Nr 7 desember Tidsskrift for norsk optometri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 7 desember 2006. Tidsskrift for norsk optometri"

Transkript

1 Nr 7 desember 2006 Tidsskrift for norsk optometri

2

3 Innhold desember 2006 Nyheter Mange ga en synsprøve... 6 Synsprøvehonoraret øker fortsatt... 6 Reklamasjonsfrist 2 eller 5 år... 7 Plane kontaktlinser medisinsk utstyr?... 7 Røykere blir oftere blinde... 7 EU ser på det uregulerte salget av plane kontaktlinser Profil Rock n roll og sosial samvittighet... 8 Artikler Tanzania Optometristudenter med øye for verden Det utdannes for få optikere Optikerne må bestemme selv Etterutdanning i Praha MoistureLoc og fusarium-keratitter Kvalitetsprodukter fra Kina Veiledning til artikkelforfattere i Optikeren Profilen i dette nummeret er optiker Henning Friedrich fra Levanger. Her står han på trappa til sin nyoppussede forretning, Levanger Synssenter. 8 Fagartikler Førstehjelp i optometrisk praksis, del Fagkonferanser Fokus på akkommodasjon Verdens Synsdag Fag og stas i Stockholm Messer Silmo 2006 Grande! China International Optics fair Kliniki ya macho betyr ikke det du tror! Det er swahili og betyr faktisk øyeklinikk. Norske studenter har bygd opp optoteknisk verksted ved Haydom Lutheran Hospital i Tanzania. 13 Faste spalter Leder: Hva skulle jeg si?... 4 Nytt fra NOF Litt om mangt Bokanmeldelse Fra A-Å om brilleinnfatninger: Platina Bransjenytt EGO Optiska åpner for fullt i Norge Tag Heuer Sport Vision Focus Dailies har 10-års jubileum Ny nettservice fra Luxottica Nordic Optical Alliance Johnson & Johnsons Vision Care Institute ble i år åpnet i Praha. På bildet gjør noen av de første norske kursdeltakerne øvelser på et av synsprøverommene. 34 Stillingsmarkedet Forsidefoto: Optiker Henning Friedrich i Levanger ønsker velkommen inn! Foto: Inger Lewandowski Optikeren 7/2006

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Hva skulle jeg si? Hans Torvald Haugo Nestleder NOF Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2100 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 1/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Nylig undersøkte jeg en dame i forbindelse med forundersøkelse for kataraktoperasjon. Hun kom langveisfra, henvist av en øyelege i området der hun bor. Denne hyggelige damen fortalte meg at hun i mange år hadde vært fast kunde i en optikerbutikk. Hun var meget godt fornøyd med den service hun hadde opplevd der som kunde. Sist hun var der hadde hun blitt undersøkt av en ung kvinnelig optiker som hadde foretatt en grundig og god undersøkelse. Denne optikeren hadde i løpet av undersøkelsen fått problemer med å finne riktig brilleglass på venstre øyet og hadde derfor tilkalt en mer erfaren optiker i firmaet for råd. Det ankom en kjekk ung mann (som hun for øvrig hadde lest om i avisen for han var visst meget dyktig), som også undersøkte damens venstre øye på skikkelig vis. Til damens store bekymring fikk hun forklart at det var unormale endringer i hennes venstre øye, og at det var umulig å finne korrekt brilleglass for godt syn. Hun var derfor glad for å bli henvist til en øyelege. Da hun ankommer øyelegen har han verken problemer med å måle brillestyrke på dette venstre øyet eller å finne ut hva som er galt: det er katarakt. Katarakten har gitt myopisering og derved en endring i brillestyrken og nedgang i visus. Altså: ingen hokus-pokus. Damen kan meget fortrolig fortelle meg: Selv om jeg har vært fornøyd med min optikerbutikk i mange år, har jeg nå bestemt meg for å finne meg en annen optiker. Jeg engasjerer meg i dette og spør hvorfor. Hun svarer: Jeg kan ikke fortsette å gå til en optiker som ikke klarte å forstå hva som var galt med mitt venstre øye. Når øyelegen oppdaget dette så enkelt, burde vel optikeren også gjort det?. Hun stoler altså ikke på den faglige oppfølgingen hun vil få i denne butikken i fremtiden. Jeg kjenner godt til både den unge kvinnelige optikeren og denne kjekke unge mannen. Jeg vet at de faglig stiller meget sterkt, både ut fra sin utdannelse, sitt arbeidssted og personlige kvaliteter. Jeg kan overhodet ikke tenke meg at de ikke forstod at det dreide seg om kataraktutvikling med tilhørende problemer i denne damens venstre øye. Jeg tror derimot at de meget godt visste hva som var årsak til damens problem. Men de kommuniserte dette på en uheldig måte for sin pasient. Som optikere skal vi ikke stille diagnose, men vi kan stille tentative diagnoser. Og vi må være klare i vår kommunikasjon til pasientene. Det må være rett kommunikasjon til rett pasient: individuelt tilpasset. I dette tilfellet har pasienten fått helt korrekt oppfølging i henhold til funn, men hun stoler ikke lenger på sin faste optiker fordi hun føler at optikeren ikke visste. Hvorfor de ikke klarte å informere pasienten så hun kan stole på dem i fremtiden, får vi aldri vite. Pasienter som opereres for katarakt på vår klinikk, og som har en betydelig reisevei, tilbys å ta noe av postoperativ oppfølging hos sin faste optiker. Denne damen takker nei til dette tilbudet og velger heller to timers kjøring hver vei for kontroller ved klinikken. Jeg tror dette betyr at hennes tidligere optiker skal belage seg på å ha mistet en pasient. Ikke fordi de har gjort noe galt men fordi de ikke har klart å formidle at de har gjort rett.

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer oktober SILMO, Paris, november Hong Kong Optical Fairs, 18. november Skandinavisk Optometrikongress Arr.: Svenska Sällskapet för Optometri desember American Academy Meeting, Denver, Colorado, januar 2007 Stockholmsmässan, kontakt.: januar First Global Keratoconus Congress, Las Vegas, USA mars World Congress on Refractive Error & Service Development, Durban, Sør-Afrika Intern. Centre for Eye Care Education (ICEE), kontakt: mars The 7th China (Shanghai) Int l Optics Fair, Shanghai mars Kontaktlinsekongress i Gøteborg <http://www.sklf.se/> 20. april Norges Optikerforbunds landsmøte og Synsinformasjons generalforsamling 20. april 22. april Nordisk konferanse for kontaktlinser og fremre segment april Optrafair og Optometry 2007, Birmingham, mai MIDO 2007, Milano, Italia, mai ARVO, Ft. Lauderdale, Florida, USA, mai Vision Sciences Society 6th Annual Meeting, Florida. 2. juni Nordisk konferanse, Reykjavik, Island Arr.: Det islandske optikerforbundet 31. mai 3. juni BCLA Clinical Conference, Manchester, UK, 27. juni 1. juli AOA meeting, Boston, USA, august ProVista-seminar, Arendal oktober NES 2007, Ergonomics for a future, Lysekil, Sverige <http://www.lingatan.se/> oktober EFCLIN Congress and Exhibition 2007, Malaga, Spania

6 Nyheter Mange ga en synsprøve - pengene går til synshjelp i u-land Synsprøvehonoraret øker fortsatt Etthundreogelleve (111) forretninger har gitt en synsprøve til aksjonen Gi en synsprøve, og det har kommet inn totalt kr Dette var den gledelige meldingen som nylig kom fra Per Thore Lanner, regnskapsansvarlig i Norges Optikerforbund. Dermed er årets beløp faktisk enda litt høyere enn fjorårets, da forbundet mottok spesielt takkebrev fra presidenten i World Council of Optometry (WCO). Det vekker faktisk internasjonal oppsikt at rundt hver fjerde norske optikerforretning betaler inn til kampanjen, noe som er langt høyere enn de fleste andre land. Pengene kommer godt med i WCOs arbeid til synsfremmende tiltak i u-land og til å utvikle optometrien i verden. Da påtroppende president i WCO, Robert Chappell var i Norge, snakket han mye om det enorme behovet for synshjelp som fortsatt finnes i verden. Gjennom prosjektet Vision 2020 ønsker nå Norge å delta mer aktivt i prosjektet som er i gang i Tanzania. Studentene som sist vår deltok i å bygge opp innslipingsverkstedet ved Haydom Lutheran Hospital, forteller i dette nummer av Optikeren om sine erfaringer og opplevelser. - Inger kroner fra 111 forretninger i aksjonen Gi en synsprøve gir oss et gjennomsnittshonorar på synsundersøkelsene som ble gitt på 380 kroner. I 2002 oppga optikerne i en undersøkelse utført av Synsinformasjon, at gjennomsnittsprisen på en synsundersøkelse var på 271 kroner. Forutsatt at medlemsbedriftene ikke har betalt inn mer enn det en synsundersøkelse koster, har altså honoraret steget ganske betydelig de siste årene. - Dette er et uttrykk for den utviklingen som har vært i den senere tiden, blant annet med press på prisen på produktet, sier Tone Garaas, som mener at det er et godt prinsipp at kostnaden skal legges der den virkelig er. Fra gammelt av hadde vi et problem med at honoraret på synsundersøkelsen lå på et svært lavt nivå eller til og med gratis. Dette betydde at kostnadene i virkeligheten ble bakt inn i prisen på varen. NOF har derfor i alle år vært opptatt av å synliggjøre alle kostnader og at disse skal være der hvor de hører hjemme. Tone Garaas mener at en pris på 380 kroner ikke synes å være en for høy pris på en synsundersøkelse som vanligvis er på minst en halv time. Når vi tenker på den lange utdanningen som de fleste optikere i dag har, og det kostbare utstyret som brukes i synsprøverommet, burde honoraret på en halv times undersøkelse sannsynligvis vært enda en god del høyere, mener hun. Fingertelling 2 cm. Bildet er tatt av optometristudentene som var på Haydom Lutheran Hospital, Tanzania, våren Optikeren 7/2006

7 Reklamasjonsfrist 2 eller 5 år? En klagesak i Rogaland vil forhåpentligvis skaffe større klarhet i dette spørsmålet. Som kjent mener Norges Optikerforbund at reklamasjonsfristen må være to år, mens forbrukerkontorene mener at den er fem år. Saken som kommer opp, gjelder en brilleinnfatning av metall hvor lakken flasser av. Brillen er tre år gammel og kostet ny kr Den bærer ikke tegn av slitasje. Kunden med støtte fra Forbrukerkontoret i Rogaland, mener at brillefatningen må erstattes av optikeren. De viser til forbrukerkjøpsloven som sier at reklamasjonsfristen kan være 2 eller 5 år. I dette tilfellet mener de at fristen skal være 5 år. Forbrukerkontorets oppfatning blir imøtegått av den påklagede optikeren som støttes av NOFs advokat, Kari Paulsrud. De hevder at reklamasjonsfristen er 2 år og begrunner dette med at briller og brillefatninger er medisinsk utstyr. Forskrift til lov om medisinsk utstyr bestemmer at alt medisinsk utstyr skal CE-merkes for å vise at utstyret oppfyller kravene som er satt av Europas standardiseringskomité. Kravene er nedfelt i en egen norm for brillefatninger, hvor det blant annet settes krav til en simulert toårig testing mot nikkellekkasje. Ut fra dette konkluderes det med at to år må anses å være holdbarhetstiden for en brilleinnfatning. Saken er til behandling på Forbrukerkontoret i Rogaland. Hvis optikeren ikke gis medhold, vil saken bli sendt over til Forbrukertvistutvalget for avgjørelse der. - Inger Plane kontaktlinser medisinsk utstyr? I ECOOs newsletter fra september i år ble vi informert om at Spania og Storbritannia har definert kontaktlinser uten styrke på samme måte som korrigerende linser. Forrige gang saken var oppe i EU ble kontaktlinser ikke definert som medisinsk utstyr, til tross for lobbyvirksomhet fra den europeiske optikerorganisasjonen. I nyhetsbrevet uttrykte de imidlertid håp om at EU denne gangen vil følge dem. Og det ser nå ut til at de blir bønnhørt. I slutten av november var saken oppe på nytt, og i en liten artikkel på side 31 melder Svein Gustav Paulsen at endringer er på gang. Røykere blir oftere blinde Oslo (NW): Røykere har dobbelt så stor risiko for å få øyesykdom som kan føre til blindhet. Sykdommen AMD er den viktigste årsaken til alvorlig synstap for nordmenn over 55 år. Én av ti over 70 år har sykdommen, som på folkemunne kalles forkalkning. Ny forskning viser at det er en klar sammenheng mellom sykdommen og røyking, og det er satt i gang en internasjonal kampanje for å informere om farene som røyking utgjør for synet. AMD, aldersrelatert makula degenerasjon, angriper skarpsynet og fargesynet, sier overlege Karina Berg ved øyeavdelingen på Ullevål universitetssykehus til Newswire. Makula er den delen av netthinnen som sørger for skarpsynet. Når makula svekkes, går synsceller tapt. Søk hjelp raskt Ofte fører sykdommen til såkalt sosial blindhet, som gjør det vanskelig å utføre viktige oppgaver som å lese avisen, kjøre bil, oppfatte detaljer og teksting på tv, gjenkjenne ansiktstrekk og utføre detaljert nærarbeid. Mange får problemer med å klare seg på egenhånd, og livskvaliteten blir ofte svært dårlig, sier Berg. Det finnes to typer AMD, tørr og våt. Den mest aggressive formen, våt AMD, gir en hevelse under den gule flekken som raskt kan føre til alvorlig tap av skarpsynet om den ikke behandles. I tillegg leder hevelsen ofte til et forvansket bilde eller at rette linjer blir Nyheter krokete, som oppleves som veldig forstyrrende for den som rammes. Behandlingen skjer med medikamenter og laser. I enkelte tilfeller kan pasienten få forbedret syn av behandlingen. Ofte er det et spørsmål om å redde det synet som er igjen når man starter behandlingen. Derfor er det viktig å søke hjelp så raskt som mulig, sier Karina Berg. Skremmer Folk flest vet ikke at røyking kan føre til alvorlig synstap, og denne sammenhengen er det viktig at det informeres om, sier Bjørn Westerfjell. Westerfjell er medlem i den norske komiteen for Vision 2020, et verdensomspennende prosjekt for å redusere antall blinde i verden. Fra land som Storbritannia vet vi at så mange som åtte av ti røykere sier de vil stumpe sigaretten hvis det er fare for at de kan bli blinde av å røyke, sier han. I Australia er røykpakker nå utstyrt med advarsler og bilder av ødelagte øyne. Ifølge Verdens helseorganisasjon er røyking den eneste påviselige risikofaktor for å få AMD, i tillegg til alder. Et sunt kosthold med mye frukt og grønnsaker kan virke i motsatt retning. Kontaktperson: Styremedlem Bjørn Westerfjell i Vision 2020, mob Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Denne artikkelen er skrevet for Vision2020. Optikeren 7/2006 7

8 Profil: Henning Friedrich Rock n roll og sosial samvittighet I Optikeren nr. 3 i år trykte vi et reisebrev fra Ingenmannsland. Avsender var optiker Henning Friedrich (42 år) fra Levanger. Vi ville vite mer om han og fant en mann som elsker utfordringer, som er full av humor og livsglede, og som har sosial samvittighet. Tekst og foto: Inger Lewandowski Æ veit no itj det, nei! er det kontante svaret jeg får når jeg ringer Henning Friedrich og sier at han skal være neste profil i Optikeren. E de no å skriv om da? er neste kommentar. Etter litt overtalelse har vi avtalen i boks, og få dager senere er jeg på vei til Levanger, byen innerst i Trondheimsfjorden. Det er en fin dag og det er ikke vanskelig å finne fram til Interoptik Levanger, som Henning Friedrich eier og driver. Femte generasjon optiker - Jeg er faktisk femte generasjon optiker, forteller han litt senere da vi har benket oss på en av byens koselige kafeer. - Min far kom med sine foreldre som flyktning til Hamburg fra østtyske Rathenau etter krigen. Min bestefar levde av å slipe inn brilleglass, og min far ble optikerutdannet i Berlin. Men det var dårlig med arbeid for en nyutdannet optiker og i 1959 kom han til Norge, for her var det arbeid å få. Etter et år i Oslo fikk han jobb hos Røvik Optikk, som den gang var en stor brilleforretning i Trondheim. Henning Friedrich forteller at faren hadde problemer med å få et sted å bo ingen ville leie ut til en tysker. Krigsminnene var fortsatt sterke, og det faktum at Helmut Friedrich bare hadde vært et barn under krigen, gjorde ingen forskjell. Var det naturlig at du ble optiker? - For meg var det naturlig. Jeg hadde lyst til det, og ble ikke på noen som helst måte presset inn i yrket. Jeg tok verkstedutdanningen på Tinius Olsens Skole i , og arbeidet et par år på verkstedet hos min far før jeg gikk videre på Kongsberg Ingeniørhøgskole. Henning Friedrich forteller at faren var svært opptatt av orden og system. Maskinene skulle være rene. Dette har han selv også videreført. - Men først etter at min far døde, har det blitt meg fortalt at han var en streng læremester hos Røvik Optikk. Her skulle han lære opp de andre optikerne, og det var ikke lett å komme og be om trøst når glassene var blitt slipt for små. Trøsten hadde han i egen lomme, og det hendte at læreguttene foretrakk å gjøre stålfatningen mindre framfor å be om den! Hver sommer svømmer Henning Friedrich over Trondheimsfjorden. - Vårt ansvar å hjelpe - Min far var jo en økonomisk flyktning han kom til Norge for å få jobb. Jeg tenker ofte på det nå når Norge importerer billig arbeidskraft fra østeuropeiske land. Vi burde ha sosial samvittighet nok til å gi dem en anstendig lønn! Norge var også et fattig land, og det er ikke så lenge siden heller. Nå er vi verdens rikeste og det burde legge et ekstra ansvar på oss til å hjelpe andre, sier Henning Friedrich. - Men dessverre skjer det samme overalt. Da jeg var på grensen til Burma, så jeg at også disse flyktningene ble utnyttet som billig arbeidskraft. Han er opptatt av viktigheten av å bidra til utviklingen i fattige land å bidra med det man kan. Også vi optikere er da mennesker og må kunne engasjere oss i noe mer enn to brilleglass og et sett neseputer! sier han, og synes det er positivt at studentene på HiBu er engasjerte i langsiktige hjelpeprosjekter. Hvordan begynte interessen for ditt vedkommende? - Da jeg gikk på skolen var medstudent Rolf Jutulstad og jeg opptatt av at vi måtte ut i verden og gjøre noe. Vi henvendte oss til nødhjelpsorganisasjoner, men ingen ville ha oss og vår kompetanse. Men så gikk årene vi etablerte oss, og så ble det ikke noe av. Nå som etableringsfasen er over og barna ikke lenger er små, er tiden inne til å engasjere seg igjen. Er det også litt eventyrlyst som driver deg? - Ja bevares. Jeg og kona reiste verden rundt før vi fikk barn, og jeg har alltid syntes at det er spennende å se hvordan andre lever. Når jeg tenker på Burmaprosjektet, så er det jo også et faktum at vi som optikere ikke bare får oppleve noe nytt og spennende, men selv også lærer utrolig mye. Vi får se øyetilstander som vi aldri kan se her hjemme, og får oppleve en utrolig takknemlighet fra de personene som vi kan hjelpe. 8 Optikeren 7/2006

9 Profil: Henning Friedrich Motorsykkelen får stå i stua om vinteren. Legg merke til solbrillene gode, gamle Rocco går aldri av moten! - Faktisk tror jeg at mange optikere har lyst og anledning til å delta i denne typen hjelp for en kortere periode, sier han. Friedrich forteller at han ble tipset om prosjektet av en av foreleserne på Pennsylvania University, da han tok masteren Det hadde ikke vært optiker i dette området før, men det var samlet inn 3x 50 kilo briller som var sendt fra USA. Disse lå der umerket fordi ingen hadde vært i stand til å gjøre noe med dem. En del kunne brukes, men mye måtte kastes, sier han og rister litt på hodet av denne delen av prosjektet. Faktisk fungerer ofte ferdigbriller mye bedre enn dette, og så er det mye mindre arbeid med dem. For at befolkningen i området ikke igjen skulle være helt uten synshjelp og briller når Henning Friedrich dro vekk, lærte han opp munken Dada som leder prosjektet, og en ansatt på et lasarett til å ta enkle synsprøver. De fikk en prøvekasse og et oftalmoskop å hjelpe seg med. Etter hjemkomsten har Friedrich henvendt seg til World Council of Optometry Fellowship Program og har meldt sin interesse for deltakelse i et av hjelpeprosjektene deres. Gitar og garasjeband Men Henning Friedrich har ikke sosial samvittighet bare for de som bor i fattige land, han engasjerer seg også hjemme i Levanger, hvor han i åtte år har spilt gitar i bandet Totom. Dette er et snart 20 år gammelt dissimilis-band, som har vært på turneer i Norge, og også besøkt andre land som Romania og Spania. - Det er utrolig moro å være med i dette bandet, sier han. Vi har øvelser en gang i uka i to timer, og vi har spilt inn flere plater. Har du spilt band tidligere også? - Jeg spilte i band også da jeg var yngre, og faktisk er vi fortsatt tre stykker som har et garasjeband. Garasjeband? - Det betyr bare at vi øver i garasjen min. Nå har jeg til og med fått isolert den, så nå skal det bli mer behagelig! sier Henning Friedrich med en god latter. - Vi er litt bursdagsband også, men det blir litt for mye rock n roll til at folk kan danse etter det, så det begrenser seg. Men du verden så artig! Udyr på caféracer Som hos så mange gutter og menn, er interessen for motorsykler stor også hos Henning Friedrich. - Jeg kjører nå en Triumph 900 en caféracer. Uttrykket må forstås i vid betydning. Det er ikke nok kafeer her i området, så vi må inkludere veikroer i begrepet! Utsagnet følges av en gapskratt. Friedrich forteller at han tidligere hadde en 1000 kubikkmeter BMW. Denne ble imidlertid raskt solgt etter en tur på baksetet med en kollega bak styret. Jeg lovte meg selv at så sant jeg overlevde den turen skulle sykkelen selges! Faktum er at det skjer noe med oss når vi får på oss en hjelm og en skinndress og setter oss på en motorsykkel, sier han. Det skjer en mental forandring. Vi blir som udyr! Så nå har jeg en motorsykkel som begynner å riste når det går fort. Det øker sikkerheten. Har kanskje noe med alder å gjøre, funderer han. Svømmer og går i fjellet Fra kafeen går vi en tur rundt i byen og ned til havna. Båt har han ikke, sier han, men forteller at han er glad i å svømme Optikeren 7/2006 9

10 Profil: Henning Friedrich og liker Trondheimsfjorden. Faktisk liker han den så godt at han svømmer over den hver sommer! - Det begynte med at jeg fikk ideen, og da gamlekara sa at de aldri hadde hørt om noen som hadde gjort det før, ja da bare måtte jeg! Og siden er dette et mål hver sommer, men for å greie det, må jeg trene! Så en dag i uka svømmer jeg 1000 meter for å holde meg i form. Henning Friedrich forteller at han de siste årene også har blitt glad i å gå i fjellet. Sist sommer gikk han til Galdhøpiggen. Men vi har jo så fin natur rundt oss her i Levanger, så vi må komme oss ut! Kanskje har dette også noe med å bli eldre, funderer han. Nå lengter jeg etter neste gang jeg kan gå på tur. Det gjorde jeg aldri før! Henning Friedrich (bak til v.) har spilt i Dissimilies-bandet Totom i åtte år. Dette bildet står på coveret til plata som ble gitt ut da bandet var 10 år. Takkebrev fra Naoki som bor på grensa til Burma. Levanger Synssenter I tillegg til alt annet driver du også forretning. - Ja, men det å drive butikk er ikke det jeg liker best. Jeg skulle nok heller vært profesjonell trommeslager eller gitarist, men det får bli med drømmen! Han flirer. Likevel har han nettopp pusset opp butikken for å møte konkurransen fra et stort senter utenfor byen. Jeg bestemte meg for å satse, sier han og viser meg rundt i store, fine og lyse lokaler. Hva skjer med optikerbransjen i tida framover, tror du? - Om 10 år tror jeg at 90% av alle forretningene tilhører kapitalkjeder, resten er nisjeforretninger. Tror ikke det er noen annen vei å gå. Selv er vi jo medlemmer av Interoptik. For kundene tror jeg ikke at det blir dårligere. Kanskje vil det komme institutter, hvor optikere kun jobber med fag. Personlig ville jeg ha flyttet ut av forretningen med en gang, hvis det hadde kommet refusjonsordninger for synsundersøkelser. Men kanskje vil utviklingen likevel gå i den retningen hvis synsprøvehonoraret økes som en følge av prispress på produktene. Da vil vi optikere kanskje kunne bli de fagpersonene som vi burde vært i dag. Jeg tenker på at vi da, i tillegg til vanlige synsundersøkelser, kunne drive med synstrening, ta synskontroller på institusjoner etc, kort sagt gjøre det vi også burde gjøre i dag! - Kanskje kan dette bli en løsning for oss optikere når prispresset på varene blir enda større, filosoferer Henning Friedrich, før han vinker meg av sted med toget til Værnes Lufthavn Trondheim. 10 Optikeren 7/2006

11

12 Jackson Dawite i arbeid på verkstedet. Han har nå startet på sin optometristutdanning. Utgiftene til dette betales av Norges Optikerforbund. 12 Optikeren 7/2006

13 Tanzania 2006 Om å bygge opp et optoteknisk verksted I Optikeren 7/2005 introduserte vi leserne for studentprosjektet Tanzania Vi presenterte målsetninger og ambisjoner og ga et lite innblikk i bakgrunnen for at prosjektet ble satt i gang. Under NOFs landsmøte i april holdt Bjørn Westerfjell et foredrag om det globale programmet Vision 2020, hvor prosjektet i Tanzania ble nevnt. Vi vil i denne artikkelen fortelle litt mer om hva som ble gjort under oppholdet ved Haydom Lutheran Hospital, og ikke minst litt om våre opplevelser under oppholdet. Tekst og foto: Eskil Midgard, Olav Engesæter, Tom Bruarøy, Marta Salomonsen og Karine Sperre (alle avgangsstudenter våren 2006) Haydom Lutheran Hospital Haydom Lutheran Hospital (HLH) har som enkelte kanskje har fått med seg, fått en del publisitet både på fjernsyn og i aviser de siste årene. Sykehuset er norskdrevet og har hatt en enorm vekst siden det ble åpnet i 1955, hovedsaklig på grunn av hjelp fra norske støttespillere og veldedige organisasjoner. Øyeavdelingen ved sykehuset ble startet så sent som i 2004 og består i dag av en stab på 11 personer. Av disse er én utdannet øyelege, og det ble i 2005 også ansatt en optometrist ved avdelingen. Han lønnes av NOF. Avdelingen er flittig besøkt, og det gjennomføres både refraksjoner, øyelegekonsultasjoner og operasjoner der. Vår oppgave ved sykehuset Øyeavdelingen ved HLH har siden oppstarten merket behovet for å kunne produsere egne briller. Dette har de imidlertid ikke hatt ressurser til å kunne gjøre, og de har dermed bare hatt et svært begrenset utvalg ferdigbriller å tilby pasientene ved avdelingen. Prosjektet Tanzania 2006 hadde som oppgave å bygge opp et optoteknisk verksted og lære opp en verkstedarbeider til å drive dette. For å kunne gjennomføre denne oppgaven, var vi avhengige av å skaffe til veie både nødvendig verkstedutstyr og økonomiske midler. Dette gikk i orden takket være dugnadsjobb, samt gode samarbeidspartnere og sponsorer, først og fremst innenfor optikkbransjen. Noen av dem som bidro mest var Rodenstock og Essilor med verkstedutstyr, Synsam med stipend, og NOF med både økonomisk støtte og veiledning gjennom hele prosjektet. En smak av Tanzania Å komme til Tanzania var som å sette seg i en tidsmaskin og reise flere år tilbake i tid. Folk bor enkelt, kler seg enkelt og spiser enkelt. Det var tydelig at de fleste har svært lite penger, og overalt ble man forsøkt solgt hjemmelagde smykker, suvenirer eller mat og frukt av forskjellig slag. Etter å ha tilbrakt den første natten i Arusha, skulle vi fraktes med bil til HLH, en tur som ikke bare skulle vise seg å være lang, men som også for det meste skulle gå langs veier vi med litt godvilje ville kalt traktorveier her hjemme. Vi fikk vite at det også var mulig å ta fly til sykehuset, men at ledelsen der insisterte på at alle førstegangsbesøkende benyttet bil, slik at de kunne oppleve hvor vanskelig det var å komme seg fra A til B i Tanzania. Etter en lang, humpete biltur ble vi tatt godt imot ved sykehuset, hvor vi ganske umiddelbart satte i gang med det som var oppgaven vår, nemlig å sette opp verkstedet. Det meste av verkstedutstyret var sendt til Afrika flere måneder i forveien og sto klart da vi ankom. Fortsettelse neste side Marta Salomonsen og Jackson Dawite med slipemaskinen Optikeren 7/

14 Retinoskopi på screening Verksted og verkstedopplæring Verkstedet vi satte opp besto av alt man trenger for å både å produsere og reparere briller. Av komponentene som ble satt opp var det både automatisk slipemaskin, fokusmåler, sentrerings/blokkemaskin, håndslipemaskin, varmluftsapparat og en hel masse småutstyr, som tenger, skrutrekkere, linjaler m.m. Den største utfordringen viste seg å være å lære opp en person uten noen som helst erfaring hverken med briller eller generelt teknisk arbeid til å bruke utstyret. At vedkommende ikke var noen racer til å snakke engelsk gjorde heller ikke oppgaven lettere. To ukers intens opplæring gjorde imidlertid underverker, og tilbakemeldingene vi har fått fra sykehuset på hvordan verkstedet drives i dag, har vært veldig positive. Syn og øyehelse i Haydomområdet Gjennom besøket fikk vi et godt innblikk i øyehelsesituasjonen i Haydomområdet. Dr. Brian Savage, øyelegen ved HLH har alene ansvar for ca 1,6 millioner mennesker. Det er med andre ord enorm mangel på øyehelsepersonell i området. Anbefalt bemanningsnivå i følge WHO er til sammenligning én oftalmolog per mennesker. Under vårt opphold fikk vi både observere hans arbeid ved klinikken og delta i øyescreeninger i landsbyer i nærheten av sykehuset. Under screeningene så vi stor prevalens av øyesykdommer så vel som refraktive feil, og innså fort at det virkelig var et stort behov både for det nyoppsatte verkstedet og for øyeklinikken ved HLH. Det ble delt ut både medikamenter og ferdigbriller ved disse screeningene, og en hel del ble anbefalt å oppsøke sykehuset. Av henvisningsgrunnene var alt fra enkle corneale ulcere til leopardbitt. Hva skjer videre? Ethvert slikt prosjekt trenger oppfølging, og en ny gruppe avgangsstudenter ved avdeling for optometri og synsvitenskap er allerede i gang med planleggingen av et slikt oppfølgingsprosjekt. Dette vil det naturligvis komme mer om i Optikeren. Vi ønsker dem lykke til med arbeidet, og håper de vil få en like flott opplevelse som det vi fikk av både Tanzania og HLH. Avslutningsvis vil vi takke nok en gang for all støtte vi har fått til vårt prosjekt, både fra bedrifter og private støttespillere. 14 Optikeren 7/2006

15

16 Optometristudenter med øye for verden I hele april 2007 vil 13 optometristudenter fra 3. klasse befinne seg i Serbia, Colombia eller Tanzania. Her skal vi drive humanitært arbeid innen optometri. Tekst: Heidi Annaniassen Dette høres kanskje kjent ut? Det stemmer. Ved optometriutdanningen har det siden 1997 vært utført humanitært/bistandsarbeid i form av hovedprosjekt i det tredje og avsluttende studieåret. Likevel er ikke alt som det en gang var. I år er ikke lenger humanitært arbeid et hovedprosjekt. Ledelsen ved Avdeling for Optometri og Synsvitenskap på HiBu har besluttet å omgjøre det til et eget valgfag som studentene kan velge. Utvelgelsen av studentene ble gjort på grunnlag av karakterer, skriftlig (engelsk) søknad og ferdigheter. Vi blir undervist i menneskerettigheter, tropemedisin og folkehelse. Arbeidsoppgavene i de forskjellige landene vil være: Tanzania: Dette prosjektet er tilknyttet Haydom Lutherian Hospital. Vi engasjeres i synsundersøkelser på sykehuset og omreisende virksomhet i landsbyer i nærheten. Colombia: Prosjektet er tilknyttet universitetet i Bogota. Sammen med colombianske optometristudenter skal vi hospitere på sykehus, fly til mindre steder utenfor byene for å utføre syns- og øyeundersøkelser, samt tilpasse og dele ut synshjelpemidler. Serbia: I Beograd har man den eneste skolen for blinde og svaksynte i Serbia. Her vil arbeidsoppgavene bli å synsundersøke nye elever og følge opp elever som allerede har mottatt synshjelpemidler. I tillegg blir det aktuelt å synsscreene elever ved en annen skole for barn og unge med ulike problemer. I forkant av reisen er det mye hardt arbeid. Søknader skrives så blekket spruter, vaksiner bestilles, flybilletter bookes og briller vaskes, tørkes og merkes til huden på fingrene ser ut som ryggen til en elefant. Likevel er det mye moro. For å kunne gjennomføre et slikt prosjekt er man avhengig av økonomisk støtte. Derfor har vi sendt søknader til forskjellige leverandører, foreninger, klubber og annet. I tillegg vil det bli sendt ut søknader til alle butikkene. Vi håper at dere der ute tenker på oss når julegavene skal deles ut. I år har dere en unik mulighet til å få gitt noe til noen som virkelig trenger det! Gode innfatninger og glass er det også et stort behov for. Derfor oppfordres alle butikker til å samle inn briller og sende dem til Høyskolen i Buskerud, avd. Kongsberg, Avdeling for Optometri og Synsvitenskap. For å få inn mest mulig penger har vi representert optometri på Forskningsdagene, gjort avtaler om varetelling, nedvasking av hele klinikken, og solgt kakebokser tilsvarende syv slag hos samtlige av Kongsbergs husstander til jul. Det har tidligere vært forespeilet en mulighet for foredrag ved landsmøtet. Dette går dessverre ikke, da flyene ikke lander på Gardermoen før begynnelsen av mai, og landmøtet er i slutten av april. Så da sees vi kanskje på landsmøtet i Til slutt vil vi ønske hele Optikk- Norge en riktig god jul og et godt nytt år! Med vennlig hilsen Optometristudenter med øye for verden De tretten optometristudentene som i 2007 bidrar med humanitært arbeid i Serbia, Colombia og Tanzania 16 Optikeren 7/2006

17

18 - Det utdannes for få optikere Klar melding fra kjedelederne Optikeren har sett på den økonomiske utviklingen i bransjen fra , og har bedt kjedelederne om å kommentere tallene som fremkom. Svarene tyder på at det er litt forskjellige oppfatninger ute og går når det gjelder både omsetning, fortjeneste og kostnader, men alle er enige om at det utdannes for få optikere. Tekst og foto: Inger Lewandowski Året 2005, så vel som det året vi fortsatt er inne i, har vært turbulent for vår bransje. Det at Specsavers kom inn som ny kjede, førte til at de gamle kjedene måtte gjøre en del grep for å møte konkurransen. En rekke optikerforretninger valgte å bytte kjedetilknytning. Vi lurte på hvordan dette påvirket bransjen i 2005, fant frem et tyvetalls regnskap, trakk noen konklusjoner med bakgrunn i dette og ba kjedelederne om å kommentere påstandene våre. Netto omsetning Påstand: Omsetningen i bransjen har i perioden økt rundt 2-4% for de fleste, men mest hos medlemmene i Specsavers hvor den har økt med 13%. - Hvis man ser hele bransjen under ett, tror jeg konklusjonene er ganske riktige, svarer Helge Jakobsen fra c)optikk. Dette skyldes etter hans mening en kombinasjon av noe økning i priser på vanlige produkter, men mesteparten kommer fra en sterk økning i antall briller. Vekstøkningen har stort sett kommet på svært rimelige løsninger, og Jakobsen tror at det for bransjen under ett kanskje ble solgt opp mot 10% større antall i 2005 enn tidligere år. Konklusjonen blir da at gjennomsnittsprisen på solgte briller er gått ned med 5-10%, sier han. Videre forteller han at han har gått igjennom regnskapstallene for alle aksjeselskapene i c)optikk og de viser en mye større vekst i omsetning fra 2004 til 2005 enn 2-4%. Håkon Fjeld-Hansen fra Interoptik er helt uenig. Han tror ikke at bransjen hadde økning i netto omsetning i Etter en grundig gjennomgang sammen med Pristilsynet mener han å ha belegg for at bransjen tvert imot hadde en tilbakegang på 6%. Cathrine A. Sperre fra Brilleland mener at omsetningen fra var flat, at kjedene øker og at de små går tilbake. Hun mener at det selges flere briller enn før og at gjennomsnittsprisen gikk ned med 3%. Erik Koritzinsky fra Synsam kjenner seg ikke igjen i de store endringene i nøkkeltall, verken når det gjelder omsetning eller kostnader. For vår del har vi ingen spesielle endringer fra , sier han. I volum solgte Synsam 6% flere briller enn tidligere, mange av disse var lavprisbriller. - Specsavers medlemmer var med fra 5. september og ut året, sier Jon Steinar Johnsen. - Før overgangen hadde de en flat utvikling eller endog tilbakegang. Etter kjedeskiftet økte omsetningen i snitt med over 70%. Brutto fortjeneste Påstand: Brutto fortjeneste (omsetning minus vareforbruk) har ikke endret seg fra 2004 til 2005 for noen av aktørene. Vareforbruket er gjennomsnittlig på 36-37%. Lavest vareforbruk i forhold til omsetning, har Brilleland som ligger 2-3 prosentpoeng under de andre. Håkon Fjeld-Hansen forteller at dekningsgraden har vært stabil for alle Interoptiks forretninger. Han konstaterer tilfreds at Brilleland har høyest bruttofortjeneste, og forventer at Interoptik som nå også er en del av Pearle-konsernet, vil få samme effekten, selv om denne neppe vil slå vesentlig ut på tallene før i 2007, sier han. Cathrine A. Sperre mener at ikke bare Brilleland har et lavere vareforbruk, men også Specsavers og c)optikk. Vi har hatt en stor bedring i bruttofortjeneste fra , sier Helge Jakobsen i c)optikk. Dette har gjort at resultatene for 2005 ble gode, selv med en sterk økning i lønnskostnader. - Det er riktig at Brilleland totalt sett har bedre bruttofortjeneste, men 30% av våre butikker har høyere bruttofortjeneste enn dette, så her spiller tydeligvis innkjøpsrutiner inn, sier Kortizinsky fra Synsam. - Våre innkjøpsbetingelser er mye bedre enn det som kommer fram i tallene fra , svarer Jon Steinar Johnsen fra Specsavers, og viser til at forretningene kun var medlemmer av Specsavers fra september Dessuten måtte hele den gamle varebeholdningen avskrives, da nye kolleksjoner kom inn. Dette gjør naturligvis negative utslag i regnskapet. Johnsen lover helt andre tall for Lønnskostnader Påstand: Lønnskostnadene har økt for alle, men mest for Specsavers (økning på 23%) og for Interoptik (økning på 19%). De andre har økninger på fra 2 til 12%. Helge Jakobsen forklarer den voldsomme veksten i lønnskostnader med at 2004 var siste året med skattefritt utbytte. Dette har ført til at de fleste eiere fra og med året 2005 tar ut mye mer lønn til seg selv. Fordi det er en vekst i antall solgte briller og synsprøver, mener han at det ikke er tvil om at det utdannes for få optikere. Håkon Fjeld-Hansen er enig i at det har vært en økning i lønnskostnadene. Han tror at dette skyldes press på optikerlønningene, noe som igjen skyldes stor etterspørsel. Interoptik-forretningene har imidlertid ikke hatt problemer med å ansette optikere. Det kan se ut som om mange ønsker å jobbe i kjeder hvor fokus er på merkevarer og faglig kunnskap, sier han. Lønnsøkningene har vært på 4%, me- 18 Optikeren 7/2006

19 Illustrasjonsfoto fra Høgskolen i Buskerud ner Cathrine A. Sperre. Nye butikker fører til økte kostnader i de to første årene. Lønningene presses på grunn av mangel på optikere. Flere optikere må utdannes, er hennes konklusjon. - Det er ingen tvil om at det utdannes for få optikere, sier Jon Steinar Johnsen. Specsavers-forretningene søker mange nye optikere på grunn av høyere omsetning og fordi det gjennomføres mange flere synsundersøkelser enn før. Lønnsveksten er på 10-15% for Specsavers. Den øker i takt med veksten i markedet, mener han. Andre driftskostnader Påstand: Andre driftskostnader har økt med 66% for Specsavers-tilknyttede forretninger, men også for de andre har økningen vært på fra 20 til 32%. Helge Jakobsen mener at mange i 2005 nok har økt sine reklamebudsjetter. I tillegg har kanskje mange av kjedene økt sine medlemsavgifter. Franchiseavgifter og andre avgifter til kjedene ligger under denne posten. Håkon Fjeld-Hansen har ingen formening hvorfor Andre driftskostnader har økt så mye, men en forklaring kan vel være økt markedsføring som igjen skyldes mer støy i markedet enn det normalt var tidligere, mener han. Brillelands Cathrine A. Sperre antar at dette skyldes økte marketingkostnader og avgifter. - En viktig grunn til økningen i driftskostnader i 2005 hos Specsavers-optikerne er at flere av dem måtte kjøpe seg ut av avtaler som de hadde med andre kjeder. Det dreier seg om beløp som varierte fra til kroner, forklarer Jon Steinar Johnsen. Driftsresultat Påstand: Totalt har økningen i lønnskostnader og andre driftskostnader ført til at driftsresultatet har blitt redusert for de aller fleste. Resultatgraden (driftsresultat i prosent av omsetning) ligger nå på gjennomsnittlig syv prosent. - Det er et faresignal for mange at driftsresultatet er redusert, sier Helge Jakobsen. Økning i antall koster, fordi kronefortjenesten per solgte brille går nedover. Han tror at dette vil fortsette eller i beste fall stabilisere seg. Gjennom svært lave kostnader og gode avtaler har c)optikk klart å holde driftsresultatet betydelig høyere for medlemmene, hevder han. - Hvis det er riktig for bransjen som helhet at driftsresultatet ligger på syv prosent, ligger driftsresultatet for Interoptik-forretningene godt over dette, svarer Håkon Fjeld-Hansen. - Synsam hadde i 2005 en resultatgrad på 11%, noe som ligger på samme nivå som tidligere år, faktisk helt tilbake til 2002, sier Erik Koritzinsky. Hva med 2006? vil gi økning i både antall og omsetning, mer i antall enn omsetning for bransjen generelt, mener Helge Jakobsen. Også kostnadene vil øke noe på grunn av lønn og obligatorisk tjenestepensjon. - Omsetningen vil forbli flat, sier Cathrine Sperre, som mener at kjedene blir stadig sterkere. Det er sterkere vekst i volum og press på priser, men dette vil jevne seg ut om 2-3 år. Volumet i 2006 synes å bli det samme som i fjor, men billigbrillene er i år konvertert til topp kvalitet, noe som gir betydelig høyere omsetning, sier Erik Koritzinsky fra Synsam. Både analyser på butikknivå og interne kundeundersøkelser viser at våre kunder er opptatt av andre ting enn hva Specsavers tilbyr, og vi er relativt sett uberørt av den nye konkurransesituasjonen, sier han og viser også til erfaringer fra Bergen og Mosjøen. For Specsavers del kan jeg informere om at vi har et halvårsregnskap som viser en omsetningsvekst i kroner på over 50% og en gjennomsnittlig resultatforbedring på 25-30%, sier Jon Steinar Johnsen. Optikeren 7/

20

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Hvorfor bli optiker? Er du sosial og trives med andre mennesker og har interesse for teknikk? Da er optometri det perfekte valget for deg!

Hvorfor bli optiker? Er du sosial og trives med andre mennesker og har interesse for teknikk? Da er optometri det perfekte valget for deg! Hvorfor bli optiker? Er du sosial og trives med andre mennesker og har interesse for teknikk? Da er optometri det perfekte valget for deg! Etter at jeg jobbet hos en optiker, ble jeg mer og mer sikker

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Kapittel 3, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Leyla har lyst på en jobb. Hun har god tid, og hun kjeder seg litt hjemme. Barna hennes går på skole, og mannen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon

VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN. en frivillig organisasjon VELKOMMEN SOM FORESATT I IDRETTEN en frivillig organisasjon Velkommen som foresatt til et barn som deltar i idrett, og er -eller skal bli medlem i et idrettslag. Idrettslaget er en demokratisk organisasjon

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar På nyåret ble Hans Bjørn Bakketeig spurt om å være veileder for optikerstudenter på Madagaskar. Optikerstudenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge får nå tilbud om et

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Øyepoliklinikk - AMD-pasienter Vår 2017

Øyepoliklinikk - AMD-pasienter Vår 2017 Øyepoliklinikk - AMD-pasienter Vår 2017 Data: (i antall) Samlet vurdering av k Rapport laget: 06.mar.2017 Undersøkelsesperiode: 02.feb.2017-06.jun.2017 Grupper: Svar fra åpen undersøkelse Responsrate:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få!

ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! ORGANDONASJON - den største gave et menneske kan få! Da Christiaan Barnard utførte den første hjertetransplantasjon i Cape Town i Sør- Afrika i 1967 var jeg 30 år. Jeg var nygift og bodde i Rotterdam.

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Nr 2 mars 2007. Tidsskrift for norsk optometri. De svenske synshemmedes tilbud. Sakspapirer til landsmøtet se midtsidene

Nr 2 mars 2007. Tidsskrift for norsk optometri. De svenske synshemmedes tilbud. Sakspapirer til landsmøtet se midtsidene Nr 2 mars 2007 Tidsskrift for norsk optometri De svenske synshemmedes tilbud Sakspapirer til landsmøtet se midtsidene Innhold mars 2007 Nyheter Hva tjener en optiker?... 4 Reklamasjonsfrist - igjen...

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Kvinnedagen 8 Mars 2016 Tema fyll dine online kurs eller workshops med de rette kundene.

Kvinnedagen 8 Mars 2016 Tema fyll dine online kurs eller workshops med de rette kundene. Kvinnedagen 8 Mars 2016 Tema fyll dine online kurs eller workshops med de rette kundene. Hvordan fylle dine kurs og workshops med de rette kundene som gjerne betaler det hva koster? Det har aldri før vært

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 En fest i farger! For de fleste. Men for 90 000 nordmenn ser festen slik ut: Alle trenger hjelp når synet svikter 2 Alle trenger

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5

Ernas reise. Gruppe 5. 2010 Gruppe 5 Ernas reise av Gruppe 5 2010 Gruppe 5 Åpning EXT. Scene 1 En regnfull ettermiddag utenfor advokat-garasjen. Det er grått og trist. Kameraet zoomer inn på garasjen og inn mot vinduet. Her ser vi Erna titte

Detaljer

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Kjære farende venner!

Kjære farende venner! AVD. 153 ALTA Kjære farende venner! Som ny leder for Altaavdelinga, er det både gledelig og spennende å kunne ønske dere hjertelig velkommen til Pinsetreffet 2015 her i Lakselv. Ekstra gledelig er det

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din?

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Det kan være nyåpning, ryddesalg, venne-kveld, jubileum, nye kolleksjoner, spennende besøk eller noe annet. Slik kommuniserer du enkelt

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige.

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. HOUSE OF MERCY Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. Bilder og rapport fra juleaksjonen som var i desember 2013. Fra aksjon barnevotter Takk til Gosh Respons. Flere barn har fått

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Søknadsskjema for medarbeider på Vidaråsen Landsby.

Søknadsskjema for medarbeider på Vidaråsen Landsby. Side 1 av 11 ET CAMPHILL FELLESKAP NO 3158, ANDEBU Telefon: (+47) 33 44 41 00 Fax: (+47) 33 44 41 01 e mail: office@vidaraasen.no Søknadsskjema for medarbeider på Vidaråsen Landsby. Informasjon om deg.

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer