REVISJONSRAPPORT FOREBYGGENDE BARNEVERN TVERRFAGLIG SAMARBEID OG BEKYMRINGSMELDINGER. Kontrollutvalget i Sørum kommune

Transkript

1 REVISJONSRAPPORT FOREBYGGENDE BARNEVERN TVERRFAGLIG SAMARBEID OG BEKYMRINGSMELDINGER Til: Fra: Kontrollutvalget i Sørum kommune Østre Romerike revisjonsdistrikt Dato: April 2010

2 Østre Romerike revisjonsdistrikt 2

3 SAMMENDRAG I dette prosjektet har vi valgt å se på tverrfaglig samarbeid og bekymringsmeldinger. De tjenestene som barnevernet samarbeider med, som skoler og barnehager, har plikt til å melde i fra ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Meldingsstatistikk fra barnevernet viser at det meldes relativt få bekymringsmeldinger fra skolene og barnehagene i forhold til andre offentlige instanser. Vi har derfor valgt å se på organisering og forankring av forebyggende arbeid, tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige møter, kompetanse og opplæring samt bekymring for et barn og bekymringsmeldinger. Vi har tatt for oss følgende problemstillinger: 1. Er det tilrettelagt for god kvalitet i det tverrfaglige samarbeidet mellom barneverntjenesten og skoler og barnehager? 2. Er det tilrettelagt for at bekymring for et barn meldes til barnevernstjenesten? Kommunens forebyggende barnevernsarbeid og SLT arbeidet er godt forankret i planer og det er stor bredde i arbeidet. Administrativt ledes forebyggende barnevernsarbeid av et forum med 5 seksjonsledere (FFF) og koordinator. Det har vært stort fokus og engasjement fra rådmannens side. Kommunen har valgt en modell for tverrfaglig samarbeid mellom barnevern, barnehagene og skolene med fokus på viktigheten av at samarbeidet skjer i den enkelte skole og i den enkelte barnehage. Sørum kommune innførte en ny strategi høsten 2009 som er en del av kommunens forebyggende arbeid som skjer på tvers av seksjonene. Strategien legger opp til at det skal gjennomføres 2 møter hvert halvår i skoler og barnehager. Målsettingen er å løse problemer på et tidlig tidspunkt, tidlig intervensjon, øke kompetansen og samarbeid. Møter avtales fra gang til gang eller over en lengre periode. Det er lagt opp til oppfølging og rapportering, men dette er ikke beskrevet i strategidokumentet. Det er utarbeidet felles rutiner for bekymringsmeldinger for skolene og for barnehagene. Rutinene er lagt inn i kommunens kvalitetssystem, men var ikke kjent for alle respondentene. En kort sammenligning mellom kommunene er å finne i kapittel 8 i rapporten. Konklusjon Problemstilling 1 om det er tilrettelagt for god kvalitet i det tverrfaglige samarbeidet mellom barneverntjenesten og skoler og barnehager har vi belyst i kapitlene 4, 5 og 6. Konklusjonene i disse kapitlene viser at Tverrfaglig samarbeid er godt forankret og det er lagt til rette for god koordinering Forebyggende barnevernsarbeid inngår i kommunens rapportering, men system for rapportering og oppfølging fra rektor og styrer møter er ikke innarbeidet i strategidokumentet Den nye strukturen er noe forsinket implementert, og det er for tidlig å trekke konklusjoner om gjennomføringen av rektor og styrer møter 60 % av respondentene i skoler og barnehager er fornøyd med samarbeidet med barnevernet Østre Romerike revisjonsdistrikt 3

4 Det er et klart opplæringsbehov i skoler og barnehager. Behovet for opplæring hos lederne peker seg spesielt ut sammenlignet med de andre kommunene Halvparten opplever at det er enkelt å ta kontakt med barnevernet, men opplever i liten grad at barneverntjenesten er god til å informere og veilede. Det er lagt til rette for god kvalitet i det tverrfaglige samarbeidet mellom barneverntjenesten og skoler og barnehager. Imidlertid avdekkes det mangel på faglig trygghet, spesielt blant lederne, samt at det i liten grad oppleves at barneverntjenesten informerer og veileder godt nok. Problemstilling 2 om det er tilrettelagt for at en bekymring for et barn meldes til barneverntjenesten, har vi belyst i kapittel 7. Konklusjonene i dette kapitlet viser at Det er få bekymringsmeldinger fra barnehagene 30 % av respondentene i skoler og barnehager er ukjent med rutiner for å sende bekymringsmeldinger til barnevernet Ansatte i skoler og barnehager opplever at det er vanskelig å vurdere om barnets situasjon er alvorlig nok Ansatte i skoler og barnehager opplever at det er vanskelig å ta bekymringen opp med foreldrene. Det har vært mindre fokus på å involvere foreldrene sammenlignet med andre kommuner Det er utarbeidet felles rutiner for å melde bekymring. Disse rutinene oppdateres for tiden. Til tross for felles rutiner for å melde en bekymringsmelding, er rutinene ikke kjent blant alle ansatte. Det er behov for å øke kompetansen rundt barnets situasjon og samtidig vurdere behovet for større involvering av foreldrene. Anbefaling På bakgrunn av den gjennomførte forvaltningsrevisjonen blir våre anbefalinger: 1. Kommunen bør innarbeide rutiner for rapportering i tilknytning til strategidokumentet. 2. Kommunen bør imøtekomme ønsket om opplæring, spesielt gjelder dette lederne. 3. Kommunen bør sørge for at ansatte kjenner til felles rutiner for å melde en bekymring og utarbeide felles retningslinjer for å involvere foreldrene. Østre Romerike revisjonsdistrikt 4

5 1 Innledning Bakgrunn Formål Problemstilling og avgrensing Revisjonskriterier Kilder til kriteriene Metode Valg av framgangsmåter Dataenes reliabilitet og validitet Organisering Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Konklusjon Tverrfaglig samarbeid Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Konklusjon Trygge medarbeidere med kunnskap og kompetanse Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Konklusjon Bekymring for et barn og bekymringsmeldinger Revisjonskriterier Faktabeskrivelse Vurderinger Konklusjon Sammenligning mellom kommunene Konklusjon og anbefaling Konklusjon Anbefaling Høring Vedlegg: 1. Rapport fra Barnevernets Utviklingssenter Midt-Norge 2. Revisjonens spørreundersøkelse for Sørum kommune 3. Litteraturoversikt Østre Romerike revisjonsdistrikt 5

6 Østre Romerike revisjonsdistrikt 6

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Samtlige kommuner 1 har i sine planer for forvaltningsrevisjon vedtatt å prioritere et prosjekt som omhandler barnevern. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Omsorgssvikt kan gi mer alvorlige skader jo lengre det foregår over tid og det er viktig at dette oppdages så tidlig som mulig. Dermed er tidlig oppdaging av barn som lever under omsorgssvikt et viktig forebyggende arbeid. I dette prosjektet har vi valgt å se på tverrfaglig samarbeid og bekymringsmeldinger. De tjenestene som barnevernet samarbeider med, som skoler og barnehager, har plikt til å melde i fra ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Meldingsstatistikk fra barnevernet viser at det meldes relativt få bekymringsmeldinger fra skolene og barnehagene i forhold til andre offentlige instanser. Vi har derfor valgt å se på organisering og forankring av forebyggende arbeid, tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige møter, kompetanse og opplæring samt bekymring for et barn og bekymringsmeldinger. Revisjonsenhetene Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS (ØRRD) og Østre Romerike revisjonsdistrikt (ØRR) har gjennomført en felles spørreundersøkelse i forbindelse med prosjektet. Prosjektet baserer seg også på informasjon fra en spørreundersøkelse gjennomført av Barnevernets Utviklingssenter i Midt-Norge (BUS Midt-Norge). Kontrollutvalgene er informert om prosjektets avgrensing. 1.2 Formål Formålet med prosjektet er å vurdere kvaliteten i det forebyggende arbeidet. Det forebyggende arbeidet skal i denne sammenheng bidra til at barn og unge som lider av omsorgssvikt, blir oppdaget så tidlig som mulig. I denne forbindelse er det tverrfaglige samarbeidet og bekymringsmeldinger viktig. 1.3 Problemstilling og avgrensing Problemstillinger: 1. Er det tilrettelagt for god kvalitet i det tverrfaglige samarbeidet mellom barneverntjenesten og skoler og barnehager? 2. Er det tilrettelagt for at bekymring for et barn meldes til barnevernstjenesten? Avgrensing Vi har avgrenset undersøkelsen til tverrfaglig samarbeid mellom barnevern, skole og barnehage og hvordan det er tilrettelagt for å sende en bekymringsmelding fra skole og 1 Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Nes kommuner Østre Romerike revisjonsdistrikt 7

8 barnehage til barnevernet. Vi har herunder sett på organisering og forankring av samarbeidet og på om ansatte i skole og barnehage opplever å ha nødvendig kompetanse. 2 Revisjonskriterier Dette er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som benyttes som grunnlag for våre vurderinger. 2.1 Kilder til kriteriene I dette prosjektet er følgende kilder benyttet som revisjonskriterier: Lov om Barnevern av nr. 100 (Barnevernloven) Siste endringer med virkning fra Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av nr. 61 (Opplæringslova) Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64 (barnehageloven) Rundskriv Q-16/2007 Forebyggende innsats for barn og unge Rundskriv Q-25/2005 Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier Veileder: Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn ungdom familier (KS 2009) NOVA rapport nr 6/09 Å sende en bekymringsmelding eller la det være? Rapporten Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle fra NKVTS 2 publisert i juli 2007 Revisjonskriteriene er nærmere utledet for hver enkelt problemstilling i rapporten. 3 Metode 3.1 Valg av framgangsmåter I gjennomføringen av dette prosjektet har revisjonen valgt ulike framgangsmåter for å kunne svare på problemstillingene. For det første tar undersøkelsen sikte på å vurdere de sentrale kommunale strukturene som ligger til grunn for det tverrfaglige samarbeidet og hvordan dette samarbeidet fungerer. Vi har gjennomgått relevante dokumenter, som kommuneplaner, økonomiplaner og rapporter, handlingsplaner og kommunens modeller og rutiner for det tverrfaglige samarbeidet. Vi har i tillegg gjennomført intervjuer. Intervjuer ble gjennomført i perioden november 2009 januar Det ble holdt oppstartsmøte der rådmann og ledere for de relevante enheter deltok. I tillegg er det blitt foretatt intervju med ledere og representanter for barnevernstjenestene, koordinator, overordnet skole- og barnehageledelse og helsesøster i de forskjellige kommunene. For det andre tar undersøkelsen sikte på å vurdere samarbeidet mellom barnevernstjenesten og skolene og barnehagene for å se hvordan det er tilrettelagt for å sende en bekymringsmelding. 2 NKVTS: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Østre Romerike revisjonsdistrikt 8

9 Her har revisjonen valgt å foreta en spørreundersøkelse i skolene og barnehagene og bedt respondentene selv vurdere hvordan dette fungerer. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til samtlige kontaktlærere, rektorer og inspektører og andre lærere som hadde spesielle oppgaver knyttet til barnevern, for eksempel sosiallærere der det fantes. I barnehagene ble undersøkelsen sendt ut til styrere, eventuelle avdelingsledere og pedagogiske ledere. I kommuner med private barnehager ble spørreskjema sendt til de større barnehagene mens de små familiebarnehagene ble utelatt. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS og gikk ut til alle kommunene som revideres av våre revisjonsdistrikter. Disse ni kommunene er Aurskog-Høland, Fet, Nes, Sørum, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad og Ullensaker. Østre Romerike revisjonsdistrikt viser i tillegg til en spørreundersøkelse foretatt av Barnevernets Utviklingssenter Samfunnsforskning. Undersøkelsen ble gjennomført av Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge 3 våren Tema for spørreundersøkelsen var Barnehagenes forhold til å melde bekymring om barn til barnevernet. Barnevernets Utviklingssenter hadde planlagt prosjektet Små barns rett til beskyttelse utvikling av barnehageansattes kompetanse om vold og overgrep, og på forespørsel fikk vi henge oss på den allerede planlagte undersøkelsen. Undersøkelsen ble besvart av ansatte i kommunale og private barnehager i kommunene Aurskog-Høland, Fet, Nes og Sørum, og resultatet av undersøkelsen viser de barnehageansattes svar. Lover, forskrifter, samt utvalgte veiledere og faglitteratur er gjennomgått for å finne relevante revisjonskriterier. 3.2 Dataenes reliabilitet og validitet Intervju En intervjuguide med forhåndsdefinerte spørsmål ble benyttet. Det ble skrevet referat fra møtet som siden ble verifisert av samtlige deltakere. Innledningsvis hadde vi også en samtale med Barnevernsvakten på Romerike. Vi har hovedsakelig anonymisert hvem som har gitt oss opplysninger og har henvist til informanten eller intervjuobjektet. Spørreundersøkelse Barnevernets Utviklingssenter Spørreundersøkelsen som BUS Midt-Norge gjennomførte, ble besvart av i alt 83 barnehageansatte fra 31 barnehager i Aurskog-Høland, Fet, Nes og Sørum, og den ble sendt ut til private og kommunale barnehager. Det er ikke mulig å skille mellom de fire kommunene i denne undersøkelsen. Rapport fra denne undersøkelsen fikk vi fra Barnevernets Utviklingssenter i april Vi har brukt oppsummeringene i rapporten fra Barnevernets Utviklingssenter Midt-Norge. 3 Utviklingssenteret er organisert som en avdeling under Barnevernets Utviklingssenter Samfunnsforskning AS, med eget fagstyre (kilde: NTNU: Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim som er eier av NTNU Samfunnsforskning AS Østre Romerike revisjonsdistrikt 9

10 Revisjonens spørreundersøkelse For å gjennomføre spørreundersøkelsen brukte revisjonen datatjenesten Questback. Dette er en tjeneste som på en effektiv måte muliggjør distribusjon av spørreskjema til mange respondenter via e-post, innsamling og analyse av data. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til totalt 1310 respondenter i ni kommuner på Romerike. Det var til sammen 819 personer som svarte og dette gir en svarprosent på 63 prosent. Tabell 1 under gir en oversikt over svarprosenten i den enkelte kommune. Svarprosenten i kommunene Aurskog-Høland, Fet, Nes og Sørum varierer fra 60 til 79. Vi mener at denne responsen er god nok til å trekke pålitelige slutninger i våre kommuner. Kommune Respondenter Svarprosent Aurskog-Høland % Fet % Nes % Sørum % Eidsvoll % Gjerdrum % Hurdal % Nannestad % Ullensaker % Alle kommuner % Tabell 1: Oversikt over respondenter og svarprosent fordelt på de enkelte kommunene Ved analyse av spørreundersøkelsen har revisjonen valgt å sammenligne de fire kommunene vi reviderer med de ni kommunene som har svart på spørreundersøkelsen totalt. Denne informasjonen presenteres i diagramframstillinger. Kommentarene gjelder den kommunen som rapporten omhandler. Der vi har funnet det hensiktsmessig har vi valgt å presentere svarene på flere spørsmål i samme diagramframstilling. På spørsmål med flere svaralternativer har vi valgt å presentere svarene som ga størst utslag. I undersøkelsen ble respondentene bedt om å ta standpunkt til en rekke påstander ved å svare helt enig, noe enig, både og, noe uenig og helt uenig. Enighet i utsagnene uttrykte her at respondenten var positiv til det aspektet ved barnevernet som det ble spurt om, mens uenighet uttrykker en negativ oppfatning om det samme. Vi har valgt å slå sammen svarene helt enig og noe enig og sammenligne med de som er helt uenig og noe uenig. Ut i fra kommentarene til svarene er både og i stor grad likestilt med vet ikke, og vi har derfor valgt å ikke gå noe nærmere inn på dette svaralternativet. Der vi har funnet merkbare forskjeller mellom private barnehager, kommunale barnehager, barneskoler og ungdomsskoler presenterer vi det nærmere. Vi har også i noen grad undersøkt og kommentert der det er forskjeller i svarene mellom ledere og ansatte. Østre Romerike revisjonsdistrikt 10

11 4 Organisering I dette kapitlet har vi fokus på hvordan tverrfaglig samarbeid er organisert og forankret i kommunen. 4.1 Revisjonskriterier Ansvaret Barnevernet er gjennom lov pålagt et klart definert ansvar. Formålet er uttrykt slik i barnevernloven 1-1: Formålet med denne loven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Loven skal ikke bare sikre at barn får den nødvendige hjelp, den skal også sikre at hjelpen blir gitt til rett tid. I formålbestemmelsens annet strekpunkt er barneverntjenestens ansvar for å bidra til mer generell forebygging rettet mot barn og unge nedfelt, og presiseres ytterligere i lovens 3-1. Kommunens oppgaver 4 etter loven er i 2 lagt til kommunens barnevernsmyndigheter, og i utgangspunktet er all myndighet etter loven lagt til kommunens barneverntjeneste. (Barnevernloven med kommentarer, Ofstad og Skar, 5. utgave 2009) Kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver omhandles i kapittel 3 i loven. Barnevernloven 3-1 Barneverntjenestens forbyggende virksomhet, har slik ordlyd: Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Etter 3-1 er kommunen pålagt å drive generell forebyggende virksomhet, og har således et ansvar også for å søke å unngå at de problemer barnevernloven omhandler, oppstår. I Ot.prp. nr 44 ( ) s. 25 uttalte departementet at forebyggende virksomhet er viktig, og bør prioriteres. Det vises til at forebyggende virksomhet kan være ressurskrevende, men likevel ressursbesparende for kommunen på lengre sikt fordi mange problemer på denne måten kan unngås. Kommunens ansvar for å drive generell forebyggende virksomhet er ansett som så vidt viktig at dette ansvaret også er nedfelt i lovens formålbestemmelse, jf 1-1 annet strekpunkt. Etter første ledd er ansvaret for den forebyggende virksomhet lagt til kommunen. Etter annet ledd er barneverntjenesten gitt et spesielt ansvar for å søke å forhindre varige problemer, ved på et tidlig tidspunkt å avdekke situasjoner som kan gi grunnlag for tiltak og også sette inn tiltak etter loven. (Barnevernloven med kommentarer, Ofstad og Skar) 4 Kommunens ansvar etter loven er negativt avgrenset. Dette innebærer at de offentlige barnevernoppgavene som ikke uttrykkelig er lagt til et statlig organ, er kommunens ansvar. Østre Romerike revisjonsdistrikt 11

12 Organisering I rundskrivet 5 om Forebyggende innsats for barn og unge understrekes at det forebyggende arbeidet må forankres på øverste politiske og administrative nivå for å få nødvendig status og prioritet. Det står videre at arbeidet bør forankres i kommunens overordnede planverk. Videre understrekes at kommunene må ha en helhetlig tilnærming og ikke nøye seg med én strategi for rusproblemer, en annen for ungdom som begår kriminalitet osv. Strategier for det forebyggende arbeidet i kommunen må være rettet mot flere risikofaktorer og favne bredt, samtidig som den totale innsatsen overfor en gruppe eller et enkeltindivid skal kunne samordnes. SLT er en forkortelse for Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Modellen er ikke lovpålagt, men omtrent 200 kommuner arbeider etter modellen. I handlingsplanen Gode krefter 6 omtales SLT, og det pekes på tre suksessfaktorer Arbeidet måtte organiseres på topplan i kommunene og politi Det måtte ansettes en særskilt koordinator Arbeidet måtte organiseres på tre nivåer o styringsgruppe o arbeidsgrupper og koordinerende nivå o utførernivå I Sørum er det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge organisert etter ovennevnte modell og samordnet med organiseringen av kommunens SLT-arbeid. Det er en styringsgruppe og et koordinerende nivå. Det er ansatt koordinator. Forankring Ordet forankring er et sentralt ord som vi i denne sammenheng definerer at betyr å ha et eierforhold til, en forpliktelse, å være involvert i noe. Forankring på øverste politiske nivå kan bety at det er fattet et kommunestyrevedtak i en sak. Forankring på øverste administrative nivå betyr i denne sammenheng å ha et eierforhold til gjennomføring av tverrfaglig samarbeid. Berørte etater, enheter og virksomheter har en pådriverrolle for å forplikte ansatte til å delta i tverrfaglig samarbeid. Ut fra ovennevnte utledes følgende revisjonskriterier: Krav om at det forebyggende arbeidet gjenspeiles som en rød tråd i kommunens planer og tilkjennegir en helhetlig tilnærming og samordnet innsats. Krav om at det forebyggende arbeidet forankres på øverste politiske og administrative nivå. 4.2 Faktabeskrivelse Kommunens planer og forankring I Sørum kommune er det forebyggende arbeidet forankret i Kommuneplan I forslaget til sluttbehandling (mars 2009) er det byggende, forebyggende og kriminalitetsforebyggende perspektivet tatt med. Det forebyggende arbeidet er videre forankret i Handlingsprogram med økonomiplan To av 6 strategiske mål omhandler dette arbeidet: 5 Q-16/2007, utgitt av 6 departementer 6 Kriminalitetsforebyggende handlingsplan, Justis- og politidepartementet (august 2009) Østre Romerike revisjonsdistrikt 12

13 Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse og helhetlige tjenester (mål 2). Fortsette den helhetlige samfunnsbyggingen med vekt på forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø (mål 3). I Handlingsprogrammet med økonomiplan er fagplanene forenklet og innarbeidet under overskriften Utvikling av tjenesteproduksjon. Forebyggende arbeid for barn og unge er her omtalt. I de seksjonsvise oversiktene 7 for grunnskole-, barnehage-, barnevern- og helseog sosialseksjonen er tverrfaglig samarbeid nevnt under fokusområdene. Sørum kommune har utarbeidet en ny strategi for forebyggende arbeid i Sørum kommune. Arbeidet med omstrukturering av tverrfaglig arbeid begynte høsten Evaluering av ordningen var ferdig våren Det nye strategidokumentet er datert i mai 2009 med planlagt implementering høsten Strukturen i kommunens strategi er som følger: Politiråd/styringsgruppe for SLT (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) FFF (Forum for forebygging) videreføres som styringsorgan for kommunens forebyggende arbeid, og som arbeidsutvalg innenfor SLT-modellen. Fem seksjonsledere deltar, ledelse går på omgang, møter hver måned. Det utførende nivå som skal stå for det direkte forbyggende arbeidet med et skoleteam på hver skole og et barnehageteam i hver barnehage som et av flere forebyggende tiltak. Våre informanter mener at modellen for tverrfaglig samarbeid er godt forankret i ledelsen. Kommunens strategi er et administrativt dokument. Strategien innarbeides i Forebyggende plan for Sørum kommune og politisk behandling står for døren våren Vurderinger Kommunens planer og forankring Kommunens arbeid med forebyggende barnevern er forankret politisk gjennom kommuneplanen og i Handlingsprogram med økonomiplan. Administrativt er arbeidet forankret gjennom strategien for forebyggende arbeid og Forum for Forebygging. Mer detaljert vil arbeidet dessuten bli forankret politisk ved vedtakelse av Forebyggende plan for Sørum kommune Konklusjon Det forebyggende barnevernsarbeidet inngår i kommunens planer og vi mener at arbeidet er godt forankret både politisk og administrativt. 7 Under kapitlet om økonomiplanens konsekvenser for tjenesteproduksjonen Østre Romerike revisjonsdistrikt 13

14 5 Tverrfaglig samarbeid Dette kapitlet har fokus på tverrfaglig samarbeid og samordning, i hovedsak avgrenset til tverrfaglige møter i barnehagene og skolene. Tverrfaglig samarbeid spenner over et bredt spekter av ulike samarbeidsarenaer og samarbeidstiltak, og det er variasjoner fra kommune til kommune. 5.1 Revisjonskriterier Barnevernloven 3-2 Samarbeid med andre deler av forvaltningen, har slik ordlyd: Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. Etter første ledd skal barneverntjenesten medvirke til at barns interesser blir ivaretatt også av andre offentlige organer enn barneverntjenesten selv, men skal bare tre inn dersom andre sektorer ikke i tilstrekkelig grad ivaretar de oppgaver som naturlig tilhører dem (Ot.prp. nr. 44 ( ) side 26. Etter annet ledd pålegges barneverntjenesten en plikt til å samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer i den grad slikt samarbeid kan bidra til å løse oppgaver som barneverntjenesten er pålagt etter barnevernloven. Helsetjenesten, sosialtjenesten, skoler, barnehager, politi og planmyndigheter er nevnt som eksempler på viktige samarbeidspartnere for barneverntjenesten (Ot.prp. nr 44 ( ) s. 25. Plikten til samarbeid pålegges både i generelle saker og i enkeltsaker. (Barnevernloven med kommentarer, Ofstad og Skar) I tillegg til barnevernloven er forebygging og samarbeid forankret i en rekke lovverk 8. Departementene har i rundskriv og veiledninger sagt mer om innholdet i lovverket. I rundskrivet Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier understrekes at Tiltak for å styrke barn og unges oppvekstmiljø er et viktig satsingsområde for regjeringen. Rundskrivet henviser til Avtale om videreutvikling av barnevernet mellom regjeringen og KS, der en dreining mot styrket forebyggende arbeid er et sentralt element. (Rundskriv Q-25/2005). Fra kapitlet om kommunens ansvar siteres: For å unngå at forebyggende innsats blir tilfeldig og fragmentert, er det nødvendig at virksomheten inngår i en formalisert struktur slik at den setter varige spor. Det anbefales at forebyggende tiltak bør inngå i et program eller en virksomhetsplan. Betydningen av at både administrativ og politisk ledelse er forpliktende engasjert i arbeidet, understrekes også. (ibid) I kapitlet om sentrale forebyggingsarenaer vises blant annet til barnehagens rolle og skolens læringsmiljø og helsestasjons- og skolehelsetjenesten som forebyggingsarena. (ibid) 8 Se rundskriv Q-16/2007 Forebyggende innsats for barn og unge Østre Romerike revisjonsdistrikt 14

15 Formålet er å forebygge en negativ utvikling av barnets omsorgssituasjon som kan lede til senere omsorgsovertakelse. (ibid) I rundskrivet Forebyggende innsats for barn og unge pekes det på at tidlig intervensjon er et av prinsippene som bør vektlegges i det forebyggende arbeidet. Tidlig intervensjon, som betyr at innsats settes inn på et tidlig tidspunkt, eller at man griper tidlig inn i forhold til en problemutvikling, er av avgjørende betydning både for den enkelte og for samfunnet. (Rundskriv Q-16/2007). I rundskrivet omtales også prinsippet om samordning og samarbeid. Det er viktig at det etableres systemer og strukturer som synliggjør hvordan samarbeidet skal foregå. Systemer og strukturer bør være skriftlige for å redusere sårbarhet med mer uformelt samarbeid. For å få dette til er det viktig at arbeidet med barn og unge koordineres eller samordnes, og at noen har hovedansvaret for koordinering og samordning og rapporteringsplikt til ledelsen i kommunen. Kommunene står fritt til å organisere dette arbeidet slik de selv ønsker, for eksempel ved at en person, en tjeneste eller enhet tillegges dette ansvaret (ibid). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft (Forskrift nr. 266). Fra innledningen til kapittel 5 om samarbeid siteres: Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes. Rammeplanen pkt 5.2 omhandler spesielt samarbeid med barneverntjenesten. Ut fra ovennevnte utledes følgende revisjonskriterier Krav om at det skal være klart hvem som koordinerer samarbeidet og rapporterer til ledelsen i kommunen Krav om strukturert og systematisk tverrfaglig samarbeid mellom barnehage/skole og barnevernet 5.2 Faktabeskrivelse Koordinering og rapportering Det tverrfaglige samarbeidet koordineres generelt på utøvende nivå av Forum for Forebygging (FFF) og koordinator ansatt i hel stilling. Koordinator er samtidig SLTkoordinator. Koordinatorstillingen er organisasjonsmessig plassert i FFF og lederansvaret følger en årlig turnus mellom de 5 seksjonslederne som utgjør FFF. Virksomhetene rapporterer til seksjonslederne som igjen rapporterer til rådmannen. Rektor og styrer møter erstatter de tidligere nettverkslagene. Endringen var en del av kommunens evaluering av tverrfaglig samarbeid. Seksjonslederne for skole og barnehage er ansvarlige med tanke på å kontrollere at planlagte Rektor og styrer møter gjennomføres. Rapportering inngår i tertialrapporteringen og rapportering skjer også til rådmann i lederforum. Østre Romerike revisjonsdistrikt 15

16 5.2.2 Samarbeid med barneverntjenesten I forbindelse med dette prosjektet er det gjennomført to spørreundersøkelser. Gjennom spørreundersøkelsene stilles blant annet spørsmål om samarbeid med barnevernet. Spørreundersøkelse Barnevernets Utviklingssenter - barnehager Barnehageansattes oppfatning om samarbeid med barneverntjenesten er oppsummert slik: Rundt 70 % av de ansatte i barnehager i kommunene Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Nes i Akershus som har deltatt i undersøkelsen, ønsker nærmere samarbeid med barneverntjenesten. Det er rundt 40 % som er enig i at barnehagen har et godt samarbeid med barneverntjenesten ifht forebyggende arbeid, mens det er langt flere som er enig i at samarbeidet er godt ifbm melding av bekymring for et barn. Majoriteten av de ansatte sier seg uenig i at de får god nok informasjon fra barnevernet etter en bekymringsmelding. Det er kun en liten andel som sier seg enig i at det ikke er til barnets beste å melde en bekymring til barnevernet og som ikke føler at deres egen kompetanse verdsettes av de ansatte i barnevernet. Rundt 30 % svarer at terskelen for å melde til barnevernet har økt. Revisjonens spørreundersøkelse Under dette avsnittet tar vi med hvordan ansatte i skoler og barnehager har svart på spørsmål og påstander om samarbeid med barnevernet. Påstand om godt samarbeid med barnevernet Vi ba respondentene ta stilling til påstanden: Det er et godt samarbeid med barneverntjenesten og min arbeidsplass. Følgende svaralternativer ble gitt: helt enig noe enig både og noe uenig og helt uenig. Godt samarbeid med BV 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 9 kommuner Fet Nes Helt/noe enig Helt/noe uenig Figur 1: Påstand om godt samarbeid med barnevernet Her har vi har valgt å slå sammen svarene helt enig og noe enig og sammenligne med de som er helt uenig og noe uenig. Alternativet både og er ikke lagt inn i diagrammet (valgt av 32 %). Svarene viser at mens 61 % av de ansatte i Sørum er helt enig eller noe enig i at det er et godt samarbeid mellom barneverntjenesten og skolen eller barnehagen, mener 48 % i alle 9 kommunene at det er et godt samarbeid. Andelen som svarte at de er helt eller noe uenig i påstanden om godt samarbeid med barnevernet, er lavest i Sørum med 7 %, mens gjennomsnittet i kommunene utgjør 15 %. Østre Romerike revisjonsdistrikt 16

17 5.2.3 Tverrfaglige møter Rektor og styrer møter (tverrfaglige møter) er en arena for samarbeid med barneverntjenesten. Møtene inngår i kommunens strategi for tverrfaglig samarbeid. Etter modellen skal det gjennomføres møter i skolene og i de private og kommunale barnehagene 9. Bakgrunnen 10 for å opprette disse teamene er for å løse problemer på et tidlig tidspunkt, tidlig intervensjon, øke kompetansen og samarbeid. I rektors møte deltar rektor, lærer (etter behov), skolens kontakt i PPT, helsesøster ved skolen og en representant fra barnevernet. I styrers møte deltar styrer for barnehagen, pedagogisk leder, PPT, helsesøster og barnevernpedagog fra barnevernet. Strategien legger opp til to møter hvert halvår, og at det første møtet holdes i løpet av vårhalvåret Før årsskiftet var det kun to skoler som gjennomførte møter. En av våre informanter var lite informert om årsaken til at det var gjennomført få møter høsten 2009 og opplevde det slik at overgangen til ny struktur ikke hadde fungert. Det har tatt tid å implementere den nye modellen med rektor og styrer møter. Årsaken til dette er blant annet stor utskifting av personale, spesielt i PPT. Oversikter over kontaktpersoner i PPT forelå rundt årsskiftet og Skole- og barnehageseksjonen har sendt ut nye, oppdaterte oversikter over kontaktpersoner i PPT til alle involverte (skole, helse, barnevern, barnehage, PPT, politi, NAV, Sørumsand vgs), og møtene skal avvikles som planlagt fra 1. januar Det skal gjennomføres 2 møter i halvåret ved den enkelte skole og barnehage. Hvordan møter avtales, varierer. Møter avtales i noen tilfeller fra gang til gang. En informant har pekt på at møteplaner bør settes opp tidlig, da det ellers kan være vanskelig å møte på kort varsel. Både barnehage- og skoleseksjonen mener at denne nye strategien med rektor og styrer møter vil gi god utnyttelse av ressursene, og at det også er en fordel at ansatte innenfor ulike virksomheter blir bedre kjent med hverandre. Fordeler med ny modell er at møtene skjer nært de involverte; på skolene og i barnehagene. I barnehagene deltar alle pedagogiske ledere og dette gir en positiv læringseffekt. Det står i strategidokumentet at drøftingen skal munne ut i en konklusjon for hva som gjøres videre med saken. Den skal ikke bli i teamet, konklusjonen kan være at virksomheten gjør noe annet enn tidligere utprøvd, eller at saken meldes førstelinjetjenesten. Det er ikke lagt opp til at foreldre skal være tilstede. Meningen er først og fremst at faggruppene kan snakke sammen. Et resultat av en drøfting kan derfor bli at foreldrene trekkes inn, enten fra skolen eller barnehagen. Det er først og fremst tenkt at saker drøftes anonymt. Strategien inneholder informasjon om taushetsplikt, opplysningsplikt og kravet om dokumentasjon. I Sørum er ovennevnte strategi i en oppstartfase. En nærmere undersøkelse av hvordan møtene fungerer, må eventuelt gjennomføres på et senere tidspunkt. 9 De private familiebarnehagene er ikke involvert i rektor og styrer møter. 10 Kilde: strategidokumentet, side 4 Østre Romerike revisjonsdistrikt 17

18 Utarbeidelse av rutiner i henhold til modellen I modellen inngår et ressurs- og kompetanseteam. Vi har innhentet informasjon om hvilke maler og rutiner som er utarbeidet i forbindelse med tverrfaglige møter som oppsummeres nedenfor. Mal for Samtykkeerklæring : Det er utarbeidet felles mal. Mal for innkalling til tverrfaglige møter: Det er utarbeidet en felles mal. Planlegging av møtetidspunkter for tverrfaglige møter etter en fast struktur: Rammen er to møter hvert halve år. Det er en fast struktur. Mal for referat fra tverrfaglige møter: Det er utarbeidet en felles mal. Skriftlig rutine om innholdet i tverrfaglige møter: Strukturen på møtene inngår i den nye strategien. Skriftlig rutine om informasjon til foreldrene generelt om rektor og styrer møter : Det er ingen rutiner som sikrer informasjon til samtlige nye foreldre. Rutiner for overføring av kunnskap når nye personer kommer inn i teamet/nyansettelser: Kommunen har fadderordninger og prøvetidssamtale. Prosess Prøvetid som er å finne i Kvalitetslosen som er det nye kvalitetssystemet i Sørum kommune. Skriftlige arkivrutiner: Møtereferater arkiveres i skolen eller barnehagen. Hver virksomhet som opplever at møtene i skole eller barnehage tilfører ny kunnskap eller nye opplysninger om et barn, journalfører dette på barnet. Revisjonens spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen har ingen spørsmål om hvordan de tverrfaglige møtene oppleves av skolene og barnehagene. Vi har imidlertid et spørsmål om hvordan skolen eller barnehagen håndterer en bekymring, og velger å ta dette spørsmålet med under tverrfaglige møter. Spørsmål om hvordan en bekymring blir håndtert De av respondentene som svarte at de hadde opplevd alvorlig bekymring for et barn, ble bedt om å besvare følgende spørsmål: Hvordan ble denne bekymringen håndtert? Bekymringen ble håndtert 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Rektor/Styrer Foreldre Barnevernet Tverrfaglig Møte 9 kommuner Fet Nes Figur 2: Hvordan ble bekymringen håndtert utvalget av svaralternativene som ga høyest utslag. Figuren viser i prosent i hvilke fora en bekymring ble diskutert, og det var mulighet for å krysse av flere ganger på oppgitte svaralternativer. Svarene ovenfor viser at en bekymring i Sørum tas opp i et tverrfaglig møte i forholdsvis liten utstrekning (31 %). Østre Romerike revisjonsdistrikt 18

19 5.3 Vurderinger Koordinering og rapportering Det er et krav at det skal være klart hvem som koordinerer det tverrfaglige samarbeidet. I Sørum er det ansatt koordinator som er tillagt ansvaret for å koordinere det tverrfaglige samarbeidet. Det er videre krav om at det skal være klart hvem som rapporterer til ledelsen i kommunen. Rapportering til rådmannen skjer gjennom FFF og inngår i kommunens tertialrapportering og årsrapport. Seksjonslederne for skoler og barnehager har ansvar for å kontrollere at pålagte rektor og styrer møter blir avholdt. Vi oppfatter det slik at det er mindre synlig at det foregår en rapportering fra skoler og barnehager til overordnet nivå om hva som blir resultatet av tverrfaglige møter. Vår gjennomgang av strategien viser at dokumentet ikke inneholder noe om rapportering. Rutiner for rapportering og seksjonsledernes kontrollansvar bør etter vår vurdering tas inn i strategien Samarbeid og tverrfaglige møter Det tverrfaglige samarbeidet mellom barnehage/skole og barnevernet skal være strukturert og systematisk. Revisjonens spørreundersøkelse viste at 61 % av respondentene i skoler og barnehager er enige eller noe enige i at det er et godt samarbeid med barnevernet. BUS Midt-Norge sin undersøkelse blant barnehageansatte viste at rundt 70 % ønsker et nærmere samarbeid med barnevernet. Det er lagt opp til et strukturert og tverrfaglig samarbeid mellom barnehager, skoler og barnevernet, gjennom blant annet rektor og styrer møter. Spørreundersøkelsen viste imidlertid at tverrfaglige møter ikke har blitt benyttet i veldig stor grad, og informantene har bekreftet dette og vist til forsinket innføring av ny struktur med rektor og styrer møter. Denne nye strukturen er noe forsinket implementert og det er for tidlig å trekke konklusjoner om gjennomføringen. I tillegg er det blant annet mulig for ansatte i skoler og barnehager å ta kontakt med barnevernet ved behov. Det forebyggende barnevernsarbeidet i Sørum inkluderer også tiltak og samarbeidsarenaer som ikke er omfattet av vår gjennomgang. Når det gjelder tverrfaglige møter, tyder vår spørreundersøkelse på at en alvorlig bekymring for et barn ofte tas opp med rektor eller styrer og med barnevernet. Bekymringen tas i mindre grad opp i et tverrfaglig møte i Sørum. Modellen som er valgt i Sørum legger opp til at saker skal drøftes anonymt uten at foreldrene er tilstede. Det kommer fram fra enkelte av informantene at forholdene kan være små innenfor et geografisk område, og at man derfor lett kan komme i den situasjon at barnet blir gjenkjennelig. I Sørum er det lagt til rette for god gjennomføring av rektor og styrer møter. Til tross for dette, vurderer vi det slik at fokuset på å få dette til eller starte opp, ikke har vært prioritert sterkt nok i alle ledd. Forsinket implementering blir tilskrevet for få ansatte i PPT. For å holde Østre Romerike revisjonsdistrikt 19

20 entusiasmen oppe, ville det kanskje vært bedre å utsette implementeringen. Informasjon om forsinket implementering hadde ikke nådd alle berørte nivåer i organisasjonen. På grunn av få møter er det mangel på erfaring, og det er derfor vanskelig å vurdere hvordan den nye strategien med rektor og styrer møter vil fungere. 5.4 Konklusjon Sørum kommune har lagt til rette for god koordinering av det tverrfaglige samarbeidet ved å ansette koordinator og gjennom arbeidet i FFF. Det rapporteres om forebyggende barnevernsarbeid i tertialrapporter og årsrapporter. Når det gjelder rapportering og oppfølging av gjennomføring av rektor og styrer møter, mener vi at rutiner for dette burde kommet fram av strategidokumentet. Litt over 60 % av respondentene i skolene og barnehagene var fornøyd med samarbeidet med barnevernet i Sørum kommune. Denne nye strukturen er noe forsinket implementert og det er for tidlig å trekke konklusjoner om gjennomføringen. Østre Romerike revisjonsdistrikt 20

21 6 Trygge medarbeidere med kunnskap og kompetanse 6.1 Revisjonskriterier Barnevernloven kapittel 3 omhandler forebyggende virksomhet, kommunens ansvar og plikten til samarbeid. Tidlig intervensjon, som betyr at innsats settes inn på et tidlig tidspunkt, eller at man griper tidlig inn i forhold til en problemutvikling, er av avgjørende betydning for den enkelte og for samfunnet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av tidlig innsats er høy, fordi færre vil utvikle alvorlige problemer. I rundskrivet om Forebyggende innsats for barn og unge pekes det på at tidlig intervensjon krever faglig trygghet, oversikt og tilgang på kunnskap og kompetanse. Det pekes videre på at gode kartleggingsverktøy og kunnskap om hvilke tiltak som virker overfor den enkelte målgruppe, er nødvendig (Rundskriv Q-16/2007). Også i forhold til det å sende bekymringsmeldinger, er det viktig at de ansatte i barnehagen eller skolen har tilstrekkelig kunnskap eller kompetanse for å vite om de skal melde fra til barnevernet eller ikke. I rapporten Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle fra NKVTS 11 publisert i juli 2007, innledes forordet slik: Denne rapporten dokumenterer at lærere, førskolelærere og barnevernspedagoger ikke får tilstrekkelig kunnskap om barns rettigheter, vold og seksuelle overgrep og samtalemetodikk. Dette kan føre til at de utsatte barna ikke blir sett og dermed ikke får den hjelpen de trenger. I samsvar med barnevernloven 2-1, femte ledd skal barneverntjenesten gi råd og veiledning. Ut fra ovennevnte utledes følgende revisjonskriterier: Kommunen har ansvar for at medarbeidere i skoler og barnehager er faglig trygge, med nødvendig kunnskap og kompetanse Barneverntjenesten skal gi råd og veiledning 6.2 Faktabeskrivelse I dette kapitlet er fokus kompetanse og kunnskap i skoler og barnehager, og på råd og veiledning som gis fra barneverntjenesten Opplæring fra arbeidsgiver samt råd og veiledning fra barnevernet Det ble blant annet arrangert et kurs om taushetsplikten høsten Kommunens strategi har en egen rutine- og kompetansegruppe som skal ha ansvar for det tverrfaglig, forebyggende arbeidet. Opplæringsplanene i kommunen samordnes, både mellom det tverrfaglige nivået og skoler/barnehager og mot kommunens sentrale opplæringsplan. Kompetanse vil også bli tatt inn i Forebyggende plan for Sørum kommune Barnevernet har vakttelefon og gir råd og veiledning til innringere. Veiledning gis på forespørsel til skoler og barnehager, men er ikke systematisert utover dette. Kommunens 11 NKVTS: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Østre Romerike revisjonsdistrikt 21

22 system for meldinger gjennomgås per tiden. Prosessen skal legges inn i det nye kvalitetssystemet og vil inneholde eksempler som belyser når meldeplikten inntrer Ansattes egen vurdering av kompetanse Spørreundersøkelsene har spørsmål om hvordan skoler og barnehager vurderer egen kompetanse. Spørreundersøkelse Barnevernets Utviklingssenter - barnehager I alt 83 barnehageansatte fra Aurskog-Høland, Fet, Nes og Sørum besvarte spørsmål om barnehageansatte sin vurdering av egen kompetanse om vold og overgrep mot barn. Svaret på spørsmål om vurdering av egen kompetanse oppsummeres slik i undersøkelsen: Rundt 75 % av de ansatte i barnehager i kommunene Fet, Sørum, Aurskog-Høland og Nes i Akershus opplever å ikke ha nok kompetanse om vold og overgrep mot barn selv om en like stor andel mener de vet hvilke tegn og signal som gir grunn til bekymring. Behov for økt kompetanse ser ut til for de fleste å være knyttet til deler av lovverket og samtaler med foreldrene. Det er 87 % av de ansatte i våre kommuner som svarer nei på spørsmålet om tilstrekkelig kompetanse om omsorgssvikt, vold og overgrep mot førskolebarn i grunnutdanningen. Det er 62 % av de ansatte i våre kommuner som svarer nei på spørsmålet om de føler seg trygg på hvordan de skal samtale med foreldre om bekymring for et barns omsorgssituasjon. Revisjonens spørreundersøkelse skoler og barnehager Spørsmål om vurdering av egen kompetanse og behov for opplæring Vi stilte spørsmål om respondenten har nok kompetanse til å avgjøre om bekymringsmeldinger bør sendes til barneverntjenesten eller ikke og sammenligner med spørsmålene om ønske om mer opplæring i barnevernspørsmål fra arbeidsgiver og barnevern. Nok kompetanse/behov for opplæring 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nok kompetanse Opplæring fra arbeidsgiver Opplæring fra BV 9 kommuner Fet Nes Figur 3: Vurdering av egen kompetanse og behov for opplæring 52 % av respondentene i Sørum svarer at de har nok kompetanse til å vurdere om en bekymringsmelding skal sendes eller ikke. Totalt for 9 kommuner ligger gjennomsnittet noe høyere. Likevel svarer mange i Sørum at de ønsker mer opplæring, både fra arbeidsgiver (72 %) og fra barnevernet (87 %). Svarene i Sørum viser samme tendens som for kommunene Østre Romerike revisjonsdistrikt 22

23 totalt, men det er tydelig flere som ønsker mer opplæring når vi sammenligner med kommunene Aurskog-Høland, Fet og Nes. Det kommer fram i undersøkelsen at 42 % i de kommunale barnehagene i Sørum har nok kompetanse til å vurdere om en bekymringsmelding skal sendes eller ikke, mens 60 % i ungdomsskolen svarer det samme. Alle i de private barnehagene ønsker mer opplæring fra barneverntjenesten, mens 57 % i ungdomsskolen svarer det samme. De private barnehagene og barneskolen ligger nærmere de kommunale barnehagene i svar på kompetanse, mens de ligger nærmere de private barnehagene når det gjelder behov for opplæring fra barneverntjenesten. I undersøkelsen kommer det fram at 49 % av lederne og 54 % andre ansatte blant respondentene i Sørum føler at de har nok kompetanse til å vurdere om en bekymringsmelding skal sendes eller ikke. Det kommer også fram at 92 % av lederne har behov for opplæring fra barneverntjenesten. Dette er høyt i forhold til de andre kommunene og i forhold til andre ansatte i Sørum. Påstander om råd og veiledning fra barnevernet Når det gjelder opplevelsen av å få råd og veiledning fra barnevernet, har ansatte i skoler og barnehager besvart påstander om dette i spørreundersøkelsen. Respondentene ble bedt om å ta standpunkt til følgende påstander. Det er enkelt å ta kontakt med barneverntjenesten og få svar på spørsmål en lurer på Barneverntjenesten er god til å informere om seg selv Min arbeidsplass har fått god veiledning av barneverntjenesten generelt Svarene oppsummeres i figuren nedenfor: Positive 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ta kontakt Informerer Veiledning 9 kommuner Fet Nes Figur 4: Positive svar på påstander om å ta kontakt, informasjon og veiledning generelt fra barnevernets side Om lag halvparten av respondentene i Sørum har svart at de er helt eller noe enige i at det er enkelt å ta kontakt med barnevernet og få svar på spørsmål en lurer på. Litt over 13 % svarte at de er helt eller noe uenige i denne påstanden. 17 % av respondentene i Sørum har svart at de er helt eller noe enige i at barnevernet er gode til å informere om seg selv. 47 % av respondentene som har svart at de er helt eller noe uenige i denne påstanden, dette er omtrent som gjennomsnittet i kommunene totalt. En av Østre Romerike revisjonsdistrikt 23

24 respondentene skriver at barnevernet også bør informere elevene for å synliggjøre og ufarliggjøre barnevernet, og at et ansikt og et navn innenfor barnevernet vil gjøre det lettere for alle parter å ta kontakt. 24 % av respondentene i Sørum har svart at de er helt eller noe enige i påstanden om at man på arbeidsplassen har fått god veiledning av barnevernet generelt. Gjennomsnittet i kommunene ligger litt høyere. 42 % av respondentene helt eller noe uenige i påstanden. 6.3 Vurderinger Kunnskap og kompetanse I rundskriv og rapporter stilles det spørsmålstegn ved om undervisningen som lærere og førskolelærere får, er god nok til at studentene i sitt yrkesaktive liv skal kunne forstå hva som er riktig og mulig å gjøre for barn de møter. I den grad dette er riktig, stiller det ekstra krav til opplæring i det yrkesaktive liv. Kommunen som arbeidsgiver har ansvar for at ansatte i skoler og barnehager har tilstrekkelig kompetanse og gis nødvendig opplæring. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført av BUS Midt-Norge svarer 87 % nei på spørsmålet om utdanningen har gitt tilstrekkelig opplæring i omsorgssvikt, vold og overgrep mot førskolebarn. Undersøkelsen som ble gjennomført av BUS Midt-Norge blant ansatte i barnehagene i våre kommuner, viste at om lag 75 % av de som svarte, opplever å ikke ha nok kompetanse om vold og overgrep mot barn selv om en like stor andel mener de vet hvilke signaler de skal se etter. Behovet for økt kompetanse er ellers knyttet til deler av lovverket og samtaler med foreldrene. Revisjonens spørreundersøkelse viser at i overkant av 50 % mener de har nok kompetanse til å vurdere om en bekymringsmelding skal sendes eller ikke. Samtidig viser undersøkelsen at 87 % av respondentene har behov for opplæring fra barneverntjenesten, og noe mindre ønske fra arbeidsgiver. Det kommer fram at behovet for opplæring er størst i barnehagene og barneskolen. I Sørum viser spørreundersøkelsen et avvik i forhold til de andre kommunene ved at respondenter i ledende stilling i mindre grad enn andre ansatte føler at de har nok kompetanse til å avgjøre om en bekymringsmelding bør sendes til barneverntjenesten eller ikke. Over 90 % av lederne svarer at de har behov for opplæring fra barneverntjenesten. Råd og veiledning fra barnevernet Det følger av barnevernloven at barnevernet skal gi råd og veiledning. Revisjonens spørreundersøkelse viser at omlag 50 % er helt eller noe enige i at det er enkelt å ta kontakt med barnevernet for å få svar. I underkant av 20 % av respondentene er helt eller noe enige i at barnevernet er gode til å informere om seg selv, mens nesten halvparten er helt eller noe uenige i denne påstanden. Om lag 25 % mener at de har fått god veiledning av barnevernet generelt. Den lave andelen som svarer positivt på påstandene om at barnevernet er gode til å informere og veilede generelt, indikerer et behov for endring og muligens også en forventningsavklaring. Skoler og barnehager synes å forvente mer informasjon og veiledning enn det barnevernet med sine ressurser har mulighet til å gjennomføre. I Statsbudsjettet for Østre Romerike revisjonsdistrikt 24