Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo Eget bilag: Fysikk 100 år med forskning i Norge

2 Romskip for turister TEKST: EIRIK NEWTH I 2004 ble det første romskipet som var tegnet og bygd av privatpersoner, skutt opp i verdensrommet. Mannen som bygde romskipet, planlegger nå å bygge en større utgave av romskipet for passasjerer. Romskipet skal ha plass til minst seks passasjerer og to piloter. Om fire år skal hvem som helst kunne bestille turer ut i verdensrommet. Billettene kan man bestille på nettadressen Men billig blir det ikke. For å komme opp i 140 kilometers høyde over jorda og være vektløs i tre fire minutter, må passasjerene betale godt over én million kroner! De av oss som drømmer om en tur opp i rommet, får trøste oss med at det er langt billigere enn prisen man må betale for en romtur i våre dager: I dag koster det hele 200 millioner kroner. Men romturisme vil sannsynligvis bli billigere med tiden. Om 20 år finnes det kanskje romskip som kan ta med passasjerer til store hoteller i verdensrommet. Jetflyet «White Knight» tar med seg SpaceShipOne ut i verdensrommet. FOTO: Hei «Vi er alle blitt brutalt minnet på hvor forsvarsløse vi er overfor de sterke naturkreftene», sa Statsministeren i nyttårstalen sin. Våre tanker går til alle som er berørte av flodbølgen som raserte store deler av Sørøst-Asia i romjulen. På side 22 skriver vi om hvordan en flodbølge eller tsunami oppstår. Denne gangen har jeg pyntet meg i klær som folk brukte for 100 år siden. I 2005 feirer nemlig Norge hundreårsdag. Vi skal også feire at Årets Nysgjerrigper fyller 15 år. Men vet du hvorfor vi egentlig feirer? Svaret gir vi deg på side 4. I forbindelse med konkurransens bursdag lanserer vi en ny tegnekonkurranse i februar. Vi inviterer barn over hele landet til å tegne en forsker. Du kan sende inn tegningene dine til nysgjerrigper.no og være med på å stemme fram en ny vinner hver måned. Håper dere er godt i gang med et spennende forskningsprosjekt til Årets Nysgjerrigper Vi har ekstra mange flotte premier og spesial-priser i år. Dere kan også jobbe med prosjektet på vårt nye nettsted: nysgjerrigpermetoden.no. Det er enda en som skal feires i For 100 år siden fant fysikeren Albert Einstein opp relativitetsteorien. Nysgjerrigper markerer jubileet med et eget fysikkbilag i dette nummeret. 2 hei nysgjerrigper , 12. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Innhold Romskip for turister... 2 Om: Romturisme, astronomi, ny forskning Hurra! Hurra! Hurra!... 4 Om: Jubileum, feiring, Norges 100 årsjubileum Tema: Glimt fra Norge Om: Forskning, forskere, teknologi og oppfinnelser i utvalg gjennom siste 100 år Kryssord / Nyheter på nysgjerrigper.no...12 Bilag om fysikk Om: Fysikk, hav og vann, jagerfly, superledende tog, astrofysikk, mobiltelefon, teleportasjon, tyngdekraft, Albert Einstein Nysgjerrignøtta/Løsning på kryssord og matematiske utfordringer...21 Hvordan oppstår en tsunami? Om: Tsunami/flodbølger, naturfenomen, geologi, jordskjelv, hav og vann Forskerfabrikken: Mektige sugekrefter...23 Om: Eksperimentering, aktiviteter, kapillærkrefter, kromatografi Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: nys@forskningsradet.no Norges forskningsråd ISSN: Forsidebilde: Forsiden viser en datamodell av et begrep innen fysikken som kalles for kvante-tunnelering. I såkalt kvantefysikk kan partikler finne veien gjennom solide vegger. FOTO: SPL/GV-PRESS MILJØMERKET Verdens minste gartnere Om: Snegler, maur, sopp, biologi, hvitløk Matematiske utfordringer Om: Matematikk, nøtter, aktiviteter Årets Nysgjerrigper Om: Konkurranseutlysning, nysgjerrigpermetoden.no, tips til deltakere, premiedryss Rundt omkring Om: Fugler, fisk, kilogram, solflekker, marsvin, kveite, astrofysikk, biologi, marsvin, hav og vann Innhold i neste utgave av Nysgjerrigper Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser sammen med bankgiro. Deretter mottar du bladet Nysgjerrigper fire seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klasse medlemmer mottar ikke velkomstpakke. Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fylke Fødselsdato og -år: telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 12. årgang innhold 3

4 Hurra! Hur Hurra for deg som fyller ditt år, synger vi når noen feirer bursdag. Mennesker over hele verden feirer spesielle anledninger. Men hvorfor feirer og jubilerer vi egentlig? TEKST: MARIANNE LØKEN I år fyller barnas forskerkonkurranse Årets Nysgjerrigper 15 år. Det er 100 år siden fysikeren Albert Einstein lanserte Den spesielle relativitetsteorien, og det er dessuten 100 år siden Norge gikk ut av unionen med Sverige og kong Haakon 7. og dronning Maud ble vår konge og dronning. Hvert år går nordmenn i 17. mai-tog og synger nasjonalsangen for å feire Norges grunnlov. Mange synes det er viktig å feire store begivenheter for å minne oss selv på historien vår. Dette er en av grunnene til at vi feirer og jubilerer. Feirer kjærligheten til naturen I Ituriskogen nordøst i Zaïre i Afrika lever det et folkeslag som heter mbutipygmeene. Pygmeer lever i små grupper på rundt 20 personer. De bor i små løvhytter i skogen. Hvert år mellom juli og oktober feirer de sin kjærlighet til skogen som gir dem mat, klær og tak over hodet. Forskere som studerer forskjellige folkegrupper, kalles sosialantropologer. Når sosialantropologer undersøker hvorfor vi mennesker feirer oss selv og andre, studerer de ofte det som kalles 4 hurra hurra hurra nysgjerrigper , 12. årgang

5 ra! Hurra! Jubelår Jubileum er latinsk og betyr jubelår eller jubelfest, mens den som feirer et jubileum, kalles en jubilant. I begynnelsen ble jubelfestene holdt fordi det var gått et rundt antall år, som for eksempel 10, 25, 50 eller 100 år siden noe spesielt skjedde. Jubelåret var navnet på et høytidsår som skulle feires hvert femtiende år. For mange, mange år siden ble det bestemt at slavene i Israel skulle frigis hvert femtiende år altså hvert jubelår. Hvert jubelår fra og med år 1350 gav den romerskkatolske kirken enkelte kriminelle muligheten til å dra på korstog eller pilegrimsreise, i stedet for å havne i fengsel. FOTO: SCANPIX, ESPEN WÆHLE OG PHOTOGRAPHER S CHOICE/GETTY IMAGES ritualer. Et ritual handler blant annet om hvorfor vi mennesker liker å feire. Mbuti-pygmeene utfører små og store ritualer fordi de ønsker å vise sin takknemmelighet til naturen. oss etter samfunnets regler. Barn over hele verden feirer bursdag hvert år. På 60-årsdagen inviterer kanskje bestemor på kake, og vi har med oss gaver. Korstog er navnet på krigstokt i middelalderen som hadde til hensikt å spre katolsk kristendom, mens pilegrimen er en som reiser til et hellig sted, gjerne til en helgengrav. Mye å feire I mange land er det vanlig å konfirmere seg, og mange gifter seg når de blir voksne. Konfirmasjon og bryllup er ritualer vi gjennomfører fordi vi ønsker å innrette Vi mennesker er tydeligvis veldig glade i å feire. Og i år har du ekstra mye å feire, enten du er nordmann eller nysgjerrigper eller begge deler! nysgjerrigper , 12. årgang hurra hurra hurra 5

6 TEMA GLIMT FRA NORGE Nysgjerrigper tar et tilbakeblikk på noe av det som har skjedd innen forskning, teknologi, oppdagelser og oppfinnelser i Norge fra TEKST: TERJE STENSTAD/DAGNY HOLM 1905: Fysikeren Kristian Birkeland finner opp kunstgjødsel. Når planter vokser, bruker de opp en del av næringsstoffene i jorda, særlig et stoff som heter nitrogen. Derfor trenger de gjødsel. Birkelands løsning er å lage nitrogengjødsel av luft! Sammen med Sam Eyde starter han fabrikken Norsk Hydro. Fabrikken blir grunnlagt i 1905, og kunstgjødsel satt i produksjon året etter. Kristian Birkeland er også kjent for sin forskning på nordlyset. Du ser han ofte: Han er nemlig mannen på 200-kronerseddelen. 1912: Zoologen Kristine Bonnevie blir den første kvinnelige professoren i Norge. 1918: 3. april måles norgeshistoriens dypeste snø: 585 cm i Grjotrusti i Ulvik Fridtjof Nansen på vei i kajakk mot Nordpolen sammen med Hjalmar Johansen. FOTO: CAMERA PRESS/SCANPIX 1922: I 1922 blir forskeren Fridtjof Nansen tildelt Nobels fredspris for å ha hjulpet mange mennesker i nød. Men han er kjent for mye annet: Tidlig på 1880-tallet reiste han til havet rundt Nordpolen for å ta prøver av enkle organismer som lever i havet. Da han kom tilbake til Norge, studerte han nervesystemet til disse organismene, og presenterte teorier som ble anerkjent av andre forskere først 80 år senere! Fridtjof Nansen forsket også på hvordan isen forandret seg i Arktis. Han gikk dessuten på ski tvers over Grønland, og i 1893 la han ut på en ekspedisjon med skuta Fram til Nordpolen. Han kom ikke helt fram til polen, men han kom lenger nord enn noen hadde vært tidligere : Ole Evinrude finner opp den første påhengsmotoren. Året etter tar han patent. Evinrudemotoren er stadig populær. 1911: Roald Amundsen når fram til Sydpolen sammen med fire andre menn. De er de første i verden som klarer dette. Roald Amundsen blir første mann i verden som går på ski til Sydpolen. FOTO: SCANPIX Til venstre på bildet ser du Roald Amundsen. Han hadde med seg flyet «Kristine» på Maud-ekspedisjonen. Her er han sammen med Oskar Omdal på vei for å undersøke den ukjente eskimolandsbyen «Deering» ved Alaskakysten. FOTO: SCANPIX 1918: Polarekspedisjonen Maud starter og kommer til å vare i sju år. Meteorologen og havforskeren Harald Ulrik Sverdrup er vitenskapelig sjef, mens Roald Amundsen leder ekspedisjonen. EISCAT-radaren er et instrument som gjør det mulig å forske på det som skjer i luftlagene utenfor kloden vår. Denne radaren står på Svalbard. FOTO: M. RYEN 1925: 14. august blir Svalbard en del av Norge. Svalbard er navnet på flere øyer som ligger i Nordishavet mellom Norge og Nordpolen. Mer enn halvparten av øyene er dekt av isbreer. I dag er Svalbard et viktig sted for forskere. Her driver de blant annet med polarforskning, luft- og miljøforskning og romforskning. 6 glimt fra norge nysgjerrigper , 12. årgang

7 1925: Thor Bjørklund finner opp oste høvelen. Ostehøvelen gjør det lett å skjære tynne skiver av osten. Noen mener den er en typisk norsk oppfinnelse, for i mange andre land vil folk ha mye større og tykkere osteskiver. Ostehøvelen er typisk norsk. Denne høvelen fikk pris under Ostens dag i FOTO: CORNELIUS POPPE / SCANPIX 1928: Polfareren Roald Amundsen dør, 56 år gammel. 1930: Botanikere (planteeksperter) fra mange land møtes og snakker om hvilke blomster som er typiske for de forskjellige landene. De norske botanikerne mener at bergfrue må være Norges nasjonalblomst, siden det er en typisk fjellplante som trives best i Norge. Bergfrue er Norges nasjonalblomst. FOTO: OVE BERGER- SEN/NN/SAMFOTO Eventyreren Thor Heyerdahl som ung mann. I 1995 ble han kåret til Æresnysgjerrigper av Nysgjerrigper. FOTO: AP/SCANPIX : Erik Rotheim finner opp sprayboksen. Han jobber på Alf Bjerckes lakkfabrikk, og den første sprayboksen er til lakk. Men den har en lei uvane: Hullet som lakken skal komme ut av, blir så fort tett. Derfor selger fabrikken oppfinnelsen til USA, og der blir problemene løst. Sprayboksen er en norsk oppfinnelse. FOTO: TERJE STENSTAD 1930: Et 33 år gammelt mysterium blir løst: På Kvitøya nord for Svalbard finner norske oppdagere dagboknotater, fotografier og rester etter mennesker. Alt tilhører tre svenske eventyrere som forsvant i I en luftballong satte svenskene av gårde fra Spitsbergen på Svalbard, og målet var å fly over Nordpolen. I dagboka forteller svenskene at de måtte nødlande, og at de ventet på at kulden skulle ta livet av dem. 1930: Fridtjof Nansen dør. 1937: Hvem var menneskene som først kom hit? Hvor kom de fra? Thor Heyerdahl stiller disse spørsmålene da han besøker Polynesia-øyene i Stillehavet dette året. Jo mer han grubler, desto sikrere blir han på at de første menneskene som kom hit, var fra Sør- Amerika og ikke fra Sørøst-Asia, slik andre hevdet. Ti år senere gjennomfører han den store Kon-Tiki-ekspedisjonen, for å prøve å finne et svar. 1940: Waldemar Christofer Brøgger dør. Han var en svært kjent geolog, og kartla hvilke mineraler som finnes i stein i Oslo-området. nysgjerrigper , 12. årgang glimt fra norge

8 1947: 27. april heiser de det norske flagget på flåten Kon-Tiki, oppkalt etter den søramerikanske solguden Tiki. De er seks stykker om bord, alle nordmenn, bortsett fra svensken Bengt Danielsson. De andre heter Knut Haugland, Erik Hesselberg, Torstein Raaby og Herman Watzinger. Lederen for ekspedisjonen er Thor Heyerdahl, og de skal prøve å bevise at det er mulig å reise helt fra Peru til Polynesia-øyene i Stillehavet på en flåte av balsa. 101 dager senere beviser de at det er mulig! Med Kon-Tiki beviste Thor Heyerdahl at det var mulig å krysse Stillehavet på en flåte av balsatre. FOTO: KON-TIKI MUSEET : Dette året dør meteorologen, forskeren og professoren Vilhelm Bjerknes. Mye av det han fant ut, har vært med på å gjøre værmeldingene sikrere og bedre over hele verden. 1954: Nusse er navnet på den aller første norske datamaskinen. Nusse er forkortelse for «Norsk Universal Siffermaskin Sekvensstyrt Elektronisk». Datamaskinen kunne utføre 200 utregninger i sekundet. Maskinen var til liten praktisk nytte, men den betydde mye for utviklingen av datamaskiner i Norge. Datamaskinen Nusse. FOTO: NORSK REGNESENTRAL Bilen Troll ble bare lagd i fem eksemplarer. FOTO: BJØRN RØRAAS/LUNDE KOMMUNE 1954: Den siste totale solformørkelsen inntreffer i Norge. Neste sjanse er først i : En sensasjon! Slik lyder overskriftene da det blir kjent at Norge har fått sin første bilfabrikk. Tre ambisiøse nordmenn i Lunde i Telemark er i gang med å lage Troll, Norges første bil. Bilen skal bygges i plast, og likner på sportsbiler som Porsche og Ferrari. Målet er å lage 30 biler hver måned, og bilene skal selges både i Norge og til utlandet. Men mange er skeptiske til om telemarkingene vil få det til. Satsingen får først støtte og oppmuntrende ord fra norske myndigheter. men det tar ikke lang tid før det går galt: Bilen blir for dyr å lage, og klarer ikke å konkurrere mot billigere biler fra andre europeiske land. Myndighetene blir presset av russerne, som ikke vil kjøpe fisk fra oss hvis Norge ikke kjøper biler fra dem. Slik går det troll i ord for skeptikerne, og eventyret om Troll er over allerede etter at det er lagd fem biler. 1957: Havforskeren Bjørn Helland- Hansen dør. Han var med Fridtjof Nansen på forskningsskuta «Michael Sars» i årene fra , og skrev storverket «The Norwegian Sea» sammen med ham. 1959: Arkeologen Charlotte Blindheim graver ut nye spor etter vikingene på handelsplassen Kaupang i Vestfold. Nede ved sjøen finner hun rester etter seks små hus. Hun finner også mange redskaper, smykker og materialer, i tillegg til potteskår, glass og søppel. Det er tydelig at mange mennesker har bodd og arbeidet her for lenge siden. Funn fra vikingbyen Kaupang. FOTO: KAUPANG-UTGRAVNINGENE 1960: Torbjørn Christiansen finner opp juksemaskinen. Ei «jukse» er et fiskesnøre med mange kroker og noe tungt i enden. Dette snøret må rykkes opp og slippes ned hele tiden for at fisken skal bite på. Før juksemaskinen kom, var «juksinga» hardt arbeid for fiskerne på fiskebåtene. En juksemaskin er altså en maskin som rykker juksa opp og slipper den ned. Da skjønner du nok at det ikke nytter å bruke juksemaskin for å jukse seg til å vinne i ludo! 8 glimt fra norge nysgjerrigper , 12. årgang

9 Norge er størst i verden på oppdrett og eksport av laks. FOTO: EKSPORTUTVALGET FOR FISK 1969: Olje har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Første gang vi begynte å bore etter olje, var det mange som trodde at vi ikke ville finne olje. Selv en av oljedirektørene hadde så liten tro at han samme året tilbød seg å drikke opp all den oljen man fant. Lille julaften samme år spruter oljen opp. Gjett om det er en som angrer på hva han har sagt! Norge fant olje i Nordsjøen i FOTO: STATOIL 1970: Det norske «lakseeventyret» starter i 1970, da Norges første oppdrettsanlegg for laks åpner utenfor øya Hitra. Siden er hundrevis av oppdrettsanlegg åpnet, og hvert år selger vi laks til utlandet for store summer. Norge er størst i verden på oppdrett og eksport av laks. Halvparten av all oppdrettsfisk kommer fra landet vårt. 1970: 35,6 ºC viser gradestokken i Nesbyen i Buskerud den 20. juni. Det er den varmeste temperaturen i Norge noensinne : John Ugelstad finner ut hvordan man kan lage bitte bitte små og helt like plastkuler. Slike kuler er nemlig kjekke å ha til mange slags forskning. De er så små at de fint får plass inne i blodårene. Derfor bruker legene dem blant annet til å frakte medisiner til riktig sted inne i kroppen. Kulene går under navnet Dynabeads i dag, men kalles også for Ugelstad-kulene. Oppfinnelsen til John Ugelstad hjelper til å frakte medisin til riktig sted i kroppen FOTO: DYNAL BIOTECH 1969: Dette året vandrer to sveitsiske forskere over Hardangervidda. Her blir de nysgjerrige på en type sopp som vokser i jorda en type sopp de ikke hadde sett før. De tar derfor med seg prøver hjem og undersøker soppen. Det viser seg at soppen inneholder stoffet cyklosporin, som er viktig for å kunne transplantere organer. Takket være denne lille soppen blir det mulig å transplantere hjerter, nyrer og andre organer. 1977: Tor Sørnes finner opp nøkkelkortet. Hoteller og passasjerskip over hele verden bruker Sørnes nøkkelkort i låsene på dørene inn til rommene. Hver ny gjest får et nytt nøkkelkort. Dermed nytter det ikke for skurker å snike med seg nøkkelen når de drar, og så bruke den til å komme seg inn med siden. 1981: Svein Nortvedt finner opp redningsstrømpen. En redningsstrømpe er et slags rør som folk kan skli ned i når de må fort ut av et hus, en båt eller en oljeplattform på grunn av brann eller andre ulykker. Den er laget av ringer, netting, fjærer og sklibrett, og sørger for at folk kommer seg trygt og passe fort ned. 1985: Svein Rosseland dør, 91 år gammel. Han var professor i astrofysikk, og blir hyllet for å ha gjort astrofysikk kjent blant folk flest i Norge. I 1976 fikk han en asteroide oppkalt etter seg og etter sin død et krater på månen! 1990: I Brekke i Sogn og Fjordane faller det 5596 mm nedbør og det utgjør rekorden som det fuktigste året i historien. nysgjerrigper , 12. årgang glimt fra norge

10 1992: Fiskere får de første kongekrabbene i garnene sine i Varangerfjorden i Finnmark. Krabbene er opprinnelig satt ut i havet nord for Russland. Kongekrabbene kommer! FOTO: PER EIDE/EKSPORTUTVALGET FOR FISK Denne hodeskallen tilhører en av de første kvinnene i Norge. FOTO: ANNE WIN- TERTHUN/NIKU : En mann oppdager en hodeskalle i sjøen i Søgne, helt sør på tuppen av Norge. Hodeskallen ligger på én meters dyp, og viser seg å tilhøre en kvinne som levde for nesten 9000 år siden! Da forskerne setter i gang undersøkelser, finner de rester etter flere andre mennesker som levde i den eldre steinalderen. Disse menneskene bosatte seg i landet vårt etter siste istid Liv Arnesen på vei mot Sydpolen i FOTO: REUTER/SCANPIX 1994: Liv Arnesen blir den første kvinnen som går alene på ski til Sydpolen. Hun bruker 50 dager på den 1200 km lange skituren. Oljeplattformen Troll A blir slept ut i Nordsjøen. FOTO: HYDRO 1995: Oljeplattformen Troll A blir flyttet fra land og langt ut i Nordsjøen. Plattformen er verdens høyeste byggverk i betong, og det største byggverket som mennesker har flyttet. Plattformen er 472 meter høy og veier en million femti tusen tonn. 1999: Vår tids største skattejakt er i gang, og den foregår i arvestoffet til fisk, sjødyr og planter som lever i havet. Forskere i Tromsø oppdager stoffet chlamycin i haneskjell, og klarer å framstille det kunstig. Stoffet blir brukt i medisiner som dreper farlige bakterier, og er svært dyrebart. 10 glimt fra norge nysgjerrigper , 12. årgang

11 2000: Denne tredje undersøkelsen av vikingenes handelsby Kaupang viser flere spor som tyder på at Kaupang faktisk var en by der mennesker bodde hele året. Et område på omtrent to mål skal graves ut og undersøkes i tre år. 2001: Lærdalstunnelen i Sogn og Fjordane åpner. Tunnelen er 24,5 kilometer lang, og er dermed verdens lengste. Lærdalstunnelen er verdens lengste. FOTO: MARIT HOMMEDAL/ SCANPIX To av artene forskerne har hentet opp fra havdypet. FOTO: ØYSTEIN PAULSEN/IMR 2000: Norske forskere blir ferdige med et kart over genene (arvestoffet) til laks. Kunnskapen gjør det mulig å få bedre laksesorter blant annet med riktig smak og utseende. 2001: Norges største arkeologiske utgravning fra steinalderen starter. Arbeidet foregår ved den nye hovedveien mellom Norge og Sverige ved Svinesund i Østfold. Utgravningene foregår fram til Forskerne finner 77 boplasser, og får mange svar på hvordan menneskene levde for mange tusen år siden. 2002: På Svalbard finner paleontologer fotspor etter dinosaurer. Dette er det eneste funnet av dinosaurer i Norge. 2002: 18. april dør eventyreren og vitenskapsmannen Thor Heyerdahl. 2002: Havforskere finner verdens største dyphavskorallrev. Korallrevet ligger utenfor Røst i Lofoten. 2004: Forskningsfartøyet «G.O. Sars» er verdens mest avanserte forskningsfartøy for havforskning. Sommeren 2004 undersøker forskere fra Norge og mange andre land livet i havet langs Den midtatlantiske rygg, helt fra Island til Azorene. MAR-ECO heter forskningsprosjektet, og forskerne oppdager mange nye arter fisk og blekksprut som ingen noensinne har sett før! Norske forskere gjør stadig nye oppdagelser og oppfinnelser. I fremtiden trenger vi mange flere forskere. Kanskje har du lyst til å bli forsker når du blir stor? nysgjerrigper , 12. årgang glimt fra norge

12 Bortover 1 Svarord 2 Oppdiktet fortelling 8 Sitte på hest i fart 9 Pattedyr som gjerne legger på svøm 11 Konjunksjon 13 Er 15 Elv på spansk, også kortnavnet på kjent by i Brasil 16 Gruppe mennesker som bestemmer i retten 18 Det du sitter på oppå hesten (flertall) 20 Matrett 22 Europamesterskap 24 Feiring, betyr også «jubelår» 25 Tallord 26 Bjørn Krogh 27 Jentenavn 28 Du heller te oppi en slik en 30 Flire 31 Fred Olsen 32 Type slange 34 Mat eller drikke full av energi 39 Fortidsform av å tegne 40 By i Japan Nedover: 3 Skru 4 Verdens mest berømte forsker 5 Tallord 6 Si din mening 7 Her bor fuglen (bestemt form) 10 Stillhet 11 Otto Jespersen 12 Leder som mennesker ser opp til, ener på sitt felt 13 Fag på skolen 14 Planet 17 Serveres til jul mange steder i landet 19 Sted å ha penger 21 Og liknende 23 Populær smak, gjerne brukt om klær 24 Svarord 28 Jentenavn 29 Sinte 30 Foten til et dyr 31 Tjukk 33 Kjent vaskemiddel-merke 35 «Jeg» på nynorsk 36 Rudolf Nilsen 37 Annet navn for data 38 To like nysgjerrigper.no Nysgjerrigper lanserer læringsressursen nysgjerrigpermetoden.no Ny tegnekonkurranse på nett: Tegn en forsker Nettstedet nysgjerrigpermetoden.no er et verktøy der klassen kan opprette et eller flere arbeidsområder på Internett for å arbeide med vitenskapelig prosjektarbeid i klassen. På nettsiden følger dere en seks trinns «oppskrift» på hvordan et forskningsprosjekt kan gjennomføres. Dere kan legge inn tekst, bilder, tabeller og skjema, og underveis kan læreren hente tips til fremgangsmåte og fremdrift rundt hvert trinn i forskningsarbeidet. I de første årene av konkurransen Årets Nysgjerrigper, kunne man også sende inn tegninger. Mange valgte å tegne en forsker. Nå er det 15 år siden de første tegningene kom inn til konkurransen, og dette markerer vi sammen med Norsk Romsenter. 15. februar lanserer vi tegnekonkurransen «Tegn en forsker slik du forestiller deg en forsker i arbeid». Husk at det kan forskes på alt mulig! Du må ta bilde av tegningen din, eller skanne den og sende den inn elektronisk. Hver måned kan du være med på å kåre en vinner som mottar fine premier. Høsten 2005 kårer vi en hovedvinner som blir invitert til Astrofestivalen i Oslo. Her vil vinneren motta flotte premier, heder og ære. Du kan klikke deg inn på konkurransens nettsider fra nysgjerrigper.no eller romsenter.no 12 kryssord og tema nysgjerrigper.no eller tittel nysgjerrigper , 12. årgang

13 Fysikk

14 Merkelig vann Stoff i farten TEKST: TERJE STENSTAD TEKST: TERJE STENSTAD Alle stoffer kan opptre i tre forskjellige former: fast, flytende og gassform. Vanligvis oppfører stoffene seg slik at de utvider seg når de blir varmet opp, mens de krymper når vi avkjøler dem. Vann, derimot, utvider seg når det fryser, og går over i fast form. Det har du helt sikkert også fått oppleve når du har lagt en flaske brus i fryseren og glemt den igjen. Brus inneholder vann, og kan få hele flasken til å sprekke på grunn av plassmangel. De minste delene av et stoff er hele tiden i bevegelse. Når et stoff varmes opp, beveger disse delene seg raskere og raskere og trenger større plass. Derfor utvider stoffer seg når de blir varmet opp. Dette har du kanskje opplevd selv, hvis du har prøvd å åpne et glass syltetøy, og lokket sitter dønn fast. Uansett hvor hardt du tar i, lar det seg ikke åpne. Men du vet råd: Du tar glasset under springen med varmt vann, og plopp! så er lokket åpent. Det som skjer, er altså at partiklene i metallet i lokket beveger seg mer og trenger større plass når de blir oppvarmet. Slik blir lokket ørlite større enn det var. Glass utvider seg også ved oppvarming, men ikke så mye som metallokket. Fysikkåret er det internasjonale fysikkåret. I anledning feiringen, gir Nysgjerrigper ut dette bilaget om fysikk. Det spennende bildet på forsiden av bilaget viser et mønster som er blitt til når elektroner beveger seg i et såkalt «elektrisk landskap». FOTO: SPL/GV-PRESS bilag: fysikk nysgjerrigper , 12. årgang

15 Korleis fungerer mobiltelefonen? Du er på ferie i Stockholm når tante Anne ringjer frå ein drosje midt i New York. Korleis har mobiltelefonen hennar funne din, og korleis kan de snakke saman? TEKST: BJØRN H. SAMSET Ein mobiltelefon er ein avansert radio som både kan sende og ta imot svake signal. Tante Annes telefon sender eit radiosignal til ein sterk sendar i nærleiken, som så sender det opp til ein satellitt i bane rundt jorda. Derfrå går signalet til Noreg, til ein datamaskin som kan fortelje at du for tida er i Stockholm. Så går det opp igjen til ein satellitt, og til slutt når det din telefon. Den ringjer, og alt dette skjer på berre nokre få sekund. Faktisk går signala med same fart som lyset, og det er fordi radiosignala frå telefonen din er akkurat det same som lys. Heldigvis er dei av ein type som auget vårt ikkje kan sjå, for hadde vi kunna sjå mobilstråling, så hadde lufta snart vorte heilt ugjennomsiktig. Så seier du «hallo». Mikrofonen i din telefon tek opp lyden og gjer han om til radiosignal, som så blir sende den same lange vegen tilbake til New York med lysfart. Til slutt gjer tante Annes telefon signala om til lyd igjen, og ho kan høyre kva du seier, nesten samtidig med at du seier det. Er det mulig å teleportere? Har du lang vei til skolen? Hadde det ikke vært kjekt om du kunne gå inn i en maskin i gangen, trykke på en knapp, og så befant du deg på skolen? Dette kalles å teleportere, og mange forskere har drømt om å lage en slik maskin. TEKST: BJØRN H. SAMSET I filmer og tegneserier finnes det ofte teleport-maskiner. Petter Smart har lagd ganske mange varianter av dem, men i virkeligheten har vi ikke hatt slike maskiner. Men for et par år siden klarte noen fysikere å «teleportere» en bitte liten partikkel fra ett sted til et annet. De fikk dette til ved å bruke en maskin med laserstråler og veldig nøyaktige speil. Men det betyr ikke at vi snart kan kjøpe vår egen teleport-maskin i butikken. Fysikerne klarte å teleportere partikkelen fordi så små ting oppfører seg helt annerledes enn det vi er vant til at større ting gjør. For eksempel kan bitte små partikler hoppe gjennom en solid vegg, eller være flere steder på én gang. Dette høres veldig rart ut, men det er bare fordi vi mennesker er altfor store til å kunne teleporteres. Men kunne vi ikke da teleportere en og en av partiklene vi er lagd av? Kanskje, men vi består av så enormt mange partikler! Selv med de raskeste maskinene vi kan forestille oss, trengs det flere millioner år å overføre all den informasjonen som trengs for et helt menneske så da er det kanskje like greit å bare gå til skolen allikevel? nysgjerrigper , 12. årgang bilag: fysikk

16 Raskere enn torden Bli med Nysgjerrigpers utsendte på tur i jagerfly. Det går raskt for seg raskere enn torden! TEKST: MICHAEL BAZILJEVICH Foto av et F18 fly som bryter lydmuren og lager en sky. FOTO: SPL/GV-PRESS FOTO: J.B. SAVOSNICK/M. BAZILJEVICH G-buksa må sitte riktig Fallskjermen er på Pilot og baksetepassasjer Ombordstigning Klart for start bilag: fysikk nysgjerrigper , 12. årgang

17 Jeg står bak jagerflyet jeg snart skal sitte i. I enden av flyet stirrer jeg inn i to store, gapende og runde hull. Hullene er jetmotorenes dyser. Det er der de glohete gassene fra motorene snart skal sprute ut med enorm kraft. Gassene som kommer ut av dysene, vil dytte det 7,5 tonn tunge flyet motsatt vei akkurat som flammen på en nyttårsrakett skyver raketten av gårde. Et slikt fly skal bevege seg så kjapt som mulig, både når det går rett fram, og når det svinger. Et jagerfly er et kampfly, og jo bedre flyet er til å bevege seg, desto større sjanse har piloten til å vinne en luftkamp. Samtidig er jagerflyene fantastiske eksempler på avansert teknologi. Grensene tøyes både når det gjelder pilot, motor, materialer og evne til å fly. Flytypen jeg skal være med i, heter F-5 og er bygd i USA. Toppfarten til F-5- flyet er på 1500 km/t, og det kan svinge så brått at jeg nesten kan besvime. Til sammenlikning kjører vi i 80 km/t på norske landeveier. Det er kanskje ikke rart at jeg er ganske spent! Piloten heter Kjetil Hjerpås, har masse erfaring med å fly både F-5 og det enda raskere F-16-flyet. Jeg får være det piloten kaller baksetepassasjer. I cockpiten, der vi skal sitte, vil det ikke være nok luft til å puste i når vi kommer opp i høyden. Derfor må vi puste inn luft gjennom en maske. Jeg må også ha på meg en hjelm og en spesiell bukse som blåses opp med luft slik at den strammer rundt beina. Denne kalles for en G-bukse og gjør at blodet i beina presses tilbake mot hodet når flyet svinger brått. Det gjør at vi tåler bråere svinger. Etter å ha fått på meg en nød-drakt og fallskjerm klatrer jeg inn i cockpiten. Jeg får hjelp til å feste belter og slanger riktig, og senker ned glasstaket over meg. Alt er klart for take-off fra Rygge flystasjon. Pilot Kjetil kjører flyet ut på rullebanen og gir full gass. Vi kommer raskt opp i 320 km/t, og flyet stiger opp i luften. Det oppleves omtrent som å ta av med et passasjerfly, selv om utsikten er mye bedre. Glasstaket gir fri utsikt både framover og til sidene. Vi krysser først Oslofjorden og kommer inn over Luftforsvarets lavt-flygningsområde på Luksefjell. Flyet er bare 60 meter over bakken når vi suser fram i en fart på nesten 800 km/t. Det går vanvittig fort! Piloten fører jagerflyet opp langs fjelltoppene og snur det over slik at vi nesten kommer på hodet når flyet svinger ned langs fjellsidene. Dette er viktig for at vi skal presses inn i setet i svingen og ikke dras ut av setet. Kroppen tåler nemlig bedre å bli presset ned i setet, enn å bli presset ut av det. Jeg kjenner at jeg trykkes kraftig ned i stolen i svingene. Det føles som om jeg blir tyngre, og det er vanskelig å løfte på armene. På det meste blir jeg fire ganger så tung. Dette kalles for 4G. Ved 2G begynner G-buksa å fylles med luft. Jeg kjenner tydelig hvordan den blåses opp når vi svinger. Flygningen minner litt om å kjøre i en berg-og-dalbane, bare hundre ganger kulere. Når jagerflypilotene trener, opplever de 5 6G mye av tiden, og de kan komme opp i hele 9G. Vi fortsetter over Sør-Norge og ut mot åpent hav. Flyet går opp i over meters høyde, og piloten øker farten. Fartsmåleren foran meg viser at vi passerer Mach 1. Det betyr at vi nettopp har brutt lydmuren. Inne i flyet merker jeg ingen forskjell, men vi beveger oss nå raskere enn torden. I denne høyden er det omtrent 1070 km/t eller 300 meter i sekundet. Det er rart å tenke på at lyden flyet lager nå, ikke rekker å bre seg foran flyet, men blir hengende etter. Når lyden som henger etter flyet, når ned til noen som står på bakken, vil de høre et kraftig drønn, et overlydssmell. Derfor bryter vi lydmuren høyt oppe over åpent hav. Flyet bremser ned til lavere fart, og vi drar inn over land igjen. Etter en loop, hvor vi både flyr rett opp og så rett ned, drar vi tilbake til Rygge flystasjon. Jeg er tilbake etter min drømmetur, og kan ikke la være å misunne dem som ofte får muligheten til å svinge seg mellom skyer og fjell. Jeg kunne allerede tenkt meg en tur til... Take off Fantastisk utsikt På vei ned i loop Luftforsvarets Flygeskole: Norsk Luftfartsmuseum: Norsk Aero Klubb: Verdens raskeste fly (SR-71). FOTO: NASA nysgjerrigper , 12. årgang bilag: fysikk 17

18 Robotbilane på Mars kjører vidare TEKST: EIRIK NEWTH Dei to robotbilane på Mars, «Spirit» og «Opportunity», held fram kjøreturen sin over den raude planeten. Bilane landa på Mars i januar Eigentleg vart dei konstruerte for å kjøre i berre tre månader. Men fordi dei lagar energi med solceller, kan robotbilane halde på til viktige delar blir utslitne, til bilane kjører seg fast eller veltar, eller til støv i atmosfæren legg seg på solcellene og sperrar for lyset. Spirit utforskar ein åsrygg i eit kjempesvært krater som heiter Gusev. Her har han mellom anna teke fleire flotte bilete av utsikta over krateret. Opportunity har kjørt rundt i det vesle krateret Endurance i fleire månader. Han har bora hol i 21 steinar for å finne spor etter vatn, men no er han ferdig og har sett kursen mot kanten av krateret. Forskarane er spente på om sanden er så laus at bilen kan bli ståande og spinne utan å kome seg ut av Endurance-krateret. Dette biletet er teke av Opportunity på Mars. Hjulspora viser tydeleg korleis roveren har streva seg gjennom stein i Endurance-krateret. FOTO: NASA/JPL Saturns måne utforskes I slutten av oktober 2004 fløy romsonden Cassini forbi Saturns måne Titan og tok nærbilder av planeten. Cassini ble sendt opp fra jorda i 1997, og har reist mer enn tre milliarder kilometer for å komme fram. Det er ikke lett å fotografere Titan, den eneste månen i solsystemet som har en atmosfære med tette skyer. Men blant de mange hundre bildene som ble tatt, var det også noen som tyder på at Titan kan ha kratre og fjell. Forbiflygningen var en del av forberedelsene til at romsonden Huygens skulle kunne lande på Titan. Huygens landet på Titan i januar. Romsonden fulgte med Cassini på ferden ut til Saturn. Det er første gang et romfartøy har landet på en annen planets måne. Forskerne håper på å finne kjemiske stoffer på Titan som fantes for milliarder av år siden da solsystemet ble dannet. Disse stoffene kan ha vært viktige da livet oppsto på jorda. Foto av Saturns måne Titan. Bildet er satt sammen av ni bilder tatt fra romsonden Cassini. FOTO: NASA/JPL/SPACE SCIENCE INSTITUTE bilag: fysikk nysgjerrigper , 12. årgang

