LIVREDDERNE. På Haakonsvern militære treningsanlegg handler det om å gjenskape reelle, fysiske utfordringer. Et magasin fra Forsvarsbygg.

Transkript

1 m2 NORGES MEST AKTIVE KVADRATMETRE Et magasin fra Forsvarsbygg 01 / 2012 LIVREDDERNE På Haakonsvern militære treningsanlegg handler det om å gjenskape reelle, fysiske utfordringer. Innhold Arenakonseptet gir en helhetlig plan for Jørstadmoen leir Kostnadsbesparelser med husleiemodellen Historisk verdiskaping på festnings verkene Camp Meymaneh overlatt til det afghanske forsvaret

2 m2 NORGES MEST AKTIVE KVADRATMETRE Et magasin fra Forsvarsbygg 04 AKTUELT 06 HOVEDSAKEN 12 DEN VIKTIGE DETALJEN 13 NORGE RUNDT 14 REFLEKSJONEN 16 ARENAPROSJEKTET 20 SMÅSTOFF 21 OM HUSLEIEMODELLEN 25 QUIZ 26 GRØNNE FESTNINGER 28 HISTORISK VERDI SKAPING PÅ FESTNINGSVERKENE 30 FOTOREPORTASJE BELYSNING 36 CAMP MEYMANEH 39 TIL BESTE FOR 40 INNOVASJON 42 FØR OG NÅ # er kjernen i Forsvarsbyggs virksomhet. Det handler om areal, og det handler om effektiv utnyttelse, utvikling og forvaltning av hver eneste kvadratmeter. Gjennom reportasjer, intervjuer og artikler formidler historier om bygg, mennesker og miljø. Bygg er til for mennesker. Det er menneskene som hver dag, året rundt, skaper liv på Forsvarsbyggs eiendommer. Det er brukerne, kundene, forvalterne, utviklerne og publikum som gir stemme til eiendommene. Du kan lese om dem her i magasinet. UTGIVER Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum, 0103 OSLO Telefon: servicesenter@forsvarsbygg.no ANSVARLIG REDAKTØR Rina Brunsell Harsvik REDAKTØR Hilde Bringsli REDAKSJONEN Forsvarsbygg: Cecilie Jentoft Arve Rosland Jon Kåre larsen Itera Gazette: Kreativ leder Iréne Sætre Prosjektleder Merete Brekke Skara Rådgiver Einar B. Strømstad Redaktør og tekstforfatter Hilde Bringsli INNHOLD Det er ikke et mål for Forsvarsbygg å være Norges største eiendomsforvalter. Vårt mål er å bidra til at Forsvaret kun leier og disponerer den bygg- og eiendomsmassen de har behov for. FRODE SJURSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR FORSVARSBYGG DESIGN OG LAYOUT Itera Gazette OPPLAG FORSIDEFOTO Hans Fredrik Asbjørnsen

3 Prest Andreas Braseth, Telemarkbataljonen, Rena leir, deler sine refleksjoner om kapellet hvor han utøver deler av sin daglige virksomhet. Fotoreportasjen i magasinet er viet temaet belysning, noe som visualiseres gjennom bilder av LED-belysningen på Rygge flyplass, Fredsskipene på Stavern verft og Istindportalen i Troms. 14 Brigader Arild Heiestad i Forsvarsstaben og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen forteller hvorfor husleiemodellen er en effektiv og kostnadsbesparende modell som skjerper for Forsvaret. 30 Forsvaret overlot i oktober den norske Camp Meymaneh til det afghanske forsvaret. Forsvarsbygg har sørget for at området er ryddet så nær opp til norsk standard som mulig. SPESIALBASSENGET PÅ det militære treningsanlegget (MTA) har en skipsside på åtte meter. Målet er å gjenskape relle utfordringer for mannskapet. FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN 3

4 Aktuelt ENERGIBRUK ILLUSTRASJON: ANETTE L ORANGE / BLUNDERBUSS I løpet av dei ti åra Forsvarsbygg har eksistert, har vi heile tida hatt fokus på å ta vare på miljøet. Ambisjonen vår er å vere blant dei fremste i Noreg på miljø, og vi har derfor sett oss ambisiøse mål og visjonar som strekkjer seg heilt fram til GJENNOM MILJØPOLITIKKEN VÅR har vi lagt føringar for miljøinnsatsen på tre område: i eiga verksemd, i byggje- og eigedomsbransjen og overfor kundar og brukarar. Innan 2014 skal det vere null CO 2 -utslepp frå eigen bruk av fossilt brennstoff i eigedommane, bygga og anlegga til Forsvarsbygg. Dette året skal dessutan alle nye bygg oppførast i samsvar med energiklasse A, og i åra fram mot 2020 skal resten av byggmassen oppgraderast til energiklasse C, som er dagens krav til nye bygg. I 2014 skal i tillegg alle administrative tenestebilar vere el- eller hybridbilar. 4 REINARE FOR REINEN I ÅR BLIR den første fasen av den største naturrestaureringa i noregshistoria avslutta: tilbakeføringa av Hjerkinn skytefelt til naturen. Skytefeltet er på totalt 165 km 2 og ligg i Dovre og Lesja kommune. Stortinget vedtok tilbakeføringa i 1999, arbeidet blei sett i gang i 2006, og det skal avsluttast i Området blir rydda for eksplosiv- og ammunisjonsrestar, metallskrap og anna avfall. I tillegg fjernar ein vegar, bygg, målområde, standplassar, målbanar og andre «sår» som Forsvaret har laga sidan Jobben er det manngardar med vernepliktige soldatar, eksplosivekspertar og hundar frå Forsvaret som gjer. Fordi det er eit miljøprosjekt, blir det òg brukt ei

5 ELEKTRISK START PÅ JØRSTADMOEN VÅREN 2012 MARKERTE eit vegskilje for Forsvarsbygg, for då blei serviceansvarleg driftsteknikar Fred Vidar Berntsen den første tilsette som brukte elbil på jobben. Bilen, ein Mitsubishi i-miev, er ein fullblods elbil utan forbrenningsmotor og utan noka form for CO 2 -utslepp. Han markerer starten på det ambisiøse miljømålet for 2014 om at alle administrative tenestebilar skal vere el- eller hybridbilar. Det kostar berre 16 kroner å lade batteriet i elbilen, og han kan køyre 100 kilometer på éi lading. Sjølve ladeprosessen tek seks timar, og bilen kan derfor stå fulladd om morgonen. (Det er òg høve til å hurtiglade, noko som tek berre éin time.) I eit leirområde vil ein bil med rekkjevidd på 100 kilometer per lading dekkje behovet. På Jørstadmoen er det snarlege planar om å utvide med to elbilar til. I løpet av året kjem det fleire slike bilar på marknaden som er endå betre tilpassa kvardagen til handverkarane. FOTO: KIMM SAATVEDT FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / TORBJØRN KJOSVOLD rekkje program i regi av dei fremste fagmiljøa i Noreg. «På Dovrefjell, av mange oppfatta som sjølve det norske grunnfjellet, forvaltar vi ein særleg rik kultur- og naturarv, med villreinen som miljøbarometer. [ ] Med det ansvaret Noreg har for villreinen også i europeisk samanheng, bør dette derfor tilleggjast stor vekt,» har fylkesmann Kristin Hille Valla i Oppland uttalt i ein kommentar. VERDFULL ENØK-KONTRAKT FORSVARSBYGG HAR INNGÅTT tre kontraktar med Bioenergy AS for kjøp av energi i form av sirkulerande varmt vatn. Det skal leverast energi til Bodin leir i Bodø, Trondenes leir i Harstad og Høybuktmoen leir i Kirkenes. Kontraktverdien er på nærmare 205 millionar kroner over 20 år. Avtalen inneber at Forsvarsbygg kjøper energi i form av sirkulerande varmt vatn til ein avtalt kwh-pris som konsumprisindeksen regulerer. Det gir føreseielege driftskostnader for Forsvaret. Bioenergy AS byggjer og driftar eit biobrenselanlegg som skal forsyne leirane med varmt vatn. For oss er det eit overordna mål å nå miljøkrava om å redusere bruken av fossilt brennstoff og dermed redusere CO 2 -utsleppa. Med denne avtalen får vi redusert utsleppa med vel 5500 tonn i året, seier prosjektleiar Jens Hugo Leiknes i Forsvarsbygg. Kontraktane med Forsvarsbygg betyr mykje for Bioenergy AS og selskapet si vidare satsing på sal av ferdig varme. Vi ser fram til å samarbeide med Forsvarsbygg, seier Odd Egil Reinås, dagleg leiar i Bioenergy AS. Miljøeffekt 1 97% AV OMLAG TONN bygg avfall blei, i 2011, 97 % kildesortert i regi av Forsvarsbygg. Miljøeffekt 2 94GWH SIDA 2007 ER energiforbruket redusert med 94 GWH. Dette innebær 110 millioner i sparte utgifter per år. 5

6 6

7 HAAKONSVERN, BERGEN Militært treningsanlegg (MTA) TRAIN AS YOU FIGHT Treningsarealet er tredoblet. Treningstimene er femdoblet og treningsiveren har økt etter at Forsvarsbygg har bygget Norges, og kanskje Europas, mest moderne militære treningsanlegg for Sjøforsvaret. TEKST HILDE BRINGSLI 7

8 FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / TORGEIR HAUGAARD 1 På MTA handler treningen om å gjenskape reelle, fysiske utfordringer. HARDE FAKTA MTA Areal innendørs: m 2 Areal utendørs: m 2 Total prosjektkostnad: 350 mill. NOK Byggherre: Forsvarsbygg Arkitekt: Longva arkitekter AS Generalentreprenør: Skanska Landskapsarkitekt: Grindaker AS landskapsarkitekter Prosjekteringsgruppe: SWECO Norge As Byggestart: mars 2009 med ferdigstillelse april 2011 Forsvarsbygg og Sjøforsvaret v/sjøforsvarets skoler har undertegnet en leie- og driftsavtale, der Forsvarsbygg står for en full servicepakke av den videre driften av anlegget 8 DETTE HAR jeg kjempet for lenge, sier en stolt sjef for Sjøforsvarets idretts- og treningssenter, Orlogskaptein André Ringdal. Han forteller at allerede på 80-tallet innså man at Sjøforsvaret trengte større og bedre treningsfasiliteter enn det bygget fra 1963 kunne gi. Og da det etter hvert begynte lekke betydelige mengder vann, både fra tak og basseng, var det ikke lenger tvil om at noe måtte gjøres. Nye krav og utfordringer Grunnlaget for et nytt anlegg lå ikke bare i slitasjeskader og elde. Forsvaret har gått gjennom dramatiske endringer de siste årene. Kravene og utfordringene som ligger i krigens natur, sammen med erfaringer fra styrkene som har deltatt i internasjonale operasjoner, har forsterket behovet for et godt tilrettelagt tilbud innen militær fysisk trening. Mer enn noen gang har vi behov for soldater med solide, fysiske og mentale evner, og derfor trenger vi et anlegg som ivaretar dette behovet, sier Ringdal.

9 FOTO: IVAN BRODEY 2 FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / TORGEIR HAUGAARD 3 4 FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / TORGEIR HAUGAARD 1 DET militære treningsanlegget skiller seg fra andre treningsanlegg ved at det har et militært fokus og er tilrettelagt med funksjonsrettede og realistiske treningsfasiliteter under prinsippet «Train as you fight». Train as you fight Han understreker at det nye anlegget er et militært treningsanlegg (MTA). Det betyr at det har funksjonsrettede og realistiske treningsfasiliteter, blant annet spesialbasseng med en skipsside på åtte meter, nærkamprom, klatrevegg på tolv meter, restitusjons- og rehabiliteringsrom i tillegg til mer tradisjonelle idretts- og treningsfasiliteter. Utendørs har vi blant annet fotball-, løpe- og hinderbane og ikke minst et kaiområde med blant annet en maritim treningsplattform hvor Sjøforsvarets fysiske ferdigheter og arbeidskrav kan trenes og testes. Det handler om å gjenskape reelle, fysiske utfordringer «Train as you fight», forklarer Ringdal. Tre hovedintensjoner Da Sjøforsvaret leverte sin kravspesifikasjon til Forsvarsbygg, hadde de tre hovedintensjoner med treningsanlegget, og her ligger noe av det unike, mener Ringdal. Sjøforsvarets MTA handler først og fremst om treningsfasiliteter for å skape operativ fysisk yteevne. Videre skal anlegget ivareta behovet for aktiv livsstil, helse og trivsel for all personell, og så er det et godt familiepolitisk tiltak. To kvelder i uken og FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / TORGEIR HAUGAARD 2 SVØMMEANLEGGET består av to svømmebasseng á 25 meter. Det ene er et spesialbasseng bygget av stål for å tåle røff bruk og for å gjøre vedlikeholdet enklere. 3 IDRETTSHALLEN på Haakonsvern har internasjonale mål. Den kan, ved enkle knappetrykk, deles i tre. 4 KLATREVEGGEN på MTA er 12 meter høy. 5 UTENDØRS treningsfasiliteter på Haakonsvern består blant annet av en maritim treningsplattform hvor Sjøforsvarets fysiske ferdigheter og arbeidskrav kan trenes og testes. 5 9

10 FOTO: IVAN BRODEY 1 1 BYGNINGEN er 140 meter lang. Inngangspartiet vender ut mot utendørs treningsfasiliteter som fotball-, løpe- og hinderbane. Enkel beplanting og benker gjør området innbydende. 2 MYE av treningen på MTA foregår i spesialbassengene. 3 KORRIDOREN til idrettshallen kan også benyttes til trening 60-meter n. Korridoren har enkel solavskjerming. 4 VED MTA er det bygget et nytt kaiområde som gir nærhet til sjøen. På kaien er det bygget en «skuteside» for militære scenariotrening. 10 hver helg kan hele familien bruke anlegget, et tilbud mange benytter seg av. Kompakt flerbruksanlegg Anlegget er utformet slik at det skal gi stor fleksibilitet og inspirere til treningsaktivitet. Nesten uansett sett hvor vi trener ser vi folk i annen aktivitet. For eksempel kan vi fra styrkerommet se ut på løpe- og fotballbanen utenfor bygget. Er vi i svømmehallen ser vi over til klatreveggen. Det inspirer til mer trening, sier løytnant og informasjonssoffiser Thomas Gjesdal. Han opplever at hele anlegget innbyr til gode opplevelser. Stolte av anlegget Dette er en suksesshistorie. Vi har fått et anlegg vi alle er stolte av, og som mange ønsker å se og lære av. NATO, Olympiatoppen, Høgskolen i Bergen, Politiet og Tollvesenet er bare noen av dem som har vært på besøk, forteller Ringdal og tilføyer: Når Olympiatoppen skal utvikle sitt Camp Sognsvann vil de nok hente litt inspirasjon fra oss.

11 STERKT MILJØFOKUS FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN 2 Det militære trenings anlegget er gjennom ført med et sterkt miljø fokus. Løsningene som For svarsbygg har valgt sparer ikke bare miljøet, men også Forsvaret for utgifter. Varmepumper De to varmepumpene på Haakonsvern dekker ca. halvparten av marinebasens varmebehov. I tillegg leverer pumpene kjøling bl.a. til MTA. Pumpene har en virkningsgrad på minst 3, det vil si at man får 3 kwh for hver 1 kwh man «putter inn». Varmepumpene erstatter tidligere oppvarmingssystemer som var basert på fossilt brensel. Dette betyr altså at varmepumpene leverer betydelig billigere oppvarming, at de kutter CO 2 - utslippet til 0. Ringdal roser gjerne prosjektets samarbeidspartnere, ikke minst arkitektene som han synes har gjort en kjempejobb i utformingen av anlegget. De har utformet et militært anlegg som er både røft og tøft. Dialogen med Forsvarsbygg og de øvrige aktører har også fungert veldig bra. Det har selvsagt vært en del diskusjoner underveis, men det er naturlig. Hvis jeg skal komme med ett råd, så er det i enda større grad være lydhøre for brukernes innspill, avslutter André Ringdal. 3 Energisparende De største vindusflatene på MTA vender ut mot nord og vest, noe som fører til lite behov for kjøling av solvarme. Generelt er det relativt få vindusflater i anlegget, noe som er gunstig for energibruken. Rett materialvalg Mye av materialvalget på MTA er røffe og tåler mekanisk påkjenning. Det gjelder materialer som ubehandlet betong, tegl, sementplater osv. Disse gir lave vedlikeholdskostnader, noe som igjen fører til lavere energibruk FOTO: FORSVARETS MEDIESENTER / TORGEIR HAUGAARD

12 Den viktige detaljen BARDUFOSSKUMMEN TEKST EINAR STRØMSTAD ILLUSTRASJON TERJE TØNNESEN LAMPE for feste på lasteholder. 1 Bardufosskummen er den eneste bane lyskummen til bruk på flyplasser hvor vann, is og smuss ikke kommer i berøring med transformator eller koblinger. KUMMEN TÅLER Å fryse selv om den er fylt av vann, og er derfor spesielt egnet til bruk hvor kulde og vann er en utfordring. LAMPEHOLDER med bruddanvisning som er konstruert for å knekke på ett bestemt sted ved påkjørsel. Dette sparer lampen for skader, og gjør lampeholderen enkel å reparere på stedet KUMMER ER i bruk på Bardufoss, Tromsø flyhavn og Sørkjosen, alle fungerer uten tekniske problemer. 3 STØPEJERNSLOKK med spor for spett, som er enkel å få løs uavhengig av værforhold. TRAFODEKSEL for beskyttelse av trafo (etter samme prinsipp som dykkerklokke) som gjør at trafoen ikke kommer i kontakt med vann, is eller smuss. NORSK IDÉ Bruksområdet Bardufosskummen er en driftssikker beskyttelse av banelys på rullebaner og innflyvningsbane, flushlys, skiltlys samt plattformlys for helikopter. I tillegg forhindrer den skade på transformatorer og koblinger i innflyvningsmaster. Oppfinneren Kummen er konstruert og utviklet av elektromontør Arvid Kvam i samarbeid med Haplast AS. Løsningen er patentert. Historie Bardufosskummen er utviklet over en sjuårs periode, og målet var å utvikle en kum som tåler ekstreme forhold og som har lave reparasjonskostnader. Kummen har vært i drift i 30 år, uten feil. 5 8 STØPEJERNRAMMEN for lokk og lampeholder er konstruert slik at lampen blir sittende utenfor kummen. Derfor er lampens posisjonsstabilitet sikret selv ved isdannelse i lampe kummen. Støpejernsrammen er enkel å justere i høyden, for eksempel ved legging av ny asfalt. LAMPEKUMMEN er produsert i materialet PE, som er kjemi kaliebestandig, slagfast og tåler å fryse vannfylt uten å ta skade. TRAFOHOLDER for kabelføringer og trafoplassering. KABEL - INNFØRINGS- RØRET gjør det enkelt å trekke kabler. Det kan også trekkes kabler til andre formål gjennom røret Les mer 12

13 Norge rundt BYGGING RESTAURERING AVHENDING SØR-VARANGER NORD-TRØNDELAG TROMS TEKST HILDE BRINGSLI FOTO: TERJE BARTHOLSEN FOTO: FORSVARSBYGG FOTO: FORSVARSBYGG TO NYE STASJONAR FOR GRENSE- VAKTA MOT RUSSLAND I juni 2011 vedtok Stortinget å erstatte dagens seks grensestasjonar med to større som dekkjer kvar sin halvdel av grensestrekninga i Sør-Varanger. Dei nye stasjonane på Svanvik og Storskog blir kompakte fleirbruksbygg og er forma som ein open firkant med eit gardsrom som kan brukast til ulike formål. Dei er forventa å gi ei meir fleksibel og kvalitativt god grensevaktteneste som er tilpassa ei operativ og framtidsretta teneste ved grensa. Stasjonane er på om lag 2500 m2 kvar og skal huse 92 soldatar og 17 befal. Bygga er i energiklasse B, og i byggjeprosessen blir det teke i bruk Building Smart-teknologi. Grense stasjonen i sør, på Svanvik, er venta å bli ferdig mot slutten av Byggje start på Storskog skal etter planen vere i 2013, med forventa ferdigstilling i Kostnadsramma er på totalt 268 millionar kroner. VÆRNES HOVEDGÅRD BLIR RESTAU- RERT I 1887 kjøpte Forsvaret Værnes hovedgård på auksjon for kroner. Målet var å skape ein øvingsstad for Forsvaret. Den militære verksemda blei avvikla i 1992, og i 2004 blei garden freda. For å hindre at kulturverdiar går tapt, og at folk kjem til skade, sette Forsvarsbygg i 2011 i gang arbeidet med å setje i stand hovudgarden, som ikkje hadde vore i bruk på over 20 år. Dei viktigaste tiltaka som blir gjennomførte, er å utbetre ròteskadar i berande konstruksjonar og utvendig kledning, måle den utvendige kledningen, utbetre skifertaket og restaurere alle dører og vindauge. I tillegg er skadde piper blitt tekne ned og mura opp att. I samband med restaureringa av mellom anna vind auge har Forsvarsbygg sam arbeidd med elevar frå ulike handverkslinjer ved Ole Vig videregående. Målet for samarbeidet er å bidra til å bevare viktig handverkskunnskap. Arbeidet med hovudgarden skal vere ferdig i november 2012 og har ei kostnadsramme på 9 millionar kroner. MARINEBASEN PÅ OLAVSVERN AVHENDAST Den tidlegare marinebasen Olavsvern utanfor Tromsø skal avhendast og er lagd ut for sal. Forsvarsbygg, som står for avhendinga, er svært opptekne av miljøet og har tre miljøprosjekt på eigedommen: sediment i havet/dokka, pistolbanen og fyllinga. Oppryddinga av fyllinga er i gang, mens dei andre er ferdige og ventar på behandling hos forureiningsmyndigheitene. Marinebasen blir sett på som ein unik eigedom både på grunn av plasseringa, rett ved den arktiske hovudstaden i Noreg; storleiken, i form av grunnareal, bygg og anlegg og dei unike fasilitetane, i form av mellom anna tørrdokk, omfattande kaianlegg, store verkstad- og lagerareal, data lagring og helikopterplass. Det ligg godt til rette for både privat og offentleg sektor på den tidlegare marinebasen, og han er rigga til for å kunne realisere ei rekkje idear. Den gamle marinebasen har ei prisantyding på 105 millionar kroner. Les mer 13

14 Refl eksjoner PRESTEN ANDREAS BRASET ALDER 43 ARBEIDSSTED Telemark bataljon, med koordinerende ansvar for preste tjenesten UTDANNING Befalsskolen for infanteriet i Nord- Norge. Cand.Theol fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo LIDENSKAP Friluftsliv, jakt og fiske samt kulturelle og estetiske spørsmål. OM KAPELLET Et klokketårn og en betongmur leder besøkende inn i kapellet som har en form som et sneglehus. Veggene inni kapellet er kledd med furupanel og utsmykket med glassmalerier og malte symboler på veggene. Utvendig bekledning er i ubehandlet tre. Taket på kapellet er markert med en hvit fredsdue. LPO arkitekter står bak utformingen. Forsvarsbygg er forvalter. 14

15 ET KONTEMPLATIVT BYGG TEKST HILDE BRINGSLI FOTO KIMM SAATVEDT Hvordan opplever du kapellet? Jeg opplever kapellet som en liten juvel. Jeg er stolt av det og synes det viser Vår Herre, og vi som bruker det, respekt. Bygget har en gjennomtenkt arkitektur, akkurat som leiren for øvrig. Et viktig aspekt da kapellet ble planlagt, var at det skulle oppleves som et godt sted å være for alle, uansett livssyn og religion. Slik har det blitt. Folk føler seg velkomne. Hva liker du spesielt godt ved kapellet? Jeg synes det har fått et helhetlig og fint uttrykk, og jeg liker at det representerer noe moderne, samtidig som det fanger de lange linjer. Kapellet er kledd med trespon som på de gamle stav kirkene. Jeg liker også den ovale formen på rommet opplever at den har et evighets perspektiv i seg. Plasseringen, uforstyrret til, litt i utkanten av leiren og omgitt av furutrær, er også veldig fin. Hvilke anledninger blir kapellet brukt? Hver mandag samles vi til gudstjeneste. Kapellet står for øvrig alltid åpent. Det betyr at den som føler for det, kan komme når de vil, tenne lys og oppleve en stille stund. Barnedåp og bryllup hører også med, samt ulike former for markeringer og feiringer. Hvorfor er kapellet viktig? Vi jobber med spørsmål som handler om liv og død og vi kommer opp i etiske konflikter. Da kan det være godt å komme til kapellet for samtale eller bare en kontemplativ stund. Mange som arbeider her eller tjenestegjør på Rena er langt hjemmefra. Derfor ser vi også at mange stikker innom for å tenne ett lys og sende en bønn eller tanke til de hjemme. Kapellet er et trygt sted for mange i en variert og krevende hverdag. 15

16 SMARTERE Dagens femten kontorlokaliteter samles til tre. Det gir bedre samarbeidskår og ikke minst sparer det miljøet, i form av mindre transport på området. 2 SIKRERE Den nye leiren vil få et mer kompakt kjerneområde. Her vil også hovedvakten sitte. Nye sikkerhetssoner gir bedre kontrollforhold. 3 GRØNNERE Byggene i den nye leiren blir oppført etter strenge energikrav og det blir tilrettelagt for et lavere transportbehov. I tillegg vil avfallshåndteringen bedres. 4 MØTEPLASSER Det vil komme et sosialt samlingspunkt for både sivile og militære utenfor det operative kjerneområdet. 16

17 Arenakonseptet DEN GODE ARENA Helhetlig gjennomføringsplan for Jørstadmoen leir er basert på arena-tanken. Alle forslagene i planen ble testet mot «smart, sikker og grønn»-konseptet og resultatet kommer til å bli en moderne leir som tilfredsstiller Forsvarets behov i dag og i fremtiden. TEKST JAN-SVERRE SYVERTSEN FOTO KIMM SAATVEDT DET SIER PROSJEKTLEDEREN i Forsvarsbygg, Are Vestli, som var med på å legge frem planen i Vi formulerte et knippe visjoner for leiren, som vi ønsker å realisere gjennom forslagene som er nedfelt i planen. Vi ble enige om tre konkrete mål; Jørstadmoen leir skal være en topp moderne militær base, den skal være en attraktiv arbeidsplass og den skal være et positivt sted i nærmiljøet. Med disse målene, eller visjonene, som utgangspunkt og arenakonseptet som en ramme rundt, har vi utviklet en plan som jeg er overbevist om at kommer til å gjøre Jørstadmoen til et attraktivt sted å jobbe og tjenestegjøre i fremtiden. Nye krav til Forsvaret Verden og samfunnet har endret seg de siste 20 årene, noe Forsvaret forholder seg til. Vestli mener dette også må gjenspeile seg i alt fra infrastruktur og arkitektur til hvordan en leir er organisert rundt møteplasser og arbeidsplasser. De ansatte stiller andre krav, både til arbeidsmiljøet og forlegnings fasilitetene. Forsvaret konkurrerer i større grad om arbeidskraften og vi forventes å være en integrert del av lokalsamfunnet. Sikker og åpen sone «Helhetlig plan for Jørstadmoen leir. Veien til en smart, sikker og grønn arena» bygger direkte på arena-tankegangen som skal være en standard for det Forsvarsbygg leverer i fremtiden. Forslagene vi utviklet ble plassert i en matrise med fargekoder, der alle tiltakene ble testet mot de tre føringene i konseptet. Det førte blant annet til at vi har foreslått å organisere Jørstadmoen leir i to soner, en sikker og en åpen. Den sikre sonen huser den militære, operative produksjonen og sikres med et perimeter. Den åpne sonen inneholder drifts enheter, undervisning, kontor og innkvartering. Her har vi for eksempel tenkt kreativt rundt møteplasser og sosiale arenaer og vi har vært opptatt av leiren som en nabo i et nærmiljø. Dette er helhetlig tenkning i flere dimensjoner, avslutter Are Vestli i Forsvarsbygg. 1 1 LANDVERNSALEN i Jørstadmoen leir ble tidligere brukt som kino. I dag brukes bygget primært som forsamlingslokale blant annet i.f.m. allmøter. 17

18 Arenakonseptet BRUKERFOKUSERT OG FREMTIDSRETTET Jørstadmoen leir egner seg veldig godt for arenakonseptet og tankene som er nedfelt i denne måten å forvalte og utvikle eiendom og områder på. Samtidig handler arena like mye om brukerne og det sosiale miljøet, og min stilling er i praksis en av mange måter å realisere disse tankene på. TEKST JAN-SVERRE SYVERTSEN FOTO KIMM SAATVEDT DET SIER ARNE Ellingsen, arenaleder i Jørstadmoen leir. Jeg fungerer som et samlende kontaktpunkt ut mot brukerne i leiren og er ansvarlig for at Forsvarsbygg opptrer som et godt vertskap på Jørstadmoen. Og selv om de aller fleste henvendelsene som dreier seg om drift fortsatt går gjennom servicesenteret i Harstad, tror jeg det er både forenklende og viktig for brukerne her i leiren at de ikke trenger å lete etter rett person. Enklere og mer effektiv For Arne Ellingsen er arenakonseptet et naturlig og nødvendig svar på en utvikling han har observert de siste 5 10 årene. Enhetene har blitt stadig større og mange organisasjoner og avdelinger har lederne sine plassert et helt annet sted enn i leiren. Det har ført til en økende kompleksitet knyttet til drift og utvikling, og antallet personer man var nødt til å forholde seg til, ble stadig større. Arenakonseptet, og helhetlig gjennomføringsplan, løser på mange måter disse utfordringene, både for oss i Forsvarsbygg, men ikke minst for de vi er vertskap for i leirene. En enklere organisasjon er nok også en mer effektiv organisasjon, både for tilbyder og bruker. Merkes hos brukerne Hos Forsvaret på Jørstadmoen kan EBArådgiver Rune Nilsson bekrefte at ordningen med et kontaktpunkt, fungerer etter hensikten. Å kunne forholde oss til arenaleder Arne Ellingsen, som kjenner både Forsvarsbygg og 18 hvilke behov vi som brukere har, er effektivt og en god måte å organisere kontakten på i hverdagen. Samtidig hadde vi stor nytte av selve konseptet, med føringene om «smarte, sikre og grønne løsninger» i utarbeidelsen av helhetlig gjennomføringsplan, som jeg deltok i. Det er ingen tvil om at dette er et konsept som hjelper oss å klarlegge hva vi skal legge vekt på i arbeidet for å dekke Forsvarets behov og hensynet til nærmiljøet, som vi er en del av. Praktiske og gjennomtenkte løsninger Den største forskjellen i det daglige for oss, fortsetter Ellingsen, er at vi deltar i og tar ansvar for de aller fleste utviklingsprosjektene i leiren. Vi bidrar til å legge føringer for hvordan hus skal bygges og utstyres og hvordan leiren skal planlegges for å bli en god arbeidsplass og en sosial area. Vi tenker helse, miljø, sikkerhet og trivsel og vi er lydhøre for tilbakemeldinger fra brukerne og innspill som bygger på kunnskap om hvilke behov leiren skal dekke i fremtiden. Noen av prosjektene som Arne Ellingsen og hans kolleger jobber med i disse dager, er nye forlegninger med hundre hybler og ny fritidsmesse som skal være ferdig til neste sommer. Det er videre planlagt et kontorbygg, oppgradering av leirens infra struktur og et biobrensel-prosjekt. Vi har også startet plan leggingen av et nytt ledelsesbygg.

19 Arena handler om praktiske og gjennomtenkte, helhetlige løsninger, basert på tre føringer: Bygge smart, sikkert og grønt. Arne Ellingsen, arenaleder i Jørstadmoen leir 1 2 Fremfor alt handler arena om praktiske og gjennomtenkte helhetlige løsninger, bygget på de tre føringene om å bygge smart, sikkert og grønt. Et eksempel er ambisjonen om å bygge en mer kompakt leir, der funksjoner ligger logisk plassert i forhold til hverandre, der avstandene ikke er for lange og bilbruken kan begrenses. Da kan vi også tenke grønnere, og sannsynligvis benytte elbiler i større utstrekning enn i dag. Fornyelse gir mulighet Et annet viktig område er det som har med renovasjon, sortering og resirkulering å gjøre. Ettersom dette er en gammel leir, der flere av bygningene er fra krigens dager, har vi mulighet til å tenke grunnleggende annerledes når disse funksjonene skal fornyes. I forlengelsen av dette, med miljø perspektivet i bakhodet, er det også mye vi kan gjøre for å lage gode energieffektiviseringstiltak. Mange av tiltakene i helhetlig gjennomføringsplan dreier seg om miljø, og vi har ansvaret for at de realiseres i praksis, sier Ellingsen. Les mer ARENAKONSEPTET Fremtidsfokus Arenakonseptet er resultatet av et prosjekt der målet var å konkretisere hva Forsvarsbygg må levere i fremtiden for å fylle sin tiltenkte rolle knyttet til Forsvaret. Helhetstankegang Det endelige konseptet favner både utformingen av fysiske bygg og infrastruktur, områder og møteplasser mellom bygningene og måten Forsvarsbygg leverer sine tjenester på. Smarte, sikre og grønne Det grunnleggende prinsippet sier at leveransene fra Forsvarsbygg skal være smarte, sikre og grønne. Kompaktbygg Leirene skal være fleksible og kompakte og driftsorganisasjonen effektiv og enkel å forholde seg til. Jørstadmoen pilot Jørstadmoen leir ved Lillehammer er en av pilotene som er pekt ut for arenakonseptet. 3 1 DE NYE FORLEGNINGENE med hundre hybler og ny fritidsmesse skal være klare neste sommer. 2 EN GOD ARENA handler ikke bare om funksjonelle og sikre bygg, men også om grønne omgivelser som tar hensyn til både mennesker og miljø. 3 VI BIDRAR TIL å legge føringer for hvordan hus skal bygges og utstyres og hvordan leiren skal planlegges for å bli en god arbeidsplass og en sosial arena, sier Arne Ellingsen arenaleder i Jørstadmoen leir. 19

20 Småstoff TRENGER FLERE INGENIØRER BEHOVET FOR PROSJEKTLEDERE med ingeniørkompetanse er det mest presserende for Forsvarsbygg akkurat nå. Det er mange som ønsker å kapre disse stillingene, både eksternt og internt i organisasjonen, men i noen områder i Norge er det vanskelig å besette disse. Forsvarsbygg har spesielt fokus på å bemanne opp kampflybaseprosjektet. For den som vil flytte på seg, er det spennende muligheter i Forsvarsbygg. Se: NYTT TRUSSELBILDE, SIKRERE BYGG TEKST BØRGE SKRÅMESTØ FOTO THOMAS EKSTRÖM FORSVARSBYGG ER NORGES største eiendomsforvalter. Det innebærer også et ansvar for å sikre eiendom og bygg mot terror, sabotasje, spionasje og andre fiendtlige anslag. Forankret i Sikkerhetsloven (1998), i «Forskrift om objektsikkerhet» (2010) og ikke minst med terroranslaget mot Regjeringskvartalet den 22. juli 2011 som bakteppe, har Forsvarsbygg intensivert og styrket dette arbeidet gjennom Forsvarsbygg futura og «Kompetansesenter for sikring av bygg og anlegg». Forsvarsbygg futura, Norges ledende rådgivermiljø innen sikring av eiendom, bygg og anlegg (EBA), har opprettet dette kompetansesamarbeidet med bidrag fra blant andre Nasjonal 20 sikkerhetsmyndighet, Statsbygg og Politiets sikkerhetstjeneste. Denne koblingen av EBA-krefter og sikkerhet, bistår eiere og brukere av kritiske bygg og infrastrukturer med å sikre verdier og funksjon. I Forsvarsbygg er vi veldig glad for å ha fått den tilliten som opprettelsen av kompetansesenteret innebærer. Det er en tillit til den kompetansen vi representerer og til det arbeidet vi allerede har gjort for Forsvaret og for andre virksomheter. Dette er et godt eksempel på at kompetanse utviklet for Forsvarets behov kan komme også andre deler av samfunnet til nytte på en god måte, sier Steinar Lie, direktør i Forsvarsbygg futura. Kompetansesenteret leverer analyser (risikovurderinger som avdekker mulige sårbarheter), sikkerhetsfaglig rådgivning (som f.eks kan være forslag til administrative, elektroniske sikringstiltak) og tverrfaglig prosjektering (som følger prosessen fra skisse til ferdigstillelse, både i tilknytning til arkitektur, byggteknikk, VVS og fysisk og elektronisk sikring). Forsvarsbygg futura har erfaringer for en rekke prosjekter også utenfor forsvarssektoren, bant annet i Regjeringskvartalet, hvor skadeomfanget etter 22. juli 2011 er kartlagt, og det er gjennomført analyser for de midlertidige lokalene for en rekke av departementene. Det er også gjennomført analyser av Norges ambassade i Kabul. Her er det gjort vurderinger av skader som kan oppstå ved ulike bombehendelser. Disse vurderingene danner grunnlag for forslag og tiltak som kan redusere skadeomfanget. BEDRE PÅ BRUNO I UBÅTVERKSTEDET til Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) i Bergen, foretar Forsvarsbygg en rekke oppgraderinger for at verksteddriften skal kunne drives forsvarlig fram til ubåtene fases ut en gang etter Det enorme verkstedet på m 2 er mest kjent under navnet «Bruno». Det ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig og forsøkt bombet av britene i Bare et fåtall av de 1432 bombene traff Bruno. I stedet ble bebyggelsen rundt rammet og drepte 193 mennesker. I Bruno er ventilasjonsanlegget oppgradert og dårlige betongtrapper skiftet ut med tryggere ståltrapper. Betongutsprengninger er utbedret, lekkasjer fikset, gamle elektriske anlegg skiftet ut og brannsikkerheten styrket. En sjøvarmepumpe har erstattet de gamle oljekjelene og vil redusere de årlige CO 2 -utslippene med 430 tonn. Det tas også prøver av grunnen under Bruno for å kartlegge hva som ligger der, da det fremdeles renner giftstoffer ut i fjorden.

21 FORSVARSDEPARTEMENTET Eier alle forsvarsbygg- og anlegg FORSVARSBYGG Forvalter og utvikler eiendommene på oppdrag fra Forsvaret og etter føringene i husleiemodellen. Forsvarsbygg avhender eiendom som ikke er skal brukes av Forsvaret FORSVARET Betaler leie for de byggene og anleggene de selv har bestemt at de har bruk for HVEM VINNER OG TAPER PÅ HUSLEIEMODELLEN? Husleiemodellen har igjen vært i mediene. Offiserer ute i avdeling framholder at modellen tapper Forsvaret for penger, og at avdelingene må betale husleie for unyttig areal og bygninger de mener burde vært nedbetalt for lengst. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og sjef for Organisasjonsavdelingen i Forsvarsstaben, brigader Arild Heiestad, er ikke enig i framstillingene, men er enige om at Forsvaret må tydeliggjøre gevinstene som ligger i husleiemodellen. 21

22 22 1 BRIGADER ARILD Heiestad i Forsvarsstaben synes det er bra at medarbeidere engasjerer seg for å spare Forsvaret for kostnader. Selv mener han husleiemodellen er en god modell som skjerper Forsvaret.

23 MODELLEN SOM SKJERPER FORSVARET Brigader Arild Heiestad mener husleiemodellen har mange fordeler: Modellen bevisstgjør Forsvaret på sitt reelle eiendomsbehov og den synliggjør kostnadene. Kort oppsummert: Modellen skjerper oss mill mill. 971 mill. Total husleie inkludert kapitalelementet Sparing til framtidige investeringer Husleie til dekning av kostnader 308 mill. Investeringstilskudd til forsvarseiendom over statsbudsjettet mill HUSLEIEMODELLEN Forsvarsbyggs mål (Disponeres av Forsvarsdepartementet) 135 mill. Inntekter fra salg av forsvarseiendommer Investeringsressurser til nybygg og modernisering Pengene tilbakeføres til er å bidra til et bedre forsvar gjennom å skape gode arenaer der menige, befal og sivilt ansatte kan øve, arbeide og lære best mulig. Vi leverer gode tjenester, samt utvikler og forvalter eiendommer for Forsvaret så effektivt som mulig. Et viktig verktøy for å nå målene er husleiemodellen. Etter innføringen av modellen er det oppnådd en effektiviseringsgevinst på over 350 millioner, og ved utrangering av overflødig eiendom er det spart driftskostnader for ytterligere 350 millioner. Det gir en årlig besparelse på 700 millioner kroner. Fro mer informasjon se: TEKST EINAR STRØMSTAD FOTO THOMAS EKSTRÖM ILLUSTRASJON TERJE TØNNESEN Den tidligere kampflygeren kjenner Forsvaret godt, og har det siste året sittet på toppen i organisasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. Jeg synes det er bra at våre medarbeidere engasjerer seg for å spare Forsvaret for kostnader. Vi skal ikke være redde for de kritiske spørsmålene de gjør at vi blir nødt til å forklare bedre hvordan husleiemodellen fungerer. Husleiemodellen er fornuftig, men etter 10 års virke ser jeg at den fortsatt krever forklaring. En av de største utfordringene er å forklare det såkalte kapitalelementet, mener Heiestad. Alle nybygg nedskrives i utgangspunkt over en livssyklus på 60 år, dette i samsvar med NS 3454, livssykluskostnader for byggverk. Husleien skal dekke vedlikeholdet, men den årlige avskrivningen av bygget legges i tillegg inn i husleien som et kapitalelement. Dette tilbakeføres Forsvarsdepartementet Et fornuftig prinsipp 23

24 som deretter prioriterer i samråd med Forsvarsbygg og Forsvaret hvilke bygg som skal fornyes eller renoveres. For en leder som har eiendomsansvar ute i avdelingene kan det være vanskelig å se incitamentet til å betale «ekstra» for noe som ikke nødvendigvis går direkte tilbake til fornyelse av bygget som avdelingen leier. Derfor har vi en viktig oppgave fra topp til bunn i Forsvaret å formidle at selv om hver enkelt ikke alltid ser en direkte effekt i sitt eget nærmiljø, er modellen basert på et helhetlig prinsipp som totalt sett styrker Forsvaret, sier Arild Heiestad. Synlige kostnader store besparelser Husleiemodellen viser hva det faktisk koster å leie eiendom. Dette har ført til økt kostnadsbevissthet i Forsvaret og blant våre offiserer, noe denne sommerens engasjement i flere medier har vist. Nå utrangerer vi fortløpende eiendom som vi ikke trenger, og dette er i høyeste grad et desentralisert ansvar. Det er lederne i avdelingene som tar beslutningene. Hittil er det gjennomført arealreduksjoner på 2,5 millioner kvadratmeter, og i år er det i tillegg meldt inn utrangering av ytterligere kvadratmeter. Dette representerer millioner av sparte kroner som kan brukes til utvikling av vår nye forsvarsstruktur, sier Arild Heiestad. Jeg må også skryte av den jobben som gjøres av driftsenhetene i Forsvaret (DIF). De gjør en god jobb både sentralt og lokalt i å identifisere potensielle kostnadsreduksjoner. ET EFFEKTIVT VERKTØY FOR ET MODERNE FORSVAR Husleiemodellen er et viktig verktøy som bidrar til vår nye forsvarsstruktur, og den gjør at eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren forvaltes bedre. Forsvaret sparer over 700 millioner kroner, og dette er midler som brukes til å styrke vårt innsatsforsvar. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen er tilhenger av husleiemodellen. Forsvaret skal ikke sitte på masse eiendom som bruker opp midler som heller kan brukes til å styrke forsvarsstrukturen. Husleiemodellen har synliggjort de faktiske kostnadene for Forsvarets eiendomsbruk, og modellen tilrettelegger for et målstyrt samspill mellom brukerne og forvalteren av eiendommene. 1 1 FORSVARSMINISTER ANNE-GRETE Strøm-Erichsen konstaterer at husleiemodellen årlig sparer Forsvaret for over 700 millioner. Krevende kunde Jeg mener triangelen som består av Forsvarsdepartementet som eier, Forsvarsbygg som forvalter, utvikler og avhender og Forsvaret som leietaker fungerer godt. Samtidig skal Forsvaret være en krevende kunde, det gjelder alt fra å sjekke fakturaen til å stille krav til eiendoms- og bygningsarealet (EBA) vi leier. Vi er motiverte til å bruke ressursene på et moderne forsvar, og ikke på unyttig og ressurstappende eiendom, fastslår Arild Heiestad. Enkelte har reagert på at det betales lik leie for samme type bygg uavhengig om det ligger i Oslo eller Finnmark. Heiestad mener dette ikke er et problem. Forsvarsanlegg representerer en meget spesialisert EBA som ikke kan sammenlignes med det private leiemarkedet. For utdypende informasjon om Husleiemodellen 24 Tidligere ble bevilgninger tildelt i forhold til hvor mye bygningsmasse de forskjellige avdelingene disponerte. Det var et prinsipp som var ensbetydende med at jo flere kvadratmetere, desto mer penger. De tildelte midlene ble heller ikke nødvendigvis brukt til å vedlikeholde bygningene. Det ga ingen insentiver til å redusere bygningsmassen, hvilket resulterte i at Forsvaret hadde for stor bygningsmasse sett i forhold til aktivitetene. Situasjonsbildet på slutten av 90-tallet var at Forsvaret disponerte for mye bygningsmasse i forhold til både behov og tilgjengelige vedlikeholdsressurser. Noe måtte gjøres, og det var på bakgrunn av dette at det ble vedtatt å opprette Forsvarsbygg og implementere husleiemodellen, sier Strøm-Erichsen. 700 millioner spart Etableringen av Forsvarsbygg og husleiemodellen var viktige grep for å synliggjøre kostnadene for byggene som Forsvaret leier av staten ved Forsvarsdepartementet. Gevinsten er høy, årlig sparer Forsvaret over 700 millioner kroner. Dette tilsvarer hva det koster å drifte fregattvåpenet i Den positive effekten av husleiemodellen må enda tydeligere fram, ikke minst internt i Forsvaret hvor vi fortsatt har noen utfordringer med å kommunisere husleiemodellens fortrinn. Når vi anvender felleskapets midler i forsvarssektoren, har vi et ansvar for å bruke pengene på best mulig måte. Vi må vite at vi har ingen rett til disse pengene, vi må gjøre oss fortjente til ressursene. Husleiemodellen er et av verktøyene som bidrar til at vi er tilliten verdig, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

25 Test deg selv QUIZ 1 REGIONSJEF I Forsvarsbygg Hårek Elvenes og Elisabeth Natvig, ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet legger ned grunnsteinen til det som skal bli den nye grensestasjonen på Svanvik. HVOR GODT KJENNER DU FORSVARSBYGG OG VIRKSOMHETEN VÅR? 1 Forsvarsbygg har ansvar for den største eiendomsporteføljen i Norge. Hvor mange eiendommer, bygg og anlegg er det snakk om? A: 9500 / B: / C: Hvor ligger Forsvarsbyggs pilotprosjekt knyttet til arenakonseptet? A: Jørstadmoen leir ved Lillehammer B: Setermoen leir i Bardu kommune C: Haakonsvern orlogstasjon, Bergen Forsvarsbygg bruker i stadig større utstrekning metoden Building Smart. Hva er det? A: Et verktøy hvor en kan legge inn all informasjon i samme digitale, tredimensjonale verktøy. B: En byggemåte som har fokus på miljøvennlige materialvalg C: Et verktøy som forenkler den interiørmessige planleggingen av bygg Når ble husleiemodellen innført? A: 2002 / B: 2003 / C: 2005 Antallet treningstimer har økt betraktelige ved Haakons verns militære treningsanlegg (MTA). Hvor mye er det snakk om? A: Todobling / B: Tredobling / C: Femdobling Forsvarsbygg skal gjøre store utbedringstiltak ved flere flyplasser i nord. Hvor mange? A: To / B: Tre / C: Fem Svar: 1B, 2A, 3A, 4A, 5C, 6B. 1 GRUNNLAGT Grunnsteinen til den nye stasjonen for Grensevakta i sør ble lagt ned på Svanvik, nær den russiske grensen, tirsdag 24. september. TEKST FORSVARSBYGG FOTO BEATE INGEBRIGTSEN, FORSVARSBYGG DET NYE bygget er et kompakt flerbrukshus formet som en åpen firkant og skal huse 92 soldater og 17 befal. Her skal soldatene arbeide og bo i den tiden de tjenestegjør som grensesoldater, sa regionsjef i Forsvarsbygg, Hårek Elvenes, under grunnsteinsnedleggelsen. Den nye stasjonen skal stå klar mot slutten av Regjeringens nordområdestrategi videreføres, noe den nye grensestasjonen er et synlig bevis på. Soldatene skal ha tilgjengelig nødvendig materiell og gode løsninger for en moderne tjeneste, sa Elisabeth Natvig, kontreadmiral og ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet i forbindelse med seremonien. Sjef for Garnisonen i Sør- Varanger, oberst Jan Østbø, la vekt på at nye grensestasjoner for Grensevakta vil hevde norsk suverenitet på en svært god måte. Med en ny stasjon her i Pasvik vil vi få en langt mer kostnadseffektiv drift av grensetjenesten. 25

26 1 FOTO: BERGEN LIVE/JARLE H. MOE 1 PÅ BERGENHUS festning, en av de eldste festningene i Norge, var det i sommer konsert med Slayer, Mastodon og Gojira. 2 MED SIN strategiske plassering, ute på en frodig øy, er Oscarsborg festning et populært turistmål. 3 VARDØHUS ER verdens nordligste festning og har blitt kalt Norges grensepost mot øst. 2 3 BEGGE FOTOS: FORSVARSBYGG 26

27 Festningsverkene GRØNT FOKUS De ligger der som grønne perler på en snor, fra Kristiansand i sør til Vardø i nord fjorten historiske festningsverk. TEKST HILDE BRINGSLI FOTO JANE MOE FESTNINGENE, SOM EN gang ble bygget for å stoppe fiendtlige styrker, fremstår i dag som attraktive arenaer for et mylder av opplevelser og aktiviteter, men kanskje først og fremst som sentrale rekreasjonsområder for lokalbefolkningen og tilreisende. Nytt liv på historisk grunn krever en velfundert forvaltning. Forsvarsbygg nasjonale festningsverk sørger for det. Grønt fokus Festningene våre skal ivaretas med verdighet på kulturminnenes premisser. Mer aktivitet er i tråd med filosofien om at bruk er det beste vern, men det må skje med forsiktighet, og på miljøvennlig vis, sier Nina Eidem, direktør i Forsvarsbygg nasjonale festningsverk. Hun forteller at det grønne fokuset blant annet har resultert i en kartlegging av det biologiske mangfoldet på samtlige festningsverk. Disse kartleggingene har blant annet vist at det finnes en lang rekke dyr og planter innenfor festningsmurene, noen av dem svært sjeldne. Mellom knausene på Oscarsborg ved Drøbak kan man finne ville gulrøtter, og på Citadelløya utenfor Fredriksvern verft i Stavern vokser det apotekerkattost, en plante som har lange tradisjoner i folkemedisinen. Disse er såkalt ballastplanter som ble brakt til Norge med seilskutene. Jord og grus ble brukt for å utligne vekten og stabilisere fartøyene, og i disse fantes det frø som spirte og slo rot der jorden ble losset av, forteller Eidem. Skjøtselsplaner For å ivareta det biologiske mangfoldet har Forsvarsbygg nasjonale festningsverk utarbeidet skjøtselsplaner, foreløpig for syv av festningene. Skjøtselsplanene beskriver både hvordan enkeltområder bør skjøttes i dagens situasjon, samt hvordan de bør utvikles slik at ulike hensyn som bevaring av biologisk mangfold, bevaring av festningene som rekreasjonsområder og at kulturlandskapet opprettholdes, sier Eidem og legger til: Skjøtselsplanene har litt forskjellig fokus. For Oscarsborg og Gamlebyen i Fredrikstad er fokuset på grønt- og parkskjøtsel, mens for Vardøhus i nord prioriterer de biologisk mangfold. Historiske hager Som en del av den grønne satsningen på festningene har også hagekultur og parkkunst blitt satt på dagsorden. Den gang festningene var i militært bruk var det vanlig at festningskommandanten hadde hage. Denne besto av en prydhage og en brukshage med frukt, bær og grønnsaker. I tillegg var det vanlig å ha dammer, blant annet for ål og karper. Vi ser det som viktig å bevare de flotte historiske hagene, men det er et stort og omfattende arbeid, som vil pågå over lang tid. Foreløpig jobber vi med å kartlegge de historiske hagene på Bergenhus, Akershus og Fredriksten, forteller Eidem. Med nær 2,6 millioner besøkende i året er festningene blant landets fremste og viktigste attraksjoner. Derfor skal vi ta vare på dem på en bærekraftig måte, både som nasjonale kulturminner, men også som grønne oaser, avslutter Nina Eidem. FORSVARSBYGG NASJONALE FESTNINGSVERK Område Et forretningsområde i Forsvarsbygg som forvalter de nasjonale festningene, 14 i alt Antall årsverk 56 Kompetanse Norges fremste kompetansemiljø på kulturminnevern Les mer festningene 27

28 Festningsverkene HISTORISK VER Populariteten til festningene har økt betraktelig de senere årene. Det krever at festningene vedlikeholdes og restaureres. Ikke bare for at de skal fremstå som attraktive arenaer, men fordi de skal oppleves som sikre, åpne og tilgjengelige. TEKST HILDE BRINGSLI FOTO KETIL JACOBSEN FORSVARSBYGG GJENNOMFØRTE I 2007 en tilstands analyse av samtlige fjorten festningsverk. Denne avdekket blant annet at mange av festningsmurene var i en kritisk forfatning. Gamle feil Tilstanden til festningsverkene er et resultat av flere forhold, hvorav feil materialbruk og vedlikeholdsmetoder gjennom hele 1900-tallet er noe av hovedgrunnen. Blant annet har det blitt benyttet sementmørtel til muring og fuging, hvilket har vist seg å ikke fungere så godt i kalkmurte festningsmurer hvor det ofte er mye tilsig av vann, forklarer direktør for festningsverkene, Nina Eidem. Hun forteller at enkelte av feilene de har rettet opp er nærmere 100 år gamle. Betydelig satsning Siden 2008 og fram til i dag er det brukt rundt 350 millioner på å sette i stand murer og byggverk på festningene. Oppgraderingsarbeidet fortsetter fram til 2015, med en ramme på ca. 62 millioner årlig. Dette er ekstraordinære midler og representerer en betydelig satsning, sier Eidem. Sikkerheten for publikum og bevaring av uerstattelige fredede kulturminner har hele tiden vært Forsvarsbygg nasjonale festningsverk sin høyeste prioritet, og derfor er det først og fremst festningsmurene som har blitt restaurert. 28 Til sammen kvadrat meter mur av totalt er nå rehabilitert tonn kalkmørtel har gått med siden Viktig miljøkunnskap Det ligger mye miljøkunnskap lagret i de gamle bygningsmassene på festningene. Hovedprinsippet for forvaltning av vernede bygg er at det skal benyttes tradisjonelle materialer og metoder, og at forvaltningen skjer med respekt for bygningenes eller kulturmiljøets egenart, forklarer Eidem og viser til Akershus festning i Oslo. Her er murene tilbakeført til original standard, og med kalkmørtel som i gamle dager. Kalkmørtel transporterer ut fuktighet i motsetning til sementmørtel. Stor verdiskaping Den totale prislappen på renoveringsarbeidet frem mot 2015 vil være på ca. en halv milliard kroner. Enkelte kan hevde at det er mye, men verdiskapingen som skjer på festningene er betydelig og langt større enn da festningene var i militær bruk, sier Eidem og legger til: Festningsverkene er unike og uerstattelige kulturminner. De er arenaer for både næring, kultur og opplevelser. Med nærmere 1000 kulturarrangementer og ca elever på besøk årlig, er det ingen tvil om at arbeidet er verd sin pris. Dette handler om historisk verdi skaping for framtidige generasjoner. 1 SIDEN 2008 og fram til i dag er det brukt rundt 350 millioner på å sette i stand murer og byggverk på festningene. Oppgraderingsarbeidet fortsetter fram til Cirkakostnader 500 MILLIONER i ekstraordinære midler den totale prislappen på renoveringsarbeidet på festningene.