Den ALLER STØRSTE gaven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den ALLER STØRSTE gaven"

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr februar 2009 Alt klart for den store FESTIVALEN SIDE FOTO: Siv DOLMen/StifteLSen OrganDOnaSJOn Organdonasjon: Den ALLER STØRSTE gaven 2008 ble et rekordår for organdonasjon i Norge med 98 gjennomførte donasjoner. Åtte av de som ble donorer var pasient ved UNN. Simon Strøm slutter aldri å være takknemlig. Han vet hvordan det er å få livet i gave på ny. SIDE Kan spare 30 millioner Ved å velge billigere legemiddel kan UNN spare 30 mill kr, sier Eva Jeanette Jensen. SIDE 2-3 Økt fokus på avvik Bare en av fire meldesaker om avvik ble fulgt opp i 2. tertial i fjor, melder Oddgeir Moe. SIDE Behandler overvektige Senter for sykelig overvekt er etablert ved UNN Tromsø. Helse Nord har nå to slike behandlingstilbud. SIDE 8

2 LEDER LEDER Nå gjør vi det igjen! skrivende stund er det kun litt over 14 dager igjen til UNN festivalen! I Lørdag 28. februar braker det løs i Kulturhuset i Tromsø. Der skal vi sammen vise fram hva UNN kan by på av faglighet og kultur. Mer enn 100 forskjellige artister, både interne og eksterne bidrar. Mange gode foredrag av våre aller beste fagfolk. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen kommer. Pingvinrevyen har 20-årsjubileum. Og selvsagt skal vi ha en skikkelig fest! For 20 år siden sto daværende RST foran store endringer i organisasjonen. Konfliktnivået var høyt, og frontene steile. Midt i dette sto Pingvinrevyen fram og viste en helt annen side av sykehuset. På tvers av avdelinger og profesjoner samlet folk seg, og skapte noe som var begynnelsen til det mange av oss tar som en selvfølge kultursykehuset UNN. Ingen andre sykehus i landet kan vise til noe tilsvarende. Nå har vi på nytt gjennomført en omfattende omorganisering. Klinikkorganiseringen har vært en lang og spennende prosess, med mange vanskelige diskusjoner og valg. Spesielt utfordrende er at vi er blitt en kjempestor organisasjon, og at vi er spredt på mange steder. Vi ønsker at alle som jobber i organisasjonen skal føle tilhørighet og være stolt av arbeidsplassen sin. For å oppnå det må vi komme sammen på nye arenaer og bygge vår kultur sammen. Ikke minst derfor er årets UNN festival viktig. All erfaring viser at organisasjoner som har suksess, har en sterk og positiv intern kultur. Alle ønsker jo også et godt arbeidsmiljø, motiverte medarbeidere og rom for å trives på jobben. I UNN har vi et fantastisk grunnlag for dette. Nå fortsetter vi arbeidet for å bygge vår felles kultur enda sterkere. UNN-styret har nylig vedtatt en ny HMSstrategi hvor kultur, kvalitet og tradisjonelt HMS-arbeid veves sammen og skal gjennomsyre arbeidsmiljøet også i hverdagen. Jeg håper det blir stor deltakelse fra Harstad, Narvik og andre steder denne helga. Vi har oppfordret de som bor i Tromsø om å åpne sine dører for kolleger, og tilby gratis overnatting. På den måten kan man bli bedre kjent og få en felles opplevelse. Mange har allerede gjort slike avtaler. Er du en av dem som har plass og som ennå ikke har invitert en kollega eller to så tenk over om du skal ta den telefonen og gjøre alvor av tanken! Revyen har sin premiereforestilling fredag 27. om kvelden, og de spiller også en forestilling søndag 1. mars om ettermiddagen. Programmet for lørdag formiddag er omfattende. Da kommer det til å være et yrende liv i Kulturhuset, med opplevelser for både små og store. Lørdag kveld braker UNN-festen for alle medarbeidere løs. Vi har lagt lista høyt både for det kulturelle innholdet og maten. Billettene er lagt ut for salg, og har du ennå ikke sikret deg en, bør du skynde deg. All informasjon om festivalen, programmet og lenker til billettbestilling til fest og revy finner du på intranett. Vel møtt! Tor Ingebrigtsen, Administrerende direktør Nå er legemiddellisten for 2009 klar, og hvis de billigste alternativene velges kan UNN til sammen spare 26 millioner kroner, sier sykehusfarmasøyt Eva Jeanette Jensen. Kan spare stort på medisiner Hvis alle legene på UNN forholder seg til innkjøpsordningen for legemidler, kan helseforetaket spare nærmere 30 millioner kroner i året. UNN forplikter seg til å kjøpe det billigste legemiddelalternativet der det ikke er medisinsk indikasjon for å velge noe annet. Dette vil frigi midler til andre formål, sier sykehusfarmasøyt Eva Jeanette Jensen. Legemiddellisten klar Jensen jobber ved sykehusapoteket ved UNN Tromsø og er saksbehandler for legemiddelkomiteen ved UNN. Komiteen har som oppgave å velge hvilke legemidler pasientene på avdelingene skal få når flere produsenter tilbyr samme legemiddelsubstans. Komiteen forholder seg til LIS, som er en organisasjon for innkjøpssamarbeid for legemidler i Norge. LIS utarbeider felles anbud for alle de regionale helseforetakene, men det er legemiddelkomiteen ved hvert helseforetak som bestemmer hvilke legemidler som skal brukes. Ofte velges legemidlene som er rimeligst, hvis ikke et annet kriterium enn pris er viktigere for UNN. Nå er legemiddellisten for 2009 klar, og hvis de billigste alternativene velges kan UNN til sammen spare 26 millioner kroner, sier Jensen. Resten av millionene spares inn på avtaler om ernæringsprodukter og infusjonsvæsker. Generisk bytte UNN er, som andre helseforetak, hardt prøvet økonomisk. Det er altså store beløp å spare på såkalt generisk bytte, hvor man velger et billigere legemiddel med samme virkestoff som i et dyrere alternativ. Noen pasienter opplever det som vanskelig å måtte bytte til et annet legemiddel enn det de er vant med, som kan gjøre det utfordrende å tilby dem et alternativt legemiddel. I tillegg hender det at et legemiddel er billigst her på UNN, mens det er et annet som er billigst på resept. Det kan virke forvirrende både for pasienter og forskrivere. Legene på UNN har med andre ord en utfordrende hverdag på grunn av de to besparende ordningene. Det samme gjelder for sykepleierne som bestiller inn og gir medisiner til pasientene. Med tanke på pasientsikkerheten kan det oppstå problemer når legene ikke skriver rett medisin på pasientkurven. Sykehusapoteket gjør en stor jobb med å bytte bestilte medisiner til billigere alternativer, sier Jensen, og oppfordrer legene til å sette seg inn i legemiddellisten. Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) henter inn anbud fra ulike legemiddelprodusenter på legemiddelleveranser til sykehusene i Norge Legemiddelkomiteen i hvert helseforetak vurderer selv hvilke legemidler som skal brukes på sitt sykehus. Ofte velges det billigste alternativet, men andre kriterier som brukervennlighet, oppbevaringsbetingelser, produktspekter og service fra produsenten kan påvirke valget Legene ved sykehusene er forpliktet til å foreskrive det billigste alternativet, så sant det ikke er medisinske indikasjoner for at et dyrere alternativ må velges Totalsum for legemiddelbruk hele UNN i 2008 var cirka 214 millioner kroner Man anslår at 80 prosent av legemidlene UNN kjøper, er på bakgrunn av en LIS-avtale Barn og ungdom som pårørende Kreftforeningen inviterer til TREFFPUNKT en møteplass for barn og ungdom som har en i familien som har eller har hatt kreft eller er død av kreft. Har du lyst å møte andre som er i samme situasjon som deg? TREFFPUNKT er åpen for ulike aktiviteter, sosialt samvær og samtale annen hver tirsdag kl i uke 5, 7, 9, 13, 17, 19, 21 og 23 denne våren. Velkommen til Kreftforeningens lokaler i Grønnegata 86 88, Tromsø! Ønsker du mer informasjon, kontakt Kreftforeningen v/ Janne Hessen, tlf eller e-post: > kreftforeningen.no 2 nyheter Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 nyheter 3

3 Bedre lindring i Nord-Norge Helse- og omsorgsdepartementet vedtok i 2000 at omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter skulle bli bedre. Siden da har Lindring i Nord ved UNN Tromsø jobbet for å bygge opp gode behandlingstilbud i Helse Nord. Det har vært en møysommelig prosess for å bygge opp lindrende behandlingstilbud i nord. Vi har vært rundt i de aller fleste kommunene i Nord-Norge og holdt kurs for helsepersonell, for å øke kompetansen om denne type behandling, sier Bente Ervik som er leder for Lindring i Nord (LIN). Tilbud nært hjemmet Lindrende behandling er et tilbud til alvorlig syke pasienter, som lider av ulike sykdommer som kreft, kroniske hjertesykdommer, ALS og KOLS. Palliasjon, eller lindrende behandling, gis primært til pasienter man vet ikke kommer til å bli friske av sykdommen sin. Behandlingen kan rettes mot fysiske problemer, som symptomlindring, hvor man forsøker å avhjelpe smerter, kvalme, eller problemer med ernæring. I tillegg har mange pasienter et behov for å snakke om alvorlige ting, om døden og de som blir igjen når de selv går bort. Det er viktig at slike pasienter får et godt tilbud nærmest mulig hjemmet, og det er slike tilbud vi har vært med å etablere siden vi startet i opp Det er en stadig økende eldre befolkning og mange som lever lenge med alvorlige sykdommer, så behovet for lindrende tilbud blir større, poengterer Ervik. Dagtilbud og sengeplasser De uttalte målene til Kompetansesenteret er å bidra til å lære opp lokale krefter rundt om i Helse Nord, legge til rette for nettverksbygging for helsearbeidere, bistå i arbeidet med søknader og formaliteter for å opprette lokale behandlingstilbud som senger i sykehjem, samt fagutvikling og forskning. Selv om Kompetansesenteret har sin base på UNN, har noen av lønnsmidlene våre årlig gått til å lønne engasjementstilling lokalisert i andre deler av Nord-Norge. Å bygge opp lokal kompetanse tar tid. Et av målene våre er at den lokale kompetansen skal bli så bra at helsepersonell på stedet skal ta over ansvaret med å holde kurs for helsepersonell i fremtiden, med oss som ressurs i bakhånd, sier Ervik. Noen av enhetene som til nå er opprettet har et dagtilbud til de palliative pasientene, mens de fleste enhetene har sengeplasser som er forbeholdt lindrende behandling. LINDRING I NORD LIN er et regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, og er underlagt Kreftavdelingen ved UNN Tromsø LIN skal spre kompetanse om lindrende behandling i Helse Nord, og har vært med på å bygge opp sengetilbud for palliative pasienter i 13 kommuner, fra Mosjøen i sør til Vadsø i nord LIN teller fire ansatte i Tromsø i ulike stillingsbrøker. Bente Ervik er daglig leder, Kathrine Magnussen er kreftsykepleier, Bente Lohne er sekretær og Tone Nordøy, som også er avdelingsoverlege ved kreftavdelinga. Prest, sosionom og annet helsepersonell blir hentet inn ved behov Et tredagerskurs i lindrende behandling er lagt til Tromsø februar. For spørsmål eller påmelding, kontakt LIN på Stor interesse De ansatte ved LIN holder kurs både i Tromsø og i kommunene rundt om i landsdelen. Neste grunnleggende kurs i lindrende behandling i Tromsø er lagt til februar. Her vil deltakerne få en grunnleggende innføring i lindrende behandling. Samtidig får de møte ansatte på UNN som jobber mye med dette, og det kan gjøre det lettere å ta kontakt med oss for eventuelle spørsmål i ettertid. Det er en stor interesse for dette fagfeltet og vi ser at flere og flere melder seg på kursene våre. Vi håper jo å bli et større miljø etter hvert, sier Kathrine Magnussen, kreftsykepleier ved LIN. LAGRENE TØMMES! Vi har kampanje på 13 stk 2008-modeller av Honda CR-V diesel. Du får med Pirelli vinterhjul, hengerfeste og metallic lakk for kun 5.900, (Du sparer inntil kr ,-) Prøvekjør bilene i dag! KOMFORTABEL PÅ VINTERFØRE Honda CR-V er blant Norges mest solgte fi rehjulstrekkere. Den sporty test vinneren har satt en ny standard i SUV-segmentet når det gjelder design og motor teknologi. Bilen tilbyr glimrende komfort, lekkert interiør og enestående kjøreegenskaper. Honda CR-V 4WD fra kr XXX.XXX, fra kr ,- Civic 5-dørs/CR-V 4WD RÅ DESIGNBOMBE Honda Civic er en 5-dørsbil designet for fremtiden. Futuristisk form, innovativ motorteknologi, ekstrem motorkraft, sporty kjøreegenskaper, imponerende standardutstyr og suveren drivstoffbesparelse vil gi Civic-førere en opptur av de sjeldne. Honda Civic 5-dørs fra kr ,- Avbildede modeller kan avvike fra tilbudet. Lindring i Nord ser det økende behov for palliasjonsbehandling i landsdelen. Helsepersonell får anledning til å lære mer om lindrende behandling på et kurs i Tromsø fra februar. F.v. Bente Lohne, Bente Ervik og Kathrine Magnussen. Traasdahl A/S Skattøravegen 62, 9276 Tromsø Telefon , masjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon 4 nyheter Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 nyheter 5

4 Et puslespill, et puslespill Ombyggingen ved UNN Narvik krever fleksibilitet og velvilje blant ansatte og pasienter. Kirurgisk sengepost har flyttet og fått mindre tumleplass, men gjør det beste ut av situasjonen. Vi er blitt eksperter på puslespill, humrer Ole Edvard Gabrielsen, seksjonsoverlege på kirurgen. Kirurgisk sengepost måtte flytte ut av sine vanlige lokaler i midten av november, og må nå gi samme tilbud til pasientene på mindre plass. Mange utfordringer Bakgrunnen for den interne relokaliseringen er ombygging, brannsikring og asbestsanering i de gamle lokalene. Parallelt med flyttingen har vi hatt full drift på avdelingen, med samme antall pasienter som tidligere. Vi har tatt i mot nye pasienter og gitt ø-hjelp. Det er klart det er utfordrende å få det til. Her om dagen måtte vi ha en pasient i stua og da kunne det ikke være andre pasienter til stede, sier postsykepleier Rita Lillevåg. Mindre plass betyr færre små rom og flere tremannsrom. Det kan gi uforutsette utfordringer i smittetider. Vi har to enmannsrom og bryter det ut smitte blir det kamp om plassene, sier Lillevåg. Det er nesten som det er farlig å reise seg fra senga, for noen andre kan ta plassen, spøker Gabrielsen og synliggjør at humøret ikke har minsket i takt med mindre boltreplass. På nåde Det er nærmere 25 år siden det ble gjennomført noen form for oppussing i de gamle lokalene, og avdelingen har på sett og vis driftet på nåde. Brannsikring og hygiene er jo alfa omega for at det skal være forsvarlig å drifte avdelingen. Vi har levd på dispensasjon fra myndighetene i lengre tid, så det er på tide at noe blir gjort, opplyser Gabrielsen. Så langt har det ikke vært knyttet store problemer til flyttingen og det har heller ikke kommet en eneste klage fra pasientene. Både ansatte og pasienter tar dette med godt humør. Alle ansatte har deltatt i flyttesjauen, så det har gått over all forventning, mener sykepleier Britt Kolloen. Ombyggingen av de tidligere lokalene kan ta noe tid, da det stadig vekk oppdages nye ting som må utbedres. Vi er innstilt på å være her i de nye lokalene til sommeren, så blir vi heller positivt overrasket hvis vi kan flytte tilbake før den tid, smiler Lillevåg. Andre avdelinger har vært veldig hjelpsomme og imøtekommende, både med tanke på selve flyttingen, men også med å holde igjen pasienter til vi har hatt mulighet til å ta i mot dem, sier postsykepleier Rita Lillevåg. Her på den gamle avdelingen med seksjonsoverlege Ole Edvard Gabrielsen og sykepleier Britt Kolloen (midten). Ferdig med første kull De første studentene ved videreutdanningen i klinisk sykepleie er etter to år på skolebenken endelig klare. Kullet startet studiene november 2006 og ble avsluttet desember For de to årene utdanningen har pågått får studentene 60 studiepoeng. Studenter fra hele Helse Nord og noen utenfor regionen har deltatt. Videreutdanningen i klinisk sykepleie er den eneste i sitt slag i landet. Det spesielle er at fellesundervisningen er samlet uavhengig av fagfelt. Det er et uttalt ønske at studentene skal utdannes sammen. Vi synes det er pedagogisk riktig. I tillegg har vi en mindre base å ta av. Man får en forståelse for hverandres fagretning, noe som er veldig viktig for et helhetlig pasientforløp, forteller førstelektor Toril Larsen. Underveis i utdanningen har studentene jobbet med egen praksis med veiledning. Også her skiller videreutdanningen seg ut fra andre områder. Det hadde vært jobbet med enkelte emner av denne utdanningen før, men så tok etter hvert UNN initiativ til denne utdanningen, sier Larsen. Det er veldig viktig at denne utdanningen er blitt formalisert på høgskolenivå, og gir et grunnlag som kan føre til videre utdanning, legger lektor Sidsel Christensen til. Nå er håpet at videreutdanningen i løpet av 2010 skal bli del av masterforløp. Videreutdanningen i klinisk sykepleie har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april. 1.rekke fra venstre: Marianne Solstad, Geir Kristian Gotliebsen, Katrine Vollen, Antigone Abazi, Veronica Sandvik, Rikke Lohne, Line Bjørkedal, Hanne-Marit Johnsen, Berit Gravrok. 2.rekke fra venstre: Høgskolelektor Toril Agnete Larsen, Marit B. Storli, Ragnhild Jonassen, Eli Johansen, Carola Brunner, Lena S. Andreassen, Lill Catrin Berg, Marina L. Nilsen, Irina Erlandsen, Høgskolelektor Sissel Christensen. 3.rekke fra venstre: Grethe Svendsen, May Wenche Undheim, Hanna K. Uski, Evy A. Nordby, Sonja Berglund, Torill Schneider, Merete Lorentzen, Renate Bendiksen, Ronny Mendoza, Marita H. Albertsen, høgskolelektor Monica Kvande. Ikke tilstede: Marita Alexandersen. (Foto: Fovea) Ombyggingen ved UNN Narvik krever fleksibilitet i mange ledd. Kirurgisk sengepost har blitt flyttet til mindre lokaliteter og tar de utfordringene det medfører på strak arm. Ny HR-sjef ved UNN Elin Anita Nilsen (40) fra Tromsø har takket ja til stillingen som HR-sjef (personalsjef) ved Universitetssykehuset Nord-Norge, med arbeidssted Tromsø. Nilsen kommer fra stilling som post.doc. forsker ved Universitet i Tromsø (UiT) hvor hun arbeider med fagfeltene kunnskapsoverføring, implementering og endring. Nilsen har lang erfaring fra arbeid med organisasjoner i omstilling og kjenner HRfeltet fra innsiden, blant annet fra stilling i Norske Shell. Vi har med denne ansettelsen fått en innsiktsfull og kunnskapsrik leder som vil være med å utvikle universitetssykehuset til en av Nord-Norges mest velfungerende organisasjoner, uttaler administrerende direktør Tor Ingebrigtsen. Vi ser også en klar mulighet til å videreutvikle samarbeidet med Universitetet i Tromsø, ikke bare innenfor helsefagene, men også innenfor organisasjonsutvikling. Stillingen er tillagt ansvaret for den samlede virksomheten og utviklingen ved HR-senteret. HR-sjefen inngår i foretaksledelsen og deltar i foretakets ledergruppe. Nilsen tiltrer stillingen i mai nyheter Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 nyheter 7

5 Tilbud for pasienter med sykelig overvekt Senter for sykelig overvekt er nå etablert ved UNN Breivika. Vi fyller et tomrom, sier Samira Lekhal, lege ved senteret. TEKST: astri edvardsen Det er allerede mye press. Det har ikke vært et lignende tilbud tidligere og det er helt klart et behov. Vi fyller et tomrom, sier Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt, Gastromedisinsk seksjon, Medisinsk klinikk. Tilbudet gjelder for personer i alderen år med KMI (kroppsmasseindeks) over 40, eller KMI mellom med alvorlige følgesykdommer som kan bedres ved vektreduksjon. Dette er et medisinsk tilbud ikke slanking, presiserer hun, og forklarer at de foretar analyser på laben og har mye pc-arbeid. Lokalt tilbud I 2004 påla Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene å etablere lokale og regionale tilbud for pasienter med sykelig overvekt. To år senere ble det etablert et samarbeid om omsorg for personer med sykelig overvekt ved UNN. Senteret, med Lekhal og sykepleier Torunn Dreier som ansatte, er en utvidelse av dette. Innenfor Helse Nord har Nordlandssykehuset i Bodø det regionale ansvaret for overvekt og tilbyr fedmekirurgi. Nedslagsfeltet er stort. Det er behov for to sentre for overvekt i Nord-Norge, mener Lekhal og forteller at landsdelen ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder fedme. Informasjonssider I disse tider er de ansatte ved senteret i gang med å opprette informasjonssider på intranett. Nettsidene vil lokaliseres under Gastromedisinsk seksjon. Hun forteller at sidene skal gi oversikt over hva senteret tilbyr, samt informasjon om nasjonale retningslinjer og om overvekt og risikofaktorer. Lekhal legger til at vektreduksjon på bare 5-10 prosent gir stor helsegevinst i kraft av redusert dødelighet og redusert risiko for diabetes type 2 og metabolsyndromer. Ditt ortopediske verksted Vi produserer, reparere og leverer Proteser Ortoser Fotsenger Korsetter/brokkbind Skoinnlegg AKTIV ORTOPEDI AS Weboperatør Jan Frode Kjensli ved UNN Harstad er godt fornøyd med bruken av UNNs nettsider. Mest trafikk på UNNs nettsider Nedslagsfeltet er stort. Det er behov for to sentre for overvekt i Nord-Norge, sier Samira Lekhal, lege ved Senter for sykelig overvekt, UNN Breivika. Flere og flere klikker seg inn på nettsidene til helseforetakene i Helse Nord. Av disse har UNN mest trafikk og opplever den største økningen i besøkstall siden TEKST: astri edvardsen Alle helseforetakene i Helse Nord har opplevd oppsving i antall nettbesøkende siden 2006, men det er UNNs nettsider som har hatt den største økningen. I 2008 ble unn.no besøkt i overkant av UNN NLSH Helgelandssykehuset Antall besøk Antall besøk på nettsidene Helse Finnmark ganger, ifølge en rapport av weboperatør Jan Frode Kjensli ved UNN Harstad. Det er en kraftig økning fra fjoråret da besøkstallet var Blant de nordlige helseforetakene har Nordlandssykehuset hatt nest mest trafikk, med besøk i Den store økningen av nettsurfere på unn.no kan til en viss grad ses i sammenheng med sammenslåingen av UNN og Antall besøk 2006 Antall besøk 2007 Hålogalandssykehuset Antall besøk 2008 (HHF). I 2006 hadde helseforetakenes nettsider til sammen et besøkstall rundt , hvorav hhf. no ble besøkt ca ganger. Etter integreringen av HHF i UNN 1. januar 2007 fikk UNNs nettsider over flere besøk. Ulike funn Det viser seg at 63,6 prosent av nettsurferne på UNNs nettsider forlater sidene etter ett halvt minutt. Dette gjelder også til en viss grad for de øvrige helseforetakene i Helse Nord. Et annet fellestrekk for alle helseforetakene er at sider med pasientrettet diagnoseinformasjon er lite besøkte. Hva UNN angår er sidene beregnet på fagfolk mer besøkt enn sidene beregnet på pasienter. «At UNN er det helsefaglige kompetansesenteret i Helse Nord, avspeiler seg tydeligvis også i nettrafikken», skriver Kjensli i rapporten. Videre forteller han at de mest besøkte sidene bare ligger noen få klikk fra hovedsida. Det mener Kjensli har sammenheng med at nettsurfere ofte er utålmodige, og at det derfor er viktig å utnytte hovedsida i størst mulig grad. Søkefunksjonen på hovedsida mye brukt, men han kommenterer at den ikke fungerer optimalt. Kjensli konkluderer med at forbedringer kan gjøres, og at nettet er en viktig kommunikasjonsarena som er verdt å satse på. 8 nyheter Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 nyheter 9

6 FORSKNING FORSKNING Rusoppfølging via SMS og Internett For at rehabilitering av rusmisbrukere skal lykkes er det viktig at de får tett oppfølging etter behandling på institusjon. Studier ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin viser at tekstmeldinger og Internett kan være viktige verktøy i den vanskelige prosessen. Solgte telefonen kjøpte den tilbake dagen etter Bjerke forteller at en av brukerne solgte mobiltelefonen han hadde fått gjennom prosjektet for 200 kroner for å skaffe penger til rus. Men dagen etter kjøpte han den tilbake for 400. Motivasjonen for å kjøpe den tilbake var at han opplevde SMS-kontakten som veldig viktig for ham. Brukerne forteller at tryggheten lå i at de hadde telefonen tilgjengelig og kunne ta kontakt når og hvis de følte behov for det, forteller Bjerke. TEKST OG FOTO: Jan fredrik frantzen, nasjonalt Senter for SaMhanDLing Og telemedisin Ressursmangel i kommunene og store geografiske avstander gjør at oppfølging etter endt rusbehandling ofte er mangelfull. Ettersom de fleste får behandling utenfor sin egen hjemkommune er vanskelig å få til et effektivt ettervern uten utstrakt reisevirksomhet. Doktorgradsstudent Trond Nergaard Bjerke har gjort to studier som viser at både tekstmeldinger og diskusjonsforum på nettet kan gi gode effekter for denne pasientgruppen. Der- med kan noe av svaret ligge i «ettervern på avstand». Holdt kontakten I 2003 og 2004 gjorde Nergaard Bjerke en mindre studie der åtte rusmisbrukere med psykiske lidelser fikk kommunisere fritt med sine behandlere, etter at de var ferdig med avrusningen og hadde flyttet tilbake til hjemkommunen. I løpet av fire måneder ble det sendt mer enn 210 meldinger mellom pasientene og deres behandlere. Tilbakemeldingene jeg fikk var såpass positive at det er verdt å følge dette opp med en større studie av effektene ved slik oppfølging. Vi ønsker også å undersøke hvordan disse verktøyene kan taes i bruk i helsevesenets tilbud for rusavhengige, sier Nergaard Bjerke. Muligheten til å kommunisere med behandleren på SMS gjorde at flere av pasientenes følte seg knyttet til institusjonen og følte et «opplevd nærvær» som var viktig for dem etter at selve behandlinga var ferdig, forteller Bjerke. Møter andre Han har også jobbet med et internasjonalt diskusjonsforum på nett i over et år. Selvhjelpsgruppene på Internett er opprettet av brukerne selv, og der utveksler de erfaringer og hjelper hverandre gjennom tøffe tider. Flertallet av de som bruker disse selvhjelpsgruppene er de «usynlige misbrukerne», som vi vanligvis ikke ser ruse seg åpenlyst. De utgjør rundt 90 prosent av misbrukerne og er ofte ressurssterke personer med familie, jobb og et godt sosialt nettverk. Derfor har de også mye å tape på å vise at de sliter med rusproblemer, forteller han. Det mange av dem fremholder som Doktorgradsstudent Trond Nergaard Bjerke har gjort studier som viser at SMS kan være et nyttig hjelpemiddel i rehabiliteringen av rusmisbrukere. mest positivt med dette opplegget er at de kan velge hvilken type møter som passer dem best; på epost eller rent fysisk hos en forening, avhengig av familie- og arbeidssituasjonen, forteller han. Eff ektivt SMS-løsningen ble testet i samarbeid med en helseinstitusjon, mens diskusjonsforumet er et grasrot-fenomen som har blitt opprettet og drives av misbrukerne selv. Men studiene til Nergaard Bjerke viser at begge løsningene gjør det mulig å få tilgang på effektivt ettervern, uavhengig av hvor du befinner deg. Vi ser for oss at disse måtene å jobbe på kan kombineres som et supplement til den vanlige behandlingen. Institusjoner kunne for eksempel ha både diskusjonsforum og chatterom på nett for de som har vært til behandling der, og det kunne i tillegg vært et tilbud om direktekontakt med en behandler på SMS. Doktorgradsarbeidet er finansiert av Helse Nord. Prosjektet startet i 2005 og skal være ferdig høsten Arbeidet blir gjort i samarbeid med det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Åpner seg på nett Diskusjoner på internettforum kan gi bedre kommunikasjon og bedre diagnoser. Det viser forskning fra psykolog Jan-Are Kolset Johnsen ved Nasjonalt senter for telemedisin. Internett hjelper pasientene med å overvinne barrierer mot å søke hjelp, som avstand og store kostnader. Men en annen og veldig viktig effekt er at de faktisk også åpner seg mer opp når de skal beskrive sine symptomer gjennom tekster på Internett, forteller Johnsen. Kjøpte behandlingsplasser for 90 millioner Helse Nord brukte i 2007 nær 90 millioner kroner på kjøp av behandlingsplasser. Hele 40 av disse millionene ble brukt utenfor Nord-Norge. Dette skjer både for å unngå fristbrudd, men også fordi Nord- Norge mangler behandlingsplasser i forhold til etterspørselen. Derfor sendes disse pasientene ut av regionen, noe som koster Helse Nord dyrt. Det sier Per Børre Seloter ved Koordineringsenheten ved Nordnorsk Kompetansesenter Rus. 498,- Engelsk medisinsk ordbok er en helt ny engelsk-norsk norsk-engelsk fagordbok. Den inneholder til sammen stikkord, med stikkord i den engelsk-norske delen og stikkord i den norsk-engelske delen. Engelsk medisinsk ordbok dekker alle helsefaglige områder. MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: web: 10 nyheter Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 nyheter 11

7 REPORTASJE REPORTASJE NYTT LIV MED NY NYRE Simon Strøm fikk et nytt liv for seks år siden da han fikk transplantert en ny nyre. Nå jobber han for å hjelpe andre i samme situasjon. 12 reportasje Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 reportasje 13

8 Noen vil ikke snakke om at de har fått et organ transplantert, de er ferdige med det. Det er deres måte å håndtere det på, men jeg føler at jeg må gi noe tilbake, sier Simon Strøm. Hjemme i den nette og velfylte stua si har han stadig vekk besøk av mennesker i sjokktilstand. Mennesker som nettopp har fått beskjed om at livene deres skal endre seg. være positiv Jeg sier det som det er nå. Man kan ikke grave seg ned i fortida, i tvilen, i angsten. Når jeg fi kk livet i gave bestemte jeg meg for å fokusere på det positive og se fremover. Simon Strøm, som har vært politiker og ruvende organisasjonsfi gur i Tromsø i en mannsalder, ruver ikke så høyt over gulvteppet. Men røsten er sterk og klar og brukes både til å berolige mennesker som har nyresvikt, men vel så mye til å skrike opp om behovet for fl ere donorer i Norge. Cystenyre Simon visste i over 30 år at han hadde nyresykdom. Den arvelige lidelsen cystenyre gjør at nyrene gradvis mister sin funksjon. I 1998 ville ikke nyrene hans mer, og han ble nødt til å begynne med dialyse. Jeg begynte blant annet å kaste opp, uten å være kvalm. Nyrene sviktet totalt, og dialyse ble redningen. Heldigvis hadde jeg kort vei til sykehuset, sier Simon, som bor sentralt i Tromsø. Mange må jo opp i femtida for å ta båt eller drosje til nærmeste dialysesykehus. Da går jo hele dagen bort, og det er en stor påkjenning for allerede alvorlig syke mennesker. Tre dager i uka måtte Simon få renset blodet på UNN, og hver gang satt han pal i fem timer mens maskinen putret og gikk. tidkrevende dialyse Å gå til dialyse er en tidkrevende prosess. Pasienten blir immobil og må alltid ha i mente at man annenhver dag skal på sykehuset, uansett hvor lang reisetid som går med. Simon er leder for fylkeslaget til Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT), og et uttalt mål er å få fl ere dialysesykehus. Det er virkelig behov for fl ere dialysesentre og vi jobber for å få på plass et i Midt-Troms, som kan favne pasienter fra omegnen der. Det blir stadig fl ere dialysepasienter som må følges opp, og ikke bare eldre folk. Det er forferdelig å gjennomføre strevsomme reiser så ofte. Selv var jeg enkemann da jeg begynte med behandlingen, og de som jobbet med dialysen ble som en familie for meg. Dessuten hadde jeg alltid med meg noen dokumenter jeg kunne se gjennom og jobbe med mens jeg ventet, smiler Simon. nyre i Oslo Han hadde nesten gitt opp håpet om å noensinne få transplantasjon. Kreftene til å lese gjennom dokumenter mens han var til dialyse ble gradvis svekket. En kveld i november 2002 hadde han mobilisert styrke til å tromme sammen til dans. Mobilen min ringte og i andre enden hørte jeg noe om fl y og sykehus. Det var sånn ståk at jeg måtte gå ut for å høre bedre. Da hørte jeg «Simon, vi har funnet donor til deg. Flyet til Oslo går om en halvtime». Jeg hastet inn og meddelte over mikrofonen at jeg måtte forlate dansen for det var en nyre som ventet på meg i Oslo! Så bar det hjem for å hente den ferdigpakkede bagen man alltid skal ha klar når man er på venteliste for transplantasjon. Vel fremme på Rikshospitalet fant jeg ut at jeg ikke hadde pakket om bagen siden våren, så jeg hadde bare med sommerklær. Men det gjorde jo ingenting, humrer han. Seks fot under De aller fl este som får et donororgan blir helt friske i ettertid. Å få livet i gave er ikke en fl oskel, men noe som oppleves som høyst reelt for de som venter og som en lykkelig dag kan stå opp fra sykesenga med en ny, velfungerende kropp. Dagen jeg fi kk transplantasjonen var en av de virkelig store dagene i mitt liv. Alt fungerte og jeg ble helt frisk. Simon Strøm vet viktigheten av god informasjon og det å bli møtt med forståelse når man har et organ som svikter. De har ringt meg noen ganger fra UNN, hvor de har spurt om jeg kan snakke med nydiagnostiserte. Jeg har jo hatt fl ere på besøk her hjemme i stua. Man blir overveldet og må takke for livet man har fått i gave og se fremover. For noen blir det for tungt å ta det inn over seg at personen som har donert nå ligger seks fot under bakken. De vil bare gå videre, og vil kanskje helst ikke snakke om det som faktisk har skjedd. For meg var det motsatt. Jeg følte hele tiden at det hjalp meg å snakke om det fantastiske som var hendt, og det opplevdes godt å snakke med andre i samme situasjon. Organdonasjon har jo vært ridd av tabuer og taushet, det har vært for skummelt til å snakke om. Men jeg merker meg nå at det er mer åpenhet om temaet, og ikke minst at det er mer informasjon om dette. informasjonsfilm Slik har det ikke alltid vært. Før Simon fi kk transplantasjonen, hadde han ikke hørt om foreningen han nå selv er leder for. For alle med nyresvikt og andre sykdommer, er det viktig med en organisasjon som er der for pasientenes og pårørendes beste. De som får diagnosen får gjerne sjokk til å begynne med, men etter hvert kommer informasjonstørsten. For et par år siden gikk jeg sammen med nyreekspert Markus Rumpsfeld og Anne Andersen ved Senter for Kliniske IKT-systemer, begge ansatt ved UNN Tromsø, og lagde en informasjonsfi lm for nyresyke og deres pårørende. Det fantes ikke noe lignende tidligere, og vi har fått stor oppmerksomhet rundt denne fi lmen. Men Strøm har også hatt mer hjemlig kontakt med noen pasienter som nettopp har fått diagnosen nyresvikt. Psykolog eller pasient? Ja, du vet de har ringt meg noen ganger fra UNN, hvor de har spurt om jeg kan snakke med nydiagnostiserte. Jeg har jo hatt fl ere på besøk her hjemme i stua. De kommer hit og sitter noen timer, hvor jeg deler min erfaring og de får spørre om ting de tenker på. Vi som har fått transplantert et organ besitter en erfaring som helsepersonellet ikke har. Og det er tydelig at de som kommer på besøk har godt utbytte av å få luftet tankene sine. Ei som var her spurte meg om jeg var psykolog. Nei, sa jeg, jeg er pasient, hehe. Men det er jo sånn, jeg vil være her for mennesker som er i den situasjonen jeg har vært gjennom. Jeg fi kk veldig mye støtte fra de på UNN. Det er enormt viktig for de som er syke at de blir møtt på en fi n måte. Jeg følte meg hjemme og godt ivaretatt da jeg gikk til dialyse, ja det var så godt der at jeg savnet miljøet da jeg endelig fi kk transplantasjonen. Å gi noe av det samme tilbake tilstreber jeg meg å gjøre overfor andre i samme situasjon. Dør i køen Foruten å være fylkesleder i LNT og rådgiver hjemme i stua, engasjerer Strøm seg for at enda fl ere skal melde seg som donorer. Vi trenger fl ere som står frem og forteller om sine erfaringer, både de som har fått en donasjon og de som har noen i familien som har donert organer. Informasjon er den beste måten å få fl ere til å donere på. Samtidig er dette vanskelig for familier å ta stilling til, og da kan det være lurt at de som er engasjert i dette fyller ut et donorkort. På den internasjonale donordagen 17. oktober delte vi ut 800 slike kort bare her i Tromsø. Det er gledelig at Norge er på europatoppen over antall donasjoner, men vi trenger fl ere. Mange trenger organer, og noen dør i køen. PÅ DONASJONS- TOPPEN Bare i Spania doneres det flere organer enn i Norge. Informasjon og utrettelig innsats ved donorsykehusene er nøkkelen til suksess. Det er blitt større åpenhet om temaet organdonasjon de siste årene. Kombinert med mer støtte til landets 28 donorsykehus, ser man allerede en effekt. I 2008 ble det realisert 98 donasjoner, som plasserer Norge på europatoppen over antall donasjoner per million innbyggere, opplyser Hege Lundin Kuhle (bildet) som er leder for Stiftelsen Organdonasjon. Større åpenhet Stiftelsen Organdonasjon er en offentlig stiftelse som informerer om donorsaken og skal bidra til at fl est mulig tar et standpunkt til dette. Vi har siden starten i 1996 sendt ut over tre millioner donorkort rundt om i landet. Alle har naturligvis ikke blitt skrevet under, men kortet kan ofte fungere som en brekkstang for å ta opp dette temaet med sine nærmeste. Tidligere mente fagmiljøet at publisitet ville føre til færre donasjoner, men vi tror at åpenhet og omtale vil være positivt. Vi ser jo nå at tallet på både donasjoner og transplantasjoner er økende, selv om døden er et vanskelig tema. For moderne mennesker er nettsamfunnet Facebook blitt en arena for meningsutveksling om dette vanskelige temaet. Facebookgruppa «Organdonasjon redder liv» har over medlemmer som snakker om dette. Det viser at interessen er stor, også blant den yngre garde, sier Lundin Kuhle. informer de nærmeste Men mobilisering og åpenhet blant nettbrukere er ikke nok til å få fl ere til å ta et standpunkt. Midler til donoransvarlige ved landets donorsykehus er avgjørende. Vi har seks pasientorganisasjoner bak oss og vi forsøker å påvirke våre folkevalgte, for at de skal legge forholdene til rette for mer arbeid ved donorsykehusene. Stiftelsen har nær dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og Helsedirektoratet. Spania, som er desidert størst og best på organdonasjon i Europa, har lagt ned utrolige ressurser i sine donorsykehus. Dette er et eksempel til etterfølgelse her i Norge. Man må styrke donorvirksomheten gjennom å bruke ressurser på dyktige og engasjerte mennesker ved sykehusene og å få på plass en nasjonal koordinator for dette arbeidet, sier hun, men understreker viktigheten av personlig engasjement: Det eksisterer ikke noe form for register over de som har fylt ut donorkort i Norge, så man vet ikke nøyaktig hvor mange som har tatt et klart standpunkt. Det viktigste man kan gjøre er å formidle sine ønsker for sine nærmeste. Det er de pårørende som skal formidle ønsket om eventuell organdonasjon hvis det skulle bli aktuelt. 14 reportasje Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 reportasje 15

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Referat fra fagrådet i nyremedisin

Referat fra fagrådet i nyremedisin Referat fra fagrådet i nyremedisin Vår ref.: Referent/dir.tlf.: Siw Skår, 75 51 29 55 Sted/Dato: Bodø, 15.10.2013 Møtetype: Fagrådsmøte, nyremedisin Møtedato: 26. september 2013 Møtested: Helse Nord RHF,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

REFERAT - fra temamøtet om Onkolog på Harstad Sykehus

REFERAT - fra temamøtet om Onkolog på Harstad Sykehus REFERAT - fra temamøtet om Onkolog på Harstad Sykehus 2.desember 2014 kl. 16.00. Et godt besøkt møte i Auditoriet på Harstad Sykehus som Støtteforeninga og Kreftforeninga samarbeidet om. Oppmøte: 30 personer,

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Avskjed i intensivavdelingen Syning etter organuttaket Ettersamtale etter 2 3 måneder Sammenkomst for pårørende til organdonorer

Avskjed i intensivavdelingen Syning etter organuttaket Ettersamtale etter 2 3 måneder Sammenkomst for pårørende til organdonorer Avskjed i intensivavdelingen Syning etter organuttaket Ettersamtale etter 2 3 måneder Sammenkomst for pårørende til organdonorer Lise Toubro Bratberg, intensivsykepleier 7. september 2015 Avskjed før organuttaket

Detaljer

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter

En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen kan vi delta i samfunnslivet og i sportslige aktiviteter Foreningen for hjerte- lunge transplanterte (FHLT) The Norwegian Heart- Lung Transplant Association Takk for livet En vellykket hjerte- og/eller lungetransplantasjon er å få livet i gave på nytt! Igjen

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! Vg1-konferansen Tromsø 15. januar 2014 Guri Moen Lajord, rådgiver Helse og Velferd, KS Nord-Norge Helse-Norge 520 000 personer jobber med helse

Detaljer

Organdonasjon. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv Sørlandet Sykehus, Kristiansand Donoransvarlig lege OGVI

Organdonasjon. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv Sørlandet Sykehus, Kristiansand Donoransvarlig lege OGVI Organdonasjon Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv Sørlandet Sykehus, Kristiansand Donoransvarlig lege OGVI 1 Presentasjon av Sørlandet Sykehus 5000 årsverk Budsjett >5,5 milliarder OGVI 2 OGVI

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og Siv Elin Reitan MARBORG Grilling

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012 Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

SYKEHUSET TELEMARK HF

SYKEHUSET TELEMARK HF SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET 19.06.2014 Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Tor Strømme Thyra Giæver Ingrid

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2013/3742-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Detaljer

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009.

Invitasjon. Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Invitasjon Det inviteres til Landskonferanse og årsmøte på Soria Moria Hotell i Oslo, fredag 27.- søndag 29. mars 2009. Velkommen til CarciNors Landskonferanse og årsmøte For fjerde gang har Pasientforeningen

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Fremtidens utfordringer i Helse Nord. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Utdanningskonferansen 2015

Fremtidens utfordringer i Helse Nord. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Utdanningskonferansen 2015 Fremtidens utfordringer i Helse Nord Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Utdanningskonferansen 2015 Geografiske hensyn 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Nøkkeltall 2014 Ca 13500 årsverk og 15.6

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

Saksnr.: Referent/tlf.: Sted/dato: 2014/196-20 Ingvild Fjellberg, 75 51 29 80 Bodø, 08.06..15. Institusjon

Saksnr.: Referent/tlf.: Sted/dato: 2014/196-20 Ingvild Fjellberg, 75 51 29 80 Bodø, 08.06..15. Institusjon Saksnr.: Referent/tlf.: Sted/dato: 2014/196-20 Ingvild Fjellberg, 75 51 29 80 Bodø, 08.06..15 Møtereferat Møtetype: HSAM Høgskolesamarbeidet Møtedato: 19.03.15 Møtested: MHL 11.202 MH- bygget UiT Neste

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012

Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012 Organdonasjon og transplantasjon OUS, Rikshospitalet 1.januar 31.desember 2012 Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi Avdeling for organtransplantasjon Hjerte-, lunge- og karklinikken Thoraxkirurgisk

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07

Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Anettes KJØREPLAN for markeringen av forskningsenhetens 5års-jubileum 26.09.07 Kl 12.15 Programmet ledes av Anette Strømsbo Gjørv og forskningsleder Sissel er vertinne i timen 11. 30 12.15 og tar ansvar

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon

Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Asbjørn larsen RIO Rusmisbrukernes interesse organisasjon Sam Stone 1 Kommunikasjon - Wikipedia: Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon overfører informasjon til en annen

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

04.februar 2012. Side 1 av 7

04.februar 2012. Side 1 av 7 Årsrapport 2011 04.februar 2012 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2011 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted i Lyngdal, mens ungdomssamlingen ble

Detaljer

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk

Samhandlingsreformen kurs i helsepedagogikk Samhandling Innledning 2011 blir for Lærings- og mestringssenteret et nytt år i samhandlingens ånd sammen med kommuner, fagpersoner og brukerorganisasjoner. Lærings- og mestringssenteret sin erfaring tilsier

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell

Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Velkommen til Diabetesforum For helsepersonell og tillitsvalgte i Diabetesforbundet Kirkenes 05-06. september 2012 Rica hotell Hvordan samhandle best for å behandle flest godt! Kjære diabeteskollegaer

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer