Nærings- og tiltaksarbeidet i Verran kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nærings- og tiltaksarbeidet i Verran kommune"

Transkript

1 Nærings- og tiltaksarbeidet i Verran kommune Utredning og forslag til organisering

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag og konklusjoner Vedtak i formannskapet Mandat Tolking av mandat 4 2 Næringslivet i Verran 2.1 Historikk 5 3 Næringslivet 3.1 Dagens situasjon Arbeidsformidling- Fosdalen Grusforekomst Sysselsettingsbildet og demografi Sysselsettingssituasjonen Utdanningsnivå Yrkesdeltakelse Uføreandel Befolkningssammensetning Befolkningsutvikling Befolkningsframskriving Inn- og utpendling Kjønnsfordeling i arbeidsmarkedet Oppsummering av statistikken Kompetanse og ledelse Kompetansebehov 15 4 Frivillig sektor i Verran 4.1 Beskrivelse av frivillig sektor i Verran kommune 16 5 Utfordringer 5.1 Utordringer for næringslivet Utfordringer ift rekruttering av fagfolk Framtidige endringer i kompetansebehov Kommunale utfordringer 18 6 Beskrivelse/historikk av Verran kommunes organisering av næringsarbeidet 6.1 Historikk Ny evaluering av kommunens næringsarbeid i Organisering av næringsarbeidet i Vurdering av de tidligere Ordningene 22 7 Målsettinger 7.1 Innledning Antatte mål for kommunen Oppsummering av kommunens antatte mål Antatte mål for bedriftene Oppsummering av bedriftenes antatte mål Målene for den tredje sektor Oppsummering av mål for den tredje sektor/ frivilligheten Mål for næringsforeningen Oppsummering av mål for næringsforeningen Mulige mål for kommunen, foretakene og den tredje sektor/ frivillig sektor Konklusjon 27 8 Valg av modell for næringsarbeidet i kommunen 8.1 Bakgrunn Eierskap Hvordan innrette tiltaksapparatet Forutsetning Alternativ A Alternativ B Foreslått oppbygging Organisering Rapportering Daglig leder Finansiering Næringsforening konklusjon 31 Oversikt over vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Oversikt over lag og foreninger Definisjon tredje sektor/ frivilligheten

3 1.Sammendrag og konklusjoner Jf. mandatet har utredningsgruppen, heretter kalt gruppen, utredet hvordan Verran kommune kan innrette sitt tiltaks-/næringsrettede arbeid. For å kunne gi et grundig svar på kravene i mandatet, har gruppen innledningsvis valgt å foreta en fremstilling som omhandler næringsutviklingen i Verran kommune i gammel og ny tid. Bakgrunnen til dette har i denne sammenheng vært å vise til de industritradisjoner som har vokst fram i løpet av det siste hundreåret, og hvordan kommunen har anlagt sitt næringsrettede arbeid i nyere tid. Gruppen har videre sett på nåsituasjonen og i den sammenheng gitt en skisse av eksisterende næringsliv. Gruppen har innhentet oppdatert statistikk over yrkesdeltakelse, arbeidsledighet, uføretrygdete, utdanning og andre sider som viser at kommunen har store utfordringer på flere sosiale og yrkesmessige områder. Gruppen har valgt å belyse disse utfordringene i det den mener at det er avgjørende at eieren av problemene kan definere og utvikle et sikkert fundament for tiltak som kan fremme vekst i kommunen. Det er naturlig å innrette nærings-/og tiltaksarbeidet i samsvar med utfordringer og målsettinger. Utredningen viser de mål det kan være naturlig å sette for kommunen og bedriftene for å fremme aktivitet og vekst. Gruppen har merket seg at det i dag er en erkjennelse at gode generalistkommuner med stor måloppfyllelse av lovpålagte oppgaver, også fremstår som attraktive for næringslivet. Gruppen har drøftet muligheten for at tredje sektor, frivilligheten kan inngå i tiltaksarbeidet. Frivilligheten kombinert med kulturrelaterte oppgaver, kan fungere som nettverk som fremmer aktivitet og forståelse og bidra til å bedre omdømmet i kommunen. Gruppen foreslår to alternative løsninger: Alternativ A, forutsetter at det blir to ansatte ved kontoret. Verrut, næringsfondet, næringsrettet arbeid samt frivilligheten vil ligge i samme kontoret, som vil bli benevnt som tiltakskontor og daglig leder tiltakssjef. Alternativ B, forutsetter en ansatt og omfatter bare næringsrettet arbeid. Kontoret blir næringskontor og daglig leder næringssjef. For begge alternativene gjelder at daglig leder også har ansvaret for å drifte en næringsforening som er underlagt kontoret. Gruppen forutsetter at kontoret eies og finansieres av kommunen (ikke som selskap), og skal fristilles fra kommunale oppgaver og forvaltning, men kan trekke på kommunens back- Office tjenester. Kommunen skal oppnevne et styre med tre medlemmer nominert fra representantene fra næringslivet og to representanter fra kommunen. Ordfører og Rådmann skal sitte i styret med alle rettigheter. Styret vil da bestå av sju medlemmer. Det fremgår i utredningen hvordan rapporteringen skal foregå, og det anbefales arrangert et årlig eiermøte. Gruppen mener at begge alternativene, i det de bygger på like forutsetninger, er akseptable løsninger og kan danne grunnlaget for gradvis implementering av oppgaver i kontoret. 3

4 1.1 Vedtak i Formannskapet, Enstemmig vedtatt ble: "Formannskapet slutter seg til gruppens sammensetning og mandat beskrevet i saksfremlegget". Gruppen sammensetning: ه ه ه ه ه ه ه Karl Christian Aag Torunn Molberg Per Kosberg Ola Kr. Folladal Ellen Ressem Kolbjørn Almlid leder Sekretærfunksjon - Verran kommune Mandat "Hvordan man innretter tiltaks/næringsarbeidet i kommunen for å nå mål om økt verdiskaping og aktivitet, som indirekte og direkte er med på å fremme positiv utvikling på sysselsettings og tiltaksområdet i kommunen. Utredningsgruppen skal foreslå eierskap for det tiltaksapparatet man foreslår, jfr. den organisasjonsmodellen gruppen mener er best egnet. Videre skal gruppen beskrive rapporteringsrutiner, og foreslå administrativ tilknytning, samt hvilke rolleavklaringer og grensesnitt, det er naturlig å trekke mellom aktørene. Gruppen skal også foreslå hvilke hovedoppgaver administrativ leder for tiltaksapparatet skal ha - og finansiering av driften. Videre skal det vurderes hvordan man på beste måte skal innrette en næringsforening skal ligge «under» tiltaksapparatet - både når det gjelder relevant funksjonsmåte, innhold og finansiering av drift" Tolking av mandatet Utredningsgruppen, heretter kalt gruppen, har valgt å tolke mandat som et krav om å gi en bred tilnærming til temaet tiltaksarbeid og næringsarbeid. Derfor er det naturlig å gi en beskrivelse av kommunens næringsliv både i et historisk perspektiv og nåsituasjonen, før man kommer med forslag til framtidige løsninger. De senere årene har det blitt en forståelse av at de kommunene som makter å fremstille seg som positive leverandør av velferdstjenester, enten de er lovpålagte eller ikke, er kommuner som næringsaktørene helst ønsker å etablere seg i. Dette betyr at næringsrettet arbeid alene ikke er nok. Gode generalistkommuner er å foretrekke så lenge det er muligheter for god rekruttering av kompetanse, god infrastruktur og rimelig nærhet til marked, for å nevne noe, men et godt organisert tiltaks -/ næringskontor, vil ha stor betydning for vekst og utvikling i kommunen. En annen side gruppen kort vil berøre, er mulighetene for næringspolitisk samarbeid med andre kommuner i erkjennelsen av at et kontor i Verran, alene ikke vil greie å svare ut alle krav fra næringslivet. Gruppen vil som en konsekvens av en bredere tilnærming, se nærmere på den tredje sektor. Vi vil drøfte om det kan være en fordel å se denne siden av kommunens virksomhet i sammenheng med næringssatsingen. 4

5 Videre vil gruppen foreslå en optimal «plassering» av tiltaks/næringskontoret. Skal det legges inn i den normale kommunale tjenesteytingen, eller bør en med fordel opprette et aksjeselskap fristilt fra den øvrige kommunale drift og tjenesteyting? Det vil i denne sammenhengen være naturlig å se på hva man har fått ut av tidligere organiseringer av næringssektoren i kommunen. Videre vil man avdekke de utfordringer kommunen og bedriftene står overfor, og legge fram oppdatert statistikk som bakgrunnsmateriale. Gruppen vil utrede hvilke mål kommunen, næringslivet og den 3. sektor hver for seg og samlet vil ha for videre utvikling. På dette grunnlaget vil gruppen utforme forslag til organisering av tiltaks/næringssatsingen i kommunen, og vise hvordan vi mener dette på best mulig måte bør organiseres og finansieres. Det er også naturlig å se på dimensjoneringen og kostnadsstrukturen i forbindelse med kontoret. 2 Næringslivet i Verran 2.1 Kort historikk Kommunesenteret i Malm er et gammelt gruvesamfunn. I nesten 100 år ble det tatt ut jernmalm fra gruvene. Dette la grunnlaget for velstand og gjorde Malm til en av landets rikeste kommuner. I 1964 ble Malm slått sammen med Verran. I Verrabotn var det på slutten av tallet, og begynnelsen av 1900-tallet, en kobbergruve som sysselsatte et betydelig antall gruvearbeidere. Noen av disse fikk jobb i Fosdalen etter at gruvedriften ble lagt ned. For øvrig var det en del sagbruksvirksomhet i kommunen, og det ble bygget et betydelig antall jekter i kommunene Verran og Malm. Follafoss kraftverk var det første kraftverket som ble etablert av Nord- Trøndelag fylkeskommune. Kraftverket sørget for el -forsyning i området, og ut til Åsen. Tidlig på 50-tallet ble Brattingfoss kraftanlegg bygd, og i nyere tid Ormsetfoss. Fra å være et godt etablert gruvesamfunn, ble Verran utfordret til å finne nye veier innenfor næringslivet da gruvedriften begynte nedtrappingen, og fram til den tok slutt i Løsningen ble industri, i tråd med næringstradisjonen som var utviklet gjennom generasjoner. Gruvedriften hadde blant annet tilført en høy kompetanse på drift og vedlikehold av store maskiner og mekaniske konstruksjoner. Det ble derfor naturlig å utnytte kunnskapen som allerede fantes i kommunen, og spille videre på denne. 5

6 Tresliperiet i Follafoss var også en typisk hjørnesteinsbedrift som økte produksjonen kraftig etter at Nord-Trøndelag fylke bygget sitt første kraftverk der i perioden Lenge var denne bedriften en melkeku for fylket som benyttet avkastningen til blant annet å bygge videregående skoler og sykehus. Folla fabrikker etablerte også mekanisk industri for å ha flere ben å stå på. Bedriften hadde også store skog- og fjellområder og drev hvert år skogsdrifter hvor virket ble benyttet i egen produksjon. Etter hvert som tiden gikk ble utfordringene større. Allerede kort tid etter 2. verdenskrig, ble spørsmålet om å selge fabrikken til private tatt opp på fylkesplan. Det måtte tilføres kapital, og på 1980-tallet ble Folla fabrikker solgt til industrigründeren Bjørn Lyng fra Leksvik kommune. Han bygde en ny fabrikk og optimismen var tilbake i grenda. Etter noen års drift solgte han fabrikken til Norske Skog, som heller ikke ønsket å sitte med eierskapet særlig lenge. Den viktigste innsatsfaktoren var elektrisk kraft, og eieren hadde nok kastet kortene i 1993 hvis ikke fylkeskommunen hadde instruert NTE til å inngå en svært gunstig strømavtale slik at produksjonen kunne gå med overskudd. 6

7 I dag er det svenske Sødra Cell som eier fabrikken. Det har dessuten kommet et større oppdrettsanlegg, Salmar, samt en teknologibedrift, Folla Tech AS, på stedet. 3 Næringslivet 3.1 Dagens situasjon Rapporten tar for seg noen spesielle forhold innenfor næringslivet og enkeltforetak/ bedrift, men oversikten er ikke utfyllende. I dette ligger det at hver enkelt bedrift/ foretak i kommunen ikke nevnes eksplisitt. Verran har en utpreget industrikultur, der over 60 % av de som er sysselsatt i privat sektor er i industriell virksomhet. Her finnes det en kultur for skiftarbeid og det å reise bort på anlegg. Lokalsamfunnet setter faglig dyktighet innen industrifagene høyt, og det gir prestisje å kunne et slikt håndverk. I Verran finner vi blant annet bedrifter som har kunnskap/ kompetanse innenfor: Mekanisk industri Treforedling Ventilasjon Prosessindustri Akvakultur Maskin og transport Klima og ventilasjon Entreprenørvirksomhet Handel Produksjon og salg av kompetansetjenester Ved siden av industri er landbruk en av hovednæringene i kommunen. Jordbruket i Verran består hovedsakelig av melkeproduksjon, sauedrift og produksjon av storfekjøtt. Kombinasjonen jord/skog og melk/sau er i utgangspunktet veldig positiv, men er sårbar i forhold til konjunkturer i samfunnet og den uforutsigbarhet dette gir for inntektsnivået. Nedgangen i antall søkere på produksjonstilskudd (foretak som driver jordbruksproduksjon) har stagnert og stått stille siden 2005 i kommunen. Verran 7

8 opplever også at de får nye produsenter. Det vil si at gamle nedlagte gårdsbruk blir satt i stand for melke- og saueproduksjon igjen. Siden 2005 har man hatt en tilbakegang på ti melkeprodusenter (fra 30 til 20). Bakgrunnen for dette er blant annet at flere etablerer samdrift, eller der en slutter og leier ut melkekvoten. Verran klarer ikke å opprettholde produksjonsvolumet på melk i kommunen. Det selges mer melkekvote ut av kommunen enn det blir igjen lokalt. Det er en helt klar trend i forhold til at enkeltprodusenter satser stort alene og står for hele finansieringen selv, både med hensyn til kjøp av kvote, og bruksutbygging. Også innen sauebruket satses det sterkt, blant annet som pilot for GPS- basert merking og overvåkning av beitedyr. Verran var tidlig ute med Inn På Tunet- aktivitet, og denne type tilleggsnæring er i dag godt etablert på flere gårdsbruk i kommunen. Det er et relativt godt spekter av tilbud innenfor handel i Verran. Samlokaliseringen av små enheter i et fellesskap i Coopbygningen på Malm, bidrar til å gi et bedre lokalt tilbud, utover dagligvarehandel. Det foregår en del handel i nabokommunene, fordi man lokalt ikke har det samme utvalget av butikker. Nivået på handelslekkasjen er ikke estimert, men en kan anta at de er en viss lekkasje, selv om det er betydelig omsetting i dagligvarebransjen i Verran kommune 3.2 Arbeidsformidling Fosdalen Fosdalen AS, heretter benevnt som FAS. FAS er et søsterselskap av Fosdalen industrier AS, heretter benevnt som FIAS. I 2005 startet bedriften omfattende utleie av utenlandsk kvalifisert personell til verkstedindustrien. Dette var i regi av FIAS. FAS ble etablert 2009, som eget bemanningsforetak med hovedfokus på utleie av polsk kvalifisert personell innen sveise-/platefaget, til større aktører innen olje/gass. Før bedriften startet innen bemanning i 2005, var antall arbeidere varierende, fra ca ti ansatte ved utgangen av 2005, vokste det til ca 300 ved utgangen av I en kort periode i 2007/2008 var det over 700 ansatte, som for det meste var utleid til Aker Kværnerkonsernet samt Reinertsen AS. Det ble en dalende kurve mot slutten av 2008, men i 2.halvår 2011 økte antallet ansatte. De positive utsiktene innenfor olje/gass-sektoren de nærmeste årene, gjør at en økning i antallet ansatte i FAS, er realistisk. Bedriftens prognose går på en vekst opp til ca 500 ansatte ved utgangen av Bedriften har som mål å opprettholde nivået framover. 8

9 3.3 Grusforekomst En av Norges største og beste grusforekomster finnes i Verran, nærmere bestemt Verrabotn innerst i Verrasundet. Norwegian Aggregates AS utnytter denne grusen og legger til rette for industri på området. Norwegian Aggregates AS produserer grus og pukk for tilslag til betong, asfalt og til bygg og anleggsbransjen. Bedriften har konsesjon for drift av grustak og steinbrudd. Grusforekomsten i Verran er naturlig skapt av isbreer gjennom tusener av år. Verran kommune er godt forsynt med sand og grus for bruk til byggetekniske formål. Det er registrert 15 sand- og grusforekomster, der 10 er volumberegnet til å inneholde nærmere 30 mill. m³. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er knapt 20 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart. Den største forekomsten finner vi i Ørsjødal. Forekomsten ligger på grensen mot Rissa, og er svært viktig på grunn av god kvalitet og er anvendelig som tilslag i betong. Verran kommunen er selvforsynt med både pukk og sand/grus. 3.4 Sysselsettingsbildet og demografi Sysselsettingssituasjonen Registrert arbeidsledige ved utgangen av måneden (prosent), etter region, kjønn, tid og statistikkvariabel 2011M M M M M12 Registrert helt Registrert helt Registrert helt Registrert helt Registrert helt arbeidsledige arbeidsledige arbeidsledige arbeidsledige arbeidsledige Steinkjer 3,4 3,1 2,6 2,9 3,9 Namsos 2,1 2,1 1,8 1,8 1,7 Meråker 3,5 3,2 3,2 3,5 3,2 Stjørdal 2,4 2,1 2,2 2,0 2,2 Frosta 2,6 2,7 1,9 2,6 3,0 Leksvik 2,8 2,5 2,4 2,0 2,0 Levanger 2,6 2,4 2,4 2,0 2,3 Verdal 2,5 2,3 2,1 2,2 2,3 Verran ,1 6,1 4,5 Namdalseid 1,8 2,2 2,4 2,1 2,1 9

10 Ser man bort ifra arbeidssøkere med utenlandsk bakgrunn har Verran tradisjonelt ligget høyt i antall helt ledige. De utfordringene kommunen opplever i forhold til vanskelig utnyttbar arbeidskraft, er ikke vesentlig større i Verran enn i andre nordtrønderske kommuner på samme størrelse. Det som har vært mest spesielt for Verran de siste årene er det forholdsvis store antall arbeidsledige innvandrere(fortrinnsvis fra Polen), sammen med et næringsliv som gir få alternativer når de mest konjunkturutsatte næringene får problemer. Per i dag er ca 10 % av arbeidssøkerne med dagpengerett utenlandske arbeidssøkere. I 2010 utgjorde denne gruppen på det meste over 40 % av de arbeidsledige med dagpengerett i kommunen Utdanningsnivå Verran kommune er blant kommunene i fylket med lavest andel av befolkningen over 16 år med høyere utdanning (høgskole/universitet). Tabellen under viser kun et utvalg at kommuner i Nord- Trøndelag. For utdanningsnivåene grunnskole og videregående skole, er kommunen nærmere gjennomsnittet i fylket. Sammensetningen av næringslivet i kommunen gjør at det er noe mindre jobbtilbud for personer med høyere utdanning enn ønskelig. Innenfor rimelig pendlingsavstand er jobbtilbudet for denne gruppen meget variert. Samtidig melder næringslivet om problemer med å rekruttere fagfolk til stillinger med krav om høyere utdanning, bla innen tekniske fag (ingeniører mv). Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå og bostedskommune Kommune I alt Grunnsk. Personer Vgs Personer Uni/ høgskole Personer Uoppgitt Grunnskole % Vgs % Uni/ høgskole % Steinkjer ,7 47,9 23,3 Namsos ,9 45,3 24,9 Meråker ,4 49,4 16,2 Stjørdal ,6 48,5 23,8 Frosta ,2 49,7 16,1 Leksvik ,4 45,8 17,8 Levanger ,5 44,7 29,7 Verdal ,2 48,8 19,1 Mosvik ,1 50,0 15,9 Verran ,8 46,6 13,7 Namdalseid ,3 49,4 16,3 Inderøy ,6 48,8 25, Yrkesdeltakelse En undersøkelse i januar 2010, viste at Verran kommune har landets laveste yrkesdeltakelse, med bare en andel på 58,2 % i alderen år i arbeid. Kommune Yrkesdeltakelse i % Gratangen 60,5 Dyrøy 60,3 Gamvik 60,2 Vardø 59,4 Tysfjord 58,8 Verran 58,2 10

11 Som det framgår har Verran lav yrkesdeltakelse sammenlignet med andre kommuner i fylket. Dette har først og fremst sammenheng med andelen uføre i kommunen, og vedvarende høy arbeidsledighet. I små utkantkommuner er det vanligvis færre personer med høy utdanning enn i større kommuner. Dette er fordi folk med utdanning ofte flytter for å skaffe seg jobb. Siden personer med høy utdanning generelt jobber lenger enn personer med lav utdanning, vil utdanningsnivået i de ulike kommunene også påvirke yrkesdeltakelsen. Nedleggelse av hjørnesteinsbedrifter har i flere kommuner ført til at mange faller helt utenfor arbeidsmarkedet, men noen kommuner har lyktes bedre med omstillingsarbeidet enn andre. Yrkesdeltakelse i % av folketall: SSB Nord- Trønderske kommuner(utvalg) År Verran Namdalseid Snåsa Inderøy Steinkjer Namsskogan Røyrvik ,5 69,2 68,7 68,9 67,7 68,4 67, ,8 67,5 71,2 69, ,9 72, ,2 71,2 71,9 69,6 67,4 71,1 72, Uføreandel År Geografi Nord- Trøndelag 10,1 10,4 10,5 10,4 10,3 10, ,2 Steinkjer 9,9 10,1 10,2 10,3 10,2 10 9, ,3 Meråker 9,9 10,1 10,2 9,8 9,3 8,9 8,7 8,7 9 Frosta 10,4 10,7 10, ,6 10,4 10,2 10,1 10 Verdal 9,9 10,2 10,4 10,5 10,4 10,4 10,4 10,6 11 Mosvik 8,6 9,1 9,3 9,6 9,7 9,8 9,4 8,9 8,7 Verran 14,3 14, ,7 14,3 13,8 13,6 14,3 Namdalseid 10,7 11,2 11,7 11,8 11,7 11,8 11,6 11,5 11,3 Uføretrygd er først og fremst en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet sammensetning, utdanningsnivå og jobbtilbud i kommunen. De siste ti årene har andelen mennesker som tildeles uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD land. Verran kommune har i tillegg en høy uføreandel sammenlignet med andre kommuner. Årsakene til dette er komplekst og sammensatt, men usikre arbeidssituasjoner, utdanningsnivå, sosial arv, 11

12 næringslivets sammensetning og mobilitet, er viktige årsaker. Dette vil bli drøftet noe mer under utfordringsdelen i rapporten Befolkningssammensetning En analyse av befolkningssammensetningen viser følgende fordeling (SSB-tabell, 2012) Tabellen viser at det er flere menn enn kvinner i kommunen. Korrigert for arbeidsinnvandring er det fortsatt en skjevdeling mellom kjønnene, med en overvekt av menn Befolkningsutvikling Statistisk sentralbyrå har gode tall for historisk befolkningsutvikling og også analyser på framskriving av folketallet. Verran kommune har med unntak av enkelte år med stor arbeidsinnvandring(2008/09/10), hatt netto befolkningsnedgang hvert år i perioden. 12

13 3.4.7 Befolkningsframskriving SSB viser ulike scenario for befolkningsutviklingen. Om utviklingen fortsetter etter samme mønster som i perioden , er det SSB sitt alternativ kalt Sterk aldring (LHML) som anses som nærmest for Verran sin del. Dette alternativet kjennetegnes ved Lav fruktbarhet, Høy aldring, Middels innenlands flytting og Lav innvandring. Dette alternativet gir følgende utvikling i befolkningen i Verran: År år år år år år år år år og eldre SUM Med alternativet kalt Middels nasjonal vekst (MMMM), dvs. Middels fruktbarhet, Middels aldring, Middels innenlands flytting og Middels innvandring, kommer Verran noe bedre ut, men fortsatt er det en betydelig nedgang i befolkningstallet; År år år år år år år år år og eldre SUM Befolkningsframskrivingene viser uansett at folketallsutviklingen vil være en stor utfordring for Verran. 13

14 3.4.8 Inn -og utpendling Innpendl. Utpendl. Innpendl. Utpendl Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Som det framgår er Verran netto importør av pendlere i industrisektoren og helsesektoren, mens man i alle andre sektorer er netto eksportør av arbeidskraft. Tabellen viser at et betydelig antall av kommunens innbyggere pendler ut av kommunen for å jobbe. Gitt Verran sin geografiske plassering med nærhet til et større arbeidsmarked på Innherred, er dette en forståelig virkning Kjønnsfordeling i arbeidsmarkedet Det er et lavere antall sysselsatte kvinner i kommunen, enn i fylket for øvrig. Innenfor industrien er det et klart mindretall av kvinnelige arbeidstakere, som igjen har sammenheng med andelen kvinner som tar utdanning innfor de ulike retningene (tradisjonelle menn -/ kvinneyrker). I den grad kvinner er representert i bedrifter innenfor industrien er dette innenfor merkantile tjenester, renhold og kantinedrift. Offentlig sektor står overfor store rekrutteringsutfordringer i fremtiden. I barnehager og i omsorgsyrker forsterkes utfordringene av en svært ujevn kjønnsbalanse. I offentlig sektor viser kartleggingen at det er stor mangel på mannlig arbeidskraft, spesielt innenfor helsesektoren. 14

15 3.5 Oppsummering av statistikken Samlet sett ser en at Verran kommune har utfordringer innenfor en rekke området. Det er fortsatt større arbeidsutpendling enn innpendling, og kommunen har et noe ensidig næringsliv, med få typiske kvinnearbeidsplasser. Dette kan igjen føre til et segregert arbeidsmarked, hvor kvinnene jobber i det offentlige og menn i industrirelaterte yrker. Befolkningsframskrivingen viser at folketallsutviklingen i kommunen er bekymringsfull lav. I tillegg er befolkningssammensetningen spesiell med at kommunen har et høyt antall eldre over 80 år(sammenlignet med andre kommuner, og landet for øvrig), samt en skjevfordeling ift andelen menn og kvinner, hvor menn er overrepresentert. Korrigert for arbeidsinnvandring (som stort sett bare er menn), er det fortsatt flere menn enn kvinner. I tillegg er det et fødselsunderskudd. Den høye uføreandelen, lav yrkesdeltakelse, samt det lave utdanningsnivået gir noen utfordringer i forhold til verdiskaping i kommunen, og i tillegg økt "press" på offentlige velferdsordninger. På dette grunnlaget kan i utgangspunktet det statistiske materialet gi et negativt bilde. Det er viktig at kommunen identifiserer gode vekstområdet, og videreutvikler dem. Her vil et tiltaks-/ næringskontor ha en viktig rolle. 3.6 Kompetanse og ledelse Kompetansebehov Når det gjelder spesifikke fagområder kan det være vanskelig å forutse framtidens behov. Det skjer raske skiftninger i etterspørselen etter arbeidskraft. Det tar lang tid før arbeidsmarkedets etterspørsel resulterer i økt utdanningskapasitet på aktuelle områder. Arbeidsplasser forsvinner og kompetansebehovene endres. Nye grupper vinner innpass på arbeidsmarkedet og supplerer og fortrenger dem som tradisjonelt har vært sysselsatt på et område. Det er store forskjeller i hvordan bedriftene vurderer kompetansebehovet. I servicebransjen er kompetansebegrepet knyttet til at de ansatte er omgjengelige og serviceinnstilt. Flere av bedriftene har kompetansekrav knyttet til formell kompetanse, altså utdanningskrav Noen av bedriftene ønsker å lære opp personene selv, og stiller ingen krav til utdanning. Interesse for faget er overordnet formell kompetanse (i de tilfeller hvor det ikke er et krav om formell utdanning). Stor grad av intern opplæring er vanlig i bedriftene. Flere av bedriftene benytter seg av slike ordninger, fordi det er en styrke at arbeidsgiver kan forme arbeidstakere, og plukke ut de dyktigste arbeidstakerne i forhold til kompetansepåfyll og utviklingsmuligheter i bedriften. Der det er behov for økt kompetanse/ spesialkompetanse på enkeltområder, leies det inn personer med spesiell kompetanse når dette er nødvendig. Dette i tilfeller hvor det av ulike årsaker ikke er mulighet for faste ansettelser. Flere bedrifter i kommunen er en del av et større konsern/ foretak, og har derfor mulighet til å innhente spisskompetanse fra konsernet/ foretaket. Følgene av dette er at de ikke ansetter slik spisskompetanse lokalt. Bedriftene/ foretakene har ulike utfordringer ift rekruttering inn i ledelsen. Noen har god tilgang til kvalifiserte personer, andre ikke. Et bilde som tegner seg for Verran er at de fleste av lederne i det 15

16 private næringslivet ikke er bosatt i kommunen. For kommunen og samfunnet vil det i utgangspunktet være positivt at flere ledere bor i kommunen. Det viktigste er imidlertid at næringslivet har tilgang til gode ledere, og ikke om de bor i eller utenfor kommunen. 4 Frivilligheten i Verran 4.1 Beskrivelse av frivillig sektor i Verran kommune Det finnes svært mange lag, foreninger og frivillige organisasjoner i Verran, sett i forhold til innbyggertallet. I 2011 var det 88 stykker. Dette gir Verran kommune gode muligheter til å få økt medvirkning og engasjement på flere områder. Erfaringer fra blant annet kommunens egen småsamfunnssatsing Pilot Småsamfunn, viser at når frivillig sektor involveres, vil grasrotengasjementet stimuleres og dugnadsånden øke. I tillegg vil man i de fleste tilfeller oppnå en bredere forankring enn man ellers ville ha oppnådd fordi frivillig sektor har medlemmer fra alle samfunnslag. Kommunen har erfaring med at tiltak som er iverksatt på initiativ fra den tredje sektor, ofte har større muligheter for å realiseres og lykkes. I Verran ser vi at både de store idrettslagene, Røde Kors, sanitetsforeningen, Norsk Folkehjelp, Fosdalsgruvas Venner, Malm Trekkspillklubb, Bygdemobiliseringsgrupper, Hytteeierforeninger og mange flere, er gode eksempler på aktører som kan få til positive tiltak i nærmiljøet både alene og i samarbeid. Konkrete arrangement og tiltak som bekrefter dette er: Gruveteater, fiskefestivaler, åpen cafe, leksehjelp, all- idrett, nytt butikk konsept på Verrastranda, mobil- og bredbåndsdekning på Sela, nytt klubbhus på Malm stadion, varmebasseng på Verran Helsetun m.m. Uten bidrag fra frivillig sektor hadde disse tiltakene og arrangementene vanskelig latt seg gjennomføre med så godt resultat. 16

17 5 Utfordringer 5.1 Utfordringer for næringslivet Verran kommune har i dag noen få store industribedrifter, alle i konjunkturavhengige bransjer. I tillegg finnes mange mindre industribedrifter med fra en til ti ansatte. Manglende bredde i næringslivet kan bli en utfordring framover. Om en av de store industribedrifter skulle bli nedlagt som følge av konjunkturendringer, høyere energipris eller andre forhold en ikke lokalt kan påvirke, vil det få meget stor negativ betydning. Kommunens industritradisjoner ivaretas hovedsakelig av bedrifter innen tremasseproduksjon, ulike treprodukter, klima- og ventilasjonsindustri og mekanisk industri. Innen mekanisk industri har en de senere årene hatt en betydelig arbeidsinnvandring av faglærte operatører, spesielt fra Polen. Dette som følge av at det har vært underskudd på norske fagarbeidere innen sektoren. Landbruksnæringen vil fortsatt ha betydelige utfordringer, i stor grad knyttet til sentrale rammebetingelser. Samtidig er Verran en kommune med til dels betydelig avstandsulemper (det er langt mellom gårdene), noe som kan gjøre muligheten for samarbeid og samdrifter mindre aktuell i enkelte tilfeller. Det er betydelig risiko knyttet til oppføring av produksjonsbygg for industrien. Bakgrunnen for dette er at panteverdien er lav, og derfor er det vanskelig å omsette bygningsmassen. Dette fører til at bankene er lite villig til å gå inn med kapital, de ikke kan kalkulere med en panteverdi som dekker finansieringskostnadene. Infrastrukturen er viktig for at næringslivet skal ha god tilgang til nødvendige ressurser, og avhende ferdige produkter. Ny FV 17 vil gi vesentlig bedrede rammebetingelser for næringslivet, under forutsetning at riksvei 720 legges gjennom Sundbygda, og tilknyttes FV Utfordringer ift rekruttering av fagfolk Næringslivet rapporterer at det er problemer med å skaffe fagfolk til enkelte stillinger. Spesielt gjør dette seg gjeldende for stillinger med krav om høyere utdanning (ingeniører mv), men også for enkelte fagarbeiderstillinger. Det meldes tilbake om at en i liten grad klarer å rekruttere fagutdannet 17

18 personell fra lokalområdet. Det foregår en del intern opplæring innad i bedriftene. Innenfor enkelte bedrifter ser en ikke at kompetansebehovet framover vil endre seg i vesentlig grad, men felles for flere bedrifter er at kravet til allsidighet/ flerfaglighet hos den enkelte vil øke. Det er ingen eller liten rekruttering av lærlinger i nærområdet. Utvalgets medlemmer representerer til sammen et høyt antatt ansatte, innenfor ulike bedrifter/ foretak, og yrkesgrupper. En kartlegging av dagens situasjon viser at det er en utfordring å få rekruttert folk til følgende fagområder: CTMP -prosess Automasjon Industrimekanikk Formell kompetanse i ledelse Sveisere Tømrere/ Snekkere Industri ingeniører Platearbeidere Utfordringer som nevenes i forbindelse med rekrutteringsproblematikk er at det utdannes for få til verkstedfagene, og de ulike fagene som det lokale næringslivet har behov for. I tillegg er det utfordringer med hensyn til infrastruktur, boliger, språk og integrering Framtidig endringer i kompetansebehov Nasjonale undersøkelser viser at arbeidsgivere i 2020 kun vil ha behov for 3 % ufaglært arbeidskraft, mot ca 20 % i Flere av de større bedriftene ser endringer i kompetansebehovet framover. Tverrfaglig kompetanse blir høyt verdsatt. I mange av bedriftene finnes det noen få nøkkelpersoner som besitter kunnskap og kvalifikasjoner som de er helt avhengige av. Dette gjør bedriftene sårbare med hensyn til arbeidsbytter, sykdom osv. Ved rekruttering og eventuell intern opplæring er det derfor nødvendig å få frem personer med tilsvarende hovedkvalifikasjoner. Generelt tror bedriftene i Verran (jf. bedriftsundersøkelsen 2009) at geografiske forhold kan påvirke rekrutteringsforholdene. Mindre kommuner og avsidesliggende kommuner har større utfordringer knyttet til å få tilstrekkelig kompetanse, og dermed en større utfordring knyttet til rekruttering. Hvorfor folk ikke søker seg arbeid i Verran er trolig sammensatt, men kommunens geografiske beliggenhet, infrastruktur og boligproblematikk(lav pantesikkerhet på nybygg i kommunen) påvirker tilgangen på kvalifisert arbeidskraft Kommunale utfordringer Jf. omdømmeundersøkelsen i 2009, tror mange av kommunens innbyggere at Verran har et dårlig rykte og et dårlig omdømme. Det er flere grunner til det. Verran kommune er blant kommunene i fylket med lavest andel av befolkningen over 16 år med høyere utdanning (høgskole/universitet). Sammensetningen av næringslivet i kommunen gjør at det er noe mindre jobbtilbud for personer 18

19 med høyere utdanning enn ønskelig. Innenfor rimelig pendlingsavstand er jobbtilbudet for denne gruppen meget variert. Kommunen har vedvarende høy arbeidsledighet, men et lokalt næringsliv som ikke klarer å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Bakgrunnen til dette er at de arbeidsledige ikke har den kompetansen arbeidslivet etterspør. Antall innbyggere i kommunen vil være styrende for Verran kommune sin utvikling som kommune og lokalsamfunn framover. Dette gjelder både antall innbyggere, og hvordan befolkningen er sammensatt mht. alder, inntekt, utdanningsnivå, yrkesdeltakelse mv. Per i dag har Verran kommune meget lav yrkesdeltakelse i befolkningen. Dette gir lave skatteinntekter og stor belastning på ulike hjelpefunksjoner. Barnetallet går ned, og innbyggertallet særlig i grendene har en negativ utvikling. Det er gjennomført omfattende forskning på årsakene til uføreveksten i Norge. Å ha foreldre som mottar uførepensjon er i seg selv en risikofaktor. Dette kan blant annet handle om foreldrenes funksjon som rollemodeller. Sosiale normer smitter. Et ikke ukjent fenomen er at det i enkelte områder er sosialt akseptert å gå på trygd, selv om man ikke er syk. Mange kommuner som mister hjørnesteinsbedriftene sine opplever en dramatisk økning i antall uføre, og dette fenomenet har en tendens til å vedvare over tid. Verran kommune har på mange måter et dysfunksjonelt boligmarked. På tross av at det er godt tilrettelagt for nybygging av boliger, med mange ledige og rimelige boligtomter, bygges det i praksis ikke nye hus. Bakgrunnen for dette er i all hovedsak knyttet til at de totale byggekostnadene er høyere enn markedsverdien, og risikoen er stor. Det finnes billige tomter i kommunen(kun tilknytningsavgift), men dette fører ikke til at man får en ønsket utvikling i kommunen med tanke på boligetableringer, herunder nybygging. For å møte utfordringene i befolkningsutviklingen, må det arbeides aktivt for å rekruttere nye innbyggere, og da primært yngre, yrkesaktive personer. Nøkkelord her er økt tilflytting, noe som kan stimuleres ved aktiv markedsføring av lokalsamfunnets fortrinn. I hvor stor grad de " sosiale utfordringene" i kommunen påvirker næringslivets vekst og utviklingsvilkår, er vanskelig å fastslå. 6 Organisering av næringsarbeidet i Verran kommune 6.1 Historikk Næringsarbeid - / oppgaver er ikke lovfestet. Kommunale bevilgninger til dette vil derfor måtte prioriteres opp mot andre tjenester som er lovpålagt. Primært er kommunen lovforvalter, godkjenningsmyndighet og kontrollør. I tillegg er rollen som tilrettelegger (arealdisponering plan og reguleringsmyndighet) svært viktig. Verran kommune har arbeidet målbevisst og konkret med å delta aktivt i arbeidet med næringsutvikling i kommunen. Før opprettelsen av Verran næringsutvikling, heretter VNU, var formannskapet tiltaksnemnd, og foretok blant annet bevilgninger fra det kommunale næringsfondet. Det var en holdning og et ønske i kommunen (i 1989) at man skulle ha et tydeligere skille mellom kommunen og politikken på den ene siden, og næringslivet og næringsutviklingsarbeidet på den andre siden. 19

20 VNU ble etablert i 1989, for å drive næringsutviklingsarbeidet på vegne av kommunen. Dette selskapet ble drevet som et ordinært aksjeselskap, med styre og daglig leder. I hele denne perioden var det kun en person som var ansatt. Org. mod Næringsarbeid I forbindelse med behandling av budsjett for 2004 og vedtak til dette, vedtok kommunestyret også å evaluere næringsutviklingsarbeidet i Verran kommune. Komite2 (Politisk komité, bestående av representanter fra kommunestyret). fikk ansvaret for dette arbeidet, og begrenset mandatet til å se på næringsutviklingen -/ arbeidet, i perioden Hovedkonklusjonen etter dette arbeidet var at VNU, et selskap atskilt fra den kommunale administrasjonen og forvaltningen, ga den beste muligheten for lån, bidrag og støtte fra de finansieringskildene som eksisterer for næringsutvikling, og samtidig ga den nødvendige trygghet for sikker kommunikasjon med bedriftene. Utvalget foreslo videre å utvide VNU med to personer, som hadde kompetanse opp mot eksisterende bedrifter, besøksnæring og landbruk. Kommunestyret tok fremlagte evalueringsrapport og dets anbefalinger til etterretning. Daværende styre i VNU innstilte på at næringsarbeidet i framtiden måtte gjennomføres og organiseres i en næringsavdeling i Verran kommune. Bakgrunnen for dette var todelt: 1. Mer næringsutvikling for pengene, samt bedre utnyttelse av ressurser 2. Finansiering av næringsarbeidet 20

21 6.1.1 Ny evaluering av kommunens næringsarbeid i 2006 Etter vedtak i kommunestyret vurderte rådmannen organiseringen av kommunens næringsarbeid, og la fram forslag til framtidig organisering av næringsarbeidet i Verran kommune. De følgende ulike måtene å organisere næringsarbeidet på ble vurdert: a) organisert som aksjeselskap b) opprette egen næringsavdeling innenfor den ordinære kommunale organisasjon c) organisere arbeidet i et aksjeselskap, del - eid eller helt fristilt fra kommunen, men kommunen yter et driftstilskudd mot at visse tjenester utføres for kommunen Evalueringen av daværende organisering pekte på en tydelig utfordring som var knyttet til den faktiske avstand som eksisterte mellom det politiske nivået, og det operative næringssamarbeidet med AS- modellen. Styret skulle utøve styrearbeidet med grunnlag i de føringer som var uttrykt i generalforsamlingen og i aksjeloven. Styrets arbeid ble vanskeliggjort ved at det ikke forelå en vedtatt strategisk næringsplan (som i denne sammenheng faktisk kunne fremstå som kommunens bestilling til det operative næringsapparat). I tillegg ble det brukt for mange ressurser til å administrere selskapet med forhold som; bilag, regnskap, lønn mv. Dette medførte at den tid man hadde til operativt næringsarbeid ble redusert. Etter en totalvurdering av de ulike organisasjonsmodellene for næringsarbeidet konkluderte kommunestyret, etter rådmannens forslag, med at de beste resultater bare kunne oppnås dersom næringsarbeidet organiseres som en næringsavdeling, integrert som en del av kommunens ordinære administrative organisering. Dette basert på en gjennomgang av de erfaringer som var høstet de siste årene. Nytt organisasjonskart Næringsarbeid: 21

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold EURES Rådgiver Hege Aatangen Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold Hva skal jeg snakke om i dag. Litt om EURES Litt om Norge Arbeidsmarkedet i Østfold Arbeidsmarkedet i Norge Trender i samfunnet

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Referat fra møte i Styringsgruppen for Pilot småsamfunn Verran kommune 20.09.2007 kl 1000-1400 møterom Fosdalen Verran Servicekontor

Referat fra møte i Styringsgruppen for Pilot småsamfunn Verran kommune 20.09.2007 kl 1000-1400 møterom Fosdalen Verran Servicekontor Styringsgruppe Pilot Sm åsam funn Referat fra møte i Styringsgruppen for Pilot småsamfunn Verran kommune 20.09.2007 kl 1000-1400 møterom Fosdalen Verran Servicekontor Deltakere: Kolbjørn Almlid, Liv Beate

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1142-1 Klageadgang: Nei VIDERE SAMARBEID OM INTERKOMMUNALT NÆRINGSARBEID Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Søknad på «Støtteordning»

Søknad på «Støtteordning» Søknad på «Støtteordning» Søknadsnr. 2012-0085 Søknadsår 2012 Arkivsak Prosjektnavn SØKNAD OM ØKONOMISK BISTAND TIL OMSTILLINGSARBEID Kort beskrivelse Sødra Cell AB har i brev av 27.8.2012 til Nord Trøndelag

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Organisering av kommunens næringsarbeid Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2008/3272 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Fjellregionen er «annerledeslandet»

Fjellregionen er «annerledeslandet» Fjellregionen er «annerledeslandet» Egentlig «dårlige odds» Langt fra kysten Lang til nærmeste storby Stadig aldrende befolkning Lave fødselstall Klarer seg likevel svært bra Høyt kompetansenivå Kultur

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Prosjektplan. Ny strategi for næringslivet i Verran kommune

Prosjektplan. Ny strategi for næringslivet i Verran kommune Prosjektplan Ny strategi for næringslivet i Verran kommune Innhold SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 5 2.1 NÆRINGSLIVET I VERRAN HISTORISK BAKGRUNN, INDUSTRIKULTUREN.... 5 2.2 BEDRIFTER I

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Medlemsundersøkelsen 2014 intervju med 144 medlemmer

Medlemsundersøkelsen 2014 intervju med 144 medlemmer Medlemsundersøkelsen intervju med 144 medlemmer Fakta om utvalg og metode Formål med undersøkelsen Dette er en årlig medlemsundersøkelse gjennomført blant Ranaregionen Næringsforenings medlemmer. Undersøkelsen

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune. Anne Solheim 06 Februar 2014

Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune. Anne Solheim 06 Februar 2014 Ståstedsanalyse Strategisk Næringsplan 2014-2025 Strand kommune Anne Solheim 06 Februar 2014 Strategisk næringsplan for Strand Strategi: er en plan av handlinger for å nå bestemte mål Strategisk næringsplan

Detaljer

Strategisk næringsplan. Inderøy Kommune. Høringsutkast

Strategisk næringsplan. Inderøy Kommune. Høringsutkast Strategisk næringsplan Inderøy Kommune 2013 2025 Høringsutkast 1 Innhold 1. Innledning...3 1.1. Bakgrunn og planprosess...3 1.2. Forankring...4 1.2.1. Kommunal forankring...4 1.2.2. Regional forankring...4

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer