Ta CO 2 kvoten hjemme - i ditt eget hus

Transkript

1 Ta CO 2 kvoten hjemme - i ditt eget hus

2 Lars Haltbrekken: Energifrigjøring i bygg gir Norges største kraftverk - For å redusere utslippene av CO 2 er tiltakene du selv gjør de viktigste, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. Beregninger viser at det han kaller energifrigjøring i bygg årlig kan gi enorme reduksjoner i strømforbruket. Bygninger krever mest energi Offentlige bygninger, næringslivets bygninger samt private hus står for hele 40 prosent av den samlede energibruken i Norge. Denne har de siste årene ligget stabilt på rundt 82 TWh i året. Husholdningene står for en energibruk på ca 44 TWh. 75 prosent av dette dekkes med elektrisitet, 17 prosent av ved og 7 prosent av olje og parafin. Statistisk sentralbyrå har gjort et anslag hvordan denne energibruken fordeler seg: Litt under halvparten (46 prosent) går til oppvarming, 8 prosent til belysning, like mye til oppvarming av vann mens resten knappe 40 prosent er en sekkepost for andre formål. Om vi sammen makter å redusere dette, om enn bare med noen få prosent, vil det bety at miljøet skånes for svært mye CO 2. Naturvernforbundet merker en klart økende interesse for informasjon om hva hver enkelt av oss kan gjøre. - Vi får mange telefoner, og vi har stor aktivitet på Internettsidene våre. Der har vi mange tips. Men generelt mangler det informasjon om hva som kan gjøres, sier han. Forbundets 18 fylkeslag kjører kampanjer på torg og streder, og gir informasjon om alt fra sparepærer til bruk av isolasjon. De disponerer blant annet et termografikamera, som gir et bilde av hvor i et hus varmen lekker ut. For Lars Haltbrekken er de heftige debattene om gasskraftverk i Norge et stort paradoks, så lenge de tusener av tiltak hver enkelt kan gjøre til sammen ville gjort slike kraftverk uaktuelle. Spesielt fokuserer han på de mulighetene som åpner seg med det han kaller energifrigjøring i bygg. Naturvernforbundets leder kaller dette for Norges største kraftverk: - Energiforbruket i norske bygninger er unødvendig høyt. Dette kan reduseres gjennom bedre isolering, varmegjenvinning og bruk av energieffektivt utstyr samt bedre styring av forbru- Lars Haltbrekken er leder i Norges Naturvernforbund. Med en nyinnkjøpt wattmåler fant han ut at to nattbordlamper årlig koster ham 200 kroner når de ikke er i bruk! Årsaken er at transformatorene kontinuerlig trekker strøm. ket, sier Haltbrekken og påpeker at energifrigjøring er et gratis miljø- og klimatiltak. - Energifrigjøring gir spesielt gode resultater når det legges inn som ekstra tiltak i forbindelse med nybygg og vedlikeholdsarbeider. Ved å satse på energifrigjøring og bruk av alternative oppvarmingskilder ved nybygg og modernisering kan vi på denne måten få Norges største kraftverk innen 2020, sier han. Det kraftverket han omtaler baserer på en utredning Naturvernforbundet har utført. Her har man regnet seg frem til at det er realistisk å redusere elektrisitetsforbruket med 15 TWh innen år (Et mindre gasskraftverk vil produsere ca 3,5 TWh.) På sikt er det mer å hente: Om alle norske bygninger blir oppgradert til dagens lavenergistandard, ville det årlige energiforbruket bli redusert med mer enn 40 TWh energi, hvorav 30 TWh elektrisitet. - Energisparing innebærer mange små og store tiltak. Men et problem er at dette ikke er så konkret som et gasskraftverk, og har derfor ikke fått politisk oppmerksomhet, sier Haltbrekken og bemerker at for de milliardene man nå skal bruke på gasskraft for å løse strømkrisen i Midt-Norge kunne det vært gjennomført enormt mange energisparingstiltak. - Slike tiltak ville svært mange av oss hatt stor nytte av, og ofte vil vi også tjene penger på dem. Det er for eksempel ofte lønnsomt å etterisolere huset. Energimerking innføres - Vi har i Norge en stadig tilbakevendende debatt om strømprisen, men det er ingen tvil om at den etter hvert må opp. I Danmark og Sverige har man strømpriser langt over våre, med en el-avgift som kan være seks ganger høyere enn vår. Likevel er strømregningen for husholdningene i Sverige og Danmark lavere enn vi er vant til, fordi de rett og slett bruker mindre strøm, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. Fra 2009 kommer en energimerking av bygninger og boliger. Hensikten er å skape oppmerksomhet rundt energibruken i nybygg samt når boliger selges eller leies ut. - Få bygninger er i dag bedre enn forskriftskravene, så det er ikke mange som vil få toppkarakter, påpeker seniorrådgiver Olav Isachsen i Norges vassdrags- og energidirektorat NVE, som er faginstans for merkeordningen. Merket vil tilsvare det symbolet du så sist du kjøpte hvitevarer i elektrobutikken. Et symbol viser energieffektivitet på en skala fra A (best) til G (verst). En hensikt med energimerkingen er å få folk til å betale mer for energieffektive boliger. Om du bare holder deg til de nye forskriftene vil det antagelig gi en C, ifølge Isachsen. Om du ønsker en bedre karakter, må den enkelte huseier heve seg over minstekravene. Foruten merket og en dokumentasjon for vurderingen vil energiattesten også inneholde en tiltaksliste for sparetiltak samt henvisninger til steder der en kan skaffe seg ytterligere informasjon. - Om jeg kjøper din bolig og deretter finner noe som ikke stemmer når jeg går attesten etter i sømmene, da blir det en sak som må løses mellom kjøper og selger, sier Olav Isachsen i NVE. De endelige reglene for energimerkingen vil trolig være ferdig i løpet av 2008 og vil også omfatte yrkesbygg. 2

3 Best og billigst: Isolering av bygninger mest effektivt i kampen mot CO2 Bedre isolerte bygninger er det beste og billigste tiltaket i kampen for å redusere verdens utslipp av CO2. Det er til og med tiltak som i et 25-årsperspektiv gir en innsparing langt større enn kostnadene. Det viser flere internasjonale utredninger, blant annet utført av konsulentfirmaet McKinsey. Infrarød jakt på lekkasjer: Det påpekes også at dette hører til tiltak som ikke medfører at menneskene må endre livsstil eller redusere velværet. På den annen side er dette ifølge McKinsey virkemidler som på verdensbasis krever handling hos svært mange mennesker, og derfor er en vanskelig materie å styre for politiske myndigheter som lettere kan gripe inn der det er få aktører som slipper ut store mengder CO2. Tiltakene som kan gjøres for å redusere energiforbruket og dermed CO2-utslippene fra offentlige bygninger, industribygg og private hjem har videre den fordel at de gir en netto innsparing i bruken av energi. Det er altså snakk om energi som ikke blir brukt og dermed kan benyttes til andre formål. Svarte hull avslører varmetap I 30 år har ingeniør og termografør Karl H Grimnes kontrollert om hus har svarte hull. Når disse dukker opp på skjermen i hans infrarøde kamera vet han at her forsvinner varmen ut. Som det fremgår av illustrasjonen er tiltakene gruppert langs en linje der de billigste og mest virkningsfulle ligger til venstre og de mest kostbare til høyre. Mer effektiv energibruk for yrkeskjøretøy er den grupperingen som kommer nærmest bedre isolering av bygninger. - Hus lever, derfor er eldre hus mer utette enn nye. Selv om etasjeskiller og skjøter var tette da huset ble bygget vil materialene med årene flytte på seg. Alt kryper litt når det kommer i hus, påpeker han. Trepanel vil for eksempel krype utover på spikeren og gi et glissent hus om innfestingen ikke kontrolleres. Men den vanligste årsakene til varmelekkasjer er enten at huset er så gammelt at man tok lett på isolasjon, eller for mer moderne hus at håndverkerne gjorde dårlig arbeid, på grunn av uvitenhet eller slurv. - For mange hus bygget før 1955 rammes av at mange den gang syntes isolasjon var mindre aktuelt, det holdt at bindingsverket hadde tette hulrom, sier Grimnes som også er tømrerutdannet. Men i slike hulrom roterer luften og flytter varme fra den varme til den kalde siden, såkalt konveksjon. Den isolasjonen som etter hvert kom var i begynnelsen gjerne tynn og kunne ha dårlig kvalitet. - I dag er det sjeldent feil med isolasjonen, men den kan være lagt slik at den blir ujevn, sier Karl H. Grimnes. En termografering starter med en trykktest av huset. Utettheter er som oftest årsaken til at huseieren er misfornøyd med trekk eller høye fyringsutgifter. - Vi tetter ventiler og mekanisk avtrekk så godt det lar seg gjøre og setter en vifte i en døråpning for å lage et undertrykk. I praksis vil det tilsvare å stå i le bak en vegg når det blåser frisk bris. Det bør huset ditt tåle. Om huset er tett stopper undersøkelsen der. Hvis ikke er neste skritt å termografere, som betyr å måle temperaturen på alle flater ved å fange opp de infrarøde strålene de sender ut. Temperaturmålingen blir fargelagt og lager et bilde av huset. - Det vi gjerne finner er at i hus med bindingsverk har man ikke vært omhyggelig med vindsperren. Eller det er ikke tett i overgangen mellom etasjeskiller og vegg. Der syndes det mye med skjøtene. Isolasjonen må legges nøyaktig for å unngå glipper og åpne lommer. Når man for eksempel ruller ut isolasjon på loftet må man passe på at den ligger flatt mot underlaget, spesielt i endene. 3

4 Fremtidens bygg Energikrav i bygninger. Hvor er vi i dag? Det har de seneste årene blitt bygd en rekke såkalte lavenergiboliger som er en byggstandard med strengere energikrav enn det som gjelder etter teknisk forskrift av februar i år ble teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK) endret. De mest omfattende endringene gjelder energikravene. Intensjonene til nåværende regjering var å legge forskriftskravene på lavenerginivå. Etter en omfattende høringsrunde ble kravene noe moderert i forhold til de opprinnelige forslagene. Imidlertid, hele byggebransjen må forholde seg helt og holdent til nye og strengere energikrav når overgangsperioden er slutt 1. august Det er viktig å merke seg at også de nye kravene er minimumsforskrifter. Det er ingen ting i veien for å bygge bedre enn forskriftskravene, noe som vil være både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt. De miljømessige fordelene ved å bygge utover forskriftskravene er meget store. Fremtidige energikrav. Når kommer passivhusstandarden? Fremtidens energiforbruk og utslipp av klimagasser er ennå ikke skapt. I og med at bygninger har så lang levetid, må det vi bygger i dag møte fremtidens krav. Vi må allerede nå legge grunnlaget for nye og betydelig mer energieffektive byggkonsepter. Fremtidens bygg må ha et mye lavere energiforbruk. Allerede med dagens teknikk er det både mulig og kostnadseffektivt å bygge hus som er selvvarmede og uten behov for tradisjonelle oppvarmingssystemer. Det er dette som ofte betegnes som passivhus. Med smarte løsninger for belysning og utstyr er ikke veien lang til at bygg kan bli helt selvforsynt eller til og med netto produsent av energi. Hvordan bygges et passivhus? Passivhus eller selvvarmende hus er altså bygg uten behov for tradisjonelle varmeanlegg. Husene har små varmetap, slik at varmebalansen opprettholdes med overskuddsvarme fra lys, utstyr og folk. De viktigste kriteriene i slike passivhuskonsepter er knyttet til energibruk. Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15 KWh/m 2 per år. Maksimalt effektbehov til romoppvarming må ikke overstige 10W/m 2. I tillegg skal passivhuset ha energieffektivt utstyr og miljøvennlig energiforsyning, slik at det totale behovet for levert eller kjøpt energi blir ca. 75 KWh/m 2 per år for en enebolig. Bygging av et passivhus innebærer bl.a. en særdeles kompakt og tett bygningskropp med isolasjonstykkelser i yttervegg på cm, isolasjon i tak på cm og isolasjon i grunn på cm. Dessuten kreves superisolerte vinduer og et balansert varmegjenvinningssystem med en virkningsgrad på opp til 90%. Utilsiktede luftlekkasjer må unngås, og tettheten må være hele 4 ganger bedre enn kravene til tetthet som er nedfelt i de nye forskriftene fra i år. Isolasjon er stillestående luft Luft isolerer veldig godt, såframt den står i ro, men luft har heldigvis (!) lett for å bevege på seg. For 50 år siden trodde man at innestengte hulrom i veggene var isolasjon god nok. Men i slike hulrom sirkulerer imidlertid luften, fordi varm luft er lettere enn kald. Dette fører til at luften på den varme siden stiger opp og luften på den kalde siden synker. Denne sirkulasjonen kalles konveksjon, og frakter den dyrkjøpte varmen ut av huset. Dette løser vi ved å fylle hulrommet med god isolasjon, som reduserer konveksjonen, sier John A. Bakke, produktsjef i Glava. For å være effektiv, skal isolasjon også ha minst mulig evne til å lede varme. Et materiale som for eksempel kobber har en varmeledningsevne som er ganger høyere enn glassullen som for øvrig inneholder 98 % luft. For å oppnå et like godt isolasjonsnivå som en vegg med 25 cm glassull, må vi bruke hele 80 cm med massivt trevirke eller eventuelt bygge en betongvegg på nesten 12 meters tykkelse. Vindtetting, luftlekkasjer og ventilasjon Bakke påpeker også at det er viktig å sørge for at varmen i huset ikke forsvinner ut gjennom uønskede luftlekkasjer. Selv store isolasjonstykkelser kan ødelegges av dårlig utført arbeid og manglende vindtetting. En tykk og god ullgenser varmer godt, såframt det ikke blåser. Da trenger vi en vindjakke utenpå. På samme måte trenger isolasjonen god vindtetting. Samtidig som vi må bygge uten luftlekkasjer er det viktig for inneklimaet i huset at luften byttes ofte samtidig som ikke varmen sendes utendørs. Vi må derfor ta vare på varmen i lufta før den ventileres ut. Dette gjøres ved å bruke ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Hvor mye isolasjon skal man spandere? Et hus som skal følge de nye forskriftene, TEK 2007, må ha 25 cm i ytterveggene, fra 30 til 35 cm i taket og fra 20 til 25 cm i gulv mot grunn. Han mener at det er både privat- og samfunnsøkonomisk er gunstig å gå utover forskriftsnivået, det er for øvrig også lov til å tenke på miljøog komfortmessige hensyn uten at det nødvendigvis må betale seg. Hadde Bakke bygget en ny bolig i dag, som han skulle bodd i mange år fremover, ville han valgt å øke isolasjonstykkelsene med 5 til 10 cm utover forskriftskravet. Ikke minst er det viktig når man tenker på at det skal innføres en energimerkeordning av bygninger. Det oppfordres også til å stille krav til det du får når du bygger nytt. Mange utbyggere/entreprenører isolerer ikke mer enn det de må i forhold til forskriften. Ikke fordi det ikke hjelper, men fordi det er enklere og billigere for dem å unnlate å gjøre det, sier John A. Bakke. 4

5 Rådgiver i Enova rådgir seg selv Anne Gunnarshaug Lien er rådgiver i Enova, en offentlig institusjon som skal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Hun er utdannet sivilarkitekt og bor med familien i et hus fra tallet. Nylig valgte familien å oppgradere huset: - Jeg ville ha et hus som var så bra som mulig innenfor fornuftige rammer. Vi hadde bodd der i 10 år. Men nå var det blitt nødvendig, og med rentenivået heller ikke så dyrt, med tiltak for å spare energi. Panelet utvendig og vinduene var blitt dårlige, så da var det lurt å tenke på hva vi kunne gjøre i tillegg. Så familien skiftet vinduer, tilleggsisolerte med 7 cm og la ny panel. Bedre komfort viktig - Jeg gjorde noen enkle regnestykker og fant ut at de ekstra kostnadene til isolasjon og vinduer etter noen år vil gå opp i opp med den reduserte strømregningen vi vil få. Men det du ikke kan måle i penger er at vi fikk bedre komfort innendørs. Det var godt å slippe all trekk, blant annet fordi rommene er så små at vi møblerer helt inn til vinduene. - Dårlig isolering fører til kalde gulv og kalde vegger. Med god isolering blir overflatetemperaturen på vegger og vinduer nesten like høy som romtemperaturen. Da kan termostaten settes litt lavere og du sparer strøm. I tillegg får du altså økt komfort og et sunnere inneklima, legger Anne Gunnarshaug Lien til. I dag innser Anne Gunnarshaug Lien at hun også burde ha benyttet anledingen da hun hadde fukt i kjelleren og la ny drenering rundt huset: - Jeg burde isolert grunnmuren. Ved isolering av kjelleerveggen bør så mye som mulig av isolasjonen ligge utvendig på kjellerveggen. Da forhindres både varmetap og kondens. Utvendig isolering Huset Anne Gunnarshaug Lien rehabiliterte hadde et ganske kort takutstikk, noe som begrenset hvor mye ekstra isolasjon hun kunne legge på ytterveggen uten å forlenge taket: - Vi hadde 10 cm og hadde plass til 7 til, så nå har vi totalt 17 cm, forteller hun. At det over 50 år gamle huset til Gunnarshaug Lien alt hadde 10 cm isolasjon i veggen var mye for hus med en slik alder. - Men isoleringstiltak er ikke bare for eldre boliger. Det kan være fornuftig å etterisolere hus som ble bygget på og 1970-tallet og faktisk helt frem til i dag. Nye bygg er ikke nødvendigvis godt isolert, påpeker Gunnarshaug Lien og viser igjen til at byggeforskriftene bare angir et minimumskrav. Med tykke vegger i godt isolerte hus blir det dype vindusnisjer som riktig utnyttet kan gi estetiske muligheter. Vinduene tar seg best ut når de settes ytterst i nisjen, slik at det åpner for at man på innsiden får plass til spennende grep. - Om du allikevel vil gjøre noe med huset er det lurt å tenke langsiktig. Nordmenn pusser hvert år opp for milliarder av kroner. De valgene vi gjør får ofte store energikonsekvenser, men de færreste tenker på det, sier Anne Gunnarshaug Lien. Hun valgte trelags vinduer med isolerende argongass mellom glassene. Vinduene kostet ca 20 prosent mer enn tolags, men snekkeren tok samme pris uansett vindustype, så totalt ble ekstrakostnaden mindre. En termografering av huset til Gunnarshaug Lien før hun bygget om viste at taket under kaldloftet var mer gissent enn hun hadde trodd, spesielt over de innendørs veggene. Videre så hun på termografiene at det var mørke hull rundt stikkontaktene i veggene, et tegn på at her forsvant varmen rett ut. Rull n ut på loftet Varme stiger opp. Slik er huset ditt som en skorsten. Derfor er det naturlig at det viktigste forsvarsverket mot varmelekkasje er taket over toppetasjen. I Glava-reklamen sier Eldar Vågan i Vazelina Bilopphøggers det helt enkelt: Rull n ut! Har du kald loft under hovedtaket er det billigste og enkleste tiltaket å rulle ut mer isolasjon på loftsgulvet. Byggeforskriftene understreker jo poenget. Her er kravet tilisolasjonstykkelse på sitt høyeste. Reglene speiler det faktum at det er mest behov for isolasjon i taket. Derfor er muligheten for å rulle ut isolasjonsmatter på kalde loft det første en ekspert foreslår når en eier av et eldre hus spør om råd for bedre isolering. 5

6 Utvendig isolering av kjellervegg Den norske tradisjonen med å bygge og innrede kjeller er ikke uproblematisk i fuktsammenheng. Svært mange kjelleryttervegger er innvendig isolert, uten at det er tatt tilstrekkelig hensyn til fukt-balansen i konstruksjonen. Fukten innebærer ikke bare dårlig inneklima og lukt, men også risiko for sopp. Med fukt i konstruksjonen bruker man også mer energi og dermed penger. Men det er mulig å isolere bort fukten. Den beste løsningen er at isoleringen ligger på utsiden av den murte eller støpte kjellerveggen. På den måten havner veggen i innehusklima og holder seg tørr og varm. Det oppstår heller ikke kuldebroer der innervegger og eventuelt betongdekke møter ytterveggene. Det spares også maksimalt av innvendig areal, som gir ekstra m 2. Dersom det viser seg vanskelig å bruke løsningen med all isolering på utsiden, bør det i følge Byggforsk ligge minimum 1/3 del isolasjon utvendig. Ved høyere fukt- belastning, slik som bad,vaskerom og badstue anbefaler vi minimum 2/3 del av isoleringen på utsiden. Skummelt med downlights Downlights er populært og gir en elegant belysning. Men advarslene mot slike lamper er mange. Montering av downlights i isolerte skråtak og i himling mot kaldt loft gir et stort varmetap og stiller ekstra strenge til damp- og vindtettingen. Det er en utfordring å oppnå ønsket tykkelse på isolasjonen når du monterer downlightskassene. Min anbefaling er at du unngår bruk av downlight i klimakonstruksjoner, sier John A. Bakke, produktsjef i Glava. Problemstillingen går ut på at du ikke klarer å få det damptett rundt en downlight som går i gjennom dampsperren. Her vil fukten kunne vandre ut, og når denne treffer kalde overflater lenger ute i konstruksjonen, vil det oppstå en kondensering. Som igjen vil føre til mulig sopp- og råtedannelse. For nedhengte himlinger (som normalt ikke har dampsperre) kommer du ikke i konflikt med bygningens damptetting, og derfor kan du montere downlight i disse. I tillegg til kondenseringsfaren, vil en mangelfull tetting rundt dampsperren føre til at mye varme forsvinner ut denne veien Downlights montert i himling mot kaldt loft. (Foto: Takstkontoret Johan Roland) På termografiet ser vi tydelig varmetapet på grunn av luftlekkasjer ved downlights. Transformatene som sitter mellom downlightsene er også et svakt punkt. (Foto: Takstkontoret Johan Roland) Beregn hvor mye din bolig kan bidra til redusert energibruk og CO 2 utslipp. På Glavas nettsider finner du et program hvor du enkelt beregner hvor mye du kan bidra ved å tilleggsisolere din egen bolig. I tillegg til å gi deg en indikasjon på hvor mye du kan redusere oppvarmingskostnadene dine, får du også svar på hvor mye energigevinsten bidrar i forhold til redusert CO2 utslipp. Bor du i Oslo og eier en enebolig på 120 m 2 fra 1980, og kun gjør et enkelt tiltak som å rulle ut 10 ekstra cm med Glava på loftet reduserer du ditt enegibehov til oppvarming med 2000 kwh pr år. Dette tilsvarer like mye CO2 som du slipper ut på en biltur tur retur Roma hvert år så lenge boligen lever. Å etterisolere boligen er et gratis og varig klimatiltak. 6

7 Administrerende direktør Jon Karlsen i Glava: Isolering av hus det beste klimatiltaket - Den beste formen for klimavern og reduserte CO 2-utslipp er at hver og en av oss bruker mindre energi. Bedre isolering av eget hus er et langt mer håndfast tiltak enn for eksempel kjøp av klimakvoter, sier administrerende direktør Jon Karlsen i Glava. reduserte de globale utslippene av CO2. - Vi vet at intet tiltak er mer effektivt enn å forbedre isoleringen av våre bygninger. Bygg står for 40 prosent av Norges samlede energiforbruk mens oppvarming og belysning tar halvparten av vårt forbruk av elektrisk kraft. Bedre isolasjon av bygninger, i Norge som ellers i verden, er både det billigste og mest effektive klimatiltaket vi kjenner til, påpeker han. Spart elektrisitet fra vannkraft vil bli brukt til å erstatte elektrisitet fra kullfyrte kraftverk. Jon Karlsen viser til at Norges Naturvernforbund nå etterlyser en tung satsing på energifrigjøring i bygg. I et åpent brev til medlemmer av regjeringen frem-holder Norges Naturvernforbund at innen 2020 kan energifrigjøring bli Norges største, billigste og mest miljøvennlige kraftverk med en produksjon på 15 TWh. Dette tilsvarer fire gasskraftverk av den størrelse som er planlagt på Kårstø. En rekke internasjonale utredninger konkluderer likeledes med at bedre isolering av bygninger er det mest kostnadseffektive tiltaket for - Vi vet at med enkle grep kan huseierne redusere varmetapet, spare energi og slik unngå at store mengder CO2 slippes ut i atmosfæren. Svært mange vil årlig kunne redusere utslipp langt større enn hva en normalt bra bil slipper ut. De nye byggeforskriftene som nå er trådt i kraft setter strengere krav til isolering av alle nybygg. Jon Karlsen fremholder viktigheten av slike pålegg, kombinert med bedre informasjon. - Det må komme et offentlig system for energiklassifisering og energisertifisering av boliger, noe vi i dag mangler. Fra Glavas side vil vi bidra med økt satsing på informasjon. Jon Karlsen understreker at for Glava er tiltak for redusert energibruk og bedre miljøvern et årelangt engasjement som går utover ønsket om å øke eget salg. Bedriften har blant annet tilpasset sin produksjon slik at man er landets største mottager av returglass. - Miljøbevissthet og energisparing har vært en viktig bærebjelke gjennom vår historie. Foruten at selve produktet medvirker til redusert energibruk har vi også satset på at hele vårt logistikksystem er mest mulig energieffektivt, sier han. Glava har de senere år gjennomført et meget omfattende investeringsprogram for å øke kapasitet og effektivitet, også i den hensikt å redusere belastningen på miljøet. Bare i år er investeringene på 130 millioner kroner. Glava er Norges ledende leverandør av bygningsisolering. Isolasjon er glassgjenvinning på høyt nivå Etter at Moss Glassverk ble nedlagt har det innsamlede emballasjeglasset dels blitt eksportert og dels blitt brukt til andre formål innenlands. I mange år har leveranser av resirkulert glassemballasje til Glava vært av vesentlig betydning for Norsk Glassgjenvinnings virksomhet. Det er direktør Lasse Sunde glad for: - Det er utmerket for oss å ha en stor avtaker innenlands, som videreforedler glasset til høyverdige og varige produkter med stor etterspørsel. Tidligere definerte myndighetene gjenvinning veldig snevert, en flaske skulle helst bli til en ny. Men nå er det fullt akseptert at det gjenvinnes til andre formål som ivaretar glassets materialkvalitet. Og produksjon av et varig og energisparende produkt som Glava isolasjon er virkelig gjenvinning på høyt nivå. Vi vil gjøre alt vi kan for å tilfredsstille bedriftens behov for og krav til glassråvare også i framtida, sier Sunde. 7

8 Glava AS