NR. 3 SEPTEMBER 2007 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE 55. ÅRGANG. Foto: Anders Myhr Nielsen. 100 år har gått og det fortsetter. GRATULERER!

Transkript

1 NR. 3 SEPTEMBER 2007 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE 55. ÅRGANG Foto: Anders Myhr Nielsen 100 år har gått og det fortsetter. GRATULERER!

2 St. Georgs Gildene i Norge Besøksadresse: St. Olavs gate 25, 0166 Oslo Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf , e-post: stgeorg@frisurf.no tirsdag og torsdag kl Konto nr. St. Georgs Gilde i Norge: Konto nr. St. Georgsfondet: Landsgildemester Olav Balle, Karen Bachsvei 9, 1540 Vestby Tlf ,. Mob e-post: boa@nijos.no Viselandsgildemester Karin R. Thompson, Kruttmølleveien 14, 1414 Trollåsen. Tlf e-post: pethomps@online.no Landsgildekasserer og Internasjonal sekretær Bjørn Haraldsen. Sondreveien Oslo Tlf e-post: sondreveien@hotmail.com Styremedlemmer Toril S. Nicolaysen. Svenskerud 59, 3408 Tranby Tlf e-post: torilsn@online.no Thormod Myhre, Lilleteigen 6, 6300 Ålesund. Tlf E-post: thormod@myhre.tv Egil Hultin, Hyllelia 24 A Kristiansand Tlf e-post: egil.hultin@varodd.no Speiderforbundenes representanter KFUK-KFUM: Grethe Baustad, Ospelia Hagan. Tlf e-post: gbaustad@online.no NSF: Gildesekretær Betten Gundersen. Flesåsveien 8, 0860 Oslo Frimerkebanken Per Johannessen, Strandgt. 214, 5004 Bergen Tlf , e-post: per.johannessen@bio.uib.no Redaktør dette nummer Arve Urlin, Engaveien 42, 2010 Strømmen Tlf , e-post: st.georg@runbox.com Alle endringer av adresser sendes til gildekontoret. Manus stopp: Nr september Layout: Trykk: Rødsten Trykkeri A/S 1450 Nesoddtangen i Baden Powells fotspor. Kjære gildevenner! Først takk for muligheten til å dele noen sensommertanker med dere i spaltene i Gildebladet. Enda er sommervarmen her, og det er stille før oppstart av alle aktiviteter. Tid for å tenke igjennom planer og satsninger. Vi har passert høydepunktet i 100års-feiringen av speiderbevegelsen; Verdensjamboreen og jubileumsleiren på Browsea Island. The Spirit Flame kom frem og ga fyr til leirbålet på det samme stedet der Baden Powell startet for 100 år siden. Selv var jeg på jubileumsleir i Danmark med motto: i Baden Powells fotspor. Jeg håper 100årsfeiringen har inspirert speidere ledere og gildemedlemmer. Vi har mye å være stolte av og glade for! Speiderbevegelsen er verdens største barne- og ungdomsorganisasjon med medlemmer i de fleste land. Grunnsteinene i speidingen har gjennom 100 år vært en personlig tro og patruljen som arena for å utvikle samarbeid og ansvar. Målet er å utvikle «dugendes» mennesker som kan ta utfordringer og være til nytte. Helt fra starten av, var drømmen om å bringe barn og ungdom fra forskjellige land sammen, for å utvikle forståelse og vennskap. På denne måten ville Baden Powell, krigshelten, motvirke nye kriger. I dag, er det ekstra interessant å legge merke til at speiderbevegelsen er interreligiøs. Personlig tro er en grunnstein, men det er rom for alle religioner. Dette burde gi oss et spennende utgangspunkt for å fungere i et flerkulturelt samfunn. Også som gildemedlemmer opplever vi gledene og utfordringene i speideridealene. Mange av gildene våre er gode patruljer, der vennskap og samhold fungerer og medlemmene tar godt vare på hverandre gjennom voksenliv og alderdom. I gildet kan vi dele tanker og tro, og vi samle krefter til felles innsats for speidersaken og for verden omkring oss. Vi vil arbeide for fred og forståelse, bli bedre kjent med naturen og verne om den, for bare å nevne noe. Vi har venner og muligheter til å få nye venner med samme mål som oss, over hele verden. Tidsklemmer og et uendelig stort tilbud av aktiviteter vi kan delta i på fritiden, gjør det kanskje vanskelig for en hundreåring å nå frem med utfordringen til nye medlemmer, men jeg er sikker på at vi med engasjementet vårt for speideridealene og erfaringene vi har fått gjennom vennskap og samarbeid, så eier vi noe som flere kan tenke seg å få del i. Det er mange tidligere speidere og ledere som kan tenke seg å leve videre etter speideridealene selv om de ikke er aktive som ledere, og det er mange som ikke har vært speidere, men som i voksen alder kan tenke seg å ta del i fellesskapet vårt. Vi skal gi dem mulighetene! På landsgildetinget i juni vedtok vi en handlingsplan med vekst som mål, og vi har satset økonomisk for å nå målet. Men uten aktiv innsats fra oss, når vi ikke de resultatene vi ønsker oss. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere, slik at mange velger St. Georgs Gildene som arena for selvutvikling, vennskap, opplevelser og engasjement for en bedre verden. Takk for tilliten dere viste med å velge meg til viselandsgildemester! Det er med ærefrykt og spenning jeg tar fatt på den oppgaven. Optimistisk gildehilsen fra Karin 2 ST. GEORG NR

3 LANDSGILDETINGET Landsgildetinget ble avholdt juni 2007 på Agder folkehøgskole i Søgne, like utenfor Kristiansand. Totalt var det 178 personer til stede, fordelt slik: 53 gilder, 7 medlemmer av Landsgildeledelsen (med speiderrepresentanten), 4 innvalgte medlemmer av Landsgildetinget, 8 distriktsgildemestere, 70 observatører, og 35 gode hjelpere fra 1. Kristiansand St. Georgs Gilde. I tillegg, undertegnede Betten G, som en av sekretærene. Da leieavtalen med Søgne folkehøgskole ble så god (les rimelig leie), ble det tidlig i Landsgildeledelsen besluttet at oppholdet på Agder folkehøgskole skulle gå fra fredag til søndag, med åpning av selve Tinget lørdag morgen. Fra fredag den 15. juni kl åpnet 1. Kristiansand dørene for sine gildevenner, og alle fant en velkomstgave på sitt rom, termokaffekopp med lokk, og med Landsgildetingets logo. Det ble servert en nydelig fiskesuppe kl , og deretter var det samling i salen til Sørlandsaften med ord og toner. Egil Hultin, hovedansvarlig for Landsgildetinget, ønsket velkommen og håpet at alle ville få noen fine dager på Sørlandet. Og det fikk vi! Lørdag morgen var det høytidelig åpning av Landsgildetinget. Gildemester i 1. Kristiansand, Ole Johan Skraastad, hilste Landsgildetinget og ønsket velkommen til Søgne. Han takket for at så mange hadde tatt veien til det blide Sørlandet. Deretter overtok Landsgildemester Olav Balle som tente de 3 gildelysene, og «Gildevenner lys er tent» ble sunget. Olav ønsket også alle velkommen til Landsgildetinget, og spesielt til ordfører i Søgne, Eli Løyte, og Norges speiderforbunds representant, som denne gangen var kretsleder i Sørlandet krets, Bjarne Egil Abrahamsen. Etter den høytidlige åpningen fikk ordfører Eli Løyte hilse Tinget. Hun var glad for at St. Georgs Gildene i Norge igjen valgte å legge sitt LGT til Søgne og Kristiansand. Hun fortalte at Søgne var en friluftskommune, også for Kristiansand by. I området rundt folkehøyskolen var det tilrettelagt med flott turløype. Sjøen nedenfor var også fin å bruke. Hun ønsket alle et godt sosialt fellesskap og et godt Ting. Videre takket hun for våre ST GEORG NR

4 Ordfører Eli Løyte Kretsleder Bjarne Egil Abrahamsen Egil Hultin Møteledrene Knut og Grethe gode fellesskapsidealer, via speiderbevegelsen. Og så var hun mektig imponert over Landsgildemesterens kjede. Kretsleder Bjarne Egil Abrahamsen hilste fra Norges speiderforbund og sa at forbundet var glad for samarbeidet med St. Georgs Gildene i Norge. Han fortalte at Sørlandet krets har 1700 medlemmer, og at hans tid som kretsleder snart var slutt, og da ville han melde overgang til Gildebevegelsen. Men ikke før han hadde sagt det, var Egil H. i farten med innmeldings skjema. Så han vil vel snart være opptatt medlem om vi kjenner Egil rett. Johan A. Bye, speiderrepresentanten fra Norges KFUK-KFUMspeidere i vårt styre, i alle fall to dager til, hilste til Tinget fra sitt Landsstyre. De har nylig hatt Landsting, og det nye styret, består nå vesentlig av yngre medlemmer. På vegne av sitt forbund ønsket han hjertelig til lykke med Tinget og god fremgang videre. Olav Balle hilste fra S:t Georgs Scoutgillen i Sverige via vice Landsgillemästare Torsten Hansson. Han ble dessverre forhindret fra å komme. Det kom varme tanker fra Sverige, med ønske om et godt Landsgildeting. Orienteringssaker m.m. er en viktig del av Tinget, og følgende er sakset fra protokollen: Johan Bye fortalte om Norsk Speidermuseum. Speidermuseet har mulighet til å bli i Øvre Vollgate i Oslo til ut Museet rykker ut med ustillinger der det er behov og ønske. De har nå stort behov for arbeidskraft på alle plan på museet, og ber om hjelp til å skaffe folk. Jubileumsmerket de har laget til speiderne har vist seg å være vellykket. Per Johannessen snakket om sin kjære Frimerkebank. Han takket til alle som har levert inn frimerker. Han beklaget at det ikke kom noen konvolutt med særtrykk i forbindelse med 100 års jubileet, når det er kommet frimerker med speidermotiv. Men dessverre ville ikke speiderforbundene være med på det. Per fortsetter som «direktør» for Frimerkebanken og det er vi glad for. Kvernmoen er Roar Moes hjertebarn. Han orienterte om Kvernmoen og komiteens arbeid. Kvernmoendagen den 3. juni var meget vellykket, og over 100 personer var til stede. Selv om Kvernkroa nå er ferdig, og leies ut kontinuerlig, trengs det fortsatt penger for å reparere hovedhuset, og annet vedlikehold. Eget innlegg om dette står i St. Georg 2/07. Han rettet også en stor og fortjent takk til Dag Roar Lund, som bestyrer stedet. Dag er gull verdt! Informasjonskomiteen redegjorde Anne Kristin Fegth for. Hun orienterte om den reviderte «Hvem-Hva-Hvor for Landsgildeledelsen». Det er en ringperm som veien nesten 2 kg. Her står alt et styremedlem bør kjenne til. Det er et stort arbeid som er nedlagt av Anne Kristin og Jan K. Svendsen. Håndboken for St. Georgs Gildene i Norge står også her, men skal gjøres om til A6 format til gildene til høsten. Anne Kristin informerte også om en CD. Den inneholder bilder, montert sammen som filmsnutter og skal kunne brukes som PR, og erstatter de gamle lysbildene. CD en ble vist på Tinget, den er laget av 1. Vestre Aker, og vil snart være ferdig for salg, eventuelt til utlån fra kontoret. Neste Landsgildeting ble presentert av Molde representantene. Alle representantene fra Molde kom frem og sang «Hyllest te Hjæmtraktan mine», en vise som forteller at Romsdals-kysten er vel så bra som landet i sør. Deretter ble det sagt at de håpet forsamlingen ville gå inn for at neste Landsgildeting burde være i Molde. Eget velkomsthilsen ble levert ut til alle delegatene på Tinget, og vil bli sendt ut i rundskriv til gilder som ikke var tilstede. Og Molde folket sjarmerte hele forsamlingen, da valg av neste LGT fant sted, ble det stor applaus igjen. Brønnprosjekt i India. Eirik Halmøy i 19. Oslo la frem et brev fra pater A. Anlanandan i St. Peters kirke i Halden, med bønn om økonomisk hjelp til et brønnprosjekt i India. Eirik redegjorde for prosjektet, og viste bilder fra landsbyen 4 ST. GEORG NR

5 hvor brønnen skal graves. Kopi av brevet ble utlevert til de gilder som var til stede og vil bli sendt ut til de som ikke var tilstede på tinget, eventuelt satt inn i St. Georg. 19. Oslo gilde ber pent alle gilder om kr. 20, - per medlem, og lovet at et referat om prosjektet vil komme i St. Georg. Fredslyset 2007 orienterte Johan Bye om. Vi har nå et samarbeidet med speiderne, en liten komité med en person fra hvert av forbundene og Karin Thompson, Johan Bye og Betten Gundersen fra gildene. De har hatt to møter og skal begynne igjen til høsten. Representantene fra forbundene har lyst til å knytte flere oppgaver opp mot Fredslyset, og vil prøve å få speiderne mer aktivt med i utsendelse og bruk av Fredslyset Det er også ønskelig å få tilbakemelding fra speidergrupper og gilder om de har brukt, og hva de har brukt lyset til. Egen rapport fra Norge sendes til Wien. Eget Gildeskjerf, det er et ønske fra 2. Moss. GM Torbjørn Ekroll snakket varmt om et bruksskjerf for alle. Likt det 2. Steinkjer bruker. Det oppfordres om å si sin mening, eventuelt ønske om et skjerf, i St. Georg. Tidligere kunne man få stoff kjøpt på Gildekontoret, og selv sy. De broderte gildemerkene våre, diameter 7 cm, ble sydd på nede ved snippen bak. Skal St. Georgs Gildene i Norge ha en «Hoteltkomité»? LGM Olav stilte spørsmålet. Hotelt traff innertier på landsleiren til NSF i I 2006 spurte dessverre KFUK-KFUM- speiderne alt for sent om gildene kunne stå for et Hotelt på deres landsleir. Dette er en god PR for gildene, slik at denne gangen ville landsgildeledelsen ligge litt foran, hvis spørsmålet fra forbundene skulle dukke opp. Og det viste seg at flere lå i forkant, for DGM i Møre og Romsdal, Thormod Myhre, reiste seg og sa at dette var tatt opp allerede. De stilte seg som arrangører hvis behov. Stor takk til Distrikt 1! Porsgrunn liker å synge og de har samlet noter til alle sangene i sangboken vår. GM Leif Halvorsen fortalte om dette. Nå er det slik Den danske Landsgildemester Hanne Borgstrøm mellom Egil Hultin og Johan A. Bye at det ikke er lov å kopiere opp noter fritt. Forslaget kom da opp om 1. Porsgrunn kunne synge inn en CD som de kunne selge til interesserte, eventuelt fra Gildekontoret. Det vil bli arbeidet med saken, evt. spørsmål kan rettes til 1. Porsgrunn. Valg er en viktig sak på LGT. Denne gang hadde vi flere delegater enn det var behov for, så det var jo spennende. Resultatet kan dere se på side 2. Det nye styret har mange utfordringer foran seg, og vi ønsker lykke til med arbeidet. Angående forslag og endringer punkt 5 og 6 i papirene, fikk LGL stort sett gjennomslag for sine innstillinger.. Regnskapet ble godkjent, budsjettet fikk noen forandringer. Det ble bevilget kr. Fra St. Georgsfondet til videreutvikling av Gildebevegelsen i denne tingperieoden vi er inne i nå. Lørdag kveld er det alltid festmiddag under et LGT. Og skikkelig fest ble det. Gildemester i 1. Kristiansand, Ole Johan Skraastad ønsket velkommen til bords, hvor 190 festkledde personer, hadde funnet sine plasser. Toastmaster Kay Simonsen ledet aftenen vel igjennom, med gode sørlandshistorier mellom rettene, taler og underholdning. Det var sang og musikk ved Liv Stoveland og Ellen Brunborg. Anders Bjørnholm fortalte om Gabriel Scott, og leste noe av det han hadde skrevet. Landsgildemesteren holdt sin tale tradisjonen tro, og jommen kom ikke også han med gode sørlandshistorier. Han takket deretter de medlemmene av styret som nå går av. Anne Kristin Fegth fikk overrakt en middagstermos som takk for sin innsats i styret, og for alt hun har gjort i Informasjonskomiteen. Per Johannessen fikk overrakt en Tinntallerken, med takk for hva han hadde gjort i styret, og hva han gjør for Frimerkebanken. Landsgildemester i Danmark, Hanne Borgstrøm holdt sin tale/hilsen, under middagen, da hun først kom til LGT lørdag. Der takket hun for invitasjonen, og hadde med seg mange hilsener fra sine danske gildebrødre. Hanne sa blant annet: speideren er ikke noe man går til, det er en vei man går. Hun minnet ST GEORG NR

6 også sine norske gildevenner om: alltid og alltid å invitere de unge med. De har tid også til gildearbeid selv om de er travle. Hun avsluttet med å ønske god fremgang for St. Georgs Gildene i Norge. Egil Hultin takket Landsgildeledelsen for at 1. Kristiansand fikk arrangere Landsgildeting Deretter ba han alle i sitt gilde komme frem. De fikk en pen takk for innsatsen under Tinget og overrakt en langstilket rød rose hver. Så ble det stående applaus for 1. Kristiansand St. Georgs Gilde. Etterpå fikk Landsgildeledelsen, gamle og nye medlemmer, også hver sin rose. Til slutt holdt Ingrid Devik Brekke fra Molde en riktig flott takk for maten tale. Klokken 8.30 søndag morgen møtte alle for å bli kjørt med busser til Gamle Søgne kirke, der presten holdt en god morgengudstjeneste for oss, og fortalte litt om den nydelige kirken. Fra Olavssundet ved Ny Hellesund Deretter gikk turen til Høllen brygge, hvor båter ventet for å gi en rundtur i Skjærgården. Turen gikk til Ny Hellesund, gjennom Olavssundet med de kongelige monogram, og tilbake til Høllen. Der ventet bussene for å kjøre tilbake til høgskolen hvor kaffe og kaker ble servert før nye forhandlinger og avslutning av Landsgildetinget. Det ble litt tid til overs før avslutningen av Tinget, så ordet var fritt. Møtelederne takket for seg, og sa at forsamlingen var veldisiplinert. Landsgildemesteren takket møtelederne og overrakte blomster. Egil Hultin takket først for at han ble gjenvalgt i LGL. Deretter takket han for at så mange hadde funnet veien til Sørlandet. Hans gilde hadde sett frem til LGT med spenning, og det var helt utrolig at 180 (185) personer hadde meldt seg på. Så tok han til ordet for langtidsplanen som var godkjent: «Her er mye arbeid foran oss, men jeg tror alle vil gjøre sitt beste for å nå de målene vi har satt. Jeg håper at vi ved neste LGT vil se mange nye medlemmer». Til slutt ønsket han Molde lykke til med neste LGT, og ønsket alle vel hjem. Landsgildemesteren tok igjen ordet før han avsluttet Tinget. Han sa blant annet at han ikke hadde tenkt å slippe taket i de som går ut av styret. Han nevnte også at med de pengene som Tinget hadde bevilget, blir det spennende å sette arbeidet i gang. Det er viktig å synliggjøre oss, der er Holtelt et godt prosjekt, likeså Fredslyset. Vi må alle gå samme vei. Landsgildemester Olav Balle avsluttet Landsgildetinget med at de tre lysene ble høytidelig slukket. Deretter ble «Gildevenner takk for nå» og Speiderbønnen sunget. Landsgildetinget 2007 er gått over i historien. Tusen takk til dere som var med å arrangere det hele. Like blide og hjelpsomme gjennom hele Tinget.. Folkehøgskolen var et flott sted å være på, og matserveringen var utmerket. En spesiell takk til Aase Grøstad og Reidun Hermansen som tok seg av Gildebutikken. Der ble det solgt godt. En annen form for godt var kakeserveringen. Så mange gode kaker til alle kaffepausene, akk ikke så bra for livmålet. Takk til alle kakebakerne! Til slutt en stor takk til alle delegater og observatører som ved sitt nærvær gjorde Landsgildetinget til et verdig Ting med utfordringer og gode opplevelser. 1. St. Georgs Gilde Kristiansand takker alle som deltok på Landsgildetinget Håper dere fikk en fin opplevelse og noen minnerike dager. Ønsker dere alle lykke til med det videre arbeidet for Gildesaken. Gildehilsen, Egil Hultin 6 ST. GEORG NR

7 Landsgildeledelsen beklager: Johan A. Bye som har sittet i styret vårt som representant for Norges KFUK-KFUMspeidere gikk ut av styret nå, etter å ha sittet i 6 år. Dessverre falt dette helt ut for oss, slik at vi ikke fikk takket ham, eller gitt ham noen avskjedsgave under Landsgildetinget. Dette er vi svært lei oss for, fordi Johan har stått på og hjulpet til hvis kontoret eller ledelsen har trengt hjelp, og den hjelpen har vi trengt ofte. Johan er medlem av 29. Oslo gilde og iherdig hjelper på Norsk Speidermuseum, og sitter i styret der. Han er med i Kvernmoenkomiteen og i Fredslyskomiteen. Så det er mer enn pinlig at ikke takken kom til rett tid. Kjære Johan, tusen takk for all god hjelp! Hilsen Landsgildeledelsen og Betten Omlag 100 gildemedlemmer fra begge sider av Oslofjorden møtte hverandre på leirstedet til St. Georgs Gildene, Kvernmoen den 3. juni. Dagen var en av sommerens få soldager her på Østlandet, klar og blå. Ansvaret for arrangementet i år var 1. Smaalendene. Karsten Isaksen var innbudt som gjest, men måtte melde forfall i siste øyeblikk. Men, vi fikk allikevel en liten andaktsstund med han over høyttaler. Etter å ha mjuket oss opp med litt trim i regi av Reidar Morset, også over høyttaler, satte vi i gang med dugnadsinnsats. I løpet av en times tid og med ca 100 x 2 hender i sving, var Kvernmoens oppsynsmann, Dag Roar Lund svært fornøyd med innsatsen. Med en fortjent pust i bakken med kaffe og mat, fikk vi en interessant innføring i historien om Riksrøysene og grensen vår mot Sverige av Gullbrand Melby. Konkurranse hører med, og 2. Lier fra Buskerud stakk også i år av med seieren. Østfold gildene var ikke helt fornøyd med at pokalen forsvant ut av fylket for andre året på rad, så neste år blir konkurransen hard. Loddsalg ga en inntektene på over 5000 kroner og gevinstene, som 1. Smaalendene hadde skaffe til veie, var virkelig flotte. Kvernmoen er blitt godt opprustet de siste årene, med den nye Kvernkroa og nytt toalettbygg og annet. Men, mer arbeid gjenstår, bla trenger hovedhuset en opprustning. Kvernmoen komiteen med Dag Roar Lund i spissen gjør en stor innsats for stedet og har budsjettert med ca kroner for det som er planene å få gjennomført i Lier ville gjerne kvittere for at de til stadighet stikker av med Kvernmopokalen, så de skjenket kr 2000,- i gave, og inviterer andre gilder som har mulighet til dette, å følge etter. Takk 1. Smaalene og Kvernmoen komiteen for en fin gjennomført Kvernmoen dag Arrangørene ST GEORG NR

8 15 år og vi har det like moro 1. Våler St. Georgsgilde ble startet i 1992, og jammen fyller vi ikke 15 år i år! Da vi startet ble vi kalt for «de unge», men nå er vi kanskje heller havnet i klassen for middelaldrende? Vårt gilde har hatt en kontrollert vekst, og teller i dag 18 betalende medlemmer, og 2 nye på vei inn i våre rekker. Dette innlegget blir et kort resymé av hvordan vi driver vårt gilde. Fra april til september har vi stort sett våre møter i det fri, og starten på årets utemøter var en tur til Bernstøtta i Gravskogen nord for Moss. Vår vert for kvelden, Wenche Saugstad, ga oss en god innføring i dramaet som resulterte i at en norsk radiooperatør ble drept her i krigens siste dager. En vakker vårkveld, med flott fuglesang, dikt, kaker og kaffe. 1. Våler St. Georgsgilde har hatt en omfattende dugnad på speiderhytta til 1. Våler Speidergruppe. Nytt bjelkelag i 1. etasje, nytt gulv, ny drenering, og nye takrenner er utført som dugnadsarbeide. Hyttefuten hadde i lengre tid ønsket seg nytt tak, og et tilbygg på den eksisterende bua, og i løpet av 15 timer var ønsket oppfylt. Det var meldt regn, så vi måtte stå på for å få tett tak før regnet kom. Vi fikk hjelp av et par av roverne som uheldigvis for dem, men heldigvis for oss var på overnattingstur til hytta. Vi hadde utfordret noen andre gilder til «Harrytur» til Sverige, og Finn Saugestad fra 1. Moss SGG, og Ellen Bjørling og Jon Gunnar Olsen fra Indre Smålenene SGG stilte sporty opp sammen med medlemmer fra vårt eget gilde. Tjue gildemedlemmer startet ca kl 1030 i Årjäng, og syklet dresin på en nedlagt jernbanestrekning mot Bengtsfors. Fantastisk vær og natur. Selv om det var truende skyer i horisonten, ble det ikke noe nedbør å snakke om. Etter flere raster, og for mange en formiddagslur i sola, satte vi igjen kursen nordover, og var ikke tilbake i Årjäng før ved 16 tiden. Vi satte oss i bilene, og etter en lang omvei via Ed, ferga over Nøssemark var naturligvis til reparasjon denne helgen, var vi framme på vårt overnattingssted Kværnmoen. Kværnkroa er blitt fantastisk flott! Kvelden gikk med til å forberede og fortære festmåltidet. Flere gamle og nye speider- og gildesanger ble gjenoppfrisket, og den obligatoriske konkurransen og utlodningen kom vi heller ikke utenom. Det var en helt spesiell opplevelse å sovne med bål på grua i Kværnkroa. Takk til Dag Lund som hadde klargjort kroa for oss. Håper at vi treffes neste gang vi drar til Kværnmoen. Dette ga mersmak. Nytt fint navneskilt i messing har du bruk for det? Mange av oss får alt for mange skilt for engangsbruk, dette er riktig flott. Per Gunnar Selvig i 2. Drammen St. Georgs Gilde lager disse på bestilling. Pris for skilt med gildemerke, navn og gilde vil koste kr. 200,- eksl. moms. Skiltet måler 7,5 x 1,8 cm. Per Gunnar, Smedhagen 2 F Lier. e-post: per.gunnar.selvig@lifi.no Tlf ST. GEORG NR

9 Torbjørn Ekroll (1.Moss) GILDESKJERF Av forståelige grunner er gildemedlemmer i enkelte sammenhenger lite villig til å gå med gildegenser, men kunne kanskje tenke seg å gå med halsskjerf? Jeg vil derfor foreslå at ledelsen/landsgildetinget skal gå inn for et gildeskjerf som skal være ens for alle gildemedlemmene, et skjerf som kan bæres sammen med gildegenseren, men også uten gildegenser. Et skjerf som kan knyttes i halsen eller holdes på plass av en ring, en gildering? Et trekantet skjerf i en bestemt farge med et større gildemerke i trekantens bakre vinkel og kanskje et lite gildemerke i de fremre snippene? Det må ikke være for stort og ikke av silke slik at det sitter uten å gli opp. Fargen vil jeg foreslå til en ikke for mørk grønfarge, kort og godt et skjerf slik Moldegildene hadde under Nordisk Gildetreff Dette skjerfet bruker min kone og jeg på de fleste gildetreff. «40 Years» Europe as a Gust in Großarl 40. European Forum of Guild-Scouts in Grossarl january 2008 Programme preview Opening ceremony in the church High Mass Opening ceremony in the market place Hoagascht Exhibition Norske Grossarlere ble stiftet 21. Januar 1987, men de første St. Georgs Gilde medlemmer deltok allerede i I år feirer Eurpean Forum of Guild-Scouts in Grossarl 40 år. Workshops Ball colourful evening Outing Sporting events Hike Ideas Workshop with the Wiltener Boys Choir in the baroque parish church of Großarl welcome in the European Village talks with friends in Grossarl you can browse through photo album and watch films from our past forums our participants can prove their creativity and skill the annual event a retrospective over past 40 years, Workshop presentations, awards and honours a shopping trip or a tour in the town of Salzburg. The Georg Guild provides food and drink. Indoor shooting contest, curling, sledge rides and snow shoe hikes the mountain farmers of Grossarl warmly invite us once again to visit them. Presentation of the ideas and discussions which Norske Grossarlere planlegger å reise 10.januar til Innsbrück før møtet. Vil du være med ta kontakt med steinar.gullerud@c2i.net eller på mobil (Påmeldingsskjema, Grossarl, på neste side.) ST GEORG NR

10 10 ST. GEORG NR

11 BLÅTUREN til 1. Sandnes St. Georgs Gilde 10. mai var tid for den årlige blåturen. Så hvor skal vi i år? Spørsmålet står å lese i ansiktet på deltakerne, etter hvert som de kommer til møtestedet for avreisen. At det regnet litt var det ikke snakk om. Vi fylte opp bilene og kjørte gjennom Rennefasttunellene, til Utstein kloster på Mosterøy. Norges eneste kloster som er i drift. Regnet hadde vi kjørt ifra, og solen skinte over øyer, holmer og skjær. Ikke minst over klosteret som er omkranset av gamle mektige trær. Her ventet guiden på oss. Hun ledet oss gjennom klosterets historie, fra Harald Hårfagre til «hvite dame» (hun som går igjen). Klosteret er nå en stiftelse. Det blir brukt til kurs konferanser, konserter og gudstjenester. Det er fortsatt mulig å overnatte, dersom en har lyst til å møte «hvite dame». Klosteret har gjennom tidene vært kloster, så ble det kongsgård, og så kloster igjen! I vår tid har klosteret vært bebodd av familien som eier gården rundt. Tilbake til bilene nøt vi stillheten og naturen. Vi kjørte til Ulstein Kloster hotell. Her var det dekket fint bord for oss, og vi kunnenyte maten og utsikten, mens praten gikk. På hjemveien kunne vi nyte solnedgangen i havet. En flott tur i naturskjønne omgivelser. EN HILSEN FRA KRISTIANSAND I god tradisjon avsluttes vårsemesteret med tur til Fidjetun og hytta til stedfortredende gildemester Bjørg Staalesen. Torsdag 25. mai var 34 av Gildets medlemmer møtt frem og humøret var som vanlig på topp. Det hele starter med flaggheis og noen gode ord for dagen. Etter åpning og velkommen ble vi delt inn i grupper og sporløypen stod for tur. Postene var varierte og var alt fra livlinekast til byvåpen og ordtak. Som vi ser så er konsentrasjonen på topp, men huff dette var nok litt for vanskelig. Får håpe at neste post er noe enklere. Samtidig med sporløypa var det noen som fyrte opp på grillene og gjordet klart for et bedre måltid mat. Fra venstre: Aase Grøstad, GM Ole Johan Skraasta, Knut Grøstad, SGM Bjørg Staalesen Etter at maten var fortært var det klart for Gildehall med opptagelse av to nye medlemmer i gildet. Etter at våre formål og idealer var lest opp, avla de på høytidelig vis sitt gildeløfte før sangen speider bror her er min hånd ble sunget. Vi ønsker vår 2 nye medlemmer velkommen og ønsker de lykke til i gildebevegelsen. Dagen ble avsluttet med kaffe, kringle og utlodning før vi sang speiderbønnen. Egil Hultin ST GEORG NR

12 Lars Eirik Dahlberg, Troppsleder for Oseanor: 35 speidere, 3 ledere og noen skippere og styrmenn foretok en lang og spennende reise til verdensspeiderleiren i England. Vi ankom England via sjøveien. Reisen tok oss innom fem land i tillegg til Norge. Turen ga oss mange flotte opplevelser, mange utfordringer og mange flotte minner som vil sitte i oss resten av livet. Jubileumsår I år er det 100 år siden Baden-Powell tok med seg 20 gutter til Brownsea Island sør i England. I jubileumsåret for speiderbevegelsen var det på sin plass med verdensspeiderleir i England, speidingens hjemland speidere, rovere og ledere var samlet i Hylands Park nordøst for London for å feire speidingens fødselsdag. Åtte tropper reiste fra Norge og Oseanor reiste den lange sjøveien for å komme dit. Sjøreisen Vi møtte opp i Kristiansand 7. juli og startet reisen med seks båter 8. juli på formiddagen. Vi skulle egentlig seile rett over til Danmark, men været på Skagerrak var ikke så bra som vi hadde ønsket. Vi bestemte oss derfor for å utsette havkryssingen til neste dag og istedenfor seile et stykke langs kysten først, slik at strekningen over havet skulle bli mindre. Vi seilte opp forbi Arendal og fant en flott fortøyningsplass like før Lyngør, en ferieperle på sørlandskysten. Neste dag, 9. juli, bestemte vi oss for å krysse Skagerrak. Vinden kom fra vest og var gunstig for å kunne bruke seil. Vi startet kryssingen sent på formiddagen og seilte gjennom natten mot Læsø. Vi ankom Læsø tidlig på morgenen og i løpet av en passelig hard natteseilas hadde noen blitt sjøsyke, men slikt hører til. På Læsø leide vi sykler for å se oss rundt på øya. Sykkelturen var en flott opplevelse som anbefales til alle som skal innom Læsø, som for øvrig er like pannekakeflatt som resten av Danmark. Neste stopp ble Grenaa lenger sør på Danmarks østkyst. Der besøkte vi Kattegatsenteret, med akvarium, haitunnel og andre maritime innslag. Et flott senter som passet godt inn i reisen vår. Siden kryssingen av Skagerrak ble forsinket lå vi etter skjema for å nå London i tide og vi måtte derfor ta et lengre strekk enn planlagt neste dag. Vi satte kurs mot Sønderborg, men var innom Juelsminde på natten for å korte ned på strekket. Dårlige værutsikter I Sønderborg tok vi en titt på værmeldingene for ferden videre. Vi fant da ut at det var meldt storm på kysten av Nederland i det tidsrommet vi hadde planlagt å seile. Noe måtte gjøres raskt. Vi samlet sammen speidere og ledere som var rundt omkring i byen, og gikk fra Sønderborg 12 timer før planen. Speiderne var ikke helt fornøyd med dette, men hadde selvfølgelig forståelse for avgjørelsen (liker vi ledere og tro i alle fall). Selv om vi gikk før planen så hadde vi ikke tenkt å gå glipp av opplevelsene underveis. Vi seilte derfor til Kiel, som var planen, hvor vi var innom marinemuseet i Laboe. Der fikk vi se første og andre verdenskrig fra Tysklands side. En sterk opplevelse for de fleste av oss. Etter museumsbesøket gikk vi inn på Nordostseekanalen som går fra Kiel og tvers over til utløpet av elven Elbe. Inne på kanalen fant vi tid til å ta et nattestopp i Rendsburg som er en liten og trivelig by nord i Tyskland. Trøbbel Da vi startet opp fra Rendsburg neste morgen hadde en av båtene problemer med vibrasjoner fra motoren. Problemene hadde vært der tidligere, men nå var det såpass ille at båten måtte på verksted. Mannskapet på båten ble fordelt på de andre båtene så herfra var det fem speiderbåter på seilasen. Vi sluset ut av kanalen og hadde tidevannet med oss slik at vi fikk god fart ut Elbe og videre langs kysten av Tyskland mot Nederland. Dette ble turens lengste strekk og var beregnet til å vare i over 30 timer, men på grunn av medstrøm og gunstig vind klarte vi allikevel å gjennomføre strekket på litt under et døgn. Uværet som var meldt klarte vi også å unngå for det meste, men den ene båten lå litt lenger bak og møtte på stormen. Dette endte i tre ødelagte seil, pluss at en del inventar fikk seg en påkjenning. Det var først nå at speiderne innrømte at det var bra vi gikk fra Sønderborg før planen. Strekket endte opp i Den Helder i Nederland hvor vi fortøyde inne på en marinebase med noen meget behjelpelige brannmenn. Vi fikk låne brannstasjonen til dusjing og vasking av klær, og oppholdsrommet deres sto til fri disposisjon for oss. Dette satte vi alle stor pris på og dette ble en opptur etter det dårlige været som nettopp hadde passert. Neste dag brukte vi i byen uten noe fast program. Den Helder er en trivelig småby og den dagen vi var der var det et bymarked med mange lokale boder og selgere. Kanalfart Etter besøket i Den Helder gikk vi inn på Noordhollandskanal, som er et nettverk av kanaler nord i Nederland. Vi 12 ST. GEORG NR

13 skulle seile på kanaler sørover til Amsterdam og videre mot Belgia. På veien sørover tok vi en overnatting ved Stierop, som er et speidersenter i Nederland. Her fikk speiderne prøve seg på lokale speideraktiviteter og de fikk også prøve å seile tradisjonelle nederlandske sjøspeiderbåter av stål. Vi hadde også et stopp i Sanse Schanse. Dette er et museumsområde hvor man får se hva de gamle vindmøllene ble brukt til. På området bruker de fortsatt gamle vindmøller til det de en gang ble brukt til slik at vi fikk se med egne øyne hvordan dette fungerte. Senere på dagen ankom vi Amsterdam, men det ble ikke tid til mer enn en liten gåtur i byen denne kvelden. Neste dag var derimot tilegnet Amsterdam. Vi tok en tur innom Nemomuseet, som er et teknisk «ta og føle på» museum over fem etasjer. Vi slapp deretter speiderne ut i byen på egenhånd i grupper på tre. Senere på kvelden avsluttet vi oppholdet i byen med felles middag på en kinarestaurant. Det var meldt dårlig vær på kysten så vi bestemte oss for å fortsette på kanalene, noe som ville ta litt lengre tid enn å gå langs kysten. Vi startet derfor opp fra Amsterdam på natta og vi gikk på kanaler igjennom mange flotte boligområder med utallige broer som måtte åpnes for oss. Neste punkt på planen var Ostende i Belgia hvor vi skulle møte båter fra andre land som skulle være med over kanalen til England. Vi ankom Ostende som planlagt og det var felles arrangementer i et stort telt på kaia. Den Engelske kanal Det var, som vanlig på denne turen, meldt dårlig vær så vi måtte krysse Den Engelske kanal tidligere enn planlagt. Vi måtte i tillegg kutte ut et planlagt stopp i Ramsgate og heller gå rett opp Themsen. Men vi møtte på problemer etter at kanalkryssingen var unnagjort. Vi fikk beskjed om at Themsen var stengt på grunn av flom i England. Vi så etter alternative løsninger, men heldigvis fikk vi åpnet Themsen slik at vi fikk slippe inn. En av båtene gikk til Ramsgate, mens resten gikk opp Themsen til London og på morgenen den 26. juli ankom vi Docklands i hjertet av London. De speiderne som var i Ramsgate tok tog inn til London slik at vi alle var samlet på kvelden. Dagen i London ble fritt disponert av speiderne i grupper på tre. Noen tok seg en tur til lokale markeder, noen tok seg et kinobesøk og andre så seg bare rundt i London ved hjelp av undergrunnen. På formiddagen den 27. juli kom det en buss som skulle ta oss til leiren. Sjøreisen var over og leirlivet kunne ta til. Vi i Oseanor hadde nå levd tre uker tett på hverandre. Vi var blitt godt kjent, på godt og vondt, men en ting er sikkert vi hadde en fornøyelig reise og var nok bedre kjent med hverandre enn de andre troppene som dro på leir. Ankomst til leiren Etter en to timer lang busstur kom vi frem til en militær flyplass. Det sto flere titalls busser parkert. Alle var fulle av speidere fra hele verden. På flybasen var det innsjekk og bare troppsleder fikk lov til å forlate bussen. Vi fikk sjekket inn hele troppen og utlevert nødvendige effekter som skulle brukes på leiren. Etter innsjekk var det nok en halvtime i buss før vi ankom leirområdet. Ved første øyekast så skjønte vi at dette kom til å bli en stor leir. Avstandene inne på leirområdet var store sammenlignet med en norsk leir, og det måtte nok til for å kunne huse personer og aktiviteter. One world one promise Selve leiren var preget av 100- årsjubileumet. Det var mange spennende aktiviteter, både for speidere og ledere, og 1. august hadde vi fornyelse av speiderløftet klokken på morgenen. Da var det nøyaktig 100 år siden Baden-Powell samlet sammen de første speiderne på Brownsea Island. Hele leiren var full av aktiviteter fra tidlig morgen til sent på kveld så det var ikke mangel på ting å gjøre. I den lille fritiden vi hadde mellom aktivitetene kunne vi vandre gjennom leiren og besøke forskjellige lands ambassader, kafeer, butikker eller delta på aktiviteter som ikke var programfestet. Leiren var en stor opplevelse og vi rakk nok ikke gjennom alt i løpet av de 12 dagene vi var der, men en smakebit på hele verden fikk vi i alle fall med oss. En slik leir viser oss at det er mulig for folk fra hele verden å leve sammen uten å skape konflikter og krig. Speidere fra 156 land, og alle religioner, var representert og levde sammen i vennskap under ett felles løfte. Mottoet for leiren var også «one world one promise». Ved reisens slutt På morgenen 8. august var det hele over. Leiren måtte jo ta slutt en dag. Nye vennskap var opprettet på kryss av landegrenser. Nye matretter og tradisjoner var prøvd ut og alle reiste vemodig hjemover. En hel måned hadde vi vært borte hjemmefra, så på en måte skulle det bli godt å komme hjem, men det satt nok en liten klump i halsen på de fleste da bussen kjørte ut av leirområdet. ST GEORG NR

14 5 minutter St. Georg Holdt på gildemøtet i 1. Kolbotn St. Georgs Gilde, torsdag 15. mars 2007 v / Gerd Langslet. Det var litt av en ide som B.P. fikk i Men at det skulle bli 300 millioner speidere rundt i verden i løpet av de neste hundre årene, det hadde han vel kanskje ikke trodd selv engang. Jeg er i all fall glad for at jeg ble en av de 300 millionene. Jeg har et lite speiderjubileum selv i år. Til høsten er det 70 år siden jeg ble meis, eller småspeider som det het den gang. Jeg hadde ikke gått så mange dagene i 1. klasse, da en av mine nye klassevenninner lurte på om jeg hadde lyst til å bli speider. Jeg svarte «ja» med engang. Jeg hadde nemlig to fettere som var speidere, og jeg hadde lange beundret de flotte speiderdraktene deres, og hadde vel tenkt som i sangen vi nettopp sang: «at det der vil jeg også, ja jeg vil jo også bli speider». Jeg begynte i K.F.U.K. i 6.troppen som holdt til i Fossgården på Grûnerløkka. Jeg likte meg med en gang, takket være flinke og gøyale ledere. Min første speidertur gikk til Bygdøy, og der opplevde jeg noe «mystisk» som het «Sporlek». Jeg blånektet å starte for jeg var helt sikker på at jeg kom til å gå meg bort, og aldri komme hjem til mamma og pappa igjen. Men noen overtalelser fikk meg i gang, og jeg ble etter hvert en svoren tilhenger av sporleker og kart og kompass. Fire år i småspeideren gikk fort, og høsten 1941 var jeg klar for storspeideren. Men det ville ikke Reichskommisar Terboven. Han bestemte at all speiding var forbudt og at speiderarbeid skulle nedlegges. Drakter og alt utstyr som tilhørte troppene ble beslaglagt. Vår gruppeleder fant ut at vi som akkurat hadde sluttet som småspeidere og ennå ikke var blitt storspeidere, formelt ikke var registrert noe sted, derfor kunne beholde draktene. Men de måtte gjemmes godt. Moren min tok noe garn og nøstet rundt beltet, tørkle, lue og merker og snorer. Meisedrakten var det eneste som ikke ble nøstet inn, men den ble godt gjemt under hele krigen. Vi sturte noen uker og var lei oss, men så en dag fikk vi beskjed om at vi skulle møtes hos Greta, vår patruljefører både i småspeideren og storspeideren. Der ble det bestemt at vi skulle fortsette speiderarbeidet i dypeste hemmelighet. Vi bestemte at vi skulle kalle oss «Sort ko» eller «kuene». Greta sydde lyseblå tørkler til oss og malte et fint kuhode på. Vi fikk også navn: Kommando, Korall, Komet, Kokorde, Komiker, Komode, Komag og Kobra. Hvis noen spurte hva vi var, svarte vi bare: Vi er en ko-operativ komite komiske koer, kolossalt konkurransedyktige. Vi hadde også et rop eller hilsen: «Anana Mø» og da ble det svart: «Anana Mø». Greta laget også en flott ko, på en stang og med bjelle om halsen. Den fulgte oss over alt. Akkurat på denne tiden var vi så heldige at en av foreldrene fikk leie en nedlagt husmannsplass, Jenserud, som lå mellom Nittedal og Movann. Dit kunne vi reise så ofte vi ville, og det ble nesten hver lørdag rett etter skoletid. Vi tok toget til Nittedal og gikk ca. 5 km inn i skogen. På Jenserud var vi helt for oss selv og kunne drive med speiding helt uforstyrret. Vi tok grader og merker og koste oss i skog og mark. Noen ganger var vi så spreke at vi gikk til Kjelsås på søndag ettermiddag, og det var en drøy tur. Da krigen var slutt våren 1945, begynte en merkelig byttehandel. Flere av de gamle speiderdraktene «dukket opp». Tyskerne hadde vel ikke hatt bruk for dem, men de fleste hadde vokst fra de gamle draktene. Nå var det om å gjøre å få byttet til seg en drakt som passet, pluss skjerf, snor og merker. Jeg hadde inntrykk av at denne byttehandelen foregikk ikke bare i tropp eller krets, men over hele gamle Oslo. Resultatet av denne byttehandelen var at det var en ganske presentabel flokk, både gutter og jentespeidere, som sto oppstilt på Honnørbrygga, oppover Rosenkrantzgate og Karl Johans gate, helt opp til Slottet og tok imot Kong Haakon, kronprinsesse Märta og prinsebarna den 7. juni Høsten 1945 var lady Baden-Powell på besøk i Norge. Hun reiste rundt i hele Europa, iallfall til de landene hvor speiderbevegelsen var blitt nedlagt under krigen, for liksom formelt å «sette oss i gang igjen». Det var et stort arrangement på Frognerseteren. Kuene var selvfølgelig der, medbringende sitt patruljesymbol, den Sorte Ko på en stang. Gjett om vi var stolte da Lady B.P. kom bort til oss, klappet kua på ryggen og sa: «Oh, what a fine cow». Vi tenkte ikke på noe annet på flere uker. Nå begynte en travel tid. «Alle» ville bli speidere etter krigen. Speiderbevegelsen hadde fått en utilsiktet P.R. da den ble oppløst under krigen. Nå var det «in» å være speider, og aldri før har det vel vært flere medlemmer i alle forbund enn nå. Alle kuene ble patruljeførere, og det var speidermøter 2 3 ganger i uken. Vi fortsatte å reise til Jensrud i helgene, enten med kuene eller egen patrulje. Om 14 ST. GEORG NR

15 sommerene var det ofte både en og to leire. Sommeren 1947 var det landsleir på Magnor, og den som husker sommeren 1947 som den varmeste og tørreste i manns minne, var ikke på landsleir. Vi hadde dårlige telt, granbar til underlag og bare doble ulltepper. Nesten ingen hadde soveposer. Mange måtte etter hvert overnatte på låven for å «tørke opp». Mange av de som ble speidere i fredsrusen 1945, forsvant etter den leiren. Nå var det bare den harde kjerne igjen. I 1948 skjedde det en forandring. Mine foreldre kjøpte hus på Kolbotn, og det ble for lang vei å drive speiding i Oslo. Lekser skulle jeg også gjøre det siste året i gymnasiet, og dessuten hadde jeg truffet en speidergutt som het Ragnar. Han var leder sammen med min fetter på Hauketo. Så rett etter artium ble jeg Akela i en ulveflokk på Hauketo. Man kan si hva man vil om gutter i den alderen, men det er mer lyd, og liksom flere armer og ben enn det er på jenter i samme alder. Men etter hvert gikk det riktig bra, og det er gøy i dag å treffe godt voksne mannfolk som hilser meg med «Gibb, gibb». Da er det bare å svare «Gibb, gibb». Da Ragnar og jeg giftet oss i Kolbotn kirke, sto speidere og ulvunger oppstilt på begge sider oppover midtgangen, og maken til nyvasket og nystrøken forsamling skulle en lete lenge etter. Jeg visste ikke at speiderne og ulvungene skulle være der, så jeg satte nok opp et forbauset ansikt idet jeg skred inn. Men det var en som ble like forskrekket som meg, og det var den lille ulvungen min som sto nederst til venstre. Han hadde kanskje ventet at jeg skulle komme i speiderdrakt. Jeg tror ikke den «lille» ulvungen blir like forskrekket i dag når han ser en brud. Han er nemlig blitt biskop i Møre og Romsdal, og heter Odd Bondevik. Jeg holdt på med ulvungearbeidet enda noen år, men så ble det etter hvert to meiser her i huset, og jeg begynte å undersøke litt om speiderarbeidet her på Kolbotn. En dag ringte en som presenterte seg som meisemor Herdis Amundsen, og fortalte om meisearbeidet på Kolbotn. Snart var jeg i full sving, som Tårnugle, denne gang. Herdis og jeg hadde et flott samarbeid i flere år, og vi fant på mye gøy i bomberommet på Kolbotn skole. En liten treugle som jeg har til pynt på kjøkkenet minner meg om fine meiseår sammen med Herdis. Nå hadde jeg vært innom alle forbund, unntatt KFUM. Jeg er veldig glad for at meisearbeidet på Kolbotn ble springbrettet inn i gildebevegelsen. Årene i 1. Kolbotn St. Georgs Gilde skal jeg ikke gå inn på her, for det har git meg så mange opplevelser. Men vi er spesielt glade for at Live og John Erik «lokket» oss med til Nordiske møter og World Meetings rundt om i verden. Turen til Indonesia i 1993 var bare helt utrolig. Men fra 1994 har Europeisk Forum i Grossarl vært fast på årsprogrammet i januar. Det er fantastisk hva vi har opplevd der, og det er gøy å ha gildevenner i hele Europa, ikke minst gjennom den «lille» utveksten som heter Norske Grossarlere med svensk og finsk underavdeling. Der har jeg funnet mange av mine beste venner. Jeg fant ut at 99% av alle mine venner har jeg fått gjennom speiderbevegelsen og gildebevegelsen. Så tusen takk til Baden-Powell for en fantastisk ide. VIS AT DU ER GILDEMEDLEM! Send en bestilling eller ring inn til gildekontoret og få varene sendt hjem til deg. Anheng for kjede, merke på porselen ,- Anheng for kjede, merke på krystall ,- Biloblat... 15,- Bordfaner med sokkel ,- Collegegenser ,- Collegejakke* ,- Flaskeåpner... 50,- Gildebrev for opptagelse... 0,- Gildehåndboken... 25,- Gildemerke, tai tec... 50,- Gildemerke, med sikkerhetsnål... 50,- Gildemerke, anheng... 50,- Gildemerke for montering, sølv/emalje... 85,- Gildemerke, ørepynt (2 stk) ,- Gildemerke, slipsnål blå bunn (DK)... 25,- Gildemerker, brodert, 3 cm... 40,- Gildemerke, rundt brodert 7,5 cm... 20,- ISGF flagg for stang ,- Jubileumsboken ,- Klistremerker, små rundemerker a 24 stk/ark... 15,- Klistremerker, blå rektangulære a 36 stk/ark... 12,- Kort, doble m/konvolutt, 12 x 17 cm... 15,- Kort, doble m/konvolutt, 10 x 15 cm... 12,- Krystallanheng m/gildemerke ,- Kvernmoenmerke, brodert rektangulært... 20,- Nett... 25,- Nordisk Sangbok... 10,- Paraply... 90,- Sangbok... 90,- Slips ,- Silketørkle ,- Teskje... 50,- Tennisskjorte ,- Tinnplatte, 100 m.m ,- * Collegejakke er ikke fast salgsvare. Kan bestilles, men vi kan ikke love rask levering. ST GEORG NR

16 Olav B Hylleartene Vi har to arter av hyll i Norge, svarthyll (Sambucus nigra L.) og rødhyll (Sambucus racemosa L.). Når det i folkemedisinen ble brukt betegnelsen hyll, var det svarthyll som ble ment. Selv om både svarthyll og rødhyll begge opprinnelig ble plantet og senere forvillet i Norge, var det den svarte som kom først. Rødhyll kan du finne ca. opp til Trøndelagsfylkene både på kysten og i innlandet, mens svarthyll som har samme utbredelsen nordover, liker seg best langs kysten. Selv om begge artene tilhører samme slekt og har mange fellestrekk, er det en viktig faktor som skiller dem foruten fargen: Svarthyll er spiselig, rødhyll ikke. Det vil si helt sant er dette ikke: Det er frøene i rødhyllen som er giftige, så klarer du å sile dem av, kan resten brukes til geleer og annet. Jeg tviler på om det er så godt at ekstraarbeidet svarer seg. Her skal vi konsentrere oss om svarthyllen. Denne er en velkjent medisinplante, som i vår tid med fokus på antioksidanter har fått en renessanse. De svarte bærene er nemlig svært rike på disse. Dersom du lager vin på svarthyll får du kanskje i både pose og sekk: En flott farge og helsekost? Her skal du få med to oppskrifter (fra Hylleblomstsaft 60 hylleblomstskjermer 2 kg sukker 3,5 l kokende vann 4 sitroner 60 g sitronsyre De grønne stilkene på blomstene klippes vekk, blomstene ristes lett for å fjerne smådyr, de skal ikke skylles. Sitronene vaskes og skives tynt. Hylleblomster, sitroner og sukker legges i et stort spann eller bøtte. Vannet kokes og sitronsyren oppløses. Hell det over blomstene og rør godt rundt. Et tøystykke el. lign. legges over. Settes kjølig i 4-5 dager, som røres rundt ca. en gang om dagen. Saften siles igjennom et klede, og helles på rene flasker med tettsluttende propper. Serveres som saft til mat, eller som sommerdrink med soda eller hvitvin. Kan også anvendes til sorbet. Hyllebærsaft 1 kg svarte hyllebær 2-3 dl vann 750 g sukker Klipp de saftige fullmodne bærklasene fra grenene. Kok bærene opp med vannet. La det koke til bærene har saftet seg ordentlig. Hell bærmassen i et sileklede og la det hele stå og renne av i 30 minutter. Kok saften opp igjen og tilsett sukkeret. La det koke i 10 minutter og skum godt. Ha saften på varme, rene flasker. Sett i kork. 1.Halden St. Georgs Gilde PÅ TUR TIL ELGÅFOSSEN Torsdag 10. mai møttes ni av Gildes 23 medlemmer til vårtur. Denne gang gikk turen omtrent 35 kilometer sydover i kommunen, til Enningdalen og Elgåfossen. Fossen er en grensefoss mellom Norge og Sverige. Grensen går midt i fossen og følger elv og bekketilsig. Dette er den høyeste uregulerte foss både i Østfold og Bohuslän med en fallhøyde på 46 m. Etter en tørr april måned var det dessverre ikke Fra venstre: Käthe Riis,Karin Denis Jensen, Hans Martin Magnussen, Marit Mellegård, Anne-Mari Karlsen, Turid Martinsen og Else Elnes. så stor vannføring i elva, men allikevel var fossen et flott skue. Det er anlagt fine stier, trapper og bruer til spaserturen på begge sider av grensen. Vi fortsatte noen hundre meter til langs riksveien fram til grensekafeen hvor vi fikk servert deilig mat. Der hadde vi også et hyggelig gildemøte og ved avslutningen kom kafévertinnen inn og sang speiderbønn med oss. 16 ST. GEORG NR

17 MS St Georgs gilde på Svalbard I palmehelga opplevde 30 glade gildemedlemmer det arktiske eventyret! I løpet av fire travle dager, var det mulig å få med seg scootertur til Tempelfjorden og Tunabreen, hundespanntur og gruvebesøk. Det var tid til å besøke Galleriet med Kåre Tveters malerier, museet og diverse trivelige spisesteder i Longyearbyen. Vi fikk høre om dagligliv før og nå, om motstridende interesser og samarbeid for å overleve. Og langt inne og dypt nede i fjellet kunne vi se sporene (fossiler) etter et svært dyr som beitet langs en elv, den gang Svalbard lå nede ved ekvator Aktivitetene i gildene skal gi oss opplevelser og utfordre oss. På denne turen sto opplevelser og utfordringer i kø. For undertegnede var turen til Tempelfjorden verdt hele reisa! Vi startet og sluttet i snøføyke, og hele resten av turen var himmelen knallblå og utsynet til fjell, hav og bre helt fantastisk. Utfordringen var å kjøre hundespann med ansvar for en passasjer i pulken! Visst er vi heldige vi som kan dele sånne opplevelser! Karin Tidligere landsgildemester og sjef for polititjenesten på Svalbard, Harald Pettersen var med som kjentmann, og bedre reisefølge kunne vi ikke hatt! Vi hadde også pastor Arne Ellingsen med oss, og vi hadde en fin samling i kirken, med påsketanker og nattverd. Den lokale presten ga oss et innblikk i kirkas liv og virke. Den kvelden tok vi også opp tre nye medlemmer. En speider kjenner naturen og verner om den. På Svalbard kommer vi nær innpå en sårbar natur. Det er fantastisk å være turist og få muligheten til å komme nær dyreliv og mektig og nesten uberørt natur. Samtidig er det lett å se at vårt nærvær med scootere og krav til stadig mer opplevelser Harald BP og høy standard, kan true en balanse det kan være umulig å gjenopprette. I den arktiske naturen kan vi lese resultatene av forurensning og menneskelig påvirkning. Opptatt på 78 nord: Fra venstre: Anne E. I. Bergan. Jan Petter Bergan. Eli Ellingsen ST GEORG NR

18 18 ST. GEORG NR

19 Tusen takk for gaven til St. Georgsfondet 1. Nidaros, kr. 500,-; 3. Nesodden, kr 1000,-; Vestre Aker, kr 500,-; 1. Romerike, kr 500,-; 1. Porsgrunn, kr 500,-. St. Georgs kapell på Ingelsrud 1. Nidaros, kr. 200,-; MS St.G. gilde, kr. 500,-; Vestre Aker, kr 500,-; 1. Porsgrunn, kr 1000,-. Kvernmoen (konto ) 3. Moss (nedlegges), kr 4000,-; Keth A. Kvalsvik, kr 1000,-; 2. Lier, kr ; Roar Moe, kr 1000,-. Takk for Salg av Frimerker Med tusen takk for innsendinger til Gildekontoret: Snarøen har levert inn en stor pose. Oslo-Enerhaugen har levert inn en stor pose med klipp i små plastposer. 25. Oslo-Manglerud har levert en god A4 pakke med frimerker. Hasse Aigeltinger har igjen solgt på auksjon til en sum av kr. 4260,00. Berit Johansen, har levert en stor pose med ferdigpakkede frimerker. Speidermuseets rapport for 2. kvartal 2007 Besøk i perioden: 3 grupper med 15 voksne og 7 voksne (enkeltbesøk) Fra Speidermuseets Venner har vi mottatt kr og i gaver kr ,50 Liv og Gunnar Opsahl, kr Steinkjer SGGN, Julies Venner, Synnøve Løchen, Jan Erik Sandersen; alle kr 1000 hver. Tore Torstad, Aud Olstad, Mortensrud KFUK-M, Jan K. Svendsen, Aust- Agder OG, Thomas Knudsen, Georg Jacob Sverdrup, Inghart Lasse Tveit, Iren og Ragnar Sturtzel, 24. Oslo Bryn SGGN, Toralv Rønstad, Ulf Larsen, Sybil Grenmar, Høybråten E-A, Nils Himle, 3. Nesodden SGGN, 1. Kolbotn SGGN, Kjell Gunter Pettersen, Trygve Valen, Jens Chr. Lønne; alle kr 500 hver. Asbjørn Sæbø; 2. Høvik, april 06 Bjørn Edgar Borgersen; 1. Lillestrøm, okt. 06 Liv Aspenberg; 1. Molde, mai 07 Nye medlemmer 1. Sandnes: Steinar S. Aasland. 1. Moss: Inger-Lise Echoldt. 2. Drammen: Berit Bakke. 1. Sandefjord: Elna Olsen. Laila Stein. MS Gilde: Anne E. I. Bergan. Jan Petter Bergan. Eli Ellingsen. 2. Steinkjer: Julie Rynning Magelsen. 1. Høvik: Gerd Riiser. Stor TAKK til Meny på Kringsjå i Oslo! Betten gikk innom sin Meny butikk og spurte pent om vi kunne få noen bæreposer til varesalget vårt på Landsgildetinget, og fra Gildekontoret. Og det fikk vi med et stort smil, til og med en hel eske. Så nå har vi plastposer i lang tid. Har du hørt at... Gladmelding om at det nå har kommet inn kr ,- til kapelldøren på Ingelsrud, slik at de pengene som var lånt av St. Georgsfondet er tilbakebetalt. Årskontingenten til St. Georgs Gildene i Norge økes med kr, 25 og blir for 2008 kr. 340,-. Dette ble foreslått under Landsgildetinget og vedtatt. Ingen stemte i mot. Det kommer også inn penger til Scout and Guide Spirtit Flame, foreløpig er det sendt over ca. kr ,- og Bjørg Walstad har tatt med innsamlede penger direkte over til ISGF. Men det mottas gjerne mer til dette formålet. Tusen takk, sier Bjørg. Gildemester Grethe Baustad fra 16. Oslo-Grorud er ny speiderrepresentant fra Norges KFUK-KFUMspeidere i gildeledelsen vår. Hun avløser Johan Bye som har sittet 6 år i styret. Neste verdensspeiderleir som blir i 2011 skal være i Sverige. ST GEORG NR

20 Returadresse: B St. Georgs Gildene i Norge Postboks 6840 St. Olavs plass 0130 OSLO Det er fremdeles jubileumsår, mange av dere har sikkert vært med på en eller flere feiringer i gilde eller speidersammenheng. «Sunrise Seremoni». Jeg hadde gledet meg i over 5 måneder og skuffelsen var stor da ryggen slo seg vrang igjen, og ikke tillot tur opp til Sverveli. Men tankene var der, og mitt lille flagg ble satt ut i en bøtte med sand utenfor hytteveggen. Speiderskjorten og skjerfet lå og ventet på å bli båret denne dagen. I stedet lå jeg utstrakt i min godstol foran peisen og så ut mot Haukelifjellene og tenkte på alle som heiste flagg rundt hele kloden. Når man ligger slik, delvis i ro noen dager, får man ekstra god tid til å tenke på alt man har opplevd som speider gjennom 55 år. Alle opplevelser, alt jeg har lært, alle de flotte ungene jeg var i kontakt med, de flotte menneskene jeg har truffet i voksen tid. Nei, speidingen ville jeg aldri ha vært foruten. Gjennom årene har jeg samlet mange små dikt og ord, klippet ut fra lederbladet og Gildebladet, og mange andre steder. Diktet under mener jeg å ha funnet i et gammelt lederblad. Det gir grunn til ettertanke det også. Det har ingen tittel, men jeg kaller det «Fant hun det hun søkte?» Og er skrevet av Ragnhild Simonsen. Fortsatt godt jubileumsår, hilsen Betten G. Fant hun det hun søkte, hun som kom så lett og glad, hun som latteren trillet av? I det bryst bor en lengsel etter noe stort og hellig. Gav jeg helt og gav jeg villig? Hun som søkte vei, fant hun den hos meg? Fant hun det hun søkte hun som kom så stille, kanskje uten ord og la sin hånd i min? Hun som trengte varme, varme, åpne, moderlige arme. Hun søkte også vei, fant hun den hos meg? En som intet søkte kom. Hva fikk hun så hos meg? Gikk hun fra meg like tom fordi jeg maktet ei, eller fikk jeg ilden tenne den som siden skulle brenne vise henne vei, fikk hun den hos meg? Førergjerning er å gi, tenne liv og bringe varme hente kraften fra det høye og så gi og gi og gi. For hver en som kom til meg kan jeg få med hjelp fra Gud. Han vet alltid råd og vei, om jeg ber, taler Gud.