ENERGI. Energimerkeordning: Krever klimariktig energiattest s 4 Biodrivstoff: Xynergo fortsetter som før s 9 Biovarme:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGI. Energimerkeordning: Krever klimariktig energiattest s 4 Biodrivstoff: Xynergo fortsetter som før s 9 Biovarme:"

Transkript

1 Nr. 1 FEBRUAR 2010 ENERGI Fagtidsskrif t utgitt av Norsk Bioenergiforening Energimerkeordning: Krever klimariktig energiattest s 4 Biodrivstoff: Xynergo fortsetter som før s 9 Biovarme: Snart blir kunstgressbanen snøfri s 10 Næringspolitikk: Søkte råd hos biobransjen s 14

2 nr. ENERGI INNHOLD Bioenergi utgis av Norsk Bioenergiforening NOBIO Norsk Bioenergiforening Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Ansv. redaktør: Johs. Bjørndal Redaksjonsutvalg: Andreas Bratland, Norges forskningsråd Arnold Kyrre Martinsen, NoBio Eiliv Sandberg, FMHE 10 Flis skal gi grønn kunstgressbane Sekretariat: Det norske Skogselskap Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: 6 Tomt lager, men har en vedsekk på lur Annonser: Kabate AS Telefon: Mobil: Bioenergi distribueres til NOBIOs medlemmer, energi verkene, kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstitusjoner og konsulentfirmaer. FORSIDEN: Vinterstemning i Norge. Foto: Per Fossheim. 1 Klimariktig energiattest Krever klimariktig energiattest 6 Tomt vedlager, men har en sekk på lur 7 Kjøper ikke en pinne i Norge 8 Snart etanol i all bensin 9 Xynergo fortsetter som før 10 Snart blir kunstgressbanen snøfri 13 Flisfyrt fjernvarme i Løten 14 Søkte råd hos biobransjen 16 Samarbeid avgjørende for å lykkes 18 Pemco satser på ferdig pelletsvarme Norge i utakt med pellets-europa 14 Søkte råd 20 Hvorfor Norge ikke er i takt med pellets-europa 22 BioWood har blikket mot verden 23 Trondheims restavfall til Sverige? 24 Ny utsettelse tross avgiftsfritak 25 Presseklipp februar 2010

3 NoBio kan nemlig kun godta en energimerkeordning som premierer bruk av fornybar energi. LEDER Cato Kjølstad Daglig leder ENERGIMERKEORDNINGEN MÅ SIKRE BIOENERGIENS MILJØVENNLIGHET Den endelige innføringen av den nye energimerkeordningen for boliger og yrkesbygg ble i desember utsatt fra 1. januar til 1. juli 2010 av Statsråd Terje Riis-Johansen. Norsk Bioenergiforening fikk dermed en halv seier i kampen om den nye energimerkeordningen. Selve ordningen er beskrevet flere ganger i ulike media, NoBios webside og nå sist i en egen artikkel i dette nummeret av bladet BioEnergi. Ordningens innhold er i utgangspunktet nok så komplisert, men at ordningen skal kunne premiere bruk av fornybar energi må det ikke reises tvil om. NoBio kan nemlig kun godta en energimerkeordning som premierer bruk av fornybar energi. Dette stiller krav til Statsråd Terje Riis-Johansen gjør som han tidligere har uttalt både i intervjuer og i egen pressemelding fra OED. Nemlig at energimerket blir omgjort fra levert energi og til vektet levert energi eller netto energibehov. Deretter at oppvarmingsmerket blir sidestilt med energimerket og at bolig- og byggeier ender opp med en energiattest som tydeliggjør energieffektivitet og miljøvennlighet. BIOVARME KULDEPERIODEN OG EN STORSTILT BIOENERGISATSING BLADET BIOENERGI NYTT UTSEENDE! I dette nummeret av BIOENERGI som du nå leser, så har vi frisket opp bladet. Dette gjelder både på forsiden og inne i bladet. Vi håper du som leser liker det nye profilen og selvfølgelig bladets innhold! De siste ukene i desember 2009, hele januar og nå inn i februar har vist oss (nok en gang) at Norge ikke har et tilstrekkelig godt nok varmeenergisystem. All «ekstrastrøm» i kuldeperioder som må skaffes/importeres fra fossile kilder som kullkraft osv. Å bygge ut mer biobasert fjernvarme, lokale bioenergisentraler, installere rentbrennende vedovner, pelletskaminer eller pelletskjeler osv. eller andre bioenergiløsninger er den raskeste og billigste måten å sikre et solid varmeenergimarked på. Vi skal nemlig nå regjeringens eget bioenergimål på 14 nye TWh innen Dette krever at myndighetene legger opp til et ekstraordinært bioenergiprogram for Norge, som gir bedre rammevilkår for biovarme både rettet mot de profesjonelle aktørene og direkte rettet mot husholdningene. Hvis vi venter med å investere for langt inn i fremtiden, så blir det bare dyrere for alle parter. Og miljøet blir taperen! Sett fart i bioenergiinvesteringene NÅ! nr. 1 februar

4 nr. Krever klimariktig energiattest Tekst: JOHS BJØRNDAL Foto: PER FOSSHEIM OG ELI T. EGGUM Forslaget fra NVE var basert på mengden levert energi inn til boligen, og dermed blir de ulike energiformenes systemvirkningsgrad avgjørende for hvilke karakter boligen får. Boligprodusentenes Forening har vist at et og samme hus får energiklasse B om det benyttes varmepunmpe, klasse C med bare panelovner, men bare klasse D hvis huset har pelletskjel og vannbåren varme. På denne måten straffer energimerkesystemet utbyggere som velger å installere miljøriktig biobrenselanlegg. Energiattest Energimerkeordningen skriver seg fra EU s såkalte bygningsenergidirektiv, som Stortinget i 2003 vedtok å følge, og den er hjemlet i energiloven. Ordningen stiller krav om at alle bygg som skal selges eller leies ut er forsynt med en energiattest. Denne attesten skal bestå av to merker, et energimerke som angir hvor energieffektivt bygget er, og et såkalt oppvarmingsmerke som uttrykker hvor stor andel av varmebehovet som kan dekkes med annet enn elektrisitet, olje eller gass. Systemtap For småhusboliger er energimerkeskalaen inndelt med følgende krav (totalt, levert energibehov per år): Klasse A: < 79 kwh/m 2 Klasse B: < 118 kwh/m 2 Klasse C: < 158 kwh/m 2 Klasse D: < 231 kwh/m 2 Den nye tekniske forskriften til plan- og bygningsloven skal tilsvare klasse C, mens de to SKAL BESKRIVE HUSET. Energimerkeordningen bør reflektere byggets netto energibehov og ikke påvirkes av valgt energiform, mener både bioenergi-, fjernvarme- og boligbransjen. Her vises isolasjonsbehovet ved bygging av lavernergihus. NVE s forslag til energimerking slo så negativt ut for bioenergi at olje- og energiminister Terje Riis- Johansen valgte å utsette innføringen et halvt år til 1. juli. Nå foreslår en bred allianse at energiattesten skal baseres på nøytral energimerking med et sidestilt oppvarmingsmerke som premierer valg av fornybar energi. «beste» klassene bare kan oppnås av hus med standard utover det denne krever, f.eks. passivhus. Skalaen over uttrykker husets energibehov, altså hvor mye energi som skal til for å gi huset tilstrekkelig temperatur. Men NVE s forslag baserer seg på levert energimengde inn til huset. Energiformens virkningsgrad inni huset blir dermed utslagsgivende, mens systemtap før energien når husveggen ikke hensyntas. Slo på bremsene Energimerkeordningen skulle oppprinnelig innføres fra årsskiftet. Men etter å ha blitt oppmerksom på konsekvensene av NVE s forslag (ikke minst at ministerens favorittbrensel ved overhode ikke er tatt med) gikk Terje Riis-Johansen 16. desember ut med en pressemelding der det blant annet står: Etter at systemet har blitt utarbeidet har det kommet opp nye momenter som jeg mener det er viktig å ta hensyn til. Etter en samlet vurdering har jeg kommet fram til at det er hensiktsmessig med en myk innfasing av energimerkeordningen. Fra 1. juli 2010 vil det bli obligatorisk å merke bygninger ved salg utleie eller oppføring. Verktøyet for energimerking blir tilgjengelig fra 1. Januar, men det vil bli ytterligere kvalitetssikret og videreutviklet. Bred allianse For å hjelpe til med dette har NoBio, Norges Skogeierforbund, Boliprodusentenes Forening, Norsk Fjernvarme og Foreningen Næringseiendom sammen sendt brev til Terje Riis-Johansen og anbefalt at netto energibehov blir lagt til grunn for energimerket. For å oppnå troverdighet for ordningen er en slik justering nødvendig. Med en slik innretning vil energimerket bli et nøytralt energieffektivitetsmerke for bygningskropp, ventilasjon og belysning, uavhengig av varmeanlegget. Miljø- og klimavennligheten til varmeanlegget vil synliggjøres gjennom oppvarmingsmerket, og bioenergi vil her framstå som vinner sammen med varmepumper og fjernvarme, heter det. Viktig sak Lars Myhre, teknisk sjef hos Boligprodusentene, har utarbeidet notatet som medfølger de fem foreningenes forslag. Vi håper og tror at departementet vil ta hensyn til vårt innspill. 4 1 februar 2010

5 Det vil bringe energimerkingen i samsvar med Norsk Standard og med øvrige forskrifter, sier han. Daglig leder i NoBio, Cato Kjølstad, mener dette er en særdeles viktig sak. En dårlig energiklassifisering vil redusere boligens verdi. Ordningen slik den er foreslått vil helt klart motarbeide det politiske målet om økt bruk av bioenergi, sier han. DRO I BREMSENE. Terje Riis-Johansen stoppet NVE s forslag til energimerking FLISKUTTERE CHIPPERTRUCK Bygget på tilpasset MAN-Chassis. Drift fra lastebil. Opptil 180 m 3 flis pr. time.komfortabel førerplass i lastebil CHIPPO 510C For drift fra traktor opptil 500hk. Innmatingsåpning 1000x750 mm. Flistransport m/vifte & tut eller transportband. Bredt program av profesjonelle chippere for produksjon av bioflis. Drift fra traktor, lastebil eller egen dieselmotor. Magne Gitmark & Co AS 4790 Lillesand Tlf nr. 1 februar

6 nr. Tomt vedlager, men har en sekk på lur LITE PÅ LAGER: Vedlageret er tomt, men kommer det en husholdningskunde som trenger noen sekker, kan det hende jeg kan skaffe det, sier Halvor Fogth fra Hønefoss. Bak spakene i trucken sitter Alkasor Asjuev fra Tsjetsjenia. Vedlageret er egentlig tomt. Men ringer det en fortvilet huseier helt tom for ved kan det hende jeg har en sekk eller to. Vedoppkjøpere sier jeg nei til, forteller vedprodusent Halvor Fogth fra Hønefoss. Tekst: PER FOSSHEIM Foto: PER FOSSHEIM På Sørumsmarka gård rett utenfor Hønefoss produserer Halvor Fogth så mye ved han makter om dagen, men etterspørselen er mye større enn produksjonen. Som du ser er lageret tomt og det er bare noen få sekker som ligger her. Mye er bortbestilt for lenge siden, men ennå ikke hentet. Noe skal til privathusholdninger, men det er også hytteved her inne. Ringer vedoppkjøpere er svaret nei. Jeg selger helst direkte til faste kunder, sier Foght Ved er trivselsyrke Halvor Fogth her drevet med vedproduksjon som en del av gårdsdrifta siden Vedlageret brant, men han fikk reist et nytt lager som sto ferdig sist sommer. I gulvet på det 350 m 2 meter store lageret er det lagt rør for vannbåren varme. Varmen leveres fra sentralfyringen i bolighuset, som selvfølgelig er vedfyrt. Vedproduksjon er et trivselsyrke. En blir ikke millionær i en fei, men jeg får oppleve alle årstidene, grågåstrekket som passerer forbi både vår og høst. I tillegg treffer jeg mange hyggelige kunder, forteller Halvor Foght. De fornøyde kundene bor i Hønefoss, mange hytteeiere i Ringkollenområdet får også ved fra Sørumsmarka gård. Nær kundene Det er en stor fordel å produsere veden nær en by slik at kundene kan komme hit og hente selv. Men for de som ikke har mulighet til det kan jeg laste opp bilen og levere rett hjem til dem, sier Foght. Årsproduksjonen er ca 800 storsekker eller omtrent 1200 løskubikkmeter. Det aller meste er bjørk som enten kjøpes av Viken Skog eller hogges i egen gårdsskog. Vi produserer ved hele året. Jeg har hjelp fra to deltidsansatte, derfor kommer det litt inn i lageret også på denne årstiden. Når jeg får koblet til varmen i lageret håper jeg veden kan tørkes litt raskere enn i dag. Fyringsanlegget er dimensjonert med seks kubikkmeter varmtvann så det skal dekke både bolighus og vedlager, forteller Fogth. Fornøyde kunder Om lag halvparten av storsekkene blir pakket om og levert som småsekker. Sommerhogd virke får et hvitt belegg på snittflatene etter tørkingen. Støv på snittflatene og på neveren børstes bort med stålbørste, dermed blir det mindre bøss med inn i huset. Kundene forlanger det ikke, men de blir godt fornøyd med veden, sier Halvor Fogth. Småsekkene inneholder bare jevnstore vedkubber, småved og never blir sortert ut. Det som blir igjen etter pakking av småsekkene, sorterer jeg på nytt og selger som oppfyringsved. Resten går i sentralfyren, avslutter Halvor Fogth. 6 1 februar 2010

7 STORIMPORTØR: Fra sitt kontor i Elvegata i Kristiansand dirigerer Eldar Sletteng vogntog med utenlandsk ved til kunder over hele landet. Landets største vedaktør: Noen kalde uker har fått fart på vedsalget og Eldar Sletteng i Alfa Bio Group har solgt sekker bjørkeved og briketter bare i løpet av januar. Men dette har ankommet denne veden i 277 vogntog fra Sverige, Russland og Latvia, ikke en pinne stammer fra Norge. Kjøper ikke en pinne i Norge Tekst: JOHS BJØRNDAL Foto: Alfa Bio Group ble etablert i 2003 og har siden da rukket å bli største aktør innenfor ved og briketter til det norske detaljmarkedet. Ifjor solgte selskapet nærmere halvannen million 40-liters sekker, omtrent likt fordelt på bjørkeved og mursteinslignende brenselsbriketter basert på flis fra IKEAs møbelproduksjon. Omsetningen var drøyt 38 millioner og på kundelista står Statoil, Esso, COOP og Byggmakker. Vi selger også en god del til ASVO-bedrifter og andre vedaktører som ikke klarer å serve kundene med egenprodusert vare, sier Sletteng. Strenge krav Alfa Bio Group er ikke involvert i selve vedproduksjonen, men kjøper fra mange leverandører etter strenge kvalitetskrav. Vi kjøper bare bjørk og all veden er kunstig tørket og skal holde maks 20% fuktighet. Lengden skal være mellom 28 og 30 cm og kubbene skal fortrinnsvis være mellom 8 og 15 cm tykke. Sekkene skal være godt fylt, mer enn 2/3 av sekkevolumet skal være fast ved. For å få til dette må veden være tørket før den pakkes i sekker, sier Sletteng. Tøft for de seriøse Alfa Bio Group har gjort flere forsøk på å kjøpe ved fra norske leverandører. Men det har vi gitt opp. De norske produsentene klarer verken prisnivået eller kvaliteten. En viktig årsak er at kunstig tørking nesten ikke brukes her i landet. Veden pakkes gjerne rå i sekker og tørkes utendørs. Dette resulterer i slunkne sekker og ved med varierende fuktighet og lite tiltalende utseende, forklarer Sletteng. Men det er jo ikke enkelt å være seriøs vedprodusent i Norge og måtte konkurrere med det omfattende svartsalget som foregår, sier Eldar Sletteng. Plass for industriell aktør Som for de fleste andre varer er det stor forskjell på bensinstasjonenes utsalgsspris og det importøren betaler. Vi betaler 18 kroner sekken fritt opplastet i Russland og kroner i Sverige, omregnet til norske. Bensinstasjonene er ikke vesentlige i denne bransjen så prisene der er ikke representative. Store aktører som Plantasjen, COOP og Smart Club opererer gjerne med en utsalgspris på 40 kroner inklusive moms og da er ikke marginene større enn de bør være. Norske produsenter sliter med å møte denne prisen, men jeg mener likevel at det hadde vært plass til en større produsent i Norge. Vi kunne gjerne hatt 25% norsk ved i vår portefølje, for eksempel til å dekke etterspørselen i Trøndelag. Vi har vært i kontakt med flere skogbruksaktører, men hittil har det strandet på at de ikke kan garantere tilgang på tilstrekkelig råstoff, sier Sletteng. nr. 1 februar

8 nr. Snart etanol i all bensin De 40 Statoilstasjonene som forsynes fra tankanlegget på Sjursøya har fra 5. januar hatt 5% etanol innblandet i all 95 oktan bensin. Og i løpet av halvannet år kan all bensin som selges i Norge inneholde etanol. Tekst: JOHS BJØRNDAL Foto: JOHS BJØRNDAL Det er ikke primært den turbulente opphevelsen av avgiftsfritaket for biodiesel som er årsaken til at Statoil nå vil bruke etanol til å oppfylle sine innblandingsforpliktelser. Innføringen har blitt mulig fordi nye forskrifter tillater import og lagring av bioetanol til bruk som drivstoff. Og de fem prosentene med etanol som innblandes har allerede bensinavgift, dog ikke CO 2 -avgift. Må bygge infrastruktur Fra i dag vil det nye drivstoffet erstatte vanlig bensin på stasjonene våre på Sørlandet og Østlandet. Men vi planlegger å levere E5 i hele landet i løpet av 18 til 24 måneder, opplyste administrerende direktør Dag Roger Rinde i Statoil Norge da det nye drivstoffet ble lansert 5. januar. For å gjøre forsyningen riksdekkende trengs nemlig nye transportløsninger og prosess- og tankanlegg. Infrastrukturen, som hele bransjen vil spleise på, er kostnadsberegnet til millioner kroner. Kunne hatt incentiver Det er et såpass stort beløp at det sier seg selv at vi trenger langsiktige rammebetingelser for at eierne våre vil investere. Vi kunne for eksempel se for oss incentiver som premierer miljøvennlige løsninger, i stedet for omsetningspåbud. Da kan fem prosent innblanding bli et gulv for omsetningen i stedet for et tak som er det er i dag, påpekte Rinde. E5, som i Norge forblir hetende bensin 95, har imidlertid vært til salgs på statoilstasjonene i Sverige i over ti år. Rundt 60 prosent av bioetanolen som Statoil bruker er laget av korn og importeres fra rundt om i Europa. Resten kommer fra Brasil og er framstilt av sukkerrør. Fortsatt E85 Statoil har fram til nå solgt bioetanol som E85, altså 85 prosent bioetanol og 15 prosent bensin. Dette er å få på 19 stasjoner rundt om i landet. Vi har ingen planer om å slutte med E85 selv om det ikke ser ut til å bli så mange flere biler som kan kjøre på dette drivstoffet her til lands, sa statoildirektøren. Biodieselproduktene B30 og B100, som fikk fjernet halve avgiftsfritaket fra 1. januar, tror han imidlertid kommer til å forsvinne i takt med kundene som ikke vil betale to kroner mer for literen for ren biodiesel. E10 i 2011? Den europeiske bensinstandarden EN228 tillater fem prosent innblanding av bioetanol. Men BIOETANOL PÅ TANKEN: Få har så langt benyttet seg av Statoils E85-pumper. Men nå får alle kunder på Østlandet 5% bioetanol enten de vil eller ikke. den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN er nå i gang med å revidere standarden. Mot slutten av 2010 kan innblandingsgraden bli justert opp til ti prosent, på samme måte som dieselstandarden EN590 nå tillater sju prosent innblanding av biodiesel, forteller Ann-Cathrin Vaage som er avdelingsleder for Produktteknisk kompetanseog servicesenter i Statoil. Bensinforbruket i landet er rundt to milliarder liter, blandes det 5 prosent etanol i alt vil det føre til behov for 100 millioner liter etanol, noe som vil gi tonn mindre CO 2 -utslipp enn i dag. Den distribusjonen som allerede er iverksatt vil kutte utslippene med tonn, ifølge Statoil. 8 1 februar 2010

9 Til tross for skremselspropaganda under avgiftsbråket i november fortsetter Xynergo som før. Den nye direktøren for Xynergo Ellen Cathrine Rasmussen, som tiltrådte samtidig med avgiftsbråket, er tross alt optimist. Hun velger å tro at politikerne vil finne gode løsninger framover. Xynergo fortsetter som før Til tross for regjeringens avgiftsvedtak i november, fortsetter Xynergo sitt utviklingsarbeid på trediesel som før. Positive signaler med 100 utviklingsmillioner som en god start, gir tross alt tro på en framtidig løsning. Tekst: LINE VENN Foto: PER FOSSHEIM Nei, det er ikke skremselspropaganda at avgiften har stor innvirkning på lønnsomhetskalkylene våre. Annen generasjons biodiesel vil måtte konkurrere med fossilt drivstoff som er utviklet over 100 år. Det sier seg selv at det koster å utvikle et nytt produkt. De framtidige produksjonskostnadene ser også ut til å bli for høye i konkurranse med fossilt, i alle fall ut fra dagens kalkyler. Det sier Ellen Cathrine Rasmussen som begynte som direktør i selskapet samtidig med avgiftsbråket. Invitasjon til å fortsette Hun har imidlertid ikke mistet motet helt. Vi velger å tro at alle de positive signalene fra regjeringen når det gjelder annen generasjons biodiesel betyr et ønske om å gjøre produksjon i Norge mulig. Rasmussen tenker først og fremst på de 100 millionene som regjeringen har øremerket bedrifter av Xynergos type, der Xynergo etter all sannsynlighet kan regne med en god slump. Erik Solheim lovte dessuten at dette bare er en start på regjeringens engasjement i utviklingen av annen generasjons biodrivstoff. Rasmussen ser dette som en invitasjon til å fortsette. Så får vi tro at dette ikke bare blir en engangsevent i valgåret, men en permanent støtteordning så lenge det er behov for det, uttrykker hun. Sunn skepsis For en viss skepsis er uunngåelig. Rasmussen legger ikke skjul på at avgiftsvedtaket i høst kom som lyn fra klar himmel og påpeker usikkerhet. Det er et paradoks at man med en hånd kommer med forskningsmidler og med den andre fjerner incentiver på avgiftsiden, konstaterer hun, og påpeker at Xynergo trenger større forutsigbarhet, om planene skal gjennomføres. Det er snakk om en ganske stor investering og da må vi kjenne rammebetingelsene. Vi kan ikke risikere at alt velter på et enkelt års budsjettforslag, understreker hun. Noe som plutselig virker sannsynlig etter å ha fulgt nyoppstartede Uniols kamp for å overleve på grunn av avgiftsvedtaket. Det er også klart at innblandingspåbudet ikke er nok. Det er bra med innblanding for å øke markedet for biodrivstoff, men som tiltak for å få i gang produksjon av annen generasjons biodrivstoff i Norge fungerer det ikke. En industribedrift kan ikke tilpasse produksjonskapasitet og produksjon til en prosentandel av total markedsomsetning. Det må være incentiver som sikrer grunnlag for omsetning av hele den produksjonskapasiteten som er optimal utfra produksjonsteknologien. Premiere klimafordeler For at Xynergo skal lykkes har hun denne oppskriften: Vi er avhengig av at politikerne tar ordentlig inn over seg fordelen trebasert drivstoff har i forhold til fossilt. Prosjektet må forankres i klimaeffekten det gir og en riktigere prising av den bør skape større stabilitet i dette markedet, mener Rasmussen. For å oppnå disse langsiktige rammebetingelsene satser Rasmussen på å fortsette samarbeidet og kommunikasjonen med politikerne slik at gode løsninger kan modnes fram. Vi abeider både mot støtteordningen på forskning og for å utvikle avgiftssystemet til å premiere drivstoff med marginalt CO 2 -utslipp, forteller Rasmussen. Totalt sett er altså den nybakte direktøren optimist. Dette er et lengre løp. Vi jobber med teknologi under utvikling og tror forutsetningene vil forandre seg i årene framover. Klimautfordringen vil ikke bli mindre og med det vil perspektivene endre seg, tror Rasmussen. nr. 1 februar

10 nr. FLISFYRT FOTBALLBANE: Fortsatt må snøen måkes bort med traktor, men til neste uke kan EIF, Eidsvoll Idrettsforening, sparke fotball på helgrønn matte. Snart blir kunstgressbanen snøfri Takket være et nytt flisfyrt fjernvarmeanlegg blir fotball helårsaktivitet på Råholt. Ungdomsskolen har allerede mottatt varme i over en måned, det samme har et bosenter, en barneskole og en barnehage. Senere skal flere bygg knyttes til. Tekst: ELI TANGEN EGGUM Foto: ELI TANGEN EGGUM I lokalpressen kan en lese at folk synes gatene i Eidsvoll sentrum er blitt så stille og at det skjer for lite i kommunesenteret. Litt lenger sør derimot, på Råholt, dukker det stadig opp nye boliger, kjøpesenteret skal utvides, byggingen av ny svømmehall er snart i gang og det ventes flere hundre nye leiligheter. Midt oppi all denne aktiviteten har Mistberget Biovarme AS kjørt i gang en flisbasert varmesentral. Bak anlegget står tre kompetente karer som for tre år siden fant ut at de skulle gå sammen om å etablere denne virksomheten. Morten Tømte fra Eidsvoll fungerer som styreleder. Han er heltidsbonde og har vært disponent på sagbruket Moelven Eidsvoll Verk. Trond Hammeren er daglig leder. Han har et småbruk i Hurdal og jobber i Innovasjon Norge med bioenergi. Før prosjektet ble igangsatt avklarte Trond Hammeren sitt engasjement med ledelsen i Innovasjon Norge. Jeg tror det er et poeng at Trond blir en mye bedre rådgiver nå etter at han selv har vært gjennom en slik runde, legger Tømte til. Tredjemann er Erik Nilssen. Han driver firmaet Bioenergi AS, som utfører planlegging, bygging og drift av mellomstore biobrenselanlegg. En trio med solid kunnskap om biobasert varme. Skjønt alle er enige om at læringskurven har vært bratt, og det skal nevnes at de fikk en skikkelig kaldstart. Prøvekjøringa kom i gang i begynnelsen av desember. To uker etter krøp gradestokken ned i 30 minus. Ja, det ble nok en mer hektisk igangkjøring enn vi hadde regnet med, nikker Nilssen februar 2010

11 Backup fra skolens fyrrom Konsesjonssøknaden hos NVE ble innvilget januar I 2010 vil Mistberget Biovarme levere 2 GWh, men målet er å levere over 5 GWh. Prosjektet har til nå kostet totalt 7,9 millioner kroner, av disse utgjorde den midlertidige varmesentralen på 360 kw nesten 1,9 millioner kroner, mens, graving og montasje av meter fjernvarmegrøft kom på 4,4 millioner kroner. Vi bruker ungdomsskolens fyrrom som reserve og spisslast, forteller Nilssen. På dager da gradestokken kryper under minus ti kan vi ikke dekke det totale behovet med flis, og supplerer med oljeeller strømbasert energi. Skulle vi tatt utgangspunkt i de få kalde dagene som dette, da vi bygde anlegget, måtte sentralen ha vært dobbelt så stor og dobbelt så dyr. Planen er at 80-85% av det totale energibehovet skal dekkes av flis og på sikt skal behovet for å supplere med strøm eller olje vekk. Vi lever av temperaturforskjellen mellom kaldt og varmt vann, forteller han videre. Dette regner vi om til kwh, og fakturerer for dette. Det lunkne vannet vi får tilbake holder 50 til 60 grader. Flis et kapittel for seg Idet Bioenergi møter Hammeren og Tømte svinger en traktor med tilhenger opp på rampa for å tippe et flislass. To ganger i uka fylles den 40 m 3 store siloen med flis. Når anlegget kjøres på «full styrke» forbrukes 12 m 3 flis i døgnet. Det østerrikske firmaet Gilles har levert utstyret, som er det første av sitt slag i Norge. Alt går som regel ikke på skinner i en oppstartfase, det har det heller ikke gjort her. Likevel, Nilssen, Tømte og Hammeren er totalt sett fornøyd både med anlegget og innkjøringsperioden. Når det er så kaldt som i vinter har fuktig flis en tendens til å FJERNOVERVÅKNING AV ANLEGGET: Jeg kan sitte hjemme i stua og styre anlegget, sier Erik Nilssen. Dette sparer vi masse tid og ressurser på. Skulle noe gå galt i varmesentralen vil det lyse en rød varsellampe på det kritiske punktet i anlegget. Da vil det komme opp en kode som angir type feil. pakke seg og fryse sammen, sier Hammeren. Dette kan føre til at vi får en ujamn innmating. Flisa som ligger i siloen nå holder 39% fuktighet. Anlegget kan ta flis helt opp til 50% fuktighet, legger han til idet nok en flisprøve blir med hjem for fuktmåling. De forteller at det viktigste nå er å få tak i en flistype som får anlegget til å gå optimalt. Vi har valgt å prøve flis fra tre ulike leverandører, forteller de. Tømte mener leverandørene nå bør kjenne sin besøkelsestid. Et lite anlegg som varmesentralen på Råholt er mer sårbart for dårlig flis enn større anlegg, sier han. I framtida kan Hammeren og Tømte tenke seg å levere egenprodusert flis. Vi har jo ikke mye skog noen av oss, men det er klart at tynningsvirke som kan egne seg til flis vil gå til varmesentralen, sier Hammeren. 35% i tilskudd Anlegget har fått god finansiering. Vi fikk omtrent den finansieringen vi hadde søkt om. Det ble 35% i tilskudd fra Innovasjon Norge, tilsvarende 2,7 millioner kroner, forteller Nilssen. Etableringen er spennende for oss bønda, legger Tømte til. Skal du henge med i landbruket må du ha inntekter hele året. Vi visste at det er mye oljefyring i kommunale bygg på Råholt, det er stort utbyggingspress her samtidig som det vil bli etablert virksomheter, bedrifter og boliger som på et eller annet tidspunkt vil knytte seg til en slik varmesentral. Lokalisering vanskeligst Nilssen sier det er tungt å få slike prosjekter i gang. Vi får det til å gå rundt, men inntil videre blir det lave inntekter, fortsetter han. Trioen planla i tre år før de begynte å bygge. Vi var ikke forberedt på at planleggingsfasen skulle ta så lang tid, sier Hammeren. Den artigste perioden, selve utbyggingen, ble gjort unna på fire måneder. Nilssen har jobbet med bioenergi siden 1980 og er vant med at prosesser tar lang tid i denne bransjen. Konsesjonsbehandling hos NVE tar som regel lang tid, men i dette tilfellet gikk det på 4-5 måneder. Vi leverte en søknad med mye faktaopplysninger, sier han. Men VARMESENTRAL I MASSIVTRE: Den flisfyrte varmesentralen er bygget i massivtre levert fra Moelven. Til høyre skimtes den nye ungdomsskolen på Råholt som er koblet på anlegget, og i bakgrunnen ligger Eisdvolls stolthet, Mistberget. nr. 1 februar

12 nr. FLISFYLLING: Trond Hammeren (t.v.) og Morten Tømte ser at flisfyllinga går riktig for seg. Siloen rommer 40 m3, og fylles nå på vinteren to ganger i uka. vi slet lenge med å finne ut hvor varmesentralen skulle stå. Fire forskjellige lokaliseringssteder ble diskutert. De tre synes dagens plassering er fin, men den er midlertidig. I løpet av tre til fem år må sentralen flyttes, og ønsket område vil være ved kunstgressbanen, men da må dette først omreguleres. Vi får ikke bygge en varmesentral på noe som er regulert til LNFformål, og NVE krever omregulering til spesialområde, forteller Nilssen. Vi er i dialog med Eidsvoll kommune, og de er positive. Også finansieringen har vi slitt en stund med, men har nå fått en god løsning. Både Toten Sparebank og Innovasjon Norge har stilt krav om mer egenkapital enn vi i utgangspunktet hadde tenkt oss, fortsetter han Sikre på å få det til Prisen ligger i området 65 øre pr kwh, men varierer med strømprisen. Mistberget Biovarme har inngått en ti års rammeavtale med Eidsvoll kommune om alle de kommunale bygningene, og en egen avtale med idrettslaget. Hovedprinsippet er at vi skal konkurrere med det billigste av strøm eller olje, sier Nilssen. Konsesjonen vår tilsier at vi må forholde oss til energiloven, som har en maksimalprisbestemmelse. Hvis vi får for lave inntekt er, bruker for mye olje eller at strømprisen blir for lav, blir økonomien dårlig. Investeringen er risikofylt, men langsiktig og vi er sikre på at vi får det til, avslutter Nilssen. KanEnergi utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi og økonomi. Etablert i 1993 og har i dag 16 ansatte fordelt på kontorene i Norge og Sverige. BIOENERGI til varme / el.produksjon / drivstoff Vi utfører: utredninger og lønnsomhetsvurderinger prosjektering av bioenergianlegg veiledning og utarbeidelse av søknader til offentlige støtteinstanser KanEnergi - vi sikrer lønnsomme løsninger for våre kunder! RÅDGIVERE ENERGI OG MILJØ MYE RØR: Fjernvarmerør legges inn til Råholt Ungdomsskole. Avlesning av energiforbruket i hvert enkelt bygg kan legges opp ved å trekke kabler gjennom et rør som er gravd ned langs hele rørsystemet. Hoffsveien 13, 0275 Oslo. Tlf: (+47) februar 2010

13 Flisfyrt fjernvarme i Løten I november åpnet Oplandske Bienergi et nytt bioenergianlegg på Løten. Selskapet, som har fjernvarmekonsesjonen i Løten, har satset på et 1,5 MW anlegg for rå flis fra finske Nakkila Boilers. Det fungerer greit, men økonomien er helt og holdent avhengig av spotprisen på strøm. En entusiastisk Bente Elin Lilleøkseth, ordfører i Løten, er klar til å tilføre anlegget en trillebår med flis. Til høyre Jørgen Galtestad, daglig leder i Oplandske Bioenergi. Tekst: JOHS BJØRNDAL Foto: JOHS BJØRNDAL Oplandske Bioenergi er et selskap med utspring i skogbruket. Det eies av Mjøsen Skog, flere almenninger og skogeierlag og 54 private skogeiere, i tillegg har Eidsiva Energi en 34% andel. Forretningidéen er å være totalleverandør av kortreist og CO 2 - nøytral energi, noe som i praksis vil si å etablere biobrenselanlegg basert på skogsråstoff. Kinderegg Godordene sitter løst ved åpning av nye anlegg og daglig leder i Oplandske Bioenergi, Jørgen Galtestad roste Løten kommune for å ha tatt rollen som «bevisst ledestjerne» og for å ha arbeidet aktivt for å få med private energikjøpere i tillegg til å legge om egen energibruk. Ordfører Bente Elin Lilleøkseth kvitterte med å kalle løsningen et kinderegg: Skogeiera får peeng, vi får stuttreist energi og miljøet får itte CO 2, slo hun strålende fast. Ingen pengemaskin Hvor mye peeng det blir på skogeierne gjenstår imidlertid å se. Foreløpig kjøres anlegget på furuflis fra Løten Bygdesag og Moelven Løten, sistnevnte skal også bidra med personell til drifting av anlegget. Jørgen Galtestad legger ikke skjul på at det er en utfordring å tjene penger. Vi er konsesjonshaver og forpliktet til å levere under strømpris. Når nordpool-prisen er nede på noen og tyve øre pr kwh er det umulig. Rentene for risikolån til næringslivet er tross alt ikke så lave, sier Galtestad, som håper nye overføringsledninger til utlandet vil stabilisere strømprisen på et høyere nivå. Bråk og fuktig flis Januar har vært kald på Løten, men anlegget har levert. Ingen av kundene våre har blitt kalde på beina, men jeg legger ikke skjul på at det har vært utfordringer i starten. Ytelsen har variert med fuktigheten på flisa og nærmiljøet har reagert på at vi har hatt mer viftestøy enn forutsatt, sier Galtestad. At strømprisen har krøpet opp mot 40 øre er naturligvis positivt. Ja, det er en pris vi kan leve med. Men vi sliter fortsatt med at mange av kundene har nettleierabatt fordi de er utkoblbare kraftkunder. Vi trodde denne ordningen skulle avvikles nå, men så vidt jeg forstår blir det en overgangsperide fram til 1. juli Det betyr rundt en femøring mindre pr KWh om vi fordeler det på hele vår leveranse, sier Galtestad. Fleksibelt Oplandske Bioenergi har foreløpig syv anlegg i drift, og baserer seg på en finansieringsmodell med 50% lån, resten skal være støtte og egenkapital. På Løten har Enova bidratt med 3,5 millioner av en totalinvestering på snaut 20 mill. Jeg legger ikke skjul på at det var tøft å finansiere opp dette anlegget midt under finanskrisen, sa Galtestad. Men nå står det der, og skal levere 85% av de 6 millioner kwh som er estimert årlig forbruk i Løten-nettet. Foreløpig kjøres på flis som ser ut til å kunne brukes til litt av hvert, men driftsansvarlig Tord Rindal sier at anlegget er fleksibelt og skal testes på ymse kvaliteter fra skogen når innkjøringsperioden er over. nr. 1 februar

14 nr. VEDPATRIOTER: Ved er viktig, både til fyring, beredskap og som samtaleemne, påpekte vedpatriotene olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Søker råd hos biobransjen Statsrådene Lars Peder Brekk og Terje Riis-Johansen ville snakke med biobransjen og valgte Energigården ved Brandbu. Dørene ble lukket de for allmennheten. Ikke for å snakke bransjen til rette, men for å søke råd i et mer uformelt forum. Tekst: PER FOSSHEIM Foto: PER FOSSHEIM Vi er i gjenge, men farten må opp ytterligere. København-konferansen viser at vi trenger å gjøre mer på hjemmebane. Biodiesel er blitt symbolsaken, åpnet biogründer Erik Eid Hohle, før han slapp til ministerne. Vannkraft er rimelig å bygge ut, vindkraft er kostbart og bioenergi ligger et sted i mellom. Vi har lagt en ramme for bioenergisatsingen, men vi er ikke der vi vil være, sa olje-og energiminister Terje Riis-Johansen. Fleksibel produksjon Energiministeren mente vi skulle snu på flisa. Vi må gjøre det lønnsomt å bygge flere fliskjeler i Norge. Biobransjen har den fordel at den kan produsere når det er behov, og dette bør utnyttes i en større sammenheng. Da 14 1 februar 2010

15 Vi nå gjøre det lønnsomt å bygge flere fliskjeler i Norge. må bioenergien tilpasses industrielle løsninger så den kan bidra på strømnettet. Riis-Johansen påpekte videre hvor viktig biobrensel i alle former er for å ta unna toppen av energiforbruket når kuldegradene blir litt flere enn forventet. Grønne sertifikater kommer. De er ingen direkte støtte til bioenergiprodusenter, men vi vil gjøre det dyrere for konkurrentene. Derfor må bransjen jobbe videre for å forbedre lønnsomheten, sa Riis-Johansen. Bedre flisstøtte Konkusjonen er grei. Biobrensel har svak lønnsomhet, men er billigere å fyre med enn olje. Bransjen ønsket seg flisstøtte og finanskrisen ga en åpning. Vi fikk anledning til å gjennomgå regelverket for å finne ordning som ga oss mest mulig flis. Av de 30 millioner kronene som var tilgjengelige er det brukt 15 millioner. Derfor må vi forbedre ordningen etter hvert, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Terje Riis-Johansen Statsrådene oppsummerte situasjonen: 19 av de 20 største norske byene er utbygd med biovarmeanlegg, rundt 60 lokale varmeprodusenter er i sving og mange bønder bygger småskala varmeanlegg. Dette betyr mye for både varmeproduksjonen og sysselsettingen, sa Brekk. Investeringstøtte Ved er viktig. I kuldeperioden vi er inne i skaper den trygghet. Anslag viser at vedfyringen utgjør ca 7 TWh og salgs verdien er anslått til 6-7 milliarder kroner. Prisen på salgsved viser at energikostnaden er øre pr. kilowattime, opplyste Brekk. Mange har etterlyst mer forutsigbare virkemidlene i bioenergipolitikken? Vi ønsker gjennom både Enovas og Innovasjon Norges ordninger å støtte selve investeringen. Driften skal i utgangspunktet dekkes av ordinære inntekter. Men for å få i gang ekstra aktivitet kan det settes inn virkemidler som dagens flisstøtte, mente begge ministerne. NoBio stilte krav til statsrådene BRANDBU: NoBios daglige leder Cato Kjølstad holdt også innlegg for politikerne der han la fram noen viktige krav som kan få fart på bransjen. Han startet med resultatmålet. I Soria Moria ll står det at man vil «følge opp bioenergistrategien (til Åslaug Haga på 14 TWh innen 2020) og sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi. Innenfor de til enhver tid gjeldende rammer vil ENOVA få et eget resultatmål for bioenergi». Resultatmål er viktig fordi da vil rammevilkårene endres til fordel for økt bioenergiutbygging, kommenterte Kjølstad. Erfaringen med kuldeperioden i vinter viser dessuten et behov for mer varmeenergi. Kjølstad påpekte at mer biovarme er den enkleste løsningen Å bygge ut mer fjernvarme, lokale bioenergisentraler eller andre bioenergiløsninger er den raskeste og billigste måten å sikre et solid varmeenergimarked på, uttalte Kjølstad. Dessuten stilte han krav til praktisk bioenergipolitikk. Det må skje et kraftig løft for Enova-vilkrene for biovarme, mente Kjølstad og la fram fire punkter: - Enova må fprpliktes av bioenergimålet på 14 nye TWh innen Enova må øke støttesatsene for biovarme betydelig (opp fra 3-5 øre slik det er i dag op opp til minimum 10 øre/kwh). - Husholdningsstøtten fra Enova må økes vesentlig (forslag i Statsbudsjettet er 40 mill). - Energimerkeordningen må premiere bruk av bioenergi/fornybar energi (gjelder både fjernvarme og lokale energisentraler, husholdninger mm. ) Til slutt manet Kjølstad myndighetene til å vise at Norge vil satse på biodrivstoff. Etter det tapte slaget med biodieselavgiften, ba han om en opptrappingsplan for biodrivstoff og klare miljø- og sertifiseringskrav for omsetning. NÆRING Drivkraften for fremtidens energiløsninger nr. 1 februar

16 nr. Samarbeid avgjørende for å lykkes STORE FORHOLD: Årlig tilvekst i Viken Skogs område er ca 5,5 mill m 3 pr år. Populært sagt tilsvarer dette 130 trær i minuttet, 6 TWh bioenergi pr år eller ni Alta-kraftverk, forteller Magne G. Vegel i BioViken. For et år siden ble BioViken AS etablert. Det heleide datterselskapet til landets største skogeierandelslag, Viken Skog BA, har på kort tid inngått samarbeid med to av Norges ledende energiaktører, Dalkia Norge og Trondheim Energi Fjernvarme. For skognæringen handler dette om omstilling til et nytt marked. Tekst: ELI TANGEN EGGUM Foto: ELI T. EGGUM OG PER FOSSHEIM Bioenergi er ikke noe nytt forretningsområde for Viken Skog. I mange år har skogeierandelslaget utviklet og produsert biobrensel. Men i 2007 besluttet styret en kraftigere satsing; etablering av eget selskap for markedsutvikling innenfor nær- og fjernvarme basert på bioenergi, utvikling av egne flisterminaler i Viken Skogs område og oppbygging av relevant kompetanse internt i andelslaget. Å ta tak i forretningsutviklingen og markedet for bioenergi, være med, utvikle og stimulere - dette er nytt, og skal skje gjennom BioViken AS, forteller daglig leder Magne G. Vegel. Motivet for satsingen er å kompensere et marked som går ned med et marked i tidlig vekst. Vegel har bakgrunn fra energibransjen, hvorav 20 år med solenergiprosjekt over hele verden. De siste tre årene før Bio- Viken var han prosjektleder for Hønefoss Fjernvarme. Nå er min oppgave å utvikle og stimulere markedet slik at Viken Skog kan levere biobrensel i fremtiden. Fjernvarmesatsing Viken Skog har fra tidligere et samarbeid med Energiselskapet Buskerud. Hver for seg eier de 50% av bioenergiselskapet Miljøvarme VSEB, et selskap der bioenergiprosjekt utvikles og realiseres i Buskerud og Vest-Oppland. Miljøvarme har en fjernvarmekonsesjon og et fjernvarmeanlegg på Mohagen i Gran, og Viken Skog er nettopp tildelt fjernvarmekonsesjonen i Rælingen kommune. Denne ligger på 20 GWh. Saken er fremdeles ute til avsluttende høring, men vi er i full gang med å se på detaljprosjektering og gjennomføring, forteller Vegel. I tillegg er det levert konsesjonssøknad for utbygging av fjernvarme i Våler kommune i Østfold. Denne konsesjonen på mer enn 100 GWh har BioViken søkt i samarbeid med Trondheim Energi Fjernvarme, og den ligger fortsatt til behandling hos NVE. Det er prosjektert for varmesentraler med biokjel basert på ren skogsflis både i Rælingen og Våler. Nærvarmesatsing med forretningskonsept For å betjene nærvarmemarkedet har Viken Skog utviklet forretningskonseptet «Ferdigvarme med Bioenergi» gjennom samarbeidsavtalen med Dalkia Norge. Vegel kaller det et nøkkelferdig varmekonsept, og innebærer at hele varmesentralen leveres ferdig prosjektert, bygget og satt i drift, inklusive finansiering. Når driften er i gang står Viken Skog for biobrenselleveransen og Dalkia Norge tar seg av drift, vedlikehold og energileveranse. BioViken har ca 20 lokale varmeprosjekt i Østlandsområdet under utvikling. Det første prosjektet drar mest sannsynlig i gang til våren, ligger i Råde og eies av Råde Fjernvarme AS. Vi hadde håpet på at dette var i gang til jul, men ting tar som vanlig tid, legger han til februar 2010

17 Viktig for skogeier Vi ønsker at skogeierne skal få ta del i bioenergiutviklingen, både som brenselsleverandør og i eierskap til varmesentraler, fortsetter han. Mange skogeierlag synes dette er spennende og kan tenke seg å være medeiere i slike anlegg. Vegel mener videre at skogeierlagenes engasjement og innspill til kommunenes klima- og miljøplaner er viktige bidrag i samfunnsdebatten og for lokalsamfunnets valg av fornybare, miljøvennlige kilder. Det forventes redusert etterspørsel av massevirke fra de tradisjonelle kjøperne. Derfor er det nødvendig at skognæringen tilpasser seg energimarkedet. Vi må se mulighetene, ikke begrensningene. Vi vil nok se at måleenheten vil gå fra kr/m 3 til øre/kwh, sier Vegel. Samarbeids- og partneravtalene Viken Skog inngår skal komme andelseierne til gode gjennom økt virkesavsetning til biobrenselproduksjon. Og så ønsker vi at skogeiere integreres i prosjektene. Med det menes aktiv deltakelse både under prosjektidentifiseringen og på eier- og driftssiden, nettopp for å få lokal forankring, skape ny virksomhet og aktivitet i lokalsamfunnet. Gjennom avtalen med Dalkia Norge håper vi å få til dette, sier Vegel. Fastlåste kommuner Vegel tror det er mulig å nå målene om reduserte CO 2 - utslipp og økt bioenergiproduksjon, men understreker at det er helt avhengig av kraftige virkemidler, handlekraft og økt omstillingstempo. I dag føles det som en risikosport å jobbe med bioenergibaserte fjernvarmeog nærvarmeanlegg i Norge. Det er meget uforutsigbare forretningsområder vi her ser på, noe biodieselsaken er et klart bevis på. Forutsigbarhet og inntjening er viktigst å få på plass. Vi har for lav energipris i Norge, og trenger stimuli for å få økonomi i biobaserte prosjekter, sier han. Vegel peker også på utfordringene som ligger i kommune- Norge. Kommunene er ofte låst på offentlige innkjøp av energi, noe som gjør det vanskelig å komme inn med fornybare alternativer. De vegrer seg rett og slett for å konvertere til fornybart, og har heller ikke miljø- og energiplaner klare. Mye av min tid går med til kommunikasjon og dialog med kommuner, sier han. Tenker også kortreist Viken Skog er blant de største leverandørene av pellets og flis i Norge, og leverer til alle de store varmeanleggene på Østlandet Vi vokser kraftig på flis. Tre store flisterminaler er i drift; i Ski, Gardermoen og Hønefoss. Det gjenstår å få på plass en flisterminal i Vestfold, men der er det ikke noe marked ennå. Det er få fjernvarmeanlegg og varmesentraler, men de kommer nok. Viken Skog vil bygge flere terminaler når varmebehovet er der. Når og hvor tør vi ikke si, men de vil ligge strategisk til slik at biobrenselet blir kortreist. Transportutgifter utgjør jo noen øre ekstra på biobrenselprisen, sier Vegel. Flisterminalene må produsere så effektivt som overhode mulig og den kvaliteten varmeanlegget krever. Vi har tro på profesjonelle og store anlegg, for å sikre kvalitet og forutsigbarhet i flisleveransene. Hvis det er variasjon i konsistens og fuktighet må man begynne å omstille kjelen, den skal helst ha nøyaktig samme biobrensel gjennom hele fyringssesongen. Det er viktig at det ikke en dag kommer lass med 60% fuktighet og en annen dag 30%. Etter hvert som volumet øker blir vi flinkere både på å drifte og produsere. Norge er i en læringsfase BioVikens mann tror vi vil få bruk for alle slags fornybare energikilder i fremtiden, og mener den ene ikke står i veien for den andre. Selv om troen på bioenergi er der er det likevel mange hjertesukk hos mannen, to av dem gjelder grot og pellets. Vi er nok i en tidlig erfaringsfase i Norge på dette området. Ser vi på varmeanleggene i Sverige hvor det brukes mye grot. Varmesentralene her har ikke tatt grot skikkelig i bruk ennå, men på Gardermoen benytter vi det. Viken Skog produserte i 2009 ca lm 3 med grot hvorav 50% ble levert til Sverige og 50% ble levert til varmsentralen på Gardermoen. Han mener også at nye fyrkjeler bør spesifiseres for det brenselet som befinner seg nærmest og som det er god, kvalitetsmessig tilgang på. Med ny kjelteknologi kan aktuelle biobrensle være alt fra halm til hestemøkk og ikke bare flis. Pellets for eksempel er et høyverdig og driftsteknisk enkelt biobrensel. Selv om pelletsproduksjonen øker her i landet, er det en lang vei å gå før vi kan måle oss med svenskene. Vi ligger langt bak våre naboer i volum og bruk både i privat husholdning og nærvarmeanlegg, forteller Vegel. I Norge ligger markedet på tonn, i Sverige på tonn. Vi befinner oss 20 år etter, men er i siget. Mer pellets vil bli tatt i bruk, sier Magne G. Vegel M 3 GROT: Vegel mener Norge bør lære av svenskenes bruk av grot. I 2009 leverte Viken Skog ca lm 3 med grot. Denne grot-haugen ligger like ved hovedkontoret til Viken Skog, på Hvervenmoen ved Hønefoss. nr. 1 februar

18 Tekst: LINE VENN Foto: LINE VENN Tekst: LINE VENN Foto: LINE VENN Pemco Trepellets Holding AS heter pelletsfabrikken i Brumunddal nå. Sammen med fabrikken på Grasmo (Arbaflame AS), utgjør dette Wood Pemco i Norge. Pemco satser på ferdig p Etter oppkjøpet av Statoils pelletsfabrikk i Brumunddal er Pemco markedsledende i Norge. Posisjonen skal brukes til å bygge videre på selskapets ferdigvarmekonsept fra Sverige. For i Norge skal potensialet være stort. Det er godt jeg ikke var her i fjor med denne depressive forsamlingen. Da tror jeg ikke vi hadde kjøpt Statoils pelletsfabrikker etterpå. Slik startet Ketil Stave i Pemco Trepellets Holding AS sitt innlegg på Bioenergidagene. Før BioWood på Averøya er i drift er Pemco etter oppkjøpet av Statoils fabrikker størst i Norge på pellets. Grovt sett kan man si at de deler innlandsmarkedet med Hallingdal Trepellets. Pemco i tre divisjoner Pemco AS er opprinnelig et oljeselskap som tilsammen omsetter for 3,54 milliarder i året (2009) fordelt på mange land. Med to divisjoner produserer de i følge Stave «alt du ikke bør drikke på en bensinstasjon», spesialkjemikalier til oljeindustrien samt høstens slager, Antibac. En tredje divisjon er nå kommet til, Wood Pellets. Den er satt sammen av to avdelinger, Arbaflame AS og Pemco Trepellets Holding AS. Grasmo igjen Arbaflames Arbaflame har lenge vært involvert i brun pelletsproduksjonen på Grasmo. Fabrikken var eid av Norsk Pellets AS, et datterselskap av Arbaflame og gikk konkurs i mai. Nå heter det Grasmo AS og er registrert og eid av Arbaflame som kjøpte fabrikken inn i selskapet på nytt, forklarer Stave. Arbaflame eier også LTL NOR (Lignin to liquid), som er et forskningsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Bergen. Målet er å utvikle teknologi for omdanning av lignin til biodiesel, men vi er foreløpig i en tidlig fase, påpeker Stave. Den andre avdelingen er Pemco Trepellets Holding AS, som nylig overtok Statoils hvitpelletsfabrikker i Säffle og Brumunddal. Tro på bioenergi Hva fikk dette selskapet til å satse nettopp på pellets som slett ikke utgjør noen stor del av omsetningen ennå? Det ville Stave gjerne forklare. Man må ha tro på tre viktige faktorer: At global oppvarming er et problem, at det vil bli høyere kostnader for klimautslipp i fremtiden og at bioenergi er en del av løsningen, sa Stave som tror fornybar energi ville vokse stort fremover. På dette grunnlaget kjøpte vi Statoils fabrikk i Brumunddal til tross for at ingen i det norske markedet har tjent penger på pellets de siste fem til sju årene, ja, bortsett fra nettopp Brumunddal, la han til. Ferdigvarmekonsept Statoils fabrikker hadde en kompetent og erfaren organisasjon og godt omdømme. Og med en godt opparbeidet markedsposisjon og effektiv produksjon så vi potensialet for å videreutvikle ferdigvarme og nærvarme-konseptet vårt i Norge og Sverige med dette oppkjøpet, forklarte Stave. Satser i Norge For Trepellets Holdings forretningsidé er i hovedsak å selge ferdigvarme. Vi har 54 varmesentraler i Sverige og åtte i Norge. Med Säffle og Brumunddalfabrikkene satser vi på å serve markedet i disse to landene. Og målet er ytterligere vekst, under- 18 nr. 1 februar 2010

19 Finansdirektør i Pemco Trepellets Holding AS Ketil Stave har tro på det norske pelletsmarkedet. elletsvarme streket Stave. Men han la ikke skjul på at marked ene er rimelig ulike. Sverige har et modent og transparent marked. Det er oversiktlig fordi det er markedskreftene som rår. Olje og el er kostbart og incentivene kommer fra kunder og leverandører. I Norge er det mer uoversiktlig. Tiltak fra Enova er bra, men vanskeligere å forholde seg til både for kunde og leverandør. Men når det er sagt tror vi det er et stort potensiale i Norge, mente Stave som er del av et nytt lag på fem mann i Pemco som skal bearbeide det norske pelletsmarkedet fremover. Vil skape stabilitet I et ustabilt marked mener Stave det er viktig med en stabil leverandør. Vi er innstilt på å ta et betydelig markedsansvar i Norge, sa Stave noe som nok gledet ovnsprodusent Anne Jordal fra Bionordic. Hun hadde tidligere påpekt viktigheten av at folk vet at man har tilgang på pellets. Vi satser på å være langsiktige og troverdige produsenter, slik at kundene kan føle seg trygge på at de får pellets om og 20 år også. Også i sekk, selv om det ikke er hovedsegmentet vårt, forklarte Stave om Pemcos holdning til det norske markedet. Om dette tilnærmede monopolet vil få prisene til å stige vil vise seg. Først må det bygges opp et marked her til lands og innen det er modent kan nye produsenter ha poppet opp. Hvis ikke depresjonen i bransjen tar overhånd... Fullt trøkk i kulda Ketil Stave kan bekrefte at pelletsindustrien også har nytt godt av den ekstreme kuldeperioden som har vært i vinter. At Kirkenær har slitt med brikettproduksjonen etter brann i en tørke har ikke ført til mindre trykk på Pemco (og Hallingdalen). Men vi har klart å holde tritt med etterspørselen. Riktignok med støtte fra svensk produksjon, men vi har levert, forteller Stave fornøyd. Han påpeker viktigheten av å ikke gå tom nå som det virkelig trengs, for å opparbeide god tillit i markedet. Stave syns også han merker større interesse for pellets i sprengkulda. Både kulda og FBI s program om varmepumper kontra pelletsfyring har ført til flere telefoner hos oss. Flere ser muligheten av å fyre til øre/kwh med en pelletskamin. Dette er også noe vi tenker å kjøre en kampanje på. Jeg tror ikke den gjennomsnittlige villaeier vet hvor enkelt det er å fyre med pellets. At det er så likt olje driftsmessig for eksempel. Og noen må ta tak i det, mener Stave. Aller helst skulle han hatt en godt gjennomtenkt kampanje i samarbeid med andre aktører i den strenge kuldeperioden som har vært nå. Men Pemco kom inn i dette 10. august i fjor og er bare i sin første fyringssesong. Det blir neppe den siste, så Staves kampanje kommer nok. Han er imidlertid ikke i tvil om at kulden gir bransjen hjelp i etableringen av flere pelletsinstallasjoner, både store og små. Tiltak fra ENOVA er bra, men vanskelig å forholde seg til både for kunder og leverandør. nr. 1 februar

20 Tekst: LINE VENN Foto: LINE VENN Hvorfor Norge ikke er i takt med pellets-europa Pelletsforbruket i Norge er på bare tonn og veksten er liten. I Europa er markedet åtte millioner tonn. Veksten har vært god, særlig fra år 2000 og alt tyder på at den fortsetter. Hvorfor er Norge i utakt med resten av Europa? Det er Geir Skjevrak som spør i sitt foredrag om barrierer for manglende utvikling av pelletsmarkedet i Norge. Tidligere «Mr. Statoil pellets på Brumunddal» skriver nå doktorgrad på NTNU og begeistringen for pellets har ikke tapt seg. Slik er Skjevrak på linje med trendene i Europa. Men hvorfor skjer det ikke noe i Norge? Det forsøkte han å forklare for forsamlingen på Bioenergidagene. Mangler gap mot strøm Først og viktigst pekte Skjevrak på priseutviklingen. Alternative priser er for lave. Pellets konkurrerer med en eksisterende energibærer som ikke behøver å beregne kapitalkostnader, et nedbetalt system. Strømmen. Det er den vi konkurrerer mot etter at oljeprisen tok dette alternativet ut av markedet for tre år siden, mente Skjevrak. Og støtten fra Enova til kapitalkostnadene, hadde han liten tro på. Det er for lite pr kwh. Kostnaden for produksjon av pellets blir for høy. Vi får ikke noe gap i forhold til strøm, og da vil ikke beslutningstakerne bygge noe. Dette er sagt før, men jeg sier det igjen; vi får ikke noe vekst i dette markedet før vi får en differanse mot billigste alternativ, påpekte Skjevrak. Aldri råd til markedsarbeid Vi er mange som har trodd dette skulle gå fortere. Mest sannsynlig har vi vært naive. Vi har trodd på politiske virkemidler og at markedsprisen på el skulle stige til himmels. I den tro har vi bygd fabrikker som alene har kunnet dekke hele det norske markedet. Og da blir økonomien deretter. Det går i minus, men hvor lenge vil eieren akseptere det? Du får sure styremedlemmer og lite ressurser til å bearbeide markedet. I dag skjer det ingenting på denne fronten, understreket Skjevrak. Satser på strøm Vi mangler distribusjonssystemer for termisk energi og her satses det også lite. Så sent som på midten av nittitallet sendte NVE ut et offisielt dokument som sa at strøm skulle være beredskapsenergikilden i Norge. Det gjør at vi ikke får tilgang til store deler av markedet fordi vi trenger vannbåren varme. Og investringskostnaden blir ikke bare knyttet til varmesystemet, men også til distribusjonssystemer, som er dyrt, understreket Skjevrak. Rett operatør er viktigst Vi vil at folk skal bruke brenselet vårt. Til det etablerer vi et system der komponentene må være tilpasset hverandre. Rett teknologi til rett brensel. Erfaringen i markedet er at vi ofte er på forkjellig frekvens. Det er variasjon i brenselet, man bruker våt flis i forbrenningsovner for tørt materiale osv. Da er vi ute og kjører. Vi får driftsproblemer, byggherrer som blir skuffet og resultatet er at pellets blir forbundet med noe problematisk. Det er et faktum at mange anlegg ikke går så godt som de burde, understreket Skjevrak. Teknologien må brukes rett. Men så kommer det menneskelige aspektet inn. Det er ikke bra når byggeprosessen blir Strømmen kan bare skrus på, mens vi er avhengig av menneskelig innsats. Noen må drive systemet og foreta korreksjoner. Vanlig for anlegg som ikke går bra er at det har en operatør som ikke er motivert eller interessert i oppgaven. Den viktigste parameteren for at anlegget skal gå bra er operatøren, mener Skjevrak etter år i bransjen. Kunnskap Empirisk kunnskap er viktig. I et bransje som bygger og drifter systemer, er det også en politisk sfære som drives av mer overordna krav; «Her må det skje noe!» eller «Her bør det bygges et anlegg». Og da får vi ofte sannheter som ikke alltid har basis i en skiftenøkkel og investeringsbeslutninger tas på feil grunnlag. Dette er en viktig variabel som hemmer utviklingen av markedet. Det er ikke bra når byggeprosessen blir målet i seg 20 nr. 1 februar 2010

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Myndighetenes ønsker og forventninger til skogbruksnæringen

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi

Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi Bioenergiseminar Honne 20. august 2003 Kjetil Løge Norges Skogeierforbund NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Innhold Mål, strategier og tiltak for skogeierorganisasjonens

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune Bjørn Tore Larsen Motivasjon ved valg av energibærer Vi må tenke på våre forpliktelser mot Kyoto-avtalen Vi må tenke på den globale oppvarmingen og Vi redusere

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013

Strategiplan 2014-2016 9. september 2013 1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio 1 Norsk Bioenergiforening Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer