Campus Larvik en vurdering av muligheter for å opprette et «Campus» basert på elæring i Larvik

Transkript

1 Campus Larvik en vurdering av muligheter for å opprette et «Campus» basert på elæring i Larvik Rapport utarbeidet til rådmannen i Larvik kommune, sommer og høst 2014

2 1 DOKUMENTBAKGRUNN 3 OPPDRAG GITT AV KOMMUNESTYRET MED OPPSUMMERINGER 4 STYRINGSGRUPPAS INNSTILLING 4 KUNNSKAPSBAKGRUNN 5 OPPSUMMERINGER AV ARBEIDET 5 LAVT UTDANNINGSNIVÅ I LARVIK 6 MULIGE KONSEKVENSER AV LAVT UTDANNINGSNIVÅ 6 ARBEIDSLIVETS KOMPETANSEBEHOV 7 NÆRHET TIL UTDANNINGSSTED SER UT TIL Å VÆRE VIKTIG 8 E-LÆRING 8 BEHOVET FOR ET STED Å GÅ TIL 9 «BLENDED-LEARNING» 10 UNDERSØKELSEN 11 HVEM ER INFORMANTENE? 11 ANDRE VIKTIGE INFORMANTER 11 SPØRSMÅL STILT 12 HVA FANT VI? HVILKEN KUNNSKAP FIKK VI? 12 AV SPØRREUNDERSØKELSENE I DE VIDEREGÅENDE SKOLENE FANT VI FØLGENDE 12 OPPSUMMERING AV SPARKS IGNITAS UTSPØRRING PÅ KARL JOHAN, OSLO STRUKTURERTE INTERVJUER AV LEDERE I OFFENTLIGE- OG PRIVATE VIRKSOMHETER 13 UTDANNINGSINSTITUSJONER 13 MYNDIGHETER 14 TALLGRUNNLAG FINANSIELLE TALL OG STUDENTANTALL 14 DEN NORSKE FINANSIERINGSMODELLEN 14 FORSIKTIG ANSKUELIGGJØRING AV MULIGE STUDENTTALL VED ET CAMPUS LARVIK 15 REGIONAL TENKNING 15 HVEM ER DEN POTENSIELLE STUDENTEN PÅ CAMPUS LARVIK? 16 VIDEREGÅENDE NIVÅ 16 BACHELORGRAD- OG ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSNIVÅ 17 BEDRIFTERS SKREDDERSØM 18 ØKT KOMPETANSE OG BEFOLKNINGSVEKST VIL CAMPUS LARVIK KUNNE VIRKE POSITIVT I FORHOLD TIL DISSE MÅLENE? 18 ØKT KOMPETANSE 18 BEFOLKNINGSVEKST 19 FORRETNINGSMODELL «BLEND-IT» 21 TRE PRIMÆRE INNTJENINGSMULIGHETER 22 «BLEND-IT-MODELLEN» VEKKER INTERESSE 22 BUDSJETTFORSLAG 23 KOMMENTARER TIL BUDSJETTET MED ET «VERSTE-FALL-SCENARIO» INGEN STUDENTER 24

3 2 VURDERING AV ORGANISASJONSFORM 24 3 ULIKE ORGANISASJONSFORMER VURDERT 24 EN KORT OPPSUMMERING AV DRØFTINGENE 25 AKSJESELSKAP PEKER SEG UT 26 ET EVENTUELT KOMMUNALT MEDEIERSKAP I ET AKSJESELSKAP 26 FORDELER MED ET KOMMUNALT EIERSKAP I CAMPUS LARVIK 26 ULEMPER MED ET KOMMUNALT EIERSKAP I CAMPUS LARVIK 27 OPPSUMMERING 27 NOEN PROBLEMSTILLINGER OG KRITISKE FAKTORER 28 REFLEKSJONER RUNDT FORRETNINGSMODELLEN 28 NYTT I NORGE KAN VIRKE SKREMMENDE 28 Å BYGGE OPP ET CAMPUS LARVIK FRA BUNNEN AV ER EN KRITISK FAKTOR 29 SAMARBEIDSPARTNERE 29 REGIONALT SAMARBEID 30 KONKLUSJON, ANBEFALINGER OG VEIEN VIDERE 30 ANBEFALING 30 VEIEN VIDERE 30 PLASSERING 31 UNIVERSITETET I STOCKHOLM OG UNORDIC 31 DANMARK 32 NHOS ABELIA OG INNOVASJON NORGE 32 VEDLEGG: 33 OPPSUMMERTE INNSPILL FRA 50 STRUKTURERTE INTERVJUER: 33 BUDSJETT 34 PERSONER OG ORGANISASJONER (CA. 50 AV DISSE I STRUKTURERTE INTERVJU) 35 ERNST & YOUNGS OVERSIKT VERDISKAPENDE NÆRINGER 36 UTDANNINGSOVERSIKT STATISTISK SENTRAL BYRÅ (SSB) 37 SPØRREUNDERSØKELSE THOR HEYERDAL VGS SVARPROSENT, CA. 40 % 39 OPPSUMMERINGER FRA UNGDOMSFORSKERGRUPPA IGNITAS SPARKS 41 ARBEIDSGRUPPAS INNSPILL PÅ ORGANISASJONSFORM ALLE INNSPILL OG GRUPPAS OPPSUMMERINGER 42 IGNITAS SPARKS 45

4 3 Dokumentbakgrunn Dette dokumentet bygger på undersøkelser utført på oppdrag av Larvik kommune, sommer og tidlig høst Dokumentet Campus i Larvik en vurdering av muligheter for et Campus basert på e-læring i Larvik inngår i kunnskapsgrunnlaget for sak meldt til kommunestyret 22. oktober Arbeidet er utført av prosjektets styringsgruppe. Denne er ledet av Hallstein Bast (V) og består av Jan Birger Løken (H), Even Borvik (SP), Mona Aurvoll (A), Tor Kåre Hansen Odberg (FrP), Hans- Jørgen Johnsen (næringsforeningen), Dorthe Kyvik Bårnes (KrF), Tom Kristensen (SV), Bjørn Walle (Link), Vilhelm Einen (rådmannens rep) og Eskil Domben. Videre har det vært nedsatt en arbeidsgruppe. Den har vært bestående av: Inger Hjortland, Robert Rognli, Tuva Enger, Tove Akre, Ingvild Svensen, Bjørn Z. Ekelund, Mette Kristin Gjerdrum, Rigmor Haug, Ulf Pedersen og Terje Levinsen. Det er gitt to primære drivere for arbeidet, begge angitt i «Kommuneplanens samfunnsdel En bærekraftig vekst- og velferdsutvikling i regionen»(s6): 1. «Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse» 2. «Det skal oppnås en årlig vekst på 1.5 % i befolkningen i Larvik kommune» Problemstillingen for arbeidet har vært følgende: Kan opprettingen av et kunnskapssenter (Campus Larvik) bidra positivt for å nå disse målene? Arbeidet refererer til kommunestyresak 159/13, av : «Framtidig satsning på høyere utdanning og kompetanse forprosjekt 2014». KST-159/13 Vedtak: 1. Rådmannen får i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for mulig avklaring av etablering av et senter for høyere utdanning og kompetanse, herunder etter- og videreutdanning. 2. Forprosjektet skal belyse og om mulig avklare følgende: i) Innhold og form for et senter for høyere utdanning j) Aktuelle aktører i et forpliktende partnerskap k) Bidrag fra næringslivet l) Samarbeid med aktuelle tjenester i Larvik kommune m) Mulig organisasjonsform n) Forslag til lokalisering. o) Framtidige økonomiske konsekvenser for drift og investering ved en evt. etablering. p) Det undersøkes om det eksisterer tilsvarende tilbud i Larvik og omegn i dag. 3. Kommunestyrets høgskolegruppe blir forprosjektets styringsgruppe. 4. Forprosjektets rapport legges fram for behandling i folkevalgte organer høsten 2014.

5 4 Oppdrag gitt av kommunestyret med oppsummeringer Oppdrag: 1 «Rådmannen får i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for mulig avklaring av etablering av et senter for høyere utdanning og kompetanse, herunder etterog videreutdanning.» 2 i) «Belyse og, om mulig, avklare innhold og form for et senter for høyere utdanning.» j) «Belyse og, om mulig, avklare aktuelle aktører i et forpliktende partnerskap» k) «Belyse og, om mulig, avklare bidrag fra næringslivet.» l) «Belyse og, om mulig, avklare samarbeid med aktuelle tjenester i Larvik.» m) «Belyse og, om mulig, avklare mulig organisasjonsform.» n) «Belyse og, om mulig, avklare forslag til lokaliteter.» o) «Belyse og, om mulig, avklare framtidige økonomiske konsekvenser for drift og investering ved en evt. etablering.» p) «Det undersøkes om det eksisterer tilsvarende tilbud i Larvik og omegn i dag.» 3 Kommunestyrets høgskolegruppe blir forprosjektets styringsgruppe. 4 Forprosjektets rapport legges fram for behandling i folkevalgte organer høsten Styringsgruppas innstilling: Basert på ovennevnte anbefaler styringsgruppa følgende: Svar: Forprosjektet er gjennomført i regi av styringsgruppen, i henhold til oppdraget. Imidlertid er avklaringen utvidet av styringsgruppen til også å omfatte videregående nivå. Dette fordi kommuneplanens samfunnsdel er en primærdriver for prosjektet med «Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse» (s3). Videre fordi talldata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mange personer mellom 16- og 67 år i Larvik har grunnskole som høyeste utdanning. Se sidene 5-8. Styringsgruppen foreslår et senter som basert på såkalt «Blended learning». Det vil si en kombinasjon av e-læring og klassisk «skolelæring». Se spesielt sidene 9-10 og sidene I undersøkelsen er det vist interesse for ideen «Campus Larvik» også i forhold til et partnerskap. Man har imidlertid ikke invitert til aksjonærtegning, da et Campus Larvik i dag ikke eksisterer. Ved et eventuelt vedtak om oppretting av Campus Larvik bør et interimsstyre arbeidet for at private aktører tegner seg som aksjonærer. Se spesielt side 32. Lite tyder på at næringslivet ser for seg å «gi» finansielle bidrag, for eksempel i form av sponsormidler. Flere har imidlertid sagt seg villig til å bidra med kunnskap og råd, dette har man allerede erfart i sommer/høst. Interessen for eventuelle kjøp av tjenester i Campus Larvik synes god, dog avventende i forhold til hva slags tilbud som etter hvert tilrettelegges. Se ellers punkt J for bidrag til egenkapital gjennom eierskap. Det er, gjennom arbeidsgruppen, innledet samarbeid med følgende etater: Larvik læringssenter, NAV, Tor Heyerdal VGS og Omsorgstjenesten og grunnskolen og ifokus A/S. Se spesielt side 29. Styringsgruppen anbefaler aksjeselskap som organisasjonsform for et Campus Larvik. Se spesielt sidene Styringsgruppen har ikke ønsket å ta stilling til konkrete lokaliteter. Derimot er det sett på kriterier som bør være på plass for en god oppstart og drift av et eventuelt Campus Larvik. Blant disse er: god infrastruktur i forhold til e-læring, muligheter for kantine/cafétilbud og god tilgjengelighet. En har også drøftet viktigheten av eksisterende miljø. Se spesielt side 30. I norsk sammenheng er «blended-learning» (en kombinasjon av e-læring og klasseromsundervisning) en relativt ny måte å tenke utdanning på. Dermed må dette sees på som en grunder/ innovasjons idé med risiko. Likevel har sommerens undersøkelser synliggjort stor interesse og behov for et Campus Larvik. Budsjettall synliggjør et kapitalbehov de tre første årene på ca. 3-4 millioner kroner. Se spesielt sidene, 23 og vedlegg s 33 for komplett budsjett. Man har ikke funnet tilsvarende tilbud, verken i Larvik eller i omegn. Mot nord er Asker i sonderingsfasen, som Larvik. Mot sør har Kragerø nettopp opprettet et tilsvarende tilbud. 1. Styringsgruppen leverer prosjektrapporten som grunnlag for det videre arbeidet. 2. Campus Larviks etableres som et aksjeselskap, med aksjekapital på inntil kr 4 millioner kroner med formål å tilby «blended-learning» i Larvik. 3. Selskapet skal ha en betydelig privat eierandel. 4. Det etableres så snart som mulig et interimsstyre bestående av fem til syv medlemmer som får ansvar for å forberede etablering av selskapet. 5. Interimsstyret skal blant annet: utarbeide et prospekt invitere investorer til å tegne seg som eiere i selskapet utarbeide forslag til vedtekter og eventuell aksjonæravtale forberede avtaler 6. Det avsettes ressurser til interimsstyrets arbeid.

6 5 7. Etablering/lokalisering av Campus Larvik besluttes etter at selskapet er stiftet og nytt styre er på plass. Kunnskapsbakgrunn Kunnskapsgrunnlaget baserer seg på talldata og analyser gjort av statistisk sentralbyrå (SSB), generell litteratur på feltet, Ernst & Youngs analyse av verdiskapende virksomheter i Vestfold og Larvik, ca. 50 strukturerte intervju av ledere i offentlig- og privat sektor, kvalitative og kvantitative undersøkelser utført av Ignitas Sparks, samt en kvantitativ undersøkelse for alle avgangselever med generell studiekompetanse utført ved Thor Heyerdal Videregående skole. Totalt antall respondenter er ca. 300 personer. Videre har det vært kontakter og møter med høyskoler- og universiteter. Oppsummeringer av arbeidet Det er grunnlag for å hevde at Campus Larvik har potensial til å bidra til å heve det generelle kompetansenivået i Larvik (driver én i undersøkelsen). Først og fremst fordi talldata (fra SSB) viser at nærhet til kompetansesentre ser ut til å ha en sammenheng med utdanningsnivået i området rundt. I Larvik er det flere personer mellom år med lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Forskning viser sammenhenger mellom foreldres utdanningsnivå og en rekke andre variabler, blant annet barns skolesuksess. Det er uttrykt fra flere hold at styrking av logistikknæringen vil kunne trekke til seg andre næringer og flere arbeidsplasser og dermed økt flyttestrøm. Indirekte kan opprettingen av et «Campus Larvik» som evner å styrke logistikknæringen gjennom forskning og kunnskap kunne sees på som et positivt bidrag her. Direkte sammenhenger er derimot vanskelig å dokumentere (driver to i undersøkelsen). Larvik har omfattende næring innen maritim, logistikk og transport, blant annet Norges nest største containerhavn. Det kommer frem i samtaler at disse næringene er interessante for høgskole- og universitetsmiljø. Universitetet i Stockholm, Høgskolen i Buskerud og Vestfold har vist interesse for et samarbeid gitt et Campus Larvik. Oppsummert fremholder respondenter i undersøkelsen følgende: o Campus Larvik bør tilby generell utdanningsbredde. o Campus Larvik bør tilby praksisnær- og næringslivsforankrede utdanninger med utgangspunkt i vår regions næringsklustre og behovet innen offentlig tjenesteyting. o Flere av de spurte har vist interesse for etablering av et kunnskapssenter, «Campus Larvik» både fra offentlig- og privat sektor, både når det gjelder involvering og oppfølging. o Det anbefales å starte lite, med en modell som gir gode skaleringsmuligheter. o Campus Larvik bør foretaksmessig, organiseres slik at den evner å bygge bro og engasjement mellom privat og offentlig virksomhet.

7 6 Private- og offentlige arbeidsgivere vil kunne spare betydelige beløp på reise- og lønnskostnader i forbindelse med reisetid ved å legge utdanningene til Larvik. Dersom Campus Larvik evner å tiltrekke seg studenter utenfra, kan man se for seg at sider ved nærmiljøet kan påvirkes positivt. For eksempel kan man se for seg at lokale idrettsklubber og restaurant- og utelivsnæringer kan oppleve positive effekter. Larvik kommune har, gjennom TOPP, MIKS og sykepleierutdanningen, allerede erfaring og kunnskap innenfor praksisnære utdanninger. Lavt utdanningsnivå i Larvik I Larvik kommune har vi lavere utdanningsnivå både i forhold til landsgjennomsnittet for personer mellom 16 og 67 år 1, og i forhold til sammenlignbare kommuner. Konkret har Larvik, flere med grunnskole og videregående som høyeste utdanning og færre med høgskole eller universitet som høyeste utdanning. 50% 40% 30% 20% Landet Larvik 10% 0% Høgskole Videregående Grunnskole Mulige konsekvenser av lavt utdanningsnivå Konsekvensene kan sees tosidig: personlige konsekvenser og samfunnskonsekvenser. På det personlige planet handler dette først og fremst om tap av personlig mestringsfølelse, egenverd og selvfølelse. Disse utgjør viktige helsefaktorer psykisk og fysisk i alle menneskers liv. 2 Det å oppleve en egenverdi og å føle seg til nytte pekes på som svært viktig i det meste av litteratur, både fra forskerhold og fra myndighetenes side. Det å oppleve seg mangelfull i forhold til de kravene som arbeidsmarkedet krever, oppleves av mange som svært stigmatiserende og vanskelig. Utenforskap kan således føre med seg store personlige tragedier/utfordringer. 3 1 Siste talldata fra Statistisk Sentralbyrå. 2 Folkehelseinstituttet, Publisert: , endret: , 12:45. 3 Gofmann (1963) Stigma: Notes on the Management of Spoiled Identity.

8 7 Også ut fra et samfunnsperspektiv vil et lavt utdanningsnivå blant befolkningen være uheldig. Sammenhengen mellom lavt utdanningsnivå og andre faktorer, som barns skolesuksess og høyere arbeidsledighet, er veldokumentert. I rapporten «Sosial arv utdanning, yrke og materielle kår» (SSB 2009), peker Jan-Petter Sæther på overføring av holdninger og atferd såkalt sosial arv. Rapporten viser sammenhenger i årsaks-/virkningsforholdene mellom foreldre og barn når det gjelder utdanning, yrke, økonomiske problemer og trygdebruk. Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå, regnet i antall år, og barnas utdanningsnivå. Dess høyere utdanning far eller mor har, dess høyere utdanning har barna. Effekten på barnas utdanningsnivå er enda større når begge foreldrene har høy utdanning sammenlignet med når de har lav utdanning. Mors utdanning har noe større effekt på barnas utdanningsnivå enn fars utdanningsnivå. (s 3) Annen forskningslitteratur beskriver beskyttelses- og risikofaktorer i forhold til atferdsproblemer, rus og psykiatri. Særlig påpekes sosioøkonomiske bakgrunnsvariabler som utdanningsnivå som klare beskyttelses- eller risikofaktorer, avhengig av om den er høy eller lav (Arntzen 2013; Nordahl, Gravrok, Knudsmoen, Larsen og Rørnes, 2005) Dette peker på at det vil kunne være en god samfunnsinvestering å satse på tilbud om utdanning i et lokalsamfunn som vårt. Arbeidslivets kompetansebehov Behovet for høyere og bredere kompetanse og mer fleksible arbeidstakere ser ut til å øke i fremtidens arbeidsmarked. 4 Videre ser det ut til være økt behov for arbeidstakere med sammensatte, utradisjonelle fagkombinasjoner. For eksempel vil en sykepleier som behersker sosiale medier og språk kunne være viktig for å løse fremtidige sykepleieoppgaver. I følge Kunnskapsdepartementets NOU 2014:5 peker muligheter for livslang utdanning seg ut som viktig både for den enkelte, for utviklingen av det norske velferdssamfunnet og for å sikre et kunnskapsbasert arbeidsliv. Norge sees på som et høykostnadsland der den globale konkurransen medfører et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv med krav om stadig utvikling og omstilling. 5 Livslanglæring blir da et nøkkelord. Arbeidslivets kompetansebehov er, med andre ord, sterkt økende innenfor alle sektorer offentlig så vel som privat. I følge NIFU 6 opplever også små- og mellomstore bedrifter i Norge økte kompetansekrav, særlig innenfor teknologi og faglig oppdatering. Norge er i endring fra å ha vært industriorientert til å 4 Roar Høydal (2008) «Kompetansearbeidstakeren. 5 Mld.St.39 (2012) «Mangfold av vinnere Næringslivspolitikken mot 2020». 6 NIFU-rapport 27/2013 En studie av videreutdanning og opplæring i norske små og mellomstore bedrifter.

9 8 bli stadig mer teknologiorientert. Dette skaper behov i arbeidslivet for en annen kompetanse enn tidligere og dermed behov for stadige justeringer innenfor arbeidstagerens kompetanse. KS 7 fremholder at kommuner og fylkeskommuner i stadig økende grad utgjør kompetanseintensive arbeidsplasser med krav om et stadig høyere utdanningsnivå og ny og sammensatt kompetanse. Det er i dag et stort fokus knyttet til kvalifisering av ufaglærte og videreog etterutdanning innen kommunal- og fylkeskommunal sektor. To eksempler på dette er videre- og etterutdanning av lærere og Samhandlingsreformen innenfor helse- og omsorgsfagene. For eksempel førte sistnevnte reform til nye krav til arbeidstakerne, som igjen førte til nye kompetansebehov. 8 I dette stadige kompetansebehovet ser en for seg at e-læring vil kunne være en kilde til læring i et livsløpsperspektiv der tilpassing av videre- og etterutdanning kan skje i forhold til virksomhetens behov. For eksempel gjør e-læring det mulig å benytte spisskompetanse innenfor spesialområder også på tvers av landegrensene. 9 Nærhet til utdanningssted ser ut til å være viktig På landsbasis tar stadig fler utdanning. I 2008 utgjorde andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent. Her er det imidlertid store geografiske forskjeller. Finnmark har flest innbyggere med grunnskole som høyeste utdanning, mens Oslo har den høyeste andelen av personer med høyere utdanning. 10 I følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og NasjonaI utdanningsdatabase (NUDB) er utdanningsnivået i Norge høyest i universitetsfylkene. Dermed kan det se ut til å være en sammenheng mellom nærhet til utdanningstilbud og befolkningens utdanningsnivå. E-læring Utdanning er i endring, både nasjonalt og internasjonalt. I takt med teknologisk utvikling har e- læring- og online-læringsplattformer bredt om seg i høyt tempo senere år. I dag tilbyr prestisjetunge universitet som Harvard University, Stanford University og Universitetet i Stockholm mange utdanninger via e-læring 11. Dette gir muligheter til å studere nær sagt «hva- 7 NOU 2014:5 8 St.Meld. 13 ( ) «Utdanning og velferd». 9 NOU 2014:5 «Mooc til Norge nye digitale læringsformer i høyere utdanning». 10 Moafi Hossein, Samfunnspeilet, 2009/5-6, «Flere tar høyere utdanning». 11 For eksempel kan man i dag ta ingeniørutdanning online fra Universitet i Stockholm.

10 9 som-helst», «hvor-som-helst» og «når-som-helst». Harvard har så langt investert om lag 30 millioner dollar i sin e-læring (blant annet MOOC). 12 Kjente plattformer for e-læring i dag er: Coursera, Udacity, Udemy og edx. Denne utviklingen går svært raskt og prognoser peker på at det allerede i 2050, kun vil være så få som store universiteter (fagklustre) igjen globalt. 13 Dette antar man særlig fordi man i større grad kan velge når utdanningen kun er et «tastetrykk» unna. KS peker på at e-læring vil kunne spille en rolle som verktøy for fremtidig kunnskapsformidling. Særlig fordi flere kommunale tjenester utgjør døgnkontinuerlig tjenesteproduksjon der det vil utgjøre et problem å stenge drift eller få inn vikarer under utdanning av personell. Fordelene med «hvor-som-helst» og «når-som-helst» blir åpenbar dersom en ser for seg at en hel avdeling skal ha opplæring eller kompetanseløft samtidig. Tradisjonelt har man vært avhengig å sende kun noen få på kurs/utdanning, med det dette innebærer av implementeringssvakheter i forhold til ny kunnskap. Behovet for et sted å gå til Samtidig som disse endringene gir muligheter, viser talldata at under 10 % av Harvards MOOCstudenter gjennomfører studiene. Dette kan det være flere grunner til. Én årsak kan være fremmedgjøring. Menneskelig kontakt er viktig for de fleste av oss vi liker å møte andre. Dette er særlig viktig i læringsøyemed. 14 Det å kunne drøfte med andre personer som du er i samme rom med, anses som en viktig faktor for godt læringsutbytte. Dette er med på å synliggjøre et behov for et sted hvor man fysisk kan møte andre studenter, et sted hvor man kan få hjelp til struktur og motivasjon et Campus. Dette behovet for menneskelig kontakt og samhandling kan ha bidratt til å skape en endring i utdanningsstrukturene og skapt grunnlag for mindre kunnskapssentre i Skandinavia blir disse gjerne kalt «Campus». Campus Bodø, Campus Moss og Campus Lidköping er skandinaviske eksempler på slike. Disse fungerer ofte som fasilitatorer av fysiske studentmiljø for e- læringsstudenter. Denne måten å tenke utdanning på er voksende, selv om det i Norge er nokså nytt. Dette skaper potensielle muligheter for kommuner som Larvik, med lavt utdanningsnivå og distanse til høgskoler- og universiteter. Og, ikke minst vil det kunne gi mulighet for utdanning til mennesker som tidligere ikke har hatt tilgang til dette. 12 The New Yorker (20 mai,2013) «Annals of higher education. 13 Sebastian Thrun (2012) The Economist Lessons. 14 Arneberg, Myklebost og Wilhelmsen (2004), Treffsikker nettbasert læring?.

11 10 «Blended-learning» Blended-learning mener å kombinere det beste fra begge verdener: de viktige aspektene av menneske-basert læring og det beste av e-læring 15. Altså et fysisk læringsmiljø Campus der man kan få hjelp til selve læringsprosessen (motivasjon, veiledning, oppretting av kollokviegrupper, disiplin osv.) I Campus Larviks tilfelle vil en kunne tenke seg en modell der ansvaret fordeles slik: et universitet, en høgskole eller videregående utdanningstilbyder, har det faglige ansvaret gitt gjennom statlig fullmakt (akkreditering), fordelt og kontrollert via NOKUT. Utdanningen formidles via en e-læringsplatform, og Campus Larvik har på sin side ansvaret for studentoppfølgingen (veiledning og relasjonelt ansvar) «blended-learning-modell». Her kan man tenke seg at et Campus Larvik vil kunne oppnå attraktivitet gjennom å generere et høyt antall studenter, at studentene har høy grad av gjennomføringsevne og at de oppnår gode karakterer. For å lykkes med dette bør en legge stor vekt på at hver enkelt student opplever høy grad av mestring og trivsel gjennom å fokusere på motivasjon, disiplin, studieteknikk, relasjon, bidra til oppbygging av kollokviegrupper og oppfølging. Godt implementert, spenner fordelene med blended-learning-løsninger fra høy studentmotivasjon, god tilpassing, konsekvent kvalitet, gode resultater, høy skalerbarhet og global gjennomføring. 16 Også resultatene av blended-learning-løsninger ser ut til å være gode: erfaring så langt viser at personer som benytter blended-learning-løsninger opplever fremgang opptil tre ganger raskere enn i klassiske utdanningsmiljø Picciano, Dziuban and Graham, 2014; og Beetham & Sharpe, Rupert Hillier, COO of ISUS. 17 Rupert Hillier, COO of ISUS.

12 Campus Larvik 2014 Undersøkelsen Det er foretatt en «strukturert innhenting av kunnskap fra forskjellige aktører som forskere, utdanningsinstitusjoner, praktikere, myndighetspersoner og potensielle brukere av et Campus Larvik. Det er, som sagt, tatt utgangspunkt i Kommuneplanens samfunnsdel s 6 og oppdraget gitt til rådmannen av kommunestyret Hvem er informantene? Det er utført to kvantitative spørreundersøkelser: én ved Thor Heyerdal videregående skole i Larvik, og én utført av IGNITAS SPARKS18 ved Valdres videregående skole. Her utgjør informantgruppen 3.klasse elever ved de to videregående skolene. Videre er det utført om lag 50 strukturerte intervjuer (kvalitativ kunnskapsinnhenting). Her startet man med et intervju av Arvid Gusland, Ernst & Young, som har gjort analyser av bedrifter, næringsstruktur og verdiskapning i Vestfold og Larvik. Analysen og intervjuet dannet et slags kart som ble brukt som grunnlagsmateriell for de videre intervjuene og samtalene. Respondentgruppen utgjør således en samlet gruppe fra hele det lokale næringslivet samt representanter fra den offentlige sektoren i Larvik.19 Det er i tillegg utført spørreundersøkelser på Karl Johan (Oslo) av IGNITAS SPARKS. Totalt utgjør bakgrunnsmaterialet cirka 300 informanter. Disse har bidratt til den kunnskapsbasen som nå foreligger. Dette danner et brett og godt, dog ikke komplett bakteppe for vurderingen av å skulle etablere et Campus i Larvik. I tillegg til dette har det vært tolkninger, refleksjon og vurderinger underveis, både i styringsgruppen og arbeidsgruppe, i mindre og større grupper. Andre viktige informanter I tillegg til disse har det vært flere møter med representanter fra videregående skole, Universitet, høgskoler, Kunnskapsdepartementet og NOKUT (kontroll- og akkrediteringsorgan for utdanninger i Norge). Det er videre avholdt et møte hos fylkesrådmannen i Vestfold. I tillegg til dette er det avholdt møter med Campus Asker som har erfaring med Campus-modellen. 18 Ungdomsforskere gitt oppdrag fra styringsgruppen. 19 Se listen under vedlegg. 11

13 12 Spørsmål stilt I de to kvantitative undersøkelsene er det gitt følgende tre spørsmål: 1) Hva skal du til neste år, 2) Hva må være på plass for at du skal få best utbytte av studiene og 3) Hva vil du studere. Svarene har gitt oss innblikk i hva de vil studere, hvor mange personer som potensielt sett kan komme til å studere herfra pr. år (mellom ) og hva et Campus Larvik bør tenke på for å kunne gi et så godt tilbud som mulig. Det er tatt høyde for at unge voksne i denne alderen ofte ombestemmer seg når det gjelder fremtidige yrkes- og utdanningsvalg. Likevel gir dette oss et bilde. I de strukturerte intervjuene av informanter fra det private næringsliv og det offentlige, ble det primært stilt tre spørsmål: 1) hvilket kompetansebehov har din virksomhet i dag? 2) Hva slags kompetansebehov ser du for deg at du vil ha om 30 år (kvalifisert gjetning)? 3) To delt: Hva bør være på plass for at din virksomhet skal se det som aktuelt å bruke et Campus Larvik til kompetanseløft? Hvilke gevinster ser du for deg av å benytte et eventuelt Campus Larvik? Svarene her har gitt oss god kunnskap om kompetansebehovet i privat- og offentlig sektor i vår region. Videre har de gitt viktig informasjon om hva vi bør vektlegge i arbeidet med et Campus Larvik. Det ga oss gode svar på rådmannens oppdrag på følgende punkter: 2- i, j, k, l, m, o og p. Hva fant vi? Hvilken kunnskap fikk vi? Av spørreundersøkelsene i de videregående skolene fant vi følgende: Hva skal de til neste år? De fleste flytter ut av Larvik for å studere etter videregående nær 70 prosent Så mange som hundre personer vil kunne bli værende i Larvik etter videregående Mange skal i militæret Hva ønsker de å utdanne seg til? 10 prosent vet ikke hva de vil (dette utgjør den tredje største gruppen) Av de som svarte utgjør ingeniør, medisin og psykologi de mest ønskede utdanningene Hva er viktig for å studere optimalt? Sortert under fra mest viktig: God relasjon til lærerne er viktigst At det faglige nivået er høyt Å få venner på Campus Et urbant tilbud At jeg bor billig Oppsummering av SPARKS IGNITAS utspørring på Karl Johan, Oslo: Hvilke tanker gjør du deg om hva et Campus Larvik bør ta hensyn til? Gode veiledere synes viktig

14 13 Å skape gode samtale- og kollokviegrupper sees på som viktig av flere Mange synes man bør synligjøre muligheten til kombinere reise med studier Hvilke tanker gjør man seg om et Campus Larvik basert på e-læring? Bra med muligheten til å velge individuelt eller felleskap Mange synes ideen med å kombinere nettbasert utdanning med forpliktende oppfølging, virker spennende Og: Halvparten av de spurte kunne tenke seg å flytte til Larvik gitt et Campus Larvik med kriteriene over. 50 strukturerte intervjuer av ledere i offentlige- og private virksomheter Utdanning-/kompetansebehov nå og fremtidige Logistikk utdanning Salg og service (internasjonal) Helse- og omsorgsfag Ingeniør Råd og innspill Start med en liten pilot og gjør erfaringer Bygg på det Larviksamfunnet trenger Tenk AS, gjerne med et kommunalt eierskap Tenk regionalt Hva skal til for at dere ville brukt et Campus Larvik i opplæringsøyemed? Vi må vite at det finnes Det bør være en tett dialog mellom et slikt sted og virksomhetene Det bør være gode linjer og lyse lokaler Det bør være greit med tilgjengelighet og parkering Kritiske utsagn: «I Larvik klarer man aldri å bli enige om å starte med noen ting» «Det vil være en fare i å starte for stort» «Fra politisk hold tenker man altfor kortsiktig» «Det er stort sett halvhjertede forsøk i Larvik. Det er liten vilje til innsats» Utdanningsinstitusjoner Det har i prosjektperioden vært avholdt flere møter med ulike kunnskapsleverandører. Her finnes det svært mange. Mange av disse tilbyr også sin kunnskap via e-læring. Det er innledet samtaler med NTNU i Norge. Her ventes det på ytterligere innspill fra Larvik. Videre har det vært møter med høgskolen i Buskerud og Vestfold disse synes ideen er svært god og fremtidsrettet.

15 14 Til slutt har det vært mange møter med Nordens største universitet, Universitetet i Stockholm. Disse ønsker et samarbeid særlig fordi vi har noen klusternæringer som utrykkes som interessante for disse. Her står tilbudet til et eventuelt Campus Larvik nå åpent. Neste møtet er planlagt rundt de tidene kommunestyret treffer sin beslutning. Myndigheter Det er avholdt to møter med kunnskapsdepartementet samt to med NOKUT. Disse har gitt oss god informasjon om lovverk på utdanningsfeltet. Videre har det gitt oss innblikk i muligheter og umuligheter innen for forretningsmodellen. Tallgrunnlag finansielle tall og studentantall Den norske finansieringsmodellen 20 I Norge finansieres utdanninger via kunnskapsdepartementet. Midlene følger hver fag- og høgskole- eller universitets akkreditering. Akkreditering er utdanningsinstitusjonenes godkjenning for å drive utdanning med lavere og høyere grad. Denne godkjenningen gis via NOKUT. Det som er viktig for et eventuelt Campus Larvik er at det gis rammer per studiepoengproduksjon, 40 og 60 (deltid og fulltid pr år). Videre gis det brøker av disse for mindre studier 7,5stp, 15stp osv. Disse er kategorisert fra A-F i forhold til finansieringsstørrelse. Under kap. 5.1 presenteres dokumentasjon av langsiktige prioriteringer og strategiske tildelinger, og under 5.2 er en oversikt over de kategoriene Kunnskapsdepartementet legger til grunn ved midler til studieplasser. Disse er like både for statlige og private universiteter og høyskoler. Kategorier for fordeling av studiepoengsproduksjon pr 40 pst og 60 pst: 20 Kilde: intervju av Hedda Huseby, avdelingsdirektør for Kunnskapsdepartementets Universitets- og høyskoleavdelingen; Øystein Lund, ved NOKUT, samt Orientering om forslag til statsbusjettet 2014 for universitetr og høyskoler.

16 15 Forsiktig anskueliggjøring av mulige studenttall ved et Campus Larvik Etter samtale med Ulf Pedersen (NAV), Robert Rognli (Thor Heyerdal VGS) og Terje Levinsen (ifokus) og tall basert på spørreundersøkelsen viser tabellen under et forsiktig estimat av potensielle studenter fra disse stedene. Thor Heyerdal, (avgangselever med generell studiekompetanse) andre 21 ifokus A/S, antall jobbsøkere som går til utdanning Nav, antall personer som potensielt sett kan trenge utdanning 22 Totalt 100 pr år 50 pr år 150pr år 300pr år Under følger en tabell for antall ansatte i et utvalg av bedriftene som har vist interesse i løpet av sommeren/høsten. Disse kan være interessante for «skreddersøm», internkurs og opplæring og service-/salgskurs. For kommunen vil videre- og etterutdanning for lærere utgjøre et mulig studenttall. Det understrekes at man ikke kan regne med at alle disse trenger en eller annen form for kompetanse. De er likevel tatt med for å vise potensielle muligheter. Bring NLI DHL Nasta Asko Thor Heyerdal Norlines Solve Kommunen Abax Meny Helgeroa ifokus AS Sum 344 ansatte 74 ansatte 100 ansatte 127 ansatte 154 ansatte 310 ansatte 231 ansatte 40 ansatte 3000 ansatte 86 ansatte 50 ansatte 155 ansatte 4671 ansatte Regional tenkning Underveis i arbeidet ble det klart at en bør tenke utover Larvik. Det finnes pr i dag ikke tilsvarende tilbud vår region verken i Vestfold og de deler av Telemark som er innen for normal kjøreavstand. Fylkesrådmannen i Vestfold og flere av respondentene som er intervjuet fra private- og offentlige virksomheter oppfordrer til å tenke regionalt. Tenker man regionalt utgjør et mulig studenttall betydelig større størrelser enn oppgitt i tabellene over. 21 Tall hentet fra spørreundersøkelsen «andre», «jobbe» og «militæret». 22 Tallet utgjør ca 200, men av disse ligger ca 50 via ifokus. Tallene er hensynstatt i tabellen.

17 16 Et eksempel som kan være med på å underbygge denne antagelsen er Campus Lidköping. Etter få år ser man stor tilstrømming av studenter fra nabobyer. Det er ikke tatt hensyn til slike student-tall i budsjettet nedenfor, da primærdriverne er Larviks kompetansenivå og tilflytning til Larvik det er lite sannsynlig at studenter fra nabobyene flytter til Larvik. Likevel er det realistisk å tenke seg at man vil kunne få studenter også fra byene rundt Larvik. Hvem er den potensielle studenten på Campus Larvik? Videregåendestudenten ønsker å studieforsere og for den som ønsker å ta opp fag eller ta generell studiekompetnase Den "klassiske Studenten" Videre- og etterutdanningsstudenten. - også fra arbeidsgiverr Bedriftens skredderrsøm E- læring kan gi utdanningsmuligheter for «alle». University of Miitoba i Canada har vært en pioner på feltet. Dette var det første universitetet som brukte MOOC 23 -begrepet i På kurset deltok 25 betalende studenter (fysisk tilstede ved universitetet), mens 2300 deltakere tok kurset gratis over internett. Disse måtte senere betale en sum for å få selve kursbeviset. Et grunnleggende syn både hos arbeids- og styringsgruppen er at et Campus Larvik bør bygge på e-læringens utdanningsmuligheter «for alle» både på videregående- og høgskolenivå, inkludert videre- og etterutdanning opp til mastergrad- og ph. D -nivå. Videregående nivå I styringsgruppen og arbeidsgruppen ser en for seg at et Campus Larvik skal kunne tilby undervisningstjenester til elever som av ulike grunner ikke passer inn i det ordinære studietilbudet ved videregående. Det kan være eleven som har behov for studieforsering (fordi de allerede har kunnskap på et høyere nivå enn det som tilbys av videregående skole). 23 Akronymet MOOC betyr Massive Online Open Courses. De fleste av disse er gratis å delta på, men koster penger når en skal ha papirer på kurset/ utdanningen.

18 17 Det vil òg kunne være eleven som av ulike grunner ikke mestrer de rammene et ordinært skoletilbud gir. Og til slutt «Drop-out» eleven som ikke deltar i undervisning. I møter med Robert Rognli understrekes det at denne gruppen kun utgjør en liten gruppe med noen titalls elever altså ikke Campus Larviks hovedmålgruppe. En potensielt stor gruppe er elever som ikke har fullført sin videregående utdanning innen for ungdomsrettstiden. Siste tall fra SSB viser at 29 % ikke fullfører videregående utdanning i løpet av fem år. 24 Tallet er nokså stabilt de siste årene om enn noe synkende 25. Et tilbud gjennom Campus Larvik, med det beste fra e-læring og personlig støtte/oppfølging kan være et positivt bidrag her. 26 En ser derfor for seg at Campus Larvik vil kunne være et bidrag for eleven som av ulike grunner har behov for å ta opp fag fra videregående nivå for eksempel for å komme inn på høyere studier. Denne elevgruppen vil være sammensatt av yngre, voksne og eldre, da vi i Larvik har en høy andel av personer mellom som har grunnskole som høyeste utdanning. 28 Bachelorgrad- og etter- og videreutdanningsnivå Den neste gruppen er Bachelorgrad-studenten. Gjennom et Campus Larvik vil denne kunne ta fullverdig høyere utdanning i Larvik via de mulighetene «Blended-learning» i dag gir. På dette gradsnivået er tilbudet sterkt økende. Denne gruppen vil også trolig være blandet. Alt fra den klassiske studenten, som for eksempel ønsker å ta lærerutdanning, til personer som, av ulike grunner, trenger omskolering, eller av andre grunner, påfyll av kompetanse. Innenfor denne gradsgruppen vil man også kunne gi utdanningstjenester til personer formidlet via offentlige- og private virksomheter som trenger videre- og etterutdanning. Et eksempel kan være ingeniørbedriften som ut fra et endret marked trenger spissing av kompetanse innenfor et felt. Det er også på dette nivået en ser for seg at man i særlig grad kan basere deler av utdanningene direkte på en sterk og god dialog med offentlige og private virksomheter og utvikle gode utdanninger basert på det faktiske behovet. Et eksempel vil her kunne være å tilby 24 Av disse sluttet 16 prosent underveis, 6 prosent var fortsatt i videregående etter fem år og 7 prosent avsluttet uten vitnemål eller fag-/svennebrev. Dette dokumentet bruker «ikke fullført», fordi «Dropout» defineres ulikt i forskningslitteraturen. 25 Av 1994-kullet var det 32% som ikke fullførte videregående skole. 26 Se forslag under overskriften «Veien videre» med underkapitlet «Danmark». 27 Tall fra Statistisk sentralbyrå. 28 Det går ca elevere på Thor Heyerdal VGS, 29 prosent blir 464 elever hvert tredje år.

19 18 en blended-learning-utdanning utarbeidet i samarbeid med universitet, logistikknæringen og Campus Larvik. Bedrifters skreddersøm Her vil Campus Larvik kunne fasilitere kurs og utdanninger på bestilling fra den enkelte bedrift offentlig eller privat. Et eksempel på denne type kursing kan være at et hotell ønsker å tilby servicekurs kun for sine ansatte. Økt kompetanse og befolkningsvekst vil Campus Larvik kunne virke positivt i forhold til disse målene? Økt kompetanse Det er som nevnt innledningsvis på s. 2 gitt to primære drivere til arbeidet med denne rapporten. I utgangspunktet virker det innlysende at det å bygge opp et utdanningstilbud for å høyne «utdanning og faglig kompetanse» burde ha effekt. Men selv om tanken er god, kreves visse forutsetninger for at dette skal lykkes. For det første må det oppleves som et behov. Med det menes at det ikke er nok i seg selv at SSB og kommuneplanens samfunnsdel avdekker og peker på et tilsynelatende behov behovet må oppleves av den potensielle studenten. På bakgrunn av sommerens og høstens arbeid har vi relativt godt grunnlag for å hevde at det er et opplevd behov for et Campus Larvik. Det neste som må skje er at disse faktisk ønsker å ta utdanningen sin her. Her spiller flere faktorer inn, noen av disse har vi fått svar på gjennom sommeren og høstens undersøkelser. For eksempel bør et eventuelt Campus Larvik vektlegge følgende faktorer: Relasjon og oppfølging Mestringsopplevelser Mulighet til veiledning Mulighet til møtesteder café og lignende Faglig oppfølging Én faktor som vi imidlertid ikke kan undersøke på forhånd er studenterfaringer. Det at studentene faktisk opplever mestring på et Campus Larvik. Dette at en organisasjon har gode opplevelser når de bruker Campus Larvik og derfor ønsker å bruke det igjen kan bare oppnås gjennom hardt arbeid over tid. Selv med god forkunnskap om viktige faktorer vil det altså ikke være automatikk i at studentene vil komme strømmende til Campus Larvik det vil måtte handles og erfares. Til tross for at noen sentrale faktorer må erfares har man likevel et grunnlag for å hevde at et Campus Larvik har potensiale til å bidra til å øke kompetansen for personer over 16 år i Larvik. Til tross for at noen sentrale faktorer må erfares har man likevel et grunnlag for å hevde at et Campus Larvik har potensiale til å bidra til å øke kompetansen for personer over 16 år i Larvik.

20 19 Befolkningsvekst Vil Campus Larvik kunne bidra positivt som en drivkraft i forhold til å stimulere til befolkningsvekst? Også her vil et utall av faktorer spille inn. La oss snu spørsmålet noe: Vil en hvilken som helst Campus Larvik-modell føre til befolkningsvekst? Her ser det ut til at svaret må bli «mulig, men trolig ikke i særlig stor grad». Dersom et Campus Larvik tilbyr utdanning fra videregående nivå til og med universitet- og høgskoleutdanning, vil det utgjøre et potensielt godt tilbud til befolkningen. Et lokalsamfunn som har et slikt tilbud på «menyen» kan oppleve attraktivitet. For eksempel er det slik at noen småbarnsfamilier bytter bosted når barna nærmer seg skolealder. Man kan særlig tenke seg at muligheten for videre- og etterutdanning uten å måtte reise langt, kan utgjøre en positiv faktor for noen av disse. Men her er det mange flere, viktige faktorer som spiller inn. Av de viktigste her er utsikter for jobb. Jobb Mennesker flytter, først og fremst til steder hvor utsiktene er gode for å få jobb. Logistikk utgjør en av Larviks største klusternæringer. Man kan tenke seg at man gjennom å styrke denne kan tiltrekke seg engros- og handelsnæringer fordi disse er avhengig av god logistikk for å få transportert varer på best mulig måte. Det vil altså dreie seg om mulige synergieffekter, som kan stimulere til flere arbeidsplasser som igjen kan stimulere til økt befolkningsvekst på sikt. I modellen til Campus Larvik tenker vi oss at denne kan være et bindeledd mellom universitet- og høyskoler og lokale virksomheter. Man vil, gjennom universiteter- og høyskoler, kunne tilby kunnskap, forskning og utdanning basert på det faktiske behovet offentlige- private virksomheter i Larvik og omegn trenger. Dermed vil man kunne tenke seg at et Campus Larvik indirekte kan bidra til å styrke sentrale, omliggende næringer, som er interessant i et byutvikling- og næringsvekstperspektiv. Denne tendensen er imidlertid ikke direkte eller beviselig, kun indirekte og tenkbar. Andre mulige positive ringvirkninger av et Campus Campus Asker 29 spurte små- og mellomstore bedrifter om hva de ville kunne vinne på å legge deler av kurs og utdanning til et lokalt kunnskapssenter. Svaret var at reise- og boutgifter var én ting, men de ville samlet sett kunne spare millioner på å redusere tapt arbeidstid. Man kan altså se konturene av mulige synergieffekter, som kan stimulere til flere arbeidsplasser som igjen kan stimulere til økt befolkningsvekst på sikt. På samme måte kan et Campus Larvik tenkes å bidra til de samme positive besparelsene og slik sett være interessant for private- og offentlige virksomheter i Larvik. Med andre ord, spare store beløp på å beholde sine ansatte i jobb samtidig som det gis tilgang til ny kompetanse i Larvik. 29 Lars O. Nordal (Asker næringsråd) og Erling Eriksen (Stradegisk bedriftsutvikling AS).

21 20 Når det gjelder reisekostnader utgjør lønnskostnader ved reise de største kostnadene. Videre vil man i noen tilfeller gå med nedsatt bemanning eller sette inn vikar. Samlet koster dette millionbeløp hvert år. Larvik Kommune er vårt lokalsamfunns største arbeidsgiver med sine over 3000 ansatte. KS peker, som sagt, på landets kommuner som stadig mer kompetanseintensive. Av dette følger et stort fremtidig videre- og etterutdanningsbehov. Larvik Kommune vil trolig kunne spare betydelige beløp dersom muligheten for å ta deler av utdanningene i Larvik var tilstede. Spørsmålet blir følgende: Vil Campus Larvik kunne klare det NHO har kalt «Læringslivet»? Navnet beskriver et tettere samarbeid mellom privat- og offentlig sektor og forsknings- og utdanningssentre. Idealet her er kort vei til skreddersydd kompetanse. Man ser for seg at et godt Campus Larvik kan gi utsikter til et slikt kunnskapsbasert arbeidsliv.

22 21 Forretningsmodell «Blend-IT» 30 Kunnskapsdepartementet overfører penger til utdanningsinst. for studiepoengproduksjon Universitetet i Stockholm NTNU Campus Larvik forhandler om andel av departementets midler til studiepoengsproduksjon for veiledning og oppfølging av studentene. Høgskolen i Telemark Studiesenteret.no Studentene betaler semesteravgift, selv, via NAV eller av arbeidsgiver til Campus Larvik De første modellene som er utviklet i Norge i forhold til kunnskapssentre flere med navnet «Campus» i seg kjøper utdanningspakker fra organisasjoner som Studiesenteret.no, Nooa, eller andre. Typisk her er at for eksempel Studiesenteret.no har fremforhandlet avtaler med høgskoler og universitet som selges videre til kommuner, gjerne i form av «pakkeløsninger». Eksempler på slike kan være lærerutdanning, organisasjon og ledelse, fag eller «pakker» for 30 «Blend-IT» som forretningsmodell bygger på Blended-learning-navnet og betyr en blanding av e-læring (IT) og menneskenær læring.

23 22 videregående nivå osv. Her er inngangsbilletten rimelig: 60000,- for hele sortimentet 31 til ubegrenset bruk av utdanninger. Studiesenteret.no refunderer så ca. 6000,- pr fulltidsstudent. Vår forretningsmodell «Blend-IT-modellen» (over), inkluderer den nevnte «pakkeløsningen», først og fremst for å sikre bredden i tilbudet. Flere av respondentene har synliggjort dette behovet. Den er samtidig annerledes ved at den tar utgangspunkt i vår regions offentlige- og private sektorers kompetansebehov. Kjernen i denne modellen består i at Campus Larvik og lokale, private- og offentlige virksomheter, sammen tydeliggjør kompetansebehovet og søker å finne beste kunnskapsleverandørene på dette feltet. Videre tenker en at Campus Larvik kan samarbeide med universitet og høgskoler om å utvikle de beste utdanningene for vårt kompetansebehov. For Larvik utgjør dette for tiden: Logistikk, salg og service, ingeniørutdanning og helse- og omsorgsfag. Tre primære inntjeningsmuligheter Modellen over har tre primære inntjeningsmuligheter: 1) «Pakkeløsningen» fra Studiesenteret.no gir mulighet til refusjon på 6000,- pr fulltidsstudent. 2) Campus Larvik forhandler direkte med en høgskole eller et universitet om en andel av de pengene som disse mottar via statlige overføringer (for studiepoengsproduksjon), ca ,- pr 60 studiepoeng (et fullt år) (ca ,- på videregående nivå). Dels for fremskaffelsen av studentene og dels for ivaretagelse, veiledning og oppfølging disse på Campus Larvik. 3) Campus Larvik baserer inntekter på avgiftsordninger (for eksempel semesteravgift, tar betalt for ekstra veiledning og motivering eller lignende). «Blend-IT-modellen» vekker interesse Gjennom arbeidet i løpet av sommeren peker denne «Blend-IT-modellen» seg ut som den mest interessante og bærekraftige fordi den antakelig vil kunne skape verdi for flest: Høgskoler og universitet, privat- og offentlig virksomhet, studenter og, til slutt: gode muligheter for inntjening. For høgskoler og universitet beskrives denne modellen som attraktiv av følgende grunner: Vår region utgjør naturlige store kunnskapsfelt, særlig innenfor logistikk, ingeniør og salg og service. Dermed foregår kontinuerlig kunnskapsutvikling her som er viktig for kunnskapsinstitusjonene. Kunnskapsutvikling utgjør en av primæroppgavene til utdanningsinstitusjonene. Dermed vil det kunne være interessant for en professor, for eksempel i logistikk å samarbeide tett med en sterk logistikknæring. Sammen vil de kunne utvikle enda bedre løsninger, basert på forskning- og gjensidig kunnskapsutvikling. For private næringer og offentlige virksomheter vil nærhet og samarbeid med slike kunnskapssentre være av uvurderlig verdi da dette kan skape gjensidig innovasjon og utvikling 31 På studiesenteret.no kan man se studietilbudet gitt i eksempelet over. Merk at utdanning på videregående nivå er stykkprisfinansiert med egne priser.

24 23 gjennom blant annet studentstrøm og forskning. Det er denne delen av forretningsmodellen vi har fått respons på i forhold til innovative vekstmuligheter for lokalsamfunnet. For studenten vil utsikter til praksisfelt under utdanningen og jobb etter utdanningen være gunstig. Til slutt vil muligheten til direkteavtaler med universiteter- og høgskoler om en andel av finansielle midler til studentproduksjonspoeng gi muligheter til god finansiell balanse på sikt. Budsjettforslag 32 Antall studenter vil måtte bli antagelser, basert på de talldata man har fått tilgang til gjennom sommerens søking. Utgangspunktet for budsjettet er å synliggjøre et kapitalbehov i forbindelse med oppstart. Samt å synliggjøre en skalerbarhet i forretningsmodellen. Forutsetninger for inntektssiden i budsjettet: Inntekter Antall Inntekter pr. elev Driftsår1 Driftsår2 Driftsår3 Videregående Elever som faller ut av ordinær undervisning Tor H VGS Kr opplæring Elev m/ungdomsrett (21-25) «six-pack» gen. Stud. Komp Kr NAV med/uten voksenrett (inkl. ifokus) Kr Egenbetaling-elev- enkeltfag Kr Bedrift-egne-ansatte-videregående nivå/nisjer Kr Høgskole universitet Skreddersydd opplæring-bedrift Kr «Finders fee» - private stud. Uten statstøtte Kr Andel av dep. Studiefinans for studiepoengsprod. Pr stk Kr Semesteravgift -studenter Kr Budsjett Campus Larvik Driftsår 1 Driftsår 2 Driftsår 3 Sum inntekter kr kr kr Sum kostnader læringsplattform kr kr kr Dekningsbidrag Kr Kr Kr Personalkostnader Kr Kr Kr Drifts kostnader Kr Kr Kr Driftsresultat Kr Kr Kr Sommerens innspill har satt tilgjengelighet høyt på prioriteringslisten til et Campus Larvik. For mange vil det være viktig å kunne utdanne seg deltid, ved siden av jobb. I budsjettet foreligger det derfor et forslag om åpningstid fra mandag til søndag, Dette har både fordeler og ulemper. Det er for eksempel fordelaktig med forutsigbarhet og fleksibilitet. På den annen side vil det kreve et større bemanningsbehov, og dermed økte lønnsutgifter. 32 Se fullt budsjettforslag vedlagt.

25 24 Kommentarer til budsjettet med et «verst-fall-scenario» ingen studenter Gitt at det ikke kommer noen studenter til Campus Larvik første 1 ½ år. Da vil inntekter knyttet til selve studievirksomheten bli borte, mens andre kostnader vil løpe. Med én ansatt (daglig leder) første halve år, og ingen studenter det neste året (juli 2015 til juli 2016) vil dette gi et totalt budsjettunderskudd på ca. 2,9 millioner første 1 ½ år. Ved en avvikling av selskapet vil man da ha tapt ca. 2,9 millioner kroner. På den annen side kan man se for seg flere måter å øke budsjettmessige inntekter på. Selv om personalkostnader utgjør faste utgifter kan man tenke seg flere muligheter til å begrense eventuelle tap. For eksempel vil man kunne regulere åpningstider dersom det aldri kommer studenter mellom Videre vil man gjennom en eventuell økning i studenttall for eksempel gjennom å estimere en økning fra 5 til 15 studenter på studiepoengsproduserende studenter få en inntektsøkning på ,-. Vurdering av organisasjonsform 33 3 ulike organisasjonsformer vurdert Det har i arbeidet denne høsten vært flere alternative organisasjonsformer til diskusjon og vurdering. Av disse ble stiftelse tidlig ekskludert fra videre vurderinger. Dette fordi det fra rådmannens stab er uttrykt at dette er en uønsket selskapsform. Begrunnelsen er at stiftelse er en «selveiende institusjon.» regulert av stiftelsesloven. 34 «Dette innebærer at ingen, heller ikke en kommune som har skutt inn grunnkapitalen, i kraft av eiendomsrett kan utøve styring over stiftelsens virksomhet.» 35 De tre mest sentrale i det videre arbeidet har vært 1) kommunal enhet (eller omorganisering av en slik), 2) interkommunalt selskap, eller 3) aksjeselskap med et eventuelt kommunalt medeierskap. Gitt at kommunen velger å være en aktiv aktør i et Campus Larvik må dette defineres som en ikke-lovpålagt oppgave. Styringsgruppen har i arbeidet lagt som premiss at et Campus Larvik, på sikt, skal kunne gå i balanse med egne driftsinntekter altså ikke belaste kommunens øvrige drift. Det betyr det at det må ligge en eller annen form for inntekt knyttet til tjenesteproduksjonen. Dermed har man definert oppgaven til å grense mot næringsvirksomhet. 33 Kilde: Ot.prp. nr. 57, kapittel 3.1 «Aksjeselskapsformen I kommunal virksomhet», samt Larvik kommunes advokater. 34 Selveiende institusjoner lovregulert gjennom stiftelsesloven lov nr. 59/ NOU 1995:17 «Om organisering av kommunal og fylkeskommunal virksomhet» «Særlig om stiftelser med kommunal tilknytning».

26 25 Fra start har man fra kommunestyrets side ønsket seg en tett kobling mellom offentlig- og privat virksomhet. Dette har blant annet vært formidlet gjennom ytringer som «..næringslivet må være en aktiv aktør i utviklingen av Campus Larvik». Spørsmålet har dermed vært: Hvilken organisasjonsform er best egnet til å fylle kriteriene over? Oppsummert: Et ikke-lovpålagt velferdstilbud, basert på næringsvirksomhet der private bedrifter (næringslivet) er en aktiv part. En kort oppsummering av drøftingene I høst hadde arbeidsgruppen en prosess hvor man vurderte organisasjonsformene aksjeselskap eller kommunal enhet opp mot hverandre. Til fordel for kommunal enhet pekes særlig på muligheten av reorganisering av dagens tjenester og på den måten frigjøre «hender» med relevant erfaring. Av eksempler på slik relevant erfaring kan nevnes «kompetansemeglere» og «læringsloser». En kompetansemegler beskrives som en som er med på «...å sette i gang forskningsprosjekter i bedrifter og virksomheter som har potensial for økt verdiskapning gjennom tettere samarbeid med FoU-miljø.» 36 I Larvik Kommune finnes det to utdannede kompetansemeglere i dag. «Læringslos» kan beskrives som en som «veileder studenten inn mot praksisfeltet, basert på relevant kunnskap.» Videre peker flere i arbeidsgruppen på at Larvik kommune har gjort gode erfaringer innen kompetanseutvikling med praksisnærhet som fundament. Topp, MIKS og sykepleieutdanningen trekkes frem som eksempler på slike. Det som trekker denne organisasjonsformen noe ned er først og fremst to hensyn. For det første vil en kommunal enhet kunne virke bremsende på regional utvikling. Flere av sommerens respondenter tar til ordet for en dette, for eksempel fylkesrådmannen og flere av informantene. Det andre hensynet er næringslivets mulighet til aktiv medvirkning- og utvikling i prosjektet. Det første hensynet vil et interkommunalt selskap kunne løse relativt greit. Særlig fordi man med en slik organisasjonsform muliggjør at man lettere kan tenke regionalt samarbeid mellom kommuner og fylker. I forhold til et Campus Larvik kan denne organiseringen også gi noen av de fordelene en kommunal enhet har i seg. Det begge organisasjonsformene over kompliserer noe er det andre hensynet, ønsket om privat næringslivs aktive bidrag inn mot utviklingen av et Campus Larvik. Det umuliggjør det på ingen måte, men det er rimelig å hevde at det kan komplisere dette noe. Det er ikke uvanlig at kommunale enheter og private aktører samarbeider. Men ofte skjer dette gjennom kortere tidsløp, på prosjektbasis og ikke så ofte gjennom langsiktig samarbeid. 36 Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) kap. 2 «Hva er kompetansemegling».

27 26 I forhold til ønske om aktivt bidrag og eventuelt partnerskap fra privat næringsliv 2 j og k i kommunestyresaken ser man for seg at et aksjeselskap kan fungere som en slags «muliggjører», der både privat og offentlig virksomhet kan møtes, i et gjensidig partnerskap. Også i arbeidsgruppen pekes det på større grad av samspillsmuligheter, mellom det private og det offentlige, som et moment som taler for aksjeselskap. Av usikkerhetsmomenter knyttet til et aksjeselskap peker arbeidsgruppen særlig på faren for at et for høyt inntjeningsfokus kan gå ut over kvalitet i et Campus Larvik. Et annet poeng som løftes i arbeidsgruppen er spørsmålet om politisk styring og i hvilken grad politikerne gis mulighet til det i et aksjeselskap. Aksjeselskap peker seg ut Etter samtaler, vurderinger og drøftinger med styringsgruppe, arbeidsgruppe, Larvik kommunes kommuneadvokater og representanter fra næringslivet, peker aksjeselskap seg ut som en mulig organisasjonsform, med et eventuelt kommunalt (med)eierskap. Sett fra kommunens side er det naturlig å tenke at dette, i så fall, kan utgjøre et såkalt strategisk eierskap der Campus Larvik blir et redskap for å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel. Et eventuelt kommunalt medeierskap i et aksjeselskap Ved eventuelt kommunalt medeierskap kan kommunens mål i Campus Larvik bli to-delt: 1) Campus Larviks primæroppgave er å drive virksomheten lønnsomt og effektivt. 2) Samtidig vil Larvik kommune kunne tenkes å ha et strategisk og langsiktig perspektiv med sitt eierskap, med tydelige mål for eierskapet (vedtatt kommuneplan). På grunn av Larvik kommunes mål med opprettelsen av et eventuelt Campus Larvik AS, er det naturlig å tenke seg at Larvik kommune gjennom utbytteforventninger reflekterer hva Larvik kommune som eier mener er en riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd. Kommunen (ved rådmannen) bør utarbeide utbytteforventninger som kommuniseres til selskapets styre i tråd med vedtatte eierstrategier altså et aktivt eierskap. For eksempel kan man tenke seg en aksjonæravtale som hindrer uttak av et eventuelt utbytte de fem første årene. Fordeler med et kommunalt eierskap i Campus Larvik Det vil av flere grunner kunne sees på som gunstig med offentlig eierskap i et Campus Larvik. For det første vil man gjennom et slikt sette «handling bak ord» i forhold til å virke aktivt mot «Kommuneplanens samfunnsdel». For det andre vil offentlig medeierskap muligens kunne være en positiv faktor dersom en tenker å søke fylkeskommunale, regionale utviklingsmidler i forbindelse med oppstart av Campus

28 27 Larvik. 37 Selv om det på ingen måte ligger noen garanti for slike utviklingsmidler, kan et kommunalt engasjement sees på som positivt her. 38 For det tredje vil kommunen, med sine nær 3000 ansatte, kunne oppleve store økonomiske besparelser særlig knyttet til reise og vikarutgifter, ved å legge deler av kurs, utdanning inkludert videre- og etterutdanning til et Campus Larvik. 39 Det bemerkes at dette kan være en potensiell gevinst uavhengig at kommunalt medeierskap gitt at Larvik kommune velger å benytte seg av et tilbud ved Campus Larvik. Til sist bør det nevnes at mange av respondentene fra private næringer har pekt på at offentlig medeierskap kan være en positiv faktor i en oppretting av et Campus Larvik. Ulemper med et kommunalt eierskap i Campus Larvik I arbeidsgruppen pekes det særlig på mulig tap av kontroll og styring, gitt størrelsen på eierandel i et aksjeeiet Campus Larvik. For eksempel ved at en gitt investor ønsker en annen retning enn den som er initiert via primærdriverne for prosjektet. På en annen side kan en tenke seg at et aksjeselskap der kommunen er medeier vil skremme potensielle investorer bort. Dette gjelder særlig dersom kommunen forlanger stor grad av kontroll gjennom aksjemajoritet. Oppsummering For styringsgruppen peker aksjeselskap seg ut som den mest formålstjenlige organisasjonsformen av alternativene. I forhold til eventuelt medeierskap kommer det frem gjennom samtaler og drøftinger at Larvik kommune bør se på seg selv som en offentlig igangsetter/muliggjører knyttet til kommuneplanens samfunnsdel. Her kan en tenke seg minst to muligheter: For det første, som nevnt over, et kommunalt eierskap ev. medeierskap i et AS. En annen mulighet vil kunne være å legge driften til for eksempel ifokus A/S. Disse gir undervisnings- og opplæringstjenester i dag. For eksempel legges Larvik kommunes e- læringsprogram for omsorgstjenesten del 1 og 2 til ifokus A/S, før arbeidspraksis. Til slutt benytter ifokus måltall oppsatt av NAV i forholdt til hvor mange man formidler til utdanning. 37 I følge forskrift fra Kommunal- og moderniseringsdep., gjeldene fra regulerer forvaltning og bruk av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Kan alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter/tiltak søke på dette. Direkte bedriftsstøtte forvaltes av Innovasjon Norge (IN). 38 Fremkommet i samtale med Vestfolds fylkesrådmann Egil Johansen. 39 Tall fra Larvik kommunes økonomisjef viser at kommunen brukte ,- på kurs/opplæring og ,- på skyss og transport. Dette utgjør, selvsagt, totalbilde hvor ikke alt går til reise i forbindelse med kurs og utdanning.

29 28 Noen problemstillinger og kritiske faktorer Refleksjoner rundt forretningsmodellen Underveis i prosessen har man, særlig i arbeidsgruppa, diskutert gratisprinsippet som et fundamentert i norsk utdanning. Dette bringer opp noen etiske dilemmaer. Vil det for eksempel være riktig sågar lovlig å ta betalt for noe som i utgangspunktet er gratis i form av studentbetaling? I forhold til såkalte måltallsfinansierte studier er lovverket klart. Her er det ulovlig å ta betalt for selve undervisningen, men lovlig å ta betalt for motivasjon, veiledning, tilrettelegging eller lignende, så lenge dette utgjør et tilbud studenten kan velge å avslå. Videre synes det rimelig å ta betalt for tilgjengelighet/tilgang, datalinjer, lys og varme selve fasilliteringen. Det gjør at inntekter fra gratisstudier i all hovedsak bør basere inntekter via ovenfor nevnte andel departementsmidler gitt universiteter og høgskoler for studiepoengsproduksjon. 40 Dette gir nye problemstillinger. Velger da Campus Larvik det universitetet, eller den høyskolen som avgir mest av sin andel, eller vil en velge det universitetet som ser ut til å ha det beste tilbudet for studenten? Både i arbeidsgruppen og i styringsgruppen har man sagt at det skal være et prinsipp at et Campus Larvik alltid skal skaffe studenten det beste utdanningstilbudet. Dette prinsippet ekskluderer muligheten til å velge et utdanningstilbud som kun er basert på inntjening. Da dette sees på som et bærende prinsipp bør det nedtegnes i Campus Larviks visjon/ev. vedtekter ved en eventuell opprettelse av Campus Larvik. For eksempel slik: «Campus Larvik skal til enhver tid gjøre sitt ytterste for å skaffe studenten best mulig tilgjengelig utdanningstilbud.» Nytt i Norge kan virke skremmende E-læring, MOOC, blended learning, online læring og nettbaserte studier er forholdsvis nye fenomener i Norge. Nye strukturer, nye måter å gjøre ting på og nye næringer medfører ofte utrygghet og motstand, særlig i etablerte kretser. Det at noe er nytt, og at dette nye skaper utrygghet og motstand er en kritisk faktor. Man bør være forberedt på motkrefter i dette arbeidet. Dette fremholdes også av flere av respondentene i sommer. Noen av mulighetene i et Campus Larvik ligger i det man ser av sannsynlig samfunnsutvikling. Man har ingen garantier for at disse slår til. Dette gjør at man bør se på Campus Larvik som et innovativt-gründerprosjekt med spennende potensielle muligheter for Larviksamfunnet. I slike prosjekter kan en ikke gi garantier. 40 Se avsnittet om «Blend-IT».

30 29 Å bygge opp et Campus Larvik fra bunnen av er en kritisk faktor I og med at Campus Larvik kan karakteriseres som et innovativt-gründerprosjekt der man bygger opp et utdanningstilbud helt fra bunnen av, vil dette utgjøre en kritisk faktor. I Larvik har flere aktører tidligere forsøkt, uten å lykkes. 41 Derfor bør det trolig ikke være tilfeldig hvilke «hender» Campus Larvik legges på. Her vil det antagelig bli viktig med kraft og en «all-in-holdning» på eierskapssiden så vel som på driftssiden. Stikkord blir derfor engasjement, egeninteresse, og drivervilje. Derfor ser man for seg at man bør forsøke å unngå passive investorer, dersom mulig. Samarbeidspartnere Å opprette et godt Campus i Larvik alene vil være en vanskelig oppgave. Det vil antakelig kreve innovativt samarbeid for å lykkes. Både i det offentlige og det private har man gjort erfaringer med nettstudier, e-læring og praksisnære utdanninger. For eksempel gir NASTA i dag noe av opplæringen av de ansatte via ipad, mens disse arbeider med maskiner. 42 Og i kommunen har man gjort positive erfaringer innenfor det man kan kalle praksisnære utdanninger. TOPP, MIKS og sykepleierutdanningen, er alle eksempler på dette. Biblioteket bør sees på som en annen viktig samarbeidspartner. Bibliotekene har ekspertise litteratursøk, blant mye annet. I utdanningssammenheng er bibliotek og høgskole- og universitet nært knyttet sammen. I Bibliotekforum (2:14) fremholdes bibliotekets rolle i det fremtidige kunnskapssamfunnet biblioteket sees på som en sentral institusjon for allmenndannelsen. I samme blad (1:14) vises eksempler hvordan bibliotekaren bidrar i veiledningen av PhDstudenter i verktøyet «PhD on track» i litteraturkartlegging og publisering. Både Larvik læringssenter og ifokus A/S benytter i dag blended-learning-varianter. Her formidles selve pensum via en e-læringsplattform og studentivaretagelsen skjer i regi av Larvik læringssenter eller ifokus A/S. For eksempel tar jobbsøkerne hos ifokus som skal til boligtjenesten (OMFU) første del to moduler av e-læringsprogrammet Mangfold og muligheter. 43 Larvik læringssenter bruker eksempelvis «Min vei» 44 i norskopplæringen. Folkeuniversitetet er en annen viktig aktør i Larvik, som en bør søke samarbeid med. Disse gir utdanningstilbud for flere på videregående- og fagskolenivå i Larvik, men ingen på Bachelorgrads nivå i dag. Blended-learning er heller ikke en utstrakt del av deres virke pr. i dag. Sommeren- og høstens arbeid med prosjektet har synliggjort en stor interesse og vilje til samarbeid og kunnskapsdeling, både fra offentlig- og privat hold. 41 Blant annet har Lun avsluttet sitt forsøk og Høgskolen i Vestfold har trukket seg ut av Tollboden. 42 Tom Johansen (Daglig leder NASTA). 43 Link: 44 Link:

31 30 Regionalt samarbeid Som nevnt har flere pekt på viktigheten av å tenke regionalt. 45 Ved siden av grunnene nevnt tidligere, vil en annen viktig grunn kunne være at flere av næringene som er store i Larvik også har betydelige størrelser i regionen rundt Larvik. Maritim og logistikk er eksempler på dette. Dette igjen gir også muligheter til naturlig vekst, for eksempel gjennom gode utsikter til høye studenttall på sikt. Konklusjon, anbefalinger og veien videre Det vil alltid, i undersøkelser og vurderinger, være ting som kunne og burde vært gjort annerledes. Gjennom å belyse noe vil alltid noe annet bli stående mørklagt. Slik vil det også være knyttet til det arbeidet som her er gjort. Det vil være sider som burde vært belyst bedre og fra andre vinkler. Likevel mener man å ha kunnskapsgrunnlag nok til å starte opp en pilot i liten skala og begynne å gjøre erfaringer. Anbefaling På bakgrunn av sommeren- og høstens vurderinger anbefaler derfor styringsgruppen å opprette et AS med et eventuelt kommunalt, strategisk eierskap eller via ifokus (som er 100 % eiet av Larvik kommune). 1. Styringsgruppen leverer prosjektrapporten som grunnlag for det videre arbeidet 2. Campus Larviks etableres som et aksjeselskap, med aksjekapital på inntil kr 4 millioner kroner med formål å tilby «blended-learning» i Larvik. 3. Selskapet skal ha en betydelig privat eierandel. 4. Det etableres så snart som mulig et interimsstyre bestående av fem til syv medlemmer som får ansvar for å forberede etablering av selskapet. 5. Interimsstyret skal blant annet: utarbeide et prospekt invitere investorer til å tegne seg som eiere i selskapet utarbeide forslag til vedtekter og eventuell aksjonæravtale forberede avtaler 6. Det avsettes ressurser til interimsstyrets arbeid. 7. Etablering/lokalisering av Campus Larvik besluttes etter at selskapet er stiftet og nytt styre er på plass. Veien videre Gitt en positiv beslutning i kommunestyret anbefales det at man bestreber seg på raskest mulig videre saksgang. Til nå har man brukt lang tid på sonderinger, grunnlagsinnhenting, og grundige drøftinger. Det har til nå gitt et godt momentum i arbeidet. Det sees på som viktig å holde denne drivkraften oppe. 45 Se side 16.

32 31 Det foreslås derfor at det opprettes et interimsstyre som fortsetter arbeidet med å sikre videreføring av tanker, ideer og en best mulig oppstart fram en eventuell etablering av Campus Larvik. Det ligger, som nevnt mye energi i prosjektet for øyeblikket. En stans vil antakelig bidra til å gjøre en gjenopptagelse tyngre. Styringsgruppen anbefaler derfor at denne fortsetter sitt arbeid med regelmessige treff. Blant annet bør man følge opp og sondere videre i forhold til Universitetet i Stockholm, handelshøgskolen i Buskerud og NTNU. Larvik har stående invitasjon til videre samarbeid her. Både Universitetet i Stockholm og Høgskolen i Buskerud og Vestfold viser i samtaler interesse for samarbeid med et eventuelt Campus i Larvik. Plassering Det er, som nevnt i tabellen først i dokumentet, ikke gjort beslutninger av endelig sted for et Campus Larvik. I stede er det grundig vurdert og drøftet kriterier for dette. Disse har fremkommet under intervjuer, samtaler og refleksjoner. Punktene utgjør således et bakteppe for videre sonderinger av endelig plassering. Under følger de viktigste kriteriene for fysisk plassering av et Campus Larvik: Det bør ligge slik til at det er lett for mennesker å komme til og fra Campus, her kan nærhet til kollektivtrafikk være viktig Gratis parkeringsmuligheter Det bør være god infrastruktur for e-læringsfasiliteter Det bør være mulighet til ha en god café/kantinedrift Treningsfasiliteter Det bør være mulighet til små rom, grupperom og større rom Et etablert miljø av andre studenter/andre mennesker Universitetet i Stockholm og UNORDIC Dersom et Campus skulle realiseres i Larvik har man dessuten stående invitasjon fra UNORDIC. Dette er en ny nordisk samarbeidsmodell der ulike universitet og høgskoler samarbeider med regionale klustre basert på privat- og offentlig virksomhet slik en tenker seg et eventuelt Campus i Larvik. Sentralt i UNORDIC er blended-learning-tenkningen. Her har faktisk Larvik bidratt til noe av utformingen med tanker og ideer utfra vår identifikasjon av næringslivets kompetansebehov. Science City går i korte trekk ut på at man bygger nærings- og kunnskapsklustre rundt næringer man er spesielt sterke på. Larvik Logistikk og interrelasjonell service; Asker Offshore Engineering Denne ideen er unik også i verdenssammenheng. Universitetet i Stockholm inviterer oss til dette. Man mener at det dette er vei man bør følge og å holde varm både rent innovasjonsmessig, økonomisk og fremtidsmessig.

33 32 Danmark I dette arbeidet har man så vidt vært i kontakt med UCN (University College Nordjylland). Dette kan være et potensielt viktig spor å følge videre for Campus Larvik. Her er nemlig utdanningssystemet annerledes enn i Norge. Danmark tilbyr en lang rekke utdanninger, også bachelor, som er praksisrettede. Disse utdanningene er godkjent i Norge dersom de tas ved UCN da dette er såkalt Eu-Bachelor. I det hele tatt er praktiske fagutdanninger mye mer tilgjengelig i Danmark. Det anbefales at man etablerer kontakt med UCN for å se på samarbeidsmuligheter via e-læring og studieoppbygging. NHOs Abelia og Innovasjon Norge I arbeidet er det tipset om at innovasjon Norge og NHOs Abelia er steder en kan hente ytterligere råd og kunnskap.

34 33 Vedlegg: Oppsummerte innspill fra 50 strukturerte intervjuer: Løsere utsagn som går igjen. «Burde være mulig å ta en posisjon» «Man kan da få de beste innenfor ulike felt via e-læring» «Det er modent for dette» «Dette er byutvikling» Det uttrykkes av svært mange at dette vil være bra for Larviksamfunnet. «Mye lettere å ta utdanning når man kan gjøre det i Larvik» «Fremtidsrettet» «Dette er svært interessant for vår bedrift» og «flere bedrifter gå sammen for å styrke kompetanse» «Ingen i Norge har tenkt så langt før» «Vi kan spare svært mye penger i form av lønns- og reisekostnader på å legge kurs og arrangementer til Larvik» «Jeg kan beholde mine ansatte i jobb, samtidig som vi kan legge til rette for utvikling» «Dersom vi tiltrekker oss universitet- og høyskoler til Larvik via et Campus Larvik vil vi kunne dra nytte av kunnskap, forskning og utvikling» «Det er mye lettere å si ja til videre- og etterutdanning når man kan ta det deltid i Larvik på ettermiddagstid og i helgene. Mye mindre tid hjemmefra» «Fint å endelig legge til rette for et studiemiljø i Larvik» «Mange typer kurs vil kunne legges til Campus Larvik», her nevnes noen: HMS, salgskurs osv.

35 34 Budsjett Budsjett tre første driftsår - CampusLarvik 1. Driftsår 2. Driftsår 3. Driftsår Inntekter Videregående opplæring Elever som faller ut av ordinær underviskning Tor H VGS kr kr kr Elever med ungdomsrett (21-25) "six-pack" gen.stud.komp kr kr kr NAV med/uten voksenrett (inkl. ifokus) kr kr kr Egenbetaling - elev - enkeltfag kr kr kr Bedrift - egne ansatte - "videregående nivå"/nisjer kr kr kr Skreddersydd opplæring - bedrift kr kr kr Høyskole/universitet "Finders fee" - private studier uten statsstøtte kr kr kr Andel av dep. Studiefians for studiepoengsprod. Pr. stk. kr kr kr Semesteravgift - studenter kr kr kr Sum inntekter kr kr kr Kostnader læringsplattform Via THVGS kr kr kr Fylke via NAV "six-pack" (inkl. ifokus) kr kr kr NAV direkte - uten ungdoms-/voksenrett (inkl. ifokus) kr kr kr Egenbetaling - elev/student kr kr kr Egenbetaling - bedrift kr kr kr Skreddersydd opplæring - bedrift kr kr kr Finders fee - private studier uten statsstøtte kr - kr - kr - Cut off - statsstøtte kr - kr - kr - Sum kostnader læringsplattform kr kr kr Dekningsbidrag kr kr kr Personalkostnader Lønn ansatte kr kr kr Feriepenger kr kr kr ,10 % Arbeidsgiveravgift kr kr kr Personal-/yrkesskadeforsikring kr kr kr Innskuddspensjon kr kr kr Kurs/opplæring kr kr kr Velferdstiltak kr kr kr Andre personalkostnader kr kr kr Sum personalkostnader kr kr kr Kostnader lokaler (150 kvm 2015/225 kvm 2016/300 kvm kr 1 500,-) kr kr kr Leie maskiner, inventar og lignende kr kr kr Driftsmateriell og rekvisita kr kr kr Vedlikehold inventar, pc og datautstyr kr kr kr Honorar regnskap og revisjon kr kr kr Kontorkostnader kr kr kr Telefon, mobil og internett kr kr kr Kostnader og godtgjørelse reiser kr kr kr Salgs - og reklamekostnader kr kr kr Forsikring kr kr kr Sum driftskostnader kr kr kr Driftsresultat kr kr kr årslønn lønnsutgift Daglig leder kr kr kr kr Læringsmotivator kr kr kr Timeansatte kr kr kr Sum ansatte

36 35 Personer og organisasjoner (ca. 50 av disse i strukturerte intervju) Larviksbanken Trygve Jacobsen x2 Larviksnæringsfor Tore Hansen Link Jørgen Harald Grønn NlI/Solve Øyvind Grøn x2 Nasta Tom Johansen ABAX Bjørn Erik Helgeland Green Carrier Thomas Høeg Meny Dag Arild Bakken Bakeren i Havna Bjørn Valle alle mulige firmaer ColorLine Boge Gullbrandsen Norek Trond Manvik Studiesenteret.no Lars Utstølx4 Telemark fylkeskommune Høgskolen i Telemark (doktorgradstudent for online læring) Norek (Trond Manvik) Sissel Gro Johnsen (Oppvekst BH) Tuva Enger (Oppvekst BH) Ingvild Svendsen (Omsorgstjenesten) Ulf Pedersen (NAV) Robert Rognlien (Tor Heyerdahl VGS)x3 Pippi, Ingvild og Tove (Omsorgstjeneste) Mette Gjerdrum (Biblioteket) Bjørn Z. Ekelund x 4 Kunnskapsdepartementet x 2 Ernst & Young Arvid Gusland NOKUT x3 Statenslånekasse for utd Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Telemark SSB x 3 Trescow Grimsrud DHL Haugvaldstad Lund Thor Anders Lund Grand Hotel Lilly Skov Vestfold fylkeskommune Egil Johansen Bring Lone Jensen Jotun Morten Fon Alfa eiendom Thore Liverød Jotron Merethe Bredal Ifokus Hans Jørgen HK-SANDNES Rune Sandnes NORLINES Thorstensen Lars Kobro - Telemarksforskning Lars O. Nordal Asker næringsråd Erling Eriksen Strategisk bedriftsutvikling

37 36 Ernst & Youngs oversikt verdiskapende næringer Visuell oversikt over næringsklustre i Larvik (Ernst & Youngs analyse av verdiskapende næringer i Larviksområdet).

38 37 Utdanningsoversikt Statistisk Sentral Byrå (SSB) Larvik Tønsberg S.fjord Moss Horten Asker Skesmo Skien Ålesund Arendal Molde Krist Stavanger Grunnskole som høyeste utdanning 0 8, ,5 34 Larvik Tønsberg S.fjord Moss Horten Asker Skesmo Skien Ålesund Arendal Molde Krist Stavanger Videregående som høyeste utdanning 0 11, , ,5

39 38 Høgskole som høyeste utdanning Larvik Tønsberg S.fjord Moss Horten Asker Skesmo Skien Ålesund Arendal Molde Krist Stavanger , ,5 50

40 39 Spørreundersøkelse Thor Heyerdal VGS svarprosent, ca. 40 % Hva skal du til neste år? Militæret Andre Jobbe Folkehøgskole Prosent Studere Hva vil du studere etter VGS, eller senere i livet? Annet Jeg vet ikke Statsvitenskap Kunst Media Lærer Ergoterapi Veterinær Økonomi Sosiolog Ledelse Psykolog Medisin Jus Ingeniør Sykepleier Prosent

41 40 Hva er viktig for deg for å studere optimalt? Andre At jeg bor billig At jeg finner venner raskt At noen pusher meg E urbant tilbud (kafeer og Gode fritidstilbud Gode muligheter for å danne At det faglige nivået er høyt Noen bryr seg om meg Få venner på Campus God relasjon til lærerne Prosent

42 41 Oppsummeringer fra ungdomsforskergruppa IGNITAS SPARKS Viktig med kollokviegrupper Gode veileder blir viktig Muligheten til å velge individuelt eller felleskap Interessant med mulighet til å kombinere reise med studier Halvparten av alle spurte kunne tenke seg å flytte til Larvik for å studere De fleste synes ideen med en Campus som kombinerer nettbasering med forpliktende oppfølging

43 42 Arbeidsgruppas innspill på organisasjonsform alle innspill og gruppas oppsummeringer Råtekst fra flip-overs Kommunal organisering usikkerhetsmomenter: Alle innspill: «Større usikkerhet for regional utbredelse/nedslagsfelt»; «Dette ønsker ikke politikerne hvorfor?»; «Avstand til næringslivet»; «Byråkrati som begrensning»; «Krevende byråkratisk omstilling»; «Bli for tung, fare for å lukke seg inne»; «Uheldig vi må få med privat næringsliv» Kommunen kan virke ekskluderende ifht samarbeid med næringsliv og regionale Byråkratifella? Det regionale kan bli vanskeligere dersom kommunen driver dette som en kommunal enhet. Kommunal organisering er en god ide fordi: Alle innspill: «God kompetanse «menneskelig» + erfaring/utdanning»; «Større mulighet for fokus på læring som folkehelse»; «Mye kompetanse i kommunen. Løft for intern komp. først så samarbeid næringsliv»; «Kommunen er den som skal løse samfunnsoppdraget»; «Samarbeid med fylket? Tenke regionalt, Telemarkssamarbeid»; «Vi har allerede gode erfaringer som «Miks», «Topp» og «Sykepleierutd» - alle er praksisnære utd.»; «Opplæring kommunalt ansatte»; «Etablere utd./felles kurs på tvers av de utd.inst som finnes i området regionen. Tverrfaglighet»; «Ingen god idé»; «Kommunikasjonskompetanse»; «Folkehelse som tema»; «Innen den store paraplyen»; Larvik kommunes opplæringsprogram kan legges inn i Campus»; «Helse-læringtilrettelegging med «læringslos»»; «Lokalt eierskap og styring sikrer et Campus tilpasset lokale forhold»; «Ikke glemme målgruppe, unge som blir igjen»; «Vil sikre et studentmiljø» Ta utgangspunkt i egen etablert kompetanse. Kommunen har uansett et samfunnsansvar. Ansvar for å kompetanseheve egne ansatte i tverrfaglighet. Lokalt politisk eierskap. Kommunen har økonomiske muskler og kan være en sterk partner overfor andre store organisasjoner. AS usikkerhetsmomenter: «Mang fokuserer på praksisfag skepsis til høyere utdanning»; «Vil politikerne ha direkte eller indirekte styring av Campus det må svares på»; «Innkjøp konkurranseutsetting»; Krevende, men lurt pga flere bein/aktør»; «Fare ved AS: Inntjeningsfokus går ut over kvalitet?»; «AS fare: kommers, penger bør ikke være målet»; «Hvem vil investere i et slikt

44 43 selskap AS?»; «Hva skjer dersom det ikke blir aksjonærer utover kommunen?» Ønsker politikerne å gi fra seg styring? Hvor mye politisk styring Hva om ingen ønsker å tegne aksjer? Svak bemanning lav aktivitet og fare for at mål ikke blir nådd pga at det ikke er ressurser nok i selskapet. Hvilken merverdi skal selskapet skape. Kan bli utsatt for kortsiktighet. AS er en god ide fordi: «Samspillsmuligheter»; «Flere aktører kan samvirke»; «Både kommunen og næringsliv kan være aksjeeiere»; «Enkel styring»; «Mister ikke innovasjonskompetanse»; «Mer attraktivt for næringslivet å være med på»; «Offentlige innkjøp vs. eierskap og organisering»; «Næringslivet kan oppleve større deltakelse»; «Frihetsgrader»; «Liten, men serviceorientert»; «Raskere omstilling i AS, avhengig I erfaring»; «Partnerskap»; «Kommunalt eiet AS kan bygge bro»; «Campus Larvik struktur for samhandling utdanning arbeidsliv. Her ligger det merverdi»; «Næringslivet må med!»; «Ikke 100 % kommunal, men gjerne noe med næringslivet»; «Fordeler med AS er, større lønnsomhet, flere eiere som bidrar til fokus, snur seg raskt, tett på næringslivet, «nøytral» velkomne hos «alle» som sikrer det lokale behovet»; «skapende virksomhet som må være liv laga AS sørger for det»; Tydelig retning av utdanningen rettet mot næringslivet praksisnær»; «Det kan forløse krefter på utsiden av kommunal organisasjon»; Partnerskap innflytelse for eiere. Større mulighet for at næringslivet engasjerer seg. Raskere omstilling ifht lokalt næringslivs sitt behov. Fleksibilitet. Nøytral arena. Resultater må leveres. Andre innspill/tanker «that pops in» «OECD-rapport fra 2014: elevene skal velge ut fra samfunnets behov»; «Stortingsmelding: Livslanglæring, voksnes læring eget dep?»; «OECD: Norge mangler fagskoler»; «Campus- Larvik = høyere utdanning og yrkesrettet utdanning»; «Langsiktig holdningsarbeid med fokus på kompetanse og utdanning»; «Opprett et AS som samhandlende læringstjenester som TOPP, Miks, Nav og Ifokus»; «Behov innenfor oppvekst og utdanningsfag»; «Hvis vi skal tenke region bør vi kanskje kartlegge kompetansebehov utover Larvik»; «Definere målgruppa: kvinner år»; «Hårete mål: Campus Larvik bidrar til å utjevne sosiale forskjeller»; «Rød tråd: fra grunnutd. via videregående skole»; «Læringsmiljø er helt sentralt»; «Hva er oppgaven? Kompl.samfunnsdel `heve kompetansen til alle over 16år i Larvik, hva menes? Lage et høgskole uni tilbud?»; «Læringsmiljølosen er helt sentral»; «Maktforskyving ligger i MOOC + muligheter som ligger i utvikling av praksisnære utdanninger hvilket fokus skal vektlegges?»

45 44 Studentene skal velge utfra samfunnets behov - CL = høyere utdanning og praktisk opplæring. Opprette et CL som et AS samlokalisere det med kommunale enheter/selskaper med tilgrensende virksomhet og ha forpliktende samarbeidsavtaler. Hva er egentlig oppdraget/fokus?

46 45 Ignitas SPARKS Spørreundersøkelse på nett i Valdres VGS. Verktøy: Questback

47 46

48 47