REN ENERGI Store verdier, store utfordringer, store oppgaver

Transkript

1 REN ENERGI Store verdier, store utfordringer, store oppgaver

2 INNHOLD Leder VERDISKAPING I KRAFTBRANSJEN Fornybar energi skaper store verdier Felles interesser i kraft-norge STOR REGIONAL UTBYGGING Fornybare krafttak Bedre utnyttelse av ressursene Brokke: Største vannkraftprosjekt på Sørlandet siden De største kraftverkene i Norge Sentrale begreper Eierskap VANNKRAFTENS BETYDNING Unik norsk vannkraft Hva er strøm? AKTIVT EIERSKAP Setter pris på samfunnsansvaret...16 Tror på fornybar energi...17 På oppdrag for å utvikle regionen MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE Større enheter er eneste veien å gå Hva er elsertifikater?...20 En smartere fremtid Hva er AMS? Hvordan settes strømprisen i Norge?...23 Energisk samarbeid: Elektrifisering av sokkelen...24 Hvor mye strøm bruker vi?...25 «Fremtidens løsninger»...26 Hva er en flaskehals?...27 Utenlandskabler...28 Ernas link til Europa...29 Hva er balansekraft?...30 Et fornybart samspill med Europa...31 Den tyske vendingen...32 Energipolitiske innspill fra Agder Energi til energimeldingen

3 LEDER Det er ikke så ofte man reflekterer over kraftbransjen. Strømmen er jo der uansett, det er bare å plugge inn kontakten. Vel, sannheten er at kraftbransjen spiller en betydelig rolle for det norske samfunnet. Tittelen «Ren Energi» med undertittelen «Store verdier, store utfordringer, store oppgaver» viser at det er behov for langt større politisk oppmerksomhet i vår bransje enn tidligere. Interessen har handlet mest om kraftforsyningens kritiske betydning for samfunnet, om vannkraft som fellesskapets arvesølv og om elektrisitetens historiske rolle som en billig innsatsfaktor i kraftkrevende industri og i husholdningene. Sannheten er at kraftbransjen er langt viktigere for den økonomiske verdiskapingen i Norge enn folk flest er klar over. Kraftbransjen gjør også en betydelig innsats for en verdi som ikke bare er økonomisk, nemlig klimaet. Fornybar energi spiller en stadig viktigere rolle for menneskers fremtidige levevilkår, og det jobber vi aktivt med hver dag. Derfor er det viktig å sette søkelys på hva kraftbransjen faktisk arbeider med og hva slags oppgaver vi har fremfor oss. Gjennom denne publikasjonen håper vi at du vil få litt mer innsikt om kraftbransjen og rollen den spiller nå og den betydning den vil ha i fremtiden. Vårt ønske er å være en viktig bidragsyter for lokal og nasjonal verdiskaping, og bidra positivt til klimautfordringene vi står ovenfor. Hilsen, Christian Altmann, kommunikasjonssjef Agder Energi Foto: Kjell Inge Søreide

4 FORNYBAR ENERGI SKAPER STORE VERDIER - Kraftsektorens verdiskaping er blant de største i Fastlands-Norge. Dette må særlig rikspolitikerne få øynene opp for. Usammenhengende politikk er en trussel mot denne verdiskapingen, sier konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi. Den erfarne bedriftslederen fra Risør mener at politikerne må ta kraftbransjen mer på alvor og sette seg bedre inn i de sentrale problemstillingene den står ovenfor. - Det er en nær sammenheng mellom kraftbransjens samfunnsrolle og kraftselskapenes økonomiske verdiskaping, en sammenheng som skulle tilsi særlig høy politisk oppmerksomhet om kraftbransjens rammevilkår. Bortsett fra nedbør og temperatur, er det politiske beslutninger som legger de viktigste føringene for kraftbransjen. Derfor er det helt nødvendig at politikken henger sammen, sier Nysted. Verdiskaping i tetsjiktet Det anerkjente konsulentselskapet Thema Consulting Group har nylig laget en sammenstilling som illustrerer den betydelige verdiskapingen som kraftbransjen representerer. - Jeg tror det er få som er klar over at kraftbransjens bidrag til BNP er på rundt 57,2 milliarder kroner, noe som tilsvarer i overkant av tre prosent av fastlands-norges totale verdiskaping, forteller Nysted. Utviklingen i verdiskaping i disse næringene de siste 13 årene viser at kraftsektorens absolutte og relative bidrag til verdiskaping har økt i løpet av perioden, verdiskapingen i kraftintensiv industri er redusert, mens verdiskapingen i primærnæringen har holdt seg på et relativt stabilt nivå. Jordbruk og skogbruk 15,837 Fiske, fangst og akvatur 22,028 Produksjon av papir og papirvarer 2,606 Produksjon av kjemiske råvarer 8,654 Produksjon av aluminium 5,064 Produksjon, overføring, distribusjon og handel med elektrisitet 57,225 Mrd NOK VERDISKAPNING I KRAFTBRANSJEN

5 Mrd NOK (I 2012-priser) Kraftsektoren Kraftintensiv industri 20 Primærnæringen Verdiskaping for fellesskapet Bare i Sør-Norge har kraftselskapene levert utbytter på nær 60 milliarder kroner til sine eiere de siste ti årene. Siden eierne i bransjen stort sett er kommuner, fylker og staten, finansierer disse utbyttene veier, skoler, kulturhus og andre formål som kommer innbyggere til gode. Nysted forklarer at andre bransjer historisk sett har fått langt mer oppmerksomhet enn kraftbransjen. - På nasjonalt plan står kraftbransjen for en høyere verdiskaping enn for eksempel metallindustrien. Likevel har bransjen lav oppmerksomhet i politikken som økonomisk verdiskaper. Det har trolig sammenheng med at den politiske interessen handler mest om kraftforsyningens kritiske betydning for samfunnet, om vannkraft som fellesskapets arvesølv og om elektrisitetens historiske rolle som en billig innsatsfaktor i kraftkrevende industri og i husholdningene. Utfordrende tider Konsernsjefen har vært en tydelig stemme i kraftbransjen, og er klar på at man står ovenfor svært utfordrende tider. - Kraftbransjen går fra en høstingsfase med lave investeringer og store overskudd, til en fase med svært høye investeringer. Vi må investere 4-5 ganger så mye som for år siden. Nysted mener at verdiskapingen og investeringskapasiteten i kraftbransjen undergraves av politikk uten sammenheng: Energiproduksjonen i Norden øker på grunn av grønne sertifikater og atomkraft, samtidig som vi ikke bygger ut nok utvekslingskapasitet med andre land. - Derfor går vi mot et innestengt overskudd på energi som vil ramme priser og verdiskaping, nettopp når vi skal investere mer enn noen gang før. Et stort dilemma Kraftbransjen står også ovenfor et stort dilemma i form av økende kraftoverskudd som vil undergrave priser, lønnsomhet og kapitaltilgang, samtidig som kraftbransjens investeringsoppgaver øker radikalt. - Skal vi trygge verdiskapingen trenger vi en energipolitisk dugnad mellom kraftbransjen og politikerne, forklarer Nysted. 1. VERDISKAPNING I KRAFTBRANSJEN 5

6 Noe av det som haster mest, er å utvikle flere utenlandskabler enn de Statnett nå planlegger. Da kan man få lønnsom avsetning for det overskuddet som er i ferd med å bygge seg opp. Å øke fornybarproduksjonen er viktig både for Norge og Europa, men et innelåst kraftoverskudd rammer norsk kraftbransje hardt og kommer samtidig ikke til nytte i den europeiske klimasatsingen, sier Nysted. Mrd NOK Investeringer i kraftsystemet i Sør-Norge. Mrd kroner Kilde: THEMA Consulting Group og beregninger basert på tall fra SSB Restrukturering Kraftbransjen har hatt et gap mellom politikk og virkelighet som har gjort det utfordrende å få til nødvendige endringer i bransjen. Behovet for bedre kunnskap om bransjen gjør seg tydelig når temaet restrukturering blir bragt på banen. Kraftbransjen er fragmentert, og det svekker den industrielle og finansielle løfteevnen. - Hovedårsaken til at en restrukturering i kraftbransjen er nødvendig er at vi trenger solide selskaper som mer effektivt kan løse de store investeringsoppgavene som bransjen nå må adressere. Selskapene kan gjøre sitt for en mer effektiv drift, og samarbeide bedre for å få en smartere utnyttelse av vannressursene. Men en større restrukturering for å skape sterkere og større selskaper er et eieranliggende, og kraftbransjens eiere er offentlige institusjoner under politisk styring. Derfor er vi avhengige av at politikere tilrettelegger for restrukturering gjennom sitt eierskap, sier Nysted. En restrukturering av energisektoren i Sør-Norge med større og færre enheter vil gi betydelige synergieffekter. Beregninger fra Thema Consulting viser et potensial på mrd. bare for Sør-Norge. Større virksomheter vil redusere den finansielle sårbarheten knyttet til store og langsiktige investeringer. FELLES INTERESSER I KRAFT-NORGE - Den kraftkrevende industrien og kraftbransjen har felles interesser. Industrien trenger trygg forsyning av kraft til fornuftige priser, og for kraftbransjen er industrien en svært betydelig del av markedet, sier Tom Nysted. Nysted mener det er uheldig at man i deler av industrien og politikken gjennom mange år har spilt på en kunstig motsetning mellom kraftkrevende industri og kraftbransjen: - Opprinnelsen til dette ligger i to historiske forhold. Det ene er at en betydelig industrireising innen treforedling, kunstgjødsel og primærmetall, særlig aluminium, hadde elektrisitet fra vannkraft som forutsetning. Utbyggingen av vannkraftverk ble i stor utstrekning gjort i tilknytning til industrialisering. - Det andre forholdet er at monopolordninger og offentlig prisfastsettelse i energisektoren først i 1991 ble erstattet av konkurranseutsetting og markedsbaserte priser, innen produksjon og omsetning av elektrisk kraft. Dermed har mange ikke helt tatt innover seg at fornybar energi er en vare som må ha lønnsom avsetning i et marked, de tenker fortsatt på energi bare som en billigst mulig innsatsfaktor for kraftkrevende industri, sier Nysted. Det er særlig i debatten om utenlandskabler at disse holdningene fortsatt viser seg, mener Nysted. Aktører som fortsatt henger fast i fortiden argumenterer mot kabler fordi de mener at industrien vil ha fordeler av et prisfall som følger av et innestengt kraftoverskudd, og fordi de tror kabler vil øke det norske prisnivået. - Men denne vinklingen på kabler blir helt feil. En ulønnsom kraftbransje vil ikke kunne løse sine samfunnskritiske forsyningsoppgaver, og det er helt andre faktorer enn et par kabler ekstra som vil påvirke det europeiske og norske prisbildet, sier Nysted VERDISKAPNING I KRAFTBRANSJEN

7 Ordfører Gro-Anita Mykjåland i Iveland kommune: LITEN KOMMUNE, STOR BETYDNING - For Iveland betyr Agder Energi svært mye, forteller ordfører Gro-Anita Mykjåland. I Aust-Agder ligger Iveland kommune med sine rundt 1300 innbyggere. Kommunen jobber aktivt for å være en innlandsbygd som gjør konkrete klimatiltak, og deres landsbyprosjekt «Åkle» fikk pilotstatus i Agder Wood, et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder. Iveland nyter også godt av sin eierandel i Agder Energi. Hun opplever styret og konsernsjef som fremoverlente og fremtidsorienterte i en krevende tid, der kraftbransjen er i stor endring. En endring som også gir store muligheter. Mykjåland har en tydelig formening om hva slags utfordringer selskapet står ovenfor. - For Iveland betyr Agder Energi svært mye. Utbyttet tilsvarer opptil syv prosent av nettobudsjettet til kommunen. På sikt skulle vi gjerne sett at utbyttet ble satt av til fremtidige investeringer. Samtidig ser vi at nivået på tjenestetilbudet vi har i kommunen, gjør at vi investerer i driften. Dette inkluderer utvidede åpningstider og større arealer for barnehagene, og et generelt romsligere tilbud til innbyggere på flere tjenesteområder. Hadde vi ikke hatt utbyttet fra Agder Energi hadde vi hatt en stor utfordring med å få balanse i økonomien, forteller ordfører Gro-Anita Mykjåland. De siste ti årene har kommunen fått til sammen 50 millioner kroner i utbytte. Mykjåland mener likevel det er viktig å påpeke at den økonomiske betydningen av konsernet ikke er alt. - Det er også et eierskap vi er stolte av. Agder Energi representerer klimavennlige energiløsninger som er svært viktig både i dag - og ikke minst i fremtiden. For innbyggerne i kommunen er det ikke veldig tydelig hvordan eierskapsstrukturen i Agder Energi fungerer, men Agder Energi er et tydelig og solid konsern på Sørlandet. Vann før vind - Grønne sertifikater og vindutbygging kan tydeliggjøres mer. Før vi båndlegger store naturområder i landsdelen til utbygging av vindkraft, mener jeg at vi bør bygge ut vannkraften maksimalt. Muligheter for landsdelen Hele landsdelen drar stor nytte av Agder Energi, mener ordføreren. Selv om ikke Agder Energi har så mange direkte arbeidsplasser i Iveland, betyr de likevel mye for kommunen i ulike faser. I disse dager arbeides det med Iveland II som er en utvidelse av det eksisterende Iveland Kraftverk. Den installerte effekten blir 44 MW. Utvidelsen vil øke den totale produksjonen ved Iveland med 150 GWh, tilsvarende forbruket til eneboliger. Total strømproduksjon fra Iveland blir dermed 500 GWh, det vil si strøm nok til eneboliger. - Investeringene som er knyttet opp mot utbyggingen av Iveland II vil bety økt verdiskaping for kommunen. Det byr på muligheter for det private næringslivet i kommunen og i det store bildet er dette en kjærkommen utbygging, sier ordføreren. Foto: Iveland kommune Ordføreren mener at sett fra landsdelen viser Agder Energi seg som et tydelig selskap som tenker fremover, og de har gjort en stor jobb med å posisjonere seg i Norge STOR REGIONAL UTBYGGING 7

8 FORNYBARE KRAFTTAK: BEDRE UTNYTTELSE AV RESSURSENE - Iveland II er et betydelig utbyggingsprosjekt som vil gi et viktig bidrag til økt verdiskaping for våre eiere. I tillegg til økt produksjon ved Iveland, vil vi få bedre utnyttelse av den totale vannressursen i Otravassdraget uten vesentlige inngrep i naturen, sier konserndirektør vannkraft Jan Tønnessen. Ved høy vannføring renner i dag mye vann forbi uten å bli benyttet til kraftproduksjon. Utvidelsen vil øke den totale produksjonen ved Iveland med 150 GWh, tilsvarende forbruket til eneboliger. Produksjonen i det nåværende kraftverket vil fortsette som før. Iveland II kraftstasjon skal bygges inne i fjellet tett ved dagens kraftstasjon fra Arbeidet ble påbegynt i juni 2013 og skal være ferdig sommeren Fjellhall Vannet skal føres gjennom en to kilometer lang tunnel ned til fjellhallen med produksjons- og kontrollutstyr. Tunnelen skal drives i to retninger samtidig og får et tverrsnitt på 85 kvadratmeter. Fjernstyrt Fjellhallen som skal romme generator og tilhørende utstyr, blir på størrelse med dagens kraftstasjon. Adkomsten blir via et utvendig portalbygg. Produksjonen blir fjernstyrt fra Brokke i Setesdal. I normal drift vil derfor Iveland 2 etter en innkjøringsperiode i likhet med Iveland 1 være ubemannet. Gang- og sykkelveier Fjellarbeidet vil gi store mengder utsprengt stein. Deler av steinmassene skal benyttes til opparbeiding av områder for andre formål, samt for å anlegge to km gang- og sykkelveier. Det blir også generell opprustning av flere veier i området. - En vellykket første tunnelsalve markerer at vi nå er skikkelig i gang med den nye kraftstasjonen, sa en fornøyd byggeleder Ingvar Norevik da arbeidet startet. Total tunnellengde fra Dalanekilen ned til kraftstasjonen er to km. Tunneldrift og sprenging skal pågå fram til september Regionale leveranser For å sikre en planmessig gjennomføring av prosjektet, har Agder Energi inngått avtale med Hydro Energi om innleie av prosjektlederkompetanse. Entreprisen for anleggsarbeidet ble tildelt til Veidekke Entreprenør. Den regionale aktøren TT Anlegg har omfattende leveranser som underentreprenør STOR REGIONAL UTBYGGING

9 F.v: Konsernsjef Tom Nysted og styreleder Sigmund Kroslid. Foto: Christian Altmann BROKKE: STØRSTE VANNKRAFTPROSJEKT PÅ SØRLANDET SIDEN 1995 Brokke-utbyggingen øverst i Setesdal er et stort prosjekt i norsk målestokk og vil bety mye for mange. Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk omfatter byggingen av en ny dam, flere tunneler og et nytt kraftverk, i Bykle og Valle kommuner i Aust- Agder. Utbyggingen vil øke kraftproduksjonen i Otravassdraget med 175 GWh, tilsvarende strømforbruket til rundt eneboliger. - Et imponerende skue, var styreleder Sigmund Kroslids (t.h.) klare melding til konsernsjef Tom Nysted da konsernstyret besøkte området. Bra for klimaet og kommunene - Prosjektet er bra for klimaet, for Norges satsing på fornybar energi, for vertskommunene, for grunneierne og for eierne av Otra Kraft det siste vil i praksis si alle kommunene på Agder og i Grenland, samt staten gjennom Statkrafts eierskap, sier daglig leder Reidar Ove Mork i Otra Kraft DA. Otra Kraft eies av Agder Energi (68,6 %) og Skagerak Energi (31,4 %). Stort prosjekt Prosjektet er stort i norsk målestokk. Rundt 20 kilometer tunneler og ni bekkeinntak skal sørge for at mer vann finner veien til turbinene i de eksisterende kraftverkene Brokke og Hekni. I tillegg skal det bygges et nytt kraftverk på Skarg i østenden av Botsvatn. For å øke trykket og produksjonen i Skarg kraftverk bygges det en dam i Sarvsjuvet, tett ved Bykle. Dammen, som blir 50 meter høy og 150 meter bred, vil heve vannstanden med 40 meter. På toppen av dammen skal det bygges bro med bilvei. Broen skal ha infrastruktur for fiber, strøm, vann og avløp, slik at det legges til rette for fremtidig utbygging i området som nå blir gjort tilgjengelig. 2. STOR REGIONAL UTBYGGING 9

10 DE STØRSTE KRAFTVERKENE I NORGE Kraftverk Fylke Installert Midlere årlig effekt (MW) produksjon (Gwh) 1 Kvilldal Rogaland Sima Hordaland Tonstad Vest-Agder Aurland 1 Sogn og Fjordane Saurdal Rogaland Rana Nordland Tokke Telemark Tyin Sogn og Fjordane Svartisen Nordland Brokke Aust-Agder Kilde: NVE

11 SENTRALE BEGREPER kwh TWh En kilowattime er like mye energi som brukes når en vifteovn på watt står på i en time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt kilowattimer i året. Det er lavere i leiligheter. En terawattime er en milliard kilowattimer. Dette er omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir det brukt ni TWh elektrisk energi hvert år, mens det i Norge ble brukt totalt cirka 121,8 TWh i GWh En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus. MW En megawatt er kilowatt. Dette er et mål på effekt. Det høyeste vi har målt for Norge totalt er MW (målt ). KRAFTBALANSE Beregning for en viss tidsperiode av balanse mellom krafttilgang og kraftbehov. SENTRALNETT Transportnett for elektrisk kraft. Sentralnettet er det fysiske bindeleddet mellom kraftprodusent og regionalnett. Sentralnettet er et landsomfattende transportnett som binder Norge sammen til et kraftrike. Statnett er operatør for sentralnettet, og eier også storparten av det. Det norske transportnettet er organisert i de tre nivåene sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. OVERFØRINGSLINJER Kraftledning for overføring av elektrisk energi (strøm). Overføringslinjer kan enten gå mellom ulike regioner eller mellom land. Regionalnett Kabel- og luftledningsnett mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Spenningsnivået er vanligvis lavere enn 200 kv (kilovolt) og høyere enn 22 kv. KRAFTUTVEKSLING Handel med elektrisk kraft over landegrensene. Kraftbørsen Nord Pool organiserer den kortsiktige handelen. For kontrakter lengre enn seks måneder kreves særskilt konsesjon. For eksportavtaler av kortere varighet enn fem år er norske produsenter gitt kvoter på til sammen 5 TWh. Det er ikke fri import av elektrisk kraft. 11

12 EIERSKAP Kommuner, fylkeskommuner og staten eier om lag 90 prosent av produksjonskapasiteten i landet. Staten er eier gjennom Statkraft, og eier om lag en tredel av produksjonskapasiteten. De fleste nettselskapene er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner. Staten eier omtrent 90 prosent av sentralnettet. Statens eierskap til sentralnettet forvaltes gjennom Statnett SF. Norsk kraftsektor er preget av et stort antall aktører innenfor forskjellige virksomhetsområder. Sektoren er organisert på ulike måter rundt aktivitetene produksjon, overføring og omsetning av kraft. Avhengig av hvilken virksomhet som drives betegnes ofte selskapene som produksjonsselskaper, nettselskaper, omsetningsselskaper, vertikalt integrerte selskaper eller industriverk. Kilde: NVE 78 % 6 % 2 % 6 % 3 % 6 % AS - ASA Andelslag Ansvarlig selskap Komm.,fylkeskomm, eller interkomm. bedrift Begrenset ansvar 78% Annet PRODUKSJONSSELSKAPER Av totalt 183 selskaper som produserer kraft i Norge driver 58 selskaper med produksjon alene. NETTSELSKAPER Totalt er det 154 selskaper som driver nettvirksomhet på ett eller flere nivå (distribusjonsnett, regionalnett eller sentralnett). Av disse er 44 rene nettselskaper, jf. figur 1.5. De fleste nettselskapene er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner. Statnett SF, som eier om lag 90 prosent av sentralnettet, er eid av staten. OMSETNINGSSELSKAPER Omsetningsselskaper kjøper kraft i markedet for videresalg. Av totalt 245 selskaper som driver kraftomsetning, er det 96 som har omsetning som eneste virksomhet. Handel i det finansielle markedet krever ikke omsetningskonsesjon. FJERNVARMESELSKAPER Fjernvarme er bygd ut eller under planlegging og utbygging i de fleste større norske byer. I overkant av 70 selskaper har fått konsesjon for fjernvarme. Enkelte selskaper driver fjernvarmeanlegg i flere byer. 12

13 UNIK NORSK VANNKRAFT Vannkraftens betydning i Norge står i en særstilling, sammenlignet med andre land i Europa. Det må implementeringen av vanndirektivet tar hensyn til. I Norge er gjennomsnittlig cirka 96 prosent av elektrisiteten vi bruker produsert med vannkraft. Det er ingen andre land i Europa hvor samfunnet er så avhengig av vannkraft. Kraftintensiv industri som metallproduksjon og treforedling er bygget opp rundt den norske vannkraften, og står for om lag en tredel av elektrisitetsforbruket i Norge. Norge ble innlemmet i Vanndirektivet (EUs rammedirektiv for vann) i 2007 etter beslutning fra EØS-komiteen. Direktivet legger rammene for forvaltning av vann, og Norge forpliktet seg til å gjennomføre det fra det trådte i kraft 1. mai ESA vurderer å åpne sak mot norsk implementering av vanndirektivet med bakgrunn i en klage fra LVK m.fl. Dette kan i verste fall føre til endringer i forvaltningen med negative konsekvenser for norsk vannkraftproduksjon. Betydelig produksjonstap - NVE har beregnet den samfunnsmessige kostnaden av et produksjonstap til en TWh til syv mrd kr. Vanndirektivet vil kunne medføre tap av flere TWh. Denne produksjonen er det vanskelig å erstatte fullt ut fordi den er regulerbar - i motsetning til det meste av kraften som nå bygges ut. - Ca. 90% av norsk vannkraft er eid av det offentlige, dvs. eid av stat, kommuner og fylkeskommuner. Tap av kraftproduksjon vil medføre et betydelig inntektstap for kraftbransjen og for det offentlige, og undergrave regjeringens ambisjon om økt fornybarproduksjon, trygg og forutsigbar tilgang på nok vannkraft og økende fornybarproduksjon som et bidrag til klimaløsningen, sier Stakkeland. Implementeringen av vanndirektivet foregår gjennom vannforskriften. Sterke interesser arbeider for økte minstevannføringer og nye magasinrestriksoner dvs. nye restriksjoner som vil ramme produksjonsevnen i vannkraftsektoren, herunder vannkraftsektorens rolle i forhold til samfunnsberedskap (eksempelvis flom, forsyningssikkerhet). FAKTA Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet Rammer verdiskapningen og samfunnsoppdraget - For verdiskapningen i kraftsektoren er det viktig at EUs vanndirektiv implementeres med minst mulig tap av vann til kraftproduksjon og reguleringsevne. Bedre vannmiljø kan oppnås med andre tiltak enn økt minstevannføring. Økt minstevannføring og flere magasinrestriksjoner vil ikke bare svekke verdiskapingen, men også øke utfordringene i forhold til å ivareta forsyningssikkerhet og flomsikring. Opprettholdelse av vannkraftproduksjonen er også viktig for å ivareta Norges forpliktelser etter fornybardirektivet, forteller direktør for rammevilkår Øyvind Stakkeland i Agder Energi. Mindre fleksibilitet i bruken av vannet vil videre få konsekvenser for Norges mulighet til å fungere som «grøntbatteri» i Europas fornybarsatsing. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjell til fjord, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning Vanndirektivet (EUs rammedirektiv for vann) ble formelt innlemmet i EØSavtalen ved EØS-komiteen beslutning nr.125/2007, som trådte i kraft 1. mai 2009 Miljøverndepartementet er ansvarlig departement for gjennomføringen av vanndirektivet i Norge, og rapporteringen til ESA 3. VANNKRAFTENS BETYDNING 13

14 MAGASINET 2 TURBINEN 3 SENTRALNETTET Vannmagasiner er en av de mest effektive måtene for å lagre energi på. Norge har over halvparten av magasinkapasiteten i Europa. Alle magasiner har en grense for høyeste og laveste vannstand. Disse er satt av naturmessige hensyn. Vannkraft er basert på kinetisk energi, eller bevegelsesenergi. I et vannkraftanlegg treffer fallende vann en turbin, som igjen er koblet til en generator. I denne prosessen omdannes fallenergien til elektrisk strøm. I moderne turbintyper omdannes inntil 94 prosent av høydeenergien i vannet til mekanisk rotasjon og elektrisitet. Strømmen går fra generatoren til en transformator, som endrer spenningen slik at strømmen kan sendes ut i sentralnettet, den første etappen på veien til hus og hjem. Sentralnettet eies av Statnett, som har ansvar for vedlikehold og fornying VANNKRAFTENS BETYDNING

15 OM STRØM 3 Generator Akslingen 2 Turbin Transformator Koblingsanlegg 4 REGIONALNETTET 5 DISTRIBUSJONSNETTET SPENNING Fra Sentralnettet ledes strømmen over i regionalnettet, som er mindre og har lavere spenning. Det betyr nok en tur innom en transformator. Siste etappe, som leder frem til stikkontakten hjemme, er distribusjonsnettet. Strøm fra regionalnettet går innom en transformator, hvor spenningen senkes til den vi får i stikkontakten hjemme, altså 240 volt. Både regionalnettene og distribusjonsnettene er eid av enten Statnett eller et lokalt nettselskap. Det er disse selskapene som kan kreve nettleie. Energitapet er minst når spenningen er høyest. Derfor er sentral- og regionalnettene høyspentnett. Men apparatene våre hjemme og på jobb tåler ikke strøm med så høy spenning, og faren for skadelige støt er høyere, så derfor justeres spenningen ned før strømmen leveres til sluttbrukeren. Denne viktige jobben gjøres i trafostasjoner som står over hele landet. 3. VANNKRAFTENS BETYDNING 15

16 Ordfører Christine Sagen Helgø i Stavanger kommune: SETTER PRIS PÅ SAMFUNNSANSVARET Lyse spiller en helt sentral rolle for 16 kommuner i Rogaland. For Stavanger kommune betyr selskapet frihet til å utvikle tjenester for sine innbyggere. Ordfører Christine Sagen Helgø og Stavanger er blant de viktigste eierne av et konsern med nærmere 1000 ansatte og med en omsetning på 630 millioner kroner i Det gir verdifulle utbytter til kommunekassen. - Utbyttet fra Lyse betyr svært mye for Stavanger Kommune. Det gir oss en handlingsfrihet til å utvikle bedre primær tjenesteproduksjon, herunder investeringer og drift. Vi har også friheten til å bruke utbyttet på det vi selv ønsker. For oss er dette et betydelig beløp, og det har en stor betydning for kommunes økonomi. Helgø forteller at utbyttet har ligget på mellom millioner kroner i året de siste ti årene. I 2013 var utbyttet på 164 millioner kroner, samt rente og avdrag på et ansvarlig lån, noe som tilsvarer 45 millioner kroner ekstra. Utbytte og samfunnsansvar Som Lyse skriver i sin eierskapsmelding er det planlagt at dette beløpet skal være økende hvert år. Utbyttet kommer i tillegg til renter og avdrag på ansvarlig lån. Ordføreren forklarer også at når Lyse har et offentlig eierskap, tar de et samfunnsansvar utover hva de andre gjør. - De er en viktig samfunnsaktør, og det er svært positivt at det offentlige eierskapet fører til at overskuddet fra Lyse går direkte tilbake til samfunnet. Det overskuddet kan vi bruke blant annet til å pusse opp barnehager, skoler og andre viktig tjenester. Positivt for regionen For innbyggerne i Stavanger betyr Lyse mye, og de er stolte av selskapet. - For meg er det viktig å presisere at det som er så bra med Lyse er at overskuddet kommer alle til gode. Mange kjenner til Lyse og de er en sentral samfunnsaktør. Lyse er også positivt for hele regionen da det finnes 16 kommuner på eiersiden. Utbyttet til alle disse til sammen var på 370 millioner kroner i Hele regionen nyter med andre ord godt av utbytte. Vil beholde eierskap Helgø er tydelig på at Lyse fortsatt vil spille en helt sentral rolle i fremtiden for Stavanger Kommunene og de andre eierne. - Bystyret i Stavanger har vedtatt at vi ønsker å kjøpe eventuelle eierandeler av andre kommuner, dersom de vil selge seg ut, for å beholde det kommunale eierskapet også i fremtiden. Foto: Stavanger kommune AKTIVT EIERSKAP

17 Ordfører Einar Halvorsen i Arendal kommune: TROR PÅ FORNYBAR ENERGI Arendal kommune sitter på den største eierandelen etter Statkraft i Agder Energi. Ordfører Einar Halvorsen har troen på både selskapet og fornybar energi i fremtiden. Arendal har i dag innbyggere og er fylkeshovedstaden i Aust- Agder. Byen har, i motsetning til Kristiansand, valgt å beholde hele sin eierandel i landets tredje største energiprodusent. - Vi har den største eierandelen etter Statkraft med en eierandel på 6,39 prosent, det vil si at vi er den kommunen som får utbetalt mest utbytte. I 2013 fikk vi 39.4 millioner kroner. Det er et betydelig beløp, som tilsvarer 1,5 prosent av kommunens driftsinntekter, sier ordfører Einar Halvorsen. Arendal kommune sitter på en betydelig verdi i Agder Energi, og de siste ti årene har de mottatt til sammen 411 millioner kroner i utbytte. - Hadde vi realisert våre eierandeler kunne vi nesten halvert gjelden i kommunen, forteller Halvorsen. Vil bevare arvesølvet Ordføreren tror at innbyggerne i Arendal er klare over hvilken rolle Agder Energi spiller for kommunen. - Jeg tror innbyggerne i Arendal har tydelige oppfatninger om Agder Energi. I kommunen er et samlet bystyre for å beholde våre eierandeler i Agder Energi. Ingen partier har signalisert at de vil selge disse. Jeg tror befolkningen er av den oppfatning at arvesølvet som byen har fått, skal bevares så godt som mulig. Det henger sammen med historien til tidligere Arendal Kommunale E-verk som ble fusjonert med Aust-Agder Kraftverk, og i senere tid med dagens Agder Energi. Han mener videre at det er en klar oppfatning blant befolkningen om å satse på fornybar energi, samtidig som det ligger muligheter i fremtiden for å få et rimelig utbytte. Viktig for fremtiden Agder Energi spiller en viktig rolle for mange kommuner, også Arendal. Selv om hovedkontoret er lokalisert i Kristiansand, finnes det flere hundre arbeidsplasser i Arendal. Og datterselskapet Agder Energi Nett har hovedkontor i Arendal. - I Arendal er det mye kompetanse innenfor linje og drift. Gjennom disse arbeidsplassene får også kommunen viktige skatteinntekter. Halvorsen forteller at hans utgangspunkt er hvordan man best kan ivareta kommunes verdi i selskapet. - Jeg tror på Agder Energi i fremtiden og jeg tror på strukturen i selskapet. Ny teknologi vil gjøre det mulig å redusere kostnader. Det er likevel viktig å huske på at det vil være store investeringsbehov i fremtiden, da spesielt innenfor nettet. Foto: Arendal kommune AKTIVT EIERSKAP 17