Møteinnkalling Oppvekstutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Langøyåsen barnehage, Langøyåsen 9, møterom Langøyåsen barnehage Tidspunkt: Onsdag kl. 17:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon , eller e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste PS 37/10 PS 38/10 PS 39/10 Referatsaker Brukerundersøkelser i kommunale barnehager - orientering Den kulturelle skolesekken Videreføring av samarbeidsavtale med Østfold fylkeskommune Høring - NOU 2010 nr 7, Mangfold og mestring PS 40/10 PS 41/10 Dialogkonferanse skole 2010 PS 42/10 Møteplan 1. halvår 2011 PS 43/10 Månedsrapport per Saken legges fram i møtet Fredrikstad, Peter Kuran leder

2 PS 37/10 Referatsaker RS 11/10 Orientering om Langøyåsen barnehage v/ styrer Else Marie Halvorsen RS 12/10 Orientering om Helsehus v/ kommuneoverlege Jens Espeland RS 13/10 Samarbeide med Kosovo - orientering v/ koordinator Einar Stefanussen Orienteringer fra administrasjonen RS 14/10 Rapportering fra Barneverntjenesten v/ Kari Sørum RS 15/10 Offentlig høring - endret formålsbestemmelse for barnehagene RS 16/10 Høring: NOU 2009: 22 "Det du gjør, gjør det helt" RS 17/10 Gjennomgang av ASSS-tall v/ Marianne Bekker RS 18/10 Eksamensresultater i ungdomsskolen v/ Stein Krogsrud RS 19/10 Oppfølging av rutiner vedr. mobbing i skolen v/ Stein Krogsrud

3 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/3877 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 93166/2010 Klassering: A10 Saksbehandler: Kjersti Johansen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /10 Brukerundersøkelser i kommunale barnehager - orientering Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Saken tas til orientering. Fredrikstad, Sammendrag Barnehager i Fredrikstad kommune har siden 2006 gjennomført Bedrekommune`s brukerundersøkelse, som er en standardisert undersøkelse. Utsendingen av undersøkelsen gjøres av styrerne i barnehagene, og deles ut på barnehageavdelingene. Mange familier leverer tilbakemeldingen i barnehagen, andre sender den tilbake i posten til Fredrikstad kommune. Sammenligning over flere år viser en høyre skår enn gjennomsnittet i landet for øvrig. Vedlegg 1. Brukerundersøkelser sammenligning over tid 2. Brukerundersøkelser resultat 2010 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Barnehager i Fredrikstad kommune har siden 2006 gjennomført Bedrekommune`s brukerundersøkelse, som er en standardisert undersøkelse. Foruten avkrysning åpner undersøkelsen for å gi personlige tilbakemeldinger. Enkelte av de private barnehagene deltar i undersøkelsen. For de private er deltagelsen frivillig. De kommunale barnehagene gjennomfører undersøkelsen hvert år, og flere av suksesskriteriet/indikatorene legges inn i målekartet, under fokusområde Brukere og kvalitet. Undersøkelsen foregår på avdelingsnivå og blir brukt til å utvikle barnehagene i tråd med foresattes ønsker. Selve organisasjonskartet er delt i tre, ikke-kommunale barnehage, kommunale barnehager og private familiebarnehager. Av den grunn kan resultatene deles opp i ulike kategorier barnehage. Når

4 det gjelder utvalg av respondenter gis det mulighet for alle foreldre i de kommunale barnehagene å delta. Selve det tekniske arbeidet som å skrive ut undersøkelsen fra nettet, lage passord og legge til rette for gjennomføringen gjøres av administrasjonen. Familiene får tilbud om å registrere sine svar elektronisk, men fortsatt er det mange som fyller ut papirversjonen av spørreskjema. Registreringen foretas også av administrasjonen. Utseningen av undersøkelsen gjøres av styrerne i barnehagene, og deles ut på barnehageavdelingene. Mange familier leverer tilbakemeldingen i barnehagen, andre sender den tilbake i posten til Fredrikstad kommune. Antall respondenter svinger, men siste år er svarprosenten 50 %. Generelt et akseptabelt resultat, også fordi undersøkelsen ikke er tilrettelagt for andre språkgrupper enn norsk og engelsk. Sammenligning over flere år i viser en høyre skår enn gjennomsnittet i landet for øvrig. Økonomiske konsekvenser Administrativ ressurs for den tekniske registreringen. Ansattes medbestemmelse Ingen relevans. Vurdering Rådmannen vurderer Bedrekommune`s brukerundersøkelse som hensiktmessig til bruk for barnehage. De kommunale barnehagene får gjennom undersøkelsen en indikasjon på brukertilfredsheten, og et godt utgangspunkt for utvikling og kvalitetshøyning.

5 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr /2010, saksnr. 2010/3877 Klassering: A10 Gradering: Dato: Brukerundersøkelser - sammenligning over tid Fredrikstad > Barnehage > Kommunale barnehager > Rapporter Sammenligning. Kommunale barnehager Resultat for brukerne 5,0 4,9 4,8 4,9 Trivsel 5,2 5,1 5,0 5,1 Brukermedvirkning 4,8 4,5 4,4 4.5 Respektfull behandling 5,3 5,3 5,2 5,3 Tilgjengelighet 5,3 5,2 5,2 5,1 Informasjon 4,8 4,7 4,6 4,7 Fysisk miljø 4,7 4,5 4,2 4,5 Generelt 5,2 5,1 4,9 5,2 Snitt totalt: 5,0 4,9 4,8 4,9 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst

6 Vedlegg til løpenr /2010, saksnr. 2010/3877 Klassering: A10 Gradering: Dato: Brukerundersøkelser - resultat 2010 Fredrikstad > Barnehage > Kommunale barnehager > Rapporter Barnehage foreldre/foresatte 50% - svar av 1299 respondenter. Kommunale barnehager Sammenstilling: [Legg til] 80 kommuner i snittet. Kommunale barnehager Snitt land Høyest kommune Lavest kommune Resultat for brukerne 5,0 4,9 5,3 3,0 Trivsel 5,2 5,1 5,3 3,0 Brukermedvirkning 4,8 4,6 5,0 3,7 Respektfull behandling 5,3 5,3 5,5 4,0 Tilgjengelighet 5,3 5,3 5,7 3,7 Informasjon 4,8 4,7 4,9 3,0 Fysisk miljø 4,7 4,5 5,3 2,8 Generelt 5,2 5,1 5,5 4,3 Snitt totalt: 5,0 4,9 5,3 3,3

7 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/5292 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 66244/2010 Klassering: B50 Saksbehandler: Tor Ivar Strand Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /10 Kulturutvalget Den kulturelle skolesekken Videreføring av samarbeidsavtale med Østfold fylkeskommune Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget og kulturutvalget å fatte følgende vedtak: 1. Fredrikstad kommune viderefører samarbeidsavtalen med Østfold fylkeskommune om Den kulturelle skolesekken. 2. Lokal finansiering av tilbudet videreføres med fordeling mellom Seksjon for kultur og Seksjon for utdanning og oppvekst som tidligere. Fredrikstad, Sammendrag Østfold fylkeskommune har sendt ut forslag til ny 5 årig samarbeidsavtale om Den kulturelle skolesekken. Fredrikstad kommune har tatt del i dette samarbeidet siden oppstarten av den kulturelle skolesekken i Østfold. Tilbakemeldinger fra skolene er at skolene og elevene opplever dette som et meget godt tilbud, Vedlegg 1. Ny samarbeidsavtale om Den kulturelle skolesekken i Østfold. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. Tidligere behandlinger i oppvekstutvalget sak 04/00026 og 44/04 3. Tidligere behandlinger i kulturutvalget sak 04/00020 og 40/04 Saksopplysninger Den kulturelle skolesekken ble i sin tid igangsatt som en del av regjeringens satsing på kunst og kultur i skolen med oppstart i år Fredrikstad kommune har siden 2004 hatt samarbeidsavtale med Østfold fylkeskommune, gjennom Østfold kulturproduksjon (tidl. Delta- K), om gjennomføring av den Kulturelle skolesekken i Fredrikstad. Tilbakemeldingene fra skolen er at dette samarbeidet har fungert meget bra og Østfold kulturproduksjon har levert tilbud av høy kvalitet. I begynnelsen av april 2010 mottok Fredrikstad kommuneforslag om ny

8 samarbeidsavtale om Den kulturelle skolesekken i Østfold basert på innspill fra deltakende kommuner som del av revidering av den gamle samarbeidsavtalen. Den nye avtalen vil gjelde til utgangen av skoleåret 2014/15. Finansieringen av den kulturelle skolesekken er i dag et spleiselag mellom stat, fylkeskommunen og kommunene. Av statlige midler utgjør Fredrikstad kommunes andel, total ca kr.1,5 mill Av disse inngår 2/3 i Østfold kulturproduksjon som del av gjeldende samarbeidsavtale. Den resterende 1/3 del tilfaller Fredrikstad kommune for å finansiere lokal kulturell skolesekk for elevene. All administrasjon som avtale med kunstnere, transport m m finansieres og organiseres av Østfold fylkeskommune. Fredrikstad kan be om å få alle de statlige midlene og bygge opp egen kompetanse og administrasjon. Om Fredrikstad skulle gå inn på en slik ordning kreves det også at det utarbeides planer som må godkjennes av Fylkeskommunen. De statlige midlene kan ikke benyttes til administrasjon. Kommunens forpliktelse i forhold til Den kulturelle skolesekken i Østfold fremgår av avtaleutkastet. Egenandelen på kr.82,- pr elev - totalt kr ,- dekker både kulturtilbudet og transportkostnader. Også her er fordelingen av kostnadene mellom Seksjon for Kultur ca kr ,- og Seksjon for utdanning og oppvekst ca kr ,- som nevnt ovenfor. Økonomiske konsekvenser Det er ingen andre konsekvenser enn at tidligere ordning, som er beskrevet ovenfor, videreføres. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant. Vurdering Basert på de gode erfaringer gjennom tidligere samarbeidsavtale med Fylkeskommunen og Østfold kulturproduksjon anser Rådmannen det vanskelig - både økonomisk og innholdsmessig - å bygge opp tilvarende tilbud lokalt som kommunen får i dag gjennom samarbeidsavtalen med Østfold fylkeskommune. I Fredrikstad kommune har arbeidet med Den kulturelle skolesekken vært organisert gjennom en kommunal koordinator i deltidsstilling ved Pedagogisk senter. Stillingen har vært finansiert som et spleiselag mellom Seksjon for kultur og Seksjon for utdanning og oppvekst hvorav 1/3 av kostnaden er dekket av kultur og resten av utdanning og oppvekst. Målsetningen med koordinator stillingen er å bistå og samarbeide med Østfold kulturproduksjon, utvikle en lokal kulturell skolesekk i Fredrikstad og koordinere arbeidet skolenes kulturkontakter. Rådmannen anbefaler å videreføre ordningen som i dag. Tidsrommet for avtalen er 5 skoleår, f.o.m skoleåret 2010/11 og t.o.m skoleåret 2014/2015. Avtalen kan sies opp i avtaleperioden på ett års varsel.

9 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/15975 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: 88141/2010 Klassering: A20 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /10 Formannskapet Bystyret Høring NOU 2010 nr.7, Mangfold og mestring Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å gi slik innstilling til formannskapet: 1. Vedlagte forslag til høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune oversendes Kunnskapsdepartementet. Fredrikstad, Sammendrag Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2010 nr 7, Mangfold og mestring, ut til høring. Utredningen gir en beskrivelse og en analyse av opplæringstilbudet til flerspråklige barn, unge og voksne i utdanningssystemet. Det legges frem anslagsvis 200 forslag til forbedringstiltak. Fredrikstad kommune har en relativt stor innvandring fra både vestlige og ikke-vestlige land. Dette har utfordret kommunen på å legge til rette for et effektivt opplæringstilbud for de aktuelle gruppene. Et mangeårig systematisk arbeid både på sentralt nivå og virksomhetsnivå har gitt erfaringer som gir god grunn til å gi faglige anbefalinger om utredningens innhold. Forslagene som fremkommer av utredningen har også store økonomiske konsekvenser for kommunene. Rådmannens konklusjoner om både faglige, organisatoriske og økonomiske forhold er beskrevet i vedlagte forslag til høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune. Høringsfrist til Kunnskapsdepartementet er 1. november. Vedlegg 1 Forslag til høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 2. NOU 2010 nr. 7, Mangfold og mestring - Høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet datert Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2010 nr 7, Mangfold og mestring, ut til høring. Utredningen gir en beskrivelse og en analyse av opplæringstilbudet til flerspråklige barn, unge og voksne i utdanningssystemet.

10 Utredningen er nevnt i tidligere sak for Oppvekstutvalget om organisering av innføringsklasser i Fredrikstad kommune. Det ble i denne saken vist til at utredningen med etterfølgende vedtak i Stortinget ville kunne gi store endringer i opplæringstilbudet for tospråklige elever. Østberg-utvalget, som har utarbeidet den offentlige utredningen, foreslår endringer med bakgrunn i at mange barn med innvandrerbakgrunn ikke synes å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Følgene vil kunne bli manglende integrering i samfunns- og yrkesliv. Her følger noen av forslagene: - økt deltakelse av barn med minoritetsbakgrunn i barnehagen gjennom gratis tid (20t/u) for alle barn, og utfasing av kontantstøtten - elever skal fortsatt kunne gis særskilt språkopplæring i norsk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, også etter at de er overført til ordinær undervisning - undervisningsretten til morsmålsundervisning opprettholdes i tråd med dagens 2-8, dvs. kobles til om elevene har behov for morsmålsundervisning og/eller tospråklig fagopplæring for å lære norsk opp til et nivå som gjør at de kan følge ordinær undervisning. Utvalget mener at det er grunnlag for økt bruk av gjeldende rett til morsmåls- og tospråklig fagopplæring. Et mindretall i utvalget går i en særmerknad inn for en generell rett til morsmålsundervisning for alle med et annet morsmål enn norsk - det må satses på etter- og videreutdanning av personalet i dagens opplæringssystem, både på eier, leder- og førskolelærer- og lærersiden. Behovene synes særlig store i videregående opplæring, voksenopplæring og i barnehagen. Også innenfor grunnskolen er det avdekket store kompetansebehov. Variasjonene er store mellom kommuner og innen kommuner. - kravet til skolefaglig kompetanse over skolenivået må styrkes i opplæringsloven og krav til barnehagefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over barnehagenivået må innføres i barnehageloven Utvalget har også beskrevet forhold rundt opplæringstilbud for nyankomne barn, unge og voksne. Utredningen har særlig drøftet innføringstilbud for elever i grunnskole og videregående skole. Her konkluderes det med at mange av de tilbudene som er etablert i kommunene har gode pedagogiske hensikter og fordeler, men at ordninger med innføringsklasser etablert utenfor nærskolen strider mod opplæringslovens 8.1. Utvalget uttaler også dette om innføringsklasser på nærskolen: Organisering i atskilte klasser ved nærskoler er ikke i tråd med opplæringsloven 8-2, jf. punkt Utvalget legger imidlertid til grunn at opplæringstilbud i form av egne innføringsklasser vil gi nyankomne elever bedre læringsbetingelser. Her er kun nevnt noen få av forslagene i den omfattende utredningen. En fullstendig oversikt over alle forslagene tas ikke med her. Det henvises da til selve utredningen som er utrykt vedlegg til saken, og kan finnes på følgende link: Økonomiske konsekvenser Mange av forslagene i utredningen vil få omfattende økonomiske konsekvenser for kommunene. Rådmannen har beskrevet dette nærmere i forslaget til høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune. Ansattes medbestemmelse Ikke aktuell, da fagorganisasjonene har rett til selv å avgi høringsuttalelse.

11 Vurdering Rådmannen anbefaler at kommunen avgir høringsuttalelse i samsvar med vedlegg til saken ettersom konsekvensene som følger av forslagene i utredningen vil kunne bli omfattende. Dette gjelder både organisering av opplæring og finansiering av tilbudene. Det vises her til forslag til høringsuttalelse der det inngår vurderinger om mange av forslagene i NOU 2010 nr.7.

12 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr /2010, saksnr. 2009/15975 Klassering: A20 Gradering: Dato: Forslag til høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune

13 Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune. NOU 2010/7, Mangfold og mestring.

14 Innhold Generelt: Styring, økonomi og organisering Styring, informasjon og veiledning: Økonomi: Barnehage og andre tilbud i førskolealder Minoritetsspråklige elever i skolen Grunnskolen Videregående skole Introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Introduksjonsordningen: Norskopplæring og samfunnskunnskap Barn av asylsøkere og enslige mindreårige asylsøkere Foreldresamarbeid Læringsmiljø Kompetanse Økonomiske og administrative konsekvenser... 21

15 Generelt: Utredningen NOU 2010 nr 7 beskriver utdannings- og opplæringstilbudene for minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Problemstillinger som fremkommer i utredningen er i de fleste tilfeller kjent i Fredrikstad kommunes tjenesteapparat. Fredrikstad er en by med høy innvandring både fra land innenfor og utenfor Europa. Sammenlignet med andre kommuner har Fredrikstad en relativt stor gruppe med innvandrere med manglende opplæringsbakgrunn. Dette gir utfordringer av ulik art både i barnehage, skole og voksenopplæring. Fredrikstads hovedmål er at innvandrere lærer norsk så fort og godt som mulig og at de inkluderes i norsk samfunns- og arbeidsliv gjennom tilrettelegging av tilbud. Dette betyr at det legges forventninger til innvandrerbefolkningen, som befolkningen forøvrig, om aktiv innsats for å skaffe seg utdanning og arbeid. Styring, økonomi og organisering. Styring, informasjon og veiledning: Det synes nødvendig med en overordnet ledelse av opplæringstilbudene i kommunenes skoler og barnehager. Med en relativt lav kompetanse innenfor minoritetsspråkområdet i mange skoler må det sikres skolefaglig kompetanse over skolenivået. Dette vil sikre en nødvendig og god informasjonsflyt mellom nasjonalt nivå, politisk ledelse og skolenivå. Fylkesmannen vil måtte styrke sin rolle vedr. informasjon og veiledning til kommunen. Forpliktelsen til informasjonsflyt mellom virksomhetene internt i kommunen (mellom barnehager og skoler) og mellom grunnskole og videregående skole må sikres gjennom formell forankring i opplæringsloven. Innenfor voksenopplæringsfeltet må det etableres bedre og mer forpliktende samarbeidsordninger mellom kommune og fylkeskommune. Organisering av, og innhold i, denne opplæringen må vurderes samlet for å sikre et effektivt tilbud. Økonomi: Det har i en årrekke vært et større behov for opplæring for minoritetsspråklige barn og unge enn de statlige overføringene har gitt rom for. Når dette er kombinert med en uklar lovforståelse for barnas/elevens rettigheter synes det som om en ikke oppnår de faglige resultater som er nødvendige for en god integrering av innvandrere i landet. Denne statlige underbudsjetteringen fører til tregere progresjon i innlæringen av norsk i skolene.

16 Barnehage og andre tilbud i førskolealder Fredrikstad kommune deler utvalgets syn på at det er svært viktig å starte språkstimulering for barn i barnehagene. Når forskning viser at det tar 5 til 7 år for barn å lære et språk slik at det blir et nyttig tanke- og innlæringsinstrument, er det nødvendig å starte innlæring av norsk språk så tidlig som mulig. Barnehagen er et godt sted for å lære norsk språk og kultur. Erfaringer som er gjort i Fredrikstad med tidlig språkstimulering i barnehage og skole viser en raskere progresjon for barna både i norsk og innlæring av fag i skolen. Følgende forslag støttes: - Tilbud om åpne barnehager må være tilgjengelig - 20 timers gratis barnehage for alle - Barnehage må ha spesiell kompetanse om språk og språkutvikling, og det må stimuleres til at barnehagepersonalet får både etter- og videreutdanning innen området. - Det legges vekt på språkstimulerende miljøer - Bruk av tospråklig assistanse økes, og tilskuddet økes tilsvarende - Departementet utarbeider veileder i foreldresamarbeid - Programmer som benyttes, eksempelvis ICDP, må settes inn i et helhetlig system - Nyankomne barn gis et innføringstilbud. Tidlig innsats synes å gi stor effekt for innlæring av norsk språk og kultur. Kommunen støtter ikke forslaget om en individuell rett til språkstimulering. En slik rett vil binde ressurser til enkeltbarn. Språkstimulering for alle barn, hvor de minoritetsspråklige inkluderes, synes å gi stor effekt.

17 Minoritetsspråklige elever i skolen. Grunnskolen Et sentralt mål i opplæringstilbudet til alle barn i grunnskolen er å beherske norsk muntlig og skriftlig. I dette ligger å kunne tilegne seg kunnskap gjennom skriftlig materiale, lesing på norsk. Et viktig tiltak for innlæring av norsk språk er å gi et godt språkopplæringstilbud så tidlig som mulig etter ankomst til landet. I Fredrikstad er det etablert av innføringstilbud for nyankomne elever. Dagens lovverk er til hinder for nødvendig fleksibilitet med hensyn til å organisere slike tilbud. Erfaringer i Fredrikstad tilsier at: - Enkeltskoler vanskelig vil kunne organisere effektive opplæringstilbud til nyankomne elever alene uten at disse skolene er av en viss størrelse og med et høy antall minoritetsspråklige elever.. - Tospråklige lærere/assistenter utgjør et viktig støttetiltak i innlæringen av fag. Slike ressurser er ikke lett tilgjengelige. - Nyankomne elever må kunne gis et opplæringstilbud i en begrenset periode i skoler med spesiell kompetanse - Elevene vil kunne få best læringsutbytte og best sosial integrering når opplæringstilbudet organiseres i de ordinære klassene/gruppene eventuelt etter et kortere tilbud i innføringsgruppe med intensiv språkopplæring. Tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring utgjør i dag en støttefunksjon i opplæringstilbudet i en overgangsfase. Rent praktiske årsaker (mangel på tospråklige lærere og assistenter) begrenser bruken av en slik ordning. En strengere formulering i opplæringsloven vil i mange kommuner ha liten effekt ettersom denne ressursen er av begrenset omfang. Det anbefales i stedet å utvikle digitale læringsressurser og å gjøre dette lett tilgjengelig for skolene. Kartleggingsmateriell knyttet til læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter må bli lettere tilgjengelig og bli et redskap som kommunene tilbys gjennom en statlig ordning. Dette vil sikre en større bruk av de anbefalte dokumentene, læreplan og kartleggingsmateriell. En individuell rett til morsmålsopplæring for minoritetsspråklige elever støttes ikke. Som nevnt over er det begrensede ressurser i form av lærere/assistenter med tospråklig bakgrunn. Høy grad av kommunikasjon på norsk synes viktig både for innlæring av fag og flerkulturell forståelse. Dette vil best kunne skje i kontakt med norskspråklige elever. Fredrikstad kommune ser imidlertid stor verdi av flerspråklighet i befolkningen. I en globalisert verden vil dette bli til nytte både for enkeltindividene og for næringslivet. Stimulering av bruk av elevenes morsmål bør kunne gjennomføres gjennom ordninger som: - Alternativ til fremmedspråk på ungdomstrinnet - Mulighet til å ta morsmålet som fag med mulighet for påbygning - Flerspråklighet må fremmes som ideal for alle elever Fredrikstad kommune støtter forslaget om at læreplanen i grunnleggende norsk som hovedregel skal benyttes sammen med tilhørende kartleggingsmateriellet. Dette betinger at alle lærere som gir slik opplæring gis et grundig etterutdanningstilbud innen området. Videregående skole Ved inntak i videregående skole må elever med kort botid i landet få muligheten til å delta i et særskilt innføringstilbud knyttet til og lokalisert ved videregående skole. Dette må ikke begrense retten til videregående opplæring, men gi den enkelte en større mulighet for å kunne fullføre videregående skole. Et slikt tilbud bør knyttes til de videregående skolene. Dersom

18 dette ikke blir tilfelle vil elevene kunne gå i svært ulikt alderssammensatte grupper, og noen vil få et tilbud sammen med sine foreldre. Tilnærmet aldersadekvat tilbud må tilstrebes. Krav om gjennomført norskopplæring før retten til videregående skole utløses støttes ikke.

19 Introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Introduksjonsordningen: Det er svært positivt at utvalget foreslår at NAV må komme inn med sine ordninger parallelt med norskopplæringen i starten av introduksjonsprogrammet. Dette vil sikre et bedre samarbeid mellom NAV, flyktningavdelingen (tilbyder av introprogrammet) og voksenopplæringen. Slik det oppleves i dag er det et markant skille når deltakerne avslutter norskopplæringen/grunnskolen for voksne og går over til NAV. På denne måten kan vi også sikre individuell tilpasning av opplæringstiltakene innenfor introprogrammet, og at de også er mer realitetsorientert, noe NAV i større grad har bakgrunn for å gjøre enn voksenopplæringen. Utvalget foreslår videre å satse på grunnskoleopplæring i programperioden. Dette støttes, ettersom det har vist seg at de som har gjennomgått dette i Fredrikstad klarer seg bedre i videregående opplæring. Samtidig er det også positivt at utvalget foreslår at flere får muligheten til å få utvidet programperioden til 3 år for å få fullført grunnskoleopplæringen innenfor programperioden. Norskopplæring og samfunnskunnskap Fredrikstad kommune er positiv til at det kan stilles krav om påbegynt norskopplæring innen 1 år etter at rett og plikt begynte å gjelde. Det er uvisst om det vil ha noen effekt å knytte dette opp til et krav til et visst antall timer pr år. Vi foreslår at dagens ordning med fullføring av 250 t norsk i løpet av de tre første årene. Når det gjelder 50 timers samfunnskunnskap viser det seg at det er vanskelig å få til dette innen deltakerne har fullført 250 t norsk slik det er organisert og finansiert pr i dag. Vi foreslår at man vurderer å heller sette en frist på 3 år for å fullføre disse timene, men at det må være mulig å gå videre på behovsprøvde timer før man får tatt de 50 timene. Vi er også positive til at det foreslås å sentralisere disse kursene, i tillegg til at fjernundervisningsmetoder videreutvikles. Pr i dag er det vanskelig å kvalitetssikre tilbudene, samt å skaffe kvalifiserte lærere på alle språk. Utvalget foreslår videre at det utvikles gratis nettbasert norskopplæring. Vi stiller oss positive til dette, men påpeker at det er svært mange som har svært liten skolegang som ikke vil være i stand til å nyttiggjøre seg dette på egenhånd, og at det ikke bør erstatte kravet om 300 / 600 timer samt retten til ytterligere opplæring (2700 t). Vi støtter også utvalgets forslag om kunnskapsutvikling på dette feltet. Voksenopplæring er et lite felt som mange (inkludert lærere) vet svært lite om. De fleste lærere som rekrutteres har ingen spesialutdanning i voksenpedagogikk, ei heller i kunnskapsledelse og motivasjon i multikulturelle grupper. Det finnes lite forskning på sammenheng mellom metoder og resultater. Barn av asylsøkere og enslige mindreårige asylsøkere Utvalget foreslår at det bør vurderes et opplæringstilbud til asylsøkere i mottak som har gjennomført 250 t norskopplæring og som fortsatt oppholder seg i mottak. Dette støttes. Daglig må deltakere avvises/avslutte som har gjennomført sine timer og som ufrivillig får et avbrudd i opplæringen sin. Dette fører til mye frustrasjon og virker demotiverende. Foreldresamarbeid Foresatte/foreldre har en sentral rolle for barns læring og utvikling. Foreldre som engasjerer seg i barnas skolegang og utdanning bidrar til økt innsats og motivasjon hos barnet. Innvandrerforeldre har erfaringer om skolesystemet fra egen skolegang. Dette vil variere fra land til land. Til Fredrikstad kommer foreldre fra land uten fungerende skolesystemer og fra land med skolesystemer på høyde med vårt eget.

20 Skolene har en svært viktig oppgave med å veilede og informere foreldre om skolesystemet i Norge. Det må opprettes gode relasjoner mellom skole og foreldre. Flere skoler i Fredrikstad har deltatt i et prosjekt der metoder for foreldresamarbeid er utprøvd. Disse skolene opplever daglig de positive faglige effektene av å oppgå god relasjon/kommunikasjon til minoritetsspråklige foreldre. Utvalgets forslag til tiltak støttes, men disse bør suppleres med en mer aktiv innsats i forhold til informasjon om foreldresamarbeid til skolene. Lokale skoler og høgskolene bør kunne bidra til spredning av gode erfaringer. Læringsmiljø Fredrikstad kommune støtter utvalgets forslag om at Det flerkulturelle perspektivet må være en del av skolens og skoleeiers systematiske arbeid med læringsmiljøet. Det foreslås å øke pedagogtettheten i barnehager og skole og at det settes nasjonale standarder for dette. Videre foreslås en utvidet skoledag og gratis skolefritidsordning for alle. Flere av disse forslagene vil ha langtrekkende økonomiske konsekvenser for kommunene. Dette er tiltak som må kompenseres fullt ut til kommunene enten gjennom økt rammetilskudd eller gjennom særskilte tilskudd. Kompetanse Området er berørt i flere av de foregående avsnittene i denne høringsuttalelsen. Her tas opp andre synspunkter på innspillet i utredningen: - Førskole- og grunnskolelærerutdanningene må styrkes med flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse. Dette perspektivet må også inkorporeres i skolelederutdanningstilbudene og lederutdanningstilbudene for barnehagene. - Det må etableres etter- og videreutdanningsordninger i flerspråklighet, flerkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse. Dette må inngå i de statlige tilskuddsordningene, både for etterutdanning og som stipendordninger for videreutdanning. - Dersom det gis tilbud om videreutdanning for morsmålslærere/assistenter/tospråklige assistenter, må dette være en utdanningsform som gir fullverdig kompetanse som føreskolelærer eller lærer. De som skal ansettes i skole/barnehage må kunne benytte sin kompetanse for alle barn/elever. - Det bør stilles tydelige krav til norskkunnskaper hos de som skal fungere som tospråklige lærere/assistenter.

21 Økonomiske og administrative konsekvenser Utredningen består av et stort antall forslag til tiltak. Mange av disse vil ha store økonomiske konsekvenser for kommunene. Vi har pekt på at nasjonale standarder for bemanning vil kunne binde opp ressurser. Dette kan gi økte utgifter både til barnehage, grunnskole og voksenopplæring. Kommunenes økonomiske situasjon er presset. Nye ordninger må kompenseres fullt ut.

22 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/11128 Dokumentnr.: 1 Løpenr.: 88127/2010 Klassering: A20 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /10 Fredrikstad ungdomsråd /10 Dialogkonferanse skole 2010 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Det gjennomføres en dialogkonferanse som skissert i saksfremlegget. Fredrikstad, Sammendrag Oppvekstutvalget har vedtatt å utarbeide en skolepolitisk plattform. Denne skal bygges opp gjennom innspill i dialogkonferanser som gjennomføres årlig. En arbeidsgruppe bestående av politikere, administrasjon og tillitsvalgte har utarbeidet et forslag til gjennomføring av dialogkonferanse i Dette forslaget presenteres i saken. Rådmannen anbefaler at dialogkonferansen for skolene gjennomføres som skissert i fremlegget. Vedlegg Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Oppvekstutvalget fattet i møte følgende vedtak: 1. Oppvekstutvalget arrangerer en årlig Dialogkonferanse der sentrale skolepolitiske tema drøftes 2. Konklusjonene fra konferansene danner grunnlag for en skolepolitisk plattform, som på denne måten bygges opp over tid. 3. En arbeidsgruppe bestående av politikere, administrasjon og tillitsvalgte planlegger konferansene 4. Konferansene finansieres gjennom særskilte bevilgninger i de årlige budsjettene En arbeidsgruppe bestående av politikere, tillitsvalgte og representanter fra administrasjonen har drøftet hvorledes Dialogkonferansen i 2010 skal gjennomføres. Arbeidsgruppa har gitt følgende anbefaling:

23 Tema for konferansen: Hvorledes utøve skoleeierrollen for å bedre elevenes læringsresultater? Forarbeid før konferansen: Alle skoler inviteres til å drøfte hvorledes læringsresultatene kan heves. Bakgrunnen for drøftingene kan være årets tilstandsrapport for skolene i Fredrikstad. Problemstillingene blir: - Hvilke faktorer løfter Fredrikstadskolen? - Hvilke felles strategier vil føre til en utvikling? Skolenes konklusjoner henges opp i konferanselokalet. Gjennomføring av Dialogkonferansen: Eksterne innledere belyser følgende temaer: - En analyse av Fredrikstadskolen - Fokus på resultater av eksamen, nasjonale prøver, elevundersøkelsen. - Hva er det som påvirker resultatene? Hva kan gjøres for å påvirke dem? Hva er skoleeiers rolle, politisk og administrativt. Følgende bør inviteres til å kommentere temaet sett fra ulike synsvinkler: - Innspill fra elev videregående skole, med fokus på opplevelser av gjennomført grunnskole i Fredrikstad - Innspill fra tillitsvalgte, med fokus på læringsresultater sett fra ansattes ståsted - Innspill fra fagsjef, med fokus på skoleeierrollen fra administrativt nivå Presentasjoner fra 2 skolers forarbeid til konferansen. Denne økten innledes av en representant fra Oppvekstutvalget. Etter innledningene deles deltakerne i dialoggruppe der fokuset er: Hvorledes kan læringsresultatene heves i Fredrikstad? Hvorledes kan skoleeier bidra til dette? Presentasjoner fra dialoggruppene. Etter denne konferansen bearbeider arbeidsgruppa de innkomne forslagene fra skolene og dialoggruppene. Dette legges til grunn for planlegging av neste dialogkonferanse. Arbeidsgruppa ønsker en ny dialogkonferanse kort tid etter denne første gjerne i tidlig i 2011 med presentasjon fra en annen kommune, som viser deres strategier, metoder og prioriteringer. Etter begge konferansene legges det frem dokumenter til drøfting politisk, der det gis føringer for en skolepolitisk plattform. Deltakere i konferansene: Oppvekstutvalget, Gruppeledere i partiene, Rektorene i alle skoler, virksomhetsleder PPT og PS. 4 elevrepresentanter(fra ungdomsrådet), 3 foreldrerepresentanter, Sentrale tillitsvalgte, Representanter fra administrasjonen Seksjon for Utdanning og oppvekst. Gjennomføringstidspunkt: Konferansen gjennomføres i månedsskiftet oktober/november.

24 Økonomiske konsekvenser Det er avsatt midler på budsjett 2010 for gjennomføring av dialogkonferansen. Kostnader til eksterne innledere og møtelokaler/bevertning vil måtte dekkes av dette. Ansattes medbestemmelse Utdanningsforbundet har deltatt i arbeidsgruppa som har planlagt konferansen. Innspill fra tillitsvalgte er innarbeidet i den skissen som fremkommer i saksopplysningene. Vurdering Den skissen som er lagt fram fra arbeidsgruppa som har planlagt dialogkonferansen synes å kunne gi en fin oppstart av arbeidet med en skolepolitisk plattform for Fredrikstad kommune. Samarbeidet mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte tilsier at det i konferansen vil kunne komme frem varierte synspunkter som til sammen vil kunne danne et grunnlag for politiske debatter i Oppvekstutvalget. Rådmannen anbefaler at dialogkonferansen gjennomføres som skissert i saksfremlegget.

25 FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2010/7412 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 93993/2010 Klassering: 033 Saksbehandler: Solveig Finstad Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Oppvekstutvalget /10 Fredrikstad ungdomsråd /10 Møteplan 1. halvår 2011 Rådmannens innstilling Rådmannen anbefaler oppvekstutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Det enkelte råd og utvalg vedtar sin møteplan slik det fremkommer i vedlegg 1. Fredrikstad, Sammendrag Ordførerens forslag til møteplan 1. halvår 2011 for Bystyret og Formannskapet ble vedtatt i Bystyret Forslag til møteplan for råd og utvalg i Seksjon for utdanning og oppvekst er satt opp iht det. Vedlegg 1. Forslag til møteplan 1. halvår 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Møteplan er vedtatt i Bystyret for møter i Formannskapet og Bystyret. De øvrige råd og utvalg fastsetter sine møter tilpasset denne møteplanen, slik at man sikrer at saker som krever behandling i utvalgene kan behandles i rett tid for videre behandling i Formannskapet og Bystyret. Bystyret vil i sitt møte i desember behandle møteplan for 2. halvår Forslag til møteplan for 2. halvår 2011 for råd og utvalg i Seksjon for utdanning og oppvekst, vil bli lagt frem til behandling i januar Økonomiske konsekvenser Da det utbetales møtegodtgjørelse pr. møte er antall møter avgjørende i forhold til totale kostnader. Ansattes medbestemmelse Ikke relevant.

26 FREDRIKSTAD KOMMUNE - MØTEPLAN FOR 1. HALVÅR 2011 FOR BYS OG FSK - Vedtatt i bystyret Forslag til møter i Fredrikstad Ungdomsråd og Oppvekstutvalget behandles og MÅNED Januar Februar Mars April Mai KE Vinterferie ystyret ådhuset, amlebyen. ormannskapet ådhuset. 2.etg. ormannskapssalen redrikstad ngdomsråd Torsdag 13.1 kl 0900 Tirsdag 18.1 Torsdag 3.2 kl 0900 Torsdag 10.2 kl Påskeferie Torsdag 3.3 kl 0900 Tirsdag 1.3 Torsdag 17.3 kl 0900 Torsdag 24.3 kl 1700 Torsdag 14.4 kl 0900 Tirsdag påskedag 1.mai lørdag Torsdag 5.5 kl 0900 Torsdag 12.5 kl mai Torsdag 19.5 kl Tirsdag 24.5 Kr. h.f.d ted: Fredrikstad ådhus ppveksttvalget Kl 1800 Onsdag 19.1 Kl 1800 Onsdag 2.3 Kl 1800 Onsdag 13.4 Kl 1800 Onsdag 25.5 ted: se nnkallingen Kl 1800 Kl 1800 Kl 1800 Kl 1800