Nordkyn vindpark. Lebesby og Gamvik kommuner

Transkript

1 Naturen i arbeid Nordkyn vindpark Oktober Lebesby og Gamvik kommuner

2

3

4

5 Innhold Nordkyn vindpark INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Formål og innhold Om Statkraft LOKALISERING Kriterier for valg av lokalitet Den valgte lokaliteten for vindkraftverk Nettilknytning Berørte eiendommer Berørte kommuner Forholdet til andre planer LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING Lovverkets krav til forslag til utredningsprogram Saksbehandling forslag til utredningsprogram Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling Videre informasjonsaktivitet og samråd UTBYGGINGSPLANER FOR VINDPARKENE Om vindkraftverk Nordkyn vindpark Vindmøller Internnett og transformatorstasjoner i vindparken Transport, adkomstvei og kai Drift av vindkraftverkene Produksjonsdata og økonomi...20 Statkraft Development AS Side 3 av 47

6 Nordkyn vindpark Innhold 5 NETTILKNYTNING AV NORDKYN VINDPARK Lokal- og regionalnettet i området Sentralnettet i Finnmark Vurdering av nettkapasiteten Tilknytning av Nordkyn vindpark til eksisterende nett MULIGE KONSEKVENSER Landskap og skyggekast Kulturminner Naturmiljø biologisk mangfold Verneinteresser og inngrepsfrie naturområder (INON) Støy Forurensning og avfall Elektromagnetiske felt Reindrift Annen arealbruk og forekomster av naturressurser Friluftsliv og reiseliv Andre samfunnsmessige virkninger FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Innledning Informasjon og medvirkning DEFINISJONER OG ORDFORKLARINGER REFERANSER VEDLEGG Side 4 av 47 Statkraft Development AS

7 Innhold Nordkyn vindpark Figurliste Figur 2.1 Planområdet for Nordkyn vindpark i Lebesby og Gamvik kommuner Figur 2.2 Planområdet for Nordkyn vindpark sett sørover fra Bjørnviktuva Figur 3.1 Mulig framdriftsplan for det videre arbeidet med Nordkyn vindpark Figur 4.1 Antatte dimensjoner for aktuelle vindmøller Figur 4.2 Transformering i vindparken Figur 5.1 Sentralnettet i Finnmark med vurderte oppgraderinger Figur 5.2 Adamselv transformatorstasjon Figur 5.3 Kryssing av Hopseidet...23 Figur 6.1 Inngrepsfrie naturområder i planområdet Figur 7.1 Antatte tidspunkt for informasjons- og samrådsmøter Vedleggsliste Vedlegg 1 Vedlegg 2 Nordkyn vindpark foreløpig planavgrensing Nordkyn vindpark kraftledningstrasé Nordkyn Adamselv Statkraft Development AS Side 5 av 47

8 Nordkyn vindpark Innledning Side 6 av 47 Statkraft Development AS

9 Innledning Nordkyn vindpark 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Myndighetene ønsker økt satsing på nye fornybare energikilder, og vindkraft er i dag det økonomisk og teknisk mest interessante alternativet. Det er et stort potensial for utbygging av vindkraft i Norge. I Stortingsmelding 29 ( ) er målsettingen å bygge ut vindkraft med en produksjonskapasitet på 3 TWh/år innen 2010 (ca. 2,5 % av Norges kraftproduksjon). Høsten 2005 uttalte den nye regjeringen at den ønsker en ytterligere økt satsing på vindkraft, og våren 2006 fastsatte den samme regjering et samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 2001 til EU har i sitt RESdirektiv fra 2001 satt et mål om fordobling av andelen fornybar kraftproduksjon innen En betydelig andel av denne produksjonen vil komme fra vindkraft. Statkraft har en visjon om å bli ledende i Europa innen miljøvennlig energi. Som et ledd i en slik satsing har selskapet til nå realisert to vindparker, en på Smøla og en på Hitra. Første byggetrinn i Smøla vindpark (40 MW) ble satt i drift i september 2002 mens andre byggetrinn (110 MW) ble ferdigstilt i september Hitra vindpark (55 MW) ble idriftsatt i oktober Høsten 2005 startet utbyggingen av Kjøllefjord vindpark (40 MW) i Lebesby kommune. Denne vindparken vil bli idriftsatt høsten I tillegg har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tildelt Statkraft konsesjon for Skallhalsen vindpark (40-65 MW) i Vadsø kommune. Denne konsesjonen er klaget inn for Olje- og energidepartementet (OED), og klagebehandlingen pågår fortsatt. Vindkraftaktørene har en rekke planer for utbygging av vindkraftverk langs kysten av Finnmark. Dette har ført til et ønske fra de regionale myndighetene om færre og større anlegg. Som en respons på dette legger Statkraft nå fram planer om et stort og meget arealeffektivt vindkraftverk på Nordkinnhalvøya. 1.2 Formål og innhold Gjennom dette forslaget til utredningsprogram varsler Statkraft oppstart av planleggingen av Nordkyn vindpark, med en installert effekt på inntil 750 MW, i Lebesby og Gamvik kommuner i Finnmark. Hensikten med forslaget og høringen av dette, er å gi et grunnlag for fastsetting av utredningsprogram og forslag til opplegg for informasjon og medvirkning i forbindelse med senere utarbeidelse av en konsesjonssøknad for vindparken. I dette dokumentet gis en kort omtale av: Tiltaksområdet Planprosess, informasjon og saksbehandling Vindkraftverket med infrastruktur teknisk beskrivelse av tiltaket Mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn for konsekvensutredningene Statkraft Development AS Side 7 av 47

10 Nordkyn vindpark Innledning Forslaget til utredningsprogram bygger på eksisterende og offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Forslaget til utredningsprogram inkluderer også nettilknytning av vindparken. Kraftledningen vil gå fra Nordkyn vindpark til Adamselv transformatorstasjon der det vil bli påkobling til sentralnettet. Etablering av Nordkyn vindpark vil også kreve oppgradering av sentralnettet til Finnmark. 1.3 Om Statkraft Statkraft Development AS står som utvikler av planene for Nordkyn vindpark. Statkraft Development AS er et selskap som er 100 % eid av Statkraft AS. Statkraft AS er Norges største produsent av elektrisk kraft og konsernet disponerer kraft fra 135 kraftverk i Norge. Konsernet har en samlet årlig kraftproduksjon på 42 TWh og er med det Nordens tredje største kraftprodusent og den nest største produsent av fornybar energi i Europa. Konsernet har ca ansatte, inklusive selskapene Skagerak Energi og Trondheim Energiverk. Statkraft har også eierandeler i de norske kraftselskapene Agder Energi, BKK og Fjordkraft. Statkraftalliansen er nest størst i det norske forbrukermarkedet. Selskapet er Norges største landbaserte skatteyter, og hadde i 2005 en omsetning på NOK 15 milliarder. Hovedkontoret ligger på Lilleaker i Oslo. I det følgende vil kortformen Statkraft bli benyttet for Statkraft Development AS. Side 8 av 47 Statkraft Development AS

11 Lokalisering Nordkyn vindpark 2 Lokalisering 2.1 Kriterier for valg av lokalitet Ved valg av lokalitet for planlegging av vindkraftverk vurderes flere faktorer. De viktigste er: Faktor Vind: Infrastruktur: Bebyggelse: Topografi: Verneområder: Kulturminner: Miljø, naturressurser og samfunn: Ønskede forhold Stabil og relativt sterk vind Nærhet til veier og kraftlinjer En viss avstand til eksisterende bebyggelse Gunstige terrengforhold Unngå inngrep i områder vernet etter naturvernloven Unngå direkte berøring med kulturminner vernet etter kulturminneloven Minst mulig negative konsekvenser 2.2 Den valgte lokaliteten for vindkraftverk Nordkyn er et velegnet område for etablering av et vindkraftverk. En større vindpark i dette området kan bygges med en svært god arealutnyttelse. Planområdet ligger i den nordvestre delen av Nordkinnhalvøya i Gamvik og Lebesby kommuner, se Figur 2.1. Området er avgrenset av Oksefjorden i vest, rv 894 i sør og Mehamnelva/Sørfjordelva i øst (se også vedlegg 1 for en mer detaljert avgrensing). I 2005 fikk Statkraft utarbeidet et første estimat av vindforholdene i området. Dette estimatet var basert på tilgjengelige meteorologiske data og kartstudier kombinert med erfaring og kunnskap om vindforhold. Blant annet inngikk data fra vindmålingene for Kjøllefjord vindpark i beregningene. Estimatene som så langt er gjort, tilsier at området for Nordkyn vindpark har svært gode vindforhold. Gjennomsnittlig vindhastighet 70 meter over bakken anslås til mellom 9 og 10 m/s. Statkraft Development AS Side 9 av 47

12 Nordkyn vindpark Lokalisering Figur 2.1 Planområdet for Nordkyn vindpark i Lebesby og Gamvik kommuner Planområdet ligger på et fjellplatå med bratte skrenter/klipper ned mot sjøen. Området består hovedsakelig av stein- og blokkmark, med en del mindre vann og våtdrag. I randsonene av området, langs Mehamnelva på vestsiden av rv 888 og i lavereliggende strøk langs sjøen, finnes en del gress- og lyngvegetasjon. Det avgrensete planområdet ligger oppe på det småkuperte fjellplatået i m høyde (se Figur 2.2), og vil derfor ikke fysisk berøre områdene langs sjøen eller klippeveggene. En foreløpig avgrensing av planområdet omfatter et areal på ca. 131 km² (se vedlegg 1). Det endelige arealet for en vindpark vil være vesentlig mindre enn dette. Nordkyn vindpark vil ligge i god avstand fra nærmeste faste boligbebyggelse. Det ligger enkelte hytter i planområdets randsoner, og noen flere i planområdets nærområde (avstand < 1 km). Det er ingen områder vernet etter naturvernloven innenfor planområdet. Kinnaroddsandfjorden naturreservat med velutviklete sanddyner og sanddynevegetasjon ligger innerst i Sandfjorden på nordsiden av planområdet og vil ikke bli direkte berørt av tiltaket. Planområdet inneholder ingen kjente fornminner eller vedtaksfredede kulturminner og det er ikke sikrede friluftsområder i eller i nærheten av planområdet. Det er heller ikke registrert andre verneinteresser av nasjonal eller regional verdi i området. Side 10 av 47 Statkraft Development AS

13 Lokalisering Nordkyn vindpark Figur 2.2 Planområdet for Nordkyn vindpark sett sørover fra Bjørnviktuva. 2.3 Nettilknytning Utbygging av Nordkyn vindpark vil kreve bygging av en ny 420 kv ledning til Adamselv. Valg av ledningstrasé vil ta utgangspunkt i en parallellføring med eksisterende 66 kv trasé fra Adamselv til Kjøllefjord/Mehamn med mindre avvik for å oppnå en best mulig teknisk og miljømessig linjetrasé. I det store og hele vil den nye ledningen bli liggende i Lebesby kommune og den vil gå gjennom åpent fjellterreng i tilnærmet hele ledningens lengde. Kryssingen av Eidsfjorden ved Hopseidet vil bli en fjordkryssing. På grunn av topografiske utfordringer mellom Ifjord og Adamselv vil traséen for den nye ledningen kunne avvike noe fra parallellføringen med eksisterende ledning og bli lagt lenger mot øst og sør. Den nærmeste boligbebyggelsen for ledningen vil være i Ifjord der avstanden mellom bolighus og dagens 66 kv ledning er mindre enn 200 m. Langfjorddalen er foreslått vernet som naturreservat etter naturvernloven. Slik grensene for naturreservatet er trukket vil det ikke bli konflikt mellom dagens ledning og reservatet. Linjeføringen for den nye 420 kv ledningen er planlagt utenfor grensene til det foreslåtte naturreservatet. Kraftledningen vil gå gjennom nedbørsfelt for verna vassdrag. De vestligste delene av nedbørfeltet til Langfjordelva vil bli berørt av ledningen. Statkraft Development AS Side 11 av 47

14 Nordkyn vindpark Lokalisering 2.4 Berørte eiendommer Arealene innenfor vindparkområdet eies av Finnmarkseiendommen. Arealene som berøres av en nettilknytning eies i dag i hovedsak av Finnmarkseiendommen, men ved kryssingen av Ifjord går ledningstraséen også over en privat eiendom. Ved Hopseidet ligger en festetomt mindre enn 50 m fra dagens trasé for 66 kv regionalnettet. Den nye ledningen vil trolig ikke berøre privat eiendom. 2.5 Berørte kommuner Lebesby og Gamvik kommuner ligger i skillet mellom Øst- og Vest-Finnmark. Næringsmessig er fiskerinæringa bærebjelken i kommunene. De to kommunene har hhv. ca og 1100 innbyggere. Hoveddelen av befolkningen bor i de respektive kommunesentre Kjøllefjord og Mehamn. Det bor samer/sjøsamer i alle deler av kommunene, og den samiske kulturarven er for mange en viktig identitet som ønskes bevart. 2.6 Forholdet til andre planer Statlige og regionale planer Verneplan for strandområder i Finnmark Området for Nordkyn vindpark grenser i nord mot Kinnaroddsandfjorden naturreservat (verneforskrift fastsatt ved kgl. res. av 20. desember 1991). Vindparken vil ikke komme i direkte berøring med naturreservatet. Regionale planer Fylkesplanen for Finnmark gjelder for perioden Den legger opp til at Gjennom samhandling og felles målrettet innsats bygd på, humør, raushet og stolthet skal drømmene virkeliggjøres Dette skal blant annet gjøres ved å ta vare på miljøet og sikre en langsiktig og bærekraftig arealpolitikk og en fornuftig bruk av naturressurser og kulturarv. Samtidig legges det opp til en utnyttelse av de store vindressursene fylket har. Øst-Finnmark Regionråd har lagt fram sine petroleumsstrategier for regionen for perioden Den overordnede målsettingen for dette arbeidet er at kommunene i Øst-Finnmark skal bidra til en positiv samfunns- og næringsmessig aktivitet basert på olje- og gassrelatert virksomhet. Lebesby kommune samarbeider med Gamvik kommune om å markedsføre Kifjordneset i Laksefjorden som et aktuelt område for ilandføring av olje og gass. En utbygging av storskala vindkraftproduksjon på Nordkinnhalvøya kan ha viktige synergieffekter med et ilandføringsanlegg for olje og gass med hensyn til etablering av ny infrastruktur. Side 12 av 47 Statkraft Development AS

15 Lokalisering Nordkyn vindpark Reindriftsområder Reinbeitedistrikt 9 benytter Nordkinnhalvøya som beiteområde. Hovedsakelig utgjør det planlagte vindparkområdet sommerbeiter, med noe vårbeite (oksebeiteland) og tidlig høstbeite. Den tenkte nettilknytningen går gjennom områder som benyttes av reinbeitedistrikt 9 og 13. Fra Hopseidet til Adamselv benyttes arealene av reinbeitedistrikt 13 i tillegg til at reinbeitedistrikt 9 trekker gjennom disse områdene vår og høst. Arealene benyttes først og fremst som sommerbeite, men deler benyttes også som vårbeiteområder. Sentralnett I 2004 startet Statnett planprosessen for en ny sentralnettsforbindelse fra Balsfjord i Troms til Varangerbotn med spenningsnivå på 300 (420) kv. Disse planene ble senere stilt i bero, men en utbygging av storskala vindkraftproduksjon og økt petroleumsaktivitet i regionen har medført at planene for en oppgradering av sentralnettet i Finnmark igjen er aktuelle. Statnett tar nå sikte på å sende NVE melding om ny 420 kv linje fra Balsfjord til Hammerfest via Skaidi våren Det er uvisst når den videre forbindelsen østover mot Varangerbotn blir meldt (jf. Kap 5.3) Kommunale planer Vindparkområdet er i arealdelene til kommuneplanene for Lebesby (2003) og Gamvik (1991) kommuner, lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). I Lebesby kommune er tiltaket plassert i LNF-område sone C der oppføring av spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse ikke er tillatt. I Gamvik kommune er planområdet plassert i LNF-område sone B der spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse kan tillates etter en grundig saksbehandling. Dagens 66 kv ledning går i all hovedsak gjennom områder som i kommuneplanen for Lebesby kommune er satt av til landbruks-, natur- og friluftsområder, sone C. Unntakene er passeringen av Ifjord der ledningen krysser byggeområder og passeringen ved Fossvatnet og Tredjevatnet. Fossvatnet og Tredjevatnet er en del av nedbørsfelt for fiskeoppdrett. En framtidig 420 kv ledning vil berøre de samme arealene som dagens 66 kv ledning Andre kjente planer for vindkraft i regionen I Gamvik og Lebesby kommuner foreligger det flere planer om utbygging av vindkraft. Statkraft har fått konsesjon for bygging og drift av Kjøllefjord vindpark med en installert effekt på 40 MW på Gartefjellet sør for Kjøllefjord. Kjøllefjord vindpark er under utbygging og vil idriftsettes i løpet av høsten På Skjøtningberghalvøya nord for Kjøllefjord har Norsk Miljøkraft sendt inn to meldinger på Skjøtningberg vindkraftverk. Den opprinnelige meldinga ble sendt NVE i oktober 2001 og omfattet en utbygging på 38 MW. Tilleggsmeldingen av januar 2003 omfatter en videreføring av de opprinnelige planene med utvidelse av vindkraftverket slik at installert effekt blir inntil 400 MW. I samme melding blir det også meldt en ny 220 kv produksjonslinje fra Skjøtningberg til Adamselv transformatorstasjon. Meldingene har vært ute på høring, og NVE har utformet et konsekvensutredningsprogram for vindkraftverket og ledningen. Statkraft Development AS Side 13 av 47

16 Nordkyn vindpark Lokalisering Fred. Olsen Renewables har planer om to vindkraftverk i området. I april 2005 ble konsesjonssøknad sendt til NVE for en utbygging av Laksefjorden vindmøllepark på Olnilsavikfjellet i Lebesby kommune med en installert effekt på 100 MW. Laksefjorden vindmøllepark er tenkt knyttet til sentralnettet i Adamselv med en ny 132 kv ledning. I tillegg leverte Fred. Olsen Renewables en konsesjonssøknad i april 2005 for Digermulen vindkraftverk i Gamvik kommune. Vindkraftverket vil ha en installert effekt på 100 MW. Digermulen vindkraftverk er tenkt knyttet til sentralnettet i Adamselv med en ny 132 kv ledning. Dersom flere av disse vindparkene, inkludert Nordkyn vindpark, får konsesjon og besluttes utbygget vil det oppstå et behov for samordning av nettilknytningen av vindparkene Andre private planer Statkraft kjenner ikke til at det foreligger private planer for alternativ utnyttelse av området. Kifjordområdet er nevnt som et av tre aktuelle i landføringspunkter for olje og gassutvinning. Dersom dette området blir valgt vil man kunne få mange synergier med Nordkyn vindpark, blant annet med hensyn til energitilgang og nettilknytning. Side 14 av 47 Statkraft Development AS

17 Lovgrunnlag og saksbehandling Nordkyn vindpark 3 Lovgrunnlag og saksbehandling 3.1 Lovverkets krav til forslag til utredningsprogram Det planlagte tiltaket er konsesjonspliktig etter energilovens 3-1, og skal etter samme lovs 2-1 konsekvensutredes fordi det faller inn under bestemmelsene om utredningsplikt etter forskriftene til 33-5 i plan- og bygningsloven (jfr. forskriftens 2, vedlegg 1). Etter plan- og bygningslovens 33-2 skal det tidligst mulig under forberedelsen av tiltaket utarbeides forslag til program for plan- eller utredningsarbeidet. Forslaget skal gjøre rede for formålet med tiltaket, behovet for utredninger og opplegg for informasjon og medvirkning. 3.2 Saksbehandling forslag til utredningsprogram Under forberedelsene av forslaget til utredningsprogram har det vært avholdt møter mellom tiltakshaver og Gamvik og Lebesby kommuner, Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Reinbeitedistriktene 9 og 13 samt Finnmarkseiendommen (og tidligere Statskog). Forslaget til utredningsprogram sendes NVE som ansvarlig myndighet. NVE vil forestå høring av dokumentet, og vil i den anledning også arrangere lokale møter, inkludert åpent informasjonsmøte. Etter høringen vil NVE fastsette endelig utredningsog planleggingsprogram. Programmet skal forelegges Miljøverndepartementet før fastsetting. Høringsinstansene vil motta det endelige utredningsprogrammet til orientering. I forbindelse med høringen vil Forsvaret, Reindriftsforvaltningen, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren også foreta en tematisk konfliktvurdering av det planlagte tiltaket. De tematiske konfliktvurderingene vil inngå i NVEs grunnlag for videre behandling av saken. Sametinget har fastsatt midlertidige retningslinjer for endret bruk av meahcci/utmark, jf. Finnmarkslovens 4. Formålet med retningslinjene er å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringer og samfunnsliv i Finnmark samt å sikre en bærekraftig utvikling for samisk kultur, tradisjonelle næringer og utmarksbruk og samfunnsliv på samenes egne premisser. Retningslinjene skal også bidra til å styrke det samiske folks aktive deltakelse i beslutninger vedrørende naturressurser og grunn i fylket. 3.3 Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling Statkraft vil gjennomføre konsekvensutredninger (KU) for Nordkyn vindpark i samsvar med utredningsprogrammet (UP) som blir fastsatt. Konsekvensutredningene vil bli sendt NVE sammen med konsesjonssøknaden etter energilovens 3 1. Søknaden vil også omfatte utbygging av den nødvendige nettilknytningen fra Nordkyn vindpark til Adamselv transformatorstasjon. NVE vil deretter sende konsesjonssøknaden på høring til berørte myndigheter, organisasjoner og grunneiere. Statkraft vil utarbeide et forslag til privat reguleringsplan for Nordkyn vindpark. Planen vil bli lagt ut til offentlig ettersyn parallelt med høring av konsesjonssøknaden. Statkraft Development AS Side 15 av 47

18 Nordkyn vindpark Lovgrunnlag og saksbehandling Figur 3.1 viser en mulig framdriftsplan. Denne tar ikke høyde for en eventuell klagebehandling hos Olje- og energidepartementet eller andre uforutsette prosesser som vil forlenge saksbehandlingstiden. Figur 3.1 Mulig framdriftsplan for det videre arbeidet med Nordkyn vindpark Aktivitet/år Høring av forslag til UP* Fastsetting av UP Utarbeidelse av søknad og reg.plan Behandling av søknad og reg.plan Parallell prosess Statnett** Prosjektering Bygging*** * UP = Utredningsprogram ** Mulig meldings- og konsesjonsprosess for Statnetts oppgradering av sentralnettet i Finnmark *** Ferdigstilling av Nordkyn vindpark må samkjøres med en ferdigstilling av ny sentralnettsforbindelse Balsfjord Adamselv. Det vil være mulig med en trinnvis utbygging av Nordkyn vindpark. 3.4 Videre informasjonsaktivitet og samråd Statkraft vil gjennomføre et utstrakt informasjonsarbeid med invitasjon til medvirkning i det videre planarbeidet for Nordkyn vindpark. Som en del av dette vil vi invitere til informasjons- og samrådsmøter med Kommunene Regionale myndigheter Grunneiere Reindriftsforvaltningen og reindriftsaktører Lokalbefolkning og lokale lag og organisasjoner Regional/lokal netteier Eventuelt andre berørte aktører Hensikten med dette informasjonsarbeidet er å sikre en god planprosess frem mot en mulig konsesjon. Det skal også bidra til å fange opp alle aspekter med betydning for forestående planlegging og konsekvensutredninger. Planen for informasjon og medvirkning er nærmere beskrevet i kapittel 7.3. Side 16 av 47 Statkraft Development AS

19 Utbyggingsplaner for vindparkene Nordkyn vindpark 4 Utbyggingsplaner for vindparkene 4.1 Om vindkraftverk Et vindkraftverk består av en eller flere vindmøller med tilhørende veier, kabler, transformatorstasjon(er), kraftledninger og øvrige elektriske anlegg. Et vindkraftverk krever bygging av adkomstvei inn til området samt veier frem til hver vindmølle. Fra hver vindmølle legges det jordkabler i veiene frem til en transformatorstasjon sentralt i vindparken. Fra transformatorstasjonen bygges det kraftledning frem til regional- eller sentralnett. Vindparkens størrelse vil først og fremst avhenge av topografien i utbyggingsområdet, av arealbegrensninger som skyldes andre bruker- eller verneinteresser, samt eventuelt av overføringskapasiteten i nærliggende regional- eller sentralnett. Vindmøllene plasseres med tanke på størst mulig kraftproduksjon. Dette hensynet påvirker avstanden mellom vindmøllene. Det er vanlig med en minimumsavstand på 3-5 ganger rotordiameteren, noe som tilsvarer meter. 4.2 Nordkyn vindpark Planområdet for Nordkyn vindpark omfatter et meget stort areal. Dersom alle egnede lokaliseringer innen dette området tas i bruk vurderes det mulig å installere vindmøller med en samlet effekt på inntil 750 MW. Det er en installasjon av denne størrelsen som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av dette dokumentet. Gjennom den videre planleggings- og utredningsprosessen vil endelig arealbruk og installasjon bli nærmere avklart. En foreløpig avgrensing av planområdet for vindpark er vist i vedlegg 1. Veiene som må bygges inne i parken vil ha en bredde på ca. 5,5 m, med utvidelser i skarpe svinger og kryss, og de må tåle tunge laster. Hver vindmølle vil kun legge direkte beslag på m² areal, men i tillegg er det behov for en kranoppstillingsplass ved hver mølle med areal på 1 2 dekar. Denne benyttes ved montering av vindmøllene og ved tyngre vedlikehold i driftsfasen. Først når leverandør er valgt, etter at konsesjon er gitt og utbygging er vedtatt, vil antall og endelig plassering av vindmøllene innenfor planområdet besluttes. 4.3 Vindmøller Vindmøller produseres i dag i ulike størrelser. De minste har en installert effekt på noen få kw, mens de største har en installert effekt på flere MW. De største kommersielt tilgjengelige vindmøllene i dag er på 4,5 MW (4500 kw), men større møller er under utvikling. Vindmøllene som er installert i Norge så langt er opptil 3 MW, men vindmøller med høyere installert effekt vil kunne være aktuelt på utbyggingstidspunktet for vindparken. Slik vi ser det nå vil det være aktuelt å benytte vindmøller med installert effekt på mellom 2 og 5 MW. Tårnhøyden på slike vindmøller kan være fra 70 m til ca.100 m med en rotordiameter på mellom 80 m og 120 m, som vist i Figur 4.1. Statkraft Development AS Side 17 av 47

20 Nordkyn vindpark Utbyggingsplaner for vindparkene Figur 4.1 Antatte dimensjoner for aktuelle vindmøller I det videre planleggingsarbeidet fram mot konsesjonssøknad vil antall og størrelser på vindmøllene bli nærmere avklart. Antallet møller som endelig blir bygget vil bli avgjort i forkant av en eventuell investeringsbeslutning. Det er antatt en total byggetid på minimum 3 år for Nordkyn vindpark. Før dette må NVE tildele konsesjon, og de nødvendige tillatelser til bygging må foreligge. I tillegg er realisering av Nordkyn vindpark avhengig av en utbygging av sentralnettet i Finnmark, og vindparken vil ikke kunne idriftsettes før et oppgradert sentralnett er på plass. Side 18 av 47 Statkraft Development AS

21 Utbyggingsplaner for vindparkene Nordkyn vindpark 4.4 Internnett og transformatorstasjoner i vindparken På grunn av vindparkens størrelse vil det være aktuelt med en hovedtransformatorstasjon og ytterligere 2 3 lokale/interne transformatorstasjoner i vindparken. Fra hver vindmølle vil det gå 22 kv (evt. 33 kv) kabler inn til de lokale/interne transformatorstasjonene. Kablene vil graves ned i tilknytning til veiene som anlegges. I de lokale/interne transformatorstasjonene transformeres spenningen opp til 132 kv før produksjonen føres videre i kabel til den sentrale transformatorstasjonen i vindparken. Den sentrale transformatorstasjonen har 22/132/420 kv transformering. Figur 4.2 viser en skjematisk framstilling av dette. Figur 4.2 Transformering i vindparken Førende for transformatorstasjonenes plassering i vindparken vil være en teknisk økonomisk optimalisering med hensyn til internt overføringsnett og tapsforhold. Det vil imidlertid også her bli tatt hensyn til lokale synspunkter og miljøforhold. Den sentrale transformatorstasjonen vil ha en grunnflate på ca m². Servicebygget som skal oppføres ved den sentrale transformatorstasjonen vil i tillegg ha en grunnflate på ca m², og vil bl.a. inneholde oppholdsrom og sanitæranlegg, kontrollrom, verksted, lager og garasje. For servicebygget må det etableres vannforsyning og avløp. 4.5 Transport, adkomstvei og kai Komponentene til vindmøllene vil bli fraktet med skip fra produksjonsstedet. Det er ikke tatt endelig stilling til hvor ilandføring skal skje, men mest sannsynlig er ilandføring ved kai i Kjøllefjord og Mehamn. Videre transport fra kai til vindpark vil bli utført med spesialkjøretøyer på offentlig vei. Komponentene er lange og tunge slik at det stilles krav til eksisterende veinett. Standarden på eksisterende vei vurderes generelt som tilfredsstillende for slik transport. For kortere strekninger som ikke fyller kravene vil det være aktuelt med mindre utbedringer. Statkraft Development AS Side 19 av 47

22 Nordkyn vindpark Utbyggingsplaner for vindparkene Det er i dag ikke vei til vindparkområdet. Det må derfor bygges ny adkomstvei med bredde ca. 5,5 m. Statkraft vurderer adkomstveier både fra riksvei 888 og riksvei 894, se Vedlegg 1. Før en endelig trasé for adkomstvei(er) kan bestemmes må det foretas nærmere undersøkelser av terreng- og grunnforholdene. De aktuelle veialternativene vil bli underlagt nødvendige konsekvensutredninger i forbindelse med utarbeidelse av konsesjonssøknaden for anlegget. 4.6 Drift av vindkraftverkene En moderne vindmølle produserer elektrisitet når vindhastigheten er mellom ca. 4 og 25 m/s. Energiproduksjonen øker fra null ved 4 m/s til full produksjon ved om lag 14 m/s. Ved vindhastigheter mellom 14 m/s og 25 m/s er energiproduksjonen lik nominell installert effekt. Ved vindhastigheter over 25 m/s stopper de fleste typer vindmøller for å unngå for sterke mekaniske påkjenninger på konstruksjonen. Driften av vindkraftverk vil normalt være automatisert. Vindmøllene har automatikk for start, stopp og regulering. Vindkraftverkene vil bli fjernstyrt fra Statkraft sine driftssentraler. Driftssentralen vil ha ansvaret for kontakt med de lokale operatørene som vil ha det daglige tilsynet med vindparkene og utføre periodisk vedlikehold. Antall personer som ansettes for drift og vedlikehold lokalt i en vindpark vil avhenge av størrelsen på parken, men et anslag for Nordkyn vindpark ligger på personer. 4.7 Produksjonsdata og økonomi Nordkyn vindkraftverk med 750 MW installert effekt vil kunne gi en årlig middelproduksjon opp mot 2,6 TWh med de vindforhold som forventes i det aktuelle området. Produksjonen vil være størst i vinterhalvåret når også el-behovet er størst. Totale investeringskostnader inkludert vindmøller, veier, transformatorstasjoner, overføringslinje og øvrige prosjektkostnader vil trolig være 7 7,5 mrd. kr. basert på våre erfaringsdata (prisnivå 2005), dersom vindparken får en samlet installert effekt på 750 MW. Det antas driftskostnader på om lag 5-6 øre/kwh, dette ut fra egne og internasjonale erfaringstall. I tillegg kommer utgifter til offentlige skatter samt årlige produksjons- og nettrelaterte utgifter. Den endelige økonomien i en eventuell vindpark er naturlig nok ikke avklart, men det er en forutsetning for utbygging at vindkraftverket over sin levetid på ca. 20 år kan produsere strøm til bedriftsøkonomisk akseptable priser. Side 20 av 47 Statkraft Development AS

23 Nettilknytning av Nordkyn vindpark Nordkyn vindpark 5 Nettilknytning av Nordkyn vindpark 5.1 Lokal- og regionalnettet i området Det lokale distribusjonsnettet på Nordkinnhalvøya drives av Nordkyn Kraftlag AL og består i all hovedsak av 22 kv luftlinjer. Nordkyn Kraftlag AL driver også regionalnettet i området. Regionalnettet har to spenningsnivåer, 66 og 33 kv, og er tilknyttet sentralnettet på 132 kv i Adamselv. Fra Adamselv går det en 66 kv luftledning til Kjøllefjord og Mehamn. Fra Kjøllefjord går det en 33 kv luftledning til Mårøyfjord via Hopseidet. Fra Mårøyfjord til Adamselv går det en 22 kv distribusjonslinje. Kjøllefjord vindpark, som idriftsettes høsten 2006, tilknyttes Kjøllefjord transformatorstasjon på 66 kv-nivå. I Adamselv går regionalnettet i dag via Adamselv kraftstasjon på 9,5 kv til sentralnettet på 132 kv. Det pågår en ombygging av Adamselv transformatorstasjon slik at det blir en direkte transformering 66/132 kv mellom regional- og sentralnettet. Denne ombyggingen skal etter planen være ferdigstilt til 1. november Sentralnettet i Finnmark Sentralnettet i Finnmark drives i dag på 132 kv. Det er knyttet til det øvrige sentralnettet på 420 kv i Balsfjord i Troms. Nettet består av en dobbeltlinje fra Balsfjord til Varangerbotn med unntak av strekningen Lakselv Adamselv der det kun er en enkeltlinje på 132 kv. I tillegg er sentralnettet i Finnmark knyttet til Finland via en 220 kv ledning i Varangerbotn og til Russland via Kirkenes på 132 kv. 5.3 Vurdering av nettkapasiteten Finnmark har i dag effektunderskudd om vinteren og effektoverskudd om sommeren. I perioder med lavt forbruk og høy produksjon i Finnmark er det i dag kapasitetsproblemer i sentralnettet ut av fylket. Ved etablering av mer enn 200 MW ny produksjon i Finnmark må det gjennomføres forsterkninger i sentralnettet. Statnett satte i 2004 i gang planprosessen for en ny 420 kv ledning fra Balsfjord i Troms til Varangerbotn. Disse planene ble senere stilt i bero, men en utbygging av storskala vindkraftproduksjon og økt petroleumsaktivitet i regionen har medført at planene for en oppgradering av sentralnettet i Finnmark igjen er aktuelle. Statnett tar nå sikte på å sende NVE melding om ny 420 kv linje fra Balsfjord til Hammerfest via Skaidi våren Det er uvisst når den videre forbindelsen østover mot Varangerbotn blir meldt. Figur 5.1 er hentet fra Kraftsystemutredning for sentralnettet og viser sentralnettet i Finnmark med vurderte løsninger for oppgradering av dette. Statkraft Development AS Side 21 av 47

24 Nordkyn vindpark Nettilknytning av Nordkyn vindpark Figur 5.1 Sentralnettet i Finnmark med vurderte oppgraderinger Overføringskapasiteten på 66 kv linjen fra Kjøllefjord til Adamselv vil være svært begrenset etter at Kjøllefjord vindpark er ferdigstilt, og det vil ikke være mulig å tilføre ytterligere produksjon tilknyttet dagens nett uten å gjennomføre store ombygninger av regionalnettet. 5.4 Tilknytning av Nordkyn vindpark til eksisterende nett Nordkyn vindpark vil tilknyttes sentralnettet i Adamselv transformatorstasjon. En overføring av en effekt på inntil 750 MW fra Nordkyn vindpark krever en nettilknytning på 420 kv spenningsnivå. Dette forutsetter en oppgradering av spenningsnivået i eksisterende sentralnett i Finnmark fra 132 kv til 420 kv. Statkraft legger opp til en nettilknytning for vindparken som i stor grad følger eksisterende trasé for 66 kv ledningen Adamselv Kjøllefjord/Mehamn. Ettersom en 420 kv ledning er en mye større ledning, og dermed vanskeligere å få til å følge terrenget enn en 66 kv ledning, vil det være nødvendig å avvike noe fra eksisterende trasé for å få en teknisk og miljømessig best mulig linjeløsning. Vestover fra Adamselv transformatorstasjon går det i dag en 132 kv ledning mot Lakselv, mens det østover går to 132 kv ledninger mot Varangerbotn, en 66 kv ledning til Kjøllefjord/Mehamn og en 22 kv distribusjonsledning, se Figur 5.2. På grunn av svært ulendt terreng mellom Adamselv og Ifjord vil det her bli vurdert å finne en alternativ linjeføring til eksisterende 66 kv trasé. Denne vil bli vurdert lagt noe lenger sør og øst enn dagens 66 kv. I løpet av planprosessen fram mot en konsesjonssøknad for tiltaket vil det utarbeides et detaljert traséforslag. Dette traséforslaget vil bli lagt til grunn for gjennomføringen av konsekvensutredningen for tiltaket. Side 22 av 47 Statkraft Development AS

25 Nettilknytning av Nordkyn vindpark Nordkyn vindpark Kabelendemast for eksisterende 66 kv til Kjøllefjord/Mehamn Figur 5.2 Adamselv transformatorstasjon. De to 132 kv ledningene til Varangerbotn vises til høyre i bildet, nederst til høyre går 132 kv ledningen til Lakselv, mens tomten for den nye 66/132 kv transformatoren som er under bygging ligger nede i høyre hjørne. Eksisterende 66 kv ledning til Kjøllefjord/Mehamn vises til venstre i bildet. Fra Ifjord vil den planlagte 420 kv ledningen mer eller mindre følge dagens 66 kv trasé nordover mot Hopseidet. Mellom Govrá og Nordhøgda krysses Langfjorddalen som er foreslått vernet som naturreservat etter naturvernloven. Den nye traséføringen vil legges slik at det får minst mulig innvirkning på verneformålet for det foreslåtte naturreservatet. Slik planene foreligger i dag vil den nye ledningen ikke berøre det foreslåtte naturreservatet. Figur 5.3 Kryssing av Hopseidet (Hopseidet sett fra nord-øst) Statkraft Development AS Side 23 av 47

26 Nordkyn vindpark Nettilknytning av Nordkyn vindpark Fra Hopseidet fortsetter ledningstraséen nordover og følger kommunegrensen mellom Lebesby og Gamvik kommuner. I området ved Sandfjordvatnet og Austvestvatnet krysses rv 894 og ledningen går inn mot den sentrale transformatorstasjonen sør i planområdet. Vedlegg 2 viser en oversiktsskisse over en mulig traséføring for en ny 420 kv ledning Konsekvenser for eksisterende regionalnett I samarbeid med Nordkyn Kraftlag vil Statkraft utarbeide en plan for hvordan dagens regionalnett og den framtidige 420 kv ledningen kan knyttes sammen. Statkraft vil se på muligheten for en transformering til 66 kv i vindparkens sentrale transformatorstasjon og med det en tilknytning til regionalnettet på Nordkinnhalvøya. Dette vil bedre forsyningssikkerheten for Kjøllefjord og Mehamn. En utbygging av en 420 kv ledning mellom Adamselv og Nordkyn vindpark og transformering i vindparken kan åpne for en sanering av eksisterende 66 kv ledning på strekningen. Alternativt kan eksisterende 66 kv ledning bestå slik at det opprettholdes en reserveforsyning for Nordkinnhalvøya. Side 24 av 47 Statkraft Development AS

27 Mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Nordkyn vindpark 6 Mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Som en lovpålagt del av planleggingen vil mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn utredes for vindparken. Det er NVE som ansvarlig myndighet som fastsetter utredningsprogrammet på bakgrunn av dette forslaget og uttalelsene til dette. Konsekvensutredningen vil utarbeides i forbindelse med en fremtidig konsesjonssøknad for vindparken. Dette kapittelet gir en oversikt over mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn basert på den informasjonen som til nå foreligger om det aktuelle området. Kapittelet gir ingen dekkende fremstilling, men oppsummerer eksisterende kunnskap og peker på forhold som senere skal konsekvensutredes. Et forslag til konsekvensutredningsprogram for tiltakene følger i neste kapittel. 6.1 Landskap og skyggekast Vindpark I planleggingen av nye vindkraftprosjekter har de visuelle virkningene av vindmøllene tradisjonelt fått størst oppmerksomhet. Den planlagte lokaliseringen av vindmøllene på Nordkyn gjør at de kan bli synlige over relativt store avstander. I Mehamn, øst for vindparken, ligger den nærmeste helårs boligbebyggelsen. Avstanden vil bli om lag 2 km fra plangrensen til nærmeste bolig. Til den nærmeste vindmøllen vil avstanden bli en god del større. I randområdene til planområdet for Nordkyn vindpark ligger det enkelte hytter. Skyggekast regnes ikke som noe problem ved avstander på mer enn 2 km, og derfor anses skyggekasting som uproblematisk i dette tilfelle. Det samme vil være tilfelle for refleksblink. Framføring av anleggsveier vil ha virkninger på landskapet. Disse virkningene vil bli vurdert i konsekvensutredningen Nettilknytning Tilknytningsledningen vil i hovedsak gå gjennom et åpent og bart fjellandskap og vil derfor være godt synlig i terrenget. På grunn av at det legges opp til en traséføring i tilknytning til eksisterende 66 kv ledning, med mindre justeringer, vil ikke nye landskapsområder bli berørt. Likevel vil en 420 kv ledning kunne virke dominerende i terrenget sammenlignet med den eksisterende 66 kv ledningen. I Ifjord vil ledningen kunne komme nærmere enn 200 m fra bolighus. Avstanden fra den nærmeste boligbebyggelsen til eksisterende 66 kv ledningstrasé er i overkant av 100 m. Denne avstanden vil trolig øke ved bygging av en ny 420 ledning (forutsetter sanering av eksisterende 66 kv ledning). På store deler av strekningen vil kraftledningen bli synlig fra rv 888. Statkraft Development AS Side 25 av 47

28 Nordkyn vindpark Mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn 6.2 Kulturminner Vindpark Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet, og betegnes automatisk fredete kulturminner. Kulturminner etter 1537 kalles nyere tids kulturminner og kan fredes gjennom en fredningssak. Etter det Statkraft kjenner til har ikke Finnmark fylkeskommune og Sametinget registrert automatisk fredete kulturminner innenfor området for Nordkyn vindpark. Det vil likevel være et visst potensial for funn av samiske kulturminner og kulturminner knyttet til jakt og fangst i området. Det foreligger heller ingen informasjon fra de nevnte institusjoner angående nyere tids kulturminner innenfor planområdet. I Sandfjorden har det tidligere vært bosetning med handel, men det er få spor igjen av dette. I dag er dette området vernet etter naturvernloven. Dersom det under plan- og utredningsarbeidet skulle komme fram informasjon om hittil ukjente kulturminner i planområdet for vindpark, kraftlinjer og adkomstvei vil dette bli tatt hensyn til ved utforming av anleggene. Vanlige prosedyrer i forhold til kulturminnemyndighetene vil bli fulgt Nettilknytning Langs kraftledningstraséen er det ikke foretatt registrering av fornminner. Siden den aktuelle traséen for kraftledningen i hovedsak ligger høyere enn 100 moh, og i et værhardt område, er det lite trolig at det vil finnes mange kulturminner langs traséen. Samiske kulturminner knyttet til jakt og fangst kan imidlertid forekomme. Ved kryssing av Hopseidet vil ledningen kunne bli synlig fra et krigsminnesmerke fra 2. verdenskrig. 6.3 Naturmiljø biologisk mangfold Vindpark Flora og vegetasjon Statkraft kjenner ikke til registrerte rødlistearter eller spesielt sårbare vegetasjonstyper innenfor planområdet. Virkninger for flora av tiltaket vil først og fremst være begrenset til de arealene som blir direkte bygd ned. Bygging av veier kan påvirke vannhusholdningen (drenering av myr) i nærområdet til veien og dermed endre forholdene for plantevekst. Dette vil imidlertid ha svært lokal virkning. Side 26 av 47 Statkraft Development AS

29 Mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Nordkyn vindpark Fugl De virkningene et vindkraftverk kan tenkes å ha for fuglelivet kan deles i tre kategorier; kollisjon med vindmøller, forstyrrelses- og skremselseffekter, samt nedbygging og forringelse av biotoper. Erfaringer fra inn- og utland viser at kollisjonsfaren er liten, men i områder med spesielt høye bestander har enkelte arter vist seg å kunne være utsatt for kollisjoner med vindmøller. Det er ingen kjente forekomster av rødlistearter innenfor planområdet eller i nærheten av dette. Derimot er det hekkeområder for storskarv ved Sandfjorden. Norge har et særskilt ansvar for storskarv med en stor del av den europeiske populasjonen innenfor landets grenser. Det er påvist hekking av fjellvåk både i nordøstre og i sørvestre deler av området. Ved Oksen, vest i planområdet, har hvitkinngåsa rasteområde. Rundhaugmyran, mellom Sørfjordelva og Mehamnelva på østsiden av planområdet, er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl. I tillegg finnes beite- og hekkeområder for ender, vade-, måke- og alkefugler i nærheten av vindparken. I forbindelse med konsekvensutredningen for Kjøllefjord vindpark ble det funnet tre rødlistearter innenfor utredningsområdet - havørn, jaktfalk og snøugle. Selv om det er i overkant av 10 km fra Kjøllefjord vindpark til Nordkyn vindpark kan dette likevel si noe om hva man kan forvente å finne også innenfor planområdet for Nordkyn vindpark. Annen fauna Det er registrert flere leveområder for oter langs sjøen rundt hele planområdet. Oter er en rødlistet art og norsk ansvarsart. Det er ikke kjent at oteren beveger seg inn i planområdet for vindparken. Berggrunn Berggrunnen i området består hovedsakelig av feltspatførende metasandstein og fyllitt med tynne lag av metasandstein eller metasiltstein Nettilknytning Flora og vegetasjon Det er ingen kjente forekomster av rødlistede planter eller sårbare naturtyper langs traséen. Fugl Kraftledninger utgjør en kollisjonsrisiko for fugler. Fuglebestandenes størrelse og utbredelse er likevel for de fleste arter bestemt av forhold som mattilgang, hekkemuligheter, naturlige fiender og klima. Generelt er det fugler med dårlig manøvreringsevne og ungfugl som er mest utsatt for å kollidere med kraftledninger. Kraftledningen vil gå gjennom områder som brukes av spurve-, ande-, vade-, måke-, alke- og rovfugler. Det er ingen kjente hekkeområder langs traséen som vil bli direkte berørt, men områder for næringssøk vil kunne bli påvirket. På Nordkinnhalvøya er det viktige hekkeområder for våtmarksfugl på østsiden av rv 888 nord for Akersjøen. I tillegg benyttes områdene øst for Akersjøen som rasteområder for sædgås. Statkraft Development AS Side 27 av 47

30 Nordkyn vindpark Mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Myrområdene ved Laggomohkki er viktige yngleområder for vade-, måke-, alke- og andefugler. Annen fauna I Lebesby kommune er det registrert elg, hare, oter og jerv. De siste årene har det forekommet ynglinger av jerv innenfor kommunen, men det er usikkert hvor disse er i forhold til kraftledningstraséen. Det er flere leveområder for oter langs Eidsfjorden. 6.4 Verneinteresser og inngrepsfrie naturområder (INON) Vindpark Kinnaroddsandfjorden naturreservat (fredet ved kgl. res. av ) ligger innerst i Sandfjorden nord for planområdet for Nordkyn vindpark. Verneformålet er bevaring av en sandfjord med tilhørende sanddynesystem og vegetasjon. Floraen er rik og gjenspeiler overgangen mellom vestlig og østlig sandstrandvegetasjon. Kinnaroddsandfjorden naturreservat ligger mye lavere i terrenget enn Nordkyn vindpark og vil ikke bli direkte berørt av en utbygging. Nordkyn vindpark vil ikke berøre verna vassdrag. Planområdet berører inngrepsfrie naturområder (INON), og alle de tre kategoriene av inngrepsfrie naturområder er representert, se Figur 6.1. Ved en utbygging vil de villmarkspregede arealene bli borte, men det vil bli igjen noen områder i sone 2 (1 3 km fra tyngre tekniske inngrep) Nettilknytning Langfjorddalen i Gamvik og Lebesby kommuner er foreslått vernet som naturreservat etter naturvernloven. Verneformålet vil være vegetasjon. Den vestlige avgrensingen av naturreservatet ligger i underkant av 150 m øst for eksisterende 66 kv ledning. Langfjordelva ble vernet i verneplan II for vassdrag. Nedbørfeltet for Langfjordelva strekker seg vestover til eksisterende ledningstrasé, men det er kun perifere områder av nedbørfeltet som vil kunne bli berørt av den nye ledningstraséen. En bygging av en ny 420 kv ledning i tilknytning til dagens trasé for 66 kv ledningen fra Adamselv til Mehamn/Kjøllefjord vil ikke medføre store endringer i inngrepsfrie naturområder. 6.5 Støy Vindpark Vindmøller i drift vil medføre noe støy. Støyen genereres hovedsakelig av vingene når de roterer. Vingesuset gir en svisjende lyd. Maskinstøy fra gir og generator regnes som ubetydelig fra moderne vindmøller. Side 28 av 47 Statkraft Development AS

31 Mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Nordkyn vindpark Statens forurensningstilsyn har satt en retningsgivende grenseverdi for døgnmidlet støy fra vindmøller ved nærmeste bolighus til 45 dba når huset ligger i vindskygge (områder som ligger i le i forhold til dominerende vindretning) og 50 dba når huset ikke ligger i vindskygge. Hvor langt unna vindparken disse grensene vil ligge avhenger av en rekke faktorer som: støyemisjon fra vindmøllene ulike typer vindmøller genererer ulikt støynivå vindparkutforming hvordan vindmøllene plasseres innenfor planområdet vindretning dominerende vindretning vil være bestemmende for hvilke områder som vil være mest utsatt for støypåvirkning fra vindparken topografi planområdets topografi i forhold til omkringliggende områder Slik planområdet foreligger nå, vil korteste avstand mellom boligbebyggelse og vindmøllene bli mer enn 2 km. Enkelte hytter ligger innenfor eller i nærheten av planområdene Nettilknytning Støy fra kraftledningen regnes ikke som noe problem i denne sammenhengen. Statkraft Development AS Side 29 av 47

32 Nordkyn vindpark Mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Figur 6.1 Inngrepsfrie naturområder i planområdet Side 30 av 47 Statkraft Development AS

33 Mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn Nordkyn vindpark 6.6 Forurensning og avfall Vindpark For servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløp. Forurensning av vann og vassdrag vil derfor normalt ikke skje. Planområdet for vindparken består av en del mindre vann og våtmarksområder. I anleggsfasen vil det hydrologiske kretsløpet i området muligens kunne bli noe endret. Statkraft vil legge føringer for anleggsarbeidet slik at hydrologien i området ikke vil ta skade av dette. I driftsfasen vil ikke vindparken medføre konsekvenser for vann og vassdrag. Planområdet berører ikke nedslagsfelt for vannverk. Vindparken vil heller ikke medføre utslipp til luft i anleggsfasen. Det vil bli utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen med retningslinjer for håndtering av avfall og eventuelle forurensningsbegrensende tiltak. I konsekvensutredningen vil det bli undersøkt om tiltaket kan påvirke sårbare vassdrag i anleggsfasen Nettilknytning Forurensing og avfall fra kraftledningen vil være aktuelt i anleggsperioden. Når ledningen er i drift vil det være ubetydelig med forurensing og avfall. Som for vindparken vil det bli lagt føringer for anleggsarbeidet for ledningen i forhold til hydrologiske forhold. Det vil bli utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen med retningslinjer for håndtering av avfall og eventuelle forurensningsbegrensende tiltak. 6.7 Elektromagnetiske felt Vindpark Elektromagnetiske felt fra vindparken regnes som ubetydelig i denne sammenhengen Nettilknytning Kraftledninger kan skape elektromagnetiske felt i driftsfasen. Interessen for konsekvenser av elektromagnetiske felt har primært vært rettet mot konsekvenser for helse. Temaet har vært behandlet i en offentlig utredning (NOU 1995:20 Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til en forvaltningsstrategi ). Utredningen foreslår at en ved anlegg av nye kraftledninger søker å unngå nærføring til boliger, barnehager, skoler m.v. Utredningen påpeker samtidig at dagens kunnskap gir svakt grunnlag for å anbefale konkrete tiltak og tilrår ut fra dette at tiltak iverksettes innenfor rammen av en moderat forsiktighetsstrategi. Den nærmeste bebyggelsen til eksisterende ledning er ei hytte ved Hopseidet. Her spenner ledningen over Eidsfjorden og avstanden til hytta er om lag 30 m. Utover dette er det ingen bebyggelse innenfor 100 metersbeltet til ledningen. Den nye ledningen vil spenne over Eidsfjorden i et høyere spenn slik at avstanden til hytta blir vesentlig større. Statkraft Development AS Side 31 av 47