SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl. 10:00 i møterom Lille Haldde Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 47/14 14/4748 HØRINGUTTALELSE - FORENKLING AV REGELVERKET FOR DEKNING AV PASIENTERS REISEUTGIFTER (PASIENTTRANSPORT) 48/14 14/5268 UTEKONTOR LEGER 49/14 14/5307 PROSJEKT AKTIV FRITID-KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I TJENESTENE TIL MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING 50/14 14/1573 LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD 51/14 14/4579 MARI OG KARI - SØKNAD OM SERVERINGBEVILLING 52/14 14/5025 JAFS ALTA AS - SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 30 53/14 14/5026 JAFS ALTA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 54/14 14/4578 PORTEN TIL FINNMARK -SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 55/14 14/5320 ORGANISASJONSUTVIKLINGS (OU) - PROSESS I HELSE- OG SOSIALTJENESTEN Orienteringer: ROP prosjektet Kommunepsykolog Fastlegesituasjonen Alta, Oddveig Hammari Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 47/14 HØRINGUTTALELSE - FORENKLING AV REGELVERKET FOR DEKNING AV PASIENTERS REISEUTGIFTER (PASIENTTRANSPORT) Saksbehandler: Kenneth Johansen Arkiv: G02 Arkivsaksnr.: 14/4748 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Formannskapet i Alta vedtar at følgende avsnitt innarbeides i en høringsuttalelse som sendes helse- og omsorgsdepartementet: Det anses svært positivt at det blir enklere for pasientene å få reiseoppgjør, samt at de administrative kostnadene ved systemet reduseres. Økning av minsteavstanden til 10 km oppleves som rimelig. En betydelig forenkling av prosedyrene for å kreve refusjon av reiseutgifter, både gjennom standardsats, tilnærmet opphør av dokumentasjonskrav og mulighet for elektronisk innsending av krav, vil sannsynligvis føre til at flere pasienter i primærhelsetjenesten vil få utbetalt refusjon for reiseutgifter. I henhold til forslaget vi alle med bosted mer enn 10 km fra behandlingssted ha krav på reiseoppgjør etter standard sats, uavhengig av om man bruker kollektivtransport osv. Alta kommune stiller seg spørrende til langsiktige samfunnsmessige konsekvenser av at selve forenklingen av systemet tillegges større betydning enn det innarbeidede prinsippet om utgiftsdekning. Med dette siktes til prinsippet om at utbetalingen skal være for dekning av reelle utgifter. Med foreliggende forslag åpnes for at pasienter vil kunne få utbetaling for reiser uavhengig av om de faktisk har hatt utgifter, for eksempel som passasjerer, syklende, eller av andre grunner ikke har kostnader til transport. Dette er noe diskutert i høringsnotatet. For Alta og Finnmark har den største utfordringen når det gjelder pasienttransport vært når det har vært behov for fly- eller drosjetransport. Fylket og landsdelen har som følge av geografiske og kommunikasjonsmessige forhold spesielt stor bruk av denne type transport. Dette er en vesentlig forskjell fra resten av landet. Disse transportformene ikke gjenstand for endringsforslag i notatet, og heller ikke problematisert i vesentlig grad. Side 3 av 30

4 Sak 47/14 Spesielt ved flyreiser mellom Alta og Tromsø har vi sett problemer. Hovedsakelig har dette vært i form av at pasienter har måttet vente urimelig lenge ved retur fra Tromsø, fordi billigste rutegående transport blir lagt til grunn uten at tidsaspekt eller pasientens helsetilstand tillegges vekt. Flyreisene med lavest kostnad mellom Tromsø og Alta går vanligvis på sen kveld. Dette innebærer at pasienter som har avsluttet behandling og er reiseklar allerede tidlig på formiddagen kan måtte stå over flere flyavganger, og ende opp med svært lang ventetid før rimeligste avgang på kvelden. Tilsvarende rapporteres hendelser der pasienter må vente svært lenge, eller gjøre lange omveier som følge av pasientreisekontorenes samordning av drosjetransport. Dette oppleves urimelig og ofte uverdig. Alta kommune ber departementet om å vurdere praksisen rundt også bruk av fly- og drosje, og komme med forslag til endringer som gir et bedre tilbud for pasientene. SAKSUTREDNING: Andre saksdok.: Bakgrunn: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut aktuelle høring som del av et arbeid med mål om å forenkle refusjonsordningen for pasientreiser. Utgifter til pasienttransport dekkes av lokalt helseforetak. Dette gjelder reiser både til offentlig spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste. Et viktig element i forslaget er innføring av standard kilometergodtgjørelse, som utbetales uavhengig av om det er brukt buss, bil eller drosje. Videre utvides minsteavstanden for retten til dekning transportutgifter fra 3 til 10 km, mens for reiser over 300 km skal billigste rutegående transport legges til grunn. Prosedyren rundt innsending av reiseregning skal forenkles, bl.a. ved at man ikke må dokumentere reiseutgifter, heller ikke avstand, kun oppgi behandlingssted. Dokumentasjon på faktisk behandling blir også overflødig. Reiseavstand blir beregnet automatisk via ruteplanleggere, og dokumentasjon for oppmøte skal trekkes ut av nasjonale dataregistere. Regningene skal kunne sendes inn elektronisk. I høringsnotatet er det ikke beskrevet endringer knyttet til pasientreiser med fly. Det stadfestes at utbetalingen til pasientene fremdeles baseres på billigste rutegående transport, og at reiser med fly og drosje skal bestilles av pasientreisekontorene som tidligere. Side 4 av 30

5 Sak 47/14 Helse- og omsorgsdepartementets sammendrag av forslaget (utdrag): Dagens ordning Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven 2-6 og syketransportforskriften har pasienter rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise til og fra offentlig finansiert behandling (pasientreiser). Hovedregelen er at man får dekket billigste reisemåte med offentlig transport til nærmeste sted der behandlingen kan ytes. Dyrere transport dekkes dersom offentlig transport ikke er tilgjengelig på strekningen eller at det av helsemessige årsaker ikke er mulig å benytte offentlig transport. Det gis ikke refusjon i soner hvor det er innført minstetakst eller enhetstakst for rutetilbudet (normalt i bynære strøk), eller der pasienten bor nærmere enn 3 kilometer fra behandlingssted. I 2004 overtok de regionale helseforetakene ansvaret for pasientreiseområdet i Norge. Helseforetakenes senter for pasientreiser (Pasientreiser ANS) ble opprettet i I tillegg er det 18 lokale pasientreisekontor i Norge, lokalisert til helseforetakene. Helseforetakene har ansvar for reiseplanlegging, gjennomføring av reiser med rekvisisjon og saksbehandling av reiseregninger. I 2013 fikk pasientene refundert 661 mill. kroner. Pasientene betalte 119 mill. kroner i egenandel. Administrative kostnader knyttet til Pasientreiser ANS og pasientreisekontorene er om lag 180 mill. kroner i året. Høringsnotatet innebærer ikke en fullstendig gjennomgang av dagens ordning, og omtaler bare områder hvor departementet foreslår endringer. Behov for forenkling Hovedutfordringen med dagens refusjonsordning er at pasienter og helseforetak opplever ordningen som tungvint. Refusjon av utlegg forutsetter et krav fra pasienten. Pasienten må fylle ut et detaljert skjema om reisen og legge ved dokumentasjon på blant annet oppmøte, helsemessig begrunnelse for bruk av bil eller drosje og kvitteringer. Krav kan ikke sendes inn elektronisk. Pasientreiser ANS mottar ca. 100 kilo post hver dag (ca konvolutter per år), og det er et stort omfang av manuelle rutiner, bl.a. mottak, skanning, sortering, saksbehandling og postutsendelse. Regelverket er blitt kritisert for å være vanskelig å forstå. Det er ønskelig å forenkle oppgjørsordningen for å sikre en enklere løsning for pasientene og en mer kostnadseffektiv administrasjon av ordningen. Eksempler på slik forenkling er standardiserte utbetalinger, elektronisk innsending av krav, elektronisk oversikt over egne reiser, lett tilgjengelig informasjon, forenklet kontakt ved spørsmål og klage samt tekniske løsninger som gjør det mulig å automatisere kontrollen av enkelte vilkår for refusjon. Dette er i tråd med regjeringens ønske om å digitalisere den offentlige helsesektoren og gi pasientene flere selvbetjeningsløsninger. Innføring av enklere beregning av stønad standardsats mv. Departementet foreslår å innføre standardsats som hovedregel. Se kapittel 4. Standardsats innebærer at utbetalingen til pasientene baseres på en standard kilometergodtgjørelse, uavhengig av om pasienten benytter kollektiv transport, egen bil eller drosje. Det er strekningens lengde som ligger til grunn for utbetalingen. Dette vil erstatte dagens hovedregel om at reiser dekkes etter taksten for billigste rutegående transportmiddel. Ved reiser over 300 kilometer (som oftest fly) skal utbetalingen til pasientene fremdeles baseres på billigste rutegående transport. Innføring av standardsats vil påvirke utbetalingene til pasientene. Noen pasienter vil få mer utbetalt i enn i dag og noen vil få mindre. Eksempelvis vil de fleste pasienter som reiser korte strekninger med buss og tog få mindre enn i dag, mens de som reiser langt vil få mer. Det foreslås å beholde dagens regler om at reiser som kunne være foretatt med rutegående transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetstakst ikke dekkes. Fjerning av vilkårene ville for eksempel gitt pasienter som kunne reist med buss og trikk i store byer rett til refusjon. Side 5 av 30

6 Sak 47/14 Det foreslås å heve kilometergrensen fra 3 kilometer til 10 kilometer. Basert på reiser i 2013, vil dette gi reduserte refusjonsutbetalinger på ca. 8 mill. kroner per år og administrative besparelser på ca. 7 millioner kroner per år. Beregninger viser at i overkant av pasienter kan miste rett til refusjon dersom kilometergrensen heves til 10 kilometer. Pasienter som av helsemessige grunner må benytte bil eller drosje, vil fortsatt ha rett til refusjon på strekninger som er kortere enn 10 kilometer. Dekning av faktiske utgifter Departementet foreslår i stor grad å videreføre bestemmelsene for refusjon av faktiske utgifter når pasientens helsetilstand eller kommunikasjonsmessige forhold gjør bruk av egen bil eller drosje nødvendig. I tillegg foreslås at pasienter som har reisevei med rutegående båt skal ha rett til å få dekket faktiske utgifter til billigste rutegående transport. Dette skal sikre at pasienter som har store reiseutgifter, og som ikke kan benytte billigere transportmiddel, fortsatt skal ha mulighet til å få sine utgifter refundert. Høringsinstansene spørres om dette fanger opp de mest kostbare reisene. For å forenkle saksbehandlingen, foreslår departementet at dagens rett til dekning av 2,40 kroner per kilometer ved bruk av egen bil erstattes av en felles standardsats. Det legges derfor ikke opp til egen sats for bil ved helsemessige eller kommunikasjonsmessige forhold. Dersom standardsatsen settes lavere enn 2,40 kroner per kilometer, vil pasientene som får innvilget bruk av egen bil, få mindre utbetalt enn i dag. Færre dokumentasjonskrav og elektronisk krav Det legges opp til at en elektronisk løsning kan bli tilgjengelig for innbyggerne via Min helse på helsenorge.no. Departementet ønsker å forenkle kravet til dokumentasjon av pasienters oppmøte hos behandler. Oppmøte bør bekreftes gjennom data fra eksisterende registre som Norsk pasientregister og i registre for refusjon og oppgjør i HELFO. Dette kan gjøres for de aller fleste reisene. For reiser hvor oppmøte ikke kan bekreftes med data fra eksisterende registre på vedtakstidspunktet, må det innføres systemer for stikkprøvekontroller. Dokumentasjon for reise som det kreves tapt arbeidsinntekt for må foreligge på vedtakstidspunktet. Når vedtak fattes før opplysningene kontrolleres, vil det også oppstå behov for en særskilt hjemmel for tvangsinndrivelse av feilutbetalinger og motregning i fremtidige refusjoner. Det vil være uhensiktsmessig å måtte gå til rettsapparatet for effektivt å kunne tilbakekreve mange små summer. Departementet foreslår derfor lovhjemmel for tvangsinndrivelse og motregning i fremtidige refusjoner. Økonomiske konsekvenser: Endringsforslagene vil ikke ha noen økonomiske konsekvenser for Alta kommune. Vurdering: Alta kommunes vurderinger er innarbeidet i «Administrasjonens innstilling» og foreslås sendt departementet i form av en høringsuttalelse. Side 6 av 30

7 Sak 48/14 UTEKONTOR LEGER Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/5268 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial vedtar å legge ned driften av utekontorene i Rognsund og Korsfjord i løpet av 1. kvartal Innsparinger som følge av dette går til å styrke helsevirksomhetens budsjettbalanse. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Avtale mellom Alta kommune og legeforeningen, avd. Alta datert Bakgrunn: I forbindelse med budsjett 2015 er administrasjonen bedt om å vurdere fremtidig drift av utekontor for leger. På 1980 og 90-tallet ble det drevet 8-9 utekontor for leger i Alta kommune. Ved inngangen til fastlegereformen ( ) hadde kommunen 4 utekontor igjen: Langfjord, Talvik, Korsfjord og Kvalfjord. Utekontoret i Langfjorden ble avviklet i forkant av avtaleinngåelsene slik at vi kun hadde 3 utekontor ved oppstart av fastlegereformen. Da legen som betjente Talvik sluttet i 2003/2004 fikk man ingen leger til å betjene dette kontoret, og det ble nedlagt. Fra da av har vi kun hatt 2 utekontor. Disse er begge på østsiden av Altafjorden: Korsfjord og Rognsund (Kvalfjord/Altnes). I forbindelse med fastlegereformen inngikk legene en avtale med Alta kommune Avtalen omfatter helt sentrale deler av Altamodellen slik den fremstår i dag. Avtalen omfatter både daglegevakta, sykestua, fødestua, turnusleger, utekontor og en modifisert videreføring av Nord-Norge-reglene for leger. Side 7 av 30

8 Sak 48/14 Avtalens punkt 5. Utekontor: Det forutsettes drevet utekontor på følgende steder og med følgende frekvens: Talvik hver 2. uke Korsfjord hver 3. uke Kvalfjord hver 4. uke Godtgjørelsen gjelder for hele fraværet inklusiv reisetid. Samlet tid per arbeidsdag inntil 7,5 timer. Godtgjørelsen settes til kr 640,- per time + 20% for spesialist. Justeres i hht generell lønnsvekst. Alta kommune dekker alle utgiftene til utekontordriften. Alta kommune skal ha inntektene av egenandeler og refusjon. IT-løsningen avtales mellom partene. Det forutsettes inngåtte avtaler med den enkelte lege som ønsker å betjene utekontor før listene presenteres for befolkningen. Alta kommune står fritt til å endre antall utekontorer. Alta kommune vil ta endelig stilling til antall og frekvens etter at befolkningen har valgt liste. Utekontoret i Korsfjord drives fra en tidligere lærerbolig som eies av Stiftelsen Utleieboliger. Utekontoret betjenes av lege Olav Gunnar Ballo hver 4. uke eller 11 ganger i året. Antallet pasienter er ca hver gang. Utekontoret i Rognsund (Kvalfjord/Altnes) drives fra Sanitetshuset i Kvalfjord eid av Sanitetsforeningen, og fra det tidligere skolebygget på Altnes eid av Seiland House/Alta Adventure AS ved Stig Erland Hansen. Utekontoret betjenes av lege Svein Svendsen hver 4. uke eller 11 ganger i året. Antallet pasienter har den siste tiden vært ca.10 hver gang. Til sammenligning er normalt antall pasienter som betjenes fra fastlegekontorene i Alta mellom 15 og 20 pasienter pr dag. Det utføres ordinære konsultasjoner på utekontorene, men de har noen begrensninger. Mangel på utstyr gjør at man ikke får hurtige analysesvar, man kan ikke utføre EKG-undersøkelser og det er mindre av prosedyrer slik som fjerning av mindre hudutvekster mm. Dette gir lavere inntjening ved utekontorene. Timegodtgjørelsen på utekontorene er for tiden kr. 947,-. Befolkningsutvikling og -sammensetning Side 8 av 30

9 Sak 48/14 Korsfjord Rognsund (Kvalfjord/Altnes) Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum aldersfordelt 0 18 år år år år Over 80 år Funn: Begge områdene har hatt en kraftig nedgang i befolkningstallet etter år Begge områdene har få unge under 18 år. Særlig Rognsund har få i gruppen eldste eldre. Begge områdene har kvinneunderskudd, men dette er mest fremtredende i Korsfjord. Økonomiske konsekvenser: Kostnadsberegninger for utekontorene: Korsfjord Rognsund Sum Lønn lege Lønn sykepleier Lønn renhold Husleie, strøm Skyss Andre driftskostnader Sum Inntekter Netto utgift Kostnadene ved drift av utekontorene er ikke ubetydelig i en trang økonomisk hverdag. En nedlegging av kontorene vil ikke gi kommunale merkostnader. Kostnader til pasienttransport er ikke et kommunalt ansvar. Det må forventes kostnadsøkning på 2 områder: Side 9 av 30

10 Sak 48/14 Det er signalisert økt husleie på legekontoret på Altnes. På sikt må det følge hjelpepersonell fra Alta med legene grunnet bortfall av stilling i området. Økonomisk sett vurderes en nedlegging å få størst betydning for eierne av skyssbåten Mjaanes og for Kvalfjord sanitetsforening. Avtalen med Mjaanes er gått ut, men den er i praksis videreført muntlig. Vurdering: Kommunen har en lovpålagt plikt til å skaffe befolkningen legetjenester. Kommunene står fritt til hvordan man organiserer dette. Driften av utekontorene er ikke å betrakte som en lovpålagt oppgave, men mer en ekstra service for befolkningen i de aktuelle områdene. Disse områdene er de eneste i Alta kommune med fast bosetting uten veifast forbindelse til sentral-alta. Begge legene som betjener utekontorene opplever utekontordagene som positive og er villige til å drive dem videre. Pasienttilgangen er forholdsvis stabil, men over tid har det vært en nedgang parallelt med befolkningsnedgangen i området. Eventuelt bortfall av utekontorene vil nok ha størst betydning for den eldste delen av befolkningen som har størst forbruk av legetjenester og størst besvær med å reise til Alta. Likevel ser vi at når det oppstår akutte situasjoner, så kommer de seg til lege. En kontordag hver 4. uke vil i så måte utgjøre en svært begrenset akutt-beredskap. Reisen til/fra utekontorene tar tid og gjør tjenesten lite effektiv. Hjemmetjenesten er svakt utbygd i de aktuelle områdene. Mange flytter når de får behov for hjelp, og eldre fra disse områdene har vært prioritert ved tildeling av trygdeleiligheter i sentral- Alta. En hjemmesykepleier bosatt i området sluttet i sommer, og stillingen flyttes til hovedbasen i Alta. Hun brukes fortsatt på timer, og dette blir nå en ekstraregning for utekontorene. Faglig sett inneholder konsultasjonene på utekontorene de vesentligste kontrollene, men mangel på utstyr gir noen begrensninger. Forventa utvikling på utstyrssiden vil sannsynligvis gi økte forskjeller mellom fastlegekontorene og utekontorene. Ut fra en helhetlig vurdering foreslås utekontorene nedlagt. De ulike aktørene bør ut fra rimelighetsbetraktninger gis noe tid til omstilling. Det foreslås derfor at nedleggingen skjer i løpet av 1. kvartal Helsevirksomheten har slitt med budsjettbalansen over år. Eventuelle innsparinger på utekontorene bør gå til å styrke virksomhetens budsjett. Side 10 av 30

11 Sak 49/14 PROSJEKT AKTIV FRITID-KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I TJENESTENE TIL MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: F07 Arkivsaksnr.: 14/5307 Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur og hovedutvalget for helse- og sosial tar saken til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Vedlegg: Tilsagnsbrev, Helsedirektoratet Fremdriftsplan Tiltaksplan Kompetanseplan Andre saksdok.: Organisering: Alta kommune har mottatt tilskudd på ,- fra Helsedirektoratet i forbindelse med søknad om prosjektmidler til kompetansehevende tiltak i tjenestene til mennesker med utviklingshemming. Tilskuddet benyttes til prosjektansvarlig i 80 % samt medarbeider i 20 % i prosjektperioden, Prosjektet er et samarbeid mellom Barn- og ungetjenesten/ habilitering og Virksomhet for bistand. Bakgrunn: Side 11 av 30

12 Sak 49/14 Prosjektet skal gi mennesker med utviklingshemming, økt mulighet til deltakelse i kultur- og fritidsaktivitet. Målsettingen oppnås gjennom informasjons- og kompetansehevende tiltak. De sentrale føringene for prosjektet er Stortingsmelding nr. 45 ( ) "Frihet og likeverd- om mennesker med utviklingshemming" og Stortingsmelding nr. 29 ( ) "Morgendagens omsorg". St. mld. 45 fremmer at det offentlige må arbeide for likestilling, og arbeide for at alle skal ha tilnærmet like muligheter til samfunnsdeltakelse, og St.mld. 29 fremhever frivillige organisasjoner som en ressurs i fremtidens omsorgstjenester. Ved å utnytte disse positive ressursene, kan man støtte opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Alta kommune har siden 2007 hatt fokus på fritid for mennesker med bistandsbehov, og utvikling av støttekontakttjenesten. Dette blant annet gjennom koordinatoransvar og deltakelse i nettverk knyttet til det Nasjonale knutepunktet Fritid for alle, og ved bruk av metoden Fritid med bistand og tiltaket Treningskompis. Betydningen av meningsfylt aktivitet er godt dokumentert gjennom nettstedet Fritidforalle.no. En kartlegging gjennomført av det Nasjonale knutepunktet Fritid for alle i 2012, synliggjorde at mennesker med utviklingshemming ikke benytter seg av ordinære fritidstilbud i regi av frivillige organisasjoner. I Alta kommune ytes tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming fra oppvekst og kultur (under 18 år), samt helse og sosial (over 18 år). Som i mange andre kommuner er det utfordringer knyttet til overgangen mellom barn og voksne. Av den grunn har vi innledet et samarbeid mellom avdelingene, med mål om å kunne tilrettelegge og skape bedre sammenheng i tjenestetilbudet for brukere og foresatte. Per 2013 har Alta kommune 97 personer med diagnosen psykisk utviklingshemming over 16 år, som har tjenester etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Khol). En sammenliknbar kommune har gjennomsnittlig 68 personer med utviklingshemming. Med et betydelig høyere antall enn landsgjennomsnittet, ser vi et økende behov for å utvikle tjenestetilbudet til målgruppen. Prosjektet skal bidra til utvikling av tjenester for hele målgruppen, uavhengig av alder. I Alta kommune er status, på lik linje med mange andre kommuner, at få mennesker med utviklingshemming har et tilbud i ordinære fritidsaktiviteter. Et av tiltakene vi har hatt suksess med ovenfor andre målgrupper i Alta, er treningskompis. Dette tiltaket er det også noen mennesker med utviklingshemming som benytter seg av, men vi ser at potensialet er større. Videre har vi noe erfaring med bruk av metoden Fritid med bistand, men har opplevd dette som utfordrende for målgruppen. Gjennomføring: Gjennom prosjektet ønsker vi å øke kompetansen i kommunen gjennom systematisk informasjonsspredning, opplæring og veiledning av brukere, pårørende, ansatte/ Side 12 av 30

13 Sak 49/14 oppdragstakere, frivillige organisasjoner og andre samarbeidspartnere. Dette for å spre kunnskap om betydningen av et meningsfylt fritidstilbud for mennesker med utviklingshemming, og på sikt å øke deltakelsen i aktivitet. Vi tror at kunnskap og informasjon vil skape trygghet, med den effekt at flere ønsker å prøve løsninger som Fritid med bistand, gruppetilbud og Treningskompis. Som en følge av intern og ekstern kompetansespredning ønsker vi å oppnå utvikling av egen tjeneste. Prosjektet skal heve kvaliteten på de tjenestene som kommunen leverer til tjenestemottakere, samt at en skal bli bedre å benytte de positive ressursene i frivillige organisasjoner og deres aktivitetstilbud i Alta. Side 13 av 30

14 Sak 50/14 LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 14/1573 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar saken til orientering. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Alta kommunes søknad datert Fylkesmannen i Troms tilsagnsbrev datert Bakgrunn: Alta kommune søkte i mars 2014 på en tilskuddsordning for kompetansehevende tiltak for å bedre tjenestetilbudet for pasienter med behov for lindrende behandling (vedlegg). Kommunen fikk i sommer et tilskudd på , og prosjektet er justert i forhold til gitte tilsagn. Som prosjektleder er engasjert kreftsykepleier Helena Hykkerud i 8 måneder. Justert prosjektplan gjengis i sin helhet: Plan for prosjektarbeidet «Kvalitetsforbedring i tjenestetilbudet til alvorlig syke i Alta kommune» Fase 1: Prosjektmandat Tilbudet til pasienter med alvorlig sykdom er tilfredsstillende med de personalressursene vi disponerer, men vi ser at kvalitetsforbedring er nødvendig og vi har søkt om prosjektmidler til kvalitetsforbedrende tiltak. Gjennom tidligere tilskudd har Alta kommune i nært samarbeid med LIN (Lindring i Nord), bygget opp personalets kompetanse med kurs, hospitering og videreutdanning. Nå ønsker vi å gjennomføre nye tiltak for å bruke personalets kompetanse for å forbedre tjenestetilbudet til alvorlig syke og døende. Side 14 av 30

15 Sak 50/14 Vi ønsker kvalitetsforbedring i tjenestetilbudet til alvorlig syke og døende basert på mer systematisk arbeid og bedre planer for gode pasientforløp i kommunen. Bedre dokumentasjon av pasientens opplevelse av sine plager og behov for behandling og pleie gjennom systematisk bruk av ESAS-r, MOBID 2, LCP og lignende skjema/metode. Dette vil resultere i bedre og mer systematisk samarbeid på tvers av avdelingene. Det kreves høy kvalitet på tjenestene som ytes og en mer effektiv bruk av tiden sammen med pasientene slik at de opplever at det er en god kommunikasjon og samhandling mellom de ulike faggruppene og de ulike virksomhetene i kommunen. En tverrfaglig arbeidsgruppe legger grunnlag for et bredere fokus og bedre kvalitet i palliativ behandling og pleie. Helsepersonell med spesiell interesse for denne pasientgruppa må få et handlingsrom hvor de sammen kan bidra med sin kompetanse for i neste omgang bli en ressurs for de som står i nære pasient- og pårørenderelasjoner. Resultatmål: - At kvaliteten på tjenestetilbudet blir bedre for pasienter med behov for lindrende behandling og omsorg, og at de får opplevelse av god behandling og pleie. - At helsepersonellet på de forskjellige virksomhetene er kjent med og kan bruke skjema som grunnlag for behandling og pleie til alvorlig syke og døende pasienter. - At data fra skjema dokumenteres i Profil slik at det blir tilgjengelig i alle virksomheter. - At prosjektet resulterer i nye rutiner for dokumentasjon for alvorlig syke i kommunen - At bruk av verktøyet fører til kontinuitet, forutsigbarhet og kvalitetssikring i pleie og omsorg for både pasient og helsepersonell Prosjektarbeidet «Kvalitetsforbedring i tjenestetilbudet til alvorlig syke i Alta kommune» - Et samarbeidsprosjekt mellom sykestua, hjemmetjenesten, rehabiliteringsavdelingen og legetjenesten Hva ønsker vi med prosjektet? - Økt fokus på systematisk arbeid og bedre planer for gode pasientforløp i kommunen - Bedre dokumentasjon av pasientens opplevelse av sine plager - Kartlegge behov for behandling og pleie gjennom systematisk bruk av skjema/metode - Kort sagt: Utvikle et verktøy for planlegging og rapportering som benyttes av alt helsepersonell i kommunen For søknad og tildelingsbrev, se vedlegg. Prosjektorganisasjon Side 15 av 30

16 Sak 50/14 Styringsgruppe Marie Stavang - leder Ingunn Torbergsen Karin Mikkelsen Gøril Karlsen Frode Øvrejord Bodil Trosten LIN Johanna Isaksen Sekretær - prosjektleder Helena Marie Hykkerud Referansegruppe Inger Johanne Kristensen (leder) Sykepleiekonsulent Tone Mauseth Avdelingssykepleier sykestua Stina Paulsen Soneleder hjemmetjenesten sone vest Lege sykestua Hege Stenbakk Systemansvarlig Profil Anne Marie Qvarme Oksavik - Kommuneergoterapeut Sekretær - prosjektleder Helena Marie Hykkerud Prosjektgruppe Prosjektleder Helena Marie Hykkerud - kreftsykepleier Lena Johnsen - sykestua Maj Liss Berg - hjemmetjenesten Mette Hætta - fysioterapeut Siv Helene Eriksen - sykestuelege Mette Skipperud kreftkoordinator Sykepleier fra kortid/rehab avd Ressursbruk 40 % prosjektleder 20 % prosjektmedarbeider (10 prosjektmidler + 10 vikarmidler) fra sykestua Side 16 av 30

17 Sak 50/14 20 % prosjektmedarbeider fra hjemmetjenesten (10+10) Deltakelse arbeidsgruppemedlemmer i prosjektgruppa 3 timer/uke fase 2 og fase 3 (evt. bruk av vikarmidler) Prosjektets fremdrift er avhengig av deltakelse fra fagpersoner med ulik kompetanse slik at den samlede kompetansen i arbeidsgruppa står i forhold til det ansvaret de tar på seg. I tildelingen ligger det en forutsetting at AK bidrar økonomisk for å få på plass de nødvendige personell ressursene. Budsjettforslag Tilskudd fra LIN prosjektmidler kroner Lønn prosjektleder 40 % i 8 mnd Kroner Prosjektmedarbeider 10 % i 6 mnd kroner Prosjektmedarbeider 10 % i 6 mnd kroner Veiledning fra LIN / Lindrende team kroner Hospitering Profil kroner Kurs/konferanse for prosjektgruppe kroner Intern kompetanseheving kroner Utgifter kroner Fase 2: Prosjektleders arbeid: - Sette seg inn i prosjektdokumentene, sikre tydelige rammer rundt prosjektet - Oppdatere seg på førende strategier og plandokumenter (kommunale og nasjonale) - Forespørre de ansatte som er foreslått til prosjektgruppe og avklare dette - Legge en plan for samarbeidet/møtevirksomheten i prosjektgruppa - Prosjektgruppa skal ha ukentlige arbeidsmøter. Prosjektleder, prosjektmedarbeidere sykestua og hjemmetjenesten, og kreftkoordinator møter alltid. (3 timer) - De andre deltar i et mindre omfang - 1 ½ t/ uke eller etter avtale med prosjektleder - Prosjektleder innkaller til alle møter i styringsgruppa, referansegruppa og prosjektgruppa - Prosjektleder skriver referat fra alle møtene. - Prosjektleder lager en milepælsplan for prosjektperioden (8 mnd., fra 1.okt 30. mai) Side 17 av 30

18 Sak 50/14 Fase 3 : Gjennomføring av prosjektet - Deltakerne må få en felles forståelse av prosjektet og legge en plan for arbeidet - Medlemmene må gjøre en evaluering av hva som dokumenteres i Profil. - Alle bidrar med erfaringer fra sitt arbeidssted og sammen gjøres det opp en status for hvordan det jobbes med kvalitetssikring av dagens arbeid i omsorgen til alvorlig syke og døende. - Hvilke prosedyrer følges pr i dag i kommunen? - Kjenner alle til ESAS-r, og brukes det systematisk? - Viktig at gruppa går gjennom og sammen vurderer hvilke skjema som de ønsker å benytte i et kvalitetssikringsarbeid for å gjøre tjenestene enda bedre - Prosjektgruppa kan sammen med systemansvarlig for Profil lage en mal for hvordan verktøyet skal se ut - Prosjektgruppa kan bruke tirsdagsmøte telematikk møte med LIN aktivt for læring og for mer bevisst datasamling i avdelingen/veiledning - Prosjektgruppa planlegger hvor og når de ønsker hospitering - Prosjektgruppa skal delta på en faglig konferanse i prosjektperioden Fase 4 : Avslutning evaluering og rapportering Kvantitativ metode Registrere: Antall pasienter, skjema benyttet og planer utarbeidet gjennom hele prosjektperioden Rapportere og evaluere: Om eventuelle deltakere på kurs eller i veiledning, møtevirksomhet i prosjektperioden Kvalitativ metode Beskrive prosessene som har vært gjennom prosjektperioden De som evt. har hospitert skriver egen evaluering Dokumentere nye rutiner Dokumentere utgifter/regnskap Komme med forslag til videre plan for arbeidet med kvalitetssikring av tjenestetilbudet til alvorlig syke og døende i Alta kommune på bakgrunn av erfaringer gjort i prosjektperioden Side 18 av 30

19 Sak 51/14 MARI OG KARI - SØKNAD OM SERVERINGBEVILLING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 14/4579 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/14 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial gir med dette serveringsbevilling til Kari og Mari AS, org.nr ved kafe i 2.etasje Sentrumsparken 4. Som styrer for serveringsbevillingen godkjennes Mari Trulsen f SAKSUTREDNING: Vedlegg: Søknad datert og delegert vedtak datert Andre saksdok.: Saksmappe 14/4579 Bakgrunn: Alta kommune har mottatt søknad om serveringsbevilling fra Kari og Mari As om servering i kafe i 2.etasje ved Sentrumsparken 4. Konseptet er ordinær kafe drift, med drift i henhold til sentrets åpningstider. Eiere av Kari og Mari As er Mari Trulsen og Kari Sivertsen med like stor eierandel. Eier av den faste eiendommen er Park Eiendom As, org.nr Som styrer for serveringsbevillingen søkes daglig leder og eier Mari Trulsen f godkjent. Hun har bestått etablererprøven. Side 19 av 30

20 Sak 51/14 Høring/merknader: I henhold til Politiet og skatteetaten foreligger det ikke noen opplysninger om at søker og eiere har gjort seg skyldig i brudd i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av etnisitet, religion mv. Vurdering: Alta kommune mottok søknaden den og fullstendig søknad den , hvor de ønsket å starte opp Administrasjonen ferdig behandlet søknaden og det ble vedtatt et delegert vedtak etter kommunelovens 13 om midlertidig serveringsbevilling fram til neste hovedutvalgsmøte den Søknaden legges nå fram til ordinær behandling i hovedutvalget og administrasjonen anbefaler at søknaden videreføres. Side 20 av 30