RUNIT. er a:" RUNIT's hovedformål TOO? REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM TILSLUTTET SINTEF
|
|
- Amanda Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 I RUNIT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM TILSLUTTET SINTEF TOO? RUNIT's hovedformål o er a:" yte EDB-tjenester til universitetsmiljøet i Trondheim. Ved sin piassering ved Universitetet i Trondheim står RUNIT i nær kontakt med et vitenskapelig miljø der EDB anvendes innen en rekke fagfelter, både tekniske og ikke-tekniske.. drive forsknings- og utvikliugs-arbeide innen EDB og EDB-anvendelser. Ved sin tilknytning til SINTEF's utad- rettede forsknings- og utviklingsmiljø har RUNIT nær kontakt med næringsliv, industri og forvaltning. ORGANISASJON RUNIT ble opprettet i 1963 under navnet Regnesentret NTH, og ble i 1973 omorganisert under navnet RUNIT. RUNIT har eget styre med medlemmer oppnevnt av Universitetet i Trondheim (UNIT), studentene ved UNIT, SINTEF og de ansatte ved RUNIT. Den daglige ledelse ivaretas av direktør Karl G. Schjetne. RUNIT har ca. 95 ansatte, hvorav ca. 50 i forsker- og ingeniørstillinger. FAGOMRÅDER RUNIT har faggrupper for bl.a.: Databaseteknikk Te~nisk utstyr Teknisk matematisk databehandling Språk og oversettere Informasjonssystemer Operativsystemer Systemvurdering. UTSTYR RUNIT disponerer pr. mai 1973 følgende datamaskinutstyr: UNIVAC 1108 med bl.a. 192 k hurtiglager (36 biter pr. ord) 3xFH432, 2xFH880, 1xFASTRAND III tromler 6xUNISERVO 8C båndstasjoner 3 kortlesere, 4 linjeskrivere papirbåndl,ltstyr kommunikasjonsutstyr PDP terminalkonsentrator IDIlOM grafisk databehandlingsutstyr "KINGMA TIC 1215 tegnemaskin SM-4 (installeres i juni 1973 i et datalaboratorium i samarbeid med Institutt for databehandling). Til UNIV AC 1108 er knyttet en rekke terminaler av forskjellige typer for interaktiv og satsvis bruk (ca. 25 stk. pr. mai 1973). " RUNIT har også utstyrsteknisk samarbeide med andre organer i UNIT-miljøet. Foruten arbeidet for universitetsmiljøet i Trondheim tar RUNIT på seg forsknings- og utviklingsoppdrag fra eksterne oppdragsgivere innen disse gruppenes fagområder. RUNIT har et intimt samarbeide med Institutt" for databehandling ved Universitetet i Trondheim om EDB-undervisning.
2 RUNIT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM TILSLUTTET SINTEF 7034 TRONDHEIM-NTH TELEFON (075) B.IÆRUM
3 SINTEF RUNIT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM TILSLUTTET SINTEF T013 Formål og utstyr RUNIT ble opprettet i 1963 under navnet Regnesentret NTH, og ble i 1973 omorganisert under navnet RUNIT. RUNIT har eget styre med medlemmer oppnevnt av Universitetet i Trondheim (UNIT), studentene ved UNIT, SINTEF og de ansatte ved RUNIT. RUNIT har ca. 95 ansatte, hvorav ca. 50 i forsker- og ingeniørstillinger.. Daglig leder er direktør Karl G. Schjetne. RUNITs HOVEDFORMÅL yte EDB-tjenester til universitetsmiljøet Trondheim. Ved sin plassering ved Universitetet i Trondheim står RUNIT i nær kontakt med et vitenskapelig miljø der EDB anvendes innen en rekke fagfelter, både tekniske og ikketekniske. drive forsknings- og utl'iklings-arbeid innen EDB og EDB-anvendelser. Ved sin tilknytning til SINTEFs utadrettede forsknings- og utviklingsmiljø har RUNIT nær kontakt med næringsliv, industri og forvaltning. FAGOMRÅDER RUNIT har faggrupper for bl.a.: - databaseteknikk teknisk utstyr. teknisk matematisk databehandling språk og oversettere informasjonssystemer operativsystemer systemvurdering og dessuten grupper for drift intern administrativ databehandling - undervisning Foruten arbeidet for universitetsmiljøet i Trondheim tar RUNIT på seg forsknings- og utviklingsoppdrag fra ekstern<e oppdragsgivere innen disse gruppenes fagområder. RUNIT har et intimt samarbeid med Institutt for databehandling ved Universitetet i Trondheim om EDB-undervisning og -forskning, og samarbeider dessuten med andre institutter og organer i universitetsmiljøet.
4 UTSTYR RUNIT disponerer for tiden (1974) følgende datamaskinutstyr: UNIVAC 1108 med bl.a. primærlager på 192 K ord (a 36 biter), 3xFH432, 2xFH880, 1xFASTRAND III tromler, 1x8440 platestasjon med to spindler, 6xUNISERVO 8C båndstasjoner, 3 kartlesere, 4 linjeskrivere, papirbåndutstyr, kommunikasjonsutstyr. PD P -11/20 terminalkonsentrator IDIIOM grafisk databehandlingsutstyr KINGMA TIC 1215 tegnemaskin SM-4 (i et datalaboratorium i samarbeid med Institutt for databehandling). Til UNIVAC 1108 er knyttet en rekke terminaler av forskjellige typer for interaktiv og satsvis bruk (p.t. ca. 30 stk.). RUNITs organisasjon (1974) Representa nter fra: RUNITs styre UNIT UNITsst udenter SINTEF RUNITs ansatte Direktør Prosjektsjef ADMINISTRASJON lostit utt for data behandling NTH IUNIT 11 personer I I I Gruppe for Gruppe for Gruppe for Gruppe for Gruppe for operativsystemer systemvurdering språk og databaseteknikk informasjons oversettere behandling --'.-._- 1- I 5 personer 4 personer 9 personer 3 personer 12 personer Gruppe for Gruppe for Teknisk gruppe tekn/matematisk Intern databehandling administrativ databehandling 7 personer 4 personer 6 personer Driftsgruppen 29 personer Gruppe for' undervi sning 3perso RUNIT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM TILSLUTTET SINTEF 7034 TRONDHEIM-NTH TELEFON (075)
5 SINTEF RUNIT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM' TILSLUTIET SINTEF T014 Hovedaktiviteter Dette informasjonsbladet presenterer alle RUNITs grupper: Gruppe for teknisk/matematisk databehandling Gruppe for systemvurdering Gruppe for operativsystemer Gruppe for databaseteknikk Gruppe for intern administrativ databehandling Gruppe for undervisning Gruppe for informasjonssystemer Gruppe for språk og oversettere Teknisk gruppe Driftsgruppen IDIIOM TEKNISK/MATEMATISK DATABEHANDLING Gruppen har et personale på 7 og blir ledet av forsker, cand.real. Ketil Bø. Den har ved forsknings- og utviklingsarbeid skaffet seg kompetanse på en rekke felter innen anvendt databehandling. Oppdragsvirksomhet Av aktuelle prosjekter kan nevnes: Tolking av aeromagnetiske kart for Norges Geologiske Undersøkelse. Analyse av bølgedata for NTNFs Kontinentalsokkelkontor. I samarbeid med biologer fra Statens viltundersøkelser, Statens Reinforsøk og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet, arbeides det med en simuleringsmodell for reinstammer. Grafisk Databehandling Gruppen har ansvaret for RUNITs terminal for interaktiv grafisk databehandling (IDIIOM). Terminalen er programmerbar og består av fire hoveddeler: V ARIAN 620/L datamaskin, billedbehandlingsenhet, billedgenerator og billedskjerm. Til utstyret hører lyspenn og funksjonsknapper. Hele systemet er knyttet til UNIVAC 1108 via en datakanal, slik at man også kan utnytte UNIV AC 1108's behandlings- og lagringskapasitet. IDIIOM programmeres i FORTRAN og assembler; Systemet anvendes bl.a. i maskinkonstruksjon, skipskonstruksjon, bygningsteknologi, elektronikk og kjemi. Brukertjenester Av aktiviteter på dette området kan nevnes: Veiledning, vedlikehold og utvikling i forbindelse med RUNITs programbibliotek. Programmerings- og metode-veiledning innen universitetsmiljøet. - Kurs om bruk av datamaskinanlegg og tilgjengelige programmer (f.eks. programbibliotek, programpakker, spesielle programmeringsspråk), - Formidling av informasjon til brukere av RUNITs tjenester. Vedlikehold og veiledning i bruk av programsystemer for samfunnsvitenskapelig databehandling (statistikk).
6 SYSTEMVURDERING Gruppen har et personale på 4 under ledelse av forsker, siv.ing. Arne Asphjell, og den har et nært samarbeid med Gruppe for operativsystemer. Arbeidsområde Gruppens arbeidsområde er: Analyse av brukerbelastningen på RUNITs forskjellige datamaskinanlegg. Dette arbeidet im;tebærer innsamling og bearbeiding av informasjon fra de enkelte kjøringer, og utvikling av hensiktsmessige analyseprogram. Monitoring. Gruppen benytter en "software monitor". Dette er datainnsamlingsrutiner som er innlagt i datamaskinens operativsystem for akkumulering av data vedrørende dataanleggets ytelse. Analyseprogram for å bearbeide disse data er også utviklet. Utvikling av belastningsmodeller ("benchmarks") for ytelsesvurdering av datamaskinsystemer. De belastningsmodeller gruppen arbeider med kan inndeles i to kategorier: Representative og syntetiske. Gruppen har utviklet en representativ belastningsmodell til vurderingsformål. Denne består av et utvalg av virkelige jobber hentet fra brukerbelastningen på et system. Den er utvalgt og satt sammen på en slik måte at dette settet av jobber (ca. 50) er ment å være en tilnærmet korrekt modell av den virkelige belastning. Det er også utviklet en syntetisk belastningsmodell. Denne benytter ikke virkelige brukerjobber, men konstruerte jobber. I denne modellen forsøker man å bygge inn fleksibilitet og portabilitet. Fleksibilitet vil si at man lett kan forandre de elementer modellen består av, slik at man kan tilpasse den til å representere en bestemt brukerbelastning. Portabilitet vil i denne forbindelse si maskinuavhengighet: den syntetiske belastningsmoddlen skal lett kunne overføres til datamaskinanlegg av annet fabrikat og således kunne benyttes i forbindelse med sammenligning av ulike datamaskinsystemer. Utvikling av kømodell. Dette er en modell av et datamaskinsystem og bygger på køteori. Inngangsdata til modellen hentes fra de innsamlede belastningsdata, og ved å forandre modellen kan man simulere ulike konfigurasjoner av datamaskinsystemet. - Estimering av forbedring ved primærlagerutvidelse av UNITs* hoveddatamaskinanlegg (UNIVAC 1108). Til dette ble den representative belastningsmodellen benyttet. Vurdering av hvilken type masselager som var best egnet for å øke masselagerkapasiteten ved UNIV A C 1108-anlegget. Utvikling av statistiske teknikker for behandling av belastningsdata. I forbindelse med at UNIT planlegger å gå til åhskaffelse av et nytt dataanlegg i 1975, vil man beriytte de teknikker som er utviklet. Planen er da på grunnlag av belastningsdata å bygge en syntetisk belastningsmodell og kjøre denne på de 2-3 ulike datamaskinsystemer det kan bli aktuelt å anskaffe. Data fra disse kjøringene vil gi en pekepinn om effektiviteten av de ulike systemene, og belastningsdata fra disse kjøringene vil igjen bli matet inn i kømodellen for å prøve ut alternative konfigurasjoner. OPERATIVSYSTEMER Gruppen består av 5 forskere og er ledet av forsker, siv.ing. Odd Meland. Gruppen har følgende ansvarsområde: å vedlikeholde operativsystemet (EXEC 8) med systembibliotek for hoveddatamaskinanlegget UNIVAC 1108 ved UNIT, samt sørge for implementasjon og utprøving av nye versjoner av disse systemprogrammene. Operativsystemet er tilpasset miljøets behov og inneholder en god del lokale modifikasjoner og utvidelser. å sørge for en programteknisk tilpassing av forskjellige typer kommunikasjonsutstyr som skal tilknyttes hovedanlegget. å drive oppdragsvirksomhet innen feltet kommunikasjons- og operativ-systemer på mindre maskiner. å delta i vurderingsarbeidet ved anskaffelse av datamaskinanlegg ved Universitetet i Trondheim. å veilede hoveddatamaskinanleggets brukere. Utvikling aven simulert DCT-2000 blokkterminal på PDP-11 for Digital Equipment Corporation. Utvikling aven terminalkonsentrator (på PDP-11) til UNIVAC Utvikling og implementasjon av kommunikasjonsprogrammer for AlS COMTECs system 90. * UNIT - Universitetet i Trondheim.
7 DATABASETEKMKK. Gruppen har et personale på 3 og ledes av universitetslektor, siv.ing. Kjell Bratbergsengen. Gruppen driver forskning, utredning og undervismng på området lagring og gjenfinning av data, f.eks.: utvikling av fil- og database-systemer vurdering og utvikling av sikringsmetoder mot datamisbruk utvikling av metoder for bestemmelse av optimal datastruktur og lagringsstruktur under gitte driftsbetingelser vurdering av eksisterende databasesystemer. Gruppen har laget en utredning for Statens Rasjonaliseringsdirektorat om programtekniske metoder for beskyttelse av data i datamaskinsystemer. A v flere filsystemer som gruppen har utviklet nevnes INDSEQ, som har vært i drift siden 1970 på. mm 360/370 og UNIV AC 1106/1108. INDSEQ er et posto_rientert ("record oriented") filsystem som benytter indeks-sekvensielliagringsstruktur... Filvolumet ekspanderes ved hjelp av blokksplitting som er meget hensiktsmessig når fvers volum varierer mye over tid.. Gruppen gir et kurs ved NTH i bruk av UNIVACs databasesystem DMS Videre har gruppen utgitt en bok: Bratbergsengen, Hofstad, Wibe: Filsystemer og Databaser, Tapir 1973, hvor bl.a. generelle metoder for lagring, komprimering og gjenfinning av data er behandlet. Fra datalaboratoriet INTERN ADMINISTRATIV DATABEHANDLING. Gruppen består av i alt 4 personer, og ledes av forsker, siv.ing. Bjørn Olav Gifstad. Arbeidsområde Av gruppens ansvarsområde kan nevnes: Fakturering av datamaskinbruk og andre tjenester som RUNIT utfører. Innsamling eg bearbe~ding av informasjon om de enkelte kjøringer på datamaskinanlegget, til bruk ved fakturering og statistikker. Utarbeiding av driftsstatistikker, for kontroll og prognoseformål. Utarbeiding av prognoser for datamaskinbruk i universitetsmiljøet. Oppretting og ajourhold av diverse arkiver, f.eks. magnetbåndarkiv og kjørenummerarkiv. Gruppens arbeid omfatter også utvikling og vedlikehold av de programsystemer som er nødvendig for å utføre de oppgavene som er nevnt ovenfor. Med bakgrunn i de driftsstatistikker og prognoser som den utarbeider, deltar gruppen i arbeidet med anskaffelse av datamaskinanlegg til UNIT. Gruppen har også. erfaring i konvertering av data, spesielt i forbindelse med dataloggerutstyr og magnetbånd til og fra andre datamaskininstallasjoner. UNDERVISNING RUNITs gruppe for undervisning består av tre forskere og ledes av bestyreren for Institutt for databehandling ved UNIT. Andre ansatte ved RUNIT benyttes som forelesere, faglige veiledere (for licentiatstudenter og eksamenskandidater) og undervisningsassistenter. Undervisningen i databehandlingsfag ved UNIT har tidligere i sin helhet vært ivaretatt av RUNIT. Fra høsten 1972 ble undervisningen overtatt av det nyopprettede Instututt for databehandling. RUNIT vil imidlertid fortsatt delta i den akademiske undervisningen ved UNIT. For sine brukere arrangerer RUNIT kurs i bruk av datamaskinanlegg, annet teknisk utstyr og spesielle programpakker. Slike kurs arrangeres hovedsaklig av Gruppe for teknisk/matematisk databehandling. RUNIT er også ofte engasjert til å holde kurs andre steder, såvel utenlands som innenlands.. Institutt for databehandling og RUNIT samarbeider om driften av et datalaboratorium med en SM4 datamaskin..
8 INFORMASJONSSYSTEMER Gruppen har et personale på 12 og er ledet av dosent, lie.techn. Arne Sølvberg. Arbeidsområde Gruppen driver forskning og utvikling innen området anvendelsesrettet databehandling. Spesielt er gruppens arbeid rettet mot utvikling av systemarbeidsmetoder for administrativ databehandling, samtidig som konkrete anvendelsesprosjekter utføres. Undervisning i systemarbeid ved Institutt for 'databehanling utføres av Gruppe for informasjonssystemer. CASCADE Systemering er det systemarbeid som spesielt er knyttet til konstruksjon av informasjons- og databehandlingssystemer. Systemeringens metodeområde er: totalsystemorienterte metoder - informasjonssystemanalyse - systemkonstruksjonsmetoder - realisering (programmering, utprøving, drift). Totalsystemorienterte metoder er knyttet til arten av det problem som skal løses. Eksempler er metoder for administrativ styring og kontroll, reguleringstekniske metoder, sosialøkonomiske metoder, etc. &ealiseringsmetoder er i databehandlingssammenheng knyttet til spesifikke tekniske kunnskaper om programmering, utprøving, drift, databasesystemer, telekommunikasjonssystemer, etc. Gruppen har utviklet programsystemet CASCADE, som gir datamaskinassistanse innen de to resterende metodeområder, informasjonsanalyse og -konstruksjon. Utviklingen av CASCADE er i hovedsak finansiert av NTNF. CASCADE er basert på en metode for formell representasjon av informasjons- og databehandlings-systemer. Dette muliggjør utstrakt bruk av datamaskin i systemeringen, og fører til at: systemeringen føres inn i en systematisk og kontrollert form systembeskrivelsen alltid er ajour systemet spesifiseres før det lages syste!llbeskrivelsen kan gis alternative presen tasjonsformer det kan utføres formelle analyser på systembeskrivelsen. Programpakken CASCADE/I lagrer, vedlikeholder,presenterer og analyserer systembesk,rivelser. CASCADE/I har siden februar 1972 vært i bruk på UNIV AC 1108 og IBM 370/155. Hovedvekten i utviklingsarbeidet har vært lagt på å oppmuntre systematisk delsystemstrukturering og databeskrivelse i analysefasen av systemeringen. Problemer med presentasjon av systembeskrivelsene har vært tillagt spesiell vekt, og en programmodul for grafisk presentasjon av systembeskrivelser er utviklet. CASCADE/I er hittil benyttet for prosjekter innen administrativ databehandling. CASCADE/II er under utvikling, Systemet blir produksjonsklart i første halvår av Program"' pakken gir muligheter til: automatisk produksjon av flytskjemabeskrivelser på alle nivåer i systembeskrivelsen dokumentasjon av beslutningsstruktur i administrative styringssystemer avansert feilfinning i systembeskrivelsen, ved hjelp aven programpakke for strukturanalyse. Bruk av CASCADE medfører ingen restriksjoner på, aktuelle prosjektplanleggingsmetoder. Det arbeides også med utvikling av programpakker for delvis automatisering av program~ systemkonstruksjon, analogt med DAK-prosjekter innen mer tekniske fagområder, samt utvikling av metoder for kostnadsvurdering av spesifiserte informasjons- og databehandlings-systemer bl.a. ved hjelp av simulering. Biblioteksautomatisering I samarbeid med universitetsbibliotekene i Trondheim, arbeides.det med å automatisere akvisisjons- og utlåns-systemet ved større bibliotek. Samlet bokmasse ved UNIT er ca. 1 mill. bind. Fullt utbygd vil systemet omfatte tekstskjerm -terminaler. SAPO I samarbeid med SINTEFs administrasjon utarbeides SINTEFs Administrative Planleggingsog Oppfølgings-system. I prosjektet er det gjennomført en analyse av SINTEFs informasjonssystem, og dette har resultert i spesifikasjoner av de nødvendige administrative databehandlingssystemer. I første fase lages et nytt regnskapssystem.
9 TO SPRÅK OG OVERSETTERE Gruppen av i alt 9 medlemmer. Leder er forsker, siv.ing. Kristen Rekdal. Gruppen arbeider med programmeringsspråk og oversettere (kompilatorer) for disse. I tilknytning til dette drives også en del undervisning og utarbeiding av lærebøker. NU ALGOL I dette prosjektet er det skrevet en oversetter for språket NU ALGOL som er en utvidelse av ALGOL 60. Oversetteren ble i 1970 solgt til UNIVAC. Den er nå UNIVACs viktigste ALGOL-oversetter, og er i bruk over hele verden. Dette prosjektet har medført flere mindre oppdrag fra UNIVACs avdelinger i. Danmark, Italia,. Nederland, Storbritannia, Sveits, Sverige og Tyskland, og fra UNIVACbrukere. MARY Et nytt høynivå programmeringsspråk, MARY, er utviklet. Det er spesielt beregnet for systemprogrammering til erstatning for assemblerkode. Språket er laget for å gi effektive program, men samtidig beholde god sikkerhet mot programfeil. Det har meget gode muligheter for datastrukturering, En oversetter er skrevet. Denne kjører på UNIV AC 1108 og lager kode for de norske datamaskinene SM-4 og NORDl. Oversetteren er under omskrivning til MARY for kjøring direkte på objektmaskinene. Grammatikalsk datakontroll I dette prosjektet overføres enkelte metoder fra oversetterteknikk til bruk ved inngangskontroll av data generelt. Et eget programmeringsspråk, TEXT, er utviklet for å beskrive dataformater. Det er laget en kompilator som oversetter denne beskrivelsen til en slags objektkode. I praksis er systemet prøvd hos Statens Rasjonaliseringsdirektorat til å beskrive transaksjoner i Statens personal- og lønnssystem. Dessuten brukes det i NTNFs prosjekt INFOTEXT til å kontrollere utfylling av skjema fra dataskjermer. TEKNISK GRUPPE Gruppen består av 6 personer, og ledes av forsker, siv.ing. Olav B. Brusdal. pl~nlegging,installasjon, drift og vedlikehold av alt teknisk utstyr rundt hoveddatamaskinanlegget ved UNIT (omformerutstyr, klimaanlegg etc.). oppbygging og vedlikehold av teknisk utstyr ved RUNIT (terminalanlegget med kom.. > munikasjonsutstyr, mindre datamaskiner, interaktive terminaler, grafisk terminal, tegnemaskin, plotter -). veiledning og råd ved anskaffelse av databehandlingsutstyr av alle kategorier ved UNIT. Denne tekniske veiledningstjenesten omfatter koordinerings- og standardiseringsspørsmål, løpende informasjon og hjelp ved kontraktsforhandlinger og installasjoner. utvikling av teknisk tilpassingsutstyr for datakommunikasjon ved UNIT, og programutvikling for samme. forsking og utvikling med tanke på oppbygging av et omfattende datanett ved UNIT. TERM-prosjektet, som omfatter koordinering av utforming og oppbygging av datanettet ved UNIT. Det arbeides med utredning om og realisering av et lokalt datanett for sammentkopling og samkjøring av flere datamaskiner med hurtig dataoverføring uten bruk av standardiserte modem. Diverse programutvikling. for terminalsystemer. (Sammen med Gruppe for operativsystemer.) Feilsøking
10 DRIFf Driftsgruppen består av ialt 29 personer og ledes av driftsingeniør Kristian Kvikne. Av personalet er omlag 20 datamaskinoperatører. Driftsgruppens mest omfattende arbeid er driften av hoveddatamaskinanlegget ved UNIT. Herunder hører: hovedanlegget (UNIV AC-1108) som kjøres 3 skift pr. døgn med 5 operatører pr. skift. hovedterminalanlegget med kortlesere og linjeskrivere. terminal ved De verkstedtekniske laboratorier. Driftsgruppen ivaretar kontinuerlig oppfølging av drifts- og belastningssituasjonen og sørger for kort- og langsiktig driftsplanlegging. Den har også ansvaret for planlegging og utbygging av nye driftslokaler i UNIT-miljøet, og betjener RUNITs ekspedisjon. Belastning på anlegget. Følgende tall gir et inntrykk av belastningen på hoveddatamaskinanlegget ved UNIT: Godt over databehandlingsoppgaver håndteres hvert år. Dette innebærer bl.a. lesing av ca. 50 millioner hullkort, trykking av ca. 5 millioner sider utskrift og over magnetbånd-monteringer fordelt på 6 båndstasjoner. Magnetbåndene oppbevares i et arkiv på ca bånd. Driftstiden ved anlegget ligger på ca timer pr. år. Avbruddstid på grunn av feil ved anlegget er ca. 1 %. Antall Antall timer jobber pr. mnd. pr. mnd. 15o , t r , oo0 Antall timer sentralenhe\-tid pr. mnd. I ~ Antall jobber pr. mnd ~~~ r-----~--/~-----~~ '~,Ø... I """o.. I.. ~ I.. ~ " 50~ '~~---_.~/----_ ~15000 I I I I Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Belastning på UNN AC over året (1972). Nov. Des. RUNIT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM TILSLUTTET SINTEF 7034 TRONDHEIM-NTH TELEFON (075) !
11 I RUNIT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM TILSLUTIET SINTEF T av faggruppene DATABASETEKNIKK Gruppen har et personale på 3 og ledes av universitetslektor, siv.ing. Kjell Bratbergsengen. Gruppen driver forskning, utredning og undervisning på området lagring og gjenfinning av data, f.eks.: utvikling av fil- og database-systemer vurdering og utvikling av sikringsmetoder mot datamisbruk utvikling av metoder for bestemmelse av optimal. datastruktur og lagringsstruktur under gitte driftsbetingelser vurdering av eksisterende databasesystem. Gruppen har laget en -utredning for statens Rasjonaliseringsdirektorat om programtekniske metoder for beskyttelse av data i datamaskinsystemer. Av flere filsystemer som gruppen har utviklet nevnes INDSEQ, som nå har vært i drift i to år på IBM 360/370 ~g UNIVAC 1106/1108. INDSEQ er et postorientert ("record oriented") filsystem som benytter indeks-sekvensielliagrings~ struktur. Filvolumet ekspanderes ved hjelp av blokksplitting som er meget hensiktsmessig når filers vplum varierer mye over tid. Våren 1973 ga gruppen et kurs ved NTH i bruk av UNIVAC's datasystem DMS-1100, og benytter nå DMS-1100 i et større prøveprosjekt. Videre har gruppen utgitt en bok: Bratbergsengen, Hofstad, Wibe: Filsystemer og Databaser, Tapir 1973, hvor bl.a. generelle metoder for lagring, komprimering og gjenfinning av data er behandlet. SPRÅK OG OVERSETTERE Gruppen består av i alt 9 medlemmer. Disse har fra 1/2 til 6 års erfaring innen fagfeltet programmeringsspråk og oversetterteknikk. Leder er forsker, siv.ing. Kristen Rekdal. Gruppen arbeider med programmeringsspråk og konstruksjon av oversettere (kompilatorer) for disse. Det arbeides for tiden på tre hovedprosjekter. I tilknytning til disse drives også en del undervisning og skriving av lærebøker. NU ALGOL I dette prosjektet er det skrevet en oversetter for språket NU ALGOL som er en utvidelse av ALGOL 60. Oversetteren ble i 1970 solgt til UNIV AC Datamaskiner AlS. Den er nå UNIV AC's viktigste ALGOL-oversetter, og er i bruk over hele verden. Dette prosjektet har medført flere mindre oppdrag fra UNIV AC's avdelinger i Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland, Sveits og Storbritannia.' MARY Et nytt høynivå programmeringsspråk, MARY er utviklet. Det- er spesielt beregnet på skriving av systemprogram og til erstatning for assemblerkode. Språket er laget for å gi effektive program, men samtidig beholde god sikkerhet mot programfeil. Det har meget gode muligheter for datastrukturering. En oversetter er skrevet. Denne kjører på UNIVAC 1108 og lager kode for de norske datamaskinene SM-4 og NORDl. Oversetteren er under omskrivning til MARY for kjøring direkte på objektmaskinene. Grammatikalsk Datakontroll Dette prosjektet prøver å overføre enkelte metoder fra oversetterteknikk til bruk ved inngangskontroll av data generelt. Et eget programmeringsspråk er utviklet for å beskrive dataformater. En kompilator er laget som oversetter denne beskrivelsen til en slags objektkode. I praksis er systemet prøvd hos Statens Rasjonaliseringsdirektorat til å beskrive transaksjoner i Statens personal- og lønnssystem. D"essuten brukes det i NTNF's prosjekt INFOTEXT til å kontrollere utfylling av skjema fra dataskjermer.
12 TEKNISK/MATEMATISK DATABEHANDLING Gruppen har et personale p,å 7 og blir ledet av forsker, cand.real. Ketil Bø. Den har ved forsknings- og utviklingsarbeider skaffet seg kompetanse på en rekke felter innen anvendt databehandling. Oppdragsvirksomhet Av prosjekter som bearbeides kan nevnes: Tolking av aeromagnetiske kart for Norges Geologiske Undersøkelse. Analyse av bølgedata for NTNF's Kontinentalsokkelkontor. I samarbeid med biologer fra Statens viltundersøkelser, Statens Reinforsøk og Det Kongelige Norske Videnskabers' Selskab, Museet, arbeides det med en simu-' leringsmodell for viltreinstammers oppførsel. Grafisk Databehandling Gruppen har ansvaret for RUNIT's terminal for interaktiv grafisk databehandling av fabrikat IDIIOM. Terminalen er programmerbar og består av fire hoveddeler: billedbehandlingsenhet (VARIAN 620/L), datamaskin, billedgenerator og kontrollbord. Hele systemet er knyttet til UNIVAC 1108 via en datakanal, slik at man også kan. benytte YNIV ~C 1108's behandlings- og lagnngskapasitet (se diagram). Utstyret programmeres i FORTRAN og Assembler. Sy.stemet anv~ndes bl.a. i maskinkon~truksjon, skipskonstruksjon, bygningsteknologi elektronikk og simulering. ' Brukertjenester Av aktiviteter på dette området kan nevnes: Veiledning, vedlikehold og utvikling i forbindelse med RUNIT's matematiske og statistiske programbibliotek. Veiledning i bruk av og vedlikehold av programsystemer for samfunnsvitenskapelig databehandling (statistikk). Programmerings- og metode-veiledning for universitetsmiljøet. INFORMASJONSSYSTEMER Gruppen har et personale på 12 og er ledet av forsker, lic.techn. Arne Sølvberg. Arbeidsområde Gruppen driver forskning og utvikling innen området anveridelsesrettet databehandling. Spesielt er gruppens arbeid rettet mot utvikling av systemarbeidsmetoder for administrativ databehandling, samtidig som konkrete anvendelsesprosjekter utføres. Undervisning i systemarbeid ved Institutt for databehandling ved Universitetet i Trondheim utføres av gruppe for informasjonssystemer. CASCADE Systemering er det systemarbeid som spesielt er knyttet til konstruksjon av informasjons- og databehandlingssystemer. Systemeringens metodeområde er: totalsystemorienterte metoder - informasjonssystemanalyse - systeinkonstruksjonsmetoder, - realisering (programmering, utprøving, drift). Totalsystemorienterte metoder er knyttet til arten av det problem som skal løses. Eksempler er metoder for administrativ styring og kontroll reguleringstekniske metoder, sosialøkonomisk~ metoder, e.tc. ' Realiseringsmetoder er i databehandlingssammen. heng knyttet til spesifikke tekniske kunnskaper om programmering, utprøving, drift, databasesystemer, telekommunikasjonssystemer, etc. Det er ved RUNIT utviklet programsystemet CASCADE, som gir datamaskinassistanse innen de' to resterende metodeområder, informasjonsanalyse og -konstruksjon. Utviklingen av CASCADE er i hovedsak finansiert av NTNF. CASCAD E er basert på en metode for formell
13 representasjon av. informasjons- og databehandlings-systemer. Dette muliggjør utstrakt bruk av datamaskin i systemeringen, og fører til at: systemeringen føres inn i en systematisk og kontrollert form systembeskrivelsen alltid er oppdatert systemet spesifiseres før det lages systembeskrivelsen kan gis alternative presentasjonsformer det kan utføres formelle analyser på systembeskrivelsen. Programpakken CASCADE/I lagrer, vedlikeholder, "presenterer og analyserer systembeskrivelser. CASCADE/I har siden februar 1972 vært i bruk på UNIVAC 1108 og IBM 370/155. Hovedvekten i utviklingsarbeidet har vært lagt på å oppmuntre systematisk delsystemstrukturering og databeskrivelse i analysefasen av systemeringen. Problemer med presentasjon av systembeskrivelsene har vært tillagt spesiell vekt, og en programmodul for grafisk presentasjon av systembeskrivelser er utviklet. CASCADE/I er hittil benyttet for prosjekter innen administrativ databehandling. CASCADE/II er under utvikling. Systemet er produksjonsklart i første kvartal Programpakken gir muligheter til: automatisk produksjon av flytskjemabeskriveiser på alle nivåer i systembeskrivelsen dokumentasjon av beslutningsstruktur i administrative styringssystemer avansert feilfinning i systembeskrivelsen, ved hjelp aven programpakke for strukturanalyse.. Bruk av CASCADE medfører ingen restriksjoner på aktuehe prosjektplanleggingsmetoder. Det arbeides også med utvikling av programpakker for delvis automatisering av programsystemkonstruksjon, analogt med DAK-prosjekter innen mer tekniske fagområder, samt utvikling av metoder for kostnadsvurdering av spesifiserte informasjons- og databehandlings-systemer bl.a. ved hjelp av simulering. Biblioteksautomatisering I samarbeid med universitetsbibliotekene i Trondheim, arbeides det med å automatisere akvisisjons- og utlåns-systemet ved et større bibliotek. Systemet vil bli realisert i takt med utbyggingen av Universitetet i Trondheim (UNIT) Samlet bokmasse ved UNIT er ca. 1 mill. bind. Fullt utbygd vil systemet omfatte ca tekstskjerm -terminaler. SAPO I samarbeid med SINTEF's administrasjon 1;ltarbeides SINTEF's Administrative Planleggingsog Oppfølgings-system. I prosjektet er det gjennomført en analyse av SINTEF's informasjonssystem, og dette har resultert i spesifikasjoner av de nødvendige administrative databehandlingssystemer. I første fase lages et nytt regnskapssystem. OPERATIVSYSTEMER Gruppen har følgende ansvarsområde: å vedlikeholde operativsystemet (EXEC 8) med systembibliotek for hoveddatamaskinanlegget ved Universitetet i Trondheim (UNIVAC 1108), samt sørge for implementasjon og utprøving av nye versjoner av disse systemprograru. Operativsystemet er tilpasset miljøets behov og inneholder en god del lokale modifikasjoner og utvidelser. å sørge for en programteknisk tilpassing av forskjellige typer kommunikasjonsutstyr som skal tilknyttes hovedanlegget. å drive oppdragsvirksomhet innen feltet kommunikasjons- og operativ-systemer på mindre maskiner. å delta i vurderingsarbeidet ved anskaffelse av datamaskin anlegg ved Universitetet i Trondheim. å veilede hoveddatamaskinanleggets brukere.. Utvikling aven simulert DCT-2000 blokkterminal på PDP-11 for Digital Equipment Corporation. Utvikling aven terminalkonsentrator (påpdp-11) til UNIVAC Utvikling og implementasjon av kommunikasjonsprogrammer for NS COMIEes system 90. SYSTEMVURDERING Gruppen har et personale på 4 og er ledet av forsker, siv.ing. Arne Asphjell. Gruppen arbeider nært sammen" med operativsystemgruppen. Gruppens arbeidsområder er: Analyse av brukerbelastningen på RUNIT's forskjellige datamaskinanlegg. Dette arbeidet innebærer innsamling og bearbeiding av informasjoner fra de enkelte kjøringer, og utvikling av hensiktsmessige analyseprogram. Monitoring. Gruppen vedlikeholder og benytter en programsystem-monitor (innebygd i datamaskinens operativsystem). Det er også utviklet analyseprogram for å bearbeide resultatene fra denne. Utvikling av programsamlinger for prøving av datamaskinsystemer. De sammenligninger gruppen arbeider med kan inndeles i to kategorier: representative og syntetiske.
14 Gruppen har utviklet og benyttet en representativ program samling til vurderingsformål. En representativ samling er et utvalg av virkelige jobber hentet fra brukerbelastningene på et system. Det er utvalgt og satt sammen på en slik måte at dette settet av jobber (ca. 50) er ment å være en tilnærmet korrekt modell av den virkelige belastning. En såkalt syntetisk programsamling er under utvilding. Denne benytter ikke virkelige brukerjobber, men konstruerte jobber. I denne samling forsøker man å bygge inn fleksibilitet og portabilitet. Fleksibilitet vil si at man lett kan forandre de elementer samlingen består av, slik at man lett kan tilpasse den til å representere en bestemt brukerbelastning. Portabilitet vil i denne forbindelse si maskinuavhengighet; den syntetiske samling skal lett kunne overføres til et datamaskinanlegg av et annet fabrikat, og således kunne benyttes i forbindelse med sammenligning av ulike datamaskinsystemer. Utvikling av kømodell. Dette er en modell av et datasystem som bygger på køteori. Inngangsdata til modellen hentes fra de innsamlede belastningsdata, og ved å forandre modellen kan man simulere ulike konfigurasjoner av datamaskinsystemet. Estimering av forbedring ved primærlageruvidelse av UNIT's hoveddatamaskinanlegg (UNIVAC 1108). Til dette ble den representative prøveprogramsamiing benyttet. Vurdering av hvilken type masselager som var best egnet for å øke masselagerkapasiteten ved UNIV A C 1108-anlegget. U tvi kling av statistiske teknikker for behandling av belastningsdata. I forbindelse med at Universitetet i Trondheim planlegger å gå til anskaffelse av et nytt dataanlegg i 1975, vil man benytte de teknikker som er under utvikling. Planen er da på grunnlag av belastningsdata å bygge en syntetisk programsamling og kjøre denne på de 2-3 ulike datasystemer det kan bli aktuelt å anskaffe. Data fra disse kjøringene vil gi en pekepinn om effektiviteten av de ulike systemene, og belastningsdata fra disse kjøringene vil igjen bli ma,tet inn i kø modellen for å prøve ut alternative konfiguras joner. RUNIT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM TILSLUTTET SINTEF 7034 TRONDHEIM-NTH TELEFON (075) ~ B.lÆRUM
REGNESENTRET VED UNIVERSJTETET I TRONDHEIM. Tilsluttet SINTEF
REGNESENTRET VED UNIVERSJTETET I TRONDHEIM Tilsluttet SINTEF I RUNITs ledelse i 1974 Styre: Dosent, 1ic.techn. 0. Bjarke, formann Professor dr.techn. 0. A. Asbjcarnsen, varaformann Professor, dr.philos.
DetaljerGIER og Norges tekniske høyskole (NTH)
GIER og Norges tekniske høyskole (NTH) GIER s sentrale betydning for teknologisk utdannelse og forskning i Norge. Fødsel Unnfangelse Jordfaderen Knut Sivert Skog Fødselen 21. November 1962 ankommer GIER
DetaljerTabell l. Felles kjørenummer for studenter ved Universitetet i Trondheim
RINFONR:.. L.0.... DATO:.. f.~:}?:.7?.... INFORMASJON FRA RUN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM DENNE ERSTATTER TIDLIGERE. 1.0.15..74 RINFO NR... AV... 7.. Knut Ragnar Holm RETNINGSLINJER FOR
Detaljer3. BRUK AV KATALOGISERTE FILER INNHOLD: 1. HVA KAN KJØRES UBETJENT 2. HVORDAN MAN KJØRER UBETJENT 4. VRANGLASPROBLEMET S. 2 S. 2 S.
INFORMASJON FRA R UN IT REGNESENTRET VEO UNIVERSITETET I TRONDHEIM Postadr.: Strindveien 2, N-7034 Trondheim -NTH Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH Tlf.: (07)593100 (07)593030 Tittel KJØRING
DetaljerRUNIT's LEDELSE
RUNIT's LEDELSE 1 1973 STY RETS BERETNING 1. Organisasjon 2. Hovedaktiviteter 3. Personale 4. Plass-situasjonen 5. 0konomi Balansekonto pr. 3 1/12-1973 Taps- og vinningskonto TREKK FRA VIRKSOMHETEN Drif
Detaljer---------------------------------------------------------------------- SLIK INFORMERER RUNIT ---------------------------------------------------------------------- ----------------------------------------------~~------
Detaljer5. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV RU~ITS DATAMASKINUTSTYR S. 4. REGLER FOR BRUK AV UNITs DATA-ANLEGG. . RUNIT dataetikk regler.
INFORMASJON FRA RUNIT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM Postadr.: Elgeseter at. 10 7034 Trondheim - NTH Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH Tlf.: (07)593100 (07)593028 Tittel REGLER
DetaljerBRUK AV LINJESVITSJ. Arne Langmo. Linjesvitsj Lokalnett Innlogging Oppringt tilkopling INNHOLD. S. 1 S. 2 s. 3. S. 3 s. 4 S OPPRINGT TILKOPLING
INFORMASJON FRA R UN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM Postadr.: Elgeseter qt. 10 703 Trondheim - NTH Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH Tlf.: (07)593100 (07) 593028 Tittel BRUK
DetaljerInformasjonsteknologi - masterstudium - 5 år
Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet
Detaljer1. GENERELLE HANDBØKER OG LÆREBØKER
INFORMASJON FRA R UN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM Postadr.: Strindveien 2, N-7034 Trondheim -NTH Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH. Tlf.: (07)593100 (07)593030 Tittel HA:NDBØKER
DetaljerLæringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 2 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DetaljerGenerelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Hva er problemet? Styring av maskinvare og ressurser tilknyttet en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig Maskinvare, komponenter og programvare endres og forbedres
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang
2 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 3 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 4 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DetaljerSLIK INFORMERER RUNIT.
Utgave pr. 11/10 1988 SLIK INFORMERER RUNIT. A) SKRIFTLIG INFORMASJON FRA RUNIT. RUN-NYTT RINFO MINIHÅNDB0KER SLIK BRUKER DU SPERRY 1100 HÅNDBOK I BRUK AV SPERRY HÅNDBOK I BRUK AV NORD. Meldingsblad. Utkommer
DetaljerHovedmanual for innsamling og bearbeiding av akustikkdata
Ref.id.: KS&SMS.4.2-01 Hovedmanual Akustikk Standard Versjon: 1.00 Opprettet: 14.01.2013 Skrevet av: HILS Godkjent av: KRR Gjelder fra: 14.01.2013 Sidenr: 1 av 5 Hovedmanual for innsamling og bearbeiding
DetaljerMAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1
13. september, 2018 MAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1 Innleveringsfrist: 27/9-2018, kl. 14:30 i Devilry Obligatoriske oppgaver («obliger») er en sentral del av MAT-INF1100 og er utmerket trening i å
DetaljerDatasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 2007 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap
DetaljerKronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:
Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.
Detaljer7034 Trondheim - NTH 1.1 KILDEPROGRAM S KOMPILERING OG ASSEBMLERING S LENKING AV OBJEKTFILER S UTFØRELSE AV PROGRAMMET S.
INFOAMASJON FRA RUN IT "IQNISINTIilIT "ed UNIVEfllSiTlTlT I TJIIIONCMelM ~ostadr.: Elgeseter at. ~O Telex: 55 620 sintf n Teleqram: COMPf.i'TING NTB 7034 Trondheim - NTH Tlf. ; (8i) 593 l:c (07)593028
DetaljerOppsummering DRI
DRI1001 Digital forvaltning Oppsummering 14.11.2006 Datasystemer og informasjonssystemer IKT i offentlig virksomhet Saksbehandlersystemer IKT i samarbeid og beslutninger Styring av teknologiutvikling og
DetaljerStudentdrevet innovasjon
Studentdrevet innovasjon Hovedprosjekt 2013 Høgskolen i Oslo og Akershus Forprosjektrapport av Gruppe 11 Karoline Sanderengen, Mona Isabelle Yari og Randi Ueland 25.01.2013 Studentdrevet innovasjon 9 Innhold
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I
2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I SIDE 63 Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av moderne datateknologi,
DetaljerDatasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 190906 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Litt om datamaskinens historie og faglig basis Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 89 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi,
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 105 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi,
DetaljerAkvafakta. Prisutvikling
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 41 6. oktober Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg
DetaljerPRESENTASJON BACHELOROPPGAVE 14E
PRESENTASJON BACHELOROPPGAVE 14E Koordinatbasert dataregistrering og loggføring med Drupal, PHP og MySQL Alf Harald Saelevik 1 1 Om oppdragsgiver og prosjekt Pingvin sporstsdykkerklubb er en idrettsklubb
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I
2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I SIDE 69 Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av moderne data-teknologi,
Detaljer2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK
SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk
DetaljerDRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon
Introduksjon til DRI 2001 1. forelesning 22. august 2006 Forelesningsplanen og pensum http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/ Pensum: http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h06/
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære å designe
Detaljer1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN
FINF4001 Høsten 2006 Masteremne i forvaltningsinformatikk Om avdelingen og studiet Pensum og undervisningsopplegg Forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver Litt om temaene i FINF4001 Ulike perspektiver
DetaljerPensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering
Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange
DetaljerIntroduksjon...5. Systemkrav...7. For Windows...9
Innholdfortegnelse Introduksjon...................................5 Systemkrav...................................7 For Windows...................................9 Installere programvare for bildeutskrift
DetaljerMinnehåndtering i operativsystemer
Minnehåndtering i operativsystemer Minnehåndtering? Minne er en begrenset ressurs i datamaskinen Tilgjengelig minne må fordeles til prosessene som OS-et håndterer, på en korrekt og rettferdig måte Minnet
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et
DetaljerAkvafakta. Prisutvikling
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg
DetaljerTDT4127 Programmering og Numerikk
TDT4127 Programmering og Numerikk Torbjørn Ringholm, forsker, Institutt for matematiske fag Kontor: 1338 i Sentralbygg II (Gløshaugen) Epost: torbjorn.ringholm@ntnu.no Innhold i emnet Lære grunnleggende
DetaljerFærder energifabrikk. Presentasjon dialogkonferanse Skagerak arena
Færder energifabrikk Presentasjon dialogkonferanse 5.11.18 Skagerak arena Bakgrunn og historien Hovedutvalg for klima, energi og næring ber fylkesrådmannen teste ut bruk av innovative offentlige anskaffelser
DetaljerDRI 1001 250809 Datasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Data, informasjon og kunnskap Pensumstoff Kjos med flere (Innføring i IT), Kap. 1 DRI1001
DetaljerBakgrunn. Helsedirektoratets strategiske plan Helsedirektoratets rolle i Folkehelseloven Hvor står vi i arbeidet?
Bakgrunn Helsedirektoratets strategiske plan Helsedirektoratets rolle i Folkehelseloven Hvor står vi i arbeidet? Hensikten med erfaringsfylkene: Bidra til å utforske det ubeskrevne, dokumentere praksis
DetaljerForslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag
Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag Jens Kaasbøll, undervisningsleder, Institutt for Informatikk Foredrag på Faglig-pedagogisk dag Universitetet i Oslo, 4. januar 2000 1 Behov for
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære om hvordan
DetaljerRINFO INFORMASJON FRA RUN IT
RINFO INFORMASJON FRA RUN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM Postadr.: Strindveien 2, N-7034 Trondheim -NTH Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH Tlf.: (07)593100 (07)593030 Tittel GJENVINNING
DetaljerDatamaskinbruk fra McBee til Cray. Johannes Moe forteller ved 50-års jubileet for Gier 27. november 2012
Datamaskinbruk fra McBee til Cray Johannes Moe forteller ved 50-års jubileet for Gier 27. november 2012 1 Fem år før Gier: mitt første møte med datamaskinen En McBeeLGP-30 ved Portland Cement Association
DetaljerPolicy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi
Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi 1. Hva omfavner denne policyen? Denne policyen dekker dine handlinger hva angår Tikkurila sine digitale tjenester. Policyen dekker ikke
DetaljerElektro - bachelorstudium i ingeniørfag
Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne
DetaljerForsøkslæreplan i valgfag programmering
Forsøkslæreplan i valgfag programmering Gjelder bare for skoler som har fått innvilget forsøk med programmering valgfag fra 1.8.2016 Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap,
DetaljerNTH s TIDLIGE DATAHISTORIE. Professor Emeritus Jens G. Balchen. Inst. for teknisk kybernetikk, NTNU
Foredrag ved 40-årsjubileet for NTNUs datavirksomhet, 22. november 2002 NTH s TIDLIGE DATAHISTORIE Professor Emeritus Jens G. Balchen. Inst. for teknisk kybernetikk, NTNU Min interesse for datateknikk
Detaljer(07)593028. INNHOLD 1. Programvareoversikt. 7034 Trondheim - NTH. Postadr.: Elgeseter gt. 10 Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH
INFORMASJON FRA RUN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM Postadr.: Elgeseter gt. 10 Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH 7034 Trondheim - NTH Tlf.: (07)593100 (07)593028 Tittel PROGRA!-'lVARE
DetaljerInstallasjonsveiledning
Finale Systemer as Installasjonsveiledning FINALE Årsoppgjør FINALE Rapportering FINALE Konsolidering FINALE Driftsmidler FINALE Avstemming NARF Avstemming FINALE Investor Versjon 22.0 Definisjoner...3
DetaljerDatasystemer og informasjonssystemer
DRI1001 forelesning 2008 Hva er en datamaskin og hva kan den brukes til Prinsipper for datamaskinens virkemåte Kort om binære tall Litt om datamaskinens historie og faglig basis Data, informasjon og kunnskap
DetaljerArgumenter fra kommandolinjen
Argumenter fra kommandolinjen Denne veiledningen er laget for å vise hvordan man kan overføre argumenter fra kommandolinjen til et program. Hvordan transportere data fra en kommandolinje slik at dataene
DetaljerInstallere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0
Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installasjon av JBuilder Foundation på Linux (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Mandrake Linux 10.0, men distribusjon vil gjøre liten eller
DetaljerKunnskap for en bedre verden.
Kunnskap for en bedre verden www.ntnu.no/campusutvikling Jeg kan fortelle at regjeringen går inn for én, felles campus i området rundt Gløshaugen. 8. september 2015 Kunnskap for en bedre verden 2 MUSIKK
DetaljerKravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften
Kravspesifikasjon Presentasjon Hovedprosjektet gjennomføres ved Høgskolen i Oslo, avdelingen for ingeniørutdanning. Målet med oppgaven er å utvikle en online webshop for bestilling av postkasser. Dette
DetaljerMulige Master-oppgaver hos Peter C. Ölveczky
11.1.2006 Masteroppgaver 1 Mulige Master-oppgaver hos Peter C. Ölveczky http://heim.ifi.uio.no/ peterol 11.1.2006 Masteroppgaver 2 Peter C. Ölveczky 1. amanuensis ved PMA-gruppen Email: peterol@ifi.uio.no
DetaljerIntroduksjon til fagfeltet
LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Introduksjon til fagfeltet Datafiler side 2 Databasesystemer side 3-5 Databasearkitektur ANSI/SPARC side 6-7 Datamodeller side 8 Flerbruker databasesystem side
DetaljerDatastrukturer og Algoritmer
TOD 063 Datastrukturer og Algoritmer Forside fra lærebokens Nord Amerikanske utgave Tar for seg praktisk problemstilling: Hvordan håndtere containere som blir lastet fra containerskip i en travel havn
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom
ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter
DetaljerVelkommen til INF Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon
Velkommen til INF-1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon 21.08.2007 INF1060 1 Forelesere: Pål Halvorsen (paalh@ifi.uio.no) Nettverk og Distribuerte systemer (ND) (ved Simula) Kjell
DetaljerDiskusjon av informasjons- og data systemer
Diskusjon av informasjons- og data systemer Målet er at studentene skal forstå hvorfor det er viktig å skille mellom hele informasjonssystemet og datasystemet som den automatiserte delen Presiser at et
DetaljerInnstallasjon og oppsett av Wordpress
Del 1 - Installasjon og oppsett Innstallasjon og oppsett av Wordpress Wordpress har blitt en veldig populær publiseringsplattform for websider. Uten særlige tekniske ferdigheter kan man sette opp profesjonelle
DetaljerQPAWeb. Et webgrensesnitt for QPA
QPAWeb Et webgrensesnitt for QPA Bachelorgruppe 34 Ole Gunnar Dybvik, student dataingeniør - systemutvikling Jon Severin Eivik Jakobsen, student dataingeniør - nettverksarkitektur og -design Eskild André
DetaljerIntroduksjon til programmering og programmeringsspråk. Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus
Introduksjon til programmering og programmeringsspråk Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus Kategorisering av programmeringsspråk? Deklarativ vs. imperativ Lav nivå vs. høy nivå Kompilert vs. tolket
DetaljerOperativsystemer og grensesnitt
Operativsystemer og grensesnitt Ulike måter å bruke OS'et på Application Program Interface (API) Applikasjoner (ofte C-programmer) som f.eks. emacs, som bruker tjenestene i OS ved å kalle på funksjoner
DetaljerNy rammeplan ingeniørutdanningen
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL
DetaljerVisma Reconciliation 9.1.0.0 NYHETER OG FORBEDRINGER
Visma Reconciliation 9.1.0.0 NYHETER OG FORBEDRINGER Oslo, desenber 2014 1. opplag All informasjon i denne dokumentasjonen vil kunne forandres uten varsel og representerer ikke en forpliktelse fra produsenten.
DetaljerLæreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerBarns Første Ord - ASK Grunnpakke. De grunnleggende 400 første ordene med Widgit symboler.
Barns Første Ord - ASK Grunnpakke De grunnleggende 400 første ordene med Widgit symboler. Innhold Forord Innhold i pakken Kom i gang Hvordan tilpasse til egne behov Support Forord Barns Første Ord - ASK
DetaljerLast ned Programmerbare logiske styringer - Dag Håkon Hanssen. Last ned
Last ned Programmerbare logiske styringer - Dag Håkon Hanssen Last ned Forfatter: Dag Håkon Hanssen ISBN: 9788245017977 Antall sider: 462 Format: PDF Filstørrelse:14.69 Mb Dette er ei bok for alle som
DetaljerLast ned Programmerbare logiske styringer - Dag Håkon Hanssen. Last ned
Last ned Programmerbare logiske styringer - Dag Håkon Hanssen Last ned Forfatter: Dag Håkon Hanssen ISBN: 9788245017977 Antall sider: 462 Format: PDF Filstørrelse: 21.43 Mb Dette er ei bok for alle som
Detaljer5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll
*HRGDWDNRQWUROO 5.1 Innledning 5.2 SOSI - FKB 5.3 Hva skal kontrolleres 5.3.1 Dataleveranse 5.3.2 Nøyaktighet 5.3.3 Innhold / Tematisering 5.3.4 Datastruktur 5.3.5 Fullstendighet 5.3.6 Intern homogenitet
DetaljerHøringsuttalelse: Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå
Høringsuttalelse Høringsuttalelse: Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Høringsbrev fra Finansdepartementet datert 23.03.2018, ref. 18/1250. Frist: 30.06.2018 Rapport fra Statistikklovutvalget
DetaljerFunksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)
Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren
DetaljerOffentlig digitalisering i siget
Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og
DetaljerNYHETER OG FORBEDRINGER
NYHETER OG FORBEDRINGER Oslo, Januar 2011 1. opplag All informasjon i denne dokumentasjonen vil kunne forandres uten varsel og representerer ikke en forpliktelse fra produsenten. Alt materiale i denne
Detaljerkjøre/brukernummer prioritet opsjon 2. FULLSTENDIG FORMAT PA RUN-SETNINGEN
INFORMASJON FRA AUN IT REGNESENTRET VED UNIVERSITETET I TRONDHEIM Postadr.: Elgeseter ot. 10 Telex: 55 620 sintf n Telegram: COMPUTING NTH 7034 Trondheim - NTH Tlf.: (07)593100 (07)593028 Tittel RINFO
DetaljerStudieplan - KOMPiS Programmering
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IDI 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang (år): 6-2-Organisering: deltidsstudium
DetaljerRapport strykemner AltUnd
AltUnd - Studentgruppa for alternativ undervisning. AltUnds overordnede oppgave er å arbeide for en bedret studiekvalitet ved NU, blant annet gjennom å være en pådriver i arbeidet for alternative undervisningsformer.
DetaljerSæroppgaven i medisinstudiet kriterier ved vurdering/sensurering av oppgaver
Særoppgaven i medisinstudiet kriterier ved vurdering/sensurering av oppgaver Særoppgaven gjøres parallelt med medisinstudiet, vanligvis i perioden mellom 3. og 5. studieår. Inntil 2 studenter kan skrive
DetaljerINF1300 Introduksjon til databaser
INF1300 Introduksjon til databaser Data (transiente, persistente) DBMS databser informasjon interesseområdet informasjonsmodeller informasjonssystemer Transiente og persistente data Når vi programmerer,
DetaljerInnhold uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop. Lite tilbakeblikk: Funksjoner er uttrykk
Innhold uke 7 Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2017 uke 7 Siri Moe Jensen Lite tilbakeblikk: Prosedyrer og funksjoner Objektorientert programmering Introduksjon: Hvorfor,
DetaljerJernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:
Generelle bestemmelser Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Unntak...3 3 NORMGIVENDE REFERANSER...4 4 KRAV TIL KOMPETANSE...5 5 DOKUMENTHÅNDTERING...6
DetaljerNorivegian irzstitufe for nature research (NINA) Tuizgaslefta 2, N-7004 Trortdheim.
Referat Wilmann, B. & A. Baudouin. 1989. EDB-basert framstilling av botaniske utbredelseskart. U~iiil. T~~orzdhcini, Viferisk. nzus. Rapp. Bot. Ser. 1989 1 : 1-21 t 10 kart. Rapporten beskriver et enkelt
Detaljer- analyse og implementasjon
- analyse og implementasjon Hvem er vi? Vi heter Anders S Finnerud Dennis JMJ Lundh studerer til bachelorgraden i ingeniørfag for data ved Høgskolen i Oslo. Oppgaven Lage et lett system som kan utføre
DetaljerUniversitetsbibliotekets strategi
1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen
DetaljerOppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
DetaljerSAMMENDRAG MND.RAPP ATLANTISK LAKS NR 03/06
MARKED Tabellen nedenfor viser utvikling i tilførsel av atlantisk laks i hovedmarkedene per måned i tonn rund vekt. Tabellen inneholder foreløpige tall og kan derfor avvike fra tilsvarende tall i Kontali
DetaljerUniversitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
DetaljerNettbasert læring - ei kulturell utfordring!
Nettbasert læring - ei kulturell utfordring! NVUs samling - 26.02.02. Finn Bostad Institutt for anvendt språkvitenskap Laboratoriet for IKT og læring NTNU Hva er IKT? Fra databehandling til kommunikasjon:
DetaljerAnbefalt litteratur: Pensum-bøker: Forelesere: Velkommen til INF Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon
Forelesere: Velkommen til INF-1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Pål Halvorsen (paalh@ifi.uio.no) Nettverk og Distribuerte systemer (ND) (ved Simula) Kjell Åge Bringsrud (kjellb@ifi.uio.no)
Detaljerecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling
Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt
Detaljer1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Stein Meisingseth 15.10.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av
DetaljerEt større programeksempel. Hvordan løse et reelt problem med en objektorientert fremgangsmåte
Et større programeksempel Hvordan løse et reelt problem med en objektorientert fremgangsmåte Plan for forelesingen Beskrive en større problemstilling Planlegge programmet Skrive koden, én klasse om gangen
DetaljerGRUPPE FOR BRUKERKONTAKT OG PROGRAHVARE (KEH) 8RUKERTJENESTE (KLV) Orakeltjeneste - hjelp (KEH/KHE) Skriftlig info. (KLV) (Siri) (INFOS) tj ~
( ~ J GRUPPE FOR BRUKERKONTAKT OG PROGRAHVARE Hovedarbeidsfelt: (prosjektledere) KURS 8RUKERTJENESTE PROGRAMVARE Emner (ansvarlige) Generelt tilbud (betaling) 09 Orakeltjeneste - hjelp (KEH/KHE) Mikro-NTH
DetaljerStatus per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere
Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn
DetaljerSosiotekniske systemer
Sosiotekniske systemer Levin, M., Fossen Ø. og Gjersvik R Ledelse og teknologi. Innføring i organisasjon og ledelse for tekniske høyskoler Gyldendal Akademisk, 2002 Kapittel 8: Teknologi i organisasjoner
DetaljerInstallere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud
NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling
DetaljerVelkommen til IT1101 Informatikk basisfag. Faglærer og forelesninger. Lærebok. Øvinger. IT1101 Fagstab. Fagets hjemmeside
Velkommen til IT1101 Informatikk basisfag I dag: Praktisk info Lærebok, øvinger, oppmeldingskrav, vurderingsform i emnet, hva skjer fremover Introduksjon til informatikk Informasjon Teknologi Algoritmer
Detaljer