Den ALLER STØRSTE gaven

Transkript

1 Universitetssykehuset Nord-Norge Nr februar 2009 Alt klart for den store FESTIVALEN SIDE FOTO: Siv DOLMen/StifteLSen OrganDOnaSJOn Organdonasjon: Den ALLER STØRSTE gaven 2008 ble et rekordår for organdonasjon i Norge med 98 gjennomførte donasjoner. Åtte av de som ble donorer var pasient ved UNN. Simon Strøm slutter aldri å være takknemlig. Han vet hvordan det er å få livet i gave på ny. SIDE Kan spare 30 millioner Ved å velge billigere legemiddel kan UNN spare 30 mill kr, sier Eva Jeanette Jensen. SIDE 2-3 Økt fokus på avvik Bare en av fire meldesaker om avvik ble fulgt opp i 2. tertial i fjor, melder Oddgeir Moe. SIDE Behandler overvektige Senter for sykelig overvekt er etablert ved UNN Tromsø. Helse Nord har nå to slike behandlingstilbud. SIDE 8

2 LEDER LEDER Nå gjør vi det igjen! skrivende stund er det kun litt over 14 dager igjen til UNN festivalen! I Lørdag 28. februar braker det løs i Kulturhuset i Tromsø. Der skal vi sammen vise fram hva UNN kan by på av faglighet og kultur. Mer enn 100 forskjellige artister, både interne og eksterne bidrar. Mange gode foredrag av våre aller beste fagfolk. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen kommer. Pingvinrevyen har 20-årsjubileum. Og selvsagt skal vi ha en skikkelig fest! For 20 år siden sto daværende RST foran store endringer i organisasjonen. Konfliktnivået var høyt, og frontene steile. Midt i dette sto Pingvinrevyen fram og viste en helt annen side av sykehuset. På tvers av avdelinger og profesjoner samlet folk seg, og skapte noe som var begynnelsen til det mange av oss tar som en selvfølge kultursykehuset UNN. Ingen andre sykehus i landet kan vise til noe tilsvarende. Nå har vi på nytt gjennomført en omfattende omorganisering. Klinikkorganiseringen har vært en lang og spennende prosess, med mange vanskelige diskusjoner og valg. Spesielt utfordrende er at vi er blitt en kjempestor organisasjon, og at vi er spredt på mange steder. Vi ønsker at alle som jobber i organisasjonen skal føle tilhørighet og være stolt av arbeidsplassen sin. For å oppnå det må vi komme sammen på nye arenaer og bygge vår kultur sammen. Ikke minst derfor er årets UNN festival viktig. All erfaring viser at organisasjoner som har suksess, har en sterk og positiv intern kultur. Alle ønsker jo også et godt arbeidsmiljø, motiverte medarbeidere og rom for å trives på jobben. I UNN har vi et fantastisk grunnlag for dette. Nå fortsetter vi arbeidet for å bygge vår felles kultur enda sterkere. UNN-styret har nylig vedtatt en ny HMSstrategi hvor kultur, kvalitet og tradisjonelt HMS-arbeid veves sammen og skal gjennomsyre arbeidsmiljøet også i hverdagen. Jeg håper det blir stor deltakelse fra Harstad, Narvik og andre steder denne helga. Vi har oppfordret de som bor i Tromsø om å åpne sine dører for kolleger, og tilby gratis overnatting. På den måten kan man bli bedre kjent og få en felles opplevelse. Mange har allerede gjort slike avtaler. Er du en av dem som har plass og som ennå ikke har invitert en kollega eller to så tenk over om du skal ta den telefonen og gjøre alvor av tanken! Revyen har sin premiereforestilling fredag 27. om kvelden, og de spiller også en forestilling søndag 1. mars om ettermiddagen. Programmet for lørdag formiddag er omfattende. Da kommer det til å være et yrende liv i Kulturhuset, med opplevelser for både små og store. Lørdag kveld braker UNN-festen for alle medarbeidere løs. Vi har lagt lista høyt både for det kulturelle innholdet og maten. Billettene er lagt ut for salg, og har du ennå ikke sikret deg en, bør du skynde deg. All informasjon om festivalen, programmet og lenker til billettbestilling til fest og revy finner du på intranett. Vel møtt! Tor Ingebrigtsen, Administrerende direktør Nå er legemiddellisten for 2009 klar, og hvis de billigste alternativene velges kan UNN til sammen spare 26 millioner kroner, sier sykehusfarmasøyt Eva Jeanette Jensen. Kan spare stort på medisiner Hvis alle legene på UNN forholder seg til innkjøpsordningen for legemidler, kan helseforetaket spare nærmere 30 millioner kroner i året. UNN forplikter seg til å kjøpe det billigste legemiddelalternativet der det ikke er medisinsk indikasjon for å velge noe annet. Dette vil frigi midler til andre formål, sier sykehusfarmasøyt Eva Jeanette Jensen. Legemiddellisten klar Jensen jobber ved sykehusapoteket ved UNN Tromsø og er saksbehandler for legemiddelkomiteen ved UNN. Komiteen har som oppgave å velge hvilke legemidler pasientene på avdelingene skal få når flere produsenter tilbyr samme legemiddelsubstans. Komiteen forholder seg til LIS, som er en organisasjon for innkjøpssamarbeid for legemidler i Norge. LIS utarbeider felles anbud for alle de regionale helseforetakene, men det er legemiddelkomiteen ved hvert helseforetak som bestemmer hvilke legemidler som skal brukes. Ofte velges legemidlene som er rimeligst, hvis ikke et annet kriterium enn pris er viktigere for UNN. Nå er legemiddellisten for 2009 klar, og hvis de billigste alternativene velges kan UNN til sammen spare 26 millioner kroner, sier Jensen. Resten av millionene spares inn på avtaler om ernæringsprodukter og infusjonsvæsker. Generisk bytte UNN er, som andre helseforetak, hardt prøvet økonomisk. Det er altså store beløp å spare på såkalt generisk bytte, hvor man velger et billigere legemiddel med samme virkestoff som i et dyrere alternativ. Noen pasienter opplever det som vanskelig å måtte bytte til et annet legemiddel enn det de er vant med, som kan gjøre det utfordrende å tilby dem et alternativt legemiddel. I tillegg hender det at et legemiddel er billigst her på UNN, mens det er et annet som er billigst på resept. Det kan virke forvirrende både for pasienter og forskrivere. Legene på UNN har med andre ord en utfordrende hverdag på grunn av de to besparende ordningene. Det samme gjelder for sykepleierne som bestiller inn og gir medisiner til pasientene. Med tanke på pasientsikkerheten kan det oppstå problemer når legene ikke skriver rett medisin på pasientkurven. Sykehusapoteket gjør en stor jobb med å bytte bestilte medisiner til billigere alternativer, sier Jensen, og oppfordrer legene til å sette seg inn i legemiddellisten. Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) henter inn anbud fra ulike legemiddelprodusenter på legemiddelleveranser til sykehusene i Norge Legemiddelkomiteen i hvert helseforetak vurderer selv hvilke legemidler som skal brukes på sitt sykehus. Ofte velges det billigste alternativet, men andre kriterier som brukervennlighet, oppbevaringsbetingelser, produktspekter og service fra produsenten kan påvirke valget Legene ved sykehusene er forpliktet til å foreskrive det billigste alternativet, så sant det ikke er medisinske indikasjoner for at et dyrere alternativ må velges Totalsum for legemiddelbruk hele UNN i 2008 var cirka 214 millioner kroner Man anslår at 80 prosent av legemidlene UNN kjøper, er på bakgrunn av en LIS-avtale Barn og ungdom som pårørende Kreftforeningen inviterer til TREFFPUNKT en møteplass for barn og ungdom som har en i familien som har eller har hatt kreft eller er død av kreft. Har du lyst å møte andre som er i samme situasjon som deg? TREFFPUNKT er åpen for ulike aktiviteter, sosialt samvær og samtale annen hver tirsdag kl i uke 5, 7, 9, 13, 17, 19, 21 og 23 denne våren. Velkommen til Kreftforeningens lokaler i Grønnegata 86 88, Tromsø! Ønsker du mer informasjon, kontakt Kreftforeningen v/ Janne Hessen, tlf eller e-post: servicetorget@kreftforeningen.no > kreftforeningen.no 2 nyheter Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 nyheter 3

3 Bedre lindring i Nord-Norge Helse- og omsorgsdepartementet vedtok i 2000 at omsorgen for alvorlig syke og døende pasienter skulle bli bedre. Siden da har Lindring i Nord ved UNN Tromsø jobbet for å bygge opp gode behandlingstilbud i Helse Nord. Det har vært en møysommelig prosess for å bygge opp lindrende behandlingstilbud i nord. Vi har vært rundt i de aller fleste kommunene i Nord-Norge og holdt kurs for helsepersonell, for å øke kompetansen om denne type behandling, sier Bente Ervik som er leder for Lindring i Nord (LIN). Tilbud nært hjemmet Lindrende behandling er et tilbud til alvorlig syke pasienter, som lider av ulike sykdommer som kreft, kroniske hjertesykdommer, ALS og KOLS. Palliasjon, eller lindrende behandling, gis primært til pasienter man vet ikke kommer til å bli friske av sykdommen sin. Behandlingen kan rettes mot fysiske problemer, som symptomlindring, hvor man forsøker å avhjelpe smerter, kvalme, eller problemer med ernæring. I tillegg har mange pasienter et behov for å snakke om alvorlige ting, om døden og de som blir igjen når de selv går bort. Det er viktig at slike pasienter får et godt tilbud nærmest mulig hjemmet, og det er slike tilbud vi har vært med å etablere siden vi startet i opp Det er en stadig økende eldre befolkning og mange som lever lenge med alvorlige sykdommer, så behovet for lindrende tilbud blir større, poengterer Ervik. Dagtilbud og sengeplasser De uttalte målene til Kompetansesenteret er å bidra til å lære opp lokale krefter rundt om i Helse Nord, legge til rette for nettverksbygging for helsearbeidere, bistå i arbeidet med søknader og formaliteter for å opprette lokale behandlingstilbud som senger i sykehjem, samt fagutvikling og forskning. Selv om Kompetansesenteret har sin base på UNN, har noen av lønnsmidlene våre årlig gått til å lønne engasjementstilling lokalisert i andre deler av Nord-Norge. Å bygge opp lokal kompetanse tar tid. Et av målene våre er at den lokale kompetansen skal bli så bra at helsepersonell på stedet skal ta over ansvaret med å holde kurs for helsepersonell i fremtiden, med oss som ressurs i bakhånd, sier Ervik. Noen av enhetene som til nå er opprettet har et dagtilbud til de palliative pasientene, mens de fleste enhetene har sengeplasser som er forbeholdt lindrende behandling. LINDRING I NORD LIN er et regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, og er underlagt Kreftavdelingen ved UNN Tromsø LIN skal spre kompetanse om lindrende behandling i Helse Nord, og har vært med på å bygge opp sengetilbud for palliative pasienter i 13 kommuner, fra Mosjøen i sør til Vadsø i nord LIN teller fire ansatte i Tromsø i ulike stillingsbrøker. Bente Ervik er daglig leder, Kathrine Magnussen er kreftsykepleier, Bente Lohne er sekretær og Tone Nordøy, som også er avdelingsoverlege ved kreftavdelinga. Prest, sosionom og annet helsepersonell blir hentet inn ved behov Et tredagerskurs i lindrende behandling er lagt til Tromsø februar. For spørsmål eller påmelding, kontakt LIN på Stor interesse De ansatte ved LIN holder kurs både i Tromsø og i kommunene rundt om i landsdelen. Neste grunnleggende kurs i lindrende behandling i Tromsø er lagt til februar. Her vil deltakerne få en grunnleggende innføring i lindrende behandling. Samtidig får de møte ansatte på UNN som jobber mye med dette, og det kan gjøre det lettere å ta kontakt med oss for eventuelle spørsmål i ettertid. Det er en stor interesse for dette fagfeltet og vi ser at flere og flere melder seg på kursene våre. Vi håper jo å bli et større miljø etter hvert, sier Kathrine Magnussen, kreftsykepleier ved LIN. LAGRENE TØMMES! Vi har kampanje på 13 stk 2008-modeller av Honda CR-V diesel. Du får med Pirelli vinterhjul, hengerfeste og metallic lakk for kun 5.900, (Du sparer inntil kr ,-) Prøvekjør bilene i dag! KOMFORTABEL PÅ VINTERFØRE Honda CR-V er blant Norges mest solgte fi rehjulstrekkere. Den sporty test vinneren har satt en ny standard i SUV-segmentet når det gjelder design og motor teknologi. Bilen tilbyr glimrende komfort, lekkert interiør og enestående kjøreegenskaper. Honda CR-V 4WD fra kr XXX.XXX, fra kr ,- Civic 5-dørs/CR-V 4WD RÅ DESIGNBOMBE Honda Civic er en 5-dørsbil designet for fremtiden. Futuristisk form, innovativ motorteknologi, ekstrem motorkraft, sporty kjøreegenskaper, imponerende standardutstyr og suveren drivstoffbesparelse vil gi Civic-førere en opptur av de sjeldne. Honda Civic 5-dørs fra kr ,- Avbildede modeller kan avvike fra tilbudet. Lindring i Nord ser det økende behov for palliasjonsbehandling i landsdelen. Helsepersonell får anledning til å lære mer om lindrende behandling på et kurs i Tromsø fra februar. F.v. Bente Lohne, Bente Ervik og Kathrine Magnussen. Traasdahl A/S Skattøravegen 62, 9276 Tromsø Telefon , masjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon 4 nyheter Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 nyheter 5

4 Et puslespill, et puslespill Ombyggingen ved UNN Narvik krever fleksibilitet og velvilje blant ansatte og pasienter. Kirurgisk sengepost har flyttet og fått mindre tumleplass, men gjør det beste ut av situasjonen. Vi er blitt eksperter på puslespill, humrer Ole Edvard Gabrielsen, seksjonsoverlege på kirurgen. Kirurgisk sengepost måtte flytte ut av sine vanlige lokaler i midten av november, og må nå gi samme tilbud til pasientene på mindre plass. Mange utfordringer Bakgrunnen for den interne relokaliseringen er ombygging, brannsikring og asbestsanering i de gamle lokalene. Parallelt med flyttingen har vi hatt full drift på avdelingen, med samme antall pasienter som tidligere. Vi har tatt i mot nye pasienter og gitt ø-hjelp. Det er klart det er utfordrende å få det til. Her om dagen måtte vi ha en pasient i stua og da kunne det ikke være andre pasienter til stede, sier postsykepleier Rita Lillevåg. Mindre plass betyr færre små rom og flere tremannsrom. Det kan gi uforutsette utfordringer i smittetider. Vi har to enmannsrom og bryter det ut smitte blir det kamp om plassene, sier Lillevåg. Det er nesten som det er farlig å reise seg fra senga, for noen andre kan ta plassen, spøker Gabrielsen og synliggjør at humøret ikke har minsket i takt med mindre boltreplass. På nåde Det er nærmere 25 år siden det ble gjennomført noen form for oppussing i de gamle lokalene, og avdelingen har på sett og vis driftet på nåde. Brannsikring og hygiene er jo alfa omega for at det skal være forsvarlig å drifte avdelingen. Vi har levd på dispensasjon fra myndighetene i lengre tid, så det er på tide at noe blir gjort, opplyser Gabrielsen. Så langt har det ikke vært knyttet store problemer til flyttingen og det har heller ikke kommet en eneste klage fra pasientene. Både ansatte og pasienter tar dette med godt humør. Alle ansatte har deltatt i flyttesjauen, så det har gått over all forventning, mener sykepleier Britt Kolloen. Ombyggingen av de tidligere lokalene kan ta noe tid, da det stadig vekk oppdages nye ting som må utbedres. Vi er innstilt på å være her i de nye lokalene til sommeren, så blir vi heller positivt overrasket hvis vi kan flytte tilbake før den tid, smiler Lillevåg. Andre avdelinger har vært veldig hjelpsomme og imøtekommende, både med tanke på selve flyttingen, men også med å holde igjen pasienter til vi har hatt mulighet til å ta i mot dem, sier postsykepleier Rita Lillevåg. Her på den gamle avdelingen med seksjonsoverlege Ole Edvard Gabrielsen og sykepleier Britt Kolloen (midten). Ferdig med første kull De første studentene ved videreutdanningen i klinisk sykepleie er etter to år på skolebenken endelig klare. Kullet startet studiene november 2006 og ble avsluttet desember For de to årene utdanningen har pågått får studentene 60 studiepoeng. Studenter fra hele Helse Nord og noen utenfor regionen har deltatt. Videreutdanningen i klinisk sykepleie er den eneste i sitt slag i landet. Det spesielle er at fellesundervisningen er samlet uavhengig av fagfelt. Det er et uttalt ønske at studentene skal utdannes sammen. Vi synes det er pedagogisk riktig. I tillegg har vi en mindre base å ta av. Man får en forståelse for hverandres fagretning, noe som er veldig viktig for et helhetlig pasientforløp, forteller førstelektor Toril Larsen. Underveis i utdanningen har studentene jobbet med egen praksis med veiledning. Også her skiller videreutdanningen seg ut fra andre områder. Det hadde vært jobbet med enkelte emner av denne utdanningen før, men så tok etter hvert UNN initiativ til denne utdanningen, sier Larsen. Det er veldig viktig at denne utdanningen er blitt formalisert på høgskolenivå, og gir et grunnlag som kan føre til videre utdanning, legger lektor Sidsel Christensen til. Nå er håpet at videreutdanningen i løpet av 2010 skal bli del av masterforløp. Videreutdanningen i klinisk sykepleie har opptak hver høst med søknadsfrist 15. april. 1.rekke fra venstre: Marianne Solstad, Geir Kristian Gotliebsen, Katrine Vollen, Antigone Abazi, Veronica Sandvik, Rikke Lohne, Line Bjørkedal, Hanne-Marit Johnsen, Berit Gravrok. 2.rekke fra venstre: Høgskolelektor Toril Agnete Larsen, Marit B. Storli, Ragnhild Jonassen, Eli Johansen, Carola Brunner, Lena S. Andreassen, Lill Catrin Berg, Marina L. Nilsen, Irina Erlandsen, Høgskolelektor Sissel Christensen. 3.rekke fra venstre: Grethe Svendsen, May Wenche Undheim, Hanna K. Uski, Evy A. Nordby, Sonja Berglund, Torill Schneider, Merete Lorentzen, Renate Bendiksen, Ronny Mendoza, Marita H. Albertsen, høgskolelektor Monica Kvande. Ikke tilstede: Marita Alexandersen. (Foto: Fovea) Ombyggingen ved UNN Narvik krever fleksibilitet i mange ledd. Kirurgisk sengepost har blitt flyttet til mindre lokaliteter og tar de utfordringene det medfører på strak arm. Ny HR-sjef ved UNN Elin Anita Nilsen (40) fra Tromsø har takket ja til stillingen som HR-sjef (personalsjef) ved Universitetssykehuset Nord-Norge, med arbeidssted Tromsø. Nilsen kommer fra stilling som post.doc. forsker ved Universitet i Tromsø (UiT) hvor hun arbeider med fagfeltene kunnskapsoverføring, implementering og endring. Nilsen har lang erfaring fra arbeid med organisasjoner i omstilling og kjenner HRfeltet fra innsiden, blant annet fra stilling i Norske Shell. Vi har med denne ansettelsen fått en innsiktsfull og kunnskapsrik leder som vil være med å utvikle universitetssykehuset til en av Nord-Norges mest velfungerende organisasjoner, uttaler administrerende direktør Tor Ingebrigtsen. Vi ser også en klar mulighet til å videreutvikle samarbeidet med Universitetet i Tromsø, ikke bare innenfor helsefagene, men også innenfor organisasjonsutvikling. Stillingen er tillagt ansvaret for den samlede virksomheten og utviklingen ved HR-senteret. HR-sjefen inngår i foretaksledelsen og deltar i foretakets ledergruppe. Nilsen tiltrer stillingen i mai nyheter Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 nyheter 7

5 Tilbud for pasienter med sykelig overvekt Senter for sykelig overvekt er nå etablert ved UNN Breivika. Vi fyller et tomrom, sier Samira Lekhal, lege ved senteret. TEKST: astri edvardsen Det er allerede mye press. Det har ikke vært et lignende tilbud tidligere og det er helt klart et behov. Vi fyller et tomrom, sier Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt, Gastromedisinsk seksjon, Medisinsk klinikk. Tilbudet gjelder for personer i alderen år med KMI (kroppsmasseindeks) over 40, eller KMI mellom med alvorlige følgesykdommer som kan bedres ved vektreduksjon. Dette er et medisinsk tilbud ikke slanking, presiserer hun, og forklarer at de foretar analyser på laben og har mye pc-arbeid. Lokalt tilbud I 2004 påla Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene å etablere lokale og regionale tilbud for pasienter med sykelig overvekt. To år senere ble det etablert et samarbeid om omsorg for personer med sykelig overvekt ved UNN. Senteret, med Lekhal og sykepleier Torunn Dreier som ansatte, er en utvidelse av dette. Innenfor Helse Nord har Nordlandssykehuset i Bodø det regionale ansvaret for overvekt og tilbyr fedmekirurgi. Nedslagsfeltet er stort. Det er behov for to sentre for overvekt i Nord-Norge, mener Lekhal og forteller at landsdelen ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder fedme. Informasjonssider I disse tider er de ansatte ved senteret i gang med å opprette informasjonssider på intranett. Nettsidene vil lokaliseres under Gastromedisinsk seksjon. Hun forteller at sidene skal gi oversikt over hva senteret tilbyr, samt informasjon om nasjonale retningslinjer og om overvekt og risikofaktorer. Lekhal legger til at vektreduksjon på bare 5-10 prosent gir stor helsegevinst i kraft av redusert dødelighet og redusert risiko for diabetes type 2 og metabolsyndromer. Ditt ortopediske verksted Vi produserer, reparere og leverer Proteser Ortoser Fotsenger Korsetter/brokkbind Skoinnlegg AKTIV ORTOPEDI AS Weboperatør Jan Frode Kjensli ved UNN Harstad er godt fornøyd med bruken av UNNs nettsider. Mest trafikk på UNNs nettsider Nedslagsfeltet er stort. Det er behov for to sentre for overvekt i Nord-Norge, sier Samira Lekhal, lege ved Senter for sykelig overvekt, UNN Breivika. Flere og flere klikker seg inn på nettsidene til helseforetakene i Helse Nord. Av disse har UNN mest trafikk og opplever den største økningen i besøkstall siden TEKST: astri edvardsen Alle helseforetakene i Helse Nord har opplevd oppsving i antall nettbesøkende siden 2006, men det er UNNs nettsider som har hatt den største økningen. I 2008 ble unn.no besøkt i overkant av UNN NLSH Helgelandssykehuset Antall besøk Antall besøk på nettsidene Helse Finnmark ganger, ifølge en rapport av weboperatør Jan Frode Kjensli ved UNN Harstad. Det er en kraftig økning fra fjoråret da besøkstallet var Blant de nordlige helseforetakene har Nordlandssykehuset hatt nest mest trafikk, med besøk i Den store økningen av nettsurfere på unn.no kan til en viss grad ses i sammenheng med sammenslåingen av UNN og Antall besøk 2006 Antall besøk 2007 Hålogalandssykehuset Antall besøk 2008 (HHF). I 2006 hadde helseforetakenes nettsider til sammen et besøkstall rundt , hvorav hhf. no ble besøkt ca ganger. Etter integreringen av HHF i UNN 1. januar 2007 fikk UNNs nettsider over flere besøk. Ulike funn Det viser seg at 63,6 prosent av nettsurferne på UNNs nettsider forlater sidene etter ett halvt minutt. Dette gjelder også til en viss grad for de øvrige helseforetakene i Helse Nord. Et annet fellestrekk for alle helseforetakene er at sider med pasientrettet diagnoseinformasjon er lite besøkte. Hva UNN angår er sidene beregnet på fagfolk mer besøkt enn sidene beregnet på pasienter. «At UNN er det helsefaglige kompetansesenteret i Helse Nord, avspeiler seg tydeligvis også i nettrafikken», skriver Kjensli i rapporten. Videre forteller han at de mest besøkte sidene bare ligger noen få klikk fra hovedsida. Det mener Kjensli har sammenheng med at nettsurfere ofte er utålmodige, og at det derfor er viktig å utnytte hovedsida i størst mulig grad. Søkefunksjonen på hovedsida mye brukt, men han kommenterer at den ikke fungerer optimalt. Kjensli konkluderer med at forbedringer kan gjøres, og at nettet er en viktig kommunikasjonsarena som er verdt å satse på. 8 nyheter Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 nyheter 9

6 FORSKNING FORSKNING Rusoppfølging via SMS og Internett For at rehabilitering av rusmisbrukere skal lykkes er det viktig at de får tett oppfølging etter behandling på institusjon. Studier ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin viser at tekstmeldinger og Internett kan være viktige verktøy i den vanskelige prosessen. Solgte telefonen kjøpte den tilbake dagen etter Bjerke forteller at en av brukerne solgte mobiltelefonen han hadde fått gjennom prosjektet for 200 kroner for å skaffe penger til rus. Men dagen etter kjøpte han den tilbake for 400. Motivasjonen for å kjøpe den tilbake var at han opplevde SMS-kontakten som veldig viktig for ham. Brukerne forteller at tryggheten lå i at de hadde telefonen tilgjengelig og kunne ta kontakt når og hvis de følte behov for det, forteller Bjerke. TEKST OG FOTO: Jan fredrik frantzen, nasjonalt Senter for SaMhanDLing Og telemedisin Ressursmangel i kommunene og store geografiske avstander gjør at oppfølging etter endt rusbehandling ofte er mangelfull. Ettersom de fleste får behandling utenfor sin egen hjemkommune er vanskelig å få til et effektivt ettervern uten utstrakt reisevirksomhet. Doktorgradsstudent Trond Nergaard Bjerke har gjort to studier som viser at både tekstmeldinger og diskusjonsforum på nettet kan gi gode effekter for denne pasientgruppen. Der- med kan noe av svaret ligge i «ettervern på avstand». Holdt kontakten I 2003 og 2004 gjorde Nergaard Bjerke en mindre studie der åtte rusmisbrukere med psykiske lidelser fikk kommunisere fritt med sine behandlere, etter at de var ferdig med avrusningen og hadde flyttet tilbake til hjemkommunen. I løpet av fire måneder ble det sendt mer enn 210 meldinger mellom pasientene og deres behandlere. Tilbakemeldingene jeg fikk var såpass positive at det er verdt å følge dette opp med en større studie av effektene ved slik oppfølging. Vi ønsker også å undersøke hvordan disse verktøyene kan taes i bruk i helsevesenets tilbud for rusavhengige, sier Nergaard Bjerke. Muligheten til å kommunisere med behandleren på SMS gjorde at flere av pasientenes følte seg knyttet til institusjonen og følte et «opplevd nærvær» som var viktig for dem etter at selve behandlinga var ferdig, forteller Bjerke. Møter andre Han har også jobbet med et internasjonalt diskusjonsforum på nett i over et år. Selvhjelpsgruppene på Internett er opprettet av brukerne selv, og der utveksler de erfaringer og hjelper hverandre gjennom tøffe tider. Flertallet av de som bruker disse selvhjelpsgruppene er de «usynlige misbrukerne», som vi vanligvis ikke ser ruse seg åpenlyst. De utgjør rundt 90 prosent av misbrukerne og er ofte ressurssterke personer med familie, jobb og et godt sosialt nettverk. Derfor har de også mye å tape på å vise at de sliter med rusproblemer, forteller han. Det mange av dem fremholder som Doktorgradsstudent Trond Nergaard Bjerke har gjort studier som viser at SMS kan være et nyttig hjelpemiddel i rehabiliteringen av rusmisbrukere. mest positivt med dette opplegget er at de kan velge hvilken type møter som passer dem best; på epost eller rent fysisk hos en forening, avhengig av familie- og arbeidssituasjonen, forteller han. Eff ektivt SMS-løsningen ble testet i samarbeid med en helseinstitusjon, mens diskusjonsforumet er et grasrot-fenomen som har blitt opprettet og drives av misbrukerne selv. Men studiene til Nergaard Bjerke viser at begge løsningene gjør det mulig å få tilgang på effektivt ettervern, uavhengig av hvor du befinner deg. Vi ser for oss at disse måtene å jobbe på kan kombineres som et supplement til den vanlige behandlingen. Institusjoner kunne for eksempel ha både diskusjonsforum og chatterom på nett for de som har vært til behandling der, og det kunne i tillegg vært et tilbud om direktekontakt med en behandler på SMS. Doktorgradsarbeidet er finansiert av Helse Nord. Prosjektet startet i 2005 og skal være ferdig høsten Arbeidet blir gjort i samarbeid med det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Åpner seg på nett Diskusjoner på internettforum kan gi bedre kommunikasjon og bedre diagnoser. Det viser forskning fra psykolog Jan-Are Kolset Johnsen ved Nasjonalt senter for telemedisin. Internett hjelper pasientene med å overvinne barrierer mot å søke hjelp, som avstand og store kostnader. Men en annen og veldig viktig effekt er at de faktisk også åpner seg mer opp når de skal beskrive sine symptomer gjennom tekster på Internett, forteller Johnsen. Kjøpte behandlingsplasser for 90 millioner Helse Nord brukte i 2007 nær 90 millioner kroner på kjøp av behandlingsplasser. Hele 40 av disse millionene ble brukt utenfor Nord-Norge. Dette skjer både for å unngå fristbrudd, men også fordi Nord- Norge mangler behandlingsplasser i forhold til etterspørselen. Derfor sendes disse pasientene ut av regionen, noe som koster Helse Nord dyrt. Det sier Per Børre Seloter ved Koordineringsenheten ved Nordnorsk Kompetansesenter Rus. 498,- Engelsk medisinsk ordbok er en helt ny engelsk-norsk norsk-engelsk fagordbok. Den inneholder til sammen stikkord, med stikkord i den engelsk-norske delen og stikkord i den norsk-engelske delen. Engelsk medisinsk ordbok dekker alle helsefaglige områder. MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: mh@ak.uit.no web: 10 nyheter Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 nyheter 11

7 REPORTASJE REPORTASJE NYTT LIV MED NY NYRE Simon Strøm fikk et nytt liv for seks år siden da han fikk transplantert en ny nyre. Nå jobber han for å hjelpe andre i samme situasjon. 12 reportasje Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 reportasje 13

8 Noen vil ikke snakke om at de har fått et organ transplantert, de er ferdige med det. Det er deres måte å håndtere det på, men jeg føler at jeg må gi noe tilbake, sier Simon Strøm. Hjemme i den nette og velfylte stua si har han stadig vekk besøk av mennesker i sjokktilstand. Mennesker som nettopp har fått beskjed om at livene deres skal endre seg. være positiv Jeg sier det som det er nå. Man kan ikke grave seg ned i fortida, i tvilen, i angsten. Når jeg fi kk livet i gave bestemte jeg meg for å fokusere på det positive og se fremover. Simon Strøm, som har vært politiker og ruvende organisasjonsfi gur i Tromsø i en mannsalder, ruver ikke så høyt over gulvteppet. Men røsten er sterk og klar og brukes både til å berolige mennesker som har nyresvikt, men vel så mye til å skrike opp om behovet for fl ere donorer i Norge. Cystenyre Simon visste i over 30 år at han hadde nyresykdom. Den arvelige lidelsen cystenyre gjør at nyrene gradvis mister sin funksjon. I 1998 ville ikke nyrene hans mer, og han ble nødt til å begynne med dialyse. Jeg begynte blant annet å kaste opp, uten å være kvalm. Nyrene sviktet totalt, og dialyse ble redningen. Heldigvis hadde jeg kort vei til sykehuset, sier Simon, som bor sentralt i Tromsø. Mange må jo opp i femtida for å ta båt eller drosje til nærmeste dialysesykehus. Da går jo hele dagen bort, og det er en stor påkjenning for allerede alvorlig syke mennesker. Tre dager i uka måtte Simon få renset blodet på UNN, og hver gang satt han pal i fem timer mens maskinen putret og gikk. tidkrevende dialyse Å gå til dialyse er en tidkrevende prosess. Pasienten blir immobil og må alltid ha i mente at man annenhver dag skal på sykehuset, uansett hvor lang reisetid som går med. Simon er leder for fylkeslaget til Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT), og et uttalt mål er å få fl ere dialysesykehus. Det er virkelig behov for fl ere dialysesentre og vi jobber for å få på plass et i Midt-Troms, som kan favne pasienter fra omegnen der. Det blir stadig fl ere dialysepasienter som må følges opp, og ikke bare eldre folk. Det er forferdelig å gjennomføre strevsomme reiser så ofte. Selv var jeg enkemann da jeg begynte med behandlingen, og de som jobbet med dialysen ble som en familie for meg. Dessuten hadde jeg alltid med meg noen dokumenter jeg kunne se gjennom og jobbe med mens jeg ventet, smiler Simon. nyre i Oslo Han hadde nesten gitt opp håpet om å noensinne få transplantasjon. Kreftene til å lese gjennom dokumenter mens han var til dialyse ble gradvis svekket. En kveld i november 2002 hadde han mobilisert styrke til å tromme sammen til dans. Mobilen min ringte og i andre enden hørte jeg noe om fl y og sykehus. Det var sånn ståk at jeg måtte gå ut for å høre bedre. Da hørte jeg «Simon, vi har funnet donor til deg. Flyet til Oslo går om en halvtime». Jeg hastet inn og meddelte over mikrofonen at jeg måtte forlate dansen for det var en nyre som ventet på meg i Oslo! Så bar det hjem for å hente den ferdigpakkede bagen man alltid skal ha klar når man er på venteliste for transplantasjon. Vel fremme på Rikshospitalet fant jeg ut at jeg ikke hadde pakket om bagen siden våren, så jeg hadde bare med sommerklær. Men det gjorde jo ingenting, humrer han. Seks fot under De aller fl este som får et donororgan blir helt friske i ettertid. Å få livet i gave er ikke en fl oskel, men noe som oppleves som høyst reelt for de som venter og som en lykkelig dag kan stå opp fra sykesenga med en ny, velfungerende kropp. Dagen jeg fi kk transplantasjonen var en av de virkelig store dagene i mitt liv. Alt fungerte og jeg ble helt frisk. Simon Strøm vet viktigheten av god informasjon og det å bli møtt med forståelse når man har et organ som svikter. De har ringt meg noen ganger fra UNN, hvor de har spurt om jeg kan snakke med nydiagnostiserte. Jeg har jo hatt fl ere på besøk her hjemme i stua. Man blir overveldet og må takke for livet man har fått i gave og se fremover. For noen blir det for tungt å ta det inn over seg at personen som har donert nå ligger seks fot under bakken. De vil bare gå videre, og vil kanskje helst ikke snakke om det som faktisk har skjedd. For meg var det motsatt. Jeg følte hele tiden at det hjalp meg å snakke om det fantastiske som var hendt, og det opplevdes godt å snakke med andre i samme situasjon. Organdonasjon har jo vært ridd av tabuer og taushet, det har vært for skummelt til å snakke om. Men jeg merker meg nå at det er mer åpenhet om temaet, og ikke minst at det er mer informasjon om dette. informasjonsfilm Slik har det ikke alltid vært. Før Simon fi kk transplantasjonen, hadde han ikke hørt om foreningen han nå selv er leder for. For alle med nyresvikt og andre sykdommer, er det viktig med en organisasjon som er der for pasientenes og pårørendes beste. De som får diagnosen får gjerne sjokk til å begynne med, men etter hvert kommer informasjonstørsten. For et par år siden gikk jeg sammen med nyreekspert Markus Rumpsfeld og Anne Andersen ved Senter for Kliniske IKT-systemer, begge ansatt ved UNN Tromsø, og lagde en informasjonsfi lm for nyresyke og deres pårørende. Det fantes ikke noe lignende tidligere, og vi har fått stor oppmerksomhet rundt denne fi lmen. Men Strøm har også hatt mer hjemlig kontakt med noen pasienter som nettopp har fått diagnosen nyresvikt. Psykolog eller pasient? Ja, du vet de har ringt meg noen ganger fra UNN, hvor de har spurt om jeg kan snakke med nydiagnostiserte. Jeg har jo hatt fl ere på besøk her hjemme i stua. De kommer hit og sitter noen timer, hvor jeg deler min erfaring og de får spørre om ting de tenker på. Vi som har fått transplantert et organ besitter en erfaring som helsepersonellet ikke har. Og det er tydelig at de som kommer på besøk har godt utbytte av å få luftet tankene sine. Ei som var her spurte meg om jeg var psykolog. Nei, sa jeg, jeg er pasient, hehe. Men det er jo sånn, jeg vil være her for mennesker som er i den situasjonen jeg har vært gjennom. Jeg fi kk veldig mye støtte fra de på UNN. Det er enormt viktig for de som er syke at de blir møtt på en fi n måte. Jeg følte meg hjemme og godt ivaretatt da jeg gikk til dialyse, ja det var så godt der at jeg savnet miljøet da jeg endelig fi kk transplantasjonen. Å gi noe av det samme tilbake tilstreber jeg meg å gjøre overfor andre i samme situasjon. Dør i køen Foruten å være fylkesleder i LNT og rådgiver hjemme i stua, engasjerer Strøm seg for at enda fl ere skal melde seg som donorer. Vi trenger fl ere som står frem og forteller om sine erfaringer, både de som har fått en donasjon og de som har noen i familien som har donert organer. Informasjon er den beste måten å få fl ere til å donere på. Samtidig er dette vanskelig for familier å ta stilling til, og da kan det være lurt at de som er engasjert i dette fyller ut et donorkort. På den internasjonale donordagen 17. oktober delte vi ut 800 slike kort bare her i Tromsø. Det er gledelig at Norge er på europatoppen over antall donasjoner, men vi trenger fl ere. Mange trenger organer, og noen dør i køen. PÅ DONASJONS- TOPPEN Bare i Spania doneres det flere organer enn i Norge. Informasjon og utrettelig innsats ved donorsykehusene er nøkkelen til suksess. Det er blitt større åpenhet om temaet organdonasjon de siste årene. Kombinert med mer støtte til landets 28 donorsykehus, ser man allerede en effekt. I 2008 ble det realisert 98 donasjoner, som plasserer Norge på europatoppen over antall donasjoner per million innbyggere, opplyser Hege Lundin Kuhle (bildet) som er leder for Stiftelsen Organdonasjon. Større åpenhet Stiftelsen Organdonasjon er en offentlig stiftelse som informerer om donorsaken og skal bidra til at fl est mulig tar et standpunkt til dette. Vi har siden starten i 1996 sendt ut over tre millioner donorkort rundt om i landet. Alle har naturligvis ikke blitt skrevet under, men kortet kan ofte fungere som en brekkstang for å ta opp dette temaet med sine nærmeste. Tidligere mente fagmiljøet at publisitet ville føre til færre donasjoner, men vi tror at åpenhet og omtale vil være positivt. Vi ser jo nå at tallet på både donasjoner og transplantasjoner er økende, selv om døden er et vanskelig tema. For moderne mennesker er nettsamfunnet Facebook blitt en arena for meningsutveksling om dette vanskelige temaet. Facebookgruppa «Organdonasjon redder liv» har over medlemmer som snakker om dette. Det viser at interessen er stor, også blant den yngre garde, sier Lundin Kuhle. informer de nærmeste Men mobilisering og åpenhet blant nettbrukere er ikke nok til å få fl ere til å ta et standpunkt. Midler til donoransvarlige ved landets donorsykehus er avgjørende. Vi har seks pasientorganisasjoner bak oss og vi forsøker å påvirke våre folkevalgte, for at de skal legge forholdene til rette for mer arbeid ved donorsykehusene. Stiftelsen har nær dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og Helsedirektoratet. Spania, som er desidert størst og best på organdonasjon i Europa, har lagt ned utrolige ressurser i sine donorsykehus. Dette er et eksempel til etterfølgelse her i Norge. Man må styrke donorvirksomheten gjennom å bruke ressurser på dyktige og engasjerte mennesker ved sykehusene og å få på plass en nasjonal koordinator for dette arbeidet, sier hun, men understreker viktigheten av personlig engasjement: Det eksisterer ikke noe form for register over de som har fylt ut donorkort i Norge, så man vet ikke nøyaktig hvor mange som har tatt et klart standpunkt. Det viktigste man kan gjøre er å formidle sine ønsker for sine nærmeste. Det er de pårørende som skal formidle ønsket om eventuell organdonasjon hvis det skulle bli aktuelt. 14 reportasje Pingvinen 13. februar 2009 Pingvinen 13. februar 2009 reportasje 15