Everket i hundre år. Jon Haugnes & Gunhild M. Haugnes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Everket i hundre år. Jon Haugnes & Gunhild M. Haugnes"

Transkript

1 Everket i hundre år Jon Haugnes & Gunhild M. Haugnes

2 Everket i hundre år Jon Haugnes & Gunhild M. Haugnes

3

4 Everket i hundre år Jon Haugnes & Gunhild M. Haugnes

5 Trykt på 150 gr MultiArt silk papir Satt med Georgia 11,5 pkt. Opplag: 500 Utgiver: Orkdal Energi AS Layout/oppsett: Alldesign AS Trykk: Orkla Grafiske AS ISBN

6 Innhold Forord...s. 7 Hilsen fra ordføreren...s. 9 «Og det ble lys...»...s. 11 Pionértida i Orkdal... s. 19 De harde mellomkrigsåra...s. 39 Gjenreising og utvikling...s. 53 Kraftstasjoner...s. 63 Fra monopol til fritt marked...s. 75 Orkdal Energi A/S...s. 85 Fordelingsnettet...s. 97 Litt tå kvart... s. 107 Kunder...s. 137 Helse miljø sikkerhet... s. 145 Styr og stell...s. 153 Orkdal Energi i dag... s. 163 De neste 100 år...s. 177 Kilder...s. 181

7 6

8 Forord Orkdal Energi AS er 100 år. Selskapet har i løpet av disse 100 årene hatt en god utvikling, og fremstår i dag som et av de mest veldrevne og effektive energiselskapene i Midt-Norge. Styret i selskapet har helt siden 1915 bidratt til at historien om "everket" også er historien om et selskap og et lokalsamfunn som har gått hånd i hånd, og hvor abonnentene blir satt i fokus. Så vel enkeltmennesker, næringsliv og det offentlige blir med dagens samfunnsutvikling mer og mer avhengig av en sikker strømtilførsel. Som styreleder er det derfor svært tilfredsstillende at vårt selskap har en meget høy leveringssikkerhet og en av landets laveste nettleier. Dette kommer våre abonnenter til gode. Våre målinger på kundetilfredshet er blant de aller beste i Norge, uavhengig av bransje. Dette er et resultat vi har oppnådd i flere år, og de ansatte utfører en fantastisk jobb for å kunne gjenskape dette år etter år. Kraftnæringen i Norge står overfor ei krevende tid framover med store investeringer, strukturelle endringer og skjerpede myndighetskrav. Styret i Orkdal Energi AS er opptatt av å posisjonere selskapet for den nye framtida. I dette arbeidet vil vi fortsatt ha fokus på leveringssikkerhet og pris til det beste for våre abonnenter. Med disse ord vil jeg gratulere Orkdal Energi AS med de 100 år. Aage Schei Styreleder i Orkdal Energi AS 7

9 8

10 Hilsen fra ordføreren Orkdal Energi AS har i 100 år levert strøm til fornøyde kunder i Orkdal Kommune. Et relativt lite kraftselskap har gjennom disse årene vært i stadig utvikling og vekst. Stabilitet har preget styre og ledelse. Nøkternhet og dyktige medarbeidere har preget selskapet. En sunn og god økonomi har etter hvert blitt bygget opp. I 75-årsberetningen beskrives Everket som svært godt rustet til å møte 90-årene og det nye årtusenet. Denne spådommen har gått i oppfyllelse. Luftledninger er gravd ned og fjernavlesning av forbruk er på plass. Fjernvarme er i drift og skal utvikles videre. Selskapet har i jubileumsåret Midt-Norges laveste nettleie. Entusiastiske og stolte ansatte har vist enestående evne til å mobilisere ved brudd i nettet, og sykefraværet er svært lavt. Det er ikke uten grunn at Everket er høyt verdsatt blant innbyggerne i kommunen. Selskapet er også ved dette jubileet godt rustet til å møte fremtiden. Det skjer stadige endringer i myndighetenes rammebetingelser, og kommunereform kan føre til at Orkdal blir en del av en ny og større kommune. Dette kan medføre endringer i selskapet. Uansett nye strukturer vil det være behov for dyktige fagfolk til både vedlikehold, utbygging og beredskap. Med den sentrale beliggenheten i regionen og de beste fagfolkene i markedet står Orkdal godt rustet til å betjene en stor region. Gunnar H. Lysholm Ordfører 9

11 10 Utsikt over Orkdal, foto Arnfinn Sæthre.

12 «Og det ble lys...» 11

13 ELEKTRISITETEN BLIR OPPDAGA Elektrisiteten har vært kjent helt siden oldtiden. En gresk filosof ved navnet Thales fra Miles var opptatt av å bevise, med praktiske forsøk, de ideer han hadde filosofert seg fram til. Under sine forsøk oppdaga han en mystisk og merkelig egenskap hos et naturstoff kalt rav. Når han gnidde på dette stoffet med en klut så fikk det en kraft som det ikke hadde før. Dess mer han gnidde, dess sikrere ble han på at han hadde gjort en stor oppdagelse. Og det hadde han. Han hadde oppdaga elektrisiteten! Thales fra Miles Rav er forsteina harpiks (ofte kvae fra bartrær). For at rav skal dannes må harpiksen ende i havet og ligge der i flere millioner år. Etter denne lange perioden uten oksygen og under trykk, forandrer plantesafta seg, og oljeinnholdet reduseres slik at ravet dannes. Det greske navnet på slik forsteina harpiks er rav. 12

14 På 1600-tallet ble det gjort forsøk som viste at en rekke stoffer hadde den samme egenskapen som rav, mens andre ikke endra seg i det hele tatt. Den viktige forskjellen mellom elektriske ledere og isolatorer var oppdaga. Etter dette kom flere store oppdagelser som har ført fram til den kjennskapen og nytten vi har av denne krafta i dag: - I 1672 kunne den tyske fysikeren Otto von Guericke demonstrere et apparat som laga elektrisitet i litt større målestokk. Han fant ut at det var en lett sak å la denne energien flyte gjennom ledninger av metalltråd. Han kom også fram til at det var to slags elektrisitet en type kunne trekke til seg ting, en annen støtte dem fra seg. Dette kom til å bli grunnleggende oppdagelser av de egenskaper den nye krafta viste seg å ha. - I 1745 demonstrerte tyskeren Ewald Georg von Kleist en beholder som han samla og lagra elektrisitet på. Dette var forløperen til det som vi i dag gjenkjenner som elektriske batterier i rikelige utvalg. - I 1821 offentliggjorde den danske fysikeren Hans Christian Ørsted sin epokegjørende oppdagelse av den elektriske strømmens magnetiske virkninger. Dette ble grunnlaget for en rekke oppdagelser og oppfinnelser, bl.a. elektromotoren. - Ved slutten av århundreskiftet var elektrisiteten i ferd med å vinne innpass som lyskilde både i industrien og i private hjem, og som kraft til å drive maskiner, transport og til oppvarming. DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON Den industrielle revolusjon er navnet som er gitt på den massive sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen som ble innledet med utviklingen av arbeidseffektiviserende maskiner. Ett av de mest kjente eksemplene på slike maskiner er den engelske oppfinnelsen av den hånddrevne spinnemaskinen «Jenny». Den spant like mye som arbeidere før hadde kunnet på hver sin rokk. 13

15 14 Lokomobil - N.J Kvernmo Sagbruk, Geitastrand.

16 «Spinning Jenny» var den første spinnemaskina som kunne brukes industrielt. Den ble oppfunnet i 1764 av James Hargreaves. Denne maskina var en av de viktigste oppfinnelsene i den industrielle revolusjonen, og førte til at tekstilindustrien vokste raskt. DAMPMASKINA Virkelig fart i sakene ble det da en kunne gå over fra manuell kraft til maskinell i første omgang representert med oppfinnelsen av dampmaskina. En tradisjonell dampmaskin er en stempelmotor som blir drevet av damp som er satt under trykk. Når vann varmes opp, utvider det seg, før det blir så varmt at det går over i damp. Når denne dampen avkjøles, går den tilbake til vann igjen. Oppvarmings- og avkjølingsprosessen skjer på hver side av et stempel plassert i en sylinder, slik at stempelet blir drevet fram og tilbake. Dampmaskina blir drevet med organisk materiale som kull, koks eller trevirke. STASJONÆRMOTOR GLØDEHODE - DIESEL Stasjonærmotoren er en forbrenningsmotor som blir benyttet til stasjonær drift. Disse motorene var sterkt utbredt både innen jordbruk og industri, og i Orkdal var det i sin tid stasjonærmotor på mang en gard. Stasjonærmotorer blir fortsatt benyttet der elektrisk energi ikke er tilgjengelig som f.eks. ved polare forskningsstasjoner. På glødehodemotorene ble det opprinnelig brukt billig råolje. Men her som ellers har motorene blitt forbedret på flere måter, og i dag har dieselmotoren overtatt. FOSSEKRAFT Møller. Så langt tilbake som til 1600-tallet er det kilder som omtaler såkalte «bekkekverner» som ble drevet av fossekraft. Dette var små møller som ble brukt til maling av korn for et bruk eller ei lita grend. Bekkene ble demt opp, og i flomtider kunne de gi kraft til å drive kvernkall og møllesteiner. Ved elver ble det bygd større møller noen med helårsdrift. 15

17 Sagbruk. I tidligere tider var det vanlig med handskjæring av tømmer til trelast av ulike dimensjoner. Da brukte de «oppgangssaga» som ble betjent av to handsterke karer. Det var et stort framskritt da en kunne ta i bruk fossekraft (vasshjulet) til å drive oppgangssaga. Denne ble forresten fort avløst av runde sagblad en stor forbedring. ELEKTRISK KRAFT I 1867 kunne Werner von Siemens i Berlinerakademiet meddele prinsippet for sin dynamo-elektriske maskin, som med ett slag åpna veien for framstilling av billig elektrisk strøm. For å drive disse dynamoene kom fossekrafta virkelig til sin rett. Den praktiske anvendelsen av elektrisk energi er uløselig knyttet til ett navn, Thomas Alva Edison. Det var hans oppfinnelse av en brukbar glødelampe i 1879 som åpnet for elektrisitetens inntog på Fra kongevogna på Thamshavnbanen 16

18 alle områder i samfunnet. Det er med disse nyvinninger at historia til Orkedals Kommunes Elektriciteringsverk starter. TEKNOLOGISKE NYVINNINGER Teknologiens høvdinger som James Watt med dampmaskina eller Thomas Alva Edison har fått liten plass i historien sammenliknet med store statsmenn og krigere. For ikke å snakke om alle de navnløse menn som i eldre tider oppfant og utviklet en rekke revolusjonerende nyskapninger som gjorde livet mye bedre og lettere for alle mennesker. Jeg tror det er grunnlag for å si at teknologiens nyskapninger i stor grad har endret menneskenes livsvilkår. (Ragnvald Fergestad). Produksjon av lyspærer ble etter hvert en stor industri. Dette var et produkt som hadde en viss levetid før det måtte skiftes ut. Men det finnes unntak hvor slike pærer ser ut til å ha «evig liv». Ved en brannstasjon i California har ei og samme lyspære lyst kontinuerlig i 110 år. Produksjonsfeil, sier OSRAM. I Kongevogna på Thamshavnbanen finnes ei lyspære som har skaffa lys siden Produksjonsfeil det også? 17

19 18

20 Pionertida i Orkdal 19

21 KONSESJONSPLIKT OG HJEMFALLSRETT Etter unionsoppløsningen i 1905 var Stortinget opptatt av å sikre nasjonal kontroll over naturressursene. Flere hadde merka seg at utenlandske investorer ivret etter å sikre seg rettighetene til norsk vasskraft. De norske politikerne ville ha seg frabedt en slik utvikling, og de innførte både konsesjonsplikt og hjemfallsrett til staten. LOKALE UTBYGGINGER I Orkdal var det landbrukslaget, Orkedals Sogneselskap, som tok opp spørsmålet om kjøp av vassfallsrettigheter med tanke på utbygging til produksjon av elektrisk kraft. Nå var elektrisitetens muligheter allerede for fulle demonstrert i Orkdal på den tida. Salvesen & Thams hadde allerede i 1904 kjøpt fallrettighetene til Skjenaldfossen for utbygging og kraftproduksjon. I 1906 leverte stasjonen i Skjenaldfossen 400hk. Kraften ble bl.a. brukt til å drive Thamshavnbanen Norges første elektriske jernbane som var i drift fra På bygda fantes vitebegjærlige bønder som sammen med oppfinnsomme mekanikere, så mulighetene i å bygge ut et lite fall i en bekk eller ei elv. Vanligvis var behovet å skaffe lys til eget bruk og kanskje til noen naboer. Rundt århundreskiftet dukket det således opp et lite gårdskraftverk på Svorkmo (Elden), og i 1912 ett på Lefstad-By. 20

22 Skjenaldfossen

23 I ukebladet «Kårstugu hans K. M. Elda» er følgende innlegg om elektrisitetsverk tatt inn i nr : I 1901 såg eg i bladet «Trønderen» ei lysing frå ein insjenør i Nidaros han hadde ein dynamo til seljings for under halv pris! Dette synte eg Vehjelm og sa: Her er noko for oss å tenkje på du fær fara inn til byen og få nermare greie! Jau, det fall i hans smak. Frå byen telefonera han so: Dynamoen står i Sorkstadkjellaren og er til sellings no, etter at byen har fått elektrisk kraft frå Leirfossen og kostar 500 kr. - Ja, så fær du vel berre ta han med deg heim da, svara eg. Alle ledningar og pærer, apparatbrett m.v. fekk han attpå. Alt detta løyste han ned og pakka i kassar, og fekk med seg eit par byslarkar til hjelp med å draga dynamoen opp kjellartroppa og på ei vogn uti gata, og heile «flyttinga» kom om bord i «Orkla». Og så var det heile komen åt Engom om inga ria. Erik Sjølbørn hjelpte til å dra dynamoen inn i prenteverket. Han var sterk, men vart meinlikt kor klepptung denne maskina var! Og så bar det til med Vehjelm å laga millomaksling og reimdrag for å få dynamoen i gang. Han hadde fått fullgod greie på kor stor kringgonga skulde vera og laga hjula deretter, og om ikkje lenge snurra dynamoen rundt au. Men å montera apparatbrettet attåt m.v. laut han få ein elektrikar frå Nidaros til å gjera. Og så ein hausteftan, eg kom heim frå skulen, skein det blankt frå 5 6 lampor i prenteverket. 22 Dette var det fyrste elektr.anlegg i Trøndelagsbygdom. I «Dagsposten» stod det eit par år etter om eit lite nyanlegg på Kystad innmed Nidaros, at det var det fyrste elektr.anlegget her på bygdom, men Svorkmoanlegget var bygd ei god tid fyre Kystad. Når Vehjelm hadde set innleggsmåten i prenteverket, lagde han sjølv inn ljøs i alle roma, så heile lånna stråla vidt i myrke vinternatta. Og når klokkar Jørum kom nedover dalen her ein kveld og spurde kvar han kunde finna meg, fekk han til svar: det er der det er ljøst! Det er rett mykje til ljosbragd sa han Jon Gastgivargard det lyser alt nedi Plassvegen, så eg ser skuggen min på snøå. Og i prenteverket var det ljost i kvar ei krik og krå eitt ansleis enn lampeskinet.

24 Hausten 1902 hadde Svorkmo Handelssamlag møte i Engom for å sjå korleis det tok seg ut med elektr. ljosbragd, og skjyna på om samlaget au skulde få det. Jau, aktieeigarane gjord samstelt vedtak om å få straum til ljos frå Engom. Men då karane gjekk heim om kvelden var det nok dei som sagde: «Å ja, hadde ikkje møtet vore i Engom, så hadde ikkje fleirtalet gått med på å tinge dette ljøset!» 8. oktober 1902 skreiv eg så detta i «Orkdølen»: Elektrisk ljøs er det no innlagt frå Orkedølens prenteverk ogso i Svorkmo Handelssamlag. Kraftledningen er lagt i bein line frå Engan over Svorka og «Plassen» og Orkla åt Voldøyann og ned over åt handelssamlaget 630 meter langt. Det er innlagt 10 lampor i samlaget: 3 på krambua, 2 i pakkbua, og 1 på kvart rom i jarnbua, oljebua, kontoret, «smørstuggu» og i telefonsentralen. Det heile skal utgjera 7 gonger for 16 normalljøs og for dette skal samlaget betala 50 kronor året. Svorkmo handelssamlag er nok det einaste handelshuset her i bygdom som hev elektrisk ljøsbragd, og folk tykkjer det er moro å sjå innum um kveldane. Alle vil gjera seg ærend dit for å sjå «ljøset» kan ein vita og handlar so litt med det same. Det er dei mange bekkjer små som er den store å i eit handelshus og det må vel kallast klokt å stella seg slik, at folk gjerne vil sjå innum. På den måten kan ein ta att det ein kostar på i godt mål og, veit du. Elektrisk ljøs ja, det er ret eit herlegt ljøsbragd. Når det tek åt å skjøme um kvelden, so veit ein ikkje ordet av fyrr det ljøsnar gjennom alle roma. Stilt, men blankt og strålande kjem det so myrke lyt burt frå alle krær; det er trivleg når myrker lyt røme for ljøset. Og so er ein fri for å dalke med parafinolje og pusse sotutte glas, husa blir ikkje full av lampos og stram oljedåm og lampeglasa smell ikkje sund. Store lampor øydelegg livslufta inne i værelsom. Det er ikkje meir av den enn at me treng ho vel til å ande inn, og når me hev elektrisk ljøs, så er ho spard. Ljøst og reinsleg er det elektriske ljøsbragdet, og med tia må det vel bli til det, at det kan koma inn i dei fleste heimane frammed dei fossefulle elvom i Norig. 23

25 24

26 ORKDAL SOGNESELSKAP Orkdal sogneselskap vedtok i styremøte 28. november 1908 kjøp av vassfallrettigheter i Leirbekken. Siktemålet var i første omgang å sikre seg kraft til nyttige formål som frørenseri, teglverk og mølle. Etter et møte med rettighetseierne fikk selskapet håndgitt kontrakt på kjøp til utgangen av Senere ble håndgivelsen forlenget, og 22.april 1910 vedtok sogneselskapet å kjøpe rettighetene. Nødvendige kontrakter ble inngått. Som eksempel her vises kontrakten med Kjelstadgardene. Sogneselskapet tenkte opprinnelig å danne et aksjeselskap, men tanken om at verket burde være kommunalt slo igjennom. I 1912 kom derfor Orkdal kommune inn i bildet da herredsstyret ba sogneselskapet om å foreta en sakkyndig undersøkelse av flere vassdrag i bygda med midler som var stilt til disposisjon av Orkedals Sparebank. Banken var nemlig også blant de institusjoner som forsto betydningen av å være godt forsynt med elektrisk kraft. Banken var også eier av et fall som var på tale som utbyggingsobjekt Munklifallet. Ekspertise ble leid inn for å beregne utbygging av flere aktuelle vassdrag i kommunen. Brevhode: Orkedals kommunale Elektricitetsverk Følgende prosjekter ble det utarbeidd planer og beregninger for: - Kvamsbekken ble undersøkt med sikte på to særskilte utbygginger, et øvre fall med inntak fra Strømtjønna, og et nedre fall med inntak fra Bernt Munklis sagbruk. - Sola med utbygging av Asphjellfossen. - Svorka, der undersøkelsene omfattet fallene ved Sæter, ved Skjølberg og ved Bredesen Sagbruk, det siste i to alternativer. 25

27 - Vorma ble undersøkt i flere alternativer for nedslagsfeltet ovenfor Rye sagbruk og ovenfor Brattli. Med det mest omfattende alternativet ville en kunne oppnå 540 Hk. - Leirbekken ble også undersøkt i flere alternativer. Med det mest omfattende alternativet ville en kunne oppnå 566 Hk. - Skjenaldelva ble undersøkt med oppdemming ved Orkdal Aktiesnedkeri. 1 hestekraft tilsvarer 735 W. 1 lyspære bruker 30 W. Stavelifossen i Svorka. ELEKTRICITETSKOMITÉ Da beregningene fra ekspertene forelå, oppnevnte Orkdal formannskap i juni 1913 en egen komité som skulle arbeide videre med saken. Medlemmene i denne komiteen var: P.A. Sommervold, Ole Richter, Vehjelm Elden, Søren Eldevik og lærer O. Nilsen. (Nilsen ble senere avløst av Ole J. Holthe.) 26

28 Elektricitetskomitéen For at man skulle kunne ha noenlunde rede på energiforbruket, ble det satt i gang en bindende abonnementstegning. Det ble her antydet en pris på kr. 3,00 pr år for ei normallyspære og kr. 70,00 pr år for leie av en Hk. Det ble tegnet abonnement på 3000 normallyspærer noe som til sammen tilsvarte 119 Hk. (Antallet abonnenter økte til vel 4000 pærer innen verket ble satt i gang.). Beregninger som ble foretatt kom fram til at en i første omgang hadde behov for 456 Hk for å dekke behovet for kraft til gårdsbruk og industrielle bedrifter og for tap i overføringslinjene. Parafinkanna sikrest. En mann ville ikke tegne abonnement da han hørte at ledninger skulle føre fram lys til over 3000 lamper. De tynne ledningene som var ført opp kunne da umulig føre fram nok parafin til alle disse lampene, mente han. Helst trolig hadde han ikke noe særlig kjennskap til denne elektrisiteten. 27

29 LEIRBEKKEN ELLER VORMA? Komitéen luket fort ut flere av de tidligere alternativene, og sto til slutt igjen med to: Leirbekken eller Vorma. Her var komitémedlemmene ikke enige. Tre, og dermed flertallet i komitéen, gikk inn for Leirbekken. De ga som grunn at utbygginga her kunne skje i to etapper. Første utbygging ville gi 344 Hk, men med påbygging av dammen ved Sika og et nytt aggregat i kraftstasjonen ville dette gi 566 Hk. Mindretallet hevdet at vassføringen og nedslagsfeltet for Vorma var tre ganger større enn i Leirbekken. De pekte også på at man kunne foreta en videre utbygging av dette vassdraget ved å forlenge rørledningen fra Håggådammen til Ryafallet og øke produksjonen i anlegget til 1200 HK. HERREDSTYREVEDTAK OG ETTERDØNNINGER I herredstyremøtet 30. desember 1913 ble utbyggingsalternativene ivrig diskutert. Valget falt til slutt på Leirbekkenalternativet. Dette fikk 16 stemmer mens det ble avgitt 11 stemmer for Vorma. Men det var ikke slutt med dette. I dagene, ukene og månedene etter, gikk diskusjonene livlig der folk møttes. Spesielt i øvre deler av bygda var man misfornøyd med valget av Leirbekken. Det ble skrevet dikt og viser, og i lokalavisa verserte leserinnlegg for og mot Leirbekken. En av de varme forsvarene for Leirbekken møtte sine pessimistiske motstandere med det argument at han «skoill bårrå opp det vatnet som ble for lite i ei skrepp». 28

30 I avisa «Orkdølen», februar 1914 skriver psevdonymet «Sme» følgende dikt: I Orkedals herred skal settes i gang et kommunalt anlæg for første gang. Efter at skjøn og beregning er taget blir Vorma den bækken som passer til faget, som på billigste vis kan skaffe lys og kraft i massevis; men de vise profeter har gjort en ny opfindels de vi skaffe lys og kraft om vatn ei findes. Ta i aa dra i kommunen da, naar beslutningen er taget er alt vel og bra. Naar en dag i Siken der blir mangel paa vand da æ Vorma saa stor at ho gaar grøn over land. Inni Leirbækken finns it ein einaste skvætt, det va merkele rart skoll de it slaa te med «læt». Der staar dem aa kjike aa sjer op i skjya de kjem it ein einaste draapa i brya. Ta i aa dra i turbinen da! Og slik maa dem gjørraa for aa faa han te ga. 29

31 Leirbekken Kraftstasjon. Byggeår

32 ANLEGGSPERIODEN Politisk vedtak om utbyggingsalternativ var fattet. Den nedsatte komité fortsatte sin oppgave. Ole Richter ble valgt som formann, og Vehjelm Elden ble tilsatt som oppsynsmann for anlegget. Nødvendig faglig ekspertise ble innleid, og det ble inngått kontrakter med forskjellige firma for levering av maskiner og materiell. AEG Trondheim skulle levere og montere høgspentlinjer og samtlige transformatorer. Bygging av lågspenning fordelingsnett og husinstallasjoner ble utført delvis med leiehjelp og delvis med egne krefter. Nils Langeland ble i april 1914 tilsatt som tilsynsmann, installatør og reparatør. I 1915 ble han daglig leder av elektrisitetsverket, en bedrift han skulle lede i 35 år. Tidlig på året i 1914 begynte man med damarbeidet ved Vasslivatnet og tok samtidig fatt på selve utbyggingsarbeidene. Nils Langeland Krafthungeren i kommunen var stor og allerede i 1916 måtte man skaffe mer kraft. Det ble vedtatt å kjøpe inn ny generator, og denne kunne tas i bruk allerede i LINJENETTET Fra kraftstasjonen ble det bygget en sørgående og en nordgående kraftlinje med en spenning på 7500 volt. Den nordgående fikk en avgreining ved Solhus som fortsatte utover Ustjåren og Gjølmesørene, mens hovedlinja fortsatte fram til Orkedalsøren. Den sørgående fikk ei avgreining ved Øyum i ei sidelinje til Hongslo og Monset og ei sidelinje ved Vormdalsvolden til Aune. Hovedlinja fortsatte oppover dalen til Kvikne ved grensa til Meldal. 31

33 Det ble bygget 41 km høgspenningslinje, hvorav 460 meter jordkabel. Det ble samtidig satt opp 26 transformatorer hvor spenningen ble satt ned til 230 volt. Det lågspennings fordelingsnettet ble samtidig bygd ut, samt installasjon hos de som hadde bestilt. En oppfinnsom kar hadde abonnert på kun ei glødelampe. Det fikk holde, mente han. Om kvelden hang lampa i en ledning oppi taket og lyste opp i det store stuekjøkkenet. Det var der folket holdt til. Ved siden av lampa hadde han skåret et hull i taket. Når det var på tide å gå til sengs, dro han lampa opp gjennom hullet for å få lys på soverommet. Smart løsning, for elektrisk lys var dyrt. Kraftverket på Lefstad. Ragnvald Fergestad GÅRDSKRAFTVERK På bygda var det svært ofte gårdbrukere med teknisk interesse og innsikt, som sammen med oppfinnsomme mekanikere, så muligheten i å bygge ut et lite fall i ei elv eller en bekk. Det 32

34 første kraftverket i Orkdal ble bygd ut i Svorka i Vehjelm Elden bygde et kraftverk som forsynte et område på Svorkmo, som kalles Plassen, med strøm. Dette kraftverket var i drift helt fram til 1958, og krafta ble på slutten brukt til mølledrift. På gården Lefstad ble det i 1912 bygd et lite kraftverk i Lefstobekken kalt Lefstad og By electrisitetsverk. Dette forsynte husstander med strøm. I 1916 ble dette verket solgt til Orkdal kommune og underlagt kraftstasjonen i Leirbekken. Orkdalingen Ragnvald Fergestad har skrevet bok om disse og andre gårdskraftverk. By og Lefstad Elektricitetsverk og Orkdals kommunale Elektricitetsverk har indgaat saadan overenskomst 1) Orkdals kommunale Elektricitetsverk overtar av By og Lefstad Elektricitetsverk: a) Kraftstationen med 1 turbin for 32 hk, 1 dynamo paa 20 kw, 1 regulator, samt alle apparater og verktøi. b) De til anlegget hørende rør mindst 240 meter med pakning. Rørene opptakes og oplægges ved stationen av By og Lefstad E/V. c) Alle ledninger regnet til de indtak som vil bli benyttet som saadanne med stolper, isolatorer, beslag, krydsningsanordninger, barduner og lign. til fri disposisjon saaledes at Orkdals komm. E/V kan bibeholde dem, eller flytte dem, eller legge ny ledning (se skisse av 20/9-16). 1. Al nødvendig grund skaffes gratis og erstatningsfrit for ulemper. 2. Alle lavspendtstolper maa godkjennes av Orkdals komm. E/V. 3. Damret og oppdemmingsret av Byavand og Mjovand, forsaavidt disse rettigheter tilhører interessentene i By og Lefstad E/V, samt vandret i bakken, som gaar at av Mjovand kan erverves av Orkdals komm.e/v mot erstatning bestemt av et skjøn bestaaende av 4 mand hvorav Orkdals herredstyre opnevner 2 og grundeierne 2. Disse oppnevner opmanden utenfor de valgte eller i tilfelde uenighet opnævnes han av Sorenskriveren. Begge parter har adgang til overskjøn. 4. By og Lefstad E/V skaffer Orkdals komm. E/V garanti for et mindste abbonement for strøm til lys og fabrikmotorer av kr. 1300,- 33

35 5. Orkdals komm. E/V betaler herfor til By og Lefstad E/V kr ,00, tolv tusen kroner, som erlægges med ½ del naar By og Lefstad E/Verks abonenter overgaar til Orkdals komm E/V som abonnenter og resten 3 tre maaneder senere. 6. Orkdals komm E/V gjør al mulig forgang med forandringen. Orkedalen 15. november For By og Lefstad E/V For Orkdals komm. E/V S. L. Garberg Sivert Lefstad Ole Richter Søren Eldevik A. O. Kvaale A. O. Sæther P. A Sommervold Inne i Leirbekken kraftstasjon. ANDRE SMÅKRAFTVERK I 1926 bygde Marius Solem et kraftverk i Kvamsbekken. Dette forsynte gårdsbruket «Bekka» med strøm. Verket var i drift fram til midten av femtiåra. 34

36 Under andre verdenskrig var det problemer med å skaffe parafin, og det ble bygd to vasskraftverk på Geitastrand ett på Halsen og ett på Kjøra. Begge anlegg var i drift fram til krafta kom i I tillegg ble det på samme tid bygd vindkraftverk med to vindmøller på Geita. Disse ga elektrisk lys til Arnstu og Legarden. På Halsen ble det bygd kraftverk i en liten bekk. Vasstilførselen var så liten at en måtte stenge strømmen om dagen. I tørketider kunne spenningen være så lav at lyspærene oppi taket mest av alt så ut som appelsiner, forteller Johs. Halsen. LOKAL OPPFINNELSE Det begynte med at en driftig gårdbruker, Johannes E. Landrø, leide Melandfossen i Lensvika og bygde mølle der. I 1916 bygde han så en kraftstasjon på 5 kw. Denne generatoren hadde tydeligvis ingen regulator som kunne holde turtallet konstant. Landrø konstruerte da en turbinregulator som han tok patent på. Han gikk så til et bygdeverksted, Ingvald Fergestad Mekaniske Verksted i Orkdal. Der ble idéen utformet til en praktisk brukbar regulator og produsert til et visst antall småkraftverk rundt om i distriktet. GRUNNAVSTÅELSER MJOVATNET OG BYAVATNET I forbindelse med oppdemmingen av Mjo- og Byavatnet med en bestemt høyde på 4 meter, ble det i 1918 inngått avtaler med berørte grunneiere om erstatning for grunnavståelser. INVESTERINGER REGNSKAP Elektrisitetskomitéen la fram sitt endelige regnskap i Investeringene i kraftstasjon, dammer, rørledninger, høg- og lavspenningslinjer fikk en samlet prislapp på ,- kroner, som tilsvarer over 11 millioner idag. 35

37 Selve utbygginga av vassdraget, reguleringa og stasjonsbygginga, stemte sånn noenlunde overens med beregningene. Men det var en kraftig «budsjettsprekk» i forhold til utbygginga av linjenettet. Årsaken var grei det var beregnet ca. 40 km linje, men utbygd hele 88 km. Dessuten gikk prisen på ledningstråd rett til værs som en følge av første verdenskrig. Stikking av linje til Svorkbygda. Dambygging. 36

38 Bildetekst Leirbekken kraftstasjon. Rørgata til Leirbekken kraftstasjon. 37

39 38 Vorma kraftstasjon

40 De harde mellomkrigsåra 39

41 HARDE TIDER Det er tida mellom første og annen verdenskrig, , som har fått betegnelsen mellomkrigsåra. Rent teknologisk var det ei framgangstid. Nye produkter som sykler, radioer, støvsugere, biler og elektriske komfyrer ble masseprodusert slik at prisene ble billigere og flere kunne kjøpe. Samtidig var de økonomiske problemene store. Det var sterk prisstigning, bankkrakk, mange tvangsauksjoner og stor arbeidsledighet. Mange familieforsørgere ble stående uten arbeid og måtte gå på forsorgen (fattigkassa) eller ta nødsarbeid. Nødsarbeid ble satt i gang av kommunene. Det kunne være veiarbeid, vedhogst, steinplukking o.l. De som tok nødsarbeid fikk lavere lønn enn andre. Krakket på New York-børsen i 1929 hadde negative ringvirkninger også her i landet. By og land hand i hand I 1935 ble det inngått to viktige avtaler her til lands som la grunnlaget for arbeid og framgang: 1. Hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet (arbeidstaker og arbeidsgiver). 2. Kriseforliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Bred politisk plattform med handlekraft. Valuta. Ett eksempel på at den norske krona sank i forhold til utenlandsk valuta: En dollar som vi i 1917 kunne kjøpe for kr. 2,80 var høsten 1921 oppe i kr. 8,50. Utviklinga av elektrisitetsverket i mellomkrigsåra må sees mot dette historiske bakteppet. Utfordringene var mange. 40

42 KOMMUNEDELING NY STYRINGSORDNING Elektricitetskomitéen av 1913 tjente som styre for Orkedals Kommunale Elektricitetsverk fram til I denne perioden var komitéen direkte underlagt herredstyret i Orkdal. I 1920 ble Orkdal kommune delt inn i tre mindre kommuner, og elektricitetskomitéen ble avløst av et nytt styre oppnevnt av herredstyrene i Orkland, Orkdal og Orkanger. Dette styret ble igjen underlagt et overstyre på 12 personer hvorav kommunene oppnevnte fire personer hver. Styreformenn Ole Richter P. A. Sommervold Knut K. Holte Lover for Orkedals Kommunale Elektr. verk. 41

43 42

44 ØKT KRAFTBEHOV Sjøl om det var krisetider med stor prisstigning og arbeidsledighet så hadde behovet for elektrisk energi bare økt. Skulle behovet dekkes, måtte det skaffes til veie mere kraft. Et eksempel på rasjonering av kraft kommer fram i styrets vedtak i sak 3, 18. oktober 1919: «Andragende fra Anton Øien paa vegne «Øien treskelag» om kraft til tresking imøtekommes paa følgende betingelser: Laget bruker bare 1 motor og kun for tresking og hakkelsskjæring. Laget maa undersøke naar der brukes motorer paa de andre gaarde som hører til samme transformator og til disse tider ikke bruke motoren videre maa den ikke brukes uten mellom kl 9 og 3 og ikke i maanedene december og januar. Prisen bestemmes til kr. 210,- under forutsetning av at laget ikke blir bestaaende av flere end 14.» Både styret og overstyret var sterkt opptatt av kraftmangelen, og Vorma kom inn i bildet igjen som et aktuelt utbyggingsprosjekt. Et annet alternativ var utbygging av Sølbergfallene i Skjenaldfossen. Ingen av disse prosjektene ble det noe av den gangen. Et tredje alternativ var å bygge en fem meters høg dam i Sika, men her gjorde Vegvesenet innsigelser. Enden på visa ble at man tok kontakt med Salvesen & Thams om leie av kraft. Kontrakt med selskapet ble inngått i Skjenaldfossen

45 ØKONOMISKE PROBLEMER I tjueåra sto de økonomiske problemene i kø. Det ble dyrtid, og pengeverdien sank i forhold til utenlandsk valuta. Mange banker fikk økonomiske problemer, og renta steig. Økning i renta hadde direkte innvirkning på verkets økonomi da det var flere store lån som skulle betjenes. Krisa ramma også mange bedrifter og enkeltpersoner som hadde store låneopptak. REDDENDE ENGEL? I åra etter første verdenskrig ble det dyrtid og stor arbeidsledighet. Ungdommen flykta fra bygdene og inn til byer og sentrale strøk for å få seg arbeid. Noen dro til og med til Amerika. Amtmann i Romsdal og statsråd (proviantieringsminister) Oddmund Vik mente at denne trenden kunne snus med elektrisitet til bygdene. Han sa det slik: «Fosseljøs i gard og grender, Fossekrafti straumen vender» For Orkdal Kommunale Elektrisitetsverk ble det stadig vanskeligere å få inn betaling for elektrisk kraft i rett tid. Dette førte til at en rekke abonnenter ble frakoblet hvert år, enkelte år faktisk flere enn nye som ble tilkoblet. Så tidlig som i 1925 hadde verket 1189 abonnenter mens det åtte år senere hadde sunket til I årsberetningen for 1925 sies bl.a.: «Det er i årets løp gjort adskillige forsøk på å få ned restansene. Foruten mange kontordager, som kassereren i årets løp har avholdt på de forskjellige steder i distriktet, har montørene flere gange vært utsendt med innkrevingslister, og har da også denne fremgangsmåte, til dels efter flere gangs besøk, vist seg ikke å være forgjeves. I betraktning de vanskelige tider har vi til dels fundet å måtte strekke oss længst mulig med avdragene, dog har vi for enkelte abonenters vedkommende måtte gå til frakobling.» Det samme forholdet er også beskrevet i årsmeldingen for 1929: «Det har fremdeles vist seg vanskelig for flere abonenters 44

46 Eiendomskjøp. 45

47 vedkommende å svare sine forpliktelser så vel hvad angår de løpende avgifter, som renter og avdrag på ældre restanser. Abonnenttallets tilbakegang skyldes i første rekke tvungne frakoblinger på grunn av gjeld» På tross av de økonomiske vanskelighetene som verket opplevde i mellomkrigstida, maktet man å skape en stabil drift. Det ble også foretatt en del utbygginger i den grad økonomien tillot det. MASKINISTBOLIG For å sikre god og stabil drift ved Leirbekken kraftstasjon ble det tilsatt maskinist. I tillegg til maskinistjobben, skulle han også føre tilsyn bl.a. med dammer og rør. Det var viktig at maskinisten var lett tilgjengelig, og småbruket Baklykkja ble derfor i 1922 innkjøpt som maskinistbolig. Maskinisten ved Leirbekken kraftstasjon hadde ingen 9 4 jobb. Han måtte være tilgjengelig døgnet rundt om det skulle skje strømbrudd i stasjonen eller skade på dammer og rørgater. Dammen i Sika lå forholdsvis nært til, men det kunne være baske nok å komme seg fram til de andre vinters tid, uten veg og med mye snø. Ola Hagetrø 98 år. I 1947 ble Ola Hagetrø tilsatt som maskinist. Han hadde tidligere arbeidet som montør for Everket. Ola var en praktisk mann og konstruerte et varslingsanlegg mellom stasjonen og boligen. Skjedde det noe galt i stasjonen så ringte klokka i maskinistboligen. En gang hadde ei mus klart å komme seg inn i hovedbryteren. Der fikk den flere tusen volt gjennom seg, og slo ut anlegget. For Ola var det å slå på igjen, men musa var det ikke mye igjen av. Ola bygde også bilvei opp til stasjonen. Vinters tid holdt han den fri for snø med en selvlaget snøfreser. Motoren henta han fra en Fordson lastebil som Ljøsverket (Everket) eide. 46

48 Arbeidslag ved rørgata 47

49 VEDLIKEHOLD OG FORBEDRINGER Da strømnettet i Orkdal ble bygd ut, skjedde det på samme måte som i de andre kommunene. Som stolpemateriell ble det brukt uimpregnerte stolper av gran eller furu. Levetiden for slike stolper er meget kort, og everket fikk fort store utfordringer med å skifte ut stolper etter hvert som de «råtna på rot». KRAFTBEHOV Etter hvert som linjenettet ble utvida hadde abonnementstallet økt. I første omgang var det behov for lys, men etter hvert som de teknologiske nyvinningene med elektrisk drevet utstyr kom på markedet, økte etterspørselen. Dette gjaldt både industrien og folk flest. Sjøl om verket fra 1921 leide inn kraft fra Salvesen & Thams hadde en knapt nok til å dekke etterspørselen. Mere kraft måtte skaffes. VORMA Allerede på slutten av 1920-tallet var misforholdet mellom etterspørselen og tilgangen på kraft så stor at en måtte gå til forholdsvis strenge rasjoneringer. Det ble både nattutkoblinger og utkobling noen timer midt på dagen. Til tross for denne til dels store kraftmangelen skulle det ta mange år før overstyret og styret for Orkedal Kommunale Elektricitetsverk torde legge fram forslag om å gjennomføre videre kraftutbygging. Dette skyldtes nok først og fremst økonomiske krisetider her til lands, som så ble forsterka med krakket på New York-børsen. I 1936 forelå nye planer for utbygging av Vorma. Utbygginga skulle etter planene koste vel kroner, og anlegget skulle kunne produsere 640 Hk til en kw-pris på 55 kroner. Stavelifossen i Svorka ble også utredet, og de sentrale tall der var en utbyggingskostnad på kroner og en produksjon på 405 Hk. 48

50 Opp gjennom 30-åra hadde det vært veldig vanskelig å få banklån til kraftutbygging. Men endelig lyktes det med statsministerens godkjenning. Brev fra Johan Nygaardsvold. Vorma ble deretter vedtatt utbygd. AVTALER OG SKJØNN I forbindelse med utbygginga måtte Everket inngå avtaler på flere områder med berørte grunneiere. Avtalene dreide seg om alle forhold i tilknytning til utbygginga som f.eks. grunnavståelser, fallrettigheter, 49

51 rettigheter til framføring av turbinrør, damfeste, kraftgate o.s.v. For strekningen Hostovatnet og fram til kraftstasjonen ble det i 1938 gjennomført skylddelingsforretning med grunneierne. Erstatningsbeløp ble fastsatt og skjøte utstedt. I 1940 ble det holdt frivillig skjønn for ny regulering av Hosto- og Ringavatnet. Det ble fastsatt erstatning for skade ut over det som tidligere regulering hadde medført. Reguleringsgrense er: Øvre kote 196,9 Nedre kote 195,4 Reguleringshøyde 1,5 m UTBYGGING OG MONTERING Utbygginga kom i gang høsten 1938, og takket være gunstige værforhold ble de bygningsmessige arbeidene som var overlatt til A/S Trondhjems Cementstøberi fullført innen årets utgang. Deretter fulgte montering av maskiner og utstyr. 30. april 1939 kunne det nye kraftanlegget settes i drift. Anlegget fikk en kapasitet på ca. 950 kva, og ved en senking av Ringavatnet og Hostovatnet med 1,5 meter en årgangskapasitet på 3,94 mill. kwh. Ved årets utgang var det til selve anlegget, grunnerstatninger og høgspenningslinjer brukt kroner. Dette tilsvarer ca. 11 mill. kr. i dagens pengeverdi. Allerede i 1942, tre år etter at Vormautbygginga var fullført, var produksjonskapasiteten ved de to anleggene fullt utnytta med til sammen vel 6 mill. kwh. Behovet for elektrisk kraft bare økte, og fra 1943 måtte man leie en god del kraft fra Trondheim Everk for å dekke behovet. KRIGEN De fem okkupasjonsåra førte til stagnasjon i den utviklinga som landet var inne i på slutten av 30-tallet. Det ble rasjonering på en rekke forbruksvarer, samt energi som kull og olje. Etterspørselen etter elektrisk kraft var økende. 50

52 Dammrettigheter Vorma (1809). 51

53 52

54 Gjenreising og utvikling 53

55 DET NORSKE SAMFUNNET Da freden i 1945 var et faktum, starta arbeidet med å reparere eller fornye det som var nedslitt eller ødelagt i krigsåra. Samtidig var det viktig å få alle samfunnsfunksjoner i gjenge igjen. For folk flest var første bud å få tak over hodet, arbeid, mat og klær. Arbeidsledigheten gikk ned, og mange kom i arbeid. Det var rasjonering på en rekke forbruksvarer helt fram til 50-tallet, og flere bønder dreiv naturalhushold for å produsere det de trengte til eget behov. Landbruksprodukter kunne ofte kjøpes direkte hos produsenten i stedet for hos kjøpmannen. Fra midten av 50-tallet og i tiåra framover skjedde mange store samfunnsendringer som kort kan beskrives slik: Fra jordbrukssamfunnet til industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet (tjenesteyting). 54 Kraftlinje med strøm fra Aura.

56 PV, TV, WC Under krigen hadde svenskene vært nøytrale og lå på mange områder foran oss i samfunnsutvikling. De var på full fart inn i industrisamfunnet og hadde utvikla et skoleverk som var tilpassa dette. «Svenskingeniør» var et kjent begrep. Mange norske ungdommer reiste over grensa for å skaffe seg slik utdanning. Velstandsutviklinga i Sverige ble ofte karakterisert med følgende stikkord: PV, TV, WC. Volvo PV var den svenske folkevogna som var økonomisk tilgjengelig for mange. TV-nettet ble raskt utbygd, og det skulle være WC i det nye svenske folkehemmet. Her til lands var dette samfunnsgoder en bare kunne drømme om. Men i 1960-åra tok det av: Rasjoneringa av biler ble oppheva. Landsdekkende TV ble realisert, og Husbanken tegna inn WC i sine typetegninger. «LJØS» I BYGD OG GREND Etter krigen hadde myndighetene store ambisjoner om en omfattende kraftutbygging. Mangelen på kraft hadde, så langt, vært en hemsko for ønskelig samfunnsutvikling. Det var derfor nødvendig å satse på dette området. Det hadde i mange år vært stor avstand mellom tilbud og etterspørsel, og rasjonering hadde vært løsningen både med nattutkobling og utkobling flere timer på dagtid. Nå ble det planlagt og gjennomført utbygging av mange fossefall, og linjer ble strekt ut til bygder og grender som så langt ikke hadde fått strøm. AURA Et av de store anleggene som Staten bygde ut var Aura. Anlegget ble bygd ut i Sunndalen, men skulle også forsyne nabofylket, Sør- Trøndelag med strøm. 55

57 Everket i Orkdal måtte nå bygge ut og tilpasse nettet sitt etter dette. Den ene store oppgaven gikk på å strekke linjer til mørklagte grender som Laksøybygda, Solsjøbygdaa, Svorkbygda og Dorodalsgrenda. Geitastranda ble samtidig bygd ut av Byfjorden kraftlag. Den andre store oppgaven var å foreta en utvidelse og restaurering av overføringsnettet. Aurakrafta ble tilkobla nettet 26. oktober Aura kraftverk er et vasskraftverk ved Sunndalsøra. Kraftverket består av to kraftstasjoner Aura og Osbu. Hovedmagasinet for kraftverkene er Aursjøen som reguleres mellom 856 og 828 m.o.h. Aursjøen er demt opp med en steinfyllingsdam som er nær en kilometer lang og har en høyde på 40 meter. 56

58 BARNESYKDOMMER I startfasen var det ikke bare suksess med den nye kraftressursen fra Aura. Det oppsto ofte feil på den nye linja noe som medførte strømbrudd og utkoblinger. Til tider kunne det være flere på en og samme dag. Noe av dette skyldtes en rekke uhell ved Blåsmo trafostasjon. Men etter hvert som feil ble retta opp, fikk vi en stabil og etterlengta strømtilførsel. VEKST OG UTVIKLING Etter at Aurakrafta kom og en hadde fått større tilgang på elektrisk energi, vokste behovet sterkt på mange områder i bygda. I kortform kan følgende utvikling nevnes: Vanlige husholdninger: Flere lyspunkter, utelys også, elektrisk komfyr, kjøleskap, dypfryser, vaskemaskin, oppvaskmaskin, varmtvannsbereder, en rekke kjøkkenmaskiner alt fra miksmaster til kaffekoker. Far i huset ordna seg kanskje hobbyrom med et utall av elektriske hjelpemidler. Mange gikk over fra olje- eller vedfyring til elektrisk oppvarming. Behovet økte også i takt med omfattende boligbygging i etterkrigsåra. Nye boligfelter så dagens lys. Av de første kan nevnes Rømmesmoan og Rømmesbakkan. Her var det hus på rekke og rad alle med behov for strøm. Minkfarm. Ei bestemor fra Agdenes hadde en dag med seg et barnebarn på busstur til Orkanger. Oppå Nordgjerdsbakken i Råbygda stoppa bussen for å ta på passasjerer. Barnebarnet var mest interessert i «det forjettede land», Orkanger, og oppdaga alle boligene som hadde kommet opp borti Rømmesbakkan. Der lå de tett i tett på rekke og rad. Dette var stort, og han ropa ut: «Bessmor, bessmor, sjå den store minkfarmen borti der!» 57

59 INDUSTRIEN BLOMSTRER Orkla Grube-Aktiebolags smelteverk på Thamshavn var basert på svovelkisforekomster fra Løkkenområdet. Da gruva ble nedlagt måtte også smelteverket innstille. Verket ble så ombygd for framstilling av ferrosilisiumprodukter. Ei tid var det aktuelt å lokalisere Jernverket til Orkdal, men Stortinget bestemte til slutt at det skulle bygges ut i Mo i Rana. Fra 1960 og i åra framover skjedde det en betydelig industriutbygging i kommunen. I stikkords form nevnes noen av disse: Orkla treforedlingsindustri «Sponplaten», Orkla Exolon, OTI, Vigor, Orkel m.fl. Etableringa av det store industriområdet på Grønøra var meget vellykket, og mange virksomheter har etter hvert vokst opp der. En ting hadde alle disse etableringene til felles: De hadde behov for elektrisk energi. Å tilfredsstille dette behovet har vært en stor utfordring for Everket. SAMKJØRING Med flere enn en kraftkilde var det nødvendig å samkjøre leveransene for å dekke markedet best mulig. Avtalen i 1921 med Salvesen & Thams om leie av kraft var starten på det hele. I 1939 kom Vorma inn i bildet, og det var daglig kontakt mellom kraftstasjonene for best mulig samkjøring. Når det var full utkobling på det kommunale nettet, var det innført en nødløsning for de som måtte ha strøm. Ved Orkdal Sanitetsforenings Sykehus kunne de, i slike tilfelle, med et enkelt håndgrep koble seg inn på kraft fra Salvesen & Thams. 58

60 Skikkelig orden på sakene ble det i 1970 da Sør-Trøndelag Kraftselskap (S-TK) ble oppretta som en medlemsbedrift for kommunene i Sør-Trøndelag. S-TK hadde som formål å dekke kraftbehovet i medlemskommunene. Selskapet skifta i 1997 navn til TrønderEnergi. RASJONALISERING Fra starten av hadde Everket hovedkontor på Fannrem og avdelingskontor både på Orkanger og Svorkmo. Etter hvert som kommunikasjonene ble bedre var en slik ordning både upraktisk og kostbar, og i løpet av 60-åra ble avdelingskontorene nedlagt. Dette skjedde ved naturlig avgang, Svorkmo i 1961 og Orkanger i Det var egen installasjonsavdeling ved Everket. Gjennom etterkrigsåra viste det seg etter hvert vanskelig å drive denne lønnsomt. I 1973 ble det derfor fremmet forslag om å legge ned denne virksomheten. Dette var en sak som engasjerte, og det var forholdsvis harde diskusjoner om hva som var det beste legge ned eller satse videre. Endeliktet ble at kommunestyret med 29 mot 12 stemmer vedtok nedlegging. Flere installasjonsfirma hadde da etablert seg i kommunen så folk ble ikke «opprådd». 59

61 60

62 61

63 62 Damvokter Henrik Hoston

64 Kraftstasjoner 63

65 I 1912 gikk Orkdal herredstyre inn for å få foretatt en sakkyndig vurdering av flere vassdrag i bygda med tanke på bygging av kraftverk. Firmaet «Kuløy og Gravrok» ble engasjert til dette arbeidet, og i begynnelsen av 1913 forelå beregninger av hel eller delvis utbygging av Kvamsbekken, Sola, Svorka, Vorma, Leirbekken og Skjenaldelva. Ingeniører i arbeid. LEIRBEKKEN Som kjent ble det vedtatt å bygge ut Leirbekken, og et omfattende arbeid ble satt i gang. I nedslagsfeltet ble det bygd demninger ved sentrale vannmagasiner. Ved utløpet av Vasslivatnet ble det bygd en reguleringsdam i tømmer. Den bestod av tre meter høge tømmerkasser fylt med stein. Inntaksdammen som ble bygd like nedafor den gamle Sikadammen, ble oppført i betong i 5 meters høgde. Fra denne dammen ble det lagt rørledning ned til kraftverket. 64

66 Sika et vakkert vannmagasin. Leirbekken kraftstasjon. 65

67 Øverste del av rørledningen ble bygd som trerør med en indre diameter på 82 cm. Nederste del av ledningen ble bygd av klinka jernrør med en noe mindre diameter. Selve kraftstasjonen ble oppført i vanlig bindingsverk på betongfundament. Ved stasjonen ble det montert en Pelton-turbin, og denne ble satt i forbindelse med en elektrisk generator som utvikla 256 kw trefasa vekselsstrøm. Det var satt av plass til nok en generator dersom det skulle bli behov for det. Kraftverket ble satt i drift lørdag 23. januar Søndre Trondhjems Amtstidende 26. januar 1915: «Vi ønsker Orkedalen til lykke med det færdige verk og haaber det maa bli til gagn for bygden paa mange maater. Det som det nu gjelder, er tiltak og «krafthunger», evne til at nytte ut hver hestekraft, saa man inden kort tid kan faa gaa til næste utbygging en stubb av rørledningen peker nedover under kraftstationen som en paamindelse om at verket ikke er ferdig før». Redaktøren i Søndre Trondhjems Amtstidene hadde så rett, så rett, og allerede i 1917 ble nok en generator på 256 kw montert. For å sikre stabil vasstilførsel, ble det i 1918 igangsatt oppdemming av Mjo- og Byavatnet. Det ble deretter bygd en reguleringsdam i tømmer ved utløpet av Mjovatnet. 66 Håggådammen.

68 VORMA Mellomkrigsåra var prega av sterk prisstigning, bankkrakk, mange tvangsauksjoner og stor arbeidsledighet. Sjøl med en slik dyster bakgrunn økte etterspørselen etter elektrisk kraft et registrert behov som langt fra kunne imøtekommes. Overstyret for Everket hadde allerede i 1936 bestemt utbygging av Vorma, men det sto på manglende finansiering. Vassdragsvesenet stilte bl.a. som betingelse at de tre eierkommunene skaffet til veie et innenbygds lån på kroner, og kommunestyrene i Orkland, Orkdal og Orkanger gikk med på å stille seg som låntakere for et obligasjonslån på denne størrelse. Etter lang tid lyktes det endelig å oppnå et lån på til sammen kroner i Norges Kommunalbank og Den Nordenfjeldske Kreditbank. I september 1938 startet arbeidet. Utbygginga av Vorma var et stort prosjekt, og flere firma ble engasjert for å bistå både med oppbygging av anlegg og leveranse av det utstyr som måtte til: - A/S Trondhjems Cementstøberi tok på seg de bygningsmessige arbeider som stort sett ble fullført innen årets utgang. - Kverner Brug fikk leveranse av turbin og jernrør. - A/S Norsk Elektrisk & Brown Bovery leverte generator- og apparatanlegg. Inntaksdam for kraftverket ble bygd ved Vormdalsvollan (Håggådammen), og fra denne gikk det rør ned til turbinen. Anlegget fikk en årgangskapasitet på 3,94 mill. kwh eller ca. 1,7 mill. kwh mer enn det anlegget i Leirbekken kunne yte. Kraftverket ble satt i drift 30. april Det ble tilsatt maskinist ved kraftstasjonen og damvokter på deltid ved Hostondammen. 67

69 Lekkasje rørgate Vorma/Brattlia. VEDLIKEHOLD OG TILSYN De to kraftverkene surra og gikk, til vanlig døgnet rundt, og maskinistene hadde daglig tilsyn med maskinene, samt løpende vedlikehold. Tilsyn med rørgatene og dammene var også en del av jobben. Det måtte muskelkraft til for å få regulert damlukene, og dette var et tungt arbeid. Vinters tid med streng kulde la det seg is på rørgatene, og denne måtte bankes bort før den gjorde skade på rørene. Ingenting varer evig heller ikke tilførselsrørene til kraftstasjonene. Trerør råtna og jernrør rusta. Etter hvert som behovet for nødvendig vedlikehold økte, ble det også lagt planer for forbedringer bygging av nye dammer og rør. STØRRE FORBEDRINGER DAMMER Ved Vasslivatnet ble den opprinnelige dammen av tømmerkasser reparert i 1952 og forsterka med impregnert materiale. Den opprinnelige tømmerdammen ved Mjovatnet ble i 1969 erstatta av en ny dam oppført i betong. Reguleringsdammen ved Hostovatnet er blitt utbygd og forbedret flere ganger. 68

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon Hva er vel bedre enn å se en kraftstasjon med egne øyne når man skal forstå hvor energien som vi bruker kommer fra! Det fikk 6. trinn ved Flå skole

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Gammalt kraftverk, stor kultur

Gammalt kraftverk, stor kultur Gammalt kraftverk, stor kultur Det gamle kraftverket på Valen Valen asyl vart etablert på Valen i 1910 som Hordaland fylkes sitt sjukehus for sinnslidande. Den 28 oktober 2010 var det hundre år sidan dei

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ein nasjonal særprega vasskraftpolitikk Seminar Sølvgarden 10/10 2014 Arne Tronsen Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå1892 til 1917- innramminga

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

Eksamen. Fag: EL7039 VKI elektro. Eksamensdato: 9. desember 2005. Studieretning: Elektro

Eksamen. Fag: EL7039 VKI elektro. Eksamensdato: 9. desember 2005. Studieretning: Elektro Eksamen Fag: EL7039 VKI elektro Eksamensdato: 9. desember 005 Studieretning: Elektro Oppgåva ligg føre på begge målformer, først nynorsk, deretter bokmål. / Oppgaven foreligger på begge målformer, først

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Ny rørgate til Hammeren kraftverk. Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi

Ny rørgate til Hammeren kraftverk. Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi Ny rørgate til Hammeren kraftverk Informasjonsmøte 18. mars 2014 Per Storm-Mathisen Informasjonssjef E-CO Energi Lucia-dagen 13. desember i 1892 13. desember i 1892 skjer noe som kommer til å forandre

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under. Uti have låg det, og have skulde ta det. Det hadde

Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under. Uti have låg det, og have skulde ta det. Det hadde Det norske språk- og litteraturselskap 2010. Olav Duun: Menneske og maktene. Utgave ved Bjørg Dale Spørck. ISBN: 978-82-93134-46-6 (digital, bokselskap.no), 978-82- 93134-47-3 (epub), 978-82-93134-48-0

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Eksamen 19.05.2010. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 19.05.2010. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.05.2010 MAT1011 Matematikk 1P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: 5 timar: Del 1 skal

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR. Gjeldande frå 01.01.2014

NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR. Gjeldande frå 01.01.2014 NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR Gjeldande frå 01.01.2014 NETTLEIGE OG LEVERINGSVILKÅR FOR MIDT-TELEMARK ENERGI AS Gjeldende fra 01.01.2014. Fellesføresegner. 0.0 Elektrisk kraft og nettleige vert levert etter

Detaljer

Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo. Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI

Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo. Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI Stiftelsen Oslo, februar 2003 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 196 HJEMMETS TEKNOLOGI Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt)

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Møteinnkalling. Inderøy kommune. 7670 Inderøy

Møteinnkalling. Inderøy kommune. 7670 Inderøy Inderøy kommune 7670 Inderøy Møteinnkalling Utvalg: Styret for næringsfondet Møtested: Inderøy samfunnshus, møterom: Kantina Dato: 02.06.2010 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding:

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229. IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster. Rådmannen si tilråding: SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Marie Evjestad Arkivsaksnr.: 07/1229 Arkiv: 631 A2 IT-arbeidsplassar for ungdomsskuleelevar i Luster Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre vedtek, med tilvising

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

Eksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 25.05.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź marit kaldhol det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź roman Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2014 ISBN 978-82-521-8437-2 Om boka

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

Vindmøller til havs. Ove Tobias Gudmestad. UiS Ope Hus mars 2010

Vindmøller til havs. Ove Tobias Gudmestad. UiS Ope Hus mars 2010 Vindmøller til havs Ove Tobias Gudmestad UiS Ope Hus mars 2010 Kvifor skal vindmøllene til havs? Kva med vindmøller til lands? Dei store vindmøllene til lands fører med seg låg frekvent støy slik at mange

Detaljer

Vedtak: Vedtatt. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vedtak: Vedtatt. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 1 Borettslaget 4 Blocks Protokoll fra ordinær generalforsamling i Borettslaget 4 Blocks ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Hallo i nedslagsfeltet!

Hallo i nedslagsfeltet! Hallo i nedslagsfeltet! Her i Valdres flyg tida av stad, og eg har det supert! Kvar dag skjer det nye og spanande ting, og eg har storkosa meg dei siste vekene, sjølv med ribbeinsbrudd. Logisk nok har

Detaljer

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette? Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Evaluering snølegging i Holtanlia 09.12.2012.

Evaluering snølegging i Holtanlia 09.12.2012. Evaluering snølegging i Holtanlia 09.12.2012. Tilstede: Harald Bang, Jahn Otto Fiskvik, Jo Vidar Nordhaug Arve Nilsen, Jonas Vaag, Pål Fjellseth, Magnus Blekastad, Helge Simonsen, Otto Grundvoll, Tommas

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG

ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG 1 ORMHAUGFOSSEN KRAFTANLEGG Nytt Anlegg Utbygger og eier: Røros Elektrisitetsverk Sandvika, mars 2008 John Moe og Jorunn Røegh 2 Tekniske data Turbindata Leverandør: Turbintype: Fallhøyde: 5.25 m Vannføring:

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

HAUGALeNDINGEN 2009 2010

HAUGALeNDINGEN 2009 2010 HAUGALeNDINGEN 2009 2010 Etter å ha bygd 160 båter, gikk Ole Olsen over til å bygge modellbåter. 8 Båtbygger Ole T. Olsen Lodvar P. Hesseberg En særegen person i Haugesund som jeg hadde lagt merke til,

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2

Detaljer

onsdag, 14. februar 2007 420 kv linje gjennom Setesdal

onsdag, 14. februar 2007 420 kv linje gjennom Setesdal onsdag, 14. februar 2007 420 kv linje gjennom Setesdal Luftspenn eller kabel Øystese 6.-7. feb.07 Skåreheia (Evjeområde) Holen i Bykle 102km 420 kv linje Klagesak onsdag, 14. februar 2007 - Side 2 420

Detaljer

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje

Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje 1 Bergen CK C laget sykler Vänern rundt Av Eiliv Vinje Tidleg morgon i mai. Sol over messeområdet i Örebro, Sverige. Ti Bergen CK- veteranar klare til start, pent oppstilte på to linjer, alle i oppdaterte

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010. Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i Suldal Elverk

Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010. Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i Suldal Elverk Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene 2010 Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i er lokalisert på vestlandet, nord/aust i Rogaland Geografisk Høgspentnett Høgspentnett Historikk Starta 1916 Kommunalt

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.11.2011. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.11.2011 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Eksamen 28.11.2012. MAT1017 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.11.2012. MAT1017 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.11.2012 MAT1017 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012

Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012 Bitraf Resultatregnskap0per031.12.2012 Note 2012 Driftsinntekter Medlemskap 1 89,660.56 Bedriftspartner 2 15,000.00 Sum;driftsinntekter 104,660.56 Driftskostnader Husleie 80,714.00 Labutstyr 3 3,327.00

Detaljer

Alternativ til Orkanger hamn?

Alternativ til Orkanger hamn? Alternativ til Orkanger hamn? Utbygging av regionhamn på Grønøra vil føre til Alvorleg skade på naturverdiar, uansett alternativ Auka trafikk gjennom Orkanger, støy, støv m.m Lite framtidsretta: Verken

Detaljer

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne? Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Eksamen 27.05.2013. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2013. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 27.05.2013 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Førde, 23.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Rørvika kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av 19.11.2014

Detaljer