19 Den rare tyngdekraften Skulle ønske ingen ting hadde tyngde, tenker du kanskje mens du sleper en steintung sekk hjem fra skolen. Men egentlig bør du være glad. Uten tyngdekraften kunne du lett ramlet av planeten og forsvunnet ut i verdensrommet! TEKST: INGRID SPILDE Gravitasjonen, tyngdekraften som holder deg fast på jorda, er en ganske så merkelig greie. Den får alle ting i hele universet til å hale og dra i hverandre, som om alle kjemper mot hverandre i en gedigen tautrekkingskonkurranse. Jorda drar til seg sola og månen, som igjen trekker tilbake av alle krefter. Alle tre haler i deg, og du suger til deg både jorda og Nysgjerrigper-bladet. Men hvorfor merker du bare dragsuget fra jordkloden? Gravitasjonskraften blir sterkere hos ting som har stor masse. Jo mindre avstand det er mellom to ting, desto hardere trekker de på hverandre. Du og Nysgjerrigper-bladet er så små at dere ikke kan kjenne hverandres kraft, selv når du holder det i hendene dine. Klodens kraft er derimot en milliard ganger sterkere enn din, og kan holde både folk, biler og hus på plass. Jordas gravitasjon er faktisk så kraftig at den kan holde månen fast i banen sin, selv om den svever så langt unna. Vektløs Visste du at det er tyngdekraften som bestemmer hva du veier? Når du går på badevekta, viser tallene i virkeligheten hvor hardt kloden klarer å trekke deg ned. Flytter du til en mindre planet, veier du plutselig flere kilo mindre. På månen veier du bare en sjettedel av det du veier her på jorda. Der oppe kan du hoppe rundt som en kenguru, selv med haugevis av tungt utstyr på ryggen. Og slår du deg ned på en bitte liten asteroide, veier du så lite at du kan ta skikkelig sats og hoppe ut i bane. Ute i tomrommet blir du til slutt helt vektløs. Einstein og rommadrassen Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om tyngdekraften. For hundre år siden tenkte forskeren Albert Einstein at gravitasjonen slett ikke var noen usynlig kraft, men noen merkelige groper i verdensrommet. Tenk om universet virker som en slags myk madrass? funderte han. Når man legger en tung stein oppi, lages det en fordypning. Og alle småting som kommer trillende forbi, vil bøye av og rulle nedover mot steinen, akkurat som om de blir trukket mot den. I dag tror de fleste fysikere på Einsteins teori, som også kalles for Den spesielle relativitetsteorien. Nå har NASA sendt opp romsonden Gravity Probe B for å finne beviser. Den har superavansert utstyr som skal jakte på groper i verdensrommet helt fram til i mai i år. Romsonden Gravity Probe B. ILLUSTRASJON: KATHE- RINE STEPHENSON, STAN- FORD UNIVERSITY AND LOCKHEED MARTIN COR- PORATION Bildet av fysikeren Albert Einstein speiler seg i en kvartsrotor, som er del av det superavanserte utstyret i romsonden Gravity Probe B. Deler av romsonden ser du også over. FOTO: GRAVITY PROBE B, STANFORD UNIVERSITY nysgjerrigper , 12. årgang tema eller tittel 19

20 Supre superledere Svevetog som bruker superledende elektromagneter, blir testet i Japan. Toget har en foreløpig toppfart på 581 km/t! FOTO: GETTY IMAGES NEWS En magnet svever i løse luften over en superleder. FOTO: MO-LAB I superlederen møter ikke strømmen motstand. Dermed kan strømmen gå og gå i millioner av år i en superleder, uten at den blir det minste varm. Men da er det vel bare å bytte ut alle ledninger med superledere? Det er verken tryllekunst eller science fiction: Snart kommer lydløse tog som svever. TEKST: MICHAEL BAZILJEVICH/TERJE STENSTAD Lynraske, svevende tog er snart virkelighet ved hjelp av superledere. For å forstå hvordan en superleder virker, må du først vite litt om strøm: Strøm er elektroner som beveger seg i et stoff. I en vanlig strømledning møter elektronene motstand når de beveger seg. Dette gjør ledningen varm, og varmen er ofte bortkastet energi. Hvis vi lar det gå for stor strøm gjennom ledningen, smelter den. Det er derfor vi har sikringer i huset vårt. Sikringen går i stykker før ledningen smelter, og stopper strømmen. Så enkelt er det ikke. Superledere må nemlig kjøles kraftig ned for å virke. Da snakker vi ikke om temperaturen på en kald vinterdag, for superlederen må kjøles ned til nesten minus 200 grader Celsius, for eksempel ved hjelp av flytende nitrogen. Superledere egner seg derfor ikke til husbruk. En superleder blir heller brukt når vi trenger å sende veldig mye strøm, for eksempel gjennom mange viklinger. Viklinger brukes til å lage motorer, transformatorer og elektromagneter. Jo flere og tettere viklingene er, desto sterkere blir motoren eller elektromagneten. Med superledere kan vi kjøre sterkere strøm og få bedre motorer. Det er i Japan man nå lager et tog som svever i løse lufta ved hjelp av superledende elektromagneter. Toget har foreløpig en toppfart på 581 km/t. (Det hurtigste toget i Norge går i 220 km/t.) Kanskje er det ikke lenge til du kan suse behagelig av gårde på et superraskt, lydløst svevetog? Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon:melkeveien Designkontor Bilag til Nysgjerrigper 1 05 Produsert med støtte fra Naturfagsenteret 20 tema eller tittel nysgjerrigper , 12. årgang