EUROPAVEGEN /10. Sammen for miljøet Nordiske elever er bevisst på miljøproblemer og hvor like og ulike de nordiske landene er.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUROPAVEGEN /10. Sammen for miljøet Nordiske elever er bevisst på miljøproblemer og hvor like og ulike de nordiske landene er."

Transkript

1 EUROPAVEGEN /10 Europeiske utdannings- og ungdomsprogrammer Kontakt gjev kunnskap /04 Samarbeidets første steg /06 Språkambassadør: Migrapolis /15 Sammen for miljøet Nordiske elever er bevisst på miljøproblemer og hvor like og ulike de nordiske landene er. /30

2 Mot en internasjonal skole Innhold Hva mener vi egentlig når vi snakker om internasjonalisering av skolen? Tidligere ble internasjonalisering g jerne ansett som en slags ekstraaktivitet båret fram av spesielt engasjerte lærere. Aktivitetene kom utvilsomt disse enkeltlærerne til gode, og elevene deres, men hadde ikke nødvendig vis noen stor effekt på skolen eller utdanningssystemet som sådan. Den internasjonale aktiviteten er i dag tydeligere integrert i skolenes ordinære virksomhet. Stortingsmelding nr 14 ( ), Internasjonalisering av utdanning, understreker at internasjonalisering i en globalisert virkelighet er et virkemiddel for å fremme økt kvalitet og relevans i norsk utdanning. I stortingsmeldingen heter det blant annet: «Internasjo nali sering av utdanning bidrar til bevisstg jøring og kulturforståelse og gir elever og studenter bedre forutsetninger for et stadig mer internasjonalt orientert samfunns- og arbeidsliv. På grunnopplæringsområdet er internasjonalisering forankret i formålsparagrafen og læreplanverket. Internasjonali sering angår derfor alle elever i grunnopplæringen, ikke bare de som omfattes av ulike utvekslingsordninger, klasseturer og andre former for mobilitet.» Det fremste verktøyet for å internasjonalisere norsk utdanning er de nordiske og europeiske programmene. I denne utgaven av Europavegen presenterer vi ferske, norske erfaringer med flere slike ordninger, med hovedvekt på Comenius og Leonardo da Vinci, som begge tilhører Europakommisjonens program for livslang læring (LLP). Vi presenterer også erfaringer med Nordplus og EUs ungdomsprogram, Aktiv Ungdom. Europavegen tar for seg nordiske og europeiske erfaringer fra barnehage, til grunn- og videregående opplæring. I denne utgaven løfter vi særlig fram erfaringer fra videregående opplæring, hvor drop-out er en betydelig utfordring. Vi håper at magasinet vil gi økt kunnskap og inspirasjon slik at enda flere engasjerer seg i internasjonale prosjekter, og slik bidrar til å bringe norsk skole framover. Europavegen formidler norske erfaringer fra europeisk samarbeid innenfor ut dan ning og opplæring. Målet er å spre informa sjon om pågående eller g jennom førte prosjekter, som andre kan lære og g jerne la seg inspirere av. EUs utdanningsprogram for livslang læring tilbyr rike muligheter for inter nasjonalt samarbeid og erfaringsut veksling. Programmet omfatter hele ut dan nings løpet fra barnehage, via grunn- og videregående opplæring til høyere utdan ning og voksnes læring. I tillegg finnes et eget program for ikke-formell læring, Aktiv ungdom. Europavegen utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), norsk nasjonalkontor for EUs program for livslang læring (LLP). Europavegen representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet utgis årlig og distribueres gratis. UTGITT AV/ Senter for inter nasjonalisering av høgre utdanning (SIU) i januar ANSVARLIG REDAKTØR/ Informasjonssjef Hanne Alver Krum REDAKTØR/ Runo Isaksen REDAKSJON/ Vigdis Berg, Ieva Serapinaite, Tordis Marie Espeland og Runo Isaksen UTFORMING OG PRODUKSJON/ Konvoi TRYKK/ Molvik OPPLAG/ ISSN/ / 04/ 06/ 09/ Kontakt gjev kunnskap Læring handlar om å dela kunnskap, ifølge sentrale utdanningspolitikarar på Stortinget. Comenius /7-15/ Samarbeidets første steg Lærere fra hele Europa møttes til kontaktseminar i Halden. Språklæring var tema. Notiser 18/ ARNE LILJEDAHL LYNNGÅRD DIREKTØR, SIU

3 20/ 22/ 32/ 10/ 12/ 14/ 15/ Europeisk pris til internasjonal skule Lar barna være filosofer Lærere på etterutdanning i Europa Språkambassadør 2009: Migrapolis 18/ 20/ 22/ Leonardo da Vinci /18-29/ Nettverks bygging blant varme kjelder Yrkesfagleg kontaktseminar på Island trakk hundre deltakarar frå 21 europeiske land Språkkurs ga språkpris Nyskapende utdanningslinje på Osterøy 25/ 27/ 28/ Tar del i verden Nord-Trøndelag med trykk på internasjonalisering g jennom hele utdanningsløpet Euro-quiz Gjør det få en opplevelse for livet 32/ 34/ Samling i Tromsø for en bedre skole Europeiske skoleledere diskuterer lærernes læring og elevenes læringsresultat Aktiv ungdom /34-35/ Norges beste på å hindre frafall Arbeidsinstituttet i Buskerud motiverer og styrker ungdom. 16/ Vil ha verdens beste fagarbeidere Utdanningsdirektoratets Anne Katrine Kaels ønsker verdens beste fag- og yrkesopplæring. 24/ Slikt som man vokser på 30/ Sammen for miljøet Nordiske elever er bevisst på miljøproblemer og hvor like og ulike de nordiske landene er. 35/ Rådgiveren som vil ha elevene ut i verden EUROPAVEGEN/ 3

4 '' Tilhøvet til disiplin er ann leis i mange europeiske land. Kontakt gjev kunnskap Internasjonale prosjekt kan gje oss eit breiare kunnskapssyn enn me har i dag, men skulen er framleis avhengig av eldsjelene. TEKST OG FOTO/ TORDIS MARIE ESPELAND Det meiner Mari anne Aasen (Ap) og Dagrun Erik sen (KrF), leiar og nestleiar i Kyrkjeutdannings- og forskingskomiteen på Stortinget. I Noreg er ein ikkje alltid klar over at læring handlar om å dela kunnskap, meiner Aasen, som sjølv var tidleg ute som ein av dei første Eras mus-studentane frå Universitetet i Oslo, då ho reiste på utveksling til Neder land. Me må hugsa at det føregår mykje smart i andre land. Det er lett å tenka: Kva har internasjonalisering med meg å g jera? Men har du som elev kontakt på e-post med ein frå Skottland på din eigen alder, eller får reisa til Tyskland som lærling og bygga hus, blir internasjonalisering plutseleg veldig konkret, seier Aasen, og viser til diverse EU-prosjekt som allereie finn stad. I desember 2008 vedtok Stortinget ein ny formålsparagraf i opp lærings lova. Denne slår fast at opplæringa skal «opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring». Så kva kan norske skular få ut av å venda blikket ut i verda? Kvalitetsheving? Eriksen peikar på at internasjonalisering i skulen skal føra til kvalitetsheving. Og skal læraren klara å vidareføra sine erfaringar til skulen, må rektor vera involvert i prosjektet. Eg har møtt lærarar som har deltatt i internasjonale prosjekt, og dei er heilt klare på at det g jev inspirasjon. Dei ser at dei blir ein del av eit større kunnskapsprosjekt, ved at dei kan læra av andre som g jer ting på ein heilt annan måte. Men lærarane må sjølv få internasjonale prosjekt til å passa inn i undervisninga, trur Aasen. Me må legga til rette for at det er mulig, ikkje tvinga det fram. Korleis kan ein få læraren til å setja av tid til å delta i internasjonale prosjekt, i ein travel skulekvardag? Komitéleiaren trur det er viktig å g je læraren fleksibilitet nok til å dra internasjonalisering inn i skulekvardagen. Dersom det blir for mykje sentralstyring, vert fleksibiliteten pressa. Krav om at undervisninga skal vera slik og slik g jev læraren ein stor ryggsekk å bæra. Det må vera plass til at læraren kan få tid til å tilpassa opplæringa. Alle klassar er ulike, akkurat som elevane er ulike, påpeiker Aasen. Dagrun Eriksen, som også er KrFs utdanningspolitiske talskvinne, var med å utarbeida Spennande felt/ KUF-komiteen jobbar med både ut dan nings feltet, forsking og kyrkje. Det tek tid å få over blikk nok til å jobba i djupna, og eg følte eit behov for å fortsetja på eit spennande felt, seier Dagrun Eriksen (t.h.), som no startar på sin andre periode i komiteen, saman med Marianne Aasen. stortingsmelding nr 14, «Internasjonalisering av utdanning», som vart vedteken i februar Meldinga var utruleg spennande å jobba med fordi perspektivet også tok med grunnskulen, ikkje berre høgare utdanning. Dei som er elevar i dag skal jo etterkvart jobba i eit globalisert samfunn. Då er det eit poeng å læra andre språk og retta seg mot verda utanfor så tidleg som mulig. Men enno er ikkje internasjonal tenking integrert godt nok i skulekvardagen, legg Eriksen til og peiker på at den enkelte skulen er avhengige av eldsjelene for å få til gode internasjonale prosjekt. Å ha kontakt med andre land g jer nordmenn meir audmjuke, trur Aasen. Det er mi erfaring. Å ha kontakt med andre kan definitivt førebygg ja framandfrykt og rasisme. Ein får ei positiv sjølvkjensle, som ikkje handlar om nasjonalisme. Det er viktig at elevar får oppleva dette, understrekar Ap-politikaren, og viser til Israel/Palestinakonflikten som eit trist eksempel på korleis det går når fiendekul turen vert overført frå vaksne til born. Praktisk sterke elevar Skule og utdanning ein viktig del av basisen i eit samfunn, påpeiker Marianne Aasen, som er svært nøgd med arbeidsområda for komiteen ho skal leia i fire år framover. Kva ser de som dei største utfordringane i norsk skule dei neste fire åra? Leiing og kompetanse, kjem det resolutt frå Aasen. I dag er det så mange ledd og bufferar mellom eleven og utdanningsministeren. Du har læraren, rektor, oppvekstleiar i kommunen, råd mannen, direktorat og stor ting. Mange elevar er heldige og får gå på ein skule som føl- 4 /EUROPAVEGEN

5 Formar utdannings-norge/ Marianne Aasen frå Ap (t.h.) er leiar av Kyrkje- utdannings- og forskingskomiteen (KUF) på Stortinget, og skal saman med blant andre nestleiar Dagrun Eriksen frå KrF forma utdannings-norge dei neste fire åra. (Foto/Stortinget) g jer inten sjonane nasjonalt. Men det finst også mange skular som ikkje følg jer opp dette godt nok, og som slit med mobbing og disiplin problem. Då blir det ikkje ein spennande skulekvardag, og lenge å sitja på skulen i så mange år. Dagrun Eriksen viser til arbeidet med lærar ut dan ninga som har føregått dei siste åra som eit svar på utfordringa om å få betre og fleire lærarar i norsk skule. Læraren har ei nøkkelrolle, og det er heilt klart viktig å få både fleire og betre lærarar. Men ei anna utfordring er fråfall i skulen. Kven er dei elevane som fell frå, og kva er årsaka? Me ser meir og meir at dei elevane som er lynande intelli gente i hendene har utruleg få meistrings arenaer i grunnskulen. Til dømes er val faga vekke, som tidlegare kunne vera praktiske puste rom, seier Eriksen, og legg til at ho nektar å kalla nokre elevar teorisvake. Eg kallar dei heller praktisk sterke. Det er jo ingen som kallar teoristerke elevar praktisk svake? Danna og utdanna Norske skular deltek i ei rekkje internasjonale målingar, blant anna i OECD-undersøkinga som årleg resulterer i rapporten «Education at a Glance». I 2009 slo rapporten fast at det er færre norske femtenåringar med høg kompetanse i både naturfag, lesing og matematikk, enn i dei andre nordiske landa. KrF si utdanningspolitiske talskvinne er ikkje heilt sikker på om OECD-målingane yt norske lærarar og elevar rettferd. Ho etterlyser ein meir global måte å tenkja læring på, og hos UNESCO meiner Eriksen å sjå konturane av noko spennande. UNESCO opererer med fire læringssøyler: to know, to do, to live together og to be. Dette harmonerer bra med det som er uttalt i formålsparagrafen for opplæringslova. Her seier me nettopp at me skal både danna og utdanna, påpeiker Eriksen, og viser til at paragrafen blant anna slår fast at «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». Danning handlar ikkje berre om å ha gode antimobbeprogram og skikkeleg klassekultur, men også om korleis ein møter framande, om dei er frå nabolandet Sverige, Tyskland eller afrikanske land. Kunnskapssynet vårt kunne vore betre, slår Eriksen fast. Ho ser g jerne at norsk skulevesen ikkje berre fokuserer på måleresultata frå OECD, men også på læringserfaringar frå Europa. Det finst sjølvsagt mange ulike læringssyn ute i Europa, og eg trur kunnskap om europeiske skuletrendar kan vera like nyttig som konkrete måleresultat. Me kunne g jerne ha henta meir inspirasjon frå andre land, seier Eriksen, og dreg fram disiplin som eit døme eit tema som i følg je politikaren blir lite diskutert i Noreg. Tilhøvet til disiplin er annleis i mange europeiske land enn det er i Noreg. Utan å mista det norske idealet om fridom, og tanken om at kvar elev er unik, treng me ikkje vera redde for å visa at læraren er leiaren i klasserommet. '' Elevane som er lynande intelli gente i hendene har utruleg få meistrings arenaer i grunnskulen. EUROPAVEGEN/ 5

6 Samarbeidets første Når språklærere møtes for å snakke om språklæring, er det lett å bli engasjert og vanskelig å komme til orde. Comenius Europeisk samarbeid i skole og barnehage Comenius er EUs ut dannings program for barne hage, grunnskole, videregående opplæring og lærer utdanning. Gjennom Comenius-programmet kan lærere og elever samarbeide med skoler i andre europeiske land. Europeisk skolesamarbeid gir motivasjon og mening langt ut over planlagte læringsmål, viser en undersøkelse som SIU har utført. Deltakerne forteller om økt faglig motivasjon og overskudd, større interesse for andre lands språk og kulturer, samt nye vennskap. Støtteordningene: Comenius skolepartnerskap Comenius etter utdanning Comenius lærer assistent Comenius multilaterale prosjekter Comenius nettverk Comenius Regio Comenius elevutveksling KULTUR I SPRÅK/ Spanske Olga Alfonsel Quiros, norsk-australske Cara Oosterbaan, belgiske Ann Vanhoudenhove, britiske Johanna Whitfield, britiske Rebekah Chant, franske Marie-Claude Vingadassalon og greske Maria Kasotaki mener kulturutveksling og språkopplæring er en god kombinasjon. TEKST OG FOTO/ LILLIAN BIKSET Hva om vi velger en sang alle barna kan? En som finnes på alle språkene? Så kan hver skoleklasse synge den på sitt eget språk, og slik lære den på alle de andre språkene? De kjenner melodien og innholdet, da blir det lettere å lære ordene. Fader Jakob! Den finnes ikke på spansk. Vi pleier å synge den på fransk. Jeg kan den ikke. Jeg tror ikke den finnes på gresk. Er dere sikre på det? Hva med Hodeskulder-kne-og-tå? Diskusjonen går ivrig. Spanske Olga Alfonsel Quiros, norsk-australske Cara Oosterbaan, belgiske Ann Vanhoudenhove, britiske Johanna Whitfield, britiske Rebekah Chant, franske Marie-Claude Vingadassalon og greske Maria Kasotaki er allerede enige om at de skal søke midler til et felles Comenius-partnerskap. De mener alle at kulturutveksling er den smarteste veien til språkutvikling. Da kan man på én og samme tid bli bevisst sin egen kultur og lære andre kulturer å kjenne. Nå må de bare finne ut hvordan de vil g jøre det i praksis. Stedet er Halden. Vi er på kontaktseminar i regi av Comenius. 54 lærere fra 19 land er samlet for å snakke om tidlig språkopplæring. Målet er å finne samarbeidspartnere og bli enige om felles prosjekter som kan knytte skolene sammen over flere år. Planer til virkelighet Lærerne på seminaret velger selv hvem de vil jobbe med. Både det sosiale og det faglige må 6 /EUROPAVEGEN

7 steg '' Jeg fikk ny inspirasjon, nye metoder og venner for livet. stemme overens. Sammen skal de jo bli enige om hva slags prosjekt de vil bruke tid på. De skal søke om felles støtte, og de skal g jøre planene til virkelighet sammen. Får de søknaden innvilget, blir dette seminaret starten på minst to års skolesamarbeid. Får de det ikke, har de likevel funnet kolleger fra andre land de kan diskutere med. Comenius gir også støtte til lærerutveksling, og mange er de som har funnet seg brevvenner og samtalepartnere g jennom programmet, både blant barn og voksne. Kontaktseminaret gir også faglig påfyll i seg selv. I fire dager er lærerne samlet for å snakke og lytte. De får høre foredrag om språkundervisning, og sammen drar de på besøk til norske skoler for å se hvordan de underviser i engelsk. På Spetalen skole i Råde blir de møtt av syngende barn, før lærer Hilde Øen, en av de norske Comenius-veteranene, forteller om prosjektet hun var med på og gir gode råd til dem som skal i gang med jobben nå. De ferske seminardeltakerne lytter, nikker og noterer når Hilde forteller hvor fornøyd hun er med at hun meldte seg på seminar den gangen i SPRÅK + GEOGRAFI + DATA = SANT/ Femteklassingene Maria og Mikaela på Spetalen skole viser franske Nicholas Valadeau hvordan de svarer på geografispørsmål på engelsk, gjennom å søke på internett. Where are you from? Det forandret livet mitt som lærer. Jeg fikk ny inspirasjon, nye metoder og venner for livet, sier hun, før hun overlater oss til femteklassingene Jennie Emilie og Magnus, som tar oss med fra klasserom til klasserom og viser oss hvordan hvert trinn bruker engelsk i undervisningen. Førsteklassingene leker fargelotto med kort der det står Yellow, Red, Green og Blue. Andreklassingene synger hilsesang på engelsk. Tredjeklassingene klikker seg g jennom eventyret om Gullhår og de tre bjørnene i et engelskspråklig dataspill. Fjerdeklassingene spiller halloween-bingo med engelske gloser, og femteklassingene løser geografispørsmål stilt på engelsk og med internett som hjelpemiddel. Where are you from? spør førsteklasselæreren de besøkende lærerne. Og når g jestene svarer France og Hungary, er det ikke så rent få av elevene som forstår at det betyr Frankrike og Ungarn. Gjør seg raskt forstått Tilbake på konferansehotellet i Halden fortsetter gruppearbeidet. Cara, Olga, Ann, Johanna, Rebekah, Maria og Marie-Claude bestemmer seg for at de vil begynne sitt prosjekt med å lage en felles video der skolebarn fra alle landene får presentere seg for hverandre, på engelsk og med noen få ord fra sine egne språk. Senere vil de lage en bok der de samme tekstene står på engelsk og på alle de andre språkene elevene snakker. Cara Oosterbaan er opprinnelig fra Austra lia, men jobber nå som lærer på den inter nasjonale skolen i Trondheim. Hun er ny an satt, og deltar på kontaktseminaret først og fremst for å få ideer til egen undervisning. Det har hun fått. Engasjert forteller hun om gruppas planer. Cara underviser fireåringer og mener man ikke kan begynne for tidlig med språkundervisning. De er ikke blyge, og de er ikke redde for å g jøre feil. I stedet prøver og feiler de, og de g jør seg raskt forstått. Mange av dem snakker allerede tre språk, og jeg er imponert over hvor godt de forstår hvilke ord som hører til hvilket språk og når de skal bruke det ene eller det andre språket. Det forteller meg at man ikke skal være redde for å skape forvirring g jennom en tidlig start i språklæringen. '' Små barn husker godt, og de er nysg jerrige. Når man begynner tidlig blir det naturlig for dem å bruke språket, sier Cara Oosterbaan. Det forandret livet mitt som lærer. EUROPAVEGEN/ 7

8 Tre på kontaktseminar Johanna Whitfield, Our Lady & St. Thomas RCVA Primary School, Storbritannia: Britiske elever vet at alle andre kan engelsk, og de forstår ikke nødvendigvis vitsen med å lære andre språk. Det kan g jøre dem late, og det er en utfordring for meg som lærer. Derfor deltar jeg på dette seminaret. Jeg vil bygge partnerskap med lærere fra andre land for å g jøre språkopplæringen mer personlig for elevene mine. Jeg håper de skal la seg motivere av å høre barn fra andre land snakke. Samtidig får jeg innspill om metoder som andre lærere bruker. Britt-Karine Petit, Kjøkkelvik skole, Norge: Kontaktseminaret har vært nyttig for meg. Jeg har møtt lærere jeg liker og tror jeg kan samarbeide med framover, og vi har kommet godt i gang med prosjektet vårt. Planen er å lage et spill der vi bruker ord fra de forskjellige språkene i gruppa, og jeg tror og håper at det vil motivere elevene til å lære på en ny og morsom måte. Kanskje kan de også bli kjent med andre barn g jennom Comenius. Selv har jeg funnet flere nye diskusjonspartnere jeg kan snakke med om undervisningsmetoder. VIDEO/ Marie-Claude, Johanna, Cara, Maria, Rebekah, Ann og Olga vil lage en felles video hvor skolebarn fra alle landene får presentere seg for hverandre, på engelsk og med noen få ord fra sine egne språk. Gabriella Nagy, Huzella Tivadar barneskole, Ungarn: Det er inspirerende å møte andre lærere som arbeider med det samme som meg, og jeg har fått flere gode, konkrete ideer. For eksempel har jeg aldri brukt musikk i språkopplæringen, og på skolebesøket i dag så jeg flere eksempler på hvordan det kan g jøres, både g jennom å lære barna sanger de selv kan synge, og å bruke sangtekster de liker. I Ungarn har vi mange av de samme språkutfordringene som dere nordmenn har. Vi kan ikke forvente at mennesker fra andre land snakker vårt språk, men må selv ta ansvar for å lære å kommunisere på språk som brukes internasjonalt. SPRÅK I SANG/ Good morning, synger tredjeklassingene på Spetalen skole, som en velkomsthilsen til de besøkende Comenius-lærerne. Skolen bruker mye sang og musikk i språkundervisningen. Fakta/ Comenius kontaktseminar Comenius kontaktseminar er møteplasser for skoler og barnehager som ønsker å delta i europeiske skole- eller barnehagepartnerskap. Årlig arrangeres det om lag 20 Comenius kontaktseminarer fordelt på en rekke europeiske land. Veteranens fem tips Hilde Øen er lærer ved Spetalen skole, og norsk Comenius-veteran. Hun var med på kontaktseminar allerede i 1995 og arbeidet sammen med lærere i Irland, Østerrike, Island og Danmark om et felles kulturhistorisk prosjekt der hver skole utforsket lokale myter og sagn. Her er hennes beste tips til lærere på kontaktseminar: Ha en plan og inngå en forpliktende avtale før dere drar hjem fra seminaret. Start g jerne utfyllingen av Comeniussøknaden sammen. Ikke bli med hvis du ikke virkelig mener det. De andre i gruppa bør vite at du kommer til å g jøre din del av jobben. Velg en gruppekoordinator som er villig til å bruke den tiden prosjektet krever. Hold dere til fristene dere er blitt enige om, og når dere møtes på nytt, utnytt tiden sammen godt. Bli enige om en kommunikasjonsmåte som passer dere, og sørg for å bekrefte mottak av alle e-poster som blir sendt. 8 /EUROPAVEGEN

9 Notiser Regionale samarbeid No kan norske regionar samarbeida med regionar i Europa g jennom program met Comenius Regio. Dette støt tar toårige bilaterale sam arbeidsprosjekt og rettar seg mot kom munar, fylkes kommunar, fylkesmennenes utdanningsavdelingar og regionale opplærings kontor. Pro sjekta skal også ha med ein barne hage eller skule, og institusjonar med ansvar for opplæring uta n for skuleverket, som bibliotek, museum, idrettsklubbar, ungdomsorganisasjonar eller lærar ut dan nings institusjonar. I alt skal det vera tre partar i kvar region. Pro sjektaktivitetane kan vera alt frå ut veksling av tilsette, hospitering, studie besøk og seminar til mindre forskings prosjekt og kampanjar. Til søknadsfristen våren 2009 vart fem søknader innvilga. Det er Akershus fylkeskommune og kommunane Karmøy, Narvik, Ringsaker og Vestby. Barnehagar er blant institusjonane som kan vera med i det europeiske regionssamarbeidet Comenius Regio. (Foto/Eivind Senneset) Fokus på fattigdom 2010 er EUs år for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. EUstatene har som en del av Lisboastrategien satt seg som mål å ta avg jørende skritt for å utrydde fattigdom innen 2010, og formålet med året er blant annet å fremme et mer solidarisk samfunn g jennom anerkjennelse av fattiges rettigheter, fremme medvirkning fra både samfunn og individ i kampen mot fattigdom og g jøre allmennheten mer bevisst om at det gagner alle å ha et samfunn uten fattigdom. Året skal også styrke tiltakene til medlemsstatene og den europeiske unionen på dette området, og det er oppnevnt en komité med representanter fra medlemsstatene som skal støtte Kommisjonen i g jennomføringen av året. Norge deltar også, med en representant fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Norske elevar på kreativitetsleir Ungdommar frå 25 land, deriblant fem elevar Bjerke vgs i Oslo, fekk 24 timar til å løysa eit problem europeiske reg jeringar har slitt med i fleire tiår. Elevane deltok på European Innovation & Creativity Camp i Brus sel, organi sert av Europakommisjonen og Junior Achievement-Young Enterprise (JA-YE) Europe. Metoden er basert på det norske pro gram met Gründercamp, som orga ni sa sjonen Ungt Entreprenør skap har eksportert til fleire euro peiske land. Ung dom mane vart delte inn i lag på tvers av land og nasjo nali tet. Dei fekk 24 timar til å fore slå løysingar på korleis engasjera elevar kan g jera utdanninga meir re le vant for framtida. Elevane måtte raskt læra å jobba saman, og fekk blant anna gode råd av tilsette frå Europa kommi sjonen under vegs. Laget som vann var sett saman av elevar frå Belgia, Bul garia, Est land, Noreg, Stor britan nia og Østerrike, og hadde utvikla konsepta Face- School og You School som skal enga sjere elevane i under visninga via nett samfunn. Utdanning gir positive effekter Utdanning gir positive effekter på helse og politisk interesse. Det er blant fun nene i OECD-undersøkelsen Edu cation At a Glance For første gang har denne undersøkelsen og så med resul tater som viser hvordan ut dan ning påvirker andre samfunns om råder enn de økonomiske. Årets rap port viser at det er be tydelige sammen henger mel lom ut danning og selv rap por tert helse, politisk interes se og mellom men neske lig til lit. I Norge er det særlig høyere ut danning som gir positive effekter på helse og politisk interesse. Rapporten viser også at ressurs bruken i Norge har økt fra 2000 til 2006, både målt som ut gift per elev, som andel av BNP og som an del av offent lige ut gifter. Økningen skyldes blant annet de siste årenes barne hage sats ning. I til legg er Norge blant landene i OECD som bruker mest ressurser i ut dannings sektoren både målt i an del av offent lige bud sjet ter, og målt per elev eller student. Sett i for hold til vårt høye BNP er vår ressurs bruk til ut dan ning like vel lav. Elevane reiser ut Frå hausten 2010 kan elevar i ungdomsskule og vidaregåande skule opphalda seg frå tre til ti månader ved ein vertsskule i eit anna europeisk land. Elevutvekslinga er ein del av Comenius-programmet, og har som mål å utvikla språkleg og kulturell forståing hos elevane. Utvekslinga føregår mellom skular som tidlegare har delteke i Comenius skulepartnarskap, og skal også styrka samarbeidet mellom skulane, ved at lærarar og elevar får innsikt i korleis fag og undervisning er lagt opp ved samarbeidsskular i europeiske land. Skular som vil delta i elevutveksling må ha samarbeidd med partnarar i eitt av følg jande land: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frank rike, Italia, Latvia, Luxembourg, Norge, Spania og Sverige, Tsjekkia og Øster rike. Elevutveksling vert no ein del av Comenius-programmet. (Foto/David Zadig) EUROPAVEGEN/ 9

10 Europeisk pris til internasjonal skule '' Resultata har ført til nytenking på mange felt. Elevane opplever at verda er større enn Karasjok, og møter menneske som lever annleis enn me gjer her. TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND Det seier rektor Åge Som by ved Samisk vidare gå ande skule i Kara sjok, vin nar av Co meni us-prisen Prisen vert delt ut av SIU, og vinnaren får norske kroner. Juryen seier blant anna at prosjekta skulen har vore med i «har hatt klare mål og problem stillingar. Dei har vore tverrfaglege og integrerte i den daglege undervisninga og resultata har ført til nytenking på mange felt.» Eksotisk og spennande Rektor Åge Somby er glad for meldinga om at skulen sitt internasjonale engasjement vert verdsett på nasjonalt plan. Skulen har delteke i fire ulike Comenius-prosjekt, der eit g jennomgåande tema har vore natur og kultur: Prosjekt om økosystem, energikjelder og språk. Både elevar og lærarar har ut bytte av deltakinga. Lærarane tenkjer breiare, og får sjå kva andre held på med. Elevane ser at verda er større enn Karasjok, og møter menneske som lever annleis enn me g jer her. I tillegg g jer elevane faglege observasjonar, som til dømes at andre land fokuserer på andre fag enn dei g jer på skulen heime. Det kan vera nyttig å sjå, meiner rektoren. Han trur også at dei europeiske skule prosjekta er viktige for den samiske identiteten til elevane. Me er tokulturelle og lever både med norsk og samisk kultur. Det er ikkje alltid like lett for ungdommane våre, og Finnmark har sett fleire episodar av mobbing av samiske elevar. Men i samarbeidslanda vert den samiske kulturen sett på som noko eksotisk og spennande. Det betyr mykje. Samisk vgs i Karasjok har også lang tradisjon for å ta imot europeiske lærarassistentar, som jobbar ved skulen g jennom eit skule år. Dette er også ei ordning innan for Comenius, og i Karasjok har dei tatt imot assistentar frå Tysk land, Slova kia og Eng land. Ein kjemperessurs særleg for språk lærarane og språkundervisninga ved skulen, påpeiker Somby. Inne i kulturen Det europeiske engasjementet til skulen i Karasjok vart lenge drive av lærar og internasjonal koordinator Martin Pope, som sjølv er engelsk. No er han gått av med pensjon, og Terje Lindi er ein av lærarane som er med i det pågåande Comenius-pro sjektet «Em bracing Unique ness Cul tural Di versi ty as a Euro pean As set», der skulen samarbeider med skular i Tyrkia, Polen, Spania og Ita lia. Me brukar norsk og engelsk, og programfaga media og samisk historie og samfunnsfag i prosjektet. Elevane skal blant anna laga eit COMENIUS-PRISEN/ Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Lisbet Rugtvedt overrekte prisen til rektor Åge Somby (t.v.) og lærarar Per Nordland og Martin Pope frå Samisk vgs i Karasjok. (Foto/Tore Kjærgård, SIU) magasin der dei fortel om seg sjølv og landet sitt, fortel Lindi, som for ikkje lenge sidan var i Italia med to heldige elevar. Elevane var skeptiske før me reiste, og grua seg blant anna til å snakka engelsk. Men det g jekk heilt fint. Å bu hos vertsfamiliar er å leva inne i kulturen, noko heilt anna enn å dra på chartertur til Syden, smiler Lindi. No førebur skulen seg på besøk av både lærarar og elevar frå samarbeidslanda i februar 2010, då dei europeiske g jestene blant anna skal få oppleva den samiske nasjonal dagen. Dei kronene frå Comeni usprisen vil rektor Åge Somby nytta til å finansiera utgifter i sam band med at lærarar frå skulen deltek på europeiske kontaktseminar, der dei kan møta nye potensielle samarbeids part narar frå andre land. Fakta/ Comenius-prisen Comenius-prisen skal framheva gode resultat i europeisk skule- eller barnehagesamarbeid. Prisen vart delt ut første gong i 2005 i samband med Comeniusprogrammet sitt tiårsjubileum. 10 /EUROPAVEGEN

11 MØTTEST I TYRKIA/ Tyrkia er eitt av samarbeidslanda i Samisk vgs sitt pågåande Comenius-prosjekt. I april 2009 var lærarar og elevar på vitjing. Frå venstre to elevar frå den spanske samarbeidsskulen som også deltok på møtet. Ved sida av står Frank Gunnar Lindi, Knut Erlend Larsson og Piera Heaika T. Guttorm i tradisjonelle samiske kofter. (Foto/Samisk vgs) INTERNASJONALT TEATER/ Elevar frå Samisk vgs og Gymnázium J.M. Hurbana i Đadca, Slovakia laga teater saman gjennom eit Comenius-prosjekt i (Foto/Samisk vgs) EUROPAVEGEN/ 11

12 Filosofisk tilnærming til historier og problemstillinger skal lære barn å uttrykke seg og lytte til andre på en demokratisk måte. Prosjektkoordinator Hans Inge Knudsen ved Åkebakke barnehage ser stort potensial i Comenius-samarbeidet. Lar barna være filosofer TEKST/ GUNNSTEIN HUSA «Demokrati i skolen basert på re spekt og g jensidig forståelse». Dette er grunn ideen bak Comenius part ner skapet som Åke bakke barne hage deltar i. Målet er at barn tidlig skal lære seg å delta i samfunnet, være kritisk og reflektert, samt tydelig formulere tanker og spørs mål. Sam tidig skal barna lære seg å respektere andres meninger og opp fatninger. Prosjektet har vært fryktelig lærerikt, sier en engasjert koordinator og styrer ved Åkebakke barnehage på Ås, Hans Inge Knudsen. Knudsen ventet et halvt år før han fikk respons på profilen han la ut på Comenius nettsider, men så tikket det etter hvert inn flere interesserte. Barnehager og skoler på Island, i Italia, Spania og Tyrkia kom inn som samarbeidspartnerne. Med filosofi som verktøy Ved hjelp av historiefortelling får barna i fellesskap ta tak i spørsmål, uttrykke tanker og lytte til andre. I Åkebakke barnehage har man blant annet brukt boken Filosofere i barnehagen av Beate Børresen og Bo Malmhester som utgangspunkt. Barna sitter i en ring, og en historie blir fortalt. Historien blir så gått ig jennom på ulike måter, og det blir åpnet for spørsmål underveis. Det er viktig at ingen spørsmål eller svar avvises som feil, understreker Knudsen. Etterpå blir det åpnet for barnas egne refleksjoner, og en angriper historien på en klassisk filosofisk måte: Hva er sant? Hva er godt? Hva er vakkert? Siden får barna tegne historien, og tegningen legges i barnets personlige mappe. Til slutt oppsummerer vi, og vi har som fast regel at barna skal være enige om minst én ting til slutt. Disse samtalene fører ikke bare til at barna blir flinke til å reflektere og uttrykke seg, men lærer dem også å lytte og respektere at alles meninger er verdifulle, forteller Knudsen. Store forskjeller Knudsen ønsket å introdusere den nordiske modellen for barnehagepraksis for sine europeiske partnere. Jeg ville vise hvordan vi i nordiske barnehager utøver demokrati i hverdagen. Vi vil g jerne utfordre det mer tradisjonelle synet på barn og voksne som stadig er utbredt i mange europeiske land. Vi er opptatt av at voksne skal gå mer over til å se, lytte og observere, i stedet for å undervise, sier han. I enkelte land er man tilsynelatende mer opptatt av kustus, regler og respekt for lærerne, ifølge Knudsen. Barnehagen er i stor grad skolepreget, mens man i Norden er mer opptatt av g jensidig respekt og frihet for enkeltindividet. Ensidig respekt fører ikke til demokrati. Dette har vært et omstridt emne som vi har hatt mange møter og diskusjoner om, fortsetter Knudsen. Ingen sovende partnere Selv om utfordringene har vært mange, har lære ut byttet vært vel dig stort for alle parter, også for barn og an satte ved Åke bakke barnehage. Knuds en forteller at alle har vært svært aktive under veis i pro sessen, de har ikke hatt noen «sovende part nere». Vi har opplevd nye tilnærminger til problemstillinger, vi har fått se hvordan andre tenker og oppfatter ting. Kulturforskjellene er tidvis store. Vi har ikke hatt det som ensidig mål å få aksept for nordiske læreplaner og fremgangsmåter. Alle har hatt nytte av å se og lære, og trekke ut ting fra hver andres lære planer og praksis - me toder, sier han. Språkproblemer har vært den aller største utfordringen, forteller Knudsen. Ikke alle partnerne er like sterke i engelsk, og Google translator har vært i bruk. Måten de har blitt tatt imot på i de ulike landene har det imidlertid ikke vært noe å si på, forsikrer han. Jeg føler alle har tatt de besøkende på alvor. De har arrangert utflukter og vi har opplevd mye i landene, og lært om kulturene og historien. Vertene har virkelig gitt mye av seg selv. Nytt prosjekt Videre i prosjektet skal partnerne arbeide videre med filosofiske samtaler og demokrati. Til våren skal vi ha to samlinger på Island, før vi til sommeren avslutter prosjektet i Oslo. På Høgskolen i Oslo skal forfatter Beate Børresen holde foredrag om filosofi i barnehagen, og etterpå skal deltakerne tas med rundt i barnehager i Oslo for å se teori i praksis. Knudsen forteller også at Åkebakke barnehage allerede har planer om søknad for et nytt prosjekt med arbeidstittelen «Kultur og folklore i Europa vår felles arv og våre ulikheter, en innfallsport til større forståelse». Fakta/ Demokrati og medvirkning Dette er tittelen på et toårig Co meni us parterskap ( ). Åke bakke barne hage sam arbeider med barnehager og skoler i Spania, Italia og Tyrkia, samt på Island. Møter og peda gogutveksling mellom del taker landene står sentralt i partner skapet. NOE Å LÆRE/ Hans Inge Knudsen anbefaler andre barnehager og skoler å gå inn i lignende prosjekter: Ikke vær redde for å ta initiativ. Andre arbeider på sin måte, vi på vår, og vi har alle noe å lære av hverandre. 12 /EUROPAVEGEN

13 FILOSOFISKE BARN/ Hva er sant? Hva er godt? Hva er vakkert? Ved hjelp av historiefortelling og filosofisk tilnærming lærer barna å uttrykke tanker og lytte til andre. (Illustrasjonsfoto/ Privat/ Eivind Senneset, nederst t.h.) EUROPAVEGEN/ 13

14 Lærere på etter utdanning i Europa TEKST/ RUNO ISAKSEN Årlig drar om lag 100 norske lærere ut i Europa på etter utdannings kurs i regi av Comenius-programmet. Hva er motivasjonen for å dra? Og hva er utbyttet? Vi spurte fire norske skoleansatte som deltok i Hva var hovedmotivasjonen din for å delta? 2. Hva var hovedutbyttet av etterutdanningen? 3. Mest positive overraskelse, alt i alt? 4. Mest negative overraskelse, alt i alt? Helge Støren Skole- og barnehagesjef i Nome kommune, Telemark. Deltok på kurs i Scarborough, Storbritannia 2008 Siri Hundstadbråten Undervisningsinspektør ved Drammen videregående skole. Deltok på kurs i Cheltenham, Storbritannia 2008 Heidrun Nyaas Grønvoll Lærer ved Elvevoll oppvekst senter, Storfjord kommune i Troms. Deltok på kurs i Cádiz, Spania 2008 Sabine Rolka Spansklærer ved U. Phil videregående skole, Bergen. Deltok på kurs i santander, Spania Som etatsjef for barnehager og skoler i Nome kommune i Telemark har jeg et ansvar både for å tilskynde og støtte opp om internasjonaliseringsarbeid. Hittil har bare grunnskolene vært aktive, og jeg ønsker også å støtte opp om initiativ fra barnehagene og voksenopplæringa. 2. Det kan være krevende å delta i ut formingen av prosjektbeskrivelser og å ha møter på engelsk. En ukes kurs i Scarborough om presentasjonsteknikker og bruk av engelsk i formelle sammenhenger hjalp meg et stykke på vei. Jeg har fått en del «oppskrifter» på hvordan jeg kan angripe problemstillingene nevnt over på engelsk. Fem dagers kontinuerlig bruk av språket i en liten gruppe ga også god muntlig trening. 3. Siden jeg er over 60 år gammel var det hyggelig å få en bekreftelse på at jeg fortsatt kan lære. Erfaringene var så gode at jeg nå går på et kurs arrangert av Høgskolen i Buskerud, hvor vi skal lære EU-engelsk. Nyttig! 4. Ingen. 1. Som engelsklærer følte jeg behov for et lengre opphold i England med faglig og metodisk påfyll. Da jeg fant et kurs som foregikk i Cheltenham samtidig med litteraturfestivalen der, og som trakk veksler på diverse arrangementer på festivalen i kursopplegget, var det midt i blinken for meg. Jeg hadde lenge hatt lyst til å dra på litteraturfestivalen der. 2. Jeg fikk frisket opp språket. Et toukers kurs, som jeg deltok på, gir virkelig anledning til å bruke språket mye. En oppdatering i litteratur, kultur og metodikk var også verdifullt. Utbyttet var så stort at det er vanskelig å trekke fram bare én ting. 3. De andre kursdeltagerne var den største overraskelsen i positiv forstand. Vi lærte mye av hverandre og fant fort tonen. Det er viktig for utbyttet av et slikt kurs at også det sosiale fungerer. 4. Den mest negative overraskelsen var å bo i et privat hjem som var under oppussing, og med lav standard på reng jøring og matstell. Som betalende g jest forventet jeg at det skulle være en minstestandard for hva som tilbys. Vi meldte fra til kursarrangøren om dette, men jeg er usikker på om dette ble brakt videre til vertsfamilien. 1. I 2008 deltok jeg på et toukers spanskkurs i Spania. Jeg er forholdsvis nyutdannet som spansklærer og følte sterkt behov for å forsterke min muntlige kompetanse. I en utdanning i norsk «setting» blir det vanskelig å få nok muntlig trening. Dette kurset var midt i blinken i så måte. 2. Kurset hadde hovedvekt på muntlig fremføring, og det var det jeg trengte. Vi lærte mye om kultur i tillegg. På kurset var det folk fra mange yrker og mange land. Jeg har fremdeles kontakt med mange av dem, vi skriver e-post til hverandre på spansk. Både sosialt og faglig er et slikt kurs et skikkelig positivt påfyll. Man skulle kunne heve sin kompetanse på denne måten hvert år! 3. Det aller mest positive var å oppleve at jeg kjente meg tryggere i fagundervisningen etter dette kurset. Det er utrolig hvor mye en oppfriskning kan g jøre. 4. Jeg tror faktisk ikke jeg kan si at noe var negativt! Det var en flott opplevelse å være på Comenius-kurs i Cádiz! 1. Hovedmotivasjonen min for å delta var firedelt: 1) praktisere språket spansk, 2) samle ideer og materiale for å forbedre praksisen min i klasserommet, 3) lære og anvende IKT, 4) finne mulige e-twinning partnere. 2. Jeg fikk oppfylt alle fire ønsker i svært høy grad. 3. Jeg fikk utvidet min IKT-kompetanse, noe jeg har hatt bruk for i undervisningen etterpå. 4. Ingen. Fakta/ Comenius etterutdanning Årlig drar om lag 100 norske lærere på Comenius etterutdanning. Spania og Storbritan nia topper listen over mest popu lære destinasjonsland for norske del takere. Ordningen er rettet mot alle som har be fatn ing med opplæring i det norske ut dan ningssystemet, deriblant lærere (inklu dert førskole- og yrkes skolelærere), lærer ut dannere, rektorer, rådgivere og inspek tører. 14 /EUROPAVEGEN

15 Språkambassadør 2009: Migrapolis Fakta/ Norsk språkambassadør Tittelen «Norsk språkambassadør» er ei utmerking til nokon som enten sjølv aktivt brukar fleire språk i sitt virke eller som på andre måtar har synliggjort nytten av å kunna fleire språk. Utnemninga av språkambassadøren skjer i samband med utdelinga av «Den europeiske språkprisen», som i år gjekk til Sogn vgs for Leonardoprosjektet EuroCatering Language Training. TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND Samla i redaksjonen snakkar me elleve eller tolv språk. Me brukar også kvarandre sin kompetanse når me lagar saker der me ikkje har nok kunnskap sjølv. Det seier journalist Rajan Chelliah, som var med å ta imot prisen «Norsk språkambassadør» på vegne av heile Migrapolis-redaksjonen. Sidan 1997 har Migrapolis, som no er både eit TV- og eit radiomagasin, hatt sendingar med fokus på det fleirkulturelle Noreg. Nære historier Dei siste åra er det skjedd ei utvikling i norsk media, meiner den tamilsknorske journalisten, som kom til Noreg då han var 21 år gammal. Det ser ut som om der no er større medvit om å rekruttera journalistar som er fleirspråklege, enn det var for fem seks år sidan. Slik kan ein nå ut til fleire miljø, og ikkje berre til etnisk norske. Eg til dømes, er tamil frå Sri Lanka, og har kunnskap som er nyttig når me intervjuar ein person frå denne regionen. Språk er eit viktig journalistisk verktøy, som også skapar identifikasjon hos lyttarane og sjåarane. Me er opptekne av å laga nære historier, understrekar Chelliah. Han legg til at redaksjonen også er opptekne av å formidla språk på ein korrekt måte, og til dømes legg mykje vekt på å bruka god norsk. Viktig jobb Å bli språkambassadørar set Migrapolis pris på. Det er ei stor ære å få ei slik utmerking. Dette g jer oss enno meir bevisste på det me g jer, og er ei erkjenning av at me g jer ein viktig jobb ved å g je ytringsrom også for folk som ikkje beherskar majoritetsspråket. Utmerkinga «Norsk språk am bas - sa dør» vert delt ut av Frem medspråk senteret og SIU, og Migra polis mottok tittelen frå sports journalist Dag Erik Peder sen, som vart utnemnd til ambas sadør i Juryen skriv at Migrapolis har «vist oss korleis det moderne Noreg også er eit fleirkulturelt samfunn. Når ein skal formidla erfaringar frå ulike kulturar og miljø i Noreg, kan det nok vera eit stort fortrinn sjølv å vera fleirkulturell og fleirspråklig. ( ) Karakteristisk for programma er samstundes at dei som medverkar ikkje berre blir representantar for ei gruppe eller kultur. Dei står fram som enkeltindivid med ulike meiningar og erfaringar, noko som i seg sjølv er med på å motvirka fordommar og stereo typar.» SPRÅKAMBASSADØRAR/ Rajan Chelliah (t.v.), Azka Baig og Edin Babic (t.h.) frå Migrapolis-redaksjonen vart gratulerte av journalist Dag Erik Pedersen, som vart kåra til norsk språkambassadør i (Foto/Tina Buckholm, Fremmedspråksenteret) STOR ÆRE/ Det er ei stor ære å få ei slik utmerking, seier journalist Rajan Chelliah frå Migrapolis. (Foto/Truls Brekke) EUROPAVEGEN/ 15

16 Hvor går norsk fag- og yrkesopplæring? Er opplæringen godt nok tilpasset den teknologiske utviklingen? Hvordan kan europeisk samarbeid bidra til ytterligere kvalitetsheving? Vi inviterte Utdanningsdirektoratets Anne Katrine Kaels til en diskusjon om disse spørsmålene. Vil ha verdens beste fagarbeidere I Utdanningsdirektoratet har vi noen overordnede mål. Vi ønsker verdens beste fag- og yrkesopplæring. Da må vi sikre kvaliteten i alle ledd, og samtidig sette inn gode grep mot frafall. Fakta/ Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet. Direktoratet har ansvar for at det blir ført tilsyn med landets skoleeiere, for å sikre at barn og unge får oppfylt sine rettigheter til en likeverdig opplæring av høy kvalitet. Utdanningsdirektoratet gir også tilskudd til blant annet skoler, etter- og videreutdanning av lærere og utvikling av læremidler. Sammen med fagmiljøer fra hele landet utvikler Utdanningsdirektoratet læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å utarbeide eksamener, nasjonale prøver og kartleggingsprøver for grunnskole og videregående opplæring, samt å koordinere mange internasjonale studier, deriblant PISA. TEKST/ RUNO ISAKSEN Anne Katrine Kaels er avdelingsleder for fag- og yrkesopplæring i Ut dannings direktoratet. Hun er også medlem av fagutvalget for Leonardo da Vinci, EUs samarbeidsprogram for fag- og yrkesopplæring. Flest mulig g jennom opplæringen, og ver dens beste fagarbeidere det er hovedmomenter i hennes fram tids visjon. Når det snakkes om kvalitet i fag- og yrkesopplæringen i Norge, er det ofte med trykk på frafallsproblematikken. Kaels savner tydeligere faglige ambisjoner. Frafallet er altfor høyt, men likevel: Uten frafall, er vi da helt for nøyde? Vi vil vel ha verdens beste fag arbeidere? Vi vil vel ha topp kvali fi kasjoner? Dette er altfor lite disku tert i Norge. En skole i forkant Om du skuer ti år framover i tid, hvordan ser norsk fag- og yrkesopplæring ut da? Innholdet og strukturen i yrkesopplæringen må være mye tettere knyttet til utviklingen som fore går i samfunnet for øvrig, i arbeidslivet, innen teknologi og miljøkrav. Vi må etablere nye måter å tenke og jobbe på. Kunnskaps løftet gir skolene relativt stor fleksibilitet til å endre lære planer, foreslå opprettelsen av helt nye fag og sammenslå eksi sterende fag. Og dermed være i takt med ut viklingen i arbeidslivet kanskje tid vis også i forkant? Ja. Jeg synes det er rart og interes sant at det ikke reises forslag om opp rettelse av nye fag. Da tenker jeg på hele den yrkesfaglige sektoren. Mange av våre fag har eksi stert veldig lenge. Og er utdaterte? Nei, det blir feil å hevde, for i det store og hele har vi en god fagopp læring. Men vi trenger framtidsvisjoner. Vi trenger å strekke oss og til by det aller beste opplæringstilbudet. Internasjonalt samarbeid vil abso lutt være et viktig verktøy i så måte. Vi kan lære både om innhold i andre lands fagtilbud og om nye fag som andre har utviklet nettopp som følge av ny teknologi. Mye europeisk sam arbeid pågår, men mye mer kunne vært g jort. Joint VET kommer Dette handler også om nye måter å samarbeide på? Ti år fram i tid ser jeg absolutt for meg en lignende utvikling innen euro peisk fag- og yrkesopplæring som vi ser innen høyere utdanning i dag. Der utvikles det nå stadig flere over nasjonale fellesgrader, såkalte joint degrees. Dette bør være en mål setning også innen fagopplæringen. Norge er et lite land med få inn byggere, vi har mye å tjene på å få innsyn i andres systemer og ut vikle og utveksle faglig spiss kompe tanse. For eksempel: Om ti år kan norske elever bli tatt opp ved År stad videregående skole og deretter tilbringe ett år eller mer som elev ved en partner skole eller i en bedrift i Pra ha, som del av en felleseuropeisk grad? Absolutt. Selvfølgelig vil dette innebære mange utfordringer, men det er ingen grunner til at vi ikke skal klare å få det til. «Joint degrees», eller fellesgrader, heter altså dette innen høyere ut danning. Hva blir det framtidige barnets navn innen fag- og yrkes opplæring? Kaels humrer: Fag- og yrkesopplæring forkortes jo VET [Vocational Education and Training] på engelsk, så kanskje Joint VET? Men nei, dette overlater jeg til andre å finne ut av. Gode ordinger finnes EU kjører løpet med å samkjøre fag- og yrkesopplæringen i Europa, 16 /EUROPAVEGEN

17 INNBAKT/ Internasjonale trender er innbakt i Kunnskapsløftet. I Norge, akkurat som i EU-systemet, er det nå stort trykk på læringsutbytte og kompetansemål, sier Anne Katrine Kaels. (Foto/Privat) Vi har mye å tjene på å få innsyn i andres systemer og ut vikle og utveksle faglig spiss kompe tanse, sier Anne Katrine Kaels. (Ill.foto/David Zadig) under streker Kaels. Hun viser til EQF (The European Qualifications Frame work), som handler om å g jøre nasjonale kvalifikasjoner lesbare over landegrensene, med tanke på lettere mobilitet av elever og arbeidstakere. Hun viser også til ECVET (The Euro pean Credit Sys tem for Vo cational Edu cation and Training), et poengsystem ikke ulikt hva man finner innen høyere ut dan ning, hvor jo opplegget med studie poeng, ECTS, nå er utbredt. Foreløpig er alt dette nok mest teoretiske diskusjoner, men det kommer til å endre seg snart. Vi kommer til å se en utvikling ikke ulik den som foregår innen høyere utdanning, sier Kaels og framhever at gode ordninger allerede finnes. Én sentral utfordring er å bruke disse ordningene mer og bedre. Vi har EUs program for livslang læring (LLP), som Leonardo da Vinci er en del av. Der er det virkelig store muligheter til å få i gang mye godt samarbeid. Første steg mot framtidige «Joint VETs» kan meget g jerne tas her. Mange interessenter Kan du kjapt sammenfatte hva norske skoler og bedrifter har å tjene på europeisk samarbeid? Innhold, først og fremst. Hva elever og lærlinger faktisk skal lære, hva som står i læreplanene. Selve det norske utdanningssystemet er jo så bra, og noe vi ofte får ros for. Systemet er der, men innholdet både kan og må bli stadig bedre. Hva bør en kontor- og administrasjonsmedarbeider kunne om ti år? Hva med en reiselivsmedarbeider, en bilmekaniker, en rørlegger? Skal vi i det hele tatt ha rørleggere da? Eller omvendt, er dette faget da blitt så stort at vi trenger å spesialisere? Slike spørsmål må fagene ta inn over seg, finne svar på og handle i forhold til. Hvor ligger ansvaret, egentlig? Hos enkelt lærere? De enkelte skolene? Skole eierne? Sen trale myndigheter? Innen fag- og yrkesopplæringen finnes det mange interessenter. Trepartssamarbeidet er viktigst, altså myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Alle har ansvar for å tenke framover. Arbeidslivet, som skal ta imot lærlinger, har åpenbart mye å tilføre utdanningssystemet. Vi er i gang. Ingenting står stille. Lokalt skjer det svært mye spennende, og fylkeskommunene g jør ofte en kjempejobb. Yrkesopplæringsnemder finnes, og fungerer godt som rådgivere. Samarbeidsklimet er godt i sektoren. Rammene er på plass i Norge. Til syvende og sist står det hele på «oss», slik Kaels ser det. Alt står og faller på oss sentrale aktører i systemet. Vi trenger å løfte blikket fra skrivepulten, se framover og ta ansvar. Vi slår opp avisa og hva leser vi om? Jo, polske arbeidere i bygningsbransjen. EUs nye president. Vi får det internasjonale inn. Vi er jo internasjonale. Det er bare luftig teori å tro at vi kan sitte i Norge og forholde oss eksklusivt til Norge. Internasjonalisering, og diskusjonene om internasjonalisering, vil bare vokse og vokse framover. Så vi må være der og bidra konstruktivt, også til å videreutvikle vårt eget utdannings- og opplæringssystem. Fantastisk stipend Selv deltok Kaels på et kurs under Studiebesøksprogrammet i juni. Kurset ble arrangert i Bonn og handlet om tysk fag- og yrkesopplæring. Her får altså jeg, ansatt i offentlig virksomhet i Norge, stipend fra EU: Det er jo fantastisk. Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem ig jen. Dette programmet gir store muligheter for lærere, instruktører og andre til å diskutere faglige problemstillinger, spre kunnskap, gi og få inspirasjon. EUROPAVEGEN/ 17

18 Nettverksbygging blant varme kjelder Eg deltok på kontaktseminaret først og fremst for å få eit større europeisk nettverk. Det svarte absolutt til forventningane. Leonard0 da Vinci Fag- og yrkes opplæring i Europa Leonardo da Vinci er EUs program for fag- og yrkes opplæring samt etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Ett mål med Leonardo-pro gram met er å gi deltakere muligheter til å tilegne seg og bruke kunnskaper, ferdigheter og kvalifikasjoner som også gir personlig utvikling for den enkelte. Et annet mål er å støtte videreutvikling av kvalitet og nyskaping i fag- og yrkes opplæring, på læringsinstitusjoner og i praksistrening. Et tredje mål er å g jøre fag- og yrkesopplæring attraktiv og relevant for både enkeltpersoner og arbeidsgivere, og legge til rette for utveksling av lærlinger. Mer informasjon TEKST/ TORDIS MARIE ESPELAND FOTO/ KARL R. LILLIENDAHL dette seier Tor Ivar Eikaas, dagleg leiar i Cyber lab, som utviklar pedagogiske dataspel både for vidaregåande skular, yrkes fagleg opp læring, industri og høgskulesektoren. No ønskjer firmaet å vidareutvikla spel for ein euro peisk marknad, og er difor på jakt etter partnarar til ein EU-søknad innan programmet Leonardo da Vinci. Kontaktseminaret på Island samla om lag hundre personar frå 21 ulike europeiske land. Deltakarane vart godt kjende med kvar andre i løpet av tre dagar med gruppe arbeid, faglege foredrag og bading i varme kjelder. Tema var klima og miljø, med fokus på korleis utdanningssystemet skal fanga opp kva kunn- BESTE MÅTEN/ Astrid Sund frå Utdanningsforbundet, leiar for Leonardo-utvalet, trur kontaktseminaret er den beste måten å starta eit europeisk samarbeidsprosjekt på. PARTNARAR/ På kontaktseminaret fann eg partnarar som eg vil jobba med vidare for å få til ein EU-søknad, fortel Tor Ivar Eikaas, dagleg leiar i Cyberlab. skap som trengst for å forstå klima endringane og bidra til ei berekraftig utvikling. Entusiasme Målet med kontaktseminaret er å utvikla europeiske nettverk, og finna nokon å samarbeida med for å etablera eit europeisk prosjekt innan EUs program for livslang læring, fortel Astrid Sund, leiar av Leo nardoutvalet i Noreg og til dagleg spesialrådg jevar i Utdannings forbundet. Kontaktseminar er ein veldig bra måte å få eit europeisk nettverk på. Dessutan har kontaktseminara heilt klart ein eigenverdi, seier Sund. I tillegg til at deltakarane kan finna europeiske partnarar å søka om EU-midlar saman med, fokuserer seminara nemleg også på aktuelle faglege problemstillingar. Dersom ein skal laga EU-søknad saman med nokon ein ikkje kjenner frå før, er det ein stor fordel å ha møtst i forkant. Store delar av tida på Island var sett av til gruppearbeid, der deltakarane prøvde å finna nokon å laga prosjektsøknad saman med. Eg registrerte mykje entusiasme då eg g jekk rundt og lytta til kva deltakarane var opptekne av, fortel Sund. Dataspel til Europa Tor Ivar Eikaas frå Cyberlab er svært nøgd med utfallet av kon takt seminaret. Den norske marknaden for vårt produkt er liten, og me ønskjer å satsa også i andre land, forklarar Eik aas, som fekk mange tilbod om samarbeid på kontaktseminaret, både frå utdanningsinstitusjonar og bedrifter. Cyber lab har blant anna utvikla eit dataspel om energi, som dei presenterte for dei andre deltakarane på seminaret. Me må vera selektive når det g jeld partnarar, sidan det ikkje er enkelt å komma g jennom nålauga til EU når ein søker om midlar. På Island møtte eg fleire som heilt sikkert blir ein del av søknaden, deriblant partnarar frå Island, Eng land, Tysk land og Portu gal, røper Eik aas, som også tidlegare har vore med på Leo nardo-prosjekt. Fordelen med eit kontaktseminar er at ein blir kjend med folk frå andre land som ein kanskje skal samarbeida ganske tett med i dei to åra prosjektperioden varer, legg Eik aas til. Dersom EU-søknaden han skal skriva vert godkjend, håpar han å over setja, vidareutvikla og til pas sa dei pedagogiske spela til nye målgrupper i Europa. Knutepunkt Sjølv om enkelte kjem til kontaktseminar med ferdige prosjektidear, er seminaret den vanlegaste måten å starta prosessen mot eit europeisk prosjekt på. Mange har kanskje berre ein vag idé om kva type prosjekt dei ønskjer å delta i, men seminaret g jev tid og rom til å diskutera med kollegaer frå andre land, som kanskje vert framtidige prosjektpartnarar. Astrid Sund såg i praksis korleis seminaret vart eit knutepunkt mellom yrkesfaglege lærarar og småbedrifter. Det faglege innhaldet på Island var svært interessant, og handla blant anna om korleis bevisstg jering om miljø må inn tidleg i skulen, for å skapa gode haldningar. Sund håpar fleire, både lærarar og folk frå arbeidslivet, vil nytta høvet til å delta på eit av dei mange kon takt seminara EU arrangerer i løpet av Den største hindringa for lærarar som ønskjer å melda seg på slike seminar, er g jerne at dei ikkje kan setja av tid til dette i kvardagen, trur Leo nardo-utvalsleiaren, som ønskjer at internasjonale prosjekt vert ein meir etablert del av skulekvardagen. Ho trekk fram Stor tings meldinga om internasjonalisering frå 2008 som eit positivt ut gangs punkt for internasjonal aktivitet. Denne stortingsmeldinga går inn for ei nasjonal satsing på internasjonalisering også i grunnskulen. Dersom reg jeringa meiner alvor med planane, bør det jobbast vidare med desse, påpeikar Sund, som er klar på at Ut dan nings for bundet ønskjer meir fokus på internasjonalt arbeid i skulen. 18 /EUROPAVEGEN

19 KLIMA OG MILJØ/ Om lag hundre per sonar frå 21 ulike europeiske land deltok på Leonardo da Vinci-kontaktseminaret på Island, der klima og miljø var tema. (Foto/Siv Andersen, SIU) Fakta/ Kontaktseminar Kontaktseminara er møteplassar for dei som ønskjer å delta i europeiske samarbeidsprosjekt innan EUs program for livslang læring (LLP). Kontaktseminaret på Island i oktober 2009 var eit Leonardo da Vinci-seminar, retta mot lærarar innan yrkesfag og bedrifter som ønskjer eit europeisk nettverk for å søka om EU-midlar innan LLP. Tittelen på seminaret var New skills for new jobs: Anticipating skill needs Applying Environmental Approach in Technical Vocational Education. Kontaktseminara varer vanlegvis i tre til fire dagar. I 2009 vart det arrangert om lag 30 kontaktseminar over heile Europa innan EUs program for livslang læring. EUROPAVEGEN/ 19

20 Språkkurs ga språkpris Språkprisen er spesielt viktig for oss som yrkesfaglig skole. Jeg betrakter prisen som et håndslag ikke bare til Sogn videregående skole, men til alle landets yrkesfaglige skoler som jobber godt med internasjonalisering. INTENSIV/ Elevene får intensiv språkopplæring før utreise. Faglærer reiser alltid ut sammen med elevene, for å se til at alt er på plass, forteller Agnes Svendsen (t.v.) og Elin Stavrum. (Foto/Tordis Marie Espeland, SIU) TEKST/ RUNO ISAKSEN Elin Stavrum er rektor på Sogn vgs, årets vinner av Den europeiske språkprisen, som årlig deles ut til nyskapende prosjekter som har bidratt til å fremme læring av fremmedspråk. Skolen får prisen for EuroCatering, et Leonardo da Vinci-prosjekt hvor man har utviklet et nettbasert språkkurs for elever og lærlinger i restaurant- og matfaget. Stavrum viser til at Sogn vgs jobber aktivt med internasjonalisering på en rekke plan, ikke minst ved en storstilt utplassering av elever i mange europeiske land. Målet er at alle våre ut dannings programmer skal ha en eller annen internasjonal kompo nent og av høy faglig kvalitet. Vi jobber mye med å kvalitetssikre euro peiske skoler og bedrifter som vi u tplasserer våre elever i. Hever blikket Sogn vgs har en filosofi bak den inter nasjonale satsingen, ifølge Stav rum. Vi er en del av et arbeidsmarked som er langt større enn det norske. Derfor er det avg jørende å koble yrkesfaglig utdanning på vår skole til europeiske standarder og tenkemåter. Det er viktig å orientere elevene våre utad, å hjelpe dem til å heve blikket. Vi ser også at internasjonalisering er veldig motiverende for både elever og lærere. Vår internasjonale profil g jør også skolen vår mer attraktiv for ungdommer, tror Stavrum. EuroCatering ligger gratis til g jenge lig på internett. Agnes Svend sen, internasjonal koordinator ved Sogn vgs, ser svært g jerne at så mange som mulig tar språkkurset i bruk. Følgende land har vært deltagere i prosjektet: Frankrike, England, Irland, Spania, Belgia, Slovenia og Norge. Følgende språk er inkludert i språkkurset: Fransk, engelsk, spansk, galisisk, flamsk, slovensk og norsk. Etter at prosjektperioden var over i 2008, har den irske institusjonen påtatt seg å oversette kurset til keltisk. På et Lenardo kontaktseminar i Stockholm høsten 2004 fant lærere fra sju land sammen i erkjennelsen av felles utfordringer og behov: Fagspråket er en stor utfordring når elever og lærlinger tar praksisopphold i Europa. Hvilke ord og uttrykk møter elever som reiser ut? Elever på restaurant og matfag møter eksempelvis setninger som: Sett på poteter. Hent den gryta. Dekk på bordet. Ta imot varene. I prosjektet brukte vi elever som testgruppe, og vi utviklet et språkkurs basert på ord og uttrykk direkte knyttet til situasjoner som vi vet at elevene møter, forklarer Agnes Svendsen. Vil videreutvikle Hun understreker viktigheten av at språkkurset dreier seg om muntlig fagspråk. Dette fundert i en erkjennelse av at elevene g jerne ikke er så motiverte for å pugge grammatikk. Nå søker de sju partnerne om støtte fra Leonardo da Vinci-programmet for å videreutvikle prosjektet. Vi har tre nye partnere med nå, fra Tyskland, Italia og Polen. Vi søker om å videreutvikle prosjektet til å omfatte disse tre nye språkene. Dessuten ivrer vi for en faglig videreutvikling. Vi ønsker å g jøre metodikken mer generell. I første omgang søker vi om å utvikle den til å omfatte også kundebehandling i vid forstand. Dette vil være svært nyttig for elever på for eksempel salg og service, men også i de fleste andre bransjer. I tillegg ønsker vi å utvikle den tekniske biten, for eksempel slik at lydfilene kan lastes ned på ipod. Internasjonalisering har blitt en del av skolens selvbilde, ifølge Svendsen, som har delt stilling: 55 prosent internasjonal koordinator, 45 prosent norsklærer. Ordningen med internasjonal koordinator har skolen hatt siden de startet med Leonardo da Vinci-prosjekter tidlig på 1990-tallet. Jeg synes det er enestående at åringer tør å dra ut til et fremmed land for å jobbe, å stå opp halv seks for å gå i en rørleggerbedrift. Vi ser hvordan de vokser på dette, utvikler selvstendighet, mot og samarbeidsevne. Dessuten får de naturligvis dokumentasjon på oppholdet, noe som fort kan åpne viktige dører når de senere skal ha lærlingplass og jobb. 20 /EUROPAVEGEN

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar

SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar SIU Internasjonalt samarbeid finansiert gjennom ulike program og ordningar Nasjonal konferanse for leiarar i kommunal vaksenopplæring Fornebu 10. februar 2015 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom: Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for

Detaljer

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson

Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte. Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson Internasjonalisering av Grunnopplæringen: Ressurser, barrierer og utbytte Søkerseminar 10. januar 2013 Henrik Arvidsson SIUs mandat for grunnopplæringen Fra 2010 fikk SIU utvidet mandat til også å være

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane

Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Internasjonalisering ein veg til attraktive kommunar Bergen 28.10.2010 Målgruppe for Aktiv Ungdom programmet: ALL UNGDOM 13-30 ÅR og dei som arbeidar

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor?

Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget. Kva gjer vi og kvifor? HORDALAND FYLKESKOMMUNE Lønborg videregående skole Hellebakken 35 5039 Bergen Internasjonalisering som rekrutteringstiltak i helsearbeidarfaget Kva gjer vi og kvifor? Helene Systad Rektor 26.11.11 HORDALAND

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015

Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring. Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015 Erasmus + - Mobilitetsprosjekter for barnehager og skoler / voksnes læring Gaëlle Bozec Oslo 07.01.2015 Prioriteringer Hvem kan søke/reise Aktiviteter Finansiering Hva kjennetegner en god søknad Erasmus+

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing. +Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Kart og globus Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Vågå. - Eit verdival. www.vaga.kommune.no. Årets barne- og ungdomskommune 2006. Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune KOMMUNE 3. SEPTEMBER 2013 1 Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 - Eit verdival www.vaga.kommune.no Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune Fakta om Vågå Årets barne- og ungdomskommune 2006 Oppland

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide SAMFUNNSFAG Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund La, Rune Eide LÆREMIDDEL: Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, Kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fagnettverk i entreprenørskap 17. oktober 2013

Fagnettverk i entreprenørskap 17. oktober 2013 Fagnettverk i entreprenørskap 17. oktober 2013 Frå elevbedrift til gründercamp. Presentasjon og erfaringsutveklsing Luster ungdomsskule Gunn Beate Lefdal, Synnøve Fortun og Odd Bukve - Side 1 - Tradisjon

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer