Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling. Rådet for funksjonshemmede

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Grorud Møteinnkalling Rådet for funksjonshemmede

2 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon Møteinnkalling 3/12 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Ammerudveien 22, 3 etg. Møtetid: onsdag 06. juni 2012 kl Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime Saker til behandling Sak 11/12 Godkjenning av innkalling og dagsorden 6. juni Sak 12/12 Godkjenning av protokoll 21. mars Sak 13/12 Informasjon fra administrasjonen til RFF 6. juni Sak 14/12 Revidert programplan for områdeløft Ammerud - Groruddalssatsingen...4 Sak 15/12 Møteplan for RFF høst Sak 16/12 Eventuelt RFF 6. juni Bydel Grorud leder sekretær

3 Sak 11/12 Godkjenning av innkalling og dagsorden 6. juni 2012 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Jørn Linnerud Saksgang Møtedato Saknr Rådet for funksjonshemmede /12 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN 6. JUNI 2012 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling og dagsorden godkjennes. X 1

4 Sak 12/12 Godkjenning av protokoll 21. mars 2012 Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Jørn Linnerud Saksgang Møtedato Saknr Rådet for funksjonshemmede /12 GODKJENNING AV PROTOKOLL 21. MARS 2012 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra møte 21. mars godkjennes X 2

5 Sak 13/12 Informasjon fra administrasjonen til RFF 6. juni 2012 Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Jørn Linnerud Saksgang Møtedato Saknr Rådet for funksjonshemmede /12 INFORMASJON FRA ADMINISTRASJONEN TIL RFF 6. JUNI

6 Sak 14/12 Revidert programplan for områdeløft Ammerud - Groruddalssatsingen Arkivsak: Arkivkode: 514 Saksbehandler: Ole Jørgen Pettersen Saksgang Møtedato Saknr Ungdomsrådet Grorud Rådet for funksjonshemmede /12 Byutvikling- og miljøkomiteen /12 Mangfold-, oppvekst og kulturkomiteen /12 Bydelsutvalget /12 Eldrerådet Helse- og sosialkomite Tidligere vedtak i saken: Vedtak fra tidligere behandling(er) mangler. REVIDERT PROGRAMPLAN FOR OMRÅDELØFT AMMERUD - GRORUDDALSSATSINGEN Innledning: Grorud Bydelsutvalg vedtok i sak 104/11 programplan områdeløft Ammerud følgende: Grorud Bydelsutvalg vedtar fremlagte, foreløpige programplan for områdeløftet på Ammerud Endelig program og aktivitetsplan legges frem for beslutning i Bydelsutvalgets juni møte Vedlagt denne saken følger revidert programplan for Saksframstilling: Programplanen er programleders arbeidsverktøy og bydelens viktigste styringsredskap i områdeløftet. Det overordnede grunnlaget for programarbeidet skisseres tydelig ved å beskrive områdets utfordringer, mål, strategier og overordnet organisering av arbeidet. Programmets prosjektportefølje beskrives med budsjett og finansieringsplan for årets arbeid. På bakgrunn av informasjonen planen gir, tildeler Husbanken årlige midler til gjennomføring av programmet. Programplanen ligger til grunn ved løpende resultatrapportering. Planen er videre et grunnlag for kommunikasjon med andre bydeler, Husbanken og andre involverte parter. Programplanen rulleres årlig og godkjennes av programmets styringsgruppe, og blir kommunalt forankret gjennom vedtak i Bydelsutvalget. Arbeidet med områdeløftet er innledet med en programfase fra november 2011 til mai 2012, og er forfattet på bakgrunn av grunnlagsdokumentasjon, dialog med tjenesteledere i bydelen og Bymiljøetaten gjennom oppstartskonferanse den , referansegruppemøter, arbeidsgrupper, samt i dialog med Husbanken. Den har også blitt utviklet i samarbeid med programleder for områdeløft Romsås på de punkter der områdeløftene møtes. Gjennom en medvirkningsprosess har det i arbeidsgrupper blitt jobbet med temaer basert på anbefalinger fra Vi her på Ammerud -rapporten, og gjennom dette arbeidet har det 4

7 fremkommet forslag til strategier og mål som beskrevet i programplanen. Gruppene har bestått både av ansatte i bydelen og personer i lokalmiljøet som representerer lag- og foreninger og andre institusjoner på Ammerud. I tråd med programstyrets vedtak anbefaler bydelsdirektøren Grorud Bydelsutvalg å vedta vedlagte programplan for områdeløftet på Ammerud Områdeløftene på Ammerud og Romsås tilhører PG3A. For de øvrige programområdene i Groruddalssatsingen vil bydelsadministrasjonen tilrettelegge en prosess hvor Bydelsutvalget, med tilhørende komiteer, vedtar forslag til tiltak for 2013, som skal spilles inn for de ulike programområdene. Forslag til tiltak vil bli lagt fram i egen sak for Bydelsutvalget 27.september Grunnet skifte av statsråd i Miljøverndepartementet har ikke politisk møte behandlet årsmeldingene for Dersom disse er ferdigbehandlet til Bydelsutvalgets møte 14. juni vil de bli omdelt i møtet. I forbindelse med de ordinære budsjettprosessene i etatene i Oslo kommune har Bydel Grorud administrativt bedt Bymiljøetaten om følgende for 2013: Investering i opparbeidelse av park i Dr. Londons vei Reasfaltering av turvei langs Alna gjennom Ammerud Utplassering av søppelkasser langs kommunale veier i byggesonen. Bymiljøetaten bør overta den formelle tiltakshaverrollen og kostnadene ved reguleringsplanen for Lillomarka arena. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Grorud Bydelsutvalg vedtar fremlagte programplan for områdeløftet på Ammerud Helge Jagmann bydelsdirektør Ole-Jørgen Pettersen avdelingssjef 5

8 Sak 15/12 Møteplan for RFF høst 2012 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Jørn Linnerud Saksgang Møtedato Saknr Rådet for funksjonshemmede /12 MØTEPLAN FOR RFF HØST 2012 Saksframstilling: Følgende vedtak er gjort i AU og BU om møteplan for høsten 2012: Vedtak: Møtene i bydelsutvalget og arbeidsutvalget skal finne sted: Møterekke 1 AU: BU: Møterekke 2 AU: BU: Møterekke 3 AU: BU: Møterekke 4 AU: BU: Bydelsdirektørens forslag til vedtak Med bakgrunn i ovennevnte møterekker foreslås følgende møteplan for RFF høsten 2012: Møte 1: Møte 2: Møte 3: Møte 4: Alle møtene starter opp kl X 6

9 Sak 16/12 Eventuelt RFF 6. juni 2012 Arkivsak: Arkivkode: 0 Saksbehandler: Jørn Linnerud Saksgang Møtedato Saknr Rådet for funksjonshemmede /12 EVENTUELT RFF 6. JUNI 2012 X 7

10 Oslo kommune Vedleggshefte Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Ammerudveien 22, 3 etg. Møtetid: onsdag 06. juni 2012 kl Sekretariat: Saksnr Sakstittel- Dokumentbeskrivelse Dokumentnr 12/2012 Protokoll fra møte 2 14/2012 Handlingsprogram områdeløft Ammerud

11 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon Protokoll 1/12 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Ammerudveien 22, 3 etg. Møtetid: onsdag 21. mars 2012 kl Sekretariat: Møteleder: Tilstede: Wivi Garthe - Hørselshemmedes landsforbund Oslo fylkeslag Wivi Garthe - Hørselshemmedes landsforbund Oslo fylkeslag Jan Martinussen Norges hanikapforbund Oslo Bjørn Slette Norsk forbund for utviklingshemmede Maria Merino Norsk revmatikerforbund Oslo fylkeslag Ivar Stubberud Norges Astma- og alergiforbund Arve Thim (FrP) Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Jørn Linnerud Åpen halvtime Ingen fremmøtt til åpen halvtime. Saker behandlet under møte Sak 6 /12 Godkjenning av innkalling og dagsorden RFF Sak 7 /12 Godkjenning av protokoll Sak 8 /12 Informasjon fra administrasjonen... 1 Sak 9 /12 Møte med byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester om budsjettoppfølging Sak 10 /12 Eventuelt... 2

12 Sak 6 /12 Godkjenning av innkalling og dagsorden RFF Bydelsdirektørens forslag til vedtak Innkalling og dagsorden godkjennes. X Vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Enstemmig vedtatt Maria Merino hadde ikke mottatt innkalling pr. post. Dette rettes opp til neste møte. Sak 7 /12 Godkjenning av protokoll Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra møte Vedtak: Protokoll fra møte Enstemmig vedtatt.x Sak 8 /12 Informasjon fra administrasjonen Møte forespurte om prinsipper og satser for omsorgslønn og hva tallet er i budsjettet til Bydel Grorud. Følgende informasjon ble gitt: Til Rådet for funksjonshemmede REDEGJØRELSE VEDRØRENDE OMSORGSLØNN I BYDEL GRORUD Bestillerenheten har fått forespørsel fra Rådet for funksjonshemmede om informasjon vedrørende prinsipper og satser for tildeling av omsorgslønn og hva som er satt av til omsorgslønn i bydelens budsjett. Omsorgslønn er hjemlet i Helse- og omsorgsloven 3-6. Kommunen plikter å ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Formålet med ordningen er å legge til rette for at private omsorgsarbeid skal kunne fortsette. Omsorgslønn er en tilleggsytelse til grunn- og hjelpestønad fra NAV som er en stønad som også er ment å kompensere der det foreligger private pleieforhold. Alle som søker omsorgslønn bes også søke hjelpestønad dersom dette ikke allerede er gjort. For at bydelen skal innvilge søknad om omsorgslønn skal omsorgsarbeidet være av en særlig tyngende karakter, vare over tid og det skal hindre søker fra å ivareta egen ferie og fritid. Det må også foretas en vurdering av om det er å anse som faglig forsvarlig at den som yter omsorg tildeles omsorgslønn i stedet for andre pleie- og omsorgstjenester. Ved tildeling av omsorgslønn legges det ikke vekt på om den som yter omsorg er i arbeid eller ikke. Man kan i utgangspunktet ha full jobb og motta omsorgslønn i tillegg. Omsorgslønn tildeles den som yter omsorgen og omsorgslønn er skattbar inntekt. 1

13 Omsorgslønnsordningen tar ikke sikte på å gi de som har tyngende omsorgsarbeid full lønn for hver time de yter omsorg. I utmåling av timetall omsorgslønn foretas det en skjønnsmessig vurdering av det pleieforhold som foreligger og hvor tyngende dette anses å være. Det legges vekt på om søker er tildelt andre avlastende tjenester fra bydelen og over hvor stor del av døgnet det må ytes omsorg. Videre vektlegges det om det er flere i husstanden som yter omsorg og om disse kan avlaste hverandre. Det vektlegges at foreldre har omsorgsplikt for sine barn under 18 år. Det er ikke utarbeidet satser som skal benyttes ved tildeling og utmåling av omsorgslønn. På bakgrunn av en helhetlig skjønnsmessig vurdering av saken tildeles søker et timetall omsorgslønn per uke eller per måned. Bydelen har vedtak om omsorgslønn som spenner fra noen timer per måned og helt opp tilnærmet en full stilling. Ved klager som ikke omgjøres av bydel er det Fylkesmannen i Oslo og Akershus som fastsetter timetall i den enkelte sak. Det er per i dag 54 mottakere av omsorgslønn i bydel Grorud. Omsorgslønn er plassert i lønnstrinn 5. Omsorgslønn stoppes vanligvis ved lengre opphold i sykehus eller institusjon og ved lengre opphold utenlands. Vedtak innvilges vanligvis for 1 år av gangen og det foretas nye kartlegginger og vurderinger i sakene jevnlig. Mottakere av omsorgslønn kan søke NAV om å få godtgjørelse av pensjonspoeng for det omsorgsarbeidet de utfører. Ole Fredrik Hagemann Fagkonsulent Sak 9 /12 Møte med byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester om budsjettoppfølging 2012 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar referatet til orientering. Vedtak: Rådet for funksjonshemmede tar referatet til orientering. Sak 10 /12 Eventuelt Rådsmedlemmene lurte på om Bydel Grorud har gjennomført opplæring av de nyvalgte politikerne? Hvis ikke, er det mulig for rådsmedlemmene å delta på en slik opplæring ev. bare lederen? Rådsmedlemmene spurte om det finnes en oversikt over antall barn med funksjonshemming i barnehage/sfo/skolene og hva de har av tilbud? Finnes det en beskrivelse på hva man legger i begrepet omsorgstrappen? Begrepet kommer frem under et kulepunkt i referat fra startmøte budsjettoppfølging 2012 med EST. X Bydel Grorud,

14 1

15 Innhold Del 1- Strategisk grunnlag Innledning Bakgrunn, programlederens forord Områdeløftets avgrensing og forankring Områdets utfordringer Utvikling og gjennomføring av programplanen Lokale mål og strategier Overordnet mål Strategier Strategiske mål Programorganisering Organisering av områdeløftet Foreløpig organisasjonskart for områdeløftet Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter Risiko og suksess Overordnet risikoanalyse Suksesskriterier...16 Del 2- Prosjektene Prosjektoversikt Alle prosjekter i områdeløftet på Ammerud fra Årets prosjekter i områdeløftet på Ammerud Prosjektbeskrivelser av enkeltprosjekter Prosjekt 0.0: Utarbeidelse og implementering av områdeløftprogram Prosjekt 1.1: Ungdom og medvirkning Prosjekt 1.2: Ung kompetanse Grorud Tiltak 1.3: Samarbeidsavtale med borettslagene Prosjekt 2.1: Opprusting av underganger Prosjekt 2.2: Lillomarka arena Prosjekt 2.3: Utvikling av Ammerudhellinga Prosjekt 3.1: Ansette informasjonsmedarbeider

16 7. Budsjett og finansiering Stipulert budsjett for områdeløft Ammerud Finansieringsplan for områdeløft Ammerud i

17 Del 1- Strategisk grunnlag 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, programlederens forord Bydel Grorud har vært aktiv deltaker i Groruddalssatsingen siden oppstarten i 2007, og har også fra da koordinert områdeløft Romsås. Bydelens andre områdeløft startes nå med dette områdeløftet. Programleder har det operative ansvaret for gjennomføringen av områdesatsingen i tråd med denne programplanen. Programplanen blir således et viktig arbeidsverktøy gjennom hele prosessen. Ammerud er en del av Bydel Grorud, som også består av områdene Grorud, Kaldbakken, Rødtvedt, Nordtvet og Romsås. Ammerud har god offentlig kommunikasjon som gir en tidsavstand til sentrum på ca. 20 minutter, og kort vei til marka. Ammerud består av fire grunnkretser; Ammerud krets, Ammerudskogen, Ammerudkollen og Ammerudgrenda. Området grenser til delbydelene Grorud og Rødtvet samt Lillomarka. Alnaelva øst i området skiller Ammerud fra Grorud. Elva fungerer som en grønn lunge i bydelen, og har enda større potensial som rekreasjonsområde enn det er i dag. Ammerudveien skjærer av fra Riksvei 4 og går gjennom Ammerud med tungtrafikk til Huken asfaltverk. Plangrensen, med innsatsområde og influensområde, for områdeløftet vises i kartet nedenfor. Denne avgrensingen har utgangspunkt i de fire rodene som Ammerud geografisk består av. I tillegg omfatter planområdet Huken pukkverk og Lillomarka arena. Årsaken til det er at aktiviteten i Huken genererer tungtrafikk og støy som har konsekvenser for Ammerud, i tillegg til at det er et mulig fremtidig utviklingsområde dersom aktiviteten der avvikles. Nærmiljøanlegget Lillomarka arena er et anlegg som brukes av mange på Ammerud. I sørøst strekker planområdet seg også bort til og med undergangen under skinnene ved Grorud t- banestasjon, denne vurderingen er tatt for å sikre helhet i tur- og gangveisystemet på Ammerud. Selv om planområdet innebefatter hele dette området ønsker vi å konsentrere innsatsen i områdene som har dårligst levekår, dette innebærer områder med blokkbebyggelse i rodene Ammerud og Ammerudkollen. Influensområdet er satt fordi det er områder utenfor Ammerud som har betydning for stedet. 4

18 Bildet viser planavgrensningen av Ammerud er markert med rødt (den midterste avgrensingen), særlig innsatsområde er markert med blått (den innerste avgrensingen) og influensområde er markert med grønt (den ytterste avgrensingen). 1.2 Områdeløftets avgrensing og forankring Hovedmålet for Groruddalssatsingen som helhet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting samt bedre livskvalitet og levekår for beboerne. Satsingen, som er et samarbeid mellom Staten og Oslo kommune, har fire programområder: 1. Miljøvennlig transport 2. Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 3. Bolig-, by- og stedsutvikling 4. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Områdeløft hører inn under Programområde 3, og områdeløftets målsetting må dermed underbygge følgende målsetting: Hovedmål Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentra og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårutsatte områdene bør prioriteres særskilt. 5

19 1. delmål Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse og ved å bygge opp lokal kompetanse og lederkapasitet. 2. delmål Det skal gjennomføres en fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentra og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger som oppgraderes. 3. delmål Lokal stedsidentitet og tilhørlighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. 4. delmål Det skal etableres gode sosiale og inkluderende møteplasser i boområdene og i sentra. 5. delmål Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge. Satsingen skal gi gode eksempler på et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningstyper. Bydelen er eier av områdeløftprogrammet og det er viktig at områdeløftets overordnede mål understøtter målene som danner grunnlaget for bydelens prioriteringer for ressursbruk i Strategisk plan ( ): Hovedutfordringer Hovedmål 1. Kultur og miljø Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter med fokus på bomiljø, grønt miljø, kultur og positive aktiviteter i nærmiljøet, oppleves bydelen som et godt sted å bo for alle hele livet. 2. Språk og sosiale Bydel Groruds innbyggere har de språklige og sosiale ferdigheter ferdigheter som er nødvendige for å fremme deres utdanning og yrkeskarriere, realisere muligheter og skape seg et selvstendig liv. 3. Omsorg Alle bydelens innbyggere har tilgang til de tjenester de trenger. 4. Helse Folkehelsearbeidet omfatter både helsefremmende og forebyggende arbeid og innebærer langsiktig, strategisk innsats. Bydelens tjenester bidrar, ved tilrettelegging av tilbud og tiltak, slik at alle har mulighet til selv å kunne bedre egen helse og velvære. 5. Service og brukermedvirkning I Bydel Grorud står innbyggerne i fokus. Service og brukermedvirkning preger bydelens tjenesteproduksjon. De ansatte møter brukerne med respekt, redelighet og engasjement. Husbankens programbeskrivelse for områdeløft er også førende for utforming og gjennomføring av områdeløft, og Husbankens programmål er følgende: Områdeløft skal bidra til å forbedre det fysiske og sosiale miljøet slik at innbyggerne får økt trygghet, trivsel og livskvalitet. Bydel Groruds Strategier for levekårsforbedring , Folkehelsestrategi 2011 og Budsjett 2012, samt Kulturplan vil også være førende for arbeidet. Som grunnlag for områdeløft Ammerud har kommunen ved Bydel Grorud og Husbanken inngått en avtale der det legges opp til en finansiering per år som følgende: 6

20 Finansieringskilde Beløp NOK Bydel Grorud ,- Oslo kommune ,- Husbanken 1,5 2,5 millioner Totalt per områdeløft 3-4 millioner Områdeløftet gir en unik mulighet for å prøve ut nye måter å arbeide på i bydelen, der det kan skapes nye koblinger i bydelens tjenesteapparat koordinert med eksterne aktører, være seg borettslag, idrettsforeninger, velforeninger eller andre offentlige eller private aktører. Det vil gjennom hele løftet være en bevissthet rundt at de som jobber i bydelen kan føle eierskap til programmet, og på at vellykkede prosjekter kan videreføres lokalt i bydelen etter endt områdeløft. 1.3 Områdets utfordringer Bydelen har valgt Ammerud som satsningsområde fordi det er store forskjeller i bokvalitet og levekår innad i bydelen. Støy fra Riksvei 4 og tungtrafikken til og fra Huken asfaltverk er et problem. Ifølge rapporten Vi her på Ammerud laget av Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR) synes det å være interne skillelinjer som er relativt sterke på Ammerud. Disse skillelinjene er dels geografiske, dels av sosiale og kulturelle forskjeller. Det er fravær av kunnskap om hverandre, noe som kan tolkes som et uttrykk for manglende kontakt og samhandling. Ammerud har ikke noe senter og området mangler møteplasser som er tilgjengelige for alle. Området mangler også et hovedsamlingssted som kan fungere som en arena for fellesskap. Lokalbefolkningen møter fortellinger om Ammerud som ikke stemmer med virkeligheten, altså har Ammerud et negativt omdømme, eller i bestefall et omdømme som er lite kjent. Bydelen ønsker en utjevning av levekår. Det skal fokuseres på at Ammerud er et eget lokalsamfunn, der man styrker samhandling og samhold mellom ulike grupper. Ammeruds styrker som lokalsamfunn og boområde skal gjøres kjent gjennom en bevist satsing på omdømmebygging. Krefter i lokalsamfunnet jobber langsikting med en avvikling av fra Huken asfaltverk, slik at forurensning og støy fra tungtrafikken reduseres. Områdeløftet er bevisst på disse utfordringene, og vil arbeide med dem innenfor hva rammene av et områdeløft muliggjør. Norsk institutt for by- og regionsforskning har på oppdrag fra Bydel Grorud gjennomført og skrevet en foranalyse. Vi her på Ammerud fellesskap og skillelinjer i et lokalsamfunn i Groruddalen ble ferdigstilt desember Foranalysen kartla ressurser og muligheter, samt svakheter og mangler ved området. Svakheter Størrelsen på noen av blokkene: mange leiligheter og mennesker samlet på ett sted kan gjøre det vanskeligere å etablere et fellesskap og et eierforhold til fellesområder/arealer. Anonymitet og usynlighet. Noen som bor i blokkene kan slite uten at noen vet om det (kan være positivt også). En viss geografisk/boligmessig hopning av individer/familier med levekårsproblemer og vanskelige livssituasjoner. Mange kommunale leiligheter på ett sted. Relativt stor andel beboere med svak sosioøkonomisk ressurssituasjon, både innvandrere og personer med norsk bakgrunn. 7

21 Relativt mange nye innvandrere som i liten grad behersker norsk og som ikke har rukket å få forståelse for norsk samfunn/kultur/hverdagspraksis. Små tradisjoner/få fora for deltakelse/medvirkning på lokalsamfunnsnivå. Få innvandrere med nøkkelposisjoner i det offentlige/borettslag/lag- og foreninger. Sterkere bonding og svakere bridging Sterk sosial kapital innad i noen miljøer men svakere i lokalsamfunnet som helhet. Intern segregering. De og vi mellom blokkmiljøer og småhusmiljøer. Ildsjeler begynner å bli trøtte etter mange års innsats? Manglende hjerte i området; grendehus, kulturarena eller lignende som tiltrekker ulike aldersgrupper, interessegrupper, kulturelle/etniske grupper. Dårlig omdømme eksternt eller i beste fall: Lite kjent og dermed anonymt image. Eksterne kjenner ikke til området og er derfor verken potensielle besøkende eller innbyggere. Ressurser og muligheter Variert boligmasse Prisnivået på boliger En tydelig stedsidentitet Vi her på Ammerud Raushet og usnobbethet. Åpenhet for og verdsetting av det flerkulturelle. Grøntområder, marka, turområder med badevann Gode skoler og skolemiljøer Gode helse- og sosialtjeneste rettet mot (individer) familier. Ressurspersoner i nabolag, sivilsamfunn og lokalsamfunn. Ildsjeler innen idrett og kultur med stor betydning for driften og kunnskap om Ammerudsamfunnet. Identifiseringen av disse faktorene er viktig kunnskap i det videre arbeider med områdeløftet. 1.4 Utvikling og gjennomføring av programplanen Programplanen er programleders arbeidsverktøy og bydelens viktigste styringsredskap i områdeløftet. Det overordnede grunnlaget for programarbeidet skisseres tydelig ved å beskrive områdets utfordringer, mål, strategier og overordnet organisering av arbeidet. Programmets prosjektportefølje beskrives med budsjett og finansieringsplan for årets arbeid. På bakgrunn av informasjonen planen gir, kan Husbanken tildele årlige midler til gjennomføring av programarbeidet. Programplanen ligger også til grunn ved løpende resultatrapportering. Planen er også et grunnlag for kommunikasjon med andre bydeler, Husbanken og andre involverte parter. Programplanen rulleres årlig og godkjennes av programmets styringsgruppe, og blir kommunalt forankret gjennom vedtak i Bydelsutvalget. Arbeidet med områdeløftet er innledet med en programfase fra november 2011 til mai 2012, og er forfattet på bakgrunn av grunnlagsdokumentasjon, dialog med tjenesteledere i bydelen og Bymiljøetaten gjennom oppstartskonferanse den , referansegruppemøter, arbeidsgrupper, samt i dialog med Husbanken. Den har også blitt utviklet i samarbeid med programleder for områdeløft Romsås på de punkter der områdeløftene møtes. Gjennom en medvirkningsprosess har vi i arbeidsgrupper jobbet med temaer basert på anbefalinger fra Vi her på Ammerud -rapporten, og gjennom dette arbeidet har det fremkommet forslag til strategier og mål som beskrevet nedenfor i kapittel 2. Gruppene har bestått både av ansatte i bydelen og personer i lokalmiljøet som representerer lag- og foreninger og andre institusjoner på Ammerud. 8

22 2. Lokale mål og strategier 2.1 Overordnet mål Målet for områdeløftet gir et bilde av en ønsket situasjon etter gjennomført områdeløft. Det skal kjennetegne området når vi har lykkes. Når vi har utarbeidet målsetting for områdeløftet har vi fokusert på at følgende: Målet skal være kort. Målet skal være realistisk i forhold til hva som er mulig å oppnå i et områdeløft (med varighet i 5 år og med en ordinær økonomisk ramme på totalt mill kroner). Målet skal henge sammen med årsakene til at Ammerud ble valgt som satsingsområde. Områdeløftets overordende målet/visjonen skal også underbygge målet til Programområde 3 i Groruddalssatsingen, målet til Bydel Grorud, som eier av programmet og Husbankens programmål (se for øvrig under punkt 1.2). Overordnet mål for områdeløftet er følgende: Ammerud er kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en raus, stolt, trygg og aktiv lokalbefolkning. Beskrivelse av målet, og forklaring på hvordan det henger sammen med overordnede mål for programområde 3 og Bydel Groruds mål og Husbankens programmål (ref. punkt 1.2): At Ammerud er kjent, at Ammerud er et lokalsamfunn og med en befolkning som er stolt, sier noe om at vi vil arbeide med omdømmebygging og stedsidentitet. Dette vil vi gjøre gjennom å fokusere på å styrke og profilere bydelens kvaliteter, kommunisere med befolkningen og andre aktører, samt gjennom prosjekter som søker å legge til rette for økt deltakelse i lokalsamfunnet. I tillegg vil vi jobbe med en omrømmestrategi og ha kontakt med eksterne aktører, som også kan gjøre Ammerud kjent for befolkning også utenfor Ammerud. Dette arbeidet underbygger bydelens hovedmålsetting nr.1 og programområde 3 i Groruddalssatsingens (GDS) 3. delmål. At Ammerud er et sted det er godt å bo og være for alle sier noe om at vi skal jobbe med bomiljø, levekår og utforming av fysisk rom. Gjennom samarbeid med borettslagene ønsker vi å jobbe med utfordringer når det gjelder bomiljø både i forhold til uteområdene og i forhold til sosiale forhold i borettslagene og arbeid opp mot styrene i borettslagene. Å oppgradere enkelte utsatte fysiske rom og jobbe med å styrke eksisterende møtearenaer kan bidra til at folk opplever Ammerud som et godt sted å være. Dette underbygger bydelens hovedmål 1 og GDS 1, 2, 4 og 5 delmål samt Husbankens mål. Ved å jobbe med oppgradering av de områdene som er dårligst stilt, samt å samarbeide med borettslagene innenfor innsatsområdet på Ammerud, kan være en måte å trekke i en retning mot å utjevne levekårsforskjeller mellom de geografiske rodene på Ammerud g henger således sammen med bydelens målesettinger nr. 2, 3 og 4. En raus befolkning er en karakteristikk av befolkningen som ble beskrevet i Vi her på Ammerud -rapporten og sier noe om at vi ønsker å jobbe på en inkluderende måte. En trygg befolkning sier noe om at vi ønsker å jobbe med en styrking av både bydelens fysiske, så vel som sosiale kvaliteter. Dette ved å bidra til at befolkningen oppfatter sine fysiske omgivelser som trygge, gjennom en opprusting at utsatte fysiske rom, og en styrking av positive aktiviteter i nærmiljøet. Områdeløftet ønsker også å bidra til en sosial trygghet i befolkningen, i tråd med Bydel Groruds 5. målsetting; å møte lokalbefolkningen med respekt, 9

23 redelighet og engasjement. Dette ordet i områdeløftets mål bygger også opp underbydelens 1. målsetting, GDS 5. delmål og Husbankens mål. En aktiv befolkning sier noe om at vi ønsker å legge til rette for at befolkningen kan være deltakende. Gjennom all sin aktivitet ønsker områdeløftet å bidra til en stedsidentitet som sier noe om at befolkningen her på Ammerud er aktiv. Dette gjelder både i et helseperspektiv i tråd med Folkehelsestrategien, bydelens 4.mål og Husbankens mål, gjennom å styrke arenaer for fysisk aktivitet og fortelle om de mulighetene som Ammerud byr på når det gjelder fysisk utfoldelse. Det gjelder også i forhold til å arbeide med prosjekter som kan bidra til å utvikle lokal kompetanse for å skape økt engasjement/aktivitet i styrer i borettslag og foreninger, andre kulturaktiviteter, i demokratiske prosesser med mer. Dette underbygger bydelens 1. målsetting, GDS 1, 2 og 3. delmål og Husbanken mål. 2.2 Strategier Områdeløftets strategier skal bringe området mest mulig effektivt fra områdets utfordringer og fram mot det overordnede målet for området. Husbanken anbefaler at det bør være mellom 2 og 5 strategier. For områdeløft Ammerud har vi gjennom arbeidsgruppearbeidet kommet frem til 4 foreløpige strategier. Det er sannsynlig at dette kan endre seg over tid, dersom det viser seg hensiktsmessing å kople sammen arbeidet på en annen måte. NIBR-rapporten Vi her på Ammerud foreslår fire strategier som de anbefales at det jobbes videre med i områdeløftet; En tydelig fellesarena, Medvirkningsstrategi, Kulturstrategi og Omdømmestrategi. Strategiene har vært diskutert på nærmiljøkonferanse med blant annet tjenesteledere. I tillegg har programleder gjennom dialog med tjenesteledere diskutert ytterligere to temaer for å kunne dekke det vi jobber med. Disse temaene er Fysisk rom og utjevning av levekår. I programfasen har vi dermed videre arbeidet med temaene: Medvirkning og levekår, fysisk rom inkludert en fellesarena som kan fungere som et hjerte i Ammerudsamfunnet, kultur og idrett, samt omdømme og stedsidentitet. På bakgrunn av dette har vi gjennom arbeidsgrupper gjennom en medvirkningsprosess konkretisert følgende strategier som vi vil videreutvikle og arbeide videre etter: Omdømme og stedsidentitet: Styrke og synliggjøre Ammeruds kvaliteter og gjøre Ammerud kjent for flere enn de som bor her. Medvirkning og levekår: Legge til rette for et lokalt samhold og øke lokal kompetanse som gjør at befolkningen opplever det som meningsfylt å delta i lokalsamfunnet sitt. Fysisk rom med hjerte: Styrke Ammeruds mest utsatte fysiske rom, og arbeide for å tydeliggjøre en arena som inspirerer til fellesskap. Samarbeid på tvers: Skape en felles forståelse av kulturbegrepet Kultur for alle, og gjennom denne plattformen øke samarbeid mellom ulike aktører for et bedre nærmiljø med økt deltakelse. Vi vil fortelle Oslo de gode historiene og knytte dette opp mot å profilere Ammerud utad. 2.3 Strategiske mål Følgende formuleringer til strategiske mål er foreløpig satt for det videre arbeidet: Omdømme og stedsidentitet: Ammerud er kjent som et lokalsamfunn der det er godt å bo og være for alle. 10

24 Medvirkning og levekår: Alle som bor på Ammerud skal få mulighet til å kunne delta, og enda flere skal være aktiv, gjennom samhandling med andre beboere, på ulike arenaer i lokalsamfunnet sitt. Fysisk rom med hjerte: På Ammerud kan man være aktiv i et godt og trygt fysisk miljø som inspirerer til fellesskap. Samarbeid på tvers: På Ammerud samarbeider aktører om Kultur for alle gjennom både organiserte og uorganiserte aktiviteter. Dette arbeidet skal også bidra til å styrke de positive fortellingene om Ammerud som et godt sted å bo og være for alle. Strategier og delmål er gjeldende for inneværende år, og kan utvikles/revideres fra år til år. Følgende målsettinger for 2012 var beskrevet i forrige Programplan 2012: Å revidere programplanen også med langsiktighet til 2016 som også gir grunnlag for videreføring av elementer fra områdeløftet etter programmets slutt. Sikre bred deltakelse i og forankring av områdeløftet. Starte gjennomføringen av det fysiske tiltaket; opprusting av en undergang. Videre gjennomføring av UNGMED-prosjektet og videre utvikling av dette prosjektet (se mer under del 2 av programplanen). Etablere en samarbeidsavtale med borettslagene. Disse konkrete målene viderefører vi i revidert programplan, og måloppnåelse har ved mai 2012 følgende status: Revidert programplan skal behandles av Bydelsutvalget i juni Gjennom omdømmearbeidet så langt, og gjennom arbeidsgrupper i forkant av denne revideringen har vi jobbet med forankring av områdeløftet. Gjennomføring av fysisk tiltak; opprusting av undergang er ikke igangsatt enda, men det er planlagt å starte med å utrede fremgangsmåte for dette arbeidet andre halvdel UngMed-prosjektet er allerede gjennomført. Arbeidet med en Samarbeidsavtale med borettslagene er startet vet at vi har hentet erfaringer fra Furuset-modellen samt at vi er i dialog med to av borettslagene på Ammerud. 3. Programorganisering 3.1 Organisering av områdeløftet PROGRAMEIER Bydelsutvalget PROGRAM- ANSVARLIG Programstyrets leder Bestiller og godkjenner av programmet Mottaker og forvalter av midlene i områdesatsningen. Vedtar programplanen. Rapporterer til plankontoret. Gir mandat til den overordnede satsningen. Forankrer handlingsplanen i sine politiske organisasjoner sentralt og nasjonalt. Følger opp Programleders programgjennomføring Har det totale prosjektansvaret. PA kan initiere, endre retning og/eller stoppe prosjekter der målene ikke nås, eller forutsetninger endrer seg. Er økonomisk ansvarlig og ansvarlig for at beslutninger tas. Har det overordnede ansvaret for fremdrift og resultater. Underskriver kontrakter og avtaler samarbeid og innkjøp. Oppnevner styringsgrupper for delprosjekter. Forankrer satsingen i bydelens linjeorganisasjoner og etater i Oslo kommune. 11

25 Ansvaret for informasjon og formidling av resultater. PROGRAMSTYRET Er aktiv part i beslutninger vedrørende styring av programmet, og sikrer at programmet får den nødvendige lederstøtte. Godkjenner sluttrapporter, og følger opp fremdrift og økonomi. KOORDINERENDE PROSJEKTLEDER GDS Arbeidsgiveransvaret for programleder og prosjektledere ansatt i avdelingen Samfunn og nærmiljø i bydelen. Ansvaret for å koordinere informasjon på tvers av programgrupper og områder. Ansvaret for at områdesatsningen innlemmes i annen Groruddalssatsingsaktivitet. PROGRAMLEDER Portoføljeleder/koordinator for alle prosjekter i programmet. Har det operative ansvaret for gjennomføringen av programmet i tråd med programplanen. Rapporterer om fremdrift og økonomi til styringsgruppen/plankontor. Faglig ansvar for, og følger opp prosjektteam og prosjektledere. Deltar i styringsgrupper for prosjekter med prosjektledere. 12

26 3.2 Foreløpig organisasjonskart for områdeløftet 3.3 Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter Et områdeløft er et program som består av flere prosjekter som bidrar til overordnet måloppnåelse. Husbankens prosjektutviklingsmodell foreskriver et fasedelt arbeid. Fremtidige prosjektledere kan kurses i fasedelt prosjektutvikling slik at alle i prosjektgruppen får en felles plattform å jobbe ut ifra. Prosjektutviklingsmodellen inneholder følgende faser: Idè/problemanalyse: Målet med en innledende problemanalyse er å avgjøre om en idé er i henhold til de valgte strategier og målsetninger, og om det er mulig å skaffe til veie ressurser til gjennomføring, samt å utforme et prosjektoppdrag. 13

27 Forstudie: Målet for en forstudie er å avklare om en idé har et interessant potensial. I denne forbindelse undersøker man mulighetene for realisering, skisserer alternative utviklingsmodeller, og man vurderer og avklarer risikoelementer. En forstudie danner basis for beslutning om videre satsing. Forprosjekt: Forprosjektfasen etterprøver forstudien og skal gi svar på om- og hvordan prosjektet skal realiseres, utsettes, gjennomgå videre utprøving, eller avsluttes. Hovedprosjekt: Gjennom hovedprosjektet realiseres prosjektet, fra plan til målleveranse. Prosjektledelse ligger normalt hos etat/ aktør med aktuell spisskompetanse, og finansieres vanligvis i tillegg til tilskuddet som går til programplanen. Ammerud områdeløft, som alle områdeløftene, har utgangspunkt i Groruddalssatsingens overordnede målstruktur. I tillegg er Bydel Groruds målsettinger, anbefalinger fra rapporten Vi her på Ammerud, samt bydelens og befolkningens øvrige kunnskap om området viktige utgangspunkter for løftet. I gjennomføring av programmet involveres befolkning og aktører til å delta i ulike medvirkningsprosesser i oppstarten og også planlagt på delprosjektnivå underveis. I tillegg ønsker vi å benytte oss av styrings-, prosjekt- og referansegrupper på delprosjektnivå for å avdekke behov og ønsker for utviklingen av Ammerud. Rollefordeling mellom programleder og prosjektledere: Prosjektansvarlig: Gir prosjektleder et oppdrag. Dette kan være programleder, men ikke alltid. Programleder: Programleder har det operative ansvaret for gjennomføringen av områdeløftet. Dette innebærer å følge opp prosjektgruppen og prosjektledere, samt å delta i prosjektgrupper sammen med prosjektledere. Prosjektledere: Prosjektledere utarbeider forslag til prosjektplaner og har ansvar for å nå mål og fremdrift i det enkelte prosjekt innenfor tildelt økonomisk ramme, samt å rapportere på fremdrift og økonomi til programleder, inkludert sluttrapportering. Videre er det prosjektlederes ansvar å opprette prosjekt/referansegrupper med lokale beboere og ansatte i bydel og kommunen. Prosjektledergruppe: Prosjektledergruppen utarbeider helhetlige månedsplaner og avklarer deltakelse og samarbeid mellom delprosjekter, samt rapporterer på aktivitet vedrørende fremdrift i prosjektene. Videre holdes prosjektledergruppen informert og sikrer at aktivitet er i tråd med annen aktivitet i Groruddalssatsingen. I områdeløft Ammerud har vi ikke en prosjektledergruppe enda, men etter hvert som det blir ansatt prosjektledere vil vi se på hvordan dette er hensiktmessig å gjennomføre. 14

28 4. Risiko og suksess 4.1 Overordnet risikoanalyse Risiko i denne sammenheng handler om de utfordringer som programmet og prosjektene står overfor. Kritiske faktorer som kan påvirke gjennomføringen av områdeløft Ammerud i negativ retning: Forankring: For det første er det en organisatorisk risiko at programmet er avhengig av tverrfaglighet. For å klare å gi stafettpinnen videre etter at Groruddalssatsingen er over er det vesentlig at Bydel Grorud kjenner prosjektene og ser verdien av å videreføre dem. For å få til dette er det en forutsetning med utvikling/utprøving av samarbeidsformer og metoder i områdeløftperioden. For det andre så er det en utfordring å lykkes med å forankre områdeløftet i befolkning og moderetater slik at prosjektene får gjennomføringsevne i selve programfasen. For å få til dette er det vesentlig med godt samarbeid med involverte parter tidlig i prosessen. 15

29 Målgruppe: Det er en utfordring å treffe riktig målgruppe for prosjektene. Det er viktig å klart definere hvem som er målgruppe og målrettet nå ut til denne gruppen. Økonomi: Stat og kommune kan endre de økonomiske rammebetingelsene. Risiko kan reduseres ved å tidlig i programmet ha fokus på risikohåndtering. Risikoanalyse for alle delprosjekter er et virkemiddel som vil bli tatt i bruk i områdeløftet. Risikofaktorer er et produkt av to elementer; sannsynligheten for at faktoren vil inntreffe og konsekvensen dersom den inntreffer. Når vi gjennom en slik analyse identifiserer risikoer med høy risikoverdi, må vi utarbeide tiltak for å redusere både sannsynligheten og konsekvensen for at risikoen inntreffer. Programleder og programansvarlig har et overordnet ansvar for å overvåke de kritiske faktorene for hele programmet. Prosjektleder og prosjektansvarlig har ansvar for å overvåke de kritiske faktorene i hver enkelt prosjekt. 4.2 Suksesskriterier Et vesentlig suksesskriterie er å ha fokus på risiko slik som beskrevet overfor. Tjenesteledere og andre som jobber i bydelens tjenesteapparat er særs viktig for områdeløftet. Deres erfaring, lokalkunnskap og fagkunnskap er vesentlig for å lykkes. Gjennom samarbeid kan få til nye arbeidsmåter på tvers av de ulike tjenestestedene. Slike koblinger vil manifestere seg i områdeløftet i videre arbeid gjennom blant annet områdeløftets referansegruppe. Samarbeid med annen kommunal virksomhet er også essensielt. Særlig innenfor arbeidet med fysisk rom. Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten var invitert på oppstartsseminaret. Plan- og bygningsetaten har nå i tidlig fase, start 2012, sagt seg villig til arbeidsseminar der vi kan se nærmere på utviklingspotensialet i Ammerud. I tillegg til de langsiktige omreguleringsprosjektene Lillomarka arena og etter hvert området der Huken asfaltverk ligger i dag, ønsker vi i dette arbeidsseminaret å se på hva som kan gjennomføres på kortere sikt. Andre kommunale eller andre offentlige virksomheter og private aktører/næringslivet vil også bli kontaktet og motivert til å delta i tidlig fase under de delprosjekter der et samarbeid er fruktbart. I områdeløftet vil vi jobbe med medvirkning. Innbyggerne i innstatsområdet er områdeløftets sluttbruker, som gjør en involvering av disse til et helt vesentlig suksesskriterie. Vi vil jobbe med å involvere befolkningen og deres ressurser i utviklingen av Ammerud. Både når det gjelder medvirkning i form av å komme med ideer til hva man kan gjøre i områdeløftet, og når det gjelder deltakelse i prosjekter med mål om å fremme aktiv deltakelse i lokalsamfunnet (foreninger, idrettslag, borettslag, velforeninger med mer). Prosjektet Ungmed som blir nærmere beskrevet i del 2 av programplanen er et prosjekt som har som mål å skape økt deltakelse blant ungdom. Omdømmearbeid, samt arbeid med stedsintentitet, er vesentlig i områdeløftet. Som del av dette arbeidet er det sentralt å synliggjøre resultater gjennom god kommunikasjon. Sammen med Områdeløft Romsås og Boligsosialt utviklingsprogram i Bydel Grorud er det planlagt å ansette en informasjonsmedarbeider som skal ha hovedansvar for å utarbeide en kommunikasjonsplan, samt gjennomføre denne. Frem til andre halvdel 2012 har vi arbeidet sammen med en designer for å se på hvordan vi kan synliggjøre områdeløftet og tilhørende arbeid og prosjekter, for å utarbeide gode verktøy nettopp for å kommunisere med befolkningen både på Ammerud og utenfor Ammerud. 16

30 Del 2- Prosjektene 5. Prosjektoversikt 5.1 Alle prosjekter i områdeløftet på Ammerud fra Denne tabellen viser en skjematisk oversikt over alle planlagte, pågående og gjennomførte prosjekt i Områdeløftet, fra begynnelse til utfasing i

31 5.2 Årets prosjekter i områdeløftet på Ammerud 2012 Her vises alle planlagte prosjekt i områdeløft kommende år inndelt etter strategi, prosjektfase (forstudie, forprosjekt eller hovedprosjekt) og forventet varighet (kvartalsvis) Hensikten er å skape en oversikt som forenkler kommunikasjon mellom programleder og programstyre ved tertialgjennomgang etc. 6. Prosjektbeskrivelser av enkeltprosjekter Her gis en kort beskrivelse av enkeltprosjektene under tilhørende strategier og strategisk mål, dette vil bli utfylt etter hvert som prosjekter kommer til. 6.1 Prosjekt 0.0: Utarbeidelse og implementering av områdeløftprogram Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Utarbeidelse og implementering av områdeløftprogram Prosjektleder: Cecilie Kjølnes Skar Prosjektansvarlig: Sidsel Krakeli Prosjektfase: Forprosjekt Bakgrunn Arbeidet med områdeløftet er innledet med en programfase fra november 2011 til mai Programplanen er forfattet på bakgrunn av grunnlagsdokumentasjon, dialog med tjenesteledere i bydelen og Bymiljøetaten gjennom oppstartskonferanse den , referansegruppemøter, arbeidsgrupper, samt i dialog med Husbanken. Den har også blitt utviklet i samarbeid med programleder for områdeløft Romsås på de punkter der områdeløftene møtes. Prosjektmål 18

32 Det skal utarbeides en revidert programplan som skal behandles av Bydelsutvalget i juni Programplanen skal implementeres gjennom tiltak som kan styrke aktiviteten på Ammerud, synliggjøre områdeløftet og skape forankring av områdeløftet i befolkningen. Tiltak som kan iverksettes i 2012, skal iverksettes i Prosjektets innhold Sammen med referansegruppe og arbeidsgrupper gjennom en egenutviklet medvirkningsprosess skal overordnet mål for områdeløftet, strategier og herunder prosjekter, så langt det lar seg gjøre, konkretiseres. Revidert programplan 2012 skal angi mål, strategier og tilhørende prosjektportofølje så langt, med fremsyn til 2016 og videre på de punkter der det er mulig. Gjennom medvirkningsprosessen kartlegges behov og ønsker. Dersom vi ser mulighet for å starte opp prosjekter og tiltak basert på disse ønskene i 2012 skal disse startes opp. Dette gjelder også styrking av tiltak/aktivitet på Ammerud som kan bidra til at Ammerud blir kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, og til at lokalbefolkningen kan bli stoltere, tryggere og mer aktiv. Tiltakene vil også kunne synliggjøre og forankre områdeløftet i befolkningen. Målgrupper For revisjon av planen er målgruppen alle som jobber med områdeløftet og Groruddalssatsingen for øvrig. For implementering av planen er målgruppen også særlig befolkningen på Ammerud. Samarbeid og medvirkning Referansegruppe bestående av tjenesteledere i bydelen og Bymiljøetaten, samt Plan- og bygningsetaten, idrettsforeninger, velforeninger, borettslag med mer. Tidsbruk Ca. 40 ukeverk Budsjettrammer og finansiering for 2012 Prosjektkostnad: ,- Husbankens finansielle bidrag: ,- Bydelens egenandel: ,- Annen medfinansiering av prosjektet: Ingen Prosjektkostnaden er beregnet å gjelde hele 2012 og ikke bare frem til juni Finansieringen innebefatter også handlingsrom for å kunne gjennomføre tiltak som i 2012 kan synliggjøre for befolkningen at områdeløftet har startet for å skape forankring og bidra til måloppnåelse. 6.2 Prosjekt 1.1: Ungdom og medvirkning Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: UNGMED Prosjektleder: Frida Rusnak Prosjektansvarlig: Habib Tahir Prosjektfase: Hovedprosjekt Bakgrunn Ungdommens økende politiske engasjement i forkanten av valgkampen 2011 er et godt utgangspunkt for at tiden nå er inne for nettopp dette prosjektet med fokus på ungdommens deltakelse i demokratiske prosesser. I et større, langsiktig perspektiv kan en slik aktivisering av ungdommen gi bydelen og Groruddalen en sterkere stemme og således økt verdiskapning, med en befolkning som har økt forståelse for hverandres likheter og ulikheter, og som har en sterkere innføring i Norges samfunnsprosesser. Å legge til rette for at ungdommer fra så mange ulike land og bakgrunner kan samarbeide og skape visjoner i politikken, og i frivillige organisasjoner og idrettslag osv. kan være inkluderende og brobyggende. Prosjektmål 19

33 Økt deltakelse i demokratiske prosesser blant ungdom på Ammerud og i Bydel Grorud for øvrig. Gi bedre demokratiforståelse blant unge, og gi ungdom mulighet til å påvirke nærmiljøet sitt. Prosjektets innhold Fra september 2011-april 2012 har totalt ca 1200 ungdommer deltatt. For å styrke elevrådene ble representantene kurset i demokratiforståelse, tale- og debatteknikk. 6 overordnede temaer som er hentet fra Kommuneplan for Oslo 2013, ble presentert for elevene. Deretter fikk de ansvar for å gjennomføre en idemyldringsprosess og en avstemning over forslag til politiske saker om nærmiljøet i sine klasser, basert på disse temaene. Slik fikk hver eneste ungdomsskoleelev muligheten til å diskutere og foreslå tiltak som kan gjøre Grorud til et bedre sted å vokse opp, bo og gå på skole. Det ble det holdt forberedende elevrådskonferanser på hver av de tre ungdomsskolene i bydelen, der forslag til saker ble videre diskutert. Tilsvarende konferanser ble arrangert for fritidsklubbrådene i bydelen og med ungdom i alderen 18-24, for å inkludere ungdom over ungdomsskolealder. Saker som ble vedtatt på innledende konferanser skal behandles lokalt, f. eks i skolens driftsstyre, og ble sendt videre til Ungdomskonferansen i Grorud, som ledes av Ungdomsrådet. På Ungdomskonferansen 27. mars 2012 deltok 49 delegater som representerte tre skoler, fire fritidsklubber, Ungdomsrådet, Grorud Røde Kors, idrettslagene i Grorud, UngiArbeid og Grorud Ungdomsforum, et forum for ungdom i alderen saker, en fra hvert tema, ble vedtatt sendt videre til politisk behandling i Bydelsutvalget i mai Blant gjestene var H. M. Kong Harald og ordfører Fabian Stang. Målgrupper Målgruppen for prosjektet er alle ungdommer i Bydel Grorud i aldersgruppen år. Samarbeid og medvirkning Eierskapet til konferansen ligger hos Ungdomsrådet, som har stort ansvar for både planlegging og gjennomføring av konferansene. Ungdomsrådet har 13 representanter som er valgt inn fra elevråd og klubbstyrer i bydelen. Ungdomsrådet gjenspeiler bydelens befolkningssammensetning i sin aldersgruppe. I tillegg er Aktivitetssenteret i Ammerudhellinga 47 og områdeløft Romsås engasjert i prosjektet. Apalløkka skole, Bjøråsen skole, Groruddalen skole, Barne- og ungdomsrådet i Oslo, Elevombudet, barneombudet og Kongehuset har også vært involvert og deltakende. Tidsbruk Prosjektets varighet: oktober 2011 til og med mai Budsjettrammer og finansiering for 2012 Prosjektkostnad: ,- Overførte midler fra 2011 (inkludert ,- fra Kulturdepartementet): ,- Bydelens egenandel: ,- 6.3 Prosjekt 1.2: Ung kompetanse Grorud Prosjektinfo: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Ung kompetanse Prosjektleder: Ikke fastsatt Prosjektansvarlig: Ikke fastsatt Prosjektfase: Forstudie Bakgrunn Prosjektet er en tenkt videreutvikling av UngMed, der UngMed vil være ett ben innenfor dette prosjektet. Prosjektmål Prosjektet skal styrke ungdommens engasjement og deltakelse i samfunnet. Ungdommene skal få relevant kompetanse til å delta aktivt i elevrådene, borettslagene, klubbrådene, 20