1-12. Portrettet: EILIF TVEIT FORVANDLEDE LIV

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1-12. Portrettet: EILIF TVEIT FORVANDLEDE LIV"

Transkript

1 1-12 Å r g a n g Portrettet: EILIF TVEIT SPESIALUTGAVE med fokus på FORVANDLEDE LIV

2 Organ for Misjonsforbundet Grunnlagt 1904 ANSVARLIG REDAKTØR: Anne Margrethe Mandt-Anfindsen I REDAKSJONEN: Jorunn Sørlie Larsen GRAFISK FORM: Ravnbö design [www.ravnbo.com] ADRESSE: Misjonsforbundet Chr Krohgs g 34, 0186 Oslo Tlf: Fax: ABONNEMENT: Misjonsbladet er et gratisblad for hele Misjonsforbundet og andre som er interessert. Frivillig abonnement kan betales. ANNONSER: Per spalte-mm: kr 12,- Fire utgivelser i året. TRYKK: Wera, Porsgrunn REDAKSJONELL PLATTFORM: Misjonsbladet arbeider etter Vær-Varsom-plakatens regler for god presseskikk og er underlagt Redaktørplakaten FORSIDE: Viggo Koch Svanemerket trykkeri Stiftet 1884 VISJON: Guds barns enhet og menneskers frelse. NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet er et fellesskap av 99 selvstendige menigheter og foreninger over hele Norge medlemmer. INTERNASJONALT ARBEID: Kina, Kongo-Brazzaville, Hong Kong, Colombia, Sentral-Asia, Romania og Polen. BANK: BIBELSKOLE OG HØGSKOLE: Ansgarskolen, Tlf: Stiftet 1912 VISJON: Barn og unge for Kristus og menigheten NASJONALT ARBEID: Misjonsforbundet UNG jobber med ledertrening, trosopplæring og disippelgjøring knyttet til menighetenes barne- og ungdomsarbeid, og inkluderer Misjonsforbundets Speiderkorps. INTERNASJONALT ARBEID: Colombia BANK: www misjonsforbundet.no 2

3 56 Svein Flaten (41) fra Vegårshei har vært misjonær i Colombia i seks år. Med sin relasjonelle lederstil har han trent mange speider- og ungdomsledere. De siste årene har han vært den norske misjonens leder i Colombia Innhold1-12 Hovedsak: FORVANDLEDE LIV 28 Disippelskap, Jesuslikhet, forvandling 30 Glimt av forvandling 33 Forvandlede liv - for hele mennesket Aktuelt: 6 Misjonal menighet 22 Ny generalsekretær 44 UNG i 100! 47 Kvinnefestivalen: Siktet høyt, pløyde dypt 50 Menighetsplanting i Romania 52 Å reise et håpets tegn 54 Eksponering Faste poster: 4 Kommentarer Leder Generalt Ord&Bønn 11 Menigheten(e) om å være misjonal: Justnes misjonskirke Oslo misjonskirke Betlehem Guds menighet på Vegårshei 16 Glimt fra hendelser lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden siste Misjonsbladet 36 Vi møter: Stina Hauge Vallen 37 KryssORDET 38 Portrettet: Eilif Tveit 59 Skråblikk og Punktum Neste nummer av Misjonsbladet kommer rett før påske. Deadline for stoff til bladet er 10. mars.

4 leder Forvandlede liv I dette magasinet skal vi se nærmere på hva det vil si å være misjonal. Hva er et misjonalt liv? Hvordan ser en misjonal menighet ut? Er dette bare trendord eller stikker det dypere? For å foregripe litt: Å være misjonal er å ha som en integrert del av seg at vi er utsendt. Til verden, til hverandre. Den misjonale identiteten handler ikke om aktivitet, men om holdning om å leve ut noe man lever i. Det er å være Jesus Kristus i verden, i våre hverdagsliv. Å leve misjonalt og å leve i forvandling hører sammen. Skal menighetene bli misjonale, begynner det med en fornyelse av våre personlige og felles trosliv gjennom tilbedelse og åndelig liv, skriver Jarle Råmunddal i et resúme bygget på hans undervisning på Misjonskonferansen i Randesund i september (se side 6). Dette er enormt utfordrende. Det virker som det er langt enklere for mange av oss som enkeltmennesker og menigheter å velge aktivitet fremfor relasjon. Det virker som det er lettere å ha fine program og gode planer enn å ta det personlige gudsliv på alvor, gå den langsomme veien det er å bli kjent med Jesus, finne vår genuine plass og vårt eget livsoppdrag. I vår tid er det mye som vil forstyrre oss og hindre oss i å bli forvandlet til våre Gudskapte og av Gud ønskede selv. Også det tempo vi har i våre kristne aktiviteter kan forstyrre vår egen forvandling. For det finnes en rekkefølge også her: Det normale kristenlivet er innpust og utpust. Inn til Kristus for å være, for å hvile. Og så ut. Både gjøre og være, sa Ingrid Eskilt på Misjonskonferansen. Det er en god summering. Vi er ikke utsendt fra ingenting, men fra Jesus selv. Han har bedt oss komme til seg, til sentrum av vår tilværelse, til det stedet hvor vi kan ta imot Gudskjærligheten og speiles i det eneste speil som forteller sannheten om hvem vi er. Fra dette stedet sendes vi ut i livet til ulike steder, i ulikt tempo, i møte med forskjellige mennesker, men som bærere av himmel av Gudsriket i all dets hemmelighetsfullhet og hverdag. Og så er vi sendt til våre egne. Troende som ikke-troende er Guds elskede. Uansett hvem vi møter, finnes det hellige merket hos den andre. Vi er ett med det skapte, hører sammen med alle mennesker. I den misjonale tenkningen slik jeg har oppfattet den ligger en dyp identifikasjon med menneskeheten og ikke en adskilthet. Ikke et innenfor og utenfor, men et vi. Velkommen til å lese denne spesialutgaven av Misjonsbladet. Her fordyper vi oss i den satsingen Misjonsforbundet har internasjonalt og temaet: misjonale menigheter. Dette magasinet er en forlengelse og utdyping av prosjektkatalogen som ble sendt til menighetene i november. Misjon er be Jeg husker et møte med en gammel mann som har gjort veldig inntrykk. Vi var hjemme hos ham, da han trakk ut en velbrukt bok fra bokhyllen. Jeg gjenkjente fort boka om Misjonsforbundets misjon utgitt i forbindelse med vårt 100-års jubileum. Boka hadde eselører og var både krøllete og slitt etter at den måtte vært bladd i utallige ganger. Dette skjedde under et besøk hjemme hos en eldre mann i Brazzaville i Kongo. Han bodde i et enkelt, men fint hjem. Denne eldre mannen var pensjonert lærer og hadde vært en del av kirkens ledelse i mange år. Det han sa, berørte meg dypt: Om ikke dere hadde kommet til min landsby med evangeliet, kirke og skole hva hadde det blitt av meg da? Da hadde jeg ikke fått noen utdannelse, da hadde jeg ikke hatt noen fremtid, da hadde jeg ikke funnet Jesus! Denne sterke, rakryggede eldre mannen er for meg et eksempel på hva misjon er på sitt beste. Mennesker som får sine liv forvandlet av evangeliets kraft og Guds kjærlighet. Misjonsforbundet er født ut av et voldsomt misjonsengasjement, vi har sendt ut egne misjonærer fra 1889 og misjon har preget oss helt til i dag. Fortsatt er det slik at det vi først og fremst er sammen om i Misjonsforbundet, er misjon. Kina, Kongo, Colombia og Romania er blant de landene hvor vi på ulike måter er involvert i misjon. Men vi er også sammen om misjon i Norge, ikke minst gjennom satsingen på Vekst 2020 og menighetsplantingen. Det er flott å se stadig flere menigheter og enkeltgivere gi til menighetsplantingsprosjektene som det bare blir flere og flere av. KOMMUNIKASJONSLEDER Vi ser i dag en voksende forståelse for at misjon ikke bare er det 4

5 ord & bønn I Herrens hånd Stol på Herren og gjør det gode. Bo i landet og ta vare på troskap! Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om! Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn. Salme 37,5 Misjonærlivet er mangfoldig, rikt og kontrastfullt! Å bo i et land langt borte fra Norge, blant mennesker med annerledes historie, kultur og språk, er spennende og inspirerende. Og noen ganger vanskelig og frustrerende. I denne konteksten skal vi som misjonærer leve ut oppdraget vi har fått av Jesus selv; å gjøre folk til disipler, døpe dem og lære dem alt han har befalt oss. vegelse diakonale og menighetsbyggende arbeidet vi gjør langt borte. Også vårt engasjement for å hjelpe og føre mennesker til Jesus i våre lokalsamfunn og i vårt eget land, er misjon. Misjon er bevegelsen som starter ved vår egen utgangsdør og strekker seg like til jordens ender pleier misjonssekretær Eilif Tveit å si. Jeg startet her med å fortelle om en mann som takket Misjonsforbundet i Norge og stilte spørsmålet: Hvor hadde jeg vært om ikke norske misjonerer hadde kommet? Det har fått meg til å tenke tilbake på mitt eget liv: Hvor hadde jeg vært om ikke jeg hadde fått lov til å vokse opp i en levende misjonsmenighet, hvor jeg fikk oppleve et fritt og åpent rom, hvor jeg fikk vokse og utvikle meg, lære om Jesus og bli disippelgjort? Hvor hadde jeg vært om ikke jeg fikk en livsforvandlende erfaring som har preget hele mitt liv? De menighetene vi er med på å bygge her hjemme og i våre samarbeidsland er og kan være oaser av liv hvor mennesker får møte Jesus, bli sett og få vokse i fellesskapet. Hver enkelt av oss kan være det mennesket som hjelper en annen til Jesus, til retning, til å bli en Jesu disippel. Dette er utgangspunktet for den misjonale, levende menighet både her og like til jordens ender. I Colombia erfarer vi at hvis vi skal lykkes med dette, må vi tillitsfullt legge hver dag i Herrens hånd. Da blir dagens oppgaver og utfordringer, menneskemøter, menighetsarbeid og diakoni mer enn bare våre gode gjerninger. Da er det Gud som griper inn i menneskers liv. På samme måte kan vi daglig legge oss selv og våre liv i Herrens hånd. Oppfordringen fra David gjelder enten man står overfor viktige veivalg eller har andre ting i livet som trenger en guddommelig inngripen. Til og med våre innerste uuttalte ønsker, kan bli bønnhørte. Vissheten om, og den konkrete opplevelsen av, at vi ikke trenger å gå gjennom livet alene, men at Gud leder oss skritt for skritt, oppsummeres fint i en av sangene vi ofte synger sammen med ungene våre: Min båt er så liten og havet så stort, men Jesus har grepet min hånd. Hva er vel bedre enn hver dag å bli ledet og båret av vår himmelske Fars hånd? Må veiene åpne seg for deg, min venn, og vinden blåse bak deg. Må solen skinne på ditt ansikt og regnet falle mildt på dine marker inntil vi møtes igjen. Må du hele tiden være i Guds hånd. (Keltisk velsignelse oversatt i Den store bønneboken, 1999.) Tekst: Gordon Valen, misjonær i Colombia Jarle Råmunddal, generalsekretær 5

6 MISJONAL MENIGHET I september 2011 ble det arrangert en viktig misjonskonferanse i Randesund Misjonskirke. Det var menighetens initiativ og Misjonsforbundet sentralt var med i samarbeidet om konferansen som hadde tema Misjonal lederutvikling. Generalsekretær Jarle Råmunddal holdt der et foredrag som gir et meget godt grunnlag for å forstå den misjonale menighet. Foredraget er her omarbeidet til artikkel. MISJONAL KIRKE ET PARADIGME- SKIFTE 6

7 Det ligger i den misjonale menighets vesen å gå ut og være der mennesker er. Bildet er fra Metroen i London en kald høstdag i

8 Å gå fra å gjøre misjon til å være misjonal handler ikke om å legge en ny aktivitet på toppen av alt man ellers gjør i en menighet, men om en ny holdning en ny måte å tenke på. Det dreier seg om et paradigmeskifte. Å være misjonal er et helt nytt fundament for alt vi gjør. Mange bruker begrepet misjonal i dag. Men hva innebærer dette begrepet, som indikerer en fundamental forandring og ikke bare er et nytt, fancy ord? Hva er det å være misjonal? Hva betyr det å arbeide for at Misjonsforbundets menigheter er misjonale? Hva er en misjonal livsstil? Misjonal hva betyr vel det? Første gang jeg hørte ordet, for kanskje ti år siden, smakte jeg litt på det og tenkte: Misjonal det hørtes litt mer spenstig ut enn misjon. Samtidig ante jeg i det jeg da leste at her var det noe mye mer. Truls Åkerlund, som har skrevet boka Gud i kirkeasyl, skriver i sin blogg at han fikk følgende svar da en pastor ble spurt om hva det betyr å være misjonal: Det er som å smøre leppestift på grisen. Slik kan faktisk misjonal brukes og forstås. Dette er en fare vi må være klar over, det er fare for at vi bruker ord og begreper på en slik måte at kun ordet er forandret og ingen ting annet. Men rett forstått er misjonal noe langt mer enn sminke. Det er faktisk et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi tenker kirke her hjemme. Et paradigmeskifte. På engelsk har man har to ulike begreper som på norsk begge oversettes med misjonerende. Det ene er missionary som går mer direkte på selve misjonsaktiviteten og handler om å gjøre eller drive misjon. Det andre er missional som er et adjektiv og som ikke handler om en aktivitet, men viser til kirkens natur. Misjon og misjonal hva er forskjellen? Vi snakker om misjonsstrategi, misjonsarbeidere, misjonsinformasjon, misjonsavdeling og misjonsbudsjett og bare i ordene hører vi at det er snakk om en aktivitet som menigheten eller organisasjonen driver. Men når vi snakker om å være misjonal, er det ikke aktiviteten som fokuseres. Misjonal beskriver holdningen bak alt kirken gjør. Misjon er ikke her en aktivitet, men den drivende kraften og den holdningen som preger det vi gjør. Å gå fra å gjøre misjon til å være misjonal, er ikke å ha et nytt krydder på toppen. Det går dypt. Det handler om et paradigmeskifte, om å skifte operativsystem snarere enn å skifte program. Å gå fra å gjøre misjon til å være misjonal handler ikke om å legge en ny aktivitet på toppen av alt man ellers skal gjøre i en menighet, men om en helt ny holdning, en ny måte å tenke på. Hva legger jeg i begrepet paradigmeskifte? Paradigme beskriver et tankemessig mønster som er rammen for og forståelseshorisonten for en ideologi eller tid. Vi lever i et paradigmeskifte: I en overgang fra kristen enhetskultur til noe vi ennå ikke har presise navn på. I dette paradigmeskiftet har den misjonale tenkningen vokst fram som en ny måte å tenke kirke på. Vi har vært i ett paradigme hvor vi har hatt én tanke om hva kirken er, og hva den skal gjøre. Den misjonale tenkningen representerer en ny måte å forstå kirkens vesen på så omfattende er det. Ikke ny i forhold til det Bibelen forteller oss, men ny i forhold til tenkningen de siste 1000 årene, ja, noen mener dette er nytt siden 300-tallet da kirken ble statsreligion i Romerriket. Dette kommer vi tilbake til. Først skal vi se på hvorfor det er viktig å dreie vår forståelse av kirkens identitet. Leslie Newbigin Hvorfor må kirken gå fra å gjøre misjon til å være misjonal? Hvorfor er det nødvendig å tenke nytt? Kan vi ikke bare fortsette på samme måte som vi har gjort siden 1884? Bakteppet for det vi i dag snakker om som misjonal kirke, er den kulturelle og samfunnsmessige endringen vi har sett, fra omtrent 2. verdenskrig, etter rundt 1000 år med en kristen enhetskultur i Vesten. Vi har hatt en tid hvor kristentroen var premissgiver for samfunn og kultur, og alle var kristne i alle fall som en del av kulturen og i form av kirkemedlemskap om ikke det alltid var snakk om et hjerteforhold til Gud. Tor Bjarne Bore (tidligere Vårt Landjournalist) skrev for litt siden: Den kristne enhetskulturen har i praksis opphørt å eksistere. Den har til dels smuldret opp innenfra, og den er under angrep utenfra. En kristen enhetskultur har både felles språk og felles moralsk plattform. En kan ikke forstå den vestlige sivilisasjons økonomiske, kulturelle eller samfunnsmessige vekst, uten å forstå den kristne påvirkningen. Det store problemet oppstår når en har kristen moral uten evangeliets forvandlende kraft. Det kan lede til både hykleri 8

9 Jarle Råmunddal undervise om den misjonale menigheten på Misjonskonferansen i Randesund i september og direkte ondskap, for Guds ord kan i moralens navn misbrukes til å rettferdiggjøre urettferdighet og overgrep, og kirkens makt bli misbrukt til å holde folk nede. Utviklingen siden 2. verdenskrig har gjort at Vestens kirke har mistet politisk innflytelse, den har mistet mange medlemmer og den har ikke minst mistet tillit i befolkningen. Kristenidentiteten er forvitret. Denne situasjonen har tvunget oss til å tenke nytt, til å forstå på nytt, til å fordype oss i den kristne kulturens dypeste røtter for å se hvem vi er og hvordan vi skal være menighet. To gode hjelpere. Om vi skal få tak i dette med misjonal tenkning, er det viktig å forstå hvor energien til denne bevegelsen kommer fra. Den britiske misjonæren Lesslie Newbigin, som reiste til India rundt 1950, er i følge Knud Jørgensen viktig. I India ble Newbigin involvert i en kirke som virket i et område med ikke-kristen kultur rundt seg. Etter nesten 30 år vendte han hjem til Birmingham og oppdaget med sitt utenfrablikk at også kirken i Vesten befant seg i en ikke-kristen kultur, men at kirken ikke hadde tilpasset seg den nye situasjonen. Han begynte snart å skrive bøker om kirken i Vesten. Blant annet Foolishness to the Greeks (Newbigin 1986). I denne boken hudflettet Newbigin hele vår rasjonalistiske modernisme, og hevdet at vår vestlige, moderne kultur var den vanskeligste å nå med evangeliet. Den som kanskje var den første i Norge som snakket og skrev om misjonal kirke og misjonal livsstil, var Knud Jørgensen, som beskriver sin vei slik: Min vei begynte i Etiopia og Østafrika hvor jeg som ung misjonær møtte en levende kirke: - bønn ble prioritert - man hadde en grunnleggende tillit til Guds ord - en Kristus-sentrert forkynnelse kalte til omvendelse og tro - menighetens vitalitet var magneten som trakk nye til - kirken var åpen for Den Hellige Ånd innenfor en bred karismatisk forståelse, hvor omvendelse, gjenfødelse, overgivelse og kraftutrustning var vevet sammen slik at utrustningen av hele Guds folk til tjeneste stod sentralt Knud Jørgensen Kontrasten var stor til den kirken jeg møtte da jeg vendte tilbake til Europa. Når jeg tenker tilbake på 80-årenes kirke i Vesten, opplevde jeg den som en kirke i villrede man levde i troen på fortiden, men begynte å se at fortidens metoder ikke grep tak i nåtiden. Febrilsk lette vi derfor etter nye modeller og tiltak og noen av tiltakene var bra, men de gikk ikke dypt nok. Og fortsatt drev vi misjon blant de som var langt borte, uten å ta på alvor at vi selv i voksende grad levde i en misjonssituasjon. Betydningen av kritikk. Bevegelsen mot en misjonal kirke begynner med kritikk. Knud Jørgensen sier i en av sine mange artikler: Visjonen om å være misjonal kirke begynner altså med kritikk av vår tenkning om det å være kirke. Responsen på misjonssituasjonen er dermed ikke å sette i gang tiltak for å få det moderne menneske i tale men å spørre, hva er det ved vår måte å være kirke på som gjør at et eviggyldig evangelium synes så irrelevant for så mange i dag. Å ja, i den misjonale tenkningen finnes en kritikk av måten vi har pleid å gjøre kirke på. Kritikken er ikke oppstått fordi noen ønsker å ramme kirken, men som en fortvilelse og nød: hva er det som gjør at kirken som har verdens beste budskap er så lite relevant og aktuell for mennesker? >> 9

10 Misjonal tenkning er en kritikk av hvordan vi har gjort og tenkt kirke. Det er lett å komme i forsvar. Men kritikken kommer ikke fra folk som står på utsida, men folk på innsida, som bærer på sorg over at kirken i det daglige er fullstendig irrelevant. Og ut fra denne fortvilelsen, famlingen og nøden som preget og -90-tallet, vokste noe frem. Misjonal hva er det? Etter å ha tegnet et bakgrunnsbilde og sett litt på ulike forhold som ligger bak, skal vi bore mer inn i hva det vil si å være misjonal: Å være misjonær der du er. Kanskje er den enkleste definisjonen på hva misjonal er: å være misjonær overalt hvor du er. Når vi sender ut misjonærer til Kongo eller Colombia, er det opplagt at de er HVA SIER MISJONS- FORBUNDETS STRATEGI? Misjonsforbundets strategi som ble utviklet frem mot generalforsamlingen 2008 sier følgende: Lokale, sunne og misjonale menigheter kan best nå nye mennesker med evangeliet og gjøre dem til Kristi etterfølgere. [vi vil derfor] Å arbeide for at MISJONSFORBUNDETs menigheter er sunne og misjonale, slik at de best mulig kan gjøre et misjonerende, diakonalt og disippelbyggende arbeid. Å arbeide for å etablere flere nye menigheter som når nye mennesker. Vi tror at sunne og misjonale menigheter er den mest effektive og den beste måten å gjøre nye mennesker til Kristi etterfølgere på. Dette er felles for vårt arbeid nasjonalt og internasjonalt. der med en hensikt hele tiden, ikke bare på søndag. Hvorfor tenker vi så ofte helt annerledes om våre liv vi som er her i Norge? Vi er sendt på nøyaktig samme måte som misjonærene vi sender ut. Den enkleste forklaringen på hva det vil si å ha en misjonal livsstil er derfor: å være misjonær overalt hvor du er. Å være sendt som Jesus var sendt. En annen måte å beskrive begrepet på er å ta utgangspunkt i det Jesus sier i Johannes 20:21 Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere. Gud er den store sender. Han som elsket så høyt at han sendte sin sønn. All misjonsbevegelse starter med Gud. Gud sender Jesus for å dele sitt ord og sitt liv med oss, til å bli brutt i stykker og uttømt. Han ble menneske inkarnert ble som en av oss, tok på seg en tjeners skikkelse Jesus sender ut sine disipler. Når vi snakker om misjon og kirke tenker vi ofte at vi har en kirke som driver misjon. Men egentlig er det omvendt. Det er sendelsen som er oppdraget. Faktorenes orden er altså ikke likegyldig. Kirken skylder sin eksistens til Guds rike og ikke omvendt. Når vi i for stor grad fokuserer på vårt eget menighetsarbeid, blir vi lett navlebeskuende. Look for the church and the mission will easily get lost. Look for the mission and the church will be found. Misjonal kirke dreier seg om at kirken finner tilbake til sin identitet som sendt av Gud til verden, og ser alt den gjør i det lyset. (Truls Åkerlunds blogg.) Konseptet misjonal kirke ønsker altså å fange opp den gamle sannhet at misjon er en del av kirkens essens. Uten misjon, ingen kirke. Det misjonerende ligger i selve kirkens gener. Misjon må derfor ikke reduseres til en oppgave eller et program, men handler først og fremst om natur en natur som vokser ut av Guds vesen. Misjonal menighet i praksis Hvordan ser så en slik misjonal kirke ut i praksis? The Gospel and Our Culture Network har utviklet følgende indikatorer som ofte brukes for å forklare en misjonal kirke: Det er en kirke som forkynner evangeliet. Det er et fellesskap hvor alle medlemmer involveres i å lære å bli Jesu disipler. Bibelen er normativ for kirkens liv. Kirken forstår seg selv som forskjellig fra verden på grunn av dens deltakelse i sin Herres liv, død og oppstandelse. Kirken prøver å forstå (discern) Guds særlige misjonale kall for hele fellesskapet og for alle dets medlemmer. Kirken praktiserer forsoning. Folk innen fellesskapet er ansvarlige overfor hverandre i kjærlighet. Gudstjenesten er den sentrale handling hvor fellesskapet med glede og takk feirer både Guds nærvær og hans løfte om fremtid. Kirken er et fellesskap med et levende offentlig vitnesbyrd. Man er seg bevisst at kirken selv er et ufullkomment uttrykk for Guds herredømme. (Gibbs, hos Knud Jørgensen) Bare to måter. I februar i fjor var jeg sammen med flere fra Misjonsforbundet på en konferanse i Tyskland arrangert av IFFEC (den internasjonale misjonsforbundsfamilien). Professor Johannes Raimer fra Det Tyske Misjonsforbunds ansgarskole, Evarsbach, var foredragsholder. Han sa noe som utfordret, provoserte og ikke slapp tak i meg: Det er bare to måter å være menighet på enten har du Kristus i sentrum, eller du har de kristne. Så forsatte han: Har menigheten Kristus i sentrum, har den først og fremst fokus på dem utenfor, for det var dem Jesus hadde fokus på. Den misjonale og den konstantinske. Da den kristne enhetskulturen rådet grunnen i Vesten, ble kirken noen ganger kalt konstantinsk, ettersom det var keiser Konstantin som gjorde kristendom til statsreligion i Romerriket på slutten av 300-tallet. Den konstantiske kirke stilles noen ganger opp mot den misjonale kirke som en kontrast. Knud Jørgensen gjør det på følgende måte: I den konstantiske kirke er forvaltningen av Ordet og sakramentene sentralt. I den misjonale kirke deltar de troende i Guds misjon i væren, ord og gjerninger i levd hverdagsliv. Den konstantinske kirkes symboler 10

11 5 FUNDAMENTALE BIBELSKE UTSAGN OM KIRKEN 1. Kirken er sendt av Jesus Kristus (Johannes 17:18 og 20:21, Lukas 9:2, Matteus 28:19-20, Apostlenes gjerninger 1:8) 2. Kirken er utsendt med evangeliet (1. Korinterbrev 1:18, Efeserbrevet 2:16, Kolosserbrevet 2:14, 1. Petersbrev 2:24, 2. Korinterbrev 5:17-24) 3. Kirken er sendt som et fellesskap (Apostlenes gjerninger 2: 4-47, Johannes 13:34-35, 1. Johannes 3:16-17) 4. Kirken er sendt til enhver kultur (Johannes 1:14, Matteus 28:20, Apostlenes gjerninger 17:2-34, Lukas 5:29) 5. Kirken er sendt for Gud og hans rike (Matteus 10:7 og 25:34, Lukas 4:43, Åpenbaringen 11:15-17, Jeremias 10:7, Johannes 18:36) er stedet, templet, ordene og det sakrale, mens den misjonale kirkes symboler er veien, etterfølgelsen, helheten og hverdagen. Den konstantinske kirke har et geistlig hierarki i statiske institusjoner og den misjonale kirkes forvaltere er lekfolk i all sin skrøpelighet som lever ut troen dynamisk i hverdagslivet. Johannes Raimer Kinamisjonærene som våre forbilder Det misjonale aspekt tilhører det Hjemme- eller ytremisjonen? Handler det misjonale perspektivet om hjemmemisjon eller ytremisjon? Det er hele bevegelsen fra vår stuedør til jordens ende, mener misjonssekretær Elif Tveit. Når det gjelder den misjonale tenkning, misjonale holdning og misjonale livsstil i Norge, har vi enormt mye å lære av hvordan vi har tenkt misjon internasjonalt. I en tid hvor fokus her i Norge var å ikke skikke seg lik denne verden, holde avstand, isolere seg og synge hør hvor det stormer der ute, opptrådte misjonærene annerledes: De lærte seg de lokale språkene i Kongo, spilte på tam-tam trommer, og på et av de vakreste bilder fra Kina ser vi misjonærene Vatsås og Christensen gå kledd i tradisjonelle kinesiske klær og ha hårpisk. Ute i vår internasjonale misjon har vi vært greker for grekere og jøde for jøder, men i Norge har vi tenkt helt annerledes. Internasjonalt har vi alltid lagt vekt på det diakonale aspektet, vi har lett etter tilknytningspunkter i kulturen i stedet for å kritisere den. I misjonsarbeidet har vi alltid hatt tett økumenisk samarbeid med andre kirkesamfunn i enda større grad enn vi har her hjemme. Vi har mye å lære av dem som har levd i en annen kultur, hvor kristentroen har vært en minoritet. Særlig i vår tid hvor vi som kristne er blitt minoriteter i egen kultur noe som danner grunnlag for den misjonale tenkningen. Utfordringen Jeg tror det er viktig at vi omstiller oss som kristne, kirker og organisasjoner til en holdning der vi er misjonærer inn i det som for mange av oss er en fremmed kultur. Å være kirke i Norge i dag vil måtte bety å være misjonær. Vi er ikke lenger på kulturell hjemmebane, men må finne ut av hvordan vi skal nå mennesker som lever i en kultur som på mange måter blir mer og mer fremmed for kristendommen og Guds ord. Og skal menighetene bli misjonale, begynner det med en fornyelse av våre personlige og felles trosliv gjennom tilbedelse og åndelig liv. We cannot convincingly introduce people to someone we knew a long time ago or someone we simply read about. Sagt på norsk: Vi kan ikke på en overbevisende måte introdusere mennesker til en vi kjente for lenge siden eller en vi bare leser om. (Gibbs, hos Knud Jørgensen). Jarle Råmunddals foredrag under Misjonskonferansen i Randesund, september Kilder: Ed Stetzer, A missional Church; Knud Jørgensen, Trenger kirken omvendelse; Truls Åkerlunds blogg; Knud Jørgensen, Misjonalt lederskap; Tim Keller, The missional church; David J. DeVries, Missional Transformation

12 menigheten(e) Gudstjeneste på gulvet i Oslo misjonskirke Betlehem, under fasteserien i Foto: Jon Gustavsen 12

13 UNDERVEIS mot DET MISJONALE Hvordan jobber en gammel storbymenighet, en gammel bygdemenighet og en helt fersk menighet med det å være misjonal? Og hvordan er deres bevissthet i forhold til å være misjonal? >> 13

14 Utflukt med Justnes misjonskirke. Stig Sunde bærer stokker, mens Roy Elling Foss heier ham fram. Barnedåp i Justnes misjonskirke en søndag i januar. Pastor Roy Elling Foss døper barnet. >> Skal en menighetsplanting bli bærekraftig, Misjonsbladet har snakket med tre pastorer i tre helt ulike menigheter for å kartlegge menighetens misjonale liv. Justnes misjonskirke: Søker å være relevant, vital, levende og sunn er vi nødt til å få med stadig nye. Dette driver oss til å måtte være misjonale. Og det er sunt. Roy Elling Foss Vi starter med den helt ferske menigheten, Justnes misjonskirke i Kristiansand og snakker med pastor Roy Elling Foss. Hva vil det si å være en misjonal menighet? Å være misjonal menighet er for meg en menighet som tar misjonsbefalingen på alvor, og som lar det å nå ut være fremste prioritet. His last command is our first priority, sier noen, og det er å være misjonal. Det betyr å være bevisst på vårt Jerusalem, Judea, Samaria, og like til jordens ende. For oss som menighet vil det si at vi gjør det vi kan for at stadig nye skal bli presentert for Jesus og menigheten (vårt Jerusalem). Videre støtter vi allerede Torridal i deres planting, både med egne midler og gjennom engasjement (vårt Judea). Vi ønsker også å dele våre erfaringer med resten av Misjonsforbundet og Guds folk i Norge/ Skandinavia (vårt Samaria) og vi har fra første stund engasjert oss i global misjon, hvor vi blant annet har sagt at vi spesielt vil stå med i misjonsarbeidet i Kongo. Dersom ikke det å nå ut står som det viktigste eller mest frontstilte element, vil det oftest komme langt bak i leksen. Videre vil ikke Guds hensikter for menigheter funke uten at vi frontstiller det å nå ut. Hva legger du i begrepet misjonal? Å ha bevissthet om at evangeliet må ut. Hva gjør dere i menigheten av aktiviteter og oppgaver av utadrettet arbeid? Søndagsmøtene er den største inngangsdøra til menigheten. Vi måler suksess i møtene ut fra to kriterier; at folk tar med nye folk og at forkynnelsen gjør noe med folks liv. Vi vil at folk på hvert eneste møte skal like seg så mye at de ønsker at alle deres venner også fikk oppleve dette, helt til de faktisk inviterer dem med. Ellers ønsker vi å bruke barne- og ungdomsarbeid til dette. Vi jobber også med å finne felles arrangementer med bydelens vel, idrettslag, andre menigheter og andre aktører. Hvordan tenker dere om lederskap i perspektiv av den misjonale kirke? Lederskapet må stadig være bevisst på å ikke bli innadvent. Videre må vi ikke fokusere problemene, men løse dem, mens vi på samme tid fokuserer på å frontstille det at vi stadig skal nå nye. Vi må også stadig fortelle hverandre historiene om de nye som kommer, om folk som er invitert, om forvandlinger som finner sted. Det hjelper 14

15 Barnas dag i Oslo misjonskirke Betlehem. Svein Flaten (t.v) er misjonær i Colombia. Han er utsendt av Guds menighet på Vegårshei. En menighet som begynte å sende ut misjonærer allerede i oss til å holde fokus. Vi henter inspirasjon fra andre menigheter som lykkes med å nå stadig nye. Deres fokus hjelper oss å holde vårt fokus. Vi jobber også med å se disippelgjøring og ledertrening i lys av å nå ut. Dersom vi ikke vinner nye, er vi på vei til å dø. Så viktig er det å ikke hvile i at nå går det greit. Hvordan har den misjonale måten å jobbe på forandret seg i din menighet? Dette er en menighetsplanting, så vi har vært misjonerende fra første stund. Samtidig vil jeg berømme Salem for å satse så mye på menighetsplanting: Vågsbygd misjonsmenighet er ferdigplantet, vi holder på, og Torridal misjonskirke har begynt. Dette er i tillegg til bølgen de hadde på 80-tallet, og sammen med satsing på Etter skoletid og masse annet i Salem. Det koster å gi folk, penger og ledere fra seg. Salem har vært villig til dette, og det forteller om kjernen i å være misjonal; Å være villig til hva som helst for at nye skal få møte Jesus. Hvilke misjonale forbilder har du? Mange i Misjonsforbundet; Torben Joswig, Jens Kåre Lindal, Siri Iversen, Asbjørn Seberg (medlem av Salem), Jim Foss (min bror som er pastor på Bryne), samt mange, mange som jeg har fått blitt kjent med i Covenant Church i USA. Et av mine største forbilder er min gode venn i London; pastor Les Ball. Han har en helt unik tjeneste og utholdenhet. Kan du gi en kort beskrivelse av din menighet, med spesielt fokus på det misjonale arbeidet? Vi i Justnes misjonskirke gjør hva vi kan for at flere skal få høre evangeliet og møte en relevant, vital, levende og sunn menighet. Vi drømmer om å kunne tilby mye mer enn det vi kan i dag, samtidig som vi stoler på Guds timing i dette. Samtidig er vi opptatt av å ikke bli aktivitetsorientert, men disippelsentrert. Vi tror det er mange, mange forskjellige måter å nå mennesker på, og vi satser spesielt på å nå voksne med evangeliet. Når vi de voksne, er også barna innenfor rekkevidde og frukten kan vare. Vi gjør så mye vi kan, samtidig som vi ønsker å gjøre det enkelt og oversiktlig. Det er viktig at alt balanseres; driveren er å nå ut, og parallelt må folk grunnfestes, disippelgjøres og trenes for også Å bli ledere. Antall ledere er en av de største nøklene til å kunne ha vekst og kvalitet. Derfor er det viktig å få flest mulig på banen og hjelpe dem til å bli dyktige og holde ut over tid, forteller pastor i Justnes misjonskirke, Roy Elling Foss. Så beveger vi oss til en gammel bygdemenighet som har sendt ut flere misjonærer til Colombia: Guds menighet på Vegårshei, og snakker med pastor Knut Sunde. Guds menighet på Vegårshei: Har sendt ut misjonærer siden 1902 Hva er det å være en misjonal menighet? - Å ta Jesu ord om å gå ut i all verden å forkynne evangeliet på alvor som et oppdrag som ikke bare var for disiplene, men for kristne til alle tider. Da tenker jeg både på det vi tradisjonelt kaller ytremisjon, men også på det vi kaller evangelisering. Hva legger du i begrepet misjonal? - Som menighet betyr det å stille seg spørsmålet: Hvilke grenser trenger vi å krysse som menighet for å nå mennesker, grupper og folkeslag som i dag står utenfor det kristne fellesskapet? >> 15

16 Julaften er den dagen i året flest mennesker er på gudstjeneste i Oslo misjonskirke Betlehem. Da er det godt over 500 på gudstjeneste, de fleste fra nabolaget. Her holder pastor Erik Andreassen bursdagstale for Jesus julaften Juleverksted i Oslo misjonskirke Betlehem. >> - Hva gjør dere i menigheten av utadrettet arbeid? Når det gjelder utenfor våre landegrenser, er informasjon om misjon veldig viktig. Gjerne knyttet opp til der vi er med på konkret måte. Vi har hyppige innlegg både på hjemmeside og i menighetsblad. Ellers prøver vi å oppmuntre personer til besøk til våre misjonskontaktland, og i den sammenheng har vi hatt positive erfaringer med å sende unge mennesker på slike reiser. Som en lokalmenighet har det vist seg at vi er svake på behovsorientert evangelisering. Derfor har vi som menighet arbeidet en del med å endre oss i forhold til dette. Et av tiltakene var bruk av boka Der du er av Ole Magnus Olafsrud i både forkynnelse og gruppearbeid. Et av tiltakene har vært å bygge nære og varme relasjoner til kirkefremmede gjennom lavterskeltilbud og også gjennom kontakt med menighetsfremmede foreldre til barn i våre barneaktiviteter (spesielt speider og barnekor). Hvordan tenker du om lederskap i perspektiv av den misjonale kirke? Visjonen for vår menighet er Vi vil bygge en levende menighet der mennesker får møte Jesus. Det er viktig som lederskap å jobbe slik at en ikke blir seg selv nok. Selv om de fleste er alminnelige mennesker og vi kjenner vår begrensning, var de første disipler/kristne også det, men de gikk til oppdraget med en visshet om at han hadde gitt dem løfte om at han var med. Hvordan har den misjonale måten å jobbe på forandret seg de siste årene i din menighet? Vi er blitt mer bevisste på at det ikke bare må være en holdning hos oss: Kom til oss. Vi må også møte de som kommer. Dette gjelder spesielt i forhold til lokalmiljøet. Når det gjelder misjon i andre land, har vi fått en mye sterkere nærhet til den gjennom de medier vi idag har til rådighet. Men også gjennom kommunikasjon, ved hyppigere hjembesøk av misjonærer og også besøk fra oss lokalt til misjonsarbeid i andre land. Vi har fått det på nært hold! Hvilke misjonale forbilder har du? En av menighetens første misjonærer, Anne Skollenborg, var i Kina fra 1903 til Hennes hengivenhet og kjærlighet til det kinesiske folk har imponert meg veldig mye etter at jeg har gått en del i hennes geografiske fotspor gjennom tre reiser til Kina. Går en mye lenger tilbake, opplever jeg nok at Paulus og hans misjonsreiser er fascinerende og fantastiske. Kan du gi en kort beskrivelse av din menighet, med spesielt fokus på det misjonale arbeidet? Misjon har alltid stått sterkt i menigheten siden vi sendte ut våre første misjonærer i 1902 etter besøk her i bygda av Fredrik Franson. Et av våre mål for menigheten den senere tid er at vi alltid skal ha mennesker i misjonstjeneste. En av dem har vært Svein Flaten i en del år nå. Og det er gledelig at Stina Hauge Valle reiste til Colombia nå i februar og gjør at vi fortsatt vil ha noen utenriks fra vår menighet. Ellers har vi de siste årene hatt en sterk kontakt til Kina og området der vi hadde misjonær for lenge siden. Over en periode nå har vi bidratt med over kroner til en ny kirkebygning. Vi gleder oss også over at det fra vår menighet har vært flere ute i kortidsengasjement blant annet for Ungdom i Oppdrag. Økonomisk ble det blant annet i 2010 formidlet over kroner til misjonsprosjekter utenfor vår lokale menighet. Mer lokalt blir det i alt vesentlig tradisjonelt menighetsarbeid med den evangeliseringseffekten det ligger i det arbeidet, sier pastor i Guds menighet, Knut Sunde. 16

17 Pastor i Guds menighet på Vegårshei sammen med deres ferskeste misjonær i Colombia; Stina Hauge Valle og hennes forlovede Eduardo Perea. Siste menighet ut er Oslo misjonskirke Betlehem, der vi har snakket med pastor Erik Andreassen. Oslo misjonskirke Betlehem: Ønsker å være inkluderende Hva legger du i begrepet misjonal? At budbringeren i seg selv er budskapet. Jeg tenker at misjon er noe man gjør, mens misjonal er noe man i større grad er. Hva er det å være en misjonal menighet? Et bilde på det er at menighet er et fellesskap i en ring med ansiktene vendt utover. Man er et felleskap som eksisterer for dem som ikke går der eller som ikke kjenner evangeliet i ord og handling. Å være misjonal betyr at man tenker ut. Hva gjør dere i menigheten av utadrettet arbeid? Vi prøver å ikke skille mellom evangeliserende tiltak og gode gjerninger. Vi gjør en del sosialt/ diakonalt arbeid gjennom Abildsø gård, hvor vi er engasjert på ulike måter. Vi tenker ikke evangelisering, men vil ut og gi og ikke få noe tilbake. Vi ønsker at så mange som mulig av aktivitetene vi allerede har, skal være inkluderende. Vi gjør ikke så mange spesifikke tiltak, men vi håper at alt vi er og gjør er misjonalt. Vi holder norskkurs for innvandrere hver onsdag, vi har tre klasser. Menigheten arrangerer kurs i privatøkonomi: Pengekabalen. Der har vi 34 påmeldte, og flere fra nabolaget, som ikke går i menigheten, har meldt seg på. Vi kommer i kontakt med en god del utenfor menigheten i aktivitetene vi har. Hvordan tenker man om lederskap i perspektiv av den misjonale kirke? Jeg tenker det er viktig for et lederskap i en menighet å stille seg disse spørsmålene: 1) Hvem er Jesus? 2) Hva vil Jesus? 3) Hvordan organiserer vi vår menighet og vårt liv som respons på disse to spørsmålene? Hvordan har den misjonale måten å jobbe på forandret seg de siste årene i din menighet? Vi var i mange år husløse, da hadde menigheten nok med å overleve. Det å flytte inn i et lokalmiljø, gjør at det blir naturlig i mye større grad å tenke ut. Men vi har ikke kommet opp med noen vesentlig annerledes strategi nå enn før. Hvilke misjonale forbilder har du? Karl Fredrik Kittilsen: Han har vært utrolig god på å tenke: Hvilke behov finnes, og hvordan kan jeg dekke dem? Han har forkynt Jesus for veldig mange gjennom praksis. Det som er relevant hele veien er å finne ut hvilke behov som er tilstede. Det er viktig for lederskapet i en menighet å stille seg disse spørsmålene og så gjøre noe med det. Kittilsen har vært en stor inspirasjon for meg. Kan du gi en kort beskrivelse av din menighet, med spesielt fokus på det misjonale arbeidet? I tillegg til det jeg nevnte tidligere, har vi Alphakurs og babysang. Det er mange som ikke har relasjon til oss til vanlig som kommer på babysang. Vi er en tradisjonell menighet i et relativt, for oss, nytt nabolag. Vi prøver å ha en kontinuerlig uro på hvorfor ikke flere kommer til tro i fellesskapet vårt. Hva kan vi gjøre med det? undrer Erik Andreassen Tekst: Jorunn Sørlie Larsen Foto: Justnes misjonskirke, Oslo misjonskirke Betlehem og Guds menighet >> 17

18 Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Godkjent til forkynnertjeneste Seks misjonsforbundere har den siste tiden blitt godkjent av PMR til forkynnertjeneste. Turid Skjerve Leksbø (omsorgspastor) og Vetle Leksbø (pastor) er ansatt i Bjølsen misjonskirke, Linda Andernach Johannesen er nylig godkjent som forkynner, og har i en årrekke vært ansatt i Skien misjonskirke. Jan Åge Gabrielsen, Kjell Erling Hagen og Stephen Peter Game er fritidsforkynnere. En slik anbefaling kan gis til medlemmer av Misjonsforbundet som i praktisk menighetsarbeid har vist evner og nådegaver som forkynner, som får anbefaling fra sin menighet og har hatt samtale med en fra Misjonsforbundets ledelse. Les hele saken og se bilder av alle på Konfirmanter fra 2011-kullet i Skien misjonskirke. Rekordmange konfirmanter i Grenland Konfirmasjon i Misjonskirken har blitt en hit i Grenland. I år er tallet på konfirmanter over 100. Turid Skjerve Leksbø (omsorgspastor) og Vetle Leksbø (pastor) jobber i Bjølsen misjonskirke. Foto: Lillian og Karstein Morfjord I seks misjonskirker i Grenland er det nå til sammen over 100 konfirmanter. Både i Porsgrunn, på Herøya og i Gjerpen er tallet nesten 30. Økningen har nok en klar sammenheng med det arbeidet som gjøres blant barn og unge og en generell oppfattelse av at kirken er et åpent treffsted for mennesker i nærområdet, sier pastor Ben Solberg i Moflata misjonskirke. For noen år tilbake var dette menigheter som hadde en liten håndfull av sine egne menighetsbarn som konfirmanter. Me- nighetslederne i distriktet peker på mange faktorer som spiller inn på den enorme økningen. - Vi har i en årrekke satset tungt på arbeidet med barn og unge og har nå 26 konfirmanter, sier pastor Alf Dagfinn Hovland i Porsgrunn misjonskirke. Situasjonen er den samme i Herøya misjonskirke som gjennom satsningen på Etter skoletid har fått en stor kontaktflate i bydelen. Les hele saken på tekst/1099.aspx 18

19 Les mer på Nyheter og debatt/ Nyhetsarkiv. Scroll ned på siden til Les også nyheter. Velg riktig måned. Sprek start på det nye året Harald Nygaard, rektor ved Ansgarskolen, har byttet ut sofasliting med tre treningsøkter i uka. Fædrelandsvennen søkte i høst etter tre kandidater til Sprek-prosjektet, der målet er at de tre kandidatene skal trene tre ganger i uka med god oppfølging. 17. mars skal de gjennomføre HovdenTour, et skiløp på 41 kilometer. Rektor Harald Nygaard ved Ansgarskolen var en av tre som ble plukket ut blant 390 søkere. Det var Ansgarskolens studenter og ansatte som søkte på 48-åringens vegne. - Hvordan var reaksjonen din da du fikk beskjed om at du ble plukket ut til å være med på prosjektet? - Skrekkblandet fryd. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at jeg skulle bli plukket ut blant 390 søkere. To ganger i uka er Harald med på fellestrening med de to andre kandidatene, Agneta Lindebæk-Nielsen og Marianne Strømstad. Da har de to personlige trenere med seg og får kyndig veiledning. I helgene er det egentrening. Kostholdsekspert og fysioterapeut har satt opp treningsprogram for Nygaard. Flere av de ansatte ved Ansgarskolen har lovt å gå HovdenTour sammen med Nygaard. - Hvis de bærer sekken og gir meg energidrikker, burde det gå greit. De har truet med å ta med pulk, så jeg er ganske sikker på å komme i mål, sier han og ler. Les hele saken her Du kan lese mer om Sprekprosjektet på Fædrelandsvennens nettsider her: Alt-om-Sprek-prosjektet html Rektor Harald Nygaard trener i motbakker. Foto: Reidar Kollstad, Fædrelandsvennen. Generalforsamling mai 2012 rotfestet, raus, relevant 19

20 Utdrag fra nyhetene på hjemmesidene. Stoffet er forkortet. Hvor er du? Sommerfestival Stavern juli 2012 Foto: Viggo Klausen Et innpust i hverdagen - Tre dager med disippelgjørende undervisning, erfaringsutveksling og sosialt samvær. Lek og frisk vinterluft gjorde godt midt på dagen. Stine S. Risanger i dyp konkurransekonsentrasjon. Grosås gård i Iveland (Aust-Agder) var rammen for Innpust tre dager i begynnelsen av januar, der ansatte for barn og ungdom i menighetene fikk undervisning om disippelpuls. Grosås er et sted med god atmosfære, god mat og ei nydelig vertinne, forteller ungdomskonsulent i UNG og en av lederne ved årets Innpust, Lindis Watland Pedersen. Jeg opplevde Innpust veldig bra og er så glad for undervisningen vi ga til barneog ungdomspastorene våre. Menighetsrådgiver Roy Elling Foss underviste om ledelse og kommunikasjonsleder i Misjonsforbundet, Anne Margrethe Mandt-Anfindsen underviste om disippelpuls. Begge temaene er vi opptatt av i UNG, og jeg ble utrolig begeistret av å høre undervisningen, sier UNGs daglige leder, Anne Margrethe Ree Sunde. De 25 deltakerne, med en snittalder på rundt 30 år, var fra Det Danske Misjonsforbund og menighetene misjonskirken Oslo syd, Oslo misjonskirke Betlehem, Heddal, Skien, Moflata, Grimstad, Salem Kristiansand, Lyngdal, Lista, Stavanger, Haugesund, Os og Arnatveit misjonskirker. Les hele saken på tekst/1084.aspx 20

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.

Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne?

Hvordan er det egentlig Er det egentlig noen forskjell på kristne? Disippelskap DHÅ fylt av DHÅ Hva er likt for alle: Rom 3,22-23: «det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud. Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER Hvordan kan en søker-sensitiv møteform fornye gudstjenesten i en tradisjonell frikirkelig menighet? Lars Råmunddal 2004 Ansgar Teologiske Høgskole Paulus har ordet Om nå hele

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet. Svarslipp Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.no Bank: 3000.15.10300 Org.nr: 960 474 708 Komme ditt rike

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Transformation Burundi - 5

Transformation Burundi - 5 1 2 4 lorem Infobrev ipsum Sommeren 2014 problemnr., dato Transformation Burundi - 5 Fredag 8. august til lørdag 23. august 2014 Presentasjoner Her er teamet på tre: Andreas Woie er pastor i Sandnes og

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission

Noen tanker til Episode 5 - Misjonen - The Mission Episode 5 av Preik.tv Dette skrivet er for dere som er ledere i lagsarbeidet, eller andre som vil benytte seg av videoene fra Preik.tv. Vi håper det skal være til inspirasjon og utrusting! Dere kan for

Detaljer

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Østlandet Normisjons lokaler i Linstows gate 3

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Østlandet Normisjons lokaler i Linstows gate 3 trening av menighetsplantingsteam Østlandet Normisjons lokaler i Linstows gate 3 Med tydelig utgangspunkt i Guds ord og egne erfaringer, ønsker vi å hjelpe til refleksjon og handling på områder som er

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Sørlandet

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Sørlandet trening av menighetsplantingsteam Sørlandet Med tydelig utgangspunkt i Guds ord og egne erfaringer, ønsker vi å hjelpe til refleksjon og handling på områder som er viktige for alle som starter et nytt

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER Mars 2016 Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Åp. 1:17, 18 Kjære venner og medarbeidere, Denne verden

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Hva vi ikke spør om Ikke voksende menigheter Ikke spesielt åndelig menigheter Ikke veldrevne og effektive menigheter Hva handler sunnhet om?

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? DÅP EN MILEPÆL Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? Hver høst begynner tusenvis av barn og unge, og en del eldre også, på ulike skoler og undervisningsinstitusjoner. Skolestart

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Gud gav oss en befaling og denne befalingen var ikke bare for misjonærer!

Gud gav oss en befaling og denne befalingen var ikke bare for misjonærer! Du er en misjonær! Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 22. april 2007 Tekst: Matteus 28, 18-20 Antall ord: 2164 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. 19

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse

Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse Hvem er vi? Visjon: Guds barns enhet og menneskers frelse Denne formuleringen har fulgt oss helt siden stiftelsen av Misjonsforbundet i 1884, og den er like viktig og relevant i dag. Visjonen oppsummerer

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10

For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10 Velsignet sommer! For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper. Heb. 11,10 I hebreerbrevets ellevte kapittel leser vi om tro. I løpet av 40 vers løftes troen

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Kurskveld 9: Hva med na?

Kurskveld 9: Hva med na? Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? (skrevet av Inge Flaat, Nedenes Bedehus, Normisjon; http://www.nedenesbedehus.no) Interessen for åndelige fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Menighetsbibelskolen avd. OmsorgsSkolen

Menighetsbibelskolen avd. OmsorgsSkolen Menighetsbibelskolen avd. OmsorgsSkolen Filadelfia - Vennesla Fokus på indre legedom og utrustning til tjeneste www.omsorgsskolen.no Velkommen til Menighetsbibelskolen (MBS) avd. OmsorgsSkolen MBS avd.

Detaljer

Kurskveld 10: Hva med fremtiden?

Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Velkommen Velkommen til den siste meg@gud-samlingen. Det er trist, ikke sant?

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Kristendommen og andre kulturer

Kristendommen og andre kulturer Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO

TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO TROSOPPLÆRING I MISJONSSALEN OSLO Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem». LUKAS 18,16 VÅR VISJON: Vi ønsker å se mennesker

Detaljer

STRATEGIPLANEN 2015-2018

STRATEGIPLANEN 2015-2018 STRATEGIPLANEN 2015-2018 VEDTATT I HAUGESUND 2014 AV GENERALFORSAMLINGEN I MISJONSFORBUNDET OG LANDSMØTET I MISJONSFORBUNDET UNG INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 VISJONEN... 3 VERDIENE... 4 STRATEGI

Detaljer

Hva skjer i Misjonskirka?

Hva skjer i Misjonskirka? Hva skjer i Misjonskirka? Nr.3, 18.august 2013 Velkommen til Narvik Misjonskirke! Det du holder i hånden er programmet for høsten 2013 i Narvik Misjonskirke. Dette halvåret skjer det mye spennende i menigheten

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer