Rapport. Transport av farlig gods på veg og jernbane - en kartlegging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Transport av farlig gods på veg og jernbane - en kartlegging"

Transkript

1 Rapport Transport av farlig gods på veg og jernbane - en kartlegging

2 Transport av farlig gods på veg og jernbane - en kartlegging

3

4 Innhold FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn for og formål med kartleggingen Avgrensninger av prosjektet Helseberedskap på farlig gods-området Klasse 3 brannfarlige væsker transport på veg Klasse infeksjonsfremmende stoffer Klasse 7 radioaktivt materiale transport på veg METODE Innsamling av data Kartlegging av farlig gods-transport på veg Kartlegging av farlig gods-transport på jernbane Bearbeiding av datasettene innledende kommentarer Transport av farlig gods på veg Vurdering av veg-dataene Transport av farlig gods på jernbane Bearbeiding av datasettene tilrettelegging av datamaterialet for bruk i ArcView RESULTATER Farlig gods-transport på veg Relativ fordeling på klasser Vegplott Vegplott - alle klasser Vegplott - de enkelte klasser Vegplott - salpetersyre, natriumhydroksid og klor Farlig gods-transport på jernbane Relativ fordeling på klasser Jernbaneplott DISKUSJON Transport av farlig gods på veg Transport av farlig gods på jernbane OPPFØLGING AV PROSJEKTET Videre bruk av innsamlede data Overføring av data til Arealis Bruk av dataene uavhengig av Arealis Bruk av rapporten i opplærings-, øvelses- og beredskapssammenheng Generering av nye plott Farlig gods-permen på data - videreutvikling Security -aspektet Videre kartlegginger Klasse 7 radioaktivt materiale Klasse 6.2 infeksjonsfremmende stoffer Klasse 6.1 giftige stoffer, og giftige gasser i klasse Drivstoff og fyringsprodukter i klasse REFERANSER

5

6 FORORD Denne rapport er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Transportøkonomisk Institutt (TØI) har på oppdrag fra DSB behandlet dataene elektronisk og utviklet kartplott; samt datafiler for overføringen til Arealis-prosjektet. Dette er et GIS-prosjekt som koordineres av DSB og gjennomføres av Statens Kartverk (GIS står for Geografisk Informasjons System). Resultatene fra kartleggingen kan benyttes som et hjelpemiddel av nødetater (brannvesen, politi, helsevesen), samt av forsterkningsressurser (sivilforsvar, forsvar o. a.) i beredskapsoppbygging, i øvelsessammenheng, og i opplæringsøyemed. En spesiell takk rettes til CargoNets sikkerhetsrådgiver Stein Fosser, og til de bedriftene som, på frivillig basis, har bidratt med data til denne kartleggingen, og dermed gjorde den mulig. Rapporten, inklusive plottene, finnes i elektronisk format på DSBs hjemmeside Kontaktperson: Erik Bleken, DSB, erik.bleken@dsb.no, eller tlf

7

8 SAMMENDRAG Hovedformålet med denne kartleggingen har vært todelt: "å utvikle geografiske plott som presenterer transportmønstrene av farlig gods på veg og jernbane (se kapittel 3) "å produsere datafiler for videre bruk i et GIS-basert prosjekt, Arealis (GIS står for Geografisk Informasjons System, se pkt. 1.1). Farlig godskartleggingen ble gjennomført i Utviklingen av kartplottene som presenteres i denne rapporten har vært en selvstendig, avsluttet del av kartleggingen, som står på egne bein for bruk av nødetater, forsterkningsressurser og andre. Likevel er den gjennomførte kartleggingen å betrakte som et pilotprosjekt som inngår i en større enhet. Datafilene som de geografiske plottene er basert på skal legges inn i det nevnte Arealis-prosjektet. Dette for å studere den risikoen farlig gods-transporten på veg og jernbane representerer for mennesker, miljø og materielle verdier. Vegtransport av farlig gods er kartlagt ved å samle inn data fra norske bedrifter i en periode på 3 måneder i Bedriftene ble bedt om å rapportere inn transporter over 333 kg (for eksplosiver over 25 kg), og å angi langs hvilke veger gods var transportert. Kartplottene (pkt ) er utviklet av Transportøkonomisk Institutt (TØI). Plottene viser den prosentvise fordeling av transporten for å gi et relativt risikobilde for innrapportert gods samlet, for de enkelte klasser, og for en del enkeltstoffer. For vegtransport er alle klasser representert, med unntak av klasse 6.2, 7 samt drivstoff og fyringsprodukter i klasse 3 (avgrensningene er omtalt i pkt. 1.2). Jernbanetransport av farlig gods er basert på data fra CargoNet AS, og gjelder for første halvår Også disse dataene er presentert som kartplott utviklet av TØI (pkt ). Plottene viser fordelingen av de enkelte klassene på togstrekninger, for også her å gi et bilde av relativ risiko. For jernbanetransport er alle klasser representert, med unntak av klasse 6.2. Kapittel 5 omtaler en del planer og ideer for hvordan de data som allerede er innsamlet, kan brukes videre, og foreslår også en del dybdestudier av enkelte klasser, som diskuteres gjennomført i forlengelsen av dette pilotprosjektet. 7

9

10 1. INNLEDNING Farlig gods er varer som er definert som farlig gods i henhold til bestemmelsene i ADR og RID, som er de europeiske avtalene om internasjonal veg-/jernbane-transport av farlig gods. Farlig gods er med andre ord stoffer og gjenstander som alene, eller i kontakt med andre stoffer og gjenstander, kan representere en fare som overskrider den grensen som ADR/RID fastsetter. Det farlige godset har slike egenskaper at de ved et akutt uhell representerer en fare for mennesker, miljø og materielle verdier. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forvalter Forskrift av 11. november 2002 om transport av farlig gods på veg og jernbane. Denne forskriften integrerer ADR/RID som en del av forskriften, samtidig som den utdyper disse og ivaretar nødvendige sikkerhetsmessige momenter som ikke dekkes av ADR/RID. Farlig gods er (ADR/RID 2003) delt opp i følgende klasser: 1. Eksplosive stoffer og gjenstander 2. Gasser 3. Brannfarlige væsker 4.1. Brannfarlige faste stoffer 4.2. Selvantennende stoffer 4.3. Stoffer som utvikler brennbare gasser i kontakt med vann 5.1. Oksiderende stoffer 5.2. Organiske peroksider 6.1. Giftige stoffer 6.2. Infeksjonsfremmende stoffer 7. Radioaktivt materiale 8. Etsende stoffer 9. Forskjellige farlige stoffer og gjenstander 1.1. Bakgrunn for og formål med kartleggingen Den forrige grundige kartleggingen av farlig gods-transport i Norge ble foretatt i 1993 av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), som nå inngår i det nye DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Siden det er noen år siden denne kartleggingen (DBE 1993), har det vært et følt behov både i DSB og i fagmiljøet ellers å få foretatt en ny kartlegging av farlig gods-transport. Dette ble ytterligere aktualisert etter propanulykken på Lillestrøm i år 2000 (NOU 2001:9), og gjennom Willoch-utvalgets utredning om utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet; NOU 2000:24 Et sårbart samfunn. Både NOU 2000:24 og NOU 2001:9 anbefaler at det foretas en kartlegging av farlig gods-transport i Norge. NOU 2000:24 nevner at farlig gods-kartleggingen bør utgjøre et grunnlag for å vurdere den samlede beredskap på området, inkludert helseberedskapen. Etter kontakt og drøfting mellom DSB og Sosial- og helsedirektoratet, ble imidlertid helseberedskapsaspektet utelatt i herværende kartlegging (mer om dette i kap ). 9

11 Formålet med kartleggingen fra 1993, som gjaldt for årene var å kartlegge transporten i forbindelse med den kommunale regionaliserte beredskapen mot akutt forurensning som da var under etablering. Denne beredskapen delte Norge inn i 34 regioner, der hver region besto av et sett med samarbeidende kommuner, med brannvesenet som den operative enhet. Data som ble etterspurt i kartleggingen fra 1993 var mengder av de ulike farlige stoffer som ble transportert inn i, gjennom, og ut av, de enkelte regionene. Denne nye kartleggingen har et annet fokus. Målet er å gi et relativt bilde av hvor landtransport av farlig gods foregår, for derved å kunne vurdere den geografiske fordelingen av risikoen grunnet slik transport. Kartleggingen tar derfor for seg langs hvilke hovedtransportruter på land det farlige godset beveger seg, og hvordan typer og relative mengder av farlig gods fordeler seg på disse hovedtransportrutene. DSB ønsker denne gang å ha en større detaljeringsgrad, slik at en kan studere detaljer innen hver region. Formålet er å danne seg et bilde, eller mønster, over hvordan risikoen, representert som mengde farlig gods, relativt sett fordeler seg på de ulike veg- og jernbanestrekninger i Norge. Det har også vært et formål å vise disse transportmønstrene ned på klassenivå, og i tillegg ned på stoffnivå for enkelte, mye transporterte stoffer. Et viktig formål med kartleggingen er å komme fram til en god beskrivelse av transportmønsteret med en detaljeringsgrad som kan anvendes ned på kommunenivå. En viktig målsetning er at kartleggingen kan være et godt hjelpemiddel for de kommunale brannvesen, for sivilforsvar, politi, helsevesen og eventuelt andre beredskapsorganisasjoner. Dette både i forhold til en videreutvikling/justering av den eksisterende akuttberedskapen, både med hensyn til utstyrsanskaffelse, opplæring og øvelse av styrkene. For både å øke tilgjengeligheten og forståelsen av resultatene presenteres disse som geografiske kartplott. I Sverige har det i de senere år blitt gjennomført en del separate kartlegginger av veg- og jernbanetransport av farlig gods, der resultatene presenteres på denne måten (se f. eks. Statens räddningsverk 1995, 1997, 2000). Kartleggingen i denne rapporten har mye til felles med de svenske kartleggingene. Dette var et bevisst valg fordi dataene fra denne undersøkelsen da lettere kan brukes til å foreta sammenlikninger mellom farlig gods-transporter i og/eller mellom de to land. Data fra kartleggingen kan også brukes til å se farlig gods-transport i forbindelse med samfunnssårbarhet, f. eks. i vurderingen av skadepotensial for mennesker (farlig gods-transporter gjennom befolkningstette strøk); skade på omgivelser og miljø herunder drikkevannskilder, dyrket mark (matproduksjon, andre nyttevekster, skade på jord etc.), og verneverdige områder. Det må understrekes at kartleggingen ikke har vært en kvantitativ kartlegging med målsetting å komme fram til reelle totaltall for transporterte mengder av farlig gods på land. Målsettingen har vært å synliggjøre den relative risiko for uhell med farlig gods. For de kommunale brannvesen vil et slikt relativt bilde være av stor nytte. Dette støttes blant annet av en rekke henvendelser fra brannvesenet til DSB med ønske om slike opplysninger. Å ha et oversiktsmønster over hvor de ulike stoffene transporteres, og av den relative mengdefordelingen, utgjør en viktig forutsetning for en effektiv farlig gods-beredskap, selv om en ikke har de nøyaktige, absolutte tallstørrelser å forholde seg til. Basert på en slik relativ risiko vil en kunne vite hvilke stoffer som er de vanligste i transport, og kan således bygge opp en beredskap (lokal, regional og på landsbasis) på en bedre måte. Samtidig kan man danne seg et bilde av de relativt mest truede områder. Kartleggingen er således designet som en utvalgskartlegging. Det bør nevnes allerede nå at denne kartleggingen er å betrakte som et pilotprosjekt, og at data fra dette er planlagt lagt inn i et større prosjekt, det såkalte Arealis-prosjektet (se nedenfor). Hovedformålet med dette pilotprosjektet har dermed vært todelt: utvikle geografiske plott som viser transportmønstrene av farlig gods på veg og jernbane (se kapittel 3) å behandle de innkomne data fra kartleggingen elektronisk og dermed få produsert datafiler som kan overføres Arealis. Arealis-prosjektet er et prosjekt tilrettelagt for GIS (Geografisk Informasjons System), som koordineres av DSB og gjennomføres av Statens Kartverk. Arealis er et samarbeid mellom kommuner og statlige etater for å bedre tilgangen til areal-, miljø- og planinformasjon. Målsettingen er å skape grunnlag for god informasjonsflyt mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer, og på den måten oppnå bedre samarbeid, mer helhet- 10

12 lige løsninger, mindre konflikter og kortere planleggingstid. Gjennom Arealis skapes en bro mellom kartog eiendomsdata og andre data av betydning i offentlig planlegging og miljøforvaltning. Kommunene er den viktigste målgruppen. Felles standardisering av ulike fagetaters data effektiviserer formidlingen av geografisk informasjon. Den øker verdien av dataene ved at bruk, gjenbruk, ajourhold, forvaltning og distribusjon blir enklere. Arealis forenkler tilgangen til viktig kartfestet informasjon på mange fagfelt. DSBs nye kartlegging er den første av sitt slag i Norge, med hensyn til detaljeringsgrad, og måten resultatene er presentert på. Den er også ny i farlig gods-sammenheng ved at den er planlagt å bidra med datamateriale inn i Arealis-prosjektet. Den kan brukes i en bredere kontekst enn tidligere farlig gods-kartlegginger. En klar synergieffekt er at denne EDB-baserte metodikken gjør det mulig å vedlikeholde og å legge inn nye/oppjusterte data i framtida Avgrensninger av prosjektet Helseberedskap på farlig gods-området En av foranledningene til denne farlig gods-kartleggingen var en anbefaling gitt i NOU 2000: 24 - Et sårbart samfunn, hvor det i kapittel 7.4 Konklusjon og anbefalinger heter: Det bør foretas en ny kartlegging av transport av farlig gods. Denne bør utgjøre et grunnlag for blant annet å vurdere den samlede beredskap på området, også når det gjelder helseberedskapen. Et av spørsmålene som bør stilles er om sykehus- og ambulansepersonell har tilstrekkelig informasjon, kompetanse og kapasitet til å kunne takle en større ulykke med farlig gods. NOU 2000:24 etterspør en kartlegging av selve farlig gods-transporten en kartlegging av helseberedskapen. Denne rapporten tar kun for seg det første aspektet, og behandler ikke forholdene rundt helseberedskapen, da denne ikke ligger innfor DSBs forvaltningsområde. DSB tok kontakt med Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), for å drøfte spørsmålet. SHdir orienterte om status i arbeidet med de helseberedskapsmessige sidene ved transport av farlig gods: I St.prp. nr. 54 ( ) Om tileggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets beredskap foreslås det at Sosial- og helsedirektoratet skal etablere en mobil nasjonal gruppe som skal ha kompetanse med tanke på hendelser med kjemikalier, herunder anslag med kjemiske stridsmidler. Gruppen skal kunne støtte beslutningstagere i håndteringen av slike spørsmål og bidra til å styrke kompetansen i helsevesenet når det gjelder kjemiske midler, samt bistå i håndteringen av en eventuell situasjon. Tiltaket omfatter investeringer for å oppgradere beredskapen med tanke på kjemiske stridsmidler. Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) er i sitt tildelingsbrev fra Helsedepartementet for 2004 gitt i oppdrag, i samarbeid med andre aktører i og utenfor helsesektoren, å etablere og vedlikeholde en forsvarlig beredskap mot biologiske og kjemiske midler. SHdir er i ferd med å utarbeide utkast til en C-plan som skal beskrive ansvarsforhold og organisering av kjemisk beredskap. Denne vil bli sendt ut på høring i nærmeste fremtid. Planen beskriver bl.a. tiltak for å styrke kompetansen hos helsepersonell innenfor området kjemisk beredskap. 11

13 SHdir mener dermed at det helseberedskapsmessige aspekt etterspurt i NOU 2000:24 vil bli ivaretatt gjennom SHdirs fremtidige arbeid på dette området. Dette gjelder også overfor uhell med transport av ordinært farlig gods, selv om sitatet ovenfor ikke nevner dette godset med rene ord. I samråd med Shdir besluttet DSB å ikke gå videre inn på det helseberedskapsaspektet i herværende prosjekt. Det forventes dessuten at DSB vil bli trukket inn i det videre arbeidet med å etablere og vedlikeholde en forsvarlig beredskap mot biologiske og kjemiske midler Klasse 3 brannfarlige væsker transport på veg Drivstoff og fyringsprodukter, som tilhører denne klassen, transporteres langs nær sagt alle vegstrekninger i Norge. De transporteres som kjent til alle bensinstasjoner og til et meget stort antall huseiere, til industribygg, offentlige bygg osv. Dette er produkter brannvesenet kan sies å være relativt vel kjent med, både med hensyn til stoffegenskaper og øvrige faktorer som er viktige når uhellet er ute. Å gjennomføre en kartlegging av det detaljerte transportmønster for disse stoffene ned til den enkelte bensinstasjon og mottakende husholdning ville derfor ikke bringe vesentlig ny kunnskap til brannvesenet. En slik kartlegging ville dessuten krevd en egen, omfattende kartlegging av et stort antall transportbedrifter ned på enkeltmannsforetaksnivå (jfr. kap 5.2.4). Det ble derfor besluttet å utelate disse velkjente stoffene fra kartleggingen av transport på veg. Stoffene er derimot tatt med i den delen av kartleggingen som gjelder jernbane, da denne transporten ikke har preg av å være lokal distribusjonstransport på samme måte som på veg Klasse infeksjonsfremmende stoffer Klasse 6.2 ble ikke tatt med i kartleggingen siden hele klassen var under redefinering og omstrukturering. Dette gjelder både i FNs ekspertkomite for transport av farlig gods (TDG) og ekspertkomite for global harmonisering av klassifisering og merking av kjemikalier (GHS). I tillegg avventer DSB nærmere samarbeid mht. helseberedskapen med bl.a. Sosial- og helsedirektoratet (jfr ) Klasse 7 radioaktivt materiale transport på veg. Det ble i en tidlig fase tatt kontakt med Statens strålevern. De kunne opplyse at det ikke forelå kartlegginger av transport av disse stoffene ned på det detaljeringsnivå vi etterspurte i vår kartlegging. Ved en gjennomgang av våre innkomne data fra vegtransport ble det tidlig klart at klasse 7 utgjør en meget liten del av totalt transportert mengde farlig gods. DSB og Transportøkonomisk Institutt (TØI) bedømte derfor de innkomne data til å være utilstrekkelige som basis for gode geografiske plott. Klasse 7 er således utelatt fra denne kartleggingen (jfr. kap. 7.2.). Det vil her kunne være aktuelt å foreta en detaljstudie i samarbeid med Statens strålevern og Institutt for energiteknikk (IFE). 12

14 2. METODE 2.1. Innsamling av data Kartlegging av farlig gods-transport på veg Kartleggingen av farlig gods-transport på veg ble gjort på liknende måte som de tidligere nevnte svenske kartleggingene. DSB sendte høsten 2002 ut et spørreskjema med veiledning til en rekke bedrifter, basert på 3 datakilder. Den første av disse er en oversikt over de såkalte storulykkesbedriftene 1, den andre er DSBs grunndatabase, og den tredje en adresseliste mottatt fra Produktregisteret. De to første datakildene var antatt å ha størst relevans for kartleggingen. Produktregisterets liste ble tatt med for å øke datatilfanget. Det var på forhånd kjent at mange av bedriftene på denne listen kun representerte transport av små kvanta. Det ble ikke funnet relevant å bruke svarprosent som en vurdering av representativiteten til dataene fra denne adresselisten. Bedriftene ble bedt om å registrere alle transporter med bil og jernbane av farlig gods over 333 kg (for klasse 1 over 25 kg); enten ut fra eller inn til bedriften i en 3-måneders-periode (september-november 2002). Bedriftene ble bedt om å fylle ut navn på bedriften, og hvilken uke skjemaet gjelder (minimum ett skjema ble fylt ut for hver av ukene i registreringsperioden). For hver forsendelse av farlig gods ble følgende etterspurt: 1. UN-nr for godset 2. Varetype og/eller varenavn 3. Avkrysning for hvorvidt transporten gikk med jernbane, tankbil, lastebil eller henger/semitrailer 4. Mottatt mengde (oppgitt enten i kg eller liter), hvis inntransport 5. Tettsted/by eller grensepassering godset ble sendt fra, hvis inntransport 6. Avsendt mengde (kg eller liter), hvis uttransport 7. Tettsted/by eller grensepassering godset ble sendt til, hvis uttransport 8. Transportrute godset brukte, f eks vegnummer og/eller tettsted/by som ble passert I tillegg til spørreskjemaet vedrørende transport ble hver bedrift også bedt om å fylle ut et skjema hvor de skulle svare på om den 3-månedersperioden som er rapportert er representativ for et kvartal på årsbasis når det gjelder mengde farlig gods. Hvis ikke, ble det bedt om å angi hvilken del av året det vanligvis håndteres større eller mindre mengder enn i den rapporterte 3-måneders perioden. Bedriften ble også bedt om å oppgi om det var store sesongvariasjoner når det gjaldt valg av transportruter, og veksling mellom veg og jernbane. Disse informasjonene ble kun gitt som avkrysning. Det ble ikke etterspurt hvor mye mer eller mindre gods enn normalt som er sendt eller mottatt i den aktuelle periode; noe DSB antok ville føre til et stort beregningsarbeid fra bedriftenes side. Det ble i ettertid gjennomført en purrerunde rettet mot antatt sentrale/store aktører i farlig gods-markedet som ikke hadde fylt ut skjemaene. 1. Storulykkesbedrifter er bedrifter som kommer inn under bestemmelsene i Forskrift om tiltak for å avverge og begrense skadevirkninger av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften). 13

15 Kartlegging av farlig gods-transport på jernbane Godstransport på jernbane i Norge utføres i hovedsak av CargoNet AS. DSB tok derfor tidlig kontakt med dem, og fikk opplyst at de i nær framtid ville ha et EDB-system, der alle farlig gods-transporter ble logget. Videre stilte de seg velvillig til å bidra med disse dataene i vår kartlegging, og også til å bidra med beskrivende tekst som kunne innarbeides i denne rapporten. Basert på disse opplysningene valgte DSB i samråd med CargoNet AS og TØI (se kap ) å basere de plott, som skulle utvikles for farlig gods-transport på jernbane, på CargoNet ASs totalkvantitative materiale i stedet for på de mer utvalgsbaserte (se ovenfor) jernbanedata fra DSBs spørreundersøkelse. Dataene for jernbanetransport fra CargoNet AS gjelder for første halvår Bearbeiding av datasettene innledende kommentarer DSB ga TØI i oppdrag å bearbeide det innleverte materialet fra bedriftene, samt dataene fra CargoNet AS. TØI skulle videre utarbeide prosjektrapport med bl.a. eksempler på plott laget ved hjelp av et GIS-verktøy, og tilrettelegge dataene for senere innarbeiding i Arealis-prosjektet Transport av farlig gods på veg For å kunne visualisere relativ mengde farlig gods i vegnettet har det vært nødvendig å systematisere dataene fra spørreundersøkelsen slik at de kunne implementeres i en vegvalgsmodell. Deloppgaver i prosjektet har vært: Punching av besvarte spørreskjema Kontroll av datafilen, oppretting eller utluking av urimelige observasjoner Innlegging av ADR-klassifisering av dataene Kobling av tettstedsnummer til adresser for bedrifter, avsender- og mottakersteder Vegvalgsberegning i ELVEG/ArcView (GIS-verktøy) Overføre mengdeinformasjon fra datafilene til de beregnede transportruter. Resultatene lagres i form av såkalte shape-filer som enkelt kan hentes inn i ArcView Bearbeiding av jernbanedata fra CargoNet AS; tilordne transporterte mengder til strekninger Overføring av jernbanedata til ArcView Etablering av plott i ArcView Vurdering av veg-dataene Etter en purrerunde var det 52 % av bedriftene fra DSBs egen database som svarte. Dette er sammenliknbart med svarprosenten i de svenske kartleggingene (56 %). Erfaring fra skjemabaserte spørreundersøkelser viser at det aldri er mulig å få perfekt utfylte skjemaer. Det var derfor nødvendig å foreta en del korrigeringer/justeringer av noe av datamaterialet, samt å ta visse forbehold. En måtte også innføre en del forutsetninger, og noen enkeltdata kunne ikke brukes. Interesserte mht. detaljer om dette henvises til TØIs utarbeidede rapport for DSBs prosjekt (TØI 2004). Selv om noe data måtte forkastes (1272 av i alt loggede transporter) kunne over 90 % av de innkomne data benyttes. Dette at ikke alt kunne benyttes utgjør allikevel ingen alvorlig svakhet. Dette skyldes, som nevnt tidligere, at kartleggingen ikke er designet for å kartlegge de absolutte totalmengder, men mer etterstreber å komme fram til et representativt, relativt fordelingsmønster stoffer og transportruter i mellom Transport av farlig gods på jernbane I motsetning til i ADR er det i RID ikke krav til å oppgi vekten av det farlige godset inne i en lastbærer eller jernbanevogn, bortsett fra for stoffer i klasse 1 og 7 og visse tilfeller av klasse 2. Vi kan derfor ikke operere 14

16 med tonn farlig jernbanegods i plottene. Det er derfor i plottene for jernbane, i samråd med CargoNet AS, valgt å vise transporten som et antall, dvs. antall lastebæreenheter (TEU). TEU-betegnelsen er basert på at containere og semihengere faller inn under betegnelsen lastbærer. I en lastbærer med stykkgods kan det farlige godset utgjøre bare en liten del av lasten, og derfor er datagrunnlaget ikke godt nok til å gi et riktig bilde av mengden farlig gods angitt i vekt eller volum. Angivelse av den faktiske mengde transportert farlig gods i plottene er som tidligere nevnt ikke en parameter i denne kartleggingen. Det har i denne kartleggingen vært lagt vekt på det relative bildet av hvilke farlige stoffer som går hvor, noe som jernbanedataene viser. For detaljer med hensyn til TEU-betegnelsen, og øvrige detaljer om bearbeidingen av jernbanedataene henvises til TØI (2004) Bearbeiding av datasettene tilrettelegging av datamaterialet for bruk i ArcView For å illustrere omfanget av farlig gods-transporter i Norge er det valgt å benytte ArcView, et av de mest brukte GIS produktene både i Norge og resten av verden. I Norge distribueres ArcView av firmaet GEODATA. ArcView tilbyr funksjonalitet for visualisering, spørring, analyse, kartlayout og mulighet for å etablere og behandle geografiske data. For å etablere plott i et slikt GIS-verktøy trengs informasjon i form av filer med f eks kystlinje, grenselinjer (riks-, fylkes- og kommunegrenser), geografisk plassering av vann og elver mv. Dette er data som bl.a. forhandles av Statens Kartverk. I og med at vi i vårt prosjekt skal vise omfanget av farlig gods i vegnettet, har vi også hatt behov for en vegnettsdatabase. Her har TØI valgt å benytte produktet ELVEG, som forhandles av firmaet Mapsolutions. ELVEG er basert på informasjon fra Nasjonal Vegdatabank, og inneholder alle offentlige og private bilveger som er lenger en 50 meter og kjørbare med personbil. Vegene er representert ved hjelp av senterlinje som er belagt med vegnummer og lenkenummer, samt tilknyttet vegfagdata og adressepunkter. Vegfagdataene inkluderer tillatt aksellast, fartsgrenser, svingrestriksjoner, innkjøring forbudt, høydebegrensninger og fysiske sperringer. For jernbanen har det blitt definert opp delstrekninger i ArcView som godset er tilordnet, basert på informasjon om rutevalg fra CargoNet AS (i de få tilfeller det faktisk finnes alternative ruter). Det ble derfor ikke utført rutevalgsberegning i ArcView for jernbanetransportene. 15

17

18 3 RESULTATER 3.1. Farlig gods-transport på veg Total godsmengde i DSBs kartlegging (3 mnd) summerer seg opp til ca tonn og er innkommet fra 271 bedrifter. Når klasse 3 og 7 holdes utenom står vi igjen med tonn, eller ca tonn på årsbasis Relativ fordeling på klasser Figur 3.1 viser fordeling på klasser av farlig gods. Figur 3.1. Fordeling på klasser av farlig gods, med unntak av klasse 3, 6.2 og 7 på veg i perioden september-november 2002, basert på et utvalg på ca tonn. Vi ser at etsende stoffer (klasse 8) er størst, med drøyt 40 prosent av totalen, deretter følger gasser (klasse 2), med i overkant av 30 prosent. Når man tar hensyn til at klasse 3 er holdt utenfor, fordi de mengdemessig totalt dominerende drivstoff og fyringsprodukter er utelatt fra kartleggingen, gjenspeiler figur 3.1 en generell situasjon. Denne er at klasse 2 og 8 (sammen med den utelatte klasse 3) utgjør det alt vesentligste av transportert farlig gods på veg i Norge Vegplott Nedenfor følger plott av vegdataene. Dataene presenteres som nevnt tidligere som prosentvis fordeling av mengdene transportert stoff, basert på det utvalg som dataene representerer. Først presenteres tre plott for de samlede vegdata; de to første på landsbasis (fig. 3.2 og 3.3), og det tredje som et utsnitt av Østlandsområdet (fig. 3.4) for å vise en større detaljeringsgrad. Deretter følger plott over de enkelte klassene (fig ), med de unntak som er nevnt tidligere. Til slutt vises plott av tre enkeltstoffer som eksempler på farlige stoffer det er stor transport av i Norge (fig ). Skalaen på plottene er gitt i prosent for å vise den relative fordeling på vegtransportruter. Prosentintervallet som er gitt for en strekning forteller hvilken andel av godsmengden som transporteres langs denne strekningen. Dersom det mangler observasjoner i et intervall er dette utelatt fra skalaen i plottet. 17

19 18 Figur 3.2. Prosentvis fordeling av alle klasser samlet, med unntak av klassene 6.2, 7 og drivstoff og fyringsprodukter i klasse 3, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder ca tonn, over en periode på 3 måneder i Utsnitt Sør-Norge.

20 Figur 3.3. Prosentvis fordeling av alle klasser samlet, med unntak av klassene 6.2, 7 og drivstoff og fyringsprodukter i klasse 3, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder ca tonn, over en periode på 3 måneder i Utsnitt Nord-Norge. 19

21 20 Figur 3.4. Prosentvis fordeling av alle klasser samlet, med unntak av klassene 6.2, 7 og drivstoff og fyringsprodukter i klasse 3, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder ca tonn, over en periode på 3 måneder i Utsnitt av Østlandsområdet.

22 Figur 3.5. Prosentvis fordeling av klasse 1, Eksplosive stoffer og gjenstander, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder tonn, over en periode på 3 måneder i

23 22 Figur 3.6. Prosentvis fordeling av klasse 2, Gasser, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder tonn, over en periode på 3 måneder i 2002.

24 Figur 3.7. Prosentvis fordeling av klasse 3, Brannfarlige væsker, med unntak av drivstoff og fyringsprodukter, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder tonn, over en periode på 3 måneder i

25 24 Figur 3.8. Prosentvis fordeling av klasse 4.1, Brannfarlige faste stoffer, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på tonn, over en periode på 3 måneder i 2002.

26 Figur 3.9. Prosentvis fordeling av klasse 4.2, Selvantennende stoffer, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder 250 tonn, over en periode på 3 måneder i

27 26 Figur Prosentvis fordeling av klasse 4.3, Stoffer som utvikler brennbare gasser ved kontakt med vann, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder tonn, over en periode på 3 måneder i 2002.

28 Figur Prosentvis fordeling av klasse 5.1, Oksiderende stoffer, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder tonn, over en periode på 3 måneder i

29 28 Figur Prosentvis fordeling av klasse 5.2, Organiske peroksider, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder 147 tonn, over en periode på 3 måneder i 2002.

30 Figur Prosentvis fordeling av klasse 6.1, Giftige stoffer, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder tonn, over en periode på 3 måneder i

31 30 Figur Prosentvis fordeling av klasse 8, Etsende stoffer, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder tonn, over en periode på 3 måneder i 2002.

32 Figur Prosentvis fordeling av klasse 9, Forskjellige farlige stoffer og gjenstander, på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder tonn, over en periode på 3 måneder i

33 32 Figur Prosentvis fordeling av salpetersyre som transporteres på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder 628 tonn, over en periode på 3 måneder i 2002.

34 Figur Prosentvis fordeling av natriumhydroksid/natronlut som transporteres på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder tonn, over en periode på 3 måneder i

35 34 Figur Prosentvis fordeling av klor som transporteres på ulike vegstrekninger. Plottet er basert på data som gjelder tonn, over en periode på 3 måneder i 2002.

36 3.2. Farlig gods-transport på jernbane Relativ fordeling på klasser Figur viser antall lastbærerenheter (TEU) fordelt på klasser.. Figur Fordeling på klasser av farlig gods på jernbane, presentert som antall lastbærerenheter (TEU), i første halvår Basert på data fra CargoNet AS Vi ser at størst antall TEU utgjøres av gasser (klasse 2), deretter følger brannfarlige væsker (klasse 3) og etsende stoffer (klasse 8). En ser at det er de samme tre klasser som dominerer på jernbane som på veg. Dog er det en generell tendens på veg at klasse 3 er dominerende i forhold til klasse 2 og 8 (se f. eks. DBE 1993) Jernbaneplott Nedenfor følger plott av jernbanedataene. Som tidligere nevnt er dataene presentert som antall lastbæreenheter (TEU). Først presenteres et plott for de samlede jernbanedata. Deretter kommer plott for hver enkelt klasse, med unntak av infeksjonsfremmende stoffer (klasse 6.2), som ikke var representert i dataene. 35

37 36 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Alle klasser med unntak av klasse 6.2. Basert på data fra CargoNet AS.

38 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 1, Eksplosive stoffer og gjenstander. Basert på data fra CargoNet AS. 37

39 38 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 2, Gasser. Basert på data fra CargoNet AS.

40 Figur 3.23 Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 3, Brannfarlige væsker. Basert på data fra CargoNet AS. 39

41 40 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 4.1, Brannfarlige faste stoffer. Basert på data fra CargoNet AS.

42 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 4.2, Selvantennende stoffer. Basert på data fra CargoNet AS. 41

43 42 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 4.3, Stoffer som utvikler brennbare gasser ved kontakt med vann. Basert på data fra CargoNet AS.

44 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 5.1, Oksiderende stoffer. Basert på data fra CargoNet AS. 43

45 44 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 5.2, Organiske peroksider. Basert på data fra CargoNet AS.

46 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 6.1, Giftige stoffer. Basert på data fra CargoNet AS. 45

47 46 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 7, Radioaktivt materiale. Basert på data fra CargoNet AS.

48 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 8, Etsende stoffer. Basert på data fra CargoNet AS. 47

49 48 Figur Antall lastbærerenheter (TEU) med farlig gods i jernbanenettet første halvår Klasse 9, Forskjellige farlige stoffer og gjenstander. Basert på data fra CargoNet AS.

50 4. DISKUSJON 4.1. Transport av farlig gods på veg DSBs spørreundersøkelse er den første av sitt slag i Norge, og gir mye informasjon om transport av farlig gods på vegene i Norge. Til tross for at ikke all transport av farlig gods på veg i Norge er inkludert i datamaterialet, samtidig som det er en del usikkerhet knyttet til rutevalget som ligger til grunn for en del av plottene (TØI 2004), har en likevel fått fram et godt bilde av strekninger hvor det transporteres farlig gods i vegnettet, og hvilke fareklasser og enkeltstoffer det dreier seg om. TØI (2004) har sammenliknet våre data med en Lastebilundersøkelse (TØI 2003). Det ble da funnet en del forskjeller mellom de to kartleggingene mht. mengder av vegdata på de ulike klassene. TØI konkluderer med at det er et avvik mellom de to kartleggingene mht. vegdata, men ikke større enn forventet, da de to kartleggingene har en svært forskjellig metodikk. Det konkluderes ut fra sammenlikningen at vegplottene bør kunne være et godt utgangspunkt for planlegging av ulike typer beredskap i tilknytning til farlig gods. En tør derfor anta at vårt mål om å komme fram til relative fordelingsmønstre på veg, og dermed den relative risiko, er nådd, i hvert fall for de klasser som er behandlet, og for enkelte mye transporterte stoffer. En må dog være oppmerksom på at usikkerheten i datamaterialet øker når en tar for seg små områder. Men, for områder på størrelse med de etablerte regionene i den regionale beredskapen mot akutt forurensning burde dataene være fullt anvendelige for å gi et bilde av hovedstrømmene på veg Transport av farlig gods på jernbane Når det gjelder transport på jernbane, er dataene fullstendige for antall lastbærerenheter som transporterer farlig gods, men en mangler informasjon om mengden av det farlige stoffet. I de tilfeller antall lastbærere er den relevante informasjon har en dermed fått et meget bra datamateriale med tilhørende geografiske plott. Da dataene er tenkt nyttet bl.a. til å bygge opp beredskapen mot uhell med farlige stoffer og gjenstander, vil ikke den totale mengde farlig gods være den bestemmende faktor, men hvilke typer gods som går gjennom kommunen. Dette gir dataene et tilfredsstillende svar på. 49

51

52 5. OPPFØLGING AV PROSJEKTET Nedenfor følger noen planer og ideer om hvordan en kan følge opp dette prosjektet. Først behandles den videre bruk av de data som allerede er samlet inn (kap. 5.1). Deretter følger en oversikt over aktuelle dybdestudier som har pekt seg ut som naturlige videreføringer av dette pilotprosjektet (kap. 5.2) Videre bruk av innsamlede data Overføring av data til Arealis Det er planlagt å se denne kartleggingen i et mer overordnet perspektiv, altså i sammenheng med det sårbarhetspotensialet ulykker med landtransport av farlig gods representerer for mennesker, miljø og materielle verdier. En tenker her eksempelvis på å se transporten opp mot samfunnsparametre som transportens nærhet til, og dermed risiko for, ulike befolkningstettheter, drikkevanns- og grunnvannsforekomster, dyrket mark og verneverdige naturområder. Dette er som før nevnt planlagt oppnådd ved å legge data fra denne kartleggingen inn i Arealis. Arbeidet med dette overordnede perspektivet vil skje i nær sammenheng med den øvrige videreutviklingen, inklusive den videre datainnleggingen i Arealis-prosjektet. Dette vil innebære et betydelig samarbeid på tvers i DSB, og med andre etater. Arbeidet nevnt overfor vil kreve tid og ressurser. På noe kortere sikt, ut fra et brukersynspunkt, peker det såkalte Arealis Portal seg ut som interessant. Dette er et konsept som relativt enkelt gjør data fra kartlegginger tilgjengelig for eksterne WEB-brukere. Som en avsluttende kommentar under dette avsnittet: DSB har besluttet å arbeide for at dataene fra dette prosjektet skal overføres til Arealis. Formatet på datasettene i Arealis følger riktignok formatet/koordinatsystemet SOSI, mens ELVEG (se kap. 2), som ble brukt til beregning av godsstrømmene benytter et format kalt Shape. Det finnes imidlertid konverteringsprogram som regner om mellom disse systemene, og TØI har kontraktsforpliktet seg til levere DSB data på en form slik at de lett kan overføres til Arealis Bruk av dataene uavhengig av Arealis Bruk av rapporten i opplærings-, øvelses- og beredskapssammenheng For å komme til nytte både i opplærings-, øvelses- og beredskapssammenheng skal denne kartleggingen bekjentgjøres overfor nødetatene, sivilforsvar og andre beredskapsenheter, og andre potensielle brukere. Videre planlegges rapporten utsendt til sentrale aktører i vertsbrannvesenene innenfor den regionale bredskapen mot akutt forurensning, og innenfor RVK (Rådgivning Ved Kjemikalieuhell). I undervisningsøyemed er det planlagt å ta kontakt med Norges brannskole, sivilforsvarsskolene, politihøyskolen, forsvaret etc. for å diskutere hvilke momenter fra denne kartleggingen som kan benyttes i undervisning og design av øvelser på ulike kurs overfor ulikt personell i de ulike beredskapsorganisasjoner. I øvelsessammenheng bør kartleggingen danne et godt grunnlag for å velge ut relevante øvelsesobjekter og øvelsesscenarioer i forhold til de stoffer brannvesenene kan forventes å måtte håndtere, dette også sett i en utvidet samøvelsessammenheng. I beredskapssammenheng vil kartleggingen kunne bidra med nyttige data i det påtenkte samarbeid som initieres av Sosial- og helsedirektoratet for å utvikle en kompetansegruppe for å takle ABC-uhell. 51

53 Generering av nye plott DSB får ofte spørsmål fra brannvesen og andre om hvilke stoffer som går gjennom deres distrikt. For godt å kunne besvare slike henvendelser vil det være interessant å kunne lage plott som ligger nær opptil forespørselen, f. eks. når det gjelder relevant kartutsnitt. Dette er fullt mulig elektronisk, og det omtales kort i neste avsnitt. Her må det dog tas hensyn til den begrensning som ligger i kartleggingen mht. detaljeringsnivå. Med utgangspunkt i den Excel-databasen som er laget over farlig gods-transporter på veg- og jernbane i Norge, vil DSB eller andre som får tilgang til dataene selv kunne generere plott av de klasser eller enkeltstoffer som ønskes. Dette kan gjøres for hele landet eller brutt ned på mindre regioner. Slik bruk vil imidlertid kreve at en er i besittelse av de nødvendige programmer, dvs ArcView eller et annet geografisk informasjonssystem, samt Elveg. I tillegg krever det en viss kunnskap/erfaring i bruk av denne type programvare, da vi i prosjektet ikke har utviklet egne programmer eller brukergrensesnitt. Ved en eventuell anskaffelse av ovennevnte programvarer, kan disse også benyttes til å generere plott fra fremtidige kartlegginger av farlig gods (se 5.2. nedenfor). Farlig gods-permen på data - videreutvikling Farlig gods-permen er et viktig papirbasert hjelpemiddel for blant annet brannvesenet både ved uhell, ved øvelser, og i opplæring. Permens hovedinnhold er et sett med tiltakskort mot enkeltstoffer, med informasjon om eksempelvis valg av verneutstyr; fysiske og kjemiske egenskaper, merking, og hjelp blant annet til å takle de enkelte stoffer mht. helse, brann og miljø. DSB har utviklet Farlig gods-permen på data, som inneholder tilsvarende informasjon som papirversjonen. DSBs kartlegging har avdekket en rekke stoffer som er i transport, men for hvilke slik utførlig informasjon ikke er lagt inn. Kartleggingen har derfor også vært tenkt å gi et grunnlag for å utvikle en mer komplett neste versjon av Farlig gods-permen på data. Security -aspektet Etter 11. september 2001 har det blitt et stadig større fokus på security, det vil si på problematikken rundt tyveri av, og/eller sabotasje/terrorhandlinger overfor transporter der slike handlinger utføres ved hjelp av det farlige godset. Security -aspektet er derfor nå tatt inn i ADR og RID, i det det fra settes i kraft et nytt kapitel 1.10 om sikring av farlig gods-transporter. Tilsvarende security-tekst er også tatt med i IMDG (regelverket for sjøtransport). Dataene fra kartleggingen kan derfor også benyttes som kunnskapsbase for å vurdere hvor stoffer som måtte være spesielt attraktive i en sabotasje/terror-sammenheng transporteres, for å vurdere preventive tiltak mot slike ugjerninger. Den samme tankegang gjelder også for data fra eventuelle framtidige kartlegginger (se 5.2. nedenfor) Videre kartlegginger DSB skal arbeide under et vidtfavnende samfunnssårbarhets- og beredskapsperspektiv; også på området transport av farlig gods. Det er derfor en rekke supplerende fremtidige kartlegginger som peker seg ut som naturlig videreføring av dette prosjektet Klasse 7 radioaktivt materiale I transportsammenheng ligger klasse 7 stoffmessig nær opptil en såkalt A hendelse (dvs. en ulykke, altså en ikke villet handling) i ABC-sammenheng. Disse produktene er med i jernbanedelen av kartleggingen, men krever spesialstudier på veg. Det er planlagt å ta kontakt med Statens strålevern og Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller for å diskutere en eventuell kartlegging av denne klassen, både med hensyn til metodikk, og omfang. 52

54 Klasse 6.2 infeksjonsfremmende stoffer Disse stoffene ligger stoffmessig nær opptil en B-hendelse i ABC-sammenheng. Som nevnt ble denne klassen ikke tatt med i denne kartleggingen, siden hele klassen var under redefinering og omstrukturering. Vi avventer nærmere samarbeid mht. helseberedskapen med bl.a. Sosial- og helsedirektoratet, der vi vil ta denne problematikken opp analogt til det som nevnt under for klasse Klasse 6.1 giftige stoffer, og giftige gasser i klasse 2 Disse stoffene ligger nær opptil en C-hendelse i ABC-sammenheng. Det er planlagt å ta kontakt med blant annet Giftinformasjonen, Produktregisteret og Norsk Industrigass Forening (NIGS) for tilsvarende diskusjoner som under og ovenfor Drivstoff og fyringsprodukter i klasse 3 Alle deler av det norske samfunn er helt avhengige av en trygg og sikker forsyning av drivstoff og fyringsprodukter. Det er derfor ut fra et slikt forsynings- og dermed samfunnssårbarhetssynspunkt interessant å foreta en kartlegging av transporten av disse produktene. Også i security-sammenheng (jfr ovenfor) er det interessant å vurdere å designe en kartlegging av de energirike drivstoff og fyringsproduktene, som egner seg godt for terror/sabotasjeformål. Det synes derfor interessant å ta kontakt med Petroleumsinstituttet og de store aktørene i markedet for å diskutere og å designe en kartlegging av de energirike drivstoff og fyringsproduktene. En eventuell slik kartlegging innebærer muligens en kartlegging ned på enkeltmannsforetak-/transportørnivå. 53

55

56 6. REFERANSER ADR/RID Europeisk avtale om internasjonal veg-/jernbanetransport, med forskrift om landtransport av farlig gods. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. DBE Kartlegging av transport av farlig gods i Norge Rapport. NOU 2000:24 Et sårbart samfunn. NOU 2001:9 Lillestrøm-ulykken 5. april Statens räddningsverk 1995: Kartläggning av vägtransporter av farligt gods i Sverige under första kvartalet Rapport. Internett: Statens räddningsverk 1997: Flödet av farligt gods på järnväg - en översiktig kartering i GIS-miljö. Rapport. Internett: Statens räddningsverk 2000: Kartläggning av vägtransporter med farligt gods. Rapport. Internett: St. prp nr 54 ( ) Om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets (inkludert Politiets sikkerhetstjenestes) beredskap. Justis- og politidepartementet. TØI Transport av farlig gods. Kartlegging av omfang. Arbeidsdok.TØ/1488/2003. TØI Farlig gods i det norske veg- og jernbanenettet. Rapport 700/

57

58 Til notater 57

59 Til notater 58

60 Til notater 59

61 Til notater 60

62 Til notater 61

63 Til notater 62

64 Til notater 63

65 Til notater 64

66 Rapport Postboks Tønsberg Telf.: Faks: HR 2080 ISBN Mars 2004

Farlig gods i det norske veg- og jernbanenettet

Farlig gods i det norske veg- og jernbanenettet Sammendrag: Farlig gods i det norske veg- og jernbanenettet TØI-rapport 700/2004 Forfatter(e): Anne Madslien Ingar Kjetil Larsen Berit Grue Oslo 2004, 29 sider Innledning På oppdrag fra DSB (Direktoratet

Detaljer

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge Sammendrag: Kartlegging av transport av farlig gods i Norge TØI rapport 1293/2013 Forfattere: Anne Madslien, Vegard Østli, Chi Kwan Kwong og Elise Caspersen Oslo 2013 126 sider På oppdrag for Direktoratet

Detaljer

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge. Avslutningsmøte hos DSB 23. sept 2013 Anne Madslien og Inger Beate Hovi, TØI

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge. Avslutningsmøte hos DSB 23. sept 2013 Anne Madslien og Inger Beate Hovi, TØI Kartlegging av transport av farlig gods i Norge Avslutningsmøte hos DSB 23. sept 2013 Anne Madslien og Inger Beate Hovi, TØI Prosjektet Tre delprosjekt: A: Kartlegging av transportrutene for farlig gods

Detaljer

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge TØI rapport 1293/2013 Anne Madslien Vegard Østli Chi Kwan Kwong Elise Caspersen Kartlegging av transport av farlig gods i Norge TØI rapport 1293/2013 Kartlegging av transport av farlig gods i Norge Anne

Detaljer

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge

Kartlegging av transport av farlig gods i Norge TØI rapport 1293/2013 Anne Madslien Vegard Østli Chi Kwan Kwong Elise Caspersen Kartlegging av transport av farlig gods i Norge TØI rapport 1293/2013 Kartlegging av transport av farlig gods i Norge Anne

Detaljer

Mal for melding etter storulykkeforskriften

Mal for melding etter storulykkeforskriften TEMAVEILEDNING Mal for melding etter storulykkeforskriften Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: Omslagsfoto: Grafisk

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert. Erik Bleken, senioringeniør, DSB

Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert. Erik Bleken, senioringeniør, DSB Farlig godsaktuelt beredskapsrelatert Erik Bleken, senioringeniør, DSB Disposisjon Ressurssentraler Organisering av FG-skadested Nasjonal CBRN-strategi RVK Hjelpemidler, bl.a. på dsb.no Ny farlig godskartlegging

Detaljer

Farlig gods Utfordringer? LTL 1.12. 2010. Torgeir Bjørkestøl Bring Cargo Harold Misund Tollpost Globe

Farlig gods Utfordringer? LTL 1.12. 2010. Torgeir Bjørkestøl Bring Cargo Harold Misund Tollpost Globe Farlig gods Utfordringer? LTL 1.12. 2010 Torgeir Bjørkestøl Bring Cargo Harold Misund Tollpost Globe Reglene for transport av farlig gods styres av United Nations Recommendations on the Transport of Dangerous

Detaljer

RAPPORT. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015

RAPPORT. Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015 RAPPORT Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2015 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-392-8 (PDF) Erik Tanche Nilssen AS,

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Sjåføren før og under uhell

Sjåføren før og under uhell Sjåføren før og under uhell Erik Bleken, DSB 1 Kapittel 1.3 Opplæring av personale som er involvert i transport av farlig gods 1.3.2.3 Sikkerhetsopplæring Personell skal være opplært om risikoen og farene

Detaljer

RFA206 - Tiltak for avfall som det ikke er tillatt å ta imot

RFA206 - Tiltak for avfall som det ikke er tillatt å ta imot RFA206 - Tiltak for avfall som det ikke er tillatt å ta imot Utarbeidet av: RfD Godkjent av: Even Midtun Dato: 01.12.2014 1. HENSIKT MED INSTRUKSEN 1.1 Formål Sikre at farlig avfall som i strid med bestemmelsene

Detaljer

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

HVA ER MEST SANNSYNLIG?

HVA ER MEST SANNSYNLIG? EN DAGLIG TRUSSEL? HVA ER MEST SANNSYNLIG? ELLER? Lillestrøm Forbredhet FORBREDTHET Erfaring Kunnskap Trening og øvelser Planlegging ROS Samvirke Ta 2!!! NBC senteret, OUS Ullevål Samvirke Utdanning Planlegging

Detaljer

Rapport Brann- og uhellsstatistikk

Rapport Brann- og uhellsstatistikk Rapport Brann- og uhellsstatistikk 2007 1. INNLEDNING FORMÅL Formålet med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin brann- og uhellsstatistikk er å gi et bilde av skadeutviklingen innenfor

Detaljer

Temaveiledning til storulykkeforskriften. om strategi for å forebygge og begrense storulykker TEMAVEILEDNING

Temaveiledning til storulykkeforskriften. om strategi for å forebygge og begrense storulykker TEMAVEILEDNING TEMAVEILEDNING Temaveiledning til storulykkeforskriften 7 om strategi for å forebygge og begrense storulykker Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Behandlingsanlegg for farlig avfall

Behandlingsanlegg for farlig avfall Behandlingsanlegg for farlig avfall Forholdet til storulykkeforskriften og DSBs fagregelverk Vibeke Henden Nilssen 08.05.2018 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Foto: DSB Samordningsansvar

Detaljer

Etablering av skadested Farlige stoffer

Etablering av skadested Farlige stoffer Etablering av skadested Farlige stoffer Fareklasser og bekledning 8. Etsende 9. Andre 1. Eksplosiver 6.2 Infeksjon 6.1 Giftig 7. Radioaktiv 5.2 organiske peroksider 6. Helseskadelig 5. Brannfrem mende

Detaljer

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS I medhold av forskrift av 1. juni 2004, nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 11-16, jfr. lov om

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Informasjonssikkerhetsvurderinger hos DSB

Informasjonssikkerhetsvurderinger hos DSB Informasjonssikkerhetsvurderinger hos DSB Karen Lie, DSB 1 DSB skal ha oversikt over anlegg med farlige stoffer Ref Brann- og eksplosjonsvernloven Vi har data om slike anlegg i en database med koordinater,

Detaljer

Søknad om mottak av impregnert trevirke, Knarrevik, Fjell kommune

Søknad om mottak av impregnert trevirke, Knarrevik, Fjell kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Hallvard Hageberg, 55 57 22 23 Vår dato 16.09.2009 Deres dato 07.04.2009 Vår referanse 2009/10940-472 Deres referanse Veolia Miljø Gjenvinning AS Mjåvannsveien 68 4628 KRISTIANSAND

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Regelrådets uttalelse Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 18/1250 18/00071-14.06.2018

Detaljer

Anlegg med farlige stoffer

Anlegg med farlige stoffer Anlegg med farlige stoffer Karen Lie, DSB GIS-samarbeidet Telemark/Buskerud/Vestfold april 2014 1 Risikovirksomheter må ikke glemmes i ROS-analyser Aktuelt både i ROS-analyser for arealplanlegging, helhetlig

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøtransport a/s Postboks 33 Økern 0508 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10.11.2003 2003/1761 M-FO Lars Roar Hovde 08.03.2004

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065-115 : E: 140 : Ove Fosså : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10

Detaljer

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7

FORMÅL 3 OMFANG 3 BAKGRUNN 3 BEGRUNNELSE 4 TILTAK 5 FORMELT GRUNNLAG 6 ANSVAR OG OPPFØLGING 7 IKRAFTTREDELSE 7 Retningslinjer DSBs klimaplattform Hvordan DSB skal integrere hensyn til konsekvensene av klimaendringene i alle deler av sin virksomhet og gjennom hele samfunnssikkerhetskjeden. April 2017 INNHOLD FORMÅL

Detaljer

ADR-SEMINAR 2013 22. 23. MAI 2013. Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert)

ADR-SEMINAR 2013 22. 23. MAI 2013. Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert) Inge Børli Avd.ingeniør/kvalitetsleder (EOQ-sertifisert) Problemstilling (Frydenlund Gasstransport AS): Propan hentes med vogntog i Sverige. Gassen skal distribueres til mottakere i byer. Kan ikke kjøre

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Smittefarlig biologisk materiale Regelverket for land-transport i Norge og Europa Mona Pedersen 29. mai 2015 Visjon «Et trygt og robust samfunn der alle

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

NGIR - løyve til mottak og mellomlagring av impregnert trevyrkje.

NGIR - løyve til mottak og mellomlagring av impregnert trevyrkje. FYLKESMANNEN I HORDALAND Sakshandsamar, innvalstelefon Miljøvernavdelinga Hallvard Hageberg, 55 57 22 23 Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap 5956 Vågseidet Vår dato Vår referanse 2003/7175-472

Detaljer

Til Vedlegg 1. Farlig stoff. Kriterier for klassifisering

Til Vedlegg 1. Farlig stoff. Kriterier for klassifisering Til Vedlegg 1. Farlig stoff kriterier for klassifisering Stoffgruppene angitt i nedenstående tabell er omfattet av definisjonene av farlig stoff i henhold til 4. Tabellen er hovedsakelig basert på kriterier

Detaljer

av 10. oktober 2008 Sertifikat for godkjent frigivelse EASA-skjema 1

av 10. oktober 2008 Sertifikat for godkjent frigivelse EASA-skjema 1 Det europeiske flysikkerhetsbyrå 10. oktober 2008 UTTALELSE NR. 06/2008 FRA DET EUROPEISKE FLYSIKKERHETSBYRÅ av 10. oktober 2008 om en kommisjonsforordning om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1702/2003

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

Høring - forslag til ny forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter

Høring - forslag til ny forskrift om egenberedskap i industrielle og håndverksmessige virksomheter Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Kåre Løvdal, tlf. 33412776 1 av 5 Adressater iht vedlagt liste over høringsinstanser Arkivkode 800 Høring - forslag til ny forskrift

Detaljer

Typegodkjente apparater for flytende brensel

Typegodkjente apparater for flytende brensel Typegodkjente apparater for flytende brensel per mai 2008 1 DSB Typegodkjente apparater for flytende brensel per mai 2008 2 Orientering vedrørende DSB-typegodkjenning av apparater som forbrenner flytende

Detaljer

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy.

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Ref. Forskrift av 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Veiledningen

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1.

Tilsynsrapport. 1 Innledning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Enhet for Forebygging /4305/0PVE. 1. samfunnssikkerhet og beredskap 2 av 5 Tilsynsrapport 1 Innledning 1.1 Generelt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid

Detaljer

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlige stoffer Resultater fra tilsynsaksjonen 2017

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlige stoffer Resultater fra tilsynsaksjonen 2017 RAPPORT Brannvesenets tilsynsaksjon med farlige stoffer 2017 Resultater fra tilsynsaksjonen 2017 INNHOLD 1 Bakgrunn 3 2 Om undersøkelsen 3 3 Resultater fra tilsynsaksjonen 4 3.1 Tilsyn med restauranter

Detaljer

Endring i forskrift om miljørettet helsevern

Endring i forskrift om miljørettet helsevern Endring i forskrift om miljørettet helsevern 5 Kommunens helseberedskap ved miljøhendelser Kommunen skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne, jf. folkehelseloven

Detaljer

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods

Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Rapportering av uhell ved transport av farlig gods Jan Øistein Kristoffersen, DSB 1 Innhold Om plikten til å melde uhell Oversikt over uhell meldt 2012 Utvikling og trender Jeg har valgt å være forsiktig

Detaljer

KATALOG. Tunge klasser. ADR - Farlig gods

KATALOG. Tunge klasser. ADR - Farlig gods KATALOG Tunge klasser ADR Farlig gods ADR 2019. Oppgavesamling Vegtransport av farlig gods Bernhard Hauge ISBN Pris Forlag Utgitt Utgave Sider Vekt 9788211031037 410,Fagbokforlaget 2018 22 200 397 Denne

Detaljer

Kartlegging av forebyggende arbeid og seksuelle krenkelser og overgrep i Den norske kirke for 2010 og 2011

Kartlegging av forebyggende arbeid og seksuelle krenkelser og overgrep i Den norske kirke for 2010 og 2011 RAPPORT: Kartlegging av forebyggende arbeid og seksuelle krenkelser og overgrep i Den norske kirke for 2010 og 2011 Kartleggingen ble gjennomført som en Questback-undersøkelse som ble sendt til alle kirkelige

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Veiledning for saksbehandlere. til saksunderlag for søknad om avkjørsel til offentlig veg

Veiledning for saksbehandlere. til saksunderlag for søknad om avkjørsel til offentlig veg Veiledning for saksbehandlere til saksunderlag for søknad om avkjørsel til offentlig veg NOVEMBER 2018 Innhold Om veiledningen 3 Søknad om avkjørsel 3 Om saksunderlaget 3 Feilkilder 3 Forklaring til de

Detaljer

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker Kongelig

Detaljer

Nytt fra DSB. Siri Hagehaugen avdelingsleder. 15. mars 2017

Nytt fra DSB. Siri Hagehaugen avdelingsleder. 15. mars 2017 Nytt fra DSB Siri Hagehaugen avdelingsleder 15. mars 2017 DSB i omstilling Meld. St. 10 (2016-2017): Risiko i et trygt samfunn (1) Presenterer regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet Regjeringens strategi

Detaljer

Saksbehandler: Randi Sofie Sletten Hopland Telefon: OSLO Vår referanse: 18/5180

Saksbehandler: Randi Sofie Sletten Hopland Telefon: OSLO Vår referanse: 18/5180 Finansdepartementet Adm.enhet: Statistikkavdelingen Postboks 8008 DEP Saksbehandler: Randi Sofie Sletten Hopland Telefon: 97433041 0030 OSLO Vår referanse: Deres 18/1250 referanse: Dato: 25.06.2018 Svar

Detaljer

Forhåndsstilte spørsmål

Forhåndsstilte spørsmål Forhåndsstilte spørsmål Hva skjer om vi ikke er klar for elektronisk fakturering av statlig- og kommunal virksomhet innen de fristene som er satt i St.mld 36 (juni 2012)? Benytt web faktura portal for

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

(3) Anskaffelsesprosedyren er beskrevet som åpen tilbudskonkurranse. I tillegg er det angitt i konkurransegrunnlaget:

(3) Anskaffelsesprosedyren er beskrevet som åpen tilbudskonkurranse. I tillegg er det angitt i konkurransegrunnlaget: Innklagede gjennomførte en konkurranse om arbeidsmiljøundersøkelse i kommunen. Klagenemnda kom til at det ikke var kunngjøringsplikt, da anskaffelsens verdi på kontraktsundertegningstidspunktet syntes

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal behandlingstjeneste

Detaljer

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Erik Thomassen, avdelingsleder Analyse & utredning Work-shop Stockholm 28. oktober 2010 1 Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Sektoransvarsprinsippet

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 7. juli 2005 i sak 2005/157. System Integrator Consult AS. Klagenemndas medlemmer: Morten Goller, Siri Teigum, Bjørg Ven

Klagenemndas avgjørelse 7. juli 2005 i sak 2005/157. System Integrator Consult AS. Klagenemndas medlemmer: Morten Goller, Siri Teigum, Bjørg Ven Innklagede anga et bestemt fabrikat i kravspesifikasjonen uten at kontraktsgjenstanden berettiget til det og uten å tilføye ordene eller tilsvarende. Klager, som var leverandør av et tilsvarende produkt

Detaljer

Terje Tandberg Transport AS. jernbane- lager- Lastebiltransport

Terje Tandberg Transport AS. jernbane- lager- Lastebiltransport Terje Tandberg Transport AS jernbane- lager- Lastebiltransport Hønefoss Terminalen jernbane- lager- Lastebiltransport Terminalens beliggenhet: Kun 1 time fra Oslo Sentral plassering for distribusjon i

Detaljer

ALREG Beskrivelse side 1

ALREG Beskrivelse side 1 ALREG Beskrivelse side 1 ALREG Alarmpresentasjonssystemet for vaktsentraler, politi og brannvesen. Når alarmen går, gjelder det å iverksette riktige tiltak Hvert sekund teller når liv og verdier skal reddes.

Detaljer

Farlig gods-konferansen 2013. Nyheter i ADR/RID 2013

Farlig gods-konferansen 2013. Nyheter i ADR/RID 2013 Farlig gods-konferansen 2013 Nyheter i ADR/RID 2013 Runar Bjørnsen 1 Oversikt over nyhetene Fullstendig oversikt over alle nyhetene: ADR/RID 2013 sidene 9 14 2 1. juli 2013 ADR/RID 2013 skal i utgangspunktet

Detaljer

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner

Oversendelse av rapport fra tilsyn med brann- og redningsvesenets forebyggende arbeid i Orkdal og Skaun kommuner Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 14.06.2013 1 av 5 Orkdal kommune, rådmannen Arkivkode 326 Bårdshaug 7300 ORKANGER Oversendelse av

Detaljer

-Status Vest Politidistrikt/opplæring - Forventninger fra politiet

-Status Vest Politidistrikt/opplæring - Forventninger fra politiet Kort innføring i PLIVO prosedyren -Status Vest Politidistrikt/opplæring - Forventninger fra politiet Politiførstebetjent/spesialmedarbeider Frank Østrem Avsnitt for operativ trening Politioverbetjent/avsnittsleder

Detaljer

Samvirkeområdet farlige stoffer og 110 sentralenes spesialisering innenfor farlig gods hendelser v/torill F Tandberg avdelingsdirektør DSB

Samvirkeområdet farlige stoffer og 110 sentralenes spesialisering innenfor farlig gods hendelser v/torill F Tandberg avdelingsdirektør DSB Samvirkeområdet farlige stoffer og 110 sentralenes spesialisering innenfor farlig gods hendelser v/torill F Tandberg avdelingsdirektør DSB 1 Samvirkeområdet farlige stoffer DSB er gjennom kgl. res av 24.06.

Detaljer

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring

1.2 Lovens kapittel 2 Rederiets plikter. Sikkerhetsstyring Sist endret: 21-01-2015 Trykk her for å lese skipssikkerhetsloven 1. Nærmere om skipssikkerhetsloven (kapittel 7) kapittel 7 redegjør nærmere for utvalgets forslag til ny skipssikkerhetslov. Kapitlet følger

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003

Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet. Ålesund den 25. April 2003 Perspektiver for samfunnssikkerhetsarbeidet Ålesund den 25. April 2003 I dette innlegget Justisdepartementet Utgangspunkter for samfunnssikkerhetsarbeidet Hvilke farer skal vi innrette oss mot? Beredskapsressursene

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Maskegruppen AS Att: Jan Kronberg Postboks 44 1407 Vinterbro Deres referanse Vår referanse Dato 2010/184 20.05.2011 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Høring - endringer i landtransportforskriften

Høring - endringer i landtransportforskriften Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Nina Korneliussen Paulsrud, tlf. 33412500 Adressater iht. liste 1 av 6 Arkivkode Høring - endringer i landtransportforskriften 1.

Detaljer

TEM A. Tilsynsaksjon med alpine nedfarter

TEM A. Tilsynsaksjon med alpine nedfarter TEM A Tilsynsaksjon med alpine nedfarter 2018 ISBN: Foto: Grafisk produksjon: 978-82-7768-468-0 (PDF) Sverre Limtun og Bjørn Nyrud, DSB ETN Grafisk, Skien Tema Tilsynsaksjon med alpine nedfarter 2018 2

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 20. desember 2004 i sak 2004/24

Klagenemndas avgjørelse 20. desember 2004 i sak 2004/24 Klagenemnda for offentlige anskaffelser I en åpen anbudskonkurranse for rehabilitering/omtekking av tak, vurderte innklagede leverandørenes kvalifikasjoner samtidig med tilbudsevalueringen i forhold til

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

(2) I konkurransegrunnlagets punkt 1.4.2 fremkommer blant annet følgende vedrørende leveringsomfang:

(2) I konkurransegrunnlagets punkt 1.4.2 fremkommer blant annet følgende vedrørende leveringsomfang: Page 1 of 5 Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse vedrørende inngåelse av rammeavtale(r) for levering av ganghjelpemidler og hjulsparker med tilbehør, reservedeler og diverse servicetjenester. Klagenemnda

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE

STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE Avvik nr. 1 Kommunal beredskapsplikt, risiko-og sårbarhetsanalyse. Analysen tilfredsstiller ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift,

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlaget Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlag - DOK Hva er nå det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede

Detaljer

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier:

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier: Innklagede kunngjorde en konkurranse for kjøp og transport av varmmat til to sykehjem med tilhørende dagsentre. Klagenemnda fant at det ikke var gitt tilfredsstillende begrunnelse for valg av tilbud i

Detaljer

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen TØI-rapport 740/2004 Forfattere: Rune Elvik, Peter Christensen, Astrid Amundsen Oslo 2004, 134 sider Sammendrag: Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen Sammenhengen mellom fart og trafikksikkerhet

Detaljer

Nyhetsbrev. Nyheter i adr/rid 2013. Farlig gods - info

Nyhetsbrev. Nyheter i adr/rid 2013. Farlig gods - info Nyhetsbrev Desember 2012 Nyheter i adr/rid 2013 Farlig gods - info Merking av tanker Det skjer noen mindre endringer i bestemmelsene for merking av tanker. For tankkjøretøyer skal det heretter oppgis tara

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSBs datasett om farlige stoffer Fagdag Bekrefte DOK Karen Lie 30.august 2016 Foto: DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer