Nytt håp om energifunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt håp om energifunn"

Transkript

1 nr 02/2013 nytt fra Norsk teknologi Nytt håp om energifunn Side 3

2 marked Gode markedsutsikter Markedet for de tekniske entreprenørene har økt siden 2011, og forventningene i overskuelig fremtid er at veksten fortsetter. I 2012 økte det totale markedet for de tekniske entreprenørene med hele 7,3 prosent. Størst var veksten innen elektro og klima (ventilasjon og kjøling). Her var veksten på henholdsvis 7,3 prosent og 9,1 prosent. Fortsatt vekst. Det totale markedet for de tekniske entreprenørene er nå på 58 milliarder kroner. I årene fremover forventes det at veksten skal fortsette, men på et noe lavere nivå. Forventningene til 2013 er så langt en vekst på ca. 3 prosent. Den generelle veksten forventes i nesten alle segmentene i de tekniske bransjene, men er noe større i bygg og anlegg enn innen offshore og skip. Geografiske forskjeller. Selv om de fleste fylker antas å få en vekst i 2013, forventes det mindre nedgang i Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. Nedgangen er likevel marginal, og måles fra en stor aktivitet i I de øvrige fylkene forventes vekst. Det er fremdeles i pressområdene vi ser den høyeste aktiviteten. Nesten en fjerdedel av byggeaktiviteten foregår i Oslo-området inklusiv Akershus. Det er på Vestlandet man antar at vi får den største veksten, og da spesielt i Rogaland og Hordaland. Midt-Norge og Sørlandet har en noe svakere utvikling. God planlegging. -Det er viktig for bransjen å ha gode markedsutsikter. Dette påvirker både prisnivå og muligheten til å få til en god kapasitetstilpasning. Alt skulle ligge til rette for dette i tiden fremover. Markedsrapporten kommer ut to ganger i året og omfatter de tre største markedene innen de tekniske fagene elektro, VVS og klima. Det utgis egne rapporter for elektromarkedet og klimamarkedet, forteller Jens Lysøe, direktør økonomi og administrasjon i Norsk Teknologi. Markedsrapporten kan lastes ned på norskteknologi.no Mai 2013 Norsk Teknologi Markedsrapport Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: Telefon / Hold deg oppdatert! Følg Norsk Teknologi på Facebook og Twitter Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 nytt fra norsk teknologi Side 3 energifunn «Dette er et tiltak som vil gjøre det lettere og mer lønnsomt for hver enkelt av oss å ta miljøvennlige valg i hverdagen.» Nikolai Astrup, Høyres miljøpolitiske talsmann De borgerlige partiene vil innføre EnergiFunn De fire borgerlige partiene er enige om å innføre skattefradrag for personer som investerer i energisparende tiltak i egen bolig. Det kunngjorde Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kort tid før valget. - Dette er svært gledelig for Norsk Teknologi. Vi har argumentert for EnergiFunn i flere år. Endelig skal folket få noe tilbake for energieffektivisering av egen bolig, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Dette er et tiltak vi har kjempet for i mange år. Vi må bruke skattesystemet mer offensiv for å få til de endringene i samfunnet som vi ønsker, sier Venstreleder Trine Skei Grande. Dette er et tiltak som vil gjøre det lettere og mer lønnsomt for hver enkelt av oss å ta miljøvennlige valg i hverdagen, uttaler Høyres miljøpolitiske talsmann Nikolai Astrup. De aller fleste ønsker å være miljøvennlige, og da er det vår oppgave som politikere å legge til rette for at folk flest kan ta miljøvennlige valg i hverdagen, sier nestleder i Fremskrittspartiet, Ketil Solvik- Olsen. Det avgjørende for oss er at en ny regjering vrir skatter og avgifter på en måte som gjør at det blir billigere å velge miljøvennlige løsninger og dyrere å sløse, sier miljøpolitisk talsmann i Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad. ( NTB) Teknologica utkommer 3 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. Nytt håp om energifunn nr 02/2013 Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 næringspolitikk Stort engasjement rundt nye energikrav i 2015 Torsdag 29. august inviterte DiBK byggebransjen til høringsmøte i forbindelse med en ny rapport, som er skrevet av Rambøll på oppdrag av DiBK. Rapporten inneholder forslag til nye energikrav i byggeforskriften fra og med Det var et stort engasjement på møtet med nærmere 150 deltakere og mer enn 30 påmeldte innlegg. Norsk Teknologi var blant aktørene som ga innspill til rapporten. I sitt innlegg tok Norsk Teknologi utgangspunkt i et ønske om at fremtidens bygg skal ha et godt inneklima, lavt energibruk og null klimagassutslipp. Samtidig er det viktig at energikravene stimulerer til innovasjon og kostnadseffektivitet gjennom å ta hensyn til konkurranse- og teknologinøytralitet. Skjerpede energikrav. Norsk Teknologi viste en positiv holdning til foreslåtte skjerpelser i energikravene basert på mer energieffektive vinduer og dører, bedre lufttetthet og lavere spesifikk vifteeffekt i ventilasjonssystemet. Rapportens lønnsomhetsbetraktninger i forbindelse med disse energitiltakene synes å være solide. Effektiv energibruk og behovsstyring. Norsk Teknologi hadde imidlertid en rekke kritiske merknader til rapporten. Det er en allment kjent problemstilling at dagens energikrav ikke i tilstrekkelig grad tilrettelegger for installasjon av tekniske anlegg og løsninger som sikrer effektiv energibruk etter at bygget er tatt i bruk. Konsekvensen av dette er veldokumentert og viser at nye bygg, også passivhus, bruker vesentlig mer energi enn det man har beregnet. Krav til behovsstyring av belysning, samt integrert behovsstyring av varme, kjøling og ventilasjon, er eksempler på energitiltak som åpenbart vil kunne realisere store kostnadseffektive energibesparelser i nybygg. Skuffelse. I tillegg uttrykte Norsk Teknologi en dyp skuffelse over at man i rapporten anbefaler å begrense adgangen til bruk av elektrisitet til varmeformål. Norsk Teknologi mener at kombinasjonen av forsterket nasjonalt strømnett, fremtidig kraft- og effektoverskudd, samt et stadig redusert behov for energi til varmeformål i bygg, tilsier at regulering av elektrisitet til varmeformål har gått ut på dato. Norsk Teknologi har derfor utviklet fire alternative modeller til regulering av energiforsyning som vi mener er mer i tråd med de mål som DiBK ønsker å oppnå gjennom energikravene. Bygg 21 viktig arena for byggenæringen Gjennom Bygg21 inviterer myndighetene byggenæringen og andre sentrale aktører til et bredt samarbeid. Målet er å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring gjennom å øke kompetansen og gjennomføringsevnen i alle ledd i næringen. Det ble på forsommeren gjennomført regionale møter over hele landet med lokal deltakelse fra hele næringen som har gitt et godt grunnlag for utarbeidelse av tre nasjonale strategier for Bygg21. Arbeidet med strategiene er godt i gang og skal være ferdig før jul. Det er etablert tre fagråd forskning og utvikling, kompetanse og infospredning. Norsk Teknologi er representert i alle gruppene. Stort engasjement. Medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransjeforeninger har vært godt representert på de regionale arbeidsmøtene. - Jeg takker alle som har deltatt. Mange har møtt opp med stort engasjement og bidratt til at vi har et godt grunnlag for Bygg21s tre strategier, sier styreleder i Bygg 21 Petter Eiken. om bygg 21» Da Stortinget vedtok Byggemeldingen like før jul i fjor, ble det samtidig besluttet å etablere Bygg21. Bygg21 ledes av et eksternt styre. Direktoratet for byggekvalitet (DiBK) har den daglige ledelsen og sekretariatet for programmet. Petter Eiken, tidligere toppsjef i Skanska, er valgt som styreleder. Tidligere styreleder i Norsk Teknologi, adm. direktør Geir Kvifte i Proxll AS er styremedlem. 4 TEKNOLOGICA

5 næringspolitikk «Stein Lier-Hansen, adm. direktør i Norsk Industri Ordningen med opprinnelsesgarantier er gått ut på dato og bør avvikles.» Opprinnelsesgarantier - en miljøbløff -Opprinnelsesgarantier er en gedigen miljøbløff som undergraver arbeidet med å fase ut fossil energi, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog til Teknisk Ukeblad. Ordningen med opprinnelsesgarantier er med på å svekke bruken av fornybar elektrisitet til oppvarming gjennom at man urettmessig fremstiller bruk av norsk el som sterkt forurensende. Den bidrar til å forsterke en politisk tenkning som i praksis undergraver arbeidet mot fornybarsamfunnet og vekk fra bruk av fossilt, sier Strandskog. Henger ikke på greip. Dette vil på sikt svekke bruken av fornybar el i industrien, i transportsektoren og eventuelt elektrifiseringen av sokkelen. Opprinnelsesgarantiene er en av de største miljøbløffene som noen gang er konstruert. Det er tragisk at kraftbransjen av kortsiktige kommersielle årsaker har gått inn i markedet, samtidig som de lar være å tenke på at de undergraver deres kjernevirksomhet, salg av strøm basert på fornybar energi. Dette er en politikk som ikke henger på greip, avslutter Strandskog. Vil avvikle opprinnelsesgarantier. Adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er enig. Ordningen med opprinnelsesgarantier er gått ut på dato og bør avvikles, hevder han. Han er knusende klar i sin dom over opprinnelsesgarantiene: Dette markedet bør avvikles. Det er en pervertert ordning som ikke dekker noen funksjoner. Uansett opprinnelsesgaranti eller ikke, så er det fysikken som avgjør hvor kraften faktisk kommer fra, sier han. Ifølge Lier-Hansen vil kraftforbruket til en forbruker på Kontinentet være basert på fossil energi selv om forbrukeren har kjøpt garantier. Ordningen må endres eller avvikles, slik at den ikke villeder kraftkjøperne til å tro at de er miljøvennlige når de kjøper opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantier gir ingen samfunnsøkonomiske gevinster i form av reduserte klimagassutslipp, hevder han. Stein Lier-Hansen mener dette er grundig dokumentert i rapporten: Er norsk strøm skitten?, som Adapt Consulting har utarbeidet for Norsk Industri. OPPRINNELSES- GARANTIER» Ordningen ble innført av EU i 2001 for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Ble gjort gjeldende for Norge i 2005.» Kraftforbruket i Norge i 2012 var 130 TWh, mens norske kunder kun kjøpte opprinnelsesgarantier tilsvarende 15,2 TWh.» De gjenværende 114,8 TWh består ifølge NVEs varedeklarasjon kun av 20 prosent fornybar kraft, fordi de overtar en «restmiks» fra utlandet, og tilskrives dermed 47 prosent kull- og gasskraft og 33 prosent kjernekraft.» Prisen på opprinnelsesgarantier på norsk vannkraft er lav, rundt 0,10 0,15 øre/kwh. Men det store volumet, 130 TWh per år, gjør at garantiene til sammen tilfører norske kraftselskaper rundt 200 millioner kroner per år. Kilder: NVE og Adapt Consulting TEKNOLOGICA 5

6 næringspolitikk Næringspolitisk utvalg i møte med Høyre på Stortinget To dager etter Stortingsvalget, onsdag 11. september, var næringspolitisk utvalg i NELFO i møte hos Høyre på Stortinget. Utvalget fikk høre om spennende forberedelser til ny regjeringsplattform. Gjennom næringspolitikk arbeider NELFO for gode rammebetingelser for elektrobransjen. - Stortinget er en viktig arena for å bygge politisk oppslutning om våre prioriterte saker, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog. Når det nye Stortinget trer sammen i oktober vil om lag 4 av 10 være nye representanter. Komiteene skal besettes og NELFO vil i tiden fremover bygge relasjoner og bidra til å overføre kompetanse om vår næring til representantene. 14. oktober kommer forslag til Statsbudsjett for Det blir spennende å se hva Regjeringen legger frem, og hvilke endringer et nytt stortingsflertall klarer å få på plass i denne omgang. Vi skal ha spesiell fokus på Energi- Funn, sier Strandskog. Foto: Medicinsk bild Sveriges største sykehus totalbimmes Bygningsinformasjonsmodellering benyttes på alle områder, i prosjektering, bygging og drift av nye Karolinska sjukehuset i Solna utenfor Stockholm. Prosjektet blir bimmet for FDV, som innebærer at driftsinstruksjoner, produktbeskrivelser og relasjonstegninger blir lagt inn i modellen. Det er beregnet en byggetid på syv år for prosjektet. Byggenæringen får Før sommerferien benket produsenter og grossister fra hele byggenæringen seg for første gang rundt samme bord for å forberede seg på fremtiden. Samarbeidet skal munne ut i en kommersiell kommunikasjonsplattform. IFD Sign On. Plattformen har fått navnet IFD Sign On, og skal binde sammen de tre store bransjedatabasene EFO, NRF og NOBB. Plattformen vil bli utformet med Forsvarsbygg som kunde. Ved at datafangsten blir til på regneark, kan også de entreprenørene som ikke benytter e-handel bruke den i sin bestilling til grossist, forteller Knud Mohn, prosjektansvarlig i Forsvarsbygg. Han varsler at Forsvarsbygg fortsatt vil være en aktiv og krevende kunde i prosjektet. Nyttig workshop i Oslo. Under workshopen i Oslo før sommerferien diskuterte produsenter og grossister digital vareflyt i den felles kommunikasjonsplattformen. Samtidig som de store varedatabasene blir knyttet sammen, skal IFD Sign On klargjøres for e-handel og for bruk i BIM. 6 TEKNOLOGICA

7 bim IFD Sign On» Utviklingsprosjekt delfinansiert av Innovasjon Norge. Kostnadsramme: millioner kroner. Elektroforeningen, Norske Rørgrossisters Forening og Norsk Byggtjeneste har like store eierandeler i prosjektet. Etter planen skal IFD Sign On komme i salg første halvår felles plattform for vareinformasjon I flere av de nye stortingsmeldingene som berører byggenæringen, peker man på at det offentlige skal bruke innkjøpsmakten til å rasjonalisere og til å gjøre byggenæringen grønn. Med et verktøy som dette vil det være mulig for oss å gjennomføre en del av de politiske intensjonene som ligger der. Vi ønsker å være en pådriver for en slik utvikling, sier Mohn. Stort sparepotensiale. Sparepotensialet i en felles produktdatabase for hele byggenæringen er stort, med tanke på både tid og penger, konstaterer han. Vår gevinst ligger i å bestille riktige produkter, i tillegg til at vi får muligheten til å foreta materialopptelling før vi setter opp et bygg. Da kvalitetssikrer vi at vi beskriver noe som faktisk eksisterer. I dag beskriver vi altfor mye som ikke finnes. Første møte: Bak fra venstre Jens-Dag Vatndal, daglig leder EFO, Halvard Gavelstad, administrerende direktør Norsk Byggetjeneste AS. Foran fra v: Knud Mohn, prosjektansvarlig Forsvarsbygg, Terje Røising, daglig leder NRF. Foto: Laila Sandvold Macdonald Leverandørinteresse. Mohn kan fortelle om god interesse fra leverandørene. Av de 22 selskapene som var invitert til workshopen, stilte 19. At mange av dem stilte med beslutningstakere, sier mye om at de ser at det er viktige ting som skjer nå, sier han TEKNOLOGICA 7

8 arbeidsliv Søksmålsrett for fagforeninger Den 1. juli i år trådte den nye bestemmelsen som gir søksmålsrett for fagforeninger om lovligheten av innleie i kraft. Bestemmelsen er inntatt i AML 17-1 som et nytt femte ledd. Formålet med reglene om kollektiv søksmålsrett er ifølge forarbeidene å bidra til at reglene om innleie blir etterlevd i større utstrekning enn i dag. I tillegg til fagforeningenes søksmålsrett er Arbeidstilsynets påleggsmyndighet utvidet i tråd med den nye bestemmelsen. Arbeidstilsynet gis her en begrenset tilsynskompetanse, som innebærer at virksomheten på tilsynets forespørsel skal dokumentere at den er bundet av tariffavtale og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte iht AML andre ledd. Ved brudd, skal Arbeidstilsynet kunne utstede et overtredelsesgebyr. Denne bestemmelsen trer i kraft fra 1. januar De nye bestemmelsene: Tvister om arbeidsforhold (5) Fagforening som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, jf , kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. I tilknytning til en slik sak vil begge parter ha rett til å kreve forhandlinger i tråd med reglene i 17-3.» Overtredelsesgebyr (1) Arbeidstilsynet kan ilegge en virksomhet overtredelsesgebyr dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser som nevnt i 18-6 første ledd. Overtredelsesgebyr kan ilegges selv om ingen enkeltperson har utvist skyld. Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen, og kan maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. (2) Ved vurdering av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det særlig legges vekt på:» hvor alvorlig overtredelsen er,» graden av skyld,» om det foreligger gjentagelse,» om virksomheten ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,» om virksomheten har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen,» om overtredelsen er begått for å fremme virksomhetens interesser,» om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt virksomheten eller noen som har handlet på vegne av denne,» virksomhetens økonomiske evne, og» den preventive effekten. (3) Når ikke annet er fastsatt i enkeltvedtak, er oppfyllelsesfristen fire uker fra vedtak om overtredelsesgebyr ble truffet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom virksomheten går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle sider av saken. (4) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes to år etter at overtredelsen er opphørt. Foreldelsesfristen avbrytes ved at Arbeidstilsynet har gitt forhåndsvarsel om vedtak om overtredelsesgebyr, jf. forvaltningsloven 16.» Nærmere om de enkelte nye bestemmelsene: Fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, jf 14-12, kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. Bestemmelsen innebærer at slike fagforeninger vil kunne reise søksmål mot innleievirksomheten om lovligheten av slik innleie 8 TEKNOLOGICA

9 jus Ny NHO-brosjyre: Vil du selge til offentlig sektor? - Offentlige innkjøp står for en betydelig omsetning for mange av våre medlemmer. Regelverket er komplisert å forholde seg til både for oppdragsgiverne og tilbyderne, sier advokat Gunnar Aalde i Norsk Teknologi. NHOs og Norsk Teknologis advokater har utarbeidet en brosjyre som fokuserer på strategisk viktige punkter og forberedelser til å selge til det offentlige. På forespørsel fra NHO, har Norsk Teknologis advokater takket ja til å være med i NHOs «Team offentlige anskaffelser». - Ved å bli en del av et større miljø, vil vi bli i stand til å yte bedre service til medlemsbedriftene. Er du leverandør i det offentlige markedet, må du kjenne spillereglene. Det er lett å trå feil, sier Aalde. Hvordan kan medlemsbedriftene få juridisk bistand? Team offentlige anskaffelser består av ekspertise på tvers av NHO-felleskapet. NHOs mål er å bidra til gode offentlige anskaffelser både fordi det bidrar til god samfunnsøkonomi og sikrer likebehandling av leverandører. NHO og Norsk Teknologi vil dessuten bidra til å sikre leverandørenes rettsstilling, slik at leverandørene kan gripe fatt i uregelmessigheter og ulovligheter som foretas i offentlig sektor. uavhengig av kravet til partstilknytning etter tvisteloven. Kravene i tvisteloven om at det må være en søksmålsgjenstand («rettskrav»)og søksmålssituasjonen («kravets aktualitet») må fortsatt være oppfylt. I tilknytning til en slik sak vil begge parter ha rett til å kreve forhandlinger i tråd med reglene i AML Fagforeningenes søksmålsadgang er begrenset til såkalte fastsettelsessøksmål, dvs et krav om avgjørelse av hvorvidt innleien er ulovlig eller ikke, ikke søksmål om fast ansettelse eller erstatning for den innleide. I forhold til lovens krav om aktualitet, vil et spørsmål om fagforeningens adgang til å reise søksmål om avsluttede innleieforhold ifølge forarbeidene bero på om de aktuelle søksmålsbetingelsene iht tvisteloven er oppfylt i den konkrete saken. Advokat Cathrine Aspestrand Furre Arbeidstilsynets påleggskompetanse er regulert i AML 18-6, hvoretter tilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av blant annet AML 14-12, 2. første pkt og 3. ledd. I dette tilfellet vil påleggskompetansen være begrenset til dokumentasjonsplikten i andre ledd andre punktum og omfatter altså ikke selve innleie i første punktum. Ved overtredelse av dokumentasjonsplikten, kan Arbeidstilsynet ilegge en virksomhet overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyret kan ilegges selv om ingen enkeltpersoner har utvist skyld. Gebyret tilfaller statskassen, og kan maksimalt utgjøre 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet pr 1. mai 2013 er kr ,-. Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, har gitt en oppstilling over hvilke momenter tilsynet særlig skal legge vekt på. Oppfyllelsestiden på gebyret er 4 uker, med mindre annet er fastsatt i enkeltvedtak, og fristen regnes fra vedtaksdato. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter 2 år. Team offentlige anskaffelser skal:» Gi veiledning til medlemsbedrifter» Bidra til kompetanse hos medlemsbedrifter gjennom kurs og dialogmøter» Bidra til utarbeidelse av anskaffelsesverktøy og maler -Våre medlemmer er velkommen til å kontakte oss. Vi bestreber oss på å gi klare svar, avslutter Gunnar Aalde. Brosjyren "Vil du selge til offentlig sektor" kan lastes ned på Vil du selge til offentlig sektor? Forbered din bedrift til å selge til det offentlige TEKNOLOGICA 9

10 velferdsteknologi Engasjerende fagmøte om velferdsteknologi Torsdag 22. august inviterte NELFO til fagmøte om velferdsteknologi. 26 deltakere møttes til en spennende temadag, der Sintef fortalte om sine erfaringer fra de første pilotprosjektene med GPS-sporing av demente, og Lyse Smart fortalte om sine planer om å tilby alarmtjenester og smarthusløsninger til alle sine strømabonnenter. sikkerhet og trygghet, men også for energieffektivisering og komfort. Signaler og styring kan gjøres tilgjengelig for kunden på nettbrett og smarttelefoner, og alarmer formidles til Lyses egen trygghetssentral. Økende etterspørsel. Deltakerne representerte bedrifter som ønsker å satse på velferdsteknologi, både NELFOs medlemsbedrifter, leverandører og rådgivere. Selv om markedet fremdeles er umodent, opplever bedriftene stadig større aktivitet og interesse fra myndigheter, kommuner og omsorgssektoren. Det er viktig at vi som bransje har nødvendig kompetanse om behovene i omsorgssektoren, og hvordan teknologi kan bidra til gode omsorgstjenester fremover. Sårbare brukergrupper. Innledningsvis fortalte Dag Ausen fra Sintef IKT om sine erfaringer fra to-tre prosjekter han har deltatt i, sammen med flere store kommuner. Disse pilotene var rettet mot bruk av GPS for sporing, trygghetsalarmer og kognitive støtteverktøy for sårbare grupper. Budskapet fra Sintef er at standard teknologi ikke er egnet for alle målgrupper, og i disse pilotene har det vært behov for å tilpasse teknologien til brukergruppen. For eksempel kan man ikke forvente at alle brukere selv aktivt klarer å tilkalle hjelp ved å trykke på alarmknappen. Da må man tenke alternativt. Velferdsteknologi til folket. På møtet deltok også Terje Moi Nilsen fra Lyse Smart. Lyse har utviklet en grensesnittsboks som kommuniserer med flere typer smarthusteknologier. Boksen blir standardutrusting hos alle Lyses strømkunder, og blir installert i forbindelse med utrullingen av smarte strømmålere. Boksen kan blant annet overføre styringsog alarmsignaler, og derved ligger forholdene til rette for å tilby kundene tjenester og løsninger, både i omsorgsformål som Kompetanse til alle. Som Sintef var inne på i sitt innlegg, er det viktig å ha kunnskap om og forstå brukerne i omsorgsfeltet. I denne sammenhengen kan brukerne være både beboer, pårørende og ansatte i omsorgssektoren. Fagskolen i Vestfold har tatt mål av seg til å tilby spesialutdanning innen velferdsteknologi. Skolen har studenter både innen omsorgsfeltet og teknologifagene. Ola Småkasin, rektor ved Fagskolen i Horten, fortalte om de gode erfaringene skolen har fra en tverrfaglig temadag, hvor helsefag- og elektrofagstudenter har jobbet sammen om gode løsninger for brukerne. Forståelse for felles begrep, muligheter og diagnoser er viktig for å finne de gode løsningene for den enkelte bruker. Studentene var veldig fornøyd med dagen. Rammebetingelser for velferdsteknologi Stortingsmeldingen»Morgendagens Omsorg», byggemeldingen og Husbanken fornuftig bruk av midlene IT og helse- og velferdsteknologi er pekt ut som to nye satsingsområder i Næringsmeldingen. -Det er svært gledelig at velferdsteknologi fremheves som et satsingsområde i næringsmeldingen. Regjeringen er dermed helt på linje med oss som ønsker å legge til rette for at norsk næringsliv kan ta del i det store verdiskapingspotensialet på dette området, sier fagsjef Vigdis Sværen i Norsk Teknologi. Smarthusløsninger er velferdsteknologi. Velferdsteknologi, som sensorer og smarthusteknologi, integrert med kommunikasjonsløsninger, mobile helsetjenester og medisinsk-tekniske hjelpemidler vil kunne inngå som en integrert del av helseog omsorgstilbudet. Offentlig sektor som premissgiver og bestiller må, i samspill med brukere og næringslivet, utvikle bedre og tryggere tjenester ved å foreta gode og innovasjonsfremmende innkjøp. For at dette skal skje, må offentlig sektor blant annet ha en effektiv markedsdialog i forkant av anskaffelsene, som regjeringens Strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser også peker på. Dette skaper samtidig betydelige muligheter for næringsutvikling. Samarbeid om gode løsninger. Nye løsninger for fremtidens omsorg må utvikles sammen med brukere, pårørende, kommuner, ideelle organisasjoner, forskning, næringsliv og det næringsrettede virkemiddelapparatet. -Det er gledelig at det skal satses på innkjøpskompetanse i kommunene, noe vi har etterlyst i lang tid, sier Sværen Utvikling og implementering. Regjeringen vil sette i gang et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Målet er at velferdsteknologi blir en integrert del av omsorgstjenestetilbudet innen TEKNOLOGICA

11 ekom Utfasing av fastnettet: Teknologiomlegging i Telenor Telenor er i gang med en omfattende teknologiomlegging, som skyldes både den tekniske og markedsmessige utviklingen over lengre tid. Pilotprosjekter. Telenors moderniseringsprogram er planlagt frem til I 2012 og 2013 dreier dette seg om et lite antall pilotprosjekter i utvalgte kommuner (Modalen, Lillehammer), hvor fasttelefon basert på PSTN/ ISDN vil bli avviklet. Deretter vil erfaringene fra disse pilotprosjektene bli evaluert. Telenor vil analysere hvert sentralområde og avgjøre hvilke aksessformer som de mener egner seg best for ulike grupper. Dvs. hvem som skal tilknyttes via fiber, koaks, kobber eller mobilnett. Noen av erstatningsproduktene er allerede tilgjengelig, f. eks. bredbåndstelefoni for brukere som har bredbåndstilknytning, mens andre produkter blir utviklet i løpet av moderniseringsprogrammet. Telenor tilbyr trådløs tilknytning ved nytegning der det ikke er strukket kobberkabel eller annen fast infrastruktur eksisterer. Videre er det i enkelte feilrettingssituasjoner for kobberbasert tilknytning tilbudt Mobil Hjemmetelefon, som billigste løsning. Tekniske endringer i nettet. Telenor har varslet at i tillegg til utfasing av eksisterende tekniske plattform (PSTN/ISDN) vil det også skje en viss nedlegging av kobberaksesser. Det er likevel ikke snakk om full avvikling av kobbernettet frem mot 2017, ettersom kobbernettet også er en viktig infrastruktur for bredbånds-tjenester. Et sentralt spørsmål for brukere av fasttelefon er om den fysiske nettilknytningen må endres for å benytte erstatningsprodukter. Telenor forutsetter at brukerne må ha bredbåndsaksess for å kunne benytte den nye fasttelefontjenesten, dvs. tilsvarende dagens bredbåndstelefoni. I de fleste tilfeller kan eksisterende telefonapparat benyttes ved at det kobles direkte til bredbåndsruter eller modem. Brukerne blir da koplet opp til sentrale tjenestenoder via sin bredbåndstilknytning, dvs. enten xdsl, kabel-tv eller fibertilknytning. For å unngå at brukerne må endre sin nettilknytning, kan man benytte en såkalt MSAN-løsning, som blir vurdert i flere land. Dette innebærer utplassering av nye aksessnoder (Multi Service Access Node) i kobbernettet slik at fasttelefonabonnenter ikke merker noe til teknologiskiftet. Konvertering til IP-teknologi skjer internt i nettet tilsvarende dagens PSTN hvor digitaliseringen skjer i konsentrator/ lokalsentral. Nytt hjemmetelefoniprodukt under utvikling. Det er grunn til å tro at et betydelig antall husstander i Norge vil være uten fast bredbåndstilknytning også i For dem som ikke har mulighet for fast bredbånd blir alternativet en eller annen form for tilknytning via mobilnett. Telenor har varslet at de holder på med å utvikle et fremtidig hjemmetelefoniprodukt som skal tilknyttes både fast og mobil infrastruktur TEKNOLOGICA 11

12 utdanning/rekruttering Astrid Søgnen, direktør utdanningsetaten, Erna Solberg, Høyreleder og Kristin Skogen Lund, NHO-sjef under åpningen av Kuben. Fantastiske forhold for fag- og yrkesopplæring - Aldri før har forholdene blitt lagt så godt til rette for at undervisning og læring skal forberede elevene på arbeidslivet, sa NHO-sjef Kristin Skogen Lund ved åpningen av Kuben Yrkesarena i Oslo 19. august. Utdanningsetaten i Oslo kommune kunne med stolthet ta imot elever, lærere og bedrifter til sitt topp utstyrte anlegg på Økern. Selve åpningen, klippingen av en enorm flette, ble foretatt av Høyre-leder Erna Solberg og Kristin Skogen Lund i fellesskap. Formidabel satsing. NHOs administrerende direktør gratulerte Oslo kommune og Utdanningsetaten med en formidabel satsing og vilje til å koble skole med arbeids- og næringsliv; lærere og bedrifter med å stille med kunnskap, erfaring og ny giv for fagopplæringen; og elevene med å ha truffet godt med sitt valg av utdanning. Riktig kompetanse. Oslo og omegn har fått en topp moderne fagskole som gir gode muligheter for bedriftene til å få tilgang til medarbeidere med riktig kompetanse. Det er imidlertid svært viktig at bedriftene engasjerer seg og synliggjør sine kompetansebehov for fagskolen, sier Knut Chr. Christensen, direktør for utdanning og rekruttering i Norsk Teknologi. Kurs- og teknologisenter. -Norsk Teknologi deltar aktivt i etableringen av Kuben kursog teknologisenter (KKT) som består av et teknologisenter på 600 m2 med passivhus-/ lavenergiteknologi, KEM-teknologi og velferdsteknologi. I tillegg disponeres tre auditorier av ulik størrelse, to datarom og tre andre møterom/klasserom. Både fagskolen, den videregående skolen og eksterne skal kunne benytte kurs- og teknologisenteret. Senteret skal være en arena som knytter næringsliv, myndigheter og utdanningsinstitusjoner sammen, forteller Mats Eriksson som deltar i prosjektet for Norsk Teknologi. Det skal tilbys dagsaktuelle kurs og kompetansehevende tiltak til ansatte i næringslivet og offentlig sektor. Innholdet i kursene skal utvikles i samarbeid med de ulike bransjene og ha fokus på tverrfaglighet og moderne, miljøvennlig og utskiftbar teknologi. Det 45 nye energirådgivere jobbes nå med å kartlegge behov for etterog videreutdanning innen både offentlig og privat næringsliv. Prøvestasjon kulde. I disse dager avlegges den første fagprøven på VKEs nye prøvestasjon på Kuben. Prøvestasjonen er et pilotprosjekt som reflekterer elektro sin posisjon i kuldefaget. VKE er i ferd med å lage en veileder med et komplett opplegg for prøveavleggelse i kulde- og varmepumpefaget som skal være en mal for fremtidige prøvestasjoner rundt om i landet. Dette gjørs i samarbeid med fagprøvenemndene i Oslo og Akershus. Hensikten med veilederen er å kvalitetssikre at elever får like krav og bedømming over hele landet. Med de 45 studentene som tok eksamen ved Fagskolen i Telemark før sommerferien har skolen uteksaminert 150 energirådgivere siden studiet startet i Regionsjef i NELFO Telemark, Gunnar Steen Larsen, har fulgt studentene siden det første kullet og forteller til Elmagasinet at det har vært en positiv utvikling når det gjelder kvaliteten på studiet og nivået på prosjektoppgavene. Jeg er imponert over avgangsstudentene i år. De har utført energianalyse på et bygg ved universitetet i Agder, to barnehager i Østfold og i Sør Trøndelag i tillegg til Porche Center i Oslo. I dette studiet er det samordning mellom fagområdene vann, ventilasjon og elektro, et område der teknologimulighetene har vært for dårlig utnyttet. Studiet har siden starten vært under stadig utvikling. Temaer som BREEAM-sertifisering og EPC-kontrakter er lagt til. Studiet er åpnet for deltakere fra rådgiverselskaper og eiendomsdriftselskaper og passer både for elinstallatører, saksbehandlere og erfarne montører. Studiet står nå også på studieplanen på Fagskolen i Hadsel i Nordland. 12 TEKNOLOGICA

13 forskning/utvikling ZEB videreføres Forskning på nullutslippsbygg har fått gode resultater i Forskningsrådets evaluering, og ZEB får fortsette driften og forskningen i samme spor. Forskningsrådet har evaluert åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som ble etablert i ZEB, eller Research Centre on Zero Emission Buildings ved NTNU får gode tilbakemeldinger og er et av tre forskningssentre som får ny treårskontrakt. Det innebærer at senteret får grønt lys til å fortsette i samme spor som de fire første leveårene. Dette betyr også at ZEB har etablert et velfungerende senter med god drift og gode forskningsprosjekter. ZEB forsker på nullutslippsbygninger og målet er å utvikle bygninger som ikke belaster miljøet med klimagasser verken under produksjon, drift eller avhending. Ved senteret utvikles det produkter og løsninger for eksisterende og nye bygg, og virksomheten omfatter så vel boliger som nærings- og offentlige bygg. ZEB er involvert i syv pilotprosjekter. Dette er byggeprosjekter som har ambisjoner som strekker seg fra nær nullutslipp i drift til nullutslipp gjennom hele livsløpet til bygningen. Flere av prosjektene har planlagt byggestart i Fra pilotbyggene og fra studier av virtuelle bygninger ser det ut som om mer en 60 prosent av klimagassutslippene i fremtidens bygninger vil komme fra bygningsmaterialene. Blant de viktigste forskningsresultatene i 2012: * Senteret har videreført utviklingen av nye nano isolasjonsmaterialer (NIMs) * Utviklet et nytt byggesystem med vakuumisolasjonspaneler for vegg * Utviklet et nytt glassmateriale og testet et nytt, miljøvennlig vindu. * Forsket på bruk og drift av nesten nullutslippsbygninger. * Forsket på mer effektive energiforsyningssystemer, inkludert en ny energiveksler med membranteknologi og energieffektive oppvarmingsløsninger. ZEB» The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) består av følgende partnere I tillegg til NTNU og SINTEF: BNL, Brødrene Dahl, ByBo, Direktoratet for byggkvalitet, DuPont, Enova SF, Entra, Forsvarsbygg, Glava, Husbanken, Hydro Aluminium, Isola, Multiconsult, NorDan, Norsk Teknologi, Protan, Skanska, Snøhetta, Statsbygg, VELUX, Weber og YIT. Norges forskningsråd er den største bidragsyteren TEKNOLOGICA 13

14 integra: energieffektivitet og komfort «Hvert rom har sin egen energisone som kan tilpasses hver enkelt gjest, samtidig som vi gir dem fleksible og brukervennlige systemer» Jostein Nornes, driftssjef på The Thief Velfungerende næringsbygg energieffektivitet og komfort The Thief Hotel ønsker å være først ute med det siste for å imøtekomme den moderne gjestens krav og behov. Nødvendig informasjon om hver gjest ligger allerede inne i SD-anlegget før gjesten sjekker inn. - Vårt motto er å tilby kvalitet, det autentiske og unike fremfor det standardiserte. Derfor har hvert rom sin egen energisone som kan tilpasses hver enkelt gjest, samtidig som vi gir dem fleksible og brukervennlige systemer, sa Jostein Nornes, driftssjef på The Thief. Krevende kunde. - The Thief stilte tøffe krav til sitt hotellsystem, forteller Marius Rønneberg Aurstad, avd. leder Products Management & Support, Siemens AS. -Sømløs kommunikasjon mellom Choices bookingsystem og SD-anlegg var et krav. Hotellet ønsket smarte energieffektive løsninger for optimal bruk av energi og vann, samt bærekraft i alle ledd som innebærer bruk av energi på rett sted til rett tid, inneklima av høyeste kvalitet i tillegg til brukerpåvirkning. Avansert system. Vår leveranse består av et betjeningssystem/sd-anlegg. Desigo Insight med webserver og kommunikasjon mot Choice sitt bookingsystem via XML. Kommunikasjonen med bookingsystemet gjør at vi kan sette alle rom som ikke er i bruk i økonomistatus, slik at de ikke bruker mer energi enn nødvendig. Når et rom bookes, starter oppvarming og luftkvaliteten heves. Systemet endrer status når gjesten sjekker inn og ved ankomst til rommet. Betjening av SD-anlegget skjer via web. Hotellets vvs-systemer er utstyrt med standard automatikk. Energioppfølgingssystemet er webbasert. Alle systemer er aktive ved behov og passive når det ikke er behov og kan fjernbetjenes og programmeres av Siemens ingeniører. Nytt romkontrollsystem. Hvert rom er utstyrt med et nytt romkontrollsystem, Desigo Total Automation (TRA), som er tatt i bruk i Norge for første gang. Systemet kombinerer styring av varme, kjøling, lys og persienner i ett og samme system. Dette gir mulighet for helhetlig styring med tanke på komfort, energi og økonomi. Systemet benytter bransjestandarder for kommunikasjon (BACnet, KNX, DALI, Enocean) og designet med tanke på fleksibilitet og energieffektivitet. Med et bryterpanel ved seng og i gangen kan gjesten styre lys og klima. Integratorrollen viktig. -Vi er godt fornøyd med systemet og får gode tilbakemeldinger fra gjestene. Til Integras medlemmer vil jeg påpeke at integratorrollen er særdeles viktig og at denne kommer tidlig inn i prosessen. Det er ofte avgjørende for et vellykket resultat, sa Jostein Nornes. Hotellet er bygget i henhold til TEK 07 og er miljøsertifisert i henhold til ISO Hotellet er et B-bygg. Det er tilknyttet fjernvarme og kjølesystem basert på sjøvarmepumpe. 14 TEKNOLOGICA

15 integra: økt produktivitet Om å bli enda bedre Effektiviseringsøkning i forhold til økte produksjonskostnader - hvilken vei vipper vektskålen? I følge SSB og NHO ligger gjennomsnittlig lønnskostnad per time i industrien 69 prosent over den hos våre handelspartnere. Når det kommer til lønnsnivåene i våre nærmarkeder gir dette store utslag. Tom Christiansen, Siemens AS, Jostein Nornes, The Thief Hotel, Marius Rønneberg Aurstad, Siemens AS. Foto: Sebastian Ramsland Todelte utfordringer. Leverandørindustrien, som driver innen automatisering og systemintegrasjon, har en todelt utfordring overfor sine kunder. Den ene er å være flinke nok i salgsarbeidet til å selge seg inn som en «løsningspartner» som på et tidlig stadium kan være rådgiver/ diskusjonspartner for å finne optimale løsninger for kundene. Dernest kommer gjennomføring gjennom hele prosessen til installasjon, service og vedlikehold. Den andre utfordringen er at industribedriftene i større grad må skjønne verdien av å benytte den spisskompetansen som systemintegratorene har innen egenutviklede teknologier og kundetilpassede løsninger for automatisering av produksjon, materialhåndtering, lager og logistikk. Mange forbedringsområder. Sterk konkurranse og høykost krever at bedriftene må etablere og vedlikeholde en strategi for kontinuerlig forbedringsarbeid; leanifisering - reduksjon av sløsing i alle ledd. FoU er viktig for å utvikle høyverdige produkter, smartere produksjonsteknikk, mer fleksible automatiserte produksjonsmetoder, samt komplekse innovasjonsprosesser der produkt- og prosessutvikling går hånd i hånd. Synergieffekter. Et antall produksjonsbedrifter har sluttet seg til mangeårige FoU-programmer (som SFI Norman) for at bedriftene skal få økt grad av læring og oppnå synergier ved å utveksle erfaringer med bedrifter i andre markedssegmenter og nettverk. Forskningsbasert kompetanse er stadig viktigere for innovasjonsprosessene. Skålvekten er et godt symbol på om vi lykkes: Vekten av konkurranseulemper i forhold til konkurransefortrinnene. De beste vil som regel alltid lykkes, men vi må vi må lære av hverandre og forbedre oss kontinuerlig. Oljet produksjonsvekst. Dersom timeprisen for en ansatt i industrien i Norge er kr 300 i Norge er den i Sverige kr 234 (28 % høyere i Norge), i Danmark kr 215 (39 % høyere i Norge), i Tyskland kr 195 (53 % høyere i Norge) og i Storbritannia kr 117 (156 % høyere i Norge). Produksjonsindeksen fra SSB viser oljedrevet oppgang i industrien. I 2012 gikk norsk industriproduksjon samlet opp 2,7 %, men forskjellene mellom industri knyttet til olje- og gassbasert virksomhet og tradisjonell norsk eksportindustri har økt kraftig. Siden 2005 er eksempelvis produksjon av ikke jernholdige materialer gått ned rundt 13 % og papir- og papirvareindustri ned rundt 42 prosent. Erik Pilgaard, daglig leder i Integra TEKNOLOGICA 15

16 integra: automatisering Automatisering og fleksible prosesser Det er viktig at Integras medlemsbedrifter engasjerer seg i fleksibel automatisering her ligger noe av fremtiden for norsk vareproduserende industri. Det er dessuten avgjørende for et vellykket prosjekt å komme tidlig inn i prosessen. Dette var Ottar Henriksens budskap til deltagerne på Integras årsmøte, som nylig ble arrangert på The Thief Hotel på Tjuvholmen i Oslo. Henriksen er prosjektdirektør i Sintef Raufoss Manufacturing og styreleder i Lean Forum Norge. Effektive prosesser. -Vi må jobbe smartere enn våre konkurrenter i andre land. Vi må automatisere og leanifisere for å skape en levedyktig og vareproduserende industri i Norge for å imøtekomme sterkere grad av konkurranse og høye kostnader. Vi må ha verdens mest effektive og innovative virksomhetsprosesser, ikke minst innen utvikling og produksjon. I tillegg er innovasjon og forskningens betydning stadig viktigere, sa Henriksen i sitt foredrag. -Bilbransjen er den mest globale og innovative bransjen i verden. Andre bransjer må følge etter. For å få dette til er det nødvendig å utnytte nye nettverk på tvers av bransjene. Forskning. I følge SSB utførte norsk næringsliv forskning og utvikling for ca. 20 milliarder i fjor. -På Raufoss har vi bygd opp et felles kunnskaps- og innovasjonsmiljø for å stimulere forskningsaktivitetene. Vi skal være landets beste kompetansesenter innen vareproduksjon og bistår med å skaffe midler til å forske. Henriksen trakk frem en suksesshistorie fra en bedrift som produserer hydraulikk og pneumatikkoblinger til lastebiler. Han betegnet prosjektet som følger, fra bedriftsintern kompetansebygging via forskningsrådsprosjekter til eksportsuksess. Prosjektet har bidratt til sikker overgang fra messing til kunststoff. Det er skapt et globalt system som tilfredsstiller kundekrav på tre kontinenter og det er oppnådd betydelig økt produksjonstakt i fleksible, automatiserte linjer. Det produseres nå en million koblinger i uken, prosent billigere enn i Kina. Det er et skoleeksempel på at det nytter, sa Henriksen. Fra asfalt til intelligente trafikksystemer (ITS). Vi står fast i trafikken 10 prosent av tiden og denne andelen øker stadig. Vi tenker lite helhetlig i Norge. Det ligger store gevinster i å tenke integrasjon mellom de ulike systemene som styrer samferdselssektoren. «Intelligente trafikksystemer er en nødvendighet for å løse problemene i samferdselssektoren, sa Trond Hovland, daglig leder i ITS Norge, i sitt foredrag. -Vår visjon er å skape smartere, sikrere og renere transport. ITS Norge ble etablert etter initiativ fra Vegdirektoratet og de tunge samferdselsaktørene i Norge. Medlemmene utgjør et nettverk av offentlige og private virksomheter som bidrar til utvikling av teknologiske løsninger i transportsektoren. Vi var tidlig ute i Norge med såkalte DAKmodeller til konstruksjon og bygging av infrastruktur. Modellene kan lagres automatisk i simulator i anleggsmaskinene. Denne teknologien ble tatt i bruk allerede på 80-tallet og blir i dag eksportert, sa Hovland. ITS Arena. ITS Arena er et nytt nettverk nylig etablert for å skape en møteplass som fokuserer på innovasjonsbasert forretningsutvikling, gjennom samarbeid mellom bedrifter som arbeider innenfor kooperative systemer. Møteplassen er i første omgang knyttet opp mot bedrifter som er lokalisert i Oslo og Trondheim. Integra deltar som partner i Arenaen. Tre av Integras medlemsbedriftene er representert i styret i ITS Arena. Stort fortrinn og stort potensial. Vi var tidlig ute her i landet med den første veidatabasen, allerede i Denne ble fornyet med en nasjonal veidatabank i 2003 som ITS- Norge nå driver videre. Denne inneholder det meste av info som veikart, veibilder, veiobjekter som trafikklys og fartsgrenser i tillegg til ulykkesregister og info fra nødetater og sykehus. Kun et fåtall andre land har tilsvarende systemer. Det ligger et stort potensial i et umodent marked i Europa. Vi var tidlig ute og har et stort fortrinn. Vi har lenge tenkt helhet innen samferdsel og har et godt fundament for å skape et smartere samfunn som er bedre for folk og miljø, både hjemme og ute, sa Trond Hovland. Oppgaven i tiden fremover er å koble veidata og gjøre informasjonen enkelt tilgjengelig slik at reiseplanlegging kan gjøres enklere og raskere samt å øke sikkerheten gatelangs ved tidligvarsling av uheldige hendelser. Bilbransjen er den mest globale og innovative bransjen i verden. Andre bransjer må følge etter. For å få dette til er det nødvendig å utnytte nye nettverk på tvers av bransjene» Stor oppslutning ITB Brukerforum er et resultat av Integras satsing på ITB som kjernesak. Møtene i ITB Brukerforum er avholdt i tre byer i høst. ITB Brukerforum» ITB Brukerforum er etablert av Grønn Byggallianse (GBA), Integra - Foreningen for tekniske systemintegratorer og lokale initiativtakere. Formålet er å samle verdikjeden for å diskutere hvordan både private og offentlige aktører kan oppnå bedre lønnsomhet bedre miljø (eksternt og internt) vesentlig gunstigere drift reduserte reklamasjonskostnader riktig første gang sikker drift av tekniske anlegg sikkerhet for vern av liv og verdier - sikkerhet for byggherrens ansvar overfor offentlige lover og regler, nå og i fremtiden. Ottar Henriksen, prosjektdirektør i Sintef Raufoss Manufacturing og styreleder i Lean Forum Norge 16 TEKNOLOGICA

17 integra: itb om Integras ITB-satsing Først ute denne gangen var Trondheim, deretter Bergen og til sist Østfold. Deltakerne favner bredt; de representerer eiendomsselskaper, rådgivende ingeniører og systemintegratorer som både er konkurrenter og samarbeidspartnere. Uformell møteplass. - Dette er en uformell møteplass for å oppnå mer funksjonalitet per krone og hvor hindringer og barrierer belyses og ryddes av veien samtidig som de gode metodene og suksessene formidles. I fokus står utbyttet fra de tekniske installasjonene. Vi opplever engasjerte deltakere og gode diskusjoner på møtene. Det er åpen dialog hvor deltakerne kan trekke frem erfaringer fra konkrete byggeprosjekter, ITB-ansvarliges funksjon, planlegging og installasjon av teknisk bygningsinstallasjoner m.m, forteller Roar Johannesen, styremedlem i Integra og direktør Byggautomasjon i GK Norge AS. Roar Johannesen, dir. Byggautomasjon i GK Norge AS Mange interessante temaer. ITB Brukerforum i Østfold er det eldste forumet, og gjennomførte i september sitt femte frokostmøte i det nye litteraturhuset i Fredrikstad med 32 deltakere. Innføring i Breeam NOR og erfaringer med bruk av Breeam og hvordan ITB påvirker klassifiseringen var hovedtemaer. Wilberg Atrium, Fredriksborg Eiendoms nye signalbygg- en dyreklinikk og kontorbygning under bygging var denne gangen prosjekteksemplet. I Bergen ble tredje møte gjennomført i august med 42 deltakere. Hovedtema her var passivhus, BREEAM-klassifisering og erfaringer fra Backers nybygg i Nesttun. Et bygg med meget høye ambisjoner om å oppnå klassifiseringen Excellent. Trondheim hadde sitt etableringsmøte i august med 30 deltakere som var ivrig opptatt av å fremme forslag til forbedringer i byggeprosesser som i neste omgang skal føre til mer lønnsomme bygg. Målet er bedre grunnlag for god drift og mindre støy i arbeidsdagen for dem som er involvert i planlegging, prosjektering, bygging og drift av næringseiendommer og yrkesbygg. NS 3935 ble gjennomgått og det nye KLP-bygget i Trondheim ble presentert. Som styremedlem i Integra med spesielt oppfølgingsansvar for ITB og bygningsautomatisering, oppfordrer jeg Integras medlemmer til å engasjere seg i ITB og i de kommende møtene, avslutter Roar Johannesen TEKNOLOGICA 17

18 vke Sertifisering for varmepumper Innen 1. september måtte alle som arbeider med kuldeanlegg, klimaanlegg og varmepumper som inneholder fluorholdige gasser skaffe seg sertifikat. Miljødirektoratet har samarbeidet med bransjen for å få på plass sertifiseringen. Stig Rath, bransjesjef for Kulde i VKE, forteller at de var klar over at mange aktører i kuldebransjen gjorde mye rart med varmepumpene for to år siden. EU-krav. Montører som ikke har F-gass-sertifikat i kategori 1 eller 2 kan ikke lenger montere, demontere, eller reparere i kuldemediekretsen i varmepumpen. Miljødirektoratet ga bransjen to år på å skaffe nødvendig sertifisering i Sertifiseringen av bransjen er et EU-krav, som nå implementeres i Norge. Tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet har myndighet til å kontrollere at den som utfører jobben har sertifikat. Riktig installerte pumper kan vare i 20 år. - Vi tenkte at enkelte aktører med viten og vilje skummet fløten. Vi har nå lært at det kun har vært snakk om for dårlig kompetanse, sier Rath. Riktig installasjon er alfa og omega hvis varmepumpen skal vare lenge. De første varmepumpene dukket opp på markedet rundt Gode varmepumper som ble installert korrekt da, lever fremdeles. Prognosesenteret snakker om at varmepumpene har en levetid på omtrent 12 år, men det er ingenting i veien for 20 års levetid hvis produktet er godt, og installasjonen var bra utført, sier Rath. NVE utsetter forbud om salg av kjølehjørner Etter klage på vedtak har NVE besluttet å gi de tre norske bedriftene som fikk forbud mot å omsette kjølehjørner i husholdningene fra første mai i år, utsettelse på omsetningsforbudet inntil klagen er avgjort. Det var den 20. mars i år at NVE ga tre norske bedrifter, Røros Metall AS, Scandinavian Appliances AS og Thermocold KFD AS, forbud mot å omsette kjølehjørner til husholdningsbruk fra første mai i år, inntil kravene til miljøvennlig utforming er oppfylt og NVE får dokumentert at kjølehjørnene er i samsvar med økodesignforskriften, paragraf 8. Bedriftene fikk også varsel om tvangsmulkt. Grunnen er at produktene er for lite energieffektive. Alle tre bedriftene har imidlertid klaget på vedtaket og NVE ga henholdsvis 25. mars og 16. april vedtaket oppsettende virkning inntil klagene er avgjort. Det betyr at alle tre bedriftene kan selge kjølehjørner inntil klagene er ferdig behandlet. Kan forebygge tusenvis av branner - I høst kommer vår lysbuevakt på markedet i Norge. Den vil forebygge mange branner som skyldes feil ved elektriske installasjoner, sier produktsjef Geir Roald Bråthen i Siemens. - Det er brukt kjent og velprøvd teknologi. Blant annet er slike løsninger prøvd i USA gjennom flere år. Bråthen forteller at lysbuevakten detekterer alt fra løse kontakter og koblinger til skrue- og spikerskade i isolasjonen, klemte ledninger og ledninger som rotter og mus har gnagd på. - Feilen eller skaden blir detektert på et tidlig stadium. Kursen blir koblet ut i løpet av brøkdelen av et sekund. Den raske utkoblingen sørger for at det ikke oppstår nok energi til å starte en brann. - Denne teknologien fyller et viktig sikkerhetsgap. Den kompletterer der automater og jordfeilautomater ikke er nok. Norge er et av få land som krever jordfeilautomat på hver kurs i mange installasjoner. Problemet er SKAL ØKE ELSIKKERHE- TEN. Den nye lysbuebryteren fra Siemens, som på bildet er montert på en jordfeilautomat, skal øke elsikkerheten Foto: Siemens at automater og jordfeilautomater ikke detekterer serie- eller parallellfeil som skaper lysbuer. - Hva med normale lysbuer? Blir de også detektert? Kan lysbuebryteren slå ut når den ikke skal? - Bryteren slår seg ikke ut i tide og utide. Den tar kun de farlige lysbuene. Lysbuer som eksempelvis oppstår når en komfyr blir slått på blir detektert, uten å gi utslag. Lysbuevakten bruker mange ulike elektriske kriterier. Forskjellige feiltyper har ulike karakteristikker. Bryteren sammenligner og adresserer ut fra disse karakteristikkene, slik at kun de alvorlige lysbuene blir tatt ut. Beskytter liv og eiendom. Bråthen opplyser at lysbuevakten tåler laster inntil 16 A. - Det betyr at den kan brukes i de fleste boliginstallasjoner og bygg i Norge, der den kan ettermonteres på automater og jordfeilautomater fra Siemens. Lysbuevakten, som er det første produktet som detekterer feil ute i installasjonen, vil bidra til økt elsikkerhet. - Disse løsningene vil blant annet være høyaktuelle for historiske bygninger, eksempelvis stavkirkene. Neste steg er en lysbuevakt for installasjoner med høyere laster. Da vil andre typer installasjoner også få økt elsikkerhet. - Vi skal også ha møte med forsikringsselskapene. Håpet er at de vil redusere forsikringspremien for de som installerer denne bryteren. Copyright: Norled 18 TEKNOLOGICA

19 nelfo KUTTER STRØMMEN. Produktsjef Geir Roald Bråthen i Siemens med bryteren som kutter strømmen om det oppstår lysbue Fotograf John Petter Reinertsen Verdens første batteriferge snart i drift I januar neste år settes første ferge, som utelukkende går på strøm, i drift på strekningen Lavik - Oppedal i Sognefjorden. 10 tonn batterier tilsvarende 1600 bilbatterier skal stå for fremdriften. Et årsforbruk på 1 million liter diesel blir erstattet med strøm. Siemens Norge har utviklet teknologien som skal drive fergen fremover. Én av mange utfordringer var å få til hurtiglading av batteriene på den korte tiden fergen ligger til kai. Nettet til fergeleiene er nemlig ikke dimensjonert for å føre frem den nødvendige strømmen på så kort tid. - Løsningen ble å lage tre batteripakker. Én skal være om bord og de to andre skal være på de to fergeleiene, sier salgsdirektør Odd Moen i Siemens til Aftenposten. Mens fergen er på vei over fjorden blir de to batteripakkene på land ladet fra strømnettet. Når de bruker lengre tid på hente inn strømmen, er kapasiteten i strømnettet stor nok. Og når fergen klapper til kai, blir strømmen overført fra landbatteriene til fergebatteriene. Selve ladingen av fergebatteriene tar bare ti minutter. - Dette er omtrent de samme batteriene som sitter i elbilen Nissan Leaf. Fergen skal ha omtrent 50 ganger så stor batterikapasitet som denne elbilen, sier prosjektleder Edmund Tolo ved Fjellstrand verft, som bygger fergen. Fergen bygges i aluminium for å bli lett, og den skal ha katamaranskrog. Tolo forteller at de tidligere har bygget ferger med slike skrog for at de skal kunne gå fort.- Nå bygger vi et slikt skrog for å kunne gå med lite energi, sier han. Mye billigere enn diesel Strømforbruket på én tur over fjorden er kilowattimer (kwh). Dette tilsvarer omtrent strømforbruket i tre-fire dager i en vanlig husholdning. På ett år vil forbruket være 3 millioner kwh, eller like mye som årsforbruket i omtrent 150 husholdninger. Regnet i kroner og øre blir den løpende drivstoffkostnaden på batterifergen knapt halvparten av kostnaden for en vanlig dieselferge. Fergen har en kapasitet på 120 biler og 360 passasjerer TEKNOLOGICA 19

20 nelfo Fersk lønnsomhetsrapport fra NELFO var grovt sett et godt år for småbedriftene, men det var mindre inntjening totalt. Resultatet for alle bedriftene i NELFO ble i snitt forbedret i Gjennomsnittlig satt bedriftene igjen med 8 prosent av omsetningen da året var omme, sier Jens Lysøe, direktør for økonomi og administrasjon i NELFO. Denne uken lanserer han NELFOs nyeste lønnsomhetsundersøkelse - et nyttig verktøy for medlemmer, spesielt i budsjetteringstider. - Dette er et lite «løft» fra 2011, hvor bedriftene i snitt tjente 7,4 prosent. Når man ser på totaltallene, viser det seg at bransjen til tross for dette likevel tjener mindre enn i fjor. Den totale lønnsomheten (bokført driftsresultat før skatt) ble beregnet til 4,6 prosent. Dette var en nedgang fra 2011 på 0,5 prosent, forteller Lysøe. - Hvordan forklares dette? - Trenden er at de store bedriftene tjener mindre enn tidligere. Siden 2008 (året før finanskrisen) har dette vist seg å være tilfelle. Da var den totale fortjenesten på 8,1 prosent. I snitt tjente bransjen ca. 100 kroner timen. Små bedrifter - større lønnsomhet. - Samtidig tjener de mindre bedriftene bra! Man kan vel si at jo mindre bedriften er jo større er lønnsomheten. Årsaken kan jo også være at eierne av disse bedriftene foretrekker å ta ut utbytte fremfor lønn, for ser man på bruttofortjenesten (altså det man sitter igjen med etter å ha betalt lønn til montør og materiell) er den ganske lik for alle størrelsesgrupper. De store bedriftene i undersøkelsen viser dårligere lønnsomhet. Den grupperingen som har over 50 millioner i omsetning satt «bare» igjen med 3,4 prosent av omsetningen når året var omme. Produktivitet målt i timer. - I undersøkelsen måler vi også produktivitet målt i timer pr. årsverk. Det har økt i Dette er bra, for bransjen har nok tidligere hatt noe å gå på her. Totalt sett var det 13 prosent målt uproduktiv tid. Dette betyr at av de timene som myndighetene sier vi kan jobbe i 2012 (1703), ble det utfakturert 87 prosent. Da er ikke overtiden tatt hensyn til, hvilket betyr, at den faktiske produktiviteten nok er en del dårligere. Likevel er dette opp ca. 50 timer fra Økt innleie. - Innleie av elektrikere og andre fagfolk har også økt de siste årene. Dette er en trend som nok ikke bare har å gjøre med et godt marked, men som også kan være en trend i tiden. Bedriftslederne ønsker å sitte med en «mindre» gruppe faste medarbeidere enn tidligere. Det har vært spekulert på om årsaken kan være det strenge stillingsvernet som vi har i Norge sammenlignet med andre naboland. Det er nok også en kostnadsvurdering her, som gjør at det hittil har vært rimeligere å leie inn enn å ha folk fast ansatte. Markedet har nok også endret seg, slik at det er lettere å få tak i gode fagfolk både i Norge og fra utlandet. Sparing og konkurser. - Positivt er det at bransjen evner å legge til side penger i gode tider. Det er nå en soliditet (egenkapital i prosent av totalkapital) på 38 prosent. Dette er på nivå med de siste års gjennomsnitt, og må sies å være tilfredsstillende. 3,9 prosent av bedriftene har negativ egenkapital. Det er mindre enn det som har vært registrert de senere år. Også antall konkurser i bransjen har gått ned, og i 2012 ble det registrert 32 konkurser i bransjen. Av disse var kun et fåtall tidligere NELFO-medlemmer, forteller Lysøe. Kapitalbehov. - Kapitalbindingen i bransjen er fremdeles stor. Først og fremst kommer dette av lange kredittider, dårlige inkassorutiner og god likviditet. Ca. halvparten av finansieringen kreves av store utestående fordringer og mye som ved årsskiftet ligger utfakturert. Vi har beregnet et kapitalbehov for dette på rundt pr. fagarbeiderårsverk. Dette vil selvsagt variere en god del, men likevel er dette krevende for bedriftene. Man kan jo også spekulere på om noe av det utestående er potensielle «tap». Blir fordringene liggende lenge nok er det vanskelig å få inn pengene. Selvkost pr. time. Beregning pr. time viser at bransjen i 2012 hadde en gjennomsnittlig omsetning på kr Dette er en økning på kr. 44 fra Beregnet selvkosten pr. time var på 629. I gjennomsnitt satt bransjen igjen med kr. 91,- pr time. Geografiske forskjeller. Geografisk sett er det også i år store forskjeller rundt omkring i Norge. Det er spesielt Vestlandet som er «vinnere» i 20 TEKNOLOGICA

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai Landets vareproduserende industriutfordinger og muligheter ved Ottar Henriksen Prosjektdirektør SINTEF Raufoss Manufacturing Globalisering med 3-deling

Detaljer

Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi

Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi «RIKTIG MED EN GANG» - konferansen - Grand Hotell Oslo 11. juni 2015 Utviklingstrekk på bygningsautomatisering gir kundeverdi Tom Christiansen, forretningsutvikler i Siemens AS Urbanisering Byer = bygninger

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Møteplasser skaper

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Saksframlegg. Deltid - orientering om rett til stilling lik faktisk arbeidstid - endringslov 14. juni 2013

Saksframlegg. Deltid - orientering om rett til stilling lik faktisk arbeidstid - endringslov 14. juni 2013 Søgne kommune Arkiv: 047 Saksmappe: 2011/2346-32010/2013 Saksbehandler: Monica Nordnes Dato: 06.10.2013 Saksframlegg Deltid - orientering om rett til stilling lik faktisk arbeidstid - endringslov 14. juni

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse. Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Miljøeffektive bygg er god økonomi både for lommeboka, samfunnet og omdømmet. Aldri tidligere har byggenæringen opplevd et sterkere miljøfokus.

Miljøeffektive bygg er god økonomi både for lommeboka, samfunnet og omdømmet. Aldri tidligere har byggenæringen opplevd et sterkere miljøfokus. 2014 Det grønnes i Norge Miljøeffektive bygg er god økonomi både for lommeboka, samfunnet og omdømmet. Aldri tidligere har byggenæringen opplevd et sterkere miljøfokus. Grønn Byggallianse er Norges største

Detaljer

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold Næringslivets hovedorganisasjon NHO i Østfold Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 22 300 medlemmer og 546 000 årsverk i medlemsbedriftene foto: Olav Heggø En del av et større

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Innovative anskaffelser hvordan anskaffe fremtidens miljøløsninger

Innovative anskaffelser hvordan anskaffe fremtidens miljøløsninger Foto: Jo Michael Innovative anskaffelser hvordan anskaffe fremtidens miljøløsninger Miljøledelse 25.11.14 Tore André Sines Nasjonalt program for leverandørutvikling DRIFTSMELDINGER OG ALARMER Stavanger

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling

Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Om NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Tore André Sines, NHO - Fagdag IKT-anskaffelser 16.01.2014 Nasjonalt program for leverandørutvikling Lov om offentlige anskaffelser

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

KUBEN YRKESARENA. Samarbeidsplattform. Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen. [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31]

KUBEN YRKESARENA. Samarbeidsplattform. Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen. [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31] KUBEN YRKESARENA Samarbeidsplattform Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31] 1 SAMARBEIDSPLATTFORM INKL STYRINGSSTRUKTUR OG MANDAT Visjon

Detaljer

Samarbeid om smarte varmenett. v/ Erik A. Hammer, Grønn Byggallianse

Samarbeid om smarte varmenett. v/ Erik A. Hammer, Grønn Byggallianse Samarbeid om smarte varmenett v/ Erik A. Hammer, Grønn Byggallianse Fjernvarmedagene 2012 1 Skanska Eiendomsutvikling Aspelin Ramm Eiendom Storebrand Eiendom Forsvarsbygg Statsbygg Avantor OBOS Statoil

Detaljer

Innovasjonsarbeid i praksis

Innovasjonsarbeid i praksis Innovasjonsarbeid i praksis erfaringer fra et lett fremoverlent sykehjem ved Arnfinn Gisleberg, institusjonsleder Lørenskog sykehjem, Utviklingssenter for sykehjem i Akershus Seminar i GRO-nettverket 8.

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Drammen, 25. september 2012 Utgangspunktet for El-Core Økt verdiskapning i de elektrotekniske virksomhetene i Drammensregionen

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Agenda. Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser, Tore Andre Sines Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Agenda 1.Bakgrunn for programmet 2.Om Programmet

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

Hvordan bli en preferert leverandør til det offentlige?

Hvordan bli en preferert leverandør til det offentlige? Foto: Jo Michael Hvordan bli en preferert leverandør til det offentlige? Per Harbø - NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling Innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter)

AF Energi & Miljøteknikk befester posisjonen med flere nye EPC (energisparekontrakter) Nyhetsarkiv NVE vedtar tvangsmulkt NVE har vedtatt tvangsmulkt til eiere av åtte yrkesbygg som manglet energiattest eller energivurdering av klimaanlegg. Dette er resultatet av en kontroll av over 90 yrkesbygg

Detaljer

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold

Næringslivets hovedorganisasjon. NHO i Østfold Næringslivets hovedorganisasjon NHO i Østfold Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 22 300 medlemmer og 546 000 årsverk i medlemsbedriftene foto: Olav Heggø En del av et større

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Multikomfort i Pluss

Multikomfort i Pluss Multikomfort i Pluss Et plusshus med smarte løsninger fra Schneider Electric Schneider Electric har deltatt med sin ekspertise og sine mest avanserte løsninger for energidistribusjon, energistyring og

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. NHO i Østfold. f oto: Olav Heggø

Næringslivets Hovedorganisasjon. NHO i Østfold. f oto: Olav Heggø Næringslivets Hovedorganisasjon NHO i Østfold f oto: Olav Heggø Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 21 500 medlemmer og 525 000 årsverk i medlemsbedriftene f oto: Olav Heggø

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Hva gjør Nasjonalt program for leverandørutvikling?

Hva gjør Nasjonalt program for leverandørutvikling? Foto: Jo Michael Hva gjør Nasjonalt program for leverandørutvikling? Per Harbø, programleder Nasjonalt program for leverandørutvikling Hva er leverandørutvikling? Leverandørutvikling er å utvikle både

Detaljer

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020?

Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Energieffektive tekniske anlegg - 8 TWh innen 2020? Et sammendrag av rapporten som gir en vurdering av mulighet for og kostnaden ved å energieffektivisere tekniske anlegg i eksisterende bygg med 8 TWh

Detaljer

Energieffektiviseirng

Energieffektiviseirng Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1 Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og

Detaljer

Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen?

Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen? Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen? Hva jeg skal snakke om Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Smartere innkjøp. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Gørill Horrigmoe NHO / KS Nasjonalt program for leverandørutvikling, 15.

Smartere innkjøp. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Gørill Horrigmoe NHO / KS Nasjonalt program for leverandørutvikling, 15. Foto: Jo Michael Smartere innkjøp Gørill Horrigmoe NHO / KS Nasjonalt program for leverandørutvikling, 15.februar 2013 Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonal dugnad nasjonale partnere Programansvarlige

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen

Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Digitalt veikart Helhetlig strategi for digitalisering av BAE-næringen Mandat fase 2 Bakgrunn Digitaliseringen redefinerer samfunn og næringer Digitalisering er en av dagens megatrender, som omformer samfunn

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014 Ta kraften i bruk! Mer fornybar energi er nødvendig for å erstatte fossil energibruk Felles europeisk energimarked med norsk deltakelse

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Medlemsfordeler. for bedrifter tilknyttet LTL og NHO

Medlemsfordeler. for bedrifter tilknyttet LTL og NHO Medlemsfordeler for bedrifter tilknyttet LTL og NHO 1 DIN BRANSJe Fri juridisk rådgivning i arbeidsrett Logistikk- og Transportindustriens Landsforening er din bransjeforening og bedriftens hovedtilknytning

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Fredag 29. august kl. 08.30, hos Omsorgsbygg Oslo KF, Sommerrogata 1, 0255 Oslo (inngang fra Inkognitogata).

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer