Kjø bransjen 5. Team BarbieQ grillet til gull

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjø bransjen 5. Team BarbieQ grillet til gull"

Transkript

1 Kjø bransjen F Furuseth med 39 millioner i pluss Nortura med kraftig import-vekst KLF-landsmøtet 2011 tema: Innovasjon og utvikling Team BarbieQ grillet til gull

2 FRYSELAGRING Nytt moderne fryselager med FRYSELAGRING unik beliggenhet på Vestlandet. Kapasiteter fryselager: m³ og palleplasser. Vi ufører alle logistikktjenester forbundet med varene, og har gode systemer for å ivareta sporing. Jovegen 67, 5514 Haugesund Telefon: Faks: E-post:

3 18 nyheter innhold Furuseth med 39 millioner i pluss Finsbråten fra minus til pluss Ny arena for NM i kjøttfag Økt storfekjøtt-eksport fra EU Max-hamburger fra Fatland og Espeland Nær 30 millioner i overskudd for Norsk Protein Mot kyllingsamarbeid medllom Norsk Kylling og Nortura? Vant sunnhets-test på grillpølser Hvem blir årets grillbutikk 2011? Kuraas rammet av salmonella Smedstuen med leveringsavtale verdt 90 millioner Ni nye prosjekter fra Matprogrammet reportasj er Kraftig maktforskyvning på importsiden Jordbruksoppgjøret: Matavgiften gikk til bonden Pass på urimelig økning i kjøttråvarerprisen KLF-landsmøtet 2011 ERFA-møtet i Normandie Presenter grill-nyheter hvert år Kjøttbransjen på grill-nm tema: Innovasjon og utvikling Med ABC på tur til Tyskland Klart for «Årets Julemat» fast stoff Leder Gjestekommentaren Jushjørnet KLF-nytt Kjøttkryss forsiden: Team Barbie Q er Norges beste grillere. Bak fra venstre Joakim Bakken, Eirik Sjøvoll og Marius Eriksen. Foran Jan Ivar Nykvist og Gro Odden Skar. foto: georg mathisen Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: e-post: postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen annonser: A2media Anita Madshus mobiltelefon: fax: e-post: web: abonnement: 630 kr pr år medarbeidere: 430 kr pr år 1

4 leder Grillene er rødglødende! Vi skriver juni, sommeren er over oss og med den hektisk grilltid. Grillene har glødet i flere uker nå og det produseres i disse dager store mengder grill-produkter rundt om i bransjens mange bedrifter. Sommeren er således en svært viktig periode for bransjens aktører. Ja, sammen med jula kanskje den viktigste del av året med tanke på volum. Nylig gikk grill-nm av stabelen i Oslo og et arrangement som dette bidrar sterkt til å øke fokuset på grilling og grillprodukter. Dagligvarekjedene er selvsagt viktige medspillere for vår bransje når det gjelder å få grillprodukter ut til «folket», men vi skal ikke undervurdere betydningen av arrangementer som grill NM. I denne utgaven av Kjøttbransjen, ser vi ikke bare på hva som skjer her hjemme på grillfronten. Vi har besøkt Canada og innhentet impulser fra et kontinent der grill og barbecue virkelig har en sterk stilling. Her tror vi det er mye for norske kjøttbedrifter å hente. Trender og innovasjoner har som regel sitt utspring i markeder utenfor Norges grenser. Det er derfor viktig å være tidlig ute med å fange opp disse. Hvordan årets grillsesong ender rent salgsmessig, gjenstår å se. Været spiller alltid en viktig rolle her, og vi vet at det vil være geografiske forskjeller. Men inspirasjonen er der og produktene stadig mer forbrukervennlige. Det skaper grobunn for optimisme. Velkommen som som ny styreleder KLF har fått ny styreleder siden sist Kjøttbransjen kom ut og det er all grunn til å ønske Leif Malvin Knutsen velkommen tilbake. Knutsen er ikke ukjent i rollen som styreleder i KLF og det er en klar fordel. I mai ble han valgt for to år under Landsmøtet i Normandie i Frankrike. I Knutsen får KLF en styreleder som kjenner organisasjonen svært godt og en bransjemann som i egen bedrift, Fatland Ølen, har bidratt til modernisering og effektivisering av virksomheten. Det er all grunn til å ha forventninger til Leif Malvin Knutsens virke i KLF-styret. Hvis alle norske hjem flytter fem måltider fra kjøkkenet til grillen, betyr det 700 tonn økt kjøttsalg. Det er betydelig særlig i lys av det faktum at de fleste er villig til å betale litt ekstra for grillprodukter med kvalitet. Denne sommeren har kjedene som vanlig overgått hverandre i å markedsføre grillprodukter og grilløsninger. Dette er også et viktig bidrag i bestrebelsene på å få flere til nettopp å flytte måltidene fra kjøkkenet til hagen/balkongen. Trender og innovasjoner har som regel sitt utspring i markeder utenfor Norges grenser. administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: kontorsj ef Randi Spidsberg mobiltelefon: Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: sj efsveterinær Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: klf media Daglig leder/redaktør Per A. Sleipnes mobiltelefon:

5 ÅRETS VIKTIGSTE KOSTHOLDSKONFERANSE HOLD AV DAGEN DogA, 01. SEPTEMBER 2011 MER INFORMJON OG INVITJON KOMMER! SAMARBEIDSPARTNERE: NORTURA // ANIMALIA // KLF // MATPRAT SUNNHET IDEALISME, FANATISME ELLER REALISME? DogA Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate Oslo

6 gjestekommentaren De unge og kjøttfagene Av Espen Lynghaug, fagsjef kompetanse og fagopplæring, NHO Mat og Bio Ungdom opplever at terskelen til arbeidslivet er svært høy. Selv om arbeidsledigheten på rundt 2,5 prosent i Norge ligger på en fjerdedel av gjennomsnittstallene i EU, er ungdomsledigheten urovekkende høy. Dette er en utfordring for både skoleverket og politikerne. Også kjøtt- og fjørfebransjen må ta sin del av ansvaret. Fordi vi trenger dyktig, faglært arbeidskraft. Til de tradisjonelle fagene innen kjøttog fjørfeindustrien har søkningen gått jevnt nedover de siste ti årene. Årsaken til dette er sammensatt. De strukturelle endringer i bransjen, med færre anlegg og mer industripreget produksjon krever ny og annen kompetanse. Det igangsatte treårige kompetanseprosjektet i matindustrien kartlegger nå hvilke fagarbeidere industrien har behov for. Mer teknisk kompetanse er nevnt som en hovedutfordring. Samtidig vil det i deler av bransjen selvfølgelig være behov for gode håndverksmessige kunnskaper. selv må ta ansvar for å utdanne våre egne fagarbeidere. Vi må ha et bevisst forhold til å ta inn lærlinger uavhengig av konjunkturer. I dag er ganske mange timer i yrkesfaglig utdanning satt av til fordypning og spesialisering i yrkesfagene. Ved at bedriftene samarbeider tettere med sine lokale skoler vil man både kunne påvirke innholdet og kvaliteten på undervisningen, og markedsføre egen bransje og bedrift med tanke på fremtidige lærlinger. Her kan også de lokale opplæringskontorene være gode samarbeidspartnere. Vårt moderne samfunn er på mange måter åpnere enn noen gang. Samtidig er arbeidslivet mer lukket enn før for de unge. Mangel på yrkeserfaring blir i seg selv et hinder for å få jobb og kan føre unge arbeidssøkere inn i langvarig ledighet. Et viktig politisk virkemiddel kan være å myke opp reglene for midlertidige ansettelser for å gjøre det lettere for ungdom å slippe inn på arbeidsmarkedet. Det ligger samtidig en utfordring i å motivere ungdom til å ta en jobb som ikke umiddelbart føles som «drømmejobben». Samfunnsøkonomisk er det lett å se gevinsten ved å flytte ungdom fra en karriere som NAV-klient over i en yrkeskarriere. Kjøtt- og fjørfeindustrien har som mange andre bransjer avhjulpet behovet for arbeidskraft med innleie fra andre europeiske land. Dette vil også fremover være en mulighet. Men det store bildet i Europa preges av en generell eldrebølge og befolkningsnedgang. Vi kan altså ikke slå oss til ro med at behovet for fremtidig arbeidskraft utelukkende kan importeres. Vi må ta vår del av ansvaret for å utdanne vår egen ungdom til faglært arbeidskraft. Ved innføringen av Reform-94 ble bedriftene oppfordret til å ta inn lærlinger, også om de ikke selv hadde planer om å ansette disse selv etter læretidens utløp. Man gikk altså fra å drive egenrekruttering gjennom lærlingeordningen til å utdanne fagarbeidere på vegne av en samlet bransje. Det synes som det er på tide å minne bedriftene på at vi som bransje Et viktig politisk virkemiddel kan være å myke opp reglene for midlertidige ansettelser for å gjøre det lettere for ungdom å slippe inn på arbeidsmarkedet. haavind vs vislie Advokatfirmaet Haavind Vislie finnes ikke lenger. Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten er den samme som før. Advokatfirmaet Haavind er med mer enn 100 advokater ett av Norges ledende firmaer, med spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. Les mer på haavind.no Løsninger finnes. 4 Kontakt: Geir Steinberg Nina Melandsø Telefon:

7 nyheter Furuseth med 39 millioner i overskudd Furuseth maktet å fordoble resultatet i fjor i forhold til året før. 39 millioner kroner lød resultatet før skatt på og det tilsvarer en resultatmargin på 5,6 prosent. Og nå bygger bedriften ut for 150 millioner kroner. Av Per A. Sleipnes Røyk kok intensivanlegg klimaanlegg Kombidampere Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Driftsresultatet endte på 38 millioner kroner i 2010, mens omsetningen landet på 693 millioner kroner. Det er en økning på 78 millioner kroner og også salgsøkningen var dobbelt så stor i fjor som året før. Daglig leder Harald Furuseth er selvsagt tilfreds med utviklingen og han peker på flere faktorer i sin årsaksbeskrivelse. Vi har en rasjonell drift og dyktige ansatte som står på og bidrar til gode resultater. Utnyttelsesgraden av anlegget var i fjor nær maksimal. Dessuten har vi hele tiden fokus på å holde kostnadene lave og være effektive. Kombinasjonen av alt dette har vist seg å gi resultater for oss, sier Harald Furuseth. Skjærer alt Han peker på at tilsiget av nye produsenter har vært jevnt gjennom en lang periode nå og særlig etter nedleggelsen av Helle Slakteri har det kommet mange nye Valdres-produsenter inn, Noe av forklaringen på vårt gode resultat er nok at vi skjærer alt det vi slakter. På den måten oppnår vi en stor grad av «foredling» selv om vi ikke har noen regulær produksjon av kjøttprodukter. Full kontroll på skjæringen bidrar til at vi klarer å få til relativt gode marginer, sier Furuseth. 150 millioner Men alt tyder på at resultatet i år ikke blir på langt nær så bra som fjorårets. Ikke fordi driften vil bli svakere, men rett og slett fordi Dal-slakteriet nå går i gang med en svært stor utbygging av anlegget. Hele 150 millioner skal brukes på ulike oppgraderinger og utbygginger. Noe av denne investeringen tas over driften, ifølge Harald Furuseth. Dette er den desidert tyngste investeringen siden etableringen her på Dal i Nye kjølerom, ny sjokkjøl for gris, ny skjærehall, større pakkeri og en langt mer moderne og tidsriktig ekspedisjon/lager. Dessuten oppgraderer vi slaktelinja for gris og småfe. På den måten økes hastigheten i denne delen av slaktingen. Tredobling på 24 år Harald Furuseth regner med å doble kapasiteten i anlegget etter utbyggingen. I dag har vi praktisk talt ikke mer å gå. Da vi flyttet hit i 1986, slaktet vi ca tonn. I fjor var vi oppe i et slaktevolum på tonn. Tredobling med andre ord, uten at anlegget er bygd ut i takt med denne slakteøkningen, sier Furuseth som regner med at «nye» Furuseth står ferdig på slutten av neste år. Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking / Porsjoneringsutstyr Sager, Kverner Løftere og rustfritt utstyr Fryseutstyr Terningkuttere Ternignkuttere Lakesprøyter SLITEDELER hullskiver, kniver Sagblader Kontakt oss: ra sj onell drift: Vi har en rasjonell drift og dyktige ansatte som står på og bidrar til gode resultater, sier daglig leder Harald Furuseth. FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX CMI_alt_2.indd :11:33

8 nyheter Finsbråten fra - til + Finsbråten snudde i fjor underskudd til overskudd. Resultatforbedringen fra 2009 til 2010 var på rundt 15 millioner kroner og dermed oppnådde Eidsvoll-bedriften et resultat før skatt i fjor på i underkant av seks mill. kroner. Ny arena for NM i kjøttfag i år Ferdighetskonkurransen NM i kjøttfag skal i år gjennomføres på Matstreif i Oslo 16.september på Karl Johan. 6 Omsetningen i 2010 nådde opp i 283 millioner kroner og det er drøyt 20 millioner mer enn året før. Årsaken til omsetningsøkningen er i første rekke REMA-avtalen som i fjor utgjorde rundt 45 millioner kroner. Daglig leder Magne Finsbråten (bildet) er ikke tilfreds med en resultatmargin på beskjedne to prosent, men han er glad den negative trenden nå synes å være snudd. Det er en hel del positive trekk i bildet nå. Vi har utrettet mye når det gjelder jakt på kostnader og det preger fjorårs- resultatet. Bedriften har, med god hjelp fra de ansatte, klart å gjennomføre den snuoperasjon vi måtte ha på plass, sier Finsbråten. Han uttrykker tilfredshet med utviklingen hittil i år, men er spent på hvordan jordbruksoppgjøret med økte målpriser vil slå ut. Når det gjelder Krone Kjøttprodukter, som er et heleid datterselskap av Finsbråten, gikk dette i minus også i fjor. Omsetningen endte på 120 millioner kroner og det er en liten økning. Krone har de siste årene hatt en negativ kurve rent omsetningsmessig etter et delvis bortfall av Den Stolte Hane som kunde i NORGES LEDENDE HYGIENELEVERANDØR Inspexx desinfeksjon av kniver, roboter og andre redskaper i kjøttvareindustrien EUs hygienekrav krever at slakterier samt skjære- og produksjonsfabrikker skal desinfisere redskaper med hettvann på minst 82 C, eller et alternativt system med tilsvarende effekt. Inspexx er et system til desinfeksjon av redskaper som gir mange fordeler i forhold til 82 C varmt vann. Ecolab a.s Stålverksvn. 1B 0661 Oslo : Kontakt oss i Ecolab for mer informasjon Siden Norgesmesterskapene i kjøttfag ble opprettet i 1995 har man med unntak av en gang (Hellerudsletta 1998) alltid arrangert finalen under Matfestivalen i Ålesund. I år ønsker NHO Mat og Bio å forsøke arrangementet Matstreif som ramme rundt finalen. Fredag 16.september går Norgesmesterskapet i kjøttfag for lærlinger og skoleelever av stabelen midt på Karl Johan. Økt storfekjøtt-eksport fra EU Så langt i 2011 har EUs eksport av storfekjøtt økt, mens importen blir stadig mindre. Verdenshandelen med svinekjøtt ser ut til å øke med fem prosent i år. I Norge er det fortsatt for lite ferskt storfekjøtt på markedet. Imidlertid ser engrossalget av storfekjøtt i 2011 ut til å bli noe lavere enn forventet tidligere i år. I sin maiprognose nedjusterte derfor markedsregulator Nortura den forventede underdekningen av norskprodusert storfekjøtt og importkvoter fra 3800 tonn til 3500 tonn. Underdekningen av norskprodusert lam og importert vare i 2011 ser fortsatt ut til å bli på om lag 900 tonn. I EU har storfemarkedet så langt Årets finalister til NM i Kjøttfag for lærlinger: navn Frida Tangen Tomas Berg Olsen Inger M Granhaugen Tonje F Krystad Åshild Bruskeland Stine Jepsen Stine Marte Sleipnes Sunniva Opsahl arbeidssted Ultra Sandvika Ultra Bryn Meny Stokke ICA Maxi Tønsberg ICA Maxi Lund ICA Maxi Lund Grillstad. Stranda Spekemat Hole Kjøtt i 2011 vært preget av stadig mindre import og større eksport, slik tendensen også var de siste månedene av Tyrkia er nå den største enkeltimportøren av storfekjøtt fra EU. Eksporten av storfekjøtt fra Sør-Amerika til EU var lavere de første månedene av 2011 enn i samme periode i 2010, og prisene på disse eksportvarene har vært stigende. I EU-27 er storfeprisene nå betydelig høyere enn i Både i Tyskland og Storbritannia er prisene på storfe rekordhøye.

9 nyheter Max-hamburger fra Espeland og Fatland Kjøttbedriftene Ådne Espeland og Fatland Jæren er sentrale når den svenske hamburgerkjeden Max har åpnet sin første restaurant i Norge. Målsettingen er å etablere yterligere 49 restauranter. Vi har satt et mål på 50 restauranter i Norge på sikt. Det er ti millioner burgere i året. Mesteparten er kjøtt, men også fisk og kylling, sier Børre Fjeld Halvorsen i selskapet Things of Convenience. Selskapet har fått franchiseavtalen for Max i Norge. Det er kjøttbedriften Ådne Espeland fra Ålgård i Rogaland som har fått leveringsavtalen for hamburgere til den nye kjeden, i samarbeid med Fatland Jæren. Det er gøy at testene vi har gjort viser at burgerne smaker enda bedre med Espelandkjøttet enn Maxburgerne i Sverige. Oppskriften er den samme, så det kan skyldes små forskjeller på råvarene, sier Børre Fjeld Halvorsen i Things of Convenience til Dagens Næringsliv. Selskapet har den norske franchisekontrakten med Max. Nær 30 millioner i overskudd for Norsk Protein Norsk Protein fikk et litt svakere resultat i 2010 i forhold til året før, til tross for økte driftsinntekter. Utbyttet til eierne ble allikevel på seks mill.kroner. Resultat før skatt i fjor endte på 29,3 millioner kroner mot 35,3 millioner året før. Omsetningen i selskapet, som eies av Nortura med 75 prosent og KLF/Jærkylling med 25 prosent, nådde opp i 310,8 millioner kroner. Det er en økning på drøyt 16 millioner kroner i forhold til året før. Fjoråret ble et konsolideringsår rent driftsmessig. Ved anlegget på Hamar har det vært arbeidet mye i forhold til Eidsiva Bioenergi med ny energileveringsavtale. Markedet både for kjøttbeinmel og fett har vært tilfredsstillende i Men salget av kategori 3 kjøttbeinmel til gjødsel i Norge ble redusert med i overkant av 6000 tonn i forhold til Dette volumbortfallet ble kompensert gjennom økt eksport til Sverige og Nederland, forteller daglig leder Lars Aashammer (bildet). Norsk Protein tok i fjor i mot tonn råstoff fra norske slakterier. Det er 9700 tonn mer enn året før. Den største økningen var på fjørferåstoff med 5000 tonn. Norsk Protein ble etablert i 1997 og tar i mot proteinråstoff fra slakte- og skjærebedrifter. Råstoffet blir så videreforedlet til kjøttbeinmel og fett. Give me five! Årets fem nye marinader fra Gewürzmüller frister både øye og gane - velg mellom hotte, søtlige eller en marinade med røyksmak som er perfekt til spareribs, biffer eller kyllingklubber. Våre førsteklasses allergenfrie oljebaserte marinader er uten glutamat og passer til alle typer kjøtt- og smaksretninger. I tillegg til årets fem nyheter, har vi et stort utvalg marinader som du kan finne på våre nettsider. Arne B. Corneliussen Oslo, Norge Faks

10 nyheter Mot kyllingsamarbeid mellom Norsk Kylling og Nortura? Et samarbeid mellom Norsk Kylling og Nortura kan være aktuelt etter at Nortura skrinla planene om slakteri i Trøndelag. Nortura vedtok i vinter å etablere et kyllingslakteri i Trøndelag, og legge ned slakteriet i Elverum for å klare konkurransen med Norsk Kylling i Trøndelag. For to uker siden ble det klart at Nortura allikevel dropper planene om etablering av kyllingslakteri i Trøndelag. Nå kan Nortura komme til å leieslakte hos Norsk Kylling. Nortura har tidligere snust på et slikt samarbeid, men skrinla planene. Etter at Norsk Kylling i februar ble kjøpt opp av Rema er det mange som mener at tiden er moden for et slakt samarbeid. I fjørfebransjen blir et mulig samarbeid med Rema tatt positivt imot. Nortura må løse utfordringene for kyllingprodusentene i Trøndelag, og bør se på samarbeid med Norsk Kylling, sier leder i Norsk Fjørfelag, David Koht-Norbye til Nationen. Han seier det viktigste for Nortura er å ta valg som er bedriftsøkonomisk lønnsomme og samfunnsog miljømessig korrekte. Nortura og Norsk Kylling bør heller sloss om kundene i sluttmarkedet, seier Koht-Norbye. Nortura må finne gode løsninger som gjør at de tjener penger. Dette vil komme produsentene til gode, seier Koht-Norbye. Rema Industrier utelukker ikke at det kan være aktuelt å slakte kylling for Nortura i Trøndelag. Det var fornuftig av Nortura å skrinlegge planene om kyllingslakteri i Trøndelag. Utover dette er ikke Rema så opptatt av hva konkurrentene driver med, seier direktør i Rema Industrier, Jaan Ivar Semlitsch. Vant sunnhets-test av grillpølser Finsbråten MerSmak og Nordfjord Gresk Lammepølse gikk til topps i DinKost sunnhetstest av grillpølser. Begge fikk terningkast 6. Hvem blir Årets Grillbutikk 2011? Nå skal Norges beste butikk for grillvarer kåres. Opplysningskontoret for egg og kjøtt OEK) står bak konkurransen og vinneren får selvsagt både heder og ære. DinKost har testet 30 produkter og gitt for innhold av kalorier, protein, fett og andel kjøtt per 100 gram. Smaken er ikke vurdert dette er en ren ernæringsvurdering ut fra det som oppgis på emballasjen. Finsbråtens MerSmak grillpølser hadde minst kalorier av alle, men Finsbråten hadde også et av testens dårligste testscore med sin American Hot Dog, som fikk terningkast 2 med mest fett og nest mest kalorier av alle pølsene som ble testet. Etter vinnerne kom en hel rekke pølsevarianter med terningkast 5, hovedsaklig kyllingpølser. Prior, Solvinge og Den Stolte Hane kom alle høyt opp i testen. Dårligst ut, og med terningkast 1, kom Icas Euroshopper grillpølse og Coop X-tra Grillpølser, som begge manglet opplysninger om næringsinnhold. 24. juni er frist for påmelding og konkurransen er åpen for alle som selger norske kjøttvarer. Hvorvidt butikken er en del av en kjede, er manuell eller selvbetjent, spiller ingen rolle. Poenget er å framstå som en butikk der kundene få tilgang til gode grillprodukter og kunnskap om grillvarer. Det er satt opp fem kriterier som blir fulgt i kåringen. Disse fem kriteriene er: Hvordan butikken formidler tips og matidéer til kundene. Hvordan butikken formidler kjøttkunnskap om ulike stykningsdeler. Butikkens grillsortiment. Butikkens eksponering av grillprodukter og ikke minst hvordan butikken følger opp OEKs kampanjer med egne initiativ og aktiviteter. I fjor ble Meny Rasta kåret til Årets Grillbutikk. illustrasjonsfoto: norgesgruppen as ISO sertifisert 8 Ingredienser Ingredienser du du vil vil lykkes lykkes med med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post:

11 nyheter Kuraas rammet av salmonella Syv tonn skåret vare av gris hadde gått ut til Kuraas sin største kunde i dagligvaremarkedet før Salmonellaalarmen gikk. Nå får Narvik-bedriften uforbeholdent skryt både av Mattilsynet og dagligvarekjeden for håndteringen av denne saken. Årsaksforholdet var ikke 100 prosent klarlagt da bladet gikk i trykken, men alt tyder på at det er gris fra Norturas slakte-anlegget på Bjerka som har hatt salmonellabakterien. Det var på Narvik- bedriftens første skjærestasjon at Mattilsynet lokaliserte salmonellabakterien. Det er første gang Kuraas har hatt salmonella i anlegget og daglig leder Reidar Kuraas betegner situasjonen som forferdelig. En dramatisk opplevelse da alarmen gikk, men vi føler oss sikre på at vi tok de riktige grepene. Det var i et parti med 40 tonn slakt at bakteriene ble lokalisert. Heldigvis har vi et trygt og moderne anlegg og det ble raskt klart at det ikke var snakk om intern smittespredning av noe slag, sier Kuraas. Han regner med at 500 kilo av de syv tonnene som forlot anlegget, nådde helt fram til forbruker. Nortura satte raskt i verk sporingsrutiner for å finne ut om det aktuelle kjøttet stammet fra Norturas slakteri på Bjerka. Det er standard prosedyre. Vi sporer kjøttet for å se hvor kilden er. Om det kommer fra oss eller andre er det for tidlig å si noe om nå. Det er heller ikke påvist salmonella i noe kjøtt. Den første prøven er ikke god nok. Kun etter en omfattende test vil eventuell salmonella bli påvist. Vi venter på denne før vi tar ytterligere grep, sier Sundquist. Reidar Kuraas vet foreløpig ikke hva denne saken har kostet bedriften eller hvem som skal ta regninga. Vi har kun fokusert på vårt ansvar som leverandør til dagligvaremarkedet og tilbaketrekking av så store kvantum kjøtt er alltid krevende. Men vi er tilfreds med egne prosedyrer på dette felt. Smedstuen med leveringsavtale verdt 90 millioner Smedstuen Gård på Dal har vunnet anbudsrunden for levering av kjøtt og kjøttprodukter til Helse Sør Øst de neste tre årene, med opsjon på ytterligere ett år. Nortura hadde denne avtalen fram til nå. For Dal-bedriften er denne leveringsavtalen svært viktig og Helse Øst Sør blir nå den største kundegrupperingen etter butikkjedene. I omsetning har avtalen en verdi på snaut 30 millioner kroner pr. år. I et par uker har leveranser pågått, men avtalen trådte i kraft for fullt fra 1. juni. Vi er selvsagt stolte og ikke minst glade for at vi ble valgt. Med en svært motivert stab, gode produkter og et optimalt distribusjonsnett, er vi sikre på at vi vil innfri de krav og forventninger som følger et slikt oppdrag. Vår erfaring som mangeårig leverandør til fengselsvesenet og flere kommuneregioner, vil også komme godt med, sier adm. direktør Arne Sandin (bildet) i Smedstuen. Avtalen med Helse Øst Sør omfatter de fleste kjøttprodukter i bedriftens leveringsutvalg. Smedstuen har vært gjennom en tøff periode etter storinvesteringen på 60 millioner kroner for tre år siden. Bedriften omsatte i fjor for rundt 270 millioner kroner og fikk et lite overskudd. UTSTYR FOR GSPAKKING Ni nye prosjekter fra Matprogrammet Programstyret for Matprogrammet har innvilget midler til ni nye innovasjonsprosjekter knyttet til foredling av landbruksbaserte råvarer i næringsmiddelindustrien. I utlysningen lå det en budsjettramme for 2011 på cirka 5 millioner kroner for andre halvår 2011, og totalt cirka 35 millioner kroner for hele prosjektperioden. Matprogrammet har ansvar for nærings- og forvaltningsrettet forskning i hele verdikjeden fra forbruker til primærproduksjon for landbruksbasert matproduksjon og sjømat. Konkurransedyktige og innovative næringer som leverer norsk mat for framtida er visjonen for programmet. RESTOKSYGENMÅLERE - GSMIKSERE ONLINEMÅLERE FOR MKINER: O2/CO2 LEKKJEKONTROLL Nordic Supply System 6260 SKODJE Tel: Mail: 9

12 import Kraftig maktforskyving på importsiden OSLO: Er Nortura i ferd med å innta rollen som markedsregulator også av importert kjøtt? Flere aktører innenfor importdelen i privat kjøttbransje stiller dette spørsmålet etter at kjøttsamvirket i løpet av kort tid har tatt kontroll på mellom 25 og 30 prosent av dette markedet. Neste år kan denne andelen være på 40 prosent. Av Per A. Sleipnes Det var oppkjøpet av Witvley Mat i Namibia for to år siden som beredte grunnen for den sterke stilling Nortura, gjennom sitt importselskap Noridane, har i dette importmarkedet for afrikansk kjøtt. Den gang kjøpte Nortura 10 prosent av aksjene i slakteriet som er et privat slakteri i dette afrikanske landet. Dette oppkjøpet bidro i sin tur til at kjøttsamvirket i år får hånd om halvparten av den totale Namibia-kvoten på 1350 tonn kjøtt. Det vil si 675 tonn. Kjøtt fra Botswana representerer den andre halvparten av de 2700 tonnene som hvert år kan importeres til Norge uten toll. SAKU-kvoten I tillegg til de 675 tonnene som Nortura/Noridane Foods kontroller via sitt Namibia-slakteri, har samvirket hånd om halvparten (125) tonn av den såkalte SAKU-kvoten. Denne kommer i tillegg til den såkalte MUL-kvoten. Men Norturas ambisjon stanser ikke ved Namibia og kjøtt fra dette landet. Etter alt å dømme ønsker samvirket å importere mer og da er Botswana, med selskapet Botswana Meat Commision (BMC), en naturlig samarbeidspartner. Kjøttbransjen vet at representanter for Nortura hadde samtaler med representanter for BMC i forrige uke og at folk fra importselskapet har besøkt Botswana tidligere. 800 tonn Samvirket vil altså i år importere ca. 800 tonn kjøtt fra Afrika. Det er omtrent like mye som det Holst Foods vil ta inn. BM Food befinner seg stort sett på samme nivå kvantumsmessig når det gjelder Afrika-import av kjøtt. Men disse to selskapene får det meste av kjøttet fra Botswana. Når Nortura/ Noridane nå har kastet sine øyne på Botswanamarkedet er det berettiget frykt for at Nortura raskt kan bli størst på import her i landet. økt innsats: Storfekjøtt fra Afrika blir mer og mer populært og nå øker Nortura sin innsats på importsiden. 10

13 import Tankekors Vi er åpne for og har ingen ting imot konkurranse om kjøtt fra Afrika. Men det er unektelig et paradoks at kjøttsamvirket for bare få år siden snakket negativt om dette kjøttet og ikke ville høre tale om at de importerte. Nå er det meste snudd. Det er dessuten et tankekors at kun ved å kjøpe seg inn i en bedrift i Namibia får samvirket hånd om en så stor del av kjøttet fra landet, sier adm. direktør Ove Fuglestad i Holst Foods. Mentalitetsendring Fuglestads kollega i BM-Food, Kristian Nygaard, er også noe forundret over mentalitetsendringen til Nortura. Jeg registrerer det som skjer og er vel ikke overrasket ut fra de signalene den avgåtte konsernsjefen i Nortura kom med i fjor. Strategien synes å være å blokkere for privat import i størst mulig grad og det kan jo unektelig virke som om Nortura nå ønsker å utvide sitt reguleringsansvar til også å omfatte importkjøtt, sier Nygaard. BM-Food vil i år importere om lag 850 tonn kjøtt fra Afrika. Strategiske årsaker til vår importsatsing OSLO: Vårt mål er å oppnå samme posisjon i importstrømmen som vi i dag har i den norske varestrømmen på kjøtt. Det ville vært en grov forsømmelse av Nortura om vi ikke engasjerte oss i den voksende tilførselen av importkjøtt. Direktør for nærings- og handelspolitikk i Nortura, Gunnar Dalen, understreker overfor Kjøttbransjen at Nortura verken ønsker å dominere eller regulere importmarkedet for kjøtt fra Afrika. Det er av strategiske årsaker at Nortura-importen har økt fra ni prosent i fjor til nærmere 30 prosent i løpet av Dalen vil ikke tallfeste hva importmålsettingen er, men når Nortura har 50 prosent av sluttmarkedet for kjøttprodukter her i landet, ligger det i kortene at denne andelen også er relevant for framtidig importnivå. Men dere har vel brutt med et gammelt prinsipp om at kjøttsamvirket holder seg til norsk kjøtt fra norske bønder? Kjerneaktiviteten til Nortura vil alltid være knyttet til norsk kjøtt og egg. For å lykkes bedre i den norske varestrømmen, innså vi etter hvert at det også var nødvendig med direkte involvering i den voksende kjøttimporten. Da vi gikk inn i importen fra Afrika, ble vi slått av hvor lav prisen var på det kjøttet som ble importert til Norge. De lave prisene både forstyrret det norske markedet og bidro til at kjøtteksportørene i Namibia og Botswana ikke fikk ut potensialet. Ved å gå inn slik vi gjør nå, retter vi på det. Målsettingen er å løfte importprisen på et nivå som ligger prosent av norsk engrosnivå, sier Dalen. Hvor mye penger har dere lagt i importsatsingen i Afrika til nå? For i det hele tatt å komme inn i denne handelen, har Nortura kjøpt eierandeler for ca 8 mill kr i et slakteri i Namibia. Selv om vi har doblet prisen til Afrika og nærmer oss det norske prisnivået, tjener Nortura brukbart på aktiviteten. Hva med KLFs Swazi-kvote på 500 tonn? Ønsker dere også å få hånd om denne? Nei den holder vi oss unna. Det KLF har fått utrettet i Swaziland har vi stor respekt for og ønsker lykke til med det, avslutter Gunnar Dalen. Kostnadsbesparende emballasje Norplastas velkjente transportkasse for kjøttdistribusjon. Letter og forenkler kundens rutiner samtidig som den minimaliserer bruk av emballasje. En del av Norplastas Relineprosjekt (enklere logistikk). 11

14 jordbruksoppgjøret 2011 Matavgiften gikk til bonden OSLO: Vi forventer at regjeringen sørger for offentlig finansiering av Mattilsynet når Matproduksjonsavgiften tas bort fra neste år. Av Per A. Sleipnes KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen er klar på at industrien ikke godtar innføring av nye avgifter eller økte satser på eksisterende avgifter for å dekke Mattilsynets underfinansiering når Landbruksdepartementet velger å flytte penger fra Mattilsynet til bøndene millioner Vårens jordbruksoppgjør resulterte bl.a. i at den såkalte Matproduksjonsavgiften ble fjernet. En avgift som har blitt brukt til å finansiere deler av Mattilsynets drift. De 380 millionene eller 49 øre pr. kilo produsert vare i norsk kjøtt- og matindustri, skal nå kanaliseres til norske bønder. Regjeringen sa i forbindelse med jordbruksoppgjøret at en stor del av inntektsøkningen skulle komme via målprisøkning og mindre over statsbudsjettet. Men grepet med å fjerne matavgiften for å gi dette uavkortet til bøndene er i realiteten også en statlig støtte. Juul-Hansen lover å være vaktbikkje når regjeringen nå skal kompensere for disse pengene som altså matindustrien har bidratt med til Mattilsynets drift. Offentlig ansvar Matindustrien har hele tiden argumentert med at Matproduksjonsavgiften burde fjernes fordi det er et offentlig ansvar å finansiere denne delen av Mattilsynets arbeid. Fjerning av avgiften burde brukes til å styrke konkurransekraften i hele verdikjeden. Det burde for eksempel være et av flere bidrag til å gjøre grensehandelen mindre interessant. Når denne matavgift nå tas bort og pengene går til bøndene, er vi i og for seg ikke i mot det ettersom bøndene trenger inntektsveksten, men dette er ikke den løsningen som hele verdikjeden er best tjent med. Og når vi vet hvordan finansminister Sigbjørn Johnsen vokter statskassa, er frykten at matindustrien i kjølvannet av jordbruksoppgjøret på en eller annen måte vil bli presentert va ktbikkj e: KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen lover å være vaktbikkje når regjeringen nå skal kompensere for bortfallet av matavgiften. for en ny avgift eller avgiftsatser som skal kanaliseres til det offentlige kontrollregimet på matområdet for å kompensere inntektsbortfallet. Da står vi på stedet hvil og det kan vi ikke akseptere, sier Juul-Hansen. Han frykter at regjeringen kan komme til se på en løsning der Mattilsynets drift på nytt blir et «industriansvar»., I så fall karakteriserer han det som en fallitterklæring. Økte målpriser Årets jordbruksoppgjør medførte at for gris blir målprisen økt med til sammen en krone og 70 øre pr kilo og den vil ligge på drøyt 31 kroner pr. kilo fra 1. januar For sau/lam vil målprisen øke med godt og vel to kroner pr. kilo og passere 60 kroner i løpet av Nest år vil den ligger på kr. 61,20. Partene er dessuten enige om at det ikke lenger skal gis grunntilskudd for «gammelnorsk» sau under 13 kg, tilsvarende som for andre saueraser. Dette kompenseres ved å øke dyretilskuddet for utegangersau med 30 kroner. Antall lam som kan slaktes per år uten klassifisør, økes fra 1200 til Produksjonstilskudd Satsene i driftstilskuddet til melkeproduksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon økes med vel 225 mill. kroner. Satsene i tilskudd til husdyr økes med vel 165 mill. kroner for de grasbaserte produksjonene. Toppavgrensningen økes med kroner til kroner. Det gis ikke lenger tilskudd til lammeslakt for kvaliteten O-. Innfraktstilskuddet på frakt forblir uendret på ca 130 millioner kroner For egg vil målprisen ligge på kr. 18,90 fra 1.januar 2011.

15 prisutvikling Ber bedrifter være på vakt mot urimelige økninger i råvareprisen OSLO: Etter at Nortura fikk et underskudd på 64 millioner kroner før skatt i første tertial, varsler kjøttkonsernet økte priser på alt som leveres både til butikker og andre kunder. Det betyr at frittstående kjøttbedrifter som kjøper sorteringer og stykningsdeler også risikerer prisøkning. Av Per A. Sleipnes For det er slik at prisøkninger som Nortura nå varsler, er enklere og ikke minst raskere å sette i verk overfor kunder i råvaremarkedet. De mektige dagligvarekjedene er ikke fullt så enkle å forholde seg til når det gjelder plutselige prisøkninger. KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen ber nå bedrifter som er betydelige kunder i råvaremarkedet om å være på vakt. Følg med Vi snakker her om bedrifter som kjøper sorteringer, stykningsdeler og helslakt av storfe - ikke bedrifter som kjøper helslakt av lam og svin fra Nortura. For lam og svin er prisen på helslakt regulert med basis i målprisen så den ligger fast. På sorteringer og stykningsdeler er det derimot mulig for Nortura å øke prisen, sier Juul-Hansen. Han legger til at det ettersom det er Nortura selv som fastsetter «planlagt gjennomsnittlig engrospris» for storfeslakt kan det være et slingringsmonn også der. Han råder bedriftene til å følge med på om det kommer endringer i for eksempel fraktkostnader, ulike gebyrer eller endrede krav til bestillingsvolumer for å oppnå bestemte priser. Praktisk samarbeid Juul-Hansen oppfordrer bedrifter i privat bransje til å bli mer beviste rundt dette med riktig råvareprissetting med utgangspunkt i at det faktisk er en administrert maksimalpris på helt slakt i Norge. Stikkordet er samhandling på privat side. Hva legger du i det? I det legger jeg at våre bedrifter vil stå seg bedre på å tenke planmessig og legge strategier sammen. For eksempel kan en bedrift som produserer pølser og pålegg og som ikke har skjæring, kjøpe helslakt hos Nortura for så å få dette skåret ned ved en annen privat skjærebedrift. På den måten unngår man å havne i det jeg velger å kalle en prisfelle. Målet må være å ha et praktisk samarbeid som styrker bedriftene i den private kjøtt- og fjørfebransjen. Modent for prisjustering Men det er vel en fordel at kjøttprisen øker etter en lang periode uten prisøkning. Det må vel også frittstående bedrifter ha glede av? Ja, den delen støtter vi Nortura på. Prisene i sluttmarkedet har gjennom lang tid vært relativt lave og er nå klart modne for oppjustering. Men det er råvareprisen jeg er mest opptatt av akkurat nå. Vi må ha med oss at de siste årene har det vært økning i råvareprisene selv om forbrukerprisene har gått ned. Så sammenhengen mellom råvareprisene og forbrukerprisene ser ikke ut til å være hugget i stein, påpeker Juul- Hansen. 16 millioner svakere Prisøkningen som Nortura nå varsler vil bli satt i verk før sommeren, sier konstituert konsernsjef Runar Larsen i Nortura. Tertialresultatet viser med all mulig tydelighet hvilke utfordringer både Nortura og den øvrige kjøttindustrien har. De siste året har forbrukerprisen på kjøtt falt med syv prosent noe som ikke gir bærekraft for å utvikle og investere i norsk egg- og kjøttindustri. Selv om ikke det er et populært budskap, må alle belage seg på at kjøttprisene øker fra sommeren av, sier konstituert konsernsjef Runar Larsen. Nortura-konsernet omsatte for 5,318 milliarder kroner i første tertial. Resultatet før skatt er 16 millioner svakere enn i samme periode i fjor. illustrasjonsfoto: ole andreas dalland

16 klf-landsmøtet 2011 Leif Malvin Knutsen ny styreleder i KLF CABURG I NORMANDIE: Han kom for første gang inn i styre og stell i privat kjøttbransje under Kåre Bakkes «regjeringstid» i Den gang som styreleder. Nå tar Krf-politikeren Leif Malvin Knutsen fra Karmøy fatt på sin andre periode som KLF-leder. Av Per A. Sleipnes Bortsett for en periode på fire år fra 1999 til 2003, har Knutsen hatt tillitsverv i KLF-styret helt siden han ble valgt inn som styreleder på midten av 90-tallet. Det vil si i til sammen 12 år. Det er med andre ord en svært rutinert og garvet person som nå skal lede KLF de neste to årene. Til daglig arbeider han ved Fatlands anlegg i Ølen som konserndirektør primært med ansvar for samordning av drift mellom de ulike Fatland-anleggene. På spørsmål om hva han anser som den aller største utfordringen i den toårs perioden han er valgt for, er han tindrende klar: næringspolitikk med spesielt fokus på den nye landbruksmeldingen som kommer på andre siden av sommerferien. Legger premisser Her må KLF og privat kjøttbransje være på ballen hele tiden. Det har allerede blitt lagt ned mye arbeid både i KLF-sekretariatet og i styret, men fokuset må økes enda et par hakk. Denne landbruksmeldingen legger premisser for vår virksomhet i mange, mange år framover. Derfor vil jeg som styreleder forsøke å komme i inngrep med det politiske miljø for å få fram hva privat kjøttbransje opplever som viktig i den prosessen vi nå er inne i, sier Knutsen. Norsk Kjøtt og Fleskesentral Et viktig stikkord i forbindelse med utformingen av framtidens næringspolitikk, er utøvelse av markedsreguleringen. Her er Knutsen så å si på hjemmebane. I sin etter hvert fjerne fortid i Norsk Kjøtt og Fleskesentral (NKF), arbeidet han mye med spørsmål knyttet til nettopp markedsreguleringen. Fra 1974 og fram til 1991, minus a ndre periode: Leif Malvin Knutsen fra Karmøy fatt på sin andre periode som KLF-leder. Med seg i styret får han bl.a. Guro K. Christensen fra Denja Voss som er helt ny i styresammenheng i KLF.

17 klf-landsmøtet fagmesser under ett tak Köln, fem år i kommunal tjeneste, hadde han sitt virke i NKF. Og Knutsen er klar på at datidens markedsreguleringsregime bidro sterkt til at kjøttsamvirket på begynnelsen av 90-tallet hadde hånd om rundt 80 prosent av slaktet her i landet. Men takket være intens innsats fra KLF, er det stort sett kun helt slakt som nå omfattes av reguleringen. Dermed har råvareandelen på privat side passert 30 prosent med solid margin. T A S T E T H E F U T U R E Kan bli ordfører Hvordan blir det å kombinere politikk med ledervervet i KLF? Du kan jo «risikere» å bli valgt til Krf-ordfører i Karmøy i september. Det ser jeg på som helt uproblematisk. Fire personer kan i teorien bli valgt til ordfører i min hjemkommune så der er alle muligheter åpne. Dette er uforutsigbare prosesser og vi må neste ta ting som de kommer. Jeg kan uansett love medlemmene i KLF at jeg skal gjøre alt det jeg kan for bransjens bedrifter. Mitt politiske engasjement og min erfaring, tror jeg kan bli nyttig i så måte sier Knutsen. Mer samhandel Ditt forhold til konkurrenten Nortura? Avklart og greit. Vi konkurrerer med hverandre og derfor er det så viktig at denne konkurransen foregår på like premisser. Det er dessverre ikke alltid tilfelle og på dette felt skal vi derfor være på vakt. Særlig i lys av det faktum at Nortura nå må snu alle steiner for å løse sine økonomiske problemer. Det vil etter alt å dømme få innvirkning også på bedriftene i privat bransje, sier Knutsen til Kjøttbransjen. Han oppfordrer dessuten KLF-bedriftene til økt handel med hverandre. Det nye styret i KLF den neste toårsperioden fikk denne sammensetning: Leiv Malvin Knutsen, Fatland Ølen (leder) Halstein Bø, Jærkylling (nestleder) Anna B. Egedahl, Nordfjord Kjøtt (styremedlem) Magne Finsbråten, Finsbråten, (styremedlem) Are Værås, Prima Jæren, (Styremedlem) Ståle Gaustad, Grilstad, (styremedlem) Guro K. Christensen, Rieber Voss, (styremedlem) varamedlemmer: Kurt Mydland Ole Ringdal Terje Wester Tore Sørensen ANUGA MEAT Nye grillideer for norske menn. KLF-kontingenten øker CABOURG I NORMANDIE: Kontingenten som bedriftene i privat kjøttbransjen betaler for sitt KLF-medlemskap øker. Fra 1. juli i år øker kontingenten med fire prosent, mens den øker 3,5 prosent fra 1. juli neste år. Landsmøte-vedtaket om økte kontingenter, fører til at bedrifter med opp mot 15 årsverk betaler 8885 kroner i KLF- og KS-medlemskap neste år. KS står for øvrig for Kjøttbransjens Servicekontor. For bedrifter med mellom 15 og 30 årsverk, blir den nye kontingenten neste år på kroner. De største bedriftene må fra 1. juli 2012 ut med kroner for sitt KLF og KS-medlemskap. Det har vært en liten nettoreduksjon i tallet på medlemsbedrifter i KLF i landsmøteperioden, samt noen strukturendringer i bedriftsorganisering som påvirker kontingentgrunnlaget i negativ retning. Dette tilsier kontingentøkninger noe over konsumprisindeksen, ifølge saksframlegget på landsmøtet. Med sine 800 utstillere byr Anuga på et komplett internasjonalt tilbud av kjøtt, pølse, fug log vilt. Grip sjansen for inspirasjon, innovasjon og nettverksbygging! Kjøp adgangskort på og spar opptil 42 %! Representant for Koelnmesse i Norge: Norsk-Tysk Handelskammer Drammensveien 111B, 0273 Oslo , Faks x268-N-Kjott Bransjen :07

18 erfa 2011 Norsk landbrukspolitikk er forært til Senterpartiet CABURG I NORMANDIE: Vår statsminister har i praksis gitt landbrukspolitikken til Senterpartiet i gave. Det liker jeg ikke. Vi har praktisk talt ikke fått til noe på struktur de siste årene og med Senterpartiet som «sjef» for landbrukspolitikken kommer vi dessverre ikke mange skritt videre. Av Per A Sleipnes 16 Tidligere statssekretær Sveinung Valle (Ap) var ikke nådig mot den rødgrønne regjeringen da han på ERFA-møtet ga et riss av dagens norske landbrukspolitikk eller mangel på sådan. Valle er en av Arbeiderpartiets aller fremste landbrukspolitikere og var statssekretær da Bjarne Håkon Hansen bekledde statsrådsposten i Landbruks- og matdepartementet. Knapt noen i dette partiet har mer kunnskap om norsk landbruk enn Valle og han har således i flere år vært en viktig premissleverandør for det som skjer på dette felt i landets største parti. Hestehandel På ERFA-møtet var det en oppsiktsvekkende åpen Valle som ga privat kjøttbransje et innblikk i hva som egentlig foregår på bakrommene i regjeringen når det gjelder utformingen av norsk landbrukspolitikk. Det handler i stor grad om hestehandel. Jens har nærmest gitt opp landbruks- og miljøpolitikk og overlatt disse områdene til Senterpartiet og SV. Det liker jeg svært dårlig og har sagt til Jens at det må vi få en slutt på. Norsk landbrukspolitikk burde vært forankret i hele det politiske miljø på Stortinget. I skjæringspunktet mellom Høyre og Arbeiderpartiet er det norsk landbrukspolitikk reelt burde befinne seg sett i lys av de utfordringer vi står overfor i årene som kommer, sa Sveinung Valle og fikk applaus fra kjøttbransjens folk. Melkebonde Valle som er melkebonde fra Bergen er nå i kan ikke gj øre alt: Kanskje det nå er på tide å innse at ikke alle kan gjøre alt innenfor norsk landbruk, sa tidligere statssekretær i Arbeiderpartiet, Sveinung Valle. ferd med å overlate ansvaret for gården til sine barn. Men engasjementet for norsk landbrukspolitikk og levende bygder er allikevel sterkt. Kanskje det nå er på tide å innse at ikke alle kan gjøre alt innenfor norsk landbruk. Min del av Vestlandet er for eksempel «konstruert» for småfehold, mens andre deler av landet kan ta seg av grisen. Vi må ganske enkelt konsentrere produksjonen på en annen måte enn hva vi gjør nå. Eller sagt på en annen måte: Vi har et regime i norsk landbruk i dag som ikke hører hjemme i år Utviklingen er i ferd med å gå fra oss, sa Valle. Svakere tollvern Den tidligere statssekretæren ser i et perspektiv på år, store endringer. Tollvernet vil gradvis bli svakere og en eventuell WTO-avtale må vi ta høyde for, selv om den ikke kommer de neste par tre årene. Også konsesjonsgrensene mener Valle at man må kunne diskutere. Disse legger en hemsko på nyorientering og satsing innenfor norsk landbruk i dag. På spørsmål fra salen om vi via den nye landbruksmeldingen kan regne med signaler om nye grep, var Valle kategorisk. Nei, vi kan nok ikke regne med det. Til det er Senterpartiets makt for sterk. Det såkalte «Kyllinggrepet» (opphevelse av markedsregulering på kylling) blir for eksempel ikke overført til svin i denne omgang. Neste er egg, men når vet jeg ikke, sa Valle. Lite kunnskap Han forklarte ellers at det internt i regjering blir snakket om hvem som skal ha det framtidige ansvaret for markedsreguleringen her i landet, men at det ikke kommer endringer her med dagens regjering. Jens bryr seg lite om dette og dessuten har han generelt liten kunnskap om landbrukspolitikk. Det må vi leve med inntil videre, sa Sveinung Valle. Han var for øvrig svært lite tilfreds med Matkjedeutvalgets arbeid og rapport. Bortkastet tid, var Valles dom over denne. Han mente at rapporten i praksis ikke får noen som helst betydning for det som skjer i matkjeden.

19 erfa 2011 Tilbyr program for ledelsesutvikling CABURG I NORMANDIE: Nå har bedrifter i kjøtt- og fjørfebransjen en unik anledning til å øke kompetansenivået på ledersiden i bedriften. Et helt nytt program for ledelsesutvikling, skreddersydd for kjøtt- og fjørfebransjen, er nå utviklet. På KLFs ERFA-møte nylig, ble opplegget presentert for bransjen folk og det dreier seg om et samlingsbasert undervisningsprogram som er støttet av NHO Mat og Bio. Det gir 30 studiepoeng over to år og det hele starter opp neste år. Nøkkelen til framgang Det er Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås som har det faglige ansvaret og faglærer i organisasjon og ledelse, Marianne Heggelund Gjølme, ber bedriftene i vår bransje kjenne sin besøkelsestid. Ledelsesutvikling er nøkkelen til framgang for bedrifter i kjøtt- og fjørfebransjen. Via dette programmet vil bedriften både kunne øke bruken av eksisterende kompetanse, sette kompetansen i system og ikke minst evne å kartlegge framtidige kompetansebehov, sier Gjølme som understreker at flere fra samme bedrift gir bedre effekt. praktis: Vi akter å benytte forelesere både fra næringen selv, men også fra høyere utdanning. Det vil i stor grad bli benyttet praktiske eksempler i undervisningen, sier faglærer Marianne Heggelund Gjølme ved UMB på Ås. Innovasjon sentralt Opplegget ved UMB fokuserer på tre områder. Ledelse og organisasjon, innovasjon og markedsføring, samt strategi og forretningsforståelse. I forbindelse med ledelse og organisasjon vil bl.a. rollen som leder bli grundig gjennomgått. Innenfor innovasjon og markedsføring er stikkordene nyskapning og kommersialisering. Ledere vil bli drillet i praktisk og strategisk innovasjon og få innblikk i hvordan kommunikasjon med markedet bør legges opp. I strategi-delen av ledelsesprogrammet, vil handlingsplaner stå sentralt. Delvis nettbasert Vi akter å benytte forelesere både fra næringen selv men også fra høyere utdanning. Det vil i stor grad bli benyttet praktiske eksempler i undervisningen, sier Gjølme Hva er læringsmålet? Å skape bevissthet rundt egen bedrift. Undervisningsopplegget skal dessuten være et verktøy både til egenutvikling, men også til effektivitet og vekst, påpeker Marianne Heggelund Gjølme som understreker at en del av studieopplegget kan bli nettbasert. På den måten vil de som deltar være i stand til å studere hjemmefra. 17

20 grill Presenter noe nytt hvert år! CALGARY I CANADA: Nye smaker hvert år det er rådet som får amerikanerne til å legge kjøtt på grillen. Souvlaki og sedertre er trendtips fra kjøttdirektør Trevor Moore. Av Georg Mathisen Ingen griller som nordamerikanerne. I store deler av USA og Canada er grillen helårsredskap. Kjøttbedrifter, restauranter og butikker kniver om store mengder dollar. Stadig travlere forbrukere gjør at ferdig krydret eller marinert kjøtt har et stort marked. nyska pning: Krydderblanding og panering som både danner skorpe og tilfører smak en nyskapning å se opp for. Kjapp grilling Mange av oss foretrekker å marinere selv hjemme. Selv vil jeg gjerne gjøre det for å ha kontroll over saltinntaket, for eksempel. Men med den travle livsstilen vi har, er det så enkelt å plukke opp et produkt, dra hjem, slippe det på grillen og være klar til å spise etter et kvarter, sier Trevor Moore. Moore er kjøtt-direktør i Calgary Co-op. Samvirkelaget er ett av de største i Federated Cooperatives; et samvirkekonsern som omsetter for nærmere 40 milliarder kroner i de vestlige delene av Canada. Kjeden opererer med høysesong for grilling i mai til september, men mange griller året rundt. De nyhetene som slår best an i Nord- Amerika, kan dukke opp i Norge i neste omgang. De store volumene er det tre produkter som står for: Marinert kyllingbryst, marinert biff og gourmetburgere som vi lager ferske i butikken, forteller Moore. Når han tegner planogram for sommerens grilldisk, er det i tillegg satt av rikelig med plass til grillspidd, svinekoteletter og svinefilet. Når kjøttet marineres, skjer det med en blanding av gamle og nye smaker. toppsma ker: Trevor Moore presenterer nordamerikanske toppsmaker: Souvlaki, sitron/ urter og tre pepper. 18

21 grill Vi må ha noe nytt hvert år. Hvis ikke, går kundene lei, fastslår Trevor Moore. Bestselgeren er av alle ting gresk: souvlaki. Vi selger spesielt kyllingbryst, svinefilet, koteletter og spidd med souvlaki-marinade, forteller han. Andre favoritter blant kundene: sitron og urter, Montreal (en tørr krydderblanding basert på salt, hvitløk og løk), søt røyk, teriyaki og det som kundene selv sier at er smaksfavoritten: Peppermarinade med tre sorter pepper. Venteburger En viktig, ny trend på grillen i år, kommer til å være ventematen, tror Trevor Moore. Han snakker ikke først og fremst om ventepølser på norsk vis selv om Calgary Co-op gjorde suksess med énfotspølser i fjor. Nei, nå handler det om venteburgere: slidere. Minihamburgerne er perfekte som forrett mens man venter på noe større, eller som mat for de yngste, og i år har de også inntatt norske butikker. Samtidig er kjøttstykkene på grillen i ferd med å bli mindre. I den delen av verden som kjempebiffene kommer fra, er en typisk grillporsjon nå nede i 200 til 250 gram. Den typiske, nordamerikanske grillkosten er heller ikke helstekte, store kjøttstykker, men biffer og koteletter som sjelden er mer enn en tomme tykke. Med mindre forbrukerne tar i bruk det roterende spiddet som stadig flere griller er utstyrt med, til for eksempel en hel kylling. Ved siden av nye smaker, prøver det c anadiske samvirkelaget seg med tre nye stykningsdeler av storfe i år. Flat iron steak (infraspinatur, eller bogfilet), sirloin tri-tip og teres major. Når det gjelder stykningsdeler, er restaurantene trendsettere. Folk vil vite hva de får, og vi må gjøre en god jobb og ikke gjøre for mye nytt på én gang, sier Moore. travle kunder: Ferdigmarinert er et viktig tilbud til travle kunder, fastslår kjøttdirektør Trevor Moore. Tresmak Ikke all smak kommer fra marinader og krydder, og amerikanske grilleksperter satser også på tre som smakshjelp. For det første kjøper mange spon til å legge på grillen hjemme og få mer røyksmak på kjøttet. For det andre er sedertre på vei inn i ovnen, bokstavelig talt. Vi begynte å gi bort sederplanker til alle som kjøpte en hel villaksfilet i fjor. Resultatet er at kundene kommer tilbake for å kjøpe nye planker. Nå gjelder det å lære dem at de kan brukes også til kjøtt, fastslår Trevor Moore. Sederplanken fuktes over natten, og kjøttet legges på planken, enten på grillen eller i ovnen. Når den varmes opp, avgir den damp som setter smak på kjøttet. Charcrust er en annen nyvinning i år, sier Moore, og viser frem en hel disk full av et nytt krydderprodukt. Det fungerer mer som en panering, kjøttet rulles i blandingen, og når det stekes eller grilles, danner det en skorpe som lukker saften inne samtidig som den gir smak. For ikke å snakke om smak som injiseres direkte i kjøttet. Turducken En kalkun fylt med en and fylt med en kylling er mest gimmick og noe å snakke om rundt bordet når man har gjester. Det samme gjelder hel, frityrstekt kalkun. Men slike retter er i vekst, sier Trevor Moore. fa vorittsma k: Sjelden å se i Norge men souvlaki er favorittsmaken til amerikanske grillere. 19

22 nm i grilling Gull til BarbieQ OSLO: Historiens sunneste grill-nm endte med gull til grillens egne rosabloggere, Team Barbie Q. Men grillkampen handler om mer enn NM-gull: Hvis alle norske hjem flytter fem måltider fra kjøkkenet til grillen, betyr det 700 tonn økt kjøttsalg. nm- vinnerrett: Slik ser en NM-vinnerrett ut: Kyllingspyd med smak av chili, servert med økologisk fullkorn-couscous, grillede grønnsaker og epletzatziki. Med denne retten vant Team Barbie Q klassen for retter med kyllingfilet. Av Georg Mathisen Yrende folkeliv, humor så det holder, god mat og i år til og med strålende vær. Grill-NM ble nok en gang en folkefest. På toppen var det hard kamp mellom amatørkokker, butikkfolk og kjøttbedrifter. Og amatørene ble med helt til topps. Vinnerne, Team Barbie Q fra Oslo og Langhus, består nemlig av amatørkokkene Eirik Sjøvoll og Marius Eriksen, sammen med Joakim Bakken (assisterende ferskvaresjef på Centra Høvik), Gro Odden Skar (butikksjef på Ica Nittedal) og lagleder Jan Ivar Nykvist (avdelingsleder på Centra Høvik). i a ksj on: Anders «The Butcher» Gullhav Hagen, skjærer opp mørbrad for Sviddmat.no. 20 Blogget i rosa Norgesmestrene, med selveste Barbie blant sponsorene, utmerket seg med mer enn bare maten. Ved siden av konkurransegrillerne kunne publikum steke Leiv Vidar-pølser og pinnebrød på spidd, til gitar-akkompagnement. Barbie- Q erne blogget på kjent, rosa bakgrunn underveis, og utfordret de besøkende til melkespannholding på strak arm. Og ikke nok med det: Da laget «Ja Kjære» (oppkalt etter det enhver mann med respekt for seg selv sier til sin partner når det blir snakk om grilling) lovet ut en grill til den første som innfant seg på standen deres med en blomsterbukett som ikke var stjålet fra Oslo kommunes beplantninger i Sofienbergparken, var Barbie-Qstøttespiller Trine Sjøvoll rask til å ta med seg en bukett ramsløk som ble til overs etter svineruladen, gå ned på kne for konkurrenten og sikre seg ny grill.

23 gull: Nord og Sør BBQ Team vant gull med storfe mørbrad. Sunn suksess Barbie Q møtte hard konkurranse fra NMs eneste KLF-medlem. Krosby Burning Team stilte med mesterskapets triveligste stand, og endte på en solid andreplass sammenlagt. Nummer tre: Fjorårsvinner Sviddmat.no, mens Nord og Sør BBQ Team sikret seg fjerdeplassen og klasseseier med beste storfe mørbrad. Nytt av året var det kraftige fokuset på sunn mat. Deltagerne hadde fått gode tips på forhånd, og de skuffet ikke: Her var det ikke mye fete dressinger, olje eller frityrstekte ting. Vi hadde egentlig forventet at flere skulle ha dummet seg ut på det, sier Åse Kringlebotn. Sammen med Marit Løvbrøtte, Tonje Svalheim og juryleder Trine Thorkildsen utgjorde hun «Sunnhetsjuryen» gruppen fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt som sj ekket at bidragene holdt helsemessig mål. Grilling har jo ikke hatt noen spesielt sunn profil, men folk er blitt mer opptatt av sunn mat de siste fem årene, sier hun. De som bommet, er først og fremst de som har svidd maten, supplerer Marit Løvbrøtte. gode tradisj oner: Krosby Burning Team har gode tradisjoner Andreas Jahrmann var den eneste utenfor familien på laget. Ja til fisk Bjørn Tore Teigen er veteran fra de fleste roller i grillsammenheng, med fersk VM-tittel i bagasjen. Under NM overrasket han med å snakke varmt for fisk på grillen. I åpen klasse var det mye fisk. Vi synes det er fint at folk griller fisk. Fisk på grillen er godt. Når folk begynner å grille fisk, har de allerede grillet mye kjøtt, understreker han. To av de tre som havnet på pallen i åpen klasse, bød da også på sjømat. Men helt til topps gikk Krosby Burning Team med kylling. håvet inn: Krosby Burning Team kunne juble over både klasseseier og sammenlagtsølv. Hundrevis av tonn Teigen understreker at et grillmesterskap er langt mer enn et jippo, og at god grillmarkedsføring er blodig alvor og viktige kroner for kjøttbransjen. Jo mer folk griller, jo mer kjøtt kjøper de: Hvis vi får folk til å bytte fem måltider fra kjøkkenet til grillen, så selger kjøttbransjen 700 tonn mer kjøtt. 50 prosent av det som er på tallerkenen når maten er laget på kjøkkenet, er kjøtt. 80 prosent av det som ligger på tallerkenen når maten er grillet, er kjøtt. Og når folk skal grille, kjøper de mer, fastslår Bjørn Tore Teigen. Her er resultatene: totalt: 1. Team Barbie Q 2. Krosby Burning Team 3. Sviddmat.no 4. Nord og Sør BBQ Team 5. Grill Invaders 6. The Comfort Team 7. Ja Kjære 8. De Frustrerte Bondepiger og Kapteinen 9. Bar-Bää-Ko 10. Team Ytreeide 11. Hotspot 12. The Salt Lick Rangers 13. Animal Farm, Orwell s Favorites 14. Teameat.net Kyllingfilet: 1. Team Barbie Q 2. Sviddmat.no 3. Grill Invaders Storfe mørbrad: 1. Nord og Sør BBQ Team 2. Team Barbie Q 3. Krosby Burning Team Svin ytrefilet: 1. Team Barbie Q 2. Krosby Burning Team 3. Ja Kjære Åpen klasse: 1. Krosby Burning Team 2. Team Barbie Q 3. Grill Invaders Triveligste stand: 1. Krosby Burning Team 2. Team Barbie Q 3. Nord og Sør BBQ Team 21

24 TEMA: Innovasjon og utvikling Effektivitet kun mulig gjennom automatisering PARIS: Et 360 graders oversiktsbilde over trender og utvikling innenfor verdens kjøttindustri. Det var hva bransjefolk fra en rekke land fikk presentert da Cryovac inviterte til stort seminar i Packforum i Paris tidligere i vår. Av Per A. Sleipnes Så mange som 150 representanter fra industri og handel var på plass i Paris og disse ble orientert om tingenes tilstand i global sammenheng på kjøttområdet. Det av et ekspertpanel bestående av 17 innledere fra en rekke kjøttfaglige miljøer rundt om i verden. Og målsettingen var enkel og grei. Gi et riss av det som skjer av innovasjon og utvikling i kjøtt- og utstyrsindustrien. Suksess-historier I bestrebelsene på å bevare kjøtt- og produktkvalitet, samt skape lønnsomhet gjennom hele kjeden fra slakteri til butikk/forbruker, er en slik utvikling tvingende nødvendig. I så måte spiller selvsagt pakke- og emballasjeteknikk en viktig faktor. Og en rekke suksess-historier ble gjenstand for oppmerksomhet i tillegg til at bransjens mange aktører med selvsyn fikk demonstrert pakkeutstyr i Packforums imponerende lokaler utenfor Paris. Arbeidsintensiv Automatisering og systemintegrasjon er verdifulle og ikke minst viktige verktøy i arbeidet med å bli mer kostnadseffektiv i kjøttindustrien. Stikkorden er effektivisering (jobb smartere), forbedring av arbeidsforhold, forbedring av produktivitet og ikke minst hygieneforbedring i produksjonen. Kjøttindustrien vet vi tradisjonelt er svært arbeidsintensiv og den krever at mange arbeidsoperasjoner gjentas. Derfor er ofte ikke arbeidsplasser i slakterier og skjærbedrifter førstevalget for de som ønsker jobb. Løsningen på dette er automatisering og systemintegrasjon, fastslo Joseph Fionedalla som har ansvaret for dette felt i Sealed Air Cryovac. Mattrygghet For en arbeidstager er det langt mer motiverende å styre en prosess via en monitor/pc enn å stå på produksjonslinja og utføre jobber som hele tiden må gjentas. Eksempelvis det å fylle poser med kjøttprodukter av ulikt slag. På seminaret i Paris fikk vi presentert en rekke løsninger med integrerte pakkesystemer der automatisk merking og sortering inngår. Det å bli så kosteffektive som mulig er hele poenget. Makter ikke en kjøttbedrift å komme noen vei her, ser framtiden alt annet enn lys ut. Men automatisering dreier seg også om mattrygghet. Gjennom mindre manuell håndtering, reduseres også muligheten for bakterieoverføring til sluttproduktene, påpeker Fiondella. verdifulle verktøy: Automatisering og systemintegrasjon er verdifulle og ikke minst viktige verktøy i arbeidet med å bli mer kostnadseffektiv i kjøttindustrien, ifølge direktør Joseph Fiondella i Sealed Air Cryovac EMEA. 22

25 TEMA: Innovasjon og utvikling Vacuum Skin Pack forbedrer både holdbarhet og kvalitet PARIS: Pakking av kjøtt og kjøttprodukter i Vacuum Skin Pack (VSP) kan øke holdbarheten i butikkhyllene med opp til 21 dager forutsatt at kjølekontrollen er god. Men ifølge professor Ian Richarrdson fra University of Bristol i Storbritannia er det ikke bare holdbarheten som forbedres. Han er en av verdens aller fremste eksperter på temaer knyttet til hva butikkpakking av kjøtt har å si for mørhet og spisekvalitet. I mer enn 25 år har han arbeidet med kjøttforskning og mange eksperter på dette felt her i landet, kjenner Richardson. Et stikkord i så måte er prosjekt «Prosafebeef». 10 dager På seminaret i Packforum var han opptatt av spisekvalitet og mørhet på kjøtt i relasjon til nye og mer effektive pakkemetoder. Nye studier viser at ved å framby kjøtt i modifisert atmosfære inneholdende oksygen, kan spisekvaliteten bli kraftig forbedret. Det gjelder også fargen på kjøttet som blir til i en reaksjon mellom oksygenet og muskelpigmentet myogloboin. Ved å benytte 80 prosent oksygen i en blanding med 20 prosent karbondioksid, kan kjøttet ligge tre ganger så lenge i kjølediskene. Fra tre dager til opp mot 10 dager. Og altså ved å i tillegg benytte skinpack-teknikken i forbindelse med emballering, kan denne holdbar- forbedring: Nye studier viser at ved å framby kjøtt i modifisert atmosfære inneholdende oksygen, kan spisekvaliteten forbedres kraftig, ifølge Ian Richarrdson fra University og Bristol i Storbritannia. heten ytterligere fordobles. En klar forbedring med andre ord. Ifølge Richardson er det også gjort studier som viser at mørhet, saftighet og smaken på for eksempel storfekjøtt forbedres ved pakking i VSP, framfor MAP. Mange russere, men få skandinaver PARIS: Ingen nordiske bransjefolk var blant de nær 100 som deltok på seminaret i Paris, men salgs- og produktutviklingssjef Arne Dyrebjerg var tilstede på vegne av Danish Crown. Han ser stor nytte i å treffe kollegaer, forskere og leverandører i et slikt forum For et selskap som vårt er det viktig å få førstehånds innblikk i hva som skjer i forbindelse med ny pakketeknologi. Likeledes logistikkforbedringer særlig knyttet til ekspedering. Fornuftig bruk av tid, men andre ord, sier Dyrebjerg (t.h. i bildet). Verdt å merke seg er russernes sterke interesse for ny kjøtt- og pakketeknologi. Hele 18 representanter for russiske selskaper var tilstede. Det vitner om at man er på offensiven i forhold til ny viten på dette felt.

26 TEMA: Innovasjon og utvikling Kuraas vil gjøre kebab like s NARVIK:Et drøyt år etter at kebaben kom i dagligvarebutikkene, er Kuraas flere skritt på vei mot målet. Kebab skal bli like stort som taco, tror Narvik-bedriften. Av Georg Mathisen Columbus fikk egget til å stå på høykant; Kuraas laget kebab til dagligvarebutikkene. De vellykkede innovasjonene er ofte slike som alle skjønner at er helt logiske, men som ingen har tenkt på tidligere. Kebab var veldig vanlig på gatekjøkken. Vi produserte kolossalt mye til storhusholdning. Vi kunne ikke forstå hvorfor produktene ikke lå inne i dagligvaren, også, sier fabrikksjef og arbeidende styreformann Reidar Kuraas. Utholdenhet Narvik-bedriften slo seg sammen med kebabkongen Faraj Asmaro, kom inn i de første butikkene i februar i fjor, og nå er jobben med å lære opp forbrukerne i god gang. For med de ambisjonene Kuraas har for konseptet sitt, trengs det opplæring. Det er en lang vei å gå, og du må være utholdende. Vi i kjøttbransjen er jo utålmodige. Vi er vant til at varene har kort holdbarhet og at ting skjer raskt. Men det nytter ikke med nye produkter. Det skal kolossalt mye til for å lære opp folk til å finne varen, kjøpe den og bruke den, konstaterer Reidar Kuraas. Pizza, tacos og lasagne Ambisjonen er å bygge opp kebab til ett av de fire åpenbare valgene til lørdagskos for familien, sammen med pizza, tacos og lasagne. Hvis det skjer, har Kuraas skutt gullkua. Troen på å lykkes er stor. Så langt er distribusjonen nesten på plass: Fra i år har kebabproduktene distribusjon hos alle de fire store dagligvaregruppene på Østlandet og i Nord-Norge. I resten av landet mangler bare Rema Budsjettet i år bygger på at det skal selges 100 tonn kebabkjøtt i dagligvarebutikkene, i tillegg til de 250 tonnene som bedriften leverer til storkjøkken. Et helt konsept Mye av æren for at Kuraas i det hele tatt kom inn i de første butikkene med kebabkjøttet, får arbeidet helt konsept: Kenneth (til venstre) og Reidar Kuraas utviklet et helt konsept for å få kebabkjøttet sitt inn i butikkene; * komplett med dressinger og brød. med å utvikle et helt konsept. Kjøttet alene gir ikke den autentiske kebab-opplevelsen. Konseptet er en av grunnene til at vi har fått fotfeste. For det første bruker vi originaloppskriften fra det første kebab-gatekjøkkenet i Norge. For det andre selger vi hele opplevelsen, med dressing og brød, forklarer markedssjef Kenneth Kuraas. På produktutviklingssiden var det en utfordring å få til den samme smaken på kjøttet som forbrukeren varmer i noen minutter fra en pose som hun har funnet i kjøledisken, som det er på kjøttet som skjæres fra et ti kilos stykke som har rotert på grillen i flere timer. Dessuten gjaldt det å finne de rette partnerne til leieproduksjonen av dressinger og brød. Begge deler markedsføres under Kuraas-navnet og varemerket Aramso, selv om de ikke er produsert på kjøttbedriften. Ekte kebabdressing, litt het, har heller ikke eksistert i dagligvaren tidligere. Det holder ikke bare å bruke en vanlig hvitløksdressing. I Norge bruker vi jo Thousand Island og ketchup på alt, men det ville ikke gått på dette kjøttet, sier Reidar Kuraas. 24

27 TEMA: Innovasjon og utvikling tort som taco Det samme gjelder brødet. Mange bruker pitabrød, men vi har også kebabbrød en havrelefse som er litt tykkere og litt mer saftig, spesielt til rullekebab, påpeker Kenneth Kuraas. Norge sent ute Det har selvsagt hjulpet i utviklingsarbeidet at kebab er godt kjent i store deler av verden; også fra dagligvarebutikkene. Mens Norge fikk mange innvandrere fra Pakistan, som ligger for langt øst til å ha plukket opp kebabtradisjonen, kom mange tyrkere til Tyskland og Sverige. Dermed var det mulig å hente inspirasjon fra nabolandene og se hva som fungerte der. En stor fordel da produktene skulle inn i butikk var det også at neste skritt allerede var planlagt. Vi hadde oppfølgere på gang etter den første innmeldingen. I ettertid har vi fått mye skryt for å ha gjort en god jobb med konseptet, sier han. Demo I tillegg til å overbevise erfarne kebabspisere om at de kan lage retten raskt og autentisk hjemme, satser Kuraas på demoer i butikkene for å nå også dem som ikke kjenner kebab spesielt godt fra før. Det er krevende å få folk til å forsyne seg med noe nytt, og særlig når markedsbudsjettet er begrenset. Den beste måten er å la dem smake. Selv om vi er en stor bedrift, er vi små på landsbasis. Vi har begrenset med midler til å utvikle slike ting, og da må vi være veldig trygge på at det kommer til å gå bra før vi faktisk gjør det, sier Reidar Kuraas. Just-in-time Kuraas prioriterer også just-in-time-produksjon på bestilling fra kundene. Produksjonen skjer ikke før grossisten bestiller, og da tar det maksimalt 48 timer fra bestillingen kommer til kjøttet er på vei sørover på toget. Hver eneste dags holdbarhet i butikk er viktig, og skal kebaben kunne matche taco som lørdagskos, så må den selges som kjølevare. Frysedisken er som kjent full av grønnsaker, fisk og pizza; det er ikke til frysedisken forbrukeren går for å finne inspirasjon og matglede; og kebab er en rett som forbrukeren vil lage raskt og enkelt. Det er stor forskjell på om et produkt har 10, 17 eller 25 dager holdbarhet i butikk. Vi holder på med et eget holdbarhetsprosjekt, forteller Kenneth Kuraas. Nå som oppmerksomheten rundt matkasting blir stadig større, så blir holdbarhetsdatoen viktigere også for forbrukeren; ikke bare for butikken. Kuraas mener også at bedriften har store fordeler på grunn av beliggenheten. Der mange i Nord-Norge ser på logistikk og avstander som en utfordring, ser Kuraas på det som et konkurransefortrinn: Det kommer mange varer nordover, på biler som kjører tomme sørover igjen. Den kapasiteten gjør at vi kan få gunstige transportavtaler. Slik sett har vi en fordel i forhold til for eksempel en produsent på Vestlandet, sier Reidar Kuraas. 25

28 TEMA: Innovasjon og utvikling Høyt trykk forbedrer produktkvaliteten GIRONA I SPANIA:Kan høytrykksbehandling av kjøttprodukter være metoden som bidrar til å løfte mattrygghetsnivået flere kvantesprang i forbindelse med produksjon av kjøtt og kjøttprodukter? Ja, mener forskere ved det velrenommerte forskningssenteret IRTA- Centa i Spania. I Spania: Per A. Sleipnes Kjøttbransjen har besøkt dette forskningsenteret utenfor Girona som i dag framstår som selve pioneren på dette felt i Europa. Flere land har riktignok adoptert teknikker og kunnskap, men fortsatt er det ved IRTA-Centa at det jobbes mest grundig og framtidsrettet. Poenget med metoden er enkelt og greit å eliminere mikroorganismer som for eksempel listeria. I etterkant av pionerarbeidet, har man fått slått fast at metoden også forsterker spisekvaliteten og reduserer behovet for ulike tilsetningsstoffer i kjøttprodukter. sa ma rbeid: Markedsdirektør Jaime Nicolas Correa i det spanske firmaet NC Hyperbaric har samarbeidet tett med IRTA-Centa i Girona. kla rgj øres: Her klargjøres kjøttprodukter for trykkluftbehandling meter HPP (High Pressure Processing) eller på norsk: «Kald-pasteurisering» handler ganske enkelt om å sette produserte kjøttvarer under kraftig trykk. Dette trykket sørger en spesialutviklet maskin for. For å oppnå tilsvarende trykk ute i naturen, måtte vi beveget oss ned på meters havdyp. Særlig i forbindelse med spekematproduksjon kan denne trykk-teknologien vise seg å bli nyttig også for norske bedrifter. Spekeskinke Det viktigste ved denne teknologien er at vi ikke har noen form for oppvarming. Derfor kan HPP-teknologien brukes både på rå kjøttprodukter og spekemat. I Spania er det svært mange spekeskinke-produsenter som har valgt å sikre sine produkter med tanke på eksportmarkedet ved hjelp av HPP. Både fordi produktene får en kraftig forlenget holdbarhet, men også med bakgrunn i matsikkerhet, forteller salgs og markedsdirektør Jaime Nicolas Correa i det spanske firmaet NC Hyperbaric. Hans firma, som har samarbeidet tett med IRTA-Centa i Girona, er kommet lengst i Europa om denne teknologien. Kun et amerikansk firma er kommet lenger. 26

29 dukter der det normalt benyttes varmebehandling for å oppnå fasthet. På denne måten blir det faktisk mulig å redusere saltinnholdet og innslaget av konserveringsmiddel i kjøttproduktene. Høytrykksbehandling er en fornuftig konserveringsteknikk med det for øyet å beholde attraktive smak- og duftstoffer i det behandlede kjøttet. Dette kan til syvende og sist lede fram til en høyere gastronomisk standard på sluttproduktene, mener Jaime Nicolas Correra. tryggere: - Denne teknikken er selve inngangsbilletten til tryggere produksjon av for eksempel spekede kjøttprodukter, sier IRTA-forsker Pierre Picouet. USA og Japan Og det er da også i kjøttindustrimiljøer i USA, og delvis i Japan, at denne behandlingen benyttes mest systematisk i øyeblikket. Formålet er klart: redusere forekomsten av listeria-bakterier i produserte kjøttprodukter. Disse landenes strenge krav gjelder også for importerte kjøttprodukter. Det gjør at aktører i kjøtteksporterende land av konkurransehensyn kan bli nødt til å investere i høytrykksanlegg. Tre millioner Men dette er vel en kostbar prosess som bare de aller største aktørene har råd til? Vi stilte spørsmålet til IRTA-forsker Pierre Picouet. En betydelig investering er det selvsagt, men feiltrinn i forbindelse med produksjon av bakteriesensitive kjøttprodukter kan vise seg å bli langt dyrere. Mattrygghet er sentralt overalt i verden og denne teknikken er selve inngangsbilletten til tryggere produksjon av for eksempel spekede kjøttprodukter. Den minste maskinen som i dag er tilgjengelig koster drøyt tre millioner norske kroner å anskaffe, men etter hvert som utviklingen går sin gang, vil nok prisen synke, sier Picouet bar Det som enkelt forklart skjer er at produserte kjøttprodukter i dertil egnet emballasje (må tåle vann), plasseres i spesielle beholdere. Disse beholderne blir så sendt inn i en trommel hvor det blir pumpet inn vann. Ved hjelp av kilometerlange kabler inne i trommelen, blir så trykket i dette vannet økt til 6000 bar. Det tar normalt rundt tre minutter å utvikle ønsket trykk. Behandlingstiden er mellom tre og seks minuter før trykket utjevnes. Vannet slås av og prosessen er over. Totalt tar hele prosessen minuter. Alt av bakterier blir på den måten effektivt tatt ut. Og det hele skjer ved en temperatur på mellom pluss fire og pluss seks grader celsius. Fornuftig Det som i stor utstrekning har drevet forskningen på høytrykksbehandling innenfor kjøttindustrien, er elimineringen av listeria og andre patogener. Men det viser seg altså at også smak og konsistens forbedres. Det er for eksempel mulig å gjennom høytrykksbehandling framstille stivelse til farsepro- 1,5 tonn pr. time Ved HPP-behandlingen får kjøttets ytre et såkalt denaturert utseende (som kokt kjøtt) og er derfor uaktuelt å benytte når det gjelder ferskt kjøtt. Derimot passer metoden til alle former for varmebehandlede, saltede og tørkede produkter, både hel og sliced vare. Den mulige fyllgraden av kjøtt i prosessen ligger på cirka 60 prosent. Med de største kamrene, er det mulig å behandle 1,5 tonn kjøttprodukter pr. time. Kostnaden for dette omfanget av høytrykksbehandling ligger på cirka 10 millioner kroner. Da er det effektive kammervolumet opptil 420 liter og utrustningen krever ca. 16 lengdemeter plass, påpeker Correra. Mindre salt Forbrukertester som er gjort i Nord-Amerika viser at 70 prosent har høy aksept for høytrykk og at 40 prosent er villige til å betale et par kroner mer for produktene om de loves en høyere spisekvalitet og økt mattrygghet. Hvilke argumenter i næringsmiddeldebatten kan drive og påskynde utviklingen og bruken av høygtrykksbehandling? Debatten om lavere saltinnhold og færre tilsetninger i maten. Dessuten er høytrykk en prosess som lett kan forstås og aksepteres. Metoden vekker ingen negativ klang hos forbrukerene, noe som kan være problemet med andre konserveringsmetoder knyttet til kjemi og stråling, sier Pierre Picouet. 27

30 utland NM-vinnere på fagtur til Stuttgart STUTTGART: Nok en gang har ABC arrangert fagtur til Tyskland for vinnerne i NM i kjøttprodukter. 20 personer fra 10 bedrifter var denne gang med på turen. ABC ønsker å være en av tradisjonsbærerne i kjøttbransjen. En av våre tradisjoner går ut på å være sponsor til NM i Kjøttprodukter, og vi vet at vi på den måten bidrar til at det er økonomisk mulig å arrangere norgesmesterskapet. En annen tradisjon er å arrangere en faglig tur for vinnere i konkurransen. På den måten gir vi vinnerne faglig påfyll og oppdatering på nyheter. Mye mulig at vi på den måten også bidrar til enda høyere nivå på konkurransen, og på produktene norske forbrukere finner i butikkene til daglig. Dette er bakgrunnen for at vi følger opp tradisjonen, sier Ola Stuberg i ABC. Her er hans «reisebrev» fra turen: Onsdag 23. mars var det samling på Gardermoen. Etter litt «sosialisering» var det avreise via København til Stuttgart. To dager spekket med faglig og sosialt innhold sto for tur. Torsdag morgen etter frokost spaserte vi i vårvær bort til Gewürzmüllers fabrikk. Vi ble ønsket velkommen av team-lederen av eksportavdelingen Sandra Born. Eksportdirektør Alexander Krause fortalte om Frutarom Savoury Solutions som er moderfirmaet til gode gamle Gewürzmüller. Han gjennomgikk forretningsområdene hvor de er aktive, hvilke markeder de opererer i og selvsagt også noe om hva som forventes av fremtiden. Gjennom flere tiår har Gottfried Schuberth vært Gewürzmüllers forlengede arm blant annet til Norge. Gottfried har trådt inn i pensjonistenes rekker og det er nå bruk for nye koster. Heiko Frank er en smilende, trivelig pølsemaker og kjøtteknolog som allerede har noen års erfaring fra utviklingsavdelingen i Gewürzmüller. Vi har stor tro på at han kan videreføre arven etter Gottfried på en god måte både for oss og våre kunder. Heiko «tok tyren ved hornene» og ledet an i den praktiske demonstrasjonen i prøvekjøkkenet. Han viste og forklarte bruk av alginater til osteerstatninger, som fetterstatter, og ikke minst som effektiv binder når nye grillprodukter skal lages. Vi laget også påleggspølser med krydder og hjelpestoffer tilpasset en ny tid. Pateer uten tilsetning av stivelser, mel og uten tilførsel av proteiner. Gode pølser som Krakauer og Fleischwurst ble også presentert. 28

31 utland Hjelpe og tilsetningsstoffer har tidvis medias interesse både i Norge og andre land. I løpet av vinteren har vi hatt runder både med fosfater og ikke minst smaksforsterkere. Innbakt i alle reseptene var nye krydderblandinger hvor MSG er fjernet. Men Gewürzmüller tilbyr også neste generasjon krydderblandinger der også HVP og gjærekstrakter er fjernet. Produktene ble prøvesmakt og funnet som fullverdige alternativer. Hvert år kommer det nye marinader som tilskudd til et fra før velfylt sortiment. En del av årets nyheter ble servert som en del av lunsjen. Det ble kø ved serveringsdisken ved flere anledninger. Nyhetene falt tydeligvis i smak. Her kunne en teste marinadevarianter som pink pepper, trøffel, spare-ribs og mango-chili med flere. Senere på kvelden ble vi tatt med til et lite lokalt bryggeri. Guiden hadde en gjeng med interesserte tilhørere, toppet med prøvesmaking av flere av husets egne produkter. Ferskt øl direkte fra modningstanken er en hyggelig opp-levelse. Middagen i bryggeriets restaurant ble også hyggelig: god tradisjonsrik tysk mat og drikke. Fredagen startet med omvisning i krydder-fabrikken. Først i den delen som produserer tørre krydderblandinger, deretter «våt-produksjonen»: blant annet marinader. Det er betydelige dimensjoner over produksjonen, krydder og andre ingredienser til produksjonen leveres ved hjelp av tankbiler. Produksjonen er lagt opp så feilblandinger er en umulighet alt er datastyrt. Prøver tas ut av råvarene og underveis av ferdige blandinger, man er i Tyskland må vite: Ordnung muss sein!! Alle produktene som ble produsert dagen før ble prøvesmakt og diskutert. Mye godt og interessant, og noe for enhver smak. Trivelige dager i lag med gode kunder og kolleger, med både faglig og sosialt utbytte. Vi håper gjestene setter like stor pris på slike turer som oss som er arrangører». Mindre rødt fra Matprat OSLO: Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) er uenig i de nye kostholdsrådene, men driver markedsføring i tråd med dem likevel. Det betyr «sunn glød» og mindre rødt kjøtt på grillen i sommer. Av Georg Mathisen I Kjøttbransjen nummer 2 i år leste du hvordan Opplysningskontoret for egg og kjøtt lot seg provosere av de nye kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, der rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt sidestilles med salt og sukker som mat forbrukeren skal passe seg for. Men når grillsesongen markedsføres, følger opplysningskontoret opp kostholdsrådene likevel. Sunn glød Vi må forholde oss til de rammene, konstaterer direktør Anne Mari Halsan. Hun gir ikke opp arbeidet for å få «friskmeldt» det røde kjøttet, men prioriterer likevel å få forbrukerne til å legge mer hvitt kjøtt på grillen i sommer. «Grilling med sunn glød» er slagordet ikke bare for NM i grilling, men for hele grillsommeren. Dette er en ny retning når det gjelder grilling: Hvordan sørge for å utnytte grillen og grillsesongen til å spise sunt, sa Halsan da hun lanserte slagordet og kampanjen, og understreket at Matprat-kampanjene bygger nettopp på kostholdsrådet om maksimalt 500 gram rødt kjøtt i uken. Roser kjøttbransjen Halsan ser at hun har en jobb å gjøre for å gjøre kjøttbransjen bevisst på å forholde seg til de nye kostholdsrådene, men roser bransjen for å lansere mange nye produkter. Kjøttindustrien har gjort mye, og kommet med veldig mange sunne, gode produkter, selv om den kanskje ikke har vært flink nok til å fortelle om det. Utviklingen går i riktig retning, og det er positivt for både handelen og bransjen, sier Anne Mari Halsan. Parallelt med markedsføringen av det som Helsedirektoratet har fastslått at er sunt, arbeider opplysningskontoret og partnerne i KLF, Nortura og Animalia for å skaffe ny kunnskap om kjøtt og helse. Halsan peker på at undersøkelsene som ligger til grunn for kostholdsrådene, er gjort under amerikanske forhold. Sporty på TV Høstens store satsing på kjøttmarkedsføring er det Trine Thorkildsen (bildet) som skal fronte. Hun skal stå for maten på TV2 Sporty. Dette er en ukentlig programpost som TV2 planlegger å vise fast i mange år, forteller informasjonssjef Åse Kringlebotn på Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Trine skal lede Sporty Matprat i hvert eneste program. Målgruppen er både de som bør komme seg opp av sofaen, de som allerede trener fast og de som vil ned noen kilo. Nettopp de motstridende rådene om mat og helse gjør at det er viktig med et sånt program. Her kommer maten inn i de rammene hvor den hører hjemme, sier Trine Thorkildsen. Hun går til programlederjobben med en mastergrad i samfunnsernæring fra Høgskolen i Akershus på cv-en. Allerede nå er mange av forbrukerne opptatt av helse når de legger mat på grillen, viser en undersøkelse som Synovate har gjort. Rundt fire av ti velger sunne kjøttprodukter når de griller i hverdagen, og 38 prosent forbinder grilling med sunnhet, sier markedsanalytiker Gunnar Thoen hos Opplysningskontoret for egg og kjøtt. 29

32 årets julemat 2011 Nedtellingen til «Årets Julemat» i gang OSLO: Hvem blir Norgesmester i pinnekjøtt og hvilke bedrifter produserer «Årets Julepølse»? Det blir avgjort i begynnelsen av november. Nå er nedtellingen i full gang! Vi har så vidt startet på juni måned og julemat opptar naturlig nok svært få i kjøttbransjen akkurat nå. Det er grillprodukter som pølser, sommerkoteletter og flintstek som står på menyen for bransjens folk og mange norske forbrukere ikke pinnekjøtt, sylte og medisterkaker. Show og middag Men for arrangørene av «Årets Julemat 2011» er arbeidet allerede i full gang. Om snaut fem måneder, 2. og 3. november, skal bedømming forgå og 10. november er det klart for stort kåringsarrangement med innlagt middag og show i Oslo sentrum. Det er med andre ord all grunn til å vende blikket framover og starte planleggingen av det som skal skje helt på tampen av året. Dette er Kåring / premiering NM i pinnekjøtt Denne gang har man besluttet at det skal kåres en norgesmester i pinnekjøttklassen. I de øvrige 10 klassene dreier det seg om «Årets Juleprodukt». Her forklarer markedssjef Endre Myhr i KLF hva som ligger til grunn for denne prosedyren. Hvert annet år arrangeres NM og da handler det om tittelen Norgesmester i alle klassene. Gruppevinnerne får tittelen «Årets». For eksempel årets grillpølse. I mellomåret, som i år, arrangeres «Årets julemat/grillmat». Her vil det som oftest være mer findeling av klassene. I denne konkurransen utdeles tittelen «Årets» til klassevinnerne, men gruppevinnerne kåres til «Beste». For spesielle klasser eller på tvers av de findelte klassene, kan det kåres Norgesmester dersom vi finner det fornuftig i forhold til tidligere/senere ordinære kåringer i NM. I år vil vi således kåre NM-vinner i pinnekjøtt siden pinnekjøtt ikke sto på programmet i det ordinære NM i fjor, sier Myhr. Og neste år planlegger vi å ta med grillmaten i mesterskapet, så da faller pinnekjøttet igjen utenfor. Kontrollprodukter Det er som vanlig bedriftenes standard produkter av aktuelle varer som skal delta i konkurransen. Bruk av spesialproduserte produkter er ikke tillatt. Arrangøren plukker hvert år ut kontrollprodukter som kjøpes inn og bedømmes opp mot de innsendte produktene Ved større avvik, vil det være opp til hoveddommer å avgjøre om det innsendte produktet ansees spesialprodusert og eventuelt diskvalifiseres fra konkurransen, sier Myhr. Spesialklasser Skjer det ofte? Til nå har vi hatt et par relativt klare avvik, norgesmester Årets Beste Beste Beste Pinnekjøtt Urøkt pinnekjøtt Røkt pinnekjøtt Ferdig utvannet pinnekjøtt Julepålegg Rull Skinke Sylte Julepostei/-pate Ferdig stekt/kokt Juleskinke Ribbe Stek Ferdig julemat (komplett måltid) Ribberett Pinnekjøttrett Kalkunrett Medisterkake Tradisjonsprodukt Smalahove Syltelabber Blod-/innmatprodukter Julepølse Røkte julepølser Urøkte julepølser men ingen er diskvalifisert. Viktigste årsak er at avviket ikke har påvirket resultatet, verken innsendt eller kontroll produkt oppnådde medalje. Vi har også hatt kontrollprodukter som har fått litt bedre bedømming enn det innsendte produktet. I mesterskapet deles produktene i klasser og under denne kan de deles inn i grupper. Innen hver klasse blir det kåret en vinner. Det blir også kåret vinnere av hver gruppe i klassen. På tvers av klassene kåres i tillegg vinner av Spesialklasser. Som vanlig oppfordres det til at deltakerne benytter titler og medaljer i markedsføring og merking av produkter. Dersom markedsføringen benyttes over lang tid, ut over seks måneder, skal årstall for oppnådd resultat tydelig framgå. Markedsføring der konkurrenters produkter blir i rakket ned på, er ikke tillatt. Blunck-show på Dizzie OSLO: Årets kåring strekker seg inn i en middag og kulminerer i et stort show med Øyvind Blunck på Dizzie i Oslo. Dette er en enestående anledning til å oppleve Øyvind Blunck alene på scenen i selskap med kollegaer og andre bransjefolk. Restaurantdelen på teateret er booket, her er det begrenset med plass og derfor er det viktig å sikre påmelding i tide. Med andre ord: all grunn til å «frede» torsdag 10. november. 30 Spesialklasser Nyskapning (På tvers av klasser og grupper) Økologisk Nyt Norge? Medaljer Gull Sølv Bronse Ca 1/3 av produktene får medalje

33 jushjørnet Sosiale medier i arbeidslivet Av kari gimmingsrud og lars kokkvold, Advokatfirmaet Haavind Sosiale medier som Facebook og LinkedIn har blitt en viktig kommunikasjonskanal for både privatpersoner, bedrifter og offentlige institusjoner. For arbeidsgiverne gir sosiale medier mange muligheter og noen utfordringer. Et tastetrykk unna Det twitres og blogges om ulike tema også i arbeidslivet. Nettsider som Facebook, Twitter, Flickr, LinkedIn og Youtube er allment kjent og brukt. Til forskjell fra avisbaserte kommentarer og kronikker, er tilgangen til sosiale medier bare et tastetrykk unna og (nesten) alltid tilgjengelig. Det er brukerne som i stor grad skaper innholdet, og terskelen for å legge ut informasjon er lav. Skillet mellom privatliv og arbeidsliv viskes lett ut. Denne sammensausingen av fag, roller og privatliv utfordrer både arbeidstaker og arbeidsgiver. Hva kan en arbeidsgiver gjøre hvis arbeidstakere uttaler seg negativt om bedriftens produkter eller gir uttrykk for holdninger som er uforenlige med arbeidsgivers interesser? Hva med arbeidstakere som krenker andres rettigheter, for eksempel legger ut private bilder av kollegaer fra julebordet på Facebook, eller dyrepleieren som la ut bilder av døde kaniner på sin blogg? Det er klart at arbeidstakers bruk av sosiale medier til privat formål i arbeidstiden kan styres eller begrenses av arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan fastsette regler for bruk av arbeidsgivers IT-verktøy og videre bestemme når, hvordan og hvor oppgaver skal utføres. Et annet spørsmål er om en begrensning er fornuftig. Mange virksomheter bruker selv sosiale medier for å kommunisere med brukere og kunder. Erstatningsansvarlig En arbeidsgiver kan og til dels må reagere dersom en arbeidstaker legger ut informasjon som krenker andres rettigheter, er taushetsbelagt eller konfidensiell. Arbeidsgiver kan i verste fall bli både erstatningsansvarlig overfor den skadelidte og strafferettslig ansvarlig for arbeidstakers opptreden (foretaksstraff). Spørsmålet om grensene for arbeidstakers rett til å ytre seg i det offentlige rom, er vanskeligere. En arbeidsgiver kan fritt beslutte hvem som skal uttale seg på vegne av virksomheten, men hva hvis arbeidstaker uttaler seg som privatperson? For eksempel informasjonssjefen i en norsk bank som på sin private blogg uttalte seg om jordbruksoppgjøret i 2010 med overskriften «Jævla bønder». Informasjonssjefen mente at bøndene hadde fått for mye støtte fra Staten i oppgjøret. Banken rykket ut og forsikret at den var «glad i bønder» og innlegget ble slettet etter kort tid. Arbeidsavtalen og type stilling kan sette grenser for arbeidstakers anledning til å uttale seg. I slike situasjoner må arbeidstakers rett til å ytre seg veies mot lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver. Offentlig informasjon? Et praktisk spørsmål er om en arbeidsgiver kan innhente informasjon fra Internett og eventuelt bruke denne i en tilsettingsprosess? Selv om informasjonen i utgangspunktet er åpent tilgjengelig, er adgangen til innhenting og bruk ikke fri. Diskrimineringsreglene vil i stor grad forby innhenting av en del opplysninger blant annet vedrørende graviditet og etnisk bakgrunn. For eksempel følger det av arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver ikke kan be om hvordan jobbsøkere stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av en fagforening. Arbeidsgiver kan heller ikke innhente slike opplysninger på annen måte via en headhunter, Internettsøk e.l. fordi slike opplysninger ikke skal påvirke ansettelsesprosessen. Så langt informasjonsinnhentingen går klar av diskrimineringsreglene, vil det i utgangspunktet være adgang til å søke etter informasjon om jobbsøkere på Internett. Dette er noe av årsaken til at enkelte kontakter ulike medier for å få slettet (negativ) informasjon, gjerne om handlinger og uttalelser flere år tilbake i tid. Arbeidsgivers innsamling, lagring og bruk av opplysninger må imidlertid skje i samsvar med personopplysningslovens regler. Blant annet må reglene om informasjonsplikt overfor den registrerte følges. Dette betyr for eksempel at arbeidsgiver normalt vil ha plikt til å informere jobbsøkere om at han innhenter informasjon fra Facebook-sider mv. Kontrolltiltak Et annet spørsmål er om arbeidsgiver via sosiale medier kan følge med på hva arbeidstakerne bruker tiden til, for eksempel ved å være «venn» med sine medarbeidere. Det finnes eksempler på at arbeidstakere har fått oppsigelse etter at han eller hun har vært aktive på Facebook i sykemeldingsperioden, lagt ut bilder av husbygging, drevet nettbutikk osv. Arbeidsmiljølovens regler om kontrolltiltak og personopplysningsloven begrenser adgangen til å innhente og bruke opplysninger om egne arbeidstakere. Når informasjonsinnhentingen settes i system, vil den kunne være et kontrolltiltak. Kontrolltiltak kan bare iverksette når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. I tillegg er det krav om informasjon og drøfting med de tillitsvalgte. Et av poengene med reglene er at kontroll skal skje åpent. Arbeidsgiver vil likevel som hovedregel kunne bruke opplysninger som man har fått kjennskap til etter tips eller på en annen mer tilfeldig måte, under forutsetning av at den er mottatt på lovlig måte. Til sammenligning har for eksempel Tyskland langt strengere personvernregler. Som utgangspunkt kan en arbeidsgiver ikke innhente og bruke informasjon fra Facebook etc. selv om denne er åpent tilgjengelig. Slik informasjon er ansett for å være privat og ikke relatert til arbeidsforholdet. Retningslinjer Innenfor EU pågår også et arbeid med å fornye personvernlovgivningen. Et av formålene er å styrke individets rettigheter, samtidig som man skal møte utfordringene ved globalisering og nye teknologier. Ta kontakt Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov for juridisk bistand i konkrete saker. grunnlag: norma cornes 31

34 -nytt illustrasjonsfoto: coloourbox.com Beredskap og matskandaler er vi forberedt? * Høstens kvalitetssamling blir 7. og 8. september på Losby Gods, Lørenskog. Programmet for samlingen er under utarbeiding, og ser foreløpig slik ut: 7. september: tema: Beredskap Velkommen praktiske opplysninger Hvorfor har vi en kvalitetsansvarlig gallionsfigur, eller noe jeg ser jeg har nytte av? Beredskap Kommunikasjon (hvordan gjøres det best mulig, hvordan unngår vi mer krise enn nødvendig?) Utarbeiding av pressemelding (har vi maler, hvem bruker vi som hjelp?) Nasjonale og internasjonale varslingssystemer når og hvordan varsles det? Hvordan håndteres matskandaler i EU? Finnes det effektive hjelpemidler for varsling og beredskap? Beredskapsøvelser praktisk oppgave 8. september: tema: Matskandaler Media og skandaler Nasjonale utbrudd Hva skal til Hvordan jobbes det OK-program Listeria i bedrifter Prøvetakingsplan Hvordan gjør vi det i praksis? Hvilke krav stilles fra Mattilsynet Ready to eat; Krav til analyser, eksempler på prøveuttaksplaner osv. Hjelpemidler for holdbarhetstesting Prediktive modeller Andre hjelpemidler Mattilsynet og oss, hvordan ha god dialog? Tilsynsprosjekt slaktekylling Mattilsynet gjennomfører fra februar og ut året et tilsynsprosjekt på dyrevelferd hos slaktekylling. Det skal føres tilsyn med de tre rugeriene for slaktekylling, med transport av fjørfe ved de fem slakteriene, samt gjennomføres tilsyn hos 25 prosent av slaktekyllingprodusentene. Mattilsynet vil kunne ta utgangspunkt i transportdødelighetsdata, kassasjonsdata og/ eller tråputescore for å trekke ut de produsentene som skal få besøk. Slaktekyllingprodusentene har mye regelverk å forholde seg til og KLF har inntrykk av at de aller fleste følger regelverket på en god måte. Allikevel vil det alltid være rom for forbedringer og KLF stiller seg positive til dette tilsynsprosjektet. Effektivitetskontrollen 2010 KLF Fjørfe drifter «Effektivitetskontroll for slaktekylling», som er et online dokumentasjons- og styringsverktøy for slaktekyllingprodusentene. Tall legges inn i databasen både fra rugerier, slakterier og produsenter, og dette gir god oversikt over viktige parametre i denne produksjonen. Informasjon fra i alt 700 kull og 14,1 millioner kyllinger totalt ble lagt inn i effektivitetskontollen i Her er noen gjennomsnittstall fra 2010: Slaktealder: 31,0 dager, slaktevekt: 1201 gram, fôrforbruk: 2,14 kg fôr/kg slaktevekt, antall kull pr år: 7,1, dødeligheten gjennom innsettet: 4,5 prosent og andel kasserte dyr på slakteriet: 1 prosent. Huskeliste Har du sjekket om du har underskrevet avtalene om bransjens retningslinjer? Meld deg på gratis nyhetsbrev fra KLF (sjekk nettsidene 32 Påmelding og praktisk informasjon vil dere finne på etter hvert. Spørsmål rundt samlingen kan stilles til Mette: eller tlf Vi ser frem til to spennende og interessante dager med dere på Losby Gods i september!

35 bransjeregister : Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: T-fax: Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf Tlf Tlf Tlf tlf: opplysning og fagbistand / Leverandører RIKTIG TARM ER VIKTIG! Vi har alle typer naturtarmer. Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. Kroktarm 38/40. Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem NORILIA Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad Faks: Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: / tlf: Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: T-fax: Bemanningsspesialisten Velkommen til For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Sealed Air Norge, as Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda OSLO tel , 11 50, fax CRYOVAC er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige , : Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele verden har med suksess satset på CSB System Xworks as, PO.Box 308, 1387 KER Er din bedrift opptatt av trygg mat? Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! COM «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, : : , Web: 33

36 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! Krydder og tilsettinger for store smaksopplevelser OFK annonse.qxp:ofk annonse :30 Side 1 tlf: web: Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe Faks: Epost: Besøk oss på matprat.no/bransje Brukernavn: bransje Passord: kj0tt (ø = null) Lørenveien 40 Postboks 395 Økern, 0513 Oslo Telefon: Telefaks: Mobil VI KAN MATSIKKERHET! Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse T Nils Hansens vei 4 F Postboks 6166 Etterstad Spesialtilpassede maskinløsninger 0602 OSLO Spesialtilpassede : : maskinløsninger abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu : 74 : : : Annonse_Brenntag Side 1 RAPS Scandinavia Flavour for Your success Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! Tlf E-post: Internett: Ring oss på eller les på hjm.indd :31:52.indd hjm.indd :31:52 08:31:52 34 Din totalleverandør av: Natur- og kunsttarmer Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer Stivelser Proteiner Hjelpe- og tilsetningsstoffer Emballasje (nett, poser, film) Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo TLF: FAKS: Brenntag Nordic Boks 144, 1740 Borgenhaugen Faks: Vi tilbyr: Krydder, krydderblandinger og aromaer Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler Budenheimfosfater og fosfatblandinger Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg Leiepakking og blanding Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og funksjonelleblandinger

37 bransjeregister slakteribedrifter Eidsmo Slakteri adresse: 7228 Kvål tlf: e-post: web: Eidsmo Kjøtt adresse: 7228 Kvål mobil: fax: e-post: Oppdal Spekemat adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal tlf: fax: e-post: Slak adresse: 7228 Kvål mobil: e-post: web: Vardeveien Dal tlf.: faks mobil: e-post: web: FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT Hellesylt Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo P.b Ølen Hommersåkv Hommersåk tlf.: mobil: Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund e-post: web: FATLAND Fatland Sandefjord Fokserød 3233 Sandefjord Fatland Hud og Skinn Nedre Blekeveien Bergen Fatland Gjestal Ull Karmøy: Lofoten: Hommersåk: P.b. 90 Husøy, 4299 Avaldsnes SLAKTERI E18 SENTER 4790 LILLESAND / Telefax: Storgt Stange : PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN SLAKT Telefon

38 kjøttbedrifter Kjøl- og frysehotell Drammen Telefon: Mobil: Faks: E-post: De beste råvarene. De beste produktene. Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: Faks: E-post: bransjeregister STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! KRONE Kjøttprodukter Prof. Birkelandsv. 28A, 1081 OSLO Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Telefon: Faks: Skoleveien Brumunddal tlf.: fax: STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Storhusholdningsgrossisten Telefon: Faks: Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten tlf.: fax: e-post: adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes e-post: web: reinkjøtt hvalkjøtt Aron Mat, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta tlf.: fax: e-post: web: Leiv Vidar Birkebeinerveien Hønefoss tlf.: fax: e-post: web: Tind Spekevarer, 6200 Stranda : E-post: : : Røroskjøtt as Brutippen Os i Østerdalen e- mail: GABB.indd :26:04 tlf: Salg til grossister Råvarer til kjøttindustrien Salg fra eget tollager Importør av kjøtt og vilt Ultimat Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. TLF: FAX: E-POST: adresse: Haukeveien 7, Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal tlf: web: Ekebergveien Axel Andersen A /S KJØTTENGROS N. Ekervei 49, 3045 Drammen Telefon: Telefax: tlf fax Trollsåsveien 21, 3243 Kodal. e-post:

39 bransjeregister : KonTiki Foods 1. TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk OPPLEV SMAKEN AV BRUKSOMRÅDE: VERDEN Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger IMPORTØR AV FRYSTE OG KJØLTE KJØTTVARER SORT (i overprint på PMS 200) PMS 200 Hegdal Næringspark 3261 Larvik PMS (gull) 70 kjøttbedrifter : : A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C35 - M100 - Y100 - K0 Anders Postboks 190 C15 - M100 - Y100 - K0 Vassbotnv Volda C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Sønsebergveien, 3295 Helgeroa TLF: FAX: www. bjerkemat.no nynr208.qxp:layout :18 Si 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger T.T Eikestøls Eftf SØGNE : : Jon Ertnes Ans 1511 MOSS : : Grøsfjeld Slakterforretning ANS 4370 EGERSUND : : Jærkylling R Skretting 4360 VARHAUG : : Andreas Fausa Eftf LANGEVÅG : : P & J Stubberud 1813 KIM : : Næringsvegen 23, 4365 Nærbø Vestfold Fugl Borgeskogen 42, 3160 Stokke Den Stolte Hane Storgata 14, 2815 Gjøvik Cardinal Foods Ski Eggpakkeri Glynitveien 9, 1400 Ski Cardinal Foods A, Brynsveien 5, 0667 Oslo C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Pindslevn. 1B PB SANDEFJORD : : Salgskontor Trondheim 3. Haakon VII gate 7, 7041 Trondheim TRYKK: Sort/hvitt - offset tlf: fax: e-post: BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk Trykksaker i èn farge VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? mobil: e-post: Pålegg Spekemat 4. TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger STORKJØKKEN- tlf LEVERANDØR C40 - M100 - Y100 - K0 e-post: C15 - M100 - Y100 - K0 Hulderveien 14, 9016 tromsø Toppemyr PMS (gull) Mjølkeråen Tlf kjøtt og viltprodukter 5. TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og folie (skjæring) BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger PMS 200 (rød) STORKJØKKEN- PMS 871 (gull) LEVERANDØR Toppemyr Mjølkeråen Tlf Kjøttvarer med ekte håndverkskvalitet SMEDSTUEN GÅRD INDUSTRIVEGEN DAL TELEFON TELEFAKS

40 Toma mat_1_04 kjøttbedrifter :47 Side 1 bransjeregister KJØTT, PØLSER & PÅLEGG FINSBRÅTEN Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL TOMA MAT Postboks 2064, 5504 Haugesund : tlf.: , fax: Brødr. Michelsen Industriveien 48, 1337 Sandvika Telefon angus butikkene annonse Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, Kvaløysletta Kvaløysletta Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, Kvaløysletta Kvaløysletta :13 Side 1 Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon Faks E-post: Påleggspesialisten Mjåvannsveien 36 angusangus angus butikkene butikkene annonse annonse :1313:13 13:13 Side Side Side 1 butikkene annonse Kristiansand tlf.: angus butikkene annonse :13 Side 1 e-post: e-post: ordretlf.: web: tlf.: fax: fax: angus butikkene annonse :13 Side 1 utikkene annonse :13 Side 1 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT A. STRØM-LARSEN Vogtsgt. 53 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD Keiser Wilhelmsgt. 30 A. STRØM-LARSEN A. Oslo STRØM-LARSEN SOLHEIM SOLHEIM KJØTT KJØTT OSCAR OSCAR HAALAND HAALAND BRØDRENE BRØDRENE HOLE6003 HOLE KJØTT KJØTT SLAKTER HAALAND 0477 A. STRØM-LARSEN 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT Vogtsgt. Vogtsgt A. STRØM-LARSEN Solheimsgt. Solheimsgt Haraldsgt. Haraldsgt DISKERUD DISKERUD Keiser Wilhelmsgt. Keiser Wilhelmsgt Haraldsgt. 136 SOLHEIM KJØTT OSCAR BRØDRENE HOLE KJØTT Vogtsgt Vogtsgt HAALAND Wilhelmsgt Mysen Solheimsgt. 25 Haraldsgt DISKERUD Keiser Oslo 0477 Oslo Vogtsgt Solheimsvik 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 5500 Haugesund 6003 Ålesund 6003 Ålesund Torggt Oslo 08 Solheimsgt Haraldsgt. DISKERUD Keiser Wilhelmsgt Oslo Haugesund Haugesund 28 Torggt Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt Solheimsvik Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE A.95STRØM-LARSEN HEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT Oslo Mysen 1850 Mysen Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 : Mysen Mysen Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD Vogtsgt. 53 msgt Haraldsgt. 136 DISKERUD Keiser Wilhelmsgt Mysen : Solheimsvik 5500 Haugesund Torggt Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt : : : Mysen Mysen JENS EIDE TH. A. ABRAHAMSEN : KJØTTFORRETNING Kongegt : @solheimkjott.no : E-18 Senter JENS EIDE 3256 TH. A.TH. TH. ABRAHAMSEN A.Larvik ABRAHAMSEN JENS EIDE JENS EIDE A. ABRAHAMSEN solheimkjott.no Lillesand 33 ABRAHAMSEN 18 KJØTTFORRETNING KJØTTFORRETNING JENS EIDE Kongegt. Kongegt. 18A TH. KJØTTFORRETNING Kongegt. 18 Kongegt E-18 Senter E-18 Senter KJØTTFORRETNING 3256 Larvik 3256 Larvik Larvik Kongegt. 18 E-18 Senter 3256 TH. A. ABRAHAMSEN 4790Lillesand JENS EIDE 37 27Senter A. ABRAHAMSEN 4790 Lillesand E Larvik 4790 Lillesand Lillesand Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING Lillesand egt Larvik E-18 Senter Larvik THORESEN D. ROSENBERG SLAKTERFORRETNING Fetsund Svein Jarlsgt THORESEN 95 THORESEN THORESEN D. 63 ROSENBERG Steinkjer D. ROSENBERG SLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING THORESEN SLAKTERFORRETNING D. ROSENBERG GAUPSET 63 88Fetsund HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT 1900 Fetsund 1900 D. ROSENBERG Svein Jarlsgt. Svein Jarlsgt. Jarlsgt SLAKTERFORRETNING 1900 Fetsund Svein Fetsund Industriveien Svein Jarlsgt b : angus butikkeneavd. THORESEN RESEN 7713 Steinkjer Kleppe Avd. Bryne Avd. Sandnes annonse :13 Side Fetsund 7713 Steinkjer Svein Jarlsgt Steinkjer 63Kristiansund N Steinkjer T. SNØRTELAND GUNNAR HÅLAND 63 KTERFORRETNING Presteveien 6 Storgata 40RUUD SLAKTERFORRETNING KirkegataKJØTT 1 D. ROSENBERG Steinkjer Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 Jarlsgt Jarlsgt. : Kleppe(C) ALL4340 BryneRESERVED Svein 4307 Sandnes : COPYRIGHT RIGHTS l UTVIKLET AV CATENO : Skudneshavn 0654 Oslo 4352Steinkjer Kleppe : RUUD 33 HÅLAND T. SNØRTELAND T. SNØRTELAND GUNNAR GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT KJØTT : T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT ANNI S PØLSEMAKERI www.thoresen.angus.no / Kirkevn. Kirkevn Norderhovsgt. Norderhovsgt. 7 7 Presteveien Presteveien 6 6 T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien : : Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 77 Presteveien 2630 RINGEBU : Skudneshavn 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 0654 Oslo Oslo Kleppe 4352 Kleppe6 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien Skudneshavn Kleppe T. Snørteland Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe A. STRØM-LARS T. SNØRTELAND GUNNAR R SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe ANNI SANNI S ANNI S PØLSEMAKERI PØLSEMAKERI DISKERUD PØLSEMAKERI ANNI S Vogtsgt. 53 Kirkevn. 16 Norderhovsgt Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 Keiser Wilhelmsgt. 30 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien thoresen.angus.no : : : RINGEBU 2630 RINGEBU RINGEBU ANNI S PØLSEMAKERI : : : RINGEBU PØLSEMAKERI 0477 Oslo 4280 Skudneshavn 0654 Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Skudneshavn 0654 Oslo 4352 T. Snørteland T. Snørteland Snørteland Kleppe 11 Torggt.4 : RINGEBU T.: Ringebu Mysen ANNI S PØLSEMAKERI S PØLSEMAKERI T. Snørteland : RINGEBU : : RINGEBU T. Snørteland : : T. Snørteland BUTIKKENE BU B TUITKI K K EKNE EN E BUTIKKENE BUTIKKENE k j ø t t b r ans j e n TH. A. ABRAHAMSEN Kongegt. 18 BU JENS EIDE KJØTTFORRETN

41 bransjeregister kjøttbedrifter Ingebrigtsen Kjøtt as Tønsnes, 9022 Krokelvdalen telefon fax Nedskjæring og kjøttforedling Håndverkskvalitet med tradisjon og opprinnelse SPIS Grilstad Norges største, SPIS Grilstad private kjøttbedrift Norges største, private kjøttbedrift Felles sentralbord: Felles sentralbord: Inderøy Slakteri Inderøy tlf Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn. tlf.: web: Nord-Norges Nord-Norges største leverandør største leverandør på på rd-norges største leverandør på fryste fryste produkter produkter av Norsk Sau av Norsk Sau ryste produkter av Norsk Sau Premièr - Tromsø E-post: Premièr - Tromsø E-post: remièr - Tromsø E-post: Hegdalringen 12 Postboks Larvik telefon: telefaks: tlf: e-post: web: Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren! Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner til Storhusholdningsmarkedet! Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, kyllingprodukter og karbonader Taga Foods Norge Taga Foods Norge Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim Pb Sluppen, 94 00, : Trondheim , : Lervikveien Manstad : : E-post: 39

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist

Økologiske Norgården. Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist Økologiske Norgården Hvorfor hva hvordan hvor mye? Kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist 2008 2 01.11.2010 2 Hvordan kan vi bli bedre???? Hvorfor ikke Hvem 01.11.2010 4 01.11.2010 5 2009 01.11.2010 6 En

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge!

Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Arktisk mat Thulefjord Ekte smak av Nord-Norge! Thulefjord er smaken av Nord-Norge, laget av førsteklasses, kun nordnorske råvarer Rik på smak Høy kvalitet Kun nordnorske råvarer - Regional/lokal mat Ivaretar

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA 9 715324 4 23 18 2 183 7 343 REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA Gilde Fellesslakteriet BA oppnådde sitt historisk beste resultat før skatt på 123,8 mill. kroner, en forbedring på 47,8 mill. kroner. De

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Norsk matindustri: mellom politikk og marked

Norsk matindustri: mellom politikk og marked Norsk matindustri: mellom politikk og marked Kl 09.00 Kl 09.05 Kl 09.20 Kl 09.40 Kl 10.25 Kl 10.55 Kl 12.15 Åpning Ivar Pettersen, NILF Norsk matindustri et historisk tilbakeblikk Øyvind Fylling-Jensen,

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING KJØTTETS TILSTAND 2011: Produktutvikling MER MANGFOLD I KJØTTDISKEN GIR ØKT VERDISKAPNING I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fileter

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

En grundig gjennomgang av prissystem for oppskrifter publisert høsten 2012 og utviklet av Knut Pettersen

En grundig gjennomgang av prissystem for oppskrifter publisert høsten 2012 og utviklet av Knut Pettersen En grundig gjennomgang av prissystem for oppskrifter publisert høsten 2012 og utviklet av Knut Pettersen Hva er priser på oppskrifter? Det er ett system som ved hjelp av innhentede priser på ingredienser

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

ALLTID NYE UTFORDRINGER

ALLTID NYE UTFORDRINGER Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 3 / 0 4 K j ø t t b r a n s j e n s L a n d s f o r b u n d K j ø t t b r a n s j e n s S e r v i c e k o n t o r ALLTID NYE UTFORDRINGER 2 Kjøttbransjen i Norge mangler aldri

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Marginer i egg- og kjøttsektoren

Marginer i egg- og kjøttsektoren Notat 2008 20 Marginer i egg- og kjøttsektoren utvikling i priser fra bonde til butikk Nils Øyvind Bergset Mads Svennerud Ivar Pettersen Johanne Kjuus Tittel Forfattere Prosjekt Marginer i egg- og kjøttsektoren

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene 2012 Økt omsetning tar andeler på gris Midt-Norge Slakteri AS (MNS) har også i 2012 et godt driftsår å vise til. Vi hadde en generell økning av priser og betingelser til produsent i 2012, og forventningen

Detaljer

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen

Mat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur

Detaljer

Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12. Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013

Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12. Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013 Pinnekjøtt fra Norge? Markedsundersøkelse pinnekjøtt des.-12 Torunn Thauland Håseth, Animalia Bransjesamling spekemat 2013 Pinnekjøtt fra Norge Animalia: Lede og delta i prosessen for å søke om beskyttelse

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 Presentasjon Farlig Avfall Konferanse Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 PRIVATE AND CONFIDENTIAL Altor Verdiskapning gjennom å bygge ledende selskaper Utvikle ledende

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Mer frukt og grønt fra Østfold?

Mer frukt og grønt fra Østfold? Mer frukt og grønt fra Østfold? Espen Gultvedt Norskansvarlig Dec-13 1 Litt om Bama Litt om Gartnerhallen Hva har vi i dag fra Østfold Hvem samarbeider vi med i Østfold Krav som settes Konkrete ideer/prosjekter

Detaljer

PRAKTISK INNFØRING I ARBEID MED FORBEDRINGSPROSESSER. Hvordan drive konkurransedyktig vareproduksjon i Verdal? Per Terje Lænn, daglig leder, Elas AS

PRAKTISK INNFØRING I ARBEID MED FORBEDRINGSPROSESSER. Hvordan drive konkurransedyktig vareproduksjon i Verdal? Per Terje Lænn, daglig leder, Elas AS PRAKTISK INNFØRING I ARBEID MED FORBEDRINGSPROSESSER Hvordan drive konkurransedyktig vareproduksjon i Verdal? Per Terje Lænn, daglig leder, Elas AS Elas AS Etablert 1957 Lokalt eierskap. Arne Haugen. Lysrørsarmatur.

Detaljer

produktkatalog www.perskjokken.no

produktkatalog www.perskjokken.no produktkatalog www.perskjokken.no Innhold Pålegg side 5 Spekemat side 9 Ferdige steker side 12 Andre produkter side 14 Pizzatopping side 16 Julesortiment side 20 Per s Kjøkken Vi har gleden av å presentere

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Bioforsk`s Nasjonale økologiske kongress i Trondheim 09. januar 2013 Clarion Hotel

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT

MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BigBlue&Company We make successful business cases MARKEDSFØRING AV NORSK SJØMAT BIGBLUE & COMPANY Jan Hillesland Vise-president i Carlsberg med globalt ansvar for Marketing, Salg og Innovasjon Kommersielt

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Produktguide 2013 Sommer

Produktguide 2013 Sommer Produktguide 2013 Sommer Gilde s 2 Innhold RASK OG ENKEL 3 SUNT OG GODT 5 KLASSIKERE 6 XL 8 GOURMET 10 SKIVET SPEKEMAT 12 PÅLEGG 13 Tabeller RASK OG ENKEL 15 SUNT OG GODT 16 KLASSIKERE 17 XL 19 GOURMET

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Kjøtt Fra råvare til produkt

Kjøtt Fra råvare til produkt Kjøtt Fra råvare til produkt Næringsinnhold i kjøtt Arbeider man med kjøtt, så trenger man å vite hva ulike kjøttstykker fra ulike dyr inneholder av næring. Næringsinnholdet i ulike rå kjøttprodukter varierer

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014

Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Ut i verden: gammelt og nytt i mattrender 2014 Galina Gaivoronskaia*, info@futuresfood.no Ellinor Helge, ellinor.helge@getmail.no Norwegian foraged food, Craterellus tubaeformis(chanterelle), collected

Detaljer

Åpning Rørossamlinga 16-17.10 2013

Åpning Rørossamlinga 16-17.10 2013 Åpning Rørossamlinga 16-17.10 2013 Godtfolk, kjære alle sammen. Hjertelig velkommen til årets Rørossamling, og til 2 dager med forhåpentligvis både meningsfullt og lærerikt samvær. Jeg ser i alle fall

Detaljer

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor

Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor Å R S B E R E T N I N G 2 0 0 7 / 0 8 Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund Kjøttbransjens Servicekontor EN SLAGKRAFTIG BRANSJEORGANISASJON i den nye ordningen slik at konkurransenøytraliteten skal være

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer