Energiskolen Lærehefte
|
|
- Ove Frantzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Energiskolen
2 Innhold Energiskolene er et pilotprosjekt med det formål å stimulere interessen for energiutfordringer og øke rekrutteringen til energisektoren. Målet er at flere videregående skoler skal markere seg som energiskoler i fremtiden. Prosjektet skal gi elever i videregående skole kunnskap om lokale energibedrifter og oljeselskaper. Elevene skal bruke energibedrifter som læringsarena, og få anledning til å arbeide sammen med ansatte i bedriften. Samarbeidet skal gi elevene en autentisk opplevelse av hvordan naturvitenskaplig kunnskap brukes i arbeidslivet. Naturfagssenteret Forord 5 Hva er strøm? 6 Noen begrepsforklaringer 7 Kraftsystemet 10 Strømnettet 10 Aktører i kraftsystemet 12 Myndighetene 12 Nettselskap 13 Systemoperatør Statnett 13 Kraftprodusenter 13 Markedsoperatør NordPool Spot 13 Kraftleverandør 14 Statnetts rolle: systemoperatør og netteier 15 Statnett som systemoperatør 16 Statnett som netteier 18 Energiforbruk og kraftproduksjon 19 Elektrisitet som energikilde 19 Energikilder og produksjonsmønstre 20 Vannkraft 20 Termisk kraft og atomkraft 21 Vindkraft 22 Solkraft 23 Elektrisitetsforbruk i Norge 24 Energieffektivisering 25 Kraftmarkedet 27 Kraftflyt 27 Norges status 27 Norge og Europa 29 Statnetts mål og framtidige utfordringer 32 Statnetts samfunnsoppdrag 32 Forsyningssikkerhet 33 Kraftnettet skaper verdier 33 Klima og miljø 33 Miljøkonsekvenser av nettutbygging 35 IKT i framtidens smarte kraftnett 37 Utfordringer i framtiden 39 Redaksjon: Stine Andersen, Martha Marie Øberg, Siri Veila og Helene Sundheim Kontakt: energiskolen@statnett.no Design: Kord August Regioner i Norge 40 Region Øst, NO1 40 Region Sør, NO2 41 Region Midt, NO3 41 Region Nord, NO4 42 Region Vest, NO5 43 Ordliste 45 Kilder 46 Nettsider 46 3
3 Forord Prosjektet om kraftsystemet er utviklet i samarbeid mellom Berg VGS og Statnett. Læremateriellet er utviklet av sommervikarer og traineer i Statnett fra 2011 til Gjennom prosjektet håper Statnett at elevene vil føle seg bedre rustet til å ta del i de mange samfunnsdebattene rundt energisektoren. Videre vil de få se hvordan skolefagene er knyttet til virkelige utfordringer, og med det få større motivasjon og bevissthet om fagenes relevans i arbeidslivet. Prosjektet ble i utgangspunktet utviklet som en del av undervisningsopplegget for geografi og naturfag for 1.klasse vgs, og med bakgrunn i læringsplanen for disse fagene er prosjektet aktuelt for følgende læringsmål: Du skal kunne vurdere miljøkonsekvenser av kraft og nettutbygging kjenne til forutsetningene for å implementere teknologiene i samfunnet kunne noe om utfordringer i forhold til lagringskapasitet av elektrisk energi kunne vurdere i hvilken grad teknologiene kan bidra til å nå klimamålene kunne gi eksempler på fornybare energiressurser kjenne til egenskapene ved de ulike energiressursene vi benytter i Norge forstå hvordan et fungerende strømnett er en forutsetning for næringsvirksomhet og utvikling kjenne til utviklingen av kraftsystemet, og hvordan dette har påvirket utviklingen av næringsvirksomheten i Norge kjenne til aktuelle problemstillinger ved kraft- og nettutbygging kunne gjøre rede for hvordan geografiske forskjeller fører til kraftoverskudd og kraftunderskudd i områder, og hvordan det norske og nordiske kraftmarkedet fungerer kunne diskutere estetiske og økonomiske verdier i landskap Læringsmålene som er oppgitt skal tydeliggjøre formålet med prosjektet, med utgangspunkt i læreplanen. Videre har oppgaveheftet blitt utviklet for å ta med problemstillinger som er egnet for bruk i fag som matematikk og samfunnsfag. 4 5
4 Kapittel 1 Hva er strøm? Kapittel 1 Hva er strøm? Hva er strøm? I dag tar de fleste tilgangen til strøm for gitt. Vi forventer at komfyren skal fungere når vi lager middag, at det er varmt vann i dusjen og at lyset skal tennes når vi trykker på bryteren. Slik har det ikke alltid vært. På slutten av 1800-tallet begynte man å ta i bruk mange av fossefallene i Norge til produksjon av elektrisk energi. Tilgangen til vannkraft som kunne produsere billig elektrisk energi var avgjørende for lokaliseringen og utviklingen av kraftkrevende industri i Norge. For å unngå at for mye strøm gikk tapt på veien fra kraftverket til industrien (overføringstap), ble bedriftene bygget sammen med egne kraftverk. Steder der det var tilgang til energi og arbeidsplasser, ga grunnlag for nye bosetninger. Kraftsystemet med overføringslinjer og kabler ble utviklet etter press fra både industri og elektrisk kollektivtrafikk som trengte elektrisk kraft der det ikke var mulig å bygge kraftverk. Elektrisitet til private husholdninger kom mye senere. I 1946 bodde fremdeles ca personer, dvs. 20 % av Norges befolkning, uten tilgang til elektrisitet. Videre i dette heftet vil begrepene kraft og elektrisk effekt være det samme, og vi kommer til å si at et kraftverk produserer elektrisk energi over tid og leverer effekt/ kraft til strømnettet/kraftnettet. Her kan du finne mer utfyllende informasjon om elektrisitet og effekt: Noen begrepsforklaringer Energi er alt som kan omdannes til arbeid, eller endre på omgivelsene og måles i joule (J). Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men bare gå over i en annen energiform. Hovedformene er potensiell energi (stillingsenergi) og kinetisk energi (bevegelsesenergi), og vi har også kjemisk og termisk energi. Vannkraft er et eksempel på energiomforming. Figur 1 illustrerer hvordan et vannkraftverk utnytter stillingsenergien til vannet i en høyereliggende dam. Når vannet renner ned mot kraftverket, omdannes stillingsenergien til bevegelsesenergi. Bevegelsesenergien overføres til turbinen, som, ved å gå rundt, driver en generator. I generatoren blir bevegelsesenergien til turbinen omgjort til elektrisk energi som føres ut på strømnettet. Effekt er et mål på hvor effektivt energien overføres. Effekt måles i watt (W) og er et mål på hvor mye energi som leveres/forbrukes i sekundet (J/s). Forbruk av elektrisk energi måles gjerne i kwh (kilowattimer). Energiforbruket til en husholdning er i gjennomsnitt kwh per år. Effekt omtales ofte som kraft i hverdagstalen. Et kraftverk produserer elektrisk energi over tid og leverer elektrisk effekt ut på strømnettet i øyeblikket. Kapasiteten til et kraftverk måles i mengden elektrisk energi som kraftverket er i stand til å levere per tidsenhet (effekt). I løpet av en time vil et kraftverk med en effekt på 5 MW kunne produsere 5 MWh (energi), mens et kraftverk med en effekt på 50 MW kan produsere 50 MWh i løpet av en time. Tabell 1 gir en oppsummering av benevningene som ofte blir brukt i forbindelse med kraftnettet. Det er egentlig feil bruk av begreper å si at vi sender strøm inn på nettet. Vi bør heller si at det produktet en kraftstasjon sender inn på nettet er elektrisk effekt/ kraft. Videre er det da også riktig å si at vi som strømkunder er forbrukere av elektrisk energi. Det er produktet energi som blir produsert og forbrukt, mens strøm og spenning er egenskapene til dette produktet. Når vi får strømregning er det energien vi betaler for, med en pris på et antall øre/kwh. Da Hammeren Kraftstasjon ble satt i drift i år 1900, trodde man at kraftstasjonen med en kapasitet på 3 MW kunne forsyne Oslo med energi i all framtid. I dag tilsvarer produksjonen normalbehovet for ca. 800 husstander. 75 % av alle sysselsatte jobber i dag i tertiærnæringen som f.eks. varehandel, transport, finans, turisme og offentlige tjenester som helsevesen, undervisning, sosiale tjenester etc. Tertiærnæringen har mange eksempler på deler av samfunnet som har blitt mer og mer avhengig av teknologi og kommunikasjonssystemer som trenger strøm. Et kontorbygg eller sykehus uten strøm er i dag utenkelig. Tertiærnæringene oppstår der de kan tilby sine varer og tjenester til folk: i byer og tettsteder. Et strømnett som kan transportere energien fra kraftanlegg inn til de voksende byene er en forutsetning for at dagens samfunn skal fungere og videreutvikles. Det at strøm er en «ferskvare» som ikke kan lagres, men som må forbrukes i samme øyeblikk som den produseres, gjør også at et kraftsystem er ytterst nødvendig for at den elektriske energien skal kunne utnyttes. For å sikre at vårt økende behov for energi blir dekket, er utbygging av strømnettet og kraftverk uunngåelig. Figur 1 Viser hvordan stillingsenergi blir omformet til elektrisk energi i et kraftverk. 6 7
5 Kapittel 1 Hva er strøm? Kapittel 1 Hva er strøm? Tabell 1 Benevninger som ofte blir brukt i forbindelse med kraftnettet i En gammeldags lyspære (glødelampe) kan ha en effekt på 60 W, mens en sparepære med samme lysstyrke kan ha en effekt på 11 W. Etter 1 time vil glødelampen ha forbrukt en energimengde på 60 Wh, mens sparepæren bare har brukt 11 Wh på å utføre det samme arbeidet. Dette forteller oss noe om hvor mye energi som går tapt til varme i en glødepære. Om du tar en nærmere titt på dine elektriske apparater, vil du se at det står merket hvor mye strøm (A) og spenning (V) og hvilken frekvens (Hz) som skal brukes. Kraftenheter: V = volt (spenning) A = ampere (strøm) W = watt (effekt) Hz = hertz (frekvens) kv = kilovolt (1 000 volt) kw = kilowatt (1 000 watt) MW = megawatt (1 000 kw) GW = gigawatt ( kw) TW = terawatt ( kw) kwh = kilowattime (energi) MWh = megawattime (1 000 kwh) GWh = gigawattime (1 mill. kwh) TWh = terawattime (1 mrd. kwh) Størrelsesforhold: kwh: En kilowattime er like mye energi som brukes f.eks. når en vifteovn på watt står på i én time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus beregnes å være rundt kilowattimer i året, mens det er noe lavere i leiligheter. kwh uttales ofte kå-ve-hå. GWh: En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til å dekke årlig forbruk til et byggefelt på omtrent 40 bolighus. TWh: En terawattime er en milliard kilowattimer. Dette er omlag så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir det brukt 9 TWh elektrisk energi hvert år, mens det i Norge ble brukt totalt ca. 130 TWh i MW: En megawatt er kilowatt. Dette er et mål på effekt. Maksimal effekt for Drammen er 260 MW, mens det i Oslo by er ca MW. Det høyeste effektbehovet som er målt for Norge totalt er MW (målt januar 2013). i Tenker du først og fremst på musikk når du hører begrepene AC/DC? AC er en forkortelse for Alternating Current og betyr vekselstrøm, mens DC står for Direct Current, som tilsvarer likestrøm. Frekvensen tilsvarer hastigheten i kraftsystemet og skal holdes konstant. Tenk deg at du skal sykle med en konstant hastighet. Kroppen din tilsvarer da en kraftprodusent. Dersom det kommer en motbakke, noe som tilsvarer økt belastning på systemet (økt forbruk), må du ta i mer for at frekvensen (hastigheten) ikke skal synke. Det samme gjelder dersom det flater ut. Da må du bruke mindre kraft for å holde samme hastighet. Statnett kan da for eksempel sammenlignes med speedometeret på sykkelen som hele tiden gir deg beskjed om du har riktig hastighet og om du må ta i mer eller mindre. Både dersom du får for liten eller stor fart kan det være fare for at du velter. Balanse mellom produksjon og forbruk Elektrisk kraft er en ferskvare som må brukes i akkurat det samme øyeblikket som den produseres. Det vil i praksis si at det alltid må produseres like mye energi som det forbrukes. Vi sier at det må være balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk energi. I Norge er det Statnett som har ansvar for å sørge for at det alltid er balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i kraftnettet. Frekvens I dagens kraftnett har vi vekselstrøm og vekselspenning for å kunne transportere den elektriske energien gjennom strømnettet. Det vil si at strømmen og spenningen skifter/veksler retning 50 ganger i sekundet. Hastigheten til disse svingningene omtales som frekvens og måles i Hz. Det nordiske kraftsystemet er innstilt på en frekvens lik 50 Hz. Det vil si at de maskinene som er tilkoblet strømnettet må være innstilt slik at de leverer/forbruker en vekselstrømseffekt på 50 Hz. Det er viktig at all kraft som sendes ut på kraftnettet må ha den samme frekvensen (hastigheten). Frekvensen sier noe om «helsetilstanden» til kraftnettet. Ideelt sett skal frekvensen i kraftnettet alltid være 50 Hz. Er frekvensen lavere enn 50 Hz er dette et tegn på at det er for lite produksjon i kraftnettet. Er frekvensen høyere enn 50 Hz er dette et tegn på at produksjonen bør justeres ned. Skulle avviket fra 50 Hz bli for stort, vil komponenter i strømnettet automatisk frakobles eller bli ødelagt, og vi kan risikere at hele strømnettet kollapser. Likestrøm er motsetningen til vekselstrøm. I kretser med likestrøm beveger elektronene seg samme vei hele tiden, og den elektriske energien vil ha konstant spenning og strøm. Batterier er en form for likespenningskilde. Mange elektriske apparater som PC og mobil bruker likestrøm. På laderen til disse er det en «kloss» som omformer vekselstrøm til likestrøm. Sammenhengen mellom strøm, spenning og effekt. De fleste har nok hørt begreper som strøm, spenning og effekt. I dagligtalen brukes disse ordene ofte feil. Nettopp fordi vi ikke fysisk kan se strøm og spenning, er det vanskelig å forstå hva det egentlig er. Det vi imidlertid kan observere er virkningen av strøm og spenning. For eksempel kan vi se at en lyspære lyser (virkningen), men vi kan ikke se at strømmen går gjennom lyspæren. For å få et bedre begrep om hva strøm og spenning er, kan vi sammenlikne dette med noe vi kan se: Den elektriske strømmen kan sammenlignes med vannstrømmen i en hageslange, og den elektriske spenningen kan sammenlignes med trykket i slangen. Jo høyere trykket er, desto større kraft er det i strålen. Dersom trykket er lavt, er det lite kraft i strålen. Kraften i strålen kan sammenlignes med den elektriske effekten. Spenningen måles i volt (V) og driver strømmen, som måles i ampere (A), i de komponenter som er tilknyttet kraftnettet. 8 9
6 Kapittel 2 Kraftsystemet Kapittel 2 Kraftsystemet Kraftsystemet i I løpet av et år går ca. 10 TWh til spille gjennom tap i strømnettet. Dette tilsvarer Oslos energibruk eller en verdi på over 4 milliarder kroner! Figur 2 illustrerer kraftflyten fra kraftprodusent til forbruker. Vannet renner inn i vannkraftverket og får en turbin til å rotere. Når turbinen roterer, blir bevegelsesenergien i vannet omdannet til elektrisk vekselstrøm ved hjelp av en generator. Den elektriske kraften blir transformert opp til riktig spenningsnivå før den går ut på sentralnettet og blir transportert gjennom ledninger og kabler til oss forbrukere. Skal kraften transporteres over lange avstander, for eksempel fra Finnmark til Oslo, går den først gjennom sentralnettet som har en høy spenningsverdi. I Oslo blir spenningen justert ned (nedtransformert) i en transformatorstasjon, og kraften går videre ut på regionalnettet. Når kraften nærmer seg et boligområde blir spenningen igjen nedjustert (nedtransformert) før kraften flyter videre i distribusjonsnettet og blir fordelt ut til oss forbrukere. i Noen strømledninger får en temperatur på opp til 100 C. Et tiltak for å forbedre overføringskapasiteten er å bruke komponenter som tåler høy temperatur. Strømnettet Kraftsystemet består av kraftverk og et strømnett som bringer elektrisk energi frem til forbrukere. Transport av elektrisk kraft foregår gjennom et nettverk av luftlinjer og kabler med forskjellig kapasitet og størrelse. Som navnet antyder, går linjene i lufta og henger på ledningsmaster, mens kabler ligger i bakken eller under vann. Vi skiller da mellom jordkabel og sjøkabel. Figur 2 Kraftflyten fra produsent til forbruker kV Kraftverk Sentralnett Nedtransformering Regionalnett kV Strømnettet i Norge kan deles inn i tre spenningsnivåer: sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet. Lengden av alle luftledninger, jord- og sjøkabler som utgjør strømnettet i Norge er på hele km. Dette tilsvarer distansen åtte ganger rundt jorden ved ekvator. I tillegg til ledninger og kabler, finnes det hjelpekomponenter i kraftsystemet som transformatorstasjoner, vern og brytere. Vern og brytere brukes for å koble ut komponenter når det oppstår feil i nettet, eller når strukturen i nettet må endres av en eller annen grunn. Forbruk Fordelingsskap V Distribusjonsnett Nedtransformering Sentralnettet utgjør hoveddelen av kraftledningsnettet, og blir også kalt strømnettets motorvei. Sentralnettet har de høyeste spenningene (420, 300 eller 132 kv). Sentralnettet overfører strøm fra landsdel til landsdel og over landegrensene til våre naboland. Siden 2013 har Statnett eid 96 prosent av sentralnettet i Norge. Regionalnett har betydning for større områder for eksempel deler av ett eller flere fylker. Regionalnettet kan kalles kraftnettets fylkesveier, og er bindeleddet mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Som regel vil ledningene ha spenninger på 132 kv og 66 kv. Eksempler på regionale nettselskaper er Hafslund i Oslo og BKK i Bergen. Distribusjonsnettet eller fordelingsnettet er kommunalveiene i strømforsyningen. Dette ledningsnettet frakter kraft helt fram til de ulike lokalmiljøene og boligfeltene. I distribusjonsnettet omformes spenningen ned fra 22 kv til 230 V som du har i stikkontakten hjemme. Transformatorstasjoner blir brukt til å justere spenningsnivåene i kraftnettet. Transformatorer er komponenter som endrer spenningen fra ett nivå på den ene siden, til et annet nivå på den andre siden av transformatoren. Strømhusene man kan se rundt om i Norge inneholder transformatorer som senker spenningen fra 22 kv til 230 V, som er spenningen vi skal ha i stikkontakten. I figuren over er transformatorstasjonene tegnet som to sirkler: Det er nødvendig med høy spenning når kraft skal transformeres over lange avstander for å unngå store varmetap. Igjen kan du se for deg et vannrør som skal frakte vann over lange avstander. Høyt trykk (kraft) er nødvendig for å sende vannet(strøm) avgårde, men du ønsker sannsynligvis ikke det samme trykket på vannet når det når springen din hjemme
7 Kapittel 2 Kraftsystemet Kapittel 2 Kraftsystemet i Hafslund er både netteier og kraftleverandør. i Hva består strømregningen din av? Når du betaler en strømregning på f.eks kr, er det to aktører i kraftnettet som deler på denne summen: Nettselskap Nettselskapene i Norge er eiere av sentral, regional- og distribusjonsnettet, og er ansvarlige for å drifte og vedlikeholde strømnettet. På spenningsnivå opp til 22 kv, sier vi at nettselskapene har fått områdekonsesjon i den regionen de har strømnett. Det betyr at de kan utføre utbygging av strømnettet der de ser at det er nødvendig. På høyere spenningsnivå må nettselskapene søke om enkeltkonsesjoner for arbeid de ønsker utført. Nettselskapene skal til enhver tid holde nettet åpent for alle som ønsker å kjøpe eller selge kraft. I Oslo-området er det Hafslund som er netteier. Nettselskapene tar betalt for sin virksomhet gjennom nett-tariff, en type avgift alle forbrukere må betale for å låne/bruke strømnettet. Denne tariffen kalles nettleie og inngår i strømregningen. Å få konsesjon innebærer at man får tillatelse fra myndighetene til å drive en bestemt virksomhet i henhold til lovverket. Hensikten med slike konsesjonskrav er at myndighetene ønsker å regulere og kontrollere at virksomheten utøves i samsvar med samfunnets felles beste. NVE behandler søknader om konsesjon etter energiloven og/ eller vassdragslovgivningen til bygging av vannkraft og andre anlegg i vassdragene, større kraftledninger, vindkraft, fjernvarme og andre energianlegg. Aktører i kraftsystemet Kraftsystemet er i konstant endring. Forbruk og produksjon endrer seg kontinuerlig, fra sekunder til døgnvariasjoner, sesongvariasjoner og variasjoner over flere år. Feil i systemet kan oppstå og produksjonskapasiteten endres etter vær og vind. Samfunnet vårt utvikler seg, og slik vil også forbruket endre seg over tid. Mange ulike aktører er involvert for at strøm som produseres fra et kraftanlegg skal komme frem til din stikkontakt. Myndighetene Myndighetene er ansvarlige for å håndheve lover og forskrifter, og sikre at allmennhetens interesser blir ivaretatt. Dette gjøres gjennom Norges Vassdrag og Energidirektorat, NVE, og Konkurransetilsynet. Utbygging av kraftverk og strømnett som berører allmenn interesse og utgjør inngrep i naturen, må godkjennes/få konsesjon av NVE. De er ansvarlige for at alle som har krav på det blir hørt, og at alle sider blir belyst. Vedtaket blir så fattet basert på vekting av fordeler og ulemper. Ved klager på NVEs vedtak er det Olje- og energidepartementet som tar den endelige avgjørelsen. Større utbyggingssaker vil bli behandlet av regjeringen og Stortinget. NVE passer på at nettselskapene opprettholder et tilgjengelig strømnett for de involverte aktørene, uten diskriminering og med like forutsetninger. Direktoratet kontrollerer også hva nettselskapene tar betalt for at forbrukere og produsenter benytter seg av strømnettet deres. Aktivitetene mellom produsentene og kraftleverandørene blir kontrollert av Konkurransetilsynet. Kraftleverandøren (f.eks. Norges Energi) skal ha penger for de faktiske antall kwh med elektrisk energi som du har forbrukt. Nettselskapet (f.eks. Hafslund), som eier strømnettet der du bor, skal ha betalt for at du bruker deres strømnett til å transportere kraften hjem til deg. Denne kostnaden kalles nettleie og er transportkostnaden for strøm. Nettselskapene må dele noe av denne summen med Statnett, for deres bruk av sentralnettet. Det er NVE som bestemmer hvor mye nettleie nettselskapene har lov til å kreve av forbrukeren. Systemoperatør Statnett I Norge er det Statnett som fungerer som systemoperatør. Systemoperatøren har systemansvaret i kraftsystemet. Hovedoppgaven til systemoperatøren er å sørge for at det alltid er balanse mellom produksjon og forbruk av kraft i nettet. Oppgaver og ansvar forbundet med systemansvaret er regulert gjennom Forskrift om Systemansvar (fos). Som systemoperatør skal Statnett utvikle og drifte kraftnettet slik at det til enhver tid møter de kravene samfunnet har til energisektoren. Dette inkluderer blant annet å utvikle markedsløsninger som bidrar til å sikre en effektiv utvikling og utnyttelse av kraftsystemet Kraftprodusenter Produksjonsselskapene produserer elektrisk energi som de selger på kraftmarkedet. Noen kraftverk fungerer som rene reserver og regulatorer (balanserer forbruk og produksjon), for å sikre at produksjonen kontinuerlig er lik forbruket. Markedsoperatør NordPool Spot I Norden er det opprettet en kraftbørs. Det betyr at elektrisk energi selges og kjøpes etter de samme prinsippene som aksjer selges på Oslo børs. Denne børsen heter NordPool og fungerer som det vi kaller markedsoperatør. Markedsoperatøren har ansvaret for å motta bud for salg og kjøp av elektrisitet. Ved å matche budene blir strømpris og mengde kjøp og salg satt. NordPool Spot eies av de nordiske systemoperatørene. Markedet avgjør hvor kraften går mellom de nordiske land, og andre land i Europa som vi er tilknyttet til. Norge er inndelt i fem markedsområder for kjøp og salg av elektrisk kraft. Strømprisen er ikke regulert av myndighetene, men er et resultat av etterspørsel og tilbud i det enkelte markedsområdet. Markedsområdene sikrer at markedet klarerer priser som tar hensyn til nettets begrensninger. Dette bidrar til sikker drift i nettet, samtidig som man fremmer til effektiv ressursbruk. Høye priser i et område vil f.eks. gi et signal til produsentene at det lønner seg å øke produksjonen elektrisk energi, som videre vil møte forbrukernes etterspørsel, som er langt mindre fleksibel
8 Kapittel 2 Kraftsystemet Kapittel 2 Kraftsystemet Kraftleverandør En kraftleverandør er det selskapet du kjøper strøm fra. Du kan velge mellom mange forskjellige kraftleverandører, og alle har forskjellige priser og avtalevilkår. Det er imidlertid ingen forskjell på den strømmen du mottar til stikkontakten uansett hvilken kraftleverandør du velger. Kraftleverandøren kjøper inn strøm på kraftbørsen, direkte fra produsenter, eller de produserer strømmen selv. Eksempler på kraftleverandører er Norges Energi, Fjordkraft, Hafslund. Figuren under viser sammenhengen mellom de ulike aktørene i kraftsystemet. Aktørene er markert med rød skrift. Pilene viser flyten av elektrisk kraft ( ) og penger ( ) mellom aktørene. Statnetts rolle: systemoperatør og netteier Hvert land har en egen systemoperatør, som har systemansvaret for kraftnettet i landet. I Norge er det Statnett som har denne rollen. Statnett er også eier av sentralnettet i Norge. Slik har Statnett i hovedsak to roller: 1) Eier og drifter av sentralnettet «motorveiene» i det norske kraftnettet 2) Systemansvarlig/systemoperatør Hvilke arbeidsoppgaver som inngår i disse to rollene illustreres nærmere i figuren under. Netteier Systemoperatør Figur 4 Statnetts rolle som netteier og systemoperatør. Figur 3 Kraftflyten og pengeflyten mellom de ulike aktørene i kraftsystemet. Undersøke behovet for å planlegge utbygging av kraftnettet. Utvikle markedsløsninger som bidrar til en god utnyttelse av kraftsystemet. NVE (myndighetene) Regulerer inntektene til nettselskapene. Gir tillatelse til nye investeringer i strømnettet og til bygging av nye kraftverk. Kraftprodusent Kostnader ved bruk av kraftnettet (nettleie): Statnett Kraftprodusenter og regionale nettselskaper betaler Statnett for å være tilkoblet sentralnettet. Nettselskap (F.eks. Hafslund) Får nettleieinntekter av forbrukere, og må betale for sin tilknytting til sentralnettet. Forbruker Betaler nettselskap for å være koblet til strømnettet. Prosjektere og bygge ut kraftnettet. Utøve systemdrift og styre Statnetts anlegg. Flyten av elektrisk kraft (strøm): Kraftprodusenten eier kraftverk og produserer elektrisk energi. Energien selges i energimarkedet og strømmen leveres inn på sentralnettet. Energimarkedet (kjøp og salg av elektrisk kraft): Sentralnett Frakter energien over lange strekninger. Eies av Statnett. Nord Pool Spot - markedsoperatør Elektrisk kraft selges av produsentene og kjøpes av kraftleverandørene. Regional- og distribusjonsnett Frakter energien fra sentralnettet og fram til husveggen. Eies av nettselskap. Kraftleverandør (F.eks. Norgesenergi) Kjøper elektrisk kraft fra Nord Pool Spot. Selger denne kraften videre til forbrukere. Forbruker får levert elektrisk energi fra distribusjonsnettet. Betaler for forbruket av elektrisk kraft (antall forbrukte kwh). Drifte og vedlikeholde kraftnettet
9 Kapittel 2 Kraftsystemet Kapittel 2 Kraftsystemet Koordinering mot utlandet Kraftsystemet i Norge henger sammen med kraftsystem i andre land gjennom vekselstrømslinjer og likestrømskabler. Dette betyr at vi kan kjøpe og selge kraft fra utlandet. Statnett er i dag medeier i disse utenlandsforbindelsene. Koordinert vedlikeholdsarbeid Når det utføres vedlikeholdsarbeid i kraftnettet hender det ofte at komponenter må kobles ut slik at det ikke er strøm og spenning i komponenten når det jobbes på den. Dette betyr at overføringskapasiteten (evnen til å frakte elektrisk energi) begrenses fordi det er færre komponenter som kan lede strøm. Alle som skal utføre vedlikeholdsarbeid i kraftnettet må først søke Statnett om tillatelse. På denne måten kan Statnett koordinere vedlikeholdsarbeidet slik at det ikke blir utført så mye arbeid i et område at overføringskapasiteten blir for liten. Stille krav til aktører som skal tilknyttes kraftnettet Statnett som systemoperatør skal passe på at vi holder oss innenfor de fysiske begrensningene strømnettet har. Alle som skal tilknyttes kraftnettet må derfor tilfredsstille de kravene Statnett har satt som nødvendige for at kraftnettet skal fungere (FIKS). Ved å sette gode krav, sikrer Statnett at det er tilfredsstillende kvalitet på kraften som flyter i kraftsystemet. Statnett som systemoperatør Som systemoperatør har Statnett ansvar for å sikre: Balanse mellom produksjon og forbruk Sensorer og måleutstyr som er plassert ute i kraftnettet sender signaler til Statnett om produksjon, forbruk og frekvens i kraftnettet. Dersom frekvensen avviker fra 50 Hz, er dette et tegn på at det er ubalanse mellom produksjon og forbruk av kraft i kraftnettet. Statnett må da vurdere om de skal kontakte kraftprodusenter og forbrukere for å øke eller redusere produksjonen/forbruket slik at frekvensen blir 50 Hz igjen. Tilstrekkelig med fleksibilitet Statnett må sørge for at det alltid er tilgjengelige kraftverk og/eller forbrukere som kan reguleres til å forhindre langvarige strømbrudd dersom det skulle oppstå feil i et kraftverk. Riktig spenning For at kraftnettet i det hele tatt skal fungere, er det viktig med riktig spenning. Feil spenning vil dessuten føre til et større tap av kraft i kraftnettet og ødelagt elektrisk utstyr hos forbrukere. Leveringssikkerhet Statnett drifter i all hovedsak sine ledninger og anlegg etter N-1- (N minus 1) prinsippet (se faktaboks på neste side). Dette betyr at Statnetts linjer skal kunne tåle en feil uten at dette får konsekvenser for forbrukeren og kraftnettet. F.eks. hvis en strømledning i kraftnettet blir ødelagt, skal strømmen komme frem via andre veier. «N-1-kriteriet» betyr at utfall av en komponent, som for eksempel en linje eller en transformator, ikke skal medføre overlast eller svikt i det øvrige strømnettet. Dette er et planleggings- og driftskriterium som man tilstreber å overholde. La oss si at vi har ett nett med N komponenter. Hvis én komponent faller ut har vi N-1 komponenter i systemet. Drift etter N-1 kriteriet innebærer at uansett hvilken komponent som faller ut skal nettet tåle den belastningen det utsettes for. Det verste tilfellet er som regel at den sterkeste komponenten faller ut og den svakeste komponenten må Utvikle gode markedsløsninger Dette betyr at Statnett skal legge til rette for at det er markedsmekanismer som i størst mulig grad bestemmer både hvordan kraftnettet skal driftes og den videre utviklingen av kraftnettet. Med markedsmekanismer menes forholdet mellom etterspørsel og tilbud. overta mye av belastningen. Da er det viktig at den svakeste komponenten ikke belastes mer enn den tåler, for å forhindre alvorlige kjedefeil som kan føre til ødeleggelser på strømnettet og strømbrudd for forbrukere. Derfor er det alltid den svakeste komponenten som blir dimensjonerende for hvor mye en del av kraftnettet skal tåle. De svakeste komponentene skal tåle enhver belastning på kraftsystemet, selv om andre, sterkere komponenter faller ut. Å overholde N-1 kriteriet innebærer at kraftflyten i nettet begrenses. For å være sikre på å kunne levere strøm til forbrukerne selv om det skulle skje en feil, må netteier ofte legge begrensninger på hvor mye strøm kundene kan få i utgangspunktet. Å ikke overholde N-1-kriteriet medfører svekket forsyningssikkerhet og risiko for strømrasjonering og avbrudd dersom det skulle oppstå feil i nettet
10 Kapittel 2 Kraftsystemet Kapittel 3 Energiforbruk og kraftproduksjon Morsom filmsnutt om «Norsk sluttstrøm»: watch?v=sav2ft2w928. Oppsummert kan vi si at Statnett som systemoperatør har ansvar for alt som har å gjøre med koordinert planlegging og drift av kraftnettet. Dersom disse tingene blir utført på en tilfredsstillende måte kan man si at forsyningssikkerhet er oppnådd. Statnett som netteier Statnett har på vegne av samfunnet ansvaret for å drifte og utvikle sentralnettet i Norge. Energiforbruk og kraftproduksjon Statnetts oppgave er å sørge for at det norske sentralnettet bygges ut og driftes på en samfunnsmessig rasjonell måte. Det er Statnetts plikt å knytte alle forbrukere som ønsker det til sentralnettet. Det gjelder også ny kraftproduksjon, så sant det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. I dag drifter Statnett om lag km med høyspentlinjer og 150 transformator- og koblingsstasjoner. Store deler av dagens sentralnett ble bygd på 60- og 70-tallet, og den tekniske levetiden til flere deler av kraftsystemet er i ferd med å løpe ut. I en femtenårsperiode fra begynnelsen av 90-tallet opplevde Norge en betydelig forbruksøkning av elektrisitet, uten tilsvarende investeringer i sentralnettet. Figur 5 illustrerer investeringene i Statnett sitt nett (i hovedsak sentralnettet) siden 1975, og de planlagte investeringene frem mot Framtiden vil bære preg av store investeringer i vedlikehold, oppgradering og utbygging av sentralnettet. For å imøtekomme framtidens utfordringer, ser Statnett på dette som nødvendig for å opprettholde en tilfredsstillende driftssikkerhet. Elektrisitet som energikilde Elektrisitet er en energibærer med helt spesielle egenskaper. Den er en «ferskvare» som må brukes i samme øyeblikk som den produseres. Derfor er forholdet, den såkalte effektbalansen, mellom produksjon og forbruk svært viktig. Elektrisk energi kan ikke lagres. Derimot er elektrisitet er den mest høyverdige energiformen vi har, noe som betyr at den kan omformes til alle andre energiformer. Dermed kan elektrisitet indirekte lagres i andre energiformer som for eksempel Figur 5 Nyinvesteringer og større reinvesteringer i nett. Eksklusiv investering i IT/Tele. Prognose pr. juli 2013 I. Mill NOK (real) Nyinvesteringer i nett eid av Statnett siden 1975 Prognose nyinvesteringer Reservekraftverk Møre Historiske nyinvesteringer Forbruk elektrokjemisk energi i batterier, potensiell energi i pumpekraftverk (vannkraftverk med mulighet for å pumpe vann opp til demningen), varme energi som senere kan brukes til å drive dampkraftverk Ulempen med alle slike lagringsmetoder er at det er store elektriske tap forbundet med dem. Ofte ser vi på strømnettet som noe ideelt som frakter energi fra kraftprodusentene til stikkontakten. I virkeligheten er det store utfordringer med å opprettholde effektbalansen og redusere tapene i strømnettet. Når strøm møter motstand i linjene omdannes deler av den elektriske energien til varme som ikke kan nyttiggjøres. For å redusere tapene er det ønskelig å ha høy spenning i overføringsnettet. Desto høyere spenning, desto lavere energitap får vi under overføringen Når elektrisitet skal overføres over store avstander er spenningene på kv. Ved overføring til lavere nettnivå som regional- og distribusjonsnett, nedtransformeres spenningen i en transformatorstasjon Norge har likevel en stor fordel med vannmagasiner som kan lagre stillingsenergien til vannet. Vannmagasinene i Norge kan romme en vannmengde som tilsvarer 84 TWh eller omtrent 2/3 av årlig norsk forbruk. Det er nok til å drive en vanlig 60 W lyspære i år! 18 19
11 Kapittel 3 Energiforbruk og kraftproduksjon Kapittel 3 Energiforbruk og kraftproduksjon Figur 6 Fordeling av nordisk kraftproduksjon, Energikilder og produksjonsmønstre Energi er ikke noe som kan oppstå av seg selv eller produseres, kun omdannes til nye former. Når vi i dette heftet sier produksjon av elektrisk energi, mener vi at denne energien har blitt omformet til elektrisk energi fra andre energiformer. I dette og neste kapittel skal vi se hvordan energikildenes ulike egenskaper, som pris og produksjonsmønster, påvirker flyten av kraft i strømnettet og den internasjonale energihandelen. Norge er rikt på naturressurser både ikke-fornybare energiressurser som olje og gass, og fornybare som vind og vannkraft. Mens tilnærmet all produksjon av elektrisitet skjer gjennom vannkraft i Norge, tar andre land i langt større grad i bruk termisk kraftproduksjon. Et hinder for utbygging av fornybare ressurser, er at investeringskostnadene ofte blir for høye sammenliknet med fossile alternativer. Norge produserte i ,9 TWh elektrisitet, hvilket var en økning på 15,4 % sammenliknet med året før II. TWh Div. Biokraft i Tilsiget er den vannmengden som renner ned til et kraftverk fra dets lokale nedbørsfelt. Tilsiget er stort under snøsmeltingen på våren, og avtar normalt utpå sommeren og frem mot høsten. I Norge er det tre hovedgrupper vannkraftproduksjon: Magasin Ved å lagre vann i magasiner/demninger som fungerer som en kunstig innsjø, har man mulighet til å produsere kraft når den er etterspurt. Produksjonen kan reguleres opp og ned i løpet av kort tid, gitt at det er tilgjengelig vann i magasinet. Vannets stillingsenergi utnyttes til å omdanne den potensielle energien til bevegelsesenergi som kan drive turbiner til å produsere elektrisk kraft. I Norge har vi en total magasinkapasitet på 84 TWh. Mange produsenter ser på muligheten for installasjon av pumpekraftverk. Det gjør det mulig å bruke tilgjengelig kraftoverskudd til å pumpe vann tilbake. Elvekraft Norge har lenge utnyttet bevegelsesenergien i elver. På og 1600-tallet ble tømmer fraktet nedover langs elven, og bysamfunn vokste frem ved elvemunningene basert på sagbruksindustri og trelasteksport. Senere ble kraften i elven utnyttet til å produsere elektrisk energi. Anleggene har begrenset eller ingen magasinkapasitet. Dette gjør kraftproduksjonen avhengig av vannstanden i elven, noe som fører til store sesongvariasjoner. Om vinteren blir nedbør lagret som snø, og det renner lite vann i elven. Om våren begynner snøsmeltingen, og produksjonen vil øke mot maksimal kapasitet Vindkraft Termisk kraft Kjernekraft Vannkraft Småkraft Småkraft utnytter gjerne bekkefall. Kraftverkene har sjeldent magasiner, så produksjonskapasiteten vil følge de naturlige variasjonene i tilsiget, noe som betyr at man ikke kan regulere produksjonen etter behov. Siden småkraftverkene sjeldent demmer opp vannet, kan de ofte bygges uten store konsekvenser for natur og miljø. Danmark Finland Norge Sverige Total Produksjonskapasiteten ligger mellom 0,1 og 10 MW. Potensialet for utbygging av småkraftverk er stort på Vestlandet og i Nord-Norge. NVE antar at det er realistisk å bygge ut ca. 5 TWh av dette potensialet i løpet av en tiårsperiode. i Norges største vannmagasin er Storglomvatnet i Nordland fylke. Magasinet har en kapasitet på millioner kubikkmeter vann. Den nordiske kraftproduksjonen består av en blanding av varme- og vannkraft, med et økende innslag av vindkraft. I Norden som helhet utgjør vannkraften omtrent 50 prosent av totalproduksjonen i et normalår. Øvrig produksjon i Norden består i hovedsak av kjernekraft, atomkraft, termisk kraft, samt en del vindkraft. De nordiske landene har forskjellig produksjonsmiks, noe som er illustrert i figur 6. De ulike energikildene vil videre bli beskrevet i delkapitlet. Vannkraft Tidligere ble % av elektrisiteten i Norge produsert av vannkraft. I 2010 hadde andelen sunket til 95 % på grunn av en større andel gasskraftverk. Norge er likevel den sjette største vannkraftprodusenten i verden. Vannkraft gjør det mulig å produsere elektrisitet tilnærmet fritt for klimautslipp. Miljøkonsekvensene av vannkraftutbygging er knyttet til inngrep i naturen ved oppdemning eller senkning av vannstand, endret vannføring og bygging av veier og kraftledninger. Over: Elvekraftverk. Under: Termisk kraftanlegg. Termisk kraft og atomkraft Ved kraftproduksjon på et varmekraftverk er vannturbinene erstattet med gasseller dampturbiner. Dampturbinen drives av damp som blir produsert ved hjelp av varme fra forbrenning. Det kan benyttes fossile råstoff som kull, olje og naturgass som brensel, men også biobrensel og avfall. Det karakteristiske ved termiske kraftanlegg er at de kjører så jevn produksjon som mulig for å unngå dyre reguleringskostnader. Kjernekraft, eller såkalt atomkraft, utgjør også en stor del av den termiske kraftproduksjonen. I Sverige står kjernekraft for 50 % av elektrisitetsproduksjonen. Elektrisiteten blir omdannet fra energi som frigjøres ved spalting av atomkjerner, som resulterer i blant annet radioaktive avfallet, som må lagres på helt sikre steder i ekstremt lang tid. Kjernekraft blir ikke regnet som fornybar, men har minimale klimautslipp ved produksjon. Motstanden til kjernekraft har likevel 20 21
12 Kapittel 3 Energiforbruk og kraftproduksjon Kapittel 3 Energiforbruk og kraftproduksjon vokst etter større ulykker som har resultert i spredning av radioaktivt materiale. Stråling fra slikt avfall kan ødelegge celler i kroppen vår og gi alvorlige skader. For å heve produksjonssystemets energieffektivitet, blir ofte restvarmen fra kraftproduksjonen brukt til fjernvarme vann varmes opp og brukes videre til oppvarming av for eksempel boliger, skoler og sykehus. Vindkraft En vindturbin kan utnytte bevegelsesenergien i vinden til å produsere elektrisk kraft. Andelen energi som hentes ut av turbinen kan forklares som forskjellen i vindhastigheten før og etter vinden har passert rotorbladene. Virkningsgraden øker med vindhastigheten, og kan teoretisk sett komme opp i underkant av 60 %. Derimot vil man måtte stenge av vindturbiner ved for kraftig vind, for å unngå skader på vindmøllene. Vindkraft har den fordelen at selve kraftproduksjon er tilnærmet fri for klimagassutslipp og at den er fornybar. Likevel møter utbygging av vindparker kraftig motstand på grunn av hensyn til det estetiske, støy og fugleliv. Det er per i dag ikke lønnsomt med vindkraft, og vindparkprosjekter er avhengig av offentlig støtte (elsertifikat-ordningen) for å kunne konkurrere med den billige vannkraften. Vindparken på Smøla i Møre og Romsdal består av 68 vindturbiner. Vindturbintårnene er 70 meter høye. Rotoren har en diameter på 83 meter og hver vindturbin veier vel 260 tonn. Foto: Bjørn Luell/ Statkraft. Vind er en ren energikilde, men dessverre ikke en pålitelig en. Vinden kan variere time for time, slik at produksjonen ikke kan reguleres etter endring i etterspørsel på kraft. Når forbruket overstiger produksjonen, er man avhengig av forsyning fra andre energikilder. Siden elektrisitet har begrensede lagringsmuligheter, fører også kraftoverskudd med seg utfordringer. Vindkraften må enten transporteres til områder med kraftetterspørsel, eller annen type kraftproduksjon må nedreguleres. Vindkraftpotensialet er ofte størst på avsidesliggende steder med lang vei både til forbruksområder og høyspentnettet. For at utbyggingen skal realiseres må strømnettet ofte forsterkes. Offshore vind er i dag et stort satsingsområde. Vindforholdene er bedre og mer stabile til havs, og Norge har store tilgjengelige områder for utbygging. Vindturbiner til havs vil sannsynligvis også ha et lavere konfliktnivå enn på land. Et problem med dagens teknologi og norske strømpriser er at kostnadene knyttet til investering, vedlikehold og drift blir for høye. I Europa er det stor variasjon blant de nasjonale støtteordningene. I dag utgjør vindkraft ca. 1,3 TWh av den årlige kraftproduksjonen i Norge. Til sammenlikning produserer Norges største vannkraftmagasin, Tonstad i Vest- Agder, i et normalår 3,7 TWh. Det er ventet at den norske vindkraftproduksjonen vil øke betydelig de neste årene. ZERO 1 mener at vindkraft på land bør stå for minst 30 TWh ny fornybar energi innen Til sammenlikning har Danmark lang erfaring med vindkraft. Rundt 5000 vindmøller dekker 20 % av landets elektrisitetsforbruk. Eksempel: Hvor mange m 2 med solceller trengs for å få nok effekt til en kjøkkenmaskin på 600 W? Anta at det er en solrik dag og at solcellepanelene har en virkningsgrad på 10 %. Svar: Dersom solintensiteten er 1000 W/m 2 og virkningsgraden til solcellepanelene er 10 %, blir effekten per m 2 solcellepanel følgende: 0, W/m 2 = 100 W/m 2. Kjøkkenmaskinen trenger en effekt på 600 W. Antall m 2 med solcellepanel blir da: 600 W = 6 m W/m 2 Solkraft Mengden sollys som treffer jorden i løpet av 40 minutter er større enn all den energien verdens befolkning forbruker i løpet av et år. Med andre ord ligger det et stort potensial i solenergi. Solceller kan omforme energien i sollyset til elektrisk energi (fotovoltaisk effekt). En enkelt solcelle kan ikke produsere mye elektrisk energi alene, derfor er vanligvis flere solceller koblet sammen i et solcellepanel (som på bildet). Under gode forhold anslår man at strålingsintensiteten fra solen er om lag 1000 W/m 2 på havnivå. Dagens kommersielle solceller klarer bare å utnytte ca % av energien i dette sollyset. Ved skiftende vær og lysintensitet vil produksjonen av strøm variere mye i løpet av dagen. Dette gjør solenergi til en lite pålitelig energikilde som ikke kan reguleres etter forbruket på samme måte som vannkraft. Solcellepaneler har relativt lav virkningsgrad (man får hentet ut lite av solenergien som treffer panelet). Kombinert med en høy kostnad gjør dette solcellepaneler lite attraktivt i Norge, hvor vi har tilgang til mye billig vannkraft. Det er per i dag bare noen få solcelleanlegg som er tilknyttet kraftnettet. Imidlertid finnes det en del frittstående systemer som leverer elektrisk kraft til hytter eller husholdninger som befinner seg langt fra strømnettet. For at disse hyttene og husholdningene skal sikre seg strøm når det ikke er sol, er det nødvendig med en form for energilagring. Det mest vanlige er å bruke et batteri til å lagre solenergien. 1 Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. Eksempelet viser at det må store arealer med solceller til for å dekke selv et lite forbruk. Tyskland er et foregangsland når det kommer til solenergi. I 2011 kom 3,3 % av den totale energiproduksjonen i landet fra solkraft. Myndighetene i Tyskland har imidlertid provosert frem denne utviklingen ved å gi god økonomisk støtte til dem som investerer i solkraft
13 Kapittel 3 Energiforbruk og kraftproduksjon Kapittel 3 Energiforbruk og kraftproduksjon Elektrisitetsforbruk i Norge Kraftsystemet er i dag den viktigste infrastrukturen i samfunnet. Tilstrekkelig og sikker kraftforsyning er en forutsetning for et velfungerende samfunn. Lys og varme er klassiske bruksområder, men med vår avhengighet av IKT er samfunnet blitt helt avhengig av strøm på stort sett alle områder. Kommunikasjon/ informasjon, betalinger/finanstransaksjoner, og i økende grad også transport, betinger tilgang til strøm. Verdiskaping i industri og servicenæringer er avhengig av en sikker strømforsyning. Omlag 70 % av det stasjonære energiforbruket (altså ikke medregnet transport) i Norge dekkes av elektrisitet. Figur 8 Elektrisitetsforbruk i Norge fra II. TWh I Norge benyttes elektrisitet i utstrakt grad til belysning og oppvarming. Temperatur og lysforhold har dermed stor betydning for variasjonen i forbruket både mellom, gjennom året og i løpet av dagen. Alminnelig energiforbruk utgjør ca. halvparten av elektrisitetsforbruket i Norge. Kraftintensiv industri utgjør ca. 1/3 av forbruket i Norge, og har et jevnt forbruk over året Figur 7 Typisk elektrisitetsforbruk i Norge over uken, Den røde kurven viser den høyeste og den laveste målingen av forbruk som ble gjort for en bestemt time i uken over et år. Den hvite kurven viser gjennomsnittet av målingene for hver time i uken. Erfaring viser at det meste av forbruket er lite prisfølsomt på kort sikt, som følge av at store deler av samfunnets infrastruktur er avhengig av en sikker strømforsyning. Man har derfor ikke sett store variasjoner i det alminnelige forbruket, selv når prisene blir svært lave eller høye. Kraftintensiv industri har dog vist en viss fleksibilitet. Alminnelig forbruk har en tydelig profil gjennom året med høyt forbruk om vinteren og betydelig lavere forbruk om sommeren. I tillegg varierer det alminnelige forbruket betydelig gjennom døgnet, se figur 7. Forbruket er typisk høyere på dagen og lavere på natten og i helgen, med en topp om morgenen når folk står opp og virksomheter starter dagen, og en ny topp om ettermiddagen. Utviklingen av elektrisitetsforbruket i Norge er gitt i figur 8. I 2012 ble Norges forbruk målt til 130 TWh. GWh/h Mandag Tirsdag Min-maks forbruk Gjennomsnitt Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag i Topplast er en betegnelse på elektrisitetsforbruket (per tidsenhet) i perioder av døgnet og året da forbruket er størst. Dette er gjerne om vinteren der oppvarmingsbehovet gir et stort energiforbruk. I Norge dekkes topplasten ved tilstrekkelig ledig magasinkapasitet i vannkraftstasjonene. For å dekke topplasten er man avhengig av en type produksjon som kan reguleres opp og ned i løpet av kort tid. Figur 8 viser elektrisitetsforbruket i Norge fra 1975 til Nedgangen i forbruket i år 2009 kan forklares med den økonomiske krisen. Økonomisk vekst er en av de viktigste driverne for energibruken. Energibruken i Norge steg med om lag sju prosent fra 2009 til 2010, og er den høyeste veksten noensinne. Økningen hadde sammenheng med den økonomiske oppgangen og en kald vinter. Energieffektivisering I 2007 bodde det for første gang i historien flere mennesker i byer enn utenfor byer på verdensbasis. Selv om byene kun dekker 0,4 % av jordens overflate, genererer de så mye som 80 % av drivhusgassene og står for 75 % av verdens energiforbruk. Befolkningsveksten i Norge de siste 20 årene har skjedd i og rundt byene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Kristiansand, Moss og Drammen. Energieffektivisering av boliger, næringsbygg og industri er derfor blant de viktigste tiltakene for å redusere energiforbruket og klimagassutslippene. Studier viser at Norge kan frigjøre energi tilsvarende 20 % av dagens strømforbruk ved å benytte moderne, tilgjengelig teknologi. III Rapporten er basert på mulige effektiviseringstiltak innen boliger, næringsbygg, industri, gatebelysning og strømnettet. Tiltakene vil spare innbyggere, bedrifter og myndigheter for milliarder av kroner. Eksempler på tiltak som kan redusere energiforbruket: God isolasjon i bygg Solfangere på husvegger og tak som fanger solenergi til oppvarming av boligen Solskjerming kan redusere behovet for nedkjøling på sommerstid Forbedre ventilasjonen Lys, luftkvalitet og temperatur kan reguleres automatisk etter hvor mange som befinner seg i bygningen, ved å installere automatiske styringssystemer
14 Kapittel 3 Energiforbruk og kraftproduksjon Kapittel 4 Kraftmarkedet Dersom dette lar seg gjennomføre uten at det går utover innbyggernes levestandard eller komfort, er det naturlig å spørre: hvorfor innfører vi ikke de foreslåtte tiltakene? Kraftmarkedet Dessverre er det flere faktorer som forhindrer de viktige investeringene. Eksempler på dette er mangel på finansieringsevne i kommunene, lave krav til bygningsstandard og mangel på kunnskap og insitamenter. Strengere lovverk med krav til energieffektivisering og merking av bygg, støtte til investeringer og informasjonsspredning er eksempler på virkemidler som myndighetene kan ta i bruk for å fremme energieffektiviseringen. Enova har undersøkt potensialet for energieffektivisering av landbasert industri i Norge. Deres rapport identifiserte et teknisk reduksjonspotensial av energiforbruket på 29 % sammenliknet med «business as usual» scenarioet. Redusert bruk av elektrisk kraft står for 80 % av dette potensialet og tilsvarer 22 TWh. Figur 9 viser hva en vanlig husholdning med et årsforbruk på kwh bruker elektrisiteten til. Under elektrisitetsspesifikt forbruk inngår alle elektriske apparater i huset som ikke går på oppvarming. f.eks. TV, data, vaskemaskin, lys etc. Figuren viser tydelig at det meste av elektrisitetsforbruket går til romoppvarming. i En flaskehals oppstår når ønsket forbruk i et område overstiger den mulige produksjon og importkapasitet, og tilsvarende når ønsket produksjon i et område er større enn etterspørselen og eksportkapasitet. Kraftflyt Når vi produserer elektrisitet vil den overføres gjennom strømnettet til forbrukeren. Vi sier at vi har flyt av kraft. Vi kan ikke kontrollere hvor strømmen går, men vi vil automatisk få en kraftflyt fra områder med høy produksjon til områder med høyt forbruk. I Norge er de fleste kraftverkene plassert på Vestlandet og i Nordland. Forbruket er konsentrert rundt områder med stor befolkning og mye industri. Kraftflyten er i Norge karakterisert fra vest til øst og fra nord til sør. Figur 9 Fordelingen av elektrisitetsforbruk IV Der strømnettet ikke er dimensjonert for å tåle de store overføringene av kraft, oppstår det flaskehalser. Ved flaskehalser brukes energipriser som virkemiddel for å regulere forbruket, og det oppstår prisforskjeller mellom regionene. Er det energiknapphet vil prisene presses opp, og er det overskudd på kraft vil prisene synke. Om ikke forbruk og produksjon er i balanse eller ledningene overbelastes, kan vi få svikt i nettet. I verste fall vil folk miste strømmen. Dersom det oppstår kortslutning i strømnettet, eller om strømmen blir større enn ledninger og andre komponenter tåler, vil ulike vern slå inn. Disse fungerer omtrent på samme måte som sikringsskapet ditt hjemme. Et frekvensvern vil for eksempel slå inn når avviket fra 50 Hz blir for stort. Ledninger vil automatisk kobles ut for å hindre skader på komponenter og at feil sprer seg i strømnettet. 0 Romoppvarming Elektrisitetsspesifikt forbruk Vannoppvarming Norske husholdninger har en stor andel av sitt elektrisitetsforbruk knyttet til oppvarming. Dermed varierer forbruket betydelig mellom sommer- og vintersesongen. Tilsiget til det norske vannkraftsystemet varierer motsatt det er høyest når behovet for oppvarming er lavest. I perioder med mye tilsig og liten etterspørsel, kan flaskehalser føre til at vann må gå til spille fordi man ikke kan slippe mer kraft ut på strømnettet. Norges status I 2011 utgjorde vannkraft 95 % av elektrisitetsproduksjonen i Norge. At vannkraft er en fornybar energikilde er en fordel de fleste er klar over. Men de fleste kjenner ikke til hvilken særstilling den gir Norge i energimarkedet i Norden og Europa. Med vannmagasiner er det mulig for kraftprodusenten å lagre energi. Kraftproduksjonen kan reguleres opp og ned på kort varsel til lave kostnader. Slik kan Norge eksportere kraft på dagen når energiprisene i utlandet er høye, og kjøpe billig kraft om natten mens vi sparer på egne ressurser
15 Kapittel 4 Kraftmarkedet Kapittel 4 Kraftmarkedet Figur 10 Den øverste figuren illustrerer dagens bilde av kraftflyten i landet og eksporten til resten av Norden, mens mens den nederste figuren illustrerer hvordan eksportsituasjonen vil være i kraftmarkedet i 2020 gitt Statnetts utviklingsplan for strømnettet og planer for ny produksjon. Vi ser på tykkelsen til de sorte og blå pilene at eksportmulighetene til utlandet vil øke betraktelig. I tillegg viser de røde pilene at strømnettet i Norge vil forsterkes. Eksportsituasjon 2013 Fremtidsscenario eksport Eksportsituasjon 2013 Fremtidsscenario eksport MW Figur 11 Forbruk, produksjon og utveksling til Norge per time 6. og 7. oktober i Snitt er en «overføringskanal» med to eller flere linjer inn til et geografisk område. For at N-1-kriteriet skal opprettholdes, må snittets overføringsbegrensing settes ut fra den svakeste komponenten. Hvor mye kraft en linje kan overføre er gitt ut fra termiske-, stabilitets- eller spenningskriterier. Uten vannkraft ville det blitt vanskelig og svært kostbart å utfylle produksjonen til fornybare og uregulerbare energikilder som elve-, vind- og bølgekraft. Vannkraftproduksjonen gjør også Norge sårbart. Vanntilsiget til de norske kraftverkene vil kunne variere med ca. 60 TWh mellom et meget tørt og et svært vått år. Norge er derfor avhengig av et velfungerende kraftmarked med tilstrekkelig overføringskapasitet for å unngå problemer i perioder med lite eller mye nedbør. Dersom kraftetterspørselen ikke kan dekkes ved egen produksjon eller import, risikerer man strømrasjonering. Dette vil kunne ramme både næringsliv, offentlig sektor og husholdninger. I våte år er det stort overskudd av kraft i det nordiske markedet. Det fører til lave energipriser for å stimulere til økt forbruk og eksport til Europa. I ytterste konsekvens må vann renne forbi turbinene fordi strømnettet ikke er i stand til å ta imot mer kraft. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted, er det viktig å kunne håndtere både overskudds- og underskuddssituasjoner på en slik måte at ressursene blir godt utnyttet. Fra Norge sin side er det derfor ønskelig å alliere seg med land som har en kraftproduksjon basert på termisk kraft som ikke blir berørt av nedbørsmengden. Danmark, som har en betydelig andel vindkraft, utnytter norsk vannkraft for å dekke forbruket i perioder med lite vind. Grafen viser hvordan Norge tilpasser eksporten etter forholdet mellom vindkraftproduksjon og forbruk i Danmark. I første omgang vil tilgang på vindkraft gi lav eksport eller i tilfeller import for Norge. Når vindkraftproduksjonen av vind stopper opp, økes eksporten fra Norge kraftig, for å dekke forbruket i Jylland. Slik har Danmark kunnet legge om store deler av sitt energisystem fra fossile energikilder til vindkraft Utveksling Norge-Jylland Forbruk Jylland Vindkraftproduksjon Jylland Timer Norge og Europa Værforhold som sol, vind, og nedbør kan variere over tid og gi uregelmessig kraftproduksjon. Når ressurstilgangen svinger, trenger man et sterkt kraftnett som kan frakte kraften fra der den produseres til der den forbrukes. Et sterkt kraftnett sikrer forsyningssikkerheten og god ressursutnyttelse av energikildene. Det norske kraftsystemet er en del av det nordiske kraftsystemet, som består av Norge, Sverige, Finland og Sjælland (Danmark). Kraften flyter fritt mellom disse landene, og systemet har en felles frekvens. Det betyr at de nordiske landene må samarbeide for å sikre at vi har et robust og effektivt kraftsystem. Norge er i tillegg koblet til Jylland (Danmark) og Nederland gjennom likestrøms-sjøkabler. Det betyr at vi kan utveksle/handle kraft med disse landene. Kraftsystemene i disse landene henger videre sammen med resten av Europa
16 Kapittel 4 Kraftmarkedet Kapittel 4 Kraftmarkedet Figur 12 Illustrasjon av hvordan ENTSO-e mener at et framtidig europeisk kraftsystem kan henge sammen. Kilde: ENTSO-e, TYNDP i ENTSO-e: Europeisk forening som består av flere europeiske systemoperatører, hvor Statnett er medlem. Utvikler blant annet lovverk for kraftmarkedene i Europa. Country balances: Importer Rather balanced Exporter Exchanges: < 1 Twh < 5 Twh < 10 Twh > 10 Twh Figur 13 Figuren viser de gjennomsnittlige prisforskjellene mellom Tyskland (EEX) og Sør-Norge (NO2) over en uke mellom /MWh Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn NO2 EEX Figur 13 sammenligner gjennomsnittsprisene på strøm i Norge og Tyskland. Y-aksen er pris i euro/mwh og x-aksen er ukedager. Den røde grafen viser at strømprisene i Tyskland varierer mye i løpet av døgnet. Den blå grafen viser de norske strømprisene som er langt mer stabile. Som figuren illustrerer, bør Norge eksportere kraft når prisen er høy i utlandet, og importere kraft når prisen i utlandet er lav. Hvordan priskurvene vil se ut i fremtiden kommer an på kapasiteten i strømnettet, tilbud og etterspørsel av kraft og regelverksutforming. Utveksling av store mengder kraft over utenlandskablene er svært krevende for det strømnettet og vil kreve oppgraderinger, spesielt på Sørlandet. EU har satt som mål at andelen fornybar energi i de europeiske landene skal øke med 20 % innen Mye av denne fornybare energien vil være uregulerbar vindog solkraft. En større andel av energi som ikke kan reguleres øker behovet for tilgang til regulerbare energikilder som kan tilpasse seg variasjonene til blant annet sol- og vindkraft. På den måten kan vi si at forbruk og etterspørsel av kraft i hele Europa har en indirekte innvirkning på kraftproduksjonen i Norge. De siste årene har vist at utenlandsforbindelsene har spilt en viktig rolle for å sikre kraftforsyningen til Norge. I 2010, som var et år med lite nedbør, var Norge avhengig av å importere kraft fra andre land, mens i 2011 var utenlandsforbindelsene nødvendige for at Norge kunne eksportere overskudd av kraft til andre land. Handelen går altså begge veier og bidrar til å sikre kraftforsyningen. Figur 14 Nåværende og planlagte kabelforbindelser til utlandet. Tegnforklaring Under bygging Konsesjonssøkt Norge Danmark Sverige Regulerbare vannkraftressurser og overføringsforbindelsene til utlandet bidrar også sammen til at Norge kan styre sin kraftproduksjon etter prisene i våre naboland. Siden det er nesten ingen driftskostnader forbundet med å endre produksjonen i et vannkraftverk, er strømprisene i Norge veldig jevne gjennom hele døgnet. Til sammenligning har de store kull- og kjernekraftverkene i Europa så store start- og stoppkostnader at det ikke er hensiktsmessig å stoppe produksjonen i perioder med lav etterspørsel, for eksempel om natten. Det er heller ikke mulig for Danmark, Tyskland og andre europeiske land med mye vindkraft å styre produksjonen av vindkraft. Resultatet av dette er at når det produseres mye elektrisk kraft når forbruket er lite, blir strømprisen lav. Vannkraften og utenlandsforbindelsene gjør at Norge kan redusere egen produksjon, og i stedet importere strøm fra utlandet når prisen er lav, mens de kan øke vannkraftproduksjonen og eksportere kraft når strømprisen i Europa er høy. England Nederland Tyskland For at dette skal fungere optimalt er det nødvendig at overføringskapasiteten ikke blir en begrensning. Det planlegges flere nye kabelforbindelser til Europa. En ny kabel til Danmark settes i drift i, mens det planlegges en kabel til Tyskland (2018) og en til England (2020), som illustrert i figuren over
17 Kapittel 5 Statnetts mål og framtidige utfordringer Kapittel 5 Statnetts mål og framtidige utfordringer Statnetts mål og framtidige utfordringer Figur 15 Statnetts hovedprioriteringer ved drift og utbygging av strømnettet. Statnetts samfunnsoppdrag Det er Statnetts ansvar å sørge for at det norske sentralnettet bygges ut og driftes på en samfunnsmessig rasjonell måte. Med dette menes at Statnett skal styre utbyggingen av sentralnettet i den retning som samfunnet ønsker og har behov for. Statnett ønsker å utføre dette oppdraget etter tre hovedmålsettinger: Sikre kraftforsyningen, legge forholdene til rette for bedre klimaløsninger og samtidig bidra til verdiskaping. Disse vises i figuren under og forklares nærmere i dette avsnittet. Forsyningssikkerhet i I den neste tiårsperioden har Statnett planer om å investere rundt 70 milliarder kroner i oppgradering og utbygging av sentralnettet. De siste årene har vi sett at kraftnettet har blitt utfordret av ekstreme værforhold. Det er forventet at været vil bli mer ekstremt i årene som kommer, og det er viktig at Statnett tar hensyn til dette når nytt kraftnett planlegges. Orkanen Dagmar i 2011 viste hvor sårbart kraftnettet kan være mot ekstremvær. Filmsnutt om Statnett og orkanen Dagmar: statnett.no/vaar-strategi/ forsyningssikkerhet/ Forsyningssikkerhet Statnett skal legge til rette for at sentralnettet bygges ut slik at forbrukere av strøm alltid skal oppleve forsyningssikkerhet. Det betyr at de til enhver tid skal ha tilgang til den strømmen de trenger uten at det oppstår strømbrudd eller begrensninger i forsyningen. I dagens samfunn er alle samfunnsfunksjoner avhengige av strøm. Om vinteren kan værforholdene i Norge føre til at enkelte områder har liten egenproduksjon av elektrisk kraft. I slike situasjoner er det viktig at strømnettet er bygget for å tåle en stor flyt av kraft inn i områder med kraftunderskudd. Samtidig er det også viktig at strømnettet kan håndtere en kraftflyt ut av områder som har for høy produksjon. Erfaringer fra tidligere år har vist at enkelte områder i Norge har redusert forsyningssikkerhet. Problemområdene beskrives nærmere i neste kapittel som omhandler de ulike regionene i Norge. Faktaboksen på side 32 viser et nylig eksempel på at befolkningen kan ha store motforestillinger mot utbygging av kraftnettet. Kraftnettet skaper verdier En annen faktor Statnett tenker på når de bygger ut sentralnettet, er at utbyggingen skal bidra til verdiskaping som går utover verdien av å ha en sikker strømforsyning. Det betyr at Statnett skal legge til rette for at det skal være kapasitet til å knytte nytt forbruk og ny produksjon til kraftnettet. Statnett har tilknytningsplikt. Det vil si at alle som ønsker elektrisk kraft har rett til å knytte seg til strømnettet. Dersom kraftnettet ikke har ledig kapasitet, plikter Statnett å gjøre investeringer i nytt nett slik at tilknytning er mulig. Vi kan si at Statnett skaper verdier fordi de legger til rette for ny næringsvirksomhet, og dermed også nye arbeidsplasser, ved å bygge et kraftnett som gir alle tilgang til elektrisk kraft. Statnett skaper også verdier ved at de planlegger store investeringer i kraftnettet for å legge til rette for ny industri og elektrifisering av petroleumsvirksomhet, samt ny kraftproduksjon. Klima og miljø Statnett har ansvar for at kraftnettet legger til rette for energiproduksjon som tar hensyn til klima og miljø. Store deler av EUs klima og energirelaterte regelverk er gjeldende for Norge er gjennom EØS-avtalen. EU har forpliktet seg til å redusere utslippet av klimagasser med 20, bedre energieffektiviteten med 20 prosent og heve fornybarandelen i den totale energiproduksjonen til 20 prosent innen Som følge av dette er Klima Verdiskaping Figur 16 Oppsummering av hvordan Statnett arbeider for å skape verdier i samfunnet. Kostnadseffektive løsninger Legge til rette for ny næringsvirksomhet Legge til rette for energiomlegging og ny produksjon/ forbruk Legge til rette for økt krafthandel 32 33
18 Kapittel 5 Statnetts mål og framtidige utfordringer Kapittel 5 Statnetts mål og framtidige utfordringer Miljøkonsekvenser av nettutbygging I dagens samfunn stiller vi stadig høyere krav til komfort og har et økende materielt behov. Et langvarig strømbrudd vil føre til total lammelse av det moderne samfunn. En konsekvens av økt energiforbruk er utbygging av kraftverk, strømnett og infrastruktur med ulike miljøpåvirkninger. Statnett tar beslutninger om nettutbygging i samsvar med samfunnsøkonomiske prinsipper; nytten av et tiltak skal være større enn ulempene. Hva man kan spare på reduserte tap i strømnettet, reduserte kostnader ved flaskehalser og færre strømbrudd skal måles opp mot utbyggingskostnader og miljøkonsekvenser. Hva Statnett legger til grunn når det besluttes å bygge ut mer nett, omtales i neste delkapittel. Å sette en pris på inngrep i naturen er vanskelig eller nærmest umulig. Den estetiske verdien av en kyst fri for vindmøller eller et fritt fossefall er vanskelig å gjøre om til kroner og øre. Verdisettingen vil være sterkt subjektiv. Det er gjort lite forskning på hvordan dyreliv blir påvirket av strømmaster, men reindriftsnæringen er for eksempel svært skeptiske til nettutbygging i beiteområdene i Finnmark. Masthavari etter ekstreme værforhold. det blitt stilt bindene krav til Norge om å øke fornybarandelen i energiforbruket fra 2005-nivået på 58 prosent til 67,5 prosent innen Et fungerende strømnett og kraftmarked er nødvendig for å kunne utnytte de fornybare energiressursene vi har i Norge. Skal Norge klare å øke den fornybare kraftproduksjonen, må strømnettet ha tilstrekkelig med kapasitet for mottak og overføring av kraft. Fordi dagens kraftnett ikke er bygget for å tåle denne tilkoblingen av ny fornybar kraft, blir det vanskelig for Norge å oppfylle kravene fra EU uten å bygge mer strømnett. Myndighetene har gitt Statnett rollen som koordinator for å sikre samspillet mellom nett og ny kraftproduksjon. Spørsmålet blir ofte om produksjon skal legges der det er tilstrekkelig med nettkapasitet, eller om det skal bygges mer nett der det produseres kraft. Norge har forpliktet til å redusere sine klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 (jf. Klimaforliket). Det finnes mange virkemidler for å redusere klimagassutslipp, og norske politikere har definert elektrifisering av petroleumsindustrien som et av dem for nå norske klimamål. Elektrifisering av sokkelen handler om å forsyne olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel med ren kraft fra land. I dag produserer de fleste offshoreinstallasjonene sin egen strøm ved hjelp av gassturbiner, og disse står for en fjerdedel av Norges samlede utslipp av både NO X og CO 2. Både nye forbrukere og produsenter av strøm er derfor en utfordring for dagens strømnett. Når kraftnettet må bygges ut for å legge til rette for mer fornybar energi, bedre ressursutnyttelse eller økt strømforbruk, fører det til en splittelse innen miljøbevegelsen. Utbygging av sentralnettet krever inngrep i naturen, men vil også bidra til å redusere de globale utslippene av CO 2. Dette er med på å skape en konflikt mellom globale og lokale miljøkonsekvenser som vil bli stadig mer aktuell i framtiden. Over: Master og anlegg kan gjøres mindre synlig i landskapet gjennom bedre design og bruk av farger, og mindre sjenerende overflater. Kan du se masten på bildet? Under: Utbygging av sjøkabler fører også med seg store naturinngrep. To ulike transformatorstasjoner: Den ene benytter luft som isolasjon og krever større plass og inngrep i naturen. Anlegget til venstre tar i bruk SF6 som isolasjonsgass. Plassbruken blir betydelig redusert, men utslipp av SF 6 er svært kritisk. Denne gassen er ganger mer miljøskadelig enn CO 2. Energibransjen har derfor inngått en avtale med Miljøverndepartementet om å redusere SF6- utslippene med 30 % i forhold til 2000-nivået
19 Kapittel 5 Statnetts mål og framtidige utfordringer Kapittel 5 Statnetts mål og framtidige utfordringer Både kraftledninger og transformatorer avgir akustisk støy. Støyen øker i fuktig vær, og gjelder først og fremst for høyspentledninger. Erfaring viser at støyen fra ledningene normalt er høyest når ledningen er ny. Dette skyldes ujevnheter og eventuelle fettrester på kraftlinjeoverflaten. Disse reduseres med tiden. Luftlinjer og master kan påvirke fuglebestander, og er et synlig inngrep i naturen. Jord- og sjøkabel kan i noen tilfeller benyttes i stedet for luftledninger. Olje og Energidepartementet viser til at kabling på høyere spenningsnivå øker omfanget av naturinngrep, samt kostnadene og usikkerheten knyttet til teknologi og forsyningssikkerhet. De utelukker allikevel ikke at kabling kan være aktuelt på strekninger der det gir særlige miljøgevinster. En utfordring med kabler er at vedlikeholds- eller reparasjonsarbeider krever lengre tid enn arbeid på luftlinjer. Med økt risiko for lengre utkobling vil kabel derfor gi en lavere forsyningssikkerhet. Bruk av kabler i stedet for luftlinje er også svært kostbart, spesielt på høyere spenningsnivå. En 420 kv-sjøkabel har ca ganger høyere kostnader V sammenliknet med luftlinje. Jordkabelanlegg påvirker også vegetasjonen på overflaten, og drenering av jord og myr kan gi konsekvenser for plantemangfoldet. IKT i framtidens smarte kraftnett Slik kraftnettet er i dag, har systemansvarlig god kontroll over hva som sendes inn og ut av kraft (produksjon og forbruk) i kraftnettet. Dagens kraftnett kjennetegnes ved at kraftproduksjonen for det meste er tilkoblet sentralnettet, mens man i framtiden tror at flere små og uregulerbare kraftprodusenter vil koble seg til distribusjonsnettet. En av hovedutfordringene i framtidens kraftnett blir å kontrollere kraftflyten når store deler av produksjonen består av fornybar (uregulerbar) kraft. Et kraftnett med mye fornybar energi vil være uforutsigbart. Det blir vanskelig å lage gode produksjonsplaner når man aldri vet sikkert hvordan værforholdene blir det kommende døgnet/uken. Kraftproduksjon fra fornybar energi som vind-, sol- og småkraft kan variere betraktelig i løpet av et døgn, og følgelig vil også leveringen av kraft til strømnettet variere like mye. Dette gjør det vanskelig for systemansvarlig å kontrollere balansen mellom produksjon og forbruk. Uregulerbare energikilder medfører også andre komplikasjoner for strømnettet, blant annet utfordringer relatert til spenningskvalitet. I framtiden er det ikke utenkelig at forbrukere vil ha egne solcellepaneler på takene, eller en vindmølle i hagen. Mange slike små uregulerbare enheter vil komplisere kraftnettet ytterligere. Figuren på neste side sammenlikner dagens tradisjonelle kraftnett (venstre side) med framtidens kraftnett (høyre side). Kampen mot «Monstermastene» Kraftlinjen som ble bygget for å bedre forsyningssikkerheten inn til Bergensområdet (Sima-Samnangerledningen) har skapt stor nasjonal og lokal motstand. Traseen, som ble ferdigstilt i slutten av 2013, går over en av Norges flotteste naturperler, Hardangerfjorden. Motstandere av kraftlinjen har gitt mastene som blir brukt tilnavnet «monstermaster». Lokalbefolkningen og andre miljøaktivister mener mastene er et miljøovergrep. Dette begrunner de blant annet med at mastene vil ødelegge for naturopplevelser, og ødelegge for plante- og dyreliv der overføringsmastene og linjene bygges. Kraftforsyningen inn til Bergensområdet har vært meget sårbar, og i kalde vintre ble ikke N-1- prinsippet overholdt. Før Sima-Samnangerforbindelsen er ferdig er det bare to ledninger som frakter kraft inn til Bergensområdet. Dersom en av disse ledningene faller ut under topplast, ville ikke den gjenværende ledningen greie transporten av kraft inn til området alene. Om lag husstander risikerte å bli koblet fra strømnettet for å unngå strømbrudd og overbelastninger på den gjenværende linjen. Under den kalde vinteren i 2010 ble det konstatert at sannsynligheten for et slik strømbrudd var 50 %. Statnett mente Sima-Samnangerledningen var den beste løsningen for å sikre kraftforsyningen inn til Bergensområdet. Det ble også vurdert å legge en sjøkabel i Hardangerfjorden i stedet for å bygge kraftlinjen på land, men på grunn av blant annet høye kostnader ble dette alternativet nedprioritert. For å sikre faglig og politisk støtte, ble prosjektet vurdert av fire uavhengige komiteer som alle støttet Statnetts konklusjon. Sima- Samnanger-ledningen gir høy overføringskapasitet, og forbruket i Bergensområdet kan dekkes på en forsvarlig måte. Kraftledningen gir også større fleksibilitet i nettet, noe som legger til rette for forbruksendringer og realisering av planer om ny fornybar produksjon. Statnett tror at noe av grunnen til de kraftige reaksjonene mot Sima-Samnanger-ledningen er at lokalbefolkningen ikke var klar over det store behovet for kraftledningen. Saken er et eksempel på hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom partene for å sikre forståelse og for Statnetts gjennomføringsevne. Framtiden vil kreve et mer fleksibelt kraftnett som kan reagere raskt og håndtere plutselige endringer i produksjon og forbruk. For at det skal være mulig å regulere dette på en effektiv måte i framtiden, er man helt avhengig av et velfungerende kommunikasjons- og datasystem ute i kraftnettet. Allerede i dag finnes det en mengde sensorer og måleutstyr som registrerer kraftflyten og stabilitetsforholdene i kraftnettet, og som gjør det er mulig å automatisere inn- og utkoblinger av effekt. Et framtidig kraftsystem, der mange produksjonsenheter kobles til og fra kraftnettet uten at noen kan bestemme når, vil kreve en bedre og mer avansert IKT-teknologi enn den vi har i dag. I framtiden ser mange for seg et smartere strømnett der IKT-systemet gjør det mulig for komponentene i kraftnettet å kommunisere med hverandre, og hvor også alminnelig forbruk kan styres automatisk. Et av Norges første skritt på veien mot et smartere nett er å innføre AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer) i alle norske husstander innen 1. januar Dette innebærer at den gamle analoge strømmåleren blir byttet ut med en digital strømmåler som har toveis kommunikasjon med nettselskapet. AMSmålere vil blant annet gi strømkunder mulighet til å observere strømprisen og følge bedre med på eget forbruk. Et av målene med AMS er at kunden skal styre forbruket sitt etter når strømprisen er lavest. En lav strømpris betyr at det er overskudd av kraft i nettet, og følgelig vil kundene hjelpe til med å redusere produksjonstoppene som fort kan oppstå med mye fornybar kraft i systemet, samtidig som forbrukeren kan få en billigere pris for strømmen. Framtiden er elektrisk, og det er ingen tvil om at IKT vil stå sentralt i et framtidig, smartere nett, og vil være helt nødvendig for styring og kontroll av kraftflyten 36 37
20 Kapittel 5 Statnetts mål og framtidige utfordringer Kapittel 5 Statnetts mål og framtidige utfordringer Figur 17 Forskjell på dagens tradisjonelle nett med få store enheter som produserer kraft, til framtidens smarte nett med flere små og uregulerbare produksjonsenheter. i I framtiden kan det tenkes at ulike elektriske apparater i hjemmet kan stilles inn til å starte automatisk når strømprisen er lav. Sammen med den engelske systemoperatøren National Grid planlegger Statnett å opprette en forbindelse mellom Norge og England innen Lengden blir om lag 800 km. Dette vil gjøre kabelen til verdens klart lengste undersjøiske kraftforbindelse. Tradisjonelt nett Smart Grid Utfordringer i framtiden Energibruken i Norge øker i takt med befolkningen og den økonomiske veksten. Selv om bygninger i dag er bedre isolert og man har et høyt fokus på energieffektivitet, forventer Statnett at forbruket vil fortsette å øke de neste årene. Skjevheten i bosetningsmønstret er ikke forventet å bedre seg. Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim er områder som sliter med høyt forbruk og lav kraftproduksjon. Sentralisert produksjon Envegs effektflyt Forutsigbar oppførsel Sentralisert og distribuert produksjon Effektflyt i alle retninger «Kaotisk» oppførsel Statnett har som mål å bygge et sentralnett som legger til rette for at Norge kan nå de politiske målsettingene om å være karbonnøytrale i Planen er at nettet i framtiden skal tåle en elektrifisering av forbruket vårt. Petroleumssektoren, samferdsel, industri og allment forbruk skal forsynes med strøm. For å nå klimamålene er det nødvendig at en større andel av energiforbruket blir dekket av fornybare energikilder i stedet for fossilt brensel. En oppgradering av nettet er nødvendig for at nye kraftprodusenter skal få slippe til. I dag er kapasiteten i strømnettet en begrensning for utbygging av vind og småkraft. Statnett har som mål å legge til rette for verdiskaping. Dette går blant annet ut på å legge til rette for kraftleveranse til ny lønnsom virksomhet. Mange faktorer vil påvirke hvordan produksjon og forbruk av elektrisitet vil endre seg i årene som kommer. Eksempler er krav til energibruk i bygninger, offentlig klimapolitikk, økonomisk utvikling, befolkningsvekst og bostedsmønster, CO 2 -avgifter, el-sertifikater i kraftbransjen, bruk av elbiler, bygningers levetid og klimaforandringer. Statnett utvikler sentralnettet i takt med samfunnets behov. Behovet for overføring av strøm skal imøtekommes med minst mulig kostnad og ulempe for samfunnet. Løsningene som velges skal både være kostnadseffektive og miljøeffektive
Eidefossen kraftstasjon
Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen
DetaljerStatnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling
Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning
DetaljerElkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004
HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere
Detaljer1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33 Emneprøve Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton-rommet. Kula som
DetaljerVedlegg 1. Energitekniske definisjoner
Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerNår nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør
Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende
DetaljerNettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen
Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen Censes årskonferanse 14. oktober 2011 Seniorrådgiver Trond Jensen Statnett har ansvar for utvikling og drift av sentralnettet Statnett skal sørge for at produksjon
DetaljerDiskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?
Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland
DetaljerSigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen
Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K
DetaljerKraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett
Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett Industri2014, Bodø, 18. september 2014 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem Statnett drifter omkring 11 000
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerSET konferansen 2011
SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerNettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo
Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerBehov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019
Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge Anders Kringstad, 27. mai 2019 Innhold Hovedretning, marked og system Europa, Norden og Nord-Norge Flaskehalser nord-sør og spørsmålet om økt nettkapasitet
DetaljerFramtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012
Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Litteraturhuset i Oslo, Onsdag
DetaljerFREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE
FREMTIDENS ELKUNDER Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE GW EU har fokus på forbrukerfleksibilitet Stort behov for fleksibilitet
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerOversikt over energibransjen
Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11
DetaljerThe new electricity age
The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,
DetaljerFramtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS
Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerNett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området
Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten
DetaljerFornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS
Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En
DetaljerLokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14
Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerLokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14
Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerLokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13
Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Stavanger, Torsdag 31 Mai 2018
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerKabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger
Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerOm varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerFremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU
Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring
DetaljerNettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011
Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer
DetaljerAnalyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen
Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater Eirik Bøhnsdalen Flere grunner til at vi investerer i nett Forsyningssikkerhet Reinvesteringer av gammelt nett Legge til rette for ny produksjon eller
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerNorsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi
Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet
DetaljerStrøm, forsyningssikkerhet og bioenergi
Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye
DetaljerCato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo
Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde
DetaljerSCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?
Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST
DetaljerGrønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge
Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300
DetaljerForsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv
Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes
DetaljerVannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde
Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser
DetaljerKraftseminar Trøndelagsrådet
Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerLM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri
LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne
DetaljerKlimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer
Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerEvaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007
Evaluering av Energiloven Vilkår for ny kraftproduksjon Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007 1 Energiloven sier at all kraftproduksjon og kraftomsetning skal skje innenfor et markedsbasert system.
DetaljerKraftmarkedsanalyse mot 2030
Det norske kraftsystemet er gjennom energipolitikk og det fysiske kraftmarkedet tett integrert med resten av Europa. Politiske vedtak utenfor Norden gir direkte konsekvenser for kraftprisen i Norge. Det
DetaljerManual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14
Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid
DetaljerMarkedskommentarer til 1. kvartal 2010
% magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler
DetaljerLokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13
Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerKraftsituasjonen i Norden
Kraftsituasjonen i Norden Torsdag 25. februar 2010 Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Mitt mål: Alle i Norge skal ha sikker tilgang på energi, med lik pris på strøm og nettleie Kraftsituasjonen
DetaljerVi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler
Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt
DetaljerNeste generasjon sentralnett
Neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet, verdiskapning og klima hånd i hånd Energiforum 6. oktober 2009 Auke Lont, Konsernsjef Statnett Agenda Drivere mot en bærekraftig utvikling Statnetts strategi
DetaljerNeste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett
Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000
DetaljerNår skaperverket trues. Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR
Når skaperverket trues Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR Hva er det vi mener med skaperverk? Det kan være så mangt, noen eksempler Naturen Menneskene Mineraler Vindmøller Vannmagasiner
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerSolceller. Manual til laboratorieøvelse for elever. Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap
Manual til laboratorieøvelse for elever Solceller Skolelaboratoriet for fornybar energi Universitetet for miljø- og biovitenskap Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Formå l Dagens ungdom står ovenfor en fremtid
DetaljerFornybarpotensialet på Vestlandet
Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene
DetaljerAgenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer
Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn
DetaljerOrientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010
Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.
DetaljerMELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER
MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon
DetaljerDilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon
Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerInformasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal
Informasjon fra Statnett Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal HVA SØKER VI PÅ Statnett søker Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE) om å opp gradere spennings nivået fra
DetaljerTilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
DetaljerKan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE
Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi
DetaljerLave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen
Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan
DetaljerSLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver
SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM Gudmund Bartnes Seniorrådgiver Kraftsystemet slik vi kjenner det i dag: Forbrukerne forventer strøm når de vil ha strøm og produsentene ordner opp Fremtidig kraftsystem?
DetaljerKonseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet
Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom og Sammendrag, desember 2013 Sentralnett Vestlandet Konseptvalgutredning Sammendrag Hovedpunkter fra utredningen Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon,
DetaljerGrunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter
Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Fastsettelsen av kvotekurven har vært gjort i dialog med NVE som fagmyndighet. Dette er svært markedssensitiv informasjon og dialogen har ikke vært offentlig. I
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerEnergimeldingen - innspill fra Statnett
Energimeldingen - innspill fra Statnett Oppstartsmøte 3. mars Erik Skjelbred, direktør Bakgrunn "Neste generasjon kraftsystem" Klimautfordringen skaper behov for en overgang fra fossil til fornybar energibruk.
DetaljerBalansekraft, kabler og effektkjøring
Seminar 13. mars 2018: Balansekraft, kabler og effektkjøring Atle Harby og Tor Haakon Bakken, SINTEF Energi Torbjørn Forseth, NINA Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Balansekraft,
DetaljerKraftmarkedsanalyse
Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 2 2017 R A P P O R T Rapport nr 2-2017 Kraftmarkedsanalyse 2016-2030 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat Gudmund Bartnes Jonas Skaare Amundsen,
DetaljerVi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)
Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer
DetaljerEBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering
Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering
DetaljerInnhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn)
Lærerveiledning Kraft og Spenning (9.-10. Trinn) Innhold Viktig informasjon om Kraft og Spenning... 1 Forarbeid... 3 Temaløype... 6 Etterarbeid... 10 Viktig informasjon om Kraft og Spenning Vi ønsker at
DetaljerVindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve
Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner
DetaljerLangsiktig markedsanalyse
Langsiktig markedsanalyse 2018-40 Faste rammer og fokus denne gangen Hvorfor LMA? Forstå og tallfeste langsiktig utvikling Se utfordringer og muligheter tidlig gi bedre beslutninger Gi underlag til NUP,
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
Detaljerfredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge
Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett
DetaljerEr norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge
Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet
DetaljerManglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010
Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010 Dagens tema Dagens kraftsystem Potensialet for økt fornybar produksjon
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
Detaljer