Taste Of North går nye veier side 6. Senja som ein del av annleisfylket side 8. Boston Sword and Tuna side 16. Intervju med Frank Bakke-Jensen side 20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Taste Of North går nye veier side 6. Senja som ein del av annleisfylket side 8. Boston Sword and Tuna side 16. Intervju med Frank Bakke-Jensen side 20"

Transkript

1 NUMMER Taste Of North går nye veier side 6 Senja som ein del av annleisfylket side 8 Boston Sword and Tuna side 16 Intervju med Frank Bakke-Jensen side 20

2

3

4 innhold Taste Of North går nye veier 6 Senja som ein del av annleisfylket 8 Den siste istid 12 Bli med på NM i Sjømatprodukter 2013 håndverk og industri 14 Boston Sword and Tuna a hands on company 16 Asbjørns spalte: Reisen til Mowi-land 18 Eit «genetisk» forhold til sjømatnæringa 20 Intelligente etiketter reduserer matavfall 22 European Seafood Exposition ESE 24 Advokatens hjørne: Endringer i akvakulturloven 31 Engasjert Byrå et endringsbyrå 32 Sjømat ut til ungdommen 34 Rett fra rogna: La matfatet dynkes i olje! 37 Muligheter for norske råvarer til sushi 38 Kjøkkenbenken: Sommermat 41 SAI Global Scandinavia har fokus på säkra livsmedel 44 FIAS-NYTT 46 SJØMATNYTT 48 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Kari Merete Griegel Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 LEDER Utsalget av den norske allmenning De fleste tenker på et stykke landjord når ordet allmenning blir brukt. I tillegg tenker vi på vår alles rett til å ferdes i utmark selv om den er på private hender, den såkalte allemannsretten. Allemannsretten er en gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Få tenker på at Norges største allmenning ikke ligger på land, men derimot i sjø og hav. Våre havområder, som strekker seg fra kystlinjen og 200 nautiske mil ut i havet, er et langt større areal enn hva vi har av landjord. Her finnes ikke private eiere og alt kan betraktes som en del av den norske allmenning. Dette betyr ikke at det er fritt fram for den norske befolkning å utnytte de ressurser som måtte befinne seg i vannmassene, på bunnen, eller sågar under bunnen. All næringsutøvelse i sjø og på hav forutsetter at utøveren er gitt rettigheter fra norsk myndigheter til utøvelsen. Gjerne gis dette i form av lisenser eller konsesjoner. Etableringen av Norges 200 mil sone og fiskevernsonen rundt Jan Mayen var ment å skulle være en beskyttelse for norske næringsmuligheter og vår økonomiske utnyttelse av disse. Dette gjelder for fiskeriene og petroleumsindustrien, men ikke for oppdrettsindustrien. I fiskeriene fiskes alle norske kvoter av norske fartøy, og all olje og gass er norsk eiendom selv om det finnes mange utenlandske operatører på vår sokkel. Når det kommer til oppdrett av laks er historien en ganske annen. Mye, og stadig mere, av norske produksjonsområder for laks kontrolleres fra utlandet. Altså, arealer vi har stilt til rådighet for oppdrett i den norske allmenning, er kontrollert av eiere som ikke en gang skatter til landet vårt. Dette synes jeg er svært problematisk. Jeg forstår at de 4 friheter EU er bygget på, nemlig; fri flyt av varer, -personer, - tjenester og -kapital også gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Landbruk og fiske, hvor Norge har stor sjølråderett, er unntatt fra denne avtalen, men på ett eller annet vis har vi ikke den samme råderett når det kommer til produksjon av mat i sjøen. Dette kommer tydelig til syne ved at Norge må bøye seg for EU når det kommer til eierskapsbegrensinger i retten til å drive produksjon av laks. Den var tidligere begrenset til 25 % for en enkelt aktør, men ser nå ut til ikke å få noe øvre tak. Årsaken til dette er sterkt press fra ESA, som er EFTAs overvåkningsorgan på at EØS-avtalen følges. Slår det verste senarioet til kan vi altså om noen år være i den situasjon at hele den norske oppdrettslaksproduksjonen eies av ett, eller kanskje to selskap, hvorav ingen av dem nødvendigvis trenger å ha hovedkontor i Norge. Selskapet Statoil er så politisk beskyttet at ingen vil at staten skal selge seg helt ut. Fra et norsk ståsted må det som nå foregår i oppdrettsnæringen være mer alvorlig enn om staten har solgt Statoil til ExxonMobil eller BP. Om noen få generasjoner er det slutt på oljen og gassen på norsk sokkel. Mens norskekystens marine ressurser er evigvarende. Den blir stadig viktigere for den skal vi og verdens befolkning bokstavelig talt leve av i all fremtid. Jeg begynner å dra på årene og har klart å skaffe meg erfaring nok til å forstå at den økonomiske tyngdekraft er nesten like sterk som den fysiske. I tillegg er jeg liberal av vesen. Men en plass mener jeg allikevel det må gå en grense for hvordan vi skal forvalte våre felles nasjonale ressurser. Tenk hvilket ramaskrik vi ville få hvis samene solgte unna beiterettighetene sine til asiater som kun var ute etter horna. Det ville bli oppfattet som helt på jordet, for ikke å si vidda! Det er opp til regjering og storting å ta de grep som trengs for å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon. For øyeblikket synes ambisjonene å være at Norge skal bli verdens ledende sjømatfilial. En filialstatus lar seg ikke reversere, uansett hvor mange delegasjoner regjeringen sender til Kypros eller London for å tale Norges sak - med bøyd hode. Det er et paradoks at striden om Cermaq nådde et foreløpig høydepunkt samtidig med at det norske folk feiret sin Grunnlov og nasjonale selvråderett. NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 Taste Of North går nye veier Lang erfaring og tradisjoner, med en historie helt tilbake til 1946, gjør at Taste Of North med stolthet i dag leverer høykvalitets sjømatprodukter over hele landet. Som godkjent eksportørbedrift, lokalisert i topp moderne produksjonslokaler mener de nå de også er rustet til å utvide sitt produktsortiment til både inn- og utland. En tradisjonsrik bedrift Taste Of North AS er en tradisjonsrik hjørnesteinsbedrift på Korsnes i Tysfjord med historie tilbake til Brødrene Hveding AS drev på den tiden med produksjon av tørrfisk og klippfisk på Korsnes. Tidlig på 1960-tallet startet bedriften opp produksjon av lutefisk. Kunnskapene om tørrfisk dannet grunnlaget for tilvirkning av høykvalitets lutefisk, og utover 1970-tallet utviklet driften seg mot produksjon også av andre produkter, med stadig økende bemanning. I løpet de neste tretti årene vokste bedriften, og ved årtusenskiftet var Brødrene Hveding på Korsnes regnet for Norges største produsent av lutefisk. Etter store investeringer på om lag 35 millioner kroner, blant annet i et fabrikkanlegg på 2400 m 2, ble utfordringene stadig større. I 2009 måtte Brødrene Hveding AS gi opp næringsvirksomheten på Korsnes. Alt var likevel ikke mørkt på det gamle handelsstedet. Samme høst ble selskapet Taste Of North startet opp, og har siden den gang videreført den tradisjonsrike lutefiskproduksjonen. I dag er Taste Of North en av de største lutefiskprodusenter i landet, med høy kapasitet både på fersk og frossen lutefisk. Gjennom butikkjedene er de leverandører av lutefisk til hele landet. Taste Of North er også godkjent eksportørbedrift og har et eget fiskemottak. Bedriften har topp moderne produksjonslokaler og en allsidig utstyrspark for å utføre forskjellige produksjoner. Anlegget er f.eks. utrustet med en effektiv vakuumeringslinje, filetlinje, klippfisktørke, spiralfryser og flowpackanlegg med veiesystemer. I Taste Of North sitt produktspekter inngår, foruten lutefisk i mange forskjellige varianter, også røkelaks, klippfisk, snacksprodukter, hundeprodukter og boknafisk. I tillegg produserer bedriften også andre fiskeprodukter på bestilling fra kunde. Utfordringer og løsninger Som andre fiskemottak har Taste Of North hatt utfordringer knyttet til å være en sesongbasert bedrift. Ledelsen i bedriften besluttet derfor at bedriften måtte gjøre seg mindre sesongavhengig. Dette både av hensyn til å holde på en god kjernearbeidsstokk, og det faktum 6 norsk sjømat

7 Tekst: Kristin Sæther at lokaler og utstyrspark er tilrettelagt for langt større kapasitet også for flere andre produktserier. Sterk rivalisering i lutefiskmarkedet var i tillegg pådriver til at bedriften i 2011 besluttet å utvide produktspektret, og prosessen skulle gjennomføres i to trinn. Beslutningen ble tatt med bakgrunn i mulige komparative fortrinn knyttet til at bedriften er lokalisert i Tysfjord. Tysfjorden er rik på sei som råvare fra lokale fiskere. Bedriften besluttet derfor å starte klippfiskproduksjon med utgangspunkt i sei som råvare. Klippfisk av sei har et sterkt marked i den Dominikanske Republikk og i Brasil. Allerede i 2011 startet man opp produksjon av klippfisk, med markedsføring og egeneksport under egen labelling Taste Of North». I trinn to, som ble igangsatt i 2012, investerte bedriften i en laksefiletlinje. Valget ble gjort med basis i at bedriften allerede hadde investert i spiralfryseanlegg, røkeskap, flowpack og vakuumlinje. Hovedforutsetningen var imidlertid at Taste Of North sin lokalisering på Korsnes er nært lakseoppdrettsbedriften Mainstream sitt lakseslakteri på Skutvik i Hamarøy. Denne nærheten gjør det mulig for Taste Of North å skjære laksefilet prerigor. At en også har spiralfryseanlegg setter bedriften i tillegg i stand til å fryse inn laksefilet prerigor. Daglig leder i Taste Of North, Sigurd Rydland, mener disse faktorene kan bidra til å differensiere selskapets muligheter i et voksende laksemarked. - Satsingen på laks tar mål av seg til å levere i et godt betalende marked, hvor kvalitet er viktigere enn kvantitet, forteller Rydland. Produksjon og salg tok til tidlig i 2013, med gode tilbakemelding på produktene. Daglig leder i Taste Of North, Sigurd Rydland, viser stolt fram bedriftens nye produkter som ble lansert under sjømatmessen i Brussel. Lansering av nytt merkenavn Foreløpig siste nytt fra Taste Of North er lansering av et nytt merkenavn; LOFOT- SUSHI. Dette merkenavnet skal brukes på bedriftens prerigor-produserte filet i porsjonsbiter. Ideen bak det nye produktet og det nye merkenavnet er å nå husholdningsmarkedet, der forbrukere kjøper råvarer til sushi for tilberedning i eget kjøkken. Uttesting i markedet gjøres nå med laks, torsk og kveite som råvarer. -Vi er kjent for høy kvalitet, hvilket i første rekke skyldes lang erfaring og lange tradisjoner, sier Rydland. Med denne produksjonen ønsker bedriften nå å etablere seg som kvalitetsleverandør i et voksende sushi marked. Det nye merkenavnet ble lansert i forbindelse med årets sjømatmesse i Brussel. Det er ennå tidlig å spå hvordan dette konseptet treffer markedet. - Vi har en god markedsposisjon innenfor både Horeca og Retail over hele landet og jeg er evig optimist, sier Sigurd Rydland. Norsk Sjømat kan i alle fall skrive under på at de prerigor produserte produktene som Taste Of North presenterte i Brussel smakte fortreffelig. norsk sjømat

8 Ifylgje Egil Johansen manglar Noreg ein politikk for fiskeindustrien. Det vi i dag kalla fiskeripolitikk er ein politikk for fiskeflåten og ein for havbruksnæringa, medan vi etter hans syn aldri har hatt ein strategi for utvikling av industrien. Senja som ein del av annleisfylket Fiskekjøpar og lakseoppdrettar Egil Johansen frå Botnhamn på Nord-Senja representera enno det som vert omtala som eit familieeigd selskap. Slik håpar han også at framtida skal sjå ut sjølv om utfordringane kan vere store i periodar. På like linje med andre næringar har strukturen i sjømatnæringa vore i sterk endring dei siste ti-åra. Store delar av det som i utgangspunktet har vore familieeigde bedrifter både i havbruksnæringa og til dels i kvitfisknæringa, er no kjøpt opp av større og gjerne børsnoterte selskap. Men i Troms fylke har ikkje denne prosessen gått like raskt. Enno er det mange bedrifter, spesielt i området på og rundt Senja, som er familieeigd. Sjølv driv Egil Johansen både med fiskemottak for produksjon av saltfisk, rogn og litt ferskfisk i tillegg til lakseoppdrett. På kvitfiskanlegget tek han imot rundt to tusen tonn fisk med ei omsetning på 40 til 50 millionar kroner i året. I hovudsak er det 12 til 14 kystbåtar som leverar mykje av fisken sin ved anlegget. I denne delen av produksjonen på Nord-Senja jobbar det tre til fire personar på heilårsbasis, medan det er opp til 14 tilsette i vintersesongen. I tillegg til den faste lokale arbeidskrafta rekruttera Johansen sesongarbeidarar frå Litauen. 8 norsk sjømat

9 Tekst og foto: Kari Johanna Tveit Produksjonane utfyller kvarandre Bedrifta i Botnhamn vart etablert innafor konvensjonell produksjon av faren til Egil Johansen og to andre i 1972, men ifylgje fiskekjøparen og lakseoppdrettaren på Nord-Senja kunne store sesongvariasjonar gjere situasjonen vanskeleg i periodar. Difor valde dei også å satse på laks, og i 1982 fekk selskapet sin første laksekonsesjon. - Det å starte med oppdrett av laks vart på ein måte vår trålkonsesjon, seier Johansen til Norsk Sjømat. Sjømatproduksjonen på Nord-Senja har gått bra heilt frå starten av. Det har aldri vore snakk om gjeldssanering eller konkurs, men Johansen er glad for at dei har fleire bein å stå på. - Det er store og negative svingingar både innanfor laksenæringa og ikkje minst i kvitfisknæringa, seier han og viser til at det no nærmast er katastrofe innanfor kvitfisk, medan situasjonen i laksenæringa er veldig positiv. Den vanskelege marknaden Torsk er basis for produksjonen ved mange kvitfiskanlegg i Nord-Noreg, men mykje av den vert fiska i vintersesongen, og er såleis ikkje tilpassa marknaden i Europa som i aukande grad etterspør jamne leveransar gjennom året. Difor vert det no snakka ein del om å få til levande lagring av torsken, slik at det er mogeleg å levere den fersk når europearane etterspør det. Men dette trur ikkje den erfarne fiskekjøparen på Nord- Senja noko på. Mellom anna så framhevar han at kvalitet ikkje berre handlar om at fisken skal vere fersk. Fiskekjøtet skal også ha ein god tekstur, og ikkje minst så skal det smake godt. - Eksempelvis så er det berre om vinteren vi kan gjere oss nytte av lever og rogn, seier han og legg til at kravet om tilgang på fersk torsk heile året skaper ein krasj mellom kultur, natur og marknad. Han viser til at den gjennomsnittlege omrekningsfaktoren frå rund til sløgd torsk ikkje er tilpassa den situasjonen, og det kan fort bli dårleg økonomi å satse på levande torsk i merd med dagens regelverk. - Om vinteren er torsken full av lever og rogn, men dersom vi skal ha den i merd å ta den opp seinare, så får vi ikkje utnytta desse råvarene godt nok, seier Johansen. Andre argument som han meina går Norway Royal Salmon har ansvaret for salet av produksjonen til Nord-Senja Laks, men selskapet driv likevel si eiga lokale marknadsføring. Fiskekjøpar og lakseoppdrettar Egil Johansen i Botnhamn på Nord-Senja ser ikkje levande lagring av torsk som ei løysing for å sikre tilgangen til ferskfiskmarknaden i Europa. Han meina det er fleire årsaker til at det er så få som så langt har valt å ta den risikoen det inneber å sette torsken i merd. imot ei satsing på levande lagring er at torsken er kannibal, og at det kan bli komplisert når ein berre kan ha fisk med like størrelsar i merdane. I tillegg meina han at torsken er meir intelligent enn laksen og at den vil rømme lettare, spesielt sidan den i utgangspunktet er vill. Erfaringane hans tilseier også at det kan bli svært vanskeleg å få offentlege instansar til å spele på lag i ei satsing på levandelagring av torsk. - Det å få godkjent ein lokalitet tek lang tid, og når vi då veit at fisken berre kan stå i merda utan mat i 12 veke, så betyr jo det at dette i utgangspunktet er vanskeleg å få til, seier Johansen. norsk sjømat

10 Prøver å tenke positivt Men sjølv om Egil Johansen på Nord-Senja er skeptisk til ei satsing på levande lagring av torsk, så betyr ikkje det at han er imot alt som er nytt. - Ære være dei som tør å satse på levande lagring, men eg drøymer om at det er nokon som skal gjere noko nytt og annleis som faktisk kan fungere i kvitfisknæringa. Eg sit ikkje på fasiten, men det er logiske grunnar til at det er så få som så langt har valt å ta den risikoen det inneber å sette torsken i merd, seier Johansen. Manglar industripolitikk Johansen meina utviklinga dei siste tiåra har vore negativ for fiskeindustrien og nemner mellom anna problem med leveringsforpliktelsar til dei store selskapa, og ein sterk kvoteauke i kombinasjon med finanskrise i Europa, som nokre eksempel. -Myndigheitene prestera å sette opp kvoten med 30 prosent frå 2012 til 2013 på same tid som det er økonomisk krise i mange av dei europeiske landa som vanlegvis kjøper fisken vår, og det blir jo heilt feil, seier fiskekjøparen på Senja. Han meina desse eksempla viser at Noreg ikkje har ei god satsing og ein politikk som gir ei positiv utvikling for fiskeindustrien. - Det vi kallar fiskeripolitikk er politikk for fiskeflåten og for havbruksnæringa. Ein industripolitikk har vi aldri hatt i dette landet, framhevar den engasjerte fiskekjøparen og lakseoppdrettaren. Frå skjønnheitskonkurranse til ny teknologi For sjømatbedrifta på Nord-Senja er det satsinga på lakseoppdrett som har gjeve mest pengar i kassen dei siste ti-åra. Egil Johansen og broren Morten eig ein tredjedel av selskapet ilag, medan Norway Royal Salmon (NRS) eig resten. Dei har totalt tre konsesjonar og medrekna administrasjon, matfisk og slakteri, gir laksen arbeid for 14 personar gjennom heile året. Det siste året har situasjonen i laksemarknaden vore svært positiv sett frå norsk oppdrettsnæring si side, og utviklinga i næringa har i stor grad vore avhengig av kor mykje fisk offentlege myndigheiter gjev bedriftene lov til å produsere. I utlysinga av førre konsesjonsrunde som vart gjennomført i 2009 framheva myndigheitene at dei ville satse på små bedrifter, og på dei som jobba med vidareforedling, men ifylgje Johansen handla dette meir om ein skjønnheitskonkurranse enn om ei satsing på desse gruppene. Han meina mange slapp igjennom med å skryte av seg sjølve, men slik trur han ikkje det vil bli i neste konsesjonsrunde der fokuset er retta mot at aktørane tek i bruk ein type teknologi som myndigheitene trur er nødvendig for å drive berekraftig produksjon. - Eg trur det vil bli meir krevjande denne gongen. Det handla i stor grad om problemstillingar knytt til lus og rømming, og vi kan godt skrive at vi vil ta i bruk ny teknologi, men vi skal også vise at det verkar, så det kan bli ganske krevjande. Men eg trur vel uansett at alle vil søke for å sjå kva dette betyr i praksis, seier Johansen til slutt. Situasjonen i sjømatnæringa er heilt avhengig av tilgang til råstoff og tilgang til marknaden, men skiftande vêrtilhøve kan også gi store utfordringar for aktørar både på sjø og land i periodar. 10 norsk sjømat

11 norsk sjømat

12 12 norsk sjømat

13 Tekst: Morten Sivertsvik, Nofima og Bjørn Tore Rotabakk, Nofima Den siste istid Er norske fiskeeksportører klare til å forlate istiden? Is og isolerte fiskekasser er en sovepute som hindrer innovasjon i sektoren. Alt ligger til rette for å ta i bruk alternative løsninger i stor skala, spesielt for de med seriøse kunder og leveranser til videreforedlingsanlegg rundt om i Europa. For de fleste endte istiden for tusener av år siden, men for én bransje har den bestått frem til det 21. århundre. Tonnevis av is brukes hvert år på å kjøle ned og holde fersk fisk kald under transport og lagring frem til forbrukeren. I 2010 eksporterte Norge tonn laks det aller meste av dette i fersk tilstand og pakket i fiskekasser av isopor sammen med 5 6 kg is per ca. 22 kg fisk. Dette er is tilsvarende 7500 trailere fulle med is! (230 millioner liter vann!) Bør vi transportere isbiter? Isen er der av opplagte grunner. Den skal senke temperaturen i fisken ned til null grader og deretter vedlikeholde denne temperaturen. Vanligvis tar det ca. 24 timer å kjøle ned fisken, og ca. 1/3 av isen smelter i denne prosessen. I en ubrutt og god kjølekjede, som man bør kunne kreve av transportører i 2013, vil det være minimal nedsmelting av resten av isen. Det vil si at kunden ofte mottar 3-4 kg is per kasse fisk, noe som indikerer at transporten og distribusjonen har vært i henhold til forskriftskrav. Økonomisk og miljømessig gevinst Det er mange løsninger for å få fisk superkjølt. Bruk av luft eller kryogenmedier, kontakt- og blåsefrysere, underkjølte laker og tørris kan gjøre jobben. Den raskeste vi har prøvd er luftimpulsfryser (air impingement), hvor en oppholdstid ned mot ett minutt gir gode resultater og en utjevningstemperatur på laks på rundt -1 C etter minutter. Dette kombinert med en enklere distribusjonsemballasje f.eks. bølgepapp (som koster halvparten av tradisjonelle fiskekasser og som kan brukes da smeltevann ikke lengere er noe problem), kan en investering i superkjøl betale seg selv i løpet av kort tid. En slik løsning vil kunne gi reduserte transportkostnader, mer fisk per kasse når isen er borte, flere kasser pr. pall og bedre pallutnyttelse. Og, som en bonus, en mer miljøvennlig løsning. Superkjøling Matforskningsinstituttet Nofima har siden 90-tallet jobbet med alternative metoder for transport av fisk, der is ikke benyttes og der nedkjøling og emballering av fisken er blitt undersøkt. Den beste måten er å magasinere kulden i fisken ved å senke temperaturen ned mot utjevningstemperaturen til fisken, typisk -1 til -2 C. Denne metoden kalles superkjøling eller dypkjøling. Superkjøling er den enkleste måten å øke fiskens primærkvalitetsperiode og kan kombineres med emballering i en beskyttende atmosfære av karbondioksid og nitrogen både i distribusjon og i forbrukerpakninger. Da kan høy kvalitet beholdes i flere uker i en forskriftsmessig kjølekjede (0 til +2 C). For mer informasjon: Morten Sivertsvik Forskningssjef, Prosessteknologi, Nofima Tlf: Mobil: Mail: Bjørn Tore Rotabakk Forsker, Nofima Tlf: Mobil: norsk sjømat

14 Tekst: kari merete griegel Bli med på NM i Sjømatprodukter 2013 håndverk og industri Konkurransens målsetting er å bidra til utvikling av norske sjømatprodukter, fremme kvaliteten og profilere bransjen. Foto: Tom Haga/Norges sjømatråd Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) inviterer til deltakelse i Norgesmesterskapet i Sjømatprodukter 2013, der vi skal kåre Norges beste fiskekake, fiskekarbonade, fiskepudding, fiskeboller, fiskegrateng og ferdigrett. Det vil også være en klasse for nyheter. Premieutdelingen vil foregå under Matstreif 2013, fredag 13. september. Håndverk og Industri Bedømming og premieutdeling for håndverkskonkurransen og industrikonkurransen vil foregå samtidlig, men vil være to adskilte konkurranser. Produsenter med eget utsalg kan delta i håndverksklassene. Klasser/produkter Det konkurreres i følgende klasser Fiskekaker Fiskekarbonader/burger Fiskepudding Fiskeboller Fiskegrateng Ferdigretter som kun trenger oppvarming Nyhet: Nyheten må være lansert etter siste NM i Sjømatprodukter. Industriprodukter må være registrert i epd-basen etter NM Produsenten som melder på et produkt må selv avgjøre hvilken klasse produktet skal være i, og produktet blir bedømt av juryen etter sine preferanser. Hvert produkt kan kun stille i en klasse. Produktene blir bedømt av en fagjury og en folkejury, som får produktene presentert anonymt. Fagjuryen gjør den første bedømmingen. De vil i fellesskap komme frem til 5 finaleprodukter innen hver klasse. Folkejuryen rangerer finaleproduktene etter preferanse. Det skal kåres gull- sølv- og bronsevinner for de 3 beste i hver klasse etter oppnådd totalpoeng. Det deles kun ut gullmedalje hvis klassen består av 4 produkt. Hvis det kun deltar 1-3 produkt i en klasse blir denne kuttet fra konkurransen. Innsending av produkter Påmeldte produkter må sendes med overnatten pakke senest mandag 19. august slik at de ankommer Høyskolen i Sør-Trøndelag (HIST) senest tirsdag 20. august. Mottaksadresse er: Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for teknologi Matteknologisk utdanning ved Lene Waldenstrøm Tungaveien Trondheim Påmelding Konkurransen er åpen for alle som produserer og omsetter sjømatprodukter. Elektronisk påmelding på Bedømmingen vil foregå i uke 34 og 35. Ring NSL på tlf hvis det oppstår problemer. Deltakeravgift er kr. 1000,- for hvert påmeldte produkt (pris eks mva) Påmeldingsfrist: Fredag 16. august. 14 norsk sjømat

15 norsk sjømat

16 16 norsk sjømat

17 tekst og foto: Jurgen meinert Boston Sword and Tuna a hands on company Bedriften ble startet i sin nåværende form i 2003 i Boston, USA, av folk med lange tradisjoner i fangst og omsetting av fisk. Med bedriftens 2 egne linebåter, begge er spesialisert på sverdfisk og tunfisk, fulgte det også en filosofi som fortsatt preger alle ledd i bedriften: beste kvalitet hver eneste dag, hver eneste time, uansett! Etter hvert fikk både tunfisken og sverdfisken selskap av nye produkter: levende hummer, kamskjell, hvitfisk og laks, og alt med selskapets filosofi som utgangspunkt. Flotte produkter, selvsagt, store mengder, of course, dette er jo USA, men det som skiller bedriften fra mange bedrifter vi kjenner fra Norge eller Europa, er tilnærmingen til kunden. Her selger man ikke bare fisk, her lytter man til kundens ønsker eller krav. Kunden vil ha hummeren levende, sverdfisk og tunfisk til både eksponering og sushi, og kamskjell klar for steking. Og Boston Sword og Tuna (BST) leverer, hver dag, 365 ganger i året. Det fires ikke på kvalitet, her lager man ingen shortcuts med secunda-vare, kunden skal ha valuta for penger. Tar vi for eksempel sverdfisk: bedriften bruker ikke store ressurser på å forklare produktets kvalitet, dette bør være kjent for kunden. Men BST vet at forbukerne er opptatt av bestandssituasjonen for denne typen fisk. Derfor fokuseres det på MSC godkjenning, medlemskap i Seafood Watch og andre organisasjoner med økologisk korrekte synspunkter, og det satses i tillegg på egne miljøtiltak om bord i båtene. Dette for å fremheve produktet, skille seg ut fra konkurrenten og øke etterspørsel. Kvaliteten av produktet kommuniseres gjennom bedriftens holdning og blir dermed sekundær og selvskrevet. Også når det kommer til salg av norsk laksefilet ser man lignende valg. Kunden kjenner produkt og kvalitet, men BST setter også her fokus på det som skiller deres produkt fra konkurrentene. Prerigorslakting og daglige flyavganger fra Norge fremheves. Hverken pris eller kvalitet skal være hovedgrunn for å velge laksefilet fra BST. Prisen er fair, kvaliteten udiskutabel, men kunden får det lille ekstra. Det mest spesielle i tilnærmingen er for oss fra Norge allikevel hvordan bedriften i Boston selger hvitfisk. BST kjenner kundene; de ønsker å kjøpe mat, ikke slakt. Det skal være godt, tilgjengelig, og enkelt å tilberede. Derfor satser bedriften utelukkende på fersk filet uten skinn og ben, ferdig til bruk. Det som er spesielt er at det ikke settes fokus på om fisken var fryst eller fersk før den fileteres. Fersk er fiskens tilstand i kjøpsøyeblikk, kvalitet en forutsetning. Helt i tråd med bedriftens filosofi. Er fisken tilgjengelig fersk, så er det bra. Hvis innfrysing var bedre egnet for å få tak i beste kvalitet brukes det fryst fisk. Like bra for bedriften, like bra for konsumenten. Ovenfor kundene poengterer BST heller måten fisken ble fanget på enn å henge seg opp i historiske data om fiskens lagringstemperatur. Fangstområder, fangsmetoder og sustainability er kundene opptatt av, kvaliteten har kundene betalt for, men hvor kald fisken var for noen dager siden? who cares? Det er slik bedriften kan levere fersk hvitfisk til butikken. God fisk hver dag til konsumenten, leveranser 365 dager i året. Dette skaper etterspørsel, dette skaper forutsigbarhet og dette skaper hyllemeter i butikken. Og det er der man selger fisk. norsk sjømat

18 foto: asbjørn ekse Reisen til Mowi-land Det er sommer og sol og norsk laksenæring setter nye rekorder. Før oppdrettslaksens tid var laks og jordbær selve sommermenyen. Laksefisket startet den gang først i mai måned, og de mer veletablerte restaurantene i hovedstaden kappes om å være først med årets laks på menyen. Men det var den gang og ikke nå. Utviklingen har gått sin gang. Laks er blitt helårsvare og bra er det. Men siden det er sommer tillater jeg meg å være litt nostalgisk i laksens anledning. Våren 1971 solgte jeg min første oppdrettslaks på Oslo-markedet, og det var ingen enkel sak. Motforestillingene var mange og sammensatte. Som nyansatt hos en av byens fiskegrossister hadde jeg et åpent sinn for at dette måtte være fremtiden, og vi innledet et langvarig samarbeid med pioneren Thor Mowinckel og Mowianleggene på Sotra. 3 år senere var vår iherdige markedsføring av denne nyskapningen kommet så langt at vi dristet oss til å invitere våre kunder på studiereise til Sotra. Du kan lese om denne reisen slik jeg skrev den ned for ettertiden. Til sin tid å være et uvanlig og kreativt påfunn, men så var det jo moro å være pioner da Vi laget studiereise til Mowi-land, geografisk mer kjent som Møvik på Sotra med tilliggende avstengte fjordarmer på Flogøy og Veløy. Nå skulle kundene våre ved selvsyn lære om eventyret ute i havgapet, og de skulle bli overbevist en gang for alle om at dette var laks som de trygt kunne selge til østlendingene. Påkostet invitasjon ble sent ut med spenstige illustrasjoner og program for dagen med avreise fra Fornebu kl med første fly. Mener å huske det var en mandag som vanligvis er en god fraværsdag for restaurantfolk og fiskehandlere. Vi reserverte oss 30 plasser på flyet og prisen for studiereisen var 400 kroner alt inklusive. Vi ble 60 og måtte fordele oss på 2 fly, med samling til frokost på flyrestauranten på Flesland med innlagt morgenappell til de reisende. Så bar det etter hvert av sted i 2 busser til pakkeanlegget på Møvik. Været var friskt med regn i luften på grensen til sludd, og vi var en stund betenkt på hva vi hadde tatt kundene med på. Vi delte flokken i 2,og mens den ene bivånet slakting og pakking av dagens første opptak, ble resten fraktet ut til anlegget for å se hva som foregikk der. Der var det om mulig enda friskere, og sauene som beitet på knattene langs anlegget så forundret på de besøkende. Østlendingene både hutret og frøs. Så bytter gruppene plass så alle skulle få rikelig lærdom, og etter hvert samlet vi oss i pakkehallen og her steg stemningen til de store høyder bak lukkede porter. I en container med is stod akevittflaskene på geledd og ventet, og det var tid for den store fiskeauksjonen. Laksen hadde alle sett både i sjøen og i pakkehallen, og vår garanti var at den samme laksen skulle vi ha kjørt ut til samtlige kunder i Oslo neste morgen før kl Vi solgte 200 kasser laks, og kjøperne fikk egne merkelapper som de signerte og satte på kassene under stor munterhet. Utlånt ropert fra Bergen Politkammer og stadige påfyll fra Simers-flaskene skapte liv og røre i pakkehallen på Møvik, og det ble etter hvert for lite laks. Det var på tide å gå i bussene igjen, og mens studentene ble fraktet tilbake til Bergen by og fiskemiddag på Bellevue, ble laksekassene lastet på bil for å rekke siste ferje over Hardangerfjorden. Det ble sen ettermiddag og flyavgang på Flesland. Opptellingen viste at ingen var falt av underveis, og vi rakk de siste avgangene tilbake til Fornebu. Det ble etter hvert stille blant de reisende. Det er i sannhet slitsomt å være studiereisende og laksekjøper på samme dag. Hvordan gikk det så med resten av tiltaket? Jo bilen kom over fjellet og var på plass utenfor lageret vårt på Bryn øst i Oslo kl neste morgen. Fangsten ble fordelt på 6 varebiler som kjørte det remmer og tøy kunne holde i morgentrafikken. Kirkeveien Fisk & Vilt på Majorstua fikk sin andre levering kl og da var den første solgt. Men så hadde fru T en velkjent dame i de kretser slått til med 30 kasser auksjonslaks egenhendig merket av damen selv dagen før i en pakkehall på Sotra. Kundene våre ble overbevist, og nå hadde også alle lært seg å uttale navnet riktig. Timingen var bra for storslageren Moviestar gikk på lufta for første gang omtrent på den tiden. Asbjørn Ekse reiseleder til Mowi-land, april norsk sjømat

19 asbjørns spalte VERDENS STØRSTE ATLANTERHAVSLAKS (Salmo salar) kilo Fisket i Tana-elven i juni Henrik Henriksen, småbruker og postfører i Båteng, fikk laksen på kroken fra sin elvebåt under Storfossen i Tanaelven en junikveld i Laksen søkte seg ned på dypt vann i elven, og der ble den stående. Time etter time. Utpå morgenen fikk Henrik hentet stein fra elvebredden som han begynte å slippe ned på laksen. Omsider flyttet storfisken på seg og tvekampen fortsatte. Grunnere enn 2 favner fikk han ikke laksen, og der ble den tatt med kleppen som Henrik hadde surret fast på elvestaken som var i båten. Da var det 9 timer siden laksen bet på Henriks hjemmelagete sluk. Posten ble litt forsinket den dagen. Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått sin egen spalteplass i vårt fagblad Asbjørn s spalte. Avkokt laks med agurksalat og Sandefjordsmør var klassikeren, og en skikkelig lakseskive med skinn og ben er et måltid med sjel og et måltid for kjennere. Her anrettet og avbildet på Theater-cafeen i Oslo. I 1971 var forbruket av laks her til lands neppe mer enn gram pr. person. Nå spiser vi mer enn 8 kilo hver, og min påstand er at vi passerer 10 kilo i Et forbruk på mer enn tonn med laks på hjemmemarkedet gjør oss til verdens største laksekonsumenter. Norsk laksenæring fortjener sannelig en sommerhilsen. Godt jobbet! Hilsen Asbjørn norsk sjømat

20 Frank Bakke-Jensen frå Båtsfjord i Finnmark hadde ikkje planlagt ei karriere i politikken, men då Høgre spurde om han kunne vere med å fylle opp kommunestyrelista begynte ballen å rulle. I første runde vart han kumulert rett inn i kommunestyret, så vart han ordførar og medlem av Fylkestinget i Finnmark, før det bar vidare til Stortinget. Eit «genetisk» forhold til sjømatnæringa Stortingspolitikar Frank Bakke-Jensen frå Båtsfjord har fisk i fokus for mykje av det han jobbar med til dagleg. Sjølv omtalar han forholdet sitt til sjømatnæringa som «genetisk». I sjømatnæringa er Frank Bakke-Jensen oppfatta som ein flink og tøff politikar som ikkje er redd for å sei det han meina. Han har talegåver utanom det vanlege, og i kombinasjonen med grunnleggande kunnskapar om sjømatnæringa har desse eigenskapane på kort tid gjort han kjend både i næringa og i heile den nordlege landsdelen. Frank Bakke-Jensen kjem frå Båtsfjord i Finnmark og representera Høgre på Stortinget. Han vaks opp i eit av landets mest kjende fiskevær, og begge foreldra har jobba i tilknyting til sjømatnæringa. Sjølv begynte han si karriere som tungeskjerar, men avanserte etter kvart som lineeignar. I tida då han gjekk på ungdomsskulen vart det også landa mykje lodde i Båtsfjord, og i periodar fekk elevane lov å registrere arbeid på lodda som praksisperiode. For dei fleste som veks opp på Finnmarkskysten er sjømat ein viktig del av kostholdet, slik også for Frank Bakke- Jensen. Etter det han kan hugse sto det i hovudsak fisk på menyen minst fem dagar i veka. 20 norsk sjømat

Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og

Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og matsikkerhet i den europeiske forsyningskjeden 17 partnere

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukarar i vår del av verda blir meir og meir bevisste på kva dei et og drikk. Dei veit kva næringsstoff dei treng, og ønskjer enkelt og raskt å få nødvendig informasjon anten

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Polar Mat AS Telefon: 91 61 61 11 Foretaksregisteret Humleveien 7 E-post:: post@polarmat.no 892269742 9514 ALTA Web: www.polarmat.

Polar Mat AS Telefon: 91 61 61 11 Foretaksregisteret Humleveien 7 E-post:: post@polarmat.no 892269742 9514 ALTA Web: www.polarmat. INNHOLDSFORTEGNELSE Informasjon om Polar Mat Ernærings retningslinjer Grunnmeny Avlastningsmeny Informasjon om Polar Mat AS Polar Mat As er et etablert aksjeselskap i Alta. Daglig leder og initiativtakerne

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

26 sept 07 oktober 2009. Lima Machu Picchu Cusco Amazonas

26 sept 07 oktober 2009. Lima Machu Picchu Cusco Amazonas 26 sept 07 oktober 2009 Machu Picchu Cusco Amazonas PROGRAM Laur. 26. sept. avreise med K L M Søn. 27. sept. Mån. 28. sept. Tirs. 29. sept. Ons. 30. sept.. Tors. 1. okt. Fred. 2. okt. Laur. 3. okt. Søn.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011

Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling. Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Icefresh konseptet som døråpner for produktog markedsutvikling Torskenettverksmøte i Bergen 9. februar 2011 Om Icefresh AS Etablert mars 2006 Johan Fredrik Dahle, Svein Ruud Fase 1: Teknologisk konsept

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Teamarbeid og teambuilding

Teamarbeid og teambuilding Teamarbeid og teambuilding Team Bygg vi har bygd meir enn tusen bustader TEAM BYGG har gjennom meir enn 25 år utvikla seg til å bli ein viktig aktør i bustadmarknaden i Sør-Rogaland. Vi har til ei kvar

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33 33 Fax +47 77 68 00 12 mail@seafood.no www.seafood.no NO 988 597 627 MVA Generelle retningslinjer for bruk av

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om :

Tarzan 3 og 4 åringane Fredagane Neste månad nformasjonstavla Nyttar høvet til å minne om : Denne månaden har me blant anna arbeid med «Barn hjelper barn» som ei førebuing til haustfesten vår 3. november, der inntektene vil gå til SOS-barnebyer Bergen. Barna har mellom anna laga epletrykk og

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 06.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Høyring - Stønad til helsetenester mottatt i eit anna EØS-land- Gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer