20 15 NR 5 15 MAI MIN TUR UT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "20 15 NR 5 15 MAI MIN TUR UT"

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR 5 15 MAI RETURUKE 23 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- PLANEN De allierte planla å frigjøre Norge gjennom Sverige. SIDE 16

2 SANITETSDAGEN 2015 Forsvarets sanitet og Norske Reserveoffiserers Forbund søker etter leger og sykepleiere i alle kategorier, ambulansearbeidere, veterinærer og farmasøyter til Sanitetsdagen. Benytt denne dagen til å bli oppdatert, danne nettverk og se på mulighetene for ytterligere tjeneste i Forsvaret. Sanitetsdagen arrangeres 29. august på Sessvollmoen. for mer informasjon og påmelding.

3 annonse Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter NYTT MASTERPROGRAM I SIKKERHET- OG KULTURFORSTÅELSE Handlekraft når krisen inntreffer Oppstart høsten 2015 bi.no/forsvaret Hvordan forbereder du deg på fremtidens konflikter? Taktiske beslutninger under usikkerhet og i ekstreme situasjoner krever øvelse og kompetanse. Lær av eksperter med praktiske erfaringer fra feltet og forskningsbasert kunnskap. Samspill og nettverk på tvers av sektorer: forsvar, politi, næringsliv og andre etater. MAI

4 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- innhold FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: ARNE FLAATEN FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2015 FORSVARETS FORUM NR 5 15 MAI 70 år Mannskapsavisa, senere Forsvarets forum og F, feirer 70 år som magasin i MIN TUR UT 2015 «Min tur ut» er en sommercamp for barn og ungdom i og tilbringe natten i den. En hel dag er satt av til besøk på alderen 12 til 15 år, som har foreldre som har tjenestegjort, Tusenfryd, og gjennom hele uka er det fotokonkurranse. eller skal tjenestegjøre i en internasjonal operasjon. Barn og ungdom med foreldre som er ute nå, eller snart På sommercampen er det barnas tur til å reise «ut», og skal tjenestegjøre i en internasjonal operasjon har prioritet. denne gangen er det foreldrene som blir igjen hjemme. Her får de mulighet til å utveksle erfaringer og danne nettverk Sommercampen varer fra 21. til 27. juni, og gjennomføres med andre barn og ungdommer i samme situasjon som ved Forsvarets veteransenter på Bæreia utenfor dem selv. Kongsvinger. I en uke vil de få oppleve en mengde spennende aktiviteter. Sommercampen og alle aktivitetene, inkludert reise, er Barna får blant annet opplæring i kajakk- og kanopadling, gratis for deltakerne. førstehjelp og teltorden. De får bygge sin egen gapahuk Påmeldingen har startet! Frist: 22. mai. Les mer og meld deg på: forsvaret.no/veteransenteret RETURUKE 23 PLANEN De allierte planla å frigjøre Norge gjennom Sverige. SIDE 16 forsvaret&jeg Drømmer om Forsvaret Mange tror at jeg er mest opptatt av rullestoler, helsevesen og NAV. Men det er forsvarspolitikk som er min lidenskap, sier Senterparti-politiker Torstein Lerhol. 62 FOTO: ARNE FLAATEN veteran m1 (fra lat. gammel (soldat) ) KILDE: BOKMÅLSORDBOKA FORSIDEN: Melding sendt fra Washington til de alliertes hovedkvarter i Versailles. Avgradert i Kort fortalt 7 Redaksjonell kommentar 8 Kalender 9 Ledelsen 10 Ekspertutvalget 10 Kjapt om: Lokale tilsettinger 11 «I Irak blir norske soldater del av et omstridt statsbyggingsprosjekt.» Tove Gravdal Kommentator dokument Pålogga soldat Kathrine Mathisen drar ikke på HV-øvelse uten telefonen. 40 aktuelt Veteran-forvirring Nå vil Regjeringen utvide veteranbegrepet. 26 FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 12 Hemmelig-lov oppheves 12 Ørland kan få rutefly 14 Fotoikoner 16 SERIE 2. verdenskrig 30 Tildeles medalje 8. mai 54 Utland år etter Vietnam-krigen 58 Meninger 64 Miniportrett: Hanne Berg 66 «Uten fregattene har vi ikke lenger noe sjøforsvar verdig navnet» Tre år med storm Å være FN-sjef i Sør-Sudan er det tøffeste Hilde Frafjord Johnson har vært med på. 46 Bak kruttrøyken Fire kandidater kjemper om å bli Forsvarets neste artillerisystem. F dro til Tyskland og ble med på skarpskyting med en av dem Veteranbrev-vinner 72 Konkurransesider 75 Forsvarets informasjonssider BLADET GIKK I TRYKKEN 27. APRIL 4 MAI 2015 MAI aktuelt Jacob Børresen Forfatter

5 kort fortalt Nordisk samarbeid Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD De nordiske landene går sammen for å svare på aggressiv russisk opptreden i de nordiske landenes nærområder. Det kom fram etter det nordiske forsvarsministermøtet 10. mars. Felles øvelser og mer utveksling av etterretningskunnskap er noen stikkord for samarbeidet. I tillegg trekkes det frem felles industrisamarbeid i forsvarssammenheng og felles bearbeiding av cybermateriale. Det første tiltaket blir luftfartsøvelsen «Arctic Challenge» i slutten av mai. Les mer om øvelsen på side 8. Helikopter-mangler I september i fjor havnet 23 meter med heisvaier i rotoren på et redningshelikopter, men helikopteret klarte å ta seg inn til Støtt i Nordland. Nå peker en undersøkelseskommisjon på mangelfulle prosedyrer og samhandling. Vaieren hektet seg fast på KV Magnus Lagabøte og ble slitt av etter at redningsmannen var satt ned på dekk. Kommisjonen mener at heissystemet må modifiseres slik at plutselig overbelastning kan unngås. Det anbefales også kommunikasjonsløsning mellom redningsmann og øvrig besetning på helikopteret. I dag foregår dette ved tegn. FLO ut av Forsvaret Regjeringen vil etablere en egen etat under Forsvarsdepartementet for investering og forvaltning av materiell. I dag ligger dette ansvaret hos Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Endringen er planlagt å legges fram for Stortinget før sommeren og iverksettes fra 1. januar Etaten skal ledes av en sivil direktør og være direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarssjefen får rendyrket sin fagmilitære rolle. Vi går nå over i en prosess der detaljene skal legges. Forsvarsjefen vil som i dag ivareta de militærfaglige vurderingene i investeringsporteføljen, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. PÅ REK: Brigader Leif Petter Sommerseth har vært på rekognosering i irakiske Erbil. FOTO: FORSVARET Snart i Irak Hovedstyrken av norske soldater fra Telemark bataljon vil trolig være på plass i Irak i slutten mai. Det bekrefter Forsvares operative hovedkvarter (FOH). Byen Erbil ligger bare 20 til 40 kilometer fra frontsonen mellom de kurdiske Peshmerga-soldatene og opprørere fra den Islamske staten (IS). Likevel betegnes Erbil som en «relativt rolig by», til tross for flere veibomber og en selvmordsbomber det siste halve året. Flere norske forpartier har reist på rekognosering, blant andre brigader Leif Petter Sommerseth og oberstløytnant Rune Wenneberg fra FOH. De kom tilbake til Norge i slutten av april. Det er viktig for oss i FOH å få en forståelse for situasjonen i Erbil og skaffe hovedkvarteret en oversikt over hvordan operasjonsområdet er. Nå har vi fått kvalitetssikret planene før hovedstyrken er på plass i mai/juni, sier Sommerseth. Han er sjef for militære operasjoner ved FOH. De norske styrkene skal etablere seg sammen med styrker fra USA, Tyskland, Nederland og Italia. Etter hvert vil også finske soldater komme til Erbil for å trene og veilede kurdiske Peshmerga-soldater. Den norske hovedstyrken vil i hovedsak være soldater fra Telemark bataljon. Les kommentarer om oppdraget i Irak på side 11 og 60. PAAL RAVNAAS F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS redaksjonelt Hvem er veteran? En utenlandsk kollega stilte spørsmålet under et besøk på Bæreia. Det kommer helt an på hvem du spør, var svaret. For snart 20 år siden behandlet de folkevalgte på Stortinget forslaget om å innføre en nasjonal veterandag. Den gangen syntes det nokså klart at dette skulle være en merkedag for alle militære veteraner, enten de hadde tjenestegjort hjemme eller ute. I forsvarskomiteens innstilling til Stortinget i 1996 står det: Komiteen viser til at forslaget fra stortingsrepresentant Hans J. Røsjorde om at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å etablere en årlig markeringsdag for militære veteraner fra nasjonale styrker og FN-styrken har vært forelagt en rekke av våre veteranorganisasjoner. Praktisk talt alle har sluttet helhjertet opp om tanken. Siden den gang har det i forskjellige sammenhenger dukket opp nye definisjoner på hvem som er veteran. Når 8. mai i kalenderen omtales som frigjøringsdag og nasjonal veterandag, bør det ikke være uklart hvem som er veteraner. I Forsvaret burde det også være en felles forståelse av et så sentralt begrep. I dette nummeret av F tar vi opp spørsmålet. Svarene bekrefter at det er mange forskjellige oppfatninger. «Når 8. mai i kalenderen omtales som frigjøringsdag og nasjonal veterandag, bør det ikke være uklart hvem som er veteraner» Til F sier Hans J. Røsjorde at det er riktig å velge den definisjonen som er mest inkluderende, og han gir sin fulle støtte til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide når hun sier at «veteran» er en hedersbetegnelse på alle dem som har tjenestegjort for Norge, enten de var med og stoppet nazistene på Midtskogen, avtjente sin verneplikt i Bergen eller kjempet mot Taliban i Afghanistan. Ombudsmannen for Forsvaret, Roald Linaker, er litt mer restriktiv når han sier at det kan diskuteres om de stående styrker som til enhver tid vokter norske interesser på norsk territorium, skal komme inn under veteranbegrepet. I våre naboland er det også forskjellige tolkninger. Försvarsmakten i Sverige omtaler både sivile og militære med bakgrunn i forsvaret som veteraner, mens personell som har internasjonal tjeneste, kalles utenlandsveteraner. I Danmark begrenses bruken av ordet veteran utelukkende til dem som har tjenestegjort i minst én utenlandsoperasjon. Noen velger å si at de som har deltatt i operasjoner i utlandet, er veteraner. Vi vil advare mot å bruke geografi som et kriterium for å kunne kalles veteran. Det er ikke tvil om at tjenesten i Norge også kan være særdeles krevende og utfordrende. Stikkord som kald krig, ubåtjakt i Sognefjorden og svært realistiske øvelser viser det. En mulig definisjon, i tråd med Stortingets intensjoner for å opprette veterandagen, kunne være at de som har fullført sin førstegangstjeneste og som har gjort seg fortjent til å bære Vernedyktighetsmedaljen, kalles veteran. Uansett oppfordrer vi alle til å delta på markeringene på frigjøringsdagen 8. mai. Da hedrer vi også våre veteraner: krigsveteranene, intopsveteranene og veteranene som har brukt ett år av sitt liv i forsvaret av Norge. Attacheer rokkeres Forsvarsdepartementet legger ned stillingene som forsvarsattaché i Kabul og Roma fra og med høsten Forsvarsattacheen i Paris søkes sideakkreditert til Roma. Videre er det besluttet å etablere en midlertidig stilling som forsvarsattaché i Bagdad for å ivareta norske militære interesser i forbindelse med den norske kapasitetsbyggingen i Irak. Oppgraderer Hæren Regjeringen gjennomfører nå det som blir kalt den største militære moderniseringen siden Marshall-hjelpen på 60-tallet. Stridsvognene Leopard 2 skal oppgraderes. Hæren får også tilført et nytt mobilt kampluftvern. I første omgang skal 3,6 milliarder kroner investeres. Kampluftvernet vil inngå i artilleribataljonen i Brigade Nord. Regjeringen fremmer også forslag om å etablere et vedlikeholdsbygg på Ørland. I tillegg foreslås det å gjennomføre tiltak med dagens aldrende ULA-klassen ubåter. Etableringen av ny brannstasjon på Bardufoss flystasjon foreslås videreført med økt kostnadsramme. Det foreslås også å bruke ti millioner kroner på å utruste Kystvaktens helikoptre med medisinsk basisutstyr. 20 år siden Freden koster dyrt. Etter krigen har 240 norske flygere omkommet. Nå advarer Lufttjenesteinspektoratet mot nye dødsfall. Etter fire eksepsjonelt gode år er flygerne igjen på flukt til sivile flyselskaper. F-16-styrten på Rygge tidligere i måneden var den første på tre år. 50 år siden Landbruksdepartementet har innført en ny bestemmelse som sier at skyller som skal brukes til dyrefor, først må gjennomgå en spesiell desinfeksjonsprosess. Dette fører til at en meget vesentlig økonomisk støtte i det militære velferdstilbudet faller bort. 6 MAI 2015 MAI

6 dette skjer» mai ledelsen Dagens forsvar lar seg ikke videreføre med de økonomiske rammene som foreligger. MØTE OG SEMINAR 11-13/5: Landsmøte i Gjøvik for Forsvarets seniorforbund /5: Forsvarets sanitet sitt fagseminar på Sessvoll. 12/5: Likestillingskonferansen i Oslo. 12/5: Tryggingspolitisk djupdykk i Oslo med Anniken Huitfeldt /5: Lærlingkonferanse på Kiel-ferga /5: Hovudplankonferanse Cold Response 2016 i Trondheim /5: Forsvarssjefsmøte i Nato. 26/5: FFI-seminar om samfunnstryggleik. 27/5: Pensjonsseminar Bardufoss. 2-3/6: Miljøvernseminar i Bodø. 2-3/6: Pefo-kongress. 2-4/6: Seniorkurs i Bergen. KULTUR 6/5: Slaget på Vågen 1665, foredrag ved Bergenhus festning. 7/5: Veterankonsert i Horten. 8/5: Frigjerings- og veterandag: Sjå eige program side /5: 70-årsminne for Operasjon Doomsday på Gardermoen. 10/5: Festkonsert med Stabsmusikken i Oslo konserthus /5: Panserfest og pinsetreff på Trandum. 23/5: Veterankonsert på Kongsvinger festning. 28/5: 75 år for gjenerobringa av Narvik. 30/5: Festningskonsert i Kongsvinger. 30/5: Open dag på Rogaland krigshistoriske museum. 31/5: Flydag på Kjeller. 31/5: Festningsmarsjen på Oscarsborg. IDRETT 9/5: NROF si vårtevling i skyting på Sessvoll og Stjørdal /5: Nordisk feltidrett i Halmstad, Sverige. 4/6: Maukethon. 5/6: NM feltidrett på Heistadmoen. ØVING 4-14/5: Dynamic Mongoose i Nordsjøen. 5-8/5: Sølvpil, Andøya. 5-13/5: Sibo-øving i Tyskland /5: Joint Effort, Jørstadmoen. 26/5: Start Arctic Challenge. 28/5-9/6: NRF-øving i Nederland: Falcon Viking. 30/5: Start Helgeland. 7/6: Start Oslofjord. ANNA 10/5: Minnemarkering på Håøya. 19/5: Statsråden seglar ubåt i Bergen. ARKTISK UTFORDRING: Det unike samarbeidet mellom norske, svenske og finske flystyrkar er grunnlaget for Arctic Challenge. FOTO: JERRY MORRISON. 1ST COMBAT CAMERA SQN. Stor flyøving i nord I pinsehelga startar den største flyøvinga i Europa i år, Arctic Challenge. I alt vil 115 fly frå ni land operere frå tre flybasar på Nordkalotten: Bodø, Kallax og Rovaniemi mannskap er involverte, og målet med øvinga er å planlegge, leie og utføre kompliserte luftoperasjonar i eit tett samarbeid mellom partnarnasjonar og Nato. Scenarioet er ein internasjonal fredsfremjande kriseinnsats under FN-mandat, og pilotane vil øve med ulike flytypar i store samansette styrkar. Taktikk og prosedyrar vert trena i eit realistisk miljø med simulert luftvern på bakken. Også tanking i lufta inngår, og mindre bakkestyrkar frå mellom anna artilleriet er med. Øvingsleiar vil vere brigader Jan Ove Rygg sjef for nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC) ved Forsvarets operative hovudkvarter på Reitan. Han seier at den regelbundne treninga mellom dei tre nordiske landa er grunnlaget for øvinga: Vi har lært kvarandre å kjenne og funne gode måtar å samarbeide på. Utan cross-border-treninga på Nordkalotten hadde vi ikkje hatt eit godt fundament å byggje Arctic Challenge på. Difor er både Sverige, Finland og Noreg såkalla «host nations». Det at seks-sju typar kampfly, helikopter, diverse tankfly og overvakingsfly er i NB: aksjon gir ei ekstra utfordring til både dei som er oppe i lufta og til støtteapparatet på bakken. I tillegg kjem dei som skal kontrollere og leie luftangrepa. Men det er nettopp slike operasjoner med fly frå mange land og mange basar ein kan oppleve i det verkelege livet, det gir utfordringar og realistisk trening også på øvinga. Vi konstruerer scenario der vi set saman flytypar som utfyller kvarandre og simulerer angrep i mellom anna skytefeltet på Setermoen, og her samverkar vi med personell på bakken. Det er berre Setermoen og Vidsel i Sverige vi har skarpe våpenleveransar, presiserer Rygg. Han framhevar engasjementsreglar, dynamisk målnedkjemping, close air support, Link 16 og vertslandstøtte som viktige øvingsmoment. Det vil dagleg vere to flyøkter, og då kan sivil flytrafikk bli omfatta. Det meste av aktiviteten vil likevel skje i svensk luftrom der det er store øvingsområde. Ingen vil oppleve å sjå alle flya samla på ein stad, og det vil vere lokale aktivitetar i alle dei tre vertslanda. Arctic Challenge startar 25. mai og rundast av 5. juni. Så blir det to år til neste gong. TORBJØRN LØVLAND Soldataksjonen «Utan alle er vi ingen» markerast på Haakonsvern 6/5, Bardufoss 7/5, Ramsund 12/5, Setermoen 19/5, Skjold 22/5, Huseby 27/5 og Ørland 4/6. Rådet tar form Arbeidet med mitt fagmilitære råd om hvordan Forsvaret skal innrettes for å møte fremtidens utfordringer og trusler, har nå pågått i over et halvt år. Det er gjennomført en omfattende strategisk grunnlagsanalyse som har bekreftet mange av de utfordringene jeg tidligere har påpekt. På flere sentrale områder er det gap mellom Forsvarets evne og de identifiserte behov som følge av den sikkerhetspolitiske utviklingen. Et annet funn er at dagens vedtatte forsvar ikke lar seg videreføre med de økonomiske rammene som foreligger. De sikkerhetspolitiske, teknologiske og økonomiske utfordringene er av en slik karakter og omfang at det har vært helt nødvendig å se på alle sider av Forsvarets virksomhet. Dette kan både handle om å tilføre nye kapasiteter og å endre måten Forsvaret anvender dagens militære kapasiteter. Et så omfattende utredningsarbeid engasjerer naturlig nok Forsvarets ansatte. Når nesten alle steiner snus, og så mange ulike alternativer vurderes, er det mange som berøres. Selv om de fleste ikke er direkte involvert i selve utredningsarbeidet, har jeg lagt vekt på at det legges til rette for gode diskusjoner i de ulike fagmiljøene. I tillegg har alle mine underlagte sjefer et særlig ansvar for å informere sine ansatte. Det skal være høyt under taket internt i Forsvaret. Vi har den siste tiden sett et stort engasjement rundt spekulasjoner om mulige lokaliseringer av Forsvaret i fremtiden. Samtidig som jeg ønsker debatt og engasjement velkommen, er det viktig å minne om at ingen beslutninger er fattet, og det endelige helhetlige rådet først legges frem 1. oktober. Det er også viktig at den reelle politiske debatten tar fatt i helheten i mitt råd om Forsvarets fremtidige utvikling etter at jeg har levert 1. oktober. For alt henger sammen med alt, også i Forsvaret. Det er summen av militære kapasiteter satt i sammenheng som skaper forsvarsevne. «Mitt fagmilitære råd er et råd og ingen beslutning i seg selv» Det er også på sin plass å minne om at mitt fagmilitære råd er et råd og ingen beslutning i seg selv. Utviklingen av Forsvaret er et politisk anliggende, og det fagmilitære råd vil være et viktig grunnlag for Forsvarsdepartementets arbeid med ny langtidsplan for Forsvaret, som skal legges frem for Stortinget våren Den politiske behandlingen av Forsvarets fremtid begynner altså først til høsten, og ingenting blir endelig bestemt før Stortinget har tatt sin beslutning. Mitt fokus er å utarbeide det beste fagmilitære rådet jeg kan gi om fremtidens forsvar. Admiral HAAKON BRUUN-HANSSEN Forsvarssjef 8 MAI 2015 MAI

7 Kjapt om Lokale tilsetjingar akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang journalist i Morgenbladet Tove Gravdal. Namn: Kjersti Cristina Klæboe (51) Stilling: Ekspedisjonssjef i Forsvarsdepartementet Er det tolkane i Afghanistan som har aktualisert behovet for retningslinjer for lokale tilsetjingar i internasjonale operasjonar? Retningslinjer blei aktualiserte ved nedlegginga av den norske leiren i Faryab. Den daverande regjeringa vedtok at lokalt personell tilsett av norske styrkar og politi i Afghanistan skulle få høve til å søkje om vern i Noreg. Behandlinga av desse sakene synte at det var behov for overordna retningslinjer. Det er grunn til å understreke at praksisen i Forsvaret stort sett har vore forsvarleg. Men det har vore variasjonar i praksisen mellom ulike avdelingar og over tid. Lokalt tilsette er sivile og skal oppfattast som det. Dei er ikkje stridande. Dette skal sikre at dei vert utsette for så liten risiko som mogleg. Vil regelverket føre til færre lokale tilsetjingar? Hovudføremålet er å sikre forsvarlege arbeidsforhold. Det er ikkje eit mål i seg sjølv at det skal tilsetjast færre lokalt. Forsvaret har i dag eit titals lokalt tilsette ute. Kva for utfordringar er det ved innleie av folk lokalt? Utfordringane vil variere frå operasjonsområde til operasjonsområde. Det er derfor retningslinjene understrekar tydinga av grundige vurderingar før det vert gjort lokale tilsetjingar slik at forhold som er spesifikke for den enkelte operasjonen, kan verte vektlagde. TORBJØRN LØVLAND For stor støttestruktur Forsvaret er ikke tilpasset utfordringene Norge står overfor, sier professor Rolf Tamnes. Tamnes har ledet ekspertgruppen som gir råd om Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende utfordringer. Gruppen fikk mandatet fra forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på slutten av 2014 og leverte rapporten sin 28. april. Vi mener at Forsvaret per i dag ikke er tilpasset de mest krevende utfordringene Norge står overfor, når det gjelder alvorlige sikkerhetspolitiske kriser eller krig, sier Tamnes. Rapporten peker på at Forsvaret er overdimensjonert, men samtidig mangler tilstrekkelig operativ kapasitet. For dårlig styring av Forsvaret har ført til at støttestrukturen har vokst seg alt for stor, sier Tamnes, som tidligere var direktør for ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Omdisponering. For å styrke etterretning, tilstedeværelse, beredskap, utholdenhet og støtte til alliert virksomhet på norsk jord, foreslår ekspertgruppen å heve bevilgningsnivået til Forsvaret med to milliarder kroner innen Kjøp av nye ubåter må tilleggsfinansieres. I tillegg bør Forsvaret selv gjennomføre et effektiviseringsprogram for å omdisponere minimum 3,5 milliarder kroner årlig til operativ virksomhet, innen utgangen av Dette tallet er det ikke ekspertgruppen til Tamnes som har kommet frem til. Konsulentselskapet McKinsey fremla i mars en rapport som hevder at Forsvaret kan spare mellom 3,5 og 4,6 milliarder kroner årlig på ulike effektiviseringstiltak. I likhet med McKinsey ser vi potensialet for omdisponering av midler. Vi har også sett til Danmark, som viser at det lar seg gjøre. Vi har lagt oss opp mot de mest moderate forslagene fra McKinsey og vurdert hva som er realistisk å få til, sier Tamnes. Hans ekspertgruppe har kalkulert at ti år frem i tid vil de anbefalte tiltakene styrke forsvarsevnen med 7,5 mrd. kroner årlig. Sur verneplikt er blitt søt drøm: Bare én av seks havner i militæret. Hvor lenge skal vi kalle det Asymmetriske trusler. Arbeidet vårt er lagt opp slik at vi starter med et trussel- og risikobilde, som har mange fasetter. Det brede, geopolitiske, med en forskyvning mot Asia, som har både direkte og indirekte konsekvenser for Norge. Ikke minst fordi USA, vår viktigste allierte, dreier sin oppmerksomhet i den retningen. Så tar vi for oss denne «klasen» av trusler, som terrorisme, cyberangrep og langtrekkende missiler. Disse truslene fører til at «langt borte» ikke lenger finnes. Vi må møte utfordringene langt fra egne landegrenser, men de kommer hit også, sier Tamnes og legger til at ofte vet man ikke nødvendigvis hvem som står bak angrepene, som ved cyberangrep og terrorisme. Den nye situasjonen krever at vi har kortere varslingstid og robuste systemer. Å bli mer robust vil koste oss mer, vi må prioritere tilstedeværelse, beredskap og å understøtte allierte. Russland vesentlig. Selv om det skjer store endringer ute i den store verden, fremhever Tamnes at Russland er den viktigste faktoren i norsk forsvarsplanlegging og dermed også i rapporten. Russlands atferd de siste årene, gjennom president Vladimir Putin, legger viktige premisser for oss. Situasjonen i Ukraina viser at Russland er villig til å bruke militærmakt. Den lange freden i Europa er over, sier Tamnes. I løpet av de senere år har Russland rustet kraftig opp. I ekspertgruppen er vi særlig opptatt av de strategiske ubåtene, som er direkte knyttet opp til russisk storstrategi for nordområdene. Dette legger føringer for Norge, som dermed får behov for et formidabelt «beskyttelsesrom», sier han. Russlands intensjoner kan variere over tid, mens den militære kapasiteten er et mer bestandig faktum, og det er også Norges beliggenhet: Vi, en småstat, har en spesiell strategisk plassering og vil alltid ha stormakten Russland som nabo. Vi må føre en dobbel politikk, der vi på den ene Den dagen #forsvaret er villig til å se på nedlegging av Rygge og Mågerø, DA kan vi diskutere endringer i Nord-Norge etc. GIR RÅD: Den lange freden er over, fastslår professor Rolf Tamnes. siden må sette grenser. Samtidig har vi på mange områder grunnleggende felles interesser med Russland. Artikkel 5. Rapporten fastslår at Norge må bidra til å bygge et sterkt Nato gjennom å intensivere samarbeidet med nære allierte. Artikkel 5 står sentralt, det vil si det gjensidige avhengighetsforholdet innen Nato. Som småstat er vi fundamentalt avhengig av Nato, og vi bør revitalisere samarbeidet med alliansen og viktige allierte land. Det er komplett umulig for Norge å ordne opp alene i nord, hevder Tamnes. Eksempelvis må vi nå legge til rette for å kunne motta allierte fly gjennom oppdaterte avtaler og praktiske tiltak på utvalgte flybaser. Vi må sørge for å være interessante, særlig overfor USA. GRO ANITA FURREVIK FOTO: ARNE FLAATEN Ekspertgruppen Består av Rolf Tamnes (IFS), Kate Hansen Bundt (Atlanterhavskomiteen), Trond Grytting (Forsvaret), Alf Håkon Hoel (Havforskningsinstituttet), Asle Toje (Nobelinstituttet), Julie Wilhelmsen (Norsk utenrikspolitisk institutt) og Janne Haaland Matlary (Universitetet i Oslo og Forsvarets høgskole). Har sett på to hovedpunkter: Hvordan påvirker de sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene Norges sikkerhet? Er det samsvar mellom de sikkerhetspolitiske utfordringene og innretningen av Forsvaret? Er på møte om verneplikt i regi av Stortinget og Forsvaret. Første innleder omskriver verneplikt til «vernelyst». Dette blir en lang Norske soldater er på vei til Erbil og Bagdad, hvor snublesteinene ligger i kø. 20-årsperspektivet Nordmennene skal utdanne og trene irakiske styrker innenfor et bredt spekter av militære ferdigheter, som inkluderer kunnskap om menneskerettigheter og krigens folkerett, skrev forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende i Dagbladet i påskeuken. I en kronikk forsøkte de å forklare hvorfor vi sender norske soldater til heksegryten Irak for å delta i kampen mot terrorgruppen Den islamske staten (IS). De anerkjenner mange skjær i sjøen, men det er slående at flere viktige poenger er utelatt. Søreide og Brende nevner ikke den viktigste grunnen til at Norge deltar i den USA-ledede koalisjonen av over 60 land: Det er nyttig for vårt eget Nato-avhengige forsvar at vi hjelper stormakten når den spør. Regjeringen er, som alltid i Norge, opptatt av at militære intervensjoner skal ha et folkerettslig mandat. Det mener den at Irak-operasjonen har, fordi myndighetene i Bagdad har bedt om hjelp til å bekjempe IS. Men operasjonen er i et folkerettslig grenseland fordi IS har opphevet grensen mellom Syria og Irak, og koalisjonsfly har bombet mål i Syria. Regjeringsstyrkene i Irak er i en elendig forfatning. I by etter by rømte de i stedet for å ta opp kampen da IS rykket frem i fjor, tross åtte års amerikansk trening og total overlegenhet i utstyr og antall. Utenlandske instruktører har ikke mandat til å sparke korrupte og udugelige offiserer, noe som ifølge flere kilder er helt nødvendig. Fremfor opplæring i menneskerettighet, kan det hende de norske instruktørene må nøye seg med å bidra til alminnelig moral, som å betale soldater lønn i stedet for å putte pengene i offiserslommen. Sjia-militsen, som har sterke bånd til Iran, er i front i kampen mot IS, Norge blir dermed en slags alliert med et land som inntil videre er underlagt strenge FN-sanksjoner. Denne militsen er blitt brukt av regimet i Bagdad til å gjennomføre rene massakrer av sunnier, ifølge den britiske forskeren Toby Dodge. Det er utrivelig. Så skal våre folk trene peshmerga-styrkene i det kurdiske Irak, som opererer uavhengig av sentralmakten og er en viktig brikke i de kurdiske selvstyremyndighetenes arbeid for en uavhengig stat. Det var de som hindret IS i å innta Kirkuk, en by formelt utenfor det kurdiske området, men hvor peshmergaen nå fester grepet. Norske soldater blir derfor sikkert utilsiktet del av et omstridt statsbyggingsprosjekt. IS er godt organisert og har festet et solid grep om sine områder i Irak og Syria. Ekspertene er enige om at det vil ta år å nedkjempe terrorgruppen, om det er mulig i det hele tatt. Dermed er en vestlig militærkoalisjon havnet i en ny hengemyr. Vi kan vanskelig trekke oss ut av den i overskuelig fremtid. «Det vil ta år å nedkjempe IS» 10 MAI 2015 MAI

8 tall Hemmelig-lov oppheves klipp 2 CV90-ar køyrde seg ned i myr og vasspyttar i mars. Det eine tilfellet var på Rødsmoen, det andre i Finnmark under vinterøvinga. Det oppstod ingen personskadar, men Hæren vil finne årsaka ved hjelp av ein undersøkingsoffiser. 40 prosent av bilaga som gjeld anskaffingar i Forsvaret, har eitt eller fleire avvik, slår Forsvarets rekneskapsadministrasjon fast. Dei største feilkjeldene ligg i grannsemd, løyvingsart og referanse og har alle høgare avvik enn i 2013, syner ei undersøking. Derimot var fjoråret ei betring når det gjeld vedlegg for sal, og det kjem av salsmodulen i dataverktøyet SAP. Her har 24 prosent manglar. 50 feltvogner, like mange Scania lastebilar og 800 Carl Gustav rekylfrie kanonar er i vinter selde til Latvia. Prisen på overskottsmateriellet er på over 20 millionar norske kroner, som går inn i rekneskapen til Forsvarets logistikkorganisasjon. Også nokre eldre CV-90-ar utan våpenstasjon og Iveco-ar er til avhending, stadfester Geir P. Novik i Forsvarsdepartementet. 369,8 millioner kroner blei utbetalte for psykiske seinskadar etter internasjonale operasjonar i fjor. Det er ein nedgang på drygt ti millionar kroner frå 2013, viser oversikta frå Statens pensjonskasse. I alt 156 søknader blei innvilga i fjor, 89 av dei etter kompensasjonsordninga som opna for 65 gangar grunnbeløpet i folketrygda. 55 saker blei innvilga som velferdsvederlag på inntil 6G. Lov om forsvarshemmeligheter av 1914 forsvinner, men Du har sikkert sett det runde skiltet som forbyr fotografering. Det er i henhold til en lov om forsvarshemmeligheter fra 18. august Denne loven med sine ni paragrafer ble av Stortinget vedtatt opphevet i 2007 i forbindelse med ny straffelov, men det ble ikke før i år satt dato for opphevelsen. 1. oktober 2015 oppheves loven, som foruten opptak og offentliggjøring av informasjon om militære anlegg også omfatter dybdedata i sjøen. Og i høringsrunden som har vært det siste halve året, er det nettopp dybdedata som har vært mest omstridt i lovforslaget fra Forsvarsdepartementet. Fiskere, oljeindustrien og havbruksnæringen har vært forkjempere for høyoppløselige terrengmodeller langs kysten, mens Forsvaret mener bedre oppløsning enn dagens koter på 50 meter vil kunne skade nasjonale sikkerhetsinteresser les fremmede ubåter. Hindrer utvikling. Politikerne ønsker å legge til rette for vekst blant annet innen havbruk, men for å identifisere de best egnede områdene må vi også ha kunnskap om arealene, det være seg dybde, geologi, økologi eller miljøforhold, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord. Hun mener Forsvaret bremser utviklingen. Vi støter på et regelverk som gjør det vanskelig å kartlegge og formidle kunnskap på en enkel og effektiv måte. Ørland kan få rutefly Luftforsvaret ønsker at Ørland blir innlemmet i kortbanenettet. Forsvarets innleide tilbringerfly fra Rygge og Bodø er kostbart, og ruta vil opphøre i sommer. Bedre kommunikasjon vil derfor være avgjørende for å bygge opp den nye kampflybasen. Etter påske har bare ett fly med 19 seter betjent Rygge og Bodø ved ukestart og ukeslutt. Dermed er kostnadene noe redusert. Det har også vært dårligere belegg enn Luftforsvaret hadde forventet, bekrefter oberst Trond Salthammer, i Luftforsvarsstaben. Vi må nå se på alternativer for pendling etter 1. august. Om vi fikk Ørland etablert på kortbanenettet vil basen også bli mer attraktive for familier som velger å flytte til Ørland. Foreldet preg loven blir opphevet fordi den har et foreldet preg og straffelegging bør videreføres i Sikkerhetsloven fra 1998, sier statssekretær Øystein Bø (bildet) i Forsvarsdepartementet: Departementets forslag om å ta lovbestemmelsene om luftfotografering og dybdedata inn i Sikkerhetsloven er blitt feilaktig oppfattet som et ønske om å videreføre dagens forbudsregler. Vi ønsker å lytte til og involvere det sivile samfunnet i utformingen av et regelverk. Men nye sensorer ser jo det meste. Er det da ikke på tide med en oppmyking av de gamle forbudene mot luftfoto og kartlegging under vann? Det er satt i gang en prosess med berørte departementer for å se på dagens praktisering. Det er viktig at et permanent regelverk ivaretar en god balanse mellom Forsvarets behov og sivile samfunnsinteresser. Hva går Sikkerhetsloven fra 90-tallet ut på? Loven fastsetter regler om forebyggende sikkerhetstiltak som skal fjerne eller redusere risiko for spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger. Loven er under revisjon og det er satt ned et eget utvalg som skal foreslå nytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet. Hva skjer hvis man ikke rekker datoen 1. oktober, når den gamle loven av 1914 oppheves? Regjeringens forslag er at en midlertidig lov trer i kraft når den gamle loven oppheves. Den midlertidige loven er foreslått å gjelde i to år. Jeg er sikker på at vi skal finne fram til gode permanente løsninger mens den midlertidige loven virker, sier Bø. TORBJØRN LØVLAND SIVILE FLY: Ørland vurderes inn i kortbanenettet. ARKIVFOTO ny midlertid lov skal sikre sensitiv informasjon. MÅ ENDRES: Forbudet som viser til 1914-loven må endres fra 1. oktober. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Også Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsker Ørland inn på kortbanenettet. Luftforsvaret har kommet med en generell anmodning om å få med Ørland på kortbanenettet, men vi har ikke uttalt oss om hvor rutene bør gå, sier Salthammer. Det går ett 19-seters fly til Gardermoen fra Ørland hver dag, men det går motsatt vei av hva Forsvaret ønsker. Den nevnte ruta har kommunen initiert, og om den doblet frekvensen og gikk mot Ørland på morgenen og fra Ørland på ettermiddagen ville det passet Forsvaret bra. Andre flyruter fins ikke på Fosen. I Samferdselsdepartementet forberedes en ny konsesjonsrunde på kortbanenettet i Sør-Norge: Vi kjøper jo flyruter etter anbudsprinsippet der hvor markedet ikke gir tilfredsstillende flyrutetilbud, og vi tar sikte på å lyse ut kontrakten for Sør-Norge i løpet av denne våren. Inneværende kontrakter i Sør-Norge går ut 1. april neste år, Nord-Norge følger året etter, forteller avdelingsdirektør Per Kolstad i Luftfartsseksjonen. Kan Ørland bli omfattet av denne konsesjonsrunden? Det har kommet innspill fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og Forsvaret om å ta Ørland inn i anbudsnettet. Dette er til vurdering og resultatet av vurderingene vil bli kjent når anbudet blir offentlig. Kolstad opplyser at en kortbanerute normalt går til nærmeste regionsenter eller som i Sør- Norge til store byer som Oslo og Bergen. Og det er intet vilkår at rullebanen må være kort, Røros for eksempel har rullebane for store fly. TORBJØRN LØVLAND 14 prosent I var dei norske statsutgiftene på 316 millionar kroner. Løyvingane til Forsvaret 37,7 millionar, kring 12 prosent. I var statsutgiftene 485 millionar kroner. Forsvaret sin del var i 67,3 millionar, kring 14 prosent. ( ) Ville det i dag vore allmenn semje om over 14 prosent av utgiftene var til forsvar? I dag er dei under 5 prosent. Fridtjov Urdal i Firda Forhåndsvarsel Vi må dessverre være forberedt på å leve lenge med en situasjon rundt oss som verken er helt krig eller helt fred. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til Dagens Næringsliv. 9. april Hadde vi satt i stand det lille vi hadde av militært utstyr etter at krigen var et faktum i Europa noen måneder før, ville det tyske angrepet på Norge vært meget hasardiøst. Kåre Willoch til Fædrelandsven Nedslående Heller ikke vi oppfyller alliansens krav. Norge må klare å innfri alliansens ambisjon om å bevilge to prosent av bruttonasjonalproduktet til forsvar. At en regjering av Høyre og Fremskrittspartiet allerede nå har slått fast at dette ikke vil være mulig i denne stortingsperioden, er både nedslående og overraskende. Aftenposten på lederplass Aldri mer I 9. april lærte oss at eventualiteter finner sted. Slagordet «Aldri mer 9. april» har en iboende gyldighet inn i vår tid. Spesielt i vår tid. Verdens Gang på lederplass Aldri mer II «Aldri mer 9, april». En gang et meningstungt politisk kamprop. Nå er det blitt en glemt appell. Harald Stanghelle, redaktør, i Aftenposten 12 MAI 2015 MAI

9 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav FOTO: VICTOR JORGENSEN Fotografen: Edward Steichen ( ) Steichens familie emigrerte frå Luxembourg til USA i Edward fekk tidleg interesse for kunst, byrja med måling og kjøpte det første kameraet sitt i Med eventyrleg kreativitet og talent blei han saman med fotografen Albert Stieglitz ein sterk pådrivar for å oppnå aksept for fotografi som personleg, kunstnarleg uttrykksform. Frå 1906 til 1914 budde Steichen i Paris for å studere kunstmåling og fotografi. Da første verdskrigen braut ut, søkte han om å få tenestegjere for USAs forsvar trass i at han som 35-åring eigentleg var for gammal. Han blei sjef for luftfotografi i ekspedisjonsstyrken i det amerikanske luftforsvaret. Etter krigen gjorde han karriere som kommersiell fotograf med oppdrag for blant anna Vogue og Vanity Fair. Suksessen hans var enorm, og i 1938 hadde han tent nok til å pensjonere seg for å dyrke den andre store interessa si, blomsterkultivering. Slik gjekk det ikkje, andre verdskrigen braut ut, og Steichen blei leiar for ei gruppe fotografar i flyvåpenet i den amerikanske marinen. Som verdsberømt fotograf fekk han særs frie hender, og gruppa han leidde, tok bilete som ikkje eksplisitt berre var frå strid, men synte situasjonar og handlingar med mennesket i fokus. Etter 1945 blei han leiar av avdelinga for fotografi ved Museum of Modern Art i New York. I 1952 byrja han å planleggje utstillinga «Family of Man». 503 bilete frå 68 land og 273 fotografar blei sedde av over 9 millionar menneske i 37 land verda over. Utstillinga står no permanent i Clervaux i Luxemburg og kom med på UNESCOs verdsarvliste i Da Steichen byrja som kommersiell fotograf, blei samarbeidet med Alfred Stieglitz brote. Stieglitz meinte at synet på fotografi som kunstart ikkje kunne sameinast med oppdragsfotografi. Steichens bilete prova det motsette, og fotografia hans er i dag ettertrakta samlarobjekt med prisar opp mot 20 millionar kroner. Han fotograferte heilt til sin død nesten 94 år gammal. ARNE FLAATEN Fra utstillingen «Family of Man. FOTO: EDWARD STEICHEN/COURTESY OF GEORGE EASTMAN HOUSE, INTERNATIONAL MUSEUM OF PHOTOGRAPHY AND FILM/ARS/BONO Biletet: Mannskapet på Hangarskipet USS Lexington klargjer skipet til åtak på Stillehavsøya Kwajalein 31. januar Biletet blei teke med infraraud film som på ein flott måte framheva menneska på hangarskipet som om dei stod i ei kulisse. 14 MAI 2015 MAI

10 aktuelt NORSKE SOLDATER: En liten norsk landstyrke befant seg i Skottland. Den skulle være med dersom Norge ble frigjort via Sverige. De allierte planla å frigjøre Norge via Sverige. Det kunne ha lagt store deler av Sør-Norge i ruiner. 10. april 1945 tikket følgende melding inn til de alliertes hovedkvarter SHAEF i Versailles utenfor Paris: «Tyske styrker i Norge kan komme til å fortsette organisert militær motstand selv etter tysk kollaps på kontinentet. Forbered så snart som mulig en grovplan for en invasjon.» Meldingen kom fra Washington. Dwight D. Eisenhowers stab gikk umiddelbart til verket og brukte i overkant av to uker på planen. Ukjent. Tidligere eksisterte det planer for allierte operasjoner dersom de tyske styrkene i Norge skulle kapitulere før Berlin falt. Planene hadde kodenavn APOSTLE. Den nye planen skulle baseres på dette planverket, men nå var rekkefølgen av begivenhetene snudd på hodet. Grovplanen ble lagt fram for Eisenhower den 29. april. Arbeidstittelen var «Assault Operations in Norway». Innledningen levner ingen tvil om hva som skulle skje: «Målet med dette dokumentet er å formulere en grovplan for operasjoner mot tyske styrker i Norge». Tidligere forsvarssjef Harald Sunde sier at dette er en alliert plan få kjenner til. Han forteller at problemstillingen ble mye diskutert blant de allierte, og at det ble beskrevet flere scenarior. At det faktisk ble utarbeidet en konkret plan er mer ukjent, sier Sunde. Grenseoverganger. En av konklusjonene i planskissen var at værforholdene i Norge ville utelukke operasjoner etter midten av desember. Planen konkluderte også med at større landgangsoperasjoner bare kunne gjennomføres i Stavanger-området. Større luftlandeoperasjoner måtte finne sted i Oslo-området. Alle andre militære mål måtte erobres fra Sverige. Etterretningsstaben i Eisenhowers hovedkvarter hadde gjort meget grundige terrengstudier. Til sammen 19»»» SVERIGE-PLANEN 16 MAI 2015 FOTO: FORSVARSMUSEET! SERIE I 2015 presenterer F saker knyttet til 2. verdenskrig og frigjøringen av Norge. Se også fofo.no MAI

11 aktuelt» 2. verdenskrig FOTO: FORSVARSMUSEET tyske soldater sto i Norge ved krigens slutt. Det høye antallet skyldtes delvis at tysk tilbaketrekning fra fronten i Finland måtte skje via Nord-Norge. FOTO: GUNNAR EIKLI EISENHOWER: 29. april 1945 ble en grovplan lagt frem for Dwight D. Eisenhower. POLITITROPPENE: Åtte norske politibataljoner befant seg i Sverige.» grenseoverganger mellom Sverige og Norge, fra Halden til Narvik, var kartlagt med detaljerte beskrivelser. For eksempel beskrives veien mellom Åre og Vinne i Nord-Trøndelag som viktig, siden dette var den korteste kjørbare vei mellom Sverige og Trondheim. I planen står det: «En god grusvei, bratteste stigning 1:20, holdes ikke åpen om vinteren.» Svenske planer. Nøkkelen til en alliert invasjon av Norge ville altså være et samarbeid med Sverige. SHAEFs planleggere forutsatte at svenskene kunne bidra med inntil fire divisjoner og 650 fly av ulike typer. Det svenske forsvaret hadde vært delvis mobilisert som nøytralitetsvern gjennom hele krigen. Men var de svenske styrkene forberedt på offensive operasjoner mot tyske styrker i Norge? Historiker Lars Ericson Wolke ved Forsvarshøgskolan i Stockholm, tror det. Det svenske forsvaret hadde helt siden 1943 arbeidet med en plan for et slikt tilfelle, forteller han. I prinsippet gikk planen ut på at svenske styrker skulle gå inn i Norge dersom tyskerne nektet å gi seg når krigen var slutt i resten av Europa. Ericson Wolke forteller at planen ble mer og mer konkret, og i april 1945 ble det planlagt at allierte styrker skulle lastes ut i Gøteborg for videre forflytning over grensen. Norske bidrag. SHAEFs grovplan sa blant annet at en liten norsk landstyrke på omtrent én brigade befant seg i Storbritannia. Dette var den norske brigaden i Skottland. I tillegg var åtte norske politibataljoner i Sverige, utrustet som lette infanteribataljoner. SHAEF hadde imidlertid ikke tro på at mer enn en liten del av disse «polititroppene» var godt nok trent til å delta i offensive operasjoner. Man hadde noe høyere forhåpninger til den norske motstandsbevegelsen. Den beskrives som godt organisert og med en styrke på i underkant av Denne ressursen mente man kunne være til en viss hjelp. Dette var nok en riktig vurdering, sier historiker Knut Werner-Hagen. Antallet i Milorg økte til i løpet av våren 1945, og viljen til å bidra var høy. Men bare et lite antall hadde gjennomført relevant trening. Ubåter. Tyske styrker i Norge hadde siden januar 1945 blitt ledet av generaloberst Franz Böhme. Eisenhowers planleggere regnet med at Böhme, som en tro nazist, kunne være villig til å fortsette kampen. SHAEF forutsatte at så mange som elleve tyske divisjoner og cirka 250 fly sto i Norge og kunne motsette seg en alliert innmarsj. Planen avslører imidlertid at det først og fremst var de tyske ubåtene, som gjennom hele krigen hadde operert fra sine baser i Norge, som bekymret Eisenhower. Ubåtbasene Trondheim og Bergen var derfor blant de viktigste geografiske målene for en invasjon. Øremerkede forsyninger. Den største utfordringen for en militær gjenerobring av Norge ville ha vært logistikk. Heldigvis eksisterte det allierte planer for operasjoner i Norge dersom styrkene kapitulerte før nazistene i Europa var slått. Og til disse planene var det øremerket ressurser. Skip og landgangsfartøyer var tilgjengelig for en landgang ved Stavanger. I planen kalles dette Overlord-ressurser, altså materiell som hadde vært i bruk under landgangen i Normandie. Og for Apostle-operasjonene var det øremerket forsyninger for 90 dager i Skottland. Det var Scottish Command som hadde fått i oppdrag å avvæpne tyskerne i Norge etter kapitulasjonen. Sjefen for Scottish Command, general Andrew Thorne, ville sannsynligvis ha spilt en rolle dersom angrepsplanen hadde blitt satt ut i livet, men Thorne ville neppe ledet operasjonen. Eisenhowers planstab anbefalte at 21. Army Group, under general Bernhard Montgomery, og 2. Tactical Air Force, under Arthur Coningham, ble gitt oppdrag om å begynne planlegging for operasjonen. Svensk samarbeid. Jeg tror den svenske regjeringen med stor sannsynlighet ville ha akseptert et alliert forslag om å samarbeide om å bekjempe de tyske styrkene i Norge, sier Lars Ericson Wolke. En del av SHAEFs logistikkplan var også basert på svenske ressurser. Dette gjaldt for eksempel skip for å frakte styrker til svenske havner. Mye vestlig tonnasje hadde ligget ubrukt i Sverige, og man så for seg at noe av dette kunne brukes. Videre forutsatte planen at svensk jernbanemateriell kunne nyttes, både i Sverige og Norge, for å frakte soldater og forsyninger til fronten. Meningsløs kamp. For tyskerne ville forsyningssituasjonen ha vært det største problemet. Eisenhowers planleggere hadde ikke detaljerte opplysninger, men forutsatte at tyskernes ammunisjonslagre bare ville holde til begrenset motstand. Med andre ord, de kunne kjempe mot en alliert invasjon, men ville likevel tape når forsyningene var oppbrukt. Å fortsette krigen i Norge var åpenbart meningsløst for tyskerne, sier Knut Werner-Hagen. Dette forsto general Franz Böhme og handlet deretter, mens fanatikere som Josef Terboven valgte å ta sitt eget liv. Fornuften seiret altså. Før Hitler begikk selvmord 30. april, utnevnte han storadmiral Karl Dönitz til sin etterfølger. Storadmiralen hadde i prinsippet bare ett oppdrag å bidra til en ordnet avvikling av krigstilstand i Europa. 7. mai ble rikskommisær Terboven avsatt og Böhme gjort til øverstkommanderende i Norge. Heldigvis valgte Böhme å følge ordren fra Dönitz om å legge ned våpnene. Hjemmefronten tok kommandoen, polititroppene rykket inn over grensen fra Sverige, og general Thorne fikk likevel utføre sitt oppdrag i Norge. Han ledet operasjon Doomsday, hvor 1st Airborne Division, kjent fra operasjon Market Garden, ble sendt til Norge for å avvæpne tyskerne. Andrew Thorne var militærguvernør i Norge fram til kong Haakon og regjeringen kom hjem den 7. juni Sivile ødeleggelser. Konsekvensene for det norske samfunnet kunne ha blitt dramatisk annerledes dersom angrepsplanen hadde blitt satt ut i livet. Sammenlignet med andre okkuperte nasjoner slapp Norge billig unna med tanke på sivile ødeleggelser. Finnmark lå riktignok i ruiner etter tyskernes brente jords taktikk, og flere norske byer ble bombet i Men en alliert invasjon mot tysk motstand i 1945 kunne ha lagt store deler av Sør-Norge i ruiner.»»» KNUT STØVNE Frilansjournalist «62 dager - kampene i Norge». 9. april åpnet forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ny utstilling på Forsvarsmuseet i Oslo. Den viser kampene i Norge fra invasjon til kapitulasjon fra Drøbaksundet til Elverum, fra Vinjesvingen og Lundehøgda til Hegra og videre nordover. Utstillingen tar også for seg inntrykk fra det langvarige slaget om Narvik. KAMPENE I NORGE: Prosjektleder Mads Berg viser forsvarsminister Ine Eriksen Søreide 9. april-utstillingen. FOTO: ARNE FLAATEN Krigskorsutstilling. I Forsvarsmuseet kan du fra 8. mai se utstillingen «Krigskorset Norges høyeste utmerkelse.» Utstillingen inneholder effekter og informasjon fra de totalt 285 mottakerne av medaljene. Prosjektleder Ågot Gammersvik forteller at både uniformer, personlige eiendeler og andre historiske gjenstander blir å se på det 120 kvadratmeter store utstillingsområdet. «Mannen som reddet Paris». Den tyske generalen Dietrich von Choltitz har fått i ordre av Adolf Hitler å sprenge den franske hovedstaden. Broer og monumenter rigges for ødeleggelse. Likevel blir ikke Paris ødelagt. Hvorfor ikke? Filmen hadde premiere 24. april. FOTO: EUROPAFILM Nye krigsfilmer. To nye filmer planlegges om krigen i nord: Først i løypa står regissør Harald Zwart som med 70 millioner kroner vil lage en ny innspilling av den legendariske flukten til motstandshelten Jan Baalsrud. Arbeidstittelen er «Den tolvte mann» og Nordisk Film håper å skyte de første scenene i Troms neste år. Film Camp i det som var Holmen leir på Skjold er involvert. De er også med i et prosjekt sammen med News on Request, som vil lage en spillefilm basert på felttoget i Nord-Norge. 18 MAI 2015 MAI

12 2. Tyskerne brente av hele Finnmark i oktober 1944 og trakk seg ut. V E R D E N S K R I G Hammerfest Hammerfest Ha am mmerfest mm m merfestt VE STE RÅLE N FRIGJØRINGSPLANEN De allierte, under general Dwight D. Eisenhower, la detaljerte planer for hvordan Norge kunne frigjøres med våpenmakt i krigens siste fase. Tyskere i Norge Milorg Norske polititropper Kystforsvaret Lettere Godt Sterkt Kr.sund Trondheim m 2600 fraa p polititroppene M I D T - N O R G E Oppdal Røros V E S T L A N D E T Milorg illo orrgg Østlandet Mål: Lillehammer Alliert angrep S V E Elverum Rjukan Hamar Ø S T L A N D E T DAL ARN A Kongsberg Kon ngsberg ngsbe gsb s g S Ø R L A N D E T Flekkefj. Kristiansand ansand an nsand an A Arendal Arend r ndal d Sherman Trysil Milorg Vest og Sør Drammen Dra Dramm ra en Skien/ Skkiee / Moss Moss P.grunn P.g unn Tønsb. ø OSLO Kongsvinger 20 MAI 2015 ll Alliert angrep Göteborg K ke Kir Kirk kene n Kirkenes Russerne frigjorde byen den 25. oktober 1944 G Svenske soldater Svenske soldater 650 svenske fly E Svenske soldater Falun Sherman NO R D ØEN RDSJ I fra polititroppene 5 Mål: Oslo Larvik LLarrvik v liert e te Allierte fallskjerm mfallskjermsoldater da r R Polititroppene angis slik de ble sendt inn i Norge Mora når krigen var slutt. Fr.stad Douglas C-47 Dakota Angrepet inkluderte også de norske polititroppene vist på hovedkartet. Milorg var også en del av planene. Sogndal daal dal d al Bergen Egersund Det svenske forsvaret utarbeidet fra 1943 og utover planen «Redd Norge». Planarbeidet var godkjent av den svenske regjeringen, men det betød nødvendigvis ikke at planen ville bli satt ut i livet Milorg Trøndelag O R G E ble sendt til Finnmark fra høsten 1944 og utover våren Den svenske planen Sunndalsøra N Stavanger POL ARS IRKE LEN Steinkjer Molde Førde Katu tuokeino keein Katuokeino ffra tro polititroppene Karasjokk 4000 fra polititroppene Mo i Rana Namsos Florø H.sund N O R D N O R G E V dø Vadsø F I N N M A R K 75 km Brønnøysund Ålesund Var Va ard dø Vardø Alta l Nar Na N aarv rrvik vik viik Narvik LOFOTEN NORSKE HAVE T NOR SKEHAVET Alliert landgang Mål: Ubåtbasen i Trondheim Boeing B-17 Flying Fortress LLyng nge nge en-linj en n-lliinje nje n en n Lyngen-linjen Haaarrrsst H stad stad Harstad Allierte soldater Spitfire Mål: Ubåtbasen i Bergen Sortla r laan Sortland Nord BA R EN T S HAVET Trom Tr rrom om ø Tromsø Tropper skulle landsettes i Gøteborg og derfra gå nordover mot Oslo. BOT T N I S K A VIKE N Svenske soldater KILDE: Svenska Dagladet KILDER: SHAEF Planskisse "Assault Operations in Norway" 26 april 1945 Fabritsius, Oslo 1990: Hæren etter annen verdenskrig, Forsvarets forum MAI

13 aktuelt» 2. verdenskrig Stilte opp for oldefar Andreas Dahl (18) heidra mannskapa på panserskipa «Norge» og «Eidsvold». Etterpå fekk han vite at ein av oldefedrane hans hadde overlevd åtaket. PRØVEOPPSTILLING: Da Andreas Dahl stilte opp på dekket til KV Nordkapp, visste han ikkje at oldefar Kolbein hadde overlevd åtaket på panseskipet «Norge». FOTO: TORBJØRN LØVLAND Dramatisk i nord Sideblikk «Det er langt dette landet. Det meste er nord», skriver Rolf Jacobsen. I 1940 foregikk de mest omfattende kamphandlingene i nord. Ikke bare varte kampene dobbelt så lenge, men også i intensitet og omfang var de av en helt annen kaliber enn det som foregikk i Sør-Norge. Sjøslagene: Tre dramatiske sjøslag fant sted ved Narvik. Den 9. april ble de gamle panserskipene Eidsvoll og Norge senket på Narvik havn. Nesten 300 mann mistet livet i løpet av noen dramatiske minutter. General Dietel sikret seg Narvik by. Neste dag slo Royal Navy tilbake. Sjøslaget den 10. april umuliggjorde en hver tanke på at de tyske destroyerne kunne komme seg vekk fra Narvik. I det siste sjøslaget, den 13. april, ble hele den tyske destroyerstyrken utslettet. 6. divisjon går til motangrep: Etter to uker iverksatte general Fleischer sitt motangrep med 6. divisjons bataljoner. Soldater fra Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark gikk til angrep blant Narviks snøfjell. Angrepet mot Lapphaugen og Gratangen endte med tragedie, men divisjonen reiste seg på ny og fortsatte. «Narvik, som begrep, blir stående for ettertiden» Fjellkrigen: Gjennom de neste halvannen månedene kjempet norske soldater i fjellene mellom Ofotfjorden og svenskegrensen. Et umenneskelig slit bare med tanke på vårløysinga. Til tross for at de var stilt overfor noen av Hitler-Tysklands best trente soldater, klarte de norske avdelingene å presse fienden sakte, men sikkert mot grensen ved Bjørnfjell. Klasse 3C på Frydenlund vidaregåande i Narvik har fordjupa seg i krigshistorie og var invitert om bord på KV Nordkapp den 9. april for å heidre dei 282 norske som omkom da panserskipa blei torpederte i Narvik hamn. Under leiing av nestkommanderande Tore Strøm fekk elevane ein smak av militær orden. Kapteinløytnanten skritta opp og fekk dei unge sivilistane oppstilt i rekker. Oppstilt var også mannskapet på skipet og ein æresgarde. Skipsklokka slo 18 «glas», og generalinspektør Lars Saunes innleidde til kransnedsenking og eitt minutts stille. På sesjon. Vi har hatt krigen som historieprosjekt dette skoleåret. Men eg visste ikkje at oldefaren min, Kolbein Martinussen, var del av mannskapet. Han overlevde trass i at han ikkje kunne symje. Han klamra seg til nokre vrakrestar og vart redda i land. Men han døydde lenge før eg vart fødd, fortel Dahl fem dagar etter seremonien. No er han nemleg på sesjon del to i Harstad. Andreas ser for seg utdanning i Forsvaret, kanskje befalsskole, og han består dei fysiske testane med glans. Eg er kvalifisert for leiarutdanning, men synet er heilt på grensa. Eg bruker linser til dagleg. No førebur eg meg til å møte på Skjold i byrjinga av januar. Fram til da skal eg jobbe litt, fortel avgangseleven. Narvik-namnet. Besøket på KV Nordkapp var positivt for klasse 3C, der i alle fall to gutar vil satse på Forsvaret. Eg har søkt Forsvaret fordi tenesta verkar interessant og fysisk utfordrande. Når det gjeld siste verdskrigen, så har vi jo lært litt på skolen, og eg veit at Narvik-namnet kling godt nedover i Europa. Det var jo her tyskarane første gongen vart slegne, av norske og allierte soldatar. Men min generasjon er ikkje like mykje oppteken av krigshistoria som dei eldre og dei som opplevde krigen, vedgår Andreas Dahl. Men historia om panserskipa kjenner alle i Narvik, og på krigsmuseet i sentrum av malmbyen finst mange minne. Da skipssjefane Askim og Willoch nekta å overgi seg og gjorde seg klare til å fyre av kanonane sine, svarte dei tyske jagarane med dødelege torpedoar. PS Eidsvold sokk på 14 sekund, og berre seks av eit mannskap på 176 blei redda. Litt seinare vart PS Norge søkkt. I snøkave og med gamle våpen blei panserskipa eit lett bytte. Kjempa hardt. I dagane som følgde, leid også tyskarane store tap og måtte etter kvart sjå seg slegne av over 8000 norske og inntil allierte soldatar i det to månader lange felttoget. Den tyske krigskorrespondenten Karl Springenschmid skreiv at dei norske soldatane var framifrå skiløparar, særs gode skarpskyttarar og kjempa uventa hardt mot dei tyske bergjegerane. Eg har nokre kompisar som også går forsvarsvegen. Det verkar som Forsvaret har blitt meir attraktivt, at fleire vil inn. Eg spring mykje, spelar fotball og driv styrketrening, så eg trur Forsvaret kan bli bra, seier Andreas Dahl. Les og om kampene om Narvik på sidene til Hæren, på side TORBJØRN LØVLAND Gjenerobringen: Den 28. mai nådde felttoget sitt høydepunkt. Franske, britiske, polske og norske soldater gjenerobret Narvik i krigens andre amfibieoperasjon. Den første hadde funnet sted i Bjerkvik to uker tidligere. Glede ble likevel snudd til sorg og bitterhet i løpet av få dager. Byen ble bombet til ruiner 31. mai og 2. juni. De allierte trakk seg ut av Nord Norge. Til tross for dette blir Narvik, som begrep, stående for ettertiden. KNUT WERNER-HAGEN Se Knut Werner- Hagen og Forsvarets forums videoblogg på YouTube eller fofo.no. Du kan også scanne QR-koden. Vi lager fire episoder om kampene om Narvik. s Dei to panserskipa i Narvik få dagar før dei blei torpederte. FOTO: NARVIKSENTERET Nytt krigsmuseum. Det 51 år gamle Krigsminnemuseet til Raudekrossen i Narvik kan neste år flytte inn i nybygg til 100 millionar kroner. Museet er lagt under Narviksenteret og vil drive forsking, formidling og undervisning knytt til krigen i Nord-Noreg. I tillegg vil det ha ei utstilling på 1500 kvadratmeter. Biblioteket og besøkssenter går inn i dei nye planane. FOTO: FRANK BANG Fryktar vrakplyndring Fram til i vinter har det vore ei mellombels vernesone på 100 meter rundt panserskipet «Norge», som ligg på 26 meters djup utanfor Narvik hamn. No er denne vernesona oppheva, og det er berre gravferdsloven og lov om kulturminne som hindrar dykkarar i å gå inn i skipsvraket, som framleis inneheld leivningar av menneske. Over 20 skip blei søkkte i Ofoten våren 1940; området er derfor eit internasjonalt dykkarmekka. Vi har fleire døme på at dykkarar har teke med seg ting frå panserskipet, og det er viktig at ei grav får liggje i ro, seier bestyrar Ulf E. Torgersen ved krigsminnemuseet. Panserskipet «Norge» ligg nokolunde bevart. Panserskipet «Eidsvold» blei hogd opp etter krigen. 282 nordmenn omkom på desse to skipa 9. april Biletet syner baugen til PS Norge. 22 MAI 2015 MAI

14 aktuelt» 2. verdenskrig annonse MOTORMANN: Bjarne Ingebrigtsen er stolt av medaljen og diplomet med Kong Haralds underskrift. FOTO: TORBJØRN LØVLAND VETERANER HISTORIER Viktige fiskarar 300 fiskeskøyter spela ei viktig rolle under felttoget. Eit tragisk minne. Den 1. mai 1945 mista 22 politisoldatar livet da ei stridsvognmine gjekk av i Karasjok. Eit kompani med drygt 100 politisoldatar frå andre feltbataljon hadde blitt flogne frå Sverige til Kirkenes og tok seg på ski vestover i eit utbrent Finnmark. Dei drog med seg utstyret ut i ingenmannsland, og forsyningane var elendige. Avdelinga hadde sporadisk kontakt med tyske styrkar, og hovudjobben blei minerydding. Eit par soldatar blei såra da dei gjekk på personellminer. Den heilt store tragedien skjedde likevel da instruktøren skulle vise korleis ein I eit Nord-Noreg utan mange vegar vart nemleg skøytene nytta til å setje i land allierte styrkar frå dei store transportskipa. Dei blei nytta til å frakte utstyr og soldatar og ikkje minst evakuere befolkninga i Narvik etter gjenerobringa. Det skjedde berre to dagar før tyskarane bomba byen. Bjarne Ingebrigtsen frå Gratangen var 17 år og motormann på «Avance», båten til onkelen. Han minnest godt det som skjedde: Det første oppdraget frå lensmannen var å frakte tre tyske krigsfangar, eg hugsar at hendene deira var bundne saman med kvitt tau. Norske offiserar vakta dei. Vi hadde mange oppdrag til Harstad, men det viktigaste var kanskje evakueringa av sivile frå Narvik heilt på tampen av mai månad, fortel 93-åringen. Mange båtar hadde sandsekkar som vern på styrhustaket fordi det hendte at tyske fly gjekk til åtak på dei. Ingebrigtsen kan ikkje hugse at det vart skote på «Avance», og han kjende seg litt tryggare i maskinrommet, der han hovudsakleg oppheldt seg. Fleire tusen menneske blei evakuerte frå ferjekaia i Narvik. Den jobben er eg stolt av, og vi kan takke den britiske offiseren Patrick Dalziel-Job for at Narvik-folket berga livet: Han trassa ein ordre og skaffa skøyter som transport uskadeleggjer ei tysk køyretøymine. Ved eit uhell gjekk mina av. Tjueto soldatar mista livet, og mange var skadde. Kyrkja blei gjord om til lasarett. Dei hardast skadde blei flogne med fly til Sverige, minst Thorleif Hegseth (90), som var ombudsmann. Han veit ikkje om andre frå kompaniet er i live i dag. Etter ulykka blei det reist ein minnestein med namna på dei omkomne. Inntrykket til Hegseth er at ulykka, som skjedde heilt på tampen av krigen, er lite kjend og påakta. Dei måtte sjølv lage seg medaljar etter innsatsen i Finnmark. fordi det gjekk rykte om tyske bombeplanar, minnest Bjarne Ingebrigtsen, som møtte briten att i 1993, da fleire av skøytemannskapa fekk medalje for innsatsen. Dalziel-Job gjorde karriere under krigen, og det vert hevda at han er modell for Ian Flemmings James Bond. I nesten to månader budde skøytefolket i båtane sine og tok oppdrag for dei allierte. Etter kapitulasjonen heldt fisket fram, for tyskarane var interesserte i at det blei skaffa til veger mat. I 1948 gjorde Ingebrigtsen verneplikta si: «Krigsveteranen» blei etter kvart sersjant i Heimevernet. TORBJØRN LØVLAND BAUTASTEIN: Utanfor den gamle kyrka i Karasjok står ein stein til minne om dei 22 soldatane som mista livet 1. mai FOTO: TORBJØRN LØVLAND ARNE HANESTAD Tjenestegjorde i Kongo «Vi reiste ut den 22. mai Jeg husker at turen ned var lang. 23 timer i ett fly. Tre, fire mellomlandinger, og vi måtte ha surstoff for å komme over alpene. Da vi landa i Leopoldville (dagens Kinshasa), var det mørkt og masse fremmede lukter». Les mer på itjenstefornorge.no ARVE M. AASBAK Tjenestegjorde i Libanon «Isolasjonen i Beirut er selvfølgelig det jeg husker best. Våren 1989 var den tyngste perioden i borgerkrigen i Libanon. Det var bare mennesker igjen i byen. Alle hadde rømt. Sjøveien var stengt. Byen var bomba sønder og sammen. Jeg husker hotellet hvor vi bodde, ble rammet av et bombeangrep». Les mer på itjenstefornorge.no MARTHE BRENDEFUR Tjenestegjorde i Syria «Jeg hadde et engasjement som kvartermester på fregatten «KNM Helge Ingstad». Vi hadde seilt hele høsten. På kvelden fredag 29. november 2013 fikk vi ordre om å være med å frakte kjemiske stridsmidler ut av Syria. Da var det veldig mye som måtte gjøres klart om bord, på kort tid». Les mer på itjenstefornorge.no Nettstedet itjenestefornorge.no handler om Norges internasjonale operasjoner fra 1947 og frem til i dag. Her samler vi inn historier, bilder, filmklipp og lydfiler fra alle som har deltatt i internasjonale operasjoner. Fortell din historie og les andres på itjenstefornorge.no Forsvarets mediesenter MAI 2015 MAI

15 aktuelt ULIKE SYN: Even Blikstad (til venstre) og Asgeir Nikolaisen er uenige om du må ha vært i internasjonale operasjoner for å kalle deg veteran, men enige om at veterandagen er verdt å ta vare på. 8. mai skal Blikstad holde foredrag på Forsvarsmuseet på Setermoen, Nikolaisen deltar i tre-fire markeringer på Setermoen og Bardufoss. Foto: TORBJØRN LØVLAND Vi spurte våre lesere på Må du ha vært i internasjonal operasjoner for å kalle deg veteran? Hvem er veteran? Petter Wilhelm Olafsson Nei. Forsvaret selv definerer slik i veteranmeldingen; «Veteran er forstås her som; personell som på vegne av den norske stat har deltatt i en militær operasjon.» Det vil da si at de som for eksempel ble mobilisert 22. juli 2011 er veteraner, ifølge Forsvaret selv. Ørjan Johansen Kan en slik enkel definisjon stemme? Militær operasjon er vel noe mer enn oppmøteplikt? Veteranorganisasjonene mener vel at en veteran er en som har deltatt i en internasjonal operasjon og kaller ofte sine medlemmer intops-veteraner. Andreas Stenberg Garden og Grensevakten utfører skarpe operasjoner på norsk jord, men jeg ser ikke på meg som veteran, selv om jeg løste skarpe oppdrag på grensen. Derk de Vries I Nederland pleier vi å bruke denne definisjon: «Alle (tidligere) soldater med nederlandsk statsborgerskap som har tjent Kongeriket i krig eller tilsvarende situasjoner, herunder fredsbevarende oppdrag i en internasjonal sammenheng.» Frode Lindgjerdet Nå defineres til og med øvelser i fredstid som «operasjoner», så da blir begrepet rimelig utvannet. John Sandvik Det opprinnelige begrepet var vel «krigsveteran?» Å kuppe 8. mai 1945 for å fylle den med fredsveteraner blir feil for meg. Må du ha vært i en internasjonal operasjon for å kalle deg veteran? Ja, sier løytnant Even Blikstad (26), som har vært med på å dra i gang «Veteran møter veteran» på Setermoen. Nei, sier major Asgeir Nikolaisen (57), som har jobbet aktivt i både FN-veteranforbundet (nå NVIO) og Brigadeveteranforbundet. Inkludere flere. 8. mai er frigjøringsdag og nasjonal veterandag. Men hvem er det vi egentlig feirer? Må du ha vært i en internasjonal operasjon for å kunne kalle deg veteran? Eller gjelder det også tusentalls nordmenn som har vært soldater i det norske forsvar? For det er det ordet veteran egentlig betyr: gammel soldat. Forsvaret må ta hensyn til at det også i hjemlige operasjoner har vært tøffe tak, selv om risikoen ikke har vært like høy som i Afghanistan, sier Nikolaisen. Han vil ha et mer inkluderende veteranbegrep. Tidligere forsvarssjef Arne Solli sa at alle med gjennomført førstegangstjeneste hadde gjort sin plikt og beredt grunnen for å kunne sende noen ut. Solli er ikke den eneste forsvarssjefen som har ønsket et inkluderende veteranbegrep, sier Nikolaisen, som selv har to perioder bak seg i Libanon. Mister verdi. Blikstad derimot tror Afghanistangenerasjonen ser annerledes på det: Min definisjon er at du må ha tjenestegjort i internasjonale operasjoner på vegne av Norge. Men du må ikke nødvendigvis ha vært i kamp. Hvis alle skal omfattes av veteranbegrepet, vil det miste litt av verdien og det blir lite anerkjennelse igjen. Det er noe særegent med å ha vært ute, og det bør få oppmerksomhet på veterandagen. I idretten er vi jo fornøyd med gullmedaljer fordi det er noe som ikke alle får, sier Blikstad, som var i Afghanistan for fem år siden. Der ble avdelingen hans utsatt for risiko som satte spor. Jeg blir ofte minnet om tiden i Afghanistan. Jeg er stolt av det vi gjorde, sier den påtroppende troppssjefen i Panserbataljonen. Stortingsmelding 34. Veteraner omfatter personell som tjenestegjør eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, skriver kontreadmiral Lars Saunes i en kommentar på side 83. Han viser til Regjeringens handlingsplan. Stortingsmelding 34, som kom i 2008, skiller ikke veteraner fra hverandre med bakgrunn i hvor de har gjort sin innsats, men hvorfor. Alt personell som på vegne av den norske stat har deltatt i en militær operasjon, er å betrakte som veteraner. At det i antall er flere i dag som er veteraner med operasjoner i utlandet, handler om hvor militære operasjoner har foregått siden 2. verdenskrig, sier ombudsmann Roald Linaker (bildet). Det kan diskuteres om de stående styrker som til enhver tid vokter norske interesser på norsk territorium skal komme inn under veteranbegrepet. Jeg tror ikke det er hensiktsmessig. Vil ikke skille. Det tror derimot forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Jeg mener «veteran» er en hedersbetegnelse på alle dem som har tjenestegjort for Norge, enten de var med og stoppet nazistene på Midtskogen, avtjente sin verneplikt i Bergen eller kjempet mot Taliban i Afghanistan, sier hun. Forsvarsministeren forklarer at veteranbegrepet i stor grad har blitt knyttet til 2. verdenskrig eller internasjonale operasjoner, og da gjerne spesifisert som «krigsveteran» eller «intops-veteran». Hun forteller at det er denne kategorien det siktes til i blant annet Regjeringens handlingsplan. Mange år med høyprofilerte utenlandsoperasjoner har kanskje tatt oppmerksomhet bort fra den viktige innsatsen Forsvarets personell yter for å beskytte landet her hjemme. Mange er blitt vant til å tenke at veteraner bare er soldater som har tjenestegjort ute. Men det er ikke mindre viktig å trygge Norge her hjemme, sier Eriksen Søreide. Hun tror det er uklokt å gradsbøye veteranbegrepet ut fra risiko eller opplevelser. Mange av dem som har reist ut i internasjonale operasjoner har tatt en større risiko, eller hatt mer dramatiske opplevelser, enn dem som har avtjent sin verneplikt her»»» hjemme. Men enkelte har opplevd svært dramatiske 26 MAI 2015 MAI

16 VIL IKKE SKILLE: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide tror det er uklokt å gradsbøye veteranbegrepet ut fra risiko eller opplevelser. FOTO: ARNE FLAATEN Følg Forsvarets forum på «Jeg mener «veteran» er en hedersbetegnelse på alle dem som har tjenestegjort for Norge, enten de var med og stoppet nazistene på Midtskogen, avtjente sin verneplikt i Bergen eller kjempet mot Taliban i Afghanistan» Forsvarsminister INE ERIKSEN SØREIDE» ting under førstegangstjenesten også, som for eksempel Vassdalen-ulykken i Hvis alle blir veteraner, ligger det da noen verdi i å bli omtalt som veteran for en som har tjenestegjort utenlands? Forsvaret skal forsvare Norges territorium, interesser, suverenitet og befolkning. De gjør en innsats hver dag, på våre vegne. Og det gjør de enten de er hjemme eller ute. Utvanning. Alle soldater er veteraner, sier forsvarsministeren men hva mener Tillitsmannsordningen? Landstillitsvalgt Aleksander Stokkebø sier at det er en problemstilling de ikke har tatt stilling til. Selv er han imidlertid skeptisk. Jeg forbinder ordet veteran med en som har tjenestegjort i Forsvaret over flere år og har deltatt i internasjonale operasjoner eller krig. Hva tror du soldater flest vil tenke om at veteran-begrepet utvides til også å gjelde dem? Jeg tror de har stor respekt for dem som har deltatt i internasjonale operasjoner eller krig og unner dem å ha eierskap til begrepet. En utvidelse vil være å utvanne dets betydning. Som i USA. Petter Bagstevold var generalsekretær i det internasjonale reserveoffisersforbundet CIOR fra 1990 til Han har jobbet med veteranbegrepet i en årrekke. For noen år siden ba han Forsvarsdepartementet om en avklaring. Han ville at begrepet skulle utvides til å gjelde alle som har tjenestegjort for Norge, men ble ikke hørt. Jeg definerer veteran som en som har vært i uniform for Norge, uavhengig om det er nasjonalt eller internasjonalt, sier han. Sånn er det i USA. Der er alle veteraner. Og det tror jeg er riktig. Har du stått vakt for Norge, er du veteran, sier han. At forsvarsministeren nå sier at alle er veteraner, er bra. Og i en tid hvor Forsvaret trenger oppslutning i samfunnet, tenker jeg at det bare er positivt at flere blir inkludert i veteranbegrepet. Internasjonale operasjoner. Til slutt spør vi sjefen for Forsvarets veteransenter på Bæreia. Oberstløytnant John Petter Bachke sier at han forholder seg til stortingsmelding 34. Må du ha deltatt i utenlandsoperasjoner for å kalle deg veteran? Jeg har ingen problemer med at alle som har tjenestegjort i Forsvaret bruker begrepet veteran. Men som sjef for veteransenteret er det ivaretagelse av veteraner fra internasjonale operasjoner som er vår oppgave. Hvis alle som har førstegangstjeneste kaller seg veteran, betyr det en utvanning av begrepet? Jeg har aldri tenkt over denne problemstillingen før. Men jeg tror man skal være forsiktig med å fjerne noe av det spesielle med å ha tjenestegjort i utlandet, sier Bachke. TORBJØRN LØVLAND TOR EIGIL STORDAHL OLE KÅRE EIDE SVEIN ARSTAD Samfunnet tar ansvar Det er riktig å velge den definisjonen som er mest inkluderende, sier Hans Røsjorde. Statssekretæren i Justisdepartementet var i 1996 med på å legge frem et dokumentforslag om veterandag for Stortinget. Også da var veteranbegrepet debattert. Knappe 20 år senere er Røsjorde glad for at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide definerer veteraner bredt. Det er ikke bare de som har vært i internasjonale operasjoner i nyere tid som har hatt en tøff tjeneste. Hva synes du om den vendingen veteran-dagen har tatt? Den er gledelig! Samfunnet tar ansvar og gir honnør til de som har gjort og gjør en innsats for Norge. Tilbud til veteraner: Pilegrimsretreat i gruppe på Fokstugu Fjellstue Fokstugu Fjellstue ligger på Dovrefjell med overveldende natur rundt seg. Driften av fjellstuen er innrettet for mottak av pilegrimsvandrere og for mennesker som vil oppleve stillhet eller ha noen annerledes dager. Forsvaret har utviklet et godt samarbeid med Fokstugu. Deltakerne inviteres til 5 retreatdager med ytre og indre vandring i spennende landskap av tusenårige tradisjoner, refleksjon og samtaler, godt fellesskap, dype røtter og nye muligheter. Tre feltprester (Øystein Endal, Christian Skovdahl og Kyrre Klevberg) leder retreaten med daglige vandringer på pilegrimsleden over Dovrefjell, tidebønner i gårdens kapell, og samtaler i grupper og individuelt. Antall deltakere er begrenset til 9 veteraner. Hvor: Fokstugu Fjellstue, Dovrefjell Søknad sendes til prest ved Heimevernets Skole- og kompetansesenter 28 MAI 2015 MAI

17 aktuelt Desse får medaljar 8. mai: Løytnant Amund Berg får St. Olavsmedaljen med ekegren for innsats i Bosnia i Kommandørkaptein Ronny Kristoffersen får Krigsmedaljen for sin innsats i Afghanistan Sersjant Halvor Hammerstad får Krigsmedaljen for sin innsats i Afghanistan. To skjerma soldatar får medaljar for innsats i Afghanistan. Ein av desse får Krigsmedaljen med stjerne, som svarar til to tildelinger av Krigsmedaljen. Den andre får Krigsmedaljen. Tok kommandoen Halvor Hammerstad skulle hjelpe allierte styrkar ut av eit trongt dalføre. Så gjekk opprørarar til åtak. Krigsmedaljen: Tildeling av Krigsmedaljen byrja under 2. verdskrigen. Statuttane frå 2012 bestemmer at den kan tildelast for personleg innsats i kamp «eller liknande bedrift», anten det gjeld særleg utvist personleg djervskap eller ved særlig leiing av ei avdeling. Innsatsen må vere utført i krig eller væpna konflikt. Medaljen kan tildelast nordmenn så vel som utlendingar, militære så vel som sivile. Tildeling av Krigsmedaljen vert vedteken av Kongen i statsråd på grunnlag av innstilling frå Forsvarsdepartementet, etter ei fagmilitær vurdering av den innsatsen som ein vurderer å påskjøne. Eg trudde det berre kom til å bli nok eit vanleg oppdrag, seier Halvor Hammerstad (32) om hendinga som han 8. mai skal dekorerast for med Krigsmedaljen. Hammerstad frå Oppland var soldat i Telemark bataljon og tenestegjorde som skarpskyttar i Afghanistan. Sjølv i Forsvaret er skarpskyttarane ein etter måten liten og unik gjeng. I 2010, på sitt nest siste oppdrag, var Hammerstad allereie ein røynd soldat med tre kontingentar i Afghanistan bak seg. Som skarpskyttar opererer vi i små einingar, det vil seie tre til fire personar. På den måten kan ein mest effektivt utføre jobben, og vi drar gjerne i forkant av resten av styrken for å rekognosere, seier Hammerstad. Fleire veker i felt. Sersjanten var nestlagførar i eit skarpskyttarlag. Den19. september 2010 skulle laget støtte ein alliert styrke som var isolert i eit trongt dalføre med opprørarar og miner langs innfartsårene. Hammerstad leidde skarpskyttargruppa som fekk i oppdrag å komme den allierte styrken til hjelp: Eit amerikansk kompani som hadde køyrt seg fast med to pansra køyretøy. Vi hadde allereie vore ute i felt i fleire veker i samband med presidentvalet i Afghanistan, og vi var ganske utlada. Vi hadde nettopp komme tilbake til leiren, fortel han. Natta før var ein amerikanar blitt drepen, og det hadde vore ein blodig månad. Så ble vi sende rett ut igjen for å støtte amerikanarane. Da var det berre å komme seg opp på sekshjulingen og køyre av garde. På vegen passerte vi ein landsby som var heilt forlaten. Det er sjeldan eit godt teikn, og det tyder ofte på at eit åtak er i vente, fortel han. Under eld. Like etter at dei kjem til staden der det amerikanske kompaniet oppheld seg, startar åtaket frå opprørarane. Hammerstad tar kommandoen og gir ordre om å svare på skytinga. Makkeren min opnar eld, og så byrjar kulene å falle rundt sykkelen min. Åtaket kjem frå tre ulike kantar. Heldigvis har amerikanarane ein del tunge våpen som dei kan bruke til å forsvare oss med, seier han. Redninga kjem med eit fly som bombar fienden. Så blir det stille. Ingen nordmenn eller amerikanarar blei skadde. «Med strålande leiarskap, under krevjande forhold, leidde sersjant Hammerstad ein kamp som førte til at fienden blei halden nede og til slutt overvunnen av allierte fly», heiter det i den militære innstillinga som ligg til grunn for at Halvor Hammerstad vert dekorert: «Sersjant Halvor Hammerstad tok ansvar og viste leiarskap i strid på ein slik måte at den allierte styrken underordna seg kommandoane hans.» Men faren var ikkje over, fortel Hammerstad. Det kom melding om at Taliban førebudde eit hemnåtak. Det blei det heldigvis ikkje noko av. Rosar fellesskap. Det norske skarpskyttarlaget blei verande i ytterlegare to døgn, blant anna for å berge dei amerikanske køyretøya. Det var berre å ta fram spadane og brette opp ermane, slår Hammerstad fast. Han gir laget sitt æra for at septemberdagane i 2010 enda bra. Vi fungerte så utruleg godt saman, sju mann med ulik personlegdom og ulike eigenskapar gjorde sitt beste for å løyse oppdraga vi var sette til. Ikkje minst var vi flinke til å ivareta kvarandre, fortel han. Fleire Afghanistan-turar. Sjølv om Hammerstad har utmerkt seg utover det vanlege, avviser han at skarpskyttartenesta alltid er like actionfylt som det ser ut til på film: Ein er like mykje ein observatør som skyttar. Og ein må vere god til å takle mange timar med berre venting! Han tok ikkje skrekken av opphaldet sitt i Afghanistan i 2010 og drog ned igjen enda ein gong i Så slutta han i Forsvaret i 2012, samtidig som Noregs oppdrag i Afghanistan gjekk inn i sluttfasen. Da hadde han tenestegjort i ti år. Eg ville bli soldat for å delta i internasjonale operasjonar. Etter ti år var eg eigentleg metta og hadde lyst på nye utfordringar, seier Hammerstad, som for tida jobbar ved den amerikanske ambassaden i Oslo. GRO ANITA FURREVIK FOTO: ARNE FLAATEN 30 MAI 2015 MAI

18 PROGRAM FOR 8. MAI FRIGJØRINGSDAG BARDUFOSS 10:00 Hyllest- og minnemarkering ved Veteranmonumentet på Bardufoss. Æreskompani med faner og flagg. Bønn på linja. Tale ved brigadesjef. 11:00 Målselv kommune inviterer veteraner til lunsj i Rusta befalsmesse. BERGEN 07:30 Bergenhus festning Minneplate v/hovedport. Kommandant setter blomsterbukett på minnesmerket. 07:40 Bergenhus festning Minneplate på Stallbygning. Kommandant setter blomsterbukett på minnesmerket. 08:00 Bergenhus festning. Kommandant Bergenhus festning holder kort appell og legger ned krans ved Kong Haakon VII-statuen. 08:00 Haakonsvern Byste av A.F. Sveen utenfor Korvetten. Kysteskadren holder kort appell og legger ned krans ifm flaggheis. 08:15 Veteranmonumentet på Paradeplass. Tale og nedleggelse av krans ved byråd Eiler Macody Lund. Leder NVIO holder en kort appell og legger ned blomsteroppsats. 08:45 Sjøkrigsskolen - byste av kontreadmiral Charles Herlovson. Representant fra Sjøkrigsskolen holder kort appell og legger ned krans 09:00 Solheim æreskirkegård. Næringsminister Monica Mæland taler og legger ned krans, kommandant Bergenhus festning holder kort appell og legger ned krans. Varaordfører i Bergen holder kort appell og legger ned krans. Leder Bergens Forsvarsforening legger ned krans. Kirkens fredsbønn v/ Sjøforsvarsprest. Fane og flaggborg ved HV-09 og veteranforeningene. Æresgarde fra Haakonsvern Orlogsstasjon. Musikk v/ Sjøforsvarets musikkorps. 09:00 Gravdal. Bergen Militære Samfund. Kort appell og bekransning av minnesmerket. 09:15 Nygård kirke. Representant fra Sjøkrigsskolen holder en kort appell og legger ned krans. 09:30 Kringsjå/Leite - Minnesmerket «Våknende ungdom». Representant fra Sjøkrigsskolen holder en kort appell og legger ned krans. 10:30 Nordstjernen og Shetlands-Larsen-monumentet. HKH Kronprins Haakon ankommer, næringsminister Mæland taler. Kransnedleggelse på begge minnesmerker. Hornblåser fra Sjøforsvarets musikkorps spiller bønnsignal. Æresgarde fra Haakonsvern. 11:00 12:00 DS Hestmanden. HKH Kronprins Haakon og næringsminister Monica Mæland hilser på inviterte krigsveteraner. Omvisning om bord på DS Hestmanden. 11:00 Sjømannsmonumentet. Representant fra Haakonsvern orlogsstasjon holder en kort appell og bekranser minnesmerket. 11:15 Rotunden i Veiten. Leder NVIO holder en kort appell og bekranser minnesmerket. 11:30 Krigsmoderen. Representant fra Bautakomiteen holder en kort appell og bekranser minnesmerket. 11:30 Øvre Hellen - Hellen fort. Representant fra Bergen Forsvarsforening holder en kort appell og bekranser minnesmerket 11:30 Espeland fangeleir. Appell og fredsmarsj fra gamle Espeland Jernbanestasjon i regi av Stiftelsen Espeland fangeleir. 12:00 Salutt. 12:00 14:00 Lunsj i kommandantboligen i Bergenhus festning Inviterte krigsveteraner, HKH Kronprinsen, næringsminister og Bergen kommune deltar. 12:00 Lancaster-monumentet. Britisk konsul i Bergen holder kort appell og legger ned krans. Sjef HV-09 legger ned krans. 12:00 Ulven leir, MTB 345-bautaen. Kort appell og bekransning av minnesmerket. 12:10 Ulven leir, Minnesmerke IR 9 og E-tjenesten. Representant fra HV-09 holder en kort appell og bekranser minnesmerket. 12:30 Møllendal - Samveldelandenes krigsgraver. Kanadisk konsul holder en kort appell og legger ned krans. Britisk konsul legger ned krans. 13:10 Storetveit - minnesmerket over Fredrik Kayser. Representant fra Bjørn West Museums Venner holder en kort appell og bekranser minnesmerket. 14:15 Kronstad Hovedgård i regi av Stiftelsen Krigsveteranenes minne.. Appell og kransnedleggelse ved HV-09. Appell og kransnedleggelse ved Stiftelsen Krigsveteranenes minne. 14:45 15:45 Kronstad Hovedgård. Bergen Kommune inviterer veteraner og pårørende til lunsj. 16:00 Fyllingsdalen - Shetlands- Larsen monumentet. Seremoni i regi av Minnesmerkekomiteen i Fyllingsdalen. Sjef Kysteskadren holder tale og legger ned krans. 17:30 18:30 DS Hestmanden. Åpent skip i forbindelse med konsert i Bergen domkirke. Det blir også åpent skip: fredag 8. mai (kl ) og lørdag 9. mai (kl ). 19:00 Frigjørings og nasjonal veterandagskonsert i Bergen domkirke. Sjøforsvarets musikkorps spiller. Koret Collegium Musicum synger. Appell ved sjøforsvarsprest. HV-09 stiller med fane og flagg. Flaggborg fra Haakonsvern orlogsstasjon. BODØ 10:00 Kransenedleggelse ved domkirken. 11:00 Gudstjeneste i domkirken. Jubileumsgudstjeneste i Bodø domkirke/sang ved Vocal Art. 12:10 Veteranlunsj i bystyresalen i Bodø rådhus. 13:50 Avgang til Bodø Krigsminnemuseum. 13:55 Transport til Krigshistorisk Museum. 14:15 Foredrag om krigsårene i Bodø v/odd Horsdal. 14:25 Omvisning Bodø Krigsminnemuseum. FINNSNES Avduking av Veteranmonument, markering i regi av Brigadeveteranforbundet og Lenvik kommune. l Ordfører i Lenvik kommune taler. l Kulturinnslag. l Minister taler og forestår avduking av monument. Brigadesjef bekranser monumentet Lenvik kommune inviterer til mottagelse. HAMAR 18:00 Kransnedlegging på Veteranmonumentet i Strandgateparken. Æresvakt v/hv. Musikk v/hamar musikkorps. 18:20 Prosesjon med flagg/faner/ musikk til Hamar rådhus. 18:40 Samling i Hamar rådhus, kommunestyresalen til kaffe/kaker. Ordførere hilser til veteranene Utstillingen «Hamar hovedstad for en dag» omhandler 2. verdenskrig hvor konge, storting og regjering var samlet i Festiviteten på Hamar til det første stortingsmøtet utenfor Oslo siden Her besluttet de å si nei til å delta i en samlingsregjering med Quisling. HAUGESUND, KARMØY OG TYSVÆR 09:30 Bekransning ved Arquebus museum. Kort appell ved Håvard Førland. Tysværs ordfører vil være tilstede samt elevene ved Førre skole, som vil synge. 10:30 Bekransning ved Skåre kirke. Minnesmerke over falne fra Skåre herred. Tale ved Arne Sjursen, gruppeleder pensjonistpartiet. 9. klasse elever fra Hauge skole stiller opp. 11:20 Bekransning ved Rabinowitz Minnepark. Lillesund skole deltar. Elev holder tale og legger ned krans. 12:00 Bekransning ved Vår Frelsers gravlund, De britiske krigsgraver. Tale ved Venstres May Britt Vihovde, som og legger ned kransen. Håvåsen ungdomsskole stiller opp. 12:00 Den ukjente sjømanns grav. Tale ved representant for Haugesund sjømanns og skipperforening, sjøkaptein Jan Fredrik Mæland. 13:00 Bekransning ved Ludolf Eides plass, De falnes minne. Tale ved Astri Furumo, fra Arbeiderpartiet, som og legger ned krans. Haraldsvang ungdomsskole stiller. 13:30 14:30 Sosialt samvær med bevertning for deltagere og veteraner på Vår Frelsers menighetshus. Ordfører Petter Steen jr. eller varaordfører vil være med. 15:30 Bekransning ved Karmøy kommune, minnesmerket ved Kopervik kirke. Tale ved FN-veteran Trygve Norman Michelsen som og legger ned krans. OG NASJONAL VETERANDAG KIRKENES 07:45 Kransnedleggelse ved «Partisanmonumentet» på Skytterhusfjellet. 08:00 Flaggheising, bønnsignal og ord fra garnisonsprest. 08:45 Kransenedleggelse ved «Russermonumentet». 10:00 Lunsj i messa ved Garnisonen i Sør-Varanger. 14:00 Foredrag på Thon Hotell Kirkenes. Steinar Wikan: «En russisk barnefanges opplevelse 1944». KONGSVINGER 08:00 Flaggheis på Forsvarets veteransenter. Bønn på linja. 10:30 Tale og kransnedleggelse på UNIFIL-monumentet, Kongsvinger festning ved statsråd Robert Eriksson. Bønn på linja. 11:15 Tale, kransnedleggelse på krigsminnesmerke i byparken ved kommandør Knut Holth-Larsen. Bønn på linja. LAVANGEN 13:00 Bekransning og taler ved Krigshistorisk landskap. 13:30 Felttoget, foredrag ved historiker Knut Werner-Hagen. LILLEHAMMER: JØRSTADMOEN 09:30 Landvernsalen, historisk foredrag med generalmajor Ole Rønning om krigsårene på Jørstadmoen. 12:00 Oppstilling og taler: l Generalmajor Odd Egil Pedersen, sjef Cyberforsvaret. l Oberst Arne Svilosen, feltprest. l Fenrik Håvard Jubskås, elev FIH. Lillehammer veterankorps. 13:00 Festlunsj. NANNESTAD 08:00 Flaggheising ved Nannestad kommunehus. 08:30 Mottagelse på Nannestad bygdemuseum med enkel servering. NARVIK 18:00 Ordfører Tore Nyseter ønsker velkommen. Tale ved regjeringens representant og bekransning. 18:20 Prosesjon til kirken. 18:30 19:00 Gudstjeneste i Narvik kirke. 19:00 Veteransammenkomst kirkekaffe i Narvik menighetshus. l Velkommen ved ordfører Tore Nyseter. l Soldatens tale ved sjef HV :00 Avslutning ved ordfører. OSLO 08:00 Flaggheis på Akershus festning. 08:45 «På hjul med veteraner» har avreise fra Akershus festning. 09:00 Salutt. 11:00 Gudstjeneste i Akershus slottskirke. 12:30 Kransenedleggelse på Retterstedet. 13:15 Kransenedleggelse i Minnelunden. 14:00 Kransenedleggelse ved Krigsseilermonumentet på Bygdøynes. 15:00 Drilloppvisning på festningsplassen, Akershus festning. 16:00 Seremoni på festningsplassen, Akershus festning. l Kransenedleggelse ved Nasjonalmonumentet av H.M. Kongen. l Statsministerens tale. l Soldatens tale. l Medaljeseremoni. 17:30 Åpning av Krigskorsutstilling i Forsvarsmuseet. SETERMOEN 08:00 Bardu kommune inviterer til veteranfrokost på Troms Forsvarsmuseum, Setermoen. 12:00 Nasjonal salutt. l Feltpresten «Bønn på linja». l Ordfører/Plasskommandant taler. l Minister taler, bekransning. 12:00 16:00 «Åpen leir», demonstrasjoner av materiell og aktiviteter ved Troms Forsvarsmuseum. STAVANGER/SANDNES: 11:00 Seremoni i Vatneleiren. l Sjef HV-08 ønsker velkommen. l Lederen i Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner hilser. l Tale ved barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne. l Kransenedleggelse. l Distriktsprestens ord for dagen. l Soldatenes tale. l Musikk og drill ved Hana skolekorps. 12:00 Salutt ved Ulsnes og Odderøya. 12:30 Veteranlunsj i regi av kommunene Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå i spisemessen i Vatneleiren. 14:00 Gudstjeneste i St. Petri kirke Mottakelse i Petri-kjelleren, med ordførerne i Stavanger, Sola og Randaberg. STJØRDAL 18:00 Markering av dagen i Monsberga friluftsområde i Stjørdal. l Velkomsthilsen ved varaordfører Ole H. Sandvik. l Feltandakt. l Musikkinnslag ved Halsen Musikkforening. l Tale for dagen ved major Bent Salberg. STOKKE 17:00 Tale ved Monumentet v/ordfører Erlend Larsen og oberstløytnant Roy Helge Olsen, distriktssjef Oslofjord HV-distrikt :30 19:00 Arrangement for gjester i Stokke rådhus. Foredrag og bespisning i kantina. SUND Markeringa vil finne stad i Telavåg. 12:00 Markering ved minnestøtta i Telavåg. Tale ved ordførar, kransnedlegging, allsong og song ved Sund blandakor. 13:00 Konsert og boklansering på Nordsjøfartmuseet i Telavåg. SØRREISA 07:45 Mottagelse, hilsninger og frokostmarkering ved Sørreisa Rådhus. TRONDHEIM 10:30 Seremoni ved Krigsseilermonumentet. l Velkomsttale fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner avd. Trondeim. l Luftforsvarets musikkorps spiller. l Tale for dagen: Jan Harald Eriksen. l Bekransning av Krigsseilermonumentet. l Kirkekaffe i Krigsseilernes hus. 11:45 Kristiansten festning. Luftforsvarets musikkorps spiller. l Velkomsthilsen av kommandant Morten Henriksen. l Bekransning av retterstedet. l Dikt for dagen av ungdomskoleelever fra Blussuvoll skole. l Blomsternedleggelse. l Honnørfanfare. 13:00 Nidarosdommen. Bønnsignal. 14:00 Domkirkegården. l Nasjonalsangen. l Tale av Tord Lien. l Bekransning av Gravminne for frihetskampens ofre. l Bønnsignal. l Fedrelandssalmen. TOLGA 08:00 Flaggheising. 09:00 Samling Tolga skole med billedforedrag «Tolga 1940 den urolige våren». 10:15 Blomsternedleggelse Tolga kirkegård ved krigsgrav fra 1940 og FN soldatgrav. 19:30 Malmplassen Gjestegård: billedforedrag «Den urolige våren». TROMSØ Hele dagen Forsvarsmuseum har utstilling i Rådhuset. 17:30 Mottakelse i Rådhuskantinen. 18:30 Forsvarets musikkorps i Nord- Norge marsjerer gjennom byen til domkirken, fulgt av veteraner og gjester. 19:00 Bekransning monument. 19:20 Festkonsert med Forsvarets musikkorps i domkirken. Program fra Harstad, Vågan og Østerdalen var ikke klart da F - Forsvarets forum gikk i trykken. Se forsvaret.no/8 mai for program. På forsvaret.no/8mai finner du oppdatert program 32 MAI 2015 MAI

19 aktuelt!forsvaret vurderer fire alternativer når nytt artillerisystem skal kjøpes inn. Tyske Panzerhaubitze 2000 er et av dem. Vi har besøkt et nederlandsk kanonlag som bruker artilleriet. Les mer om de andre kandidatene på side 39. TYSKLAND: Et nederlandsk vognlag øver med artillerisystemet sitt i Münster, Tyskland. Når hvert sekund teller Livet som artillerist er mye venting og korte perioder med action, sier Simon Kamphuis.»»» 34 MAI 2015 MAI

20 aktuelt» nytt artilleri KRAFTIG LAST: Panserhaubitsen har plass til 60 granater, stablet foran i vognen. KOMPLISERT SYSTEM: Sersjant, Jeroen Winnen (28) har brukt 18 uker på å lære hvordan en Panzerhaubitze 2000 fungerer. Drømmen er å jobbe som artilleriobservatør. Da må det minst to års jobbing til. Står du 200 meter foran en panserhaubitse når den skyter, vil selve trykkbølgen være nok til å gi deg alvorlige indre blødninger.» 25 år gamle Kamphuis har nøyaktig fem sekunder på seg. Det gjelder å ha kontroll på fingrene. Luken foran ham smeller igjen uansett. Inni artillerivognen Panzerhaubitze 2000 ropes og gjentas beskjeder mellom de fem lagmedlemmene. Her, i den 55 tonn tunge vognen, ligger 60 granater stablet. De ser ut som forstørrede blyantspissere og er like lange som overkroppen til en voksen person. Kanonløpet utenfor er litt over åtte meter langt og kan treffe mål som ligger opp mot fire mil unna. Høy skuddtakt og mobilitet i terrenget er de sterkeste egenskapene til dette tyskproduserte artilleriet. Det vil si en maks skuddtakt på ti runder i minuttet. Sagt på en annen måte: Står du 200 meter foran en panserhaubitse når den skyter, vil selve trykkbølgen være nok til å gi deg alvorlige indre blødninger. 18 ukers trening. Vi er om lag 30 mil sør for Hamburg i Tyskland ved øvingsfeltet Münster. Området er på størrelse med Setermoen og brukes nå som øvingsfelt for Nato. Simon Kamphuis og de fire andre soldatene er del av et nederlandsk kanonlag. Fire ganger i året øver nederlandske styrker med sitt artilleri i dette feltet. Jeroen Winnen (28) er sersjant og vognkommandør. Blå øyne og hvite tenner er det eneste som er synlig under den olivengrønne lua og kamuflasjen i ansiktet hans. Det nederlandske forsvaret har ikke vernepliktige. De fem lagkameratene har derfor vervet seg og jobber som profesjonelle soldater. Winnen har brukt 18 uker på å lære hvordan Panzerhaubitze 2000 fungerer. Hans plass er i hjertet av artillerivognen. Her sitter selve ladesystemet. Det er halvautomatisk og stopper verken for et hode eller et bein, forklarer han. Under ladeprosessen, når maskinarmen griper tak i en granat og plasserer den i kanonløpet, er det derfor viktig at alle vet hvem som skal gjøre hva når. For en som ikke har gått på skolen siden videregående, har det vært mye å sette seg inn i. Jeg leste fra morgen til kveld. Sikkerhet er veldig viktig. Jeg må vite hvordan alle delene fungerer, og hva vi skal gjøre hvis noe plutselig ikke virker, sier Winnen. I prinsippet skal de fem på laget kunne gjøre alt manuelt, dersom mekanikken svikter. Krever øvelse. Winnen kjenner til artilleriet Norge bruker, M109. Han mener Panzerhaubitze 2000 er bedre. Men han ser en svakhet. Systemet er komplisert og krever mye øvelse. For Norge, som har vernepliktige, vil jeg tro soldatene nesten ikke rekker å lære seg panzerhaubitzen før de er ferdige i tjenesten. Han sammenligner det med å få førerkort. Den virkelige testen skjer året etter at du er opplært, gjennom bruken av systemet. I tillegg til den 18 uker lange opplæringen vognkommandøren får, må personellet gjennom fire til seks ukers trening. Jeg liker den kompliserte teknikken. Noen ganger ser jeg ting jeg aldri har sett før, sier 28-åringen. Han har tjenestegjort i det nederlandske forsvaret siden videregående skole og to ganger i Afghanistan, men da i infanteriet. Nå har han ett år i artilleriet bak seg. Automatikk. Jeroen Winnen får en beskjed på skjermen foran seg. Fire mission! roper han. Skytteren, sjåføren og de to laderne tar på seg hjelmene med hørselvern og mikrofon. Når Jeroen roper en beskjed, gjentar de andre. Kommunikasjon er kjempeviktig. Jeg må være helt sikker på at de andre på laget vet hvor vi er i prosessen. Derfor kommuniserer vi på denne måten. Jeg fortsetter ikke før de andre har gjentatt beskjeden min, forklarer han. Jeroen ser seg rundt, sjekker. Hendene ligner en bilmekanikers. Han taster inn de rette tallene. På refleks skyver han nestkommanderende tilbake med den ene armen. En hånd var strukket fram litt for tidlig. Den automatiske maskinarmen plasserer granaten i kanonløpet, og nestkommandør Simon Kamphuis hiver ladningen inn manuelt. Det går fem sekunder. Så er luken nederst i kanonløpet lukket. Selve skytingen gjøres ved å trykke på en knapp. Ventetid. Soldatene demonstrerer noe som kalles MRSI-skyting (Multiple Round Simultaneous Impact-system.) Det vil si at de skyter fem granater fra ulik høyde, hvor de begynner høyt og deretter går lavere. Med denne metoden kan granatene eksplodere i et målområde samtidig, i løpet av 1,5 sekunder. Når flere panserhaubitser opptrår som en gruppe, vil de derfor fungere som supereffektive, tunge maskingevær. Det kan gå lang tid fra laget får et oppdrag til de faktisk skyter. Når kanonen først er ladet, får ingen forlate vognen. Noen ganger har de ventet i tolv timer. Da prater de om mekanikken og de tekniske finessene til systemet. Om tidligere oppdrag. Men aller mest om hva de skal til helgen og hva de gjorde forrige helg. Om sånne ting som fem menn under 30 år prater om. De kjenner hverandre godt og ler når de forteller. Livet som artillerist er et liv med mye venting og korte perioder med action, sier Simon Kamphuis. De fem granatene treffer målet. Pris: om lag kroner. Støvsugeren. Etter at en runde er ferdig, må laget lade på nytt. Dette er det mest kritiske tidspunktet for panserhaubitsen, stående stille, som et åpent mål, med motoren i gang. Motoren slipper ut mye varme, samtidig som laget håndterer ammunisjon inne i vognen. Det beste forsvaret er derfor taktikken som amerikanerne kaller «shoot and scoot», hvor man forflytter seg raskt og bruker terrenget og været til sin fordel. På grunn av den høye skuddtakten kan Panzerhaubitze 2000 kjøre videre»»» til neste posisjon allerede før granaten har truffet målet. Tår- 36 MAI 2015 MAI

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

NORGES MILITÆRE KAMERATFORENINGERS FORBUND

NORGES MILITÆRE KAMERATFORENINGERS FORBUND NORGES MILITÆRE KAMERATFORENINGERS FORBUND The Norwegian Federation of Military Veteran Associations FORBUNDETS HØYE BESKYTTER: H. M. KONG HARALD V Forsvarets Seniorforbund Akershus Festning, 14. mars

Detaljer

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen 2 Jagerfly 2 Panservernkanon 1 Ubåt 1 Forsterkninger 5 symboler Bataljoner Hvert land starter med et bestemt antall bataljoner på brettet i de landområdene som

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase

Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase Arbeidsdokument av 8. mars 2011 rev. 3683 Jagerflybase Joachim Rønnevik KT/1543/2011 Konsekvenser for sivil flytrafikk ved lokalisering av ny jagerflybase Innhold 1. Bakgrunn og problemstilling... 2 2.

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Vi trenar for di sikkerheit

Vi trenar for di sikkerheit Viktig informasjon til innbyggjarane i Hordaland Forsvaret trenar på Vestlandet frå 11. til 23. november Vi trenar for di sikkerheit Noreg er eit langstrakt land med store avstandar og variert natur. For

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger Andre verdenskrig Vendepunktet og krigens virkninger Invasjonen av Russland 21. juni 1941: Operasjon Barbarossa Blitzkrig-taktikken Invasjonsstyrken var på 3 millioner menn fordelt på 153 divisjoner, 17

Detaljer

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan

Malin Stensønes På våre vegne. Soldatberetninger fra Afghanistan Malin Stensønes På våre vegne Soldatberetninger fra Afghanistan 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-29369-6 Bibliotekutgave

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

FORSVARET Forsvarsstaben

FORSVARET Forsvarsstaben FORSVARET Forsvarsstaben 1 av 1 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Pia Helene Willanger, pwillanger@mil.no 2012-04-23 2012/015948-001/FORSVARET/ 23 +47 23 09 66 20, 0510 66 20 FST/P/Incentiver Tidligere

Detaljer

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling Den norske legeforening Postboks 734 Sentrum Deres ref.: 201203057-/VP Saksbehandler: SKU Vår ref.: 12/6618 Dato: 30.08.2012 0105 OSLO Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars-

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Kampen om spelemarknaden

Kampen om spelemarknaden Kampen om spelemarknaden 2007 eit spesielt år Regulerte norske pengespel vart frå 1. juli meir enn halvert over natta Brutto omsetning i år vil bli nesten nede på nivå med 2001 Vi estimerer brutto omsetning

Detaljer

F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig!

F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig! F-35 kampflybase på Ørland; det umulige som ble mulig! Jon S Veel for Øivind Wathne, Senior stabsoffiser Valg av Ørland, tilfeldighetenes spill? Departementets interessentanalyse Luftforsvaret Ørland hovedflystasjon,

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE. Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne

EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE. Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne EINAR KR. STEFFENAK RUSSERFANGENE Sovjetiske krigsfanger i Norge og deres skjebne HUMANIST FORLAG 2008 Omslag: Asbjørn Jensen, Stavanger Tilrettelagt for ebok av Prograph as ISBN: 978-82-8282-016-5 ISBN:

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Vi øver for din sikkerhet

Vi øver for din sikkerhet Viktig informasjon til beboere i Nord-Norge Forsvaret arrangerer øvelsen Cold Response fra 7. 21. mars Vi øver for din sikkerhet Neste uke kommer over 16 000 soldater fra 15 nasjoner til Nord-Norge. Sammen

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Drammen Syd-Vest Rotary

Drammen Syd-Vest Rotary Drammen Syd-Vest Rotary Månedsbrev november 2014 Reisebrev fra Madagaskar Av Dag Arne Roum og Svein Stubberud Hver mandag kl 18.30 samles Antsirabe Rotary klubbs medlemmer seg på et fint hotell i denne

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys

Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Orientering om vinterøvelsene i 2008: -Armatura Borealis -Tundra -Nordlys Brigader Tor Sæther, Sjef lokal øvingsledelse Innhold Øvelsenes hensikt Fakta om øvelsene Øvingsaktiviteten (tid/sted) Sikkerhet

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd

Sammendrag - høringsuttalelse til Forsvarssjefens Fagmilitære råd SØRREISA KOMMUNE Ordføreren Dato: 04.01.2012 Deres ref: Arkiv - arkivsak: X10-11/157 Vår ref: 140/12 Direkte telefon: 77875001 E-post: paul.dahlo@sorreisa.kommune.no Org.nr. 940755603 Sammendrag - høringsuttalelse

Detaljer

SMS Kontaktkonferanse

SMS Kontaktkonferanse 1 c SMS Kontaktkonferanse Tid (dato, fra kl til kl): 15.-16.februar 2007 Sted: Hurtigruten Innkalt av (avd og person): Generalsekretær Bjørn Krohn Ordstyrer: Generalsekretær Referent: Max J Hermansen /

Detaljer

14. Radio og TV. Liv Taule

14. Radio og TV. Liv Taule Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll

VESTERÅLEN REGIONRÅD. Møteprotokoll VESTERÅLEN REGIONRÅD Møteprotokoll Utvalg: Vesterålen regionråd Møtested: Sortland hotell, Møterom 01 Dato: 27.11.2015 Tidspunkt: 10:00-13:30 Saker til behandling: 019/15-024/15 Tilstede faste medlemmer:

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Vår ref.: Dato: 10/1535-46- 10.07.2012 Anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A henvendte seg til ombudet første gang den 30. august 2010 og opprettet klagesak den 9. september 2010.

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje).

Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). OPPGAVE 1 ANGREPET PÅ NORGE 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2 Lag en oversikt over hendelsene

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft

Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ei lita historisk vandring i norsk vasskraft Ein nasjonal særprega vasskraftpolitikk Seminar Sølvgarden 10/10 2014 Arne Tronsen Vasskraftpolitikken To store historiske vendingar Frå1892 til 1917- innramminga

Detaljer

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.01.2016 3743/2016 Magne Hanestadhaugen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute Bakgrunn Problemstilling

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

12. Færre besøk ved norske kinoar

12. Færre besøk ved norske kinoar Kulturstatistikk 004. Færre besøk ved norske kinoar I 004 rapporterte kinoane om millionar besøkjande. Dette er ein nedgang på litt over million eller om lag 8 prosent. Nedgangen kom sjølv om kinoane hadde

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE Næringslivets Muligheter vs Trusler TROMSØ 3. MAI 2012 RADISSON BLU HOTEL 3 08.30 ı 09.00 Kaffe og registrering. 09.00 ı 09.10 Velkommen til Næringsarena

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR

Langtidsplan. Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Langtidsplan 2010 2015 Revidert: Januar 2010 av Styret Unge SPOR Innhold 1. Hensikt side 3 2. Organisasjon side 4 3. Sikkerhet side 6 4. Rekruttering side 7 5. Konkurranse side 8 6. Økonomi side 9 7. Kommunikasjon

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer