Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 2004 Selskapets 136. år

Transkript

1 Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2004 Selskapets 136. år

2 Bergens Skog- og Træplantningsselskap 2004 Beretning om virksomheten Selskapets 136. år Sidene 3 13 Årsberetning Side 14 Styrets beretning Sidene Regnskapet 2003 Side 19 Revisjonsberetning Side 20 Byfjellsforvaltningen i samarbeidets ånd Side 21 Skogen vokser Side Sitkagran til begjær eller besvær? Sidene Dambruddet i Kvitursdiket i 1717 Sidene Erik Næsgaard trer tilbake Sidene Stormen 23. januar sett i et 10 års perspektiv Side «Reysen til Lyderhorn» Sagen Øvre Bleken gård Tlf Postadresse: Postboks 3139, Årstad 5829 Bergen Skogmester: Axel Ingvaldsen Redaksjon: Jo Gjerstad Axel Ingvaldsen ØIVIND ØVREBOTTEN Opplag: Fotografer: AI: Axel Ingvaldsen BL: Børre Liland ØØ: Øivind Øvrebotten SS: Sjurd Skutlaberg DS: Dag Sletten SALG FRA SAGEN Fra Sagen selges det bl.a. ved, materialer, benker og hoggestabber. Vi har også et utvalg i diverse emner for treskjæring etc, og T-skjorter med Selskapets emblem. Salget gir Selskapet inntekter som brukes i Naturparken, samtidig som ressursene utnyttes best mulig. Forsiden: Fra Sandviksbatteriet. Foto: AI Grafisk tilrettelegging: Jo Gjerstad Produksjon: BODONI HUS

3 OM VIRKSOMHETEN I 2004 Årsmøtet ble avholdt torsdag 29. april på Fløirestauranten. Styrets leder ønsket de 60 fremmøtte velkommen og takket redaksjonskomiteen og andre bidragsytere til åreberetningen for vel utført arbeid. Bjarne Gunnar Eide ble valgt til møteleder og Axel Ingvaldsen til referent. Årsberetning og regnskap for 2003 ble enstemmig vedtatt. Det var ingen innkomne saker til behandling. Valgkomiteens leder Tor Samuelsen ledet valget. Styrets leder Erik Næsgaard ble gjenvalgt for ett år. Styremedlemmene Gunnar J. Alsaker, Bernt-Håvard Øyen og Ida Bjerke Olsen ble gjenvalgt for 2 år. Martin Smith- Sivertsen ble valgt til nytt styremedlem for 2 år etter Børre Liland som gikk ut av styret etter 8 år. I valgkomiteen ble Ingrid Haukeland gjenvalgt for ett år. Etter Tor J. Samuelsen, som ønsket avløsning, ble Børre Liland valgt. Valgkomiteens tredje medlem blir utnevnt av styret. KPMG ble gjenvalgt som revisor. Etter årsmøtet holdt botaniker Bjørn Moe lysbildeforedrag om floraen på Byfjellene. Etter årsmøtet har styret bestått av: Styreleder Erik Næsgaard, styremedlemmene Åse Vaag, Einar Johan Grieg, Bernt-Håvard Øyen, Gunnar J. Alsaker, Arne Sælen, Ida Bjerke Olsen, Martin Smith-Sivertsen og Bergen kommunes representant Erling Birkeland med personlig varamedlem Anne Christine Flø. Planting I 2004 ble det plantet 950 gran (Picea abies). All planting i 2004 foregikk onsdag 12. mai. Om formiddagen plantet flere skoleklasser fra Christi Krybbe skole 450 planter i dalen øst for Fløyfjellet. Dette som erstatning for et felt med blågran (Picea pungens) som var i ferd med å dø ut. Om kvelden plantet Bergenhus og Åsane Rotary klubber de resterende 500 i et område øst for Revurtjern på Fløyen. Flere av de eldre plantefeltene på Fløyen viser tegn til elde. Særlig gjelder dette blågran, som har mange døde trær, og buskfuru med mange rotvelter og brekkasje. Selskapets eget strategidokument «Mål og retningslinjer for skogskjøtsel i Bergens Naturpark» peker på at det spesielt når det gjelder buskfuru er nødvendig med fornyelse gjennom skjøtsel. Anbefalt behandling er å la det stå igjen 8-10 buskfuruer per dekar og satse på naturlig foryngelse med suppleringsplanting av vanlig gran og furu. De tidligere buskfuruplantningene hadde som formål å forbedre jordsmonnet med tanke

4 Byfjellsforvalter Jan Robert Brandsdal ved Bjørnebu. Foto: AI på ny skog. Hensikten er nå oppnådd og det er ønskelig med en innsats med hogst og utskiftning gjennom naturlig foryngelse og nyplanting. De siste års plantetall med ca 1000 per år bør derfor økes i årene fremover. Skogskjøtsel Beretningsåret har vært preget av store nedbørsmengder særlig mot avslutningen av året. Bortsett fra en kortere periode i februar/mars var ikke vinteren snørik og kald. Skogsdriften har derfor også i år måttet foregå i nærheten av allerede eksisterende veier. Behovet for nye skogsveier i Naturparken har derfor økt i takt med de stadig mildere vintrene. Der er derfor gledelig at vårt planlagte veiprosjekt i Våkendalen er påbegynt og nesten fullført i løpet av året. Støtte fra Grieg Foundation, Bergen kommune og inntekter fra tømmeret felt i veitraséen, har gjort det mulig å realisere prosjektet. På grunn av de store nedbørsmengder mot slutten av året ble arbeidet midlertidig stanset i påvente av bedre og tørrere vær. Ved årsskiftet gjenstår ca. 200 meter av den 1000 meter lange veien. Entreprenør Øystein Lyssand har stått for arbeidet med veien og Os Skog ved Øystein Hansen har stått for hogst og utkjøring av ca 500 m 3 tømmer fra veitraséen. Tømmeret har bestått av gran og sitkagran samt noe furu. I Isdalen fortsetter egne ansatte hogsten i granfeltet ved Rådmann Mohrs vei samt hogst av lerk til blant annet grindverksbygg

5 Uttak av tømmer i Våkendalen. Foto: AI på Fløyen. I forbindelse med det pågående kulturprosjektet i Våkendalen er det ryddet i og rundt ruinene på Skinntvedt og Hardbakka samt langs stien fra Hardbakka mot Hardbakkedalen og Hardbakkehaugen. I Munkebotten er det hogget en del stor furu til materialer for grindverksbygging. Etter ønske fra beboerne i Breistølen er noen store bøk og eiketrær fjernet langs stien fra Fjellveien mot Tippetue. Langs kraftledningen i Skredderdalen er det også fjernet en del furu i samarbeid med BKK. Ved krysset på Fløyen mellom Kamveien og veien fra Skansemyren er det hogget en del større grantrær samt lauvskog. Omkring og øst for Revurtjernet er det tynnet og ryddet i buskfuruen. Mye av dette arbeidet har vært utført av dugnadsgjengen. Nederst i Tippetueveien har egne ansatte startet opp med avstandsregulering i ung lauvskog. Dette er et viktig arbeid som må prioriteres fremover. Tynning av eldre granskog ved Nedrediket har fortsatt og er avsluttet i løpet av året. Vi vil følge utviklingen i bestandet i årene fremover med tanke på tilsvarende skjøtsel i andre deler av Naturparken. Opprydding av vindfall og snøbrekk er en del av det stadig pågående arbeid for Selskapets skogsgjeng. Snøbrekk av eldre buskfuru og yngre bjørkeskog har vært den vanligste årsaken til skader i løpet av året. Som vanlig ble det mot slutten av året høstet noen juletrær både for salg og for eget bruk i våre juletrefelt på Fløyen og i Isdalen. Selv om arbeidsoppgavene innenfor egen skog er mange, vil det fra tid til annen av budsjettmessige årsaker være nødvendig å utføre arbeidsoppgaver for andre. Selskapet leiet derfor ut noen av de ansatte til en hogst og ryddejobb i forbindelse med utbygging i Eidsvåg. På tross av redusert bemanning deler av året grunnet permisjon, mener vi at det har vært et godt år for skogskjøtselen i Naturparken. Det ble tatt ut 100 m 3 til vedproduksjon for salg av 2000 sekker ved, og 250 m 3 til produksjon av trelast på eget sagbruk både for salg Wilfred og Harald Brundtland i full sving i løekjelleren. Foto: BL

6 Dugnadsgjengen på plass ved Revurstjernet. Foto: BL og til bruk i ulike egne prosjekter. I tillegg er det hogget ca. 500 m 3 i forbindelse med skogsveien i Våkendalen, til sammen 850 m 3. Dugnadsgjengen Dugnadsgjengen i Selskapet har i 2004 utvilsomt hatt sitt hittil mest aktive år. Ledet av Børre Liland er det innkalt til 24 organiserte dugnader med fra 8 til 16 personer til stede hver gang. Omsatt til arbeidstimer utgjør innsatsen ca. 835 timer. Arbeidet med vedlikehold og utbedringer av bygningene på Øvre Bleken som ble startet i 2003, har fortsatt med full styrke også i Utvendig maling av nytt uthus, hovedhus og løe er kommet i gang, men er ikke helt fullført. Reparasjon av utvendige murer på løe og hovedhus samt et større arbeid med de innvendige murene i løekjelleren er også langt på vei fullført. Det utvendige vedlikeholdsarbeidet er avhengig av perioder med tørt vær slik at resten av dette arbeide må utstå til våren Dugnadsgjengens største prosjekt i 2004 har utvilsomt vært arbeidet med tilrettelegging av området rundt Revurtjernet. I samarbeid med Rieberfondene står Selskapet for en enkel tilrettelegging av området rundt tjernet. Det er lagt ned en stor innsats med bygging av grusstier, ulike treklopper, trapper samt rydding og oppkvisting i skogen rundt tjernet. Noe arbeid gjenstår, men området fremstår allerede nå som en perle til glede for publikum, og vi har fått gode tilbakemeldinger på det arbeidet som er utført.

7 Fløibanen har i løpet av høsten arrangerte flere familiesøndager med de nye rasteplassene på Fløyen som samlingssted. Dugnadsgjengen var med og hjalp til med arrangementet på Bjørnebu ved Revjutjern 12. desember. I tillegg til de faste dugnadene har enkeltpersoner også i 2004 gjort en stor innsats for Selskapet og Naturparken. Hanne Liland har fortsatt sitt viktige arbeid med ajourhold av Selskapets medlemsarkiv. Gunnar Opheim har, i tillegg til de faste dugnadene, egne prosjekt med tynning, avstandsregulering og rydding av ulike felt på Fløyen. Svein Træland er stadig på farten med saks og sag og fjerner busker og greiner for å bedre fremkommeligheten for turgåerne. Andre hjelper til med å holde grøftene åpne ved store nedbørsmengder eller plukker rusk og rask som de finner langs sine turer i Naturparken. Både Selskapet og byens befolkning er disse hjelperne stor takk skyldig. Forsiktig anslått utgjør dugnadsinnsatsen en verdiskapning for Selskapet i overkant av kr , et beløp som i dag ikke kommer til uttrykk i regnskapene. Veier og stier Været i beretningsåret har ikke vært gunstig for Selskapets mange veier. Store nedbørsmengder har ført til mange mindre skader på veiene. Mye av vedlikeholdsinnsatsen har derfor vært å holde grøfter og stikkrenner åpne, spesielt der hvor erfaringen viser at flaskehalsene er. Behovet for en ekstra innsats for oppgradering av turveiene våre er på ny dokumentert. I 2001 startet arbeidet med å restaurere og reparere de mange dårlige eldre, men fine jerngjerdene som pryder flere av våre turveier. Arbeidet startet med Skogsveien på Kobbeltvedt under anleggelse. Foto: AI

8 Tippetueveien i I 2002 ble gjerdene i Hestebergveien reparert. Det siste av gjerdene som trengte fornying var gjerdet langs Blåmannsveien fra Brushytten mot Utsikten. Her ble deler av gjerdet flyttet, det ble laget en ny støpekant langs deler av veien. 96 stolper ble påsveiset nye ender og alle rør ble skiftet. Arbeidet ble utført av Bydrift i Bergen kommune, et arbeid vi er svært tilfreds med. Arbeidet med restaurering av de gamle gjerdene har kostet ca kr. Midlene er skaffet gjennom tilskudd fra Byfjellsforvaltningen, Grønn etat, Bergen kommune, Vestenfjeldske Bykredits stiftelse og Bjørneseths fond. Til våren vil samtlige gjerder få et strøk med maling. Arbeidet med istandsetting av de gamle jerngjerdene vil da være fullført. I forbindelse med at Fløibanen, Fløirestauranten og Granebo barnehage fikk offentlig vann til Fløyen, ble Nordre Kamvei fra Fløyen til barnehagen gravet opp for å få lagt ned vannrørene. Som en del av arbeidet ble det lagt på ny toppgrus på veien. I veikrysset ved øvre stasjon ble lagt en ny kum med nytt avløp for å hindre tidligere stadige oversvømmelser mot plassen utenfor Fløibanestasjonen. Dette arbeidet ble betalt av Fløibanen. Selskapets målsetting for skogskjøtselen i Naturparken krever et årlig hogstkvantum på 1100 m 3. For at denne hogsten skal kunne skje der det er nødvendig, må det bygges noen skogsveier. Det er derfor gledelig at en slik vei er realisert i løpet av året. Den nye veien er kalt Tennebekkveien og går fra Kobbeltvedt i Våkendalen og ca meter oppover lien mot Tennebekksvannet. I området som veien utløser står det ca m 3 med tømmer. Veien er bygget i skogsvei klasse 7-8, traktorvei. Ved årsskiftet er ca. 800 meter av veien ferdig. På grunn av Vann og avløpsetatens anleggsarbeid med fjellhall ved Svartediksdemningen fikk Selskapet tilgang på svært rimelige steinmasser til bygging av deler av veien. Ved veiens start på Kobbeltvedt er det laget en velteplass for tømmeret som bringes ut av skogen. Her kan tømmerbilene hente tømmeret som leveres til industri og sagbruk over hele landet. Utøvende entreprenør for veien er Øystein Lyssand, som også denne gangen leverer arbeid som vi er godt fornøyd med. Vi må også takke skogsjef i Bergen kommune Tormod Jacobsen, for god hjelp under planlegging av veien. Vi takker landbrukskontoret i Bergen kommune og Grieg Foundation for tilskudd, som har gjort det mulig å realisere veiprosjektet. Det vises forøvrig til omtale av ny sti rundt Revurtjern og rydding og utbedring av eksisterende stier, omtalt under avsnittet «Dugnadsgjengen» foran. Styrets arbeid Det har i løpet av året vært avholdt 7 styremøter og en befaring. Tirsdag 15. juni var styret på befaring i Fløyenområdet. Hensikten med befaringen

9 var å se på resultatet av de siste års tilrettelegging for økt bruk av Fløyen. De 5 nye rasteplassene ble besøkt, likeledes Fløysletten og Skomakerdiket med bålplasser, griller og nye bord/benker. Selskapet har følgende komiteer som rapporterer til styret: Medlemskomite Mandat: Arbeide med medlemsverving og medlemstiltak, herunder dugnader og guidede turer. Medlemmer: Einar Johan Grieg (leder), Børre Liland, Arvid Rolland, Sverre Jørgensen. Skogkomite Mandat: a) Komiteen skal være styrets rådgiver i skogfaglige spørsmål. b) Sammen med skogmester skal komiteen se til at Selskapet følger vedtatte standarder for et bærekraftig skogbruk, slik de fremgår av Levende Skogsamarbeidet. c) Komiteen skal utarbeide forslag til områdevise driftsplaner i tråd med Selskapets overordnede strategier og skogbruksplan. Medlemmer: Bernt-Håvard Øyen (leder), Martin Smith-Sivertsen, Ingrid Haukeland, Axel Ingvaldsen og Tormod Jacobsen. Kulturminnekomite Mandat: Arbeide med registrering, vern og restaurering av kulturminner i Selskapets forvaltningsområde, herunder bygningsrester, veianlegg, demninger og andre spor av menneskelig aktivitet. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og fremdrift for de enkelte prosjekter. Medlemmer: Gunnar J. Alsaker (leder), Åse Vaag, Erling Birkeland, Dag Sletten, Øivind Øvrebotten. Øvre Bleken komite Mandat: Vern og restaurering av den historiske bygningsmassen som Selskapet eier: hovedbygning og løe på Øvre Bleken, lade (løe) skogmesterbolig i Fjellveien og stallen på Fløyen, samt foreslå bruk av bygningene som er i tråd med Selskapets ånd og formålsparagraf. Utarbeide kostnadsoverslag og forslag til finansiering og fremdrift for de enkelte prosjekter. Medlemmer: Astrid Mohn (leder), Lasse Bjørkhaug, Jo Gjerstad, Børre Liland og Arne Sælen.

10 Friluftlivskomiteen Mandat: Arbeide med friluftslivsrettede tiltak med særlig vekt på turveier/ stier og rekreasjonsmuligheter. For barn skal det spesielt arbeides med muligheter for lek på ski og med akebrett. Medlemmer: Arne Sælen (leder), Ida Bjerke Olsen, Gunnar Opheim og Øivind Øvrebotten. Medlemskomiteen har også i 2004 vært meget aktiv med en rekke dugnader (omtalt annet sted i beretningen) og guidede turer. Antall turer var redusert fra 8 til 5 i forhold til året før. Årets turer ble imidlertid meget populære med til sammen 335 deltakere, dvs. et gjennomsnitt på 67 per tur. Flest deltakere hadde turen 11. mai fra Stadsporten via Forskjønnelsen og Fjellveien til Øvre Bleken med hele 115 betalende deltakere. Søndag 5. september ble den årlige byfjellsdagen arrangert og Selskapet deltok ved Infosenteret på Fløyen. På tross av dårlig vær kom det mange besøkende. Skogkomiteens viktigste gjøremål i løpet av året har vært rådgivning og oppfølging av oppstart og gjennomføring av ny skogsvei i Våkendalen. Kulturminnekomiteen avventer igangsetting av nye prosjekt til det pågående arbeid i Våkendalen er ferdig. I løpet av året er mesteparten av det planlagte arbeid med rydding og istandsetting av 10 Det er i beretningsåret ryddet rundt flere av de gamle hustuftene i Våkendalen. Øverst til venstre; Hardbakkehaugen etter rydding, til høyre Hardbakke og til venstre Skintvedt før rydding. Foto: AI

11 stiene og ruinene i området fullført. Løekomiteen er i løpet av året omorganisert til Øvre-Bleken-komiteen og har dermed fått utvidet sitt mandat etter at arbeidet med restaurering av løebygningen nå nærmer seg fullførelse. Friluftlivskomiteen avventer tilbakemelding fra Bergen kommune på rapporten om veienes tilstand i Naturparken. Komiteen er opptatt av at det må arbeides med barns lek på ski og med akebrett. Det krever at en del områder åpnes og ryddes, spesielt i området ved Skomakerdiket. Ved markering av Fjellveiens 125 års jubileum 12. september holdt styreleder tale ved Irgens-statuen. Mannskapssituasjonen og nytt utstyr I september kom vår faste skogsarbeider Yngve Nymark tilbake etter ett års permisjon. Den faste staben på 4 er dermed fulltallig ved årets utgang. Foruten skogmester består nå arbeidsstyrken av Jan-Eirik Nyborg som er formann og sagmester, skogsarbeiderne Yngre Nymark og Rune Eriksen. Øyvind Olsen fortsetter sitt gode arbeid som assistent på sagbruket og som altmuligmann på Øvre Bleken. Jan Christian Pedersen fullfører sin læretid som skogsarbeider og skal opp til fagprøve i løpet av Torstein Handeland er en av flere som gjør en god jobb i vår vedproduksjon. Taiman Agid har hatt praksisplass i et halvår og deltatt i vårt daglige arbeid. Magnus Halland har brukt skolearbeidsuken i Selskapets tjeneste. Einar Holmefjord og Torbjørn Skjold med flere avsluttet det krevende arbeidet med oppsetting av de nye rasteplassene på Fløyen i løpet av vinteren. På grunn av budsjettsituasjonen med redusert tilskudd og mindre finansinntekter har det vært nødvendig å utføre prosjektoppgaver, som tidligere er utført med innleid arbeidskraft, ved hjelp av egne ansatte. Selskapet har fornyet sin maskinpark med en helt ny Valtra-traktor til erstatning for den gamle og utslitte Massey Ferguson traktoren. Dette har for de ansatte vært svært gledelig idet vi nå har fått en ny traktor tilpasset skogsdrift. Denne gir en både bedre og ikke minst sikrere arbeidsplass. Det er også innkjøpt en ny totromlet radiostyrt vinsj. Dette gir også sikrere og lettere arbeid ved fremdrift av tømmer. Dette har vært mulig ved salg av gammelt utstyr samt gode kjøp. I tillegg er det anskaffet en brukt fliskutter. Året har derfor vært et gledens år for de ansatte som gjennom vesentlig bedre utstyr kan se frem til en lettere hverdag. Samarbeid med andre Samarbeid er viktig i forbindelse med tilrettelegging for friluftsliv. Som et resultat av Forvaltningsplanen for byfjellene er større midler stilt til dis- 11

12 På Fløisletten er det bl.a. satt opp en gapahuk i samarbeid med Friomsorgen. Foto: AI posisjon for tilretteleggingstiltak. I Byfjellsrådet blir bruken av midlene diskutert og prioritert etter innstilling fra Grønn etat og byfjellsforvalter. Også i 2004 er en stor del av midlene brukt innenfor Selskapets forvaltningsområde. Planlegging av tilretteleggingstiltakene er i hovedsak utført av byfjellsforvalter/grønn etat i Bergen kommune. Selskapet har stått for den praktiske gjennomføring av tiltakene. Utbedringer på Fløysletten, Skomakerdiket, reparasjon av gjerder i Blåmannsveien og bygging av gapahuker er blitt realisert i løpet av Bygging av rasteplasser på Fløyen, i samarbeid med Fløibanen ble avsluttet i løpet av året. Drøftelser er kommet i stand i løpet av året med tanke på et fremtidig nærmere samarbeid for bedre tilrettelegging på Fløyen. Ulike grupper/institusjoner har også i år bidradd med gratis arbeid i forbindelse med deres behov for arbeidstrening etc. På Øvre Bleken fortsetter vårt årelange samarbeid med pleie og omsorgsgruppen, under ledelse av Eirik Eide, som tar hånd om Selskapets vedproduksjon. Kalfarkollektivet fortsetter med sitt vedprosjekt på Fløyen. Nytt av året er et samarbeid med Friomsorgen som under ledelse av Torbjørn Skjold utfører arbeid med bygging av gapahuker og produksjon av bord/benker på Fløyen. BLIMA, som driver med kartlegging og trening av arbeidskraft med tanke på retur til arbeidsmarkedet, utførte grøfterens og rydding av utsikter med en større gruppe i første halvår. Sammen med dugnadsarbeidet tilfører dette gratisarbeidet Selskapet store verdier. Dette er per i dag ikke synlig i Selskapets regnskap. Også i år har vi hatt et godt samarbeid med Sigurd Sondre Trepleie, veientreprenør Øystein Lyssand og Os Skog v/øystein Hansen. 12 Medlemstallet Selskapet har i 2004 fått 85 nye medlemmer fordelt på 73 årsbetalende og 12 livsvarige. Avgangen har vært på 74 medlemmer fordelt på 52 årsbetalende og 22 livsvarige. Vårt nye medlemstall er nå 2109 fordelt på 1225 årsbetalende, inkludert 26 bedriftsmedlemmer, og 884 livsvarige medlemmer. En del medlemmer faller årlig ut på grunn av manglende melding om adresseendring.

13 Kommunens bidrag og mottatte gaver Kommunens bidrag for 2004 var på kr som er mindre enn i Fra Bergen Bys nyttige og voksende fond er det mottatt kr Fra Grieg Foundation er det også i år mottatt en gave, kr til drift/avvirkning av skogen. Fra G.C. Rieberfondene er det mottatt kr til tilretteleggingstiltak ved Revurtjernet på Fløyen. Til kulturarbeidene i Våkendalen er det mottatt kr , fra Det Nyttige Selskap, kr og fra Oluf Bjørneseth og hustru Marie Bjørneseth, født Knutzon s fond til Bergen bys vel, og kr , fra O. Kavli og Knut Kavli s Almennyttige Fond, til sammen kr Fra Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige Fond er det mottatt kr til løekjelleren på Øvre Bleken. Christian Rieber har bidratt til avslutningssammenkomst for dugnadsgjengen. Økonomi En reduksjon av kommunens tilskudd med kr fra 2003 satte Selskapet i en meget vanskelig situasjon. Innstrammingstiltak og økt prosjektfinansiering har ikke vært nok til å unngå et driftsunderskudd på kr Det lave rentenivået har ytterligere forverret situasjonen slik at årets resultat etter finansposter ble et underskudd på kr På grunn av de senere års uforutsigbare situasjon med hensyn til det kommunale tilskuddet, har styret utarbeidet et notat om behovet for en ny organisering av samarbeidet mellom Selskapet og Bergen kommune. Notatet er oversendt Byrådet sammen med rapportene om skogskjøtsel og behovet for opprustning av turstier og veier. Selskapets økonomiske situasjon er også presentert i møte med Komite for miljø og byutvikling. Styret takker Styret takker alle ansatte for godt utført arbeid. Våre mange ulønnede medlemmer i dugnadsgjengen, våre gode hjelpere i vedprosjektet, Friomsorgen og andre som gjør en innsats i Naturparken takkes spesielt. Våre samarbeidspartnere i Bergen kommune, Bergen Turlag, Fløibanen og Fløirestauranten takkes for hjelp og godt samarbeid. For tilskudd og gaver takker vi Bergen kommune, våre annonsører, Bergen Bys nyttige og voksende fond, Grieg Foundation, G.C. Rieberfondene, O. Kavli og Knut Kavli s Almennyttige fond, Oluf Bjørneseth og hustru Marie Bjørnesth, født Knutzon s fond, Det nyttige selskap, Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige Fond og Christian Rieber. 13

14 Styrets årsberetning for 2004 Bergens Skog- og Træplantningsselskaps formål er å sikre og forvalte de områder som Selskapet disponerer til beste for Bergen by, blant annet ved å foreta planting og drive skogskjøtsel verne, tilrettelegge og vedlikeholde områdene som rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet og som livsmiljø for planter og dyr ivareta landskapets egenart og arbeide for vern av kulturminnene i området. Selskapet er etablert 6.august 1868 og registrert som stiftelse. Oppgavene er omfattende, og behovet for innsats er stort i hele naturparken. De økonomiske ressurser setter imidlertid klare begrensninger for hva som kan gjennomføres. Selskapet hadde ved beretningsårets slutt 4 fast ansatte. Selskapets virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. Arbeider i nedslagsfelt for drikkevannsforsyningen gjennomføres i samsvar med pålegg fra kommunale myndigheter. Styret har etter årsmøtet bestått av styreleder Erik Næsgaard, styremedlemmene Erling Birkeland (oppnevnt av Bergen Kommune), Gunnar J. Alsaker, Åse Vaag, Ida Bjerke Olsen, Arne Sælen, Bernt-Håvard Øyen, Einar Johan Grieg og Martin Smith- Sivertsen. Børre Liland gikk ut av styret på årsmøtet 29. april. Varamedlem for Bergen Kommunes representant har vært Anne Christine Flø. Det er avholdt 7 styremøter og en befaring. I tillegg er det avholdt diverse møter i komitéer knyttet til prosjekter og spesielle arbeidsoppgaver. Styret mottar ikke godtgjørelse for sitt arbeid. Revisor er KPMG AS. Revisjonshonorar er utbetalt med kr 8.060,-. Styret mener det er riktig å legge forutsetning om fortsatt drift til grunn ved avleggelse av årsregnskapet. Regnskapet viser et driftsunderskudd på kr ,-. Netto finansinntekter er tilført med kr ,- hvoretter årets underskudd blir kr ,-. Underskuddet, kr ,-, foreslås dekket av egenkapitalen. Styret takker de ansatte for innsatsen i beretningsåret og våre bidragsytere for økonomiske tilskudd til virksomheten. Bergen, 1. mars Erik Næsgaard styreleder Gunnar J. Alsaker Erling Birkeland Einar J. Grieg Ida Bjerke Olsen Martin Smith-Sivertsen Arne Sælen Åse Vaag Bernt-Håvard Øyen 14 Axel Ingvaldsen skogmester

15 Resultatregnskap pr. 31. desember Driftsinntekter og driftskostnader Inntekter Salgsinntekter m.v , ,669 Andre inntekter...note 5 1,933,141 1,751,537 Sum driftsinntekter... 2,116,444 2,096,206 Kostnader Lønninger, folketrygd og personalkostnader... -1,139,814-1,249,379 Andre kjøp, tilvirkning, salgs- og adm.kostnader... -1,400,051-1,163,755 Sum driftskostnader... -2,539,865-2,413,134 Driftsresultat , ,928 Finansinntekter og finanskostnader Aksjeutbytte Renteinntekter... 71, ,667 Andre finansinntekter , ,489 Andre finanskostnader... -6,017-6,712 Netto finansposter , ,444 Året resultat ,343-33,484 15

16 Balanse pr. 31. desember EIENDELER Varige driftsmidler Bygninger «De Blå Hestene»...note Transportmidler, maskiner o.l Sum anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Obligasjoner...note 2 259, ,000 Aksjer... 1,985 1,985 Sum finansielle anleggsmidler , ,985 Omløpsmidler Kunder og tilgodehavende... 75,808 92,580 Bankinnskudd (herav bundet 44,561)... 4,280,346 4,580,043 Sum omløpsmidler... 4,356,154 4,672,623 Sum eiendeler... 4,617,146 4,968,615 Gjeld og egenkapital Egenkapital Selskapskapital ,529,056 4,562,540 Årets resultat underskudd ,343-33,484 Selskapskapital note 3 4,275,713 4,529,056 Kortsiktig gjeld... Leverandører... 93,433 28,737 Skyldig folketrygdavgift og skattetrekk ,522 Annen kortsiktig gjeld , ,300 Øremerkede prosjekter...note 4 27, ,000 Sum kortsiktig gjeld , ,559 Sum gjeld og selskapskapital 4,617,146 4,968,615 Bergen, 1. mars 2005 Erik Næsgaard Martin Smith-Sivertsen Ida Bjerke Olsen Åse Vaag Erling Birkeland Arne Sælen Bernt-Håvard Øyen Gunnar J. Alsaker Einar Johan Grieg 16

17 Noter til regnskapet Selskapet er gitt eiendomsrett til kunstverket «De blå hestene» som er plassert på Fløyen. 2. Obligasjoner er oppført til pari verdi 3. Grunnfond Testamentariske gaver: Bonnevie Angells Fond Bonnevie Angell og hustrus gave Hildur og Harald Utnes Fond Johan Thesens legat A.B. Halvorsens Fond H. A. Michelsens Fond Konsul J.C. Isdahls Legat D.H. Griegs Fond K.Thisted og h. G.Bentzon Thisteds Fond Birger Olav Jaasunds Fond Jørn B. Erlandsens minnefond Selskapskapital Ikke benyttede tilskudd til øremerket prosjekt Avsatt til prosjekt Kirsebær Andre inntekter. Tilskudd Bergen kommune Tilskudd Skogsvei Våkendalen Tilskudd skogstraktor Tilskudd Hardbakkedalen Tilskudd Bjørnebu Tilskudd tilbygg Løen Tilskudd rasteplasser Tilskudd Fløysletten Tilskudd Blåmannsveien Tilskudd Revurtjern Tilskudd infopunkt Fløyen Bergen Bys nyttige og voksende fond (benker) Kontingenter Veiavgift Leieinntekter Annonseinntekter Medlemsaktiviteter (turer) Salg jubileumsbøker, merker

18 De «Graaskaldede Bierge» - Fra Langelien Værdige, gamle graaskaldede Bierge I som omgierde min Fædrende-Bye, I som saa mangen en Torden afværge Foto: ØØ Og sønderbryde electriske Skye, Yndig er Dalen I henge mig ind, Og Foraar og Dalen oplive mit Sind Slik beskrev dikterpresten Johan Nordahl Brun de bergenske byfjell i andre vers av «Udsigter fra Ulrikken», i dag bedre kjent som «Jeg tog min nystemte». Når Johan Nordahl Brun skrev dette diktet vet man ikke sikkert. Det ble første gang trykt i «Samling af mindre Digte» fra 1791, og kan ikke være eldre enn Det året fikk nemlig Tromsø, Hammerfest og Vadsø kjøpstadsrettigheter, byer Nordahl Brun ønsket «i luften maa gaae» i 8. vers. Og når han tenkte på brennende bauner og «Mandskap mot Fienden op», gikk tanken hans til krigen mot Sverige i 1788/89. Han var tydelig lettet over at det endelig var blitt fred etter den farsepregete konflikten der Preussen og England hadde diktert fredsvilkårene. Han bokstavelig talt «Følende freden» og grep med «legende Haand» til sin cithar for å markere dette. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 18 KPMG as

19 REVISJONSBERETNING FOR 2004 Ledelsens ansvar og revisors oppgave Vi har revidert årsregnskapet for Bergens Skog- og Træplantningsselskap for regnskapsåret 2004, som viser et underskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forslag til dekning av underskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalelse Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskifter og gir et uttrykk for stiftelsens økonomiske stilling 31. desember 2004 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. styret har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forslag til dekning av underskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Bergen, 1. mars 2005 KPMG as Dag Magne Vedvik Statsautorisert revisor 19

20 BYFJELLSFORVALTNINGEN I SAMARBEIDETS ÅND av byråd for Byutvikling Lisbeth Iversen E tter vedtaket av forvaltningsplanen for byfjellene i år 2000, har kommunens fokus på forvaltningen av Byfjellene blitt styrket. Kommunen fikk opprettet en byfjellsforvalterstilling og avsatt budsjettmidler til drift og skjøtsel av byfjellene. Fløyen-området hører til kjernen blant byfjellene, og har en tradisjonsrik historie. Området har mange besøkende, både bergensere og turister, og er i løpet av de senere år blitt rustet opp. Flere turveistrekninger er rehabilitert med nye rekkverk, nytt veidekke og nye grøfter. Rastehytter og gapahuker er reist, og områdene ved Skomakerdiket og på Fløysletten har fått en etterlengtet ansiktsløftning. Bergen kommune har planer om å gjennomføre flere tiltak for å gjøre Fløyenområdet mer anvendelig og opplevelsesrikt for byens befolkning og andre besøkende. Området ved Brushytten skal rustes opp, og en aktivitetsløype skal tilrettelegges på Fløysletten. Det er viktig å finne en riktig balanse mellom bevaring av det biologiske mangfold og viktige kulturminner,samtidig som byfjellene tilrettelegges for rekreasjon,ulike aktiviteter og undervisning. Den konstruktive samarbeidsånd har vært svært viktig for de resultater som er oppnådd på Fløyen. I denne sammenheng vil jeg fremheve samarbeidet med Bergens Skog- og Træplantningsselskap, tuftet på et felles ønske om å verne om områdets kvaliteter, forvalte disse på en god måte og gjøre dem tilgjengelige for brukerne. Bruksplan for Fløyenområdet, som bystyret vedtok 29. september 2003, er et godt grunnlag for en videreutvikling av samarbeidet med skogselskapet om forvaltningen av Fløyen. Bl a vil denne planen legges til grunn når kommunen nå vil gå i gang med å revidere den snart 50 år gamle forvaltningsavtalen mellom Bergens Skog- og Træplantningsselskap og Bergen kommune. 20