Lysakerelva vurdering av skade på natur i forbindelse med turveibygging

Transkript

1 Lysakerelva vurdering av skade på natur i forbindelse med turveibygging Anders Thylén og Terje Blindheim BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oslo kommune, Bymiljøetaten, vurdert skader på natur langs Lysakerelva i forbindelse med bygging av turveier. Rapporten konkluderer med at naturinngrepene har vært større enn nødvendig og at dette har gått på bekostning av store registrerte naturverdier. BioFokus-notat Tittel Lysakerelva, vurdering av skade på natur i forbindelse med turveibygging Forfatter Anders Thylén og Terje Blindheim Nøkkelord Akershus Oslo Bærum Lysakerelva Nasjonale naturverdier Naturtypelokalitet Turvei Inngrep Dato 21. desember 2012 Antall sider 19 sider Refereres som Thylén, A. og Blindheim, T Lysakerelva, vurdering av skade på natur i forbindelse med turveibygging. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Omslag Turveien nord Jarfyllinga. Foto: Terje Blindheim ISSN: ISBN: Oppdragsgivere Oslo kommune, Bymiljøetaten Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon: E-post: post@biofokus.no Web: - BioFokus-notat , Side 2 av 19 -

3 Innhold Bakgrunn... 4 Kontraktsforutsetninger for anleggsarbeidene... 5 Metode... 7 Områdebeskrivelse generelt... 7 Området nord for Bærumsveien... 7 Naturverdier... 8 Planlagt tiltak... 9 Utført tiltak Konsekvenser for naturmiljøet Restaureringsevne Området sør for Bærumsveien Naturverdier Planlagt tiltak Utført tiltak Konsekvenser for naturmiljøet Restaureringsevne Oppsummering/konklusjon Referanser BioFokus-notat , Side 3 av 19 -

4 Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for Oslo kommune, Bymiljøetaten, gjort en naturfaglig vurdering av naturskader som følge av turveibygging langs Lysakerelva. I 2010 ble det startet arbeid med å forbedre gamle turstier og lage nye traseer for turvei langs Lysakerelva. I forbindelse med bygging av turvei/anleggsvei, på Oslosiden nord for Jarfyllinga og på Bærumssida sør for Jarfyllinga (se plassering av vurderingsområdene i Figur 1 under), medførte anleggsarbeidene større inngrep i verdifulle naturtyper enn det byggherren (Oslo kommune) hadde forutsett. Byggherren mener at entreprenøren har begått kontraktsbrudd ved ikke å ha tatt nok hensyn til den nasjonalt verdifulle naturen som finnes langs Lysakerelva i dette området. De store naturverdiene som turvei og anleggsveier skulle bygges i har under hele prosjekteringen vært førende for hvilke hensyn som skulle tas i forbindelse med anleggelse av turveien, herunder plassering og bredde. Det refereres her til plandokumenter og befaringer i forkant av byggestart. BioFokus har med denne bakgrunn blitt bedt om å gi en naturfaglig vurdering av i hvilken grad disse hensyn er ivaretatt og en vurdering av eventuelle merkonsekvenser for naturmiljø i forhold til de føringene som er gitt i møtereferater, tegninger og andre kontraktsdokumenter. Det bes om en vurdering av tidshorisonten for å få tilbakeført naturkvaliteter som har gått tapt, samt angivelse av evt. tiltak for å restaurere/reetablere naturkvalitetene. - BioFokus-notat , Side 4 av 19 -

5 Figur 1. Kartet viser med svart stiplet linje omtrentlig plassering av planområdene som er vurdert i denne sammenheng. Grønne og røde områder langs Lysakerelva viser henholdsvis viktige (B verdi) og svært viktige (A verdi) naturtypelokaliteter. Kontraktsforutsetninger for anleggsarbeidene I kontraktsdokumentene er det mange steder gjort tydelig at hensyn til naturmiljø og biologisk mangfold er en viktig forutsetning for anleggelsen av turvei. Allerede i konkurransegrunnlaget omtales naturhensynene indirekte, på s. 7 ved anmerkningen om at "På grunn av anskaffelsens kompleksitet og utstrekning anbefales det på det sterkeste at alle tilbydere deltar på tilbudsbefaringen", og videre på s. 10 under "tildelingskriteriene" at "Oppgaveforståelse" som skal vektes 20 % skal dokumenteres med "Beskrivelse av hvordan oppdraget tenkes utført, der kravet til skånsom håndtering av terrenget/elven utdypes". Punkt 3.3.3, som lister kravene til leverandørens tekniske/faglige kvalifikasjoner nevner imidlertid ikke direkte miljøhensyn, ut over at det "kreves erfaring fra tilsvarende oppdrag" og at det "kreves spesifikk kompetanse innen anleggsfaget, geoteknikk og byggteknisk kompetanse". Miljøhensyn er imidlertid tydeligere presisert i et av vedleggene til konkurransegrunnlaget, nemlig kravspesifikasjonen. I kravspesifikasjonen står det bl.a. følgende i avsnitt om biologisk mangfold: Hele anleggsområdet ligger innen for rød sone på Biofokus sine kart, dette betyr at hele området er ansett som svært viktig i biologisk sammenheng. Det settes - BioFokus-notat , Side 5 av 19 -

6 derfor fokus på at alle arbeider som skal utføres innenfor anleggsområdet, skal utføres uten å ødelegge naturmiljøet. Det skal blant annet ikke hugges skog uten at det er absolutt nødvendig. Søl og spillvann fra maskiner skal ikke forekomme. Se publikasjonen: "Siste sjanse -rapport " på for mer informasjon. Videre står at Det er ikke mulig å anlegge anleggsveier på samtlige strekinger. I den tekniske beskrivelsen, som er utarbeidet av COWI som grunnlag for prisingen, er det flere henvisninger til at naturinngrep skal minimeres: "Som hovedregel legges turstien der det er best egnet og krever minst inngrep. I mange tilfeller legges den i eksisterende stitrasé slik at lite avgraving kreves. Andre steder der det er skrånende terreng må det graves ut til stabil såle for støttekonstruksjon. Turstien anlegges i hovedsak med bredde 1,5 m, der terreng og vegetasjon tillater det. Videre står at Eventuelle alternative trasévalg må tas i samråd med byggherre." For anleggsveier angis at de kan ha en bredde på maksimalt 3 meter. Videre står at tilbyder plikter å gjøre seg kjent med de faktiske forhold på stedet som kan ha konsekvenser i forbindelse med gjennomføringen av arbeidene. Om biologisk mangfold står det: Det er kartlagt viktige naturtyper og flere rødlistede arter langs Lysakerelven (pkt 0) "All stein som benyttes til anleggsveien skal fjernes etter bruk, og elveløpet tilbakeføres til tilnærmet opprinnelig tverrsnitt" (pkt ) "Tursti anlegges der det er best egnet og krever minst inngrep.... Arbeidet utføres på en skånsom møte og i tråd med det generelle kap." (pkt ) "Vegetasjon fjernes kun når det er helt nødvendig for fremføring av stien. Vegetasjon utenfor inngrepssonen fjernes ikke, bortsett fra når mer enn ¼ av rotsystemet skades" (pkt ).... Posten omfatter også trær som det er stor risiko at kan falle over anleggsområdet. Antall trær avklares og merkes sammen med oppdragsgiver før byggestart." (pkt ) Referatet fra kontraktsmøtet inngår også i kontrakten. Her vises det i pkt 9 om "bruk av maskiner" til at "Anleggsområdet ligger i et område med mange kulturminner og sårbar natur. Det stilles derfor spesielle krav til å minimere inngrepssonen. HAB ser for seg å benytte gravere som veier mindre enn 2 tonn samt motorisert trillebår i området." Hensyn til natur og biologisk mangfold er også tatt opp i byggemøter underveis i prosjektet: - BioFokus-notat , Side 6 av 19 -

7 Byggemøte nr 2, pkt 1: "Det legges sterk vekt på å unngå skade på vegetasjonen" Byggemøte nr 5, pkt 2.2: "HAB har bygget anleggsvei over elva ved bru oppstrøms. Løsningen er ikke oversendt FRI for godkjennelse i forkant som avtalt i byggemøte nr FRI's prosjektleder skal kontaktes umidddelbart dersom det oppstår tvil om valg av løsninger eller hva som er bestilt. HAB arbeider i et naturområde av nasjonal verdi. Alle inngrep skal til enhver tid minimeres." Metode BioFokus har erfaring fra området fra tidligere kartlegginger i flere runder. Området er vurdert i forbindelse med naturtypekartlegging og viltkartlegging i begge kommuner (Blindheim 2001, Heggland og Blindheim 2001, Blindheim et al. 2003, Blindheim og Bendiksen 2004, Blindheim og Olberg 2009). Det ble videre utført en grundigere kartlegging av områdene fra sjøen og nord til Bogstadvannet i 2006 (Blindheim og Friis 2006) og senest oppdatering av naturtypeavgrensninger på Oslosiden i 2010 (upublisert notat). I tillegg er områdene kjent gjennom en rekke ulike kartlegginger i andre sammenhenger. Referanselista til slutt i notatet oppsummerer de viktigste dokumentene som er brukt for å skrive dette notatet. I tillegg var Terje Blindheim på en to timers befaring med representanter for Bymiljøetaten 23. september 2012 hvor de to vurderingsområdene slik de er vist i Figur 1 ble synfart. Alle bildene brukt i dette notatet er tatt denne dagen. Det burde optimalt sett vært foretatt grundigere biologiske registreringer i tilknytning til tiltakene, men tidspunktet for biologisk kartlegging er ikke særlig godt langt ut i november. Områdebeskrivelse generelt Naturen langs Lysakerelva er del av et langstrakt (men smalt) sammenhengende grøntbelte mellom Marka og fjorden. Området består av elva med tilhørende kantsoner som totalt sett har naturverdier med nasjonal verdi. Området utgjør et stort og viktig helhetlig landskap med en rekke ulike naturtyper knyttet til skog og ferskvann samlet i en svært artsrik bekkekløft. Det verdifulle grøntdraget er tydelig avgrenset mot inntilliggende urbane arealer, men området er sårbart fordi det er så smalt og fordi det påvirkes fra aktivitet i kantene. En veldig stor del av grøntdraget er kartlagt som ulike lokaliteter med verdifulle naturtyper og området er vurdert som en meget viktig viltlokalitet. Området nord for Bærumsveien Her vurderes strekningen fra riggplassen rett nord for Jarfyllinga og ny turveitrase ned til planlagt kryssing over Lysakerelva, se Figur 2 og 3 nedenfor. - BioFokus-notat , Side 7 av 19 -

8 Naturverdier Det er to naturtypelokaliteter i området som berøres av tiltaket. Den ene er lokalitet BN , Grinidammen-Jarfyllingen. Dette er selve elvestrengen med nære kantsoner som er kartlagt som et viktig bekkedrag, med naturverdi som svært viktig (A-verdi). Det er registrert flere rødlistede arter i lokaliteten, bl.a. flere krevende mosearter på trær i strandkanten. Den andre er lokalitet BN , Lysejordet S som er registrert som en rik blandingsskog i lavlandet med verdi A (svært viktig). Vegetetasjonen her er av typisk lågurt- og kalklågurt-type med gran som dominerende treslag, med stort innslag av edelløvtrær. Lågurt-grankalkskog er vurdert som sårbar (VU) i rødlista for naturtyper (Lindegaard og Henriksen 2011). Det er stort innslag av lind og hassel, og har mange av kvalitetene som er typiske for naturtypen kalklindeskog. Kalklindeskog har status som utvalgt naturtype og er vurdert som sårbar (VU) på rødlista for naturtyper. Flere rødlistede arter av vedboende sopp (bl.a. sjokoladekjuke EN) er funnet på granlæger i lokaliteten, ikke langt unna det aktuelle partiet. Det er også funnet rødlistearter av markboende sopp knyttet til kalkgranskog og/eller kalkrik edelløvskog. I partiet hvor turveien nå er anlagt er det en bratt sørvestvendt skogkledd skråning, med naturkvaliteter tilsvarende det som ovenfor er angitt for hele lokaliteten. Det er grandominert kalkskog med stort innslag av lind og hassel. Under høyspenten er skogen hardt påvirket gjennom lang tids nedkapping, men det ovenfor linjetrasseén er vegetasjonen med naturskogspreg, og med forholdsvis stor løvandel. Det er ikke spesielt mye død ved i skråningen, men noe finnes. Det er potensial for at området er leveområde for de samme artene som finnes andre steder i lokaliteten, spesielt for markboende sopp. Skråningene med noe raspreg og flekker med bar grus/jord er godt egnet for dette artselementet. Artene er avhengig av mykorrhiza med gran, lind og/eller hassel. Bildet under viser fra langt hold hvordan skråningen så ut for 8 år siden. - BioFokus-notat , Side 8 av 19 -

9 Vurderingsområde Jarfyllinga nord sett fra Jarfyllinga slik det så ut i Foto: Terje Blindheim. Planlagt tiltak Figur 2 under viser hvordan turveien var planlagt i terrenget og hvordan faktisk resultatet ble(grå strek på kartet). Det har vært viktig for byggherren at turveien ble lagt så lang inn mot kraftgaten som mulig der den krysser første mast, og deretter gjerne i kraftgaten videre ned mot kryssningspunktet så fremt dette lot seg løse teknisk. Denne anbefalingen kom på bakgrunn av at de biologiske kvalitetene her ikke var så store som lenger oppe i lia. Ut fra kartenes høydekurver ser vi også at skråningen blir brattere lenger oppe i lia, noe som ville føre til større skjæringer i terrenget. Adkomstveien ned til brua er planlagt å være maks 3 meter (Plantegning B003) i forbindelse med montering av bro over elva. Adkomstveien er ment tilbakeført til 1,5 meters bredde etter montering. Siste biten ned mot kryssingspunktet er det inntegnet en støttemur for å redusere inngrepet i skråningen ovenfor. - BioFokus-notat , Side 9 av 19 -

10 Figur 2. Kart som viser forslag til plassering av turveier i grå-grønt og faktisk beliggenhet i ren grå farge. Område nord for Jarfyllingen. - BioFokus-notat , Side 10 av 19 -

11 Figur 3. Kart som viser planlagte turveier. En fire meter bred høyspentlinje er også tegnet inn her. Virkelig bredde på kraftgata som ryddes er trolig fra meter. Utført tiltak I henhold til plantegning B003 rev. C følger anleggsveien i øvre del det prosjekterte tiltaket, men veien er gjennomgående noe bredere enn tre meter de fleste steder. Fra den øverste høyspentmasta begynner det utførte tiltaket sakte å avvike fra det prosjekterte, og skjær seg mer inn i skråningen på østsiden. De siste 50 m ned mot kryssingspunktet avviker anlegget mer fra det prosjekterte, opp til 7 lenger inn i skråningen enn planlagt. Anleggsveien fortsetter også lenger nord ned mot elven enn det som er planlagt for å få veien over broen. - BioFokus-notat , Side 11 av 19 -

12 Figur 4. Utført atkomstvei i vurderingsområdet nord for Jarfyllinga med skjæring inn i skråningen. V: Sett opp mot første høyspentmast. H: Sett nedover, ca. ved planlagt kryssingspunkt. Fotos: Terje Blindheim. Konsekvenser for naturmiljøet Nederst mot elva, nord for planlagt bru, er det ifølge revidert plantegning gjort inngrep i lokalitet BN , Lysejordet S. Her er det fylt på grus og laget anleggsvei nedenfor det som var prosjektert. I denne delen var minst en grov lind og noen andre trær kappet ned og skråningen har rast ut over et lengre parti. Inngrepet her har i vært tiltenkt gjennom planprosessen og har ført til unødvendige inngrep i en svært viktig naturtypelokalitet. På hele strekningen fra riggplassen i sør går anlegget gjennom lokalitet BN , Lysejordet S. I øvre del innebærer inngrepet kun påvirkning på habitatet i selve turveiens bredde. Skogen er her forholdsvis intakt. Fra litt ovenfor øvre mast begynner anlegget å skjære inn i skråningen. Her er det nå på deler av strekningen flere meter høye åpne løsmasseskjæringer. Trær er hogd inntil veien, og en del trær på toppen av skjæringen er falt ut. Turveien er stedvis mer en 3 m bred, og det vurderes at det direkte arealbeslaget av turveien (inkludert alt som er rast ut) er ca 5 m mer i bredde enn det prosjekterte iht. plantegning B003. Etter befaringen ute og vurdering av høydeforskjellene på kartet ser det ut til at det ville vært mulig å legge atkomstveien nærmere høyspenttraseén enn det som faktisk er gjort nedenfor øvre mast. Det ser også ut som om veien kunne vært prosjektert noe lenger ned mot elva og det ville vært til hjelp om høyspenttraseén faktisk var tegnet inn på samme kart som adkomstveien. I vår vurdering har vi imidlertid forholdt oss primært til tegningen og det faktiske resultat ute, og har ikke vurdert de tekniske forutsetningene for det ene eller andre alternativet. Det ville vært arealtap av verdifull natur ved å bygge som prosjektert, men det ville altså vært en del mindre og kanskje kunne nesten all verdifull skog vært spart dersom utbygger i forbindelse med byggingen hadde vurdert ulike metoder for å skåne inngrep i terrenget (støttemurer, noe større kurvatur på veien m.m.). I tillegg til arealtapet nevnt ovenfor er det nå en bred åpen sone fra høyspenten (og i nederste del helt fra elva) og opp til ny skogkant en god bit opp i skråningen. Her vil trolig flere trær falle som følge av ustabilitet og utglidninger. - BioFokus-notat , Side 12 av 19 -

13 Dette åpne området er per i dag uegnet som den habitattype det tidligere tilhørte, dvs rik blandingsskog/kalkskog. Denne åpne sonen ville vært vesentlig smalere med prosjektert tiltak, og selve skråningen kunne trolig ha vært intakt helt ned til selve turveien. Restaureringsevne Skogen i det berørte området var fullvokst men ikke gammel, antatt år. Det vil nå gå en periode hvor det fortsetter å gå (små) ras før skråningen stabiliserer seg. Gress, urter og moser vil begynne å kolonisere. Også busker og små trær vil slå rot, men en del vil trolig rase ut før de klarer å etablere seg ordentlig. Hassel og andre busker og småtrær vil etter hvert etablere seg godt i deler av skråningen, og vil da gi forutsetninger for en til dels lignende biotoptype som tidligere ( år?). Sluttet intakt skog med store trær som gran og lind vil kunne reetableres på deler av arealet over år, men i de bratteste delene av den nye skjæringen vil dette kunne ta enda lenger tid. Dersom det ikke er fare for store masseutglidninger anbefaler vi å la denne prosessen gå naturlig. Det kan være et alternativ å lage en enkel mur midlertidig for å fange opp mindre utglidninger fra de mest utsatte kantene. Denne muren kan så fjernes etter en tid. Blått lagt jord og sand er gunstige habitater for fremmede arter som f. eks. kanadagullris, kjempebjørnekjeks og russekål som alle finnes i området. Det vil derfor kunne være nødvendig med ekstra bekjempelse av slike arter i en periode før nytt vegetasjonsdekke er etablert. Området sør for Bærumsveien Her har vi sett på vurderingsområdet sør for Jarfyllinga slik dette er inntegnet på Figur 1 og på plantegning V004, Rev. B. Vurderingene er knyttet til tursti ved knausen nær planlagt ny bru (opsjon 3 i anleggsprosjektet) og til anleggsvei fra elva og opp til Vollsveien. Naturverdier Det er to naturtypelokaliteter i området som berøres av tiltaket. Den ene er BN , Jarfyllingen-Fåbrofossen, som er selve bekkedraget med en smal kantsone opp til høyeste flomgrense. Naturtype er viktig bekkedrag og verdien er viktig (B). På deler av strekningen er kantsonene godt utviklet med svartor, gråor og ask samt en del gamle trær, gadd og læger i kantsona flere steder. På noen partier renner elva i flomperioder over grovsteinet elveør med flomvegetasjon. Litt fra elvekanten går traseen gjennom lokalitet BN , Jarfossen V. Denne vestår av rik edelløvskog (alm-lindeskog) og er gitt verdi som viktig (B). Vegetasjonen i lokaliteten varierer, men i den lille dalen opp mot vest er det almoreskog og til dels or-askeskog med fuktigere miljø enn ellers i lokaliteten. Disse vegetasjonstypene er sjeldne, og de er rødlistet som hensynskrevende i henhold til Fremstad og Moen (2001). Her finnes en forholdsvis krevende karplanteflora knyttet til dette miljøet. Edelløvskogen er godt etablert, men er ikke spesielt - BioFokus-notat , Side 13 av 19 -

14 gammel og det er lite død ved og gamle trær. Ellers i lokaliteten finnes også elementer av kalkgranskog, hvilket trolig også gjelder knausen nevnt ovenfor. Planlagt tiltak Ved knausen var turveien planlagt å gå ved foten av knausen ute i elva, og uten vesentlige inngrep i knausen og skogvegetasjonen der. Den nye traseen opp mot veien er planlagt å krysse kraftledningsgata, og snirkler seg deretter videre opp dalen. På deler av strekningen skulle den gå på adkomstvei som Hafslund hadde anlagt i forbindelse med annet arbeid. Bredden på anleggsveien var satt til 3 meter. Utført tiltak Ved knaus som vist på Figur 5 under har entreprenør forsøkt å anlegge vei inntil 11 meter lenger vest enn det som er angitt på plantegningene. Dette har ført til at et område på ca. 0,25 daa av en viktig naturtype unødvendig har blitt ødelagt for lang tid. Som vist i Figur 6 under er all naturlig vegetasjon over knausen og inn mot knausen fjernet før veien er lagt der den etter planen skulle ligge. Figur 5. Kartet viser nyere flyfoto med inngrepet godt synelig der gul pil peker. Hvitstiplet linje angir prosjektets angivelse av hvor veien skulle legges. - BioFokus-notat , Side 14 av 19 -

15 Figur 6. Inngrep ved knausen sør for Jarfyllinga har ført til et unødvendig stort sår i en viktig naturtypelokalitet. Turveien opp dalen følger planlagt trase. Bredden på veien er imidlertid over det planlagte (2-3 m), og det er fylt på til dels store mengder pukk, slik at veien ved foten av fyllingen i partier er langt bredere (trolig opp til 10 meter). Konsekvenser for naturmiljøet Inngrepet ved knausen er et stygt sår i landskapet med skjæringen, og en del trær er hogd. Dette har medført arealtap av skog og kvalitetsforingelse i en verdifull naturtype. Anleggsveien fra elva og opp til Vollsveien medfører et vesentlig arealinngrep som vist i Figur 7. Flere edelløvtrær, mest alm, er hogd, og trolig en del fler enn det som hadde vært nødvendig med en smalere turvei. Noen stående trær har større skader og er utsatt for råtesopp og insektangrep. Figur 7. Bildet viser ulike utsnitt av anleggsveien fra Vollsveien og ned mot elva. Fyllingene er stedvis et par meter dype og trolig opp mot 10 meter brede ved foten av fyllinga. Deler av det berørte arealet, under kraftgata og i traseen for Hafslunds adkomstvei, har hatt lav biotopkvalitet fra før. For øvrig har det trolig vært tilsvarende rik karplanteflora som ellers i lokaliteten. Og trær i slike fuktige løvskogsmiljøer er generelt et velegnet voksested for en rekke arter av lav og moser. - BioFokus-notat , Side 15 av 19 -

16 Restaureringsevne Dersom det gjøres et godt arbeid med å fjerne all tilkjørt masse som er brukt for å lage anleggsveien vil naturen her kunne restaurere seg forholdsvis raskt gitt at ikke jordmonnet under fyllinga har tatt stor skade. Det er imidlertid viktig at det er den opprinnelige marka som eksponeres og ikke kunstmark som det ofte blir etter slike anleggsveier. Plantearter og trær som etablerer seg vil avhenge av hvilken beskaffenhet marka har etter endt restaurering. Jo større anndel kunstmark som blir liggende igjen jo større er sannsynligheten for etablering av arter som ikke naturlig hører hjemme i området. Om dette blir et problem må etterarbeid med bekjempelse av fremmede arter påregnes. Det antas at et krattsjikt av trær vil kunne etablere seg i løpet av år. De samme forholdene gjelder om prosjektet bestemmer at anleggsveien skal tilbakeføres til turveibredde på 1,5 meter. Det bør være mulig å legge en mindre vei slik at den følger terrenget og ikke krever større fyllinger. Når det gjelder knausen anbefales å overlate dette området til fri utvikling. Risikoen ved å påføre jord utenfra vurderes som stor med tanke på uønsket innføring av uønskede arter. Da er det bedre om det får gå seg til på egenhånd selv om det selvsagt vil ta svært lang tid. Stedvis var det dype løsmasser som det vil være svært vanskelig å restaurere på denne typen skrånende og smalt areal. Oppsummering/konklusjon Kontraktsdokumenter (kravspesifikasjonen, teknisk beskrivelse) for prosjektet som byggherren Oslo kommune har utarbeidet er svært tydelig på at det veiarbeidet som skal gjøres må utføres med stor skånsomhet og varsomhet i et sårbart naturmiljø. Spesifikasjonene er kanskje ikke alltid overtydelige og presise ned til meternivå, men hovedintensjonen i dokumentene, og det som er formidlet gjennom befaringer og byggemøter, samsvarer ikke med det faktiske resultatet. Det er vanskelig å se at Entreprenør har forsøkt etter beste evne å følge opp de intensjonene som byggherren har etterspurt. Arbeidet som er utført står også i skarp kontrast til øvrige turveier som er bygd i området i det siste, selv om disse ikke er av samme dimensjon. Skjæringen i skråningen nord for Jarfyllinga, forlengelsen av denne anleggsveien mot nord og inngrepet i området ved knausen i sør har ført til klare negative konsekvenser som etter vår mening kunne vært unngått om planskissene hadde blitt fulgt. Utførelse i henhold til planskisser og større skånsomhet ved gjennomføring av byggingen ville spart nasjonalt verdifulle naturmiljøer for unødvendige inngrep. De ovenfor nevnte inngrepene vurderes også som de mest alvorlige og de som vanskeligst lar seg restaurere. Edelløvskogen ellers i sør kan trolig i større grad restaureres til en mer opprinnelig tilstand. Dette forutsetter imidlertid at tilførte overskuddsmasser fjernes i sin helhet. - BioFokus-notat , Side 16 av 19 -

17 - BioFokus-notat , Side 17 av 19 -

18 Referanser Blindheim, T Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Bærum kommune. Siste Sjanse-rapport , s Blindheim, T. og Bendiksen, E Status for kartlegging og verdisetting av naturtyper i Oslo kommune, juni Siste Sjanse-notat , s Blindheim, T., Bendiksen, E., K.M., O., et al Kartlegging av naturtyper i Oslo Siste Sjanse-notat , s Blindheim, T. og Friis, H Naturverdier langs Lysakerelva i Oslo- og Bærum kommuner. Siste Sjanse rapport , s Blindheim, T. og Olberg, S Status for naturtypekartleggingen i Bærum kommune per BioFokus-rapport Fremstad, E. og Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. Rapport botanisk serie , s.231. Heggland, A. og Blindheim, T Viltområder i Bærum kommune. Siste Sjanse-notat , s Lindegaard, A. og Henriksen, S., editors Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 11_LITEN_SIKRET_6u26O.pdf.file COWI Plantegning B003. COWI Plantegning B004. Direktoratet for Naturforvaltning Naturbase. Kålås, J.A., Viken, Å, Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. Norge. Lindgaard. Norsk rødliste for naturtyper Oslo kommune Friluftsetaten. Konkurransegrunnlag. Åpen anbudskonkurranse for kjøp av Oppgradering av turstier langs Lysakerelven Oslo kommune Friluftsetaten / COWI Oppgradering av turstier langs Lysakerelva med opsjoner Teknisk beskrivelse. Oslo kommune Friluftsetaten. Referat fra kontraktsmøte Oslo kommune Friluftsetaten. Referat fra byggemøte 2, 4 og 5. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Veiledning. - BioFokus-notat , Side 18 av 19 -

19 ISSN ISBN BioFokus-notat