Framtidens rammebetingelser Med fokus på hvitfisk sektoren

Transkript

1 Framtidens rammebetingelser Med fokus på hvitfisk sektoren Ragnar Tveterås Norfishing, 19. august 2014

2 Mitt foredrag Jeg snakker ikke på vegne av utvalget i dag Men diskusjonen er motivert av Utvalgets mandat Høringer med næringsaktører i utvalget Diskusjoner blant utvalgets medlemmer Spørsmål som utvalget til slutt må ta stilling til Og ikke minst de to rapportene som ble offentliggjort i dag

3 Mandatet til utvalget «Med utgangspunkt i målsetningen om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon og at fiskeressursene skal anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden, er det behov for å foreta en grundigere gjennomgang av sjømatindustriens rammevilkår»

4 Utvalget har valgt et verdikjede perspektiv fordi alt henger sammen Konkurranseevne Kostnader, kvalitet, Pris, koordinering, Kostnader, kvalitet, MARKED

5 Verdikjede perspektiv i rapportene fra UiT og SINTEF Begge rapportene som offentligjøres i dag har et verdikjede perspektiv Peker på problemer og muligheter gjennom hele verdikjeden Peker på politikk og virkemidler i hele den norske verdikjeden som avgjørende for næringens innovasjonsevne og lønnsomhet Holm og Henriksen «Mot en ny samfunnskontrakt: Rammevilkår, verdivalg og målkonflikter i sjømatsektoren», UiT Winther, Olafsen, Henriksen, Asheim «Innovasjon og kompetanse i sjømatindustrien», SINTEF

6 Det er noen sentrale rammebetingelser som næring og næringspolitikk i stor grad må ta for gitt I Norge og det globale sjømatmarkedet

7 Norge Verdens dyreste arbeidskraft Kapital attraktivitet Høy skatteevne

8 Det globale sjømatmarkedet Global priskonkurranse Global innovasjonskonkurranse Komplekse og krevende verdikjeder Trygg mat Bærekraftig ressursbruk

9 La oss gå gjennom disse sentrale rammebetingelsene

10 Sentrale rammebetingelser Global priskonkurranse Sjømatmarkedet vil også i framtiden være preget av betydelig global pris konkurranse i markedene for ferdige sjømatprodukter, råstoff og andre innsatsfaktorer.

11 Oppdrettsproduksjon av hvitfisk Arter som omsettes globalt Production in Mill. metric tonnes 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 9,7 5,9 7,1 8,2 8,9 9,5 9,5 7,3 2,3 2,9 3,3 3,9 4,

12 Oppdrettsproduksjon av hvitfisk Arter som omsettes globalt Production in Mill. metric tonnes 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Production % growth 25,0 25,5 22,0 16,8 18,0 18,8 13,2 9,2 7,7 1,8 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 2,0 0,5 0,0 5, % growth

13 Oppdrettsproduksjon av hvitfisk Samt importpriser USA og EU Production in Mill. metric tonnes Production USA aquaculture USA capture EU15 capture ,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Average Import Price

14 Sentrale rammebetingelser Global innovasjonskonkurranse: Bedrifter og myndigheter over hele verden vil i økende grad konkurrere om å innovere på produkter, produksjonsprosesser og forvaltning av naturressurser.

15 Innovasjon i primær produksjon Tilapia sjømærer i Indonesia

16 Produktinnovasjoner som er avhengige av innovasjoner i produksjon og distribusjon Dampet Burger Carpaccio Lakse taco Grillet Salat med røkelaks Sushi Lakse spread Røkelaks på kjeks

17 Innovasjoner i oppdrett vil øke produksjon og bidra til prispress nedover

18 Tilapia Global produksjon og US real import pris 1000 METRIC TONNES REAL PRICE (USD/KG) Sources: : FAO; : Kevin Fitzsimmons ; Prices US import frozen fillet: NMFS. Note: Prices are January December averages, except for 2012 (January August average)

19 Sea Bass og Sea Bream Produksjon i Middelhavet og priser Production Sea Basses and Breams Real price fresh whole seabass Real price fresh Gilthead seabream Production (metric tonnes) Real Price (Euro per kilo) Source: FEAP, Kontali, Eurostat

20 Pangasius Produksjon i Vietnam og EU realimport pris ,5 Real import price (EUR/kg) , , , Metric tonnes 0, , Sources: FAO ( ), miscellaneous sources ( ). Prices: Norwegian Seafood Council/Eurostat.

21 Framtidens hvitfisk priser vi må være nøkterne Innovasjon i produksjon og distribusjon globalt vil presse ned kostnader og priser Norsk hvitfisknæring må lete etter lønnsomme differensieringsmuligheter fra det «store stygge» hvitfiskmarkedet Men vi må ikke tro at vi kan differensiere oss ut av dette markedet Vi må leve med et globalt pris og kostnadspress

22 Sentrale rammebetingelser Komplekse og krevende verdikjeder Høye og økende krav til produktdifferensiering, effektivitet i verdikjeder, mattrygghet og bærekraft vil fortsatt bidra til høy diversitet og kompleksitet i produksjon, distribusjon og promotering

23 Krav fra dagligvare og HoReCakunder I. Pris: (a) Prisnivå, (b) grad av kobling mot markedspris, (c) kvantumsrabatter. II. Volum og timing: (a) Totalvolum, (b) regularitet i leveranser, (c) fleksibilitet i leveranser, f.eks. i forhold til normale volum og leveringstidspunkter. III. Råstoff attributter: (a) Størrelsesfordeling, f.eks. fileter, (b) kvalitetsatributter, f.eks. farge, fett, konsistens, smak, (c) uniform kvalitet, (d) matvaretrygghet, dvs. fravær av skadelige stoffer (e) hylle levetid. IV. Produktspekter og differensiering: (a) Fiskeslag, (b) Produktvarianter, f.eks. easy to cook, etniske retter, sunne retter, (c) private merker/branding, (d) promoteringsinnsats overfor konsumenter. V. Produksjonsprosesser: (a) Råstoff i fôr, (b) miljøeffekter av produksjon, (c) dyrevelferd, (d) sertifisering av tredjepart, (e) systemer for sporbarhet. VI. Distribusjonskostnader: (a) Forhandlings, (b) planleggings, (c) kontroll, (d) transport og (e) lager kostnader.

24 Implikasjoner for organisering av norske verdikjeder? Ulike og komplekse krav fra kunder impliserer at det ikke kreves en, men mange modeller for organisering fra fartøy til utsalgssted Optimale organiseringsformer vil være dynamiske kostnader, priser, kundekrav m.m. vil endre disse Kompleksitet og diversitet impliserer at myndighetene bør overlate til næringen selv å finne organiseringsmodeller

25 Sentrale rammebetingelser Bærekraftig bruk av naturressurser: Både utenlandske kunder og det norske samfunnet vil kreve at næringen utnytter havets og kystens ressurser på en bærekraftig måte. Trygg mat: Profesjonelle kjøpere, konsumenter og myndigheter krever at næringen tilbyr mat som er trygg å spise.

26 Sentrale rammebetingelser Verdens dyreste arbeidskraft: Den norske arbeidstageren vil fortsatt være verdens dyreste Men også blant verdens mest krevende når det gjelder en rekke andre faktorer som påvirker hvor attraktiv en næring og bedrift er, f.eks. fysisk, faglig og sosialt arbeidsmiljø, tjenestetilbudet i bedriftens omgivelser.

27 Stigende lønnsnivå i Norge Gj.sn. månedsfortjeneste for heltidsansatte Fiskeoppdrett Olje og gassutvinning og bergverksdrift Industri Staten

28 Norge ligger på lønnstoppen i Europa EUR per time Bulgaria Romania Litauen Latvia Ungarn Polen Slovakia United Kingdom Spania EU gj.sn. (28 land) Italia Irland Tyskland Østerrike Finland Nederland Frankrike Belgia Danmark Sverige Norge

29 Sjømatindustriens utfordring i SINTEF rapporten: arbeidsmarkedet Sjømatindustrien har en kompetansestruktur med lavt formelt utdanningsnivå Behov for mer innovasjon og økt automatisering vil øke behovet for medarbeidere med fagbrev og høyere utdanning Sjømatindustriens utfordring er å tilby attraktive arbeidsplasser til verdens dyreste og mest krevende arbeidskraft

30 Sentrale rammebetingelser Kapitalattraktivitet: Kapitalen må i hovedsak komme fra kapitaleiere som vil kreve konkurransedyktig risikojustert avkastning i forhold til alternative investeringsmuligheter, både i andre næringer og i andre land.

31 Finanskapitalen Næringens kapitalbehov vil øke, delvis på grunn av den dyre arbeidskraften. Næringen kan ikke utvikle seg bare på finanskapital som har «skylapper» i forhold til avkastningsmuligheter i andre næringen Kapitalavkastning driftsresultat i prosent av realkapital

32 Sentrale rammebetingelser Høy skatteevne bidra til velferdsstaten: Flere sosioøkonomiske trender i det norske samfunnet og endringer i krav fra folkevalgte politikere medfører at næringen må kunne tåle høy og økende beskatning.

33 Velferdsstaten den koster MYE og vil koste MER i framtiden Staten finansierer barnehage, skole, universiteter, helsetjenester, sosialtjenester, eldreomsorg, pensjon, forsvar, m.m. Flere av disse områdene vil ha en betydelig realkostnadsvekst per innbygger i framtiden Skatter: 1000 mrd NOK 44% av BNP Det kreves et sterkt privat næringsliv for å bære denne børen!

34 Hva slags næringer trenger velferdsstaten Norge? Næringer som er internasjonalt konkurransedyktige og samtidig kan gi høye og konkurransedyktige lønnsinntekter, konkurransedyktig kapitalavkastning til eierne tilstrekkelige skatteinntekter fra arbeidskraft, finanskapital og naturressurskapital. De konkurranseutsatte næringene kan over tid bare bidra mer til BNP og velferdsstaten dersom de kan vokse på en lønnsom måte

35 Hvitfisknæringen har den mest krevende samfunnskontrakten Næringen konkurrerer i et tøft globalt marked «det store stygge hvitfiskmarkedet». Næringen skal samtidig innfri en rekke politiske målsettinger Holm&Henriksen s rapport drøfter målkonflikter Fordelingsmålsettingene forsøkes ivaretatt av et komplekst sett med reguleringer Sviktende lønnsomhet i mange bedrifter er bare ett symptom på at dette er svært krevende

36 Dette endres ikke uten at vi tar 6,0 % grep Driftsmarginer i fiskeindustrien 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Fiskeindustri konsum Fiskeindustri hvitfisk Trend fiskeindustri konsum Trend hvitfisk 0,0 % 1,0 % ,0 %

37 Trippel skvisen mellom marked, lønnskostnader, politikk Er en næring med verdens dyreste arbeidskraft som konkurrerer i et komplekst globalt marked en god arena for fordelingspolitikk og kompleks virkemiddelbruk? Tvinger samfunnet deler av sjømatnæringen til å slåss med en hånd på ryggen når politikken blir for ambisiøs og kompleks?

38 Fremtidens samfunnskontrakt? Gi næringen mer tillitt og frihet til å innovere på alle områder dvs. gi den rammebetingelser som en «normal» konkurranseutsatt eksportnæring men krev at den skaper større økonomiske verdier for Norge.

39 Takk for oppmerksomheten!