Planbeskrivelse REGULERINGSPLAN. Janne Staulen Venes. Prosjekt: Fv. 30 Lundbrua. Kommune: Holtålen kommune

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Planbeskrivelse Janne Staulen Venes Prosjekt: Fv. 30 Lundbrua Kommune: Holtålen kommune Region midt Trondheim kontorsted 20. november 2014 Høringsutgave

2

3 Forord Statens vegvesen Region midt har i samarbeid med Holtålen kommune utarbeidet reguleringsplan for fv. 30 Lundbrua i Ålen sentrum. Holtålen kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsplanen. Oversikt over planbehandling Behandling av reguleringsplanen følger 3-7 og i plan- og bygningsloven. Statens vegvesen legger planen ut til offentlig ettersyn og sender planen på høring etter avtale med Holtålen kommune. Høringsperioden skal være i minst 6 uker. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Holtålen kommune, Bakkavegen 1, 7380 Ålen Statens vegvesen region midt, Statens hus, Prinsens gate 1, 7013 Trondheim Internett: Det bekjentgjøres deretter ved annonsering i Arbeidets rett at planen er lagt ut til offentlig ettersyn på angitte steder. Publikum, grunneiere, organisasjoner og rettighetshavere som berøres, innbys gjennom annonseringen og eventuelt tilsendte brev til å komme med merknader til planen innen en fastsatt frist. Planen sendes samtidig til høring hos fylkeskommunale og statlige myndigheter. Etter at fristen for merknader er ute, gjennomføres en merknadsbehandling og eventuelle endringer av planen blir foretatt. Planforslaget sendes Holtålen kommune for vedtak. Noen av de offentlige sektormyndighetene har innsigelsesrett mot planen, jfr. planog bygningsloven Dersom eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos Fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram, skal planen sendes til Klima- og miljødepartementet for endelig godkjenning. Departementet kan avgjøre om innsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de endringer i planen som kreves. Holtålen kommune kunngjør vedtaket straks planen er vedtatt. Klage på vedtatt reguleringsplan: Vedtaket kan påklages. Klagen må fremsettes skriftlig til kommunen innen 3 uker etter at vedtaket er kunngjort. Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert fra departementet til Fylkesmannen. Reguleringsplanen består av: Reguleringsplankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert

4 Plankart og bestemmelser er juridisk bindende, mens planbeskrivelsen er orienterende og beskriver ulike forhold som er knyttet til planen. Vedlegg til planbeskrivelsen: Tekniske tegninger, datert Oversiktskart (B101, B102) - Plan- og profiltegninger (C101, C102) - Avkjørsel (E101) - Normalprofil (F101) - Overbygningsdetaljer (F102) - Lundbrua, oversikt (K100) - Tverrprofiler (U101 U105, U201-U204) - Støysonekart, eksisterende situasjon 2014 (X101) - Støysonekart, ny situasjon 2034 (X201) - Beregningspunkter, støy (X301) Innspill og merknader til planoppstart Eventuelle merknader og endringsforslag til planen sendes innen : Statens vegvesen Region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde eller ved e-post til firmapost-midt@vegvesen.no. Spørsmål til planforslaget kan rettes til: Holtålen kommune v/steinar Elven e-post: steinar.elven@holtalen.kommune.no tlf.: Statens vegvesen v/janne Staulen Venes e-post: janne.venes@vegvesen.no tlf.: Statens vegvesen v/ekaterina Lukina e-post: ekaterina.lukina@vegvesen.no tlf.:

5 Innholdsfortegnelse Forord Innledning Bakgrunn for planforslaget Samråd og medvirkning Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften) Forholdet til andre planer og retningslinjer Forprosjekt, vurdering av alternativer Beskrivelse av planforslaget Beskrivelse av tiltakene i elva som NVE skal utføre: Vegstandard Konstruksjoner Midlertidig anlegg- og riggområde, massehåndtering Grunnforhold Geologi Geoteknikk Virkninger av planforslaget Landskap Naturmiljø Landbruk Kulturmiljø og friluftsliv Universell utforming Støyberegninger Anleggsperioden Grunnerverv Risiko- og sårbarhetsanalyse Metode Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for planforslaget Ålen ligger i Holtålen kommune, langs fylkesveg 30 mellom Støren og Røros. Gjennom Ålen sentrum renner elva Gaula som i august 2011 flommet over og gjorde store skader i sentrumet. Oppstrøms for Lundbrua ble det under flommen oppstuving av vann som sannsynligvis har medført ytterligere forhøyet vannstand og omfattende flomskader i Ålen sentrum. Lundbrua fra 1933 ble ikke ødelagt i flommen. Figur 1 Oversiktskart Ålen. Planområdet er markert med svart firkant. Figur 2 Oversiktskart Ålen. 5

7 1.2 Samråd og medvirkning Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort i Arbeidets rett juni 2014 ihht. plan- og bygningsloven 12-8, jf. figur 3. Berørte grunneiere, rettighetshavere og naboer, samt offentlige myndigheter og organisasjoner ble varslet per brev. Frist for merknader var 22. august Den 10.september 2014 ble det avholdt åpent informasjonsmøte i Hovet. Statens vegvesen informerte om tiltaket og det var åpnet for innspill og dialog, med befaring i etterkant. Det kom åtte skriftlige innspill til meldingen om oppstart, fire fra offentlige instanser og fire fra private grunneiere. I tillegg kom tre skriftlige innspill etter informasjonsmøtet. Oppsummering av merknader med kommentarer finnes vedlagt. Figur 3 Varselannonse. 1.3 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning (KUforskriften) Tiltaket utløser ikke krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4-1. Det er vurdert at planen ikke vil legge til rette for tiltak som etter loven vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn. 1.4 Forholdet til andre planer og retningslinjer Kommuneplan Holtålen kommune Det foreligger ingen gjeldende reguleringsplaner i området, men området inngår i kommuneplanens arealdel for perioden Planområdet er vist som sentrumsformål, landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, boligbebyggelse og kombinert grønnstrukturformål. Det er også innregulert framtidig turveg langs elva nedstrøms brua. Figur 4 Utsnitt av kommuneplanens arealdel. 6

8 Verneplaner Gaula sammen med alle sidevassdrag er varig verna mot kraftutbygging gjennom verneplan III (1986) med følgende vernegrunnlag: Anbefalt typevassdrag og delvis referansevassdrag. Størrelse og beliggenhet i Trøndelag. Vassdraget er viktig del av et variert og kontrastrikt landskap som omfatter både fjellområder i innlandet, daler og utløp til fjord. Stort naturmangfold knyttet til geomorfologi og elveløpsform, botanikk, vannfauna og landfauna. Store kulturverdier. 2. Forprosjekt, vurdering av alternativer Før oppstart av reguleringsplanen ble det gjennomført et forprosjekt. På oppdrag fra Statens vegvesen har Rambøll vurdert fire alternative bruløsninger for Lundbrua med hensikt å bedre flomsituasjonen i Ålen sentrum. Alternativ 1 Ny vegbru med gangbane i ca. 30 m spenn med pilar i elva Elva utvides horisontalt oppstrøms og nedstrøms Plastring av elveskråninger oppstrøms Fjerning av eksisterende vegbru og gangbru Alternativ 2 Elva utvides høyre side nedstrøms, ved bergnabb Bergnabb nedstrøms i elveløpet fjernes Fjerning av eksisterende vegbru Ny vegbru med samme spennvidde som gangbru Plastring av elveskråning mot Samvirkelaget Bunnsenking av elva over en lengre strekning Alternativ 3 Elva utvides på høyre side nedstrøms, ved bergnabb Bergnabb nedstrøms i elveløpet fjernes Fjerning av eksisterende vegbru Ny vegbru med samme spennvidde som gangbru Eksisterende gangbru heves ca. 0,5 m Plastring av elveskråning mot Samvirkelaget Etablering av flomvoll mot sentrum og Samvirkelaget Alternativ 4 Elva utvides på høyre side nedstrøms, ved bergnabb Bergnabb nedstrøms i elveløpet fjernes Fjerning av eksisterende vegbru Ny vegbru i samme spennvidde som gangbru Ny vegbru heves ca. 0,5 m Plastring av elveskråning mot Samvirkelaget Etablering av flomvoll mot sentrum og Samvirkelaget 7

9 Ut fra beregningene NVE har utført ble det konkludert med at det er kun Alternativ 1 Ny bru med 30m spenn og pilar i elva, som gir tilstrekkelig kapasitet ved en ny flom. I møte mellom Holtålen kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Statens vegvesen og NVE ble det besluttet at det skulle jobbes videre med alternativ 1. Dette alternativet er vurdert som den beste løsningen med tanke på den sikkerhetsfaktoren det har i forhold til en flomsituasjon. Fylkestinget har behandlet utbygging av Lundbrua i møte og vedtatt å gå videre med plan for utbygging av alternativ Beskrivelse av planforslaget Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og NVE. For å forbedre de hydrauliske forholdene ytterligere oppstrøms brua skal det gjennomføres tiltak for å utvide og rette opp elveløpet. Disse tiltakene er inkludert i reguleringsplanen for Lundbrua, men NVE er ansvarlig for prosjektering og gjennomføring av tiltakene oppstrøms i elva. Figur 5 Skisse av tiltak oppstrøms brua. 3.1 Beskrivelse av tiltakene i elva som NVE skal utføre: 1. Utvidelse av elveløpet langs venstre bredd (oransje farge på kartet). Bunnen i elva utvides med 10 m i bredden. Gravemassene fjernes. Den nye elvemelen gis en helning på ca. 1:3. Alle graveflater erosjonssikres. Utvidelsen berører en stripe dyrket mark langs elva. Kantsonen med vegetasjon langs elva reetableres. 2. Elvas utposning langs høyre elvebredd (yttersving). Elveløpet skal rettes opp for å oppnå en mer strømlinjeformet linje. Dette for å bedre strømningsforholdene inn mot den nye brua og dermed avlede større vannmengde under store flommer. Overskuddsmasser fra utvidelse av elveløpet på motsatt bredd kan brukes som fyllmasser. Høyden på fyllingen skal ligge over 200-års flom. Fyllingen erosjonssikres 8

10 med stabil, sprengt stein. Tilgroingsmasser tilføres på toppen av fyllingen og i øvre del av skråningen mot elva. 3. Erosjonssikring av bestående elvemel langs høyre bredd. Eksisterende skråning justeres og tilføres nye stabile steinmasser. Over en kortere strekning må høyden på elvemelen heves noe for å få samme flomsikkerheten som for resten av terrenget mot elva. Tidspunkt for utførelse: Erosjonssikringen langs høyre bredd nedstrøms utfyllingsområdet bør være på plass senest når den nye brua settes i funksjon. Utfyllingen langs høyre bredd - og erosjonssikringen av denne - bør være fullført senest innen to år etter at brua er satt i funksjon. 3.2 Vegstandard Statens vegvesens Håndbok N100 Veg- og gateutforming, gir detaljkrav til utforming av veger og gater. Trafikkgrunnlag - Fartsgrensen langs strekningen er 50 km/t. - Trafikkmengden, gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT), ble i 2013 målt til Tungtrafikkandelen på strekningen er på 10 %. - Beregnet forventet ÅDT i prognoseåret 2034 er på 2200 kjøretøy. Dimensjonering Regulert veg er utformet etter standardklasse U-Hø1. Denne vegklassen for utbedringsstandard baserer seg på fartsgrense 60 km/t, og et trafikkgrunnlag mindre enn 1500 i årsdøgntrafikk. Følgende minimumsverdier er det brukt i dette prosjektet: Vegbredde 6,5 m Maksimal stigning 8 % Fartsgrense 50 km/t Minimum horisontalkurvatur 100 Vegens bredde tilpasses bredde på eksisterende veg, men tverrprofilet skal minst tilfredsstille breddekravene i figur 6. Figur 6 Tverrprofil U-Hø1 6,5 m vegbredde (mål i m) 9

11 Lundbrua vil få en kjørebredde på 7,5 m og store deler av tilstøtende veg er planlagt med denne vegbredden (kjørebane bredde 3,0m + 0,75 m skulder) for å unngå standardsprang inn mot brua. I begge ender tilpasses veg til eksisterende vegsituasjon. Vertikalgeometri inn mot bru heves noe for å få bedre sikt mot bru (inntil 0,5 m). Figur 7 Normalprofil, profil Det foreslås gang- og sykkelveg/fortau på nordsiden av fv. 30, over brua og fram til bussholdeplassen. Støttemur På grunn av at fylkesvegen skal heves litt på vestsiden av brua, vil det være behov for å etablere støttemur på begge sider av fylkesvegen. Det foreslås at mur forbi gnr/bnr 19/6 blir litt høyere enn kjørevegen, for å unngå at overflatevann renner på eiendommen. Rekkverk Brurekkverk forankres i overgangsrekkverk. Nordvest for brua føres rekkverk langs elva for å få en bedre utnyttelse av parkeringsplass ved Coop. Rekkverket forbi gnr/bnr 19/6 avsluttes ca. 20 m før avkjørselen. Belysning Det settes lysstolper på nordsiden av fylkesvegen. Avkjørsler Tre avkjørsler til eiendommene gnr/bnr 19/6, 19/11 og 19/1/1 er samlet i en avkjørsel for å bedre trafikksikkerheten. Det er tatt hensyn til krav til sikt og utforming. Eksisterende avkjørsel til Coop blir hevet inntil 0,5 m for å få til en mer oversiktlig og trafikksikker avkjørsel. Det er lagt inn en avkjørsel til Coop ved ca. profil Avkjørsel er tatt inn for at Coop skal få utnytte sitt areal til parkering. Dette er ikke helt uproblematisk da de kjørende må krysse fortauet, og det er en potensiell konflikt mellom kjørende og syklende/gående. For å redusere denne risikoen er avkjørselen strammet inn, og kun forbeholdt personbiler. Det vil 10

12 bli satt opp skilt med utkjøring forbudt. Fortauet langs fv. 30 skjermes med mur/kantstein mot parkeringsplassen. Sikkerheten i denne løsningen er vurdert som akseptabel og bedre enn situasjonen slik den er i dag. Holdeplass for buss Bussholdeplassen som ligger vest for planområdet var i utgangspunktet anlagt som ensidig tovegs holdeplass. På grunn av feil dimensjonering benyttes den kun av nordgående busser i dag. Kommunen ønsker å utvide holdeplassen for at den kan benyttes av busser som kjøres i begge retninger, samt turistbusser. Overskuddsmasser fra prosjektet kan benyttes for å fylle ut ved holdeplassen. Statens vegvesen vurderer at det ikke vil være behov for å regulere ombygging av holdeplassen så lenge tiltaket berører kun gnr/bnr 1030/38. Kostnader for oppbygging av holdeplassen er ikke inkludert i Anslag (kostnadsberegning) for prosjektet. Finansiering og gjennomføring av tiltaket må avklares med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Byggegrense Byggegrense langs fylkesveg er 50 m fra midtlinje veg på begge sider av vegen, jfr. Veglovens 29 annet ledd. Dette er gjeldende for den foreliggende reguleringsplanen, selv om byggegrensen ikke er vist i reguleringskartet. 3.3 Konstruksjoner Dagens bruer Eksisterende krysning over Gaula består av to separate bruer, ei kjørebru og ei gangog sykkelvegbru. Lundbrua ble ikke skadet av flommen i 2011 og vegbrua brukes som normalt i dag. Figur 8 Dagens bruer sett fra oppstrøms. Disse bruene og fundamentene rives før bygging av ny bru. Vegbru Gang- og sykkelvegbru Byggeår Hovedbyggverkstype Bjelkebru Bjelkebru Materiale Stål Spennbetong Lengde 18,35 m 23,73 m Spenn antall/lengde 1 / 17,43 m 1 / 23,0 m Utforming av ny bru 11

13 Reguleringsplanen legger til rette for at ny bru skal etableres på det samme sted som dagens bru. Brutype ble valgt i tidligere nevnte forprosjekt. Figur 9 Utforming av ny bru i 3D. Ny bru består av to symmetriske spenn på 14,5 meter, slik at brua blir 29 meter mellom landkar. For å redusere byggehøyde for brutverrsnittet er det foreslått å plassere en pilar sentrisk i elva. Skivepilaren med isbryter plasseres midt i nytt elveløp. Brua fundamenteres direkte mot berg uten bergforankring. Dette gjør brua svært robust mot flom. Brua er utformet slik at friromskravet ved 200-års flom er ivaretatt. Brua utformes med føringsbredde 7,5 meter og fortau med bredde 3,5 meter. Totalbredde for brua blir 12,5 meter. Det blir benyttet BR-2 kjøresterkt rekkverk i ytterkanter, og kun kantdrager uten rekkverk mellom kjørebane og fortau. Figur 10 Tverrsnitt Lundbrua Anleggsgjennomføring: Midlertidig omkjøringsveg og reservebru vil bli etablert nord for eksisterende bru før eksisterende bru rives. 12

14 Det utføres omfattende sprengning i akse 1 for å utvide elveløpet. Det må kontursprenges/sømbores i nærheten av fundament akse 1 (se tegning K100). I akse 2 midt i elva legges det ut løsmasser oppstrøms som fungerer som skjerming for byggegrop. I akse 3 graves byggegrop som tettes mot elv. Bruoverbygget forutsettes bygd med frittbærende stillas. Bruarbeidene antas å vare i 6 måneder. 3.4 Midlertidig anlegg- og riggområde, massehåndtering Midlertidig omkjøringsveg Ettersom en ny bru skal bygges på det samme sted som eksisterende, vil det være behov for å etablere omkjøring for trafikk i anleggsperioden. På grunn av at de eksisterende bruene skal rives først, samt at fjell må sprenges for å utvide elveløpet og hensyn til HMS-rutiner rundt anleggsområdet må ivaretas, ble det vurdert at midlertidig omkjøringsvegen ikke kan legges mellom Coop og fylkesvegen. Statens vegvesen vurderte to alternativ for omkjøringsveg oppstrøms brua. Alternativ 1 gjelder etablering av midlertidig bru ca. 70 m oppstrøms dagens bru, alternativ 2 ca. 220 m oppstrøms (se figur 11 og 12). Figur 11 Alternativ 1 for midlertidig omkjøringsveg. 13

15 Figur 12 Skisse for alternativ 2 for midlertidig omkjøringsveg. Fordeler med alt. 2 for omkjøringsveg er at trafikken blir flyttet lengre fra anleggsområdet slik at arbeidet på den nye Lundbrua kan gjennomføres uten påvirkning av omkjøringstrafikken. Alternativ 2 vil ha også bedre stigningsforhold og det vil være et mer oversiktlig kryss mot fv. 573 enn for alternativ 1. Utfordringen med alternativ 2 er at omkjøringsvegen blir lengre, dette er spesielt uheldig for gående og syklende. Kostnadsberegninger viser at alternativ 2 vil være ca % dyrere enn alternativ 1. På grunn av kostnader og hensyn til myke trafikanter er alternativ 1 planlagt som midlertidig omkjøringsveg. I anleggsperioden blir det fokus på å sikre myke trafikanter. Det vil etableres sikringsgjerde rundt anleggsstedet. Midlertidig anlegg- og riggområde Areal regulert til anleggs- og riggområde (MA og MR) er avsatt til midlertidig bruk under anleggsperioden. Dette arealet kan benyttes til å komme fram med anleggsmaskiner, til mellomlagring av masser og til rigg. Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og områdene skal ryddes, istandsettes og tilbakeføres til det formål som er angitt i planen. Det er planlagt et riggområde (MR1) på østsiden av brua. Masser Avhengig av hvor mye av eksisterende veg som må masseutskiftes og hva som kan gjenbrukes i ny vegoverbygning, kan prosjektet gi et masseoverskudd på opptil ca m 3 jord-/skrotmasser og ca. 800 m 3 steinmasser. Jordmassene består hovedsakelig av overbygningsmasser fra eksisterende veg. Omfanget er litt usikkert og vil sannsynligvis være mindre enn anslått. 14

16 Rene steinmasser kan benyttes til gjenoppbygning av tomten gnr/bnr 19/6 slik den var før flommen. I tillegg kan steinmasser fylles ut ved holdeplassen på eiendom gnr/bnr 25/8,25, etter ønske fra Holtålen kommune. Asfaltdekket fra eksisterende veg kan benyttes som forkiling/avretting på forsterkningslaget. Forurensede masser skal deponeres på godkjent deponi etter tillatelse fra kommunen som forurensningsmyndighet. 4. Grunnforhold 4.1 Geologi Bergarter Berggrunnsgeologisk kart fra NGU angir at berggrunnen i området hovedsakelig består av grønnstein og amfibolitt, opprinnelig basiske vulkanske bergarter som tilhører Meråkerdekket. Meråkerdekket ligger øverst i Trondheimsdekkekomplekset, og bergartene har vært skjøvet og foldet i flere faser, siste gang da Trondheimsdekkekomplekset ble skjøvet inn fra vest-sørvest under den kaledonske fjellkjededannelsen. Litt øst for Lundbrua og ca. 0,5 km vestover ligger et parti med grå/svart fyllitt, opprinnelig sedimentære bergarter, som også tilhører Trondheimsdekkekomplekset og ble skjøvet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Figur 13 Utsnitt av berggrunngeologisk kart NGU. 15

17 I felt er det observert amfibolitt ved det vestre landkaret og i knausen nedstrøms. Også nedstrøms det østre landkaret er det observert amfibolitt. Bergarten er gråsvart og har svak struktur. Stedvis forekommer lyse til grå øyne eller slirer med feltspat og sporadisk noe epidot. Overflaten av bergarten er flere steder gjennomhullet av runde til langflate groper med diameter 5 10 cm og dybde 2 5 cm. Det må sprenges for å etablere nytt landkar og fjerne bergknaus nedstrøms brua. Pallhøyden vil være naturlig begrenset pga. høydeforskjell mellom eksisterende terreng og planlagt nytt bergprofil i elveløpet på maks. 5-6 m. Det blir liten avstand til butikk- og kontorlokaler i Coop-bygget og til bolighus/uthus på naboeiendom. Det kan være aktuelt å rive uthuset av plasshensyn. For å begrense vibrasjoner, få jevn kontur og best mulig stabilitet av skjæringer bør det benyttes kontursprengning. Sømboring kan være aktuelt dersom man skal være ekstra skånsom. Grenseverdier for vibrasjoner fra sprengning og annet anleggsarbeid er beregnet, og det anbefales å utføre vibrasjonsmålinger på Coop-bygget og bolighuset nærmest brua for å overvåke at vibrasjonskrav overholdes. Det anbefales bygningsbesiktigelse av 9-10 bygninger før anleggsarbeidet starter. I bergskjæringer forventes maskinrensk, sprettrensk og spredt bolting med 3 m lange bergbolter å være tilstrekkelig for å ivareta detaljstabilitet og sikre eventuelle låsblokker. Der sprekker avløser større bergvolum kan det være behov for systematisk bolting. Fjellbånd kan være aktuelt som ekstra tiltak. Før sprengning kan det være aktuelt å forbolte med fullt innstøpte, vertikale fordyblingsbolter langs toppen av planlagt skjæring der utfall vil være kritisk pga. liten avstand til bygninger. Anleggsområdet ligger i Ålen sentrum med butikk og kontor med parkeringsplass, boligbebyggelse og ferdsel av gående og syklende tett inntil. Ved sprengning må det etableres gode rutiner for varsling, samt oppfølging av sikkerhetssone under avfyring av salver. Det må gjøres tiltak for å unngå steinsprut på de nærmeste bygningene, f.eks. ekstra tildekking av salver. For mer informasjon vises til ingeniørgeologisk rapport, datert Geoteknikk Geotekniske undersøkelser ble utført i 2012 med gravemaskin midt i elva der det ble konstatert fjell i dagen for store deler av profilet. Ved akse 1 er det fjell i dagen og brua skal fundamenteres direkte på fjell og pilaren (ved akse 2) skal også fundamenteres direkte på fjell i elveløp. Likevel er det avdekket løsmasser ved akse 3 som krever detaljerte geotekniske undersøkelser. Tilleggsundersøkelser ble utført i juni Det er utført fire totalsonderinger med fjellkontrollboring med boring 2-3 m ned i berg. I Gauldalen er øvre marine grense ca. 175 moh., og området ligger høyere enn dette. I følge det kvartærgeologiske kartet består løsmassene på bruområdet av morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Ut fra totalsonderingene består løsmassene hovedsakelig av grove masser som grus og stein. Tykkelse på løsmasser langs akse 3 fra nåværende terreng er på ca. 7,3 m. I tillegg påviste sonderingene at bergnivået ligger på kote ca

18 Figur 14 Utsnitt av kvartærgeologisk kart fra NGU (kartlagt i målestokk 1: ). Geoteknisk vurdering Av hensyn til dybde til bergnivået og behovet for å forhindre erosjon og utvasking av løsmasser under landkaret, er det anbefalt å fundamentere brua direkte på fjell. Plassering av landkaret krever utgraving i løsmasser som utformer en skråning mot elva. Av hensyn til stabilitetsforhold i anleggsfasen må skråningshelning på utgravinger ikke være brattere enn 1:1,5. Basert på de utførte grunnundersøkelsene og foretatte geotekniske vurderinger kan brua bygges som planlagt med direkte fundamentering på fjell i alle akser. 5. Virkninger av planforslaget 5.1 Landskap Dagens situasjon Planområdet ligger i dalføret Gauldalen, og tilhører landskapsregionen «dal- og fjellbygdene i Trøndelag». Her er det dalen som gir hovedformen til landskapet. Vanlig for landskapsregionen er elver som slynger seg langs dalbunnen i åpne brede daler ofte med dyrkamark på begge sider av elva, slik som er tilfellet i dette området med elva Gaula rennende gjennom dalen med tilhørende kantvegetasjon. 17

19 Figur 15 Landskapet sett mot sør fra dalsiden nord for fv. 30. (Foto: Bente Jorid Evjen) I dalsidene er det oppdyrkede lier og skog. I dalbunnen hvor fv. 30 ligger er det relativt flatt. Langs vegen er det en blanding av dyrkamark og bebyggelse. Planområdet er en del av lokalsentrumet i Ålen, hvor sentrumsbebyggelsen hovedsakelig ligger på vestsiden av Lundbrua. Bebyggelsen langs vegen på vestsiden av brua består av boliger og butikk med tilhørende parkeringsarealer rundt. Øst for brua er det gårdsbruk, boliger og bensinstasjon. På sentrumssiden (vestsiden) kan man fortsatt se sporene etter flommen i Strekningen mangler ordentlig istandsetting, arealene er utflytende og det mangler tilrettelegging for myke trafikanter forbi Coop. Figur 16 Sett fra øst mot Lundbrua. Sentrum ligger på et relativt flatt område. (Foto: Bente Jorid Evjen) 18

20 Figur 17 Området forbi Coop er fortsatt i dårlig stand etter flommen i Området preges av utflytende arealer og dårlig tilrettelegging for gående og syklende. (Foto: Bente Jorid Evjen) Virkninger av planforslaget Planforslaget har liten innvirkning på landskapet i større forstand, og man gjør relativt små inngrep/tiltak, i forhold til dagens situasjon, sett i et større perspektiv. De største endringene er tiltakene som skjer langs elva som skal sikre Ålen mot nye flommer. For tilstanden i Ålen sentrum vil planforslaget utgjøre en klar forbedring sammenlignet med dagens situasjon, med skadene etter flommen. Det vil bli ryddet opp i de utflytende arealene, og man får et sammenhengende og tilrettelagt tilbud for myke trafikanter langs fylkesvegen. Til forskjell fra eksisterende situasjon og slik det var før flommen blir vegen med fortauet noe hevet frem mot brua. Dette medfører at man noen steder må sette opp mur langs vegen. Dette gjelder langs Coops parkeringsplass, for å gå minst mulig inn på parkeringsarealet, og langs boligen vis a vis Coop, sør for vegen, hvor huset ligger nærme vegen. Ingen av murene blir spesielt høye. Murene vil på det høyeste bli ca. 0,5 m høye. 19

21 Figur 18 Dette snittet viser ny veg forbi Coop. Her er vegen noe hevet i forhold til dagens situasjon og ligger på en liten fylling med mur mot parkeringsplassen til Coop nord for vegen og mot bolighus sør for vegen. (profil 48660, ill: Marianne F. Larsen) Etter ønsker fra Coop er det beholdt en avkjørsel til Coops parkeringsplass over gangarealet like ved brua. Dette er ikke en ideell situasjon. Avbøtende tiltak kan være å legge gjennomgående linjer over avkjørselen som synliggjør fortsettelsen av gangarealet. Dette kan blant annet være kantstein som ligger i flukt med asfalten (se figur 19). Rabattene ved krysset bør beplantes eller tilsås for å få et grønt innslag i sentrum hvor det ellers er mye asfalt. Beplantningen må ikke være til hinder for siktkravene. I den vestre rabatten kan man se på muligheten til å plante trær slik at man kan få tilbake noe av det gamle utrykket som var i sentrum før flommen kom. I Ålen sentrum benyttes en bestemt type lyktestolper som har en annen utforming og farge enn lyktestolpene langs resten av fylkesvegen (figur 19). Dette er med på å understreke at man kjører gjennom et sentrum, og det anbefales at disse benyttes vest for brua når det bygges ny veg gjennom sentrum. Det bør også vurderes om brurekkverket skal pulverlakkeres i samme farge som lyktestolpene for å få en helhet. Siden dette er et sentrumsområde kan man også se på muligheten for å lage et lite område langs fortauet som blir ekstra opparbeidet, med f.eks. en benk (figur 19). Dette for å gi noe ekstra til lokalsentrumet. Benker er et bymessig element, og kan benyttes til rekreasjon, eller tilby en nyttig hvilepause f.eks. for eldre som tar seg en gåtur i sentrum. 20

22 Figur 19 T.v. viser oppmerking av gangareal over avkjørsel (Foto: Marianne F. Larsen), t.h. eksempel fra Sandefjord på et lite område langs en gate som er opparbeidet med benk, søppelbøtte og beplantning (Foto: Gode eksempler på universell utforming v. Elisabeth Skuggevik), og i midten lyktestolpetypen som finnes i Ålen sentrum i dag (Foto: Bente Jorid Evjen). 5.2 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. På oppdrag fra Statens vegvesen har Sweco vurdert konsekvenser for naturmiljø ved kryssing av elva Gaula med en ny bru. Videre står vurderingene som Sweco har gjort. Lundbrua vil krysse Gaula som er et vernet vassdrag. Formålet med vassdragsvernet er å ivareta de store verdiene knyttet til naturmiljø og friluftsliv, samt å ta vare på variasjonen i vassdraget. Vassdraget er i utgangspunktet vernet mot kraftutbygging, men det skal også tas spesielle hensyn ved andre inngrep i vassdraget. Planområdet ligger i Ålen sentrum og er i stor grad berørt av inngrep som boliger, forretningsdrift og dyrka mark, i tillegg til infrastruktur. Elvekantene har i stor grad vært gjenstand for erosjonssikring og kantvegetasjonen langs elva er ikke lenger intakt. Influensområdet til de planlagte tiltakene strekker seg fra 10 m oppstrøms utfylling/plastring til 100 m nedstrøms Lundbrua. Det foreligger ingen opplysninger om fisk, flora, vegetasjon eller rødlistearter i planområdet i nasjonale databaser. Sweco har utført egen feltbefaring ( ), i tillegg til samtaler med lokalkjente utgjør dette kunnskapsgrunnlaget. Flora og vegetasjon Dagens status Med unntak av sparsom mose- og karplantevegetasjon på berget ved Lundbrua er vegetasjonen i området kulturpåvirket og er av liten verdi i biologisk mangfoldsammenheng. Kantskog er nærmest fraværende, men det finnes enkelte steder forekomster av trær langs elvekanten. Bjørk og gråor dominerer. Det er ikke registrert fremmede skadelige arter i planområdet i følge artskart.no. 21

23 Det er ikke registrert rødlistet flora i området. Potensialet for forekomster av rødlistede arter vurderes til å være lite. Området har liten verdi for flora og vegetasjon Konsekvenser av tiltaket Bygging av midlertidig omkjøringsveg vil skje over dyrket mark og vil ikke påvirke stedegen flora og fauna. Bygging av Lundbrua vil få ubetydelig konsekvenser for flora og vegetasjon. Avbøtende tiltak Det bør legges til rette for etablering av kantvegetasjon langs elva etter at tiltakene er gjennomført. Dette gjelder både i forbindelse med bygging av ny bru, midlertidig bru og ved de andre planlagte tiltakene langs elva. Dersom det fylles på med nye masser, bør disse, i den grad det er mulig, komme fra elvenære områder med naturlig vegetasjon i nærheten. Slik jord inneholder frø fra planter som forekommer naturlig langs elvekantene. Det må ikke tilføres forurensede masser eller jordmasser hvor det vokser fremmede arter (svartlistearter). Med forurensede masser menes jordmasser som inneholder helse- eller miljøfarlige stoffer. Vekstmassene som tilføres må ikke tilsåes med frøblandinger som inneholder arter som ikke er naturlig forekommende i området. Trevegetasjonen må bestå av gråor og andre treslag som har sin naturlige utbredelse her. Etablering av kantskog kan framskyndes ved at små trær fra nærområdet flyttes til områdene som skal revegeteres. Reetablering av elvekantvegetasjon vil kunne gi området økt verdi i biologisk mangfoldsammenheng. Kantvegetasjon har også en viktig funksjon ved at den bidrar til å stabilisere elvekantene mot erosjon. Vannkvalitet Dagens status Gaula tilhører vannregion Trøndelag, vannområde Gaulavassdraget. Vanntypen i denne vannlokaliteten (Gaula gjennom Ålen sentrum) er middels/moderat kalkrik, klar. Den økologiske tilstanden er vurdert å være moderat, mens den kjemiske tilstanden ikke er definert. Det er ikke definerte miljømål eller foreslått tiltak for forekomsten. Vannforekomsten er ikke karakterisert som sterkt modifisert (vann-nett.no). Elva er påvirket av utslipp fra et kommunalt renseanlegg og avløpsvann fra spredt bebyggelse. Det pågår tiltak for å redusere disse utslippene. I tillegg kommer avrenning fra dyrka mark og tungmetallavrenning fra nedlagte Killingdal og Kjøli gruver. Gruveavrenningen med tungmetaller som kobber og sink er vesentlig redusert etter at det ble satt i gang tiltak for å begrense avrenningen på slutten av 1980-tallet. Dette har igjen ført til at ørret har kommet tilbake i denne delen av vassdraget. Bunndyr Dagens status 22

24 Det er ikke gjort undersøkelser av bunndyr på strekningen i senere år. Det ble imidlertid gjort undersøkelser i Gaula ved Ålen på 80- og 90 tallet. Disse undersøkelsene ble gjennomført i forbindelse med tiltakene som ble gjennomført for å redusere tungmetallforurensning fra gruvene lenger oppstrøms i vassdraget. En så en klar trend av at bunnfaunaen reetablerte seg etter mange år med gruveforurensning (Traaen m.fl. 1999). Vannkvaliteten er ytterligere forbedret i forhold til tungmetaller siden slutten av 90-tallet, og bunndyrfaunaen antas å være som forventet i forhold til beliggenhet, bunnsubstrat og strømhastighet. Konsekvenser av tiltaket Dersom strømhastigheten endres, kan dette føre til endret artssammensetning. Endringen i strømhastighet som følge av bygging av ny bru vil imidlertid bli så liten at en slik forskyving i artsforekomster neppe vil være nevneverdig. Det anses ikke som nødvendig å iverksette avbøtende tiltak. Fisk Dagen status Det ble ikke el-fisket på strekningen. Observasjoner fra land er derfor grunnlag for vurderingene av elvestrekningens verdi for fisk. Ålen sentrum ligger oppstrøms lakseførende strekning, men det finnes innlandsørret på strekningen som blir berørt av planene. Elvestrekningen som blir berørt av brubyggingen er relativt stri, med liten variasjon i bunnsubstrat og dybde, og er ikke så godt egnet som oppvekstområde for ørretunger. Mangelen på kulper gjør at strekningen heller ikke er egnet som vinteroppholdsområder for større fisk. Dype høler som islegges er viktige oppholdsområder for større fisk vinters tid. Ørreten er da nødt til å spare på energien, og i de islagte hølene får den stå beskyttet for predatorer. Områdene like opp- og nedstrøms tiltaksområdet er imidlertid mer stilleflytende og egnet både som gyte- og oppvekstområde for fiskeunger. Konsekvenser I anleggsfasen vil graving og arbeid i elva medføre økte forekomster av partikler i vannmassene. Ved sprengning vil det kunne komme rester av sprengstoff i elva. På grunn av at elva har god resipientkapasitet, vil dette kun påvirke vannkvaliteten lokalt, og bare over et kort tidsrom. Partikler som evt. blir sedimentert på elvebunnen vil bli vasket ut og ført nedover med vannmassene ved høye vannføringer. Det er ikke grunn til å tro at dette vil få vesentlige negative konsekvenser for fisk, hverken på kort eller lang sikt. Arbeidene NVE planlegger gjør at elva blir rettet ut og vannstanden senket. Dette vil føre til mindre variasjon i bunnsubstrat og strømhastighet og medføre at elvestrekningen vil bli mindre attraktiv for fisk enn den er i dag. Gyteområder er ikke begrensende faktor for innlandsørretbestander slik som for anadrom fisk. I elver i innlandet er det derimot gode oppholdsområder for større fisk og næringstilgang som ser ut til å være den begrensende faktoren for fisk. Det er derfor ikke nødvendig å sette restriksjoner for når på året arbeid i elva skal foregå. 23

25 Vurderinger i forhold til naturmangfoldlovens (nml.) 8-12 Nml. 8 kunnskapsgrunnlaget Det går fram av nml. 8 at kravet til kunnskapsgrunnlaget må være oppfylt før det fattes vedtak i saken. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I denne saken har det vært vurdert som viktig å få fram kunnskap om evt. rødlistearter, viktige naturtyper (både akvatiske og terrestriske), fisk og andre akvatiske organismer som kan bli påvirket av tiltakene. Tilgjengelig informasjon er hentet fra eksisterende litteratur, offentlig tilgjengelige databaser. I tillegg har det framkommet ny informasjon gjennom samtale med en lokalkjent person og egen befaring. Kravet til kunnskapsgrunnlaget jf. nml. 8 anses derfor som oppfylt. Nml. 9 føre-var-prinsippet Det kan ikke sees noe potensial for at tiltaket kan medføre omfattende, utforutsatte miljøkonsekvenser. Konsekvensene vurderes å være oversiktlige og begrensede. Nml. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Det planlagte tiltaket medfører inngrep i selve elveleiet og langs elva. Tiltaket medfører noe negativ påvirkning for fisk på grunn av endrete hydrauliske forhold som følge av sikringstiltak. Tiltaket vil ikke påvirke annet naturmangfold i nevneverdig grad. Gaulavassdraget er vernet. De planlagte tiltakene kan imidlertid ikke ses å være i strid med verneformålet. I følge NVE Atlas (atlas.nve.no) er det ikke gjort omfattende sikringstiltak på strekningen av Gaula som renner gjennom Holtålen kommune. Det er imidlertid gjennomført sikringstiltak av mindre utstrekning, spesielt der innmark grenser mot elva. Fylkesveg 30 har nærføring til Gaula ved Eafossen. Elva er ellers lite preget av direkte inngrep på denne strekningen. Det er ikke kjent at det planlegges andre tiltak som berører Gaula ellers i kommunen. Det er derfor ikke trolig at innlandsørret vil bli utsatt for andre inngrep enn det planlagte tiltaket. Den samlete belastningen på vassdraget i området er liten, og dette tiltaket vil ikke endre situasjonen i vesentlig grad. Nml. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Kostnadene som skal gjøre at tiltaket gir minst mulig skade på natur er en del av vegprosjektet og skal dekkes av tiltakshaveren. Det er foreslått flere avbøtende tiltak i forbindelse med bygging av bru og veg. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det er ønskelig å bruke mest skånsomme metoder og teknikker i forhold til miljø. Disse metodene skal omtales i ytre miljøplan i forbindelse med byggeplanen. 24

26 5.3 Landbruk Rikspolitiske målsettinger om jordvern og vektlegging av grunnlag for videre drift av jordbruksarealer gjør at en i planarbeidet søker å finne løsninger som i minst mulig grad berører dyrka mark. Reguleringsplanen fører til omdisponering av ca. 0,28 daa dyrkajord til permanent vegformål og 6,32 daa til midlertidig anleggsbelte. Det er et mål å gjenbruke eksisterende matjord. I forbindelse med anleggsarbeidet tas toppjord på dyrkamark av og mellomlagres i ranker. Jordstruktur skal beholdes og jorda må ikke komprimeres. Undergrunnsjord skal ikke blandes med toppjord. 5.4 Kulturmiljø og friluftsliv Det er ikke registrert noen automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet (askeladden.no). Sør-Trøndelag Fylkeskommune vurderte i sin uttalelse til oppstarten av planen at det er relativt liten risiko for at planen kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Innenfor planområdet finnes ingen bygninger som er registrert i SEFRAK-registeret (bygninger fra før 1900). På gnr/bnr 94/1 er det flere bygninger som er registrert i SEFRAK, men de vil ikke bli berørt av planen. Figur 20 Utdrag fra SEFRAK-oversikt. (Kilde: miljostatus.no) Det er heller ikke registrert i naturbase.no noen områder som er viktig for nærmiljø og friluftsliv. Tiltaket anses ikke å føre til negative virkninger for friluftslivet i området. Tilgang til elva blir begrenset i anleggsperioden. 5.5 Universell utforming Det er viktig at det er sikret universell utforming i prosjektet, da vi befinner oss i et lokalsentrum hvor det skal tilrettelegges for myke trafikanter med alle slags funksjonsevner. 25

27 Selv om ikke alle har behov for at anlegget blir universelt utformet, vil generelt alle myke trafikanter få en bedre situasjon ved universelt utformede anlegg. Alle stigninger og tverrfall er i henhold til gjeldende krav, med stigning som ikke er større enn 1:20 og tverrfall på høyst 2 %. Langs gang- og sykkelvegen vil man få naturlige ledelinjer både i form av gresskant, gjerder og fortauskant. Man kan bruke ulike typer kanter og taktile kontraster i dekket (asfalt mot gress) som ledende element langs gang- og sykkelvegen. Dette kan forsterkes ved å bruke visuell kontrast f.eks. ved bruk av ulike farger på asfalt og mur/kantstein. Gangfeltet skal også utformes universelt. Dette krever farefelt i hver ende av gangfeltet med samme bredde som gangfeltet og med minst 60 cm dybde, i tillegg må det være ledelinjer som leder frem til farefeltene. Trolig kan man i dette tilfellet benytte naturlige ledelinjer. 5.6 Støyberegninger Grenseverdiene i retningslinje T-1442/2012 (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) skal legges til grunn for både anleggsfasen og driftsfasen. Støynivåene innendørs skal tilfredsstille kravene i teknisk forskrift /NS8175 klasse C, eventuelt klasse D der kost-nytteforhold gjør det urimelig å gjennomføre klasse C. Tabell 1 MD anbefalte grenseverdier for oppholdsarealer utendørs MD`s retningslinjer til utendørs støynivå Gul sone- Lden Rød sone- Lden Utendørs støyvurdering (Lden) dba >65 dba For eiendommer som etter de fastlagte tiltakene langs veg får et støynivå som overskrider de anbefalte grenseverdiene i retningslinje T-1442/2012, skal det gis tilbud om lokal skjerming og/eller fasadetiltak. Dersom støyfaglig dokumentasjon viser at kostnadene ved støytiltak er uforholdsmessig høye, kan de anbefalte grenseverdiene for utendørs støynivå fravikes. Ved fravikelse skal bebyggelse med støyømfintlige bruksformål sikres tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Resultater Støysituasjonen endrer seg ikke vesentlig som følge av veitiltaket i forhold til dagens situasjon. Beregningene viser at det er totalt tre bolighus som vil ligge i gul sone, dvs dba. For disse boligene er det gjennomført fasadeberegninger hvor beregningspunkter er satt til 2,0 meter over bakkenivå. Tabell 2 Oversikt over eiendommer som skal vurderes i forhold til skjermingstiltak i byggefasen Gnr/bnr Beregningspunkt på Beregningspunkt på Lokal skjerm Fasadetiltak nordside sørside 19/6 63,8 58,1 x x 19/11,15 58,6 48,3 x 26/11 59,0 55,5 x x 26

28 Tiltak for lokal skjerming av uteplasser og fasadetiltak for å tilfredsstille krav for innendørs støy skal vurderes nærmere i byggefasen. 6. Anleggsperioden Oppstart av anleggsarbeid er satt til slutten av sommeren Bygging av ny bru anslås å vare ca. 6 måneder. Utslipp av skadelige stoffer og avrenning fra anleggsarbeidet til vassdrag og grunnen skal til enhver tid unngås. Det skal etableres rutiner som hindrer avrenning av olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer i grunnen. For anleggsstøy skal Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) legges til grunn. I anleggsperioden skal naboer varsles i god tid før støyintensive tiltak finner sted. Det er svært viktig med god arbeidsvarsling og sikring i anleggsperioden, slik at trafikk på fv. 30 ikke kommer inn i anleggsområdet. Det må i dette området plasseres god bakgrunnsmarkering med gulblink, samt sikringsutstyr i form av rekkverk eller evt. støtabsorberende utstyr. Figur 21 Eksempel på arbeidsvarsling/sikring av situasjonen, det bør i tillegg plasseres rekkverk eller støtabsorberende utstyr for å sikre/beskytte personell og utstyr mot trafikk som kan komme inn i arbeidsområdet. 27

29 7. Grunnerverv Vedtatt reguleringsplan er det juridiske grunnlaget for erverv av grunn og rettigheter som er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. Områdene regulert til offentlig kjøreveg og annen veggrunn erverves. Midlertidige anleggsområder erverves ikke, men disponeres av Statens vegvesen i anleggsperioden. Det gis erstatning for midlertidig bruk av areal. Grunnervervet skjer vanligvis ved forhandlinger med de berørte. Dersom det ikke er mulig, eller viser seg vanskelig å erverve grunn ved frivillig salg, kan grunn og rettigheter erverves ved ekspropriasjon (tvungen avståelse). Regionvegsjefen kan gjøre dette med hjemmel i veglovens 50, mens kommunen kan ekspropriere med hjemmel i plan- og bygningslovens Erstatning ved ekspropriasjon vil bli fastsatt ved rettslig skjønn. Grensen for regulert trafikkområde danner grunnlaget for hva som kan erverves til trafikkformål. Eiendomsgrenser For grensene mot fv. 30 legger Statens vegvesen ferdigvegskart av 1967 og 1979 til grunn. Dette kan en få innsyn i ved henvendelse til Statens vegvesen. Grunneierliste Tabellen nedenfor viser hvilke eiendommer som blir direkte berørt av planen og som må avstå grunn og/eller rettigheter til vegen. Gnr. Bnr. Navn Adresse Postnr. Poststed 19 3 Holtålen kommune Hovsletta 7380 Ålen 19 4 Holtålen kommune Hovsletta 7380 Ålen 19 5 Marie Engan Hernes Tyholtveien Trondheim 19 6 Rolf Annar Lillevold Malmvegen Ålen Ivar Skjefte Lunderengshaugan Ålen Mahmut Ergün Postboks Ålen Brit Elin Stene Eli Sjursdotters Vei 2 E 7021 Trondheim 27 5 Svend Olaf Olsen Postboks Ålen Coop Oppdal Sa Aunevegen Oppdal Gauldal Østerdal Buss As Tollef Bredals Vei Røros 30 2 Geir Jensås Nørvegen Ålen 30 8 Snorre Hov Rønningslia Ålen 34 1 Bjørn Lillegjære Graftåsvegen Ålen 94 1 Kjell Magnar Hov Stentrøa,Malmvegen Ålen STATOIL FUEL & RETAIL NORGE AS Postboks 1176 Sentrum 0107 Oslo 8. Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres analyse av samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet av planforslaget slik situasjonen vil bli etter at planen er gjennomført, jf. Plan- og bygningsloven

30 Sannsynlighet Reguleringsplan fv. 30 Lundbrua - planbeskrivelse 8.1 Metode Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på DSB. Analysen er basert på forslag til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante dokumenterte krav. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene. Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: 1. Lite sannsynlig: mindre enn en gang i løpet av 50 år 2. Mindre sannsynlig: mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år 3. Sannsynlig: mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år 4. Meget sannsynlig: mer enn en gang i løpet av ett år Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ufarlig: Ingen personskader, ingen direkte skader på miljøet, kun mindre forsinkelser. Systemet settes midlertidig ut av drift. Ikke behov for reservesystemer. 2. En viss fare: Kan føre til få og små personskader samt mindre skader på miljøet, dersom det ikke finnes reservesystemer/alternativer. Systemet settes midlertidig ut av drift. 3. Kritisk: Hendelsen kan føre til personskade og evt. omfattende skader på miljøet. Driftsstans i flere døgn. 4. Farlig: Hendelsen kan føre til alvorlige skadde og dødsfall (en person) samt evt. Alvorlige skader på miljøet. Systemet settes ut av drift over lengre tid 5. Katastrofalt: Hendelsen kan føre til flere døde samt evt. Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet. Hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift. Risiko uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser. For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tabell 3 Matrise som viser prinsippet for klassifikasjon av risiko Konsekvenser 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 29

31 Hendelser i røde felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak nødvendig for å redusere risiko til gul eller grønn. Hendelser i gule felt: Indikerer risiko som må vurderes mht tiltak som reduserer risiko. Tiltak vurderes ut fra kostnad i f.h.t. nytte Hendelser i grønne felt: Indikerer akseptabel risiko. 8.2 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Tabell 4 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Nei Viser til geoteknisk rapport datert Snø-/isras Nei Området ved brua ligger ikke innenfor aktsomhetsområde for snøskred, ihht. skredkart. 3. Flomras Nei 4. Elveflom Ja 3 2 Gaula er et flomvassdrag, og større flom kan skje. NVE har gjennomført flomberegninger for Gaula. Bru og veg hensyntar 200- års flom. 5. Tidevannsflom Nei 6. Radongass Nei Vær, vindeksponering. Er området: 7. Vindutsatt Nei 8. Nedbørutsatt Nei Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 9. Sårbar flora Nei I følge Naturbase, Artsdatabanken og rapport «Utredning av naturmiljø» fra Sweco, datert Sårbar fauna/fisk Ja 2 2 Gaula er varig vernet vassdrag og nasjonalt laksevassdrag. Anbefalinger i rapport «Utredning av naturmiljø» datert skal følges. 11. Verneområder Nei I følge Naturbase. 12. Vassdragsområder Ja 2 2 Utslipp i anleggsfasen. Beredskapsplan. HMSrutiner under anleggsarbeid. Noe kantvegetasjon vil måtte fjernes i anleggsfasen. 30

32 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 13. Fornminner (afk) Nei Tiltaket anses ikke for å ha negativ påvirkning i følge uttalelse fra Fylkeskommunen. 14. Kulturminne Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 15. Vei, bru, knutepunkt Ja Havn, kaianlegg Nei Et nytt fortau som vil være fysisk adskilt fra parkeringsplassen vil bedre dagens trafikksituasjon for myke trafikkanter. Nødvendige lokalvegtilknyttinger er ivaretatt i planen. 17. Sykehus/-hjem, kirke Nei 18. Brann/politi/sivilforsvar Nei 19. Kraftforsyning Nei 20. Vannforsyning Nei 21. Forsvarsområde Nei 22. Tilfluktsrom Nei 23. Område for idrett/lek Nei 24. Park; rekreasjonsområde Nei 25. Vannområde for friluftsliv Ja 2 1 Ferdsel langs elva vil bli begrenset i anleggsperioden. Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 26. Akutt forurensning Nei 27. Permanent forurensning Nei 28. Støv industri Nei 29. Støy industri Nei 30. Støy vegtrafikk Ja 3 2 Planområdet er berørt av støy fra vegtrafikk. Støysonekart er utarbeidet i forbindelse med reguleringsplanen. Beregninger viser at en del boliger i området ligger i gul støysone, og dermed vil være utsatt for støy over 55 db. 31. Forurenset grunn Nei Øst for planområdet finnes en bensinstasjon. 32. Forurensning i sjø/vassdrag Nei 33. Høyspentlinje (em stråling) Nei 31