Grønn industri er fremtiden

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 21. ÅRGANG FOKUS: - Mineraler, bergverk og gruvedrift - Eiendom, bygg og anlegg Grønn industri er fremtiden Pølsemaker og milliardutbygger Nå skal alt for mye styres av en liten klikk med blåruss som sitter svært sentralt. Skal man søke om lån til noe, må minst ett kilo dokumenter sendes sørover, forteller Tore Wæraas og kritiserer bankvesenet. side 12 Kampen om jordas råvarer gjør malm- og mineralressursene i Nord-Norge høyinteressante. Ved at metaller og mineraler videreforedles nær energikilder som gass og elkraft, kan Norge skape nytt næringsliv i nord. Sintef, her representert ved Jørn Eldby (innfelt), engasjerer seg nå i arbeidet med å få dette til. Å bruke gass fra Melkøya til å foredle malm fra Sydvaranger Gruve er bare en av mange muligheter. Side 34 Kjemper om 800 millioner I løpet av noen få måneder skal det deles ut oppdrag for flere hundre millioner i Vesterålen. Michael Jensen i Sortland Entreprenør ønsker å bygge både hotell, kulturbygg og sykehus. Hotell-kupp for Wedding-brødrene? Kjøpte «gullgruve» Direktør Gunnar Moe og Leonard Nilsen & Sønner (LNS) gjorde trolig et av Nord-norges best «timede» oppkjøp da de gikk Frp-styrte Hadsel kommune ønsker å bruke 137,5 millioner for å kjøpe Hurtigrutens Hus på Stokmarknes. Brødrene Roar og Bård Wedding vil i så fall fylle opp kassen igjen i familieselskapet Bernhard inn i Rana Gruber i 2008, en opptur som nesten savner sidestykke i nordnorsk næringsliv. Side 4 Wedding AS Side 14 Side 24 Landsdekkende leverandør til Anlegg - Bygg - Veg - Avløp - Tunnel Kr. 40,- FERDIGBETONG Leveres fra våre blandeverk - der landet bygges. Vi har både stasjonære og mobile fabrikker og leverer til alle type byggeprosjekter. Ved store betongbehov setter vi opp mobile anlegg på stedet: Tunneler, broer, flyplasser, kraftstasjoner, industri og oljeinstallasjoner m.m AVLØPSSYSTEMER i betong Komplette og fleksible løsninger med rør og kummer i betong, der integrerte pakninger er standard. Stor styrke og lang levetid. BRANN-, VANN- OG FROSTSIKRING av tunneler Betongelementer for innvendig beskyttelse av tunneler gir: Økt brannsikkerhet Enklere vedlikehold Lavere vedlikeholdskostnader Sikrer mot vann og frost Leveranser over hele landet Totalt levert 1 mill. m2 elementer til beskyttelse av 80 tunneler i Norge. Mosjøen - Hammerfest - Kirkenes - Vadsø - Murmansk Mobile blandeverk rigges ved større prosjekter Hammerfest: Kirkenes/Vadsø: mail@olenbetong.no

2 KOMMENTAREN 2 NR Er RDA i Tromsø et fornuftig verktøy? Hjemmesiden til RDA Tromsø begynner med følgende utsagn: «Vi jakter på prosjekter som kan skape varige verdier.» Tormod Seljevoll En merkelig påstand fra en offentlig organisasjon som en skulle tro ble rent ned av bedrifter, gründere og andre med behov for kapital. Behovet synes altså å ikke være tilstede, eller er det andre forhold som begrenser tilgangen på bedrifter med behov for kapital til innovasjon og utvikling. Med en historie som går tilbake til 2008 er det næringslivets penger knyttet til omfordeling av arbeidsgiveravgift som kan benyttes til forskjellige innovasjonstiltak i regi av et lokalt oppnevnt styre. Foreløpig levetid for RDA er satt til 2013, men av erfaring er det grunn til å tro at levetiden for prosjektet vil strekke seg langt ut over dette tidspunkt. I tillegg til bedriftsrettede tiltak skal RDA styret også fremme tilrettelegging for utvikling uten at dette skal knyttes opp til spesielle tiltak. Interessante problemstillinger i denne sammenhengen er om tiltakene fremmer utvikling på bred basis, om tiltakene har grunnlag i en demokratisk prosess og om de bedrifter som avgir midler gjennom arbeidsgiveravgiften får noe igjen for sitt bidrag. Med 0% i arbeidsgiveravgift hadde det ikke vært noen grunn til å bekymre seg over metode, organisasjon eller pengeanvendelse, men dessverre har byråkratiet overtatt. Det fremstår vel for de fleste av oss som en selvfølge og skaper merkelig nok liten eller ingen politisk diskusjon. Men la nå denne påstand ikke være usagt: Bedriftene hadde sannsynligvis selv kunnet anvende disse midlene på en langt bedre måte enn den unødvendige omfordeling som nå finner sted. Ut fra den genuine interesse private bedrifter har for å ivareta sin økonomi og sine interesser er det ikke nødvendig å føre noe ytterligere sannhetsbevis for påstanden. Det er helt klart at de såkalt bedriftsrettede tiltak ikke når frem til de det angår. Mest sannsynlig fordi våre små og mellomstore bedrifter med ideer og iboende dynamikk ikke har noe apparat for å forholde seg til i et komplisert søknadssystem. Av de tilretteleggende tiltak fra de senere år, initiert av RDAstyret, er det av interesse å se nærmere på «Storstua i Tromsø», Sjakk OL og Tromsø kulturnæringsfond. Det har for øvrig i den senere tid versert informasjon om at en internasjonal pianokonkurranse skulle være av spesiell interesse for RDA fondet, i og med at Tromsø kommune etter forlydender skal ha avslått søknad om støtte. Utenom Tromsø Havn finner jeg ikke noen innvilget støtte til infrastruktur knyttet til for eksempel samferdsel. En skulle vel anta at næringslivet har en spesiell interesse for gode vegløsninger, eller for den saks skyld det måtte være av interesse å få utredet om jernbane til Tromsø kunne være noe å satse på og ikke En kan som sagt allerede nå konstatere at de bedriftsrettede tiltakene ikke virker. overlate denne problematikken til Storfjord kommune alene. Det er derfor grunn til å spørre om hvorfor ikke andre samferdselsbehov er lansert enn det som angår havna. Det springer en iakttaker i øynene at «Storstua» ble initiert uten at verken private eller Tromsø kommune ville erkjenne seg et eierskap til prosjektet. En registrerer at arbeidet nå er i full gang med å analysere muligheten for etablering geografisk, og forhåpentligvis blir også lønnsomheten RDA oppfordrer bedrifter å søke om midler, men Tormod Seljevoll stiller spørsmål rundt tilgjengeligheten til 200 millioner RDA-kroner. viet en smule oppmerksomhet. Det gjenstår å se om prosjektet får en størrelse og økonomisk løsning som tilsier realisasjon. Det rir deler av den politiske ledelsen i Tromsø kommune som en mare at Tromsø skal være stor i internasjonal sammenheng. Dette er også formulert i strategien og formålet til RDA-ordningen. Jeg antar at Sjakk OL er et resultat av denne tenkingen. Noen ganger kan det være mer fundament i å tenke nasjonalt, eller legge ut noen filmer på internett av Tromsøs natur som virkelig er attraktiv. Selv om sjakksporten er stor tviler jeg på at Tromsø internasjonale anseelse vokser som følge av at noen sjakkspillere utfordrer hverandre i havnevesenets terminal i Når en ikke har andre prosjekter synes det avgjørende viktig å sørge for at kulturen får sin andel. Den direkte virkning er at noen kunstneriske utøvere blir betalt av midler enten tilhørende staten eller i dette tilfellet, det lokale næringslivet. Dette betyr igjen at de kulturelle konsumentene, i hovedsak den sosiale eliten, får nyte kulturutøvelsen til subsidierte vilkår. Så gjenstår det å se hvilke næringsmessige virkninger dette har. Noen har øyensynlig stor tro på at allmennhetens kulturtilgjengelighet skaper næringsevne og vekst. Det gjenstår å se. Spesielt i forbindelse med «Storstua», men muligens også med den internasjonale pianokonkurransen kan en etterlyse den demokratiske innflytelse. Hvis pianokonkurransen gis tilskudd av RDA-styret, etter at Tromsø kommune har sagt nei til det samme, er dette å betegne som en demokratisk skandale. Det politiske flertallet i Tromsø kommune må ha avgjørende innflytelse på hva som skal brukes av offentlige midler. Et tilnærmet underordnet organ som RDA-styret kan ikke trosse denne vilje. Selv om det årlige disponible beløp bare er på 200 millioner, er det all mulig grunn til å stille spørsmål ved anvendelse av omfordelingen av arbeidsgiveravgiften. En bør huske at forvalterne av midlene, styret i RDA, har ikke noe ansvar utover det rent kreative. Det gir grunn til å gå ordningen nøye i sømmene. En kan som sagt allerede nå konstatere at de bedriftsrettede tiltakene ikke virker. Både styret og styrets oppdragsgivere, Staten og Troms fylkeskommune, bør snarest starte en evaluering av ordningen hvis den skal ha et perspektiv utover Det er ingen grunn til å feste lit til at et tilfeldig sammensatt styre av politikere og organisasjonsrepresentanter alene har tilgang til den evige sannhet.

3 LEDER Ny industribygging i nord NR Hammerfest er det eneste ilandføringsstedet for gass i rør nord for Tjeldbergodden. Nesten all gass fra Snøhvitanlegget kjøles ned til LNG, før den sendes med skip ut til markeder i Europa og USA. Hvert år eksporteres det rundt 5,7 milliarder kubikkmeter gass fra anlegget. Med unntak av de ringvirkninger Melkøya har skapt for Hammerfestregionen, og det høyst begrensede som nordnorsk leverandørindustri til nå har tjent på utbygging og drift av anlegget framstår altså gass fra havet utenfor landsdelen også som en rein råvare som hentes opp og sendes ut til verden. Nord-Norge; og Finnmark i særdeleshet, har gjennom århundrer vært råvareleverandør tradisjonelt sett av fisk og verdifulle mineraler, nå også av gass. Minimalt med foredling; og dermed betydelig økt verdiskapning, av de rike naturressursene har foregått i landets nordligste fylke ut fra et historisk perspektiv. NY INDUSTRI I NORD: Forskningsdirektør Jack Ødegård i SINTEF har ledet arbeidet med GeoNor-rapporten som lanserer flere forslag til hvordan gass og mineraler fra landsdelen kan benyttes til ny industribygging i Nord-Norge. Den særs interessante rapporten «GeoNor industriell verdiskapning basert på geologiske ressurser i Nordområdene»; som NGU, Norut, NTNU og SINTEF har fått laget, tegner perspektiver for en annen utvikling i tiden som kommer. Kjernepunktet i rapporten er hvordan naturgass, malm og mineraler som hentes ut i nord gjennom riktig bruk også kan nyttes til å skape ny industri i landsdelen: Naturgass som føres i rør inn til Hammerfest kan nyttes i et anlegg for direktereduksjon av jernmalm som hentes ut fra gruvene til Sydvaranger Gruve AS. Gassen kan også nyttes til etablering av helt ny industri i Hammerfest, som produksjon av superrent karbon og forskjellige former for petrokjemisk industri. Industriell verdiskapning ut fra anvendelse av gass og mineraler kan samlet sett bli enda viktigere enn petroleumsnæringen i nord, sier forskningsdirektør Jack Ødegård i SINTEF, som har ledet arbeidet med GeoNor-rapporten Det er da også på høy tid at Nord-Norge selv i atskillig større grad nyttiggjør seg sine egne naturressurser. Johan Petter Barlindhaug har ved flere anledninger påpekt at framtidige muligheter for næringsutvikling framstår som de aller beste spesielt i Finnmark. I alt for lang tid har finnmarkingene hatt «klientstatus» som mottakere av «subsidier» fra folk sør i landet. Dette stemplet bør finnmarkingene nå bli kvitt. Barlindhaug har også kritisert sentrale myndigheter for at de fine visjonene som ble fremmet om økt nordområdesatsing i form av infrastrukturutbygging i Nasjonal Transportplan for perioden ; Industriell verdiskapning ut fra anvendelse av gass og mineraler kan samlet sett bli enda viktigere enn petroleumsnæringen i nord vedtatt i 2009, på ingen måte har blitt fulgt opp i plandokumentet «Ny infrastruktur i nord»; som ble lagt fram av regjeringen før jul. Barlindhaug frykter at landsdelen igjen vil ha redusert status for infrastrukturutbygging når neste NTP skal utformes og han etterlyser langt større engasjement fra nordnorske politikere for å få til økt nasjonal infrastruktursatsing i nord. I nordområdekapittelet i forrige NTP ble det lansert et uttrykk om at man må gjøre Finnmark til en nasjonal, næringsstrategisk plattform. Dette burde vært fulgt opp i arbeidet med den kommende NT- Pen, uttalte Barlindhaug i et intervju med Altaposten 8. april. I denne utgaven av Næringsrapport bringer vi gode eksempler på hvordan nye, spennende bedrifter kan nyttiggjøre seg en av de spesielle mineralforekomstene i landsdelen; nemlig spesielt ren kvarts. Bedriften Norwegian Crystallites i Drag i Tysfjord og bedriften Scan Crucible i Glomfjord leverer industrirenset kvarts som nå inngår i high-tech industri i land som Kina, Japan og Sør-Korea. GeoNor-rapporten peker imot at Nord- Norge kan gå fra å være råvareleverandør til å bli et arnested for spennende ny og moderne industri. Både Hammerfestordfører Alf E. Jakobsen og ordføreren i Sør-Varanger kommune, Linda Beate Randal, har fattet stor interesse for de forslag som rapporten fremmer, og Hammerfest kommune har allerede fått overlevert en utdypende analyse av SINTEF. Men Geo- Nor- rapporten bør leses nøye av langt flere politikere og beslutningstakere, både her i landsdelen og nasjonalt. Ikke minst bør rapporten inngå som viktig grunnlagsmateriale for å fremme ny næringsutvikling i nord for samtlige nordnorske stortingsrepresentanter. Økt satsing på infrastrukturutbygging i nord; i form av havner, veier, generelt forbedret kommunikasjonstilbud og ikke minst; strømforsyning, er imidlertid en forutsetning for at en ny og spennende industri-epoke kan innledes i landsdelen. Det er et nasjonalt ansvar å foreta de prioriteringer som er nødvendige i en slik sammenheng. For et samlet nordnorsk næringsliv vil det selvsagt være av stor positiv betydning at stadig mer av naturressursene som hentes ut fra havbunn og fjellgrunn nyttes til ny industriutbygging i landsdelen. Dette vil kunne skape ringvirkninger ingen i dag kan ha oversikt over i form av økt antall arbeidsplasser og verdiskapning som en fra før av hardt prøvet landsdel nå trenger og har reelle muligheter til å få. INNHOLD NR Er RDA i Tromsø et fornuftig verktøy?... 2 Leder: Ny industribygging i nord... 3 Kjemper om 800 millioner kroner... 4 Taper penger på tenner... 5 SE-gruppen... 5 Kaispesialister fra Øksnes Prosjektutvikling stadig viktigere... 7 Fakta om Consto AS... 7 I sterk vekst på Helgeland Fart på hyttesalget igjen Pølsemaker og milliardutbygger med folkelig glød. 12 Wedding-brødrene kan gjøre hotell-kupp i Hadsel.. 14 ROBEK Hurtigrutens Hus Eiendomsprosjekt til en halv milliard Mot ny drift i Bidjovagge Bergindustrien i Norge Kvarts fra Drag blir til high-tech Stadig mer behov for kvarts Gjennombrudd med kvartsdigler? Brann kostet 100 millioner Voksende økonomier Rana Gruber Fremtidige ressurser i Nord-Norge Mineralforekomster av nasjonal interesse Idealist og moderne rallar Fakta om Nussir ASA Over milliarden i fjor Nasafjellet kan bli et problem Veidekke vant på Mårnes Elkem Tana med konkurranseutsetting Kina-hjelp til Skaland Ny gassbasert industri i Hammerfest Nye muligheter med gass og malm Kan bli viktigere enn olje i nord Tildelinger, Innovasjon Norge millioner smolt i året Ett av verdens største og mest moderne smoltproduksjonsanlegg Teknologiløsninger i smoltanlegg nye boliger klare på Setermoen Ny cruise-kai i Honningsvåg Nyveien viktig for næringslivet Fersk Alta-bedrift på oljetokt Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport AS Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks Tromsø Telefon: Telefax: E-post: post@nrapp.no Hjemmeside: Markedskonsulenter: André Eilertsen: andre@nrapp.no Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: geir@nrapp.no Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@ukbb.no Annonse- og abonnement: Telefon: ISSN

4 ENTREPRENØRER 4 NR Tidenes byggeoppdrag i Vesterålen: Kjemper om 800 millioner NYTT KULTURHUS: Slik blir den nye Kulturfabrikken på Sortland. Tegning: LPO Arkitekter I løpet av en noen få måneder skal det utdeles oppdrag for flere hundre millioner kroner i Vesterålen kvadratmeter skal bygges ut på Sortland og på Stokmarknes. Geir Nilsen Når denne utgaven av Næringsrapport gikk i trykken, satt Hermetikken Sortland AS i forhandlinger med fire ulike entreprenører. Disse slåss om en av de feteste jobbene i Vesterålen noen sinne. Det skal bygges et kulturhus på kvadratmeter og et hotell på kvadratmeter. Avtalene blir endelig inngått til sommeren. I juni går også anbudsfristen på nye Stokmarknes Sykehus ut kvadrater skal bygges. På Sortland sitter Michael Jensen og leder Sortland Entreprenør. 1. april leverte han anbud på hotellet og kulturhuset. Da Næringsrapport snakket med han, hadde han tatt fram papirene for å levere anbud på det nye sykehuset. Avtaler for mange hundre millioner kroner kan bli vunnet eller tapt i løpet av noen få hektiske uker. Flyttet hjem Sortland Entreprenør er en del av SE Gruppen på Sortland, som blir ledet av Oddbjørn Toften. Sortland Entreprenør er et heleid datterselskap. Michael Jensen, 36 år, er trebarnspappa. Han har ledet entreprenørvirksomheten siden i Jeg er sivilingeniør fra NTNU i Trondheim og kom hjem til Sortland i forbindelse med generasjonsskifte (se faktablokk om Sortland Entreprenør), sier Jensen til Næringsrapport. Sommeren og høsten 2011 kan Jensen enten se at megaoppdragene blir vunnet eller tapt. Uansett blir det spennende dager for entreprenørselskapet på Sortland. SE Gruppen på Sortland består av et entreprenørselskap, XLbygg forrretninger på Sortland, Kvæfjord og i Harstad og det består av tannlegekjeden Tadri AS, som SE Gruppen har tapt mye penger på (se egen sak). Sortland Entreprenør regner seg som et nordnorsk entreprenørselskap som tar oppdrag i Nordland, Troms og Finnmark, men hovedtyngden av jobbene vi vinner ligger Vesterålen-området, beretter Michael Jensen. For tiden har Sortland Entreprenør oppdra på Andenes. Der bygger de et messe- og forleggningsbygg til 40 millioner kroner. Selskapet har en entreprise ved det nye sykehuset på Stokmarknes. Dette er en betong- og ståljobb på råbygget. Denne jobben er på 60 millioner kroner, sier Jensen. Videre arbeider selskapet med en fergekai på Stornes ved Harstad til 10 millioner kroner, men disse jobbene er for småtterier å regne i forhold til det som skal avgjøres om kort tid. Anbud Det skal bygges stort på Sortland de neste årene. Hermetikken Sortland AS og Sortland kommune skal bygge stort. Hermetikken skal bygge et tietasjers hotell som Radisson Blue skal leie. Sortland kommune skal bygge Kulturfabrikken. 1. april gikk anbudsfristen ut. Geir Abel Ellingsen i Hermetikken Sortland AS vil ikke si hvor mange selskap som leverte anbud etter at fristen var gått ut, men han opplyser at fire selskap var prekvalifisert til å inngi anbud. Michael Jensen i Sortland Entreprenør sier at han har levert anbud. Siden jobben er så stor, har selskapet alliert seg med Bjørn i Tromsø. Dersom Bjørn/Sortland Entreprenør vinner, tar det ene selskapet Kulturfabrikken og det andre hotellet. Det er ventet at hele prosjektet kommer til å koste over 400 millioner kroner. For en liten nordnorsk by som Sortland er dette et megastort prosjekt. Det har vært arbeidet med finansieringen av Kulturfabrikken i mange SATSER PÅ NYE JOBBER: Michael Jensen i Sortland Entreprenør ønsker å bygge hotell, kutlurbygg og sykehus. Foto: Tove M. Sørensen, Bladet Vesterålen år. I finansieringsplanen er det forutsatt at det skal samles inn 15 millioner kroner, blant annet ved salg av «reklame» på stolene i kultursalen. Disse koster kroner per stykket. Da Næringsrapport gikk i trykken, var det samlet inn 12 millioner kroner. Sortland kommune skal endelig vedta utbyggingen i slutten av juni, beretter Geir Abel Ellingsen til Næringsrapport. Kommunen vil være eier av kulturhuset. Hotellet skal eies av NØKKELTALL SE Gruppen AS Tall i mill Sum salgsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skatt Vi utfører alt innen: Vi utfører alt innen: - Grunnarbeider - Graving - Massetransport - Sprengning - VVA RadonSafe Sikkerheten ligger i utførelsen Myndighetenes skjerpede krav til radonmengden i nybygg og eksisterende bygninger trådte i kraft den Protan RadonSafe er et membransystem som installeres av fagfolk opplært av Protan. Protan RadonSafe sveises med varmluft, og har egne løsninger for kantavslutninger, oppstikk og øvrige detaljer Værøy Telefon: Telefaks: E-post: tor@arnesen.as Sentral godkjenning for grunn og betong Sluttnote Sintef «Da Protan RadonSafe Proff har sveiste skjøter vil lufttettheten normalt være betraktelig bedre enn for ikke-sveiste produkter.» Les mer på protan.no Kontakt oss i dag på telefon så gjør du et sikkert valg.

5 NR kronerarbeid søkes Arbeid utføres Au pair i Nord-Troms Rolig jente, 27 år, søker vertsfamilie for 1 år. Kan jobbe med barn/ husvask osv ,- pr md i lønn, må ha fri kost og losji. Jobber for tiden i Kåfjord så jeg vil helst ha vertsfamilie i Nord Troms. NYTT Kontakt HOTELL: person Slik ringvil nyhotellet på Sortland vises i landska Til leie pet. Kulturfabrikken i Ønsker forkant. å leie Arbeid Skisse: utføres Halvorsen & Reine trum. nov. Blåbyen Hotell AS. Dette er et pet bygget opp båter og fryselager Ring e. hvem kl som tlf skal Tlf 932 få 21 jobben 665/ 913 med å selskap som springer ut av Hermetikken Sortland AS. Hermetik- den islandske transportgiganten Flott møblert fra Sortland. CTG ble kjøpt av 001/ bygge Kulturfabrikken og hotellet Reparasjon av Jente søker husly på Sortland, 22 vil årig Helse jente trenger Nord husly bestemme hvem skoleåret som 10/ skal 11, få med jobben kokeken Sortland AS kontrolleres av Eimskip. vann- og utsiktsbolig, 200 kvm, øvre sentrum. Garasje, ikke muligheter og tilgang til vaskemaskin Må kvadratmeter være internett. handelsfamiliene Ellingsen og Vi kloakkbrudd finner også Finn Pedersen, røyk/dyr. Leie en kr med / å bygge dep 3 mnd. Steiro, som eier hver sitt store av Sortlands rikeste. Han har på det nye sykehuset Bofellesskap på også Sortland. mulig. HøytrykksVakta Tlf Ta kontakt , e. kl. kjøpesenter på Sortland. tjent penger blant annet på omega 3-piller og møbler. Bilforhand kr pr. mnd., rapport 21000,- kr at Sortland Entreprenør Michael Jensen sier til Nærings- 24 t. vakttelefon - Tlf roms leilighet S. Hillestad De to familiene eier en drøy fjerdedel av Hermetikken Sortland ler- og kjøpesentereier dep., Pedersen 64 kvm. tomt. vil Pen slåss og Gutt 21 år, også om denne jobben. trivelig 3-roms leilighet i ikke røyker ønsker å leie 1-2- AS hver, men også en rekke andre er med via Sigurd Pedersen andre etasje. As. I Referanse likhet med roms hotellet leilighet. og Helst Kulturfabriken på Sortland er det nye nært kjente Sortland-familier er inne Aviseierfamilien Nordal, ønskes. UiT, TV og internetttilgang som Tlf ønskelig. Gjerne møblert. på eiersiden. kontrollerer Bladet Vesterålen, sykehusbygget Maks på kr /md kvadratmeter. Tlf e. kl inkl. strøm. Einar Mårstad er en av disse. en avis det i 20 Eiendom år har vært spekulert Han var gründer av CTG-gruppen, et selskap som satset stort på på med Vågnes, via 2 mil sitt fra Norvest Tromsø. As. Se Finn-kode: Høstpris. Velholdt kom til hytte å bli kjøpt Ferieleil. opp, Sverige er Hovedentreprisen er ventet å fryst fisk på 1990-tallet. Selska-Takst Trålreder ,-, og selges fiskeoppdretter for Tlf Ola Campingvogner ,- v/ rask avgjørelse. Tlf Helge Holmøy 215 for visning. er med via Hus Holmøy til salgs NØKKELTALL på Storsteines, 80 kvm, sentralt. God utsikt, 2 måls TN 380, 1985 modell selges. Bürstner Club Holding. Sortland tomt. Entreprenør Tlf Det skal reises millioner Tlf Tall i mill i egenkapital til Blåbyen Hotell Omsetning Biler AS. Hermetikken Sortland blir Res før skatt en av investorene. Ellers jobbes Ford Escort det med flere parallelle løp for å Tadri AS 93 mod. stv., kmst , kr 7.000,-. finne investorer til hotellet. Det Tall i mill Tlf kan komme inn eiere utenom Omsetning 13,4 14,1 8,5 Res før skatt Frontrute -4,2 onskes -3,7 kjøpt -2,5 Hermetikken Sortland-kretsen Frontrute eller hel delebil også, medgir Ellingsen overfor XL Bygg Sortland ønskes kjøpt. Suzuki Swift mod. Snarest. Næringsrapport. Tall i mill Tlf Omsetning 65,9 75,8 75 Vinterdekk på felg Sykehuset Res før skatt Nokian -0,9 Hakkapeliita 0, / 3 Kort tid etter at det blir bestemt Taper penger på tenner SE Gruppen er ikke bare involvert i håndverk på bygg. For noen år siden satset selskapet på håndverk også i tenner via selskapet Tadri As. Så langt har denne satsingen vært kostbar. Tadri har klinikker på Leknes, Harstad og Finnsnes, til sammen 21 ansatte. Ifølge regnskapene har satsingen på nordnorske tenner ikke gitt god avkastning. De tre siste årene har har Tadri tapt over 10 millioner kroner. SE Gruppen SE Gruppen, som blir ledet av Oddbjørn Toften, har vokst jevnt og trutt det siste tiåret. Toften er en kjent skikkelse lokalt i Vesterålen. Han var blant annet med å etablere LOVE Petro, interesseorganisasjonen som arbeider for at det skal bli lov med oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. SE Gruppen satser på flere områder. Sortland Entreprenør driver med utbygging, SE driver flere XL byggvareforretninger, er involvert i regnskap, eiendom og tannlegevirksomhet. NORDLYS ANNONSER ONSDAG 6. OKTOBER Snekkerfirma med bred erfaring innen boligrenovering, er ledig for oppdrag. Vi snakker engelsk. Tlf Kroken Rengjøringsbyrå Rundvask tepperens, møbelrens. Tlf / garasjeplass for vår bobil i Tromsø-området. Tlf roms leilighet, 60 kvm, kr /md uten strøm, kr /dep. inkl. parabol, til leie i Movika fra 1. des. Tlf e. kl Stor 2- roms leilighet rimelig til leie, på Sør Kvaløya, 50 km fra sen- Kommunal bolig Mellaveien 9 til salgs Stor enebolig på 242 kvm med dobbelgarasje, byggeår Selveiertomt 899 kvm. Det legges an til to budrunder. Første budrunde den kl og den andre kl Befaring vil bli holdt kl For nærmere informasjon og verditakst kontakt Nordreisa kommune. Informasjon/takst ligger også ute på kommunen hjemmesider: dr eisa.kommune.no Teknisk avdeling Ron Victor Olsen Avd. Ing. Tlf Arbeidere fra Latvia Erfarne arb. søker arbeid: tømrere, snekkere, sjåfører, maskinførere, sveisere, arb. innenfor landbruk, fiskeind. og andre yrker. Tlf E-post: ron.victor r.olsen@nor dr eisa.kommune.no NYTT SYKEHUS: I 2014 skal det nye sykehuset på Stokmarknes stå ferdig. Skisse: Boarch Arkitekter Ønskes leid Voksent par 58/ 64 år søker 3-4 roms leilighet. Langtidsleie. Tlf Hybel ønskes leid 22 årig rolig, mannlig student, ønsker hybel snarest. Gjerne parkeringsmulighet. Røyker ikke, ingen husdyr. Tlf roms leilighet ønskes Stille og rolig mann på 32, ønsker å leie 2-roms leilighet i Tromsø fra 1. november. Trenger parkering. Maks. 6500,- pr. mnd. Har referanse. Tlf Leilighet ønskes leid Familie på 5 trenger bolig i Tr.dalen i omr. fra Reinen til Solligården. Min. 3 soverom, maks kr, ønskes fra R14. Gått 500 km. Alu. felg 6Jx14H ,-. Tlf Billig varebil selges Peugeot Partner 1,9D, 98 mod., km. EU godkjent sept Selges for el. høystbydende. Tlf Toyota Rav4 selges Reg. 2003, 2,0 turbo diesel, skinnseter, hengerfeste, motorvarmer, hundegrind km, en eier, alle servicer fulgt. Kr reg, ferdig prutet. Tlf Sort Pajero 3,2 DID Varebil, 2005 mod., km. Nybilgaranti til Bakseter medfølger. Defa motor-/ cupévarmer. Godt utstyrt bil. Prisant ,- + reg. Se finnkode: Tlf Frontruteskade? Rep., skift og salg. 2 års garanti. Gratis lånebil ved skift. Ring ALT I BILGLASS GLASS-TECH-TROMSØ Strandvn Boks 318, 9001 Tromsø Hyttedrømmer! koste flere hundre millioner kroner. Hele utbyggingen er kostnadsberegnet til 800 millioner kroner og arbeidene har pågått en stund allerede. Dersom Sortland Entreprenør skulle klare å kapre oppdrag både på Sortland og på Stokmarknes, vil det bli en krevende jobb for Michael Jensen & co. Sortland Entreprenør har i dag 50 ansatte. De siste fire årene har vi fått 24 nye ansatte, 20 nettoansettelser. Får vi nye, store oppdrag skal vi klare å bemanne oss opp, sier Michael Jensen til Næringsrapport. Produsent av kvalitetshytter i tømmer siden 1964 Nye hyttemodeller Skreddersydde løsninger Tilbygg til eksisterende hytter Anneks, uthus og gapahuker Tlf

6 ENTREPRENØRER 6 NR Mer kai-utbygging følger av nordområdesatsingen: Kaispesialister fra Øksnes Vi merker at mer utbygging av kaier i landsdelen nå kommer som en følge av nordområdesatsingen, og vi er godt fornøyd med at vi kan bidra innen slik utbygging. Dette sier daglig leder for firmaet Øksnes Entreprenør AS, Barry Olsen. For i år budsjetterer han med ny rekordomsetning på 100 millioner kroner. Geir Johansen Barry Olsen (49) er så å si født inn i entreprenørbransjen. Faren hans, Martin Olsen, drev i mange år entreprenørfirmaet Martin Olsen AS et firma som sto for oppføring av en rekke private og offentlige bygg i Øksnes og i området rundt på og 1980-tallet. Ut fra dette firmaet ble selskapet Øksnes Entreprenør AS startet i Totalentreprise Ledet av Barry Olsen satset dette selskapet sterkt på å drive med kai-utbygging i nord. Det andre store satsingsområdet er oppføring av stålbygg. Vi innehar solid kompetanse på dette med kai-utbygging. Vi tar totalentrepriser, og utfører alt fra prosjektering til ferdigstillelse av forskjellige typer kaier hele tiden i nært og godt samarbeid med våre kunder, påpeker Olsen. GODE PÅ KAI: Øksnes Entreprenør AS, ledet av Barry Olsen, bygger stadig ut nye kaier i landsdelen. Bildet innfelt viser ei kai i Hammerfest som selskapet har bygd for Finnmark Mur og Puss. For i år budsjetterer Olsen med ny rekordomsetning på 100 millioner kroner. Foto: Tommy Hansen, Øksnesavisa Større prosjekter I 2010 overleverte selskapet et stort crusiekaiprosjekt med tilhørende bygninger på land i Sognefjorden. Denne var konstruert til å kunne ta imot verdens største cruisebåt. I mai i år sluttfører man arbeidet med ny stor cruisekai i Honningsvåg, og i løpet av høsten skal ny cruisekai som er under bygging i Hammerfest stå ferdig. Etter påske gikk de i gang med bygging av ei større industrikai i Bodø, og denne skal stå ferdig i oktober. Ved siden av kai-utbygging har man også andre prosjekter på gang. Selskapet bygger nå blant annet ny skole på Myre til rundt 60 millioner kroner. Mer kai-utbygging Vi merker klart i vårt firma at økt kai-utbygging i nord kommer som en følge av nordområdesatsingen; og det at olje og gass også er i ferd med å bli ei næring her i nord. Vi har allerede plottet inn kaiprosjekter for 2012 og på sikt synes jeg nå det ser lyst ut for vårt firma. Vi har opp gjennom årene vist at vi kan stå for gjennomføring av gode kaiprosjekter. Dette har gitt oss godt ry i markedet; noe som resulterer i stadig nye oppdrag, sier Barry Olsen. Vekst Selskapet har opplevd en fin utvikling de siste årene. Årsomsetningen var i 2005 på 21,68 millioner kroner. I fjor kom man ut med ei omsetning på 70 millioner kroner, og selskapet har nå rundt 40 ansatte. For i år budsjetterer Barry Olsen med ei omsetning på 100 millioner kroner. Også inntjeningen har vært god. Andre oppdrag De fleste av de ansatte kommer fra lokaldistriktet, men man har også en del ansatte fra Polen fagfolk som er dyktige innen forskjellige former for betongarbeid. Bedriften har en god del spesialverktøy, og man tar oppdrag med heving og flytting av bygg, legging av brostein, kjerneboring og saging i betong og annet. Barry Olsen har ikke det nøyaktige tallet, men han regner med at Øksnes Entreprenør opp gjennom årene har bygd bortimot 150 kaier rundt om i landsdelen. Europas mest avanserte lysbjelkeserie EGIL VERNE AS Prof. Birkelandsvei 26B, Oslo Telefon ROTERENDE LYSBJELKER ARBEIDSLAMPER MARKERINGSLYS

7 ENTREPRENØRER Hans Arild Fjelde i Consto AS: NR Prosjektutvikling stadig viktigere 7 STORE KONTRAKTER: Constos kontrakt for utbyggingen av Jekta Storsenter tangerer underkanten av en kvart milliard kroner. Consto AS har; anført av Hans Kristian Seterlund, i løpet av får år vokst seg til å bli landsdelens største entreprenørfirma. En sterk prosjektutviklingsgruppe i selskapet er et av suksesskriteriene. Consto sin gruppe ledes av Hans Arild Fjelde som er for veteran å regne innen nettopp denne, stadig viktigere, delen av byggebransjen. Geir Johansen Han Arild Fjelde gikk ut som ferdig utdannet ingeniør fra Høgskolen i Narvik i I mange år arbeidet han seg opp fra formann til anleggsleder innen Selmer/ Skanska-konsernet, og fra 1992 til 1996 arbeidet han ved Bjørn Bygg AS sin prosjekteringsavdeling. Fra 1998 til 2006 ledet han prosjektutviklingsgruppen til Skanska region nord og siden 2006 har han ledet prosjektutviklingsgruppen til Consto AS. Helhetlig løsning Prosjektutviklingsgruppen til Consto består av 11 personer på byggsiden. I tillegg er en person som er spesialist på å trekke inn tekniske fag, som rørlegging, elektro og ventilasjon tilknyttet gruppen. Vi vektlegger prosjektutviklingsdelen sterkt i Consto, og dette er tydeligvis i pakt med våre kunders ønsker. De siste årene har det blitt slik at kundene foretrekker mest mulig helhetlige løsninger fra en entreprenør. På denne måten får man færre å forholde seg til under byggeprosessen; noe som anses for å være både kostnadsbesparende og bedre for den samlede sluttløsningen, påpeker Hans Arild Fjelde. KREATIV PROSJEKTUTVIKLING: - Prosjektutvikling er en spennende og utviklende prosess som skal føre fram til den aller beste sluttløsningen for bygget, sier lederen av Consto AS sin prosjektgruppe, Hans Arild Fjelde. Hvilket bygg? Han viser til at et bygg i realiteten ikke bare er «et bygg». Større bygg; som vi hovedsaklig står for oppføring av, skal ha spesielle formål, og de skal inngå i en større sammenheng; for eksempel som del av et bymiljø. Og da er det ikke bare det rent arkitektoniske det er snakk om. Skal det være et utleiebygg, eller skal det for eksempel være et bygg med leiligheter for salg? Hvilke målgrupper i markedet skal bygges rettes imot? Økonomiberegninger skal foretas ut fra alle hensyn. Alt slikt inngår i prosjektutvikling før selve byggeprosessen igangsettes, sier Fjelde. Åpenhet og ærlighet Og i denne viktige forprosessen så inngår prosjektutviklingsgruppen i nær dialog med byggherren. Dette er et helt avgjørende punkt. Og her er det nødvendig med åpenhet og ærlighet gjennom hele prosessen. Ofte blir det nødvendig å si klart fra om hva man mener og hvorfor man mener nettopp det. Man skal arbeide for å finne fram til en løsning som er til byggherrens beste, og når prosjektet er ferdig skal byggherren være forsikret om at den riktige løsningen ble valgt, sier Fjelde. Nye Jekta Storsenter Nå leder Fjelde prosjektutviklingen for det suverent største prosjektet han noensinne har vært involvert i nemlig utbyggingen av nye Jekta Storsenter i Tromsø. Consto har kontrakt for bygging av det nye senteret; en kontrakt verdt 715 millioner kroner eksklusive moms. Senteret skal stå ferdig til julehandelen neste år. I dette store prosjektet begynte ikke vi med prosjektutviklingen fra grunnen av. Coop Norge har benyttet konsulentselskapet Profier fra Asker til å foreta de grunnleggende analyser og beregninger for utbyggingen. Like fullt har vi nok å henge fingrene i da det er mange brikker som skal på plass når et slikt stort prosjekt skal realiseres, sier Fjelde. Kreativ prosess Aller mest interessant synes han det er å kunne få drive med prosjektutvikling helt fra starten av idet en byggherre kommer med sin plan om å oppføre en ny bygning. Det er da vi innen prosjektgruppen får brukt vår kreativitet aller mest, og i løpet av prosjektutviklingsfasen finner vi; i nært samarbeid med byggherren, fram til de gode løsningene. Dette er en spennende og utviklende prosess som skal føre fram til den aller beste sluttløsningen for bygget, sier han. Erfaring Hans Arild Fjelde har arbeidet på heltid med ledelse av prosjektutvikling siden Også i årene før det var han sterkt involvert i prosesser som har med prosjektutvikling å gjøre. Jo, det er ingen tvil om at erfaring spiller en stor rolle, også her. Tillit er det sentrale stikkordet, og da handler det om at byggherren; som satser betydelig med penger i et nytt bygg, er sikker på Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge at han ender opp med den beste sluttløsningen. Svært mange har de faglige kunnskaper som skal til så her vil rent menneskelige egenskaper også spille en stor rolle for å sikre et best mulig sluttprodukt. Jeg mener at vi i Consto har lyktes med denne delen og det er nok en av årsakene til at selskapet har kunnet vokse så mye som det har gjort, sier Hans Arild Fjelde. NØKKELTALL Consto AS Tall i Mill. NOK Driftsinnt. 631,1 610,2 Driftskostnader 582,2 562,9 Driftsresultat 48,8 47,2 Årsresultat 36,3 35,3 Sum Eiendeler 328,3 280,2 Sum EK 66,4 65,2 Sum Gjeld 261,9 214,9 Fakta om Consto AS Selskapet ble etablert i 2006, og har fra starten av vært ledet av Hans Kristian Seterlund. I løpet av fire år har selskapet vokst til å bli landsdelens klart største byggentreprenør. I 2009 ble Bodø-selskapet Roy A. Strøm fusjonert inn i Consto. I desember i fjor overtok Barlindhaug AS samtlige aksjer i selskapet. Tidligere var 60 prosent av aksjene eid av Barlindhaug Utbygging AS, mens de resterende 40 prosent var eid av ansatte. Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner Salg Service Rådgivning Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf firmapost@tekniskservice.no Transportable kompressorer Ny rekordomsetning på vel 631 millioner kroner ble nådd i fjor, og man kom ut med et resultat før skatt på 50,3 millioner kroner. Også i år er selskapet i gang med flere større prosjekter. Ved siden av nye Jekta skal man bygge nytt lagerbygg for Asko Nord på Minken industriområde i Ramfjord, til en kontraktsverdi på rundt 200 millioner kroner. De skal også oppføre nytt lager- og kontorbygg for Kraemer Maritime i Ramfjord.

8 VI HAR DET I BLODET XL-BYGG er din lokale faghandel. Med fagfolk bak disken som bryr seg veldig, veldig mye om jobben sin. Så uansett hva du lurer på, kan du være trygg på at vi gir gode råd basert på lang erfaring og god kunnskap. XL-BYGG.NO DIN LOKALE FAGHANDEL

9 ENTREPRENØRER Rana Bygg og Betongservice: I sterk vekst på Helgeland NR LEDENDE ENTREPRENØR PÅ HELGELAND: Tor Helge Nordvang og hans medarbeidere har sørget for sterk vekst i selskapet Rana Bygg og Betongservice de siste årene. I år budsjetterer man med ny rekordomsetning på 130 millioner kroner. I løpet av få år har Rana Bygg og Betongservice AS vokst til å bli en av de største entreprenørbedriftene på Helgeland og i år budsjetterer de med ei omsetning på 130 millioner kroner. Rundt halvparten av omsetningen kommer fra byggeprosjekter i egen regi; eller i samarbeid med andre, gjennom eiendomsselskapet RBBS Holding AS. Geir Johansen Helge Karstensen startet opp Rana Bygg og Betongservice i 1998; først som et lite serviceselskap overfor bygg- og anleggsbransjen. I begynnelsen utførte man hovedsaklig betongsaging. Karstensen er største aksjeeier i Rana Bygg og Betongservice, og han driver også sitt eget selskap NordMiljo_185x140.pdf HK Sveis 08:17:43 AS. Jevn vekst Daglig leder i Rana Bygg og Betongservice, Tor Helge Nordvang, begynte i selskapet i 2003, og siden 2005 har han vært daglig leder. De siste årene kan selskapet vise til jevn omsetningsøkning og bra inntjening. Mens omsetningen i 2007 var på vel 52 millioner kroner var den i fjor på over 93 millioner kroner. Nordvang sier seg godt fornøyd med utviklingen. Oppdrag i egen regi Vi har hele tiden lagt opp til en jevn vekst, ut fra målsettingen om at vi skal bli det ledende entreprenørselskapet i Helgelandsregionen. Gjennom eiendomsselskapet RBBS Holding AS står vi for byggeprosjekter i helt egen regi; eller i samarbeid med andre investorer. Slike prosjekter sørger for rundt halvparten av omsetningen i entreprenørselskapet. I løpet av våren skal vi gå i gang med bygging av boligblokker i sentrum av Mo i Rana, opplyser Nordvang. Større prosjekter Rana Bygg og Betongservice har hovedsaklig satset på oppføring av større forretningsbygg og offentlige bygg, samt kraft- og damanlegg. utover prosjektene i regi av eiendomsselskapet. Selskapet har blant annet bygget flere sykehjem, samt det nye politihuset og det nye tinghuset i Rana. I år skal man stå for oppføring av digitaliseringsbygget til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana; et prosjekt med en kontraktsverdi på 26 millioner kroner. Man er i ferd med å avslutte byggingen av nytt renseanlegg for Rana kommune. De vel 60 ansatte har nok å henge fingrene i, og Nordvang budsjetterer med ei omsetning på 130 millioner kroner for Kvalitet I vårt firma legger vi stor vekt på å levere kvalitet innen inngåtte tidsfrister. Innad vektlegger vi det å ha et best mulig arbeidsmiljø for våre dyktige ansatte. Vi har greid å opparbeide oss godt rykte i markedet, og dette gir i seg selv flere oppdrag. Å utføre arbeid av beste kvalitet er i dag minst like viktig som tidligere, påpeker Nordvang. Fokus mot Sandnessjøen Noen eksplosiv vekst innen byggebransjen i regionen forventer han seg ikke. Konkurransen om oppdrag er hard, og vi tilpasser oss dette. Vi har greid å sørge for jevn vekst de siste årene, og dette akter vi å fortsette med. Mo i Rana er vårt største satsingsområde, men i tiden som kommer vil vi også rette sterkt fokus mot Sandnessjøen hvor det vil bli økt virksomhet som følge av petroleumsutbygging. Vi har satt oss som foreløpig mål å runde ei omsetning på 200 millioner kroner i løpet av kommende fem år, sier Tor Helge Nordvang. Holdingselskapet RBBS Holding eier alle aksjer i Rana Bygg og Betongservice AS. Helge Karstensen eier 60 prosent av aksjene i holdingselskapet, mens Kjetil Bjerkadal og Tor Helge Nordvang hver har 20 prosent av aksjene. NØKKELTALL Rana Bygg og Betongservice Tall i Mill. NOK Driftsinnt. 93,4 81,3 Driftskostnader 91,7 78,2 Driftsresultat 1,6 3,1 Resultat før sk. 1,7 3,1 Mottak av avfall fra oppdrett og fiskeri Limhaugv. 2 / HORVNES, 8805 Sandnessjøen. Tlf Faks post@nordmiljo.as

10 HYTTEPRODUSENTENE 10 NR Ny rekord for Saltdalshytta og «renessanse» for Sjøveganhytta: Fart på hyttesalget igjen til Linesøya STADIG FLERE SJØVEGANHYTTER: Nye drivere satser nå hardt på en «renessanse» for Sjøveganhytta, og seks ansatte er nå prospekter i sving ta i produksjonslokalene på Sjøvegan. Fra venstre på bildet ses Odd Roger Sundstrøm (sønn av Sjøveganhyttegründer Egil Sundstrøm), kontakt Kurt på Sjøseth, Robin Sommarset, Nils Roock, Kjell Rune Martinsen og daglig leder for Sjøveganhytta AS, Reidar Berg. Postboks 441, Sentrum 0103 Oslo Tel.: Faks : E-post : post@kontrollbetong.no Dokumentasjon av byggevarer i ht. Teknisk forskrift 10 kap. 3 Akkreditert produkt- og kvalitetssystemsertifisering Vårt kjerneområde er godkjenning og sertifisering av : Ferdigbetong betongvarer og betongelementer Vi administrerer i alt 15 ulike godkjenning- og sertifiseringsordninger innen områdene: Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter Tilslag Asfalt Armeringsstål, sement og murmørtel Tilsetingstoffer og tilsetingsmaterialer til betong Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier Besøk oss på vår hjemmeside hvor du blant anvi net kan vil tilby finne løsninger en ajourført for ulike typer database bro og over anleggsarbeider, fra vinter Mer isolerte enntil 700 mobile foretak løsninger i på dag skinner. tilsluttet våre ulike alle godkjente og sertifiserte virksomheter. ordninger. V i e n g a s j e r e r o s s n a s j o n a l t o g i n t e r n a s j o n a l t Vårt konsern har fjellsikring og betongrehabilitering som fagområder. Stjørdal ved siste årsskifte. Det har derfor Bergen/Voss hele tiden vært Tlf adm@betongrenovering.no Bjerkvik Våre dyktige fagfolk er spesialtrent til å arbeide under svært vanskelige forhold. Syltern var opprinnelig på 28,4 millioner kroner, men også arbeidet med fyllingene kan bli dyrere enn forutsatt. Fergeforbindelsen mellom Stokkøya og Linesøya inngår i en fylkesveg som hadde samme status før forvaltningsreformen trådte i kraft forutsetningen at Sør-Trøndelag fylke skulle ta det meste av regningen. Da arbeidet ble igangsatt, ble de totale omkostningene beregnet til 104 millioner kroner. Av dette skulle fylket ta 92 millioner og Åfjord kommune 12 millioner. Fyllingene under brua mellom Stokkøya og Linesøys er formidable. Tegningen viser hvordan Nidarosdomen ville sett ut ved siden av dem. Tlf post@betongrs.no For å dekke ekstrautgiftene skal kommunen betale fem millioner til, mens staten dekker byggherrekostnadene, som blir cirka 11 millioner kroner. Alt Sammen utover dette dekkes sikrer av Sør-Trøndelag og rehabiliterer vi Norge fylke. FOTO: TORFINN HANSEN, FOSNA-FOLKET vizuelli.no WiikHall Since 1912 Værbeskyttelse Tørt arbeid gjennom hele året O.B.Wiik AS Industriveien Skedsmokorset Tel Tørre bygg Alle som opererer i bygg- og anleggsbransjen ønsker trygghet og forutsigbarhet for fremdrift og kvalitet. I et arbeidstelt fra O.B.Wiik kan et bygg oppføres eller rehabiliteres upåvirket av naturkreftene. Arbeidet kan fortsette uten å avbryte når vinteren er over oss Utfordrer oss! Vi er der for å dekke deg. For ideer og LONGSEAL 100 Bruksområde: KULVERT, MILJØTUNNEL, PORTALER, BRUDEKKE, TANKANLEGG. ETC. TÅLER OPP TIL 6 BAR. 25 ÅR I NORGE. Leverandør: SELVKLEBENDE VANNTETT ASFALT/GUMMI MEMBRAN. Gulv og Tak AS Solbergveien 5, 4050 Sola Telf gulvogtak@ gulvogtak.no Internett: Etter et par år med redusert salg for de fleste hytteprosentene i landsdelen, blir det nå mer fart på hyttesalget igjen. Rusånes Fabrikker; som produserer Saltdalshytta, når en ny topp i år - med salg av over 400 bygg og ei omsetning på mer enn 200 millioner kroner. På Sjøvegan satses det nå sterkt på «renessanse» for den en gang så populære Sjøveganhytta. Geir Johansen For i år regner Rusånes Fabrikker med å selge over 400 bygg, og nå opp i ei omsetning på over 200 millioner kroner for første gang. Vår introduksjon av den nye, rimeligere hyttetypen Smart har så langt slått veldig godt an. Vi er i rute for å nå vårt mål om årlig salg av 500 bygg, sier daglig leder for Rusånes Fabrikker AS, Jan Peter Pettersen. Landets største Rusånes fabrikker har hatt en svært positiv utvikling de siste årene. Spesielt etter at Tromsøinvestorene Per Aronsen og Ole Monsen kom inn som hovedaksjonærer har utviklingen skutt fart. Rusånes Fabrikker er blitt til landets største hytteprodusent, og omsetningen har økt sterkt. Mens omsetningen i 2005 var på 57,9 millioner kroner, ble den i fjor på 179 millioner kroner. Sterk markedsføring og merkevarebygging har hatt stor betydning for oss gjennom de siste årene. Nå ser vi hvordan markedsføring via internett blir stadig viktigere, og vi innretter oss etter dette. Vi har en stab på tre dyktige personer som utelukkende arbeider med markedsmateriell og markedsføring, opplyser Pettersen. Økt produksjon Det arbeider nå rundt 70 personer med hytteproduksjon i den lille bygda Røkland i Saltdal. Vi har nå investert rundt ti millioner kroner i ei ny elementlinje ved fabrikken; noe som innebærer at vi kan øke produksjonen betydelig. Dette er også en grunn til at vi for kort tid siden introduserte vår nye, rimeligere hyttetype nemlig Smart-serien, sier Jan Peter Pettersen. I løpet av 2010 solgte man 353 bygg, mot 325 året før. De har forlengst fått grep også om markedet sør i landet. Pedersen sier at man regner med å selge 120 bygg i Nord-Norge i år, 100 bygg på Østlandet, 80 bygg i Midt-Norge og resten på Sør- og Vestlandet. Ranahytta Nord-Norges neststørste hytteprodusent er Ranahytta, som skjer i regi av konsernet Bernhard Olsen Eiendom AS i Mo i Rana. Regnskapstall for hytteproduksjonen i fjor foreligger

11 NR enda ikke, mens markedssjef Geir Brenden i Ranahytta opplyser at man solgte 125 bygg i fjor noe som var en liten reduksjon i forhold til i Men nå ser det atskillig lysere ut. Vi merker økt etterspørsel, og er inne med våre hytter i flere nye felter. Vi forventer følgelig økt salg i år, sier Brenden. Bernhard Olsen konsernet omsatte for vel 123 millioner kroner i Vikinghytter Vikinghytter AS gikk konkurs som selskap høsten Nå skjer salget av det godt innarbeidede hyttemerket gjennom selskapet Søndre Eiendom AS; som ledes av John Gustav Steinsvik. Selskapet har blant annet introdusert en helt ny hyttetype kalt Blåmann, som man mener nå slår godt an i markedet. Rossfjordstraumen Hamco Bygg AS i Rossfjordstraumen leverer Solhytter i hele Nord- Norge; og har solgt hytter, hus og garasjer i over 30 år. Solhytten i Stavanger er 30 år i år. Vi markerer dette med en jubileumskatalog; der vi blant annet lanserer våre hytter i det nye, spennende hyttefeltet Rostavatn hyttegrend i Målselv. Mange av våre hytter er også reist i velkjente Målselv Fjellandsby. Vårt hyttesalg har ligget på det jevne de siste to årene, litt under det normale men nå later det til å være en viss oppgang i salget igjen, sier daglig leder for Hamco Bygg AS, Rita Myrvang. Bedriften hun leder i Rossfjordstraumen selger hytter, garasjer, hus og byggevarer, og omsetningen var i fjor på vel 29 millioner kroner. Av dette utgjorde salg av hytter og hus mellom 11 og 12 millioner kroner. Sjøveganhytta Sjøveganhytta; som på begynnelsen av 1980-tallet var den suverent mest solgte hyttetypen produsert i Nord-Norge, opplever nå sin «renessanse». Inspirert av den stil og kvalitet som gründeren Egil Sundstrøm gjorde så Vi utfører alt av: Betongsaging Kjerneboring Rivningsarbeider Sliping av betonggulv stor suksess med, satser nå nye drivere på sterkt økt markedsføring og produksjon. I 1980 var Egil Sundstrøm fra Sjøvegan landsdelens største skatte-yter. Årsaken til dette var at Sjøveganhytta solgte i så stort antall. Allerede i 1963 begynte Sjøvegan Snekkerifabrikk å produsere Sjøveganhytta. I tiden etter at Egil Sundstrøm ble syk og selv kom ut av produksjonen gikk det gradvis nedover. I 2004 gikk hytteprodusenten på Sjøvegan konkurs. Ny produksjon Så satte Tor-Arne Cruickshank, Reidar Berg og Terje Paulsen i gang ny produksjon våren * nordnorske ledere leser Nærings- Rapport *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark. Odd Roger Sundstrøm; sønn av Egil- så og si født og oppvokst med hytteproduksjon, kom med som produksjonsleder. Antall ansatte er utvidet fra to til seks. Man har lyktes i å gå med små overskudd på drift, og omsetningen i fjor var på vel sju millioner kroner. Vi får svært gode tilbakemeldinger fra våre kunder. Flesteparten av hytter og tilbygg er solgt til Troms og Nordland men vi har solgt så langt sør som i Sogndal, sier daglig leder for Sjøveganhytta AS, Reidar Berg. Økt markedsføring Siden Egil Sundstrøm først begynte produksjonen er det solgt rundt 1800 eksemplarer av Sjøveganhytta. Nå satser Reidar Berg på økt salg i tiden som kommer. Tiden for hyttekatalogene er over. Nå er det markedsføring via internett som gjelder, og vi vil satse sterkt på slik økt markedsføring i tiden som kommer. Med dagens stab har vi kapasitet til å produsere for ei omsetning på rundt 10 millioner kroner. På litt sikt satser vi på to skift og på å nå ei omsetning på 20 millioner kroner. Vi er ikke i tvil om at Sjøveganhytta igjen vil ha stort salgspotensiale også langt utover landsdelen, sier Reidar Berg indd Tlf: , fax Mail: firmapost@nordlandbetongsag.no Faveo er Nordens største selskap innen profesjonell prosjektledelse. Vi tilbyr planlegging, styring og gjennomføring av komplekse prosjekter - hovedsaklig innen utbygging, virksomhetsutvikling og energi. Faveo er sertifisert i henhold til standard ISO 9001 og ISO Vi har 320 ansatte fordelt på 12 kontorer i Norge og Sverige Vi deler gjerne vår kunnskap og erfaring Grønnegata Tromsø Tlf

12 PORTRETTET 12 NR Pølsemaker og milliardutb Tore Wæraas, fra Hammerfest og Alta, intervjuet for NæringsRapport av journalist Geir Johansen. Foto: Vidar Kristensen Som næringsdrivende i over 30 år; og som markant eiendomsutvikler i både Alta og Hammerfest de siste sju-åtte årene, har Tore Wæraas hatt sensitiv nærkontakt med utviklingen i Finnmark. Bankvesenets utvikling i perioden er han imidlertid ikke fornøyd med. Vi må hele tiden passe på at bankvesenet ikke får detaljstyres av blåruss ifra Oslogryta. Det kan faktisk bli til et hinder for den positive utviklingen som er på gang i Finnmark, sier han. Påsken tilbrakte Tore Wæraas på hytta i Langfjordbotn. Her har han fått ladet batteriene gjennom skigåing og scooterturer. Han har hele tiden passet på å holde seg i god fysisk form. For et par år siden var han uheldig og slet av achillessena. Etter operasjon røyk den av på ny, og det har resultert i smerter og halting de siste par årene. Det har hemma meg en del. At man er i godt fysisk hold gjør at man også presterer bedre arbeidsmessig. Heldigvis later det nå til at foten er på bedringens vei, sier han. Pølsemaker Tore Wæraas (55) er født og oppvokst i Fugleneskrysset i Hammerfest; som god, gammel Fuglenesramp, som han selv sier. Som ung dro han til Oslo, hvor han tok utdanning som pølsemaker og gikk i lære ved Chef Kjøttvarer. Som 22-åring kom han til Alta og startet opp sin egen matbutikk, Tore Wæraas AS, i Den butikken; med egen avdeling for produksjon av ferske kjøttvarer, drev han med suksess i 23 år. Pølsene og de øvrige kjøttproduktene hans fikk fort godt rykte langt utover Altas grenser. Over til eiendomsutvikling Da Alta Storsenter skulle bygges på slutten av 1990-tallet solgte han eiendomsmassen sin i Alta Sentrum til selskapet som skulle stå for byggingen sv storsenteret, og han solgte også en egen kjøttvareavdeling han hadde etablert på Aronnes i Alta til Gilde. Jeg fikk bra betaling, og bestemte meg for å gå i gang for fullt med eiendomsutvikling som jeg hadde drevet en del med i mindre skala i noen år; ved siden av butikkdriften. En milliard kroner Siden har det gått slag i slag og det har gått raskt. Jeg bestemte meg for at jeg skulle slutte når jeg hadde bygd for en milliard kroner. Den summen når jeg snart, men jeg tror jeg fortsetter også utover det, sier han. De siste årene har Tore Wæraas vært en sentral mann innen eiendomsutvikling både i Hammerfest og Alta. Gjennom egne selskaper og i samarbeid med andre, har han stått for oppføringen av boligkompleksene Fuglenes Terrasse og Hammerfest Brygge i Hammerfest, samt boligblokker i Bekoskogen. Han har vært sterkt involvert i byggingen av Kunnskapsparken i Alta og arbeider nå med å utvide dette bygget; i nært samarbeid med entreprenør Harald Nilsen AS. Han har stått for oppføringen av Sentrumsgården i Alta, som han nå eier og driver. Og han er partner i oppføringen av nye boligblokker i Kvileskogen i Alta. KULTURFORSKJELLER: - Det er reelle kulturforskjeller mellom Hammerfest og Alta, mener Tore Wæraas. Motstrøms! Han trekker fram det positive samarbeidet med Altas største entreprenør, Harald Nilsen AS. Eksisterende aksjonærer solgte seg ned, og Harald Nilsen kom inn som ny aksjonær. Nå har vi fire aksjonærer hver med 25 prosent av aksjene i Kunnskapsparken. Vi bestemte oss for utbygging av trinn to midt under finanskrisa vi gikk motstrøms! Harald Nilsen AS slapp å permittere en eneste arbeider, og nå viser det seg at vi satsa riktig. Svært mange viser interesse for å flytte inn i den utvidede Kunnskapsparken, sier han. Bygårder i Hammerfest Som hammerfesting, bosatt i Alta, har han god kjennskap til kulturforskjeller mellom de to største byene i Finnmark: I Hammerfest har de samme folkene eid de største bygårdene gjennom årtier, og etter mitt syn har man vært alt for lite flinke til å ta vare på disse gårdene. Det er ikke til å tro, men en av de største bygårdene har fortsatt enkle vinduer, og ikke Thermopan! Det er et vanlig syn at fliser ramler ned fra bygårdstrapper og bare blir liggende. Dette står heller dårlig i stil med den rivende utviklingen Hammerfest har hatt siden Snøhvit, sier han. Vel mye Klondyke Han mener også at det ble vel mye Klondyke-stemning i hjembyen under Melkøyautbyggingen. I flekkene tok det helt av, og prisene kom opp i abnorme nivåer. Da jeg sto for oppføringen av Fuglenes Terrasse lurte noen på hvorfor jeg ikke kjøpte inn mer lokalt. Men da var prisene på 100 meter med to-toms fire så høye i Hammerfest at det omtrent ble billigere å få materialene fraktet fra Alta med taxi. Deler av næringslivet i Hammerfest hadde rett og slett vansker med å tilpasse seg storutbyggingen som kom på en fornuftig måte, sier han. Han understreker imidlertid at han er glad for den positive utviklingen som hjembyen har hatt og at flere næringsdrivende også i Hammerfest har vist at de har taklet utviklingen som har vært på en god måte. Ringvirkninger for Alta I Alta gikk man imidlertid mer målrettet fram: Næringsavdelingen i Alta kommune så den utviklingen som ville komme, og de gikk aktivt ut og oppfordret den sterke anleggs- og entreprenørbransjen i Alta om å stå på for å få oppdrag i Hammerfest. Bransjen fulgte opp og resultat ble at Snøhvit-utbyggingen; for næringslivets del, fikk minst like store positive ringvirkninger for Alta som for Hammerfest, sier han. Ros til Alta kommune Tore Wæraas var en av de aller første som etablerte næringsvirksomhet i Alta Sentrum; som de siste årene er blitt sterkt utbygd. Jeg var i det første møtet med kommunen sammen med min far, Arnfinn Wæraas. Vi ble møtt med en unik åpenhet fra kommunens side, og fikk i praksis velge hvor vi ville ha tomt. Alta kommune fortjener all ros for den måten man har støttet opp om næringsdrivende på gjennom alle år, sier Tore Wæraas. Tillit Han er en sterkt engasjert mann, som liker å ha mange baller i lufta og å ha kontroll på dem. I mange år var han også aktiv innen administrasjonen av idrett i Alta aller mest i håndballgruppa, som har var leder for. Gjennom idretten og alt som fulgte med, kom jeg lett inn i Alta-miljøet; som nok ikke er best kjent for å være så enkelt å komme inn i, blant folk som kommer fra kysten. Men, det aller viktigste er at man tèr seg på en skikkelig måte, både privat og når det gjelder forretninger. Jeg har alltid gjort opp for meg, og jeg har alltid holdt ord når jeg har lovet noe. Det har gitt meg tillit innen brede kretser og den tilliten har vært viktig å ha i løpet av den tiden jeg har drevet med eiendomsutvikling, sier han. Langfjordnes Så kan sentrumsutvikleren i Hammerfest og Alta godt tenke seg å ta et friår sammen med samboeren sin langt utenfor allfarvei. Samboeren min er fra den særs vakre lille bygda Langfjordnes i Tanafjorden. De siste årene har vi tilbrakt mye tid der i noe som fortoner seg som et stille, fredelig paradis på jord. Her vil jeg kunne arbeide godt; samtidig som jeg setter potet og fisker på fjorden. Men, da er det nødvendig at kommunen skaffer mobiltelefondekning og breibånd. Det gjør ikke noe at det ikke fins veiforbindelse, for lokalbåten frakter varer og folk. Men i dag er mobiltelefon og breibånd et must for å kunne arbeide

13 NR ygger med folkelig glød med det jeg gjør. Det er viktig at kommuneledelsen for små steder innser dette! Internett har jo gjort at arbeidsplasser nå kan legges langt utenfor sentrum, påpeker han. «Har vært i møte» Han viser til at han og andre har arbeidet i et og et halvt år for å få til dekning for breibånd, mobil og VHF i det aktuelle distriktsområdet. For at dette skal bli en realitet er det imidlertid nødvendig at kommunen tar initiativ overfor Telenor. Jeg har flere ganger vært i kontakt med både ordfører og næringssjef i Gamvik kommune, men i løpet av halvannet år har ingen av dem greid å ta den nødvendige telefonen eller øvrige henvendelser til Telenor for å få fortgang i saken! «Vi har vært i møte, vi skal gjøre det i neste uke» er den sedvanlige leksa. Men, for at det skal være liv laga i distriktsområdene, må den politiske ledelsen også i småkommuner få gjort noe! De graver seg alt for mye ned i møter og konferanser. Jeg har sagt ifra om det til Alta-ordføreren også at han bør være i langt nærmere kontakt med næringslivet; fordi konstruktiv kontakt mellom politikere og næringsliv gir de beste resultatene for kommunen og kommunens befolkning som helhet, sier han. Gode eksempler Flere ganger i løpet av intervjuet trekker han fram kommuneledelsen i Loppa kommune; med ordfører Jan-Eirik Jensen i spissen, som et godt eksempel: Folkan i Øksfjord viser en glødende interesse for å få til ny næringsutvikling i kommunen. De er stadig innom Alta for å se hva vi holder på med og for å finne ut av hva de kan tilby oss dersom vi ønsker å få noe til i Loppa kommune. Det er sånne politikere vi trenger! Også tidligere ordfører i Alta kommune, Odd Arne Rasmussen, samt tidligere næringssjef Ommund Heggheim, engasjerte seg veldig sterkt i næringslivet i kommunen. Det hadde stor betydning for den positive utviklingen vi senere fikk her, påpeker Wæraas. Kunnskapsparken Han er glad for at man har fått Kunnskapsparken. Jeg inngikk i konstruktivt samarbeid med SIVA og Alta Kraftlag og å få etablert parken. Origo har vært en særdeles viktig samarbeidspartner i utviklingsfasen. Unge kreative folk vil samles i stimulerende miljøer i sentrum når de vil utvikle forretning. I Kunnskapsparken har vi fått et miljø hvor de enkelte bedriftene drar veksler på hverandre. Vi har fått utviklet et nytt akademisk miljø i Alta. Mye takket være innsats fra Origo har vi fått landsdelens første oljeselskap etablert her. Det mener jeg at vi har litt grunn til å være stolte over, sier Tore Wæraas. Kystkulturen må bevares! Apropos Langfjordnes: Nødvendigheten av å bevare den tradisjonelle kystkulturen; de små stedene i Finnmark som har vært selve basis for bosetting og utvikling i fylket, er et sterkt underprioritert område i nordområdeerklæringen. Når man i stedet skal nekte folk på disse små stedene å drive med sjølaksefiske; noe som de har gjort gjennom århundrer, for at laksebaroner fra London skal kunne GLAD I FOLK: Tore Wæraas er glad i folk noe han mener også er en fordel for ham som forretningsmann. holde på med champagne og høy sigarføring oppe i Alta-elva da blir jeg rett og slett noe som jeg ganske sjeldent blir: Nemlig ordentlig førbainna! Vi har rett og slett en plikt til å legge forholdene til rette, slik at folk fortsatt kan bo på de små stedene langs kysten. Her kan det også skapes vekst og utvikling ikke minst innen reiseliv. Jeg er en stor tilhenger av økt satsing på turistfiske. De små, idylliske plassene i nord har kvaliteter som folk fra en hel verden bare lengter etter. Og ut fra dette bør det kunne skje positiv næringsutvikling, mener Tore Wæraas. Bankvesen styrt sørfra Noe annet som gjør ham opprørt er sentralstyring av bankvesenet sørfra. Her har det skjedd ei tydelig forverring siden og 1990-tallet; da det faktisk fortsatt var mulig for en lokal banksjef og et lokalt styre å ta litt større avgjørelser. Nå skal alt for mye styres av en liten klikk med blåruss som sitter svært sentralt. Skal man søke om lån til noe, må om lag en kilo med dokumenter sendes sørover. At den største banken i Norge ledes av en tidligere politisk rådgiver i regjeringen; som mest av alt er opptatt av hvordan banken skal utvikle seg utenlands, er rett og slett ikke gunstig for næringsutvikling her i landet. Man kritiserer matvarekjedene for å ha alt for stor makt og tjene for mye penger. Men den største banken her i landet tjente i fjor mer penger enn samtlige av matvarekjedene til sammen! De tar jo pengene fra det samme markedet som det matvarekjedene gjør. Men bankenes profitt blir glorifisert, og ikke kritisert. Om noe kan bli til et hinder for den positive næringsutviklingen som nå er på gang i Finnmark, og i landsdelen for øvrig så er det faktisk sentralstyring av bankvesenet sørfra. Vi må hele tiden passe på at slik fjernstyring ikke får skje, sier Tore Wæraas. Han understreker at han personlig alltid har hatt og fortsatt har et svært godt kundeforhold til DNB; som er banken han benytter. Jeg snakker ut fra hensynet til den enkelte bankkunde, og hvilke behov næringslivet i nord har for gode banktjenester, sier han. «Gal mann med øks jager blåruss» er kanskje ikke helt beskrivende, men Tore Wæraas mener at for stor sentralstyring av bankene fra blåruss i sentrale strøk kan bli til et hinder for god næringsutvikling i nord. Glad i folk Tore Wæraas er glad i folk og han mener det er en viktig egenskap også for ham som forretningsmann. Jeg anser meg for å være folkelig, er nysgjerrig på mennesker og blir entusiastisk når jeg møter folk som ærlig og oppriktig er interessert i å drive med god næringsutvikling. Jeg anser meg for å være flink til å opprettholde kontakter. Av og til kan jeg vel være litt vel stor i kjæften når jeg blir engasjert, og jeg har lært å jenke meg litt med årene. Men helt tainnlaus må man jo heller ikke ende opp som Korsang Når Tore Wæraas har hatt en lang arbeidsdag i Hammerfest og er på vei tilbake til Alta i bil setter han gjerne på en CD med Svensktoppar; bare for å kople helt ut. Når han er på hytta for å slappe av er det helst klassisk musikk han hører på. Vivaldi er en favoritt, og mye klassisk musikk med kor til. Selv har jeg sunget i Alta Motettkor i 25 år, og det har gitt meg mye glede. I koret foretrekker jeg også helst de klassiske stykkene. Musikk gir livet en ekstra, viktig dimensjon, mener han. Engasjement for Altaposten I 20 år satt Tore Wæraas som styremedlem i selskapet Nord-Avis AS, som gir ut lokalavisen Altaposten. På begynnelsen av 1980-tallet var avisen truet av konkurs, og Tore Wæraas la ned mye arbeid i å få inn ny kapital og sikre lokalt, folkelig eierskap. Han lyktes i å få 600 lokale aksjonærer, og avisen ble berget og videreutviklet. I fjor solgte Wæraas sine aksjer, som han da hadde ti prosent av, i avisselskapet til A-pressen; som siden har solgt aksjene til selskapet Polaris Media som nå har aksjemajoritet i avisselskapet. Tore Wæraas er daglig leder og styreleder for selskapet Sentrumsgården AS i Alta. Han er også daglig leder og styreleder for eiendomsselskapet Alta Maritime AS og for sitt holdingsselskap Tore Wæraas Holding AS. Han er daglig leder for Kunnskapsparken AS, og dessuten styreleder for eiendomsselskapene Alta Arena AS og Habil Utbygging AS.

14 HADSEL 14 NR Wedding-brødrene kan gjøre hotellkupp i Hadsel PÅ SOKKEL: Hurtigrutens «far», Richard With,(innfelt) har fått sitt eget hus på Stokmarknes, Hurtigrutens Hus. Det kan nå bli kjøpt av Hadsel kommune. Foto: Atle Nielsen En solid aktør innen bygg og anlegg i Nord-Norge I Nord-Norge utfører NCC Construction varierte oppdrag innen anlegg og bygg. Dette omfatter blant annet kaier, skolebygg, hotell, næringsbygg og veier. Vår lange erfaring og brede kompetanse gjør at vi skaper nye, spennende og mer kostnadseffektive løsninger som kommer våre kunder til gode. Les mer på Frp-styrte Hadsel kommune ønsker å bruke 137,5millioner kroner for å kjøpe Hurtigrutens Hus på Stokmarknes. Brødrene Roar og Baard Wedding vil i så fall fylle opp kassen igjen i familiefirmaet Bernhard Wedding As. Geir Bjørn Nilsen Historien om brødrene Roar og Bernhard Wedding er på mange måter et lite nordnorsk eventyr. Den moderne versjonen av eventyret startet i Da klarte brødrene å overbevise noen svensker til å gi dem det norske agenturet på Kinnarps-møbler. Brødrene etablerte Kinnarps Kontormøbler, som de bygget opp til å bli en meget vellykket forretning med flere hundre millioner kroner i omsetning. I 2001 solgte de agenturet til Kinnarps AB. I mellomtiden hadde brødrene sett seg ut hjemkommunen Hadsel som satsingsområde. I rask rekkefølge bygde brødrene et stort turistsenter på Børøya med 156 sengeplasser, de bygde hotell, med kino/kultursal tilknyttet Hurtigrutemuseet. Her er det ytterligere 71 sengeplasser fordelt på 42 rom. Driften av turistanleggene har ikke vært særlig gullkantet. Pengene har sakte men sikkert rent ut av kassen. I dag er Brødrene Wedding helt ute av driften av hotellet og turistsenteret på Børøya. Lokale krefter leier anleggene, som eies av brødrene. En gylden sjanse Det vakte nokså stor oppsikt lokalt i Hadsel da innbyggerne en dag i desember åpnet lokalavisen og så at Hurtigrutens Hus skulle selges, et av byggene Weddingbrødrene hadde bygd opp i hjemkommunen. Det oppsiktsvekkende var ikke at det skulle selges, men at Hadsel kommune kanskje blir kjøperen. Dette er oppsiktsvekkende på flere plan. For det første har Hadsel kommune i lengre tid vært «satt under administrasjon» av staten. Kommunen har stått på den såkalte Robek-listen (se faktablokk). Dette er kommuner som har stelt seg så dårlig at de må be om særskilt lov til å låne penger. Hadsel ble innmeldt på Robek-listen i 2003 og kom ut av listen i august i fjor. I denne perioden har Hadsel gjort opp gamle underskudd og fått lånegjelden under kontroll. Tall fra Kostra, Statistisk Sentralbyrås samling av tall for norske kommuner, viser at Hadsel nå ligger svært godt an. Lånegjelden per innbygger er kommet ned på kroner per innbygger. Gjennomsnittet for Nordland er kroner per innbygger og gjennomsnittet for norske kommuner er kroner per innbygger. Rådmannen i Hadsel, sosialøkonmen Jonny Karoliussen fra Andenes, advarte politikerne i Hadsel om at de var på vei inn i et risikoprosjekt, men politikerne stemte for innstillingen hans. De ønsker å kjøpe Hurtigrutens Hus for 137,6 millioner kroner. Pengene skal lånes og tilbakebetales i løpet av 50 år. Investeringen øker gjelden til Hadsel kommune med kroner per innbygger, men selv med dette låneopptaket vil Hadsel kommune ha en lavere gjennomsnittsgjeld per innbyggere enn gjennomsnittet for Nordland, bare noe høyere enn gjennomsnittet for alle norske kommuner. Risikoen i prosjektet ligger i det finansielle, hvorvidt vi klarer å drive bygget som forutsatt, sier Karoliussen til Næringsrapport. Utdanning Hvorfor er politikerne i Hadsel så interessert i å kjøpe bygget fra brødrene Wedding? Svaret ligger godt synlig et annet sted i tettstedet «Nesset», som det kalles lokalt i Vesterålen. På «Lille- Børøya» ligger det et skolesenter som kommunen eier. Dette var tidligere en gammel folkehøgskole. Høgskolen i Bodø leier lokaler på «Lille-Børøya», men synes ikke lokalene er gode nok. Samtidig er det en debatt i Vesterålen om hvordan høgskoletilbudet i Vesterålen skal være. Hadsel ønsker ikke å miste utdanningstilbudet ut av kommunen. De ønsker derfor rett å slett å kjøpe et bygg til 141 millioner kroner, avgifter inkludert, for å sikre at det som nå har blitt ROBEK ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler. Før de nye reglene i kommuneloven trådte i kraft i 2001, måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha slik godkjenning fra departementet. Med de nye reglene ble godkjenningsordningen begrenset til å omfatte kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse. Kommuneloven 60 ( 59 a) nr. 1 definerer hva økonomisk ubalanse innebærer.

15 NR ØNSKER Å KJØPE: Bernhard Wedding ønsker å kjøpe det gamle «høyskolebygget» på Lille-Børøya. Foto: Atle Nielsen Universitetet i Nordland, blir værende på Stokmarknes. Da rådmannen forela saken for politikerne i januar i år skrev han dette når han skulle begrunne kjøpet: Hadsel kommune vedtar å inngå en intensjonsavtale om kjøp av Hurtigrutens Hus med firmaet Bernh. Wedding ( ) for å videreutvikle Stokmarknes som studiested og være en attraktiv samarbeidspartner for Universitetet i Nordland og andre aktuelle tilbydere på høyere utdanning. Da saken passerte formannskapet i januar, delte politikerne seg. Fremskrittspartiet fikk med seg Hadsel fellesliste. Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte i mot. Resultat 4-3 for å inngå en avtale med Wedding-brødrene. Samme dag behandlet kommunestyret saken. Der ble rådmannens innstilling vedtatt med 13 mot 11 stemmer. Frp fikk støtte fra Hadsel Fellesliste, Høyre og Venstre. KrF fulgte Ap og Senterpartiet. Spørrende Opposisjonen stiller seg spørrende til kalkylene til rådmannen. Lånetiden er 50 år og renten er beregnet til 3,75 prosent. Er dette realistisk? spør Kurt Jensen i Senterpartiet. Han er økonomisjef i et stort eksportfirma når han ikke driver med politikk. Spørsmålet er godt. Da Norges Bank holdt sitt rentemøte i mars måned, var signalene utvetydige. Renten skal opp. Hovedstyret i Norges Bank legger til grunn et normalnivå for styringsrenta på oppunder fem prosent og advarte igjen folk som har og tar boliglån mot et rentenivå langt høyere enn dagens. En styringsrente på oppunder fem prosent tilsier en normal boliglånsrente på seks prosent. Men de som binder seg økonomisk til et boliglån i tjue år må også ta høyde for svingninger i denne perioden. Tidligere har det vært mulig å få boliglån til tre prosentpoeng under normalen. Da bør man også legge inn høyde for et rentenivå som ligger tilsvarende over normalnivået, sa visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad i mars måned. Næringsrapport har snakket med andre kilder som normalt låner summer til eiendom i denne størrelsen. Svaret er ikke til å ta feil av. Hadsel kommune bommer grovt på anslaget sitt. 3,75 prosent i rente for 50 år?? Hahaha, en slik rente på 50 års lånetid vil jeg også låne til. Hvor kan jeg melde meg? spør en kilde som kjenner det norske eiendomsmarkedet for næringseiendommer veldig godt. Det er med andre ord ikke bare Kurt Jensen i Senterpartiet i Hadsel som stiller spørsmål ved anslagene fra Hadsel kommune. Jensen sier det er grunn til å være kritisk på flere områder. Han mener tallene ikke går i hop. For eksempel er det satt av en million kroner til driftskostnader. Han synes det høres veldig lite ut for et bygg til 141 millioner kroner. Hurtigrutens Hus 6. januar anbefalte formannskapet i Hadsel kommune med fire mot tre stemmer en intensjonsavtale mellom Bernhard Wedding As og Hadsel kommune. Den ble senere samme dag vedtatt med 13 mot 11 stemmer i kommunestyret. Ifølge intensjonsavtalen skal kommunen kjøpe Hurtigrutens Hus, som inneholder kino/kultursal og hotell samt hurtigrutemuseet, for 137,5 millioner kroner. Med avgifter er handelen på 141 millioner kroner. Hurtigrutens Hus skal etter planen organiseres som et kommunalt foretak. Hensikten med kjøpet er å sikre at Hadsel beholder et tilbud om høyskole- og universitetsutdannelse etter at Universitetet i Nordland sa opp avtalen og satte 10. januar 2011 som frist på å levere inn et nytt anbud. Dersom avtalen glir igjennom skal firma Bernhard Wedding As kjøpe Vesterålen Høgskolesenter for 10 millioner kroner. I den mulige avtalen er det inkludert en bygningsmessig utvidelse på 200 kvadratmeter i tilknytning til biblioteket, bygging av kontorer, pasientlaboratorium og utvendig heis, fremgår det av tilbudet fra Bernhard Wedding. Kjell Hansen Shipping Eftf. ble etablert i 1979, og fremstår idag som et selskap i vekst med en omsetning på 116 mill. kroner. Selskapet har 45 ansatte med hoved - kontor i Oslo og avdelingskontorer i Bjerkvik og Mo i Rana. Oslo: Bjerkvik: Verkseier Furulundsvei 1, 0614 Oslo, Tlf.: , Fax: Sletta, 8530 Bjerkvik, Tlf.: , Fax: Mo i Rana: Midtregate 10, 8624 Mo i Rana Tlf.: , Fax: Selskapets arbeidsområder ligger innen containertrafikk, linjetrafikk, lagring, spedisjon og stevedoring, og omfatter også ro/ro-trailere, skipsmegling og bilmegling. Markedstilpassing av produktet betyr idag at det benyttes biltransport til en stadig større del av oppdragene. Konkurransedyktighet på leveringstider betinger bruk av kombiløsninger som f.eks. ro-ro/linjetransport. Maria Dehlisvei Oslo Tlf.: Fax: Selskapet har utviklet spesialkompetanse innen Nordkalott-området og kyst-norge. Vi kan tilby en meget bred dekning av Nord- Norge med hyppige avganger som sikrer raske leveranser til sluttmottager. Nord-Sverige og Nord-Finland spesialtilpasses etter behov. På kontinentet tilbyr vi ro/roløsninger via Kiel/Hamburg og Rotterdam. S k i p s m e g l i n g B i l m e g l i n g L i n j e s p e d i s j o n S p e d i t ø r e r Fo r t o l l i n g Trafikkmateriell - det får du hos Brødrene Dahl! Nå har vi skilt og arbeidsvarslingsutstyr på lager Brødrene Dahl AS Tlf Faks post@dahl.no

16 HADSEL 16 NR I det budsjettet Hadsel-politikerne fikk laget, balanserte utgiftene og kostnadene akkurat. Første år vil det koste 8,8 millioner kroner å eie bygget. Rådmannen mener det vil være mulig å få også 8,8 millioner kroner i inntekter. Det kan være verdt å nevne at rådmannen anslår en leieinntekt på 1,4 millioner kroner i året for «generell utleie av konferansesaler og kontor». Denne utleiesummen utgjør kroner per dag, eller nesten kroner dagen hvis vi fjerner lørdag, søndag og helligdager. Venter Hadsel-politikerne venter på en avklaring. Den avtalen som er inngått med brødrene Wedding er en intensjonsavtale. Denne avtalen utløp 31. mars, men som kjent der det er politisk vilje til å gjøre noe, kan noe bli gjort. Da NæringsRapport gikk i trykken ventet kommunen på en avklaring med Universitet i Nordland. Et viktig poeng for rådmannen er altså å være attraktiv for Universitetet i Nordland. I budsjettet fra rådmannen er det anslått at Universitetet skal betale tre millioner kroner i året i husleie. Dette er betydelig mer enn de betaler i dag i de umoderne lokalene på «Lille-Børøya». Før vi eventuelt kjøper bygget, må vi ha en avklaring med Universitet, sier Jonny Karoliussen til Næringsrapport. I mellomtiden venter også Baard og Roar Wedding på svar. Turistsatsingen har ikke vært veldig vellykket, men et salg kan gjøre hverdagen til brødrene mye lysere. Ifølge 2009-regnskapet har Bernhard Wedding As en langsiktig gjeld på 74,7 millioner kroner. Bernhard Wedding har en fordring mot Hurtigrutens Hus AS på 67 millioner kroner. Et salg vil gjøre balansen i Weddingbrødrenes regnskaper mye lysere. Baard Wedding sier til Næringsrapport at de gjerne skulle ha solgt Hurtigrutens Hus til en enda høgere pris. Han vil ikke fortelle hvilke investeringsplaner brødrene har. En del av den mulige avtalen med Hadsel kommune, er at Bernhard Wedding AS skal kjøpe lokalene som Vesterålen Høyskolesenter bruker i dag på «Lille-Børøya». Avtalt kjøpesum er 10 millioner kroner. VI LØFTER HELE NORGE! HELITRANS AS står for sikkerhet og kvalitet. Alle former for helikopteroppdrag utføres effektivt og trygt i hele landet. Ta gjerne kontakt på tlf: eller mail: heli@helitrans.no Stavanger, Kjeller, Værnes, Mo i Rana, Narvik, Tana Eiendomsprosjekt til en halv milliard Brødrene Wedding arbeider med et eiendomsprosjekt til en halv milliard kroner på Børøya. Geir Bjørn Nilsen Børøya er en liten øy mellom Langøya og Hadseløya. På Børøya har Skretting en fôrfabrikk og Nordlaks har sitt hovedkontor og slakteri der. I et par år har Wedding-brødrene arbeidet med å etablere en Kystlandsby i tilknytning til turistanlegget. Det er sengeplasser inntegnet i de planene vi arbeider etter nå, sier Baard Wedding til Næringsrapport. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til cirka en halv milliard kroner. Forretningsmodellen som er valgt er «sale/lease back». Leilighetene og husene kjøpes av private, og turisthotellet leier utleiekapasitet i det omfanget leilighetseierne ønsker det, sier Baard Wedding. Prosjektet ble lansert under finanskrisen. Til nå er det bare bygget ni enheter. Det er bedre tider nå, vi vil derfor intensivere salget, sier Wedding. Han peker på at Bernhard Wedding for så vidt ikke er avhengig av å selge Hurtigrutens Hus for å finansiere dette prosjektet. Nei, det vil ikke være nødvendig å reise mye kapital ettersom byggingen finansieres av kjøperne i prosjektet, sier Wedding. SKAL UTBYGGES: Dette området skal utbygges med sengeplasser om Bernhard Wedding lykkes med sine planer. Foto: Geir Bjørn Nilsen Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på: THE LARGEST TRANSIT PORT IN NORTHERN NORWAY THE HUB BETWEEN EAST AND WEST RAIL ROAD SEA Intermodal transit port Your Gateway to the North Callotte Area, Barents Region, Russia and China. BEAR (Barents Euro Arctic Rail) is in operation. Contact for information. New Container area ( sq. m.) finished P.O. Box 627, N-8508 Narvik, Norway Tel : Fax : office@portofnarvik.com

17 GRUVEDRIFT Svensker vil ha med nordnorske investorer: Mot ny drift i Bidjovagge NR Det er nå tydelig stor interesse fra flere hold for å få til ny gruvedrift i Nord-Norge, og vi vil gjerne ha med nordnorske investorer når vi forhåpentlig kommer igang med ny drift i Bidjovagge Gruver innen tre år. Det sier administrerende direktør i det svenske selskapet Arctic Gold AB, Lars-Åke Claesson. Geir Johansen Selskapet som Claesson i dag leder ble etablert av australiere som kom til Sverige for å lete etter diamanter. Selskapet ble etter hvert overtatt av svenske investorer, som først konsentrerte virksomheten om letevirksomhet i Norrbotten og Västerbotten i Sverige. I 2010 kjøpte Arctic Gold det nedlagte gruveanlegget i Bidjovagge fra IGE Nordic. Lovende forekomster Vi valgte å gjøre dette, fordi vi så at vi kunne komme i gang med gruvedrift raskere her enn i de aktuelle områdene i Sverige; hvor vi måtte starte fra grunnen av. Vi startet med de første boringene i Bidjovagge i juli i fjor, og forekomstene av både gull og kobber som vi foreløpig har avdekket er lovende. Til sommeren vil vi intensivere lete-aktiviteten, og bore 8000 meter med nye hull, sier Claesson. SATSER I BIDJOVAGGE: Det svenske selskapet Arctic Gold; ledet av Lars-Åke Claesson, arbeider med å få ny drift av Bidjovagge gruver innen tre år. Investeringer Et viktig moment for å få til ny gruvedrift er en sterk økning av prisen på både gull og kobber i verdensmarkedet. Vi satser på å komme i gang med gruvedrift innen tre år, og en endelig beslutning om ny gruvedrift eller ikke vil bli tatt i løpet av Vi bruker nå rundt 20 millioner kroner årlig på letevirksomheten, og dersom det blir ny gruvedrift vil det bli nødvendig med investeringer på mellom 350 og 400 millioner kroner for å få Det finske selskapet Outokumpu Oy drev med utvinning av kobber og gull fra 1985 til 1993 i Bidjovagge gruver. I perioden 1985 til 1991 ble det tatt ut 1,95 millioner tonn malm, som førte til utvinning av tonn kobber og seks tonn gull. Bildene er fra perioden da Outokumpu Oy hadde drift i gruvene. Foto: Privat satt anlegget i drift og få tilrettelagt nødvendig infrastruktur, sier Claesson. Vil ha norske investorer Han opplyser at rundt 99 prosent av aksjene i Arctic Gold eies av svensker. Noen selskaper har større aksjeposter, men det er flest mindre aksjonærer; folk som har tro på ny gruvesatsing. Dersom det blir ny gruvedrift, så vil vi etablere et norsk datterselskap og da ser vi gjerne at også norske investorer kommer inn, sier han. Stor interesse Lars-Åke Claesson sier seg svært godt fornøyd med den holdningen selskapet er blitt møtt med i Norge: Det er nå tydeligvis stor interesse i Nord-Norge for å få til ny gruvedrift. I Kirkenes er man allerede kommet igang, og i Kvalsund later det også til å bli ny drift av kobbergruver. Store Norske planlegger ny gruvedrift i Karasjok. Mye tyder på at man nå ønsker den samme utviklingen i Nord-Norge som man har hatt i Nord-Sverige og Nord-Finland, sier Claesson. Reindrifta Han er også svært glad for at hans selskap har fått i stand en intensjonsavtale med Sametinget om vilkår for gruvedrift i det aktuelle området. Vi har også kommet til enighet med to reinbeitedistrikter som har interesser i området. Fra første stund av har vi vært opptatt av å få til best mulig dialog med reindriften da gruvedrift her nøye må tilpasses denne næringens behov, påpeker han. Leter videre Arctic Gold AB har nå søkt Direktoratet for mineralforvaltning om utvinningsrett for Bidjovagge gruver. De forekomstene vi til nå har avdekket åpner for utvinning av gull og kobber i fem år framover. Vi har imidlertid stor tro på at fortsatt lete-aktivitet vil avdekke forekomster som gjør det mulig å få til lengre drift av gruven her. Ut fra dette ser vi fram til de omfattende undersøkelsene som skal gjøres nå til sommeren, sier Lars-Åke Claesson. Bidjovagge Gruver Bidjovagge; eller på samisk Biedjovággi, ligger fire kilometer nordvest av Kautokeino. De første undersøkelsene som avdekket gullførende kobbermalm i området ble foretatt av det svenske selskapet Bolidens Gruv AG i Gudleif Holmboe fra Tromsø hadde i 1954 tatt ut 71 mutinger, men disse ble året etter overtatt av staten. AS Sydvaranger drev noen år med utvinning av kobber på 1970-tallet, men sterkt fallende kobberpriser resulterte i at driften ble innstilt. Selskapet forsatte med letevirksomhet, og avdekket etterhvert utvinnbare gullforekomster. Det finske selskapet Outokumpu Oy drev med utvinning av kobber og gull fra 1985 til Fra 1985 til 1991 ble det tatt ut 1,95 millioner tonn malm, som førte til utvinning av tonn kobber og seks tonn gull.

18 Hele dette bilaget er en annonse for Barentshavkonferansen og PetroArctic GRØNN INDUSTRI I NORD Dette er hovedkonklusjonen i en fersk rapport som SINTEF, NTNU, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norut har utarbeidet for Utenriksdepartementet. Bakteppet for rapporten GeoNor Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser i nordområdene, er den økende globale etterspørselen etter jern og stål (og viktige legeringsmetaller som mangan, nikkel og krom), kobber og aluminium. Samtidig vokser store markeder fram for spesialmetaller og sjeldne jordartsmetaller. Fra naturens side er Norge heldig igjen! Nord-Norge, og resten av Nordkalotten rommer nemlig rike forekomster av jernmalm, flere basemetaller (kobber, sink, bly og nikkel), industrimineraler, edelmetaller og spesialmetaller inkludert sjeldne jordartsmetaller. Samtidig har Norge nær unike muligheter til å utnytte disse ressursene på klimavennlig vis. Gass møter malm Noe av nøkkelen til klimagevinstene er at malmene og mineralene i Nord-Norge ligger så nær de svære naturgassforekomstene utenfor Finnmarks-kysten. Som energikilde gir naturgass mye lavere utslipp enn kull og olje, både globalt (CO 2 ) og lokalt/regionalt (NOx, svoveldioksid og støv). Produksjon av våre viktigste metaller krever mye energi og tilstedeværelse av karbon. Av sistnevnte grunn avgir prosessene CO 2. Men brukes naturgass som karbonkilde i jernproduksjon, i stedet for kull og koks som til nå, synker CO 2 -utslippet med 70 prosent. Slike verk kan bygges alt i dag. I rapporten har vi trukket fram bygging av et naturgassbasert jernverk i Hammerfestregionen som eksempel på en industrietablering som bør vurderes. Et slikt verk kan innlemmes i en klynge av nye industrianlegg der naturgass dels blir energikilde, dels råstoff, og der fabrikkene utnytter spillvarme og biprodukter fra hverandre. Slike klynger åpner for løsninger som gir betydelig energieffektivisering. Kortreiste ressurser Vi har også angitt fire andre eksempler på mulig industrireising i Nord-Norge, basert på malmer og mineraler: lagring og bearbeiding av malmer og mineraler fra hele Nordkalotten. forekomster av basemetaller med lokal videreforedling. mineraler. Alt bygger på kortreist-prinsippet, ved at metaller og mineraler videreforedles nær energikilder som gass og elkraft. Dette reduserer behovet for skipstransport. Dermed reduseres utslippet av CO 2 og miljøgifter ytterligere. Nasjonal strategi Som et første skritt på veien, har GeoNor partnerne igangsatt et arbeid der målet er å få etablert en nasjonal strategi for forskning, utvikling og innovasjon på området. Ambisjonen er å få industrien, forsknings- og utdanningsinstitusjonene til å stå samlet bak en slik strategi for bærekraftig utnyttelse av mineralske ressurser i Norge. I neste omgang håper vi denne strategien vil danne basis for et fremtidig forskningsprogram i regi av Norges Forskningsråd. Vi har sett det før, og vil se det igjen; tidlig innsats på forskning og innovasjon gir grobunn for nytt næringsliv og fremvekst av nye internasjonale nettverk. En industrireising i nord må imidlertid ikke fortrenge primærnæringene og de samiske kultur- og næringsinteressene. Såfremt disse hensynene ivaretas, og strenge miljøstandarder legges til grunn, kan Norge skape nytt og bærekraftig næringsliv i nord. GeoNor rapporten Kontaktperson: Jack Ødegård, jack.odegard@sintef.no

19 BERGINDUSTRIEN Bergindustrien i Norge Bergindustrien omsatte for 10 milliarder kroner i 2009 (11.5 milliarder kroner i 2008) og eksporterte for 6 milliarder kroner (7.2 milliarder kroner i 2008). Det ble tatt ut 79 mill. tonn mineralske råstoffer (85 mill. tonn i 2008) og bergindustrien hadde 4975 ansatte i 2009 fordelt på ca1060 uttakssteder og 724 bedrifter. Nesten 3,2 milliarder utgjorde omsetningen fra Svalbard, Nordland, Troms og Finnmark. Verdien av kullproduksjonen på Svalbard har gått betydelig ned siste året fra 2.6 milliarder kr i 2008 til 2 milliarder kr i Omsetningen av byggeråstoffene grus og pukk var omtrent den samme 3.9 milliarder kr i 2009, og kalkstein har gått ned fra 1.9 milliarder kr i 2008 til 1.6 milliarder kr i Blokkstein med larvikitt har gått ned fra 554 mill. kr i 2008 til 460 mill. kr i De eneste produktene som har økt salget i 2009 er kvarts/kvartsitt og grafitt. Bergindustrien er en viktig distriktsnæring der Møre og Romsdal, Rogaland, Nordland, Vestfold, Finnmark og Akershus er de viktigste fylkene ut fra omsetningsverdi. NR Salgsverdi i Kr fordelt på fylke og råstofftyper Totalt antall tonn produsert i 2009 fordelt på fylke og råstofftyper INDUSTRIMINERALER Industrimineraler er mineraler og bergarter av økonomisk verdi som produseres på grunn av sine fysiske og kjemiske ikke-metalliske egenskaper, med unntak av fossile brennstoffer, vann og edelstener. Industrimineraler nyttes i mange ulike produkter; bl.a. som fyllstoff i maling, papir, og plast og som hoved-bestanddeler i keramikk, glass og sement. Industrimineraler er bla.a. kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvart og dolomitt. NATURSTEIN Naturstein er betegnelsen på all stein som kan sages, spaltes eller hugges til plater og emner for bruk i utearealer, bygninger og monumenter.vi skiller mellom skifer og blokkstein. Ski-fer er bergarter som spaltes langs naturlige, plane skikt.vanlige skifertyper er leirskifer, fyllittskifer, glimmerskifer og kvartsittskifer. Blokkstein brytes som store blokker, som deretter sages eller hugges til plater og emner.viktige typer er syenitt, marmor, granitt, kalkstein og sandstein. Murestein produseres av skifer, gneiser og granitter som kan deles opp etter spaltbarhet. Naturstein er bl.a. larvikitt, granitt, marmor, skifer og murestein. ORAS NORDLAND AS BYGGERÅSTOFFER Byggeråstoffer er sand, grus, pukk og leire. Sand og grus brukes om hverandre som felles betegnelse på løsmasser til bygge- og anleggsformål. I geologisk terminologi defineres sand og grus innenfor bestemte kornfraksjoner; sand mm, grus 2-64 mm og stein mm. Pukk er knust fjell. De mest vanlige bergartene som brukes til pukk er gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og syenitt. Leire er kornstørrelse i leirfraksjonen mindre enn mm. Byggeråstoffer er sand, grus, pukk, vassbyggingsstein og leire. METALLISK MALM Metallisk malm er betegnelse på bergarter som inneholder mineraler med metaller med en egenvekt på over 5.0 i så stor mengde at de kan utvinnes med økonomisk gevinst. I Norge har malmutvinning tradisjoner tilbake til 1600-tallet, med Røros kobberverk og Kongsberg Sølvverk blant de eldste og mest kjente. Metalllisk malm er jern, nikkel, molybden og ilmenitt titan. ENERGIMINERALER Energimineraler er betegnelsen på mineraler som kan avgi energi ved forbrenning, bergarten steinkull som vi har på Svalbard og torv fra hele Norge hører med her. Steinkull benyttes også i metallurgisk industri og i sement.torv benyttes også til hagejord og jordbruk Energimineraler steinkull og torv. menden er i Bodø, men oppdrag i landsdelen forøvrig. ORAS NORDLAND AS ORAS ble etablert i 1904 og er en av Norges ledende VVS-konsern, med virksomheter i Oslo, Bærum, Gardermoen, Drammen, Gjøvik, Raufoss, Kongsberg, Skien, Trondheim, Ålesund, Bergen og Bodø. PROSJEKTLEDER VVS AUTOMATIKER SERVICETEKNIKER SERVICERØRLEGGERE og gode sosiale ordninger. Gode muligheter for personlig og faglig utvikling et eget kompetanseutviklingsprogram i Orasskolen. Vi har en overordnet anlegg, brannvern, prosjektgjennomføring og service. og forsikringsordninger. For mer informasjon, kontakt: Berit Laastad, mob / berit.laastad@essensi.no Søknadsfrist 20.mai

20 MINERALER OG BERGVERK 20 NR Omsetning på 200 millioner kroner i år for Norwegian Crystallites: Kvarts fra Drag blir til high-tech IDYLLISK BELIGGENHET: Industri- og produksjonsanlegget til Norwegian Crystallites er lokalisert på Drag i Tysfjord kommune i Nordland. Foto: Norwegian Crystallites Aldri mer kalde føtter! MILLIMAT MILLICABLE/MILLICLICK MILLIMAT Varmekabelmatte som bygger kun 4,5 mm. Kan legges i alle typer gulv, enten dekket med avrettingsmasse eller rett i fliselim. Matten kan legges både på brennbart gulv (maks. 100 W/m 2 ) eller på støpt gulv (150 W/m 2 ). MILLICABLE/MILLICLICK Nå er det blitt både enkelt og mye rimeligere å få høy varmekomfort i alle rom. Med MILLICABLE og MILLICLICK er det ikke behov for støping, og produktet bygger bare 8 mm. Dette er en ideell løsning for parkett og laminatgulv, for bruk i både nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Produsenter av høyteknologiske industriprodukter i Kina, Japan, Vest-Europa og USA benytter i stadig større grad renset kvarts som hentes ut fra fabrikken på Drag i Tysfjord. For 2011 budsjetterer selskapet Norwegian Crystallites med ny rekordomsetning på 200 millioner kroner. Geir Johansen På midten av 1970-tallet avdekket geologiske undersøkelser at det fantes en spesiell form for ren kvarts på Drag i Tysfjord. Elkem og Norcem kom i gang med utvinning av kvarts her i 1986, og gjennom selskapene Minnor og Minnorco ble det gjort forsøk på å gjøre kvartsen egnet for bruk i Varmekabler for alle behov Nexans har varmekabler som passer for de fleste løsninger - nye bygg og rehabilitering, innstøpning i tradisjonell støp, kabler med lav byggehøyde og kabler som kan legges rett under parkett eller laminat. Ønsker du en isfri gårdsplass, eller isfrie takrenner, så har vi løsninger for det også. Varmekabler gir en jevn innetemperatur, har lang levetid og ingen vedlikeholdsutgifter. Styres anlegget med en programmerbar termostat, får du et svært energiøkonomisk varmesystem med både dag- og nattsenking. industriproduksjon. Dette pågikk fram til 1994, uten særlig hell. Beregnet tap på kvartsutvinning var på rundt 350 millioner kroner i løpet av de årene virksomheten pågikk. Norwegian Crystallites I 1996 satte selskapet Norwegian Crystallites i gang med å hente ut kvarts og med å finne fram til metoder som kunne gjøre mineralet stadig renere. Vi gikk med store tap i flere år, fordi det er en svært omfattende forskning og teknologiutvikling som skal til for å gjøre kvartsen mest mulig ren og dermed også attraktiv for de som driver med høyteknologisk industriproduksjon rundt om i verden, forteller Svein Olerud, som har vært daglig leder for fabrikkenj siden Viktig industribedrift Men de siste årene har man lyktes i det møysommelige arbeidet. Renset kvarts fra Drag er blitt stadig mer attraktiv vare i det internasjonale markedet og omsetning og inntjening for selskapet har økt i pakt med dette. I 2009 var omsetningen på vel 72 millioner kroner. I fjor var den Stadig mer behov for kvarts Produsenter av høyteknologi rundt om i verden får et stadig større behov for kvarts som er av en slik kvalitet at den kan nyttes i produkter som datamaskiner, mobiltelefoner, solceller og annet. Disse produsentene er helt avhengige av halvledermetallet silisium, som produseres ut fra kvarts og kvartsitt. Spesielt i Asia; i land som Kina, Japan, India og Sør-Korea, er slik høyteknologisk industriproduksjon nå i sterk vekst for å dekke etterspørselen blant konsumenter som får bedre økonomi. Rapporten «Mineralressurser i Norge 2009»; utarbeidet av NGU og Direktoratet for mineralforvaltning, viste at finanskrisen fikk virkning for den samlede bergindustrien i Norge som opplevde betydelig omsetningssvikt som følge av krisen. Dette gjaldt imidlertid ikke for kvarts hvor etterspørselen steg også under finanskrisen. Kvarts, SiO2 (silisiumoksid) er det nest vanligste mineralet på jorda. Det inngår i de fleste bergarter, som flint, kvartsitt og granitt. Kvarts er et viktig industrimineral med en rekke bruksområder. Forekomster av spesielt ren kvarts gir bedre muligheter for videre rensing av kvartsen til et nivå som gjør at den kan nyttes innen høyteknologisk industriproduksjon. Aldri_mer_kalde_helside.indd :11:22