Alternative miljøvennlige energikilder i boliger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alternative miljøvennlige energikilder i boliger"

Transkript

1 PROSJEKTOPPGAVE BÆREKRAFTIG UTVIKLING INGENIØRENES UTFORDRING? Prosjektoppgave i TØL 1001 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Alternative miljøvennlige energikilder i boliger Av Arnt Ove Tangjerd Suran Esmail Lars Klevenberg Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side1

2 Forord Denne rapporten er skrevet som prosjekt oppgave i faget «Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder». Gruppen består av Arnt Ove Tangjerd, Suran Esmail Jalal og Lars Klevenberg. Besvarelsen er gjennomført med hjelp og veiledning via fronter. Temavalget kom som følge av en prosess der utgangspunktet var oppgaveteksten: Bærekraftig utvikling - Ingeniørenes utfordringer? Arnt Ove Tangjerd Suran Esmail Lars Klevenberg Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side2

3 Abstract Sustainability has become a term that involves all aspects of society. This paper attempts to clarify how sustainability and use of energy in buildings are connected. Alternative and environmentally friendly sources of energy in houses will put demands on how structures are adapted for their efficient use. This paper will first look at the current situation in Norway as regards to how much energy is consumed by buildings and households. It also looks at what the trends are and how already implemented technologies is impacting the sector. We further go on to look at witch technology s are available and the possibility there are. In conclusion we try to summarize a plausible result this will have in a sustainable development perspective. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side3

4 Innholdsliste Forord... 2 Abstract... 3 Innledning... 5 Energibruk... 6 Energiproduksjon... 6 Fornybar energi... 7 Iverksatte tiltak av et visst omfang i boliger; Varmepumpe... 8 Redusert energibruk i boliger over tid... 9 Temperatur har betydning... 9 Konstruksjonstilpasninger Passivhus Reduser varmetapet...12 Reduser elforbruket...12 Utnytt solenergien...12 Vis og reguler energiforbruket...12 Velg effektiv energiforsyning...12 Miljøvennlige Bygg Miljøvennlige byer og bygninger Prinsipper for miljøvennlige bygninger: Bevaring av energi (konservere) energi: Solar solceller (PV celler) Geotermisk energi(ren energi fra jorden) Varmepumper Hvordan virker et geotermisk system? Tørr damp planter:...21 Fordampningsstasjoner:...22 Dualkrets stasjoner:...22 Jordvarmeenergi...22 Jordvarmepumper:...23 Hva med eksisterende bygninger? Vilkårene for kraftkrevende industri i Norge Kyotoprotokollen Målsetningene i kyotoprotokolen:...26 Konklusjon Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side4

5 Innledning Bærekraftig utviklinger et begrep som siden det først ble allment kjent etter Brundtlandkommisjonen i 1987, har vokst til å omfatte en stadig større del av samfunnsdebatten. I et ingeniørfaglig perspektiv har begrepet vel så omfattende implikasjoner hvorav et er energibruk. Energiproduksjon i Norge er i stor grad miljøvennlig vannkraft. Beste anvendelsen av denne knappe resursen er dog et spørsmål som må vurderes i et bærekraftig utviklings perspektiv. En vesentlig del av elkraft produksjonen i Norge brukes i boliger og i stor grad til oppvarming. Alternative energikilder er da et tema som vil være relevant. Vi har derfor valgt å se på hvilke alternativer som finnes og hvordan boliger kan tilpasses for anvendelse av disse. Kartlegging av tilpasninger i bygninger og samfunnsøkonomiske virkninger av ulike former for fornybar/miljøvennlig kraftproduksjon vil være en svært omfattende oppgave. Med hensyn på ressursene vi har tilgjengelig i dette prosjektet har vi gjort en del avgrensninger. Kartleggingen er gjort i form av undersøking av de mulige tilpasninger og forberedelse fasen for tilknytting av miljøvennlige energi kilder. For å begrense forskningsarbeidet her er to av de mest aktuelle formene for ny fornybar energiproduksjon solenergi og geotermisk energi. I tillegg her vi nevnt saltkraftvann som et alternativ som er litt mer begrenset og litt mer langsiktig prosess å produsere energien på begrensningen er avhengig av sjøsiden og der elven ender i havet. Rapportens målsetning er å gi en oversikt over emnet. Metoden som er anvendt er hovedsakelig ved hjelp av litteratur søk. Statistisk materiale og tekniske beskrivelser av løsningene er analysert og gjengitt. Dette er forsøkt analysert i lys av uttalte politiske målsetninger og tekniske forskrifter i et bærekraftig perspektiv. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side5

6 Energibruk For å studere problemstillingen er det hensiktsmessig å starte med å se på hvor stor andel av forbruket som går til bygninger og mer spesifikt boliger. Videre er det interessant å se effekten av innførte tiltak fra myndighetenes side har hatt så langt. Hovedkilden for dette er offentlig statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Energiregnskapet til Norge er publisert årlig og det tilgjengelige datamaterialet strekker seg langt tilbake og gir oss et bilde på trenden. Energibruken i Norge i 2010 er det høyeste noensinne. I følge energibalanse beregningene til SSB [SSB 1] er energibruken til sum - posten "andre sektorer" i like stor grad økende som de andre sektorene. Posten inkluderer i tillegg til husholdninger; tjenesteyting, bygg og anlegg, fiske og jordbruk. Forbruket er det høyeste for denne sektoren noensinne. Det til tross for at strømprisene var rekordhøye. Husholdningene betalte i gjennomsnitt ca. 1 krone per kwh i 2010 (inklusive overføring og avgifter). Prisen for fyringsolje lå på omtrent det samme, så det var ikke mye å spare på å gå over til olje. Forbruk av strøm og petroleumsprodukter steg, med henholdsvis 6 og 9 prosent, fra året før. Økningen har sammenheng med den kalde vinteren. For de tjenesteytende næringene har også bedre markedsforhold sammenlignet med 2009 betydd noe[ssb1]. Energiproduksjon Videre påpekes det at Norges totale energiproduksjon gikk ned med rundt 4 prosent i 2010 fra året før. Strømproduksjonen gikk også ned på grunn av lavere tilsig til vannmagasinene enn normalt. Kraftproduksjonen i følge rapporten endte på 124,5 TWh, 6 prosent mindre enn året før. Lavere strømproduksjon samtidig som forbruket steg, førte til økt behov for import av strøm. I 2010 hadde vi en nettoimport (import minus eksport) av strøm på rundt 7,5 TWh, mens vi året før hadde en nettoeksport på rundt 9 TWh. Tidligere har vannkraft stått for prosent av kraftproduksjonen, men i 2010 utgjorde vannkraften bare rundt 95 prosent. Utviklingen tenderer altså i feil retning. Strømproduksjon må økes for å holde tritt med forbruket hvis import av ikke miljøvennlig elkraft ikke skal være nødvendig. Løsningen må med andre ord være besparelser som ikke går ut over kraftkrevende industri. Bruk av energi i bygninger vil altså være en del av løsningen i et bærekraftig perspektiv. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side6

7 Fig 1 Energiproduksjon Fornybar energi I 2009 ble det vedtatt et EU-direktiv som sier at andelen fornybar energi innenfor EU skal øke til 20 prosent innen Dette er mer enn en fordobling av fornybar andelen fra nivået i 2005, som var på 8,5 prosent i snitt i EU-landene. Alle EU-landene har fått individuelle krav til økning i fornybar andel. Direktivet er EØS-relevant, så det vil derfor trolig også bli implementert i Norge. SSB beregner fornybaretandelen for Norge, hovedsakelig på grunnlag av data fra energibalansen. Ifølge beregningsmodellen ligget andelen på mellom 57 og 62 prosent for Norge i årene , men steg i 2009 til 65 prosent. Den store økningen kan trolig tilskrives finanskrisen og medfølgende nedgang i energibruken. Norge og Island er de land som har høyest andel fornybar energi beregnet etter EU-direktivets metode [Bøeng 2010] Norge har altså vesentlige energiresurser som dekker opp for kravene til fornybar energi. Det er dog et paradoks i lys av kravene til energibesparelser i alle sektorer. Langsiktige målsetninger om bærekraftig utvikling forklarer i stor grad dette. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side7

8 Fig 2 Energiforbruk eneboliger Boliger Når det gjelder boliger er utviklingen noe mer positiv. Jfr. SSB statistikk er strømprisene i Norge nå på samme nivå som andre europeiske land. Den historiske fordelen med billig strøm skulle gi incentiver for husholdningene å iverksette tiltak for besparelser. Dette reflekteres i stor grad i andelen av boliger som har installert varmepumper. I følge tall publisert av SSB [SSB 2] har 18,5 prosent av husholdningene installert varmepumper pr Andelen var hele 33 prosent for eneboliger. Iverksatte tiltak av et visst omfang i boliger; Varmepumpe Installasjon av dagens varmepumper er ikke entydig positivt. I Følge datamaterialet referert i SSB rapporten, som kommer fra nettleverandørene over strømforbruket for årene før og etter installering av varmepumpa viser at rundt 40 prosent har økt sitt strømforbruk, mens 60 prosent har redusert det. Tallene er korrigert for temperaturforskjeller. Materialet viser også at noen av de som hevder at de har redusert strømforbruket sitt, faktisk har økt det. Dette kan skyldes at folk flest ikke har så god oversikt over strømforbruket sitt. Resultatene fra elverkene viser imidlertid at strømsparingen ved installasjon av varmepumpe varierer veldig blant folk. Noen sparer mye, mens andre altså øker strømforbruket, og derfor blir gjennomsnittlig strømsparing begrenset. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side8

9 Det kan være ulike grunner til at strømforbruket øker, eller ikke endres noe særlig, når man får seg varmepumpe. For det første er det mange som reduserer bruk av ved eller olje fordi varmepumpe er mer lettvint, og siden strøm til oppvarming i praksis blir billigere. Rundt 55 prosent sier de bruker mindre ved enn før, mens rundt 7 prosent sier at de bruker mindre olje. Endring i adferd har også betydning. Omtrent 25 prosent sier de har økt innetemperaturen, mens 33 prosent sier at de varmer opp flere rom enn før. Om lag 25 prosent bruker den til kjøling om sommeren. Svarene tyder på at mange ønsker å øke inne komforten når de får seg varmepumpe. Effekten av at strøm til oppvarming teoretisk sett blir billigere når man får seg varmepumpe, bidrar trolig til dette. Ute og innetemperatur har også stor betydning. Jo varmere man har det inne, og jo kaldere og fuktigere det er ute, jo dårligere er effekten. Det ser ut til å være en tendens til at de som bor i varmere strøk har bedre effekt av varmepumpa, enn de som bor i kaldere strøk. Ellers kan manglende vedlikehold og service bidra til at varmepumpa mister effekt over tid. Om ikke strømforbruket nødvendigvis er noe særlig lavere hos husholdninger med varmepumpe enn andre, så viser resultatene at forbruk av ved og olje er en god del lavere hos de som har varmepumpe enn de som ikke har det. For boliger over 150 kvadratmeter var den totale energibruken hos husholdninger med varmepumpe prosent lavere enn hos de som ikke hadde varmepumpe i Spesifikt energiforbruk per kvadratmeter var rundt 15 prosent lavere. Forskjellen skyldtes først og fremst lavere forbruk av ved og olje, mens strømforbruket var nokså likt. Redusert energibruk i boliger over tid Den totale energibruken per husholdning var om lag kwh i 2009, noe som er rundt 3 prosent lavere enn i 2004, og 10 prosent lavere enn i 1993.[SSB 2] Tall for energibruk i husholdninger i den årlige energibalansen viser også en markert nedgang i forbruk av olje, og et strømforbruk på rundt kwh per husholdning i Forbruket per husholdning har hatt en nedadgående trend siden midten av 1990-tallet, trolig på grunn av høyere krav til isolasjon i nyere boliger. Folk i nye boliger oppgir i større grad at isolasjonen i boligen er god, enn de som bor i eldre boliger. Økte energipriser gir dessuten folk motivasjon til å spare energi. Temperatur har betydning Det har dessuten vært varmere enn normalt stort sett hvert år siden slutten av 1980-tallet. I 2009, 2006 og 2004 var temperaturen henholdsvis 1, 1,8 og 1,3 grader over normaltemperatur for perioden Hvis temperaturen i 2009 hadde vært som normalt, så er gjennomsnittlig forbruk beregnet til å Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side9

10 være om lag kwh. Energibruken er ikke temperaturkorrigert for tidligere årganger, men man kan anta at temperaturkorrigert forbruk også ville vært høyere. Stor variasjon i energibruk mellom ulike boligtyper Energibruken varierer mye mellom ulike bolig- og husholdningstyper. Husholdninger i enebolig og våningshus bruker langt mer energi enn de som bor i en blokkleilighet. I 2009 var gjennomsnittlig energibruk i en enebolig på rundt kwh. I et våningshus (bolig på gårdsbruk) ble det i gjennomsnitt brukt rundt kwh, mens det i en blokkleilighet ble brukt bare om lag kwh. Dette har sammenheng med større areal i frittliggende boliger, at det ofte er flere personer som bor der. Energibruken per person er imidlertid også en god del høyere i eneboliger og våningshus enn i blokkleiligheter, noe som blant annet har sammenheng med at det er større areal per person. Dessuten er det flere yttervegger i frittliggende boliger og dermed større varmetap enn i blokkleiligheter hvor det er andre boliger omkring. Andel husholdninger som har enten oljeovn eller kombinert ovn for olje og ved har gått noe ned, fra rundt 19 prosent i 2006 til 14 prosent i Andelen som har ren oljeovn har gått ned fra 16 til 5 prosent. Rundt 72 prosent har mulighet til å fyre med ved, enten i kombinert ovn eller ren vedovn. Denne andelen har ligget nokså stabilt over tid. For frittliggende boliger er det over 90 prosent som har mulighet til å fyre med ved. Av de som har varmepumpe er det om lag 17 prosent som har luft- luftvarmepumpe, mens knapt 2 prosent har annen type basert på varme fra berg, jord, vann. Om lag 8 prosent har felles eller egen sentralfyr, og denne andelen har vært nokså stabil de siste årene. Rundt 15 prosent brukte varmepumpe til hovedoppvarming i 2009, mens rundt 48 prosent bruker elektriske ovner som hovedoppvarming. Internasjonale sammenligninger viser at nordmenn er de som bruker mest strøm per person, noe som skyldes at vi bruker mer strøm til oppvarming. I andre nordiske land er det mer vanlig å bruke fjernvarme. Med disse tallene er det på sin plass å studere hvilke muligheter vi har i Norge for i større grad anvende alternative energikilder spesielt til oppvarming og hvordan de kan implementeres i eksisterende og nye bygninger. Konstruksjonstilpasninger Hva slags anpasninger man skal gjøre kommer an på hvilken eller hvilke typer energi man vil benytte seg av. Ved utnytting av solenergi bør man ha store flater mot sør, da det er derfra man får mest sol. Dersom man benytter seg av vindkraft er det en forutsetning at huset ligger på eller i nærheten av et vindutsatt område, eksempelvis på en høyde. Bygg som befinner seg i nærheten av et dalføre med elv Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side10

11 kan benytte seg av vannkraft, dersom de får lov til å sette opp et slikt lite privat kraftverk. Dersom man mener saltkraft er veien å gå, må jo huset ligge et sted hvor en elv går uti havet. Det er ikke bare plassering og synlige konstruksjons anpasninger som kreves for å få et mest mulig energieffektivt hus, men også hva som ligger i veggene. Ved å isolere mest mulig effektivt, vil man kunne redusere energiforbruket i stor grad. Ifølge har et gjennomsnittlig passivhus et energibehov som er 25 % av en gjennomsnittlig vanlig bolig, noe som gjør det enklere å være selvforsynt med energi. Fig 3 et eksempel på en fasade som er dekket av solfolie noe som gjør denne bygningen nærmest selvforskylt med energi. Fig 4 Kyotopyramiden Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side11

12 Passivhus Her ser vi de forskjellige trinnene man må følge når man skal bygge et passivhus, og vi vil presentere de forskjellige trinnene nærmere nå, og vi begynner i bunn. Reduser varmetapet Dette gjøres blant først og fremst ved å isolere huset bedre. Dette gjøres ved å ha bedre isolasjon i vegger, doble glass i vinduer og tettere karmer og lister i dører og vinduer. Fig 5 den vanligste måten å etterisolere på. Der hvor isolasjon sprutes inn i hulrom i vegg, gulf og på loft. Dette har vist seg å være den mest effektive løsningen man så langt har kommet frem til. Reduser elforbruket Dette gjøres ved energieffektive løsninger i hjemmet. Eksempelvis tidsbegrenset elektrisk fyring, bevegelses sensor på lys i lite brukte rom, sparepærer og alternative varmekilder eller energibærere (noe vi vil komme tilbake til). Utnytt solenergien Solcellepanel og solfanger er den beste løsningen for dette, selv om solcelleteknologien fortsatt er forholdsvis dyr, kan man i alle fall installere en solfanger anlegg for å varme opp vann for vannbærende anlegg. Man kan også ha mange vinduer vendt mot sør, slik at man passivt samler mest mulig solenergi. Vis og reguler energiforbruket Man har løsninger for dette som for eksempel smart-hus teknologi eller intelligente hus. Disse systemene kan gi brukerne en tilbakemelding på hvordan deres energiforbruk er til enhver tid, noe som gjør det enklere å regulere. Teknologien brukes også til å regulere energibruken. Eksempelvis med programmerbare ovner, som ikke fyrer når huset står tomt. Velg effektiv energiforsyning Man må velge en energiforsyning som er mest mulig effektiv med tanke på vær, vind og geografisk og topografisk plassering. Her må man se hva som blir den mest effektive, men i veldig mange tilfeller er Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side12

13 solenergi den sikreste måten, dersom man ikke skal ha huset nede i bunnen av sørenden av en bratt dal. På åskammer og topper vil eksempelvis vindmøller kunne være en god løsning. Av konstruksjonsmessige tilpasninger er mulighetene mange. Det som er gjeldende i dag kan være avleggs om 5 år. Men der vi står i dag er vannbåren varme fra solfangeranlegg det mest brukte, og dette er også det mest miljøvennlige Fig 6 Hvordan virker solfangesystemet Fig 7 Slik ser det ut på bygg Solfangeren varmer opp vannet som i sin tur transporteres rundt i huset for oppvarming. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side13

14 Den viktigste anpassingen er den økte isolasjonen som gir et redusert energibehov, som gjør det enklere å klare seg på alternative energikilder. Enkelte Norske aktører, slik som Mikrokraft (www.mikrokraft.no), leverer løsninger for egne kraftverk. Mikrokraft leverer fortrinnsvis små vannkraftverk. Fig 8 eksempel på et minivannkraftverk. Med et likt lite kraftverk kan man begynne å nærme seg selvforsynt med strøm. Men dette fordrer at boligen ligger i umiddelbar nærhet av et vassdrag, og at man får tillatelse til å bygge noe slikt. Selv om dette er en meget miljøvennlig løsning, er det mange argumenter mot å velge den. Pris er en, det er kostbart å anskaffe, kostbart å vedlikeholde, og man skal nok ha det en lang stund før investeringen er spart inn. I tillegg er det dette med beliggenhet, man må ha hus i nærheten av et vassdrag, noe de færreste boliger i Norge har tilgang til. Man kan også benytte seg av jordvarme og gass for å redusere energiforbruket. Slik teknologi er under stadig utvikling og det man skriver om den ene dagen er nærmest utdatert den neste. Men helt sikkert er det at mulighetene er mange og at fremtiden vil gjøre denne teknologien billigere og mer tilgjengelig for folk flest. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side14

15 Miljøvennlige Bygg Fig 9 Hva trengs for å gjøre bygg miljøvennlige. Verdens energibehov er økende. Dette er som følge av blant annet befolkningsvekst og økonomisk vekst eller økt levestandard. Ettersom etterspørselen etter energi vokser og fossilt brensel er fortsatt dominerende, er økte utslipp uunngåelige. Energi og transportsektoren står for om lag 60 % av de totale globale utslipp. Miljøvennlige byer og bygninger Det er mange begreper og definisjoner utviklet i dette området. Grønne bygninger eller bærekraftig arkitektur må oppfylle behovene til stede uten å miste av syne den rette for fremtidige generasjoner skal få dekket sine behov i tillegg. Grønn bygninger er bare bygninger er designet og implementert og forvaltes på en måte som setter miljøet i betraktning, og finner også at interessene til en grønn bygning viser bygningen for å redusere påvirkningen på miljøet ved å redusere kostnadene ved etablering og drift. Det er mange eksperter som mener at det er en sammenheng mellom den imponerende bygningen og landet. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side15

16 Fig 10 Hus som følger terrenget og naturen. Prinsipper for miljøvennlige bygninger: Bygninger og byer er preget av klimautfordringer i tre viktigste kjennetegn: Uttømming av energi og ressurser. Miljøforurensning, inkludert utslipp komme ut av røyk og gassform eller flytende og fast avfall. Den negative innvirkning på helsen til brukerne av bygningene ved bruk av kjemiske ferdig eller andre forurensende stoffer er forskjellige. Basert på disse negativer prinsippene om grønn arkitektur ideer og teser transportør er i stand til å overvinne den forrige ulempen, og kan skreddersy disse prinsippene er som følger: Bevaring av energi (konservere) energi: Bygget må være utformet og berømmet på den måten som reduserer behovet for fossilt brensel og større avhengighet av naturlige energi kilder. Fra uminnelige tider samfunnet forstått og oppnådde dette prinsippet i mange tilfeller. Har blitt påvirket av alle folkeslag, og siden begynnelsen av skapelsen til miljømessige faktorer i sin design for sine bygninger. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side16

17 Solar solceller (PV celler) Fig 11 Kyotopyramiden vist på en annen måte Solar solceller som produserer strøm direkte fra sollys faller på dem. Rent måte ikke forurensende eller påvirker negativt på miljø og diskret og uten belegg av alle rom i bygningen. I tillegg trenger de litt vedlikehold, siden de inneholder ingen bevegelige deler, kan også installeres og brukes uten hinder. Solseller som er laget hovedsakelig fra materialet silisium (sand) og er materialet tilgjengelig i stor skala, og fordi cellene er gruppert i enheter, de er raske å installere og kan øke antallet og ekspansjon stadig. Samt PV moduler genererer elektrisitet i stedet for å bruke energi i driften. Så det er ingen signifikant tap av elektrisitet på grunn av ledning. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side17

18 Fig 12Det er ikke umulig å konstruere hus for å utnytte solenergi på en god måte. Monteringen av disse cellene er under et isolerende lag (vanligvis av glass) for å danne PV panel (PV panel) for å oppnå en større mengde energi. PV celler finnes i ulike former og farger og ulike spesifikasjoner som kan anvendes på ulike bygninger uten at det påvirker karakteren av arkitektoniske Utforminger. Det finnes i gjennomsiktig og halvgjennomsiktig, noe som gjør at ikrafttredelse av lys, som benyttes i stedet for vanlig glass i vinduer og glassflater og belysning organer så passelig med fargen, som for eksempel grå og brun, svart og grønt i tillegg til blandede farger. Noen typer celler er også fleksible for å tilpasses forksjellige vinkler i bygget. Bruk av PV celler i tillegg til direkte lys og spredt lys som reflekteres fra overflater i tilknytning til kraftproduksjon, hvor de kan jobbe når himmelen er overskyet, i motsetning til hva noen tror kanskje at disse cellene fungerer bare når solen er lys og klar himmel. I løpet av natten når solen går ned, PV cellene slutter å virke slik at du kan lagre elektrisitet generert i løpet av dagen i batterier som skal brukes i timene av mørket og kan installeres PV systemer i bygninger på ulike måter, som kan monteres i taket eller på utvendige vegger av bygningen, i tillegg til eventuell bruk som en etterbehandling ekstern eller en paraply for regn. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side18

19 Geotermisk energi(ren energi fra jorden) Fig 13 Jordenergi (Jorda Kan sammenlignes med en varm ovn, som varmen 99 Prosent av arealet av Planeten enn tusen grader Celsius. Det er mulig å utnytte en miljøvennlig geotermisk Kraftproduksjon) Fig 14Det er mulig å benytte det i eneboliger og små hus, men også i store byer vil det være en god investering. De landene som inneholder en stor mengde aktivitet i form av varme under jordet! Hver aktivitet har underjordiske potensial til å generere geotermisk energi til å gi store mengder elektrisitet. Menneskelig aktivitet har vært brukt i form av underjordiske varme kildene i varmt vann i flere århundrer, men det første forsøket på å generere elektrisk kraft fra jordet var i tjuende århundre. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side19

20 Produksjonen av elektrisitet fra underjordiske kilder aktivitet kan være en kilde til effektiv og meget sterk og gyldig metode for bruk, men området er nøkkelen for å få anlegget til å levere energieffektive geotermisk. Geotermisk energi er energi fra varme lagret i bakken, eller utledet fra varmen slippes ut fra jorden til ytre luftrom eller i havet. Det første eksperimentet er utført av Prince i Peru Jeanora 4. juli 1904 da den første opplevelsen av et generatordrevet geotermiske felt til HARDELOT Italia. Det største kraftverket ved geotermisk energi i verden innen Gizrs, California, USA. I 2008 dekket den geotermiske energien mindre enn 1 % av verdens energiforbruk. I uttalelse fra eksperter, at USA kan knyttes til den store utfordringen av fossile energikilder for å bore flere prosjekter geotermisk energi utvinning. Varmepumper Valget av "underjordiske kraftsystemer" tilgjengelig, men i stedet for å gi energi, er det opptatt av å gi varme og oppvarming av vann, som de bruker til å varme vann til boliger, eller bare for å holde varmen innendørs. Systemene underjordiske termiske aktiviteten dreier seg om å bruke varmekraft fra bunnen av bakken. varmepumper er forskjellige fra geotermisk energi systemer, er den primære forskjellen dybden av varmepumper som går gjennom de første meterne av jordoverflaten. Mekaniske turbiner: borer over hele verden til å forlenge røret med begge parter vise seg i form av et U bokstavet, og da er pumpet inn i vanlig vann gjennom en part i rør til bunnen, når du kommer vannet ned og som et resultat av friksjon med høy temperatur, fordamper vannet sterkt (med en temperatur opptil 1000 grader) det er avhengig av dybden til dampen kommer ut fra den andre enden danner et enormt press, går dampen sterkt mot toppen, på slutten dampen kommer opp, det settes enorme turbiner vil generere energi. Og dampen stiger til toppen av hovedmotoren av turbinen. Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side20

21 Fig 15 Jordvarmepumpe Hvordan virker et geotermisk system? Varmepumpen består av fire hovedkomponenter: Fordamperen (absorberer varme) fordampning stas joner Dualkrets stasjoner Tørr damp plante r Tørr damp planter: Denne metoden er den eldste og mest utbredte, den samme metoden brukt i Italia i Disse plantene bruker vannet naturlig i dype lag, som ligger under påvirkning av trykk og temperatur uoverkommelig høy, blir utvunnet ved å bore dype brønner kommer ut i form av vanndamp på grunn av høy temperatur og på grunn av trykkforskjellen. Dette går i damp rør og viser deretter turbiner generatorer som produserer elektrisk kraft. Kondensert vann pumpes til bakken gjennom brønner Basmy siste injeksjonsbrønner. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side21

22 Fordampningsstasjoner: Disse stasjonene er brukt i høytrykks væske under bakken der de er konsentrert i en bolle med et lite hull som leder til en annen bolle og et moderat press, da bevegelsen av væske fra det første fartøyet til den andre gjennom hull fordamper på grunn av hastigheten forskjell og høyt trykk. Driver dampturbinen og slå elektriske generatorer produserer elektrisitet. De resterende kondensat pumpes til bakken gjennom injeksjonsbrønner. Dualkrets stasjoner: Disse stasjonene er brukt i underjordiske væsker med høyt kokepunkt (ca 200 C) pumpes til toppen hvor du varme opp vannet med en normal kokepunkt (100 C) i det siste røret passerer det varme væsken. Fordamper vannet som var oppvarmet på grunn av varmen fra væsken i røret den andre. Driver dampturbinen generator og kondenserer igjen og nærmer seg til varme røren, og flytte denne måten i rotasjonen fortsetter. Hentet vann pumpes tilbake til bakken gjennom injeksjonsbrønner. Fordelen med den fantastiske varmepumpen er at man kan bruke i mange steder. Selv kald og snørik steder gir effektive resultater. Det spares masse penger for samfunnet og sluttbrukeren og reduserer verdien av regninger men det er klart at det er langsiktig investering som blir vanskelig å få dekke det individuell uten statshjelp og stønad! Fig 16 Dualkretssystem Jordvarmeenergi Fig 17 Jordvarmeenergi Tøl1001 Prosjektoppgave 06/11/2011 Side22

23 Jordvarmepumper: Som vi alle vet, at temperaturen på jordoverflaten varierer mye, avhengig av plassering og høyde, årstid, vær og strøm. Underjordisk varme varierer avhengig av dybden. På en dybde på 30,5 til 122 meter under overflaten av jorden, stabiliserer temperaturen i grader på mellom 7 og 21 C, avhengig av omfanget. Geotermisk varmepumpe er et verktøy eller en metode for å ta varmen, og kommer opp til overflaten, hvor den kan brukes til oppvarming av bygninger i kaldt klima. System kan reverseres, i varmt vær å ta varmen fra huset og underjordiske avkjøles. Og kan bruke deler av varmen til å varme vann. Dette konseptet er. Den britiske Fysikeren Lord Kelvin kom med ideen av pumpen å ta varme fra jorden i 1852 men fikk ikke utvikle dette konseptet. Det første moderne varmepumpesystemet ble installert i bakken i et hus i Andbanaboles, Indiana i oppfinnelsen utviklet seg mer senere, det var interesse for disse systemene i Europa. Fortsatt geotermisk varmepumper til å operere i Nord-Amerika og Europa. De fleste varmepumper bruker en jordsløyfe systemet er lukket. Og installasjon er en serie av rør under bakken. Dette kan være en rett pipe eller ringformet, vertikalt eller horisontalt avhengig av bygg arealet og konstruksjonen, og kan varmen hentes fra jorda eller grunnvann. Kuldebærer som fyller røret, væsken plukker opp varmen under jorden og sender det til bygningen. Inne i bygningen, transformator temperatur, hvor man skal ta varmen fra under bakken og snu den til et trykksystem. Og så varmerom vil bli sirkulert til alle deler av bygningen gjennom varmerør. Og varme kan også brukes til å gi varmtvann. Tøl 1001 Prosjektoppgave for Arnt Ove Tangjerd, Lars Klevenberg og Suran Esmail 06/11/2011 Side23

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Vi bruker mindre energi i hjemmet enn før

Vi bruker mindre energi i hjemmet enn før Vi bruker mindre energi i hjemmet enn før Klimaendringene har økt interessen for hvordan vi selv bruker energi, og hva som er konsekvensene av våre valg. Hva gjør den enkelte for å begrense energiforbruk

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står

Detaljer

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Dovrepeisen brenner for miljøet

Dovrepeisen brenner for miljøet MILJØBROSJYRE Dovrepeisen brenner for miljøet Noen ganger er det vanskelig å slippe unna et godt ordspill: Dovrepeisen brenner faktisk for miljøet! Vi er stolte over å kunne si at Dovre er verdens eldste

Detaljer

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger.

Kosmos YF. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte. Solfanger. ENERGI FOR FRAMTIDEN: Solfangere og solceller Figur s. 190 Solfanger Lager Forbruker Pumpe/vifte Solfanger. Varmt vann Beskyttelsesplate Luft Mørk plate Isolasjon Kaldt vann Tverrsnitt gjennom solfanger.

Detaljer

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken

Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Lys og varme gjennom 43 år: Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003 Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken Det er en nokså vanlig oppfatning at norske husholdningers energiforbruk

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Integrerte elektroniske persienner

Integrerte elektroniske persienner Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Solceller i arkitekturen

Solceller i arkitekturen Oktober 2012 Solceller i arkitekturen GETEK Kostnader Ser man solcelleanlegget som et rent kraftverk vil denne formen for energi bli relativ rimelig. Dersom forholdene legges til rette kan GETEK levere

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus Asplan Viak AS Peter Bernhard Frokostmøte Bærekraftig rehabilitering Bergen, 10. desember 2014 Bakgrunn 40% Bygg står i dag for om lag 40 prosent av verdens energiforbruk,

Detaljer

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER

Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Solceller i forsvaret VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDER Farstad, Torstein Otterlei Ingeniørfaglig innføring SKSK 10. juni 2015 Innhold Innledning... 1 Forståelse... 2 Bruksområder... 3 Operasjoner i Norge... 3

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

Sammen bygger vi framtiden

Sammen bygger vi framtiden Sammen bygger vi framtiden Canada The United States Mexico Japan Korea China Europe Icynene Inc. World-Wide Sales Oversikt over Icynene Inc. Visjon: ICYNENE er en ledende produsent og markedsfører av sprøyteskumisolering

Detaljer

Energibesparende bygg og brannsikkerhet

Energibesparende bygg og brannsikkerhet DiBK Fagdag 21.10.2015 Energibesparende bygg og brannsikkerhet Per Gunnar Nordløkken OM PROSJEKTET: Oppdragsgivere er DSB og DiBK Økonomisk ramme er NOK 600 000,- Planlagt ferdig desember 2015 Delt inn

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Oppvarming i boliger. Kartlegging av oppvarmingsutstyr og effektiviseringstiltak i husholdningene 85 2014

Oppvarming i boliger. Kartlegging av oppvarmingsutstyr og effektiviseringstiltak i husholdningene 85 2014 Oppvarming i boliger Kartlegging av oppvarmingsutstyr og effektiviseringstiltak i husholdningene 85 2014 R A P P O R T Oppvarming i boliger Kartlegging av oppvarmingsutstyr og effektiviseringstiltak i

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

"Fremtidsbyen Bergen" 2009-2014. Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette

Fremtidsbyen Bergen 2009-2014. Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette Passivhus til + hus Installasjonstekniske løsninger Av Tor Milde "Fremtidsbyen Bergen" 2009-2014 Energiproduksjon

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson

Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Hvordan sikre grønnere vekst i Afrika sør for Sahara? av Sveinung Fjose og Ryan Anderson Innhold Dagens energisituasjon i Afrika Hvorfor nås ikke målene? Er sol fremtidens løsning? Hva som situasjonen

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer