Budsjett 2012 Økonomiplan

Transkript

1 FJELL KOMMUNE Budsjett 2012 Økonomiplan Vedteke KS

2 1 Bakgrunn Budsjettet for 2011 var opphavleg gjort opp med eit underskot på 14,2 mill. I budsjettrevisjonen pr 1. tertial vart underskotet redusert til 10,2 mill. Budsjettet har i tillegg stor risiko knytt til fleire andre postar, til dømes finansavkastninga frå det langsiktige kapitalfondet. Rekneskapen for 2010 viste eit underskot på 7,7 mill. Inntektsføring av ekstraordinært utbytte frå BKK med 9,5 mill. er inkludert både i rekneskapen for 2010 og i budsjettet for Departementet har etter rekneskapsavslutninga vedteke at slikt utbytte skal førast i investeringsrekneskapen, noko som medfører at underskotet for 2010 aukar til 17,2 mill, og at det budsjetterte underskotet for 2011 aukar tilsvarande. 2 Statsbudsjettet Kommuneopplegget Kommunesektoren har eit bredt ansvar og dermed ei heilt sentral rolle i utbygginga av grunnleggjande velferdstenester til landets innbyggjarar, mellom anna innan barnehage, skule, helse, pleie og omsorg. Kommunar og fylkeskommunar forvaltar ein betydeleg del av samfunnet sine ressursar, og har stor innverknad på befolkninga si velferd. 2.1 Frie inntekter Regjeringa legg opp til ein realvekst i dei frie inntektene for kommunane frå 2011 til 2012 med om lag 3,15 mrd. Veksten er rekna i høve til det inntektsnivået for 2011 som blei lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i dei frie inntektene frå 2011 til 2012 vil variera mellom kommunane. Hovudårsakene er følgjande punkt som påverkar kommunane ulikt: - endringar i inntektssystemet - endring i fordelinga av skjønstilskot - endra kriteriedata og befolkning - endring i veksttilskot Størstedelen av veksten i dei frie inntektene for kommunane, om lag 2,2 mrd, vil gå med til auka utgifter knytt til befolkningsutviklinga. Folketalet aukar totalt og det er særleg auken i dei aller eldste og yngste aldersgruppene som trekkjer opp kommunane sine meirutgifter. Den nominelle prosentveksten i dei frie inntektene på landsbasis er noko høgare enn for kommunane samla i Hordaland. Veksten i fylket er 4,1 % frå 2011 til 2012 mot 4,3% på landsbasis. 2.2 Barnehagar Maksimalpris for foreldrebetaling vert vidareført på same nominelle nivå som i 2011, kr ,- pr. månad for ein heildagsplass. Kompensasjon til kommunane for manglande prisjustering av foreldrebetaling inngår i rammeoverføring med samla kr. 240,6 mill. i Opptrapping med sikte på likebehandling mellom kommunale og ikkje-kommunale barnehagar vert vidareført. Kompensasjon til kommunane for deira meirutgifter inngår i rammeoverføring med samla 28,5 mill i Minimumstilskotet til ikkje - kommunale barnehagar aukar frå 91 til 92 prosent frå 01. august Det vert gjort framlegg om omlegging av kontantstønadsordninga frå 01. august 2012: 2

3 - ordninga blir avvikla for toåringar - for barn månader blir det auka stønad til kr ,- pr. månad - for barn månader blir noverande stønad vidareført, kr ,- pr. månad Det blir gitt kompensasjon i rammeoverføring med til saman 91,9 mill i 2012 for pårekna auka etterspurnad etter barnehageplassar som følgje av omlegginga av kontantstønadsordning. Kompensasjon for manglande prisjustering, auka minimumstilskot og endring i kontantstønadsordning kjem i tillegg til veksten i dei frie inntektene. 2.3 Grunnskule Det vert innført 1 ½ time valfag ( 2 skuletimar ) i veka i ungdomsskulen for 8. trinn frå hausten Tilbodet blir utvida til 9. trinn frå hausten 2013 og 10. trinn frå hausten Finansieringa av innføring på 8. trinn vert lagt inn med 5/12 - effekt i rammetilskotet for 2012 med 64,6 mill. Kompensasjon kjem i tillegg til veksten i dei frie inntektene. 2.4 Rentekompensasjon skulebygg og symjeanlegg Rentekompensasjonsordninga for lån til rehabilitering og nybygg av skular og symjeanlegg vert vidareført i Det er lagt opp til ei samla investeringsramme, som grunnlag for rentekompensasjon, på 15 mrd fordelt over 8 år frå og med For 2012 er ramma for skulebygg og symjeanlegg, som grunnlag for rentekompensasjon 2,0 mrd. Investeringsramma omfattar både kommunane og fylkeskommunane og ordninga vert administrert av Husbanken. 2.5 Kommunalt barnevern Barnevernet i kommunane blei i 2011 styrka med kr. 240 mill. gjennom eit nytt øyremerka tilskot. Tilskotet er fordelt av fylkesmennene etter søknad frå kommunane. Tilskotet er i hovudsak nytta til nye stillingar i kommunane i Det er framlegg om å auka det øyremerka tilskotet med 50 mill til 290 mill i Auken skal gå til nye stillingar i barnevern tenesta ( pårekna 70 nye stillingar ) og til rettleiing av nyutdanna og nytilsette. Tilskotet vil verte fordelt av fylkesmennene etter søknad frå kommunane. 2.6 Samhandlingsreforma (kommunal medfinansiering av utskrivingsklare pasientar) Reforma vert innført frå 1. januar 2012 men er planlagt opptrappa over fleire år. Frå og med 2012 vert det innført 20 % kommunal medfinansiering for medisinsk behandling alle aldersgrupper i sjukehus. Operasjonar, barnefødsel, nyfødd - behandling og kostbare biologiske legemidlar inngår ikkje i grunnlaget for medfinansiering. I tillegg er det lagt opp til at kostnader for eit opphald på sjukehus utover kr ikkje vert rekna med i grunnlaget. Kommunane vil i 2012 få overført 5,0 mrd frå dei regionale helseføretaka knytt til medfinansieringsansvaret. 3

4 Kommunane vil frå 1. januar 2012 få betalingsansvar for utskrivingsklare pasientar frå spesialisthelsetenesta allereie frå første dag. Kommunane må betala kr pr. døgn pr. pasient. Kommunane får overført 560 mill. frå helseføretaka til dette føremålet, og midlane vert innlemma i rammeoverføringa. Dette kjem utanom den signaliserte veksten i dei frie inntektene Det vil bli gjeven ein eigen kompensasjon til kommunar som dei siste åra ville hatt høgare forbruk innan kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasientar dersom kommunane hadde hatt dette betalingsansvaret - og det dei no vil få gjennom rammeoverføring. Samla kompensasjon for landet er 305 mill. Det vil bli ein plikt for kommunane frå 01. januar 2016 til å tilby døgnopphald for personar med behov for hjelp med ein gong. Det er lagt opp til ei gradvis oppbygging for å sikre at kommunane får tid til å bygge opp tenesta. 2.7 Eldreomsorg - demente Det er ei målsetjing at alle kommunar innan 2015 skal kunne tilby dag - aktivitetstilbod for demente. For å stimulera til utbygging av tilbodet, er det framlegg om eit nytt øyremerka tilskot, til saman kr. 150 mill. Det er sjølve etableringskostnadene med tilbodet som er planlagt finansiert av det nye øyremerka tilskotet, medan driftskostnadene til nye årsverk i 2012 må bli finansiert innafor den generelle veksten i dei frie inntektene. 2.8 Sjukeheimsplassar og omsorgsbustader For 2012 er det framlegg om å gi tilsegn om tilskot for nye einingar med heildøgnsomsorg, fordelt mellom omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Investeringstilskot er 30% for omsorgsbustader og 40% for sjukeheimsplassar med fellesareal, innafor ei øvre investeringsramme. Målgruppa for ordninga er personar med behov for heildøgns helse- og omsorgstenester uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskotet kan gå til bygging, kjøp eller utbetring. 2.9 Ressurskrevjande tenester Ordninga med øyremerka tilskot for ressurskrevjande tenester blei lagt om frå og med Kompensasjonsgraden er etter omlegging den same for kvar kommune. Tilskotsordninga er for personar under 67 år. Det har vore ein betydeleg vekst i dette øyremerka tilskotet tidlegare år, men veksten er no blitt mindre. 4

5 Det er lagt opp til følgjande for 2012: - Kompensasjonsgraden er 80%. - Innslagsnivået for å få kompensasjon blir auka pr. brukar frå kr ,- til kr ,- for netto utgifter i Dette svarer til pårekna lønsvekst frå 2010 til Kompensasjonen som blir utbetalt frå staten til kommunane i 2012 skal kommunane inntektsføra i sine rekneskap i Kommunane skal inntektsføra den pårekna kompensasjonen i det same året som utgiftene har vore. Psykisk utviklingshemma (16 år og eldre) har fått mindre vekt i inntektssystemet frå og med 2011, slik at denne kompensasjonen i rammeoverføring er redusert. Kriteriet for psykisk utviklingshemma under 16 år er teke heilt bort. Dette gir noko høgare netto utgifter knytt til ressurskrevjande tenester (2011) slik at det øyremerka tilskotet som blir utbetalt i 2012 aukar noko. 3 Årsbudsjett drift 2012 Fjell kommune 3.1 Innleiing Rådmannen har som utgangspunkt vidareført aktivitetsnivået frå hausten 2011 inn i Det er då teke høgd for vidareføring av innsparingstiltak i tråd med politisk vedtak knytt til økonomirapporten etter 1. tertial I tillegg har rådmannen innarbeidd andre innsparingstiltak, som er gjort nærare greie for under dei einskilde sektorane. Med bakgrunn i eit krevjande økonomisk landskap legg rådmannen fram eit budsjett for 2012 i balanse, utan bruk av disposisjonsfond. For å oppnå denne balansen er inntektsanslaga strekt maksimalt, til dømes frie inntekter og finansinntekter, medan utgiftssida er teke ned med stillingsnedtrekk, minimumsavdrag og andre tiltak. Budsjettet har risiko både på utgifts- og inntektssida. Alle samanlikningar er gjort i høve til revidert budsjett Deflatoren for 2012, som er eit vekta snitt av løns- og prisvekst, utgjer 3,25%. Lønsveksten er rekna til 4% i statsbudsjettet 5

6 4.2 Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt drift Budsjett Rev. budsjett Rekneskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån - - Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

7 Økonomisk oversikt drift Budsjett Rev. budsjett Rekneskap Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Inntekter Inntektssida aukar med totalt 88,5 mill. Av dette utgjer dei frie inntektene 73,3 mill inkl. 21 mill til samhandlingsreforma. Nedanfor er det gjort greie for inntektspostane. Brukarbetaling og andre sals og leigeinntekter Auken i denne posten er knytt til heving av gebyr som vist i tabellen nedanfor, samt auka husleigeinntekter knytt til Øyane DPS. 7

8 Eigenbetaling Barnehagar (satsar pr. månad) 41 timar og meir Maks 33 timar Maks 25 timar Maks 17 timar Maks 9 timar Skulefritidsordinga (satsar pr. månad) Heil plass Delt plass Fjell kulturskule (satsar pr. år) Pris pr. elev Søsken Instrumentleige pr år Heimehjelp (satsar pr. månad) Under 2 G til 3 G til 4 G til 5 G Over 5 G Max timesats Betaling for ferdigmat (satsar pr. eining) Suppe/dessert Frossen middag pr. porsjon Varm middag pr. porsjon Institusjonsopphald (satsar pr. dag, jfr statens satsar) Korttidsopphald Dagsopphald Frokost Tryggleiksalarm (satsar pr. månad) Trygleiksalarm lav sats Trygleiksalarm høg sats Husleige Bu & Servicesenter 40 m2 - pr.mnd m2 - pr mnd m2 - pr mnd Mat Bu & Servicesenter Full pakke Feiing og tilsyn Vanleg hus 427,5 492 Industripipe 636,5 732 Feiing etter oppdrag 843,0 969 I tillegg er gebyra knytt til plansakbehandlingsamt kart og oppmåling, auka med 5%. Desse gebyra vil gå fram av Lokale forskrifter om kommunale gebyr. 8

9 Overføringar med krav til motyting Posten er auka med inntekter i form av refusjon knytt til born frå andre kommunar i barnehagar i Fjell. Posten er redusert med bortfall av momskompensasjon knytt til investeringar. Frie inntekter: Rammetilskot og Skatt på inntekt og formue Dei frie inntektene er auka med totalt 73,3 mill inklusiv 21 mill til samhandling. Rammeoverføringa aukar med 50 mill medan skatteanslaget aukar med 23,3 mill. Rammeoverføringa er basert på folketal medan inntektsutjamninga (skatt) er basert på venta folketal Skatteanslaget er justert opp med venta auke i befolkningstalet. Andre statlige overføringar Posten er redusert som følgje av mindre integreringstilskot knytt til busetjing av flyktningar. Utgifter Driftsutgiftene aukar med 65 mill. Av dette er 22,5 mill løn og sosiale utgifter. Nedanfor er det gjort greie for utgiftspostane. Lønsutgifter Stillingsbudsjettet er trekt ned med 32,6 årsverk, sjå sektorvis fordeling nedanfor. Sektor Årsverk Rådmannen -0,80 Økonomisjefen -0,70 Servicetorsjefen -2,30 Skulesjefen -17,38 Barnehagesjefen -0,70 Sosialsjefen -0,45 NAV-leiar -1,00 Helsesjefen -0,50 Omsorgsjefen -4,10 Plan- og utbyggingssjefen -3,50 Eigedom -1,20 Sum -32,6 Det er vidare budsjettert med ein lønsavsetnad på 10,8 mill til lønsvekst i Beløpet er ikkje stort nok til å dekke venta lønsauke på 4% som er lagt til grunn i statsbudsjettet. Heilårsverknad av lønsoppgjeret i 2011 er i hovudsak lagt inn i 2012 budsjettet. Sosiale utgifter Auken er knytt til arbeidsgjevaravgift og pensjon. Kjøp av varer og tenester som inngår i tenesteproduksjon Utgiftsauken skuldast venta utgifter i samband med samhandlingsreforma, og auka energi og husleigeutgifter. I tillegg er opplæringsbudsjettet tilbakeført til nivået ved byrjinga av Kjøp av varer som erstattar tenesteproduksjon Auken skuldast i hovudsak born frå Fjell i barnehagar i andre kommunar som vi må betala refusjon for. Kommunalt tilskot til private barnehagar aukar med 4,5 mill, eller 4,5%. 9

10 Overføringar Denne posten inneheld mellom anna reduksjon av tilskot til lag og organisasjonar, jfr. innsparingstiltak 1. tertial Avskrivingar Avskrivingar er rekna til 44,5 mill, ei auke på 4,9 mill i høve Auken skuldast mellom anna at ein byrjar på avskriving av Øyane DPS i Finans Renteinntekter, utbytte og eigaruttak Aksjeutbutte frå BKK er redusert med 9,7 mill som følgje av bortfall av ekstraordinært utbytte medan det ordinære utbytte er auka. Venta avkastning frå det langsiktige kapitalfondet er auka med 2,2 mill. Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Auke skuldast Øyane DPS, nytt låneopptak og kapitalutgifter knytt til kommunale barnehagar. Avdragsutgifter Avdragsutgiftene er auka med 6,965 mill, frå 27 mill til 33,965 mill, og er rekna etter minimumsmetoden, med tillegg av kr Anbefalt metode ville gitt ytterlegare 7 mill meir i avdrag. 4.3 Sektorane Budsjett Budsjett Buds(end) Sektor vekst i kr %-vis endring RÅDMANN ,11 % RÅDMANN ,69 % PERSONALSJEFEN ,64 % ØKONOMISJEFEN ,33 % IKT-SJEFEN ,38 % SERVICETORGSJEFEN ,13 % SKULESJEFEN ,53 % BARNEHAGESJEFEN ,49 % SOSIALSJEFEN ,23 % NAV ,52 % HELSESJEFEN ,13 % OMSORGSSJEFEN ,06 % PLAN- OG UTBYGGINGSSJEFEN ,67 % EIGEDOMSSJEFEN ,48 % Sum Rådmannen 1000 Inntektsveksten på om lag 37,8 mill eller 4,11% er knytt til auken i dei frie inntektene. I revidert budsjett for 2011 er det budsjettert med bruk av disposisjonsfond med 10,4 mill, medan budsjettet for 2012 er gjort opp i balanse utan bruk av disposisjonsfond. MVA kompensasjon knytt til investeringar er tidlegare ført i driftsrekneskapen, men skal frå 2010 gradvis førast i investeringsrekneskapen. I tillegg er integreringstilskot og aksjeutbytte redusert med høvesvis 2,2 mill og 7,5 mill, medan avkastninga frå det langsiktige kapitalfondet er auka med 2,2 mill. Utgiftssida er auka med renter og avdrag på 12,8 mill samla. 10

11 Rådmannen 1010 Sotra brannvern Rådmannens framlegg til budsjett er i hovudsak vidareført med same nivå som 2011, men er auka med deflator på 3,25% til kr Brannsjefen sitt framlegg til budsjett ligg som vedlegg til saka. Kyrkja Det er budsjettert med kr til drift og kr til investering vedlikehald gravplassar, mot kr til drift og kr til investeringar i Kyrkja sitt framlegg til budsjett ligg som vedlegg til saka. Gode Sirklar Kjøp av tenestar frå Gode Sirklar er redusert frå 2,6 mill i 2011 til 1 mill i Personalsjefen Personalsjefen sitt budsjett er i hovudsak vidareført på om lag same nivå som i 2011, men med følgjande endring:. I budsjettet for 2012 er det attendeført stillingar som i 2011 var satt vakant grunna sjukdom og utsett tilsetjing. Inntektspost refusjon frå andre er auka med kr , dette føreset eksterne midlar til opplæringstiltak. Økonomisjefen Økonomisjefen sitt budsjett er vidareført på om lag same aktivitetsnivå som i IKT- sjefen IKT-sjefen sitt budsjett er vidareført på om lag same aktivitetsnivå som i 2011 med følgjande endringar: utgifter til vedlikehald av programvare er auka, og skjønsmidlar er ikkje vidareført. Servicetorgsjefen Servicetorgsjefen har auka budsjettposten for utbetaling av tilskot til private barnehagar med 4,5 mill, basert på vedteken barnehagemodell. Totalt aukar barnehageområdet under servicetorgsjefen med 5,4 mill. Tilskot til Basecamp og Homestart er auka med kr kvar. Kommunal badevaktordning til offentleg bading er teke ut, om lag kr Ny stilling som bygdebokforfattar i samband med vedtak om utviding av bygdebokarbeidet er heller ikkje finansiert i 2012 og vert halden vakant. Årleg tilskot til kommunal vrakpantordning for olje omnar er teke ut, kr Utgifter til planarbeid Fjell festning er budsjettert med kr i Skulesjefen Budsjettet for skule er vidareført med dei endringane som vart vedteke i kommunestyret ved budsjettrevisjonen i juni Dette inneber mellom anna ein reduksjon på omlag 17 årsverk skuleåret Satsane for SFO er auka, sjå tabell under økonomisk oversikt drift. Utgiftene til skuleskyss har auka svært mykje i inneverande skuleår. Dette skuldast ei auke i tal vegar som er klassifiserte som særleg farleg skuleveg, og at Hordaland fylkeskommune ikkje lenger betalar for ekstraskyss til spesialtilbod. Det er derfor gjort følgjande endringar: - Ordning med skuleskyss med eigendel vert avvikla frå Ordninga gjeld elevar i klasse som har 2-4 km avstand, føresette betalar 50% av kostnaden, kr Budsjettposten til skuleskyss er generelt skore ned med om lag 1,4 mill i høve faktisk rekneskap

12 - I framlegg til investeringsbudsjett er det sett av midlar til innkjøp av buss med heis til å skyssa elevane til spesialavdeling på Hjelteryggen. - Komitè for drift går gjennom alle vedtak om særleg farleg skuleveg våren Skuleåret vert det innført valfag for 8. trinn. I statsbudsjettet er det lagt inn kompensasjon i rammeoverføringa. Det er førebels ikkje lagt inn midlar i skulesjefen sitt budsjett til dette formålet. Barnehagesjefen Barnehagesjefen har auka bemanninga med 2,4 årsverk til støttetiltak for funksjonshemma born og spesialpedagogisk hjelp i både private og kommunale barnehagar. Ordinære opplæringsmidlar i kommunale barnehagar som vart teke ut som ei innsparing i 2011 er lagt inn igjen i Vakansar i 2011der ein ikkje tok inn vikar er lagt tilbake i Sosialsjefen Det er budsjettert med 3 årsverk til styrking av det kommunale barnevern. Desse midlane vert finansiert med øyremerka skjønsmidlar frå fylkesmannen. Utover dette er sosialsjefen sitt budsjett vidareført på om lag same økonomiske aktivitetsnivå som i Nav Nav- sjefen sitt budsjett er vidareført på om lag same aktivitetsnivå som i 2011, men har styrka budsjettet for tilskot til sosialhjelp med 1,2 mill. Helsesjefen Budsjettet for drift av terapibasseng er redusert med kr Elles er budsjettet vidareført på om lag same aktivitetsnivå som i Omsorgssjefen Auken i omsorgssjefen sitt budsjett skuldast i hovudsak midlar til samhandlingsreforma, 15,4 mill. Det er vidare lagt inn midlar til kjøp av 3 institusjonsplassar i Askøy kommune, 2,2 mill og oppstart 3 nye bustader for utviklingshemma i Åttringen, om lag 2 mill. I tillegg er tidlegare vakansar innan heimetenesta no budsjettert. Plan- og utbyggingssjefen Gebyra til Plansak og kart og oppmåling er innarbeid i budsjettet med ein auke på 5%, jfr skriv frå gebyrgruppa. Eigedomssjefen Energikostnader og husleige er auka og skuldast for det meste auke i areal. Husleigeinntektene er auka og skuldast i hovudsak leigeinntekter knytt til Øyane DPS. 4 Økonomiplanen Fjell kommune har teke utgangspunkt i revidert årsbudsjett for 2011 og vidareført 2012-budsjettet dei neste tre åra på grunnlag av følgjande premissar: - Brukarbetalingar og sals og leigeinntekter er auka med deflator, 2,31% i 2013, 2,63% i 2014 og 2,31% i Vekst i skatt/rammetilskot: 3,0% i 2013, 2,7% i 2014 og 2,5% i Andre statlege overføringar er også auka med deflator for åra Lønsvekst er lagt inn med 2,5% auke i 2013, 3,0% auke i 2014 og 2,5 % i

13 - Prisvekst på varekjøp er lagt inn med ein auke på 2 % kvart år i perioden. - Overføringar både på inntekts og utgiftssida er auka med deflator 2,31% i 2013, 2,63% i 2014 og 2,31% i Avdrag er 39 mill. i 2013, 39,4 mill i 2014 og 39,5 mill i Avdraga er i 2014 og 2015 harmonisert med venta nivå for låneopptak. - Finansinntekter, som består av renter av bankinnskot, eigarutbytte BKK samt avkastning frå det langsiktige kapitalfondet, er lagt inn med om lag 36,9 mill i 2013 og 2014, og 34,7 mill i Renteutgifter er vidareført i på om lag same nivå som i 2012, dvs med om lag 64 mill. Dette skuldast at låneopptak er omtrent på nivå med avdrag, samt at renteauken er venta å verte moderat og at store deler av låneporteføljen er knytt opp til fast rente. - Verknader av vedtekne investeringar er innarbeid i økonomiplanen med renter og avdrag. - Aktivitetsauke: Det er ikkje justert for anna aktivitetsauke i perioden. Det er eit krav i Kommunelova at økonomiplanen skal gå i balanse kvart år i planperioden, etter bruk av fond. Det må understrekast at anslaga er usikre og avrunda. Konkrete tal får ein først når Stortinget handsamar budsjettet kvar haust. Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Skatt og rammetilskot Andre statlige overføringer Andre overføringer Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrument Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

14 5 Investeringar Nedanfor vert det gjort greie for planlagde investeringar i perioden , samt finansiering av desse. Følgjande premissar er lagt til grunn for utarbeiding og handsaming av investeringsbudsjettet: Alle kostnader ved eit prosjekt skal takast med. Dette omfattar kostnader knytt til tomt, planlegging/prosjektering, finansiering (byggjelånsrenter), bygging, utsmykking og inventar og utstyr. Det skal budsjetterast brutto for alle prosjekt. Dette inneber at totalkostnaden ved eit prosjekt skal synleggjerast. Bruttoinvesteringa kjem fram i tabellen investeringsprogram Finansieringa av prosjekta, statlege og andre tilskot, låneopptak og eigen finansiering, kjem fram i oversikta. Prosjekta skal gjennomførast på beste måte i teknisk/økonomisk forstand. Budsjettert sum i eit år skal dekka venta utgifter same året, men ein kan akseptera visse forskyvingar i faktiske utgifter mellom år. Endringar i kostnadsoverslag (budsjett) vert innpassa ved justeringar av summane når langtidsprogrammet vert rullert i dei årlege budsjetta. Kommunestyret skal godkjenne alle kjende kostnadsoverskridingar, anten ved budsjettvedtak eller ved handsaming i eiga sak. Kommunestyret kan delegera til underordna organ å overføra midlar mellom prosjekt dersom utgiftene ved eit prosjekt vert mindre enn forventa og innsparingane vert nytta til å dekka forventa overskridingar ved andre prosjekt. Kommunestyret skal handsama alle investeringsprosjekt. Dette skjer i samband med budsjettopplegget eller ved framlegging av eiga sak. Investeringsramma for Fjell VAR A/S skal avgjerast av kommunestyret, men vil i praksis fastsetjast gjennom avgiftsnivå og garantiordning. Ein del investeringsprosjekt er starta opp i 2011 eller tidlegare og treng fullfinansiering i seinare år. Vidare kan det vere naudsynt å endra kostnadsoverslaga for nokre prosjekt på grunnlag av meir detaljert kunnskap. Kommunen si totale økonomiske stode set grenser for investeringsvolumet. Investeringar er til vanleg kostnadsdrivande på driftssida, både gjennom auka renter og avdrag ved nye låneopptak, og gjennom utgifter til straum, reinhald, vedlikehald o.a. Berre i nokre få tilfelle kan ein påvisa at investeringar i bygg og anlegg verkar direkte effektiviserande på drifta. Driftsutgiftene knytt til nye investeringar kunne alternativt vore nytta til andre tiltak, til dømes nye stillingar i tenesteproduksjonen. Slik sett vil ein auke i investeringstakten redusera kommunen sin økonomiske handlefridom. Når investeringsrammene og finansieringsprofilen skal fastleggjast, må omsynet til totaløkonomien og trongen for nye tenester vegast opp mot kvarandre. 14

15 Investeringsprogram Investeringsprogram Rådmannen 1000 Foldnes kyrkje Buss til funksjonshemma, omsorg og skule Sum rådmannen IKT-sjefen 1120 IT-satsing Sum IKT-sjef Servicetorgsjefen 1130 Inventar/utstyr Rehabilitering Gjerdet kulturminnegard (PIN) Sum servicetorg Plan og utbyggingssjefen 4000 Gravplasser hovedprosjekt Foldnes Gravplasser hovedprosjekt Kleivane Tranevågen skule inkl. vegdel Knappskog skule Utviding Terapibasseng/bygg inkl. sansehage Fleirbrukshall/Andre Fritidsaktivitetar Kulturhus/Andre kulturaktivitetar Ombygging Brattholmen skule Lokal medisinsk senter/sjukeheim Turveg Hjelteryggen-Foldnes Sum Plan- og utbygging Eigedomssjefen 4300 Tomtekjøp Ombygging/Rehab.bygg Infrastruktur Kommunale kaiar- påkostning Trafikksikring/veglys Trafikksikring av skulevegar Rehab vegar Tilrettelegging paviljong Skålevik skule Vatn og avlaup skular, barnehagar mm Sum eigedomssjef Tot.sum eks. formidlingslån Tot.sum inkl. formidlingslån Finansiering: 60 % 80 % 100 % 100 % Mva-komp investering Tilskot Sotra sportsklubb Overføring kulturhus til fleibrukshall Tippemidlar Bruk av disp fond Skulevegar Mva komp idrettshall Sal av eigedom Sum intern finansiering Låneopptak eks. formidlingslån Låneopptak formidlingslån Føreliggjande investeringsprogram har ei investeringsramme på 307,1 mill eks. etablering- og utbetringslån i perioden I 2012 er investeringsramma 97,2 mill eks. etablering- og utbetringslån, finansiert med kr 45,2 mill i låneopptak, 2,5 mill i bruk av disp.fond, 16,5 mill i 15

16 mva kompensasjon, 10 mill i tilskot frå Sotra sportsklubb og 20 mill i sal av eigedom. Etablerings- og utbetringslån er budsjettert med 20 mill kvart år i perioden Fjell kommune betalar 27 mill. i avdrag i Dette vil auka til 33,9 mill i 2012, 39,0 mill i 2013, 39,4 mill i 2014 og 39,5 mill i Med føreliggjande investeringsprogram vil netto lånegjeld (låneopptak avdrag) til investeringsføremål auka med om lag 21,6 mill i perioden Kommentarar til einskilde investeringsprosjekt I det følgjande vert det gjeve eit oversyn over investeringsprosjekt for perioden RÅDMANNEN Buss til funksjonshemma, omsorg og skule Det er budsjettert med innkjøp av 2 transportbussar, ein til skule og ein til omsorg i I tillegg er lagt inn midlar til ein transportbuss i 2013 til omsorg. IKT- SJEFEN IKT- strategien vart sist revidert av kommunestyret desember Planen vert rullert våren Planen inneber investeringar på 4 mill kvart år i perioden , totalt 16 mill. PLAN OG UTBYGGINGSSJEFEN Gravplassar Det vart i 2010 budsjettert med kr til forprosjekt gravplass Foldnes. I perioden er det budsjettert med 25 mill til hovudprosjekt ny gravplass Foldnes, fordelt på 15 mill i 2011, og 10 mill i 2012 og Til Kleivane gravplass er det sett av 15 mill i åra , fordelt på 2 mill i 2011, 10 mill i 2012 og 3 mill i Tranevågen ungdomsskule Tranevågen er ferdigstilt og vert fullfinansiert inklusiv finanskostnader med totalt 2,5 mill. Fleirbrukshall Fleirbrukshallen er budsjettert til totalt 156 mill, fordelt på 38 mill i 2012 og 76 mill i Opphavleg var total kostnadsramme rekna til 175 mill. Hallen er finansiert med tippemidlar, all refusjon knytt til mva på investeringskostnaden, tilskot frå Sotra sportsklubb og låneopptak. Ombygging Brattholmen skule Brattholmen skule ombygging er ferdigstilt og vert fullfinansiert inklusiv finanskostnader med totalt 3,3 mill. EIGEDOM, BYGG OG ANLEGG Tomtekjøp Det er avsett 1 mill til tomtekjøp kvart år i perioden , og mill i Ombygging/rehabilitering bygg Det er budsjettert med 9 mill til generell ombygging/rehabilitering av eksisterande bygg i 2012 samt fullfinansiering av tidlegare prosjekt. I 2013 og 2014 er det budsjettert med 5 mill kvart år. I 2015 er det budsjettert med 6 mill. Kommunale kaiar I perioden er det budsjettert med kr kvart år til påkosting av dei kommunale kaiane. 16

17 Vatn og avlaup skular, barnehagar mm Det er i perioden budsjettert med totalt 0,9 mill til dette formålet. Vegar og trafikksikring I perioden er det budsjettert med årlege løyvingar på 3 mill til trafikksikring og veglys, 2 mill til rehabilitering av vegar. I tillegg kjem 2,5 mill kvart år til trafikksikring av skulevegar i perioden , og 5 mill til infrastruktur i

18 FJELL KOMMUNE BUDSJETTFRAMLEGG Talbudsjett 2012 ØKONOMISKE OVERSIKTER 1. Hovudoversikt driftsbudsjett 2. Sektoroversikt 3. Kontooversikt 4. Tenesteoversikt 5. Kostra- art 6. Kostra- funksjon 18

19 Hovudoversikt drift 1 FJELL KOMMUNE (2012) - År/Periode Bruker: TORSOL Klokken: 14:39 Program: XKOST-A1 Versjon: 14 Budsjett Rev. budsjett Rekneskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån - - Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

20 Sektoroversikt 1 FJELL KOMMUNE (2012) - År/Periode Bruker: TORSOL Klokken: 14:39 Program: XKOST-A1 Versjon: 14 Budsjett 2012 Buds(end) Regnskap 2012/V: Sektor: 10 RÅDMANN Utgifter Inntekter Sum sektor: 10 RÅDMANN Sektor: 11 PERSONALSJEFEN Utgifter Inntekter Sum sektor: 11 PERSONALSJEFEN Sektor: 12 ØKONOMISJEFEN Utgifter Inntekter Sum sektor: 12 ØKONOMISJEFEN Sektor: 13 IKT-SJEFEN Utgifter Inntekter Sum sektor: 13 IKT-SJEFEN Sektor: 14 SERVICETORGSJEFEN Utgifter Inntekter Sum sektor: 14 SERVICETORGSJEFEN Sektor: 21 SKULESJEFEN Utgifter Inntekter Sum sektor: 21 SKULESJEFEN Sektor: 22 BARNEHAGESJEFEN Utgifter Inntekter Sum sektor: 22 BARNEHAGESJEFEN Sektor: 23 SOSIALSJEFEN Utgifter Inntekter Sum sektor: 23 SOSIALSJEFEN Sektor: 24 NAV Utgifter Inntekter Sum sektor: 24 NAV Sektor: 30 HELSESJEFEN Utgifter Inntekter Sum sektor: 30 HELSESJEFEN Sektor: 32 OMSORGSSJEFEN Utgifter Inntekter Sum sektor: 32 OMSORGSSJEFEN