Manifest Næring og Samferdsel AUF i Rogaland

Transkript

1 Manifest Næring og Samferdsel AUF i Rogaland

2 Omstrukturering Norsk næringsliv bygger i stor grad på petroleumsindustrien. Samtidig har vi en region i rask vekst som trenger et nytt helhetlig transportsystem. Dette byr på spennende utfordringer for Rogaland som fylke. På den ene siden må vi spørre oss hva vi skal drive med når oljen tar slutt, på den andre tenke nyskapende i forhold til hvordan vi skaper en infrastruktur som stimulerer fortsatt vekst. Petroleumsnæringen spiller en særdeles viktig rolle i norsk økonomisk politikk. Alene står næringen for 26 % av statens inntekter og 46 % av Norges inntekter fra eksport. Det viser oss ikke bare at inntekten er blant de aller viktigste bidragsyterne til den velferdsmodellen vi har utviklet, men også at vi er svært utsatt for svingninger i global etterspørsel og pris. Samtidig blir det stadig tydeligere at klimaendringene er menneskeskapte. Endringene får i første omgang størst konsekvens for verdens fattige, og stater uten mulighet til å «kjøpe seg ut» av problemene på kort sikt. Har vi derimot et lengre perspektiv vil få betvile at hele verden står ovenfor massive utfordringer knyttet til utslipp av klimagasser, og menneskeheten må omstrukturere og redefinere måten vi lever på dersom velstandsutviklingen skal kunne fortsette. Dette må i stor grad skje gjennom teknologiske fremskritt, men restriksjoner som begrenser enkle materielle ting, som antall biler vi kan eie, bør også vurderes. AUF i Rogaland mener tiden er kommet for å ta et verdivalg innenfor norsk nærings- og samferdselspolitikk. At vi utvinner olje og gass mer miljøvennlig enn andre er ikke lenger et holdbart argument nettopp fordi også norsk olje og gass i stor grad bidrar til verdens utslipp av klimagasser. Til tross for at vi trenger inntektene og arbeidsplassene næringene har skapt, og fortsatt skaper, må videre utvikling innen petroleumsindustrien ha et mål for at næringen fortsatt skal være valid. Det målet bør Rogaland som et særdeles oljeavhengig fylke bidra til å sette, nettopp fordi det bygger vår egen regions fremtid. Således må næringen bli middelet for å nå et bærekraftig samfunn basert på fornybare energikilder, og Rogaland som kompetanseplattform bør bli drivmotoren i denne omstruktureringsprosessen. Mange tilsvarende utfordringer finnes innenfor samferdselssektoren. Stavanger har den laveste kollektivandelen av landets storbyer, og svært god parkeringsdekning i viktige områder for næringslivet bidrar til at bilen blir en lettvint løsning. Det bør dessuten være et faresignal at den lokale bilismen, også de korteste kjøreturene, har økt siden Få er uenige om at Nord-Jæren trenger et nytt helhetlig transportsystem. Diskusjonen som har gått den siste tiden går på hvordan dette systemet skal se ut, og om det er busway eller bybane som er den riktige løsningen for regionen. AUF i Rogaland ønsker at fylket skal satse på det systemet som raskest kan bygge ut flest transportkorridorer, og samtidig få flest mulig biler av veien. Målet må være transportsystemet som bidrar til størst kutt innen klimautslippene. Samtidig bør det holdes et tydelig fokus på videreutvikling av eksisterende veinett, og store prosjekter som Rogfast må stå sentralt i planleggingen av fremtidens regionale veisystem. Et aktivt og levende næringsliv bidrar på samme tid til ytterligere klimautslipp innenfor sektoren. Rogaland er et viktig eksportfylke. Derfor vil en viktig bidragsyter til å avlaste et allerede overbelastet veinett, samt minske klimautslippene, være å finne mer miljøvennlige måter å frakte varer på. AUF i Rogaland ønsker å arbeide for høyhastighetstog, men innser også at å få mer av varetransporten på sjøen vil være et godt tiltak for å bedre transportsituasjonen.

3 Dette manifestet er ment som en pådriver for en regional omstruktureringsprosess innenfor næringsliv så vel som samferdsel. Petroleum og fornybar energi Petroleumsindustrien er Norges desidert største næring. Det er industrien som sysselsetter flest mennesker i Norge, og slik det er i dag jobber over nordmenn direkte eller indirekte i petroleumsindustrien. Flest av disse jobbene finner vi i Rogaland. Videre er 21 % av Norges BNP fra petroleumsnæringen og næringen bidrar med 26 % av Norges inntekter. Norge er og en stor eksportør i utlandet, da vi er verdens 2. største gasseksportør, og verdens 7. største oljeeksportør. Det er og viktig å erkjenne at dette uten tvil er næringen som forurenser mest i Norge, og bare produksjon på sokkelen står for 1/3 av landets totale utslipp. Vi har hvert heldige i Norge. Da vi fant Ekofiskfeltet la vi grunnlaget for dagens velferdsstat, og en videreutvikling av industrien har ført med seg en velferdsutvikling vi aldri før har sett maken til. Nå i 2012 kan vi se tilbake på en industri som, i stor grad, har bygget Norge slik vi kjenner det den dag i dag. På tross av dette står vi nå ovenfor et veivalg, med mange ulike utfordringer. For det første har vi et klimaspørsmål. Dette gjelder 2-gradersmålet. Så har vi utfordringen på hvordan sikre velferdsstaten for videre generasjoner og til slutt hvilken energi vi skal ha i fremtiden, hva skal vi egentlig produsere? For å nå 2-gradersmålet må vi starte å kutte 1 million tonn CO2 hvert eneste år. Dette er mye reduksjon og det vil koste. For det første må vi se seriøst på CO2-fangst og stille dette som et krav for videre produksjon på norsk sokkel. Dette vil mest sannsynlig ikke være nok i fremtiden. Slik det er i dag går vi i pluss når det gjelder klimagassutslipp, men dette er ene og alene på grunn av kjøp av klimakvoter. Dette blir å lure seg selv, da vi vet at alle land må kutte betraktelig innen 2050, og klimakvoter vil bli så dyrt i fremtiden at det ikke vil blir hensiktsmessig. Vi bør heller fokusere på kutt hjemme, i stedet for å kjøpe oss ut, når det i lengden ikke vil hjelpe. Slik det er i dag eksporterer Norge mye gass til Europa. Selv om det er vindstille i eksempelvis Tyskland trenger de ikke bruke så mye kull som de ellers måtte. Allikevel økte bruken av kull i 2010 på verdensbasis. Når vi snakker om «å stenge kranene» bør vi ikke gjøre dette før vi er sikre på at Norge kan eksportere ut ren energi i lik grad som nå og før vi vet at velferdsstaten er sikret for fremtidige generasjoner, og bare stoppe produksjon av olje og gass vil i dag ikke være hensiktsmessig i et miljø perspektiv på verdensbasis. Med dette er det ikke sagt at vi skal ha en nedtrapning i petroleumsnæringen, men før vi kan si oss ferdige med denne næringen må vi finne de nye løsningene på energiproblemene. Dette mener AUF i Rogaland også er en del av Norge sitt ansvar, da vi har bygd oss opp på denne industrien. Norge er heldige. Vi sitter på 50 % av magasinkapasiteten i Europa. I tillegg har vi veldig gunstige forhold for andre fornybare energikilder som vindkraft på land og offshore. Vi kan egentlig kalle oss et stort grønt batteri. Allikevel er det slik at mye av teknologien som er forsket på ikke er gjennomførbar i praksis på grunn av kostnadene. Dette gjør at vi må satse mye tyngre på forskning av fornybar energi, viss det skal bli realitet. AUF i Rogaland ser på dette som en av de viktigste sakene den norske stat kan gjøre for å hjelpe verdenssamfunnet. Derfor vil AUF i Rogaland gå inn for å bruke halvparten av avkastningen vi får fra petroleumsnæringen til å gå direkte til forskning på fornybar energi. Dette er et drastisk tiltak, men som vi mener er viktig dersom vi noensinne skal gjøre oss uavhengige av petroleumsnæringen. Et godt eksempel på en fornybar teknologi som ikke er moden i Norge enda er offshore vindkraft. Dette er grunnet det store havdypet utenfor norskekysten. Vi må 3

4 derfor se på alternativer som flytende havvindmøller, men dette er en teknologi som ikke er lønnsom enda, og gjør at det ikke vil være kostnadseffektivt å bruke. Allikevel mener vi at i fremtiden kan offshorevindkraft spille en viktig rolle for Norge som energieksportør, grunnet den gunstige vinden langs hele norskekysten. Derfor stiller AUF i Rogaland seg positive til videre forskning på offshore vindkraft i Norge. Vi bør også se på mulighetene med å bygge ut flere kabler til Europa som kan transportere elektrisitet fra Norge til Europa og motsatt. Vi kan regulere produksjonen av elektrisitet på grunn av at vi har god tilgang på vannkraft. Denne situasjonen er det mange europeiske land som ikke er i da de ikke har vannkraftproduksjon av ulike grunner, men eksempelvis har benytter seg av vindkraft. Problemet oppstår når det ikke blåser, da de må ty til mer forurensende ressurser som kull. Dersom vi da hadde disse kablene kunne vi i tider da det ikke blåste føre overskuddsstrøm til Europa for en billig penge, og vi kunne i perioder der det blåste masse få tilbake denne strømmen. Dette ville gjort at land ikke lenger måtte ty til så mye forurensende energikilder, og det ville hjulpet miljøet på en god måte. For å nå 2-gradersmålet må vi også se på effektivisering av allerede eksisterende teknologi slik at vi kan utnytte ressursene våre på en enda bedre måte. AUF i Rogaland vil derfor også støtte spesielt videre utvikling av vannkraften i Norge. Å løse klimaspørsmålet krever også at forbruket til den norske befolkningen har en avtrapping. Dette gjør at vi også må se på tiltak for dette. Vi må også prøve å få flere over på el-biler, slik at forbruket av eksempelvis bensin går ned. Da må vi og se på muligheter som hurtigladestasjoner ved bensinstasjoner og annet. AUF i Rogaland ønsker dessuten en utleiemodell av batterier, hvor el-biler kan «bytte» til nytt batterier ved dagens bensinstasjoner. Det krever også en videre forskning på el-biler noe AUF i Rogaland stiller seg positive til. Opprustning av strømnettet er en siste ting AUF i Rogaland mener er viktig for fremtiden. Dette mener vi fordi viss vi noen gang i fremtiden skal kunne produsere energi fra eksempelvis offshore vindmøller trenger vi et bedre nett som takler dette. Slik er det ikke i dag, noe som kan være et problem. For å løse klimaspørsmålet må vi frigjøre oss fra petroleumsnæringen, og vi må omstrukturere hele det norske næringslivet. Dette blir en lang prosess. For at vi faktisk skal nå 2- gradersmålet tror AUF i Rogaland de viktigste faktorene blir å forske tungt på fornybar energi, ruste opp nettet og ha avtaler med andre land spesielt Europa. Finner vi lønnsomme måter å drive ny fornybar energi skal Norge dele dette med resten av verden, slik at også verdenssamfunnet kan være med å produsere ren energi. Klarer vi dette kan vi sammen løse klimakrisen. Stille CO2-fangst som et krav for videre utvinning på norsk sokkel Fokusere på klimakutt hjemme i stedet for kjøp av klimakvoter Bygge flere kabler som kan føre elektrisitet til europeiske land Bruke halvparten av avkastningen fra petroleumsnæringen til forskning på fornybar energi Satse videre på offshore vindkraft i Norge og utland 4

5 Effektivisere allerede utbygde fornybare anlegg, og videre utvikling av vannkraften Støtte videre forskning på el-biler, og legge til rette for flere hurtigladestasjoner samt en ordning med utleie av el-bil batterier Ruste opp strømnettet i Norge Landbruksnæringen: Rogaland er matfylket, og landbruksnæringen er en viktig næring i regionen. I landbruksdebatten fokuseres det ofte bare på produksjonsfasen. Landbruket må ses på som en helhetlig prosess i fire faser: Tilretteleggelse (forsking), produksjon, Transport/salg og forbruk. Hver fase må tilpasses på en måte som gjør at vi tar best mulig vare på det globale miljøet og det regionale biologiske mangfoldet. På samme tid må man samarbeide om produksjonen med andre land på en måte som gjør at man dyrker der det er naturlige vekstforhold, og heller tilrettelegger transporten deretter. I dag har vi ikke den kunnskapen eller teknologien som er nødvendig for å drive et bærekraftig landbruk med bruk av kunstgjødsel. Det er et faktum at økologisk landbruk trenger større arealer enn landbruk med kunstgjødsel for å produsere samme mengder mat. På den andre siden ivaretar det økologiske landbruket matjorden på en måte som gjør at vi også kan drive effektiv produksjon i fremtiden, og unngå utarmet jord. Å sikre matjord mot boligog annen næringsutbygging er viktig for å gi senere generasjoner en mulighet for å kunne dyrke trygg og sikker mat i fremtiden. AUF i Rogaland mener ut i fra det utgangspunktet vi har i dag at økologisk landbruk er mest hensiktsmessig for å opprettholde det biologiske mangfoldet, og sørge for en bærekraftig utvikling. Samtidig er det viktig å drive omfattende forskning på en bærekraftig effektivisering av landbruket. Landbruket i regionen er svært viktig, og skal også være det i fremtiden. Rogaland har flere ideelle områder til dyrking av landbruksvarer, og ulike typer husdyrhold. Næringen er blant de viktigste i regionen, og det må satses videre på det lokale landbruket. Vi må derimot satse på de områdene innenfor næringen som det er hensiktsmessig å drive i Rogaland. En slik omorganisering vil bidra til en bedre utnyttelse av verdens energiressurser, noe som igjen vil føre til å senke verdens energiforbruk. Det er helt avgjørende om vi skal kunne ta vare på det biologiske mangfoldet både regionalt og globalt. Redusere bruken av kunstgjødsel, og forske på bærekraftige alternativer Bidra til at produksjon av matvarer finner sted der det er mest hensiktsmessig Utvikle gode og miljøvennlige transportmuligheter for frakt av landbruksvarer Hindre at god og produktiv matjord bygges ned Innovasjon For at samfunnet skal utvikle seg, er man avhengig av innovasjon. Innovasjon er nødvendig. I årene som kommer står verden ovenfor store utfordringer. Da trenger vi hodene som tenker nytt. Ved å legge til rette for innovasjon ønsker AUF i Rogaland først og fremst å bidra til økt velferd gjennom verdiskapning. 5

6 Innovasjon har alltid stått sentralt i den økonomiske utviklingen, og ikke minst i utviklingen av velferdsstaten. I dag sitter mange inne med gode idéer, men får ikke gjort noe med dem. En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse og skaper verdier. Det er derfor viktig å legge til rette for at gründere og bedrifter får støtte til å drive forskning. AUF i Rogaland er derfor veldig positive til institusjoner som Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap. Dette er arenaer hvor man får bistand til å gjøre idéer om til realitet. Dette er institusjoner hvor det offentlige bør, og er, tilstede. AUF i Rogaland ønsker å fortsette satsningen på dette området og sørge for at Norge har et sterkt forskningsmiljø. For å kunne utvikle unge gründere må fag som stimulerer til dette satses på. AUF i Rogaland ønsker å fortsette utviklingen av faget Entreprenørskap og bedriftsutvikling for å gi ungdom i videregående opplæring innsikt i det å drive en bedrift. For å få til en omstrukturering i dagens oljetunge næringsliv, må det tenkes nytt. Da kan ikke alle de nye hodene skoleres i gårsdagens løsninger. Norge trenger ingeniører med gode kunnskaper innenfor realfag som kan løse klimautfordringene vi står ovenfor. Per dags dato finnes det én eneste miljø- og energilinje i Norge. AUF i Rogaland ønsker at det legges til rette for flere tilsvarende linjer i videregående opplæring. Vi vil i framtiden møte store utfordringer knyttet til eldrebølgen. AUF i Rogaland mener på generelt grunnlag at det offentlige bør drive eldreomsorgen. Men for å sikre at fellesskapsløsningene fortsatt skal ha høy oppslutning blant befolkningen må de offentlige tjenestene kontinuerlig fornyes. Helse og omsorgssektoren er i dag blant annet kjennetegnet av lite forskning og lavt utdanningsnivå. AUF i Rogaland mener derfor at Regjeringen må legge til rette for utvikling av FoU-miljøer i denne sektoren for å utvikle tjenestene til sine brukere. Fortsette satsningen på innovasjon, blant annet gjennom Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap Øke bevilgningene til forskning Fortsette utviklingen av fag som Entreprenørskap og bedriftsutvikling i videregående opplæring Satse på miljø- og energilinjer i videregående opplæring Styrke FoU-miljøene i offentlig sektor, og spesielt helse- og omsorgssektoren Fiskerinæringen Fiske er en av Norges aller viktigste næringer, og kommer til å bli enda viktigere i fremtiden. Derfor er det viktig at vi verner om ressursene i havet, og utnytter de på en bærekraftig måte slik at også framtidige generasjoner kan dra nytte av disse. AUF i Rogaland mener det er viktig å tenke langsiktig samtidig som man har en sterk statlig styring over fiskeriområdene. På denne måten kan vi forsikre oss om at det helhetlige bildet blir sett, og at næringen ikke blir målskive for private investorer som tenker mer på kortsiktig profitt enn fremtidsrettet drift. Samtidig må det være strenge straffer for dem som fisker mer enn hva kvoten deres tilsier, og det er viktig at kystvakten har båter og midler nok til å passe på at ingen fisker mer enn hva de har lov til i Norsk farvann Arealpolitikken har blitt mye debattert innen fiskerinæringen de siste årene. Flere konfliktsituasjoner har oppstått der næringen har måttet vike for blant andre 6

7 petroleumsindustrien. AUF i Rogaland mener at dersom større offshore vindprosjekter skulle bli aktuelt utenfor norskekysten bør næringen vike ettersom det er i alles felles interesse å bidra til et klimanøytralt og bærekraftig samfunn. Samtidig må det arbeides for at konsekvensene for fisket begrenses til et minimum. Oppdrettsfisk er en viktig industri i regionen, og AUF i Rogaland er positive for å tilrettelegge for næringen der det er gjennomførbart. Samtidig må man sette fokus på vern av det biologiske mangfoldet i sjøen, og oppdrett må på ingen måte gå utover dette. Det må stilles strenge krav til oppdretterne for å forhindre rømming av oppdrettsfisk, da det kan få alvorlige følger for det marine livet som finnes naturlig i nærområdene. Derfor må man også sette inn strengere tiltak mot dem som ikke overholder de krav som stilles for å unngå brudd på reglementet. Lus er gjerne det mest aktuelle tema når vi snakker om fiskeoppdrett i dag. Som den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og det største sykdomsproblemet i næringen må vi på best mulig måte begrense lusens omfang. Dersom problemet med lusen er så omfattende at det blir nødvendig, er AUF i Rogaland som siste instans villig til å ta i bruk tiltak som å slakte ned hele bestanden av oppdrettslaks. Samtidig må vi være forsiktige med de medikamenter som brukes mot lusen da det kan føre til at lusen utvikler resistans mot behandlingsmiddelene, og mottiltak bør derfor bare settes i verk ved indikasjon på smitte. Sist, men ikke minst blir det viktig å forske på og ta i bruk metoder for å få bukt med problemet. Legge til rette for oppdrett av fisk i regionen der det er hensiktsmessig Sørge for at vi utnytter ressursene i havet på en bærekraftig måte Ha en diskusjon om norsk arealbruk i Nordsjøen Innføre strengere tiltak for å hindre at oppdrettsfisk rømmer, og skaper biologisk ubalanse Begrense problemet med lakselusen, og forske på metoder som gjør at vi kan kvitte oss med problemet i fremtiden. Jobbe for at fiske langs kysten blir utført i henhold til kvoter Bane og vei AUF i Rogaland vil ha flere miljøvennlige tilbud innen transport. Klimaendringene er allerede i gang, og de skaper store konsekvenser for miljøet vårt. Da er det viktig med konkurransedyktige og «rene» alternativer i stedet for bil og fly. Vi mener at det bør bygges høyhastighetstog (lyntog) mellom de store byene. Høyhastighetstog kan bidra som et konkurransedyktig alternativ til flytrafikken, som igjen bidrar til mindre biltrafikk, og med det også mindre klimautslipp. AUF i Rogaland mener at lyntog vil være en god løsning i lengden, ikke bare fordi det er miljøvennlig, men også fordi det muliggjør bosetning utenfor byområdene. Høyhastighetstog kan være en viktig utvikler av distriktene, og dempe tilflyttingen til regionsentrene i jobbsammenheng. Ved å ha en effektiv, lett tilgjengelig og rask transport til jobb, er det kanskje ikke nødvendig at ansatte flytter til de store byene for de jobbene de vil ha. I tillegg er Stavanger en stor studentby i utvikling. Det vil ikke være nødvendig å bo i sentrum så lenge transporten er godt tilgjengelig, rask og billig. Da vil studenter ha mulighet for å bosette seg utenfor de sentrumsnære områdene. Dette kan føre til at boligprisene i byene går ned, fordi 7

8 man ikke lenger vil være like avhengig av å bo i sentrum, og det vil bli lettere for unge å etablere seg i et stadig mer krevende boligmarked. Hovedutfordringene knyttet til større samferdselsprosjekter i Norge har sammenheng med finansiering. Samferdselsdepartementet har et årlig budsjett rundt 35 mrd. som i totalsum vil være for lite til å realisere prosjekter som lyntog Oslo-Trondheim. Det krever en restrukturering av finansieringsmodellen for utbygging av infrastruktur, og AUF i Rogaland er villige til å åpne for en økt bruk av oljefondet for å finansiere disse utbyggingene. Samtidig er det viktig å lage et system som ikke fører til en uforsvarlig høy inflasjon. Modellen bør dessuten omdefinere verdien av utbygget infrastruktur, og se denne i et lenger perspektiv. Veisystemet i Norge trenger en oppgradering. Det er over 2,2 millioner registrerte biler i landet, og veinettet utsettes av den grunn for en tung belastning. Det får nedslitte veier som følge. 208 personer mistet livet i trafikken i Norge i 2010, 54 av disse var ungdommer. Det er viktig å kunne kjøre trygt, og vi ser derfor at det trengs enda flere rassikrede veier. Regjeringen valgte i 2010 å bevilge 4 milliarder kroner til rassikring. Vi mener dette er med på å skape tryggere omgivelser, spesielt i områder rundt tuneller, fjell, og i turområder, der det ofte befinner seg folk og personbiler. Samtidig må det bli et økt fokus rundt byggingen av midtrabatt, og andre lignende sikkerhetstiltak. I Rogaland ligger man langt etter, og det vil koste 2,8 milliarder å fikse opp veiene til den standarden den burde være. Det stiller et særlig krav til våre fylkespolitikere, og AUF i Rogaland ønsker en helhetlig strategi om hvordan det eksisterende fylkesvegnettet skal settes i stand. Bygge høyhastighetstog mellom de store byene Utrede en ny finansieringsnøkkel for samferdselsprosjekter Fortsette arbeidet med rassikring Utforme en helhetlig strategi vedrørende oppgradering av eksisterende fylkesvegnett Kollektivtransport For ungdom er kollektivtransport det viktigste framkomstmiddelet i hverdagen. Buss, tog og båt er transportmidler ungdom bruker daglig for å komme seg til skolen, jobb og/eller fritidsaktiviteter. Det er derfor viktig å ha et helhetlig og velfungerende kollektivsystem. Kollektivtilbudet bør tilrettelegges på den billigste og mest effektive måten. Med den billigste måten mener vi at det ikke skal koste mye å velge bussen i stedet for bilen. Samtidig må systemet ta et særlig hensyn til barn/unge, da disse er særlig avhengige av tilbudet. AUF i Rogaland vil videreføre dagens prisnivå på ungdomskortet, i tillegg til å utvide ordningen til å gjelde til og med fylte 25 år. Den viktigste utfordringen vi ser er pålitelighet. Dette gjelder særlig busstilbudet. Bussen kommer ofte for sent, særlig i rushet, noe som gjør at ungdom ikke kommer tidsnok på skole og arbeid. Grunnen er at bussene forsinkes av køene på vegnettet. Som en konsekvens av dette ble forsinkelseskostnaden for busstrafikken på Nord-Jæren på 50 millioner kroner i Viss denne utviklingen fortsetter vil den årlige forsinkelseskostnaden i 2020 være på 100 millioner kroner. AUF i Rogaland vil derfor gå inn for tiltak som kan styrke fremkommeligheten til bussene, og som skaper et bedre og mer pålitelig busstilbud i fylket Det finnes mange gode og rimelige tiltak som kan settes rask i gang for å skape et bedre kollektivsystem. Det første er utbygging av kollektivfelt. Dette vil gjøre at bussen ikke blir 8

9 påvirket av vanlig bilkø, men kan komme seg uhindret frem. Utbyggingen bør skje på de tyngste trafikkorridorene først, før det bygges ut over mindre trafikkerte veikorridorer. Det neste tiltaket vi mener kan være med på å skape et bedre system er lysregulering. Det som menes med dette er spesielt i rush-trafikk at bussen blir prioritert foran vanlig bilisme. Videre er universell utforming viktig med hensyn til å øke fremkommelighet og tilgjenglighet for kollektivtrafikken i Rogaland. AUF i Rogaland vil ha både visuell og auditiv signalbruk i kollektivtjenestene. Dette vil også fremme fremkommeligheten til turister i Rogaland. Et velfungerende kollektivsystem er ikke bare viktig for oss ungdom. Det er også viktig for voksne, for å ha et konkurransedyktig alternativ til bilen. Forus, med over arbeidsplasser, er sentral i denne problematikken. I dag har 60 % av alle som jobber på Forus et busstilbud som går nær hjemmet og ut til sin arbeidsplass. Det er tre store utfordringer i fremtiden. Nummer en må bli at alle har et godt busstilbud til arbeidsplassen. Den neste utfordringen må være å være at vi blir flinkere til å lokalisere fremtidige arbeidsplasser, og legge bussruter rundt dem. Nummer tre og kanskje den viktigste er at 98 % av alle som jobber på Forus har tilgang til parkeringsplass. Dette er et problem. Reduseres antall parkeringsplasser, kan flere bli «tvunget» over på kollektive løsninger. Dette krever at et helhetlig kollektivsystem er på plass. Sykkel bør være et reelt alternativ til bilen, særlig på de korte turene. Utfordringen ligger i å ha sammenvevede sykkelveier, slik at syklistene kommer raskt frem og ikke blir stoppet av veiarbeid, biltrafikk og annet. Det vises av forskning at 30 min. fysisk aktivitet pr. dag gir en betydelig redusert risiko for kreft og muskel/skjelettskader i tillegg til redusert sykefravær. Dette gjør at det ikke bare er med på å redusere biltrafikken, men det hjelper også samfunnet. AUF i Rogaland vil arbeide for et helhetlig «sykkelveinett», og stimulere lokalt næringsliv til å støtte opp om en slik utvikling. At ungdomskortet skal gjelde opp til og med fylte 25 år, og opprettholde et lavt prisnivå At aldersgrensen for barnebillett økes fra 16 til 18 år At kollektivkortet for studenter skal gjelde til og med endt studietid Gå inn for flere bussavganger til og fra skoler og arbeidsplasser Ha sanntidstavler på alle busstopp Ha auditiv og visuell informasjon på kollektivtjenester Videreutvikle dagens kollektivsystem At kollektivfeltet er forbeholdt kollektivtransport og utrykningskjøretøy Se på muligheten med lysregulering Bygge ut sykkelveinettet Bybane eller bussway? Nord Jæren er en av de raskest voksende regionene i landet. I perioden fra år 2004 til

10 forventes det en befolkningsøkning på omtrent personer. Ettersom befolkningen vokser, vokser også trafikken på veiene. Et velkjent problem for de som kjører mellom hjem, barnehage og jobb i de travleste morgener og ettermiddagstimene. Dette er en stor utfordring. Konkurransekraften i Rogaland er avhengig av effektiv infrastruktur der vi må få en vridning av transport fra enkeltbilisme til bruk av kollektiv i sentrale strøk. Det må bygges opp et fremtidsrettet kollektivsystem som skal imøtekomme denne befolkningsveksten. Systemet må være et pålitelig og høykvalitets kollektivsystem som bidrar til at stadig flere reisende kan komme seg fra sted til sted på en trygg, effektiv og miljøvennlig måte, slik at man foretrekker dette foran å ta bilen. Det er i realiteten tre ulike alternativer som kan gjennomføres for å styrke tilbudet på Nord- Jæren. A: optimalisering og videre utbygging av veiene, B: bybane, med trinn en og C: Busway Det første alternativet, veiutbygging, er de fleste allerede enige om at ikke kan løse fremtidens utfordringer fordi vi hverken har midler eller areal til effektivt å bygge ut nok veier. Det etterlater to reelle, kollektive alternativer. Bybanen er planlagt i flere byggetrinn, og trinn en vil gå fra Stavanger og Sandnes sentrum, mellom Forus øst til Stavanger Lufthavn, Sola. De neste byggetrinnene er per dags dato ikke klar. Første steg av bybanen vil koste omtrent 6 milliarder kroner, mens hele systemet vil koste 9 milliarder kroner + busswayinvesteringer i flere trafikktunge korridorer som Stavanger vest, rundt Hafrsfjord og mot Hundvåg. Det neste alternativet er bussveisystemet, såkalt busway. I likhet med bybanen vil alternativet kunne tilby en effektiv, trygg og så å si like miljøvennlige måte å reise på. Den store forskjellen er at bussveisystemets langt lavere kostnad sørger for at langt flere transportkorridorer kan bygges ut nå, ikke langt frem i tid. Dette gjør at hele regionen kan dra nytte av systemet på kort sikt, og vi vil med en busway kunne utvikle et transportsystem med utgangspunkt i dagens x-ruter. På denne måten kan regionens innbyggere få et transportsystem uten mange buss/banebytter, men komme seg raskt og enkelt fra A til B. Bybanen og bussveien har samme type struktur. Begge vil ha egne korridorer hvor de kjører. Ergo vil de ikke bli påvirket av biltrafikken. Bybanen går på strøm, bussystemet kan og bør kjøre hybrid. Det er så å si samme kapasitet, like mange personer kan gå på samtidig. Den store forskjellen er at dersom vi velger bybanen vil bare den nevnte strekningen bli bygget ut nå. Dette skaper utfordringer da de andre bydelene i Stavanger vil bli glemt med dette systemet. Således vil ikke bybanen kunne gi det helhetlige tilbudet en busway vil gi, og innbyggere i bydeler som Madla vil måtte vente i den samme køen som i dag bare for å komme seg til bybanen. AUF i Rogaland mener at per dags dato er busway det mest hensiktsmessige alternativet. Fylkeskommunens økonomi, et ansvar for å gi brukerne et helhetlig tilbud samt muligheten for fremtidig konvertering til bane er hovedargumentet for dette. Samtidig må det presiseres at vi på lang sikt er positive til en bybane på Nord-Jæren, og stiller oss positive til utbygging av denne i dag dersom en endring i finansiering av større samferdselsprosjekter skulle muliggjøre utbygging av flere korridorer på kort sikt. Gå inn for å bygge et helhetlig bussveisystem 10

11 Stille seg positive til bybanen dersom en utbygging av flere korridorer skulle bli mulig på kort sikt