Muligheter for produksjon av bioenergi fra kategori 2 restråstoff fra oppdrett i Rogaland

Transkript

1 Muligheter for produksjon av bioenergi fra kategori 2 restråstoff fra oppdrett i Rogaland

2 Tittel: Muligheter for produksjon av bioenergi fra kategori 2 restråstoff fra oppdrett i Rogaland Forfatter(e): Beth Evensen Fil/Arkiv: Sammendrag Kvalitetssikring: Morten Bergslien Gradering: Åpen Geografisk plassering: Rapport nr. Emnegrupper: Bioenergi Oppdragsgiver: Dato Sider: 27 Distribusjon: EUs biproduktforordning ble implementert i Norge i 2007 og på grunn av skjerpet tilsyn med ordningen, har blant annet oppdrettsbransjen fått større ansvar for å samle opp, behandle, lagre og transportere kategori 2 materialet. Dette på en måte som hindrer sykdomsspredning og som møter behovet fra myndigheter og næringen. Kategori 2 restråstoff har spesifikke bruksområder og kan anvendes til tekniske formål, gjødsel og jordforbedring. I 2011 er års volum fra kategori 2 restråstoff fra oppdrettsbransjen i Rogaland beregnet til ca tonn, og utfordringer dreier seg blant annet om håndtering av varierende mengder volum samt anvendelse og lagring av lett bedervelige og lite lagringsdyktige restråstoffer. Rogaland er det fylket i landet med høyest husdyrtetthet og har et betydelig overskudd med husdyrgjødsel. Dette bidrar til økte utslipp av klimagasser, henholdsvis metan og lystgass. Det er også en kilde til fosforutslipp i vassdrag, grunnvann og kystvann. For å reduserer klimagassutslippene og fosfor forurensingen, er målet å utnytte 60 % av husdyrgjødselen i Rogaland til biogass innen I denne sammenheng, er en kombinasjon av kategori 2 restråstoffer fra oppdrett og husdyrgjødsel interessant for å kunne produsere en høyverdig gass. Bakgrunnen for dette prosjektet ligger i å undersøke muligheten for en bærekraftig verdiskapning med basis i kategori 2 restråstoff fra oppdrettsbransjen og husdyrgjødsel, konsentrert i området Rogaland. 3 nøkkelord Kategori 2 restråstoff Husdyrgjødsel Biogass 3 key words Category 2 bi-product Manure Biogas 2

3 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 4 Oversikt over tilgjengelig restråstoff fra havbruksnæringen i Rogaland... 5 Oversikt over tilgjengelig restråstoff fra landbruksnæringen i Rogaland Muligheter for anvendelse av restråstoff fra sjø og land i Rogaland Biogass Biogass til drivstoff Biobrensel Biogass til oppvarming av bygg Biogass substrater Tekniske oljer Gjødsel Som kompost Mulige aktører for mottak av restråstoff Utfordringer og muligheter for bioenergi ved bruk av restråstoffer fra sjø og land Volum Logistikk Gassnett Smitte Teknologi Finansiering og Marked Biorest FoU og Kompetanse Konklusjon

4 Bakgrunn EUs biproduktforordning ble implementert i Norge i 2007 og på grunn av skjerpet tilsyn med ordningen, har blant annet oppdrettsbransjen fått større ansvar for å samle opp, behandle, lagre og transportere kategori 2 materialet. Dette på en måte som hindrer sykdomsspredning og som møter behovet fra myndigheter og næringen. Kategori 2 restråstoff har spesifikke bruksområder og kan anvendes til tekniske formål, gjødsel og jordforbedring. I 2011 er års volum fra kategori 2 restråstoff fra oppdrettsbransjen i Rogaland beregnet til ca tonn, og utfordringer dreier seg blant annet om håndtering av varierende mengder volum samt anvendelse og lagring av lett bedervelige og lite lagringsdyktige restråstoffer. Rogaland er det fylket i landet med høyest husdyrtetthet og har et betydelig overskudd med husdyrgjødsel. Dette bidrar til økte utslipp av klimagasser, henholdsvis metan og lystgass. Det er også en kilde til fosforutslipp i vassdrag, grunnvann og kystvann. For å reduserer klimagassutslippene og fosfor forurensingen, er målet å utnytte 60 % av husdyrgjødselen i Rogaland til biogass innen I denne sammenheng, er en kombinasjon av kategori 2 restråstoffer fra oppdrett og husdyrgjødsel interessant for å kunne produsere en høyverdig gass. Bakgrunnen for dette prosjektet ligger i å undersøke muligheten for en bærekraftig verdiskapning med basis i kategori 2 restråstoff fra oppdrettsbransjen og husdyrgjødsel, konsentrert i området Rogaland. 4

5 Oversikt over tilgjengelig restråstoff fra havbruksnæringen i Rogaland I dag driftes det rundt 60 konsesjoner for oppdrett av laks i Rogaland. Disse er fordelt mellom 7 selskaper, hvor de største produsentene er Marine Harvest og Grieg Seafood. Andre som produserer laks i Rogaland er Bremnes Seashore, Alsaker Fjordbruk, Eidesvik Laks, NRS Feøy, Ildsvåg Holding og EWOS Innovation. Produksjonen av fisk i Rogaland er ca tonn, og utgjør omlag seks prosent av det totale volumet av laks i Norge. I Rogaland finner man også to slakterier for laks. På Hjelmeland ligger Marine Harvest sitt slakteri som prosesserer om lag tonn i året. Grieg Seafood har ett slakteri som er lokalisert på Helgøy hvor det årlig slaktes tonn. I Sunnhordaland er det 2 slakterier som henholdsvis eies av Bremnes Seashore og Eidesvik Laks. Kilde: Bremnes Seashore 5

6 En av utfordringene til oppdrettsnæringen er å bli kvitt restråstoffene, spesielt når det er store volumer. Dette skyldes at biproduktene er lett bedervelige, og tåler lite lagring uten at det blir konservert. Restråstoffer deles inn i kategorier, og ifølge EUs biproduktforordning er kategoriene beskrevet slik: Kategori 1: Restråstoff med innhold av tungmetaller, eller medisin. Kategori 2: Restråstoff fra selvdød fisk og klinisk syk fisk. Kategori 3: Restråstoff fra friske dyr. Figur 1 (side 7) gir en oversikt over opprinnelse til de ulike kategoriene, hvordan de transporteres, behandles og hva de kan brukes til. Kategori 1 restråstoff er produkter som skal destrueres enten gjennom forbrenning eller deponering. Avfallet betraktes helsefarlig og er ikke tillatt brukt som fôr, gjødsel eller til teknisk bruk. Kategori 2 restråstoff kan anvendes til tekniske formål, gjødsel og jordforbedring, samt til forbrenning og biogass. Kategori 3 restråstoff har de samme anvendelsesområdene som kategori 2, men da dette er biprodukter fra friske dyr kan det også brukes i produksjon av dyrefôr. Ensilert restråstoff fraktes med både bil og båt, og er underlagt strenge hygieniske krav både til produksjon av ensilasje, lagring og transport. 6

7 Figur 1. Oversikt over biprodukter fra fisk og kategori inndeling. Kilde: 7

8 Ifølge biogassprodusenter vil restråstoff fra fisk øke metaninnholdet i biogassen (muntlig meddelelse, Åna Kretsfengsel, november 2011). Dette er en av årsakene til den store interessen fra biogassprodusenter for å få tilgang til restråstoffene fra fiskeoppdrett inkludert i produksjonen. Basert på teoretiske beregninger i en rapport fra Østfoldforskning og UMB (Potensialstudiet for biogass i Norge, 2008), ble det vist at fiske - og fiskeoppdrett har det største energipotensialet (46 %) som biogassressurs fra industri, og utgjør ca. 640 GWh (Figur 2). Figur 2. Teoretisk energipotensial fra biogassressurser fra industri (Kilde: Raadal et al., 2008) Figur 3 (side 9) viser biogassressurser fra fiskeindustrien fordelt på fylker hvor de nordligste fylkene sammen med Nord-Vestlandet har de største ressursene. Om lag 70 % av det tilgjengelige restråstoffet blir i dag utnyttet, og ligger innen kategori 3. Dette har stor betydning for verdiskapningen innen oppdrett og fiskeri. 8

9 Figur 3. Teoretisk biogasspotensial fra fiskeindustrien fordelt på fylker (Kilde: Raadal et al., 2008) Kategori 2 restråstoffer fra oppdrett er den kategorien det er knyttet størst utfordringer til å bli kvitt på en økonomisk og miljømessig god måte. Dette skyldes blant annet kompleksiteten med smitterisiko og store variasjoner i volum, avhengig av varierende grad av sykdomsutfordringer i oppdrettsanleggene. I tillegg er det satt opp spesifikke regelsatte bruksområder for restråstoffet (Kilde: Blue Planet gjennomførte høsten 2011 et prosessledet arbeidsmøte med fokus på kategori 2 restråstoff fra oppdrettsbransjen i på Sør- Vestlandet. Deltakerne under dialogkonferansen var representanter fra ledende oppdrettsfirma. Målet med møtet var å få en bedre oversikt over hvordan oppdretterne håndterer restråstoffet i dag, og utfordringer knyttet til håndteringen. Deltakerne ble delt inn i 3 grupper på tvers av selskapene, og videre prosess inneholdt følgende aktiviteter: 1. Felles diskusjon: Hvordan håndteres kategori 2 ressursen i dag, og hvilke erfaringer har aktørene med de ulike systemene? Hver aktør fikk 5-10 minutter til å fortelle hvordan de håndterer råstoffet. 2. Hva er de største utfordringene/ problemene med dagens håndtering? Dette ble identifisert ved at hver gruppe skrev ned punkter på gule lapper (1 punkt per lapp), hvor alt var av interesse. Disse ble så rangert etter viktighet og deretter presentert og diskutert i fellesskap. 9

10 3. Felles diskusjon: Hva kan man gjøre for å bedre være i stand til å håndtere kategori 2 restråstoff (dødfisk)? Hver aktør fikk 5-10 minutter til å fortelle hvordan de gjennomfører dette i dag. På de neste sidene er innspillene fra de innledende spørsmålene oppsummert. Spørsmål 1. Hvordan håndterer de enkelte aktørene restråstoffene i dag og deres erfaringer med ulike teknologiske løsninger? Hvilket system eller utstyr man bruker for å få opp dødfisk fra merdene er avhengig av hvor høy dødelighet man har på anlegget. Diskusjonen viser at det er veldig varierende erfaring aktørene har med det tilgjengelige utstyret. De fleste anlegg bruker lift up eller sombrero for å få opp dødfisk, men noen har også erfaring med kinahatt og håv. Kamera ble også nevnt som et godt hjelpemiddel ved plassering av utstyret i merd, ved opptak av fisk. Det blir benyttet forskjellige metoder for kverning og ensilering av fisk. Noen anlegg kverner og ensilerer fisk i tanker på flåten, hvorpå ensilasjen blir pumpet om bord i båt. Andre frakter fisken til land i kasser, for så å kverne og ensilere i tanker på land. Lektere blir også benyttet til å transportere kvern og ensilasjetanker. Videre blir ensilasjen pumpet om bord i tank på båt. Kvernene som blir brukt har kapasitet fra 8-10 m 3 og ensilasjetankenes kapasitet varierer i området tonn. Lagertankene for ensilasje er plassert om bord på oppdrettsflåte, lekter eller på land. Per i dag blir restråstoffet fra oppdrettsanleggene i Rogaland hentet av Hordafôr AS og Tank - og Massetransport. Hordafor henter ensilasje med egne vogntog eller båter. På kort varsel kan Hordafor rigge båter med nødvendig utstyr for opptak av dødfisk fra merd. Ensilasje kan produseres etterhvert som fisken blir kvernet. Lastekapasitet til beredskapsbåtene er oppgitt fra 145 til 630 m 3. Hordafor opererer i tett samarbeid med veterinærer for at smitte ikke skal forekomme. Kategori 2 ensilasje blir fraktet til biogass anlegg i Norge (Trøndelag, Nord - og Sør Norge) og til flere anlegg i Danmark. (kilde: 10

11 Kilde: Hordafor Tank & Massetransport henter ensilasje og hel død fisk hovedsak med båter. Disse fungerer som direkte mottaksanlegg og har spesialtilpasset utstyr for destruering av fisk direkte fra oppdrettsanlegg og for ensilering. Båten har en kapasitet til å ta 700 tonn og bruker ca. halvannet døgn på å fylle den. Tank & Massetransport fungerer som et mellomlager for ensilasje av kategori 2. Ensilasjen blir videre levert til Scanbio K2 AS (Kilde: muntlig meddelelse, Ole Haugland, Tank og Massetransport, november 2011). Scanbio produserer høyverdige produkter (olje og protein) til bruk i energiproduksjon og som råvare i produksjon av fôr til ikke matproduserende dyr. Fabrikken har pr. i dag kapasitet til å motta og prosessere ca tonn ensilasje pr. år. Anlegget tilfredsstiller kravene i biproduktsforordningen med blant annet tanke på hygienisering (Kilde: Akva-Ren AS er et nordnorsk selskap, som har marine biprodukter som spesialitet. Deres hovedvirksomhet er innsamling/ mellomlagring, prosessering, konservering og salg av marine biprodukter. Akva-Ren samarbeider med fiskerinæringen i Nord Norge. (Kilde: Oppdretterne på dialogkonferansen beskrev et nasjonalt årsvolum for kategori 2 biprodukt på ca tonn. For Rogaland ligger mengden på mellom tonn per år. Ressursgrunnlaget fra kategori 2 biprodukt er vanskelig å estimere fordi en har store variasjoner i volum. Dette skyldes i hovedsak sammenhengen med helsesituasjonen i oppdrettsanleggene og dødelighet ved utsett av smolt. Normalt kan man regne 5000 tonn som et minstevolum i Rogaland. Oppdrettsnæringen må i dag betale for henting og håndtering av restråstoffene. Her ligger prisen fra 1750 kroner per tonn til rundt 2000 kr per tonn. 11

12 Spørsmål 2. Hva er de største utfordringene/ problemene med dagens håndtering? Ved stor dødelighet vil det være kapasitetsproblemer ved å håndtere fisken. Dette gjelder både for kvernkapasitet av fisk og lagringskapasitet av ensilasje. Sikker håndtering i dårlig vær ble nevnt som en utfordring, og i slike situasjoner kan fisken bli liggende til det er trygt å hente den opp. Oppdretterne bekreftet at en godt innarbeidet rutine eller beredskapsplan er essensielt ved håndtering av massedød. De bekreftet også at logistikken er avgjørende i slike situasjoner. Spørsmål 3. Hva kan man gjøre for bedre å være i stand til å håndtere kategori 2 avfall? Hvis man opplever større dødelighet er et beredskapslager i form av en standard containerløsning, som kan transporteres på båt/ bil en mulighet. Det er også en mulighet å investere i dødfiskflåte med kvern og/ eller investere i kverner, dødfisk tanker og ensilasjesystemer om bord i oppdrettsflåtene. Ved vanlig håndtering av kategori 2 er det en mulighet å benytte lektere med utstyr og tanker samt sikre godt tauverk fra produsent og sikre at utstyret fra produsent har god nok kapasitet. Opplæring av personell er viktig ved håndteringen av kategori 2 avfall. Oversikt over tilgjengelig restråstoff fra landbruksnæringen i Rogaland Landbruket er den viktigste kilden til utslipp av klimagassene metan og lystgass i Norge og globalt, og husdyrholdet står for 49 % av landets sine samlede utslipp av metan (Kilde: Fylkesmannen i Rogaland, 2010). Metangass og lystgass er klimagasser med henholdsvis 23 og 296 ganger større negativ effekt som drivhusgasser enn CO 2. Gassene oppstår naturlig i deponier, i gjødselkjellere og etter at gjødselen spres på jorda (Kilde: Fosforinnholdet i gjødsel som spres på jorda representerer også utfordringer knyttet til avrenning til vassdrag, grunnvann og kystvann. For å møte kravene om reduksjon av fosforutslipp og avrenning til vann samt redusere klimagassutslippene, vedtok Stortinget i 2009 at 30% av all husdyrgjødsel skal brukes til biogass innen På samme grunnlag, har Rogaland satt seg som mål å bruke 60 % av husdyrgjødselen til biogass og bioenergi (muntlig meddelelse, Robijne Verstegen, Fylkesmannen, Oktober 2011) Ut i fra husdyrtall fra 2009 er Rogaland det fylket i landet som har høyest husdyrproduksjon (Tabell 1). Basert på årlige estimeringer av mengde produsert gjødsel, produseres det m 3 per år totalt i Rogaland (Tabell 2). For å kunne nå målene om reduksjon av klimagasser og fosfor utslipp må Rogaland innen 2020 prosessere 1.9 millioner kubikkmeter husdyrgjødsel gjennom biogassanlegg (Kilde: ). 12

13 Tabell 1: Husdyrtall i Norge og Rogaland med Rogaland sin andel av husdyrene i landet (Kilde: Regionalplan for landbruk i Rogaland; Tabell 2: Gjødselmengder i Rogaland (Kilde: Regionalplan for landbruk i Rogaland; 13

14 På grunn av den høye husdyrtettheten, har man også mest husdyrgjødsel i Rogaland. I en rapport utført av UMB og Østfoldforskning vises det at Rogaland har et teoretisk biogasspotensial fra husdyrgjødsel på ca. 480 GWh (Figur 4). Figur 4. Fylkesvis fordeling av teoretisk energipotensial for husdyrgjødsel (Kilde: Raadal et al, 2008) 14

15 Biogasspotensialet er avhengig av hvilke type gjødsel man bruker og dens forbehandling. Det vil si gjødsel fra ulike dyr gir ulik gassproduksjon. Det største biogasspotensialet fra husdyr kommer fra storfe og høns (Figur 5). Figur 5. Fordeling av teoretisk biogasspotensialet på de ulike husdyr (Kilde: Raadal et al., 2008) Det er prosentandelen av tørrstoff i gjødsel som avgjør hvor høyt biogassutbytte man får, jo høyere andel tørrstoff, jo høyere biogassutbytte. Dersom matavfall, fiskeavfall eller annet næringsrikt restråstoff tilsettes i prosessen, vil næringsverdien i gjødselen gå ytterligere opp, og energiutbytte øker vesentlig (Kilde: På grunnlag av dette, ønsker landbruket i Rogaland å få til et samarbeid med oppdrettsnæringen der man kan utnytte restråstoffene sammen i biogassproduksjon. 15

16 Muligheter for anvendelse av restråstoff fra sjø og land i Rogaland Etter EU s biproduktforordning har restråstoffer spesifikke bruksområder alt etter hvilke kategori de er delt inn i. Når det gjelder anvendelse av restråstoffer fra sjø konsentrerer vi oss om kategori 2 restråstoff fra oppdrettsfisk og husdyrgjødsel fra landbruket. Som nevnt tidligere kan kategori 2 restråstoff kun brukes til biogass, tekniske formål, gjødsel og jordforbedring, samt forbrenning. Alt av selvdød, klinisk syk fisk (kategori 2) kan brukes (hele dyret) til å lage nye produkter, som er under disse brukerområdene. Hvilken del av biproduktet som skal brukes til de forskjellige formålene kommer an på hvilken kvalitet det er på råstoffet (næringsinnhold), hvordan det må bearbeides (om det er levert som hele dyr eller ensilasje) og hvordan man oppgraderer råstoffet i anlegget. Biogass Biogass består av % metan, % karbondioksid, 0-1 % hydrogensulfid og 40 andre små mengder flyktige gasser. Biogass dannes gjennom såkalt anaerob nedbryting (uten oksygen) av organiske stoffer. For at gassen skal brenne må den inneholde over 50 % metan. (Kilde: Fylkesmannen i Rogaland, 2010). Det er derfor en sambehandling av husdyrgjødsel og restråstoffer fra fisk er ønskelig i biogassproduksjonslik at det er mulig å lage en høyverdig gass. Biogass fra nedbryting av storfegjødsel inneholder opp mot 54 % metan (Kilde: Fylkesmannen i Rogaland, 2010). Eksisterende biogass anlegg på Åna har funnet ut at en 10 % tilsetning av restråstoff fra fisk til husdyrgjødselen, øker metaninnholdet slik at man får opp mot 65 % metan (muntlig meddelelse Åna kretsfengsel, november 2011). Råbiogass må i de aller fleste tilfeller renses for korrosive stoffer som hydrogensulfid og svovel. Biogass til drivstoff Man kan bruke biogass som drivstoff i både skip og ferjer, biler, busser samt andre motorer. For å kunne anvende gassen til drivstoff må den oppgraderes ved å renses for karbondioksid og karbonmonoksid, i tillegg komprimeres. Biogassen oppgraderes til å inneholde % metan (Kilde: Klima og Forurensningsdirektoratet, 2011). Oppgradert biogass kan i de fleste tilfeller erstatte fossil gass direkte. Gassen kan leveres inn på rørgassnett og tappes fra bensinstasjoner. I Oslo, Trondheim, Fredrikstad og Stavanger kjører busser på biodrivstoff og Fredrikstad har brukt biometan i busser siden 2001 (Kilde: Klima og Forurensningsdirektoratet, 2011). Får man etablert flere biogassanlegg i Rogaland, er det først og fremst biometan til kjøretøyer man ønsker å produsere (muntlig meddelelse Robijne Verstegen, Fylkesmannen, Oktober 2011). 16

17 Biodiesel kan brukes i dieselmotorer, og er et 100 % biologisk alternativ produsert fra bioetanol. Biodiesel brukes i lastebiler og stasjonære motorer kombinert med varme og strøm installasjoner. Lightfuel er vanligvis brukt som erstatning for lette fossile fyringsoljer, og biofuel er brukt som en erstatning for tungolje (Kilde: Biofuel kan også oppgraderes for å imøtekomme behov for et biodrivstoff eller biobrensel av høy verdi. Biodiesel er produsert ved estifisering av vegetabilske oljer eller animalsk fett, og er biologisk nedbrytbart og ikke giftig (Kilde: Biobrensel Biodrivstoff blir også brukt til biobrensel og er raffinert og bearbeidet for å få høy kvalitet. Biobrensel kan erstatte konvensjonelle drivstoffer, gassolje og lett fyringsolje og er mer miljøvennlig. (Kilde: Biogass til oppvarming av bygg Biogass kan nyttes direkte til oppvarming av selve anlegget der biogass blir produsert eller i andre nærings - og industri bygg, i henholdsvis i form av brennere eller ved hjelp av vannbåren varme i gasskjel (eksempelvis biogass anlegget i Åna Kretsfengsel) og erstatning av fossil gass med biogass i stasjonære industriforbrenning. (Kilde: Klima og Forurensningsdirektoratet, 2011) Biogassen kan også distribueres på et lokalt gassnett eller leveres på tankbil til næringsbygg og boliger. Et alternativ til forbrenning av biogass i det enkelte bygg er sentral forbrenning av gassen, eventuelt med produksjon av elektrisitet, og distribusjon via et nærvarmenett. Dette krever derimot at byggene er etablert med vannbåren varme og er i nærheten av biogassanlegg, for å unngå at kostandene stiger på grunn av økende avstand mellom biogassanlegg og bygningene. (Kilde: Klima og Forurensningsdirektoratet, 2011) Biogass substrater Biprodukter fra kategori 2 fisk og husdyrgjødsel, sammen med andre organiske restråstoffer, kan benyttes til å lage biogassubstrater. Substratene kan lages alt etter behovet for biogassanleggene og pris er avhengig av kvalitet. Eksempel på substrater er fettslam, såpemiks, fettrester og glyserin. (Kilde: Tekniske oljer Laks inneholder ca. 30 vekt prosent fett (Stiftelsen Rubin, 2000) og er et godt utgangspunkt til bruk i tekniske oljer. Oljen blir skilt av fra ensilasjemassen, der ca. 2/3 av oljen vil flyte opp, og videre skilt 17

18 ut ved fraksjonering og sentrifugering (Stiftelsen Rubin, 2010). Oljer kan oppgraderes til forskjellige formål, alt etter hva den skal brukes til (for eksempel Tall olje (Crude Tall Oil, CTO) eller Tall olje syre (Tall Oil Fatty Acid, TOFA) og Tall olje harpiks og Fatty Acid Erhyl Ester) (Kilde: Oljer produseres også for å ha optimalt fettsyreinnhold som skal tilfredsstille spesielle krav til blandingsforhold og parametere hos kunde. Noen oljer blir produsert for å lage bildekk. Gjødsel Gjødsel til jordbruksproduksjon eller som jordforbedringsmaterialet blir produsert ut i fra en blanding av marine biprodukter, husdyrgjødsel og våtorganisk avfall, og er ofte i seg selv biorester fra biogassproduksjon. Gjødselprodukter kan for eksempel være svovel, nitrogen, fosfor og kalium produkter, der noen kan være iblandet biologiske oljer for å hindre at næringen fordamper og for å forhindre lukt. Noen produkter er blandet med syre for å senke ph og dermed fordamping. Gjødselen kan bli brukt til å produsere mais, raps, hvete, poteter og andre produkter. Gjødselproduktene kan også brukes til å behandle avløpsvann, ved å finne en optimal blanding av næringsstoffene og surhetsgrad. (Kilde: Eksempel på gjødselprodukter og innhold er vist i tabell 3 nedenfor. Gjødsel produkt Innhold Urearester % nitrogen Kaliumsulfat % kalium/ % svovel Fosforsyre 28 % fosfor Tabell 3. Oversikt over gjødselprodukter og innhold (Kilde: Som kompost Restråstoffer fra sjø og land kan utnyttes som kompost. Dette gir ingen økonomisk vinning for oppdretterne, men er en mulighet for å bli kvitt restråstoff som ikke kan benyttes på annen måte. På grunn av den høye næringsverdien i fiskeavfall og da spesielt med tanke på fettinnhold fra lakseensilasje (20-30 % fettinnhold) kan restråstoffet brukes som næring til mikroorganismer i en komposteringsprosess. Fettet vil da bli omdannet til varme og varmeutviklingen vil eliminere sykdomsfremkallende bakterier. Komposten kan da brukes som gjødsel i landbruket (Kilde: Stiftelsen Rubin, 2000). Det er gjort forsøk med forskjellige komposttyper på jorder og i veksthus, hvor bruken av våtkompostert ensilasje ga gode vekst resultater (Kilde: Stiftelsen Rubin, 2000). 18

19 Substratene som blir brukt til våtkompost er ensilasje fra fisk, kloakkslam, husdyrgjødsel og matavfall. Behandlingsanleggene for våtkompostering (Figur 6) består av en eller flere mottaks- og blandingskummer, pumpe, våtkompost reaktor og lagertanker. Komposten som blir produsert er lettflytende og kan spres med tankvogn eller spredeanlegg (Kilde: Stiftelsen Rubin, 2000). Figur 6. Behandlingsanlegg for våtkompostering (Kilde: Stiftelsen Rubin, 2000) Mulige aktører for mottak av restråstoff Per i dag er det kun et biogassanlegg i Rogaland, som er bygd med hensyn til å bruke restråstoffer fra fisk og husdyrgjødsel. I tillegg er det en del anlegg på prosjektstadiet. Andre biogassanlegg som eksisterer er avfallsdeponier, blant annet basert på våtorganisk avfall. Åna Kretsfengsels biogassanlegg ligger på Jæren i Hå kommune og ble tatt i bruk desember, Anlegget bruker 5000 m 3 husdyrgjødsel årlig fra egen gård, i tillegg til tonn fiskeavfall fra Rogaland pelsdyrfôrlag i Sirevåg (muntlig meddelelse Åna Kretsfengsel, november 2011). Biogassanlegget produserer 1 GWh pr år og gassen brukes til oppvarming av fengselet samt til kjøkken og vaskeriet (Kilde: Biogassanlegget bruker den egenproduserte metanen som erstatning for et tidligere forbruk av olje, som utgjorde liter årlig (Kilde: Klima og Forurensning direktoratet, 2011). Ved utvidelse av anlegget, er det planer om å produsere elektrisitet av metangassen ved å koble til aggregat (muntlig meddelelse Åna Kretsfengsel, november 19

20 2011). Totalinvesteringen var på 5.8 millioner kroner med tilsagn på 2 millioner fra Norges Vassdrags - og energiverk og en million fra Hå kommune (Kilde: Årdal Bio AS har planer om å bygge et gassanlegg med restråstoffer basert på husdyrgjødsel og fisk (muntlig meddelelse Årdal Bio AS, november 2011). Gassanlegget er forprosjektert men avventes med bygging på grunn av manglende finansiering. De trenger ca. 40 % tilskudd fra det offentlige for å kunne bygge. Prosjektet er utsatt fram til Årdal Bio har hatt samtaler med Tank og Massetransport for mulig levering av fiskeensilasje på ca tonn årlig og lokale bønder for levering av husdyrgjødsel. Årdal Bio mener det ikke er nok restråstoff fra oppdrett fra Rogaland, så de vil trenge oppsamlet ensilasje også fra andre steder. Behovet til Årdal Bio AS er 3 ganger større enn tilgjengelig kategori 2 restråstoff fra Rogaland. Gassanlegget ligger ikke langt fra fjorden og målet er at de skal kunne pumpe ensilasjen fra tanker opp til gassanlegget. Årdal Bio har allerede en potensiell kunde for mottak av gass, der den skal benyttes som varme i en taksteinsfabrikk. Ved eventuell utbygging av anlegget, har de planer om å levere gassen til strøm formål. Finnøy Bioenergi AS er et selskap som har planer om å bygge et biogassanlegg på Finnøy (Muntlig meddelelse Kristian Spanne, Finnøy Bioenergi AS, 12. desember 2011). Biogassubstratene som skal brukes er husdyrgjødsel, planterester, fiskeslo og kategori 2 råstoff fra oppdrett. Firmaet har en intensjonsavtale med Grieg Seafood på Sjernarøy for levering av restråstoffet fra fisk og volumet ligger på ca tonn slo og tonn dødfisk per år. Biogassanlegget skal kunne produsere 7 GWh og biogassen skal brukes i biogassanlegget, i et lokalt drivhus til varme, oppvarming av vann, strøm til lys og CO2 til plantene. Drivhuset er på mål. Anlegget er beregnet til å koste 17.7 millioner og forprosjektet er ferdigstilt med en inngående forretningsplan, men mangler tilskudd fra det offentlige på 9 millioner kroner for å kunne bygges. Ettersom det per i dag gis offentlig støtte inntil 30 %, er biogassanlegget på Finnøy ikke fullfinansiert per i dag. For å kunne bruke CO2 til drivhusplantene må gassen renses og utgjør dermed en betydelig andel av utgiftene i prosjektet. I tillegg vil hygieneanlegg for fiskeavfall være kostnadsdrivende. For å kunne realiserer prosjektet neste år, må muligens bedriften splitte opp anlegget og fase ut CO2 produksjonen/ delen. Hå Biopark er et forprosjektert biogassanlegg som ønskes bygd på Grødaland i Hå, av det interkommunale selskapet IVAR (Kilde: På grunn av høyere folkevekst og for liten kapasitet på det eksisterende slambehandlings og renseanlegget i regionen, har IVAR planer om å 20

21 bygge et nytt anlegg som skal kunne ta imot ca tonn husdyrgjødsel. Biogassanlegget vil ha mulighet til å utvide kapasiteten om nødvendig og er prosjektert til å behandle og videreforedle restråstoffer fram mot år Anlegget skal kunne produsere GWh biogass og tonn jordblanding. Biogassen vil bli ført inn på gassrørnettet til Lyse på Jæren og vil dermed erstatte naturgass, og jordblandingen skal erstatte den importerte jorden som regionen tar inn i dag. Anlegget er beregnet å koste rundt 180 millioner kroner, samt påbeløper kostnader ved investeringer i et forbehandlingsanlegg for mat. Det er muligheter for at biogassanlegget kan ta imot restråstoffer fra oppdrettsnæring grunnet den store kapasiteten anlegget er prosjektert med og for å lage en høyverdig biogass. Dette vil kunne avlaste oppdrettsselskapene i en eventuell krisesituasjon med massedød av fisk. IVAR har også planer om å bygge en fabrikk for produksjon av organisk NPK gjødsel fra Jæren. Gjødselfabrikken ønsker å bruke slam som råstoff og anrike slammet med nitrogen og kalium for å lage NPK gjødsel. Sluttproduktet vil bli tørket og pelletert og vil erstatte kunstgjødsel. Det er ventet at produksjonen vil bli på ca tonn og kornområdene på Østlandet og i sør vil være et viktig marked. Anlegget vil koste rund 30 millioner kroner å bygge. (Kilde: O. Hetland AS og Halvard Garpestad sammen med Ryfylke Bioenergi og Biowas AS er partnere i et prosjekt hvor planen er å bygge biogass anlegg på gardsnivå på Jæren, nærmere bestemt Lye (Kilde: Anlegget vil produsere biogass basert på husdyrgjødsel og restråstoffer fra oppdrettsbransjen og vil kunne levere 2 GWh i full produksjon (muntlig meddelelse, Oddvar Hetland, desember 2011). Målet er at kommunale skoler på Lyefjell, i tillegg til industriområdet på Lye skal kunne bruke gassen. Prosjektteamet har en intensjonsavtale med Time Kommune om levering av gassen, men på grunn av manglende finansiering er prosjektet satt på hold. 21

22 Utfordringer og muligheter for bioenergi ved bruk av restråstoffer fra sjø og land Volum Fiskeoppdrett sitter på et verdifullt kategori 2 restråstoff til bruk i produksjon av biogass, ettersom en sambehandling med husdyrgjødsel øker innholdet av metan i gass. Biogassanlegg (spesielt små biogassanlegg) kan komme til å trenge kontinuerlig tilførsel av restråstoffet fra oppdrett, men det er tydelig at en jevn tilførsel vil være vanskelig ettersom det er ønskelig fra fiskeoppdretternes side å redusere volumet av denne typen råstoff. På en annen side har små biogass gårdsanlegg liten kapasitet, og ikke vil ha mulighet til å ta imot større volumer av fiske restråstoffer. Ved denne type leveranser vil oppdretterne være avhengig av flere løsninger for å bli kvitt fisken. Store sentrale biogassanlegg derimot, har mulighet til å lagre store volum av ensilasje og bruke dette ved behov. De kan også ta imot større mengder dødfisk og produsere ensilasje ved avhenting av kategori 2 fisk (eksempelvis Tank og Massetransport, som leverer og produserer ensilasje og dødfisk til Scanbio). Men dette vil fordyre behandling og transport kostnader. Logistikk I tilfelle levering av kategori 2 restråstoff til større biogassanlegg, vil det være mindre lønnsomt for oppdrettere å levere hel kategori 2 fisk som må ensileres av et firma og i tillegg fraktes langt. Som nevnt må oppdrettsselskapene i dag betale for å bli kvitt det verdifulle restråstoffet. Det kan være en fordel i Rogaland å bygge mange små/ mellomstore gårdsbaserte anlegg. Dette vil være mer lønnsomt enn noen få store anlegg, ettersom husdyrproduksjonen er innenfor en liten radius og med kort inntransport av gjødsel (Kilde: Videre kan dette være en mulig løsning for oppdrettsindustrien også, der avlevering av restråstoffer regionalt vil være mer økonomisk og man reduserer behovet for transport. Et mellomstort felles biogassanlegg mellom for eksempel fem gårder og med felles rågassledning, kan også være en mulig løsning, der et slikt anlegg kan ta imot større volumer av restråstoffer når det er nødvendig. Er små gårdsbasert gassanlegg nær industri som har mulighet til å fyre med gass, vil lokal produksjon til industrien, være et alternativ. Da unngår man kostbar oppgradering av gassen og man har nødvendig tilgang på biogassubstrater (Kilde: Klima og Forurensningsdirektoratet, 2011). Lokale løsninger kan være interessant å evaluere nærmere. 22

23 Gassnett Rogaland har store muligheter og fordeler når det kommer til produksjon og anvendelse av biogass. Dette på grunn tilgjengeligheten av husdyrgjødsel men også fordi fylket huser det største gassnettet i Norge. Distribusjonsnettet er 440 kilometer langt, og er bygd fra Kårstø i nord til Varhaug i sør. Inkludert her er en åtte kilometer land sjøledning mellom Ryfylkeøyene (Kilde: Gassnettet forsyner industri, fyllestasjoner og transport, og varmesentraler. Ved etablering av flere biogassanlegg, vil de kunne koble seg på gassnettet til Lyse og man kan spare kostnader ved bygging av infrastruktur. Analyser fra KLIF (2011) tyder på at den samfunnsøkonomiske kostnadseffektiviteten for erstatning av fossil gass på rørnettet i Sør-Rogaland er ca kr/ tonn CO 2 ekvivalenter. Smitte Per i dag er det lite informasjon om hvor stor smittekilde logistikk/ transport selskapene som henter, ensilerer og frakter kategori 2 råstoff fra oppdrett, faktisk er. Dette gjelder ved avhenting av restråstoff fra lokalitet til lokalitet men også ved frakt over større avstander til biogass anlegg lengre nord. Skal man beholde en løsning med sentrale biogassanlegg er det høyst nødvendig å ivareta smittevern og innføre sone-separert mellomlagring (Kilde: Stiftelsen Rubin, 2010). Sentrale anlegg krever at man har en minimumskapasitet på mellomlagrinssted og store båter. Oppretter man regionale biogassanlegg reduseres smittefaren og transport kostnader. Uansett plassering av biogassanlegg, har EUs biproduktforordning satt strenge krav til behandling, transport og lagring av kategori 2 restråstoffer fra oppdrett, og for transportselskaper og biogassanlegg er smitteforebygging kritisk. Videre vil forordningen føre til indirekte krav til mer bioenergi og utbygging av biogassanlegg for å håndtere biprodukter. Samt redusere risiko for sykdomsoverføring, uakseptable høye nivåer av kjemiske stoffer i dyrefôr og avklare produksjonskrav hos biprodukt industrien (Kilde: Syversen et al., 2001). Teknologi For å kunne utnytte biogassen er det essensielt at forbrukerne har det nødvendige tekniske utstyret som trengs for å anvende gassen. Per i dag er det lite utbygd teknologi for bruk av gass i industri og privat, for eksempel oppvarmingssystemer i bygninger og vannbåren varme. I tillegg er det få stasjoner som har fylling av biogass til for eksempel tanker og biler og det er med på å redusere tilgjengeligheten av gass. 23

24 Finansiering og Marked I Rogaland er det ikke nødvendigvis mangel på råstoff som er grunnen til at det ikke er bygd mer enn ett biogassanlegg basert på kategori 2 restråstoff og husdyrgjødsel, men på grunn av de høye investeringskostnadene. Det er mulig å få investeringstilskudd av det offentlige, men ofte er ikke dette nok til å kunne bygge anleggene. Per i dag er det ikke lønnsomt å drive med biogassproduksjon på grunn av lite marked i form av kunder og manglende interesse fra industriaktører. Videre er det dårlig teknologisk tilrettelagt for bruk av gassen og ofte er det rimeligere fossile kilder som blir valgt fremfor bioenergi (eksempelvis fyringsolje og varmepumper). Lav el-avgift og billig strøm er med på å påvirke valget av energitype. For å komme inn på et marked med biogass må det være vilje hos myndigheter, kunder og aktører til å satse. På grunn av EUs biproduktregelverk sammen med regjeringens mål om at 30 % husdyrgjødsel skal gjennom biogassanlegg innen 2020, vil det mest sannsynlig bli en økt etablering av biogassanlegg og økt produktutvikling. Lyse har allerede planer om å bygge flere fyllestasjoner for CNG i Sør-Rogaland langs distribusjonsnettet for naturgass og vil sørge for at gassen blir mer tilgjengelig som drivstoff. I tillegg vil CO 2 utslipp bli dyrere og energiprisene høyere. Sammen vil alle disse faktorene kunne føre til at bioenergi vil bli konkurransedyktig med fossile energi kilder og biogass vil kunne bli en lønnsom industri. Biorest Som annen næringsindustri som bruker ressurser, vil biogass industrien også ende opp med et restprodukt. Bioresten har også spesifikke krav til utnyttelse gjennom blant annet EUs biproduktforordning og Mattilsynet. Utfordringer med bioresten er blant annet ved anvendelse; det er et krav at bioresten videreforedles før bruk og kvalitetssikres med hensyn til gjødseleffekt og mattrygghet og analyseres for innhold av tungmetaller (Briseid, 2009). Som ved kategori 2 restråstoff er kapasitet ved lagring et annet problem for bioresten kan utgjøre et stort volum, i tillegg stiles det også her krav til transport og lagring. 24

25 FoU og Kompetanse På grunn av at bioenergi er en så ung industri for Rogaland, er kompetansen mangelfull både offentlig og privat. Det er et stort behov for grunnleggende forskning og kunnskap om bioenergi og man må behandle det som et reelt alternativ til fossile ressurser. Etter samtaler med flere aktører innen bioenergi industrien er det et klart behov for kunnskap om hvordan det offentlige legger til rette for utbygging og finansiering av anlegg, samtidig er det et behov for forskning på reelle kostnader ved utbygging og bruk av anlegg. Det er viktig å heve kunnskapsnivået om valg av riktig energiløsning med tanke på hvilke restråstoff man skal prosessere (slam, husdyrgjødsel, våtorganisk avfall) og forskning på teknologiske løsninger man skal bruke. For å kunne behandle de forskjellige biogass-substratene er det essensielt å skaffe seg kunnskap om regelverk og rammedirektiv samt EU s biproduktforordning, som stiller strenge hygieniske krav til behandling av biprodukter. Det er et stort behov for forskning på biorest; den kjemiske sammensetningen, eventuelle skadevirkninger ved bruk og anvendelse av den. Dette for å avdekke eventuelle skadevirkninger av et restprodukt (biogassen) som i utgangspunktet skal være mer miljøvennlig. Når det blir en mulighet for at aktører i Rogaland kan bygge biogassanlegg, vil det sannsynligvis være gunstig med mange små anlegg, som også kan fungere som forsøksanlegg. Etablerte biogass aktører kan overføre kunnskap og erfaringer til nyetablerere, sammen med teknologi leverandører. Dette vil føre til økt kompetanse og utvikling av bransjen og muligens engasjere flere aktører i bioenergi. Videre vil utviklingen av biogassanlegg føre til flere innovative løsninger for forbrukere og for aktørene, og flere miljøvennlige produkter. Lyse sitter på en unik kompetanse når det gjelder bygging av infrastruktur for biogass som kan bidra til videreutvikling av industrien i Rogaland. Forskning og utvikling av nye og bedre løsninger for oppdrettsnæringen for å bli kvitt kategori 2 biprodukt, enten i form av bedre utstyr og kapasitet til å takle store volum og/ eller transportløsninger, vil kunne bidra til et lettere og bedre samarbeid med eventuelle lokale biogassaktører. 25

26 Konklusjon Foruten et velfungerende system for oppsamling, lagring, behandling og transport av restråstoff, har oppdrettsnæringen i regionen et behov for bedring av beredskapsplaner- og lager for håndtering av varierende volum av kategori 2 restråstoff. Biogassaktører er interessert i restråstoffet fra oppdrett og ved bygging av flere biogassanlegg i Rogaland, kan kategori 2 restråstoffer fra oppdrett leveres til disse anleggene. Dette vil kunne bedre omdømme til oppdrettsnæringen, muligens senke behandlings- og transportkostnadene sammenlignet med frakt av avfall til sentrale anlegg. Biogassanleggene vil også kunne få et nødvendig restråstoff for produksjon av høyverdig biogass, for videre reduksjon av forurensing og klimagassutslipp. Denne type prosjekter kan bidra til et godt samarbeid mellom den grønne og den blå sektoren. For å kunne realiserer klimamålene innen 2020, må Rogaland bygge flere biogassanlegg. Det er viktig at det offentlige er med på å ta noe av risikoen for næringsutviklingen og gir bedre rammevilkår, og bredere innovasjons og produksjonsstøtte. Det er et behov for forskning og utvikling på mange områder innen bioenergi (eksempelvis teknologi, produktutvikling og biorest). Kompetanseheving står sentralt for å kunne utvikle næringen. Økt grunnleggende informasjon om bioenergi og miljøgevinstene knyttet til bruken, vil kunne bevisstgjøre allmenheten og øke etterspørselen etter denne alternative energi kilden. 26

27 Referanser: Briseid, Tormod, Biogass - prosessen og bruk av restprodukter, Fylkesmannen i Rogaland, Mattilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Innovasjon Norge, Bioforsk, Enova, Norsk Bioenergiforening, Bioforsk på Ås, Statens Landbruksforvaltning, Biogass basert på husdyrgjødsel, Klima og Forurensningsdirektoratet, Biogass fra sambehandling av husdyrgjødsel og våtorgansik avfall. Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden, Raadal Lerche, Hanne; Schakenda, Vibeke & Morken, John, Potensialstudiet for biogass i Norge, Stiftelsen Rubin, Bioenergi fra biprodukt av laks. Produksjon av biogass og olje av kategori 2 biprodukt fra lakseoppdrett. Forprosjekt Stiftelsen Rubin, Biprodukter fra fiskerinæringen. Fra utkast til inntekt, Veileder til biproduktforordningen Faktaark, Råstofftilgang til biogassproduksjon i Rogaland 27

28 28