Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Nysgjerrigper, 1 2005. 12. årgang"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Eget bilag: Fysikk 100 år med forskning i Norge

2 Romskip for turister TEKST: EIRIK NEWTH I 2004 ble det første romskipet som var tegnet og bygd av privatpersoner, skutt opp i verdensrommet. Mannen som bygde romskipet, planlegger nå å bygge en større utgave av romskipet for passasjerer. Romskipet skal ha plass til minst seks passasjerer og to piloter. Om fire år skal hvem som helst kunne bestille turer ut i verdensrommet. Billettene kan man bestille på nettadressen Men billig blir det ikke. For å komme opp i 140 kilometers høyde over jorda og være vektløs i tre fire minutter, må passasjerene betale godt over én million kroner! De av oss som drømmer om en tur opp i rommet, får trøste oss med at det er langt billigere enn prisen man må betale for en romtur i våre dager: I dag koster det hele 200 millioner kroner. Men romturisme vil sannsynligvis bli billigere med tiden. Om 20 år finnes det kanskje romskip som kan ta med passasjerer til store hoteller i verdensrommet. Jetflyet «White Knight» tar med seg SpaceShipOne ut i verdensrommet. FOTO: Hei «Vi er alle blitt brutalt minnet på hvor forsvarsløse vi er overfor de sterke naturkreftene», sa Statsministeren i nyttårstalen sin. Våre tanker går til alle som er berørte av flodbølgen som raserte store deler av Sørøst-Asia i romjulen. På side 22 skriver vi om hvordan en flodbølge eller tsunami oppstår. Denne gangen har jeg pyntet meg i klær som folk brukte for 100 år siden. I 2005 feirer nemlig Norge hundreårsdag. Vi skal også feire at Årets Nysgjerrigper fyller 15 år. Men vet du hvorfor vi egentlig feirer? Svaret gir vi deg på side 4. I forbindelse med konkurransens bursdag lanserer vi en ny tegnekonkurranse i februar. Vi inviterer barn over hele landet til å tegne en forsker. Du kan sende inn tegningene dine til nysgjerrigper.no og være med på å stemme fram en ny vinner hver måned. Håper dere er godt i gang med et spennende forskningsprosjekt til Årets Nysgjerrigper Vi har ekstra mange flotte premier og spesial-priser i år. Dere kan også jobbe med prosjektet på vårt nye nettsted: nysgjerrigpermetoden.no. Det er enda en som skal feires i For 100 år siden fant fysikeren Albert Einstein opp relativitetsteorien. Nysgjerrigper markerer jubileet med et eget fysikkbilag i dette nummeret. 2 hei nysgjerrigper , 12. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Innhold Romskip for turister... 2 Om: Romturisme, astronomi, ny forskning Hurra! Hurra! Hurra!... 4 Om: Jubileum, feiring, Norges 100 årsjubileum Tema: Glimt fra Norge Om: Forskning, forskere, teknologi og oppfinnelser i utvalg gjennom siste 100 år Kryssord / Nyheter på nysgjerrigper.no...12 Bilag om fysikk Om: Fysikk, hav og vann, jagerfly, superledende tog, astrofysikk, mobiltelefon, teleportasjon, tyngdekraft, Albert Einstein Nysgjerrignøtta/Løsning på kryssord og matematiske utfordringer...21 Hvordan oppstår en tsunami? Om: Tsunami/flodbølger, naturfenomen, geologi, jordskjelv, hav og vann Forskerfabrikken: Mektige sugekrefter...23 Om: Eksperimentering, aktiviteter, kapillærkrefter, kromatografi Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: Norges forskningsråd ISSN: Forsidebilde: Forsiden viser en datamodell av et begrep innen fysikken som kalles for kvante-tunnelering. I såkalt kvantefysikk kan partikler finne veien gjennom solide vegger. FOTO: SPL/GV-PRESS MILJØMERKET Verdens minste gartnere Om: Snegler, maur, sopp, biologi, hvitløk Matematiske utfordringer Om: Matematikk, nøtter, aktiviteter Årets Nysgjerrigper Om: Konkurranseutlysning, nysgjerrigpermetoden.no, tips til deltakere, premiedryss Rundt omkring Om: Fugler, fisk, kilogram, solflekker, marsvin, kveite, astrofysikk, biologi, marsvin, hav og vann Innhold i neste utgave av Nysgjerrigper Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser sammen med bankgiro. Deretter mottar du bladet Nysgjerrigper fire seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klasse medlemmer mottar ikke velkomstpakke. Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fylke Fødselsdato og -år: telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 12. årgang innhold 3

4 Hurra! Hur Hurra for deg som fyller ditt år, synger vi når noen feirer bursdag. Mennesker over hele verden feirer spesielle anledninger. Men hvorfor feirer og jubilerer vi egentlig? TEKST: MARIANNE LØKEN I år fyller barnas forskerkonkurranse Årets Nysgjerrigper 15 år. Det er 100 år siden fysikeren Albert Einstein lanserte Den spesielle relativitetsteorien, og det er dessuten 100 år siden Norge gikk ut av unionen med Sverige og kong Haakon 7. og dronning Maud ble vår konge og dronning. Hvert år går nordmenn i 17. mai-tog og synger nasjonalsangen for å feire Norges grunnlov. Mange synes det er viktig å feire store begivenheter for å minne oss selv på historien vår. Dette er en av grunnene til at vi feirer og jubilerer. Feirer kjærligheten til naturen I Ituriskogen nordøst i Zaïre i Afrika lever det et folkeslag som heter mbutipygmeene. Pygmeer lever i små grupper på rundt 20 personer. De bor i små løvhytter i skogen. Hvert år mellom juli og oktober feirer de sin kjærlighet til skogen som gir dem mat, klær og tak over hodet. Forskere som studerer forskjellige folkegrupper, kalles sosialantropologer. Når sosialantropologer undersøker hvorfor vi mennesker feirer oss selv og andre, studerer de ofte det som kalles 4 hurra hurra hurra nysgjerrigper , 12. årgang

5 ra! Hurra! Jubelår Jubileum er latinsk og betyr jubelår eller jubelfest, mens den som feirer et jubileum, kalles en jubilant. I begynnelsen ble jubelfestene holdt fordi det var gått et rundt antall år, som for eksempel 10, 25, 50 eller 100 år siden noe spesielt skjedde. Jubelåret var navnet på et høytidsår som skulle feires hvert femtiende år. For mange, mange år siden ble det bestemt at slavene i Israel skulle frigis hvert femtiende år altså hvert jubelår. Hvert jubelår fra og med år 1350 gav den romerskkatolske kirken enkelte kriminelle muligheten til å dra på korstog eller pilegrimsreise, i stedet for å havne i fengsel. FOTO: SCANPIX, ESPEN WÆHLE OG PHOTOGRAPHER S CHOICE/GETTY IMAGES ritualer. Et ritual handler blant annet om hvorfor vi mennesker liker å feire. Mbuti-pygmeene utfører små og store ritualer fordi de ønsker å vise sin takknemmelighet til naturen. oss etter samfunnets regler. Barn over hele verden feirer bursdag hvert år. På 60-årsdagen inviterer kanskje bestemor på kake, og vi har med oss gaver. Korstog er navnet på krigstokt i middelalderen som hadde til hensikt å spre katolsk kristendom, mens pilegrimen er en som reiser til et hellig sted, gjerne til en helgengrav. Mye å feire I mange land er det vanlig å konfirmere seg, og mange gifter seg når de blir voksne. Konfirmasjon og bryllup er ritualer vi gjennomfører fordi vi ønsker å innrette Vi mennesker er tydeligvis veldig glade i å feire. Og i år har du ekstra mye å feire, enten du er nordmann eller nysgjerrigper eller begge deler! nysgjerrigper , 12. årgang hurra hurra hurra 5

6 TEMA GLIMT FRA NORGE Nysgjerrigper tar et tilbakeblikk på noe av det som har skjedd innen forskning, teknologi, oppdagelser og oppfinnelser i Norge fra TEKST: TERJE STENSTAD/DAGNY HOLM 1905: Fysikeren Kristian Birkeland finner opp kunstgjødsel. Når planter vokser, bruker de opp en del av næringsstoffene i jorda, særlig et stoff som heter nitrogen. Derfor trenger de gjødsel. Birkelands løsning er å lage nitrogengjødsel av luft! Sammen med Sam Eyde starter han fabrikken Norsk Hydro. Fabrikken blir grunnlagt i 1905, og kunstgjødsel satt i produksjon året etter. Kristian Birkeland er også kjent for sin forskning på nordlyset. Du ser han ofte: Han er nemlig mannen på 200-kronerseddelen. 1912: Zoologen Kristine Bonnevie blir den første kvinnelige professoren i Norge. 1918: 3. april måles norgeshistoriens dypeste snø: 585 cm i Grjotrusti i Ulvik Fridtjof Nansen på vei i kajakk mot Nordpolen sammen med Hjalmar Johansen. FOTO: CAMERA PRESS/SCANPIX 1922: I 1922 blir forskeren Fridtjof Nansen tildelt Nobels fredspris for å ha hjulpet mange mennesker i nød. Men han er kjent for mye annet: Tidlig på 1880-tallet reiste han til havet rundt Nordpolen for å ta prøver av enkle organismer som lever i havet. Da han kom tilbake til Norge, studerte han nervesystemet til disse organismene, og presenterte teorier som ble anerkjent av andre forskere først 80 år senere! Fridtjof Nansen forsket også på hvordan isen forandret seg i Arktis. Han gikk dessuten på ski tvers over Grønland, og i 1893 la han ut på en ekspedisjon med skuta Fram til Nordpolen. Han kom ikke helt fram til polen, men han kom lenger nord enn noen hadde vært tidligere : Ole Evinrude finner opp den første påhengsmotoren. Året etter tar han patent. Evinrudemotoren er stadig populær. 1911: Roald Amundsen når fram til Sydpolen sammen med fire andre menn. De er de første i verden som klarer dette. Roald Amundsen blir første mann i verden som går på ski til Sydpolen. FOTO: SCANPIX Til venstre på bildet ser du Roald Amundsen. Han hadde med seg flyet «Kristine» på Maud-ekspedisjonen. Her er han sammen med Oskar Omdal på vei for å undersøke den ukjente eskimolandsbyen «Deering» ved Alaskakysten. FOTO: SCANPIX 1918: Polarekspedisjonen Maud starter og kommer til å vare i sju år. Meteorologen og havforskeren Harald Ulrik Sverdrup er vitenskapelig sjef, mens Roald Amundsen leder ekspedisjonen. EISCAT-radaren er et instrument som gjør det mulig å forske på det som skjer i luftlagene utenfor kloden vår. Denne radaren står på Svalbard. FOTO: M. RYEN 1925: 14. august blir Svalbard en del av Norge. Svalbard er navnet på flere øyer som ligger i Nordishavet mellom Norge og Nordpolen. Mer enn halvparten av øyene er dekt av isbreer. I dag er Svalbard et viktig sted for forskere. Her driver de blant annet med polarforskning, luft- og miljøforskning og romforskning. 6 glimt fra norge nysgjerrigper , 12. årgang

7 1925: Thor Bjørklund finner opp oste høvelen. Ostehøvelen gjør det lett å skjære tynne skiver av osten. Noen mener den er en typisk norsk oppfinnelse, for i mange andre land vil folk ha mye større og tykkere osteskiver. Ostehøvelen er typisk norsk. Denne høvelen fikk pris under Ostens dag i FOTO: CORNELIUS POPPE / SCANPIX 1928: Polfareren Roald Amundsen dør, 56 år gammel. 1930: Botanikere (planteeksperter) fra mange land møtes og snakker om hvilke blomster som er typiske for de forskjellige landene. De norske botanikerne mener at bergfrue må være Norges nasjonalblomst, siden det er en typisk fjellplante som trives best i Norge. Bergfrue er Norges nasjonalblomst. FOTO: OVE BERGER- SEN/NN/SAMFOTO Eventyreren Thor Heyerdahl som ung mann. I 1995 ble han kåret til Æresnysgjerrigper av Nysgjerrigper. FOTO: AP/SCANPIX : Erik Rotheim finner opp sprayboksen. Han jobber på Alf Bjerckes lakkfabrikk, og den første sprayboksen er til lakk. Men den har en lei uvane: Hullet som lakken skal komme ut av, blir så fort tett. Derfor selger fabrikken oppfinnelsen til USA, og der blir problemene løst. Sprayboksen er en norsk oppfinnelse. FOTO: TERJE STENSTAD 1930: Et 33 år gammelt mysterium blir løst: På Kvitøya nord for Svalbard finner norske oppdagere dagboknotater, fotografier og rester etter mennesker. Alt tilhører tre svenske eventyrere som forsvant i I en luftballong satte svenskene av gårde fra Spitsbergen på Svalbard, og målet var å fly over Nordpolen. I dagboka forteller svenskene at de måtte nødlande, og at de ventet på at kulden skulle ta livet av dem. 1930: Fridtjof Nansen dør. 1937: Hvem var menneskene som først kom hit? Hvor kom de fra? Thor Heyerdahl stiller disse spørsmålene da han besøker Polynesia-øyene i Stillehavet dette året. Jo mer han grubler, desto sikrere blir han på at de første menneskene som kom hit, var fra Sør- Amerika og ikke fra Sørøst-Asia, slik andre hevdet. Ti år senere gjennomfører han den store Kon-Tiki-ekspedisjonen, for å prøve å finne et svar. 1940: Waldemar Christofer Brøgger dør. Han var en svært kjent geolog, og kartla hvilke mineraler som finnes i stein i Oslo-området. nysgjerrigper , 12. årgang glimt fra norge

8 1947: 27. april heiser de det norske flagget på flåten Kon-Tiki, oppkalt etter den søramerikanske solguden Tiki. De er seks stykker om bord, alle nordmenn, bortsett fra svensken Bengt Danielsson. De andre heter Knut Haugland, Erik Hesselberg, Torstein Raaby og Herman Watzinger. Lederen for ekspedisjonen er Thor Heyerdahl, og de skal prøve å bevise at det er mulig å reise helt fra Peru til Polynesia-øyene i Stillehavet på en flåte av balsa. 101 dager senere beviser de at det er mulig! Med Kon-Tiki beviste Thor Heyerdahl at det var mulig å krysse Stillehavet på en flåte av balsatre. FOTO: KON-TIKI MUSEET : Dette året dør meteorologen, forskeren og professoren Vilhelm Bjerknes. Mye av det han fant ut, har vært med på å gjøre værmeldingene sikrere og bedre over hele verden. 1954: Nusse er navnet på den aller første norske datamaskinen. Nusse er forkortelse for «Norsk Universal Siffermaskin Sekvensstyrt Elektronisk». Datamaskinen kunne utføre 200 utregninger i sekundet. Maskinen var til liten praktisk nytte, men den betydde mye for utviklingen av datamaskiner i Norge. Datamaskinen Nusse. FOTO: NORSK REGNESENTRAL Bilen Troll ble bare lagd i fem eksemplarer. FOTO: BJØRN RØRAAS/LUNDE KOMMUNE 1954: Den siste totale solformørkelsen inntreffer i Norge. Neste sjanse er først i : En sensasjon! Slik lyder overskriftene da det blir kjent at Norge har fått sin første bilfabrikk. Tre ambisiøse nordmenn i Lunde i Telemark er i gang med å lage Troll, Norges første bil. Bilen skal bygges i plast, og likner på sportsbiler som Porsche og Ferrari. Målet er å lage 30 biler hver måned, og bilene skal selges både i Norge og til utlandet. Men mange er skeptiske til om telemarkingene vil få det til. Satsingen får først støtte og oppmuntrende ord fra norske myndigheter. men det tar ikke lang tid før det går galt: Bilen blir for dyr å lage, og klarer ikke å konkurrere mot billigere biler fra andre europeiske land. Myndighetene blir presset av russerne, som ikke vil kjøpe fisk fra oss hvis Norge ikke kjøper biler fra dem. Slik går det troll i ord for skeptikerne, og eventyret om Troll er over allerede etter at det er lagd fem biler. 1957: Havforskeren Bjørn Helland- Hansen dør. Han var med Fridtjof Nansen på forskningsskuta «Michael Sars» i årene fra , og skrev storverket «The Norwegian Sea» sammen med ham. 1959: Arkeologen Charlotte Blindheim graver ut nye spor etter vikingene på handelsplassen Kaupang i Vestfold. Nede ved sjøen finner hun rester etter seks små hus. Hun finner også mange redskaper, smykker og materialer, i tillegg til potteskår, glass og søppel. Det er tydelig at mange mennesker har bodd og arbeidet her for lenge siden. Funn fra vikingbyen Kaupang. FOTO: KAUPANG-UTGRAVNINGENE 1960: Torbjørn Christiansen finner opp juksemaskinen. Ei «jukse» er et fiskesnøre med mange kroker og noe tungt i enden. Dette snøret må rykkes opp og slippes ned hele tiden for at fisken skal bite på. Før juksemaskinen kom, var «juksinga» hardt arbeid for fiskerne på fiskebåtene. En juksemaskin er altså en maskin som rykker juksa opp og slipper den ned. Da skjønner du nok at det ikke nytter å bruke juksemaskin for å jukse seg til å vinne i ludo! 8 glimt fra norge nysgjerrigper , 12. årgang

9 Norge er størst i verden på oppdrett og eksport av laks. FOTO: EKSPORTUTVALGET FOR FISK 1969: Olje har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Første gang vi begynte å bore etter olje, var det mange som trodde at vi ikke ville finne olje. Selv en av oljedirektørene hadde så liten tro at han samme året tilbød seg å drikke opp all den oljen man fant. Lille julaften samme år spruter oljen opp. Gjett om det er en som angrer på hva han har sagt! Norge fant olje i Nordsjøen i FOTO: STATOIL 1970: Det norske «lakseeventyret» starter i 1970, da Norges første oppdrettsanlegg for laks åpner utenfor øya Hitra. Siden er hundrevis av oppdrettsanlegg åpnet, og hvert år selger vi laks til utlandet for store summer. Norge er størst i verden på oppdrett og eksport av laks. Halvparten av all oppdrettsfisk kommer fra landet vårt. 1970: 35,6 ºC viser gradestokken i Nesbyen i Buskerud den 20. juni. Det er den varmeste temperaturen i Norge noensinne : John Ugelstad finner ut hvordan man kan lage bitte bitte små og helt like plastkuler. Slike kuler er nemlig kjekke å ha til mange slags forskning. De er så små at de fint får plass inne i blodårene. Derfor bruker legene dem blant annet til å frakte medisiner til riktig sted inne i kroppen. Kulene går under navnet Dynabeads i dag, men kalles også for Ugelstad-kulene. Oppfinnelsen til John Ugelstad hjelper til å frakte medisin til riktig sted i kroppen FOTO: DYNAL BIOTECH 1969: Dette året vandrer to sveitsiske forskere over Hardangervidda. Her blir de nysgjerrige på en type sopp som vokser i jorda en type sopp de ikke hadde sett før. De tar derfor med seg prøver hjem og undersøker soppen. Det viser seg at soppen inneholder stoffet cyklosporin, som er viktig for å kunne transplantere organer. Takket være denne lille soppen blir det mulig å transplantere hjerter, nyrer og andre organer. 1977: Tor Sørnes finner opp nøkkelkortet. Hoteller og passasjerskip over hele verden bruker Sørnes nøkkelkort i låsene på dørene inn til rommene. Hver ny gjest får et nytt nøkkelkort. Dermed nytter det ikke for skurker å snike med seg nøkkelen når de drar, og så bruke den til å komme seg inn med siden. 1981: Svein Nortvedt finner opp redningsstrømpen. En redningsstrømpe er et slags rør som folk kan skli ned i når de må fort ut av et hus, en båt eller en oljeplattform på grunn av brann eller andre ulykker. Den er laget av ringer, netting, fjærer og sklibrett, og sørger for at folk kommer seg trygt og passe fort ned. 1985: Svein Rosseland dør, 91 år gammel. Han var professor i astrofysikk, og blir hyllet for å ha gjort astrofysikk kjent blant folk flest i Norge. I 1976 fikk han en asteroide oppkalt etter seg og etter sin død et krater på månen! 1990: I Brekke i Sogn og Fjordane faller det 5596 mm nedbør og det utgjør rekorden som det fuktigste året i historien. nysgjerrigper , 12. årgang glimt fra norge

10 1992: Fiskere får de første kongekrabbene i garnene sine i Varangerfjorden i Finnmark. Krabbene er opprinnelig satt ut i havet nord for Russland. Kongekrabbene kommer! FOTO: PER EIDE/EKSPORTUTVALGET FOR FISK Denne hodeskallen tilhører en av de første kvinnene i Norge. FOTO: ANNE WIN- TERTHUN/NIKU : En mann oppdager en hodeskalle i sjøen i Søgne, helt sør på tuppen av Norge. Hodeskallen ligger på én meters dyp, og viser seg å tilhøre en kvinne som levde for nesten 9000 år siden! Da forskerne setter i gang undersøkelser, finner de rester etter flere andre mennesker som levde i den eldre steinalderen. Disse menneskene bosatte seg i landet vårt etter siste istid Liv Arnesen på vei mot Sydpolen i FOTO: REUTER/SCANPIX 1994: Liv Arnesen blir den første kvinnen som går alene på ski til Sydpolen. Hun bruker 50 dager på den 1200 km lange skituren. Oljeplattformen Troll A blir slept ut i Nordsjøen. FOTO: HYDRO 1995: Oljeplattformen Troll A blir flyttet fra land og langt ut i Nordsjøen. Plattformen er verdens høyeste byggverk i betong, og det største byggverket som mennesker har flyttet. Plattformen er 472 meter høy og veier en million femti tusen tonn. 1999: Vår tids største skattejakt er i gang, og den foregår i arvestoffet til fisk, sjødyr og planter som lever i havet. Forskere i Tromsø oppdager stoffet chlamycin i haneskjell, og klarer å framstille det kunstig. Stoffet blir brukt i medisiner som dreper farlige bakterier, og er svært dyrebart. 10 glimt fra norge nysgjerrigper , 12. årgang

11 2000: Denne tredje undersøkelsen av vikingenes handelsby Kaupang viser flere spor som tyder på at Kaupang faktisk var en by der mennesker bodde hele året. Et område på omtrent to mål skal graves ut og undersøkes i tre år. 2001: Lærdalstunnelen i Sogn og Fjordane åpner. Tunnelen er 24,5 kilometer lang, og er dermed verdens lengste. Lærdalstunnelen er verdens lengste. FOTO: MARIT HOMMEDAL/ SCANPIX To av artene forskerne har hentet opp fra havdypet. FOTO: ØYSTEIN PAULSEN/IMR 2000: Norske forskere blir ferdige med et kart over genene (arvestoffet) til laks. Kunnskapen gjør det mulig å få bedre laksesorter blant annet med riktig smak og utseende. 2001: Norges største arkeologiske utgravning fra steinalderen starter. Arbeidet foregår ved den nye hovedveien mellom Norge og Sverige ved Svinesund i Østfold. Utgravningene foregår fram til Forskerne finner 77 boplasser, og får mange svar på hvordan menneskene levde for mange tusen år siden. 2002: På Svalbard finner paleontologer fotspor etter dinosaurer. Dette er det eneste funnet av dinosaurer i Norge. 2002: 18. april dør eventyreren og vitenskapsmannen Thor Heyerdahl. 2002: Havforskere finner verdens største dyphavskorallrev. Korallrevet ligger utenfor Røst i Lofoten. 2004: Forskningsfartøyet «G.O. Sars» er verdens mest avanserte forskningsfartøy for havforskning. Sommeren 2004 undersøker forskere fra Norge og mange andre land livet i havet langs Den midtatlantiske rygg, helt fra Island til Azorene. MAR-ECO heter forskningsprosjektet, og forskerne oppdager mange nye arter fisk og blekksprut som ingen noensinne har sett før! Norske forskere gjør stadig nye oppdagelser og oppfinnelser. I fremtiden trenger vi mange flere forskere. Kanskje har du lyst til å bli forsker når du blir stor? nysgjerrigper , 12. årgang glimt fra norge

12 Bortover 1 Svarord 2 Oppdiktet fortelling 8 Sitte på hest i fart 9 Pattedyr som gjerne legger på svøm 11 Konjunksjon 13 Er 15 Elv på spansk, også kortnavnet på kjent by i Brasil 16 Gruppe mennesker som bestemmer i retten 18 Det du sitter på oppå hesten (flertall) 20 Matrett 22 Europamesterskap 24 Feiring, betyr også «jubelår» 25 Tallord 26 Bjørn Krogh 27 Jentenavn 28 Du heller te oppi en slik en 30 Flire 31 Fred Olsen 32 Type slange 34 Mat eller drikke full av energi 39 Fortidsform av å tegne 40 By i Japan Nedover: 3 Skru 4 Verdens mest berømte forsker 5 Tallord 6 Si din mening 7 Her bor fuglen (bestemt form) 10 Stillhet 11 Otto Jespersen 12 Leder som mennesker ser opp til, ener på sitt felt 13 Fag på skolen 14 Planet 17 Serveres til jul mange steder i landet 19 Sted å ha penger 21 Og liknende 23 Populær smak, gjerne brukt om klær 24 Svarord 28 Jentenavn 29 Sinte 30 Foten til et dyr 31 Tjukk 33 Kjent vaskemiddel-merke 35 «Jeg» på nynorsk 36 Rudolf Nilsen 37 Annet navn for data 38 To like nysgjerrigper.no Nysgjerrigper lanserer læringsressursen nysgjerrigpermetoden.no Ny tegnekonkurranse på nett: Tegn en forsker Nettstedet nysgjerrigpermetoden.no er et verktøy der klassen kan opprette et eller flere arbeidsområder på Internett for å arbeide med vitenskapelig prosjektarbeid i klassen. På nettsiden følger dere en seks trinns «oppskrift» på hvordan et forskningsprosjekt kan gjennomføres. Dere kan legge inn tekst, bilder, tabeller og skjema, og underveis kan læreren hente tips til fremgangsmåte og fremdrift rundt hvert trinn i forskningsarbeidet. I de første årene av konkurransen Årets Nysgjerrigper, kunne man også sende inn tegninger. Mange valgte å tegne en forsker. Nå er det 15 år siden de første tegningene kom inn til konkurransen, og dette markerer vi sammen med Norsk Romsenter. 15. februar lanserer vi tegnekonkurransen «Tegn en forsker slik du forestiller deg en forsker i arbeid». Husk at det kan forskes på alt mulig! Du må ta bilde av tegningen din, eller skanne den og sende den inn elektronisk. Hver måned kan du være med på å kåre en vinner som mottar fine premier. Høsten 2005 kårer vi en hovedvinner som blir invitert til Astrofestivalen i Oslo. Her vil vinneren motta flotte premier, heder og ære. Du kan klikke deg inn på konkurransens nettsider fra nysgjerrigper.no eller romsenter.no 12 kryssord og tema nysgjerrigper.no eller tittel nysgjerrigper , 12. årgang

13 Fysikk

14 Merkelig vann Stoff i farten TEKST: TERJE STENSTAD TEKST: TERJE STENSTAD Alle stoffer kan opptre i tre forskjellige former: fast, flytende og gassform. Vanligvis oppfører stoffene seg slik at de utvider seg når de blir varmet opp, mens de krymper når vi avkjøler dem. Vann, derimot, utvider seg når det fryser, og går over i fast form. Det har du helt sikkert også fått oppleve når du har lagt en flaske brus i fryseren og glemt den igjen. Brus inneholder vann, og kan få hele flasken til å sprekke på grunn av plassmangel. De minste delene av et stoff er hele tiden i bevegelse. Når et stoff varmes opp, beveger disse delene seg raskere og raskere og trenger større plass. Derfor utvider stoffer seg når de blir varmet opp. Dette har du kanskje opplevd selv, hvis du har prøvd å åpne et glass syltetøy, og lokket sitter dønn fast. Uansett hvor hardt du tar i, lar det seg ikke åpne. Men du vet råd: Du tar glasset under springen med varmt vann, og plopp! så er lokket åpent. Det som skjer, er altså at partiklene i metallet i lokket beveger seg mer og trenger større plass når de blir oppvarmet. Slik blir lokket ørlite større enn det var. Glass utvider seg også ved oppvarming, men ikke så mye som metallokket. Fysikkåret er det internasjonale fysikkåret. I anledning feiringen, gir Nysgjerrigper ut dette bilaget om fysikk. Det spennende bildet på forsiden av bilaget viser et mønster som er blitt til når elektroner beveger seg i et såkalt «elektrisk landskap». FOTO: SPL/GV-PRESS bilag: fysikk nysgjerrigper , 12. årgang

15 Korleis fungerer mobiltelefonen? Du er på ferie i Stockholm når tante Anne ringjer frå ein drosje midt i New York. Korleis har mobiltelefonen hennar funne din, og korleis kan de snakke saman? TEKST: BJØRN H. SAMSET Ein mobiltelefon er ein avansert radio som både kan sende og ta imot svake signal. Tante Annes telefon sender eit radiosignal til ein sterk sendar i nærleiken, som så sender det opp til ein satellitt i bane rundt jorda. Derfrå går signalet til Noreg, til ein datamaskin som kan fortelje at du for tida er i Stockholm. Så går det opp igjen til ein satellitt, og til slutt når det din telefon. Den ringjer, og alt dette skjer på berre nokre få sekund. Faktisk går signala med same fart som lyset, og det er fordi radiosignala frå telefonen din er akkurat det same som lys. Heldigvis er dei av ein type som auget vårt ikkje kan sjå, for hadde vi kunna sjå mobilstråling, så hadde lufta snart vorte heilt ugjennomsiktig. Så seier du «hallo». Mikrofonen i din telefon tek opp lyden og gjer han om til radiosignal, som så blir sende den same lange vegen tilbake til New York med lysfart. Til slutt gjer tante Annes telefon signala om til lyd igjen, og ho kan høyre kva du seier, nesten samtidig med at du seier det. Er det mulig å teleportere? Har du lang vei til skolen? Hadde det ikke vært kjekt om du kunne gå inn i en maskin i gangen, trykke på en knapp, og så befant du deg på skolen? Dette kalles å teleportere, og mange forskere har drømt om å lage en slik maskin. TEKST: BJØRN H. SAMSET I filmer og tegneserier finnes det ofte teleport-maskiner. Petter Smart har lagd ganske mange varianter av dem, men i virkeligheten har vi ikke hatt slike maskiner. Men for et par år siden klarte noen fysikere å «teleportere» en bitte liten partikkel fra ett sted til et annet. De fikk dette til ved å bruke en maskin med laserstråler og veldig nøyaktige speil. Men det betyr ikke at vi snart kan kjøpe vår egen teleport-maskin i butikken. Fysikerne klarte å teleportere partikkelen fordi så små ting oppfører seg helt annerledes enn det vi er vant til at større ting gjør. For eksempel kan bitte små partikler hoppe gjennom en solid vegg, eller være flere steder på én gang. Dette høres veldig rart ut, men det er bare fordi vi mennesker er altfor store til å kunne teleporteres. Men kunne vi ikke da teleportere en og en av partiklene vi er lagd av? Kanskje, men vi består av så enormt mange partikler! Selv med de raskeste maskinene vi kan forestille oss, trengs det flere millioner år å overføre all den informasjonen som trengs for et helt menneske så da er det kanskje like greit å bare gå til skolen allikevel? nysgjerrigper , 12. årgang bilag: fysikk

16 Raskere enn torden Bli med Nysgjerrigpers utsendte på tur i jagerfly. Det går raskt for seg raskere enn torden! TEKST: MICHAEL BAZILJEVICH Foto av et F18 fly som bryter lydmuren og lager en sky. FOTO: SPL/GV-PRESS FOTO: J.B. SAVOSNICK/M. BAZILJEVICH G-buksa må sitte riktig Fallskjermen er på Pilot og baksetepassasjer Ombordstigning Klart for start bilag: fysikk nysgjerrigper , 12. årgang

17 Jeg står bak jagerflyet jeg snart skal sitte i. I enden av flyet stirrer jeg inn i to store, gapende og runde hull. Hullene er jetmotorenes dyser. Det er der de glohete gassene fra motorene snart skal sprute ut med enorm kraft. Gassene som kommer ut av dysene, vil dytte det 7,5 tonn tunge flyet motsatt vei akkurat som flammen på en nyttårsrakett skyver raketten av gårde. Et slikt fly skal bevege seg så kjapt som mulig, både når det går rett fram, og når det svinger. Et jagerfly er et kampfly, og jo bedre flyet er til å bevege seg, desto større sjanse har piloten til å vinne en luftkamp. Samtidig er jagerflyene fantastiske eksempler på avansert teknologi. Grensene tøyes både når det gjelder pilot, motor, materialer og evne til å fly. Flytypen jeg skal være med i, heter F-5 og er bygd i USA. Toppfarten til F-5- flyet er på 1500 km/t, og det kan svinge så brått at jeg nesten kan besvime. Til sammenlikning kjører vi i 80 km/t på norske landeveier. Det er kanskje ikke rart at jeg er ganske spent! Piloten heter Kjetil Hjerpås, har masse erfaring med å fly både F-5 og det enda raskere F-16-flyet. Jeg får være det piloten kaller baksetepassasjer. I cockpiten, der vi skal sitte, vil det ikke være nok luft til å puste i når vi kommer opp i høyden. Derfor må vi puste inn luft gjennom en maske. Jeg må også ha på meg en hjelm og en spesiell bukse som blåses opp med luft slik at den strammer rundt beina. Denne kalles for en G-bukse og gjør at blodet i beina presses tilbake mot hodet når flyet svinger brått. Det gjør at vi tåler bråere svinger. Etter å ha fått på meg en nød-drakt og fallskjerm klatrer jeg inn i cockpiten. Jeg får hjelp til å feste belter og slanger riktig, og senker ned glasstaket over meg. Alt er klart for take-off fra Rygge flystasjon. Pilot Kjetil kjører flyet ut på rullebanen og gir full gass. Vi kommer raskt opp i 320 km/t, og flyet stiger opp i luften. Det oppleves omtrent som å ta av med et passasjerfly, selv om utsikten er mye bedre. Glasstaket gir fri utsikt både framover og til sidene. Vi krysser først Oslofjorden og kommer inn over Luftforsvarets lavt-flygningsområde på Luksefjell. Flyet er bare 60 meter over bakken når vi suser fram i en fart på nesten 800 km/t. Det går vanvittig fort! Piloten fører jagerflyet opp langs fjelltoppene og snur det over slik at vi nesten kommer på hodet når flyet svinger ned langs fjellsidene. Dette er viktig for at vi skal presses inn i setet i svingen og ikke dras ut av setet. Kroppen tåler nemlig bedre å bli presset ned i setet, enn å bli presset ut av det. Jeg kjenner at jeg trykkes kraftig ned i stolen i svingene. Det føles som om jeg blir tyngre, og det er vanskelig å løfte på armene. På det meste blir jeg fire ganger så tung. Dette kalles for 4G. Ved 2G begynner G-buksa å fylles med luft. Jeg kjenner tydelig hvordan den blåses opp når vi svinger. Flygningen minner litt om å kjøre i en berg-og-dalbane, bare hundre ganger kulere. Når jagerflypilotene trener, opplever de 5 6G mye av tiden, og de kan komme opp i hele 9G. Vi fortsetter over Sør-Norge og ut mot åpent hav. Flyet går opp i over meters høyde, og piloten øker farten. Fartsmåleren foran meg viser at vi passerer Mach 1. Det betyr at vi nettopp har brutt lydmuren. Inne i flyet merker jeg ingen forskjell, men vi beveger oss nå raskere enn torden. I denne høyden er det omtrent 1070 km/t eller 300 meter i sekundet. Det er rart å tenke på at lyden flyet lager nå, ikke rekker å bre seg foran flyet, men blir hengende etter. Når lyden som henger etter flyet, når ned til noen som står på bakken, vil de høre et kraftig drønn, et overlydssmell. Derfor bryter vi lydmuren høyt oppe over åpent hav. Flyet bremser ned til lavere fart, og vi drar inn over land igjen. Etter en loop, hvor vi både flyr rett opp og så rett ned, drar vi tilbake til Rygge flystasjon. Jeg er tilbake etter min drømmetur, og kan ikke la være å misunne dem som ofte får muligheten til å svinge seg mellom skyer og fjell. Jeg kunne allerede tenkt meg en tur til... Take off Fantastisk utsikt På vei ned i loop Luftforsvarets Flygeskole: Norsk Luftfartsmuseum: Norsk Aero Klubb: Verdens raskeste fly (SR-71). FOTO: NASA nysgjerrigper , 12. årgang bilag: fysikk 17

18 Robotbilane på Mars kjører vidare TEKST: EIRIK NEWTH Dei to robotbilane på Mars, «Spirit» og «Opportunity», held fram kjøreturen sin over den raude planeten. Bilane landa på Mars i januar Eigentleg vart dei konstruerte for å kjøre i berre tre månader. Men fordi dei lagar energi med solceller, kan robotbilane halde på til viktige delar blir utslitne, til bilane kjører seg fast eller veltar, eller til støv i atmosfæren legg seg på solcellene og sperrar for lyset. Spirit utforskar ein åsrygg i eit kjempesvært krater som heiter Gusev. Her har han mellom anna teke fleire flotte bilete av utsikta over krateret. Opportunity har kjørt rundt i det vesle krateret Endurance i fleire månader. Han har bora hol i 21 steinar for å finne spor etter vatn, men no er han ferdig og har sett kursen mot kanten av krateret. Forskarane er spente på om sanden er så laus at bilen kan bli ståande og spinne utan å kome seg ut av Endurance-krateret. Dette biletet er teke av Opportunity på Mars. Hjulspora viser tydeleg korleis roveren har streva seg gjennom stein i Endurance-krateret. FOTO: NASA/JPL Saturns måne utforskes I slutten av oktober 2004 fløy romsonden Cassini forbi Saturns måne Titan og tok nærbilder av planeten. Cassini ble sendt opp fra jorda i 1997, og har reist mer enn tre milliarder kilometer for å komme fram. Det er ikke lett å fotografere Titan, den eneste månen i solsystemet som har en atmosfære med tette skyer. Men blant de mange hundre bildene som ble tatt, var det også noen som tyder på at Titan kan ha kratre og fjell. Forbiflygningen var en del av forberedelsene til at romsonden Huygens skulle kunne lande på Titan. Huygens landet på Titan i januar. Romsonden fulgte med Cassini på ferden ut til Saturn. Det er første gang et romfartøy har landet på en annen planets måne. Forskerne håper på å finne kjemiske stoffer på Titan som fantes for milliarder av år siden da solsystemet ble dannet. Disse stoffene kan ha vært viktige da livet oppsto på jorda. Foto av Saturns måne Titan. Bildet er satt sammen av ni bilder tatt fra romsonden Cassini. FOTO: NASA/JPL/SPACE SCIENCE INSTITUTE bilag: fysikk nysgjerrigper , 12. årgang

19 Den rare tyngdekraften Skulle ønske ingen ting hadde tyngde, tenker du kanskje mens du sleper en steintung sekk hjem fra skolen. Men egentlig bør du være glad. Uten tyngdekraften kunne du lett ramlet av planeten og forsvunnet ut i verdensrommet! TEKST: INGRID SPILDE Gravitasjonen, tyngdekraften som holder deg fast på jorda, er en ganske så merkelig greie. Den får alle ting i hele universet til å hale og dra i hverandre, som om alle kjemper mot hverandre i en gedigen tautrekkingskonkurranse. Jorda drar til seg sola og månen, som igjen trekker tilbake av alle krefter. Alle tre haler i deg, og du suger til deg både jorda og Nysgjerrigper-bladet. Men hvorfor merker du bare dragsuget fra jordkloden? Gravitasjonskraften blir sterkere hos ting som har stor masse. Jo mindre avstand det er mellom to ting, desto hardere trekker de på hverandre. Du og Nysgjerrigper-bladet er så små at dere ikke kan kjenne hverandres kraft, selv når du holder det i hendene dine. Klodens kraft er derimot en milliard ganger sterkere enn din, og kan holde både folk, biler og hus på plass. Jordas gravitasjon er faktisk så kraftig at den kan holde månen fast i banen sin, selv om den svever så langt unna. Vektløs Visste du at det er tyngdekraften som bestemmer hva du veier? Når du går på badevekta, viser tallene i virkeligheten hvor hardt kloden klarer å trekke deg ned. Flytter du til en mindre planet, veier du plutselig flere kilo mindre. På månen veier du bare en sjettedel av det du veier her på jorda. Der oppe kan du hoppe rundt som en kenguru, selv med haugevis av tungt utstyr på ryggen. Og slår du deg ned på en bitte liten asteroide, veier du så lite at du kan ta skikkelig sats og hoppe ut i bane. Ute i tomrommet blir du til slutt helt vektløs. Einstein og rommadrassen Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om tyngdekraften. For hundre år siden tenkte forskeren Albert Einstein at gravitasjonen slett ikke var noen usynlig kraft, men noen merkelige groper i verdensrommet. Tenk om universet virker som en slags myk madrass? funderte han. Når man legger en tung stein oppi, lages det en fordypning. Og alle småting som kommer trillende forbi, vil bøye av og rulle nedover mot steinen, akkurat som om de blir trukket mot den. I dag tror de fleste fysikere på Einsteins teori, som også kalles for Den spesielle relativitetsteorien. Nå har NASA sendt opp romsonden Gravity Probe B for å finne beviser. Den har superavansert utstyr som skal jakte på groper i verdensrommet helt fram til i mai i år. Romsonden Gravity Probe B. ILLUSTRASJON: KATHE- RINE STEPHENSON, STAN- FORD UNIVERSITY AND LOCKHEED MARTIN COR- PORATION Bildet av fysikeren Albert Einstein speiler seg i en kvartsrotor, som er del av det superavanserte utstyret i romsonden Gravity Probe B. Deler av romsonden ser du også over. FOTO: GRAVITY PROBE B, STANFORD UNIVERSITY nysgjerrigper , 12. årgang tema eller tittel 19

20 Supre superledere Svevetog som bruker superledende elektromagneter, blir testet i Japan. Toget har en foreløpig toppfart på 581 km/t! FOTO: GETTY IMAGES NEWS En magnet svever i løse luften over en superleder. FOTO: MO-LAB I superlederen møter ikke strømmen motstand. Dermed kan strømmen gå og gå i millioner av år i en superleder, uten at den blir det minste varm. Men da er det vel bare å bytte ut alle ledninger med superledere? Det er verken tryllekunst eller science fiction: Snart kommer lydløse tog som svever. TEKST: MICHAEL BAZILJEVICH/TERJE STENSTAD Lynraske, svevende tog er snart virkelighet ved hjelp av superledere. For å forstå hvordan en superleder virker, må du først vite litt om strøm: Strøm er elektroner som beveger seg i et stoff. I en vanlig strømledning møter elektronene motstand når de beveger seg. Dette gjør ledningen varm, og varmen er ofte bortkastet energi. Hvis vi lar det gå for stor strøm gjennom ledningen, smelter den. Det er derfor vi har sikringer i huset vårt. Sikringen går i stykker før ledningen smelter, og stopper strømmen. Så enkelt er det ikke. Superledere må nemlig kjøles kraftig ned for å virke. Da snakker vi ikke om temperaturen på en kald vinterdag, for superlederen må kjøles ned til nesten minus 200 grader Celsius, for eksempel ved hjelp av flytende nitrogen. Superledere egner seg derfor ikke til husbruk. En superleder blir heller brukt når vi trenger å sende veldig mye strøm, for eksempel gjennom mange viklinger. Viklinger brukes til å lage motorer, transformatorer og elektromagneter. Jo flere og tettere viklingene er, desto sterkere blir motoren eller elektromagneten. Med superledere kan vi kjøre sterkere strøm og få bedre motorer. Det er i Japan man nå lager et tog som svever i løse lufta ved hjelp av superledende elektromagneter. Toget har foreløpig en toppfart på 581 km/t. (Det hurtigste toget i Norge går i 220 km/t.) Kanskje er det ikke lenge til du kan suse behagelig av gårde på et superraskt, lydløst svevetog? Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon:melkeveien Designkontor Bilag til Nysgjerrigper 1 05 Produsert med støtte fra Naturfagsenteret 20 tema eller tittel nysgjerrigper , 12. årgang

Merkelig vann. Stoff i farten. Fysikkåret 2005

Merkelig vann. Stoff i farten. Fysikkåret 2005 Fysikk Merkelig vann Stoff i farten TEKST: TERJE STENSTAD TEKST: TERJE STENSTAD Alle stoffer kan opptre i tre forskjellige former: fast, flytende og gassform. Vanligvis oppfører stoffene seg slik at de

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT TEMA ASTRONAUT astronaut Yrke: Christer Fuglesang er den eneste personen fra hele Norden som jobber som astronaut. Du må nemlig være veldig heldig for å bli det. TEKST: VERA MICAELSEN FOTO: NASA/ESA Selv

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Lars Ove Seljestad Isberg. Roman

Lars Ove Seljestad Isberg. Roman Lars Ove Seljestad Isberg Roman 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35312-3 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år 2010 Konkurranseregler Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller flere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen

En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En Dekkhistorie Av Leif Alexandersen En del spørsmål, merkelige teorier, myter og meninger om dekk og dekkslitasje på motorsykkel har vel de fleste av oss hørt opp gjennom tiden. Noe er nok helt riktig,

Detaljer

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.

Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. 1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

Del 2 Maks: 41 poeng Hjelpemiddel: Det er lov med alle ikkje-kommuniserande hjelpemiddel

Del 2 Maks: 41 poeng Hjelpemiddel: Det er lov med alle ikkje-kommuniserande hjelpemiddel Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn Hausten 2008 nynorsk Del 2 Maks: 41 poeng Hjelpemiddel: Det er lov med alle ikkje-kommuniserande hjelpemiddel Bruk blyant på figurar og konstruksjonar - elles

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Å læra mange ulike måtar å måla bilete på

Å læra mange ulike måtar å måla bilete på Å læra mange ulike måtar å måla bilete på Å måle eit bilete med tre fjør Eg ville læra å lage trykk med den gamle klesrulla i Lars og Peter sin garasje, Det heile gjekk veldig bra, avtrykket viste tre

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

NorLense AS 40år. Gratulerer så mye med jubileet. Takk for godt samarbeid i årene som har vært, vi ser frem til fortsettelsen.

NorLense AS 40år. Gratulerer så mye med jubileet. Takk for godt samarbeid i årene som har vært, vi ser frem til fortsettelsen. NorLense AS 40år Gratulerer så mye med jubileet. Takk for godt samarbeid i årene som har vært, vi ser frem til fortsettelsen. Hilsen alle barna i Strandlandet barnehage og alle elevene ved Strønstad skole

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Eksamen 28.11.2012. MAT1017 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 28.11.2012. MAT1017 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål Eksamen 28.11.2012 MAT1017 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.

Detaljer

Hjertet med blodåra.

Hjertet med blodåra. Hjertet med blodåra. Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet startet høsten 2010. Ungene ble opptatt av sykdom, kropp og kroppens funksjoner, etter at en av våre ansatte ble syk. Ungene ble etter hvert spesielt

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

SARAH Det er kanel i kaffen, Robert. Den rare smaken er kanel. Sukker og fløte? ROBERT Begge deler. Kan jeg få masser av begge deler?

SARAH Det er kanel i kaffen, Robert. Den rare smaken er kanel. Sukker og fløte? ROBERT Begge deler. Kan jeg få masser av begge deler? COMPANY Av George Furth Robert er på besøk hos et vennepar, Sarah og Harry. Harry prøver å slutte å drikke, og Sarah prøver å holde vekten sin. Disse hverdagslige utfordringene gir konsekvenser for deres

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer