Siri Ytrehus og Bjørn Richard Nuland. Gull eller gråstein. Status for rekruttering og kompetanseutvikling. i helse- og omsorgstjenestene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Siri Ytrehus og Bjørn Richard Nuland. Gull eller gråstein. Status for rekruttering og kompetanseutvikling. i helse- og omsorgstjenestene"

Transkript

1 Siri Ytrehus og Bjørn Richard Nuland Gull eller gråstein Status for rekruttering og kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenestene

2

3 Siri Ytrehus og Bjørn Richard Nuland Gull eller gråstein Status for rekruttering og kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenestene Fafo-rapport 2007:21

4 Fafo 2007 ISBN ISSN Omslagsfoto: Bernt Eide / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord 5 Sammendrag 7 Kapittel 1 Innledning Kompetanse Organisatorisk utvikling og rammer Standarder for god kvalitet Den videre gangen i rapporten 17 Kapittel 2 Framgangsmåte og datakilder Spørreskjemaundersøkelse til kommunene Casestudie i fem kommuner 20 Kapittel 3 Kjennetegn ved og status for kompetansearbeidet Kompetansekultur og faglig entrepenørskap Oppfølging av ansatte gir positive virkninger Status for kompetansearbeidet Organisatoriske betingelser for et helhetlig kompetansearbeid Oppsummering 27 Kapittel 4 Rekruttering av sykepleiere til helse- og omsorgssektoren Kommunenes rekruttering av sykepleiere Rekruttering i casekommunene Betydning av kommunekjennetegn for rekruttering Oppsummering 38 Kapittel 5 Kompetanseplan Kommuner som har plan Ansvar for iverksetting, oppfølging og evaluering av planen Innholdet i planene Oppsummering 48

6 Kapittel 6 Kompetansebehov og virke-midler i det lokale kompetansearbeidet Undersøkelser av kompetansebehovet Kompetansetiltak Vurdering av kompetansebehovet Behovet for stillinger Deltidsansatte Oppsummering 66 Kapittel 7 Kriterier for vurdering av en god helse- og omsorgstjeneste Kommunenes bruk av kvalitetsindikatorer i helse- og omsorgssektoren Bruk av kvalitetsindikatorer i casekommunene Oppsummering 76 Kapittel 8 Samarbeidet med spesialist-helsetjenesten og interkommunalt samarbeid Ambulerende tjenester Formelt samarbeid mellom pleie- og omsorgstjenesten og spesialisttjenesten Felles fagdag, krus og veiledning Egen stilling med ansvar for koordinering mellom sykehus og kommunene Interkommunalt samarbeid om helsefaglige spørsmål i eldreomsorgen Kommunenes kunnskapsbehov sett i sammenheng med bidrag fra spesialisttjenesten Oppsummering 87 Kapittel 9 Samarbeidet mellom det politiske og det administrative nivået Forankring av kommunal satsing på eldreomsorg Samarbeid mellom det politiske og det administrative nivået i casekommunene Oppsummering 93 Litteratur 95 Vedlegg 1 Eksempler fra fem kommuner 97 Vedlegg 2 Spørreskjema 121 Vedlegg 3 Intervjuguide casekommunene 134 Vedlegg 4 Redegjørelse for variabelen i analysen i tabell 4.9 og

7 Forord Denne rapporten er en kartlegging av norske kommuner med hensyn til kompetanse, bemanning og sikring av kompetansenivå innenfor helse- og omsorgstjenester til eldre, det vil si innenfor sykehjem, hjemmesykepleie, øvrige hjembaserte tjenester og omsorgsboliger. Regjeringen har gitt løfter om at man skal rekruttere nye årsverk i helse- og omsorgssektoren. Satsingen skjer ved å øke de økonomiske rammene til kommunene. Norsk sykepleierforbund (NSF) er i den forbindelse opptatt av at kvaliteten på tjenestene skal sikres. Det er viktig å få kartlagt hvordan kommunene velger å møte kompetansebehovet i sektoren. På oppdrag fra NSF har Fafo gjennomført en undersøkelse om rekruttering og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Funnene fra undersøkelsen presenteres i denne rapporten. Prosjektgruppen har bestått av prosjektleder Siri Ytrehus og prosjektmedarbeider Bjørn Richard Nuland. Bernhard Stormyr og Kristin Bang har vært kontaktpersoner i NSF. Kvalitetssikrer har vært Arne Grønningsæter hos Fafo. Vi vil gjerne takke Bærum kommune for nyttige innspill tidlig i prosessen, og de fem casekommunene for at de tok seg tid til å la seg intervjue. Vi vil også takke Anne Jensen, Anne Falch og Herdis Strøm Toft for arbeidet med å knytte kontakt med kommunene i forbindelse med spørreundersøkelsen og purring på manglende svar. Til slutt vil vi takke Agneta Kolstad og Bente Bakken ved informasjonsavdelingen hos Fafo for ferdigstilling av rapporten. Vi står alene ansvarlig for feil og mangler i rapporten. Siri Ytrehus, prosjektleder Oslo, juni

8 6

9 Sammendrag Denne rapporten handler om sykepleiekompetansen i helse- og omsorgstjenestene til eldre. Rapporten baserer seg på resultater fra en spørreskjemaundersøkelse til kommunene og på samtaleintervjuer med informanter fra fem kommuner. Målsetningen med undersøkelsen har vært å få fram kunnskap om de viktige kompetansemessige utfordringene tjenesten står overfor. 264 kommuner og seks bydeler i Oslo har besvart spørreskjemaet. Følgende tema behandles i rapporten: kommunenes arbeid med kompetanseutvikling og kompetanseplan i helse- og omsorgssektoren, rekruttering av sykepleiere til helse- og omsorgssektoren, kommunenes bruk av resultatindikatorer, samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med det politiske og administrative nivået. Rekruttering Svært få kommuner, cirka hver femte kommune i undersøkelsen, har en plan for rekruttering til helse- og omsorgssektoren. To av fem kommuner planlegger å lage en plan. Nesten halvparten av kommunene har problemer med å få rekruttert sykepleiere til sine tjenester. To av fem kommuner svarer at de mangler kompetente søkere til sine stillinger. Bortimot to av tre kommuner har samarbeid med en utdanningsinstitusjon om rekruttering. Den største andelen har samarbeid med videregående skoler om helsefagsarbeidere, mens litt under halvparten har samarbeid med utdanningsinstitusjoner som utdanner sykepleiere. En av fire har samarbeid med høgskole eller universitet om videreutdanning av egne ansatte. Mer enn halvparten av kommunene har støtteordninger for å legge til rette for videreutdanning for sine ansatte, der det mest vanlige er å gi permisjon med lønn og at kommunen betaler for videreutdanning. Mange kommuner har også ulike velferdstilbud som tilbys sykepleiere i helse- og omsorgstjenestene. Det mest vanlige er tilpasset turnus som tilbys i cirka to av tre kommuner, og barnehagetilbud som tilbys i en av to kommuner. Behov for flere sykepleierstillinger Over 70 prosent av kommunene mener det er for få sykepleierstillinger (helt enig og litt enig i at det er for få sykepleierstillinger). Dette er et høyt tall, særlig sett i lys av at det er ledelsesnivået i kommunene som har besvart spørreskjemaet. Andelen som er helt 7

10 enig i at det er for få sykepleierstillinger er høyest blant de største kommunene. Over halvparten av disse kommunene er helt enig i dette. To av fem kommuner sier det er for mange ubesatte stillinger for sykepleiere (helt enig/litt enig). 60 prosent av kommunene mener det er for mange deltidsstillinger for sykepleiere (helt enig/litt enig). Over 70 prosent av kommunene rapporterer om behov for flere sykepleierstillinger innenfor demensomsorg og geriatri. 60 prosent har behov for flere sykepleierstillinger innenfor kreftomsorg og rehabilitering. Omkring halvparten har behov for flere spesialsykepleierstillinger innenfor psykiatri og veiledning. Kompetanseplaner Vel halvparten 56 prosent av kommunene har en kompetanseplan. 28 prosent har andre strategier og virkemidler for kompetseutvikling. 16 prosent har ingen av delene. De største kommunene kommer dårligst ut. En av fem av disse kommunene har ingen av delene. Dårligst stilt er de største kommunene, der i underkant av halvparten har kompetanseplan og en av fem har verken kompetanseplan eller andre strategier og virkemidler. Selv om mange har kompetanseplan eller andre strategier, tyder vår undersøkelse likevel på et lite forpliktende planarbeid i mange kommuner: Få (25 prosent) har definerte mål for den medisinske behandlingen av eldre, og få har definert mål for finansielle poster. Bare 8 prosent har mål for andel heltidsstillinger i tjenesten. Mange av de mellomstore og små kommunene har ikke definert ansvaret for kompetanseplanene. Bare omkring 20 prosent har i planene definert hvem som skal ha ansvar for oppfølging og evaluering, og omkring 15 prosent for iverksetting. Bare omkring halvparten av planene omhandler hvordan sammensetningen av kompetansen skal være (45 prosent) og nyrekruttering (52 prosent). Likeledes tyder svarene på at planen er lite forpliktende med hensyn til den sykepleiefaglige kompetansen i tjenesten: Over en av tre av planene omhandler ikke den sykepleiefaglige kompetansen Bare en av fem har mål for antall ansatte sykepleiere Bare 14 prosent har mål for de ulike sykepleiefaglige spesialitetene Langt fra alle planene omhandler de ulike sykepleiefaglige spesialitetene. 42 prosent av planene omhandler behovet for spesialisering i geriatri, 42 prosent behovet for spesialisering i psykiatri, 40 prosent spesialisering i kreftomsorg, 35 prosent demensomsorg, 29 prosent rehabilitering og 19 prosent veiledning. 8

11 Kompetanseutviklingsarbeidet Standard for innhold og kvalitet for helse- og omsorgstjenestene I Stortingsmelding nr 25 ( ) fremmer regjeringen klare mål om at kommunene bør fastsette kvalitetskrav i helse- og omsorgstjenestene og at disse burde bli gjenstand for politisk diskusjon og behandling i kommunestyret. På tross av dette har bare cirka en av tre av kommunene etablert en standard for innhold og kvalitet for helse- og omsorgstjenestene. De større kommunene har i større grad enn de mindre etablert en kvalitetsstandard. Av de kommunene som har kvalitetsstandard, har cirka to av tre kommuner fått denne politisk behandlet og vedtatt. Undersøkelser av behovet for helsefaglig kompetanse i helse- og omsorgs-tjenestene rettet mot eldre I underkant av to av fem kommuner har gjennomført undersøkelser av behovet for helsefaglig kompetanse i helse- og omsorgstjenestene rettet mot eldre. Fire av fem av disse undersøkelsene baserer seg på kompetansesituasjonen blant ansatte. Få av disse undersøkelsene har tatt utgangspunkt i undersøkelser om eldres behov og den medisinske situasjonen. Det vanligste er å legge til grunn tall fra SSB (Kostra-tall) og tall om befolkningsutviklingen. Bruk av resultatindikatorer De fleste kommuner bruker et sett av indikatorer for å vurdere nivå på sine tjenester. Nesten alle kommuner bruker Kostra-indikatorer, men bare en av fem kommuner synes det er godt egnete resultatindikatorer for å fange opp om eldre pasienter har fått den medisinske behandlingen og de helsetjenester som er nødvendig. Både brukerundersøkelser, pårørendeundersøkelser og brukerråd skårer høyt som verktøy som er godt egnet til å fange opp om eldre pasienter har fått den medisinske behandlingen og de helsetjenester som er nødvendig. Samarbeid Mange kommuner (43 prosent) har samarbeid med omliggende kommuner, universitet og høgskoler og sykehus om utvikling av kompetanse i tjenesten. En tredel av kommunene har ulike prosjekter for å utvikle kompetansen i tjenesten. En av ti kommuner deltar i samarbeid omkring et distriktsmedisinsk senter. Andre typer interkommunalt arbeid som interkommunalt sykehjem og samarbeid om intermediære enheter er lite utbredt. Informasjonstiltak rettet mot det politiske nivået Av tiltak rettet mot politiske organer for å sikre at de har tilstrekkelig informasjon og kunnskap om behovet for helsefaglig kompetanse, er det mest vanlige tiltaket å 9

12 ha faglig innlegg på kommunestyremøte eller sektorutvalg. Dette gjøres i tre av fem kommuner. En av tre kommuner legger til rette for at politikerne kan dra på befaring til tjenestesteder, mens kun en av ti kommuner arrangerer studietur eller seminar. Informasjonstiltak mot det politiske nivået er mer utbredt hos de større kommunene enn i de mindre kommunene. Utsatte pasientgrupper blant eldre 35 prosent av kommunene mener at eldre med en psykisk lidelse har vansker med å få dekket sitt behov for medisinsk behandling og helsefaglig hjelp og oppfølging. Så mye som halvparten av de store kommunene mener dette. 29 prosent mener eldre med senil demens har vansker med å få dekket sitt behov for medisinsk behandling og helsefaglig hjelp og oppfølging. Bidrag fra spesialisttjenesten 49 prosent mottar bidrag fra spesialisttjenesten i regi av ambulerende team med spesialkompetanse i psykiatri, 28 prosent fra spesialisttema med kompetanse i demens, 26 prosent i kreftomsorg, 20 med kompetanse i geriatri og 17 prosent i rehabilitering. 65 prosent av kommunene har et formelt samarbeid med spesialisttjenesten omkring psykiatriske pasienter, 48 prosent har samarbeid omkring kreftpasienter og 42 prosent omkring pasienter med demens. 30 prosent har samarbeid omkring somatiske pasienter, 27 prosent omkring rehabilitering og 25 prosent omkring eldre pasienter. Felles kurs med spesialisttjenesten er blitt arrangert i 49 prosent av kommunene, 40 prosent har hatt felles fagdag og 29 prosent felles veiledning. 24 prosent av kommunene har opprettet en egen stilling som skal sørge for koordinering av samarbeidet mellom sykehuset og kommunen. Vår undersøkelse viser store forskjeller mellom kommunene i hvor omfattende samarbeid de har med spesialisttjenesten og når det gjelder deltakelse i interkommunalt samarbeid. Flere kommuner som har formalisert samarbeid med spesialisttjenesten omkring pasientgrupper, får også bidrag fra ambulerende team med spesialkompetanse på denne gruppen, og har hatt felles arrangement med spesialisttjenesten. Samlet vurdering Det er store forskjeller mellom kommunene, men en betydelig andel har kommet kort i arbeidet med å sikre kvalitet og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene til eldre. Mange mangler rekrutteringsplan. Samtidig sier en betydelig andel at det er behov for flere sykepleiere og at det er problemer med rekrutteringen. Det er derimot positivt 10

13 at mange kommuner har etablert samarbeid med utdanningsinstitusjoner omkring rekrutteringsarbeidet. Noen flere kommuner har plan for kompetanseutvikling, men våre resultater gir grunn til å stille spørsmål ved grunnlaget disse planene baserer seg på. Få har gjort undersøkelser av behovet for kompetanse, og våre resultater tyder på at mange kommuner har en lite forpliktende plan. Samtidig ser vi at mange har igangsatt ulike utviklingprosjekter for å bedre kompetansen i tjenesten. Mange peker på udekkede behov når det gjelder eldre pasienter med psykiske lidelser og demens. Vår undersøkelse gir også grunn til å stille spørsmål ved kommunenes oversikt over behovene, siden få har gjort egne undersøkelser som ser spesifikt på eldregruppen og deres behov og situasjon. Videre arbeid De kvalitative intervjuene viser at kommunene tar føringene fra regjeringen som kom med Stortingsmelding nr 25 ( ) på alvor, og tenker aktivt rundt hvordan de skal få kompetent arbeidskraft til sine tjenester. Den faglige ledelsen har spilt en sentral rolle og vært entreprenører for fagutvikling, og har møtt en positiv holdning fra den administrative ledelsen til tiltak og prosjekter. I et videre arbeid med å sikre kompetanseutvikling i alle deler av tjenesten, vil kommuner som fra før har gjort omfattende arbeid ha positive erfaringer å bygge videre. Mulighet til hospitering er et tiltak flere trekker fram som positivt for kompetanseutvikling. I tillegg til å utvikle forpliktende planer som tar utgangspunkt i lokale behov, kan det være av betydning at de ulike tjenestestedene involveres i deler av planarbeidet. Videreutdanning er et viktig virkemiddel for å sikre kompetanse og stabilitet. Fra casekommunene ble særlig erfaringer med sykepleiere med videreutdanning i geriatri trukket fram som positivt for eldreomsorgen. Videreutdanningen gir kunnskap og skaper motivasjon for og stabilitet i arbeidet. Våre undersøkelser tyder på at det ikke bare er mangel på stillinger som forårsaker dårlig tilgang for eldre til psykiatritjenester. Vanskelig tilgang på psykiatritjenester kan ha å gjøre med hvordan tjenesten er organisert. Eldre må sikres lik tilgang til denne tjenesten uavhengig av hvordan den organiseres. Pasientene skal motta hjelp fra mange ulike aktører. Det vil være av stor betydning å få fram mer kunnskap om gode organisasjonsmodeller, samarbeidsformer og tverrfaglig arbeid i eldreomsorgen. Vi har sett at det varierer i hvor stor grad kommunene mottar bidrag fra spesialisttjenesten. Mange kommuner har få eller ingen bidrag herfra. Vi mangler kunnskap om hvordan samarbeidet mellom spesialisttjenesten og kommunene kan utvikles for å sikre at kompetansen kommer eldre til gode. 11

14 Samarbeidet med utdanningsinstitusjoner oppleves som positivt og viktig. Intervjuene i casekommunene tyder på at det er stor interesse for undervisningssykehjemmet. Undervisningssykehjemmet kan være en drivkraft i kommunenes utviklingsarbeid. I arbeidet med undervisningssykehjemmet må det også lages planer for videreformidling av kunnskapen både til kommunen og til andre kommuner. Det bør også jobbes særskilt med prioriteringer omkring hvilke felt som velges ut for fordyping og kompetanseutvikling. Hjemmetjenesten har særegne utfordringer på mange områder. Ansatte har andre muligheter til samarbeid med kollegaer. Det å sikre god samhandling med leger kan være en utfordring. Det å jobbe i eldres eget hjem innebærer også spesielle utfordringer. Ved lav bemanning, vil eldre med stort behov for helsehjelp være særlig utsatt. De spesielle utfordringene i hjemmetjenesten til eldre, kan være argument for at det bør utvikles egne tiltak i samarbeid med universitet og høgskoler, etter modell av undervisningssykehjemmet, for hjemmetjenesten. Mer kunnskap på dette feltet kan bidra til at eldre kan bli boende i eget hjem, også med omfattende behov for helsehjelp. En av casekommunene hadde forslag om etablering av helsestasjon for eldre. Helsestasjon for eldre kan være et tiltak som kan bedre eldres tilgang til aktuell kompetanse. 12

15 Kapittel 1 Innledning Denne rapporten handler om sykepleiekompetansen i helse- og omsorgstjenestene til eldre. Rapporten baserer seg på resultater fra en spørreskjemaundersøkelse til kommunene og på samtaleintervju med informanter fra fem kommuner. Målsetningen med undersøkelsen er å få fram kunnskap om de viktige kompetansemessige utfordringene tjenesten står overfor. 258 kommuner og seks bydeler i Oslo har besvart spørreskjemaet. Følgende tema behandles i rapporten: kommunenes arbeid med kompetanseutvikling i helse- og omsorgssektoren, rekruttering av sykepleiere til helse- og omsorgssektoren, kommunenes bruk av resultatindikatorer, samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og samarbeidet med det politiske og administrative nivået. Sykepleietjenesten i kommunene gjennomgår store endringer, noe som stiller store kompetansekrav til yrkesgruppen. Nye behandlingsmuligheter, mer poliklinisk behandling og kortere liggetid i sykehus fører til nye utfordringer med tanke på å sikre eldre nødvendig medisinsk behandling og helsehjelp. Eldre pasienter i sykehjem og hjemmetjenesten har mange medisinske diagnoser hver. I kommunene skal sykepleieren bidra til å sikre og følge opp den medisinske behandlingen i kombinasjon med mål om en individualisert omsorg, selvstendighet og innflytelse for pasientene. Dette skal skje under helt andre arbeidsbetingelser enn i sykehusene. Ikke minst har sykehusene atskillig høyere grad av institusjonaliserte rutiner og rådgivningsstrukturer med annen spesialistkompetanse lett tilgjengelig. Å styrke kompetansen i kommunenes helse- og omsorgstjenester nevnes i Stortingsmelding nr 25 ( ) som et av de viktigste virkemidlene for å sikre god kvalitet i tjenesten. Innen utgangen av 2009 skal nye årsverk bidra til bedre kapasitet og bedre tjenester til å møte framtidens utfordringer. Sykepleierne skal utgjøre en betydelig del av de nye årsverkene. Fordelingen av nye årsverk skal være en tredel med helse- og sosialfag på videregående nivå (helsefagarbeidere/hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/aktivitører m.v.), en tredel sykepleiere og en tredel med annen høgskole- og universitetsutdanning. Som en del av Stortingsmelding nr 25 ( ) er en ny statlig kompetanseplan for kapasitetsvekst og kompetansehevning Kompetanseløftet 2015 utviklet. Denne planen etterfølger tidligere planer Rett person på rett plass og Rekrutteringsplan for betre kvalitet Videre- og etterutdanning er et sentralt virkemiddel i den nye planen. Videreutdanningsmuligheter bidrar til å øke rekrutteringen og holde på arbeidskraften. 13

16 1.1 Kompetanse Kompetansebegrepet kan defineres og avgrenses på ulike måter. Både kunnskap, ferdigheter, evner, muligheter, holdninger og motivasjon kan inngå som aspekt i begrepet. Kunnskap tenker vi gjerne på som et type fast «lager» som det er mulig å ta i bruk i ulike situasjoner. En vanlig avgrensing av kompetanse når det gjelder kunnskap er å si at kompetanse, i motsetning til kunnskap, relaterer seg til et spesifikt praksisfelt. Kompetanse har å gjøre med samfunnets krav til enkeltindividet, særlig i arbeidslivet. Det som er typisk for en spesifikk kompetanse ses gjerne i forhold til de oppgaver og den arbeidsorganisasjonen der kompetansen skal anvendes. Det er videre vanlig å skille mellom real- og formell kompetanse. Formalkompetanse refererer seg til gjennomførte formelle utdanningsløp, mens realkompetansen er den kompetansen som personen faktisk innehar. I rammeplan for sykepleierutdanningen fra 2004 beskrives sykepleierens kompetanse som «en helhet av kunnskaper, holdninger og ferdigheter og innebærer selvstendighet til å kunne fungere og handle overfor pasienter og pårørende». Vi vet at det oftest vil være store kompetansegap mellom den kunnskap vi tilegner oss gjennom en yrkesutdanning, og den som vil kreves i en fastlagt yrkesposisjon. Ved nyansettelse skjer en sosialisering til, og dermed innføring i, en spesifikk yrkesrolle med tilhørende kunnskap, ferdigheter og holdninger som finnes på arbeidsplassen. Muligheten til å ta i bruk kunnskap den enkelte bringer med seg, kan avhenge av det arbeidsfellesskapet man inngår i. Organiseringen og kulturen, deriblant samarbeidspartneres innstillinger, holdninger og kompetanse, er alle faktorer som har betydning. En faglig forsvarlig yrkesutøvelse handler også om å kjenne til grenser for egen kompetanse. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere berører dette spørsmålet i et eget punkt. Sykepleiere har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig og etisk forsvarlig. Sykepleieren skal kjenne til både styrke og begrensning, og må søke hjelp og støtte i vanskelige situasjoner (NSF 2001 pkt. 4.1, 4.2 og 4.3). Dette aspektet omhandles også i lov om helsepersonell. Ifølge loven skal helsepersonell henvise pasienter når egen kompetanse ikke strekker til. Helsepersonell skal samarbeide med andre aktuelle yrkesgrupper når det er nødvendig for å møte pasientens behov (Helsepersonelloven 1999, 4). 14

17 1.2 Organisatorisk utvikling og rammer I Norge kjennetegnes det kommunale nivået av sterk selvstendighet. Kommunene kan selv velge hvordan de vil organisere tjenestetilbudet. Kommunene har gjennomgått en endring som innebærer en utvikling mot flat struktur og større autonomi for ledere. Dette er en utvikling som kan ha hatt betydning for muligheten til å sikre fagkompetansen i tjenesten. Mellomledernivået og etatsgrenser er fjernet. Tjenestesteder har blitt resultatenheter som rapporterer direkte til rådmann. Denne modellen finnes nå i en betydelig andel av kommunene. Tradisjonelt var de kommunale velferdstjenestene inndelt i fagsektorer. Medvirkende årsaker til utviklingen mot endring av etatsgrenser har vært økende utgifter lokalt, og selvstendige fagsektorer som har blitt oppfattet som et hinder for å få til lokale prioriteringer på tvers av de etablerte sektorgrensene. Hovedfinansieringen av det kommunale tjenestetilbudet er rammefinansiering fra staten, samt kommunenes egne skatteinntekter. Før innføringen av dette inntektssystemet skulle øremerkede tilskuddsordninger dels bidra til økonomisk utjevning mellom kommunene og dels skaffe kommunene inntekter. Problemet med denne ordningen var at man endte opp i en uoversiktlig situasjon med svært mange ulike ordninger. Rammefinansiering gjennom inntektssystemet ble derfor innført i Samtidig som kommunene i denne situasjonenen er fristilt med hensyn til organisasjonsmodell, gjør andre statlige styringsmekanismer seg gjeldende. Nyere organisasjonsfilosofi som gjerne går under betegnelsen New Public Management, preger utviklingen. I dag utvikles reguleringer fra statlig hold med fokusering på rutiner og rapporteringer, felles resultatindikatorer, både for kvalitet og effektivitet. Andre styringsmekanismer er bruk av informasjon fra sentralt hold og statlige tilskuddsmidler for å sikre at spesifikke sektorer prioriteres. 1.3 Standarder for god kvalitet Kompetansebegrepet knyttes til kvalitet. Rett kompetanse skal gi god kvalitet i tjenesten. Innenfor helse- og sosialsektoren generelt er det, i tråd med New Public Management- filosofien, økende fokusering på kvalitetsstyring og standarder for måling av kvalitet. Generelt for helse- og sosialsektoren er det pekt på at oppmerksomhet på kvalitet og utvikling av ulike kvalitetsstandarder har gått hånd i hånd med økonomisering og effektivisering (Gibson 1998, Vabø 2002). Nye typer kvalitetstyringssystemer er utviklet for å sikre innsyn, rettssikkerhet og kontroll av utgifter (Vabø 2002). Hva som skal velges som styringsmål på kvalitet, har det ikke vært enighet om. En årsak til 15

18 dette som gjerne trekkes fram, er at velferdssektoren preges av sammensatte og til dels motstridende mål for virksomheten (Gibson 1998, Vabø 2002). Fordi det ikke er lett å fastsette klare og entydige mål, er det heller ikke lett å fastsette kvalitetsstandarder. Kvalitetsmål kan enten ta utgangspunkt i innsatsfaktorer «input-en» eller i resultatet «output-en». I mange sammenhenger er det pekt på problemer med å finne fram til relevante og gode mål for resultatet («output-mål»), for hvilke standarder som skal gjelde og for hvilke metoder som skal brukes for å måle om standarden er nådd i eldreomsorgen (Slagsvold 1995, Vabø 2002). Nye styringsverktøy og kvalitetsstandarder som baseres på resultatet output-en sikrer ikke at eldre har kontakt med personer de har tillit til, som kjenner dem og som kan hjelpe dem når behovene oppstår. Eldre har behov for personer som kan tilpasse tjenestene til nye situasjoner og nye behov (Szebehely 1995). Det å finne fram til gode standarder for kvalitet for medisinsk behandling og nødvendig helsehjelp til eldre, er viktig. Helse- og omsorgstjenesten har ikke tilgjengelighet til spesialkompetanse, system, regler og rutiner for medisinsk behandling og oppfølging på samme selvfølgelige måte som sykehus. I den sosialpolitiske forskningen er det ofte påpekt at det er klare begrensninger ved å bruke bare subjektive vurderinger av behov for ulike tjenester og tilbud. Særlig tre forhold er i litteraturen trukket fram som innvendinger mot dette: For det første vil mange eldre ha sykdommer som gjør kommunikasjon vanskelig, noe som gjør at de har begrensede muligheter til å uttrykke ønsker og behov. For det andre er det store problemer knyttet til å fremme krav i et omsorgssystem som pasienten er helt prisgitt og avhengig av. For det tredje, og særlig viktig med tanke på de medisinske behovene, vil mange ha begrenset kunnskap. Det er vanskelig å ha mening om og/eller ønske seg noe som en ikke har kunnskaper om. Utfordringen er å legge til rette for medvirking tross kunnskapskløft og ulikhet i maktforhold. I dag er det svært store variasjoner i sykepleierdekningen i helse- og omsorgstjenesten mellom kommunene, noe som gir svært ulike betingelser for eldres tilgang på aktuell kompetanse. Rapport fra «Rekruttering for betre kvalitet. Rekrutteringsplan for helseog sosialpersonell » pekte på at tilgangen på de fleste personellgrupper med helse- og sosialfaglig utdanning fra universitet og høgskole var tilfredsstillende i perioden Fra 2003 til 2005 økte antall sykepleiere med 2180 årsverk i kommunene, tilsvarende en årlig vekst på fem prosent, som samsvarer med planens målsetninger. Men rekrutteringsplanen peker på store variasjoner mellom fylkene både med hensyn til rekruttering og med hensyn til antall eldre over 80 år. Oslo rekrutterte dårlig og har dårlig sykepleierdekning per eldre over 80 år. De geografiske forskjellene har økt i løpet av planperioden. Økningen i årsverk var størst for de nordligste fylkene. Troms og Finnmark har hatt en betydelig forbedring i sykepleierdekningen de siste årene. Østlandsfylkene har dårligst dekning sett i forhold til antall eldre over 80 år og i forhold til befolkningen som helhet. Mangelen på sykepleiere var størst i Oslo- og Akershus-regionen (Rekrutteringsplan ). 16

19 Vi har forløpig utviklet få regler og krav for god kvalitet og tilfredsstillende helsehjelp til eldre. Legetime per uke per beboer på sykehjem og i boliger med heldøgns pleie og omsorg, er nå innført som ny indikator for kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Andre indikatorer er brukertilpassede enerom med eget bad/wc, andel plasser i enerom, andel fagutdannet personell i pleie og omsorg, beboere på tidsbegrenset opphold i institusjon, system for brukerundersøkelser, andel kommunale sosialtjenester som har egen serviceerklæring og andel kommuner som gjennomfører en egen brukerundersøkelse for sosialtjenesten. 1.4 Den videre gangen i rapporten I neste kapittel presenteres det metodiske opplegget for undersøkelsen og hvilke datakilder undersøkelsen baseres på. Kapittel 3 baserer seg på resultatene fra casekommunene. På bakgrunn av funn fra de fem casene, redegjør vi for forhold som synes å ha hatt sentral betydning for muligheten til fagutvikling. Kapittel 4 viser kommunenes arbeid med rekruttering av sykepleiere til helse- og omsorgssektoren. Vi viser hvordan kommunene vurderer sykepleierdekningen i dag, hvor mange kommuner som har rekrutteringsplan, innholdet i planene, hvordan arbeidet med planene er forankret, hvilke grupper planer er rettet mot og hvem som er ansvarlig for dette planarbeidet. Kapittel 5 viser hvor mange som har kompetanseplaner, hva slags grunnlag disse planene baserer seg på, hvem som har ansvaret for å iverksette, følge opp og evaluere planene, og hva planene innholder. Kapittel 6 redegjør for hvor mange kommuner som har undersøkt kompetansebehovet i tjenesten, hvilke typer undersøkelser som er gjennomført og hvilke kompetansetiltak kommunene har. Videre viser kapittelet kommunenes vurderinger av kompetansebehovet generelt og kompetansebehovet med hensyn til ulike eldre grupper spesielt. Sist i kapittelet redegjør vi for kommunenes vurdering av behovet for syke-pleierstillinger, behovet for stillinger innenfor ulike sykepleiespesialiteter og kommunene sitt syn på deltidsproblematikken. Kapittel 7 tar opp hvilke resultat- og kvalitetsindikatorer kommunene benytter seg av for å kontrollere at eldre har fått tilfredsstillende medisinsk behandling og helsetjenester. Videre viser vi i kapittelet kommunenes vurdering av de ulike verktøyene. I kapittel 8 redegjør vi for hvor mange kommuner som mottar hjelp fra ulike ambulerende team i regi av spesialisttjenesten, hvor mange som oppgir at de har et formalisert samarbeid omkring ulike pasientgrupper, som har arrangert kurs, fagdager og veiledning for å sikre kompetanseoverføring fra spesialisttjenesten og som har egen stilling for å 17

20 koordinere samarbeid. Siste del av kapittelet omhandler interkommunalt samarbeid. Vi viser hvor mange kommuner som deltar i interkommunalt samarbeid. Kapittel 9 viser hvordan satsing på eldreomsorg er nedfelt i handlingsplaner og hvordan det politiske nivået i kommunen er involvert i prosessen med handlingsplaner og kvalitetsstandarder. Sist i rapporten i vedlegg 1 beskriver vi nærmere de fem casekommunene. På bakgrunn av samtaleintervjuene her beskriver vi kompetansearbeidet og utfordringer i casekommunene. Vi redegjør for organiseringen av tjenestetilbudet, rutiner for informasjon om tjenestetilbudet til politikerne, kompetansetiltak og kompetanseutfordringer i eldreomsorgen. 18

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud tilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens helhetlige tjenestetilbud. Den viste for øvrig til nærmere beskrivelse

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Medisinsk kompetanse på sykehjem Fra: KS Dato: 04.03.2015 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

Hvilke sammenhenger finnes mellom kompetansearbeid og innovasjon og utvikling i kommunesektoren?

Hvilke sammenhenger finnes mellom kompetansearbeid og innovasjon og utvikling i kommunesektoren? Sammendrag KS- kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon har gitt Asplan Viak as i samarbeid med forskningsstiftelsen Fafo et oppdrag med å utrede følgende problemstillinger: Hvordan benytter

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier pasienter og brukere? Kvaliteten er ikke god nok Tjenestene oppleves ikke helhetlige Det er for lite koordinering mellom dem Det er for lite brukerinvolvering. Fastlegene er for dårlig integrert

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Utlysning av midler 2013 omsorgstjenesten KOMPETANSELØFTET 2015

Utlysning av midler 2013 omsorgstjenesten KOMPETANSELØFTET 2015 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 20.03.2013 2013/1202-1 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/rådmannen Øvrige mottakere jf adresseliste Utlysning av midler

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Sammendrag KARI LUDVIGSEN, HILDE DANIELSEN: UNI RESEARCH ROKKANSENTERET RAPPORT

Sammendrag KARI LUDVIGSEN, HILDE DANIELSEN: UNI RESEARCH ROKKANSENTERET RAPPORT KARI LUDVIGSEN, HILDE DANIELSEN: NY OPPGAVEFORDELING MELLOM PERSONELLGRUPPER I HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN: VEIEN Å GÅ FOR Å SIKRE FRAMTIDAS VELFERDSTJENESTER? UNI RESEARCH ROKKANSENTERET RAPPORT 2 2014

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Professor Anne G. Vinsnes, ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 Anne G. Vinsnes 2 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med mange og sammensatte

Detaljer

Utdanning og kompetanse

Utdanning og kompetanse 26 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Utdanning og kompetanse Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stadig økende. Andelen nye lærlinger øker særlig innen helse- og oppvekstfag. De aller fleste

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste

Fremtidens primærhelsetjeneste Statssekretær Lisbeth Normann 9.2. 2016 For å begynne med det viktigste, hva sier (og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid

Detaljer

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017 Antall respondenter og svarprosent pr. undersøkelse 2017: Brukerundersøkelse Respondenter Svar Svarprosent Ergo- og fysioterapitjenesten - brukere 68 15 22 Helsestasjon

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Praksisstudier på tvers av sektorer.

Praksisstudier på tvers av sektorer. Hovedprosjekt: Når samhandling kreves. Delprosjekt 2 Praksisstudier på tvers av sektorer. Hovedprosjektet Hovedprosjekt: Når samhandling kreves Delprosjekt 1: Tilpasning til framtidens spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det? Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet 1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Forventninger. Det skal etableres tverrfaglige lavterskeltilbud innen helse- og omsorgstjenestene, psykiske helse- og rustjenestene.

Forventninger. Det skal etableres tverrfaglige lavterskeltilbud innen helse- og omsorgstjenestene, psykiske helse- og rustjenestene. Forventninger Alle kommuner har utarbeidet lokale helse- og omsorgsplaner som del av det helhetlige kommuneplanarbeidet Alle kommuner har iverksatt tiltak for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet til

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt

Detaljer

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis Praktiske verktøy og eksempler Strategisk kompetansestyring KOMPETANSEPLANLEGGING IMPLEMENTERING AV TILTAK

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen Vår dato Vår referanse 28.02.2013 2013/553 (bes oppgitt ved svar) Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Irene Hanssen, 62 55 13 58 731.9

Detaljer

Samhandling i praksis

Samhandling i praksis Samhandling i praksis Inspirasjon mot 2015 Utviklingssentrene roller, organisering og oppgaver Kathrine Cappelen University of Agder Telemark University College Aftenposten 04.11.2010 «Før lå pasientene

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre Seksjonsleder Per Morten Jørgensen Innhold Om riksrevisjonen, mandat, arbeid og rapporter Bakgrunn, mål og

Detaljer

Arbeidsgiverstrategier og ledelse

Arbeidsgiverstrategier og ledelse 18 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Arbeidsgiverstrategier og ledelse Høyt sykefravær og en høy andel deltidsansatte er fortsatt de største arbeidsgiverutfordringene for kommunene. For fylkeskommunene

Detaljer

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014

Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Verdens fineste stilling er ledig! - Vi har en jobb å gjøre. Hvem skal gjøre hva? Rekrutteringskonferanse i Østfold, 9. april 2014 Stortinget Utdanningsdirektoratet opererer langs to akser 2 Sektoraksen

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Helhetlig tjenestetilbud

Helhetlig tjenestetilbud Helhetlig tjenestetilbud BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 15.2.2017, sak 3/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av kommunens arbeid med å gi et helhetlig tjenestetilbud til innbyggerne.

Detaljer

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem St meld nr 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem 2 OMSORGSTJENESTEN Brutto driftsutg 54 mrd kr 50/50 fordeling

Detaljer

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger

UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE. Mona Wiger UTDANNINGENES UTFORDRINGER I NYE RAMMER FOR SAMHANDLING OG E-HELSE Florence Nightingale anno 2010 En kompetent sykepleier som blir hørt, og utfører sitt arbeid profesjonelt og kunnskapsbasert. Er faglig

Detaljer

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 1 Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 2 1. Sammendrag... 3 2. Hvem er vi og hva skal vi drive med?... 3 3. Kompetansebehov... 3 3.1. Hva trenger vi av kompetanse i 2014?... 4 3.2.

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid,

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, 2002 2005 Trine Myrvold, NIBR Konferansen Kommuner og psykisk helsearbeid Oslo 12.02.07 Disposisjon Om evalueringen og

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Plan for utvikling av kompetanse og tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg

Plan for utvikling av kompetanse og tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/1887-1 Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Plan for utvikling av kompetanse og tjenester 2016-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Nina Mevold, kommunaldirektør Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune. Sykehjem i Bergen kommune - morgendagens utfordringer 11.

Nina Mevold, kommunaldirektør Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune. Sykehjem i Bergen kommune - morgendagens utfordringer 11. Nina Mevold, kommunaldirektør Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune Sykehjem i Bergen kommune - morgendagens utfordringer 11. Mars 2014 1 217 Fastleger 18 private ideelle 170 Fysioterapeuter

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-7 053 &14 PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Økonomi Ansatte Interne prosesser

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 19.03.2014 2014/1793-1

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 19.03.2014 2014/1793-1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Karina Kolflaath 77 64 20 50 19.03.2014 2014/1793-1 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/rådmannen Øvrige mottakere jf adresseliste UTLYSNING AV MIDLER

Detaljer

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):

Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ): Fra Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015): 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Omsorgsutfordringene de neste tiårene, kan ikke overlates til helse- og omsorgstjenesten alene. De må løses ved å involvere

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Tildelingsbrev 2016 pkt Omsorgsplan Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 1

Tildelingsbrev 2016 pkt Omsorgsplan Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 1 Tildelingsbrev 2016 pkt 3.1.3 Omsorgsplan 2020 Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 1 Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 2 Thea H Kveinå, seniorrådgiver FMNT 3 Utviklingstrekk tjenester i hjemmet Thea H

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Jane Glende Seksjonsleder Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Praksisprosjektet Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler?

Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene. Én logikk eller fler? Frivillig arbeid i de kommunale omsorgstjenestene Én logikk eller fler? Økt fokus på frivillighet de senere år Fra 1990-tallet og utover har det vært økende politisk interesse og verdsetting av frivillighet

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Kompetanseutvikling. Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø RISØR KOMMUNE. Vi skal vokse

Kompetanseutvikling. Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø RISØR KOMMUNE. Vi skal vokse Kompetanseutvikling Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø 04.12.14 Organisasjonskart Enhetsleder 122,5 årsverk Avd. for hjemmetjenester 42 årsverk Avd. for psykisk helse, rehabilitering

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens

Detaljer