Manifest Næring og Samferdsel AUF i Rogaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Manifest Næring og Samferdsel AUF i Rogaland"

Transkript

1 Manifest Næring og Samferdsel AUF i Rogaland

2 Omstrukturering Norsk næringsliv bygger i stor grad på petroleumsindustrien. Samtidig har vi en region i rask vekst som trenger et nytt helhetlig transportsystem. Dette byr på spennende utfordringer for Rogaland som fylke. På den ene siden må vi spørre oss hva vi skal drive med når oljen tar slutt, på den andre tenke nyskapende i forhold til hvordan vi skaper en infrastruktur som stimulerer fortsatt vekst. Petroleumsnæringen spiller en særdeles viktig rolle i norsk økonomisk politikk. Alene står næringen for 26 % av statens inntekter og 46 % av Norges inntekter fra eksport. Det viser oss ikke bare at inntekten er blant de aller viktigste bidragsyterne til den velferdsmodellen vi har utviklet, men også at vi er svært utsatt for svingninger i global etterspørsel og pris. Samtidig blir det stadig tydeligere at klimaendringene er menneskeskapte. Endringene får i første omgang størst konsekvens for verdens fattige, og stater uten mulighet til å «kjøpe seg ut» av problemene på kort sikt. Har vi derimot et lengre perspektiv vil få betvile at hele verden står ovenfor massive utfordringer knyttet til utslipp av klimagasser, og menneskeheten må omstrukturere og redefinere måten vi lever på dersom velstandsutviklingen skal kunne fortsette. Dette må i stor grad skje gjennom teknologiske fremskritt, men restriksjoner som begrenser enkle materielle ting, som antall biler vi kan eie, bør også vurderes. AUF i Rogaland mener tiden er kommet for å ta et verdivalg innenfor norsk nærings- og samferdselspolitikk. At vi utvinner olje og gass mer miljøvennlig enn andre er ikke lenger et holdbart argument nettopp fordi også norsk olje og gass i stor grad bidrar til verdens utslipp av klimagasser. Til tross for at vi trenger inntektene og arbeidsplassene næringene har skapt, og fortsatt skaper, må videre utvikling innen petroleumsindustrien ha et mål for at næringen fortsatt skal være valid. Det målet bør Rogaland som et særdeles oljeavhengig fylke bidra til å sette, nettopp fordi det bygger vår egen regions fremtid. Således må næringen bli middelet for å nå et bærekraftig samfunn basert på fornybare energikilder, og Rogaland som kompetanseplattform bør bli drivmotoren i denne omstruktureringsprosessen. Mange tilsvarende utfordringer finnes innenfor samferdselssektoren. Stavanger har den laveste kollektivandelen av landets storbyer, og svært god parkeringsdekning i viktige områder for næringslivet bidrar til at bilen blir en lettvint løsning. Det bør dessuten være et faresignal at den lokale bilismen, også de korteste kjøreturene, har økt siden Få er uenige om at Nord-Jæren trenger et nytt helhetlig transportsystem. Diskusjonen som har gått den siste tiden går på hvordan dette systemet skal se ut, og om det er busway eller bybane som er den riktige løsningen for regionen. AUF i Rogaland ønsker at fylket skal satse på det systemet som raskest kan bygge ut flest transportkorridorer, og samtidig få flest mulig biler av veien. Målet må være transportsystemet som bidrar til størst kutt innen klimautslippene. Samtidig bør det holdes et tydelig fokus på videreutvikling av eksisterende veinett, og store prosjekter som Rogfast må stå sentralt i planleggingen av fremtidens regionale veisystem. Et aktivt og levende næringsliv bidrar på samme tid til ytterligere klimautslipp innenfor sektoren. Rogaland er et viktig eksportfylke. Derfor vil en viktig bidragsyter til å avlaste et allerede overbelastet veinett, samt minske klimautslippene, være å finne mer miljøvennlige måter å frakte varer på. AUF i Rogaland ønsker å arbeide for høyhastighetstog, men innser også at å få mer av varetransporten på sjøen vil være et godt tiltak for å bedre transportsituasjonen.

3 Dette manifestet er ment som en pådriver for en regional omstruktureringsprosess innenfor næringsliv så vel som samferdsel. Petroleum og fornybar energi Petroleumsindustrien er Norges desidert største næring. Det er industrien som sysselsetter flest mennesker i Norge, og slik det er i dag jobber over nordmenn direkte eller indirekte i petroleumsindustrien. Flest av disse jobbene finner vi i Rogaland. Videre er 21 % av Norges BNP fra petroleumsnæringen og næringen bidrar med 26 % av Norges inntekter. Norge er og en stor eksportør i utlandet, da vi er verdens 2. største gasseksportør, og verdens 7. største oljeeksportør. Det er og viktig å erkjenne at dette uten tvil er næringen som forurenser mest i Norge, og bare produksjon på sokkelen står for 1/3 av landets totale utslipp. Vi har hvert heldige i Norge. Da vi fant Ekofiskfeltet la vi grunnlaget for dagens velferdsstat, og en videreutvikling av industrien har ført med seg en velferdsutvikling vi aldri før har sett maken til. Nå i 2012 kan vi se tilbake på en industri som, i stor grad, har bygget Norge slik vi kjenner det den dag i dag. På tross av dette står vi nå ovenfor et veivalg, med mange ulike utfordringer. For det første har vi et klimaspørsmål. Dette gjelder 2-gradersmålet. Så har vi utfordringen på hvordan sikre velferdsstaten for videre generasjoner og til slutt hvilken energi vi skal ha i fremtiden, hva skal vi egentlig produsere? For å nå 2-gradersmålet må vi starte å kutte 1 million tonn CO2 hvert eneste år. Dette er mye reduksjon og det vil koste. For det første må vi se seriøst på CO2-fangst og stille dette som et krav for videre produksjon på norsk sokkel. Dette vil mest sannsynlig ikke være nok i fremtiden. Slik det er i dag går vi i pluss når det gjelder klimagassutslipp, men dette er ene og alene på grunn av kjøp av klimakvoter. Dette blir å lure seg selv, da vi vet at alle land må kutte betraktelig innen 2050, og klimakvoter vil bli så dyrt i fremtiden at det ikke vil blir hensiktsmessig. Vi bør heller fokusere på kutt hjemme, i stedet for å kjøpe oss ut, når det i lengden ikke vil hjelpe. Slik det er i dag eksporterer Norge mye gass til Europa. Selv om det er vindstille i eksempelvis Tyskland trenger de ikke bruke så mye kull som de ellers måtte. Allikevel økte bruken av kull i 2010 på verdensbasis. Når vi snakker om «å stenge kranene» bør vi ikke gjøre dette før vi er sikre på at Norge kan eksportere ut ren energi i lik grad som nå og før vi vet at velferdsstaten er sikret for fremtidige generasjoner, og bare stoppe produksjon av olje og gass vil i dag ikke være hensiktsmessig i et miljø perspektiv på verdensbasis. Med dette er det ikke sagt at vi skal ha en nedtrapning i petroleumsnæringen, men før vi kan si oss ferdige med denne næringen må vi finne de nye løsningene på energiproblemene. Dette mener AUF i Rogaland også er en del av Norge sitt ansvar, da vi har bygd oss opp på denne industrien. Norge er heldige. Vi sitter på 50 % av magasinkapasiteten i Europa. I tillegg har vi veldig gunstige forhold for andre fornybare energikilder som vindkraft på land og offshore. Vi kan egentlig kalle oss et stort grønt batteri. Allikevel er det slik at mye av teknologien som er forsket på ikke er gjennomførbar i praksis på grunn av kostnadene. Dette gjør at vi må satse mye tyngre på forskning av fornybar energi, viss det skal bli realitet. AUF i Rogaland ser på dette som en av de viktigste sakene den norske stat kan gjøre for å hjelpe verdenssamfunnet. Derfor vil AUF i Rogaland gå inn for å bruke halvparten av avkastningen vi får fra petroleumsnæringen til å gå direkte til forskning på fornybar energi. Dette er et drastisk tiltak, men som vi mener er viktig dersom vi noensinne skal gjøre oss uavhengige av petroleumsnæringen. Et godt eksempel på en fornybar teknologi som ikke er moden i Norge enda er offshore vindkraft. Dette er grunnet det store havdypet utenfor norskekysten. Vi må 3

4 derfor se på alternativer som flytende havvindmøller, men dette er en teknologi som ikke er lønnsom enda, og gjør at det ikke vil være kostnadseffektivt å bruke. Allikevel mener vi at i fremtiden kan offshorevindkraft spille en viktig rolle for Norge som energieksportør, grunnet den gunstige vinden langs hele norskekysten. Derfor stiller AUF i Rogaland seg positive til videre forskning på offshore vindkraft i Norge. Vi bør også se på mulighetene med å bygge ut flere kabler til Europa som kan transportere elektrisitet fra Norge til Europa og motsatt. Vi kan regulere produksjonen av elektrisitet på grunn av at vi har god tilgang på vannkraft. Denne situasjonen er det mange europeiske land som ikke er i da de ikke har vannkraftproduksjon av ulike grunner, men eksempelvis har benytter seg av vindkraft. Problemet oppstår når det ikke blåser, da de må ty til mer forurensende ressurser som kull. Dersom vi da hadde disse kablene kunne vi i tider da det ikke blåste føre overskuddsstrøm til Europa for en billig penge, og vi kunne i perioder der det blåste masse få tilbake denne strømmen. Dette ville gjort at land ikke lenger måtte ty til så mye forurensende energikilder, og det ville hjulpet miljøet på en god måte. For å nå 2-gradersmålet må vi også se på effektivisering av allerede eksisterende teknologi slik at vi kan utnytte ressursene våre på en enda bedre måte. AUF i Rogaland vil derfor også støtte spesielt videre utvikling av vannkraften i Norge. Å løse klimaspørsmålet krever også at forbruket til den norske befolkningen har en avtrapping. Dette gjør at vi også må se på tiltak for dette. Vi må også prøve å få flere over på el-biler, slik at forbruket av eksempelvis bensin går ned. Da må vi og se på muligheter som hurtigladestasjoner ved bensinstasjoner og annet. AUF i Rogaland ønsker dessuten en utleiemodell av batterier, hvor el-biler kan «bytte» til nytt batterier ved dagens bensinstasjoner. Det krever også en videre forskning på el-biler noe AUF i Rogaland stiller seg positive til. Opprustning av strømnettet er en siste ting AUF i Rogaland mener er viktig for fremtiden. Dette mener vi fordi viss vi noen gang i fremtiden skal kunne produsere energi fra eksempelvis offshore vindmøller trenger vi et bedre nett som takler dette. Slik er det ikke i dag, noe som kan være et problem. For å løse klimaspørsmålet må vi frigjøre oss fra petroleumsnæringen, og vi må omstrukturere hele det norske næringslivet. Dette blir en lang prosess. For at vi faktisk skal nå 2- gradersmålet tror AUF i Rogaland de viktigste faktorene blir å forske tungt på fornybar energi, ruste opp nettet og ha avtaler med andre land spesielt Europa. Finner vi lønnsomme måter å drive ny fornybar energi skal Norge dele dette med resten av verden, slik at også verdenssamfunnet kan være med å produsere ren energi. Klarer vi dette kan vi sammen løse klimakrisen. Stille CO2-fangst som et krav for videre utvinning på norsk sokkel Fokusere på klimakutt hjemme i stedet for kjøp av klimakvoter Bygge flere kabler som kan føre elektrisitet til europeiske land Bruke halvparten av avkastningen fra petroleumsnæringen til forskning på fornybar energi Satse videre på offshore vindkraft i Norge og utland 4

5 Effektivisere allerede utbygde fornybare anlegg, og videre utvikling av vannkraften Støtte videre forskning på el-biler, og legge til rette for flere hurtigladestasjoner samt en ordning med utleie av el-bil batterier Ruste opp strømnettet i Norge Landbruksnæringen: Rogaland er matfylket, og landbruksnæringen er en viktig næring i regionen. I landbruksdebatten fokuseres det ofte bare på produksjonsfasen. Landbruket må ses på som en helhetlig prosess i fire faser: Tilretteleggelse (forsking), produksjon, Transport/salg og forbruk. Hver fase må tilpasses på en måte som gjør at vi tar best mulig vare på det globale miljøet og det regionale biologiske mangfoldet. På samme tid må man samarbeide om produksjonen med andre land på en måte som gjør at man dyrker der det er naturlige vekstforhold, og heller tilrettelegger transporten deretter. I dag har vi ikke den kunnskapen eller teknologien som er nødvendig for å drive et bærekraftig landbruk med bruk av kunstgjødsel. Det er et faktum at økologisk landbruk trenger større arealer enn landbruk med kunstgjødsel for å produsere samme mengder mat. På den andre siden ivaretar det økologiske landbruket matjorden på en måte som gjør at vi også kan drive effektiv produksjon i fremtiden, og unngå utarmet jord. Å sikre matjord mot boligog annen næringsutbygging er viktig for å gi senere generasjoner en mulighet for å kunne dyrke trygg og sikker mat i fremtiden. AUF i Rogaland mener ut i fra det utgangspunktet vi har i dag at økologisk landbruk er mest hensiktsmessig for å opprettholde det biologiske mangfoldet, og sørge for en bærekraftig utvikling. Samtidig er det viktig å drive omfattende forskning på en bærekraftig effektivisering av landbruket. Landbruket i regionen er svært viktig, og skal også være det i fremtiden. Rogaland har flere ideelle områder til dyrking av landbruksvarer, og ulike typer husdyrhold. Næringen er blant de viktigste i regionen, og det må satses videre på det lokale landbruket. Vi må derimot satse på de områdene innenfor næringen som det er hensiktsmessig å drive i Rogaland. En slik omorganisering vil bidra til en bedre utnyttelse av verdens energiressurser, noe som igjen vil føre til å senke verdens energiforbruk. Det er helt avgjørende om vi skal kunne ta vare på det biologiske mangfoldet både regionalt og globalt. Redusere bruken av kunstgjødsel, og forske på bærekraftige alternativer Bidra til at produksjon av matvarer finner sted der det er mest hensiktsmessig Utvikle gode og miljøvennlige transportmuligheter for frakt av landbruksvarer Hindre at god og produktiv matjord bygges ned Innovasjon For at samfunnet skal utvikle seg, er man avhengig av innovasjon. Innovasjon er nødvendig. I årene som kommer står verden ovenfor store utfordringer. Da trenger vi hodene som tenker nytt. Ved å legge til rette for innovasjon ønsker AUF i Rogaland først og fremst å bidra til økt velferd gjennom verdiskapning. 5

6 Innovasjon har alltid stått sentralt i den økonomiske utviklingen, og ikke minst i utviklingen av velferdsstaten. I dag sitter mange inne med gode idéer, men får ikke gjort noe med dem. En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse og skaper verdier. Det er derfor viktig å legge til rette for at gründere og bedrifter får støtte til å drive forskning. AUF i Rogaland er derfor veldig positive til institusjoner som Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap. Dette er arenaer hvor man får bistand til å gjøre idéer om til realitet. Dette er institusjoner hvor det offentlige bør, og er, tilstede. AUF i Rogaland ønsker å fortsette satsningen på dette området og sørge for at Norge har et sterkt forskningsmiljø. For å kunne utvikle unge gründere må fag som stimulerer til dette satses på. AUF i Rogaland ønsker å fortsette utviklingen av faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling for å gi ungdom i videregående opplæring innsikt i det å drive en bedrift. For å få til en omstrukturering i dagens oljetunge næringsliv, må det tenkes nytt. Da kan ikke alle de nye hodene skoleres i gårsdagens løsninger. Norge trenger ingeniører med gode kunnskaper innenfor realfag som kan løse klimautfordringene vi står ovenfor. Per dags dato finnes det én eneste miljø- og energilinje i Norge. AUF i Rogaland ønsker at det legges til rette for flere tilsvarende linjer i videregående opplæring. Vi vil i framtiden møte store utfordringer knyttet til eldrebølgen. AUF i Rogaland mener på generelt grunnlag at det offentlige bør drive eldreomsorgen. Men for å sikre at fellesskapsløsningene fortsatt skal ha høy oppslutning blant befolkningen må de offentlige tjenestene kontinuerlig fornyes. Helse og omsorgssektoren er i dag blant annet kjennetegnet av lite forskning og lavt utdanningsnivå. AUF i Rogaland mener derfor at Regjeringen må legge til rette for utvikling av FoU-miljøer i denne sektoren for å utvikle tjenestene til sine brukere. Fortsette satsningen på innovasjon, blant annet gjennom Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap Øke bevilgningene til forskning Fortsette utviklingen av fag som Entreprenørskap og bedriftsutvikling i videregående opplæring Satse på miljø- og energilinjer i videregående opplæring Styrke FoU-miljøene i offentlig sektor, og spesielt helse- og omsorgssektoren Fiskerinæringen Fiske er en av Norges aller viktigste næringer, og kommer til å bli enda viktigere i fremtiden. Derfor er det viktig at vi verner om ressursene i havet, og utnytter de på en bærekraftig måte slik at også framtidige generasjoner kan dra nytte av disse. AUF i Rogaland mener det er viktig å tenke langsiktig samtidig som man har en sterk statlig styring over fiskeriområdene. På denne måten kan vi forsikre oss om at det helhetlige bildet blir sett, og at næringen ikke blir målskive for private investorer som tenker mer på kortsiktig profitt enn fremtidsrettet drift. Samtidig må det være strenge straffer for dem som fisker mer enn hva kvoten deres tilsier, og det er viktig at kystvakten har båter og midler nok til å passe på at ingen fisker mer enn hva de har lov til i Norsk farvann Arealpolitikken har blitt mye debattert innen fiskerinæringen de siste årene. Flere konfliktsituasjoner har oppstått der næringen har måttet vike for blant andre 6

7 petroleumsindustrien. AUF i Rogaland mener at dersom større offshore vindprosjekter skulle bli aktuelt utenfor norskekysten bør næringen vike ettersom det er i alles felles interesse å bidra til et klimanøytralt og bærekraftig samfunn. Samtidig må det arbeides for at konsekvensene for fisket begrenses til et minimum. Oppdrettsfisk er en viktig industri i regionen, og AUF i Rogaland er positive for å tilrettelegge for næringen der det er gjennomførbart. Samtidig må man sette fokus på vern av det biologiske mangfoldet i sjøen, og oppdrett må på ingen måte gå utover dette. Det må stilles strenge krav til oppdretterne for å forhindre rømming av oppdrettsfisk, da det kan få alvorlige følger for det marine livet som finnes naturlig i nærområdene. Derfor må man også sette inn strengere tiltak mot dem som ikke overholder de krav som stilles for å unngå brudd på reglementet. Lus er gjerne det mest aktuelle tema når vi snakker om fiskeoppdrett i dag. Som den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og det største sykdomsproblemet i næringen må vi på best mulig måte begrense lusens omfang. Dersom problemet med lusen er så omfattende at det blir nødvendig, er AUF i Rogaland som siste instans villig til å ta i bruk tiltak som å slakte ned hele bestanden av oppdrettslaks. Samtidig må vi være forsiktige med de medikamenter som brukes mot lusen da det kan føre til at lusen utvikler resistans mot behandlingsmiddelene, og mottiltak bør derfor bare settes i verk ved indikasjon på smitte. Sist, men ikke minst blir det viktig å forske på og ta i bruk metoder for å få bukt med problemet. Legge til rette for oppdrett av fisk i regionen der det er hensiktsmessig Sørge for at vi utnytter ressursene i havet på en bærekraftig måte Ha en diskusjon om norsk arealbruk i Nordsjøen Innføre strengere tiltak for å hindre at oppdrettsfisk rømmer, og skaper biologisk ubalanse Begrense problemet med lakselusen, og forske på metoder som gjør at vi kan kvitte oss med problemet i fremtiden. Jobbe for at fiske langs kysten blir utført i henhold til kvoter Bane og vei AUF i Rogaland vil ha flere miljøvennlige tilbud innen transport. Klimaendringene er allerede i gang, og de skaper store konsekvenser for miljøet vårt. Da er det viktig med konkurransedyktige og «rene» alternativer i stedet for bil og fly. Vi mener at det bør bygges høyhastighetstog (lyntog) mellom de store byene. Høyhastighetstog kan bidra som et konkurransedyktig alternativ til flytrafikken, som igjen bidrar til mindre biltrafikk, og med det også mindre klimautslipp. AUF i Rogaland mener at lyntog vil være en god løsning i lengden, ikke bare fordi det er miljøvennlig, men også fordi det muliggjør bosetning utenfor byområdene. Høyhastighetstog kan være en viktig utvikler av distriktene, og dempe tilflyttingen til regionsentrene i jobbsammenheng. Ved å ha en effektiv, lett tilgjengelig og rask transport til jobb, er det kanskje ikke nødvendig at ansatte flytter til de store byene for de jobbene de vil ha. I tillegg er Stavanger en stor studentby i utvikling. Det vil ikke være nødvendig å bo i sentrum så lenge transporten er godt tilgjengelig, rask og billig. Da vil studenter ha mulighet for å bosette seg utenfor de sentrumsnære områdene. Dette kan føre til at boligprisene i byene går ned, fordi 7

8 man ikke lenger vil være like avhengig av å bo i sentrum, og det vil bli lettere for unge å etablere seg i et stadig mer krevende boligmarked. Hovedutfordringene knyttet til større samferdselsprosjekter i Norge har sammenheng med finansiering. Samferdselsdepartementet har et årlig budsjett rundt 35 mrd. som i totalsum vil være for lite til å realisere prosjekter som lyntog Oslo-Trondheim. Det krever en restrukturering av finansieringsmodellen for utbygging av infrastruktur, og AUF i Rogaland er villige til å åpne for en økt bruk av oljefondet for å finansiere disse utbyggingene. Samtidig er det viktig å lage et system som ikke fører til en uforsvarlig høy inflasjon. Modellen bør dessuten omdefinere verdien av utbygget infrastruktur, og se denne i et lenger perspektiv. Veisystemet i Norge trenger en oppgradering. Det er over 2,2 millioner registrerte biler i landet, og veinettet utsettes av den grunn for en tung belastning. Det får nedslitte veier som følge. 208 personer mistet livet i trafikken i Norge i 2010, 54 av disse var ungdommer. Det er viktig å kunne kjøre trygt, og vi ser derfor at det trengs enda flere rassikrede veier. Regjeringen valgte i 2010 å bevilge 4 milliarder kroner til rassikring. Vi mener dette er med på å skape tryggere omgivelser, spesielt i områder rundt tuneller, fjell, og i turområder, der det ofte befinner seg folk og personbiler. Samtidig må det bli et økt fokus rundt byggingen av midtrabatt, og andre lignende sikkerhetstiltak. I Rogaland ligger man langt etter, og det vil koste 2,8 milliarder å fikse opp veiene til den standarden den burde være. Det stiller et særlig krav til våre fylkespolitikere, og AUF i Rogaland ønsker en helhetlig strategi om hvordan det eksisterende fylkesvegnettet skal settes i stand. Bygge høyhastighetstog mellom de store byene Utrede en ny finansieringsnøkkel for samferdselsprosjekter Fortsette arbeidet med rassikring Utforme en helhetlig strategi vedrørende oppgradering av eksisterende fylkesvegnett Kollektivtransport For ungdom er kollektivtransport det viktigste framkomstmiddelet i hverdagen. Buss, tog og båt er transportmidler ungdom bruker daglig for å komme seg til skolen, jobb og/eller fritidsaktiviteter. Det er derfor viktig å ha et helhetlig og velfungerende kollektivsystem. Kollektivtilbudet bør tilrettelegges på den billigste og mest effektive måten. Med den billigste måten mener vi at det ikke skal koste mye å velge bussen i stedet for bilen. Samtidig må systemet ta et særlig hensyn til barn/unge, da disse er særlig avhengige av tilbudet. AUF i Rogaland vil videreføre dagens prisnivå på ungdomskortet, i tillegg til å utvide ordningen til å gjelde til og med fylte 25 år. Den viktigste utfordringen vi ser er pålitelighet. Dette gjelder særlig busstilbudet. Bussen kommer ofte for sent, særlig i rushet, noe som gjør at ungdom ikke kommer tidsnok på skole og arbeid. Grunnen er at bussene forsinkes av køene på vegnettet. Som en konsekvens av dette ble forsinkelseskostnaden for busstrafikken på Nord-Jæren på 50 millioner kroner i Viss denne utviklingen fortsetter vil den årlige forsinkelseskostnaden i 2020 være på 100 millioner kroner. AUF i Rogaland vil derfor gå inn for tiltak som kan styrke fremkommeligheten til bussene, og som skaper et bedre og mer pålitelig busstilbud i fylket Det finnes mange gode og rimelige tiltak som kan settes rask i gang for å skape et bedre kollektivsystem. Det første er utbygging av kollektivfelt. Dette vil gjøre at bussen ikke blir 8

9 påvirket av vanlig bilkø, men kan komme seg uhindret frem. Utbyggingen bør skje på de tyngste trafikkorridorene først, før det bygges ut over mindre trafikkerte veikorridorer. Det neste tiltaket vi mener kan være med på å skape et bedre system er lysregulering. Det som menes med dette er spesielt i rush-trafikk at bussen blir prioritert foran vanlig bilisme. Videre er universell utforming viktig med hensyn til å øke fremkommelighet og tilgjenglighet for kollektivtrafikken i Rogaland. AUF i Rogaland vil ha både visuell og auditiv signalbruk i kollektivtjenestene. Dette vil også fremme fremkommeligheten til turister i Rogaland. Et velfungerende kollektivsystem er ikke bare viktig for oss ungdom. Det er også viktig for voksne, for å ha et konkurransedyktig alternativ til bilen. Forus, med over arbeidsplasser, er sentral i denne problematikken. I dag har 60 % av alle som jobber på Forus et busstilbud som går nær hjemmet og ut til sin arbeidsplass. Det er tre store utfordringer i fremtiden. Nummer en må bli at alle har et godt busstilbud til arbeidsplassen. Den neste utfordringen må være å være at vi blir flinkere til å lokalisere fremtidige arbeidsplasser, og legge bussruter rundt dem. Nummer tre og kanskje den viktigste er at 98 % av alle som jobber på Forus har tilgang til parkeringsplass. Dette er et problem. Reduseres antall parkeringsplasser, kan flere bli «tvunget» over på kollektive løsninger. Dette krever at et helhetlig kollektivsystem er på plass. Sykkel bør være et reelt alternativ til bilen, særlig på de korte turene. Utfordringen ligger i å ha sammenvevede sykkelveier, slik at syklistene kommer raskt frem og ikke blir stoppet av veiarbeid, biltrafikk og annet. Det vises av forskning at 30 min. fysisk aktivitet pr. dag gir en betydelig redusert risiko for kreft og muskel/skjelettskader i tillegg til redusert sykefravær. Dette gjør at det ikke bare er med på å redusere biltrafikken, men det hjelper også samfunnet. AUF i Rogaland vil arbeide for et helhetlig «sykkelveinett», og stimulere lokalt næringsliv til å støtte opp om en slik utvikling. At ungdomskortet skal gjelde opp til og med fylte 25 år, og opprettholde et lavt prisnivå At aldersgrensen for barnebillett økes fra 16 til 18 år At kollektivkortet for studenter skal gjelde til og med endt studietid Gå inn for flere bussavganger til og fra skoler og arbeidsplasser Ha sanntidstavler på alle busstopp Ha auditiv og visuell informasjon på kollektivtjenester Videreutvikle dagens kollektivsystem At kollektivfeltet er forbeholdt kollektivtransport og utrykningskjøretøy Se på muligheten med lysregulering Bygge ut sykkelveinettet Bybane eller bussway? Nord Jæren er en av de raskest voksende regionene i landet. I perioden fra år 2004 til

10 forventes det en befolkningsøkning på omtrent personer. Ettersom befolkningen vokser, vokser også trafikken på veiene. Et velkjent problem for de som kjører mellom hjem, barnehage og jobb i de travleste morgener og ettermiddagstimene. Dette er en stor utfordring. Konkurransekraften i Rogaland er avhengig av effektiv infrastruktur der vi må få en vridning av transport fra enkeltbilisme til bruk av kollektiv i sentrale strøk. Det må bygges opp et fremtidsrettet kollektivsystem som skal imøtekomme denne befolkningsveksten. Systemet må være et pålitelig og høykvalitets kollektivsystem som bidrar til at stadig flere reisende kan komme seg fra sted til sted på en trygg, effektiv og miljøvennlig måte, slik at man foretrekker dette foran å ta bilen. Det er i realiteten tre ulike alternativer som kan gjennomføres for å styrke tilbudet på Nord- Jæren. A: optimalisering og videre utbygging av veiene, B: bybane, med trinn en og C: Busway Det første alternativet, veiutbygging, er de fleste allerede enige om at ikke kan løse fremtidens utfordringer fordi vi hverken har midler eller areal til effektivt å bygge ut nok veier. Det etterlater to reelle, kollektive alternativer. Bybanen er planlagt i flere byggetrinn, og trinn en vil gå fra Stavanger og Sandnes sentrum, mellom Forus øst til Stavanger Lufthavn, Sola. De neste byggetrinnene er per dags dato ikke klar. Første steg av bybanen vil koste omtrent 6 milliarder kroner, mens hele systemet vil koste 9 milliarder kroner + busswayinvesteringer i flere trafikktunge korridorer som Stavanger vest, rundt Hafrsfjord og mot Hundvåg. Det neste alternativet er bussveisystemet, såkalt busway. I likhet med bybanen vil alternativet kunne tilby en effektiv, trygg og så å si like miljøvennlige måte å reise på. Den store forskjellen er at bussveisystemets langt lavere kostnad sørger for at langt flere transportkorridorer kan bygges ut nå, ikke langt frem i tid. Dette gjør at hele regionen kan dra nytte av systemet på kort sikt, og vi vil med en busway kunne utvikle et transportsystem med utgangspunkt i dagens x-ruter. På denne måten kan regionens innbyggere få et transportsystem uten mange buss/banebytter, men komme seg raskt og enkelt fra A til B. Bybanen og bussveien har samme type struktur. Begge vil ha egne korridorer hvor de kjører. Ergo vil de ikke bli påvirket av biltrafikken. Bybanen går på strøm, bussystemet kan og bør kjøre hybrid. Det er så å si samme kapasitet, like mange personer kan gå på samtidig. Den store forskjellen er at dersom vi velger bybanen vil bare den nevnte strekningen bli bygget ut nå. Dette skaper utfordringer da de andre bydelene i Stavanger vil bli glemt med dette systemet. Således vil ikke bybanen kunne gi det helhetlige tilbudet en busway vil gi, og innbyggere i bydeler som Madla vil måtte vente i den samme køen som i dag bare for å komme seg til bybanen. AUF i Rogaland mener at per dags dato er busway det mest hensiktsmessige alternativet. Fylkeskommunens økonomi, et ansvar for å gi brukerne et helhetlig tilbud samt muligheten for fremtidig konvertering til bane er hovedargumentet for dette. Samtidig må det presiseres at vi på lang sikt er positive til en bybane på Nord-Jæren, og stiller oss positive til utbygging av denne i dag dersom en endring i finansiering av større samferdselsprosjekter skulle muliggjøre utbygging av flere korridorer på kort sikt. Gå inn for å bygge et helhetlig bussveisystem 10

11 Stille seg positive til bybanen dersom en utbygging av flere korridorer skulle bli mulig på kort sikt

Manifest for næring og samferdsel

Manifest for næring og samferdsel Manifest for næring og samferdsel AUF i Rogalands årsmøte 2015 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Omstrukturering Rogaland møter spennende utfordringer

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane?

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane? Superbuss i Rogaland, like bra som bybane? Tore Jensen, prosjektleder Stavangerregionen noen utviklingstrekk Ca 230.000 innbyggere Kollektivandel 6% Spredt arealbruk og høy ruteproduksjon pr. passasjer

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Ellen Solheim, KrF Leder av samferdselsutvalget Merkedag i dag J Representanter fra

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

Velkommen. Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus. Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13.

Velkommen. Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus. Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13. Velkommen Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13.30-16 24. november 2010 1 INVITASJON OG PROGRAM Rainer Stange bekreftet

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Velkommen til Risavika dagen 2011. 27. Oktober 2011 Ordstyrer Frode Berge

Velkommen til Risavika dagen 2011. 27. Oktober 2011 Ordstyrer Frode Berge Velkommen til Risavika dagen 2011 27. Oktober 2011 Ordstyrer Frode Berge Sakskart 08.30-09.00 Registrering/Kaffe og mingling 09.00-09.20 Innledning v/david Ottesen, leder i Ressursgruppen for Risavika

Detaljer

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland.

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Partiet er i kraftig vekst. I år stiller vi til valg i 55 kommuner, samtlige bydeler i Oslo og

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget

Samferdselspolitiske. utfordringer i Rogaland. Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Samferdselspolitiske utfordringer i Rogaland Logistikkdagen 6. november 2012 Ellen Solheim, Leder av samferdselsutvalget Fylkeskommunen som samferdselsaktør 2 veieiere: Rogaland fylkeskommune: 2.508 km

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling 17.10.2012 1 Stavangerregionen noen viktige utviklingstrekk

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1. Framtidens transportløsninger på Jæren

Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1. Framtidens transportløsninger på Jæren Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1 Framtidens transportløsninger på Jæren Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren, kortversjon, januar 2010 2 KVU for Transportsystemet på Jæren

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no velkommen som elbilist! NORSTART www.elbil.no NORSTART 1 Velkommen som medlem i Norstart Enten du vil kjøre elbil fordi det gir deg mange praktiske fordeler, økonomiske besparelser, du ønsker å ta miljøhensyn

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

gjeldende areal- og transportplaner, samt nasjonale og regionale klimamål. Det

gjeldende areal- og transportplaner, samt nasjonale og regionale klimamål. Det Forslag til vedtak i sak FT 90/14 fra Senterpartiet 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Gjennomføringen av Bypakke Nord-Jæren skal skje med grunnlag i de

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Bypakker og bysatsing

Bypakker og bysatsing Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE. Atle Kvamme Arendal 19.01.16

GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE. Atle Kvamme Arendal 19.01.16 GRØNT SKIFTE I KOMMUNENE Den attraktive byen full av livskraft og opplevelse Privat næringsorganisasjon 3000 medlemmer med 125.000 arbeidstakere Nettverksarena med 155 årlige møter og konferanser Pådriver

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Bodø; den 8. juni 2015. Vedr. Transportplan Nordland 2017-2028 - innspill til planprogrammets oppbygning

Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Bodø; den 8. juni 2015. Vedr. Transportplan Nordland 2017-2028 - innspill til planprogrammets oppbygning Postmottak Fylkeshuset 8048 Bodø Bodø; den 8. juni 2015 Vedr. Transportplan Nordland 2017-2028 - innspill til planprogrammets oppbygning Det vises til utsendt brev fra Nordland Fylkeskommune av 18. mai

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Verdiskaping og samferdsel

Verdiskaping og samferdsel Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Av Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Foto: Leif-Harald Ruud Bakgrunn for rapporten Usikkerhet om miljøeffektene av høyhastighetsbaner

Detaljer