Kari Carlsen. Forming i barnehagen i lys av Reggio Emilias atelierkultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kari Carlsen. Forming i barnehagen i lys av Reggio Emilias atelierkultur"

Transkript

1 Kari Carlsen Forming i barnehagen i lys av Reggio Emilias atelierkultur

2 Kari Carlsen (f.1955) Kari Carlsen er tilsatt som 1. amanuensis ved Institutt for forming og formgiving ved Høgskolen i Telemark, HiT. Hun er utdannet som grunnskolelærer med hovedfag i forming (1985), har arbeidet med førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning og faglærerutdanning, og underviser barnehagelærere og masterstudenter i formgiving, kunst og håndverk. Carlsen har bidratt i nasjonalt læreplanarbeid på flere nivåer, og ledet prosjektet Evaluering av formingsfaget i grunnskolen (1995) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Hun har skrevet lærebøker for grunnskole, videregående skole, høyere utdanning, og for tilsatte i barnehagen. Carlsen har vært instituttleder og dekan ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning, HiT. Hun leder Norsk Reggio Emilianettverk og er norsk kontaktperson for det nordiske Reggio Emilia-nettverket og for Reggio Children International Network. Foto: Jadwiga Podowska Omslagsfoto: Kari Carlsen Åbo Akademis förlag Tavastgatan 13, FI Åbo, Finland Tfn +358 (0) E-post: Försäljning och distribution: Åbo Akademis bibliotek Domkyrkogatan 2 4, FI Åbo, Finland Tfn +358 (0) E-post:

3

4

5

6 CIP Cataloguing in Publication Carlsen, Kari. Forming i barnehagen i lys av Reggio Emilias atelierkultur / Kari Carlsen. - Åbo : Åbo Akademis förlag, Diss.: Åbo Akademi. - Summary. ISBN ISBN ISBN (digital) Oy Arkmedia Ab Vasa 2015

7 Sammendrag Forming og skapende virksomhet med materialer og redskap har mindre plass i barnehagen enn tidligere. Politisk fokus på barns tidlige læring har ført til forskyvninger i barnehagens innhold i retning av andre avgrensede fagområder, og krav om individuell testing også av de minste barnas kunnskaper innenfor disse. Barnehagelærere, lærerutdannere, forskere og samfunnsdebattanter har pekt på at det er kunnskapsteoretiske motsetninger i beskrivelser av barnehagens kvalitet, og også mellom barnehagens gjeldende styringsdokumenter og krav som stilles til barnehagenes personale. Samtidig er innhold og arbeidsmåter i mange barnehager inspirert av praksis og filosofi i de kommunale barnehagene i Reggio Emilia, Italia. Sammenheng mellom barnehagens formingsfag og erfaringene fra Reggio Emilia aktualiseres i særlig grad gjennom verkstedets og atelierets rolle i barns læringsprosesser. Et utgangspunkt for avhandlingens problemområde er det dokumenterte behovet for mer kunnskap om barnehagens innhold. Avhandlingens overordnede målsetting er derfor å utvikle ny kunnskap om hvordan læring foregår i barnehagen, ved å undersøke barnehagefaget forming i møte med inspirasjon fra Reggio Emilias atelierkultur. Avhandlingen er teoretisk forankret innenfor pragmatismen, og knytter også barnehagens estetiske virksomhet med materialer og redskaper til sosiokulturelt perspektiv, sosialkonstruktivisme, og til posthumanistisk teori. Det empiriske materialet er hentet inn gjennom en kvalitativ studie med etnografi som metodologisk tilnærming. Feltarbeidet er gjennomført i barnehagen, med to forsknings-spørsmål som innfallsvinkel: 1) Hvordan oppfattes og utfoldes atelierismen i norsk Reggio Emiliainspirert barnehage, og 2) hvordan oppfattes og utfoldes forming i norsk Reggio Emilia-inspirert barnehage. Et omfattende og mangeartet materiale er analysert, og resultatene presenteres i form av tre tema: Det fysiske miljøet, Relasjoner og handlinger i samspill, og Uttrykksformer og formuttrykk. Hvert av disse temaene underbygges med eksempler fra barnehagens voksne stemmer og feltarbeidets konstruerte materiale. Innsikter i hvordan læring foregår i barnehagefaget forming i møte med inspirasjon fra Reggio Emilias atelierkultur, diskuteres i spenningsfeltet mellom pedagogisk filosofi, nordisk barnehagetradisjon og nyliberale trender som barnehagelærere må forholde seg til. Læringspotensialet i barns formingsvirksomhet i lys av atelierkulturen kommer fram i resultatene av den empiriske undersøkelsen. Den pedagogiske virksomheten som beskrives, kjennetegnes av utprøvende og lekende handlinger der barns sanseopplevelser, nysgjerrighet og motstand er i samspill med materialenes og redskapenes identitet. Resultatene innebærer estetiske, etiske, demokratiske og økologiske refleksjoner, som har gyldighet også på et praktiske handlingsnivå. Avhandlingen gir bidrag til beskrivelse av, og forståelse for barnehagens innhold og små barns læring, betydning av atelierkulturen som inspirasjon for barnehagen, og til videreutvikling av metode og dokumentasjon av kunnskapens uttrykksformer. Søkeord: Barnehage, forming, slöjdpedagogikk, materialer, redskap, form, estetisk erfaring, Reggio Emilia, atelierkultur, kunnskapskonstruksjon, pragmatisme, posthumanisme, visuell etnografi

8 Abstract Forming (Arts and crafts) and children s creative action with materials and tools are less in use in the kindergarten than before. Political focus on children s early learning has led to shifts in kindergartens toward other specific disciplines, and requirements for individual testing also of the smallest children s competencies within these. Kindergarten teachers, educators, researchers and participants in social debate have pointed out that there are epistemological contradictions in descriptions of kindergarten quality as well as between current kindergarten policy documents and requirements for the kindergartens staff. Meanwhile, the content and methods in many kindergartens are inspired by practice and philosophy in the municipal kindergartens in Reggio Emilia, Italy. Correlation between kindergartens formingprojects and experiences from Reggio Emilia is actualized in particular through the workshop and the studio s role in children s learning processes. One starting point for the thesis problem area is a documented need for more knowledge about kindergarten s educational content. The overarching goal of the thesis is to develop new knowledge about how learning takes place in kindergarten through examining the field of forming in kindergartens inspired by Reggio Emilia s atelier culture. The thesis is theoretically anchored within pragmatism, and ties kindergarten s aesthetic operations with materials and tools to socio-cultural perspective, social constructivism and post humanistic theory. The empirical material is obtained through a qualitative study with ethnography as methodological approach. The fieldwork is conducted in kindergarten, with two leading research questions: 1) How is atelierism perceived and unfolded in Norwegian Reggio Emilia-inspired kindergartens, and 2) how is forming perceived and unfolded in Norwegian Reggio Emilia-inspired kindergartens. A comprehensive and multifaceted material is analyzed, and the results are presented in the form of three themes: The physical environment, Relations and actions in interplay, and Expression forms and forms of expression. Each of these topics are supported by examples from kindergartens adult voices and the constructed empirical material. Insights into how learning takes place in the kindergarten subject of forming with inspiration from the Reggio Emilia atelier culture is discussed in the tension between educational philosophy, Nordic kindergarten tradition and neoliberal trends that kindergarten teachers must adhere to. Learning potentials in children s opportunities for action in forming in light of the atelier appears in the results of the empirical study. The educational context described is characterized by experimental and playful actions where children s sensations, curiosity and resistance are interacting with the identity of materials and tools. The results imply aesthetic, ethical, democratic and ecological reflections, which are also valid on a practical action level. The thesis contributes to description and understanding of kindergarten content and young children s learning, the importance of atelier culture as inspiration for the kindergarten, and the further development of methodology and documentation of knowledge expressions. Keywords: Kindergarten, forming, sloyd pedagogy, materials, tools, shape, aesthetic experience, Reggio Emilia, atelier culture, knowledge construction, pragmatism, post humanism, visual ethnography

9 Forord Det er tid for å sette punktum. Avhandlingsarbeidet er avsluttet. Ingen ny tekst skal føyes til, ingen ord rettes opp, eller formuleringer slipes. Nye innfallsvinkler til den utfordrende tematikken jeg har hatt gleden av å arbeide med gjennom intense år, må finne andre rammer å utfoldes innenfor. Perioden som doktorand ved Åbo Akademi, Pedagogiska fakulteten i Vasa, Finland, og som stipendiat ved Høgskolen i Telemark, er definitivt over. Det har vært en udelt gledesfylt tid, og det tid for å takke. Først og fremst takk til barn, personale og foreldre i Kløverenga barnehage, som lot meg følge dere tett et halvt år med gleder og sorger i et mangfoldig barnehageliv. Det er deres stemmer jeg har hørt gjennom hele analyseprosessen, og deres handlinger som er grunnlag for utviklingen av ny innsikt. Det takker jeg dere varmt for. Jeg har fått mulighet til å arbeide konsentrert i lange perioder av tiden som doktorand, takket være at Høgskolen i Telemark, HiT, har tildelte meg stipend finansiert fra det norske Kunnskapsdepartementet. Det har gitt effektiv arbeidstid i tre år. Jeg takker min nærmeste overordnede som representant for høgskolen, instituttleder Jostein Sandven ved Institutt for forming og formgiving, som både anbefalte min søknad, og ellers har lagt forholdene godt til rette. Takk også til Åbo Akademi for rektors stipend, doktorandernas slutskede, og til Högskolestiftelsen i Österbotten, som gjennom tildeling av stipend gjorde det mulig for meg å bli frikjøpt fra undervisning noen måneder våren 2014, da jeg gikk inn i sluttfasen av arbeidet. Takk til mine kolleger Marianne Christensen, Eli Thorbergsen og Gry Uhlin-Engstu, barnehagelærerutdanningen ved HiT, som både har overtatt undervisningsoppgaver og strukket seg langt, for at jeg skulle få sluttføre arbeidet med avhandlingen. En stor takk går til undervisere, medstudenter og administrasjon ved doktorandstudiene og Slöjdpedagogisk Ressurscentra, Åbo Akademi i Vasa. Først til professor Christina Nygren-Landgärds, som anbefalte min søknad for opptak til Pedagogiska fakulteten, og var veileder i den første delen av studiet. Jeg har opplevd doktorandstudiene i Vasa som et vennlig og samtidig skjerpet akademisk fagmiljø. Blant mange gode kurs er jeg særlig glad for at jeg fikk delta i professor Sven-Erik Hanséns innsiktsfullt ledede seminarer. Takk til Barbro Sjöberg, som påtok seg å lese og diskutere avhandlingsmanuskriptet ved sluttseminaret på allmänna seminarier. Fagmiljøet i Vasa er preget av nordiske impulser fra medstudenter og lærere, der også samtaler ved kveldsmåltider på stamrestauranten August, har gitt innblikk i pedagogiske og fagpolitiske forhold i de nordiske landene, og nye perspektiver til eget arbeid. En særlig takk til Marie Koch, min mentor som doktorand i Finland. Og både først og sist; takk til professor Marléne Johansson, min kloke, kunnskapsrike, pirkete og entusiastisk bifallende veileder i hele avhandlingsprosessen. Takk for faglige møtepunkter både i Vasa og på Notodden, og for din vilje og evne til å følge meg helt fram til disputas. Dette avhandlingsarbeidet hadde ikke vært mulig uten barn, kolleger og venner i barnehagene i Reggio Emilia, medarbeiderne i Reggio Children, og de internasjonale og nordiske Reggio Emilia-nettverkene jeg er heldig å være en del av. Takk til president for Reggio Children, professor Carla Rinaldi, for dine forelesninger og skrifter, og for din imøtekommenhet med hensyn til å få bruke bilder fra Reggio Childrens arkiv. Takk til Annamaria Mucchi for praktisk samarbeid. Min kunnskap

10 om Reggio Emilias pedagogiske erfaringer og filosofi er utviklet over lang tid, med impulser fra en rekke personer. Besøk i barnehagene og møter med barnehagelærere og barn, atelierister og pedagogister, har gitt et innblikk i en barnehagekultur som har hatt, og har stor betydning i mitt faglige og personlige liv. Mange burde vært nevnt ved navn. Det er ikke vanskelig særlig å takke pedagogista Tiziana Filippini som fagperson og venn. Takk for den innsikten du har formidlet til meg i en årrekke, gjennom samtaler, som foreleser og som kursansvarlig. Jeg vil også takke for gjestfriheten du alltid viser. En særlig takk også til atelierista Stefano Sturloni for din evne til å dele dine erfaringer visuelt og verbalt. Takk for strevsomme samtaler der ingen av oss behersker den andres språk, samtidig som vår felles interesse og faglige pasjon for naturens fenomener og barns tilgang til det som omgir dem, gir våre møter intensitet. Ditt atelier i barnehagen Salvador Allende er en stor inspirasjon. Min aller største takk går til atelierista Vea Vecchi. Det første møtet med deg i atelieret i barnehagen Diana i 1984, staket ut kursen for arbeidsfelt og arbeidsformer jeg siden har valgt å engasjere meg i. Takk for vennlighet og oppmerksomhet når vi møtes i Reggio Emilia, og for din alminnelige menneskelighet midt i din eksellente profesjonalitet, og de intellektuelle og estetiske utfordringer du gir til arbeidet med barn, materialer, og redskaper. Takk for at du raust stilte opp til intervjuet som ga meg mulighet til en nærmere analyse av atelierkulturen, og som har gitt avhandlingsarbeidet en tydelig retning. Erfaringene fra Reggio Emilia hadde ikke vært tilgjengelige for meg på samme måten uten det nordiske samarbeidet jeg har hatt den glede og det strev å være en del av. Takk til Anna Barsotti, Conni-Kay Jørgensen og Jørn Moestrup for deres utrettelige og presise tolking for å gjøre Reggio Emilias filosofi og praksis tilgjengelig. Stor takk til Anna, som også er del av Reggio Emilia Institutet i Stockholm, og den nordiske nettverksgruppen, sammen med Kristin Dyrfjorð, Guðrún Alda Harðadottir, fagfelle og venn Elisse Heinimaa, og sist men ikke minst min nære samarbeidspartner, kollega og venn Karin Eskesen. Takk. Fellesskapet i stipendiatgangen i B-bygg nevnes særskilt blant gode kolleger på Notodden. Takk for faglige diskusjoner, litteraturutvekslinger, kaffesamtaler, nødproviant i seine kvelder, og feiringer av milepæler. Spesiell takk til Åsta Rimstad for latter, tårer og solidaritet i vår felles innspurt det siste året. Takk til Ingrid Holmboe Høibo og Hjørdis Hjukse for teknisk hjelp. De tilsatte ved høgskolens bibliotek på Notodden skal ha stor takk for solid kunnskap og ubegrenset service. Takk til kollegene Sissel Bro og Marte Gulliksen, som raust har delt litteratur, refleksjoner og kunnskap med meg underveis i prosessen, og til professor Else Marie Halvorsen for interesse og litterære bidrag. En spesiell takk til vårt fags nestor, første amanuensis Ella Melbye, takk for solide faglige samtaler og for vennskap. Til sist; takk til ektefelle Henrik Ødegaard, for at du er like oppslukt av ditt arbeid som jeg er av mitt. Det gir begge frirom til utfoldelse og fordypning. Takk for at du hogger ved, fyrer i ovnen og lager utsøkte kveldsmåltider med påfølgende skjønnlitterær høytlesning. Slik har jeg fått avhandlingsarbeidet ut av hodet før natten, og hendene i materialer og redskaper i form av strikketøy og tekstile reparasjoner. Notodden og Vasa, februar 2015 Kari Carlsen

11

12

13 Innhold 1. Bakgrunn for avhandlingen Dilemmaer i norsk barnehagepolitikk Behov for forskning om barnehagens innhold Inspirasjonen fra Reggio Emilia Eget formingsfaglig møte med Reggio Emilia Problemområde og overordnet målsetting Avhandlingens vitenskapelige tilknytning Avhandlingens oppbygging Reggio Emilias atelierkultur Interesse for Reggio Emilias barnehager Kilder til kunnskap om Reggio Emilias pedagogikk Om atelieret i Reggio Emilia Med atelieret som innfallsvinkel til pedagogisk arbeid Det kunstneriske Det pedagogiske Det samfunnsmessige Det økologiske Forskning i og om Reggio Emilia og atelieret Forskende barn og medforskende voksne Forskning om-, og i relasjon til Reggio Emilia Forskning med atelieret som utgangspunkt Sammenfatning av forskning med atelieret i fokus Formingsfaget og barnehagen Om barnehagen og forming som barnehagefag Asyl og barnehage, to historiske røtter vokser sammen Sysselsetting og skapende virksomhet, to utviklingslinjer i forming Forming i barnehagens styringsdokumenter Barnehagelærerutdanning og forming Forming som prosessbegrep og fag Reformpedagogikk og kunstpedagogikk Kritisk bildepedagogikk Verkstedspedagogikk Estetiske læreprosesser Et kultursentrert fag Materialitet og meningsskaping Forskning om forming og barnehage Barnehageforskning Formingsforskning Formingsforskning i barnehagen Sammenfatning av aktuelle områder i formingsforskning

14 4. Handling, materiale, mening Atelierismen og forming i barnehagen, likhet og ulikhet Kunnskapsteoretiske tråder Pragmatismen som perspektiv Et sosiokulturelt perspektiv Med (sosial)konstruktivisme som grunnlag Posthumanistisk perspektiv Noen tråder flettes sammen Materialer både er og gjør Materialitet og dannelse Å møte materialer og omgivelser med kroppen i bevegelse Omgivelsenes og materialenes muligheter og motstand affordance 132 Materialer er materialer i forandring Stoff og form Sammenfatning av materialer som er og gjør Kunnskapsteoretisk plassering Å komme tett på barnehagen Forskningsspørsmål og problematisering Spørsmål til inspirasjonen fra Reggio Emilias atelierkultur Spørsmål til barnehagen og formingsfaget Inngang til den empiriske undersøkelsen Avhandlingens metodologiske plassering Etnografisk tilnærming Pedagogisk etnografi Visuell etnografi Avgrensing av feltet Gjennomføring av feltarbeid i barnehagen Å finne en Reggio Emilia-inspirert barnehage og få tilgang til feltet. 156 Forskningsetiske vurderinger og formell tillatelse til datainnsamling 157 Beskrivelse av feltbarnehagen Feltarbeidets varighet, omfang og kontinuitet Beskrivelse av det empiriske datamaterialet Dokumenter fra barnehagen Feltnotater, feltdagbok og digital loggbok Fotografier Video-opptak Samtaler og intervjuer Forskerens rolle Analysearbeid og tematisering Framgangsmåten i analysearbeidet Å gripe tak i datamaterialet, oversiktsanalyse Tematisering av barnehagens voksne stemmer, Empiri Tematisering av det som utfoldes i feltet, Empiri

15 6.3 Fra tematiseringer til tema Omgivelser, samspill og formuttrykk Tema 1. Det fysiske miljøet Kategori 1.1 Omgivelser Kategori 1.2 Innredning og tilrettelegging Kategori 1.3 Overflater ute og inne Kategori 1.4 Materialer Kategori 1.5 Verktøy Kategori 1.6 Inviterende og lokkende steder Kategori 1.7 Økologi Oppsummering tema 1. Det fysiske miljøet Tema 2. Relasjoner og handlinger i samspill Kategori 2.1 Tillit og mestring Kategori 2.2 Barn, materialer og redskap Kategori 2.3 Voksne, barn, materialer og redskap Kategori 2.4 Makt og interesseforskyvninger Kategori 2.5 Å bruke mellomrommene Oppsummering tema 2. Relasjoner og handlinger i samspill Tema 3. Uttrykksformer og formuttrykk Kategori 3.1 Tre-dimensjonale konstruksjoner Kategori 3.2 Bildespråklige prosesser og produkter Kategori 3.3 Kulturelle konvensjoner Kategori 3.4 Funksjon Kategori 3.5 Dokumentasjon Kategori 3.6 Å gjøre det vakkert Oppsummering tema 3. Uttrykksformer og formuttrykk Å lære med materialer, redskap og form Læring i samhandling med materialer Å lære verden å kjenne med materialene Å lære i handling med fysiske og mentale redskaper Å delta i lærende fellesskap Å lære i samspill med form Demokratisk oppdragelse og skapende praksis Metodiske drøftinger Å innta en ambivalent forskerposisjon Å bruke det etnografiske materialet fullt ut Refleksjon over begrepsbruk og kunnskapsteoretiske valg Kunnskapens pålitelighet og gyldighet Avhandlingens kunnskapsbidrag Opptakt til videre forskning English summary Referanser Vedlegg

16

17 Figurer Figur 1. Kartet for internasjonal dialog. 1 Preschools and Infant-toddler Centers Istituzione of the Municipality of Reggio Emilia and Reggio Children Figur 2. Paolo Freire i Reggio 1990, foto: Carlsen. Loris Malaguzzi, 2 UR/ARKAD. 18 Figur 3. Atelieristens kompetanse og atelierismens egenart, etter Carlsen (2013).. 23 Figur 4. Stadier i prosjektet Teaterteppet Ringen av forvandlinger Preschools and Infant-toddler Centers Istituzione of the Municipality of Reggio Emilia and Reggio Children Figur 5. Piazzaen i barnehagen Diana. Preschools and Infant-toddler Centers Istituzione of the Municipality of Reggio Emilia and Reggio Children.. 30 Figur 6. Tvert imot, det er jo hundre som finns. Preschools and Infant-toddler Centers Istituzione of the Municipality of Reggio Emilia and Reggio Children Figur 7. Barna og byen til ulike tider Preschools and Infant-toddler Centers Istituzione of the Municipality of Reggio Emilia and Reggio Children Figur 8. Økologisk tenkning i barnehagen Diana. Preschools and Infant-toddler Centers Istituzione of the Municipality of Reggio Emilia and Reggio Children Figur 9. Formingsarbeider laget av førskolelærerstudenter Figur 10. Modell for skapende prosesser fra Malcolm Ross (1978, s. 55) Figur 11. Ross sirkel fra The Creative Arts (Ross, 1978, s. 81) Figur 12. Undersøkelse og mestring, materialer og redskaper. Foto, K. Carlsen Figur 13. Fellesområdet for barnehageforskning og formingsforskning Figur 14. Meningsskapende intra-aksjon i et bestemt fenomen Figur 15. Arbeidsredskaper i daglig feltarbeid Figur 16. Plassering av forskerens rolle, etter Junker (1960) Figur 17. Angitte sirkel illustrerer egen forskerposisjon Figur 18. Strukturering av empirisk materiale ut fra forskningsspørsmål Figur 19. Tematisering av Empirisk materiale 1A+B og Figur 20. Illustrasjon av veien fra tematiseringer til temaer for detaljanalyse Figur 21. Illustrasjon av tema med kategorier i detaljanalysen Figur 22. Empiri 1 med tematiseringer Figur 23. Empiri 2 med tematiseringer Figur 24. Tema 1. Det fysiske miljøet, med kategorier Figur 25. Omgivelser med varierte muligheter og utfordringer Figur 26. Fra det fysiske miljøet i barnehagehuset Figur 27. Varierte flater ute, og foto forbinder ute og inne Bilder merket med Preschools and Infant-toddler Centers Istituzione of the Municipality of Reggio Emilia and Reggio Children, er gjengitt med tillatelse fra Reggio Children, 2 Bilde merket med UR/ARKAD er gjengitt med tillatelse fra ARKAD publishing, som har overtatt Utbildningsradions bøker og rettigheter.

18 Figur 28. Rikelig tilgang på materialer og systematisk presentasjon Figur 29. Å velge limpistolen som verktøy Figur 30. Inviterende undersøkelsessted for natur, farger og former Figur 31. Sted for konstruksjon på BLÅ avdeling Figur 32. Tylltelt og sansestang ved vinduet på GUL avdeling Figur 33. De runde steinene på hjørnet Figur 34. Ringen av sementsteiner laget av barn og voksne Figur 35. Den grønne pinnen Figur 36. Naturen hentes inn i rommene på RØD avdeling Figur 37. Komposten tømmes som ledd i kildesortering og gjenbruk Figur 38. Tema 2. Relasjoner og handlinger i samspill, med kategorier Figur 39. Papirfly og vennskap, utveksling av kompetanser Figur 40. Sortering og produksjon av papirmaterialer Figur 41. Produksjon, reparasjon og prøving av hatter til Lucia Figur 42. Ole Morten ser på at en voksen lager lykt for ham Figur 43. Instruksjon i å smøre kanelkrem på deig Figur 44. Kapplastaver, inkludering og ekskludering Figur 45. Novisens relasjon til deigen og til de større barna Figur 46. Installasjon med lommelykt under det røde bordet Figur 47. Humor mellom Niklas og Emely i et mellomrom fri fra voksne Figur 48. Tema 3, Uttrykksformer og formuttrykk, med kategorier Figur 49. Euklidsk rom for dinosaurer, Mindor (4,9) Figur 50. Å lukke opp og igjen døra når man går inn Figur 51. Topologisk rom av pinner, kapplastaver og biler i fengsel Figur 52. Installasjon til byen, felleskonstruksjon Figur 53. Øyne og menneskefigurer, tegning og materialbilder Figur 54. Å få dreis på hodefotingen Figur 55. Å Male rødt julebilde for alle på GUL avdeling Figur 56. Dekorative konstruksjoner i sandkasser inne Figur 57. Einar (3,8) lager skattekart-kikkert Figur 58. Ole Morten (3,2) maler Grusomme Gabriel Figur 59. Elisabeth (4,0) tar gruppefoto med fingeren foran linsen Figur 60. Julebilder, kulturelle konvensjoner og brudd Figur 61. Dokumentasjon på GUL avdeling Figur 62. Samtaler om dokumentasjonen på veggen Figur 63. Dokumentasjon av bygg og fysiske eksperimenter, BLÅ avdeling Figur 64. Å gjøre det vakkert

19 Tabeller Tabell 1. Skapingsmedia for utvikling av 3-dimensjonal og 2-dimensjonal lek. 89 Tabell 2. Kjennetegn ved atelierismen og formingsfaget i barnehagen Tabell 3. Oversikt over personale og barn knyttet til hver avdeling Tabell 4. Oversikt over personalkompetanse og ansettelsestid Tabell 5. Feltarbeidets varighet, omfang og kontinuitet Tabell 6. Oversikt over det empiriske materialet i feltstudien Tabell 7. Deltakere og omfang i de ulike intervjuene Videotranskripsjoner Videotranskripsjon 1. Kanskje vi skal krige da! maktkamp om oransje kule Videotranskripsjon 2. Bildeanalyse med innlevelse Videoutdrag Videoutdrag 1. Anna, det holder! Videoutdrag 2. Haugen, vi trenger alt! Videoutdrag 3. Jorda og det oransje nettet Videoutdrag 4. Gutten og spaden relasjon mellom barn, redskap og materialer 230 Videoutdrag 5. Å bære en voksen som blir til et tog og en båt relasjoner Videoutdrag 6. Er Janosj en hund? digitale relasjoner Videoutdrag 7. Det er gull i nordlyset å demonstrere og vise Videoutdrag 8. Anette, leire og andre materisler å avlede en relasjon Videoutdrag 9. Det er VI som har felles! novisens stilling i relasjoner Videoutdrag 10. Statusforskyvninger og eierforhold til byggverk Videoutdrag 11. Jeg skal hjelpe deg! interesseforskyvning Videoutdrag 12. Hvorfor raser ikke tårnet? tredimensjonal konstruksjon Videoutdrag 13. Gruppekonversasjon med tegneark og tusj Videoutdrag 14. Å ville tegne etter forelegg Videoutdrag 15. Å lage fargevann funksjon Vedlegg Vedlegg 1(1) Brev til barnehagen med forespørsel om feltarbeid Vedlegg 2(1) Kvittering, melding om behandling av personopplysninger NSD 386 Vedlegg 3(1) Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt til ansatte Vedlegg 4(1) Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt til foreldre Vedlegg 5(1) Introduksjonsnotat intervju med personale Vedlegg 6(1-7) Tematisering Empiri 1A + 1B: Barnehagens dokumenter og intervjutekster Vedlegg 7(1-4) Tematisering Empiri 2: Feltloggbok, foto, video Vedlegg 8(1) Tematisering forskningsspørsmål og empirisk materiale Vedlegg 9(1-2) Tilgjengelige materialer og redskaper i barnehagen

20

21 1. Bakgrunn for avhandlingen The first project is to place a more organic and varied experience of doing and making at the centre of the education of children. In this way knowledge may become a system of active exploration and contemplation and may be contextual with language and intelligence, beyond the mere acuisition of abilities and competence. The second project falls within the province of the usefulness which verbal-language may derive from non-verbal-languages, re-conferming in a more general sphere the inter-active nature of all languages. Loris Malaguzzi, 1987 Hur ska vi göra för att hitta meningen? Behöver vi kanske se de små saker som har skett eller som sker i våra uppfatningar och känslor. Det är framfor allt så som små barn gör. De lägger ihop fakta, händelser, känslor, bråk, kärlekar, så där, ovanpå varandra. Det som ankommer på oss vuksna är att overföra alla fakta, varje liten händelse, varje känsla och ge dem en form. Ifall vi inte lyckas överföra allt till en form och ge allt en form, försvinner meningen ifrån oss. Loris Malaguzzi, 1993 (2012c) Denne avhandlingen springer ut av to bevegelser som har betydning for utviklingen av norsk barnehage. Begge innebærer utfordringer og dilemmaer i barnehagenes daglige arbeid og har innvirkning på barns læringsprosesser i forming. Den ene bevegelsen omfatter de store endringene på barnehagefeltet fra offentlig side gjennom politiske føringer, lover og forskrifter, særlig siden regjeringsskiftet i Disse har ført barnehagene inn i en betydelig omstilling som i all hovedsak kan karakteriseres som en ovenfra og ned-bevegelse, fra det lovgivende nivået og til de tiltak som settes i verk i den enkelte barnehage. Barnehagen er en del av utdanningssystemet gjennom overføringen som ble gjort høsten 2005 fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet (St. meld. nr. 41, ). Gjeldende styringsdokumenter legger større vekt på barns tidlig læring (Frøyen, Sollien, & Nyen, 2010; St. meld. nr. 41, , St. meld. 24, ), og det har skjedd en forskyvning av faginnhold på bekostning av praktisk-estetisk virksomhet, deriblant forming (Greve, Johansson, & Østrem, 2009). Endringene har sammenheng med internasjonale økonomiske og ideologiske strømninger, men har likevel tydelige særtrekk for norsk barnehage, trekk som delvis er felles med barnehagen i de andre nordiske landene (St. meld. nr. 41, ). Den andre bevegelsen er en nedenfra og opp-bevegelse, styrt av barnehageansattes faglige nysgjerrighet gjennom interesse for praksis og filosofi utviklet i de kommunale barnehagene i den italienske byen Reggio Emilia. Barnehagene i denne kommunen legger vekt på demokratisk danning og barns medvirkning i prosjektorganiserte læringsprosesser, der skapende virksomhet med materialer har stor betydning. I forelesningen Se de minste pedagogisk dokumentasjon som redskap til å se, setter Tiziana Filippini (T. Filippini, personlig kommunikasjon, 7. mars 2011) læring inn i et bredere perspektiv enn innlæring av spesifikk kunnskap. Filippini beskriver en pedagogikk som skal stimulere barns erkjennelsesprosesser i vid forstand. Denne bevegelsen har internasjonal karakter gjennom de mange Reggio Emilia-inspirerte barnehagene verden over (Reggio Children, 2014). Samtidig har den utspring i en 1

Atelierets plass og atelieristaens kompetanse i barnehagene i Reggio Emilia

Atelierets plass og atelieristaens kompetanse i barnehagene i Reggio Emilia Atelierets plass og atelieristaens kompetanse i barnehagene i Reggio Emilia nofa3, Karlstad, 12.5.2011 Kari Carlsen Høgskolen i Telemark, Institutt for forming og formgiving / PhD-student i Slöjdpedagogik,

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

Nettverksbrev nr. 44, november 2015

Nettverksbrev nr. 44, november 2015 Norsk-Dansk studiegruppe på Reggioreisen 2015. Besøk i barnehagen Salvador Allende den 20. oktober. Atelierista Stefano Sturloni svarer på spørsmål fra deltakerne. Foto: Willy Freese. Nettverksbrev nr.

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Kompetanseplan 2015. For kommunale og private barnehager i Ski kommune

Kompetanseplan 2015. For kommunale og private barnehager i Ski kommune Kompetanseplan 2015 For kommunale og private barnehager i Ski kommune «Barn og elever skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag

Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2015/2016 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim tlf: 73 93 19 38 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage drives

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009)

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009) Saksfremlegg Saksnr.: 09/4664-1 Arkiv: 434 A1 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I BARNEHAGEN ST.MELD 41 (2008-2009) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no

5. OKTOBER. Studiesenter RKK Ytre Helgeland Tlf: 750 75770 mail: rkkyh@rkkyh.no www.studiesenteryh.no 5. OKTOBER 1. Kurs: Tilbakemelding som støtte for læring Sted: Storsalen Kulturbadet Målgruppe: Skolene som deltar i prosjektet Vurdering for læring Alstahaug, Leirfjord og Lurøy. NB! Leirfjord har eget

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet

5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på barnet 2012 /2013 INNHOLD : 3 Barnehagetype / beliggenhet / litt historikk / Årsplan Lov om barnehage 4 Barn med spesielle rettigheter Felles pedagogisk filosofi 5 Dokumentasjon / prosjektarbeid / helhetsyn på

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009

Årsplan. Storhaugen barnehage. Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 AUGUST 2008 AUGUST 2009 Årsplan AUGUST 2008 AUGUST 2009 Storhaugen barnehage Giskegt 36 B 6005 Ålesund Tlf 70162390/91/92 1. Barnehagens verdigrunnlag 1.1 BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode

Detaljer

Definisjonsmakt og læring i barnehagen. Mona Nicolaysen Liane barnehage Porsgrunn monalevina@hotmail.com

Definisjonsmakt og læring i barnehagen. Mona Nicolaysen Liane barnehage Porsgrunn monalevina@hotmail.com Definisjonsmakt og læring i barnehagen Mona Nicolaysen Liane barnehage Porsgrunn monalevina@hotmail.com Om presentasjonen som legges ut: Presentasjonen som legges ut inneholder bare teksten fra foredraget.

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Læring i alt for alle

Læring i alt for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Tiurkroken barnehage Læring Visjon: i alt for alle Læring i alt for alle 1 Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu Høsten 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2012 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38

ÅRSPLAN 2013-2014. Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn. Moholt barnehage, Prestekrageveien 14. Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt Prestekrageveien 14 7050 Trondheim www.sit.no/sitbarn ÅRSPLAN 2013-2014 Vår avdeling i Bregneveien 38 Moholt barnehage, Prestekrageveien 14 Moholt barnehage har ni avdelinger fordelt på to hus sentralt

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I EIGERSUND KOMMUNES BARNEHAGER 2012 2016 Vedtatt plan pr 23.11.2012 ved Irene Skadberg, Margrethe Seim og Steinar Støle INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... side 3 STATUS I EIGERSUND

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE 2 Hva er en pedagogisk plattform: En pedagogisk plattform

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer