Kontaktblad nr USAs nye dager i historien

Transkript

1 Kontaktblad nr USAs nye dager i historien

2 Kjære leser Godt nytt år! Det er ikke en spesielt fredelig verdenssituasjon i det vi går inn i Kampene på Gaza har preget nyhetsbildet de siste ukene, og ført til stort engasjement. I Kongo pågår en ekstremt brutal borgerkrig. Store utfordringer gjenstår i både Irak og Afghanistan. Samtidig ryster finanskrisen verden. USAs nylig tiltrådte president Barack Obama har med andre ord nok å ta fatt på. Men optimismen er stor, både i Washington DC og i verden for øvrig. Aldri før har så mange kjempet om billetter til innvielsesseremonien, aldri har t-skjorteselgerne i hovedstadens gater hatt bedre tider. Forventingene er mange til Obama, som hadde Change forandring som sitt slagord under valgkampen. Spørsmålet er vel imidlertid hvor stort handlingsrom USAs første president av afrikansk opphav egentlig har. Man kan mene hva man vil om amerikansk utenrikspolitikk de siste årene, men fortsatt er USA den ledende aktøren på den internasjonale arenaen. Definisjonsmakten er stor, viljen til handling likeså. Men bordet fanger, innledete operasjoner er ikke enkle å avvikle i en fei. Israel-Palestinakonflikten kan virke som en gordisk knute å løse, men er allikevel nøkkelen til en mer stabil situasjon i resten av Midtøsten. Og i Afrika er forventningene høye om et større amerikansk engasjement under Obamas presidentperiode. Den nye presidenten vil utvilsomt bli fulgt med argusøyne. Med høye forventninger er også fallhøyden stor om han ikke makter å levere de bebudede endringene. USA og amerikansk politikk er viktig for Norge. Vi ønsker å bidra til å øke kunnskapen gjennom dette nummeret av bladet, og den vedlagte plakaten God lesning! Monica K. Mattsson Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Geir Mosti (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side. Opplag: Pr. februar 2009: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Artikler: Obamas arv s. 4-5 USAs rolle i verden s. 6-7 Deling av ansvar og lederskap s. 8-9 Blodig vinter i Midtøsten s Skulder ved skulder s Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3, 14, 15, 16 og 17 Leserinnlegg s.18 Organisasjonsstoff s.19 Info-publikasjoner s.20 Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Siv.: Mil.: (0510) Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: folkogforsvar@online.no Forsiden Barack Obama og hans kone Michelle vandrer nedover Pennsylvania Avenue mot Det hvite hus i Washington DC, etter at Obama hadde blitt tatt i ed som USAs 44. president tirsdag 20.januar Foto: Jim Watson/Scanpix Kontaktblad nr Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad Redaksjon: Rikke C. Arnulf E-post red.: nan@folkogforsvar.no ISSN Grafisk produksjon: Layout: punkt&prikke punktprikke@me.com Trykk: RK Grafisk AS USAs nye dager i historien Oppslaget: Føderalstat/føderasjon; Forbundssystem som er en sammenslutning av delvis autonome, men ikke fullstendig suverene, enheter eller ledd. Sitatet I politikken kan alt utnyttes. Det som ikke kan brukes, kan misbrukes. Ruben

3 Paragrafen: Selvstendighetserklæringen; Erklæring vedtatt av den amerikanske kongressen 4. juli 1776, som stadfestet at 13 kolonier i Nord-Amerika ikke lenger tilhørte det britiske riket, men skulle regnes for selvstendige. Erklæringen danner grunnlaget dannelsen av Amerikas forente stater, og for tolkningen av den amerikanske konstitusjonen. Datoen feires i dag som USAs nasjonaldag. Ny kontingentsjef i Afghanistan Det norske styrkebidraget i Afghanistan har fått ny kontingentsjef (NCC). Tirsdag den 27. januar 2009 overtok oberst Ole Asbjørn Fauske jobben etter oberst Ivar Halset, som sammen med sin stab nå vender hjem til Norge. Med det er den femtende kontingenten (halvårsrotasjonen) av norske soldater i Afghanistan begynt. Oberst Fauske leder en kontingentstab med personell fra Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret, Forsvarets fellesavdelinger og Forsvarets logistikkorganisasjon. Mood skifter jobb Tirsdag 13. januar ble det klart at generalmajor Robert Mood med stor sannsynlighet vil bli den nye lederen for United Nations Truce Supervision Organisation (UNTSO). UNTSO er FNs observatørkorps i Midtøsten, og har blant annet ansvaret for å overvåke våpenhvileavtaler. Hovedkvarteret ligger i Jerusalem. Jeg ser på dette som en tillitserklæring fra FN til både meg og Norge. FN gjør en svært viktig jobb i denne regionen, og jeg synes det er spennende at de ønsker meg til denne jobben, forteller generalmajoren. Det forventes at Mood tiltrer i den nye stillingen i løpet av februar. Vi har lansert generalmajor Robert Mood fordi han er en av de aller dyktigste og mest erfarne generalene vi har. Mood har en bred og relevant nasjonal og internasjonal bakgrunn, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en pressemelding. Norge har gjennom mange år hatt en sentral rolle i Midtøsten. Regjeringen har også lagt stor vekt på å øke Norges deltakelse i FNledede operasjoner. Derfor er det viktig for Norge å ha slike posisjoner som dette, sier forsvarsministeren. Sjøkrigsskolen Sjøkrigsskolen ble etablert i 1817, og er en av Forsvarets tre krigsskoler. Skolen utdanner Forsvarets fremtidige maritime ledere, og står for en unik kombinasjon av lederutdanning og moderne fagutdanning. Utdanningen er tilpasset både Forsvaret og det øvrige samfunns behov. Sjøkrigsskolen tilbyr fagutdanning innen maritime fag, tekniske fag og økonomisk/ administrative fag. Utdanningen består av et år med generelle militære og sivile fag som er lik for alle bransjer og linjer (felles offisersfag og lederutvikling), og to år med spesifikke bransjefag. Samtlige studier fører frem til graden Bachelor i militære studier. Gjennom historien har skolen hatt base i Stavern, Horten og London. Etter andre verdenskrig fikk Sjøkrigsskolen midlertidig plassering i Oslo. Denne ordningen varte i 15 år, før skolen fikk sin nåværende plassering ved Wallemsviken, Laksevåg utenfor Bergen i Nytt om navn: I statsråd 24. oktober 2008 ble kommandør Ketil Olsen utnevnt til flaggkommandør i Sjøforsvaret fra det tidspunktet Forsvarsdepartementet fastsetter. Han tiltrer da stillingen som stabssjef i Heimevernsstaben. Olsen har siden august 2007 vært leder for seksjon for FoU og konsept- og doktrineutvikling i Forsvarsdepartementet (FD IV-1). Norske styrker i utlandet Per 13. januar 2009 har Norge 479 norske soldater i internasjonale operasjoner. I tillegg er inntil 150 spesialsoldater stasjonert i Kabul. MIDTØSTEN: 12 observatører i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO). 5 offiserer i United Interim Force in Lebanon (UNIFIL). 6 observatører i Multinational Force and Observers (MFO) i Egypt. AFRIKA: 23 observatører og offiserer i United Nations Mission in Sudan (UNMIS). EUROPA: 5 stabsoffiserer i NATO-hovedkvarteret i Bosnia. 8 stabsoffiserer i Kosovo Force (KFOR) og United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (UNMIK). 1 norsk observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Georgia. ASIA: 15 offiserer ved ISAF-hovedkvarteret i Kabul, Afghanistan. 10 soldater ved det nasjonale støttelementet på flyplassen i Kabul, Afghanistan. 20 offiserer ved den norske kontingentstaben i Mazar-e Sharif, Afghanistan. 13 offiserer ved det ISAF-styrkenes nordområdekommando (RC-N) i Afghanistan. 87 soldater og offiserer i det nasjonale støttelementet i Mazar-e Sharif, Afghanistan 17 norske mentorer i OMLT-styrken som trener opp den afghanske hæren. 273 norske soldater og offiserer i stabiliseringsstyrken PRT Meymaneh, Afghanistan. Inntil 150 spesialsoldater er for tiden i Kabul, Afghanistan. Kilde: Folk og Forsvar kontaktblad 3

4 Obamas arv 20. januar tiltrådte Barack Obama som USAs 44. president. Han arver et land fullt av utfordringer; to kriger, en finanskrise og en svært spent situasjon i Midtøsten. I tillegg stiller de amerikanske velgerne nå med store forhåpninger om forandringer i sitt eget samfunn under den første fargede presidenten i landets historie. George W. Bush etterlater seg et USA som skriker etter endringer; både innenriks- og utenrikspolitisk. En snau uke før han gikk av som president etter åtte år, holdt han sin siste tale til den amerikanske befolkningen. Bush brukte mye tid på å rettferdiggjøre sine egne handlinger som president, spesielt invasjonen i Irak som har kostet mange amerikanske soldater livet. Tidenes verste? Meningsmålinger som er utført de siste ukene, tyder på at Bush forlater Det hvite hus som den mest upopulære presidenten siden Richard Nixon på 70-tallet. Enkelte har moret seg med å lage Ti på topp -lister over hans verste gjerninger i tiden som president. Enkelte historikere har gått så langt som til å kalle hans presidentgjerning som en av de aller verste i amerikansk historie. De siste årene har George Bush opparbeidet seg et ganske frynsete rykte i store deler av verden. Sikkert er det i hvert fall at det amerikanske folket nå vil få oppleve endringer når Obama må rydde opp. Det var i grunnen talende i seg selv, at noe av det første Barack Obama gjorde som nyinnsatt president var å sette i gang prosessen med å stenge det forhatte fengselet på Guantanamobasen på Cuba. Den skal nedlegges og fangene skal ha blitt flyttet innen utgangen av januar neste år. I tillegg starter nå arbeidet med et lovforslag som skal forby tortur mot terrormistenkte. Utfordrende Det er en svært utfordrende jobb som venter Obama nå, ikke minst også fordi han må innfri de enorme forventningene de amerikanske velgerne stiller til ham. Slagordet change (forandring) som var å se overalt i USA under valgkampen, sier mye om hvordan også amerikanerne selv ønsker seg bort fra Bush-administrasjonens politikk. Sånn sett kan det virke som om amerikanerne og resten av verden endelig er i takt igjen. Tirsdag 20. januar var det også synlig i Washington DCs gater; folk, ikke bare fra USA, valfartet for å se den nye presidenten bli innsatt. Stemningen ble beskrevet som fantastisk til tross for kulde i luften. The Mall, området mellom Capitol Hill og The Lincoln Monument, var fullstappet av mennesker som ville se og hylle den nye presidentfamilien. Fortsatt amerikaner Håpet om endring ligger like mye i frustrasjonen over George W. Bush som i forventningene til Barack Obama. Sistnevnte vil nok ta tak og gjøre endringer, men hvor mye rekker han å utrette på bare fire år? Politikk er en seig prosess, der lite eller ingenting gjøres i en håndvending. Og man må heller ikke glemme at Obama først og fremst er amerikaner, med alt det innebærer av visjoner for eget land. Like fullt, har han signalisert at USA skal ut av Irak relativt fort. De militære toppsjefene har allerede fått beskjed om å fremlegge et forslag til rask kursendring for Irak. Krigen som pågår i Afghanistan skal derimot trappes opp. Det siste kan også få innvirkning på Norge; hvordan stiller vi oss til en eventuell forespørsel fra USA nå om å sende soldater til sør- og øst i Afghanistan? Det er ingen hemmelighet at amerikanerne er lei av å ta den tyngste jobben mer eller mindre alene. De er lei av å få sine jenter og gutter hjem i kister, mens andre nasjoner ikke på langtnær har like store tapstall. Ung president Barack Hussein Obama ble født i 1961 på Hawaii av en amerikansk mor og med en far fra Kenya. Han er uteksaminert fra Columbia University i New York og Harvard Law School. 30 år gammel giftet han seg med Michelle Robinson, som er jurist fra Princeton og Harvard. Sammen har de to døtre; Malia Ann og Natasha. I 2004 ble Obama senator, og 3. juni 2008 vant han over Hillary Clinton og ble demokratenes presidentkandidat. Første dag på kontoret utnevnte han tidligere senator George J. Mitchell til spesialutsending for Midtøsten. Mange mener dette er et signal om at man nå skal fokusere på å skape fred mellom israelere og palestinere. Obama har etter kun én uke som amerikansk president stupt inn i stormaktspolitikken. Den amerikanske drømmen USA har fått en president med en svært annerledes bakgrunn enn de foregående. Han snakker om Martin Luther King jr. Han har skrevet bøker med titlene Å leve en drøm og Mot til å håpe. Dette er også med på å gi håp til den amerikanske befolkningen. Håp kan man trenge i USA; det er krise, og den er svært alvorlig for den jevne amerikaner. Det vil bli viktig å få økonomien på rett kjøl igjen men det blir en utfordring å ha penger nok til å få gjort det. Obama har selv bedt om tålmodighet og forståelse for at han kan komme til å gjøre sine feil i opprydningsprosessen. Den første uken av sitt presidentembete rakk han likevel å sette finanskrisen på agendaen, samt å forsøke å få bilprodusentene til å produsere biler som utnytter drivstoff mer effektivt. Sammen med sine økonomiske rådgivere forsøker også Obama nå å legge om kursen for den enorme redningspakken på 825 milliarder dollar som skal redde amerikansk økonomi slik at den blir mulig for 4 Folk og Forsvar kontaktblad

5 Kongressen å vedta. Da må det utformes en oppgangsplan og en reinvesteringsplan. Æra av ansvarlighet Ansvarlighet er det Obama nå mener at det kreves av USA. Hvordan han har tenkt å praktisere denne ansvarligheten gjenstår å se. Det knytter seg stor spenning til hvordan USAs utenrikspolitikk kommer til å bli de neste årene. Hva med forholdet til Iran? Hva med den amerikanske bakgården ; Latin-Amerika? Hvor stor vekt kommer Obama til å legge på NATO? På nordområdene? I hvilken retning utvikler forholdet seg til Russland og Kina? Stormaktspolitikken er et vanskelig spill, og med rivende økonomisk, teknologisk og militær utvikling kan det også oppstå maktforskyvninger. Likevel er det fortsatt slik at man i dette spillet ikke kommer utenom USA. Innsettingstalen hans inneholdt et løfte til verden:.til alle folk og regjeringer som ser på i dag, fra de mest storslåtte hovedsteder til den lille landsbyen hvor min far ble født: Vit at Amerika er en venn av hver nasjon og hver mann, kvinne og barn som søker en fredelig og verdig fremtid, og vi er klare til å lede igjen. Terror George W. Bush gikk i 2001 til krig mot terror. Sikkerhetspolitikken i den vestlige verdens endret seg drastisk i etterkant av 11. september samme år. Fengselet på Guantanamo og invasjonen i Irak som Obama nå går hardt ut mot er begge resultater av denne krigen. Det skal bli interessant å se hvordan Barack Obama vil forholde seg til den på sikt. Og ikke minst skal det bli interessant å se hvordan fienden nå velger å forholde seg til et USA som for første gang har en farget president ved roret. Akkurat nå må det i det minste være lov å håpe litt sammen med amerikanerne; de første dagene av Obamas tid på Det ovale kontor virker unektelig positive. I løpet av den første uka som president har han tatt tak i mange store, viktige saker som nå må gjøres noe med. Men det er langt fra en uke til fire år; og er det virkelig mulig at forandringen er så reell at den kommer til å fortsette? Av Nan Cecilie Johnstad Alle foto: Scanpix Folk og Forsvar kontaktblad 5

6 USAs rolle i verden Hvordan vil hegemoniet i verden komme til å se ut i fremtiden? Hvor viktig blir USAs rolle internasjonalt? Og hvem kan eventuelt utfordre den? Det er flere land i verden som seiler opp som potensielle maktmotpoler for USA, og forskere rundt omkring mener at det er mer sannsynlig med et fremtidig sterkt Kina enn et sterkt Russland. Etter den kalde krigens slutt, har USA vært verdens hegemon i snart 20 år. Dette, hovedsakelig, på grunn av en militær styrke som intet annet land i verden har kunnet matche. I løpet av denne perioden, kanskje spesielt siste halvdel av den, har det vært dyptgående uenighet mellom Europa og USA med hensyn til regler og løsninger i den internasjonale politikken. Når Barack Obama nå tar over presidentembetet, er ikke lenger USA alene om rikdom. Snarere tvert imot, siden landet nå er gjeldsatt. Dette skaper også utgangspunkt for internasjonale forskyvninger. Utfordrere Verden er i stadig utvikling, og de siste årene har EU blitt verdens største økonomi. EU er for tiden Kinas største marked, og utgjør ingen trussel mot Kina fordi det er utenkelig at unionen skulle ha maktambisjoner i Sør- og Øst-Asia. Kina, på sin side, er i ferd med å bygge opp landet sitt, og ønsker stabilitet i regionen rundt seg. Det samme gjør nok også India. Men disse landene er på full fart fremover både teknologisk og økonomisk, og det ser ut til at landene, som en del av Asia, vil få en betydningsfull rolle internasjonalt (igjen). Forskere mener at geopolitikken i nær fremtid vil komme til å svinge mellom USAs lederskapsrolle og Kinas partnerskapsrolle. I tillegg ser man en sterk allianse mellom USA og Japan, som kan oppfattes som en motsats til Kina. Forholdet mellom Kina og USA er fortsatt uavklart på grunn av Taiwan men også økonomiske årsaker. Kina står nærmere sitt marked i EU, og har samtidig vist stor respekt for FNs Sikkerhetsråds beslutninger. Russisk trussel? De siste års avisskriverier og fokus på russernes gjenopptatte overflyvninger og militære opprustning har fått i gang diskusjonene om muligheten for en eventuell ny kald krig. Men enkelte forskere mener faktisk at utviklingen i Russland vil bremses i større grad enn i Kina. Dette fordi kineserne har en større tro på åpenhet i samfunnet selv om de selvsagt har lang vei å gå for å i 6 Folk og Forsvar kontaktblad

7 det hele tatt nærme seg et demokratisk levesett. Videre blir det sagt at russerne på mange måter henger igjen i tankesettet fra den kalde krigen, og at de derfor reagerer negativt på blant annet NATO. Disse aspektene vil kunne komme til å føre Russland inn i en isolasjon, som ikke nødvendigvis styrker landets internasjonale betydning. Dette kan kanskje komme som en overraskelse, og det gjenstår å se om det slår til. Spennende blir det i hvert fall å følge den internasjonale orden i tiden fremover. Den evige krigen Det internasjonale samfunnet kommer på ingen måte utenom konflikten(e) i Midtøsten. Dette er en situasjon som igjen har eskalert, og det dreier seg om forholdet mellom en okkupert stat og en okkupant. Det handler om levedyktigheten til en eventuell palestinsk stat, våpenleveranser fra andre stater som har interesser i området (USA og Iran), og om en krig der man også gjentatte ganger har brutt Geneve-konvensjonen. Hvem skal ta tak i dette? Her har ikke de asiatiske landene noen interesser. Dette dreier seg blant annet om olje, og der det er olje der er som regel USA involvert på en eller annen måte. Sannheten er trolig at konflikten mellom Israel og Palestina neppe kan løses uten medvirkning fra USA, men mange skulle helst sett at både FN og EU involverte seg ytterligere i fredsforsøk. NATO har for øvrig også tilbudt seg å hjelpe ved behov. En ting er i hvert fall sikkert: Det kan ikke bli fred i Midtøsten uten en massiv støtte og oppbacking, samt stramme tøyler, fra det internasjonale samfunnet. Et sterkt EU De siste årene har euroen undergravet dollaren. Kursen har vært svært sterk i favør Europa. Samtidig legger ikke EU skjul på sine militære ambisjoner. Satsingen på en felles sikkerhets- og utenrikspolitikk samt militære kampgrupper sier mye om at unionen ønsker å stå på egne bein inn i fremtiden. Det har blitt et problem for USA at de vesteuropeiske landene, med Frankrike og Tyskland i spissen, kan nekte landet legitimitet i internasjonale operasjoner jamnfør invasjonen i Irak i Derfor har de nye EU-medlemmene, hovedsakelig fra tidligere østblokkland, blitt viktige allierte for USA. Disse landene føler trusselen fra Russland nærmere sine egne grenser, og søker støtte over Atlanterhavet hos en mektigere alliert enn sine egne naboland. Dette kan i neste omgang bli en av de største utfordringene for EUs sikkerhetsog utenrikspolitikk, siden den krever enighet fra medlemslandene. I EU er fortsatt ikke alle medlemslandene i takt når det kommer til dette punktet på agendaen. Hva med Norges relasjoner? For Norge, som nå går inn i et valgkampår, er NATO fortsatt en hjørnestein i sikkerhetspolitikken. Likevel ser man at norske politikere også velger at landet skal delta i EU-operasjoner for å trygge samarbeidet med Europa. Diskusjoner reises stadig om hvorvidt disse to; NATO og EU går hverandre i næringen, og om de faktisk kan eksistere side ved side. Det sies fra flere hold at samarbeidet organisasjonene imellom fungerer bedre på bakkenivå enn på topplan så også her ligger mange fremtidige utfordringer. Norge ønsker også å bevare et godt forhold til USA, og er svært avhengig av at dette forholdet fungerer. Også i Norge ser man nå med forventning mot at presidentskiftet i USA skal vise at Obama styrer i en annen retning enn Bush også nasjonalt. Forholdet til Russland preges, for Norges del, av samarbeid over grensene så langt det er mulig. Norge må ta, og tar, konsekvensen av at verdens hjørner veves stadig tettere sammen og at sikkerhetspolitikk i dag dreier seg om langt mer enn bare forsvar. Fellesskap For tiden er mye av verdens oppmerksomhet knyttet opp til situasjonen i Afghanistan. Det er ingen hemmelighet at Obama ønsker et enda større engasjement i landet som enda er langt fra å kunne klare seg selv. Sannsynligheten for at amerikanerne vil kreve at andre stiller opp er stor. En av de største utfordringene i Afghanistan er samarbeidet mellom de forskjellige tilstedeværende partene; NATO, EU, FN og den amerikanskledede operasjonen Enduring Freedom. USA er nå i ferd med å utvikle en plan i forhold til når man kan tenke på å forlate Irak. Den demokratiske administrasjonen til Obama har sendt ut tydelige signaler om at denne operasjonen skal avsluttes så snart som mulig. Men ute i verden venter flere utfordringer; hva skjer i Midtøsten? Hvilken rolle kommer Afrikas problemer til å spille i fremtiden? I land som Kongo, Sudan og Tsjad er nøden stor. Hvor mye kommer USA til å være villig til å bidra med her? Og hva med amerikanernes egen bakgård; blant annet Cuba og Venezuela? Hvordan blir forholdet til stater som disse? Obama har ikke hatt like sterkt fokus på sine egne nære naboer i valgkampen. Det skal bli interessant hva som kan skje i den regionen. Ønsket om endring USAs dominans i verden er svekket. Utfordringene er dog uendret, og muligheten for endringer er til stede. Barack Obama fremstilles som resultatorientert, han setter seg inn i andres tankesett og viser vilje tilnytenkning. Det er nå satt et mål om å gjøre USA uavhengig av olje fra Midtøsten innen 10 år. Dette vil selvsagt sette enda større fart i å utvikle en energipolitikk som amerikanerne kan dra nytte av. Videre spekuleres det i om USA vil komme til å legge mindre vekt på sine relasjoner til Europa, og i stedet styrke forholdet til Sentral-Asia og Asia så godt det lar seg gjøre. I tillegg skal det trolig satses mer på kollektive ordninger (NATO, FN etc.) og en økt vekt på diplomati. Forholdet til Iran kan fort komme til å bli Obamas første test. Sikkert er det likevel, at USA fortsatt besitter viljen til å bruke militærmakt hvis nødvendig. Det er spennende år vi nå går i møte. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix/Folk og Forsvar Folk og Forsvar kontaktblad 7

8 Kronikk Afghanistan: Deling av ansvar og lederskap I sin innsettelsestale gjorde president Obama det klart at vi må vie oss til å skape en fred i Afghanistan som har vært vanskelig å oppnå, noe vi bare klarer med solide allianser og sterke overbevisninger. Det er avgjørende for oss alle å innse at å skape et stabilt, demokratisk Afghanistan er viktig for våre verdier og direkte koblet til våre borgeres sikkerhet. Det er essensielt å innse at dette ikke bare er USAs prosjekt: Det er et FN-prosjekt, et NATO-prosjekt, et europeisk prosjekt, et norsk prosjekt og, ikke minst, et afghansk prosjekt. For å takle denne utfordringen har ingen land ansvaret for, eller privilegiet av, å melde seg ut eller gjøre bare én ting for å hjelpe. Alle land må bidra på alle felt. USAs forpliktelse kom klart fram da utenriksminister Clinton lovte å bruke alle elementene av vår makt diplomati, utvikling og forsvar til å samarbeide med dem i Afghanistan og Pakistan som ønsker å kvitte seg med al-qaida, Taliban og andre voldelige ekstremister. Utnevnelsen av den høyt respekterte diplomaten Richard Holbrooke illustrerer vår fortsatte forpliktelse til både sikkerhet og utvikling i regionen. De fleste vet at USA har soldater som kjemper i Afghanistan, men min erfaring er at langt færre er klar over at vi også har det største sivile giverprogrammet i landet. Vi er helt klart den største bidragsyteren av sivile midler til oppbygging, og våre bidrag til bygging av veier og skoler, helsetjenester, og opplæring av lokale tjenestefolk vil fortsette med uforminsket styrke. Ja, vi har en lang vei foran oss. Ingen land kan gå fra å være et underutviklet teokrati ledet av terrorister til et moderne, stabilt demokrati på kort tid. Men vi kommer ikke til å lykkes hvis ikke alle NATO-land fornyer sine forpliktelser til å skape et stabilt, fremgangsrikt og fredelig Afghanistan. Vi trenger en fornyet innsats for å sikre den positive utviklingen og ta tak i de alvorlige utfordringene som forstsatt finnes. Det betyr full involvering både når det gjelder sikkerhet og utvikling. Dette er et kollektivt ansvar. Norge opererer militært så vel som på utviklingssiden i Afghanistan. Dere har gjort en god innsats ved å bidra med styrker som kjemper side om side med afghanske soldater, så vel som 750 millioner i utviklingshjelp i Den norske regjeringen har gang på gang forsikret afghanske myndigheter om at militær og sivil hjelp vil fortsette så lenge det er behov for det. Vi håper andre vil trå frem og bidra med like mye av både soldater og hjelp. Videre håper vi på delt lederskap. Det holder ikke bare å reagere når Afghanistan eller USA spør. Det er nødvendig at alle bidrar med ideer, planer og forslag til måter jobben kan gjøres på. Vi må aldri glemme hvorfor vi er i Afghanistan. Vi kjemper mot en felles fiende, og er alle truet av terrorisme som kan vokse frem fra en lovløs stat. Når terrorister har en trygg havn kan de nå New York eller Oslo og bringe direkte skade på våre borgere. Vi vet at en full forpliktelse til denne oppgaven er vanskelig. Vanskelig fordi i alle kriger, selv denne som har de strengeste engasjementsregler noensinne, kan ting gå galt. Vi må også huske på at vi kjemper for verdiene våre. Det var Taliban som holdt Afghanistan i fattigdom, som ødela kulturelle landemerker, og undertrykket kvinner og enhver dissident med vold. Det er disse som i dag kaster syre i ansiktet på jenter og dreper lærere på vei til jobb. Det er disse som bruker barn som selvmordsbombere i angrep på sivile. Deres tidligere styre og nåværende metoder er uakseptable og må aldri glemmes eller unnskyldes. Norge og USA kjemper i Afghanistan, ikke på grunn av NATOsolidaritet, men på grunn av vår forpliktelse til våre felles verdier og vårt behov for å beskytte våre borgere. Legitimiteten av vårt mål må selvfølgelig ikke gjøre oss blinde for selvkritikk og analyse. I demokratier bidrar kritikk til å holde oss på 8 Folk og Forsvar kontaktblad

9 Foto: Scanpix/Folk og Forsvar den rette vei, se alternativer som ellers kunne blitt oversett og vise veien videre. Vi må balansere dette med korrekt rapportering av fakta og verdsettelse av det vi har oppnådd så langt. --Og til slutt; vi må forstå og slutte oss til et felles mål: Et demokratisk, stabilt Afghanistan som bidrar til sikkerhet for sine egne og våre borgere. Et Afghanistan der alle gutter og jenter har sjansen til å leve fremgangsrike liv. Et Afghanistan som ikke er en base terrorister bruker for å true våre folk. Dette er et mål som fortjener full innsats, både av soldater og ressurser. I 2009 er dette målet verdt å forplikte seg til på nytt, slik at vi sammen kan gjøre det som trengs for å skape fremgang. Av Benson K. Whitney, USAs ambassadør til Norge Folk og Forsvar kontaktblad 9

10 Blodig vinter i Midtøsten Årsskiftet 2008/2009 ble blodig på Gaza. Krigen mellom Israel og Hamas har kostet mange menneskeliv. I skrivende stund foreligger en våpenhvile, men den er svært skjør. Nå venter verden i spenning på hvordan USAs nye president Barack Obama kommer til å forholde seg til konflikten i Midtøsten. Finnes det i det hele tatt noe håp om en fredelig løsning? I løpet av noen lange uker med krig har over palestinere mistet livet. Sivilbefolkningen på begge sider i konflikten har levd med daglig terror i form av rakett- og bombeangrep. FN-bygninger er blitt angrepet. Store deler av Gaza er lagt i ruiner. Verden sitter maktesløs og ser på. Muligheten for en fredelig sameksistens i Midtøsten virker så uendelig fjern. Skjør fred Det er stille nå. Israel innførte ensidig våpenhvile i midten av januar, som Hamas valgte å følge opp. Men det finnes ingen garantier for hvor lenge sivilbefolkningen vil få fred. Bilder fra Gaza viser enorme ødeleggelser som det vil ta lang tid å bygge opp igjen. Hamas har nå tilbudt palestinerne hjelp til dette arbeidet, for å vise at organisasjonen tar ansvar. Israel har også tilbudt hjelp, men krever at Hamas ikke skal ta del i den. Partene klarer ikke å forholde seg til hverandre, og uten kommunikasjon blir det svært vanskelig å skape fred. Nå holder verden pusten mens Barack Obama tiltrer som USA 44.president, i håp om at han på ett eller annet vis kan ta tak i konflikten. Gaza og Hamas I september 2005 trakk israelske tropper seg ut av Gaza-stripen etter en 38 år lang tilstedeværelse der. I januar året etter vant Hamas en overveldende seier over Fatah i parlamentsvalget til de palestinske selvstyreområdene. Hamas selv mente at en av årsakene til valgseieren, var deres kontinuerlige rakettangrep mot Israel som skal ha ledet til tilbaketrekkingen året før. En annen årsak til stadig voksende popularitet kan ha vært Hamas tilbud om helsetjenester og utbygging av skoler til befolkningen på Gaza. Norge var det eneste vestlige landet som anerkjente valgresultatet i Etter valgseieren opplevde Hamas og den nye regjeringen tøffe økonomiske og diplomatiske sanksjoner fra det internasjo-nale samfunnet. Det ble krevet at Hamas skal ta avstand fra vold og anerkjenne staten Israel. Forsøk på samarbeid I mars 2007 ble Hamas og Fatah enige om å danne en felles regjering i forsøk på å komme bort fra den isolerte situasjonen. Men det skjer ingen nevneverdige endringer, og kamper bryter i stedet ut mellom de to partiene. Hamas tar etter hvert kontrollen over Gaza. Rakettangrepene mot Israel fortsetter, helt til Egypt fremforhandler en våpenhvile i juni. Likevel opprettholder Israel handelsblokaden av Gaza. 10 Folk og Forsvar kontaktblad

11 I november/desember 2008 brytes våpenhvilen. Hamas sender igjen raketter mot Israel, etter at israelerne, i tillegg til handelsblokkaden, har holdt grensen inn til Gaza stengt i lengre perioder. Dette gjør at sivilbefolkningen lider under mangel på mat og medisiner. Julaften skytes 60 raketter og granater inn i det sørlige Israel, tre dager senere angripes Gaza med fly og raketter fra Israel krigen er et faktum. Ny våpenhvile Fravær av krigshandlinger, er ikke det samme som fred. Konflikten mellom Israel og palestinerne er ikke løst. Fremtiden er i aller høyeste grad usikker. Krigen har vært ujevn; mens i overkant av palestinere har mistet livet de siste ukene, har Israel bare mistet 13. Tallene sier i grunnen to ting; hvor sterk den militære slagkraften til Israel er og hvor sårbar den innestengte befolkningen på Gaza blir i en slik situasjon. Så kan også det skje, at Hamas igjen vinner støtte i sin befolkning, mens Israel på sin side taper støtte fra omverdenen og blir isolert i sitt nærområde. Okkupasjon Et av problemene i denne konflikten, er at Israel i dag besitter landområder som ikke ble tildelt landet av FN etter 2.verdenskrig. Dette gir også land som Iran noe å argumentere med. 21. januar gikk Irans utenriksminister ut og sa at motstandsgrupper som Hamas på Gaza har sin fulle rett til å ha våpen, slik at de kan kjempe mot okkupantene. Iran på sin side, blir beskyldt av Israel for å forsyne Hamas med våpen. Iran legger ikke skjul på at landet bistår palestinerne med økonomisk, humanitær og moralsk støtte. Videre mener Iran at Israels statsminister Ehud Olmert er en krigsforbryter, og at han burde stilles for retten. Olmert på sin side har uttalt at krigen mot Hamas har vært vellykket, og at landet ikke nøler med å gå inn på Gaza igjen hvis det skulle bli nødvendig. Målet er å knuse Hamas. Spennende er det at Israel skal gjennomføre valg i løpet av februar måned. Hvordan vil krigen påvirke dette? Og hvordan stiller det israelske folket seg til sittende regjering? Konflikt palestinerne imellom Et annet problem i denne situasjonen, er uenigheten mellom Hamas og Fatah. Hvordan skal det bli fred i regionen, hvis ikke palestinerne en gang kan bli enige seg imellom? I midten av januar beskyldte den palestinske sosialministeren fra Fatah Hamas for å ha stjålet 63 lastebiler fullastet med nødhjelp til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNWRA. Han anklaget samtidig Hamas for å ha drept minst 19 palestinere under krigen inne på Gaza. Hamas, på sin side, har vedgått å ha drept kollabratører. Hamas har uttalt at de kommer til å ruste opp igjen, og at å fremstille hellige våpen er deres oppdrag. Det sies også at bare 48 Hamaskrigere har mistet livet i konflikten, mens Israel påstår at tallet er mer enn 500. Hamas mener at Israels tilbaketrekking er for seier å regne, til tross for at mer enn bygninger på Gaza er lagt i ruiner. Resten av verden Det forunderlige med denne krigen er at den fikk pågå. I den vestlige verden har man sittet foran tv n med juleknask og sett bilder av rakettangrep og døde barn. Riktignok har EU forsøkt å vise engasjement gjennom å kommunisere med partene, men den sørgelige sannhet er at det eneste landet i verden som kan gjøre noe, er USA. Og i USA har man den siste tiden bare gjort en ting; nemlig å vente på presidentskiftet. 20. januar ble Barack Obama innsatt som ny president, og talende nok var hans første utenlandske telefonsamtale med presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas. Men det er likevel langt igjen til varig fred. Man spør seg hvor mye kan egentlig Obama få gjort med situasjonen? Evig krig eller fred? Verdenspressen etterlyser nå reelle fredsforhandlinger. I første omgang for å hindre at nye krigshandlinger bryter ut, samt at forsyninger av mat og medisiner må bringes inn til en hardt prøvet befolkning på Gaza som har lidd enormt de siste ukene. Det blir også viktig å stanse våpenleveransene til Hamas og andre ekstremistiske grupperinger. Når dette er gjort, må neste skritt være å finne en omfattende og fortrinnsvis varig fredsløsning mellom israelere og palestinere. Men er det mulig? Det er lett å bli desillusjonert over en konflikt som ikke ser ut til å ha noen ende. Forsøk på å skape fred er blitt gjort, uten resultater. Imens dør uskyldige; kvinner, barn og sivile. Midtøsten er et betydningsfullt område for mange av verdens nasjoner noen ønsker fred, for andre passer det bedre at konflikten raser. Nå vender likevel mange seg til Washington DC i håp om at Obama skal kunne bidra til mer stabilitet i regionen. Han har en vanskelig jobb foran seg. Av Nan Cecilie Johnstad Alle foto: Scanpix Folk og Forsvar kontaktblad 11

12 Skulder ved skulder Det er ikke over idet soldatene som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner lander på norsk jord. Opplevelser, tanker og minner påvirker soldatene, på godt og ondt, i lang tid. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner står bak ulike sosiale forum hvor tidligere utenlandssoldater kan møte andre som vet hva tjeneste utenlands innebærer på godt og ondt. Norges Veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) ble opprettet i november 1960 under navnet Norske militære FNobservatørers landsforening. Forbundet tok, da som nå, sikte på å samle personell som hadde tjenestegjort internasjonalt og skape et nettverk her hjemme. Navnevalget var en naturlig konsekvens av at de eneste internasjonale operasjonene Norge deltok i, på daværende tidspunkt, var FN-ledede. Det gikk ikke mange årene for navnet ble endret til det noe enklere FN-befalets landsforbund. Ettersom stadig flere menige også ble sendt til internasjonale operasjoner, kom behovet for en organisasjon som favnet bredere enn kun befal, og i 1988 åpnet foreningen for alle som hadde tjenestegjort på oppdrag fra FN. NVIO består i dag av drøyt medlemmer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, eller har en spesiell interesse for forbundets arbeid. Ny inkluderende navnendring På landsmøtet 2008 ble det vedtatt enda et navnebytte. FN-veteranenes landsforbund ble til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner. Debatten rundt navnet oppstod naturlig ettersom Norge startet å sende soldater til internasjonale operasjoner også under NATO-flagg, og i dag også EU-flagg. Selv om de aller fleste av NATO-operasjonene bygger på FN-mandat, var det flere som hadde deltatt i disse operasjonene som ikke følte seg riktig plassert under den FN-paraplyen det gamle navnet skapte. Den klare linken til FN i navnet fikk med andre ord en ekskluderende effekt for noen. Samtidig ligger det sterke følelser av tilhørighet til FN i det gamle navnet, og forslaget om navnendring ble derfor stemt ned på landsmøtet i I 2008 derimot var tiden altså moden for å skape et mer inkluderende navn på forbundet, slik at det, på linje med formålsparagrafen, skulle kunne være et tilbud for alle som har deltatt i internasjonal tjeneste. Foreningens virke Å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner gir et innblikk i konflikter som det er umulig å lese seg til. Opplevelser og tanker fra tjenesten danner for mange et viktig utgangspunkt for resten av livet. Veteranforbundet ser viktigheten av at soldater skal kunne møte likesinnede, folk med samme grunnlag, som er villig til å høre hva du har opplevd, og som forstår hvordan slike hendelser kan endre en person på godt og ondt. Hvert lokallag forsøker derfor å legge til rette for at veteranene skal kunne møtes månedlig til eksempelvis veterantreff, eller temamøter. På veterantreffene, som er åpne for elle veteraner, betaler Forsvarets veteranadministrasjon enkel servering, for eksempel pizza, mens den enkelte selv betaler for det de vil drikke. I tillegg til slike jevnlige møter har NVIO enkelte steder opprettet andre former for klubber og forum. Eksempelvis har en stor interesse for motorsykler resultert i en NVIO MC-klubb i Lommedalen i Bærum. Denne utgjør et utmerket treffsted hvor medlemmene kan dyrke en interesse og det gode felleskap med mennesker som har opplevd mye av det samme som en selv. Per dags dato finnes det, her til lands, ikke noe arkiv hvor samtlige deltagere i internasjonale operasjoner er registrert. Veteranforbundet for internasjonale operasjoner er opptatt av å få opprettet et slikt register, slik at det i ettertid skal bli lettere å fange opp og følge opp veteraner. Forbundet jobber for sine medlemmers trivsel, og driver en viss informasjonsvirksomhet mot samfunnet forøvrig. Et ønske om å fortelle samtlige som har vært ute i internasjonal tjeneste hva forbundet kan tilby, har nødvendiggjort en viss form for reklame. I tilegg til stands på enkelte stevner og markeder, har NVIO, med støtte fra forsvaret og forsvarets mediesenter, produsert en reklamefilm om kameratstøtte som blir tv-sendt eksempelvis i høytider. I tykt og tynt Medlemmene i NVIO har stått skulder ved skulder ute i felt. Veteranforbundet jobber for at soldatene, også i ettertid, alltid skal ha kort vei til en støttende skulder. Selv om de aller fleste klarer seg bra etter tjenesten i utlandet, er det flere soldater har opplevd å måtte kjempe seg gjennom en vel så tung krig etter endt tjeneste. En krig mot sykdom eller plager som følge av fysiske eller psykiske forhold, eller begge deler. Det finnes ingen fasitsvar på hvem som vil rammes, hvordan, eller i hvilken grad. Etterskader rammer et lite mindretall, men særlig i disse få tilfellene er det viktig for forbundet å fremstå som en stødig skulder. Veteranforbundet har derfor stort fokus på å utvikle et sikkert system med gode rutiner, som skal fange opp og ta seg av soldater med alle former for etterskader. En av de viktigste sakene forbundet nå har på bordet er forsvarspersonelloven, som tar sikte på å skape et stabilt lovverk som sikrer tidligere utenlandssoldater økonomisk, sosialt og helsemessig. Deltagelse i internasjonale operasjoner vedtas av våre politiske myndigheter, men bygger på frivillighet. Ideelt sett ønsker forbundet derfor at samfunnet eksempelvis skal kunne garantere for de som tar på seg samfunnsoppgaven med å representere Norge i allianseoppgaver/ internasjonale oppdrag, dersom det skulle resultere i vanskeligheter i etterkant. Noe av det som vanskeliggjør punktet om å ivareta soldatenes helse, også i ettertid, er de mange ulike symptomene, og den vilkårlige inkubasjonstiden. Leger uten fortid i militæret finner det ofte vanskelig å lese symptomene i en sammenheng med tidligere gjennomført internasjonal tjeneste, hvilket har resultert i 12 Folk og Forsvar kontaktblad

13 et ønske om også å gi veteranene tilgang på egne militære leger. I tillegg til at forbundet stadig jobber for bedre lovverk for veteranene, har NVIO opprettet egne tjenester for å hjelpe sine medlemmer. Først ute var kameratstøtten. Kameratstøtten er ikke et behandlingstilbud, men et tilbud om samtaler med likemenn. Støtten kan brukes som en samtalepartner som vet hva du snakker om, og som forstår. Møter man på problemer i ettertid, kan kameratstøtten være en trygg veileder i den vanskelige prosessen det ofte er å be om hjelp. Ideen ble videreutviklet med kamerattelefonen, en telefontjeneste der soldatene kan snakke med likesinnede. Tjenesten er gratis, kan benyttes anonymt, og er åpen hele døgnet, året rundt. Kamerattelefonen betjenes av NVIO-medlemmer som har latt seg kurse, over tre helger, på forbundets regning og som ønsker å hjelpe. For veteraner som ikke er medlem i NVIO, eller ikke deltar i særlig grad på sosiale arrangement, kan det være en utfordring å oppsøke hjelp dersom noe skulle oppstå. Kameratarbeidet ønsker å være der også for disse, og anonymiteten gjør terskelen for å ringe betraktelig lavere. Telefontjenesten er heller ikke bare opprettet for folk som sliter med ettervirkninger av krigsopplevelser, men kan være en måte for veteraner å komme i kontakt med veteranforbundets arbeid på. Kamerattelefonen vil aldri avvise noen, og det er en gylden regel at den som ringer, også er den som bestemmer når han/hun er klar for å legge på. I forlengelse av kameratarbeidet har forbundet, i samarbeid med Mental Helse, opprettet nettjenesten kameratstøtte. no. Mottoet er si det med ord, og bygger på at det ligger terapi i det å skrive hva man føler. Mental Helse har det daglige ansvaret for nettsiden, men henvendelser vil alltid bli besvart av tidligere soldater. Kameratstøtte. no ikke bemannet i helgene, men har som målsetning å besvare alle henvendelser innen 48 timer. Forbundets aktiviteter og virke, kan i svært stor grad omtales i positive ordlag, og sammenfattes med det positivt ladede ordet fellesskap. Forbundets generalsekretær, Vidar Falck synes, i likhet med svært mange medlemmer, det er beklagelig at forbundet likevel ofte assosieres med sykdom og etterskader. Flertallet passer nemlig slett ikke inn i den beskrivelsen. Derimot har forbundets medlemmer en særegen evne til å stille opp for de som skulle bli rammet på den ene eller andre måten. Man skal være frisk for å orke og sloss mot systemet påpeker Falck. Og det er nettopp forbundets evne til å stå på barrikadene og kreve rettferdig hjelp og oppreisning for de som ikke selv orker, som har resultert i denne negative assosiasjonen. Det er altså, ironisk nok, en pris forbundet og dets medlemmer betaler for å stå side om side i tykt og tynt. Viktigheten av forebyggende arbeid Begrepet fredsbevarende kan i mange tilfeller samsvare dårlig med hverdagen som møter soldater på internasjonale oppdrag. I flere tilfeller reises det spørsmål ved hvorvidt det i det hele tatt er en fred å bevare. Dette gapet mellom hva allmennheten oppfatter som fredsbevarende internasjonale operasjoner, og hva som i realiteten møter soldatene, kan skape vanskeligheter for soldater ved hjemkomst. Særlig kan de risikere å føle seg misforstått fordi deres opplevelser og deres historier tolkes i feil kontekst. Gode forberedelser på hva som venter, samt sivil og politisk anerkjennelse og aksept ved hjemkomst kan være en av nøklene til å gjøre erfaringene fra internasjonale oppdrag lettere å bære i ettertid. Hva gjelder forberedelser og oppfølging gir Falck forsvaret skryt for å ha beveget seg langt, på kort tid. Soldater som sendes ut i dag er bedre forberedt på situasjonen i landet de drar til, og på hva krig innebærer, enn hva som har vært vanlig tidligere. Samfunnet for øvrig, og især helsevesenet ligger derimot tilbake for forbundets ønsker for veteranene. Tungt byråkrati, mangel på kunnskap om ettervikninger for veteraner, mangel på kunnskap hos allmennheten og særlig manglende sikkerhetsnett er noen av utfordringene Forbundet søker å bryne seg på fremover. Norsk Veteranforening for Internasjonale Operasjoner er medlem i Folk og Forsvar fordi de oppfatter det som gunstig at det finnes en paraply som ser helheten i forsvarsarbeidet og forsvarstanken her til lands. Av Rikke C. Arnulf FAKTA: Stiftelsesår: 1960 Antall medlemmer: (inkl 1000 nye som kom til i 2008) Organisasjonsstruktur: 53 lokalforeninger, forbundsstyre valgt av landsmøtet, samt sekretariat med seks ansatte. Nettadresse: og www. kameratstøtte.no Kamerattelefonen: Generalsekretær: Vidar Falck President: Odd Helge Olsen Mer informasjon: Sjekkposten. Medlemsblad som utkommer seks ganger årlig. Mer om internasjonale operasjoner generelt kan du lese i neste utgave av folk og forsvars kontaktblad. Folk og Forsvar kontaktblad 13

14 Gjensidig gevinst Samarbeidet mellom Norge og Sverige nådde nye høyder da en avtale om utvikling og utdanning ble underskrevet siste uken i november Den føyer seg inn i rekken av avtaler som er inngått siden forsvarssjefene satte det hele i gang i mai Dette er en milepæl, kommenterte generalinspektøren for den norske hæren, Robert Mood. Visjonen med det norsk-svenske hærsamarbeidet er å få til to nasjonalt selvstendige kompetansemiljøer gjensidig forsterket av hverandre. Kilde: Minnet de falne Forsvarets minnedag ble avholdt for andre gang søndag den Gjennom minnedagen hedres de som har ofret liv og helse i Forsvarets tjeneste. Forsvarets minnedag er en markering overfor de pårørende og etterlatte til soldater som har omkommet i tjeneste, enten i utlandet eller her hjemme. Feltprost Alf Petter Hagesæther forklarer viktigheten av en slik markering. Det handler om at Forsvaret viser respekt og anerkjennelse overfor de som har betalt en svært høy pris for å forsvare konge og fedreland, sier Hagesæther. Dagen startet med foredraget Leve med sorg av stabsprest Arve Løvenholdt før lunsj. Etter lunsjen var det klart for kransenedleggelse. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen la ned krans ved minnesmerket over Forsvarets falne soldater i internasjonale operasjoner. Forsvarssjef Sverre Diesen holdt en minnetale, hvor han blant annet tok for seg den nåværende situasjonen i Forsvaret. Vil satse på FN-oppdrag Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener FNoppdrag er veien å gå for Norge. Samtidig kritiserer hun Nato for å fokusere for mye på terrorbekjempelse. Som verdensborgere fra et lite land har vi sterk interesse av å finne frem til løsninger som gagner fellesskapet, sa forsvarsministeren i sitt nyttårsforedrag for Oslo Militære Samfund 5. januar. Jeg tror vi bidrar best til dette gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner som har solid forankring i FN og ikke gjennom koalisjoner av villige, fortsatte hun. I tillegg går vi i dialog med FN om et mulig norsk bidrag til verdens største FN-styrke i Kongo, sa ministeren. Regjeringen vurderer også å delta med en fregatt for å bekjempe piratvirksomhet utenfor kysten av Somalia i Selv om Norge har lange og stolte tradisjoner fra militær FNinnsats helt tilbake til de første FN-operasjonene etter annen verdenskrig, er det nå ti år siden Norge hadde et større bidrag i en FN-ledet operasjon på land. Tilbud til Gulf-veteraner Forsvarets sanitet har sendt brev til 549 veteraner fra Gulf-krigen i Veteranene får med dette tilbud om oppfølgende helseundersøkelser. I en undersøkelse fra 2003, som omhandlet totalt veteraner fra , syntes forekomsten av sykdom generelt ikke å være hyppigere enn forventet i tilsvarende kjønns- og aldersgrupper, heter det i brevet FSAN nå sender ut til veteranene. I 2008 har vi, på oppfordring fra Forsvarsdepartementet, gjennomført en studie hvor opplysninger om Gulf-veteranene fra denne helseundersøkelsen er sammenlignet med statistikk fra andre tilgjengelige helseundersøkelser, sier sjefslegen for allmennhelse, oberstløytnant Anders Trovik Hasle i FSAN. Godt å bli satt pris på Kenneth Lysell og Stig Bjarne Wigestrand Moe er tildelt Forsvarets medalje for edel dåd etter at de reddet livet til menig Kjetil Bragstad i Afghanistan. For de to soldatene var det en følelsesladd medaljeutdeling. De to soldatene reddet livet til Kjetil Bragstad i Meymaneh i en eksplosjon 8. november i fjor. Den samme eksplosjonen tok livet av Kristoffer Sørli Jørgensen. Forsvarssjef Sverre Diesen hedret de to i sin tale: Wigestrand Moe og Lysell har med fare for eget liv og uselvisk opptreden forhindret ytterlige tap av menneskeliv. Første fly i norske hender Det første Hercules C-130J flyet er nå i norske hender. Forsvarets logistikkorganisasjon overtok i den flyet fra Lockheed Martin i USA. Det var en fornøyd logistikksjef, generalmajor Trond R. Karlsen, som kunne signere overdragelsen av det nye transportflyet. Etter det som har vært en hektisk, men vellykket investeringsprosess. Siden kontrakten ble undertegnet i 2007 har flyet blitt ferdigstilt på rekordtid. Den nye Herculesen fløy uken etter hjem til Norge. Deretter skal det holdes en høytidelig seremoni for flyet, som skal døpes Frigg etter den norrøne gudinnen. 14 Folk og Forsvar kontaktblad

15 Konvensjon mot klasevåpen Etter norsk initiativ undertegnet rundt 120 stater den 4. desember 2008 en konvensjon om forbud mot klase-våpen. Hvordan påvirker dette Forsvaret, og hva vil nå skje med våre egne klasevåpen? I dag har vi beveget verden fremover. I dag tar vi ett steg nærmere en tryggere og bedre verden. I dag har vi forbudt klasevåpen, sa Jens Stoltenberg til stor applaus i Oslo Rådhus. Siden tyskerne slapp de første klasebombene over den britiske byen Grimsby under andre verdenskrig, er 32 land og områder rammet av klaseammunisjon. Over sivile er drept og skadet. Nå er det over. Tilbake fra Nato-tjeneste Etter tolv uker med minerydding i regi av Nato, kom KNM Karmøy tilbake til kai ved Hakonsvern i begynnelsen av desember Som Norges bidrag til Natos stående minerydderstyrke har Karmøy utført en viktig jobb i farvann ulike steder i Europa. Fra 14. september til 3. desember deltok KNM Karmøy i Natos stående minerydderstyrke, SNMCMG 1. Minerydderene i styrken er fra ulike land i Nato. Norge stiller jevnlig ett fartøy til styrken, som har operert i Middelhavet, fra Gibraltar til Hellas, samt i farvannene utenfor Normandie i Nord-Frankrike. På de tre dagene styrken fikk mulighet til å rydde miner utenfor Normandie, fant og destruerte KNM Karmøy to miner. Totalt fant styrken 15. Takker høyere makter - Generalinspektøren flytter. Det samme gjør jegerutdanningen. Flere ansatte kommer til. Antallet staber endres. For ikke å snakke om Afghanistan. Hæren har mye å gjøre. Da er det gledelig med hjelp fra oven. Hæren er i en rivende utvikling. Men ikke på den tradisjonelle måten der det jubles hver gang antallet komiteer øker. Først og fremst skal antallet staber ned. I praksis fjerner vi et helt lag byråkrati. Hvis ikke noe helt spesielt kommer opp, føler jeg meg trygg på at nye styringsdyktige staber kommer på plass i løpet av 2009, forteller Hærens generalinspektør, generalmajor Robert Mood. Han er storfornøyd med at høyere makter legger forholdene til rette for det omfattende omstillingsarbeidet. Langtidsplanen som kom i juli, er historisk fordi den ble fulgt opp med tydelig satsing i statsbudsjettet. Summen av budsjettet og den interne innsatsen for å finne de gode løsningene, gjør at det ser bedre ut i årene som kommer enn årene vi har lagt bak oss, kommenterer han. Når antallet staber går ned, legger det grunnlaget for at mer ressurser og personell kan gå til avdelingene som er ute. En annen endring som vil påvirke avdelingene direkte, er nedleggelsen av Hærens styrker og gjenopprettelsen av brigaden. Alle våre samarbeidsland opererer med brigader. Det er både riktig og fornuftig at brigaden nå kommer på plass som grunnlinjen i det norske hærsystemet, mener generalen. Når Robert Mood beskriver brigaden, ender han på en setning som likeså godt kunne handlet om det norske forsvaret generelt: Mange forskjellige team utfyller hverandre i arbeidet med å løse mange forskjellige, krevende oppgaver. Robert Mood mener det er på sin plass at brigaden kommer inn som grunnlinja i det norske hærsystemet. Setningen lukter også av tanken om det nettverksbaserte forsvar, som er i ferd med å få dyp forankring i alle deler av Forsvaret. Som et annet ledd i omstillingen har hæren fått en økning i antall ansatte med om lag 1000 hoder. Dette settes stor pris på, da det lenge har vært et stort press på Hærens avdelinger på grunn av internasjonale operasjoner. Norges militære engasjement internasjonalt er størst i Afghanistan. Hæren er den klart største aktøren. Både Forsvarets spesialkommando/hærens jegerkommando, Telemark bataljon, Operational Mentor and Liaison Team (OMLT) og en hærtung stabiliseringsstyrke bidrar. Vi gir Afghanistan en sjanse, vi gir Nato troverdighet, og vi minsker risikoen for terror. Mood ser optimistisk på Afghanistans fremtid. Vi kan fortsatt lykkes i Afghanistan. Det tror jeg virkelig på. Det er mye bra som skjer. Det blir flere skoler, flere brønner og bedre helse. Men vi begynner å få dårlig tid. Sikkerheten er dårligere enn den var for ett år siden, forteller han. Hærens avdelinger har i 2008 i større grad enn i 2007 vært involvert i kamphandlinger i Afghanistan. Generalmajoren fremhever deres profesjonalitet i stridskontakter. Det er gledelig at de har lykkes uten tap og med minimal bruk av vold. Jeg vet at de også er i stand til å være dødelig effektive når det kreves. Min mening er at det fremste uttrykket for en positiv profesjonskultur er evnen til å løse oppdrag med minimal voldsbruk, samtidig som den enkelte soldat tar vare på sine medsoldater, forklarer Mood. I Afghanistan jobber norske hærsoldater med å bygge opp den afghanske hæren og bistå politiet. I tillegg er en viktig del av arbeidet å styrke sentrale, politiske institusjoner. Våre unge kvinner og menn gjør en fantastisk jobb. Hver eneste norske soldat gir et personlig, viktig bidrag for at Afghanistan skal få en sjanse, forteller en tydelig stolt Robert Mood. Oppfølging er et nøkkelord i Hærens arbeid. Det å stadig sende ut mannskaper, medfører nemlig å stadig få mannskaper hjem igjen. Og når soldaten har gitt sitt personlige bidrag til Forsvaret, setter Forsvaret i gang sitt personlige bidrag til soldaten. Etter flere tiår hvor arbeidet for veteranene har vært for dårlig, er det over i et mye bedre spor. Men det er ingen grunn til å hvile på sine laurbær. Det blir stadig flere veteraner. Ikke minst blir det stadig flere veteraner som har vært involvert i kamphandlinger, forteller generalinspektør Robert Mood. Kilde: Folk og Forsvar kontaktblad 15

16 Hedret russiske krigsveteraner Under en høytidelig mottagelse i den norske ambassaden i Moskva ble 12 russiske krigsveteraner dekorert. På bakgrunn av sin innsats under det sovjetiske felttoget i Øst-Finnmark høsten 1944 ble de tildelt Deltagermedaljen. Til sammen døde flere sovjetiske soldater på norsk jord under 2. verdenskrig, enten som krigsfanger eller i kamp, enn det døde nordmenn i samme periode. De sovjetiske styrkene frigjorde områder i Øst-Finnmark fra tysk okkupasjon. Etter den tyske kapitulasjonen trakk styrkene seg tilbake. I oktober ble en rekke russiske krigsveteraner invitert til mottagelse på Den norske ambassaden i Moskva. På initiativ fra ambassadør Øyvind Nordsletten har det blitt en årlig tradisjon å invitere russiske krigsveteraner fra 2. verdenskrig til en mottagelse på høsten for å minnes de sovjetiske styrkenes innsats i frigjøringen av Øst-Finnmark. Nornen setter normen De nye skipene i Nornen-klassen gjør at indre kystvakt beskytter miljøet både ved å minimalisere egen forurensning og ved å passe på at andre følger reglene. KV Nornen har dieselelektrisk framdrift. Det innebærer at strøm produseres av fire dieselmotorer, og strømmen er framdriften. Dette er et svært miljøvennlig system. I tillegg har alle de konvensjonelle kystvaktskipene vært inne til ombygging for å redusere utslipp av nitrogenoksid (NOX). Klassen produserer lite spillolje. Det lille som produseres, blir brukt som drivstoff til søppelforbrenningsanlegget. Alt vann som brukes, renses slik at det ender opp tilnærmet drikkbart. Kystvakten har også eksterne miljømessige oppgaver. Fartøyene er rustet for å takle oljeutslipp. De øver på oljeoppsamling for å være best mulig forberedt. Videre plukker de opp søppel som ligger og flyter, og de følger med på utslipp fra fabrikker. Ikke minst driver Kystvakten ressursforvaltning ved å kontrollere at fiskerilovgivning følges slik at overfiske generelt, og fiske av vernede arter spesielt, hindres. Verdens tøffeste klasserom Heimevernets befalskole skal flyttes, men ikke alle får plass i flyttebilen. I fire vintermåneder skal 30 ungdommer forflytte seg kilometer på ski i terrenget fra Værnes til Porsanger. Skolen markerer flyttingen ved å tilby en historisk og enestående utdanning til et knippe utvalgte ungdommer. Porsangermoen vil gi befalselevene helt unike klimatiske utfordringer. Dessuten får vi veldig gode øvelsesfasiliteter som vi kan bruke til å utdanne hardføre ledere, mener Sjefen for Heimevernets befalsskole, oberstløytnant Tor Borgan. Han har god tro på at befalsutdanningen i Porsanger kan bli minst like god som den har vært på Værnes. Hemmelig besøk Kilde: Etterlengtet panservogn Over 30 mekanikere har jobbet på spreng i to år, nå har resultatet rullet ut av Bjerkvik tekniske verksted. Onsdag 3. desember 2008 var de første vognene av typen M113F3 klare til å offisielt bli overlevert brukerne. Prosjekt 5026, som er navnet på det omfattende ombyggingsprosjektet, har hatt en lang og broket historie. Etter mye frem og tilbake i hele 13 år, startet endelig prosjektet opp igjen i To år senere ser vi resultatet: Verdens kanskje aller beste 113-vogn De som ble levert nå, er ildlederpanservognen og ambulansepanservognen. Senere kommer det flere andre vogner, som også er spesialtilpasset for å utføre spesifikke oppdrag. Blant annet skal det produseres rakettpanservogner, luftvernpanservogn og pansret personellkjøretøy, for å nevne noen få. Dette er kanskje det største ombyggingsprosjektet som noen sinne er gjennomført i Norge. Tre av fire vernepliktige trives Nye venner og godt samhold gjør førstegangstjenesten til et trivelig år, mener de vernepliktige. Men kjedelige arbeidsoppgaver bremser for den fullkomne lykke. I vernepliktsundersøkelsen 2008 sier 74 prosent at de trives ganske eller veldig godt i tjenesten. Det er 10 prosent flere enn i fjor. 15 prosent flere enn i 2007 sier de har en bedre opplevelse av førstegangstjenesten enn forventet og resultatene viser en reduksjon på 11 prosent for de som har hatt en verre opplevelse enn forventet. I oktober var utenriksminister Jonas Gahr Støre på hemmelig besøk hos stabiliseringsstyrken i Meymaneh. Sammen med et militært observasjonslag gikk turen til den lille byen Juma Bazaar nord for Meymaneh. I møte med den lokale ordføreren og politisjefen ble Gahr Støre oppdatert om både de humanitære og sikkerhetsmessige forholdene i området. Som i andre deler av Nord-Afghanistan frykter ordføreren og politisjefen for matmangel til vinteren. Utenriksministeren utfordret samtalepartnerne sine på hva som er den sikkerhetsmessige trusselen i området. Jeg har med selvsyn fått oppleve profesjonaliteten til norske styrker i Faryab. Det gleder meg å se at det fungerer så godt, sa utenriksministeren. 16 Folk og Forsvar kontaktblad

17 Dramatisk natt i Barentshavet I begynnelsen av november fikk tråleren Stamsund trålen i propellen, og drev uten fremdrift i Barentshavet. Samtidig brøt det ut brann i maskinrommet på autolinefartøyet Frøyanes Senior. KV Svalbard var eneste kystvaktfartøy på patrulje i området. Vi var i ferd med å sette sleper på Stamsund da vi ble kalt opp av autolinebåten Nordkappjenta som kunne fortelle at Frøyanes har hatt brann i maskinrommet 120 nautiske mil nord for oss, sier sjef Kystvakt Nord, kommandørkaptein Steve Olsen. Vi fikk bekreftet at alle de 16 besetningsmedlemmene på Frøyanes var i god behold og utenfor umiddelbar fare. Nordkappjenta og en annen autolinebåt, Stattegg, lå til alt hell bare omtrent en time fra Frøyanes, og de satte kursen mot fartøyet for å assistere, forteller Olsen. Da situasjonen på Frøyanes var under kontroll, ble vi i samråd med hovedredningssentralen enige om at Frøyanes skulle bli tatt under slep av Nordkappjenta, mens KV Svalbard skulle sette sleper ombord i Stamsund, fortsetter han. Miljøvernpris til Kystvakten Kystvaktens arbeid for å fremme og verne om viktige miljøvennlige tiltak hat blitt belønnet med Forsvarsdepartementets (FD) miljøvernpris. Forsvarsdepartementets miljøvernpris deles ut til avdelinger eller enkeltpersoner i Forsvaret som arbeider for gode og miljøvennlige tiltak. Forsvarsdepartementet mener Kystvakten aktivt har bidratt til å øke miljøstandarden i egen virksomhet med ulike prosjekter for utskiftning, ombygging og oppgradering. Kystvakten har satt i gang flere miljøvennlige prosjekt. Blant annet har de nye fartøyene i Barentshavklassen gassdrevet fremdriftsmaskineri, noe som vil føre til betydelige utslippsreduksjoner på Nitrogendioksid (NOx) og klimagassen CO2. I tilegg til redusert drivstoffbruk er endringer på Kystvaktens tre fartøyer i Nordkapp- klassen også ventet å medføre utslippsreduksjoner. En klar vinner Torsdag 20. november 2008 ble det avgjort hvilket kampfly regjeringen velger å fortsette en handel med. Under en pressekonferanse redegjorde statsministeren, forsvarsministeren og sjef for kampflyprosjektet for valget av Joint Strike Fighter. Flyet er vurdert opp mot 1000-talls spørsmål og krav som var satt før anbudene ble åpnet. Det amerikanske kampflyet er det eneste alternativet som oppfyller kravene, understreket forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen. Kampflyene er hjørnesteinen i vårt forsvar. Med utgangspunkt i dagens forsvarsbudsjett vil 15 prosent av fremtidige forsvarsbudsjett gå med til kampflyene, uttalte statsråden. Statsminister Jens Stoltenberg var klar i sin tale: De faglige rådene er entydige. Joint Strike Fighter er både det beste og det billigste flyet. Både med tanke på anskaffelses- og levetidskostnader, talte statsministeren. Amerikanske Joint Strike Fighter (JSF) fremstår som 6 milliarder billigere i anskaffelse og anslått mellom milliarder billigere i levetidskostnader beregnet ut ifra en levetid på 30 år. Ny sjef i Faryab Rett før jul tok oberstløytnant Ivar Knotten over kommandoen for den norskledede gjenoppbygningsstyrken i Meymaneh, nord i Afghanistan. Sjef for den regionale kommandoen i Nord-Afghanistan, brigader Jürgen Weight, gjennomførte sjefsskifte i den norske leiren i Meymaneh. Brigaderen ønsket det nye mannskapet lykke til og understreker at det som blir gjort i Faryab er av høy kvalitet. I beredskap for FN- styrkene Norge skal delta med et feltsykehus i den pågående FN-operasjonen i Tsjad. Planen er at det norske feltsykehuset skal være klart til utreise i midten av mars Det norske feltsykehuset skal erstatte det nåværende italienske feltsykehuset, som er en del av EU-operasjonen i samme område. I uke 5 startet treningen på Sessvollmoen, hvor det skal settes opp et tilsvarende feltsykehus for opptreningsformål. Opptreningsperioden vil vare rundt seks uker. Feltsykehuset vil etter planen bli bemannet av ca 150 personer. Det arbeides med å inngå avtaler med andre nasjoner om bemanning, men foreløpig er ingenting avklart. Feltsykehuset skal i hovedsak støtte FN styrken som opererer i området, men det er ikke utenkelig at det også kan tilby helsetjenester til lokalbefolkningen. Tilfreds med valget Kampfly er helt avgjørende for Forsvaret. Jeg er glad for at forsvarsministeren følger kampflyprosjektets innstilling og går inn for JSF, sier forsvarssjef Sverre Diesen. Forsvarsministeren har i anbefalt regjeringen å gå videre med Joint Strike Fighter. Forsvarsdepartementets analyser viser at Joint Strike Fighter er det eneste av de to kampfly-kandidatene som tilfredsstiller alle de krav til operativ evne som Regjeringen har satt til Norges fremtidige kampfly. Analysene viser at Joint Strike Fighter er overlegent kampfly, som kan sikre at vi også i fremtiden kan løse våre pålagte oppgaver. Et moderne multi-rolle kampfly er uten tvil den viktigste enkeltkapasiteten i et moderne forsvar., sier Diesen. De nye kampflyene er ment å erstatte dagens F-16 når de når slutten av sin levetid i perioden Kilde: Folk og Forsvar kontaktblad 17

18 FOLK OG FORSVARS STIPEND FOR 2009 Folk og Forsvar skal dele ut: Ett medlemsstipend To ungdomsstipend Ett pressestipend til reise og opphold i forbindelse med studier av europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk og Norges relasjoner til internasjonale sikkerhetspolitiske organisasjoner. Medlemsstipendet kan søkes av personer som er medlemmer i organisasjoner som er tilsluttet Folk og Forsvar. Ungdomsstipend kan søkes av personer som er under 30 år. Pressestipendet kan søkes av journalister som har behov for reisestøtte i forbindelse med reportasjer om nevnte temaer Stipendenes formål er å øke interessen for og kunnskapen om europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt spre informasjon om det samme temaet. Hvert stipend er på kr ,-. Kr ,- utbetales til stipendmottakerne før reisen tar til, men etter at reiseplanene er lagt og avtaler inngått. De resterende kr ,- blir utbetalt etter at stipendberetningen/artikkelen er levert. Stipendmottakerne plikter å sende Folk og Forsvar en stipendberetning, gjerne i form av en artikkel som kan publiseres i Folk og Forsvars blad. Folk og Forsvar kan være behjelpelig, om nødvendig, med å skaffe kontakter på de steder stipendmottakerne ønsker å besøke i forbindelse med studieturen. Søknad sendes Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo og må inneholde følgende opplysninger: Navn, alder, bosted, yrke, eventuell organisasjonstilknytning, samt en redegjørelse for hvorledes stipendet er tenkt nyttet, reiserute, et foreløpig budsjett etc. Søknadene må være Folk og Forsvar i hende innen 15.mars 2009 leserinnlegg Veteraner må få bedre oppfølging Veteraner fra internasjonale operasjoner som er påført senskader, blant annet etter deltakelse i Golfkrigen i 1991, har kjempet lenge for å bedre ettervernet for denne gruppa. SIOPS (Foreningen for skadde i internasjonale operasjoner) har vært en av pådriverne. Veteranenes kamp har vært langvarig. I en budsjettinnstilling i Stortinget har alle partier samlet seg om en tverrpolitisk merknad der man blant annet ber om at kompetansen på soldatenes mulige traumer og sorgreaksjoner styrkes. At vi har fått på plass en merknad betyr på ingen måte at vi er i mål, for her er det et stort arbeid som må gjøres. Men merknaden er etter Arbeiderpartiets oppfatning en anerkjennelse på at kompetansen i den ordinære helsetjenesten er for liten, og må bygges opp og vi håper dette kan være et startskudd for et arbeid som blir bra, slik at vi kan gi veteraner som sliter med psykiske belastningsskader, og andre skader et godt tilbud. Nasjonalt Kompetansesenter for Vold og Traumatisk stress og de regionale ressurssentre for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging kan for eksempel ha en funksjon i forhold til å bygge opp kompetanse som trengs. Deltakelse i internasjonale operasjoner er nå en sentral og integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. For eksempel deltar norske soldater i ISAFstyrkene som opererer i Afghanistan. Soldater som deltar i slike operasjoner, lever ofte i en stressituasjon over lengre tid. Oppholdets lengde, trusselnivå og intensitet øker risikoen for psykiske belastningsskader. Forsvaret følger opp veteranene i ett år etter tjeneste, deretter er det de ordinære helsetjenester som må følge opp veteranene. Primærhelsetjenesten står sentralt i å avdekke mulig skadeutvikling tidligst mulig, og spesialisthelsetjenesten må ha kompetanse på behandling/rehabilitering. Det har imidlertid vist seg vanskelig å anslå det nøyaktige antallet på norske veteraner, men det antas å ligge på over mennesker. Veteranforbundet anslår at det blir rundt 800 nye hvert år. For meg som helsepolitiker er det viktig at samfunnet tar ansvar for krigsveteranenes helsetilbud. Vi må begynne med å bygge opp mer kompetanse, slik at vi kan få på plass gode tilbud til dem som i dag sliter med skader og psykiske belastningsskader og også kunne gi bedre oppfølging til dem som reiser ut i dag og i framtiden i internasjonale operasjoner. Kompetansen som finnes er lite koordinert og lite tilgjengelig det må fås på plass et sammenhengende tilbud som er tilgjengelig og koordinert. For Arbeiderpartiet er det viktig at arbeidet nå får en god oppfølging. Det har vi klare forventninger til. Av Dag Ole Teigen, medlem av Stortingets helse- og omsorgskomite (Ap) 18 Folk og Forsvar kontaktblad

19 Sikkerhetspolitiske konferanser 1. halvår 2009: OSLO, 10. februar 2009 Forsvarsmuseets Aula, en konferanse om sikkerhetspolitikk Akershus Festning. OSLO, 11. februar 2009 Forsvarsmuseets Aula, en konferanse om sikkerhetspolitikk Akershus Festning. ÅLESUND, 17. februar 2009 Thon Hotel Ålesund, en konferanse om sikkerhetspolitikk MOLDE, 18. februar 2009 Rica Seilet Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk BERGEN, 24. februar 2009 Grand Hotel Terminus, en konferanse om sikkerhetspolitikk BODØ, 04. mars 2009 Radisson SAS Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk LILLEHAMMER, 11. mars 2009 Radisson SAS Lillehammer Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk TRONDHEIM, 16. mars 2009 Rica Nidelven Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk NORDFJORDEID, 17. mars 2009 Nordfjord Hotell, en konferanse om sikkerhetspolitikk FØRDE, 18. mars 2009 Rica Sunnfjord Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk PORSGRUNN, 24. mars 2009 Vic Hotell, en konferanse om sikkerhetspolitikk ARENDAL, 25. mars 2009 Clarion Hotel Tyholmen, en konferanse om sikkerhetspol KRISTIANSAND, 26. mars 2009 Hotel Norge, en konferanse om sikkerhetspolitikk KIRKENES, 30. mars 2009 Rica Arctic Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk HAMMERFEST, 31. mars 2009 Rica Hotel Hammerfest, en konferanse om sikkerhetspolitikk ALTA, 02. april 2009 Nordlys Hotell Alta AS, en konferanse om sikkerhetspolitikk Konferansene er gratis. Påmelding til Folk og Forsvar på telefon , eller e-post: Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Publikasjoner: F, Forsvarsforum: Aktuelle adresser på internett Internasjonale organisasjoner: NATO: ACO: ACT: FN: EU: OSSE: OECD: WTO: Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: Forsvarets Forskningsinstitutt: Institutt for fredsforskning: Institutt for Forsvarsstudier: Forsvaret: Forsvarets fellessider: Hæren: Sjøforsvaret: Luftforsvaret: Heimevernet: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF: CIA:

20 B Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 OSLO Informasjon materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis og kan får ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. Folk og Forsvar: Folk og Forsvar for fred, frihet og demokrati People and Defence for peace, freedom and democracy (engelsk utgave) Nan Cecilie Johnstad: USA (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Rikke C. Arnulf: EU og NATO (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Norden (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Europa Sentrale områder (plakat) Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn: Adresse: Postnr./sted: # Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Sør-Kaukasus (plakat) Rikke C. Arnulf: FN enhet av mangfold Paul Engstad: Afrika et rikt kontinent herjet av kriger, AIDS og korrupsjon Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle (temahefte) Grethe Værnø EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjoner (temahefte) Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk (temahefte) Gerorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig (temahefte) Bjørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk (temahefte) Arne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge (temahefte) Forsvarets Forum: Finnmark Fritt! Forsvarsdepartementet: Miljøvern i Forsvaret Den videre moderniseringen av Forsvaret Forsvarsdialog: Folk om forsvar Den norske Atlanterhavskomite: 05/08 Steven Cornish: Civil-Military relations: No room for humanitarianism in comprehensive approaches. 04/08 Jahn Otto Johansen: Tsjekkoslovakia 40 år etter 03/08 Dr Anneli Ute Gabani: The Republic of Moldova and NATO an Ambiguous Relationship, Dr Eugene Kogan: Israel-NATO: Where to?, Dr Vitaly Begma og Igor Taburets: Ukraine-NATO military cooperation 02/08 Marshall Sir Jock Stirrup: Hearts, minds and guns: the role of the armed forces in 21st century 01/08 Kadett Tomas Bakke: Krav til fremtidens forsvar sett fra unge offiserers ståsted 05/07 Rolf Magnus Holden: EU-staters varierende bidragsvilje til militær intervensjon 04/07 Lars van Dassen og Morten Bremer Mærli: Defence as the Best Offence? Missile Defences and Nuclear Non-Proliseration Kort info fra DNAK: 03/08 Tor Vidar Mykland; Hæren: Kinesiske perspektiver på utenriks- og sikkerhetspolitikk 02/08 Nils Holme; Hæren: Styrkelse eller nedleggelse? 04/07 Alyson JK Bailes: A Nordic defence pact? and what it would mean for Iceland Focus North fra DNAK: 02/08 Ivanov and Logvinovian Prospects for Marine export of Russian Oil, Gas, and other Cargoes via the Northern Sea Route and the Northern Maritime Corridor. 02/08 Peresypkin and Yakovlev The Northern Sea Route s role in the System of International Transport Corridors. Diverse utgivere: Hauge/Berg: Forsvaret av Norge i 1940 hva betydde det? 50 år etter Forsvarets Høgskoleforening: Fra tvangsekteskap til partnerskap. Skilsmisse med sikkerhetspolitiske komplikasjoner - Havmakt og kyststat under dobbelt ild problemer i nord