Ta CO 2 kvoten hjemme - i ditt eget hus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ta CO 2 kvoten hjemme - i ditt eget hus"

Transkript

1 Ta CO 2 kvoten hjemme - i ditt eget hus

2 Lars Haltbrekken: Energifrigjøring i bygg gir Norges største kraftverk - For å redusere utslippene av CO 2 er tiltakene du selv gjør de viktigste, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. Beregninger viser at det han kaller energifrigjøring i bygg årlig kan gi enorme reduksjoner i strømforbruket. Bygninger krever mest energi Offentlige bygninger, næringslivets bygninger samt private hus står for hele 40 prosent av den samlede energibruken i Norge. Denne har de siste årene ligget stabilt på rundt 82 TWh i året. Husholdningene står for en energibruk på ca 44 TWh. 75 prosent av dette dekkes med elektrisitet, 17 prosent av ved og 7 prosent av olje og parafin. Statistisk sentralbyrå har gjort et anslag hvordan denne energibruken fordeler seg: Litt under halvparten (46 prosent) går til oppvarming, 8 prosent til belysning, like mye til oppvarming av vann mens resten knappe 40 prosent er en sekkepost for andre formål. Om vi sammen makter å redusere dette, om enn bare med noen få prosent, vil det bety at miljøet skånes for svært mye CO 2. Naturvernforbundet merker en klart økende interesse for informasjon om hva hver enkelt av oss kan gjøre. - Vi får mange telefoner, og vi har stor aktivitet på Internettsidene våre. Der har vi mange tips. Men generelt mangler det informasjon om hva som kan gjøres, sier han. Forbundets 18 fylkeslag kjører kampanjer på torg og streder, og gir informasjon om alt fra sparepærer til bruk av isolasjon. De disponerer blant annet et termografikamera, som gir et bilde av hvor i et hus varmen lekker ut. For Lars Haltbrekken er de heftige debattene om gasskraftverk i Norge et stort paradoks, så lenge de tusener av tiltak hver enkelt kan gjøre til sammen ville gjort slike kraftverk uaktuelle. Spesielt fokuserer han på de mulighetene som åpner seg med det han kaller energifrigjøring i bygg. Naturvernforbundets leder kaller dette for Norges største kraftverk: - Energiforbruket i norske bygninger er unødvendig høyt. Dette kan reduseres gjennom bedre isolering, varmegjenvinning og bruk av energieffektivt utstyr samt bedre styring av forbru- Lars Haltbrekken er leder i Norges Naturvernforbund. Med en nyinnkjøpt wattmåler fant han ut at to nattbordlamper årlig koster ham 200 kroner når de ikke er i bruk! Årsaken er at transformatorene kontinuerlig trekker strøm. ket, sier Haltbrekken og påpeker at energifrigjøring er et gratis miljø- og klimatiltak. - Energifrigjøring gir spesielt gode resultater når det legges inn som ekstra tiltak i forbindelse med nybygg og vedlikeholdsarbeider. Ved å satse på energifrigjøring og bruk av alternative oppvarmingskilder ved nybygg og modernisering kan vi på denne måten få Norges største kraftverk innen 2020, sier han. Det kraftverket han omtaler baserer på en utredning Naturvernforbundet har utført. Her har man regnet seg frem til at det er realistisk å redusere elektrisitetsforbruket med 15 TWh innen år (Et mindre gasskraftverk vil produsere ca 3,5 TWh.) På sikt er det mer å hente: Om alle norske bygninger blir oppgradert til dagens lavenergistandard, ville det årlige energiforbruket bli redusert med mer enn 40 TWh energi, hvorav 30 TWh elektrisitet. - Energisparing innebærer mange små og store tiltak. Men et problem er at dette ikke er så konkret som et gasskraftverk, og har derfor ikke fått politisk oppmerksomhet, sier Haltbrekken og bemerker at for de milliardene man nå skal bruke på gasskraft for å løse strømkrisen i Midt-Norge kunne det vært gjennomført enormt mange energisparingstiltak. - Slike tiltak ville svært mange av oss hatt stor nytte av, og ofte vil vi også tjene penger på dem. Det er for eksempel ofte lønnsomt å etterisolere huset. Energimerking innføres - Vi har i Norge en stadig tilbakevendende debatt om strømprisen, men det er ingen tvil om at den etter hvert må opp. I Danmark og Sverige har man strømpriser langt over våre, med en el-avgift som kan være seks ganger høyere enn vår. Likevel er strømregningen for husholdningene i Sverige og Danmark lavere enn vi er vant til, fordi de rett og slett bruker mindre strøm, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. Fra 2009 kommer en energimerking av bygninger og boliger. Hensikten er å skape oppmerksomhet rundt energibruken i nybygg samt når boliger selges eller leies ut. - Få bygninger er i dag bedre enn forskriftskravene, så det er ikke mange som vil få toppkarakter, påpeker seniorrådgiver Olav Isachsen i Norges vassdrags- og energidirektorat NVE, som er faginstans for merkeordningen. Merket vil tilsvare det symbolet du så sist du kjøpte hvitevarer i elektrobutikken. Et symbol viser energieffektivitet på en skala fra A (best) til G (verst). En hensikt med energimerkingen er å få folk til å betale mer for energieffektive boliger. Om du bare holder deg til de nye forskriftene vil det antagelig gi en C, ifølge Isachsen. Om du ønsker en bedre karakter, må den enkelte huseier heve seg over minstekravene. Foruten merket og en dokumentasjon for vurderingen vil energiattesten også inneholde en tiltaksliste for sparetiltak samt henvisninger til steder der en kan skaffe seg ytterligere informasjon. - Om jeg kjøper din bolig og deretter finner noe som ikke stemmer når jeg går attesten etter i sømmene, da blir det en sak som må løses mellom kjøper og selger, sier Olav Isachsen i NVE. De endelige reglene for energimerkingen vil trolig være ferdig i løpet av 2008 og vil også omfatte yrkesbygg. 2

3 Best og billigst: Isolering av bygninger mest effektivt i kampen mot CO2 Bedre isolerte bygninger er det beste og billigste tiltaket i kampen for å redusere verdens utslipp av CO2. Det er til og med tiltak som i et 25-årsperspektiv gir en innsparing langt større enn kostnadene. Det viser flere internasjonale utredninger, blant annet utført av konsulentfirmaet McKinsey. Infrarød jakt på lekkasjer: Det påpekes også at dette hører til tiltak som ikke medfører at menneskene må endre livsstil eller redusere velværet. På den annen side er dette ifølge McKinsey virkemidler som på verdensbasis krever handling hos svært mange mennesker, og derfor er en vanskelig materie å styre for politiske myndigheter som lettere kan gripe inn der det er få aktører som slipper ut store mengder CO2. Tiltakene som kan gjøres for å redusere energiforbruket og dermed CO2-utslippene fra offentlige bygninger, industribygg og private hjem har videre den fordel at de gir en netto innsparing i bruken av energi. Det er altså snakk om energi som ikke blir brukt og dermed kan benyttes til andre formål. Svarte hull avslører varmetap I 30 år har ingeniør og termografør Karl H Grimnes kontrollert om hus har svarte hull. Når disse dukker opp på skjermen i hans infrarøde kamera vet han at her forsvinner varmen ut. Som det fremgår av illustrasjonen er tiltakene gruppert langs en linje der de billigste og mest virkningsfulle ligger til venstre og de mest kostbare til høyre. Mer effektiv energibruk for yrkeskjøretøy er den grupperingen som kommer nærmest bedre isolering av bygninger. - Hus lever, derfor er eldre hus mer utette enn nye. Selv om etasjeskiller og skjøter var tette da huset ble bygget vil materialene med årene flytte på seg. Alt kryper litt når det kommer i hus, påpeker han. Trepanel vil for eksempel krype utover på spikeren og gi et glissent hus om innfestingen ikke kontrolleres. Men den vanligste årsakene til varmelekkasjer er enten at huset er så gammelt at man tok lett på isolasjon, eller for mer moderne hus at håndverkerne gjorde dårlig arbeid, på grunn av uvitenhet eller slurv. - For mange hus bygget før 1955 rammes av at mange den gang syntes isolasjon var mindre aktuelt, det holdt at bindingsverket hadde tette hulrom, sier Grimnes som også er tømrerutdannet. Men i slike hulrom roterer luften og flytter varme fra den varme til den kalde siden, såkalt konveksjon. Den isolasjonen som etter hvert kom var i begynnelsen gjerne tynn og kunne ha dårlig kvalitet. - I dag er det sjeldent feil med isolasjonen, men den kan være lagt slik at den blir ujevn, sier Karl H. Grimnes. En termografering starter med en trykktest av huset. Utettheter er som oftest årsaken til at huseieren er misfornøyd med trekk eller høye fyringsutgifter. - Vi tetter ventiler og mekanisk avtrekk så godt det lar seg gjøre og setter en vifte i en døråpning for å lage et undertrykk. I praksis vil det tilsvare å stå i le bak en vegg når det blåser frisk bris. Det bør huset ditt tåle. Om huset er tett stopper undersøkelsen der. Hvis ikke er neste skritt å termografere, som betyr å måle temperaturen på alle flater ved å fange opp de infrarøde strålene de sender ut. Temperaturmålingen blir fargelagt og lager et bilde av huset. - Det vi gjerne finner er at i hus med bindingsverk har man ikke vært omhyggelig med vindsperren. Eller det er ikke tett i overgangen mellom etasjeskiller og vegg. Der syndes det mye med skjøtene. Isolasjonen må legges nøyaktig for å unngå glipper og åpne lommer. Når man for eksempel ruller ut isolasjon på loftet må man passe på at den ligger flatt mot underlaget, spesielt i endene. 3

4 Fremtidens bygg Energikrav i bygninger. Hvor er vi i dag? Det har de seneste årene blitt bygd en rekke såkalte lavenergiboliger som er en byggstandard med strengere energikrav enn det som gjelder etter teknisk forskrift av februar i år ble teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK) endret. De mest omfattende endringene gjelder energikravene. Intensjonene til nåværende regjering var å legge forskriftskravene på lavenerginivå. Etter en omfattende høringsrunde ble kravene noe moderert i forhold til de opprinnelige forslagene. Imidlertid, hele byggebransjen må forholde seg helt og holdent til nye og strengere energikrav når overgangsperioden er slutt 1. august Det er viktig å merke seg at også de nye kravene er minimumsforskrifter. Det er ingen ting i veien for å bygge bedre enn forskriftskravene, noe som vil være både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt. De miljømessige fordelene ved å bygge utover forskriftskravene er meget store. Fremtidige energikrav. Når kommer passivhusstandarden? Fremtidens energiforbruk og utslipp av klimagasser er ennå ikke skapt. I og med at bygninger har så lang levetid, må det vi bygger i dag møte fremtidens krav. Vi må allerede nå legge grunnlaget for nye og betydelig mer energieffektive byggkonsepter. Fremtidens bygg må ha et mye lavere energiforbruk. Allerede med dagens teknikk er det både mulig og kostnadseffektivt å bygge hus som er selvvarmede og uten behov for tradisjonelle oppvarmingssystemer. Det er dette som ofte betegnes som passivhus. Med smarte løsninger for belysning og utstyr er ikke veien lang til at bygg kan bli helt selvforsynt eller til og med netto produsent av energi. Hvordan bygges et passivhus? Passivhus eller selvvarmende hus er altså bygg uten behov for tradisjonelle varmeanlegg. Husene har små varmetap, slik at varmebalansen opprettholdes med overskuddsvarme fra lys, utstyr og folk. De viktigste kriteriene i slike passivhuskonsepter er knyttet til energibruk. Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15 KWh/m 2 per år. Maksimalt effektbehov til romoppvarming må ikke overstige 10W/m 2. I tillegg skal passivhuset ha energieffektivt utstyr og miljøvennlig energiforsyning, slik at det totale behovet for levert eller kjøpt energi blir ca. 75 KWh/m 2 per år for en enebolig. Bygging av et passivhus innebærer bl.a. en særdeles kompakt og tett bygningskropp med isolasjonstykkelser i yttervegg på cm, isolasjon i tak på cm og isolasjon i grunn på cm. Dessuten kreves superisolerte vinduer og et balansert varmegjenvinningssystem med en virkningsgrad på opp til 90%. Utilsiktede luftlekkasjer må unngås, og tettheten må være hele 4 ganger bedre enn kravene til tetthet som er nedfelt i de nye forskriftene fra i år. Isolasjon er stillestående luft Luft isolerer veldig godt, såframt den står i ro, men luft har heldigvis (!) lett for å bevege på seg. For 50 år siden trodde man at innestengte hulrom i veggene var isolasjon god nok. Men i slike hulrom sirkulerer imidlertid luften, fordi varm luft er lettere enn kald. Dette fører til at luften på den varme siden stiger opp og luften på den kalde siden synker. Denne sirkulasjonen kalles konveksjon, og frakter den dyrkjøpte varmen ut av huset. Dette løser vi ved å fylle hulrommet med god isolasjon, som reduserer konveksjonen, sier John A. Bakke, produktsjef i Glava. For å være effektiv, skal isolasjon også ha minst mulig evne til å lede varme. Et materiale som for eksempel kobber har en varmeledningsevne som er ganger høyere enn glassullen som for øvrig inneholder 98 % luft. For å oppnå et like godt isolasjonsnivå som en vegg med 25 cm glassull, må vi bruke hele 80 cm med massivt trevirke eller eventuelt bygge en betongvegg på nesten 12 meters tykkelse. Vindtetting, luftlekkasjer og ventilasjon Bakke påpeker også at det er viktig å sørge for at varmen i huset ikke forsvinner ut gjennom uønskede luftlekkasjer. Selv store isolasjonstykkelser kan ødelegges av dårlig utført arbeid og manglende vindtetting. En tykk og god ullgenser varmer godt, såframt det ikke blåser. Da trenger vi en vindjakke utenpå. På samme måte trenger isolasjonen god vindtetting. Samtidig som vi må bygge uten luftlekkasjer er det viktig for inneklimaet i huset at luften byttes ofte samtidig som ikke varmen sendes utendørs. Vi må derfor ta vare på varmen i lufta før den ventileres ut. Dette gjøres ved å bruke ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Hvor mye isolasjon skal man spandere? Et hus som skal følge de nye forskriftene, TEK 2007, må ha 25 cm i ytterveggene, fra 30 til 35 cm i taket og fra 20 til 25 cm i gulv mot grunn. Han mener at det er både privat- og samfunnsøkonomisk er gunstig å gå utover forskriftsnivået, det er for øvrig også lov til å tenke på miljøog komfortmessige hensyn uten at det nødvendigvis må betale seg. Hadde Bakke bygget en ny bolig i dag, som han skulle bodd i mange år fremover, ville han valgt å øke isolasjonstykkelsene med 5 til 10 cm utover forskriftskravet. Ikke minst er det viktig når man tenker på at det skal innføres en energimerkeordning av bygninger. Det oppfordres også til å stille krav til det du får når du bygger nytt. Mange utbyggere/entreprenører isolerer ikke mer enn det de må i forhold til forskriften. Ikke fordi det ikke hjelper, men fordi det er enklere og billigere for dem å unnlate å gjøre det, sier John A. Bakke. 4

5 Rådgiver i Enova rådgir seg selv Anne Gunnarshaug Lien er rådgiver i Enova, en offentlig institusjon som skal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Hun er utdannet sivilarkitekt og bor med familien i et hus fra tallet. Nylig valgte familien å oppgradere huset: - Jeg ville ha et hus som var så bra som mulig innenfor fornuftige rammer. Vi hadde bodd der i 10 år. Men nå var det blitt nødvendig, og med rentenivået heller ikke så dyrt, med tiltak for å spare energi. Panelet utvendig og vinduene var blitt dårlige, så da var det lurt å tenke på hva vi kunne gjøre i tillegg. Så familien skiftet vinduer, tilleggsisolerte med 7 cm og la ny panel. Bedre komfort viktig - Jeg gjorde noen enkle regnestykker og fant ut at de ekstra kostnadene til isolasjon og vinduer etter noen år vil gå opp i opp med den reduserte strømregningen vi vil få. Men det du ikke kan måle i penger er at vi fikk bedre komfort innendørs. Det var godt å slippe all trekk, blant annet fordi rommene er så små at vi møblerer helt inn til vinduene. - Dårlig isolering fører til kalde gulv og kalde vegger. Med god isolering blir overflatetemperaturen på vegger og vinduer nesten like høy som romtemperaturen. Da kan termostaten settes litt lavere og du sparer strøm. I tillegg får du altså økt komfort og et sunnere inneklima, legger Anne Gunnarshaug Lien til. I dag innser Anne Gunnarshaug Lien at hun også burde ha benyttet anledingen da hun hadde fukt i kjelleren og la ny drenering rundt huset: - Jeg burde isolert grunnmuren. Ved isolering av kjelleerveggen bør så mye som mulig av isolasjonen ligge utvendig på kjellerveggen. Da forhindres både varmetap og kondens. Utvendig isolering Huset Anne Gunnarshaug Lien rehabiliterte hadde et ganske kort takutstikk, noe som begrenset hvor mye ekstra isolasjon hun kunne legge på ytterveggen uten å forlenge taket: - Vi hadde 10 cm og hadde plass til 7 til, så nå har vi totalt 17 cm, forteller hun. At det over 50 år gamle huset til Gunnarshaug Lien alt hadde 10 cm isolasjon i veggen var mye for hus med en slik alder. - Men isoleringstiltak er ikke bare for eldre boliger. Det kan være fornuftig å etterisolere hus som ble bygget på og 1970-tallet og faktisk helt frem til i dag. Nye bygg er ikke nødvendigvis godt isolert, påpeker Gunnarshaug Lien og viser igjen til at byggeforskriftene bare angir et minimumskrav. Med tykke vegger i godt isolerte hus blir det dype vindusnisjer som riktig utnyttet kan gi estetiske muligheter. Vinduene tar seg best ut når de settes ytterst i nisjen, slik at det åpner for at man på innsiden får plass til spennende grep. - Om du allikevel vil gjøre noe med huset er det lurt å tenke langsiktig. Nordmenn pusser hvert år opp for milliarder av kroner. De valgene vi gjør får ofte store energikonsekvenser, men de færreste tenker på det, sier Anne Gunnarshaug Lien. Hun valgte trelags vinduer med isolerende argongass mellom glassene. Vinduene kostet ca 20 prosent mer enn tolags, men snekkeren tok samme pris uansett vindustype, så totalt ble ekstrakostnaden mindre. En termografering av huset til Gunnarshaug Lien før hun bygget om viste at taket under kaldloftet var mer gissent enn hun hadde trodd, spesielt over de innendørs veggene. Videre så hun på termografiene at det var mørke hull rundt stikkontaktene i veggene, et tegn på at her forsvant varmen rett ut. Rull n ut på loftet Varme stiger opp. Slik er huset ditt som en skorsten. Derfor er det naturlig at det viktigste forsvarsverket mot varmelekkasje er taket over toppetasjen. I Glava-reklamen sier Eldar Vågan i Vazelina Bilopphøggers det helt enkelt: Rull n ut! Har du kald loft under hovedtaket er det billigste og enkleste tiltaket å rulle ut mer isolasjon på loftsgulvet. Byggeforskriftene understreker jo poenget. Her er kravet tilisolasjonstykkelse på sitt høyeste. Reglene speiler det faktum at det er mest behov for isolasjon i taket. Derfor er muligheten for å rulle ut isolasjonsmatter på kalde loft det første en ekspert foreslår når en eier av et eldre hus spør om råd for bedre isolering. 5

6 Utvendig isolering av kjellervegg Den norske tradisjonen med å bygge og innrede kjeller er ikke uproblematisk i fuktsammenheng. Svært mange kjelleryttervegger er innvendig isolert, uten at det er tatt tilstrekkelig hensyn til fukt-balansen i konstruksjonen. Fukten innebærer ikke bare dårlig inneklima og lukt, men også risiko for sopp. Med fukt i konstruksjonen bruker man også mer energi og dermed penger. Men det er mulig å isolere bort fukten. Den beste løsningen er at isoleringen ligger på utsiden av den murte eller støpte kjellerveggen. På den måten havner veggen i innehusklima og holder seg tørr og varm. Det oppstår heller ikke kuldebroer der innervegger og eventuelt betongdekke møter ytterveggene. Det spares også maksimalt av innvendig areal, som gir ekstra m 2. Dersom det viser seg vanskelig å bruke løsningen med all isolering på utsiden, bør det i følge Byggforsk ligge minimum 1/3 del isolasjon utvendig. Ved høyere fukt- belastning, slik som bad,vaskerom og badstue anbefaler vi minimum 2/3 del av isoleringen på utsiden. Skummelt med downlights Downlights er populært og gir en elegant belysning. Men advarslene mot slike lamper er mange. Montering av downlights i isolerte skråtak og i himling mot kaldt loft gir et stort varmetap og stiller ekstra strenge til damp- og vindtettingen. Det er en utfordring å oppnå ønsket tykkelse på isolasjonen når du monterer downlightskassene. Min anbefaling er at du unngår bruk av downlight i klimakonstruksjoner, sier John A. Bakke, produktsjef i Glava. Problemstillingen går ut på at du ikke klarer å få det damptett rundt en downlight som går i gjennom dampsperren. Her vil fukten kunne vandre ut, og når denne treffer kalde overflater lenger ute i konstruksjonen, vil det oppstå en kondensering. Som igjen vil føre til mulig sopp- og råtedannelse. For nedhengte himlinger (som normalt ikke har dampsperre) kommer du ikke i konflikt med bygningens damptetting, og derfor kan du montere downlight i disse. I tillegg til kondenseringsfaren, vil en mangelfull tetting rundt dampsperren føre til at mye varme forsvinner ut denne veien Downlights montert i himling mot kaldt loft. (Foto: Takstkontoret Johan Roland) På termografiet ser vi tydelig varmetapet på grunn av luftlekkasjer ved downlights. Transformatene som sitter mellom downlightsene er også et svakt punkt. (Foto: Takstkontoret Johan Roland) Beregn hvor mye din bolig kan bidra til redusert energibruk og CO 2 utslipp. På Glavas nettsider finner du et program hvor du enkelt beregner hvor mye du kan bidra ved å tilleggsisolere din egen bolig. I tillegg til å gi deg en indikasjon på hvor mye du kan redusere oppvarmingskostnadene dine, får du også svar på hvor mye energigevinsten bidrar i forhold til redusert CO2 utslipp. Bor du i Oslo og eier en enebolig på 120 m 2 fra 1980, og kun gjør et enkelt tiltak som å rulle ut 10 ekstra cm med Glava på loftet reduserer du ditt enegibehov til oppvarming med 2000 kwh pr år. Dette tilsvarer like mye CO2 som du slipper ut på en biltur tur retur Roma hvert år så lenge boligen lever. Å etterisolere boligen er et gratis og varig klimatiltak. 6

7 Administrerende direktør Jon Karlsen i Glava: Isolering av hus det beste klimatiltaket - Den beste formen for klimavern og reduserte CO 2-utslipp er at hver og en av oss bruker mindre energi. Bedre isolering av eget hus er et langt mer håndfast tiltak enn for eksempel kjøp av klimakvoter, sier administrerende direktør Jon Karlsen i Glava. reduserte de globale utslippene av CO2. - Vi vet at intet tiltak er mer effektivt enn å forbedre isoleringen av våre bygninger. Bygg står for 40 prosent av Norges samlede energiforbruk mens oppvarming og belysning tar halvparten av vårt forbruk av elektrisk kraft. Bedre isolasjon av bygninger, i Norge som ellers i verden, er både det billigste og mest effektive klimatiltaket vi kjenner til, påpeker han. Spart elektrisitet fra vannkraft vil bli brukt til å erstatte elektrisitet fra kullfyrte kraftverk. Jon Karlsen viser til at Norges Naturvernforbund nå etterlyser en tung satsing på energifrigjøring i bygg. I et åpent brev til medlemmer av regjeringen frem-holder Norges Naturvernforbund at innen 2020 kan energifrigjøring bli Norges største, billigste og mest miljøvennlige kraftverk med en produksjon på 15 TWh. Dette tilsvarer fire gasskraftverk av den størrelse som er planlagt på Kårstø. En rekke internasjonale utredninger konkluderer likeledes med at bedre isolering av bygninger er det mest kostnadseffektive tiltaket for - Vi vet at med enkle grep kan huseierne redusere varmetapet, spare energi og slik unngå at store mengder CO2 slippes ut i atmosfæren. Svært mange vil årlig kunne redusere utslipp langt større enn hva en normalt bra bil slipper ut. De nye byggeforskriftene som nå er trådt i kraft setter strengere krav til isolering av alle nybygg. Jon Karlsen fremholder viktigheten av slike pålegg, kombinert med bedre informasjon. - Det må komme et offentlig system for energiklassifisering og energisertifisering av boliger, noe vi i dag mangler. Fra Glavas side vil vi bidra med økt satsing på informasjon. Jon Karlsen understreker at for Glava er tiltak for redusert energibruk og bedre miljøvern et årelangt engasjement som går utover ønsket om å øke eget salg. Bedriften har blant annet tilpasset sin produksjon slik at man er landets største mottager av returglass. - Miljøbevissthet og energisparing har vært en viktig bærebjelke gjennom vår historie. Foruten at selve produktet medvirker til redusert energibruk har vi også satset på at hele vårt logistikksystem er mest mulig energieffektivt, sier han. Glava har de senere år gjennomført et meget omfattende investeringsprogram for å øke kapasitet og effektivitet, også i den hensikt å redusere belastningen på miljøet. Bare i år er investeringene på 130 millioner kroner. Glava er Norges ledende leverandør av bygningsisolering. Isolasjon er glassgjenvinning på høyt nivå Etter at Moss Glassverk ble nedlagt har det innsamlede emballasjeglasset dels blitt eksportert og dels blitt brukt til andre formål innenlands. I mange år har leveranser av resirkulert glassemballasje til Glava vært av vesentlig betydning for Norsk Glassgjenvinnings virksomhet. Det er direktør Lasse Sunde glad for: - Det er utmerket for oss å ha en stor avtaker innenlands, som videreforedler glasset til høyverdige og varige produkter med stor etterspørsel. Tidligere definerte myndighetene gjenvinning veldig snevert, en flaske skulle helst bli til en ny. Men nå er det fullt akseptert at det gjenvinnes til andre formål som ivaretar glassets materialkvalitet. Og produksjon av et varig og energisparende produkt som Glava isolasjon er virkelig gjenvinning på høyt nivå. Vi vil gjøre alt vi kan for å tilfredsstille bedriftens behov for og krav til glassråvare også i framtida, sier Sunde. 7

8 Glava AS

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

glava extrem Slankere konstruksjoner og flere kvadratmeter

glava extrem Slankere konstruksjoner og flere kvadratmeter glava extrem Slankere konstruksjoner og flere kvadratmeter tar vare på miljøet en ny standard innen isolasjon Glava Extrem representerer en helt ny standard innen isolasjon. Den har bedre isolasjonsevne

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

OPPGRADER HUSET DITT FOR ØKT KOMFORT OG LAVERE ENERGIFORBRUK

OPPGRADER HUSET DITT FOR ØKT KOMFORT OG LAVERE ENERGIFORBRUK OPPGRADER HUSET DITT FOR ØKT KOMFORT OG LAVERE ENERGIFORBRUK TAK ISOLASJON VENTILASJON VINDUER DØRER KLEDNING TETTING DRENERING OPPGRADERING HANDLER LITT OM Å GJØRE HUSET FINERE, MEN MEST OM Å GJØRE DET

Detaljer

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp

Alle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp TENK ENERGISPARING NÅ Den kalde vinteren har fått oss til å tenke på fordelene ved å etterisolere, skifte vinduer og dører, samt sørge for et godt inneklima. Vi har tenkt på energisparing i alle former,

Detaljer

Gamle hus representerer store ressurser

Gamle hus representerer store ressurser Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med NY BOLIG De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 1. Etterisoler

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! UTFORDRINGER VED RESTAURERING Istandsetting av bestående eller tilbakeføring? Seminar Levanger kommune 13. februar 2012 Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler! Senior rådgiver Marte Boro,

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011 Presentasjon 21. Mars 2011 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca 21

Detaljer

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen

The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research. Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energisparing i bevaringsverdige bygninger Anne-Cathrine Flyen Annika Haugen Energiforbruket i byggsektoren Bygninger utgjør ca 40 % av Norges totale energiforbruk. Over 20% av all energi går til boliger.

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14

Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Passivhus: Mo i Rana Furumogata 14 Energieffektiv og moderne enebolig med carport. Solrik og rolig beliggenhet i etablert boligområde med fantastiske turmuligheter. Kort vei til populære Klokkerhagen fritidspark.

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time. Att.: XXX prosjektleder Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder X barnehage Bygningen er oppført i 09, og byggemeldt som Andre bygninger etter TEK07 i følge oppdragsgiver. Trykktesting ble utført for

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

GLAVA KOMPAKTE TAK. Rehabilitering av tak

GLAVA KOMPAKTE TAK. Rehabilitering av tak GLAVA KOMPAKTE TAK Rehabilitering av tak 2 / Etterisoler ETTERISOLER DET GAMLE TAKET DET LØNNER SEG! Askimhallen ble utbedret med omtekking av tak. I det eksisterende taket lå det 150 mm mineralull. Dette

Detaljer

Bygningen er definert som sykehjem (andre bygninger), med krav ikke over n50 = 1,5 luftvekslinger per time.

Bygningen er definert som sykehjem (andre bygninger), med krav ikke over n50 = 1,5 luftvekslinger per time. Faktor Entreprenør AS Rudskogen Næringspark 1890 Rakkestad Att.: Stein H. Glosli - prosjektleder Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder - ved status råbygg. oppført i 2009, og byggemeldt som sykehjem

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

til passivhus - et fremskritt?

til passivhus - et fremskritt? Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle

Detaljer

Energisparing for deg som bor i leilighet

Energisparing for deg som bor i leilighet Leilighet Energisparing for deg som bor i leilighet Fremtidens energiløsninger gode å leve med LEILIGHET De 3 mest effektive tiltakene for deg som bor i leilighet 1. Installer varmestyringssystem 2. Bytt

Detaljer

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11

Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg FYLLINGSDALEN IDR. HALL HJALMAR BRANTINGS VEI 11 14.08.2013 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Plantegninger 2. Enkel energivurdering 3. Aktsomhetsrapport 4. Radonmåling

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ Protokoll i sak 773/2014 for Boligtvistnemnda 16.12.14 Saken gjelder: Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 16.

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig.

Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. www.miljøprofitt.no post@miljoprofitt.no org.nr. 998 052 769 tlf. 90813129 Lekkasjetest og termografisk kontroll av enebolig. Oppdragsgiver: Silje og Stian Sandheim Rønning. Adresse: Eikhaug 26. 3729 Skien.

Detaljer

FOTO: JOTUN. Etterisolering ved blåsing

FOTO: JOTUN. Etterisolering ved blåsing FOTO: JOTUN Etterisolering ved blåsing Etterisolering - en lønnsom investering Blåseull er en lønnsom og varig investering på mer enn en måte. De årlige fyringsutgiftene reduseres betraktelig, samtidig

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd før 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd før 1987 GAMMEL BOLIG bygd før 1987 Energisparing for deg som bor i en gammel bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med GAMMEL ENEBOLIG De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd før 1987

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Isola Lufteprofil System

Isola Lufteprofil System Isola Lufteprofil System Sikrer effektiv ventilering og vindtetting av isolerte skråtak! Tørre og sunne hus! Isola Lufteprofil System Komplett, fleksibelt og energieffektivt! Isola Lufteprofil System er

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:

Detaljer

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Januar 2008 - Klimaforliket Det skal vurderes å innføre krav om passivstandard for alle nybygg innen 2020. Desember

Detaljer

Det er i samråd med oppdragsgiver valgt 3 ulike ambisjonsnivåer for utredning:

Det er i samråd med oppdragsgiver valgt 3 ulike ambisjonsnivåer for utredning: 1. Bakgrunn Borettslaget består av 205 boenheter, fordelt på 141 leiligheter i terrasseblokker og 64 leiligheter i rekkehus. Vurderingene ble gjort separat for rekkehus og terrasseblokker. På bakgrunn

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Grindhaugvegen 65 Postnr 5259 Sted Andels- /leilighetsnr. HJELLESTAD / Gnr. 106 Bnr. 618 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 139542835 Bolignr. H0101 Merkenr. Dato Eier Innmeldt av Energimerket angir

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Passivhus. Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Passivhus Gjennomgang av prinsipper Møllestua Barnehage Agenda Hvem er vi Utvikling i tiden, de grønne verdier Teknisk Forskrift Energimerkeordningen Kommuneplan, arealplan,

Detaljer

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Når målet er bygninger med lavt energiforbruk

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Når målet er bygninger med lavt energiforbruk www.bgm.no ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Når målet er bygninger med lavt energiforbruk Hvem er vi? 25.03.2010 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 3 Energimerkeordningen er det viktigste tiltak myndighetene

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982 Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 122982 Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Adresse Frekhaugskogen 13 Postnr 5918 Sted Andels- /leilighetsnr. FREKHAUG / Gnr. 23 Bnr. 171 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 175999434 Bolignr. H0101 Merkenr. A2016-637441 Dato 18.02.2016 Eier Innmeldt

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

energimerking av boliger - slik gjør du det

energimerking av boliger - slik gjør du det energimerking av boliger - slik gjør du det energimerke? Energiattesten gir relevant informasjon om boligens energistandard for de som skal kjøpe eller leie og for huseieren selv. Energimerkingen vil over

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

Frederica Miller Gaia-Oslo as

Frederica Miller Gaia-Oslo as Er passivhus egentlig et godt alternativ? Er passivhus en løsning på klimautfordringene? Bør det ikke åpnes for flere veier til målet om bærekraftig arkitektur? Frederica Miller Gaia-Oslo as FORSLAG OM

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer