Økende krav til leveringskvalitet i kraftsystemet gjør det nødvendig med betydelige nettinvesteringer for å fornye og utvikle det eksisterende nettet. Mange planer innen gass, vind, vann, bio, fjernvarme men lite blir realisert Elsertifikater gir ny bioenergi og vindkraft 600 % 500 % 2004: 21 TWh Satsing på vindkraft utgjør nå 20 prosent av dansk kraftforsyning 5. kjernekraftverk under bygging det 6. kan komme 400 % 300 % 200 % 2004: 34 TWh Klimastrategi for energisektoren Clean Coal, fornybare, kjernekraft Storstilt vindkraftsatsing har gitt nesten MW på få år 100 % 2004: 33 TWh 0 % Kraftintensiv industri Privat og offentlig tjenesteyting Husholdninger og jordbruk Utvikling i elforbruk pr. sektor =100% Investeringsaktiviteter i den nordiske og europeiske kraftsektoren Forsyningssikkerheten må styrkes gjennom investeringer Opprettholdelse av kvaliteten i energisystemet generelt og kraftsystemet spesielt krever betydelige investeringer. Investeringene i det norske kraftsystemet nådde en historisk topp på midten av tallet og har ligget på et lavt nivå historisk sett gjennom hele 1990-tallet og fram til i dag. Samtidig har forbruket vokst betraktelig i den samme perioden. De siste store vannkraftutbyggingene ble vedtatt tidlig på 1980-tallet, slik at investeringene var inne i en fallende trend lenge før kraftmarkedet ble deregulert da energiloven trådte i kraft tidlig på tallet. I nettet har investeringene vært preget av at Et mer effektivt, men sårbart system Etableringen av det nordiske kraftmarkedet gjennom andre halvdel av 1990-tallet har gitt grunnlag for en mer effektiv utnyttelse av de samlede nordiske energiressursene. Samspillet mellom regulerbar norsk vannkraft og varmekraftsystemer basert på kull, gass og kjernekraft gir opphav til betydelige gevinster for Norge og andre land, både time for time, mellom sesonger og mellom tørre og våte år. Norske vannkraftverk har den fordelen at produksjonen kan reguleres raskt opp og ned uten store kostnader, mens det er forholdsvis dyrt å endre produksjonen i varmekraftverk. Vannkraftverkene får gjennom kraftutvekslingen bedre betalt for sin evne til å regulere produksjonen, mens varmekraftverkene unngår start- 7 EBL Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling

8 og stoppkostnader. I tørre år bidrar varmekraften med tørrårssikring via import til Norge. I våte år er det motsatt. Da kan Norge eksportere energioverskuddet og redusere faren for overløp og flom. Både eierne av norske vannkraftverk, som i all hovedsak er offentlige, og norske kraftforbrukere tjener på handelen. Prisene som dannes i det nordiske og nordeuropeiske markedet er avgjørende for at produsentene skal få de riktige signalene om verdien av kraften. Kraftprisene gir også viktige signaler til forbrukere av både elektrisitet og andre energibærere om lønnsomheten av energiomlegging. De begrensede investeringene i ny kapasitet i Norge og Norden har, i kombinasjon med økende etterspørsel, ført til at forsyningssituasjonen er blitt mer ustabil og sårbar for svikt i tilsiget til vannkraftsystemet. I 1996, 2002/2003 og 2006 førte kortere eller lengre perioder med tilsigssvikt til perioder med til dels svært høye kraftpriser. I tillegg har vi også fått regionale utfordringer i Midt-Norge og Hordaland, knyttet til industriutbygging og olje- og gassproduksjon. Det kreves derfor betydelige tiltak i form av investeringer i kraftsystemet, alternativer til elektrisitet og energieffektivisering for å styrke kraftbalansen og øke robustheten. Det energipolitiske triangelet Energipolitikk innebærer å veie hensyn til forsyningssikkerhet, miljø og økonomi mot hverandre. Målene er til dels motstridende, og ensidig vektlegging av enkeltmål gjør det vanskelig å nå andre mål. Forsyningssikkerhet. Forsyningssikkerhet er sannsynlighet for å unngå rasjonering eller bortfall av energileveranser. Forsyningssikkerheten ivaretas gjennom tilgang på tilstrekkelig produksjons- og overføringskapasitet samt råvarer og ressurser (kull, olje, gass etc.). Miljø. Produksjon, overføring og forbruk av energi gir opphav til miljøkostnader. Miljøkostnadene kan bestå i utslipp av klimagasser, partikler, naturinngrep i form av arealbruk, estetiske forhold eller konsekvenser for biologisk mangfold. Økonomi. Den økonomiske effektiviteten sikres ved at produsenter, distributører og forbrukere av elektrisitet og andre energibærere har insentiver til å fatte drifts- og investeringsbeslutninger som sikrer at energien produseres og transporteres til lavest mulige kostnader, noe som igjen gir lavest mulige priser til forbrukerne.disse hensynene er til dels motstridende, og prioriteringer i energipolitikken vil endre seg over tid. Vanskeligere å nå miljømål Miljøvennlig produksjon gir mindre stabil produksjonsevne Miljø Forsyningssikkerhet Økt fornybar produksjon med lavere kostnadseffektivitet Valg av billige løsninger med høye miljøkostnader Overdimensjonering av systemet gir høye kostnader Utilstrekkelige investeringssignaler for ny produksjon Økonomi Forsyningssikkerhet under press i Europa og resten av verden Den norske og nordiske diskusjonen om forsyningssikkerhet er ikke enestående. Også internasjonalt har forsyningssikkerhet fått økende politisk oppmerksomhet de siste årene: I den industrialiserte delen av verden er forsyningssikkerhet først og fremst et spørsmål om å fornye produksjonsparken og overføringsnettet og samtidig effektivisere energiforbruket og sikre stabile leveranser av gass, kull og oljeprodukter. De siste årene har flere land også investert betydelig i fornybar energi basert på egne energiressurser som vindkraft. I EU har forholdet til Russland som sentral gassleverandør og de store europeiske strømbruddene i 2003 og 2006 forsterket den generelle debatten om fornyelsen av energisystemene. Det gjelder både med hensyn til investeringer og organiseringen av sentrale funksjoner samt reguleringen i det sammenkoblede kontinentale kraftsystemet. EU har innført et eget direktiv om forsyningssikkerhet, og EUs ambisjoner innen nye fornybare energiteknologier og lokal kraftproduksjon (distribuert generering) må også ses i lys av behovet for å sikre tilgangen på energi og redusere avhengigheten av import. I den tredje verden er en sikker og effektiv energiforsyning en nødvendig forutsetning for økonomisk vekst. Det skjer en eksplosiv vekst i energiforbruket i land som Kina og India, i stor grad basert på fossile brensler. 8

9 Energisektoren blir stadig mer global I kjølvannet av klimautfordringene og behovet for å styrke forsyningssikkerheten integreres markedene for energi på tvers av landegrensene. Primærenergi som olje og kull handles allerede i et globalt marked, og gass er i ferd med å bli en internasjonal handelsvare gjennom et økende marked for LNG. Globaliseringen av energisektoren har flere aspekter: Prisen på primærenergi som kull, olje eller gass settes i økende grad internasjonalt. Det får i sin tur konsekvenser for prisene på kraft og andre energibærere. Prisen på energi i Norge avhenger på den måten av forhold i andre land, som for eksempel industriproduksjonen i Kina eller den globale tilgangen på olje og gass. Leverandørindustrien er allerede i stor grad internasjonal, og denne utviklingen vil fortsette. Norske utbyggere av vindkraft må for eksempel konkurrere med amerikanske, europeiske og asiatiske energiselskaper om kapasiteten i leverandørmarkedet for vindmøller. Det utvikles internasjonale markeder for CO 2 - kvoter, karbonkreditter og forskjellige internasjonale klimapolitiske tiltak. Dette påvirker også verdien av energi i Norge og stimulerer både forbrukere og produsenter av energi til å komme med nye løsninger i form av energieffektivisering eller forskjellige typer investeringer. Energi spiller en stadig viktigere rolle i internasjonal politikk, ikke bare via bestrebelsene på å løse klimautfordringen, men også innen sikkerhetsog handelspolitikk. Internasjonaliseringen av energisektoren gjør at løsningene på klima- og forsyningssikkerhetsutfordringene må ta hensyn til samspillet mellom markedene på tvers av landegrensene. Behov for energipolitisk nyorientering Tilgang på energi er en forutsetning for verdiskaping og velferd. Samfunnets sårbarhet ved svikt i leveransene av energi, og særlig elektrisitet har økt. Det er avgjørende at elektrisiteten og andre energibærere på lang sikt leveres med en tilfredsstillende kvalitet, til en lavest mulig kostnad og slik at miljøhensyn ivaretas. Den kommende investeringsfasen i energisystemene i Norge, Europa og resten av verden må resultere i en omfattende omstilling. De nødvendige investeringene vil beløpe seg til mer enn 20 billioner dollar på verdensbasis samlet sett i perioden , ifølge referansescenariet i IEAs World Energy Outlook (2005-dollar). Skal klimautfordringen tas på alvor, kan beløpet bli noe lavere (med om lag 560 milliarder dollar), blant annet gjennom økt satsing på energieffektivitet, men det er fortsatt snakk om svært høye summer. Disse investeringene legger beslag på en betydelig andel av samfunnets ressurser, både økonomisk og i form av råvarer og arbeidskraft. Det er derfor nødvendig at de billigste og mest effektive tiltakene velges. Behovet for omstilling reiser nye krav også til den norske energi- og miljøpolitikken. De samlede rammevilkårene må legge til rette for at både forbrukere og energinæring kan fatte riktige beslutninger. Investeringsbehov i energisektoren i forskjellige deler av verden Bio 3 % Figurene er hentet fra referansescenariet i IEAs World Milliarder tonn Gass 19 % Olje 21 % Kull 1 % Energirelaterte CO 2 -utslipp på verdensbasis i referansescenariet Kull Olje Gass Kilde: OECD/IEA, World Energy Outlook 2006 Elektrisitet 56 % Energy Outlook 2006 og viser anslag basert på at det ikke gjøres vesentlige endringer i dagens energi- og miljøpolitikk. 9 EBL Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling

10 Mulighetene er mange Norge har rikelig med energi. Vi har en rekke muligheter vi kan utnytte for å møte klimautfordringen og styrke forsyningssikkerheten. Det er nødvendig med store investeringer i energisektoren i de nordiske landene i tiårene som kommer. For Norge bør det være et mål å bruke våre unike nasjonale energiressurser til å bygge et mer robust system som i størst mulig grad oppfyller målene knyttet til miljø, forsyningssikkerhet og økonomi. Norge besitter store energiressurser og viktig kompetanse Norge har et unikt ressursgrunnlag i vannkraft, gass og nye fornybare energikilder som vindkraft og biomasse. Energiressursene har skapt grunnlaget for et bredt næringsmiljø. Den norske energinæringen omfatter globale aktører som Statoil og Norsk Hydro, store selskaper som Statkraft, regionale kraftselskaper og gårdsbruk med egen småskala vannkraftproduksjon. I tillegg til energiselskapene kommer leverandørindustrien, kraftintensiv industri, FoU-miljøer, finansnæringen og konsulentvirksomhet. Til sammen utgjør disse miljøene en livskraftig energiklynge med en sterk kompetansebase. arbeidsplassene er spredt utover hele landet, både med hensyn til driftsorganisasjoner og hovedkontorer. De norske kraftselskapene er viktige lokale og regionale næringsaktører, og er nøkkelbedrifter i sine nærmiljøer gjennom sin forretningsmessige kompetanse og de store verdiene de forvalter. Kraftsektoren er på denne måten en unik næring i Norge. I tillegg kommer oppstrømsvirksomheten på norsk Andel av sysselsatte i den enkelte kommune sysselsatt i næringen kraftproduksjon, 2005 Kilde: SSB 0-1 % 1-2 % 2-3 % 3-4 % 4-5 % Over 5 % sokkel, hvor det finnes flere titalls aktører av forskjellig størrelse, fra StatoilHydro ned til nykommere som Revus, Pertra og en rekke andre. Også her har det offentlige hånd om en betydelig andel av verdiskapingen og de strategiske beslutningene gjennom eierskapet i StatoilHydro, Petoro og Gassco. I tilknytning til energibransjen som sådan har det utviklet Produksjon Nett Omsetning Den norske energibransjen Den norske kraftsektoren er kjennetegnet ved et stort antall aktører med dominerende offentlig eierskap i alle ledd av kjeden. I produksjonsleddet varierer størrelsen fra Statkraft med 42 TWh i årlig middelproduksjon til gårdsbruk med egen småskala vannkraftproduksjon som mates inn i distribusjonsnettet. I nettet er Statnett og Hafslund de største med bokførte verdier på om lag 10 milliarder kroner hver. Hafslund er den største distributøren med vel nettkunder, mens de minste nettselskapene har bare noen hundre kunder.et annet viktig kjennetegn ved den norske kraftsektoren er at 177 konsesjonærer Ca. 88% av produksjonen er offentlig eid Kilde: NVE, Europower, ECON 176 konsesjonærer Ca. 85% av nettkapitalen er offentlig eid 235 konsesjonærer Dominerende offentlig eierskap seg en større energiklynge som blant annet består av: Industrikunder med høy kompetanse innen energibruk og produksjon, leverandørindustrien, samt FoU- og konsulentmiljøer. 10

11 Potensialet for omstilling er stort Kombinasjonen av ressurser og kompetanse setter Norge i en gunstig posisjon når det gjelder mulighetene for omstilling og utvikling av energisystemet. Teknologiutvikling er en kritisk faktor for at omstillingen skal lykkes. Det gjelder både for å få fram nye miljøvennlige alternativer og for å få ned økonomiske og miljømessige kostnader ved eksisterende teknologi. Innovasjonstakten har vært lav innen kraftproduksjon i mange år, men potensialet for nyvinninger er stort. I tilknytning til kompetansemiljøene har det skjedd en radikal utvikling innen virkemiddelbruk og systemdesign de siste tiårene. Vi har fått et nordisk kraftmarked som er ledende i verdenssammenheng, og myndighetene besitter en bred portefølje av økonomiske virkemidler og andre verktøy som kan legge grunnlaget for omstilling av det norske energisystemet. Parallelt har det skjedd en stor utvikling innen IKT og styringssystemer, noe som er en forutsetning for dagens nordiske kraftmarked. I det følgende gir vi en oversikt over muligheter som finnes i Norge. Avslutningsvis peker vi også på løsninger som i dag ikke er aktuelle for storskala bruk i dag, men som utgjør spennende alternativer på sikt. Mer effektiv energibruk I den helhetlige løsningen på både klimaproblemet og utfordringene med hensyn til forsyningssikkerheten vil effektivisering av energiforbruket spille en nøkkelrolle. En effektiviseringsstrategi må ha flere komponenter: Alternative oppvarmingsløsninger der slike løsninger er konkurransedyktige med elektrisitet (se egen tekst om det norske varmemarkedet) Økt energieffektivitet gjennom strengere krav til bygninger, for eksempel om bedre isolasjon, slik at behovet for energi til oppvarming reduseres. Krav til energimerking av elektriske apparater Toveiskommunikasjon som grunnlag for mer fleksibilitet i forbruket, lavere systemkostnader og lavere miljøkostnader gjennom et lavere samlet energiforbruk (samt mindre behov for topplastkapasitet basert på olje og gass i andre land ved at norsk topplastkapasitet frigjøres) Elektrifisering av sokkelen for å erstatte ineffektive gassturbiner på plattformene Videre utnyttelse av muligheten for energieffektivisering i industriprosesser og annen energibruk i industrien. Økt bruk av elektrisitet i transportsektoren, for eksempel ved økt innslag av elbiler Ifølge en rapport fra Institutt for energiteknikk (IFE/KR/E-2006/003) er energibruken i Norge effektivisert med om lag 14,5 TWh fra 1990 til Selv om energiforbruket har økt samlet sett, bruker vi likevel energien mer effektivt. De siste årene har derfor veksten i det totale forbruket flatet ut. Dette har skjedd til tross for en betydelig økonomisk vekst. Samtidig har elektrisitetens andel av energiforbruket økt. Velferd og velstandsvekst vil også i framtiden kreve et energiforbruk på et visst nivå. Dette forbruket må dekkes via innenlandsk produksjon eller import. Det reiser spørsmålet om hvilke produksjonsteknologier som på sikt vil ha de beste miljøegenskapene og bidra mest til forsyningssikkerheten, og om hva det vil koste å ta disse i bruk. Vannkraften er fremdeles viktig Den historiske utbyggingen av det norske kraftsystemet har vært basert på vannkraft, både store og små prosjekter. En betydelig andel av produksjonen skjer i et fåtall store verk eller grupper av verk, som Ulla-Førre, Sira-Kvina, Otravassdraget, Aurlandsverkene, Svartisen m.fl. Vannkraften har svært lave driftskostnader, men investeringskostnadene er relativt høye. For gjenværende vannkraftprosjekter vil de fulle kostnadene i særlig gunstige tilfeller ligge ned mot øre/kwh, men mange aktuelle prosjekter har også kostnader over 30 øre/kwh. Det gjenværende norske vannkraftpotensialet er stort, men mye er vernet i henhold til verneplan for vassdrag eller etter naturvernloven. Av totalt ca. 87 TWh med en antatt investeringskostnad på inntil 3 kr pr. årlig produsert kwh er 44 TWh vernet. Det er likevel flere grunner til at vannkraften kan og bør få oppleve en renessanse: Potensialet for småskala vannkraftutbygging er stort, i størrelsesorden TWh på landsbasis. Naturvernhensyn vil sette en grense for hvor mye som kan utnyttes, men naturinngrepene vil ofte være små. Investeringskostnadene kan være relativt lave for deler av dette potensialet. Slike utbygginger har gjerne også betydelige positive lokale ringvirkninger, ettersom investeringene skjer i regi 11 EBL Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling

12 av enheter med en lokal forankring (som små kraftprodusenter og gårdsbruk). Potensialet for opprusting og utvidelse i eksisterende vannkraftverk summerer seg til 11 TWh på landsbasis ifølge tall fra NVE. Dette er prosjekter som gjerne har små miljøkostnader, og de bidrar til en bedre utnyttelse og nødvendig fornyelse av eksisterende vannkraftkapasitet, som spiller en viktig rolle i dagens kraftsystem. Det er mulig å produsere flere TWh i større vannkraftprosjekter (fra 10 MW installert effekt og oppover). Storskala vannkraftutbygging kan ha lave miljøkostnader både samlet og målt pr. kwh. Moderne utbyggingsløsninger kan gi små naturinngrep sammenlignet med mange tidligere utbygginger. En bør derfor ikke utelukke storskala vannkraftutbygging for all framtid. Samlet sett er vannkraften relativt billig, selv om spredningen med hensyn til kostnader er stor. Vannkraften har gunstige globale miljøegenskaper gjennom fraværet av klimagassutslipp, men de lokale miljøkostnadene kan være betydelige. De negative virkningene varierer imidlertid mye, og det er mulig å redusere de negative konsekvensene mer i dag enn for noen i år siden. Miljøvirkningene av vannkraftverk må derfor vurderes for hvert enkelt prosjekt og i forhold til andre energikilder. Vindkraften kan gi betydelig bidrag Vindkraft er den produksjonsteknologien basert på fornybare ressurser som har hatt sterkest vekst de siste årene. I 2006 var det MW installert vindkraftkapasitet i Europa og MW globalt. I 1992 var det til sammenligning bare bygd ut ca MW på verdensbasis. Den internasjonale veksten vedvarer. I 2006 kom det til nærmere MW ny vindkraftkapasitet i Europa. Bare i Tyskland er den installerte kapasiteten i ferd med å passere MW. Vindkraften har i likhet med vannkraft små variable kostnader og høye investeringskostnader. Kostnadene til vindkraft økt betraktelig de siste årene, hovedsaklig som følge av høyere etterspørsel etter vindmøller på verdensmarkedet. Høyere metallpriser har også bidradd til høye priser, til tross for stadig mer effektiv produksjon og flere leverandører. For de prosjektene i Norge som er nærmest realisering, som er de vi vet mest om, er det grunn til å anta at kostnadene ligger i intervallet øre/kwh. Kapitalkostnadene er det dominerende kostnadselementet. Med en investeringskostnad på ca. 11 millioner pr. MW, års levetid for vindmøllene og et risikojustert avkastningskrav på 8 prosent reelt før skatt, vil et vindkraftverk med rundt 2900 timers driftstid (1/3 av ett år) ha en kapitalkostnad på øre/kwh. Drifts- og vedlikeholdskostnadene vil typisk ligge i intervallet 6-10 øre/kwh. Det gir totalt øre/kwh i fulle kostnader for vindkraft. De norske vindkraftressursene er store i europeisk sammenheng, men idriftsatt kapasitet utgjør foreløpig bare ca. 330 MW (mai 2007), med en gjennomsnittlig årsproduksjon på i underkant av 1 TWh. Det er gitt konsesjon for prosjekter med installert ytelse på totalt ca MW (en del av disse er påklaget), og mange prosjekter finnes på tegnebrettet. Vindkraftteknologien har modnet betraktelig over tid, og teknologien er vesentlig mer kostnadseffektiv i dag enn i vindkraftens barndom. Vindkraften har dessuten særlige fortrinn i Norge på grunn av vannkraften. Mulighetene for samspill mellom vindkraft og regulerbar vannkraft reduserer betydningen av vindkraftens uforutsigbare produksjonsprofil. Vannkraften kan fungere som et batteri for vindkraften, noe som reduserer behovet for nettforsterkninger i forbindelse med vindkraftutbygginger. Derfor vil vindkraft bidra til forsyningssikkerheten selv om produksjonen isolert sett varierer. Vindkraften har i likhet med vannkraft gode globale miljøegenskaper, men kan ha negative lokale miljøvirkninger. Vindkraftverk kan imidlertid demonteres når levetiden er ute, og på den måten er naturinngrepene i stor grad reversible. Bioenergi på frammarsj Bioenergi frigjøres ved forbrenning av organisk materiale. Bioenergi brukes primært til varmeproduksjon, men kan også brukes til å produsere elektrisitet. NVE har anslått at det produseres ca. 16 TWh bioenergi i Norge i dag. Det kan være teknisk og økologisk mulig å øke produksjonen til ca. 45 TWh. Mange bioprosjekter er imidlertid ikke økonomisk konkurransedyktige i dag. Noen bioprosjekter knyttet til industriell kraftvarme kan ha kostnader ned mot øre/kwh, mens bioprosjekter knyttet til fjernvarme typisk kan koste opp mot øre/kwh. Biomasse i form av pellets spiller en økende rolle i både private husholdninger, større fyrkjeler i borettslag og næringsbygg og i fjernvarmeanlegg. 12

13 Avfall er en energiressurs Avfall får økende oppmerksomhet som energiressurs. En vesentlig del av dette er biomasse. Forbud mot avfallsdeponering vil gjøre avfall attraktivt som innsatsfaktor i varmeproduksjon. Den som skal kvitte seg med avfallet, vil da kunne gi det fra seg gratis eller til og med betale for forbrenning i et energiverk. Kostnadene ved å utnytte det til energiformål vil derfor være knyttet til investerings- og driftskostnader for selve energianlegget, samt leveranse av energi til sluttbruker. Det vil typisk skje i et fjernvarmesystem eller hos større energibedrifter. Potensialet for bruk av avfall som innsatsfaktor i varmeproduksjon er stort, men vil være mest aktuelt å bruke i de områdene hvor varmedistribusjon er relativt billig, det vil si i tettbygde strøk eller i tilknytning til industrielle varmebehov. I dag utgjør avfall i overkant av en tredjedel av energiproduksjonen i norske fjernvarmeanlegg, men potensialet er vesentlig større. Innenlands bruk av naturgass kan økes Norge bruker i dag bare om lag 1 prosent av den samlede gassproduksjonen på sokkelen innenlands (målt som netto innenlands sluttforbruk av naturgass samt gass brukt som råstoff i industrien som andel av total produksjon). Denne andelen vil øke når gasskraftverket på Kårstø kommer i drift høsten 2007, men fremdeles eksporteres praktisk talt all norsk naturgass. Gasskraft kan bygges ut alle steder der det er tilgang på gass, som i tilknytning til ilandføringsstedene. Det er også mulig å utvikle et større system for rørtransport av naturgass. For eksempel har et gassrør til Grenland og Sverige fått bred oppslutning i utredningsfasen fra en rekke nordiske energiselskaper, og det foreligger planer om grenrør til så vel Sverige som Danmark. Pr. mai 2007 har energiog industriselskaper i Norge, Sverige og Danmark tegnet seg for eierandeler som tilsvarer hele prisen på røret, som er anslått til totalt 7 milliarder kroner pluss 2 milliarder til et separasjonsanlegg. En eventuell investeringsbeslutning kan skje i Både i tilknytning til slike overføringsrør for naturgass og til ilandføringssteder for naturgass vil det også være aktuelt å bygge rørbaserte distribusjonssystemer for naturgass som kan levere til næringskunder og husholdninger. Det vil muliggjøre direkte bruk av naturgass til oppvarming og industrielle formål. Slike systemer er allerede bygget flere steder, det største i Stavanger og på Nord-Jæren. Der gassforsyning gjennom rør ikke er kostnadseffektivt, kan LNG spille en viktig rolle. LNG kan leveres med bil eller båt, både direkte til større sluttbrukere og til rørbaserte distribusjonssystemer. Dette gjøres allerede en rekke steder i Norge. Flere energiselskaper er engasjerte i å utvikle nye prosjekter, og det er også planer om å bygge større produksjon av LNG til innenlands levering. Til sammen leveres det nå om lag 2 TWh naturgass til direkte bruk i Norge, det meste av dette til bruk i stasjonære anvendelser. Gasskraft har i beste fall hatt marginal lønnsomhet som følge av høye gasspriser og relativt lave kraftpriser. Fulle kostnader ved gasskraftverk varierer avhengig av gassprisen, fra om lag 26 øre/kwh ved en gasspris på 1 kr/sm 3, til om lag 43 øre/kwh ved 2 kr/sm 3. CO2-kostnader kommer i tillegg. For de samlede europeiske CO 2 -utslippene er det likegyldig om gassen anvendes til energiformål i Norge eller andre europeiske land. Snarere kan gass brukt direkte eller i kraftproduksjon ha gunstige klimavirkninger dersom gassen erstatter kullkraft. Videre vil økt bruk av gass, både til kraftproduksjon og direkte, styrke forsyningssikkerheten. Bruken av gass innenlands må imidlertid også veies opp mot verdien av gassen til eksport. Potensialet for bruk av gass til kraftproduksjon er betydelig teknisk sett, men begrenses likevel av økonomiske og fysiske forhold. Likevel kan det være rom for mer enn TWh gasskraft i det norske energisystemet, inklusive de 5-6 TWh som er på vei inn på Kårstø og Mongstad. I tillegg til gasspriser og infrastruktur vil også utforming av klimapolitikken legge sentrale føringer for utnytting av naturgass til kraftproduksjon. CO 2 - rensing og -deponering krever også investeringer i infrastruktur og vil ha konsekvenser for hvor et gasskraftverk økonomisk sett best kan lokaliseres. CO 2 -rensing gjør kullkraft aktuelt i Norge Kull, olje og gass står for størsteparten av elektrisitetsproduksjonen i verden i dag og vil spille en viktig rolle også i framtidens energiforsyning. Kull har de senere årene hatt en betydelig kostnadsfordel framfor gass, og det er grunn til å anta at kostnadsnivået for kullkraft også i framtiden kommer til å ligge i nærheten av øre/kwh gitt kullpriser i størrelsesorden 70 USD/tonn. Vi har i dette regnestykket sett bort fra CO 2 -kostnader. 13 EBL Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling

14 Kullkraft har imidlertid store miljøulemper sammenlignet med gasskraft, ved at de slipper ut om lag dobbelt så mye CO 2 pr. kwh som et moderne gasskraftverk som det som bygges på Kårstø. Ved en kvotepris på 120 kr/tonn betyr det en CO 2 -kostnad på 5-6 øre/kwh for kullkraft mot 2,5-3 øre/kwh for gasskraft. Både kostnadsnivået og det faktum at verdens gjenværende kullressurser fremdeles er svært store, tilsier at kull vil spille en viktig rolle i verdens framtidige energiforsyning, både globalt og i Europa. Skal dette være mulig innenfor de kravene en moderne klimapolitikk stiller, må CO 2 -utslippene fra kullkraftverk reduseres betydelig ved at en stor andel av utslippene renses. Dersom det bygges infrastruktur og systemer for rensing og lagring av CO 2 i Norge, kan det være aktuelt å bygge kullkraftverk med rensing i Norge. Det tekniske potensialet for kullkraftverk i Norge er i prinsippet stort, og flere selskaper er i ferd med å undersøke mulighetene for å bygge kullkraft med CO 2 -håndtering. CO 2 -håndtering på dagsorden i Europa Selv om EU har store ambisjoner for mer bruk av fornybar energi, er det vanskelig å se for seg en framtidig energiforsyning uten bruk av fossile brensler. I kombinasjon med CO 2 -håndtering vil fossile brensler kunne være sentrale i en miljøvennlig energiforsyning, både i og utenfor Europa. EU har erklært at renere kullkraftproduksjon ( Clean Coal ) og CO 2 - håndtering er nødvendig. EU-kommisjonen uttrykker i sitt energipolitiske dokument An Energy Policy for Europe fra 2007 at alle nye kullkraftverk bør utstyres med anlegg for CO 2 -fangst og lagring innen 2020, og at eksisterende kraftverk bør følge etter. Kommisjonens timeplan er ikke å betrakte som endelig vedtatt, men er anslag basert på informasjonen som eksisterer i dag. CO 2 -håndtering er ekstra interessant i Norge, hvor CO 2 kan danne grunnlaget for økt oljeutvinning (EOR) der kraftproduksjonen skjer i nær tilknytning til petroleumsvirksomhet. I Norge har Statoil og Shell lansert planer om en verdikjede for CO 2 i tilknytning til gasskraftverket på Tjeldbergodden, som innbefatter så vel elektrifisering av plattformer offshore som bruk av CO 2 til økt oljeutvinning. Bruk av CO 2 for EOR er imidlertid kritisk avhengig av tilgjengelige mengder og timing i forhold til de gjenværende ressursene på sokkelen. Samtidig er det viktig å være klar over at både kostnader og tidsperspektiv for realisering i storskala er svært usikre faktorer. NVE har i forbindelse med byggingen av gasskraftverket på Kårstø konkludert med at storskala rensing tidligst kan stå ferdig rundt Videre påpeker NVE at kostnaden pr. tonn CO 2 beløper seg til 700 kr/tonn dersom gasskraftverket er i drift det meste av tiden (grunnlast). Dette er vesentlig høyere enn observerte priser på CO 2 - kvoter, og vesentlig høyere enn kostnadene ved en rekke utslippsreduserende tiltak i Norge og internasjonalt. Det svenske kraftselskapet Vattenfall har sammen med konsulentselskapet McKinsey utarbeidet en studie hvor de anslår at det fram mot 2030 er et potensial for å redusere klimagassutslippene med 27 milliarder tonn CO 2 -ekvivalenter til en kostnad på mindre enn 325 kr/tonn. Den gjennomsnittlige kostnaden anslår de til ca. 120 kr/tonn. Rensing og lagring av CO 2 i de mengder det her er snakk om, krever både grunnleggende teknologiutvikling og erfaring. Høye kostnader ved enkeltprosjekter i dag betyr derfor ikke at CO 2 -håndtering ikke er en aktuell framtidig løsning, men at kostnadsreduksjoner må være et viktig mål ved både forskning og demonstrasjonsprosjekter. Siden fossil energi etter alt å dømme vil spille en sentral rolle også i framtida, er lave kostnader ved CO 2 -håndtering viktig for å holde de samlede kostnadene ved reduksjoner i utslippene av drivhusgasser så lave som mulig. En global tilbudskurve for reduserte CO 2-utslipp Figuren nedenfor er hentet fra Vattenfalls store klimastudie som ble publisert i januar 2007 (se og Figuren viser at en rekke tiltak med kostnader under 40 euro/tonn er tilgjengelige på verdensbasis. Tiltakene gir grunnlag for en reduksjon på ca. 27 Gt CO 2-ekvivalenter i Det svarer til 45 prosent lavere utslipp sammenlignet med business-as-usual-scenariet, det vil si med en videreføring av dagens utvikling. Kilde: Vattenfall 14

15 Potensialet for å redusere klimagassutslippene varierer mellom sektorer og regioner. I kraftsektoren er det antatt at ca. 70 prosent av reduksjonene vil komme fra tiltak basert på eksisterende teknologi, det resterende fra nye typer løsninger. 40 prosent av potensialet i kraftsektoren er knyttet til redusert elforbruk, 10 prosent til kjernekraft og 50 prosent til kullkraft (herunder CO 2-håndtering). Figuren nedenfor viser det stasjonære energiforbruket i norske husholdninger fordelt på ulike energibærere. En viss andel av elektrisitetsforbruket går naturligvis til elspesifikt forbruk (belysning, data- og kommunikasjonsutstyr osv.), men det er klart at elektrisiteten har en andel av varmemarkedet i husholdningene som er større enn alle andre energibærere til sammen. I offentlig og privat tjenesteyting er fjernvarme, olje og naturgass vesentlig større, mens ved spiller en mindre rolle. Også her har elektrisitet en sentral rolle både til oppvarming og elspesifikt forbruk. Husholdningenes stasjonære energiforbruk fordelt på energibærere Kilde: SSB TWh Elektrisitet Ved Oljeprodukter Kull og koks Naturgass Fjernvarme Kilde: Vattenfall Mer fjernvarme Fjernvarme har liten utbredelse i Norge sammenlignet med for eksempel Sverige, men det er økende interesse for å investere i fjernvarme blant norske energiselskaper. Både kostnadene ved produksjon av varme og distribusjon kan være store, men i områder med høy befolkningstetthet og tilgang på billig varme, for eksempel fra avfallsforbrenning og spillvarme fra industrivirksomhet, kan fjernvarme være et godt alternativ til andre oppvarmingsløsninger. Fjernvarme bidrar også til et mer fleksibelt energisystem og reduserer sårbarheten overfor tilsigssvikt. Miljøegenskapene og kostnadene ved fjernvarme avhenger av brenselsvalget. Bruk av spillvarme eller avfall som ellers ville ha gått tapt som energiressurs, er imidlertid gunstig med hensyn til så vel miljø som kostnadseffektivitet. Biobrensler vil også ha gunstige miljøegenskaper. Det norske forbruket av fjernvarme er i dag ca. 3 TWh, men det finnes planer om utbygging av vesentlig mer. Det norske varmemarkedet Nye teknologier bør være en del av en langsiktig portefølje av løsninger Teknologiene og løsningene vi har beskrevet så langt, har alle det til felles at de er kommersielt tilgjengelige i dag, med unntak for storskala CO 2 - håndtering. Det finnes imidlertid en rekke interessante nye teknologier under utvikling. Mange av dem har i dag produksjonskostnader på godt over 1 kr/kwh, men dette vil endre seg over tid. I et bredere langsiktig perspektiv er det dessuten viktig å vurdere nye teknologiers bidrag til en samlet portefølje av mulige bærekraftige løsninger og ikke ut fra dagens kostnadsnivå isolert sett. Utviklingen av nye teknologier for offshorevindparker på store havdyp kan redusere de lokale miljøkostnadene betydelig ved at de kan legges lengre ut på havet og bli mindre synlige fra land. På den andre siden kan offshore-vindparker være dyrere å bygge ut, ikke minst som følge av mer kostbar nettilknytning og vedlikehold. Samtidig er vindforholdene bedre, slik at også inntektene kan bli høyere enn for konvensjonelle vindkraftverk. Utvikling av offshore-nett for elektrifisering av oljeplattformer og drift av undervannsinstallasjoner kan styrke økonomien i prosjektene. Flere norske selskaper er engasjert i FoU-prosjekter for utvikling av nye løsninger for offshore-vindparker. Norske selskaper driver også forskning på utnyttelse av bølgeenergi, tidevannsstrømmer og saltgradienter til kraftproduksjon. Kostnadene ved slike alternativer er i dag høye, men det kan ikke utelukkes at tekno- 15 EBL Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling

16 logiske gjennombrudd og vellykket kommersialisering kan redusere kostnadene vesentlig. NVE anslår det samlede realistiske potensialet for disse teknologiene til ca. 35 TWh, men usikkerheten er fremdeles svært stor. Solceller er et annet alternativ som allerede i dag kan bidra med lokal småskala kraftforsyning, gjerne integrert i bygninger der det også er behov for elektrisitet. Det skjer en betydelig utvikling med hensyn til teknologi og kostnader. Solcelleteknologien er likevel ikke økonomisk konkurransedyktig i de fleste land ennå, men opplever sterk vekst internasjonalt. Flere av de nye teknologiene har gode egenskaper med hensyn til globalt miljø, men produksjonen varierer. Effektiv utnyttelse av ny teknologi er derfor ofte avhengig av effektiv integrasjon med det eksisterende kraftsystemet. Hydrogen som energibærer har fått økende oppmerksomhet internasjonalt, særlig innen transportsektoren, men også for stasjonær energiproduksjon. Ved bruk har hydrogen svært gode miljøegenskaper, siden det ved forbrenning eller bruk i brenselceller bare avgir rent vann som avfallsprodukt. De samlede miljøegenskapene til hydrogen som energibærer er imidlertid sterkt avhengig av hvordan hydrogenet produseres. Dersom det skjer ved hjelp av fossile energikilder som olje, kull eller gass, vil det grunnleggende CO 2 -problemet bestå, med mindre CO 2 kan renses og deponeres. Effektiv bruk av hydrogen i kommersielle sammenhenger krever også videre utvikling av både brenselceller og lagringssystemer til kjøretøyer. Det er også viktige ubesvarte spørsmål knyttet til kostnader ved produksjon, distribusjon, lagring og etablering av infrastruktur. Løses de tekniske og økonomiske utfordringene på en god måte, kan hydrogen få stor betydning på lang sikt. I Norge er det særlig innen transportsektoren at det er aktuelt å bruke hydrogen. Det er dessuten interessante muligheter for å produsere hydrogen fra naturgass med CO 2 -håndtering, slik at det kan være synergier mellom hydrogen, gasskraftproduksjon og bruk av CO 2 for økt oljeutvinning. I så fall kan økt bruk av hydrogen basert på naturgass bidra til vesentlige reduksjoner i utslipp av CO 2 fra transportsektoren. Det skjer også en betydelig teknologiutvikling innen kjernekraft. I Europa satses det på forskning omkring fjerdegenerasjons uranreaktorer, som vil gi en bedre utnyttelse av brenselet. Det felleseuropeiske forskningsinstituttet CERN og norske forskere har pekt på muligheten for å utvikle en ny type reaktorer som bruker grunnstoffet thorium som energikilde. Dette konseptet reduserer både risikoen og avfallsproblemet vesentlig sammenlignet med konvensjonelle kjernekraftverk. Norge besitter store mengder thorium som kan brukes som råstoff i reaktorer, anslagsvis prosent av verdens samlede ressurser. Det gjenstår likevel å se teknologien anvendt i praksis og om kostnadene kan holdes lave nok. Bedre bruk av dagens energisystem Med energisystem mener vi både infrastruktur, som elnett og rør for gass og fjernvarme, og produksjonsanlegg. Kraftsystemet er et sentralt element i energisystemet, fordi det står for en stor del av energiforsyningen, fordi det er tett integrert med kraftsystemene i andre europeiske land og fordi det er teknisk krevende å drive det må til enhver tid være balanse mellom forbruk og produksjon av elektrisitet. Både tradisjonell og ny teknologi for kraftproduksjon er avhengig av integrasjon med kraftsystemet. Effektiv drift av kraftsystemet er en forutsetning for å ta i bruk ny energiteknologi på en kostnadseffektiv måte. Effektiv drift kan også i seg selv bidra til både redusert miljøbelastninger og lavere kostnader, for eksempel ved at bruken av kull- og oljefyrte kraftverk til reservekapasitet reduseres. Det nordiske kraftsystemet er på mange måter den mest velfungerende regionale løsningen i verden i dag. Det er imidlertid flere forhold som kan forbedres med hensyn til systemdriften: Bedre prediksjoner av etterspørsel og produksjon, for eksempel gjennom bedre værvarsel, vil redusere behovet for reservekapasitet og gjøre det mulig å integrere mer uregulert fornybar kraft, for eksempel vindkraft, på en billig måte. Større samkjøring av termisk kraftproduksjon og vannkraft vil gi fordeler for både forbrukere og kraftprodusenter gjennom en mer hensiktsmessig samlet utnyttelse av energiressursene. Dette vil også øke energiutnyttelsen i termiske kraftverk og dermed gi reduserte utslipp av CO 2. Utbygging av vindkraft og andre teknologier basert på nye fornybare energikilder vil ha gunstige klimavirkninger. Den beste løsningen finnes i et internasjonalt samspill mellom vannkraft, vindkraft og andre teknologier. Det vil over tid føre til lavere kostnader til energi og mindre utslipp av klimagasser sammenlignet med en situasjon der en 16

17 baserer seg på nasjonale markeder uten fysiske koblinger til omverdenen. Systemdriften må utvikles for at dette samspillet skal kunne skje på en mest mulig effektiv måte. Også på lavere nettnivåer, dvs. i den delen av nettet som leverer strøm til sluttbruker, er det rom for forbedringer gjennom reduserte nettap og bedre vilkår for tilknytning av ny produksjon, for eksempel småskala vannkraft. Håndtering av flaskehalser i det nordiske kraftsystemet må forbedres. I dag bruker systemoperatørene forskjellige prinsipper, og særlig den svenske ordningen med begrensninger på eksporten ut av Sverige ved interne flaskehalser har uheldige virkninger. Bedre flaskehalshåndtering vil gi mer effektiv handel og bedre ressursutnyttelse, noe som er gunstig for både miljøet og forsyningssikkerheten. Systemdrift I kraftsystemet må det hele tiden må være balanse mellom produksjon og forbruk for at kvaliteten på leveransene skal kunne opprettholdes. I et system basert på vannkraft må det bygges ut mye ekstra produksjonskapasitet og reguleringsevne for at balansen skal kunne opprettholdes når tilsiget varierer mellom sesonger og år. Storstilt utbygging av vindkraft skaper lignende utfordringer. I et system med mye vindkraft kreves det betydelig reservekapasitet i form av stabil, regulerbar produksjonskapasitet eller stor utvekslingskapasitet mot andre kraftsystemer, fordi vindkraftproduksjonen vanskelig kan tilpasses etterspørselen etter elektrisitet. regulerbarhet. Utvekslingskapasiteten mellom Norden og Nord-Europa blir stadig styrket, men enda mer kapasitet vil være en fordel både av hensyn til systemdriften og forsyningssikkerheten i særlig Norge og Sverige, som har et stort innslag av vannkraft. Kombinasjonen av norsk (og svensk) regulerbar vannkraft og utvekslingskapasitet gjør det mulig å bygge ut mer vindkraft ikke bare i Norge, men også i andre land, til en vesentlig lavere kostnad enn hva som ellers hadde vært mulig. Overskudd av vindkraft i Danmark og Tyskland som ellers ville ha gått til spille i perioder med mye vind, kan eksporteres til Norge og erstatte norsk vannkraftproduksjon i de aktuelle timene. I stedet kan Norge produsere vannkraft når det blåser lite på Kontinentet. I sum betyr dette at vi unngår kostbare investeringer i reservekapasitet med miljøulemper i så vel Norge som andre land, og fornybar energi som ellers ville ha gått tapt, kommer til nytte. For å få til et effektivt samspill mellom vannkraft, vindkraft og andre produksjonsteknologier i Nord-Europa, kreves det samarbeid på tvers av landegrensene. En sentral faktor i koordineringen er at det skal samles inn informasjon om produksjon og forbruk fra en rekke små og store aktører innenfor et stort område. Det er i praksis svært vanskelig eller umulig for én systemoperatør å ha den fulle oversikten over alle planer om produksjon og forbruk uten hjelp fra et velfungerende kraftmarked. Kraftbørsene i regionen Nord Pool i Norden, EEX i Tyskland og APX i Nederland er viktige verktøy for å samle den nødvendige innformasjonen. Den daglige klareringen av spotmarkedene gir viktige signaler til både kraftprodusenter og systemansvarlige selskaper om hvordan de skal disponere produksjons- og overføringskapasitet på en måte som er gunstig for hele det nordeuropeiske kraftsystemet. Vindkraft har fått stort gjennomslag i noen land de siste årene, blant annet Danmark og Tyskland. Norden og Nord-Europa har gode forutsetninger for å håndtere systemutfordringen som vindkraften skaper: Regulerbar vannkraft og vindkraft er en gunstig kombinasjon. Når det er mye vind, reguleres vannkraften ned, og vannet lagres i magasinene. Når vinden avtar, bruker en det sparte vannet til å erstatte bortfallet av vindkraft. Jo større geografisk område som er koblet sammen, desto mindre er sårbarheten overfor variasjoner i vind. Når det blåser lite ett sted, kan det være mye vind andre steder. Innenfor et større geografisk område vil det dessuten gjerne finnes en rekke forskjellige produksjonsteknologier med høy 17 EBL Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling

18 Råd for bærekraftig utvikling Det er utfordrende å forene ambisiøse miljømål med god forsyningssikkerhet og videre velstandsutvikling. To løsninger peker seg ut for å sikre en bærekraftig energiomstilling: Mer effektiv bruk av energi Økt utvikling av fornybar og annen CO 2 -fri energi Visjonen om et klimavennlig samfunn er krevende. Samtidig har Norge muligheter til å bidra til den forestående energiomstillingen både som leverandør av miljøvennlig energi og som leverandør av teknologi, materialer og tjenester. Hvordan kan mulighetene utnyttes best mulig? Vi gir i det følgende ni råd for bærekraftig utvikling i norsk energiforsyning og i norsk energinæring. Vær åpen for alle muligheter Vi har presentert en lang rekke muligheter for økt energiproduksjon og mer effektiv energibruk. De har ulik økonomisk kostnad og varierende miljøkonsekvenser. Energipolitikken må legge til rette for et godt samspill mellom de ulike tiltakene. Derfor er det viktig at energipolitikken ikke virker innelåsende og binder oss til noen få utvalgte teknologier eller tiltak, men legger til rette for at vi kan utnytte mangfoldet i det norske ressursgrunnlaget på en god måte. Velg kostnadseffektive løsninger Omstillingen vil koste. Det finnes ingen snarveier til å løse utfordringene vi står overfor. Politikken må derfor innrettes mot at de billigste og beste løsningene velges over tid, enten det dreier seg om reduksjoner i forbruket eller investeringer i ny produksjonskapasitet. Kostnadseffektivitet blir et avgjørende vilkår. Tiltakene må gi mest mulig kutt for pengene. Kostnadseffektivitet er viktig også fra et miljøperspektiv. Jo mindre ressurser i form av råvarer, arbeidskraft og kapital som brukes på investeringer i energisektoren, desto bedre er det for miljøet i et langsiktig perspektiv. Legg til rette for miljøvennlig forbrukeratferd All energibruk i Norge har miljøkonsekvenser, om den er produsert i Norge eller importeres fra våre naboland. Derfor er det viktig å legge til rette for mer effektiv energibruk, både til oppvarming, i ulike elektriske apparater og i industrielle anvendelser. Vi må prioritere tiltak som styrker forbrukernes mulighet til å gjøre miljøriktige valg. Merkeordninger for elektriske apparater, energikrav til bygninger og innføring av toveiskommunikasjon med automatisk måleravlesing for strømkunder er viktige eksempler på slike tiltak. Selv om det er store muligheter for å erstatte elektrisitet til oppvarmingsformål, kan klimahensynet føre til at elektrisitet vil utgjøre en større andel av energiforbruket. På sikt kan økt bruk av elektrisitet til transport og i offshore energiproduksjon gi økning i el-forbruket, samtidig som både samlet energiforbruk og utslippene av klimagasser går ned. Se på hele miljøregnskapet Selv om energiforbruket fremdeles kan effektiviseres betydelig, vil det likevel være behov for investeringer i ny kraftproduksjon og andre energiprosjekter. Både oppgradering av eksisterende energisystemer, videre velstandsutvikling og behovet for å erstatte den mest miljøskadelige energiproduksjonen med mer miljøvennlige løsninger krever betydelige investeringer. Øket norsk energiproduksjon vil erstatte forurensende produksjon i andre europeiske land, i stor grad kullkraft. Klimahensyn må derfor være en viktig del av vurderingen av miljøkonsekvenser av alle energiprosjekter i Norge. 18

19 Lokale konsekvenser av nye prosjekter må så langt som mulig vurderes på individuell basis. Det finnes gode og dårlige prosjekter innenfor de fleste teknologier. Skal de samlede miljøkonsekvensene bli minst mulig, er det nødvendig å legge til rette for alle gode prosjekter, uavhengig av teknologi. Effektiviser konsesjonsbehandlingen Konsesjonsbehandlingen har de siste årene vært preget av langvarige prosesser med usikkert utfall. Det går lang tid fra potensielle utbyggere ser investeringsmuligheter til konsesjonssøknad er ferdig behandlet. I løpet av denne tiden kan markedsforholdene ha blitt vesentlig endret. Prosessene er også svært kostbare for både myndigheter og utbyggere. Lang behandlingstid for konsesjonssøknader hindrer i seg selv utvikling av miljøvennlig energiforsyning, siden også gode prosjekter blir vesentlig utsatt eller lagt på is. Derfor må prosessene effektiviseres, slik at det går kortere tid fra potensielle utbyggere ser prissignalene til ny kraft kan stå klar. Effektivisering kan og må skje uten at det går på bekostning av demokratiske spilleregler og prosesskvalitet. Sats mer på teknologiutvikling For å muliggjøre CO 2 -kutt samtidig som store deler av verden opplever betydelig økonomisk vekst, trenger vi både helt ny teknologi og mer effektiv bruk av eksisterende teknologier. Teknologiutvikling er avgjørende for at vi skal kunne håndtere klimaproblemet og samtidig styrke forsyningssikkerheten. Derfor vil utfordringene i energisektoren gi store muligheter også for leverandørindustri og kompetansemiljøer. Teknologiutvikling i det omfanget som er nødvendig for å møte de nye utfordringene, krever at staten medvirker aktivt. Forbrukernes etterspørsel og produsentbedriftenes respons legger så til rette for at de gode løsningene vinner innpass i stor skala. Et godt samarbeid mellom myndigheter og industrielle aktører utgjør fundamentet for en slik utvikling. Vi kan ikke i dag forutse hvilke løsninger som vil være mest egnet på lang sikt. Det er derfor viktig at satsing på forskning og utvikling har et bredest mulig perspektiv. Selv om ny teknologi kan ha et stort potensial, betyr ikke det at vi kan utsette vanskelige valg. Tvert imot vil utvikling basert på teknologi som er kommersielt tilgjengelig i dag bidra til å gi norske selskaper et godt grunnlag for å ta i bruk nye løsninger når de blir tilgjengelige og å delta aktivt i utviklingen av disse. Lag effektive støttesystemer Skal klimautfordringen tas på alvor, står energisystemene foran en betydelig omlegging. Skal kostnadene bli lavest mulig, må utslippene reduseres betydelig og omleggingen starte allerede i dag. Samtidig er det betydelig usikkerhet knyttet til hvordan framtidig klimapolitikk påvirker prisene på for eksempel kraft og CO 2 -kvoter. Denne usikkerheten reduserer mulighetene for investeringer, og har konsekvenser både økonomisk og miljømessig. For å sikre at tilstrekkelige investeringer kommer tidlig, vil det i overgangsfasen derfor være nødvendig å bruke både pisk og gulrot basere klimapolitikken både på virkemidler som straffer den mest forurensende produksjonen (som et system med CO 2 -kvoter), og på insentivordninger som gjør det attraktivt å investere i miljøvennlig energi allerede i dag. Et effektivt støttesystem for nye energiteknologier og tiltak på forbrukssiden bør være teknologinøytralt. Det er ingen grunn til å tro at staten vil være bedre egnet til å peke ut vinnerne enn produsenter, leverandørindustri og forbrukere i samspill. I stedet bør alle støtteberettigede prosjekter likebehandles i utgangspunktet. På denne måten sikrer vi også at de beste løsningene, som gir mest miljø for pengene, blir valgt. Bidra til internasjonal harmonisering En nasjonal politikk som utformes i isolasjon uten å ta hensyn til de fysiske og økonomiske koblingene mellom Norge og resten av verden, vil resultere i et dyrt energisystem som også har unødig store miljøkonsekvenser. Ulikheter i støttesystemer, klimapolitikk og tilgang til infrastruktur vil føre til at energiproduksjon lokaliseres på steder der kostnadene er høye. Derfor er harmonisering av både klimapolitiske virkemidler og andre rammevilkår i energisektoren viktig for å sikre best mulig utvikling av energisystemet. Og derfor må norske myndigheter ved utforming av norske virkemidler ta hensyn til rammevilkårene i andre europeiske land. Internasjonale avtaler om CO 2 -reduksjoner som omfatter flere land enn underskriverne av Kyotoavtalen vil være avgjørende for den videre utviklingen av klimapolitikken. 19 EBL Energi og klima: Råd for bærekraftig utvikling

20 La prisene på energi og CO 2 -kvoter være målestokken I et velfungerende marked gjenspeiler prisene produksjonskostnader og miljøkonsekvenser. Derfor vil energimarkedene, og særlig kraftmarkedet, i seg selv være et viktig verktøy for å sikre kostnadseffektivitet. Det er nå etablert et europeisk marked for CO 2 - kvoter. Utslipp av klimagasser har dermed fått en internasjonal pris som synliggjør kostnaden på de utslippsreduksjonene som er utgangspunktet for kvotesystemet. CO 2 -markedet er derfor en målestokk for vurdering av andre utslippsreduserende tiltak, for eksempel støtte til ny fornybar energi. Dette er en gjennomsnittsbetraktning som reflekterer det faktum at det sannsynligvis vil være forskjellige typer kullkraftverk som reduserer produksjonen. Langs den venstre aksen viser vi de absolutte tallene, mens vi langs den høyre aksen viser hvor mye utslippene øker i prosent sammenlignet med de totale norske klimagassutslippene i TWh økt kullkraftproduksjon gir den samme globale miljøvirkningen som en økning på 1,5 prosent i de norske klimagassutslippene fra nivå. Tonn CO ,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % Miljøkostnadene ved det marginale norske kraftforbruket ,4 % 0,2 % Mer enn 99 prosent av norsk kraftproduksjon er basert på fornybare energikilder, hovedsakelig vann. Den norske kraftproduksjonen er på den måten svært gunstig i et klimaperspektiv. Det norske kraftforbruket må imidlertid vurderes på en annen måte. Norge er fysisk knyttet til kraftsystemene i Norden og det øvrige Nord-Europa. Økt forbruk i Norge dekkes i praksis av økt produksjon i andre land, mens redusert forbruk gir redusert produksjon andre steder. Det gjelder også i en situasjon der Norge har kraftoverskudd, for eksempel i våte år. Økt norsk forbruk reduserer mengden som er tilgjengelig for eksport, og kraftforbruket i andre land må i stedet dekkes ved hjemlig produksjon i stedet for import fra Norge. Miljøkostnadene ved det norske energiforbruket må derfor vurderes ut fra de marginale virkningene på elproduksjonen i Nord-Europa. I det nord-europeiske kraftmarkedet er det i stor grad termisk kraftproduksjon basert på olje, gass eller kull som er den marginale kapasiteten i dag. På helt kort sikt i det øyeblikket en norsk lysbryter slås på kan det godt være norsk vannkraft som øker produksjonen, men på sikt er vannkraftproduksjonen gitt av tilgangen på energi i form av nedbør. Høyere norsk forbruk gir på den måten ikke mer vannkraftproduksjon, men økt produksjon basert på fossile brensler. En økning i det norske kraftforbruket vil derfor medføre større globale CO 2-utslipp. 0 Gasskraft (CCGT) CO 2-utslipp som følge av økt 1 TWh norsk kraftforbruk. Tonn CO 2/andel av norske 2004-utslipp. Kilde: SSB, ECON. I figuren nedenfor viser vi hvordan den norske vannkraftproduksjonen har samvariert med produksjonen i termiske kraftverk (hovedsakelig kullkraftverk) i Norden i perioden Figuren viser at det er en sterk tendens til at produksjonen i kullkraftverkene øker i år med lite norsk tilsig. TWh Kilde: Nordel CO2-utslipp Kraftproduksjon i Norden Kullkraft Prosentvis økning fra 2004-nivå Norsk vannkraftproduksjon Termisk produksjon basert på fossile brensler Norsk fornybar kraftproduksjon som klimatiltak 0,0 % I figuren nedenfor viser vi miljøvirkningene i form av økte CO 2-utslipp fra enten gasskraft eller kullkraft ved at det norske kraftforbruket øker med 1 TWh. Kullkraftverk har litt forskjellige CO 2-utslipp pr. kwh avhengig av teknologi og alder, men vi har lagt til grunn at 1 TWh kullkraft gir 0,7 millioner tonn CO 2. Redusert norsk kraftforbruk gir reduserte CO 2-utslipp ved at kraftverk basert på fossile brensler i Norden eller Europa reduserer sin produksjon, ettersom det i hovedsak er slike kraftverk som er den marginale kapasiteten i Europa. Økt fornybar norsk kraftproduksjon vil på en tilsvarende måte fortrenge termisk kraftproduksjon med CO 2-utslipp. 20

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007 Foredragsholder Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi Bakgrunn: Kraftsituasjonen i Norge Underskuddsituasjon i normale nedbørsår Væravhengig

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@md.dep.no. Oslo, 27. februar 2007 Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Dag Christensen, EBL Energiutnyttelse av avfall 10.9.2008 Energi er Norges klimautfordring

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Dir. Svein Sundsbø, Norsk Industri Kort disposisjon Rammebetingelser for bruk av gass, intensjoner og lovverk Politisk vilje kommunikasjon

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer