Nytt håp om energifunn

Transkript

1 nr 02/2013 nytt fra Norsk teknologi Nytt håp om energifunn Side 3

2 marked Gode markedsutsikter Markedet for de tekniske entreprenørene har økt siden 2011, og forventningene i overskuelig fremtid er at veksten fortsetter. I 2012 økte det totale markedet for de tekniske entreprenørene med hele 7,3 prosent. Størst var veksten innen elektro og klima (ventilasjon og kjøling). Her var veksten på henholdsvis 7,3 prosent og 9,1 prosent. Fortsatt vekst. Det totale markedet for de tekniske entreprenørene er nå på 58 milliarder kroner. I årene fremover forventes det at veksten skal fortsette, men på et noe lavere nivå. Forventningene til 2013 er så langt en vekst på ca. 3 prosent. Den generelle veksten forventes i nesten alle segmentene i de tekniske bransjene, men er noe større i bygg og anlegg enn innen offshore og skip. Geografiske forskjeller. Selv om de fleste fylker antas å få en vekst i 2013, forventes det mindre nedgang i Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. Nedgangen er likevel marginal, og måles fra en stor aktivitet i I de øvrige fylkene forventes vekst. Det er fremdeles i pressområdene vi ser den høyeste aktiviteten. Nesten en fjerdedel av byggeaktiviteten foregår i Oslo-området inklusiv Akershus. Det er på Vestlandet man antar at vi får den største veksten, og da spesielt i Rogaland og Hordaland. Midt-Norge og Sørlandet har en noe svakere utvikling. God planlegging. -Det er viktig for bransjen å ha gode markedsutsikter. Dette påvirker både prisnivå og muligheten til å få til en god kapasitetstilpasning. Alt skulle ligge til rette for dette i tiden fremover. Markedsrapporten kommer ut to ganger i året og omfatter de tre største markedene innen de tekniske fagene elektro, VVS og klima. Det utgis egne rapporter for elektromarkedet og klimamarkedet, forteller Jens Lysøe, direktør økonomi og administrasjon i Norsk Teknologi. Markedsrapporten kan lastes ned på norskteknologi.no Mai 2013 Norsk Teknologi Markedsrapport Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: post@norskteknologi.no internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 nytt fra norsk teknologi Side 3 energifunn «Dette er et tiltak som vil gjøre det lettere og mer lønnsomt for hver enkelt av oss å ta miljøvennlige valg i hverdagen.» Nikolai Astrup, Høyres miljøpolitiske talsmann De borgerlige partiene vil innføre EnergiFunn De fire borgerlige partiene er enige om å innføre skattefradrag for personer som investerer i energisparende tiltak i egen bolig. Det kunngjorde Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kort tid før valget. - Dette er svært gledelig for Norsk Teknologi. Vi har argumentert for EnergiFunn i flere år. Endelig skal folket få noe tilbake for energieffektivisering av egen bolig, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Dette er et tiltak vi har kjempet for i mange år. Vi må bruke skattesystemet mer offensiv for å få til de endringene i samfunnet som vi ønsker, sier Venstreleder Trine Skei Grande. Dette er et tiltak som vil gjøre det lettere og mer lønnsomt for hver enkelt av oss å ta miljøvennlige valg i hverdagen, uttaler Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup. De aller fleste ønsker å være miljøvennlige, og da er det vår oppgave som politikere å legge til rette for at folk flest kan ta miljøvennlige valg i hverdagen, sier nestleder i Fremskrittspartiet, Ketil Solvik- Olsen. Det avgjørende for oss er at en ny regjering vrir skatter og avgifter på en måte som gjør at det blir billigere å velge miljøvennlige løsninger og dyrere å sløse, sier miljøpolitisk talsmann i Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad. ( NTB) Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. Nytt håp om energifunn nr 02/2013 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 næringspolitikk Stort engasjement rundt nye energikrav i 2015 Torsdag 29. august inviterte DiBK byggebransjen til høringsmøte i forbindelse med en ny rapport, som er skrevet av Rambøll på oppdrag av DiBK. Rapporten inneholder forslag til nye energikrav i byggeforskriften fra og med Det var et stort engasjement på møtet med nærmere 150 deltakere og mer enn 30 påmeldte innlegg. Norsk Teknologi var blant aktørene som ga innspill til rapporten. I sitt innlegg tok Norsk Teknologi utgangspunkt i et ønske om at fremtidens bygg skal ha et godt inneklima, lavt energibruk og null klimagassutslipp. Samtidig er det viktig at energikravene stimulerer til innovasjon og kostnadseffektivitet gjennom å ta hensyn til konkurranse- og teknologinøytralitet. Skjerpede energikrav. Norsk Teknologi viste en positiv holdning til foreslåtte skjerpelser i energikravene basert på mer energieffektive vinduer og dører, bedre lufttetthet og lavere spesifikk vifteeffekt i ventilasjonssystemet. Rapportens lønnsomhetsbetraktninger i forbindelse med disse energitiltakene synes å være solide. Effektiv energibruk og behovsstyring. Norsk Teknologi hadde imidlertid en rekke kritiske merknader til rapporten. Det er en allment kjent problemstilling at dagens energikrav ikke i tilstrekkelig grad tilrettelegger for installasjon av tekniske anlegg og løsninger som sikrer effektiv energibruk etter at bygget er tatt i bruk. Konsekvensen av dette er veldokumentert og viser at nye bygg, også passivhus, bruker vesentlig mer energi enn det man har beregnet. Krav til behovsstyring av belysning, samt integrert behovsstyring av varme, kjøling og ventilasjon, er eksempler på energitiltak som åpenbart vil kunne realisere store kostnadseffektive energibesparelser i nybygg. Skuffelse. I tillegg uttrykte Norsk Teknologi en dyp skuffelse over at man i rapporten anbefaler å begrense adgangen til bruk av elektrisitet til varmeformål. Norsk Teknologi mener at kombinasjonen av forsterket nasjonalt strømnett, fremtidig kraft- og effektoverskudd, samt et stadig redusert behov for energi til varmeformål i bygg, tilsier at regulering av elektrisitet til varmeformål har gått ut på dato. Norsk Teknologi har derfor utviklet fire alternative modeller til regulering av energiforsyning som vi mener er mer i tråd med de mål som DiBK ønsker å oppnå gjennom energikravene. Bygg 21 viktig arena for byggenæringen Gjennom Bygg21 inviterer myndighetene byggenæringen og andre sentrale aktører til et bredt samarbeid. Målet er å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring gjennom å øke kompetansen og gjennomføringsevnen i alle ledd i næringen. Det ble på forsommeren gjennomført regionale møter over hele landet med lokal deltakelse fra hele næringen som har gitt et godt grunnlag for utarbeidelse av tre nasjonale strategier for Bygg21. Arbeidet med strategiene er godt i gang og skal være ferdig før jul. Det er etablert tre fagråd forskning og utvikling, kompetanse og infospredning. Norsk Teknologi er representert i alle gruppene. Stort engasjement. Medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransjeforeninger har vært godt representert på de regionale arbeidsmøtene. - Jeg takker alle som har deltatt. Mange har møtt opp med stort engasjement og bidratt til at vi har et godt grunnlag for Bygg21s tre strategier, sier styreleder i Bygg 21 Petter Eiken. om bygg 21» Da Stortinget vedtok Byggemeldingen like før jul i fjor, ble det samtidig besluttet å etablere Bygg21. Bygg21 ledes av et eksternt styre. Direktoratet for byggekvalitet (DiBK) har den daglige ledelsen og sekretariatet for programmet. Petter Eiken, tidligere toppsjef i Skanska, er valgt som styreleder. Tidligere styreleder i Norsk Teknologi, adm. direktør Geir Kvifte i Proxll AS er styremedlem. 4 TEKNOLOGICA

5 næringspolitikk «Stein Lier-Hansen, adm. direktør i Norsk Industri Ordningen med opprinnelsesgarantier er gått ut på dato og bør avvikles.» Opprinnelsesgarantier - en miljøbløff -Opprinnelsesgarantier er en gedigen miljøbløff som undergraver arbeidet med å fase ut fossil energi, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog til Teknisk Ukeblad. Ordningen med opprinnelsesgarantier er med på å svekke bruken av fornybar elektrisitet til oppvarming gjennom at man urettmessig fremstiller bruk av norsk el som sterkt forurensende. Den bidrar til å forsterke en politisk tenkning som i praksis undergraver arbeidet mot fornybarsamfunnet og vekk fra bruk av fossilt, sier Strandskog. Henger ikke på greip. Dette vil på sikt svekke bruken av fornybar el i industrien, i transportsektoren og eventuelt elektrifiseringen av sokkelen. Opprinnelsesgarantiene er en av de største miljøbløffene som noen gang er konstruert. Det er tragisk at kraftbransjen av kortsiktige kommersielle årsaker har gått inn i markedet, samtidig som de lar være å tenke på at de undergraver deres kjernevirksomhet, salg av strøm basert på fornybar energi. Dette er en politikk som ikke henger på greip, avslutter Strandskog. Vil avvikle opprinnelsesgarantier. Adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er enig. Ordningen med opprinnelsesgarantier er gått ut på dato og bør avvikles, hevder han. Han er knusende klar i sin dom over opprinnelsesgarantiene: Dette markedet bør avvikles. Det er en pervertert ordning som ikke dekker noen funksjoner. Uansett opprinnelsesgaranti eller ikke, så er det fysikken som avgjør hvor kraften faktisk kommer fra, sier han. Ifølge Lier-Hansen vil kraftforbruket til en forbruker på Kontinentet være basert på fossil energi selv om forbrukeren har kjøpt garantier. Ordningen må endres eller avvikles, slik at den ikke villeder kraftkjøperne til å tro at de er miljøvennlige når de kjøper opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantier gir ingen samfunnsøkonomiske gevinster i form av reduserte klimagassutslipp, hevder han. Stein Lier-Hansen mener dette er grundig dokumentert i rapporten: Er norsk strøm skitten?, som Adapt Consulting har utarbeidet for Norsk Industri. OPPRINNELSES- GARANTIER» Ordningen ble innført av EU i 2001 for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Ble gjort gjeldende for Norge i 2005.» Kraftforbruket i Norge i 2012 var 130 TWh, mens norske kunder kun kjøpte opprinnelsesgarantier tilsvarende 15,2 TWh.» De gjenværende 114,8 TWh består ifølge NVEs varedeklarasjon kun av 20 prosent fornybar kraft, fordi de overtar en «restmiks» fra utlandet, og tilskrives dermed 47 prosent kull- og gasskraft og 33 prosent kjernekraft.» Prisen på opprinnelsesgarantier på norsk vannkraft er lav, rundt 0,10 0,15 øre/kwh. Men det store volumet, 130 TWh per år, gjør at garantiene til sammen tilfører norske kraftselskaper rundt 200 millioner kroner per år. Kilder: NVE og Adapt Consulting TEKNOLOGICA 5

6 næringspolitikk Næringspolitisk utvalg i møte med Høyre på Stortinget To dager etter Stortingsvalget, onsdag 11. september, var næringspolitisk utvalg i NELFO i møte hos Høyre på Stortinget. Utvalget fikk høre om spennende forberedelser til ny regjeringsplattform. Gjennom næringspolitikk arbeider NELFO for gode rammebetingelser for elektrobransjen. - Stortinget er en viktig arena for å bygge politisk oppslutning om våre prioriterte saker, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog. Når det nye Stortinget trer sammen i oktober vil om lag 4 av 10 være nye representanter. Komiteene skal besettes og NELFO vil i tiden fremover bygge relasjoner og bidra til å overføre kompetanse om vår næring til representantene. 14. oktober kommer forslag til Statsbudsjett for Det blir spennende å se hva Regjeringen legger frem, og hvilke endringer et nytt stortingsflertall klarer å få på plass i denne omgang. Vi skal ha spesiell fokus på Energi- Funn, sier Strandskog. Foto: Medicinsk bild Sveriges største sykehus totalbimmes Bygningsinformasjonsmodellering benyttes på alle områder, i prosjektering, bygging og drift av nye Karolinska sjukehuset i Solna utenfor Stockholm. Prosjektet blir bimmet for FDV, som innebærer at driftsinstruksjoner, produktbeskrivelser og relasjonstegninger blir lagt inn i modellen. Det er beregnet en byggetid på syv år for prosjektet. Byggenæringen får Før sommerferien benket produsenter og grossister fra hele byggenæringen seg for første gang rundt samme bord for å forberede seg på fremtiden. Samarbeidet skal munne ut i en kommersiell kommunikasjonsplattform. IFD Sign On. Plattformen har fått navnet IFD Sign On, og skal binde sammen de tre store bransjedatabasene EFO, NRF og NOBB. Plattformen vil bli utformet med Forsvarsbygg som kunde. Ved at datafangsten blir til på regneark, kan også de entreprenørene som ikke benytter e-handel bruke den i sin bestilling til grossist, forteller Knud Mohn, prosjektansvarlig i Forsvarsbygg. Han varsler at Forsvarsbygg fortsatt vil være en aktiv og krevende kunde i prosjektet. Nyttig workshop i Oslo. Under workshopen i Oslo før sommerferien diskuterte produsenter og grossister digital vareflyt i den felles kommunikasjonsplattformen. Samtidig som de store varedatabasene blir knyttet sammen, skal IFD Sign On klargjøres for e-handel og for bruk i BIM. 6 TEKNOLOGICA

7 bim IFD Sign On» Utviklingsprosjekt delfinansiert av Innovasjon Norge. Kostnadsramme: millioner kroner. Elektroforeningen, Norske Rørgrossisters Forening og Norsk Byggtjeneste har like store eierandeler i prosjektet. Etter planen skal IFD Sign On komme i salg første halvår felles plattform for vareinformasjon I flere av de nye stortingsmeldingene som berører byggenæringen, peker man på at det offentlige skal bruke innkjøpsmakten til å rasjonalisere og til å gjøre byggenæringen grønn. Med et verktøy som dette vil det være mulig for oss å gjennomføre en del av de politiske intensjonene som ligger der. Vi ønsker å være en pådriver for en slik utvikling, sier Mohn. Stort sparepotensiale. Sparepotensialet i en felles produktdatabase for hele byggenæringen er stort, med tanke på både tid og penger, konstaterer han. Vår gevinst ligger i å bestille riktige produkter, i tillegg til at vi får muligheten til å foreta materialopptelling før vi setter opp et bygg. Da kvalitetssikrer vi at vi beskriver noe som faktisk eksisterer. I dag beskriver vi altfor mye som ikke finnes. Første møte: Bak fra venstre Jens-Dag Vatndal, daglig leder EFO, Halvard Gavelstad, administrerende direktør Norsk Byggetjeneste AS. Foran fra v: Knud Mohn, prosjektansvarlig Forsvarsbygg, Terje Røising, daglig leder NRF. Foto: Laila Sandvold Macdonald Leverandørinteresse. Mohn kan fortelle om god interesse fra leverandørene. Av de 22 selskapene som var invitert til workshopen, stilte 19. At mange av dem stilte med beslutningstakere, sier mye om at de ser at det er viktige ting som skjer nå, sier han TEKNOLOGICA 7

8 arbeidsliv Søksmålsrett for fagforeninger Den 1. juli i år trådte den nye bestemmelsen som gir søksmålsrett for fagforeninger om lovligheten av innleie i kraft. Bestemmelsen er inntatt i AML 17-1 som et nytt femte ledd. Formålet med reglene om kollektiv søksmålsrett er ifølge forarbeidene å bidra til at reglene om innleie blir etterlevd i større utstrekning enn i dag. I tillegg til fagforeningenes søksmålsrett er Arbeidstilsynets påleggsmyndighet utvidet i tråd med den nye bestemmelsen. Arbeidstilsynet gis her en begrenset tilsynskompetanse, som innebærer at virksomheten på tilsynets forespørsel skal dokumentere at den er bundet av tariffavtale og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte iht AML andre ledd. Ved brudd, skal Arbeidstilsynet kunne utstede et overtredelsesgebyr. Denne bestemmelsen trer i kraft fra 1. januar De nye bestemmelsene: Tvister om arbeidsforhold (5) Fagforening som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, jf , kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. I tilknytning til en slik sak vil begge parter ha rett til å kreve forhandlinger i tråd med reglene i 17-3.» Overtredelsesgebyr (1) Arbeidstilsynet kan ilegge en virksomhet overtredelsesgebyr dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser som nevnt i 18-6 første ledd. Overtredelsesgebyr kan ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen, og kan maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. (2) Ved vurdering av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det særlig legges vekt på:» hvor alvorlig overtredelsen er,» graden av skyld,» om det foreligger gjentagelse,» om virksomheten ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,» om virksomheten har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen,» om overtredelsen er begått for å fremme virksomhetens interesser,» om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt virksomheten eller noen som har handlet på vegne av denne,» virksomhetens økonomiske evne, og» den preventive effekten. (3) Når ikke annet er fastsatt i enkeltvedtak, er oppfyllelsesfristen fire uker fra vedtak om overtredelsesgebyr ble truffet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom virksomheten går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle sider av saken. (4) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes to år etter at overtredelsen er opphørt. Foreldelsesfristen avbrytes ved at Arbeidstilsynet har gitt forhåndsvarsel om vedtak om overtredelsesgebyr, jf. forvaltningsloven 16.» Nærmere om de enkelte nye bestemmelsene: Fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, jf 14-12, kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. Bestemmelsen innebærer at slike fagforeninger vil kunne reise søksmål mot innleievirksomheten om lovligheten av slik innleie 8 TEKNOLOGICA

9 jus Ny NHO-brosjyre: Vil du selge til offentlig sektor? - Offentlige innkjøp står for en betydelig omsetning for mange av våre medlemmer. Regelverket er komplisert å forholde seg til både for oppdragsgiverne og tilbyderne, sier advokat Gunnar Aalde i Norsk Teknologi. NHOs og Norsk Teknologis advokater har utarbeidet en brosjyre som fokuserer på strategisk viktige punkter og forberedelser til å selge til det offentlige. På forespørsel fra NHO, har Norsk Teknologis advokater takket ja til å være med i NHOs «Team offentlige anskaffelser». - Ved å bli en del av et større miljø, vil vi bli i stand til å yte bedre service til medlemsbedriftene. Er du leverandør i det offentlige markedet, må du kjenne spillereglene. Det er lett å trå feil, sier Aalde. Hvordan kan medlemsbedriftene få juridisk bistand? Team offentlige anskaffelser består av ekspertise på tvers av NHO-felleskapet. NHOs mål er å bidra til gode offentlige anskaffelser både fordi det bidrar til god samfunnsøkonomi og sikrer likebehandling av leverandører. NHO og Norsk Teknologi vil dessuten bidra til å sikre leverandørenes rettsstilling, slik at leverandørene kan gripe fatt i uregelmessigheter og ulovligheter som foretas i offentlig sektor. uavhengig av kravet til partstilknytning etter tvisteloven. Kravene i tvisteloven om at det må være en søksmålsgjenstand («rettskrav»)og søksmålssituasjonen («kravets aktualitet») må fortsatt være oppfylt. I tilknytning til en slik sak vil begge parter ha rett til å kreve forhandlinger i tråd med reglene i AML Fagforeningenes søksmålsadgang er begrenset til såkalte fastsettelsessøksmål, dvs et krav om avgjørelse av hvorvidt innleien er ulovlig eller ikke, ikke søksmål om fast ansettelse eller erstatning for den innleide. I forhold til lovens krav om aktualitet, vil et spørsmål om fagforeningens adgang til å reise søksmål om avsluttede innleieforhold ifølge forarbeidene bero på om de aktuelle søksmålsbetingelsene iht tvisteloven er oppfylt i den konkrete saken. Advokat Cathrine Aspestrand Furre Arbeidstilsynets påleggskompetanse er regulert i AML 18-6, hvoretter tilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av blant annet AML 14-12, 2. første pkt og 3. ledd. I dette tilfellet vil påleggskompetansen være begrenset til dokumentasjonsplikten i andre ledd andre punktum og omfatter altså ikke selve innleie i første punktum. Ved overtredelse av dokumentasjonsplikten, kan Arbeidstilsynet ilegge en virksomhet overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyret kan ilegges selv om ingen enkeltpersoner har utvist skyld. Gebyret tilfaller statskassen, og kan maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet pr 1. mai 2013 er kr ,-. Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, har gitt en oppstilling over hvilke momenter tilsynet særlig skal legge vekt på. Oppfyllelsestiden på gebyret er 4 uker, med mindre annet er fastsatt i enkeltvedtak, og fristen regnes fra vedtaksdato. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter 2 år. Team offentlige anskaffelser skal:» Gi veiledning til medlemsbedrifter» Bidra til kompetanse hos medlemsbedrifter gjennom kurs og dialogmøter» Bidra til utarbeidelse av anskaffelsesverktøy og maler -Våre medlemmer er velkommen til å kontakte oss. Vi bestreber oss på å gi klare svar, avslutter Gunnar Aalde. Brosjyren "Vil du selge til offentlig sektor" kan lastes ned på Vil du selge til offentlig sektor? Forbered din bedrift til å selge til det offentlige TEKNOLOGICA 9

10 velferdsteknologi Engasjerende fagmøte om velferdsteknologi Torsdag 22. august inviterte NELFO til fagmøte om velferdsteknologi. 26 deltakere møttes til en spennende temadag, der Sintef fortalte om sine erfaringer fra de første pilotprosjektene med GPS-sporing av demente, og Lyse Smart fortalte om sine planer om å tilby alarmtjenester og smarthusløsninger til alle sine strømabonnenter. sikkerhet og trygghet, men også for energieffektivisering og komfort. Signaler og styring kan gjøres tilgjengelig for kunden på nettbrett og smarttelefoner, og alarmer formidles til Lyses egen trygghetssentral. Økende etterspørsel. Deltakerne representerte bedrifter som ønsker å satse på velferdsteknologi, både NELFOs medlemsbedrifter, leverandører og rådgivere. Selv om markedet fremdeles er umodent, opplever bedriftene stadig større aktivitet og interesse fra myndigheter, kommuner og omsorgssektoren. Det er viktig at vi som bransje har nødvendig kompetanse om behovene i omsorgssektoren, og hvordan teknologi kan bidra til gode omsorgstjenester fremover. Sårbare brukergrupper. Innledningsvis fortalte Dag Ausen fra Sintef IKT om sine erfaringer fra to-tre prosjekter han har deltatt i, sammen med flere store kommuner. Disse pilotene var rettet mot bruk av GPS for sporing, trygghetsalarmer og kognitive støtteverktøy for sårbare grupper. Budskapet fra Sintef er at standard teknologi ikke er egnet for alle målgrupper, og i disse pilotene har det vært behov for å tilpasse teknologien til brukergruppen. For eksempel kan man ikke forvente at alle brukere selv aktivt klarer å tilkalle hjelp ved å trykke på alarmknappen. Da må man tenke alternativt. Velferdsteknologi til folket. På møtet deltok også Terje Moi Nilsen fra Lyse Smart. Lyse har utviklet en grensesnittsboks som kommuniserer med flere typer smarthusteknologier. Boksen blir standardutrusting hos alle Lyses strømkunder, og blir installert i forbindelse med utrullingen av smarte strømmålere. Boksen kan blant annet overføre styringsog alarmsignaler, og derved ligger forholdene til rette for å tilby kundene tjenester og løsninger, både i omsorgsformål som Kompetanse til alle. Som Sintef var inne på i sitt innlegg, er det viktig å ha kunnskap om og forstå brukerne i omsorgsfeltet. I denne sammenhengen kan brukerne være både beboer, pårørende og ansatte i omsorgssektoren. Fagskolen i Vestfold har tatt mål av seg til å tilby spesialutdanning innen velferdsteknologi. Skolen har studenter både innen omsorgsfeltet og teknologifagene. Ola Småkasin, rektor ved Fagskolen i Horten, fortalte om de gode erfaringene skolen har fra en tverrfaglig temadag, hvor helsefag- og elektrofagstudenter har jobbet sammen om gode løsninger for brukerne. Forståelse for felles begrep, muligheter og diagnoser er viktig for å finne de gode løsningene for den enkelte bruker. Studentene var veldig fornøyd med dagen. Rammebetingelser for velferdsteknologi Stortingsmeldingen»Morgendagens Omsorg», byggemeldingen og Husbanken fornuftig bruk av midlene IT og helse- og velferdsteknologi er pekt ut som to nye satsingsområder i Næringsmeldingen. -Det er svært gledelig at velferdsteknologi fremheves som et satsingsområde i næringsmeldingen. Regjeringen er dermed helt på linje med oss som ønsker å legge til rette for at norsk næringsliv kan ta del i det store verdiskapingspotensialet på dette området, sier fagsjef Vigdis Sværen i Norsk Teknologi. Smarthusløsninger er velferdsteknologi. Velferdsteknologi, som sensorer og smarthusteknologi, integrert med kommunikasjonsløsninger, mobile helsetjenester og medisinsk-tekniske hjelpemidler vil kunne inngå som en integrert del av helseog omsorgstilbudet. Offentlig sektor som premissgiver og bestiller må, i samspill med brukere og næringslivet, utvikle bedre og tryggere tjenester ved å foreta gode og innovasjonsfremmende innkjøp. For at dette skal skje, må offentlig sektor blant annet ha en effektiv markedsdialog i forkant av anskaffelsene, som regjeringens Strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser også peker på. Dette skaper samtidig betydelige muligheter for næringsutvikling. Samarbeid om gode løsninger. Nye løsninger for fremtidens omsorg må utvikles sammen med brukere, pårørende, kommuner, ideelle organisasjoner, forskning, næringsliv og det næringsrettede virkemiddelapparatet. -Det er gledelig at det skal satses på innkjøpskompetanse i kommunene, noe vi har etterlyst i lang tid, sier Sværen Utvikling og implementering. Regjeringen vil sette i gang et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Målet er at velferdsteknologi blir en integrert del av omsorgstjenestetilbudet innen TEKNOLOGICA

11 ekom Utfasing av fastnettet: Teknologiomlegging i Telenor Telenor er i gang med en omfattende teknologiomlegging, som skyldes både den tekniske og markedsmessige utviklingen over lengre tid. Pilotprosjekter. Telenors moderniseringsprogram er planlagt frem til I 2012 og 2013 dreier dette seg om et lite antall pilotprosjekter i utvalgte kommuner (Modalen, Lillehammer), hvor fasttelefon basert på PSTN/ ISDN vil bli avviklet. Deretter vil erfaringene fra disse pilotprosjektene bli evaluert. Telenor vil analysere hvert sentralområde og avgjøre hvilke aksessformer som de mener egner seg best for ulike grupper. Dvs. hvem som skal tilknyttes via fiber, koaks, kobber eller mobilnett. Noen av erstatningsproduktene er allerede tilgjengelig, f. eks. bredbåndstelefoni for brukere som har bredbåndstilknytning, mens andre produkter blir utviklet i løpet av moderniseringsprogrammet. Telenor tilbyr trådløs tilknytning ved nytegning der det ikke er strukket kobberkabel eller annen fast infrastruktur eksisterer. Videre er det i enkelte feilrettingssituasjoner for kobberbasert tilknytning tilbudt Mobil Hjemmetelefon, som billigste løsning. Tekniske endringer i nettet. Telenor har varslet at i tillegg til utfasing av eksisterende tekniske plattform (PSTN/ISDN) vil det også skje en viss nedlegging av kobberaksesser. Det er likevel ikke snakk om full avvikling av kobbernettet frem mot 2017, ettersom kobbernettet også er en viktig infrastruktur for bredbånds-tjenester. Et sentralt spørsmål for brukere av fasttelefon er om den fysiske nettilknytningen må endres for å benytte erstatningsprodukter. Telenor forutsetter at brukerne må ha bredbåndsaksess for å kunne benytte den nye fasttelefontjenesten, dvs. tilsvarende dagens bredbåndstelefoni. I de fleste tilfeller kan eksisterende telefonapparat benyttes ved at det kobles direkte til bredbåndsruter eller modem. Brukerne blir da koplet opp til sentrale tjenestenoder via sin bredbåndstilknytning, dvs. enten xdsl, kabel-tv eller fibertilknytning. For å unngå at brukerne må endre sin nettilknytning, kan man benytte en såkalt MSAN-løsning, som blir vurdert i flere land. Dette innebærer utplassering av nye aksessnoder (Multi Service Access Node) i kobbernettet slik at fasttelefonabonnenter ikke merker noe til teknologiskiftet. Konvertering til IP-teknologi skjer internt i nettet tilsvarende dagens PSTN hvor digitaliseringen skjer i konsentrator/ lokalsentral. Nytt hjemmetelefoniprodukt under utvikling. Det er grunn til å tro at et betydelig antall husstander i Norge vil være uten fast bredbåndstilknytning også i For dem som ikke har mulighet for fast bredbånd blir alternativet en eller annen form for tilknytning via mobilnett. Telenor har varslet at de holder på med å utvikle et fremtidig hjemmetelefoniprodukt som skal tilknyttes både fast og mobil infrastruktur TEKNOLOGICA 11

12 utdanning/rekruttering Astrid Søgnen, direktør utdanningsetaten, Erna Solberg, Høyreleder og Kristin Skogen Lund, NHO-sjef under åpningen av Kuben. Fantastiske forhold for fag- og yrkesopplæring - Aldri før har forholdene blitt lagt så godt til rette for at undervisning og læring skal forberede elevene på arbeidslivet, sa NHO-sjef Kristin Skogen Lund ved åpningen av Kuben Yrkesarena i Oslo 19. august. Utdanningsetaten i Oslo kommune kunne med stolthet ta imot elever, lærere og bedrifter til sitt topp utstyrte anlegg på Økern. Selve åpningen, klippingen av en enorm flette, ble foretatt av Høyre-leder Erna Solberg og Kristin Skogen Lund i fellesskap. Formidabel satsing. NHOs administrerende direktør gratulerte Oslo kommune og Utdanningsetaten med en formidabel satsing og vilje til å koble skole med arbeids- og næringsliv; lærere og bedrifter med å stille med kunnskap, erfaring og ny giv for fagopplæringen; og elevene med å ha truffet godt med sitt valg av utdanning. Riktig kompetanse. Oslo og omegn har fått en topp moderne fagskole som gir gode muligheter for bedriftene til å få tilgang til medarbeidere med riktig kompetanse. Det er imidlertid svært viktig at bedriftene engasjerer seg og synliggjør sine kompetansebehov for fagskolen, sier Knut Chr. Christensen, direktør for utdanning og rekruttering i Norsk Teknologi. Kurs- og teknologisenter. -Norsk Teknologi deltar aktivt i etableringen av Kuben kursog teknologisenter (KKT) som består av et teknologisenter på 600 m2 med passivhus-/ lavenergiteknologi, KEM-teknologi og velferdsteknologi. I tillegg disponeres tre auditorier av ulik størrelse, to datarom og tre andre møterom/klasserom. Både fagskolen, den videregående skolen og eksterne skal kunne benytte kurs- og teknologisenteret. Senteret skal være en arena som knytter næringsliv, myndigheter og utdanningsinstitusjoner sammen, forteller Mats Eriksson som deltar i prosjektet for Norsk Teknologi. Det skal tilbys dagsaktuelle kurs og kompetansehevende tiltak til ansatte i næringslivet og offentlig sektor. Innholdet i kursene skal utvikles i samarbeid med de ulike bransjene og ha fokus på tverrfaglighet og moderne, miljøvennlig og utskiftbar teknologi. Det 45 nye energirådgivere jobbes nå med å kartlegge behov for etterog videreutdanning innen både offentlig og privat næringsliv. Prøvestasjon kulde. I disse dager avlegges den første fagprøven på VKEs nye prøvestasjon på Kuben. Prøvestasjonen er et pilotprosjekt som reflekterer elektro sin posisjon i kuldefaget. VKE er i ferd med å lage en veileder med et komplett opplegg for prøveavleggelse i kulde- og varmepumpefaget som skal være en mal for fremtidige prøvestasjoner rundt om i landet. Dette gjørs i samarbeid med fagprøvenemndene i Oslo og Akershus. Hensikten med veilederen er å kvalitetssikre at elever får like krav og bedømming over hele landet. Med de 45 studentene som tok eksamen ved Fagskolen i Telemark før sommerferien har skolen uteksaminert 150 energirådgivere siden studiet startet i Regionsjef i NELFO Telemark, Gunnar Steen Larsen, har fulgt studentene siden det første kullet og forteller til Elmagasinet at det har vært en positiv utvikling når det gjelder kvaliteten på studiet og nivået på prosjektoppgavene. Jeg er imponert over avgangsstudentene i år. De har utført energianalyse på et bygg ved universitetet i Agder, to barnehager i Østfold og i Sør Trøndelag i tillegg til Porche Center i Oslo. I dette studiet er det samordning mellom fagområdene vann, ventilasjon og elektro, et område der teknologimulighetene har vært for dårlig utnyttet. Studiet har siden starten vært under stadig utvikling. Temaer som BREEAM-sertifisering og EPC-kontrakter er lagt til. Studiet er åpnet for deltakere fra rådgiverselskaper og eiendomsdriftselskaper og passer både for elinstallatører, saksbehandlere og erfarne montører. Studiet står nå også på studieplanen på Fagskolen i Hadsel i Nordland. 12 TEKNOLOGICA

13 forskning/utvikling ZEB videreføres Forskning på nullutslippsbygg har fått gode resultater i Forskningsrådets evaluering, og ZEB får fortsette driften og forskningen i samme spor. Forskningsrådet har evaluert åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som ble etablert i ZEB, eller Research Centre on Zero Emission Buildings ved NTNU får gode tilbakemeldinger og er et av tre forskningssentre som får ny treårskontrakt. Det innebærer at senteret får grønt lys til å fortsette i samme spor som de fire første leveårene. Dette betyr også at ZEB har etablert et velfungerende senter med god drift og gode forskningsprosjekter. ZEB forsker på nullutslippsbygninger og målet er å utvikle bygninger som ikke belaster miljøet med klimagasser verken under produksjon, drift eller avhending. Ved senteret utvikles det produkter og løsninger for eksisterende og nye bygg, og virksomheten omfatter så vel boliger som nærings- og offentlige bygg. ZEB er involvert i syv pilotprosjekter. Dette er byggeprosjekter som har ambisjoner som strekker seg fra nær nullutslipp i drift til nullutslipp gjennom hele livsløpet til bygningen. Flere av prosjektene har planlagt byggestart i Fra pilotbyggene og fra studier av virtuelle bygninger ser det ut som om mer en 60 prosent av klimagassutslippene i fremtidens bygninger vil komme fra bygningsmaterialene. Blant de viktigste forskningsresultatene i 2012: * Senteret har videreført utviklingen av nye nano isolasjonsmaterialer (NIMs) * Utviklet et nytt byggesystem med vakuumisolasjonspaneler for vegg * Utviklet et nytt glassmateriale og testet et nytt, miljøvennlig vindu. * Forsket på bruk og drift av nesten nullutslippsbygninger. * Forsket på mer effektive energiforsyningssystemer, inkludert en ny energiveksler med membranteknologi og energieffektive oppvarmingsløsninger. ZEB» The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) består av følgende partnere I tillegg til NTNU og SINTEF: BNL, Brødrene Dahl, ByBo, Direktoratet for byggkvalitet, DuPont, Enova SF, Entra, Forsvarsbygg, Glava, Husbanken, Hydro Aluminium, Isola, Multiconsult, NorDan, Norsk Teknologi, Protan, Skanska, Snøhetta, Statsbygg, VELUX, Weber og YIT. Norges forskningsråd er den største bidragsyteren TEKNOLOGICA 13

14 integra: energieffektivitet og komfort «Hvert rom har sin egen energisone som kan tilpasses hver enkelt gjest, samtidig som vi gir dem fleksible og brukervennlige systemer» Jostein Nornes, driftssjef på The Thief Velfungerende næringsbygg energieffektivitet og komfort The Thief Hotel ønsker å være først ute med det siste for å imøtekomme den moderne gjestens krav og behov. Nødvendig informasjon om hver gjest ligger allerede inne i SD-anlegget før gjesten sjekker inn. - Vårt motto er å tilby kvalitet, det autentiske og unike fremfor det standardiserte. Derfor har hvert rom sin egen energisone som kan tilpasses hver enkelt gjest, samtidig som vi gir dem fleksible og brukervennlige systemer, sa Jostein Nornes, driftssjef på The Thief. Krevende kunde. - The Thief stilte tøffe krav til sitt hotellsystem, forteller Marius Rønneberg Aurstad, avd. leder Products Management & Support, Siemens AS. -Sømløs kommunikasjon mellom Choices bookingsystem og SD-anlegg var et krav. Hotellet ønsket smarte energieffektive løsninger for optimal bruk av energi og vann, samt bærekraft i alle ledd som innebærer bruk av energi på rett sted til rett tid, inneklima av høyeste kvalitet i tillegg til brukerpåvirkning. Avansert system. Vår leveranse består av et betjeningssystem/sd-anlegg. Desigo Insight med webserver og kommunikasjon mot Choice sitt bookingsystem via XML. Kommunikasjonen med bookingsystemet gjør at vi kan sette alle rom som ikke er i bruk i økonomistatus, slik at de ikke bruker mer energi enn nødvendig. Når et rom bookes, starter oppvarming og luftkvaliteten heves. Systemet endrer status når gjesten sjekker inn og ved ankomst til rommet. Betjening av SD-anlegget skjer via web. Hotellets vvs-systemer er utstyrt med standard automatikk. Energioppfølgingssystemet er webbasert. Alle systemer er aktive ved behov og passive når det ikke er behov og kan fjernbetjenes og programmeres av Siemens ingeniører. Nytt romkontrollsystem. Hvert rom er utstyrt med et nytt romkontrollsystem, Desigo Total Automation (TRA), som er tatt i bruk i Norge for første gang. Systemet kombinerer styring av varme, kjøling, lys og persienner i ett og samme system. Dette gir mulighet for helhetlig styring med tanke på komfort, energi og økonomi. Systemet benytter bransjestandarder for kommunikasjon (BACnet, KNX, DALI, Enocean) og designet med tanke på fleksibilitet og energieffektivitet. Med et bryterpanel ved seng og i gangen kan gjesten styre lys og klima. Integratorrollen viktig. -Vi er godt fornøyd med systemet og får gode tilbakemeldinger fra gjestene. Til Integras medlemmer vil jeg påpeke at integratorrollen er særdeles viktig og at denne kommer tidlig inn i prosessen. Det er ofte avgjørende for et vellykket resultat, sa Jostein Nornes. Hotellet er bygget i henhold til TEK 07 og er miljøsertifisert i henhold til ISO Hotellet er et B-bygg. Det er tilknyttet fjernvarme og kjølesystem basert på sjøvarmepumpe. 14 TEKNOLOGICA

15 integra: økt produktivitet Om å bli enda bedre Effektiviseringsøkning i forhold til økte produksjonskostnader - hvilken vei vipper vektskålen? I følge SSB og NHO ligger gjennomsnittlig lønnskostnad per time i industrien 69 prosent over den hos våre handelspartnere. Når det kommer til lønnsnivåene i våre nærmarkeder gir dette store utslag. Tom Christiansen, Siemens AS, Jostein Nornes, The Thief Hotel, Marius Rønneberg Aurstad, Siemens AS. Foto: Sebastian Ramsland Todelte utfordringer. Leverandørindustrien, som driver innen automatisering og systemintegrasjon, har en todelt utfordring overfor sine kunder. Den ene er å være flinke nok i salgsarbeidet til å selge seg inn som en «løsningspartner» som på et tidlig stadium kan være rådgiver/ diskusjonspartner for å finne optimale løsninger for kundene. Dernest kommer gjennomføring gjennom hele prosessen til installasjon, service og vedlikehold. Den andre utfordringen er at industribedriftene i større grad må skjønne verdien av å benytte den spisskompetansen som systemintegratorene har innen egenutviklede teknologier og kundetilpassede løsninger for automatisering av produksjon, materialhåndtering, lager og logistikk. Mange forbedringsområder. Sterk konkurranse og høykost krever at bedriftene må etablere og vedlikeholde en strategi for kontinuerlig forbedringsarbeid; leanifisering - reduksjon av sløsing i alle ledd. FoU er viktig for å utvikle høyverdige produkter, smartere produksjonsteknikk, mer fleksible automatiserte produksjonsmetoder, samt komplekse innovasjonsprosesser der produkt- og prosessutvikling går hånd i hånd. Synergieffekter. Et antall produksjonsbedrifter har sluttet seg til mangeårige FoU-programmer (som SFI Norman) for at bedriftene skal få økt grad av læring og oppnå synergier ved å utveksle erfaringer med bedrifter i andre markedssegmenter og nettverk. Forskningsbasert kompetanse er stadig viktigere for innovasjonsprosessene. Skålvekten er et godt symbol på om vi lykkes: Vekten av konkurranseulemper i forhold til konkurransefortrinnene. De beste vil som regel alltid lykkes, men vi må vi må lære av hverandre og forbedre oss kontinuerlig. Oljet produksjonsvekst. Dersom timeprisen for en ansatt i industrien i Norge er kr 300 i Norge er den i Sverige kr 234 (28 % høyere i Norge), i Danmark kr 215 (39 % høyere i Norge), i Tyskland kr 195 (53 % høyere i Norge) og i Storbritannia kr 117 (156 % høyere i Norge). Produksjonsindeksen fra SSB viser oljedrevet oppgang i industrien. I 2012 gikk norsk industriproduksjon samlet opp 2,7 %, men forskjellene mellom industri knyttet til olje- og gassbasert virksomhet og tradisjonell norsk eksportindustri har økt kraftig. Siden 2005 er eksempelvis produksjon av ikke jernholdige materialer gått ned rundt 13 % og papir- og papirvareindustri ned rundt 42 prosent. Erik Pilgaard, daglig leder i Integra TEKNOLOGICA 15

16 integra: automatisering Automatisering og fleksible prosesser Det er viktig at Integras medlemsbedrifter engasjerer seg i fleksibel automatisering her ligger noe av fremtiden for norsk vareproduserende industri. Det er dessuten avgjørende for et vellykket prosjekt å komme tidlig inn i prosessen. Dette var Ottar Henriksens budskap til deltagerne på Integras årsmøte, som nylig ble arrangert på The Thief Hotel på Tjuvholmen i Oslo. Henriksen er prosjektdirektør i Sintef Raufoss Manufacturing og styreleder i Lean Forum Norge. Effektive prosesser. -Vi må jobbe smartere enn våre konkurrenter i andre land. Vi må automatisere og leanifisere for å skape en levedyktig og vareproduserende industri i Norge for å imøtekomme sterkere grad av konkurranse og høye kostnader. Vi må ha verdens mest effektive og innovative virksomhetsprosesser, ikke minst innen utvikling og produksjon. I tillegg er innovasjon og forskningens betydning stadig viktigere, sa Henriksen i sitt foredrag. -Bilbransjen er den mest globale og innovative bransjen i verden. Andre bransjer må følge etter. For å få dette til er det nødvendig å utnytte nye nettverk på tvers av bransjene. Forskning. I følge SSB utførte norsk næringsliv forskning og utvikling for ca. 20 milliarder i fjor. -På Raufoss har vi bygd opp et felles kunnskaps- og innovasjonsmiljø for å stimulere forskningsaktivitetene. Vi skal være landets beste kompetansesenter innen vareproduksjon og bistår med å skaffe midler til å forske. Henriksen trakk frem en suksesshistorie fra en bedrift som produserer hydraulikk og pneumatikkoblinger til lastebiler. Han betegnet prosjektet som følger, fra bedriftsintern kompetansebygging via forskningsrådsprosjekter til eksportsuksess. Prosjektet har bidratt til sikker overgang fra messing til kunststoff. Det er skapt et globalt system som tilfredsstiller kundekrav på tre kontinenter og det er oppnådd betydelig økt produksjonstakt i fleksible, automatiserte linjer. Det produseres nå en million koblinger i uken, prosent billigere enn i Kina. Det er et skoleeksempel på at det nytter, sa Henriksen. Fra asfalt til intelligente trafikksystemer (ITS). Vi står fast i trafikken 10 prosent av tiden og denne andelen øker stadig. Vi tenker lite helhetlig i Norge. Det ligger store gevinster i å tenke integrasjon mellom de ulike systemene som styrer samferdselssektoren. «Intelligente trafikksystemer er en nødvendighet for å løse problemene i samferdselssektoren, sa Trond Hovland, daglig leder i ITS Norge, i sitt foredrag. -Vår visjon er å skape smartere, sikrere og renere transport. ITS Norge ble etablert etter initiativ fra Vegdirektoratet og de tunge samferdselsaktørene i Norge. Medlemmene utgjør et nettverk av offentlige og private virksomheter som bidrar til utvikling av teknologiske løsninger i transportsektoren. Vi var tidlig ute i Norge med såkalte DAKmodeller til konstruksjon og bygging av infrastruktur. Modellene kan lagres automatisk i simulator i anleggsmaskinene. Denne teknologien ble tatt i bruk allerede på 80-tallet og blir i dag eksportert, sa Hovland. ITS Arena. ITS Arena er et nytt nettverk nylig etablert for å skape en møteplass som fokuserer på innovasjonsbasert forretningsutvikling, gjennom samarbeid mellom bedrifter som arbeider innenfor kooperative systemer. Møteplassen er i første omgang knyttet opp mot bedrifter som er lokalisert i Oslo og Trondheim. Integra deltar som partner i Arenaen. Tre av Integras medlemsbedriftene er representert i styret i ITS Arena. Stort fortrinn og stort potensial. Vi var tidlig ute her i landet med den første veidatabasen, allerede i Denne ble fornyet med en nasjonal veidatabank i 2003 som ITS- Norge nå driver videre. Denne inneholder det meste av info som veikart, veibilder, veiobjekter som trafikklys og fartsgrenser i tillegg til ulykkesregister og info fra nødetater og sykehus. Kun et fåtall andre land har tilsvarende systemer. Det ligger et stort potensial i et umodent marked i Europa. Vi var tidlig ute og har et stort fortrinn. Vi har lenge tenkt helhet innen samferdsel og har et godt fundament for å skape et smartere samfunn som er bedre for folk og miljø, både hjemme og ute, sa Trond Hovland. Oppgaven i tiden fremover er å koble veidata og gjøre informasjonen enkelt tilgjengelig slik at reiseplanlegging kan gjøres enklere og raskere samt å øke sikkerheten gatelangs ved tidligvarsling av uheldige hendelser. Bilbransjen er den mest globale og innovative bransjen i verden. Andre bransjer må følge etter. For å få dette til er det nødvendig å utnytte nye nettverk på tvers av bransjene» Stor oppslutning ITB Brukerforum er et resultat av Integras satsing på ITB som kjernesak. Møtene i ITB Brukerforum er avholdt i tre byer i høst. ITB Brukerforum» ITB Brukerforum er etablert av Grønn Byggallianse (GBA), Integra - Foreningen for tekniske systemintegratorer og lokale initiativtakere. Formålet er å samle verdikjeden for å diskutere hvordan både private og offentlige aktører kan oppnå bedre lønnsomhet bedre miljø (eksternt og internt) vesentlig gunstigere drift reduserte reklamasjonskostnader riktig første gang sikker drift av tekniske anlegg sikkerhet for vern av liv og verdier - sikkerhet for byggherrens ansvar overfor offentlige lover og regler, nå og i fremtiden. Ottar Henriksen, prosjektdirektør i Sintef Raufoss Manufacturing og styreleder i Lean Forum Norge 16 TEKNOLOGICA

17 integra: itb om Integras ITB-satsing Først ute denne gangen var Trondheim, deretter Bergen og til sist Østfold. Deltakerne favner bredt; de representerer eiendomsselskaper, rådgivende ingeniører og systemintegratorer som både er konkurrenter og samarbeidspartnere. Uformell møteplass. - Dette er en uformell møteplass for å oppnå mer funksjonalitet per krone og hvor hindringer og barrierer belyses og ryddes av veien samtidig som de gode metodene og suksessene formidles. I fokus står utbyttet fra de tekniske installasjonene. Vi opplever engasjerte deltakere og gode diskusjoner på møtene. Det er åpen dialog hvor deltakerne kan trekke frem erfaringer fra konkrete byggeprosjekter, ITB-ansvarliges funksjon, planlegging og installasjon av teknisk bygningsinstallasjoner m.m, forteller Roar Johannesen, styremedlem i Integra og direktør Byggautomasjon i GK Norge AS. Roar Johannesen, dir. Byggautomasjon i GK Norge AS Mange interessante temaer. ITB Brukerforum i Østfold er det eldste forumet, og gjennomførte i september sitt femte frokostmøte i det nye litteraturhuset i Fredrikstad med 32 deltakere. Innføring i Breeam NOR og erfaringer med bruk av Breeam og hvordan ITB påvirker klassifiseringen var hovedtemaer. Wilberg Atrium, Fredriksborg Eiendoms nye signalbygg- en dyreklinikk og kontorbygning under bygging var denne gangen prosjekteksemplet. I Bergen ble tredje møte gjennomført i august med 42 deltakere. Hovedtema her var passivhus, BREEAM-klassifisering og erfaringer fra Backers nybygg i Nesttun. Et bygg med meget høye ambisjoner om å oppnå klassifiseringen Excellent. Trondheim hadde sitt etableringsmøte i august med 30 deltakere som var ivrig opptatt av å fremme forslag til forbedringer i byggeprosesser som i neste omgang skal føre til mer lønnsomme bygg. Målet er bedre grunnlag for god drift og mindre støy i arbeidsdagen for dem som er involvert i planlegging, prosjektering, bygging og drift av næringseiendommer og yrkesbygg. NS 3935 ble gjennomgått og det nye KLP-bygget i Trondheim ble presentert. Som styremedlem i Integra med spesielt oppfølgingsansvar for ITB og bygningsautomatisering, oppfordrer jeg Integras medlemmer til å engasjere seg i ITB og i de kommende møtene, avslutter Roar Johannesen TEKNOLOGICA 17

18 vke Sertifisering for varmepumper Innen 1. september måtte alle som arbeider med kuldeanlegg, klimaanlegg og varmepumper som inneholder fluorholdige gasser skaffe seg sertifikat. Miljødirektoratet har samarbeidet med bransjen for å få på plass sertifiseringen. Stig Rath, bransjesjef for Kulde i VKE, forteller at de var klar over at mange aktører i kuldebransjen gjorde mye rart med varmepumpene for to år siden. EU-krav. Montører som ikke har F-gass-sertifikat i kategori 1 eller 2 kan ikke lenger montere, demontere, eller reparere i kuldemediekretsen i varmepumpen. Miljødirektoratet ga bransjen to år på å skaffe nødvendig sertifisering i Sertifiseringen av bransjen er et EU-krav, som nå implementeres i Norge. Tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet har myndighet til å kontrollere at den som utfører jobben har sertifikat. Riktig installerte pumper kan vare i 20 år. - Vi tenkte at enkelte aktører med viten og vilje skummet fløten. Vi har nå lært at det kun har vært snakk om for dårlig kompetanse, sier Rath. Riktig installasjon er alfa og omega hvis varmepumpen skal vare lenge. De første varmepumpene dukket opp på markedet rundt Gode varmepumper som ble installert korrekt da, lever fremdeles. Prognosesenteret snakker om at varmepumpene har en levetid på omtrent 12 år, men det er ingenting i veien for 20 års levetid hvis produktet er godt, og installasjonen var bra utført, sier Rath. NVE utsetter forbud om salg av kjølehjørner Etter klage på vedtak har NVE besluttet å gi de tre norske bedriftene som fikk forbud mot å omsette kjølehjørner i husholdningene fra første mai i år, utsettelse på omsetningsforbudet inntil klagen er avgjort. Det var den 20. mars i år at NVE ga tre norske bedrifter, Røros Metall AS, Scandinavian Appliances AS og Thermocold KFD AS, forbud mot å omsette kjølehjørner til husholdningsbruk fra første mai i år, inntil kravene til miljøvennlig utforming er oppfylt og NVE får dokumentert at kjølehjørnene er i samsvar med økodesignforskriften, paragraf 8. Bedriftene fikk også varsel om tvangsmulkt. Grunnen er at produktene er for lite energieffektive. Alle tre bedriftene har imidlertid klaget på vedtaket og NVE ga henholdsvis 25. mars og 16. april vedtaket oppsettende virkning inntil klagene er avgjort. Det betyr at alle tre bedriftene kan selge kjølehjørner inntil klagene er ferdig behandlet. Kan forebygge tusenvis av branner - I høst kommer vår lysbuevakt på markedet i Norge. Den vil forebygge mange branner som skyldes feil ved elektriske installasjoner, sier produktsjef Geir Roald Bråthen i Siemens. - Det er brukt kjent og velprøvd teknologi. Blant annet er slike løsninger prøvd i USA gjennom flere år. Bråthen forteller at lysbuevakten detekterer alt fra løse kontakter og koblinger til skrue- og spikerskade i isolasjonen, klemte ledninger og ledninger som rotter og mus har gnagd på. - Feilen eller skaden blir detektert på et tidlig stadium. Kursen blir koblet ut i løpet av brøkdelen av et sekund. Den raske utkoblingen sørger for at det ikke oppstår nok energi til å starte en brann. - Denne teknologien fyller et viktig sikkerhetsgap. Den kompletterer der automater og jordfeilautomater ikke er nok. Norge er et av få land som krever jordfeilautomat på hver kurs i mange installasjoner. Problemet er SKAL ØKE ELSIKKERHE- TEN. Den nye lysbuebryteren fra Siemens, som på bildet er montert på en jordfeilautomat, skal øke elsikkerheten Foto: Siemens at automater og jordfeilautomater ikke detekterer serie- eller parallellfeil som skaper lysbuer. - Hva med normale lysbuer? Blir de også detektert? Kan lysbuebryteren slå ut når den ikke skal? - Bryteren slår seg ikke ut i tide og utide. Den tar kun de farlige lysbuene. Lysbuer som eksempelvis oppstår når en komfyr blir slått på blir detektert, uten å gi utslag. Lysbuevakten bruker mange ulike elektriske kriterier. Forskjellige feiltyper har ulike karakteristikker. Bryteren sammenligner og adresserer ut fra disse karakteristikkene, slik at kun de alvorlige lysbuene blir tatt ut. Beskytter liv og eiendom. Bråthen opplyser at lysbuevakten tåler laster inntil 16 A. - Det betyr at den kan brukes i de fleste boliginstallasjoner og bygg i Norge, der den kan ettermonteres på automater og jordfeilautomater fra Siemens. Lysbuevakten, som er det første produktet som detekterer feil ute i installasjonen, vil bidra til økt elsikkerhet. - Disse løsningene vil blant annet være høyaktuelle for historiske bygninger, eksempelvis stavkirkene. Neste steg er en lysbuevakt for installasjoner med høyere laster. Da vil andre typer installasjoner også få økt elsikkerhet. - Vi skal også ha møte med forsikringsselskapene. Håpet er at de vil redusere forsikringspremien for de som installerer denne bryteren. Copyright: Norled 18 TEKNOLOGICA

19 nelfo KUTTER STRØMMEN. Produktsjef Geir Roald Bråthen i Siemens med bryteren som kutter strømmen om det oppstår lysbue Fotograf John Petter Reinertsen Verdens første batteriferge snart i drift I januar neste år settes første ferge, som utelukkende går på strøm, i drift på strekningen Lavik - Oppedal i Sognefjorden. 10 tonn batterier tilsvarende 1600 bilbatterier skal stå for fremdriften. Et årsforbruk på 1 million liter diesel blir erstattet med strøm. Siemens Norge har utviklet teknologien som skal drive fergen fremover. Én av mange utfordringer var å få til hurtiglading av batteriene på den korte tiden fergen ligger til kai. Nettet til fergeleiene er nemlig ikke dimensjonert for å føre frem den nødvendige strømmen på så kort tid. - Løsningen ble å lage tre batteripakker. Én skal være om bord og de to andre skal være på de to fergeleiene, sier salgsdirektør Odd Moen i Siemens til Aftenposten. Mens fergen er på vei over fjorden blir de to batteripakkene på land ladet fra strømnettet. Når de bruker lengre tid på hente inn strømmen, er kapasiteten i strømnettet stor nok. Og når fergen klapper til kai, blir strømmen overført fra landbatteriene til fergebatteriene. Selve ladingen av fergebatteriene tar bare ti minutter. - Dette er omtrent de samme batteriene som sitter i elbilen Nissan Leaf. Fergen skal ha omtrent 50 ganger så stor batterikapasitet som denne elbilen, sier prosjektleder Edmund Tolo ved Fjellstrand verft, som bygger fergen. Fergen bygges i aluminium for å bli lett, og den skal ha katamaranskrog. Tolo forteller at de tidligere har bygget ferger med slike skrog for at de skal kunne gå fort.- Nå bygger vi et slikt skrog for å kunne gå med lite energi, sier han. Mye billigere enn diesel Strømforbruket på én tur over fjorden er kilowattimer (kwh). Dette tilsvarer omtrent strømforbruket i tre-fire dager i en vanlig husholdning. På ett år vil forbruket være 3 millioner kwh, eller like mye som årsforbruket i omtrent 150 husholdninger. Regnet i kroner og øre blir den løpende drivstoffkostnaden på batterifergen knapt halvparten av kostnaden for en vanlig dieselferge. Fergen har en kapasitet på 120 biler og 360 passasjerer TEKNOLOGICA 19

20 nelfo Fersk lønnsomhetsrapport fra NELFO var grovt sett et godt år for småbedriftene, men det var mindre inntjening totalt. Resultatet for alle bedriftene i NELFO ble i snitt forbedret i Gjennomsnittlig satt bedriftene igjen med 8 prosent av omsetningen da året var omme, sier Jens Lysøe, direktør for økonomi og administrasjon i NELFO. Denne uken lanserer han NELFOs nyeste lønnsomhetsundersøkelse - et nyttig verktøy for medlemmer, spesielt i budsjetteringstider. - Dette er et lite «løft» fra 2011, hvor bedriftene i snitt tjente 7,4 prosent. Når man ser på totaltallene, viser det seg at bransjen til tross for dette likevel tjener mindre enn i fjor. Den totale lønnsomheten (bokført driftsresultat før skatt) ble beregnet til 4,6 prosent. Dette var en nedgang fra 2011 på 0,5 prosent, forteller Lysøe. - Hvordan forklares dette? - Trenden er at de store bedriftene tjener mindre enn tidligere. Siden 2008 (året før finanskrisen) har dette vist seg å være tilfelle. Da var den totale fortjenesten på 8,1 prosent. I snitt tjente bransjen ca. 100 kroner timen. Små bedrifter - større lønnsomhet. - Samtidig tjener de mindre bedriftene bra! Man kan vel si at jo mindre bedriften er jo større er lønnsomheten. Årsaken kan jo også være at eierne av disse bedriftene foretrekker å ta ut utbytte fremfor lønn, for ser man på bruttofortjenesten (altså det man sitter igjen med etter å ha betalt lønn til montør og materiell) er den ganske lik for alle størrelsesgrupper. De store bedriftene i undersøkelsen viser dårligere lønnsomhet. Den grupperingen som har over 50 millioner i omsetning satt «bare» igjen med 3,4 prosent av omsetningen når året var omme. Produktivitet målt i timer. - I undersøkelsen måler vi også produktivitet målt i timer pr. årsverk. Det har økt i Dette er bra, for bransjen har nok tidligere hatt noe å gå på her. Totalt sett var det 13 prosent målt uproduktiv tid. Dette betyr at av de timene som myndighetene sier vi kan jobbe i 2012 (1703), ble det utfakturert 87 prosent. Da er ikke overtiden tatt hensyn til, hvilket betyr, at den faktiske produktiviteten nok er en del dårligere. Likevel er dette opp ca. 50 timer fra Økt innleie. - Innleie av elektrikere og andre fagfolk har også økt de siste årene. Dette er en trend som nok ikke bare har å gjøre med et godt marked, men som også kan være en trend i tiden. Bedriftslederne ønsker å sitte med en «mindre» gruppe faste medarbeidere enn tidligere. Det har vært spekulert på om årsaken kan være det strenge stillingsvernet som vi har i Norge sammenlignet med andre naboland. Det er nok også en kostnadsvurdering her, som gjør at det hittil har vært rimeligere å leie inn enn å ha folk fast ansatte. Markedet har nok også endret seg, slik at det er lettere å få tak i gode fagfolk både i Norge og fra utlandet. Sparing og konkurser. - Positivt er det at bransjen evner å legge til side penger i gode tider. Det er nå en soliditet (egenkapital i prosent av totalkapital) på 38 prosent. Dette er på nivå med de siste års gjennomsnitt, og må sies å være tilfredsstillende. 3,9 prosent av bedriftene har negativ egenkapital. Det er mindre enn det som har vært registrert de senere år. Også antall konkurser i bransjen har gått ned, og i 2012 ble det registrert 32 konkurser i bransjen. Av disse var kun et fåtall tidligere NELFO-medlemmer, forteller Lysøe. Kapitalbehov. - Kapitalbindingen i bransjen er fremdeles stor. Først og fremst kommer dette av lange kredittider, dårlige inkassorutiner og god likviditet. Ca. halvparten av finansieringen kreves av store utestående fordringer og mye som ved årsskiftet ligger utfakturert. Vi har beregnet et kapitalbehov for dette på rundt pr. fagarbeiderårsverk. Dette vil selvsagt variere en god del, men likevel er dette krevende for bedriftene. Man kan jo også spekulere på om noe av det utestående er potensielle «tap». Blir fordringene liggende lenge nok er det vanskelig å få inn pengene. Selvkost pr. time. Beregning pr. time viser at bransjen i 2012 hadde en gjennomsnittlig omsetning på kr Dette er en økning på kr. 44 fra Beregnet selvkosten pr. time var på 629. I gjennomsnitt satt bransjen igjen med kr. 91,- pr time. Geografiske forskjeller. Geografisk sett er det også i år store forskjeller rundt omkring i Norge. Det er spesielt Vestlandet som er «vinnere» i 20 TEKNOLOGICA