REVIDERT SKULEBRUKSPLAN FOR STORD KOMMUNE

Transkript

1 TRYKT VEDLEGG SAK REVIDERT SKULEBRUKSPLAN FOR STORD KOMMUNE REVIDERT SKULEBRUKSPLAN FOR STORD KOMMUNE

2 REVIDERT SKULEBRUKSPLAN Føreord Skulebruksplan for er utgangspunktet for denne reviderte planen. Justeringa vert gjort på bakgrunn av den utviklinga som har vore sidan godkjenning av planen i kommunstyre Ei prosjektgruppe kom med framlegg til revidert skulebruksplan. Gruppa har vore slik samansett: Magne Rommetveit, kommunalsjef og prosjektansvarleg Mari Espeland, skulekonsulent og prosjektleiar Kjell Nesbø, prosjektleiar nye skulebygg Rune Hansen, konsulent tekniske tenester Tor Langeland, konsulent, økonomiavdelinga Rune Eide, leiar Utdanningsforbundet, Stord Magne Erstad, leiar Fagforbundet Stord Sjølve saksframlegget med vedtak vil seinare liggja som vedlegg bak i planen. Stord Magne Rommetveit kommunalsjef Mari Espeland skulekonsulent 2

3 Bakgrunn Revisjon av skulebrukplan frå , Ny periode fylgjer kommuneplan-perioden Planar for bustadutbygging i kommunen Elevtalsutvikling Kunnskapsløftet, ny læreplan L06 Endringar opplæringslova som gjeld grupper og organisering Sentrale og lokale lover, forskrifter og planar: Lov og forskrift for grunnskole og den vidaregåande opplæringa. Miljøretta helsevern for barnehage og grunnskule av 1998 Innføring av nye arbeidstidsordningar for pedagogisk personale i skulen, frå Læreplanverket for Kunnskapsløftet, innført frå Forstudierapport ungdomsskulane i Stord, K-styret37/05 Kommuneplan for , K-styret juni 06 Prinsipp for skulebygg, revidert utgåve, Lev- sak 14/07 Styringsdokument for oppvekst, K-styret juni 07 Opplæringslova, kap 9a, har som generelt krav at Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psyksosialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Vidare heiter det i 9a-2 Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane....skolen skal innreiast slik at det blir teke omsynt til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Skulane i Stord er godkjent etter forskrift av Miljøretta helsevern, og einingsleiarane har ansvar for regelmessig gjennomføring av internkontrollrundar med sikte på kartlegging av situasjonen i forhold til Helse, miljø og tryggleik og Miljøretta helsevern. Kommuneplanen for har Estetikk, miljø og trivsel som eit satsingsfelt for all aktivitet i kommunen fram mot All kommunal aktivitet må ta omsyn til at me innan 2015 skal vera eit berekraftig lokalsamfunn og at me står fram som ein stad som legg vekt på identitet og attkjenning. Planen ser på tilhøva ved alle skulane i kommunen, kvart oppvekstområde for seg med barneskular og ungdomsskular. Samla konklusjon kjem i første del av planen, og byggjer på oppdaterte opplysningar om ungdomsskulane samla og for barneskulane i oppvekstområda, på bakgrunn av dei vedtekne økonomiske investeringsrammene og på dei vedtak/føringar som kommunestyret tidlegare har gjort. Første del av planen seier dessutan noko om mål, bakgrunn, avgrensingar og presiseringar, m.a. om prinsipp for skulestad for elevane i grenseområda mellom barneskulane i kvart område. 3

4 Målsetting og bakgrunn - Skuleanlegga skal så langt råd er vera tilpassa skuledrift i tråd med gjeldande planar, sentralt og lokalt. - Det skal leggjast til rette for at skuleanlegga er tenlege for aktivitetar også utanom skuletida og for alle grupper innbyggjarar i skulen sitt nærområde - Skuleanlegg kan inkludera andre kommunale tenester der det er aktuelt - Skuleanlegga skal kvar for seg og til saman dekke tilbod for ulike grupper elevar Dette tilseier at eksisterande skulebygg vert rusta opp til å vera anlegg for ei skuledrift som gir alle elevar i Stord opplæring i samsvar med føringar i Kunnskapsløftet og planverket knytt til dette, Læreplanar Kunnskapsløftet 2006, LK06. Skuleanlegga vert utforma slik at frivillige lag og organisasjonar i nærmiljøet kan ha tenlege areal til varierte aktivitetar. Planen byggjer på tidlegare vedtak og utgreiingar og nyare dokument. Prosjektplan for forstudiet skuleutbygging Forstudierapport ungdomsskulane i Stord, K-sak 37/05 Kommuneplan for , K-sak 02/06 Prinsipp for skulebygg i, revidert 2007, Lev-sak 14/07 Styringsdokument for oppvekst, , K-sak 29/07 Elevtalsutviklinga i samsvar med Folkeregisteret sine lister og framskriving etter Statistisk sentralbyrå Nye byggefelt slik dei er omtalt i kommunale plandokument Innspel frå private utbyggjarar Økonomiske rammer i investeringsbudsjett Samandrag og konklusjonar Konklusjonane byggjer på: No-situasjonen ved skulane, samanlikna med noverande skulebruksplan sine intensjonar Elevtals-og klassetalsutviklinga i åra framover etter folketalslister frå august 2008 Forventa tilflytting pga nye byggefelt/fortetting i områda Skulane vert kultursentra for nærområda Dei vedtekne økonomiske investeringsrammene Samarbeid og samordning av tilbod i felles lokale Kort sagt vert konklusjonane i denne fasen av skulebruksplan for, at det er nødvendig med meir detalplanar for alle større utbyggings-utbetringsbehov som er blitt avdekka i planen. Utgreiingane må gjerast før det kan fattast vedtak om prioriterte tiltak. Skulebruksplanen vert grunnlagsdokument saman med andre dokument i utgreiingsarbeidet for dei ulike prosjekta. Her er gjort kartleggingsarbeid og analysar som er viktige for å koma vidare med detaljane i dei ulike prosjekta. Oversynet nedanfor viser hovudutfordringane kommunen står overfor når det gjeld skulebygg utover trongen for generelt vedlikehald. Oppsettet er vilkårleg og ikkje i prioritert rekkjefølgje. Tiltaka kjem i tillegg til evt lokale forskrifter for skulestad for elevane i dei ulike områda. Oppvekstområdet Leirvik-Langeland Utfordringar Mulege tiltak, alternativ Merknad 4

5 Langeland skule har for liten kapasitet og busetnaden i området aukar Stord ungdomsskule (SUS) treng rehabilitering. Gjennomførleg etter flytting av elevar til Nordbygdo 2010 Leirvik skule har trong for opprusting av elevareal og gymnastikksal/garderobar -Ny skule for 1.-4.trinn -7.trinn over til Stord ungdomsskule -Utbygging på Langeland skule -Utbetra eksisterande bygningsmasse eller - riva deler av denne og byggja nytt Paviljongen og brakkene må uansett vekk Aktuelt med samarbeid med Stord vidaregåande skule/fylket Opprusting, ikkje nybygg Uvisst kor stort omfang bustadbygginga vil bli framover. Treng avklaring på private innspel om nye felt Langeland skule, tilsette og føresette går mot å flytta 7.trinnselevar til Stord ungdomsskule Storleiken på nødvendig areal etter 2010 avhengig av om 7.trinn frå Langeland vert del av SUS. Foreldreutvalet er imot å ha 7.trinnselevar ved SUS Skulen har langt på veg rusta opp undervisningsareala, men nokre klasserom står att Oppvekstområdet Sagvåg Litlabø - Tjødnalio Utfordringar Mulege tiltak Merknad Elevtalsutviklinga er uviss pga planlagde byggefelt ikkje er konkretisert med utbyggingsplanar. Nysæter ungdomsskule har brukt for utviding av areal til elevane og omfattande opprusting av heile skuleanlegget. Etterslep på vedlikehald og manglande ventilasjon Samla barnehage og skule i eit Oppvekstsenter på Litlabø skule Nødvendig med utgreiing som viser reelle behov og kostnad og omfang på tiltaka Auka bustadutbygging i oppvekstområdet vil gje betre vilkår for tre barneskular. Eit oppvekstsenter på Litlabø må omfatta nybygg for barnehage og få på plass spesialrom skulen no manglar Skulen har fysisk miljø som er nedslite etter mange års bruk utan omfattande opprusting Oppvekstområdet Hystad Rommetveit - Huglo Utfordringar Mulege tiltak, alternativ Merknad Elevtalet er fordelt ulike mellom barneskulane Hystad og Rommetveit samanlikna med kapasiteten på skulane. Hystad skule har bruk for meir elevareal og rom for personalet. Paviljongen er svært dårleg eigna til skuleformål -byggja på det siste tilskotsbygget -erstatta paviljongen med nybygg -Ombygging av gymnastikksalen ved Hystad skule dersom det finnes alternativ til kroppsøvingslokale Det trengs nærare utgreiing av skulen og behova for å visa kostnad og omfang Ombygging av gymnastikksalen vert sett i samanheng med evt politisk vedtak om handballhall i Prestagardsskogen Foreldre og tilsette går imot alternativet å byggja om gymnastikksalen Alternative areal for elevgrupper 5

6 Elevar med særs store funksjonshemmingar med trong for tett vaksenoppfølging Elevar med store tilpassingsvanskar -Kvar skule kan ha base for elevar med særs store funksjonshemmingar -Ein skule i kvart oppvekstområde har base -Kommunen har ein base felles for alle skulane, aktuelt med samarbeid med Stord vidaregåande skule - Kvar skule legg til rette for opplegg for desse elevane på eigen skule - Ein skule i kvart oppvekstområde er forsterka skule for elevane - Kommunen har eit alternativt tilbod til elevgruppa, lokalisert på ein skule eller utanom skulemiljøa Kommunen sitt tilbod kan vera del av interkommunalt tilbod Foreldre til denne elevgruppa har også rett til å velja nærskulen, men kan ikkje venta å få same kvalitet på tilbodet som dei kan få i meir spesialiserte basar dersom dette vert løysinga Viktig å ta føresette med på råd Viktig med forskingsbaserte tilrådingar om organisering Viktig med forskingsbaserte tilrådingar om organisering av tilbod til denne elevgruppa Føresette med på råd Samarbeid med arbeidsliv og hjelpetenestene del av utgreiingsgrunnlaget Det er mange uvisse faktorar i samband med utfordringane ovanfor, og det er heller ikkje grunnlag for å seia kva dei ulike tiltaka vil kosta. Den finansielle situasjonen har fylgjer for byggmarknaden, og uvisse kring elevtalsutviklinga påverka situasjonen. Samstundes kan nedgang for byggebransjen tala for at kommunen set i gang utbyggingsprosjekt i ein slik periode for å sikra bransjen arbeid og få realisert prosjekt som er nødvendige for å halda oppe kvaliteten på skulane. Sjølv enkelt-tiltak ovanfor vil overskrida investeringsramma som økonomiplanen for komande periode legg opp til. Det er derfor nødvendig å bruka meir tid på utgreiing og planlegging av tiltak som er mest omfattande. Utgreiingane må få fram reelle behov, pedagogiske og tekniske løysingar med kostnadskalkylar. Desse utgreiingane bør gjerast i prioritert rekkefølgje sett i lys av kva område som har mest press, mens gjennomføring av tiltaka i områda kjem som konsekvens av resultata av planarbeidet. Midlar til utgreiingsarbeidet kan koma med framskunding av midlar i investeringsbudsjettet til Avgrensingar og presiseringar Skuleutbygging og opprusting av eksisterande skular er eit saksfelt som omfattar spørsmål som er av interesse for heile lokalsamfunnet og som kan gi effekt innan mange samfunnsområde. Det er viktig at alle sider vert tatt i vare, og at ansvar vert plassert. Dette gjeld: - Sjølve skuleanlegget, inne- og utemiljø Det er viktig å presisera at ein skule ikkje er ferdig utbygd eller opprusta før både inne- og utemiljøet er ferdigstilt. Uteområdet er ein viktig del av skulen sitt fysiske læringsmiljø, attåt at det er eit område for rekreasjon og trivsel for både elevar, tilsette og dei som bur i nærmiljøet. Ansvar: Eininga Tekniske tenester. Nye skulebygg har eigen prosjektleiar. 6

7 - Trafikktilhøve i samband med skuleanlegga Dette saksfeltet er ein viktig del av heilskapen v/utbygging/opprusting av skular. Det gjeld tilkomst til anlegget for fotgjengarar, syklistar og bilistar. Det gjeld både privat og kollektiv transport, og det gjeld parkeringstilhøve ved anlegget. Det skal lagast ein plan for trafikksikring i samband med alle skuleprosjekt og for alle skular som ikkje har tilfredstillande trafikktilhøve. Planen skal også avklara ansvarstilhøva kring drift og vedlikehald av tilkomstvegar og parkeringsplassar for skuleanlegga til. Kostnadstal for trafikksikring av skuleanlegga med tilkomstvegar må innarbeidast i trafikksikringsplanen. Ansvar for utarbeiding av plan for trafikksikringstiltak: Eining Tekniske tenester i samarbeid med Regulering byggesak og oppmåling. Planen ferdig innan Skuleanlegga som sambruksanlegg/nærmiljøanlegg/oppvekstsenter Skuleanlegga er ein ressurs for eit nærmiljø og det må leggjast til rette for at dei kan brukast av fleire interessegrupper/enkeltpersonar både i og utanom skuletida. - Andre kommunale tenester Barnehage og skule har mange fellestrekk, og det er fordel for heilskap og samanheng om desse to institusjonane kan ha felles fysisk miljø. Også institusjonar som bibliotek, helsestasjon, eldresenter og fritidsklubbar er aktuelt å sjå i samanheng med eit skuleanlegg. Kulturskulen er døme på tiltak som treng rom for opplæring innan sine område, og eit samarbeid om lokale gir gevinst for både ordinær skule og musikk- og kulturskulen. Det er også aktuelt at kulturskulen har opplæring i skuletida, slik at kapasiteten må planleggjast med tanke på dette. - Fritidsaktivitetar - Uorganisert aktivitet, ope hus for innbyggjarar som ein stad å vera. Dette kan gjelda for alle aldersgrupper. Ein open skule med tilsynsordning kan gje grupper rom for spontane aktivitetar. - Organisert aktivitet for alle aldersgrupper, t.d. innan idrett og kultur. Dette gir også rom for at midlar til nærmiljøanlegg vert ein del av finansieringa av idrettsanlegg/gymsal og uteområde. - Andre yrkesgrupper inn i skulen Det er interessant og lærerikt for barn og unge å få tilført kunnskap frå andre yrkesgrupper inn i skulen. Nokre yrke har bruk for lokale som samstundes kan fungera som opplæringsrom/opphaldsrom for elevar i visse samanhengar. Dette kan gjelda t.d. rom for kunstnarar, designarar, datafirma, kafedrift, treningsstudio og anna. Ansvar: Felles kommunalt ansvar for involverte einingar, med særleg ansvar for Kulturtenester når det gjeld samarbeid med lag og organisasjonar og midlar til nærmiljøanlegg. Kommunale råd som Rådet for funksjonshemma, eldrerådet og ungdomsrådet har også ansvar for å vera vakne for samarbeid som får konsekvensar for utforming av fysisk miljø. 7

8 Lokale forskrifter for skulestad er delt inn i tre oppvekstområde med to eller tre barneskular og ein ungdomsskule i kvart område. Avstandane er stort sett små innan kvart område, slik at mange elevar kan gå til meir enn ein skule utan å koma innunder ordningane for skuleskyss. Gjeldande Opplæringslov seier i 8-1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skulen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Dette vert vidare utdjupa i merknader i Ot.prop nr 46: Vurdering av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plassert på den same skolen, kapasiteten på skolane og om skolevegen er farleg. vil nytta seg av høvet til å laga forskrifter om kva for skule dei ulike områda i kommunen soknar til. Dette spesielt med tanke på dei elevane som kvart år startar på 1.trinn, men prinsippet kan også koma til å gjelda for andre trinn. Prinsippet må utgreiast som ekstra sak som lokal forskrift og i tråd med reglar i forvaltningslova. TILHØVA FOR KVART AV OPPVEKSTOMRÅDA I KOMMUNEN Kommunen er delt inn i tre oppvekstområde, og det er naturleg å sjå på kvart av desse områda for seg når det gjeld skuletilbod og skuleanlegg for skulane. Dette er ein viktig del av bakgrunnen for den samla konklusjonen for heile planen. Målsetting - Kvart av oppvekstområda skal ha barneskular med kapasitet til å ta imot elevane i aktuelle alder som bur i området. - Kvart oppvekstområde skal ha eit ungdomsskuleanlegg - Skuleanlegga fungerer som nærmiljøanlegg, dette gjeld både for inne og uteanlegget. - Skulebygg skal så langt råd er, vera permanente bygg - Alle skulane skal ha universell utforming og kan ta imot elevar med funksjonshemmingar - Alle skular skal ha tilfredsstillande inneklima (ventilasjon, solavskjerming) - Energikjelde: Alle skular skal ha alternative energikjelder, fornybar energi, oppvarming med vassboren varme - Så langt råd er, skal skulane drivast etter prinsipp som sparar miljøet - Rettesnor for pedagogisk utforming:prinsipp for skulebygg i, revidert 2006 Området Leirvik/Langeland Skular i oppvekstområdet: - Leirvik skule - Langeland skule - Stord ungdomsskule Omtalen viser kartlegging av status for fysisk miljø for skulebygga og elevtalsutviklinga framover og kva fylgjer dette kan få for vidare utvikling av skuleanlegg i området. 8

9 Kart over området, viser Langleland skule ved østre E39 skilt, og Leirvik skule ved fylkesvegskilt 544. Skulane si plassering i forhold til busetnad i oppvekstområdet, viser at avstanden mellom barneskulane Langeland og Leirvik er 1.2 km, og den eine skulen kan om nødvendig henta elevar langt inne på den andre skulen sitt tradisjonelle nedslagsfelt utan å koma innanfor grensene for skyss. Dette gjeld sjølv innan grensa på 2 km for 1.trinn, og i stor grad innan 4 km grensa som er skyssgrensa for dei andre trinna. Elevtalsutvikling Leirvik Langeland, faktiske opplysningar Oppsettet viser talet på barn som bur i dette området pr. d.d. Tala er henta frå skulane sine statistikkar og frå listene frå Folkeregisteret, oppdatert august Områdemodellen ligg til grunn for oversynet, og det vert vist elevtalsutvikling spesielt for tilvekst 1. trinn i åra framover og for alle årstrinna ved skulane samla og for kvar skule. Elevfordelinga er gjort i samsvar med dei geografiske grensene skulane har praktisert dei siste åra. Elevar 1.årstrinn no og framover: Langeland Leirvik

10 Samla elevtal for Langeland og Leirvik: Leirvik Langeland Tendens når det gjeld elevtalet utanom tilflytting: o Samla elevtal er stort sett stabilt med ein liten nedgang, spesielt for Leirvik skule sin del. Flytting til oppvekstområdet I kommuneplanen finn me oversyn over utbyggingsområde/prosjekt som har vorte og kan verta realiserte. Vidare vurdering av dette vil gje grunnlag for å seia noko om tilflytting av elevar framover. Sitat frå kommuneplanen

11 Område Einebustad Konsentrert Horneland x x Kårevikmarka x x Eldøy 10 2 x Legemyrvegen 30 x Leirvik sentrum 80 x x Kommentar: Bustadfelt i Kåreviksmarka og i Hornelandsvågen har blitt meir og meir utbygde, men framleis står det att ein del tomter. Det er t.d planlagt 100 bueiningar i Kåreviksmarka med privat utbyggar som truleg vil koma rundt Nokre av tomtene i Hornelandsvågen er strøtomter i ferdig regulerte område, andre meir fram i tid. Samla vurdering kan vera at felta Horneland/Kåreviksmarka erfaringsmessing kan føra til elevtal mellom barn pr årskull i perioden. Det er Langeland skule som er nærområdeskulen for desse elevane no. Hovudauken vil koma i slutten av perioden. I Leirvikområdet er det framleis generasjonsskifte i einebustader som gjer at barnetalet kan gå opp utanom fødselstilvekst. Det er vanskeleg å spå verknadene av dette i forhold til elevtal, men det kan tenkjast elevtalsauke med 1-3 elevar pr årstrinn for Leirvik skule. Dette kan bety at Langeland skule får ekstra grupper på 1.trinn både skuleåra 2007, 2008 og Leirvik skule får ekstra grupper på 1.trinn ved skulestart 2011 og det same ved skulestart Dette under føresetnad av at det er eit delingstal på 28 elevar pr gruppe som ligg til grunn. Innspel frå private utbyggjarar om nye utbygginsprosjekt i distriktet, er med og gjer framtida enno meir usikker med tanke på elevtalsutviklinga for barneskulane i området. Kort faktaomtale av skulane: Leirvik skule- barneskule 362 elevar Oppsummering etter forrige plan: Skulebruksplanen Er gjort Står att m.a Utviding av elevarealet Rehabilitering av eksisterande gamle klasserom Betra parkeringstilhøva Utviding av elevarealet Delvis rehabilitering ved utbetring av 4 klasserom skulestart 2008, Ny parkeringsplass Resten av klasseromma utbetra Garderobane gymsal må rustast opp Står att å sikra trafikktilhøva ved inn-og utkøyring ved skulen Langeland skule, barneskule 355 elevar Skulen har ei eiga gruppe framandspråklege elevar og elevar med funksjonshemmingar som delvis fungerer i gruppe utanom årstrinnsgruppene. Skulen er baseskule for elevar med særs sterke funksjonshemmingar i området Leirvik Langeland, i ein periode fram til 2010 både for barneskulane og ungdomsskulen. Oppsummering etter førre plan Skulebruksplanen Er gjort Fullføra Ballbane, turløype, opprusting av uteamfi, uteområdet utepaviljong Står att, pluss nye utfordringar - Leikeapparat ute - Løysing for å få samsvar mellom elevtal og baseareal Skulen manglar permanent basearal til alle gruppene frå hausten Ordning med brakke på skuleplassen er bare mellombels, og skulen treng anna løysing snarast. Det kan vera ulike alternativ for løysingar på denne plassmangelen, sjå nedanfor 11

12 - Meir areal for Kunst-og handverk Dette gjeld anna løysing for delen tekstilforming, som no har tilhald i tilfluktsrommet. - Manglar grupperom, spesielt med tanke på fleksible tilbod til elevar med særskilde behov i gruppene. - Utbetring av ventilasjonsanlegget i deler av skulen. Står for tur 2008? (er dette reelt?) Stord ungdomsskule Frå nyttår 2010 går elevtalet ved Stord ungdomsskule ned pga at Nordbygdo ungdomsskule kjem i drift. Før dette skjer, har skulen dårleg samsvar mellom rom/areal og talet elevar. Skulen har plassproblem, trass i nytt bibliotek og auditorium. Fleire av undervisningsromma har dårleg standard med m.a fuktproblem. Ventilasjon og branntekniske forhold er dårlege. Paviljongen og brakkene er av slik forfatning at dei ikkje er med i vidare permanente planar for Stord ungdomsskule. Stord ungdomsskule vil i framtida vera ungdomsskule for Leirvik-Langeland området og ha stort behov for rehabilitering. Det er dei siste åra utarbeidd to rapportar om ungdomsskulane i Stord som gir tilfang til vidare planlegging av rehabilitering av Stord ungdomsskule: 1. Opprusting Stord ungdomsskulem dat Forstudierapport ungdomsskulane i Stord, dat juni 2005 Oppsummering etter førre plan Skulebruksplanen Er gjort Står att m.a Setja ned gruppe og starta planlegging av bruk av eksisterande areal og eventuell utviding. Det har vore gruppe som har greidd ut Stord ungdomsskule som eiga sak og i tillegg er omtale av skulen med i forstudierapport Ungdomsskulane i Stord juni Midlar på investeringsbudsjett med 25 mill i Laga prosjektplan for rehabilitering (jfr omtalt i meldingssak komiteen om Nordbygdo april 08) Gjennomføring rehabiliteringstiltak Elevtalsutvikling Stord ungdomsskule Elevtalsutvikling med elevar frå barneskulane Leirvik og Langeland etter flytting av elevar til Nordbygdo ungdomsskulem med full verknad frå skuleåret :

13 Serie Utfordringar når det gjeld plass for barneskuleelevane i området Langeland Leirvik Lokale forskrifter for elevfordeling kan enkelte år løysa plassproblem som vil oppstå på barnetrinnet. Men trass i slike lokale forskrifter, kan det vera ei utfordring å få plass til elevane på dei to skulane, og det er nødvendig å sjå på alternativ som tilsammen lettar trykket på dei to barneskulane. Dette kan vera å sleppa 7.trinnselevane over til Stord ungdomsskule, eller å byggja ny småskule i t.d Kåreviksmarka der det er regulert tomt til føremålet. Utfordringar for ungdomsskulen i området Langeland Leirvik Stord ungdomsskule treng omfattande rehabilitering for å kunna fungera som ein moderne skule. Samanlikna med dei to andre ungdomsskulane i kommunen, vil Stord ungdomsskule få utfordringar sjølv om elevtalet blir halvert. Bygningsmassen er delvis av slik kvalitet at det kan koma på tale med riving og så byggja nytt, eller deler kan stå att til rehabilitering dersom ikkje alt skal rehabiliterast. Alternative løysingar: Analysar av bygningsmassen har vist at den gamle hovudbygningen ved SUS vil ha plass til dei om lag 300 elevane som er elevgrunnlaget framover og likevel ha rom til overs. Dette kan opna for at 7.trinn ved Langeland skule som den mest pressa skulen, kan overførast til Stord ungdomsskule for kortare tid eller som permanent ordning. Fysisk betyr dette at Langeland skule får frigjort areal nok til at dei kan få plass til elevane i permanent bygg og at brakka kan avviklast, slik planen er. Ordninga har vore ute til høyring, og innstilling frå føresette og tilsette ved Langeland skule talar mot ordninga, det same gjeld foreldrearbeidsutvalet ved Stord ungdomsskule, mens plannemda ved Stord ungdomsskule er meir positivt innstilt dersom dette kan medverka til snarleg rehabilitering av skulen. Konsekvensar dersom elevar frå 7.steg Langeland skule vert overført til Stord ungdomsskule: - Stord ungdomsskule vert delvis ein 7 10 skule, men får også nye elevar på 8.trinn sidan Leirvik skule framleis ein 1-7 skule - Langeland skule vert ein 1-6 skule og får plass til sine elevar utan brakke - Pedagogisk kan overføring av 7.trinn bli ei utfordring fordi Kunnskapsløftet har formulert kompetansemål for mellomsteget etter 7.trinn. Overføringa vil krevja tett samarbeid mellom Langeland skule og SUS. Alternativ 1: - Rehabilitering av Stord ungdomsskule - Overføring av 7.trinnselevar til Stord ungdomsskule frå Langeland skule slik at ungdomsskulen vert ein trinns skule. - Ikkje bygging av skule i Kårevikmarka Tiltak Tid Merknad Rehabilitera Stord Overføring 7.trinn frå Gjeld etter elevar har blitt overført til ungdomsskule og hausten 2010, Nordbygdo ungdomsskule. Brakkene og 13

14 samtidig overføra 7.trinn frå Langeland skule til SUS Rehabilitering starta januar 2010 og ferdig til skulestart paviljongen vert ståande mens rehabilitering vert gjennomført Konsekvensar: - Kommunen får på plass tre ungdomsskular som er tilnærma likeverdige fysisk sett som grunnlag for opplæring etter intensjonane i Kunnskapsløftet. Stord ungdomsskule har ein fysisk standard i dag som ikkje er i samsvar med moderne skuledrift, jfr vedtekne Prinsipp for skulebygg i, k-sak - Langeland skule kan verta ein skule for 1.-6.trinn og Stord ungdomsskule ein skule for trinn med dei pedagogiske og sosiale utfordringar dette gir. - Ei permanent ordning vil vera positiv fordi det er lettare å planleggja og kvalitetssikra enn om det er eit mellombels tiltak. Alternativ 2: - Bygging av ny skule for 1.-4.trinn i området Kårevikmarka - 7.trinns elevar frå Langeland skule til Stord ungdomsskule i ein overgangsperiode - Rehabilitering av Stord ungdomsskule kan koma i slutten av perioden, men kan like gjerne bli skutt ut til neste revisjon av skulebruksplanen pga mangel på midlar Det er i reguleringsplanen vist areal til ein småskule i Kårevikmarka i nærleiken av barnehagen. Denne vil avlasta Langeland skule, og overføring av 7.trinnselevar til Stord ungdomsskule kan brukast som tiltak i ein overgangsperiode etter Nordbygdo er tatt i bruk. Dette vil føra til at Stord ungdomsskule må venta med rehabiliteringa til etter ny småskule står klar. Kor tidleg dette kan bli gjennomført, er også avhengig av andre investeringsprosjekt både innan skule og andre tenester. Alternativ 2 a Tiltak Tid Merknad Oppføring av ny skule i Kårvikmarka for 1.-4.trinn Planleggingsmidlar 2009, bygging i investeringsbudsjett frå 2010 og ferdig til skulestart Avlastar Langeland skule med 4 grupper, 7.trinnselevane kan tilbakeførast Skule i Kåreviksmarka tek imot elevar frå felta i Horneland og Kårevik og evt andre i tråd med kommunale forskrifter Alt 2 b Tiltak Tid Merknad Oppføring av ny skule i Kårvikmarka for 1.-4.trinn Overføra 7.trinn frå Langeland til SUS i Planleggingsmidlar 2009, bygging i investeringsbudsjett frå 2010 og ferdig til skulestart Avlastar Langeland skule med 4 grupper, 7.trinnselevane kan tilbakeførast Skule i Kåreviksmarka tek imot elevar frå felta i Horneland og Kårevik og evt andre i tråd med kommunale forskrifter 14

15 byggjetida Rehabilitera Stord ungdomsskule og samtidig overføra 7.trinn frå Langeland skule til SUS Planlegging rehabilitering frå 2009, Overføring 7.trinn frå nyttår 2010 eller hausten 2010, Rehabilitering starta 2012 og ferdig til skulestart Brakkene og paviljongen vert ståande mens rehabilitering vert gjennomført 3. 3 Andre alternativ Uvisse kring nye utbyggingsfelt i kommunen og talet elevar spesielt i Langelandsområdet, kan gjera at det med tida også kan vera tenkeleg å vurdera andre modellar for oppføring og/eller drift av ein barneskule i nedslagsfeltet. Dette kan vera løysing basert på t.d OPS konseptet eller ein skule bygd etter brakkeprinsippet som gir ei fleksibel løysing i ein press-periode. Konklusjon. Det er mange usikre faktorar for området Langeland Leirvik, og det er heilt nødvendig å greia ut ulike alternativ betre, både med tanke på pedagogiske, tekniske og økonomiske fylgjer. Eigne planprosjekt vil gje svar på aktuelle spørsmål, og koma fram til meir eksakte opplysningar som er nødvendige for å koma fram til tiltak og prioriteringar. Området Hystad -Rommetveit - Huglo Skular i oppvekstområdet: - Hystad skule - Rommetveit skule - Huglo skule - Nordbygdo ungdomsskule frå Omtalen viser kartlegging av status for fysisk miljø for skulebygga og elevtalsutviklinga framover. Skulane si plassering i forhold til busetnad i området, viser at busetnaden i oppvekstområdet ikkje fylgjer kapasiteten ved skulane. Hystad skule har tilflytting og store utfordringar med omsyn til plass for elevar og tilsette, medan Rommetveit skule har god plass og lite tilflytting. 15

16 Hystad skule, barneskule 374 elevar. Hystad skule er utpeika som baseskule for området Nordbygdo, med tilrettelagt areal i Huset i skogen. Utan elevar med særs sterke hjelpebehov vert denne basen nytta til ordinær undervisning/tilpassa opplæring for andre. Hystad skule er bygd som open skule med to store undervisningslandskap for småskule- og storskuletrinna. I ettertid har skulen fått tilskotsbygg som delvis også har open løysing. To paviljongbygg har tradisjonelle rom. Oppsummering etter førre plan: Skulebruksplanen Er gjort Står att m.a Utviding av areal for elevane Utviding og opprusting av areal for tilsette Betra trafikktilhøva Delvis Ikkje gjort Er gjort Meir utviding elevareal med baserom, grupperom og spesialrom (bibliotek og musikkrom) Utviding og opprusting av areal for tilsette, gjeld arbeidsrom og pause/møterom Gjennomgang universell utforming og innemiljø Opprusting uteområdet Kontor for helsesøster lite tilfredsstillande. Vurdera vidare bruk av paviljongen, er i dårleg stand, bør erstattast med permanente lokale Skifte av tak på deler av skulen Rommetveit skule, barneskule 264 elevar Elevtalet på årstrinna varierer mellom 32 og 42, dvs mellom 16 og 21 etter gammal klassedeling på trinna, slik dei har gjort det i forhold til talet kontaktlærarar. Kvar kontaktlærargruppe har då sin heimebase, lokalisert i hovudsak til klasseromsinndelinga. Skulen vert rusta opp til å ta imot elevar med særs sterke funksjonshemmingar, men har ikkje vore utpeika som baseskule. Totalt sett er skuleanlegget ved Rommetveit skule stort sett av tilfredsstillande teknisk standard. Pedagogisk sett har skulen ein etter måten tradisjonell utforming, med mange jamstore rom og mange jamsmå rom. Fleksibiliteten kan verta betre for å møte forventningar om mindre grupper, større grupper og ulike organiseringsformer i forhold til ulike læringsformer. Oppsummering etter førre plan: Skulebruksplanen Er gjort Står att m.a Utbygging av spesialrom og rom for tilsette Rom for tilsette er utbetra Spesialrom er bygd ut med bibliotek og nytt musikkrom Innemiljø ventilasjon i deler av skulen. Solavskjerming nokre rom Kartlegging evt fukt mellombygget Trafikksikringstiltak ved busslomma Huglo skule Skulen har forhold som er tilfredsstillande for dei elevane som går der. Romkapasiteten er god og elevtalet ligg rundt 10 elevar frå år til år. Skulen treng oppgradering når det gjeld inneklima/ventilasjon 16

17 Nordbygdo ungdomsskule, vert tatt i bruk frå Den nye ungdomsskulen skal ta imot elevar frå Hystad, Rommetveit og Huglo. Skulen har nokre rom som sambruk med Hystad skule, men med eigen administrasjon. Planlagt kapasitet er til om lag 90 elevar pr årstrinn, og fleksible løysingar vil gje rom for ulike måtar å organisera elevane på. Elevtalsutvikling Hystad Rommetveit Huglo, 1.TRINN Hystad Rommetveit Samla elevtal Hystad - Rommetveit - Huglo Hystad Rommetveit

18 Elevtal Nordbygdo ungdomsskule: Tendens når det gjeld elevtal utanom tenkt tilflytting Elevtalet går nedover, med små variasjonar. Flytting til oppvekstområdet Området Rommetveit og nordover pluss Huglo er i kommuneplanen definert som LNF området, (Landbruk, natur- og friluftsområde). Dette gjer at i desse områda er det bare planlagt spreidd utbygging. Det kan her totalt vera snakk om 30 bustadeiningar innan perioden til Det er heller ikkje vist til store utbyggingsplanar i Hystad-området. Her er det vist om lag 50 bustadeiningar mest innan konsentrert busetnad og i første del av perioden. Ein konklusjon når det gjeld utbyggingane ovanfor, kan vera at det for Hystad skule sin del kan vera snakk om tilflytting på om lag 3 barn pr årskull, kanskje meir på lågaste alderssteg pga konsentrert busetnad ofte hyser unge familiar. For Rommetveit sin del er det snakk om så få bustader at utslaga vert minimale. Dette vil gjera utslag på klassedelingstalet for Hystad, slik at det kan koma til å bli klassedeling i 2010 og Rommetveit skule har god i forhold til 2 grupper pr årstrinn. Det kan såleis vera ei løysing å skuva på grensene mellom desse to skulane for å minska trykket på Hystad skule. Hystad skule vil uansett ha store utfordringa i åra framover, ikkje minst med tanke på at paviljongen med to undervisningsarale for vanlege klassar, vert stadig mindre eigna til formålet. Det må greiast ut nærare kva behov skulen treng, og kva alternativ her kan vera til løysingar. Omfanget kan synast stort, og alternative løysingar bør vurderast. Det kan vera alt frå nybygg til sambruk i større eller mindre grad. Dersom handballhall vert realisert i Prestagardsskogen, kan det vera muleg med kroppsøvingsundervisning der for elevar frå Hystad skule, og såleis frigjera gymnastikksalen ved skulen til andre formål. Ombygging av gymnastikksalen er eit framlegg som møter stor motstand ved Hystad skule. 18

19 3.11. Området Sagvåg Litlabø Tjødnalio Skular i oppvekstområdet: - Litlabø skule - Sagvåg skule - Tjødnalio skule - Nysæter ungdomsskule Omtalen viser kartlegging av status for fysisk miljø for skulebygga og elevtalsutviklinga framover. Skulane si plassering i forhold til busetnad i området, viser at: Litlabø skule, barneskule 90 elevar Rom for elevane o Elevane har sine heimebasar Kvart årstrinn har sin base, med grupperom eller større tilleggsareal attåt sjølve baserommet. Skulen har 1 gruppe pr årstrinn, men også aldersblanda grupper er brukt som organiseringsform. Manglar i forhold til spesialrom. Oppsummering etter førre plan: Skulebruksplanen Er gjort Står att m.a Manglar heimkunnskapsrom og treng større bibliotek. Må ha utviding og tilrettelegging av parkeringsplass og uteområdet. Uteområdet er opprusta. Undervisningsrom for mat og helse. Trafikktryggleik og utbetring av parkeringstilhøve Taket på administrasjonsbygget må skiftast Ventilasjonsanlegget delvis dårleg Vurdera vidare bruk av gamleskulen og paviljongen ut frå bygningsmessig standard m.m. Mesteparten av Gamleskulen er pr dato avstengd av tryggleiksmessige grunnar. Tjødnalio skule, barneskule 245 elevar Tjødnalio skule er utpeika som baseskule for særs sterkt funksjonshemma elevar på barnetrinnet i dette området. Det har i perioden ikkje vore behov for ein base av slik karakter det her er snakk om, og skulen har ikkje fått realisert planane frå førre skulebruksplan. Generelt sett er Tjødnalio skule i god teknisk stand, og pedagogisk sett er lokala utnytta og organisert for å gje læring i tråd med allsidige og elevaktive arbeidsmåtar. Det er også tatt nokre grep for å gjera skulen meir fleksibel med tanke på undervisning i store og små grupper, men det kunne ideelt sett vore lagt enno betre til rette for fleksible gruppestorleikar. Oppsummering etter førre plan: Skulebruksplanen Er gjort Står att m.a Base for sterkt funksjonshemma elevar Ferdigstilling av uteområdet Uteområdet er noko utbetra. Sagvåg skule, barneskule 148 elevar Base for særs sterkt funksjonshemma Framleis noko att når det gjeld uteområdet. Oppdatering ventilasjonsanlegg o Høve til utviding/utbygging med tanke på 2 parallellar etter gammal klasseinndeling 19

20 Oppsummering etter førre plan. Skulebruksplanen Er gjort Står att m.a Planlegging og bygging av ny skule i Rukjen som erstatning for gamle Sagvåg skule Gjennomført Noko arbeid i samband med uteområdet Det nye skuleanlegget fungerer etter intensjonane, men uteområdet er ikkje ferdigstilt med tanke på leike-og aktivitetstilbodet. Nysæter ungdomsskule 236 elevar Etter vedtak i samband med førre skulebruksplan, er Nysæter ungdomsskule ein skule med base for særs sterkt funksjonshemma elevar. Det har i perioden etter dette, ikkje vore elevar av denne kategorien ved skulen, og det er heller ikkje innreia nokon base til formålet. Oppsummering etter førre plan og i flg kartlegging 2008 Skulebruksplanen Er gjort Står att m.a Startar 2001 nybygg med utviding av areal for elevane og utvida areal for tilsette, utbetring av parkeringstilhøva og uteområdet og tiltak for å betra innemiljøet. Nybygg for elevar og tilsette. Utbetring uteområdet, delvis Utbetring av utemiljø, framhald Utbetring av innemiljøet, ventilasjon Rehabilitering symjebassenget Vurdering opprusting taktekking, dører og vindaugo Det trengs totalvurdering av heile skuleanlegget for å sjå alle behov i samanheng med standard og kostnad. Elevtalsutvikling Litlabø Sagvåg Tjødnalio Elevar 1.årstrinn no og framover Litlabø Sagvåg Tjødnalio Elevtalet på 1.trinn framover viser at utviklinga i området er lite stabilt, med tendens til nedgang når me ser elevtalet samla: 20

21 Litlabø Sagvåg Tjødnalio Dette gjer seg også gjeldande for Nysæter ungdomsskule: Tendens når det gjeld elevtal utanom tenkt tilflytting Elevtalet går nedover, men med små variasjonar, og oversynet etter folkeregisteret sine lister viser at med ei slik utvikling kan i teorien elevane på dei tre barneskulane samlast på to skular. I fylgje kommuneplanen er det likevel grunn til å tru på folketalsauke og større elevgrupper framover, jfr utbyggingsplanar. Det kan også vera aktuelt å variera grensene mellom skulane i dette oppvekstområdet og sentrumsområdet. Flytting til oppvekstområdet Kommuneplanen viser fleire store byggefelt som kan få fylgjer for skulane i Sagvåg Område Einebustad Konsentrert merknad Rukjen x komm Almås 1,2,3 450 x privat Vikanes,Kappelen 60 x Nysæter 40 x Valvatnaområdet x 21

22 Nokre av utbyggingsplanane ovanfor er i dag konkretisert i reguleringsplanar, men det manglar konkrete utbyggingsplanar som på kort sikt kan føra til elevtalsauke i området. Vurdering av fylgjer for skulane etter grensene i dag: Innan tidsramma for denne revisjonen og med dei planane som ligg føre, vil konklusjonen bli at Litlabø skule har god plass alle åra framover, og vil vera gunstig for skulen om ein her kan sjå barnehage og skule i samanheng i eit Oppvekstsenter. Dette bør greiast ut nærare, med tanke på flytting av Sagvåg og Litlabø barnehage over i nye lokale på skuleområdet. Eit oppvekstsenter kan naturleg omfatta alle trinn på skulen sammen med barnehage. Barnehagedelen vil verta driven etter Lov om Barnehagar og Rammeplan for barnehagar, mens skuledelen fylgjer sine lover og forskrifter. Dette er ein modell som fleire kommunar brukar, og det er mange positive tilbakemeldingar i slike saker. Det har i seinare tid kome innspel om byggefelt utanom dei planane som er vist i Kommuneplanen, og dette kan føra med seg at spesielt grensene mot Tjødnalio skule kan verta flytta. Lokale forskrifter om skuleplass vil vera eit tiltak for å regulera elevtilgangen mellom skulane. 22

23 Kap 4: Alternative læringsarenaer Avdelingar basar for elevar med særs store funksjonshemmingar Alle skulane skal i utgangspunktet vera universelt utforma og kunna ta i mot elevar med ulike funksjonshemmingar. Noverande skulebruksplan har dessutan vedtak om base for særs sterkt funksjonshemma elevar på ein av barneskulane i kvart oppvekstområde attåt ungdomsskulane. I praksis har dette vorte ulike løysingar alt etter kva foreldra har hatt som ønskje for sitt barn. Skular som eigentleg ikkje er baseskule i sitt område, har såleis blitt tilrettelagt for elevar med særs sterke hjelpebehov. Dette som fylgje av søknad om enten å gå på skulen som ligg nærast, eller med å søkja til annan skule enn den skulen eleven soknar til. (jfr Opplæringslova 8-1) Ingen av ungdomsskulane har pr i dag base for elevar med særs sterkt funksjonshemma, enten fordi der ikkje er elevar, eller at elevane har halde fram i basen frå barnetrinnet, som på Langeland skule. Alternativ: - Kvar skule har base for sterkt funksjonshemma - Kvart oppvekstområde har ein base, felles for barneskulane og ungdomsskulen i opmrådet. - Kommunen har ein felles base for grunnskulen, slik som barnehagane har i dag Denne basen kan t.d liggja på Vikahaugane, og vera felles for grunnskule og vidaregåande skule og etablerast/drivast i samarbeid med Fylket. Det er viktig å greia ut dei ulike alternativa for å få til ei tilfredsstillande ordning for denne elevgruppa og deira føresette. Alternativ gruppe for elevar med samhandlingsvanskar Nosituasjonen i er at Stord ungdomsskule administrerer Alternativ skulegruppe i Sævarhagen med elevar frå ulike skular. Dette fordi utfordringane med denne elevgruppa har gått utover det skulane har kunna tilby i det ordinære skulemiljøet. Alternativet til gruppa i Sævarhagen er at kvar skule får høve til å arbeida meir aktivt med tilpassa opplæring og integrering av tilbod til elevar med tilpassingsvanskar i samarbeid med næringslivet, organisasjonar og hjelpeapparatet elles. Dette vil også medføra betre fysisk miljø med tanke på meir praktisk retta aktivitetar som kan koma alle elevane ved skulane til gode. Dersom kommunen skal satsa på vidare drift av eit alternativt skuletilbod, bør dette greiast ut til å bli meir fast over tid, gjerne i samarbeid med andre kommunar. Konklusjon: Vidare utgreiing av ulike alternativ for elevar med samhandlingsvanskar ut frå modellane. - eiga kommunal alternativ skulegruppe for skulane i Stord - interkommunalt alternativ skulegruppe - kvar skule tek hand om alle elevane Det er naturleg at utgreiingane med begge typer basar ovanfor vert greidd ut i samband med prosjektering av framtida for Stord ungdomsskule, som kan stå sentralt i høve begge ordningane, uansett løysingar. 23

24 Kap 5 Fleirbruk og samlokalisering 5.1 Litlabø oppvekstsenter Organisera tilbod for førskulebarn og skulebarn i eit Litlabø oppvekstsenter med barnehage og skule under ein felles administrasjon. T.d kan Gamleskulen rivast og gje plass til ein ny kommunal barnehage til erstatning for barnehageavdelingane i Nysæter kyrke og i Kvernevikhuset, Litlabø. vedlegg Saksprotokoll Utval: Kommunestyret Møtedato: Sak: 0004/01 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 01/ Tittel: REVIDERT SKULEBRUKSPLAN Vedtak: 24

25 1. Kommunestyret vedtek framlegg til revidert skulebruksplan med følgjande endringar: Pkt 1 - Rommetveit skule vert ferdigstilt i eit byggjesteg med oppstart Nysæter ungdomsskule vert ferdigstilt i eitt byggjesteg oppstart Nordbygda ungdomsskule vert planlagt med 3 parallellar med byggjestart i Endeleg vedtak om byggjestart for 3. parallell vert teke i samband med rullering av økonomiplanen til hausten. - Nybygg Leirvik skule utover kr 12 mill. Inntil 3 mill. overført frå opprusting Stord ungdomsskule - Ny skule i Kårevik med byggjestart 2008 Pkt. 2 Krinsgrensene for ungdomsskule vert endra til å flyta meir mellom dei 3 ungdomsskulane, slik at ein får utnytta ledig kapasitet ved Stord ungdomsskule på ein god måte, når ny ungdomsskule i Nordbydo står klar. 2. Kommunestyret vedtek framlegg til lokale forskrifter for skulestad for elevane i grenseområda mellom barneskulane i eit oppvekstområde, slik dei ligg føre i revidert skulebruksplan Kommunestyret vedtek at det vert laga ein eigen plan for trafikksikringstiltak for grunnskulane i Stord. 1. Kommunestyret vedtek at Føyno frå høyrer til oppvekstområdet Leirvik/Langeland. Langeland skule vert skulestad for barneskule-elevane, men likevel slik at elevar som no går ved andre skular kan halda fram der dersom dei føresette ynskjer det. 25