REN ENERGI Store verdier, store utfordringer, store oppgaver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REN ENERGI Store verdier, store utfordringer, store oppgaver"

Transkript

1 REN ENERGI Store verdier, store utfordringer, store oppgaver

2 INNHOLD Leder VERDISKAPING I KRAFTBRANSJEN Fornybar energi skaper store verdier Felles interesser i kraft-norge STOR REGIONAL UTBYGGING Fornybare krafttak Bedre utnyttelse av ressursene Brokke: Største vannkraftprosjekt på Sørlandet siden De største kraftverkene i Norge Sentrale begreper Eierskap VANNKRAFTENS BETYDNING Unik norsk vannkraft Hva er strøm? AKTIVT EIERSKAP Setter pris på samfunnsansvaret...16 Tror på fornybar energi...17 På oppdrag for å utvikle regionen MULIGHETER OG UTFORDRINGER I FREMTIDENS KRAFTBRANSJE Større enheter er eneste veien å gå Hva er elsertifikater?...20 En smartere fremtid Hva er AMS? Hvordan settes strømprisen i Norge?...23 Energisk samarbeid: Elektrifisering av sokkelen...24 Hvor mye strøm bruker vi?...25 «Fremtidens løsninger»...26 Hva er en flaskehals?...27 Utenlandskabler...28 Ernas link til Europa...29 Hva er balansekraft?...30 Et fornybart samspill med Europa...31 Den tyske vendingen...32 Energipolitiske innspill fra Agder Energi til energimeldingen

3 LEDER Det er ikke så ofte man reflekterer over kraftbransjen. Strømmen er jo der uansett, det er bare å plugge inn kontakten. Vel, sannheten er at kraftbransjen spiller en betydelig rolle for det norske samfunnet. Tittelen «Ren Energi» med undertittelen «Store verdier, store utfordringer, store oppgaver» viser at det er behov for langt større politisk oppmerksomhet i vår bransje enn tidligere. Interessen har handlet mest om kraftforsyningens kritiske betydning for samfunnet, om vannkraft som fellesskapets arvesølv og om elektrisitetens historiske rolle som en billig innsatsfaktor i kraftkrevende industri og i husholdningene. Sannheten er at kraftbransjen er langt viktigere for den økonomiske verdiskapingen i Norge enn folk flest er klar over. Kraftbransjen gjør også en betydelig innsats for en verdi som ikke bare er økonomisk, nemlig klimaet. Fornybar energi spiller en stadig viktigere rolle for menneskers fremtidige levevilkår, og det jobber vi aktivt med hver dag. Derfor er det viktig å sette søkelys på hva kraftbransjen faktisk arbeider med og hva slags oppgaver vi har fremfor oss. Gjennom denne publikasjonen håper vi at du vil få litt mer innsikt om kraftbransjen og rollen den spiller nå og den betydning den vil ha i fremtiden. Vårt ønske er å være en viktig bidragsyter for lokal og nasjonal verdiskaping, og bidra positivt til klimautfordringene vi står ovenfor. Hilsen, Christian Altmann, kommunikasjonssjef Agder Energi Foto: Kjell Inge Søreide

4 FORNYBAR ENERGI SKAPER STORE VERDIER - Kraftsektorens verdiskaping er blant de største i Fastlands-Norge. Dette må særlig rikspolitikerne få øynene opp for. Usammenhengende politikk er en trussel mot denne verdiskapingen, sier konsernsjef Tom Nysted i Agder Energi. Den erfarne bedriftslederen fra Risør mener at politikerne må ta kraftbransjen mer på alvor og sette seg bedre inn i de sentrale problemstillingene den står ovenfor. - Det er en nær sammenheng mellom kraftbransjens samfunnsrolle og kraftselskapenes økonomiske verdiskaping, en sammenheng som skulle tilsi særlig høy politisk oppmerksomhet om kraftbransjens rammevilkår. Bortsett fra nedbør og temperatur, er det politiske beslutninger som legger de viktigste føringene for kraftbransjen. Derfor er det helt nødvendig at politikken henger sammen, sier Nysted. Verdiskaping i tetsjiktet Det anerkjente konsulentselskapet Thema Consulting Group har nylig laget en sammenstilling som illustrerer den betydelige verdiskapingen som kraftbransjen representerer. - Jeg tror det er få som er klar over at kraftbransjens bidrag til BNP er på rundt 57,2 milliarder kroner, noe som tilsvarer i overkant av tre prosent av fastlands-norges totale verdiskaping, forteller Nysted. Utviklingen i verdiskaping i disse næringene de siste 13 årene viser at kraftsektorens absolutte og relative bidrag til verdiskaping har økt i løpet av perioden, verdiskapingen i kraftintensiv industri er redusert, mens verdiskapingen i primærnæringen har holdt seg på et relativt stabilt nivå. Jordbruk og skogbruk 15,837 Fiske, fangst og akvatur 22,028 Produksjon av papir og papirvarer 2,606 Produksjon av kjemiske råvarer 8,654 Produksjon av aluminium 5,064 Produksjon, overføring, distribusjon og handel med elektrisitet 57,225 Mrd NOK VERDISKAPNING I KRAFTBRANSJEN

5 Mrd NOK (I 2012-priser) Kraftsektoren Kraftintensiv industri 20 Primærnæringen Verdiskaping for fellesskapet Bare i Sør-Norge har kraftselskapene levert utbytter på nær 60 milliarder kroner til sine eiere de siste ti årene. Siden eierne i bransjen stort sett er kommuner, fylker og staten, finansierer disse utbyttene veier, skoler, kulturhus og andre formål som kommer innbyggere til gode. Nysted forklarer at andre bransjer historisk sett har fått langt mer oppmerksomhet enn kraftbransjen. - På nasjonalt plan står kraftbransjen for en høyere verdiskaping enn for eksempel metallindustrien. Likevel har bransjen lav oppmerksomhet i politikken som økonomisk verdiskaper. Det har trolig sammenheng med at den politiske interessen handler mest om kraftforsyningens kritiske betydning for samfunnet, om vannkraft som fellesskapets arvesølv og om elektrisitetens historiske rolle som en billig innsatsfaktor i kraftkrevende industri og i husholdningene. Utfordrende tider Konsernsjefen har vært en tydelig stemme i kraftbransjen, og er klar på at man står ovenfor svært utfordrende tider. - Kraftbransjen går fra en høstingsfase med lave investeringer og store overskudd, til en fase med svært høye investeringer. Vi må investere 4-5 ganger så mye som for år siden. Nysted mener at verdiskapingen og investeringskapasiteten i kraftbransjen undergraves av politikk uten sammenheng: Energiproduksjonen i Norden øker på grunn av grønne sertifikater og atomkraft, samtidig som vi ikke bygger ut nok utvekslingskapasitet med andre land. - Derfor går vi mot et innestengt overskudd på energi som vil ramme priser og verdiskaping, nettopp når vi skal investere mer enn noen gang før. Et stort dilemma Kraftbransjen står også ovenfor et stort dilemma i form av økende kraftoverskudd som vil undergrave priser, lønnsomhet og kapitaltilgang, samtidig som kraftbransjens investeringsoppgaver øker radikalt. - Skal vi trygge verdiskapingen trenger vi en energipolitisk dugnad mellom kraftbransjen og politikerne, forklarer Nysted. 1. VERDISKAPNING I KRAFTBRANSJEN 5

6 Noe av det som haster mest, er å utvikle flere utenlandskabler enn de Statnett nå planlegger. Da kan man få lønnsom avsetning for det overskuddet som er i ferd med å bygge seg opp. Å øke fornybarproduksjonen er viktig både for Norge og Europa, men et innelåst kraftoverskudd rammer norsk kraftbransje hardt og kommer samtidig ikke til nytte i den europeiske klimasatsingen, sier Nysted. Mrd NOK Investeringer i kraftsystemet i Sør-Norge. Mrd kroner Kilde: THEMA Consulting Group og beregninger basert på tall fra SSB Restrukturering Kraftbransjen har hatt et gap mellom politikk og virkelighet som har gjort det utfordrende å få til nødvendige endringer i bransjen. Behovet for bedre kunnskap om bransjen gjør seg tydelig når temaet restrukturering blir bragt på banen. Kraftbransjen er fragmentert, og det svekker den industrielle og finansielle løfteevnen. - Hovedårsaken til at en restrukturering i kraftbransjen er nødvendig er at vi trenger solide selskaper som mer effektivt kan løse de store investeringsoppgavene som bransjen nå må adressere. Selskapene kan gjøre sitt for en mer effektiv drift, og samarbeide bedre for å få en smartere utnyttelse av vannressursene. Men en større restrukturering for å skape sterkere og større selskaper er et eieranliggende, og kraftbransjens eiere er offentlige institusjoner under politisk styring. Derfor er vi avhengige av at politikere tilrettelegger for restrukturering gjennom sitt eierskap, sier Nysted. En restrukturering av energisektoren i Sør-Norge med større og færre enheter vil gi betydelige synergieffekter. Beregninger fra Thema Consulting viser et potensial på mrd. bare for Sør-Norge. Større virksomheter vil redusere den finansielle sårbarheten knyttet til store og langsiktige investeringer. FELLES INTERESSER I KRAFT-NORGE - Den kraftkrevende industrien og kraftbransjen har felles interesser. Industrien trenger trygg forsyning av kraft til fornuftige priser, og for kraftbransjen er industrien en svært betydelig del av markedet, sier Tom Nysted. Nysted mener det er uheldig at man i deler av industrien og politikken gjennom mange år har spilt på en kunstig motsetning mellom kraftkrevende industri og kraftbransjen: - Opprinnelsen til dette ligger i to historiske forhold. Det ene er at en betydelig industrireising innen treforedling, kunstgjødsel og primærmetall, særlig aluminium, hadde elektrisitet fra vannkraft som forutsetning. Utbyggingen av vannkraftverk ble i stor utstrekning gjort i tilknytning til industrialisering. - Det andre forholdet er at monopolordninger og offentlig prisfastsettelse i energisektoren først i 1991 ble erstattet av konkurranseutsetting og markedsbaserte priser, innen produksjon og omsetning av elektrisk kraft. Dermed har mange ikke helt tatt innover seg at fornybar energi er en vare som må ha lønnsom avsetning i et marked, de tenker fortsatt på energi bare som en billigst mulig innsatsfaktor for kraftkrevende industri, sier Nysted. Det er særlig i debatten om utenlandskabler at disse holdningene fortsatt viser seg, mener Nysted. Aktører som fortsatt henger fast i fortiden argumenterer mot kabler fordi de mener at industrien vil ha fordeler av et prisfall som følger av et innestengt kraftoverskudd, og fordi de tror kabler vil øke det norske prisnivået. - Men denne vinklingen på kabler blir helt feil. En ulønnsom kraftbransje vil ikke kunne løse sine samfunnskritiske forsyningsoppgaver, og det er helt andre faktorer enn et par kabler ekstra som vil påvirke det europeiske og norske prisbildet, sier Nysted VERDISKAPNING I KRAFTBRANSJEN

7 Ordfører Gro-Anita Mykjåland i Iveland kommune: LITEN KOMMUNE, STOR BETYDNING - For Iveland betyr Agder Energi svært mye, forteller ordfører Gro-Anita Mykjåland. I Aust-Agder ligger Iveland kommune med sine rundt 1300 innbyggere. Kommunen jobber aktivt for å være en innlandsbygd som gjør konkrete klimatiltak, og deres landsbyprosjekt «Åkle» fikk pilotstatus i Agder Wood, et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder. Iveland nyter også godt av sin eierandel i Agder Energi. Hun opplever styret og konsernsjef som fremoverlente og fremtidsorienterte i en krevende tid, der kraftbransjen er i stor endring. En endring som også gir store muligheter. Mykjåland har en tydelig formening om hva slags utfordringer selskapet står ovenfor. - For Iveland betyr Agder Energi svært mye. Utbyttet tilsvarer opptil syv prosent av nettobudsjettet til kommunen. På sikt skulle vi gjerne sett at utbyttet ble satt av til fremtidige investeringer. Samtidig ser vi at nivået på tjenestetilbudet vi har i kommunen, gjør at vi investerer i driften. Dette inkluderer utvidede åpningstider og større arealer for barnehagene, og et generelt romsligere tilbud til innbyggere på flere tjenesteområder. Hadde vi ikke hatt utbyttet fra Agder Energi hadde vi hatt en stor utfordring med å få balanse i økonomien, forteller ordfører Gro-Anita Mykjåland. De siste ti årene har kommunen fått til sammen 50 millioner kroner i utbytte. Mykjåland mener likevel det er viktig å påpeke at den økonomiske betydningen av konsernet ikke er alt. - Det er også et eierskap vi er stolte av. Agder Energi representerer klimavennlige energiløsninger som er svært viktig både i dag - og ikke minst i fremtiden. For innbyggerne i kommunen er det ikke veldig tydelig hvordan eierskapsstrukturen i Agder Energi fungerer, men Agder Energi er et tydelig og solid konsern på Sørlandet. Vann før vind - Grønne sertifikater og vindutbygging kan tydeliggjøres mer. Før vi båndlegger store naturområder i landsdelen til utbygging av vindkraft, mener jeg at vi bør bygge ut vannkraften maksimalt. Muligheter for landsdelen Hele landsdelen drar stor nytte av Agder Energi, mener ordføreren. Selv om ikke Agder Energi har så mange direkte arbeidsplasser i Iveland, betyr de likevel mye for kommunen i ulike faser. I disse dager arbeides det med Iveland II som er en utvidelse av det eksisterende Iveland Kraftverk. Den installerte effekten blir 44 MW. Utvidelsen vil øke den totale produksjonen ved Iveland med 150 GWh, tilsvarende forbruket til eneboliger. Total strømproduksjon fra Iveland blir dermed 500 GWh, det vil si strøm nok til eneboliger. - Investeringene som er knyttet opp mot utbyggingen av Iveland II vil bety økt verdiskaping for kommunen. Det byr på muligheter for det private næringslivet i kommunen og i det store bildet er dette en kjærkommen utbygging, sier ordføreren. Foto: Iveland kommune Ordføreren mener at sett fra landsdelen viser Agder Energi seg som et tydelig selskap som tenker fremover, og de har gjort en stor jobb med å posisjonere seg i Norge STOR REGIONAL UTBYGGING 7

8 FORNYBARE KRAFTTAK: BEDRE UTNYTTELSE AV RESSURSENE - Iveland II er et betydelig utbyggingsprosjekt som vil gi et viktig bidrag til økt verdiskaping for våre eiere. I tillegg til økt produksjon ved Iveland, vil vi få bedre utnyttelse av den totale vannressursen i Otravassdraget uten vesentlige inngrep i naturen, sier konserndirektør vannkraft Jan Tønnessen. Ved høy vannføring renner i dag mye vann forbi uten å bli benyttet til kraftproduksjon. Utvidelsen vil øke den totale produksjonen ved Iveland med 150 GWh, tilsvarende forbruket til eneboliger. Produksjonen i det nåværende kraftverket vil fortsette som før. Iveland II kraftstasjon skal bygges inne i fjellet tett ved dagens kraftstasjon fra Arbeidet ble påbegynt i juni 2013 og skal være ferdig sommeren Fjellhall Vannet skal føres gjennom en to kilometer lang tunnel ned til fjellhallen med produksjons- og kontrollutstyr. Tunnelen skal drives i to retninger samtidig og får et tverrsnitt på 85 kvadratmeter. Fjernstyrt Fjellhallen som skal romme generator og tilhørende utstyr, blir på størrelse med dagens kraftstasjon. Adkomsten blir via et utvendig portalbygg. Produksjonen blir fjernstyrt fra Brokke i Setesdal. I normal drift vil derfor Iveland 2 etter en innkjøringsperiode i likhet med Iveland 1 være ubemannet. Gang- og sykkelveier Fjellarbeidet vil gi store mengder utsprengt stein. Deler av steinmassene skal benyttes til opparbeiding av områder for andre formål, samt for å anlegge to km gang- og sykkelveier. Det blir også generell opprustning av flere veier i området. - En vellykket første tunnelsalve markerer at vi nå er skikkelig i gang med den nye kraftstasjonen, sa en fornøyd byggeleder Ingvar Norevik da arbeidet startet. Total tunnellengde fra Dalanekilen ned til kraftstasjonen er to km. Tunneldrift og sprenging skal pågå fram til september Regionale leveranser For å sikre en planmessig gjennomføring av prosjektet, har Agder Energi inngått avtale med Hydro Energi om innleie av prosjektlederkompetanse. Entreprisen for anleggsarbeidet ble tildelt til Veidekke Entreprenør. Den regionale aktøren TT Anlegg har omfattende leveranser som underentreprenør STOR REGIONAL UTBYGGING

9 F.v: Konsernsjef Tom Nysted og styreleder Sigmund Kroslid. Foto: Christian Altmann BROKKE: STØRSTE VANNKRAFTPROSJEKT PÅ SØRLANDET SIDEN 1995 Brokke-utbyggingen øverst i Setesdal er et stort prosjekt i norsk målestokk og vil bety mye for mange. Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk omfatter byggingen av en ny dam, flere tunneler og et nytt kraftverk, i Bykle og Valle kommuner i Aust- Agder. Utbyggingen vil øke kraftproduksjonen i Otravassdraget med 175 GWh, tilsvarende strømforbruket til rundt eneboliger. - Et imponerende skue, var styreleder Sigmund Kroslids (t.h.) klare melding til konsernsjef Tom Nysted da konsernstyret besøkte området. Bra for klimaet og kommunene - Prosjektet er bra for klimaet, for Norges satsing på fornybar energi, for vertskommunene, for grunneierne og for eierne av Otra Kraft det siste vil i praksis si alle kommunene på Agder og i Grenland, samt staten gjennom Statkrafts eierskap, sier daglig leder Reidar Ove Mork i Otra Kraft DA. Otra Kraft eies av Agder Energi (68,6 %) og Skagerak Energi (31,4 %). Stort prosjekt Prosjektet er stort i norsk målestokk. Rundt 20 kilometer tunneler og ni bekkeinntak skal sørge for at mer vann finner veien til turbinene i de eksisterende kraftverkene Brokke og Hekni. I tillegg skal det bygges et nytt kraftverk på Skarg i østenden av Botsvatn. For å øke trykket og produksjonen i Skarg kraftverk bygges det en dam i Sarvsjuvet, tett ved Bykle. Dammen, som blir 50 meter høy og 150 meter bred, vil heve vannstanden med 40 meter. På toppen av dammen skal det bygges bro med bilvei. Broen skal ha infrastruktur for fiber, strøm, vann og avløp, slik at det legges til rette for fremtidig utbygging i området som nå blir gjort tilgjengelig. 2. STOR REGIONAL UTBYGGING 9

10 DE STØRSTE KRAFTVERKENE I NORGE Kraftverk Fylke Installert Midlere årlig effekt (MW) produksjon (Gwh) 1 Kvilldal Rogaland Sima Hordaland Tonstad Vest-Agder Aurland 1 Sogn og Fjordane Saurdal Rogaland Rana Nordland Tokke Telemark Tyin Sogn og Fjordane Svartisen Nordland Brokke Aust-Agder Kilde: NVE

11 SENTRALE BEGREPER kwh TWh En kilowattime er like mye energi som brukes når en vifteovn på watt står på i en time. Et gjennomsnittlig energiforbruk i et vanlig bolighus regnes å være rundt kilowattimer i året. Det er lavere i leiligheter. En terawattime er en milliard kilowattimer. Dette er omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Oslo blir det brukt ni TWh elektrisk energi hvert år, mens det i Norge ble brukt totalt cirka 121,8 TWh i GWh En gigawattime er en million kilowattimer. Dette er nok energi til et byggefelt på omtrent 40 bolighus. MW En megawatt er kilowatt. Dette er et mål på effekt. Det høyeste vi har målt for Norge totalt er MW (målt ). KRAFTBALANSE Beregning for en viss tidsperiode av balanse mellom krafttilgang og kraftbehov. SENTRALNETT Transportnett for elektrisk kraft. Sentralnettet er det fysiske bindeleddet mellom kraftprodusent og regionalnett. Sentralnettet er et landsomfattende transportnett som binder Norge sammen til et kraftrike. Statnett er operatør for sentralnettet, og eier også storparten av det. Det norske transportnettet er organisert i de tre nivåene sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. OVERFØRINGSLINJER Kraftledning for overføring av elektrisk energi (strøm). Overføringslinjer kan enten gå mellom ulike regioner eller mellom land. Regionalnett Kabel- og luftledningsnett mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Spenningsnivået er vanligvis lavere enn 200 kv (kilovolt) og høyere enn 22 kv. KRAFTUTVEKSLING Handel med elektrisk kraft over landegrensene. Kraftbørsen Nord Pool organiserer den kortsiktige handelen. For kontrakter lengre enn seks måneder kreves særskilt konsesjon. For eksportavtaler av kortere varighet enn fem år er norske produsenter gitt kvoter på til sammen 5 TWh. Det er ikke fri import av elektrisk kraft. 11

12 EIERSKAP Kommuner, fylkeskommuner og staten eier om lag 90 prosent av produksjonskapasiteten i landet. Staten er eier gjennom Statkraft, og eier om lag en tredel av produksjonskapasiteten. De fleste nettselskapene er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner. Staten eier omtrent 90 prosent av sentralnettet. Statens eierskap til sentralnettet forvaltes gjennom Statnett SF. Norsk kraftsektor er preget av et stort antall aktører innenfor forskjellige virksomhetsområder. Sektoren er organisert på ulike måter rundt aktivitetene produksjon, overføring og omsetning av kraft. Avhengig av hvilken virksomhet som drives betegnes ofte selskapene som produksjonsselskaper, nettselskaper, omsetningsselskaper, vertikalt integrerte selskaper eller industriverk. Kilde: NVE 78 % 6 % 2 % 6 % 3 % 6 % AS - ASA Andelslag Ansvarlig selskap Komm.,fylkeskomm, eller interkomm. bedrift Begrenset ansvar 78% Annet PRODUKSJONSSELSKAPER Av totalt 183 selskaper som produserer kraft i Norge driver 58 selskaper med produksjon alene. NETTSELSKAPER Totalt er det 154 selskaper som driver nettvirksomhet på ett eller flere nivå (distribusjonsnett, regionalnett eller sentralnett). Av disse er 44 rene nettselskaper, jf. figur 1.5. De fleste nettselskapene er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner. Statnett SF, som eier om lag 90 prosent av sentralnettet, er eid av staten. OMSETNINGSSELSKAPER Omsetningsselskaper kjøper kraft i markedet for videresalg. Av totalt 245 selskaper som driver kraftomsetning, er det 96 som har omsetning som eneste virksomhet. Handel i det finansielle markedet krever ikke omsetningskonsesjon. FJERNVARMESELSKAPER Fjernvarme er bygd ut eller under planlegging og utbygging i de fleste større norske byer. I overkant av 70 selskaper har fått konsesjon for fjernvarme. Enkelte selskaper driver fjernvarmeanlegg i flere byer. 12

13 UNIK NORSK VANNKRAFT Vannkraftens betydning i Norge står i en særstilling, sammenlignet med andre land i Europa. Det må implementeringen av vanndirektivet tar hensyn til. I Norge er gjennomsnittlig cirka 96 prosent av elektrisiteten vi bruker produsert med vannkraft. Det er ingen andre land i Europa hvor samfunnet er så avhengig av vannkraft. Kraftintensiv industri som metallproduksjon og treforedling er bygget opp rundt den norske vannkraften, og står for om lag en tredel av elektrisitetsforbruket i Norge. Norge ble innlemmet i Vanndirektivet (EUs rammedirektiv for vann) i 2007 etter beslutning fra EØS-komiteen. Direktivet legger rammene for forvaltning av vann, og Norge forpliktet seg til å gjennomføre det fra det trådte i kraft 1. mai ESA vurderer å åpne sak mot norsk implementering av vanndirektivet med bakgrunn i en klage fra LVK m.fl. Dette kan i verste fall føre til endringer i forvaltningen med negative konsekvenser for norsk vannkraftproduksjon. Betydelig produksjonstap - NVE har beregnet den samfunnsmessige kostnaden av et produksjonstap til en TWh til syv mrd kr. Vanndirektivet vil kunne medføre tap av flere TWh. Denne produksjonen er det vanskelig å erstatte fullt ut fordi den er regulerbar - i motsetning til det meste av kraften som nå bygges ut. - Ca. 90% av norsk vannkraft er eid av det offentlige, dvs. eid av stat, kommuner og fylkeskommuner. Tap av kraftproduksjon vil medføre et betydelig inntektstap for kraftbransjen og for det offentlige, og undergrave regjeringens ambisjon om økt fornybarproduksjon, trygg og forutsigbar tilgang på nok vannkraft og økende fornybarproduksjon som et bidrag til klimaløsningen, sier Stakkeland. Implementeringen av vanndirektivet foregår gjennom vannforskriften. Sterke interesser arbeider for økte minstevannføringer og nye magasinrestriksoner dvs. nye restriksjoner som vil ramme produksjonsevnen i vannkraftsektoren, herunder vannkraftsektorens rolle i forhold til samfunnsberedskap (eksempelvis flom, forsyningssikkerhet). FAKTA Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet Rammer verdiskapningen og samfunnsoppdraget - For verdiskapningen i kraftsektoren er det viktig at EUs vanndirektiv implementeres med minst mulig tap av vann til kraftproduksjon og reguleringsevne. Bedre vannmiljø kan oppnås med andre tiltak enn økt minstevannføring. Økt minstevannføring og flere magasinrestriksjoner vil ikke bare svekke verdiskapingen, men også øke utfordringene i forhold til å ivareta forsyningssikkerhet og flomsikring. Opprettholdelse av vannkraftproduksjonen er også viktig for å ivareta Norges forpliktelser etter fornybardirektivet, forteller direktør for rammevilkår Øyvind Stakkeland i Agder Energi. Mindre fleksibilitet i bruken av vannet vil videre få konsekvenser for Norges mulighet til å fungere som «grøntbatteri» i Europas fornybarsatsing. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjell til fjord, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning Vanndirektivet (EUs rammedirektiv for vann) ble formelt innlemmet i EØSavtalen ved EØS-komiteen beslutning nr.125/2007, som trådte i kraft 1. mai 2009 Miljøverndepartementet er ansvarlig departement for gjennomføringen av vanndirektivet i Norge, og rapporteringen til ESA 3. VANNKRAFTENS BETYDNING 13

14 MAGASINET 2 TURBINEN 3 SENTRALNETTET Vannmagasiner er en av de mest effektive måtene for å lagre energi på. Norge har over halvparten av magasinkapasiteten i Europa. Alle magasiner har en grense for høyeste og laveste vannstand. Disse er satt av naturmessige hensyn. Vannkraft er basert på kinetisk energi, eller bevegelsesenergi. I et vannkraftanlegg treffer fallende vann en turbin, som igjen er koblet til en generator. I denne prosessen omdannes fallenergien til elektrisk strøm. I moderne turbintyper omdannes inntil 94 prosent av høydeenergien i vannet til mekanisk rotasjon og elektrisitet. Strømmen går fra generatoren til en transformator, som endrer spenningen slik at strømmen kan sendes ut i sentralnettet, den første etappen på veien til hus og hjem. Sentralnettet eies av Statnett, som har ansvar for vedlikehold og fornying VANNKRAFTENS BETYDNING

15 OM STRØM 3 Generator Akslingen 2 Turbin Transformator Koblingsanlegg 4 REGIONALNETTET 5 DISTRIBUSJONSNETTET SPENNING Fra Sentralnettet ledes strømmen over i regionalnettet, som er mindre og har lavere spenning. Det betyr nok en tur innom en transformator. Siste etappe, som leder frem til stikkontakten hjemme, er distribusjonsnettet. Strøm fra regionalnettet går innom en transformator, hvor spenningen senkes til den vi får i stikkontakten hjemme, altså 240 volt. Både regionalnettene og distribusjonsnettene er eid av enten Statnett eller et lokalt nettselskap. Det er disse selskapene som kan kreve nettleie. Energitapet er minst når spenningen er høyest. Derfor er sentral- og regionalnettene høyspentnett. Men apparatene våre hjemme og på jobb tåler ikke strøm med så høy spenning, og faren for skadelige støt er høyere, så derfor justeres spenningen ned før strømmen leveres til sluttbrukeren. Denne viktige jobben gjøres i trafostasjoner som står over hele landet. 3. VANNKRAFTENS BETYDNING 15

16 Ordfører Christine Sagen Helgø i Stavanger kommune: SETTER PRIS PÅ SAMFUNNSANSVARET Lyse spiller en helt sentral rolle for 16 kommuner i Rogaland. For Stavanger kommune betyr selskapet frihet til å utvikle tjenester for sine innbyggere. Ordfører Christine Sagen Helgø og Stavanger er blant de viktigste eierne av et konsern med nærmere 1000 ansatte og med en omsetning på 630 millioner kroner i Det gir verdifulle utbytter til kommunekassen. - Utbyttet fra Lyse betyr svært mye for Stavanger Kommune. Det gir oss en handlingsfrihet til å utvikle bedre primær tjenesteproduksjon, herunder investeringer og drift. Vi har også friheten til å bruke utbyttet på det vi selv ønsker. For oss er dette et betydelig beløp, og det har en stor betydning for kommunes økonomi. Helgø forteller at utbyttet har ligget på mellom millioner kroner i året de siste ti årene. I 2013 var utbyttet på 164 millioner kroner, samt rente og avdrag på et ansvarlig lån, noe som tilsvarer 45 millioner kroner ekstra. Utbytte og samfunnsansvar Som Lyse skriver i sin eierskapsmelding er det planlagt at dette beløpet skal være økende hvert år. Utbyttet kommer i tillegg til renter og avdrag på ansvarlig lån. Ordføreren forklarer også at når Lyse har et offentlig eierskap, tar de et samfunnsansvar utover hva de andre gjør. - De er en viktig samfunnsaktør, og det er svært positivt at det offentlige eierskapet fører til at overskuddet fra Lyse går direkte tilbake til samfunnet. Det overskuddet kan vi bruke blant annet til å pusse opp barnehager, skoler og andre viktig tjenester. Positivt for regionen For innbyggerne i Stavanger betyr Lyse mye, og de er stolte av selskapet. - For meg er det viktig å presisere at det som er så bra med Lyse er at overskuddet kommer alle til gode. Mange kjenner til Lyse og de er en sentral samfunnsaktør. Lyse er også positivt for hele regionen da det finnes 16 kommuner på eiersiden. Utbyttet til alle disse til sammen var på 370 millioner kroner i Hele regionen nyter med andre ord godt av utbytte. Vil beholde eierskap Helgø er tydelig på at Lyse fortsatt vil spille en helt sentral rolle i fremtiden for Stavanger Kommunene og de andre eierne. - Bystyret i Stavanger har vedtatt at vi ønsker å kjøpe eventuelle eierandeler av andre kommuner, dersom de vil selge seg ut, for å beholde det kommunale eierskapet også i fremtiden. Foto: Stavanger kommune AKTIVT EIERSKAP

17 Ordfører Einar Halvorsen i Arendal kommune: TROR PÅ FORNYBAR ENERGI Arendal kommune sitter på den største eierandelen etter Statkraft i Agder Energi. Ordfører Einar Halvorsen har troen på både selskapet og fornybar energi i fremtiden. Arendal har i dag innbyggere og er fylkeshovedstaden i Aust- Agder. Byen har, i motsetning til Kristiansand, valgt å beholde hele sin eierandel i landets tredje største energiprodusent. - Vi har den største eierandelen etter Statkraft med en eierandel på 6,39 prosent, det vil si at vi er den kommunen som får utbetalt mest utbytte. I 2013 fikk vi 39.4 millioner kroner. Det er et betydelig beløp, som tilsvarer 1,5 prosent av kommunens driftsinntekter, sier ordfører Einar Halvorsen. Arendal kommune sitter på en betydelig verdi i Agder Energi, og de siste ti årene har de mottatt til sammen 411 millioner kroner i utbytte. - Hadde vi realisert våre eierandeler kunne vi nesten halvert gjelden i kommunen, forteller Halvorsen. Vil bevare arvesølvet Ordføreren tror at innbyggerne i Arendal er klare over hvilken rolle Agder Energi spiller for kommunen. - Jeg tror innbyggerne i Arendal har tydelige oppfatninger om Agder Energi. I kommunen er et samlet bystyre for å beholde våre eierandeler i Agder Energi. Ingen partier har signalisert at de vil selge disse. Jeg tror befolkningen er av den oppfatning at arvesølvet som byen har fått, skal bevares så godt som mulig. Det henger sammen med historien til tidligere Arendal Kommunale E-verk som ble fusjonert med Aust-Agder Kraftverk, og i senere tid med dagens Agder Energi. Han mener videre at det er en klar oppfatning blant befolkningen om å satse på fornybar energi, samtidig som det ligger muligheter i fremtiden for å få et rimelig utbytte. Viktig for fremtiden Agder Energi spiller en viktig rolle for mange kommuner, også Arendal. Selv om hovedkontoret er lokalisert i Kristiansand, finnes det flere hundre arbeidsplasser i Arendal. Og datterselskapet Agder Energi Nett har hovedkontor i Arendal. - I Arendal er det mye kompetanse innenfor linje og drift. Gjennom disse arbeidsplassene får også kommunen viktige skatteinntekter. Halvorsen forteller at hans utgangspunkt er hvordan man best kan ivareta kommunes verdi i selskapet. - Jeg tror på Agder Energi i fremtiden og jeg tror på strukturen i selskapet. Ny teknologi vil gjøre det mulig å redusere kostnader. Det er likevel viktig å huske på at det vil være store investeringsbehov i fremtiden, da spesielt innenfor nettet. Foto: Arendal kommune AKTIVT EIERSKAP 17

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Tom Nysted, konsernsjef Agder Energi Energi Norge - Vinterkonferansen 2012 Politikkens visjon for kraftsektoren i 2020 Tilnærmet like strømpriser

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger?

THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger? THEMA-rapporten: For store oppgaver for lite penger? Eiermøte 4. mai 2012 Tom Nysted, konsernsjef Politikkens visjon for kraftsektoren i 2020 Tilnærmet like strømpriser i hele landet Betydelig ny produksjon

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE NTE et trøndersk industrikonsern 950 ansatte 3,5 milliarder i omsetning Virksomhet i hele Nord-Trøndelag og Trondheim

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Eiere og organisering av kraftsektoren

Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og organisering av kraftsektoren Eiere og selskapsformer Organisering og restrukturering i kraftsektoren Selskaper innen ulike virksomhetsområder Statnett SF Regnskapsmessige nøkkeltall for kraftselskapene

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Norge i energi-europa

Norge i energi-europa Norge i energi-europa Kraftforsyningens betydning Energipolitiske debatter og vurderinger er krevende, enten det dreier seg om de lange linjers politikk eller spenninger rundt spesifikke industrielle og

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Norges rolle som energinasjon

Norges rolle som energinasjon Norges rolle som energinasjon NEF-konferansen 26.10.2010 Edvard Lauen Agenda 1 Hvorfor kabler? 2 Utfordringer med å få bygget kablene 3 Kabler regional næringsutvikling Kabler vil øke verdien på norske

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004 Den norsk elforsyningen og hvorfor Norge bør beholde det offentlige eierskapet til vannkraften Rådgivende ingeniør Erik Fleischer Velferd til salgs 22.nov. 2004 22.nov.2004 / 31.mars 1 Elforsyning før

Detaljer

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger Nettkonferansen 2010 Grete Westerberg, Direktør Nettplanlegging, Statnett

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN

UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Arkivsak-dok. 12/00129-30 Saksbehandler Trond Schrader Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 08.12.2015 UTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRING AV ENERGILOVEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak

Detaljer

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget

Detaljer

Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON

Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON Årsrapport 2013 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON 30. april 2014 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet 2 Et ledende norsk konsern innen fornybar energi

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71. Organisering og eierskap i kraftsektoren

5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71. Organisering og eierskap i kraftsektoren 4: 5: Organisering og eierskap i kraftsektorent 71 5: Organisering og eierskap i kraftsektoren 72 : Fakta 2008 : Energi og vannressurser i Norge 5.1 Organisering og restrukturering i kraftsektoren Norsk

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN - FRA AGDER ENERGI

INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN - FRA AGDER ENERGI Agder Energi AS Post: Postboks 603 Lundsiden, 4606 Kristiansand Besøk: Kjøita 18, 4630 Kristiansand Statsråd Tord Lien Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Telefon: 38 60 70 00 Telefaks:

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING

Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING Re-orientering i det skiftende energibildet LOKAL ENERGIFORSYNING VED BÆREKRAFTIG OMRÅDEUTVIKLING BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft internasjonalt

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 17. november 2014 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 17. november 2014 Dette er EB Et av Buskeruds største selskap Omsetning: 1 361 mnok Driftsresultat: 427 mnok Utbytte: 186 mnok Verdi eiendeler: 9,8 mrd Kraft: Norges

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON

Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON Halvårsrapport 2014 AGDER ENERGI INVESTORPRESENTASJON 26. august 2014 Agenda Selskapsoversikt Strategi og investeringer Finansiell info Finansiering og likviditet 2 Et ledende norsk konsern innen fornybar

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer