mattrygghet, fôrhygiene, landdyrhelse og fiske- og skjellhelse

Transkript

1 Årsmelding 2003

2 Veterinærinstituttet er et nasjonalt forsknings- og kompetansesenter innen mattrygghet, fôrhygiene, landdyrhelse og fiske- og skjellhelse Veterinærinstituttet satser på forskning og utvikling for å utvikle og oppdatere metoder og skaffe ny kunnskap om sykdomsårsaker og sammenhenger beredskap og overvåking for å sikre rask oppklaring av sykdomsutbrudd, forebygge tap og dokumentere helsetilstanden Harstad Tromsø rådgivning og risikovurdering for å kunne gi forskningsbasert beslutningsstøtte om bekjempelse og sykdomsforebyggende tiltak kommunikasjon og brukerorientering for å sikre effektiv samhandling, utvikle gode relasjoner og et tjenestetilbud basert på brukernes behov. Veterinærinstituttet har regionale laboratorier som skal sikre et desentralisert diagnostisk apparat for landdyr, fisk og skjell. Laboratoriene har nasjonale oppgaver innen sykdomsovervåkning og deltar aktivt i nasjonale og regionale forskningsprosjekter. Trondheim Bergen Sandnes Oslo Veterinærinstituttet tilbyr laboratorietjenester og utredninger i forbindelse med diagnostikk og helsekontroll av landdyr, fisk og skjell laboratorietjenester og utredninger i forbindelse med analyser av fôr og næringsmidler Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium for alvorlige sykdommer hos landdyr, fisk og skjell. 2

3 Innhold Om Veterinærinstituttet 2 Status og utfordringer 4 Forskning og utvikling 6 Kartlegging/overvåking av næringsmidler 12 Overvåkingsprogrammer for landdyr, fisk og skjell 14 Norsk zoonosesenter 16 Helsesituasjonen for oppdrettsfisk 18 Beredskap og diagnostikk regionalt 20 Biotoksiner 22 Hvor kommer smitten fra? 25 Diagnose: Postweaning multisystemic wasting syndrome (PMWS) 26 Dyrevelferd 28 Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) 29 IPN gensekvenser knyttet til virulens 30 Nye diagnostiske metoder: Pankreassykdom (PD) 31 Skjell og infeksiøs lakseanemi (ILA) 32 Allergener i mat 33 Nøkkeltall for Veterinærinstituttet 34 Styrets årsberetning 35 Resultatregnskap og balanse pr Noter til resultat og balanse for Publisering og formidling The chief executive: Fit for the future 45 Keyfigures for the National Veterinary Institute 46 About the National Veterinary Institute 47 Foto: Andersson, Mikael/Mira/Samfoto - s 16, 17, Aunsmo, Arnfinn s 21, Benestad, Sylvie s 9, 46, Bengtsson, Gunnar s 7, Brunborg, Inger Marit s 26, 27, Carrouée, Benoît (UNIP) s 46, Catrinius, Inger s 4, 5, 24, 40, 48, Flåøyen, Arne s 43, Fæste, Christiane Kruse s 33, Gjerde, Bjørn s 28, Gudmundsson, Sveinn s 20, Handeland, Kjell s 11, Hellberg, Hege s 1, 5, 18, 20, 32, 42, Helsetjenesten for svin s 26, 42, 48, Kirkemo, Anne-Mette s 6, 32, 48, Kongstorp, Ruth Torill s 29, Kosiak, Barbara s 22, Kvitle, Bjørg s 25, Løvland, Atle s 11, MacKenzie, A. Lincoln s 22, Mo, Tor Atle s 8, 18, Moldal, Torfinn s 26, 27, Poppe, Trygve s 1, 8, 9, 18, 29, 40, 41, 42, Solheim, Roar s 25, Samdal, Ingunn Anita s 22, 24, Sandvik, Morten s 24, Santi, Nina s 46, Taksdal, Torun s 30, 31, Tollersrud, Tore s 10, Tollisen, Elisabeth s 22, 34, Wold, Elin s 12. 3

4 Status og utfordringer Veterinærinstituttet er i kontinuerlig endring. På mange arbeidsplasser utløser endringer negative motkrefter som tapper krefter. Ved Veterinærinstituttet er det etablert en kultur i organisasjonen som gjør at forslag til endringer oppfattes som en utfordring til å finne gode og konstruktive løsninger, enten endringene gjelder faglige eller organisatoriske forhold. Etableringen av Mattilsynet er et synlig utrykk for en endring av norsk forvaltning som i realiteten er langt mer omfattende enn etablering av et nytt forvaltningsorgan. Endringen angår også Veterinærinstituttet. Vår eier, Landbruksdepartementet, forventer at Veterinærinstituttet utvikler seg videre som uavhengig forskningsinstitusjon innen dyrehelse og mattrygghet. Som et ledd i reformarbeidet har forvaltningsansvaret for fiskesykdommer blitt overført til Fiskeridepartementet. Vi opplever at Fiskeridepartementet ønsker oss velkommen med ord og handling. Den positive mottakelsen i Fiskeridepartementet oppfattes som en anerkjennelse for mange års godt arbeid med fiskehelse og fiskesykdommer ved Veterinærinstituttet. Det er samtidig en vitamininnsprøyting når det gjelder videre arbeid innen dette området. Forskning og kunnskapsutvikling er en hovedoppgave for Veterinærinstituttet. Det er umulig å fremskaffe et objektivt resultatmål for kompetanse. Antall publikasjoner i internasjonale tidsskrifter og antall doktorgrader gir en indikasjon på kvalitet og kvantitet på forskningsaktiviteten. I 2003 publiserte medarbeidere ved instituttet 80 publikasjoner i anerkjente tidsskrifter med kvalitetsbedømmelse og 6 medarbeidere har blitt meddelt doktorgraden. En slik vitenskapelig produksjon er ikke mulig uten en grunnleggende kompetanse i miljøet. Dette representerer en kunnskapsmessig beredskap for forvaltning, næringer og det øvrige samfunnet. Overvåkingsprogrammene som har blitt gjennomført i regi av Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn, økte i omfang også i Den omfattende økningen i antall undersøkelser med henblikk på skrapesyke var en faglig og organisatorisk utfordring, spesielt for de regionale laboratoriene. Allerede fra årets første måned leverte vi resultater fra overvåkingen av skrapesyke til våre oppdragsgivere i henhold til de internasjonale forpliktelser Norge har på dette området. Den diagnostiske og analytiske kompetansen og kapasiteten ved Veterinærinstituttets mange laboratorier er fundamentet for virksomheten, enten formålet er forskning, beredskap, overvåking, sykdomsforebyggende tiltak eller undersøkelser for å avklare årsaksforholdene ved sykdom eller mistanke om sykdom hos dyr i vann eller på land. Mangfoldet av sykdommer og diagnoser har i 2003 vært stort. Noen sykdommer har ikke blitt påvist tidligere i Norge slik som aviær rhinotrakeitt hos fjørfe og postweaning multisystemic wasting syndrome (PMWS) hos gris. I andre tilfelle avdekkes omfattende spredning av en tidligere kjent sykdom, slik som mædi hos sau. Noen sykdommer, slik som parvicapsulose hos laksefisk, diagnostiseres i nye geografiske områder. I noen tilfelle blir indikasjonene på infeksiøse årsaksforhold sterkere. Dette gjelder for eksempel hjerte- og skjelettmuskelbetennelse hos laks. I andre tilfelle slik som ved Nor98 hos sau, blir betydningen av et smittestoff som årsak til sykdommen redusert. Innen matområdet danner 4

5 analyser grunnlag for tiltak som kan forebygge sykdom hos menneske, for eksempel ved at matvarer med stoffer som kan gi allergi blir fjernet fra markedet før sykdom oppstår. Resultatene av de diagnostiske undersøkelsene og analysene gir også grunnlag for refleksjoner om årsaker og forklaringer. Innen oppdrettsnæringen bekreftes fortsatt utsagnet om at «en sykdom som er et fenomen hos villfisk, kan bli et problem hos oppdrettsfisk». Dessuten kan det synes som om strukturendringene i næringa med selskaper som eier lokaliteter i mange regioner, har ført til økt transport av biologisk materiale med den risiko det medfører. Hos varmblodige dyr kan økt kontakt over landegrensene trolig forklare noen av de nye infeksjonssykdommene, blant annet hos hobbyfjørfe. Det er videre klare indikasjoner på at trekkfugler representerer en risiko for introduksjon av infeksiøse fjørfesykdommer. Betydningen av ville dyr generelt som reservoar for sykdommer synes dessuten å være økende. Dette gjelder ikke bare sykdommer som kan overføres til husdyr. Flere av de sykdommene som er påvist hos ville dyr har et zoonotisk potensial, de representerer med andre ord smittefare for mennesker. Forvaltning, næringer og samfunnet for øvrig etterspør i økende grad troverdig og lettfattelig informasjon fra forskningsinstitusjoner. Kommunikasjon og samfunnskontakt har derfor blitt en prioritert oppgave ved Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet har hatt både faglige og organisatoriske utfordringer i Lokalisering har vært en av disse. Selv om de endelige beslutningene ikke er tatt, planlegger vi en fremtid med utgangspunkt i et sentrallaboratorium på Adamstua i Oslo. Alliansen med Norges veterinærhøgskole ble styrket og videreutviklet i Vi må imidlertid finne vår plass i et mangfold av forskningsinstitutter som på en eller annen måte er knyttet til matproduksjon på land eller i vann. Samarbeid basert på fornuftig rolleavklaring blir avgjørende for videre utvikling. En annen strategisk utfordring for Veterinærinstituttet er å finne en riktig balanse mellom våre oppgaver som uavhengig forskningsinstitusjon som gir forskningsbasert forvaltningsstøtte, og kommersielt laboratorium som leverer laboratorietjenester og bidrar til næringsutvikling. Roar Gudding 5

6 Forskning og utvikling Veterinærinstituttets primære oppgaver er å gi forskningsbasert forvaltningsstøtte til myndighetene på områdene mattrygghet, fôrhygiene, dyre-, skjell- og fiskehelse. Forskningen spenner fra grunnleggende aktiviteter innen mikrobiologi, immunologi, kjemi og toksikologi til anvendte problemstillinger knyttet til mattrygghet og ulike sykdommer hos produksjonsdyr, fisk, skjell og vilt. En aktiv forskning er viktig for å ha høy kompetanse innen diagnostikk, analyse, beredskap, epidemiologi, risikovurdering samt forebyggende helsearbeid og sykdomskontroll. I det følgende er det gitt eksempler på prosjekter og oppnådde resultater. Mattrygghet og fôrhygiene Det meste av forskningen gjøres i samarbeid med institusjoner nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt er Norges veterinærhøgskole og Nasjonalt folkehelseinstitutt de viktigste samarbeidspartnerne. land, og i samarbeid med europeiske forskningsmiljøer har forskjellige egenskaper ved soppen blitt studert inngående, samtidig som det er utviklet molekylære laboratoriemetoder for påvisning av soppen i korn. Det ble vist at den nye soppen er nært beslektet med Fusarium sporotrichioides som også kan produsere T-2 og HT-2 toksin. Den nye arten er nå beskrevet og gitt navnet Fusarium langsethiae etter avdøde forsker ved Veterinærinstituttet Wenche Langseth. Alt arbeidet rundt soppen er publisert i et spesialnummer av International Journal of Food Microbiology. Forekomst av muggsoppgiftene moniliformin og enniatiner i norsk korn Se egen omtale side 23. Muggsopp i drikkevann Muggsopp i drikkevannet vil kunne påvirke vannets smak, virke korroderende på vannledningsnettet og fungere som smittekilde for uønsket muggvekst i produksjon av næringsmidler og drikkevarer. Dessuten vil mugg i vannet kunne representere en helserisiko for konsumentene. Vannprøver fra 14 vannverk fra hele landet er samlet inn og undersøkt for muggvekst. Både grunnvannsverk og overflatevannverk er med i undersøkelsen. Resultater hittil viser rikelig vekst av muggsopp. Mer sopp ble påvist der kilden var overflatevann i forhold til grunnvannskilde. Av totalt 273 prøver vokste det muggsopp i 168. Vi har påvist stort mangfold av ulike muggslekter. Utvalgte arter innen slektene Penicillium, Trichoderma og Aspergillus skal videre karakteriseres vha. molekylære metoder, for å finne ut om én og samme art kan spores fra «kilde til kran». Vi ønsker gjennom dette prosjektet å skaffe kunnskapsgrunnlag for retningslinjer for innhold av muggsopp i vann. Mindre Fusarium angrep og mykotoksininnhold i økologisk dyrket korn Veterinærinstituttet undersøker i hvilken grad økologisk dyrket korn er smittet med Fusarium den viktigste mykotoksinproduserende muggsoppen i ferskt korn, og kontaminert med mykotoksiner. Resultater fra de to første årene ( ) i et 3- årig prosjekt med støtte fra Forskningsrådet, viser at økologisk korn gjennomgående er noe mindre angrepet av Fusarium og har lavere mykotoksininnhold enn konvensjonelt dyrket korn. Når analyseresultatene fra alle tre årene foreligger, vil de bli kombinert med mulige dyrkningsmessige årsaksfaktorer for å forsøke å finne forklaringer. En ny feltmuggsopp innen Fusarium og dens soppgifter Flere års undersøkelser av norskprodusert korn, spesielt havre, har vist at det i varierende grad kan være forurenset med de giftige mykotoksinene T-2 og HT-2. På slutten av 90-tallet oppdaget vi at årsaken til denne forurensningen av kornet skyldtes en sopp som ikke var beskrevet tidligere. I ettertid har det vist seg at denne soppen også finnes i flere andre europeiske Staphylococcus aureus i upasteurisert melk og melkeprodukter i Norge Bakterien Staphylococcus aureus (se faktarute side 24) forekommer hyppig i norsk tankmelk fra ku og geit. Når melk brukes til produksjon av melkeprodukter uten å pasteuriseres først, kan S. aureus, under de rette betingelsene, formere seg og skille ut giftstoffer (enterotoksiner) i produktet som kan forårsake matforgiftning. S. aureus fra tankmelk er blitt undersøkt for evne til toksinproduksjon. Foreløpige resultater viser at ca 50 og 60 % av isolatene hentet fra henholdsvis kumelk og geitemelk har gener som koder for toksinproduksjon. Resul- 6

7 implementering av regelverk rundt godkjenning og merking av GMO i Norge og EU. Innenfor prosjektet er de fleste EU-godkjente og flere ikke-godkjente GMO undersøkt, noe som bl.a. har bidratt til å korrigere genetiske kart for flere av disse. Nye og bedre metoder for påvisning, identifisering og kvantifisering er utviklet. Erfaringene fra dette arbeidet ligger til grunn for EUs nyeste regelverk og implementeringen av dette gjennom EU kommisjonens referanselaboratorium. Veterinærinstituttet deltar meget aktivt i dette arbeidet. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet fra EU-kommisjonen og fremstår som meget vellykket, noe som blant annet reflekteres i det store antall vitenskapelige publikasjoner fra prosjektet og i den innflytelse resultatene har fått og får i praktisk GMO-kontroll verden over. Mer informasjon om prosjektet finnes på prosjektets hjemmesider: tatene viser at isolater av S. aureus fra geitemelk og kumelk inneholder forskjellige toksingener. Det er også blitt utført en studie i en småskala bedrift som produserer upasteurisert ost fra kumelk. S. aureus ble isolert fra samtlige kyr, diverse utstyr, fra tankmelk, bonden og fra ostene. Disse bakteriene er blitt karakterisert og det viser seg at noen få typer av S. aureus er etablert gjennom hele produksjonskjeden. Det vil si at S. aureus fra flere kilder kan kontaminere melkeproduktene og på den måten være kilde til matforgiftning. Økologisk dyrkede frilandsgrønnsaker Bakteriologisk kvalitet og risiko for overføring av patogene bakterier Kompostering av husdyrgjødsel anses som en måte å «rense» gjødselen på slik at mulig tilstedeværende sykdomsframkallende bakterier drepes, og komposten trygt kan benyttes til gjødsling av for eksempel salat. Ved Veterinærinstituttet er det i samarbeid med Norsøk, NVH og Matforsk, blitt utført et forsøk hvor man har sett på effekten av «controlled microbial composting» (CMC) på fekale indikatorbakterier (bakterier som finnes naturlig i tarm og som regnes som en indikasjon på forurensing med avføring). CMC-metoden skal etter oppskriften tilsettes en starterkultur, men en slik tilsetning er ikke tillatt i Norge. Våre foreløpige resultater indikerer at komposteringsmetoden ikke fungerer godt nok verken med eller uten tilsetning av starterkultur. Komposten ligger lagret og vil bli undersøkt senere for gjenvekst av bakterier. Algetoksiner i skjell Se egen omtale på side 24. Viktig bidrag til Europas GMO-kontroll Høsten 2003 ble et 3,5 år langt EU-prosjekt med fokus på metoder og muligheter for å påvise, identifisere og kvantifisere genmodifiserte organismer (GMO) i fôr- og næringsmidler avsluttet. Prosjektet, ledet av Veterinærinstituttet, har vært den viktigste enkeltstående metode- og premissleverandør for GMO-analyser i tilknytning til internasjonalt standardiseringsarbeid og for faglige innspill i forbindelse med utforming og Allergener i mat Vi har sett at industriell bearbeiding av melkeprodukter endrer stabiliteten mot fordøyelse. Surhetsgraden i magen har også betydning for nedbrytningen, noe som er viktig for barn og voksne som enten på grunn av sykdom eller gjennom medikamenter har forhøyet ph i magesekken. Flere allergener kan måles, ofte med lavere deteksjonsgrense enn mulig med kommersielt tilgjengelige metoder. Dette har i 2003 gitt oppklaring av seks tilfeller av alvorlige allergiske reaksjoner på mat. I disse tilfellene har produsentene enten endret merkingen eller rengjøringsprosedyrene mellom ulike produksjoner. Dette gjelder blant annet hasselnøtter, melkeprotein og skalldyrprotein, som alle kan gi potensielt dødelig reaksjon hos spesielt følsomme individer. I et tilfelle måtte et stort parti sjokolade trekkes tilbake fra markedet. Et nytt, potensielt allergen kalt lupin er identifisert. Som eneste laboratorium kan Veterinærinstituttet tilby analyse av lupin, som nylig er introdusert som meltilsetning i bakverk. Lupin kan gi peanøttallergikere en alvorlig allergisk reaksjon (fire tilfeller registrert i Norge i 2003). Gjennom kontakt med Mattilsynet, Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) og ulike former for formidlingsvirksomhet, har Veterinærinstituttet bidratt til å gjøre dette kjent for offentligheten. Se forøvrig egen omtale på side 33. Fisk- og skjellhelse DNA immunisering gir beskyttelse mot ILAdødelighet Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en virussykdom med høy dødelighet og representerer et betydelig økonomisk problem for oppdrettsnæringen. Tilgjengelige vaksiner til bruk mot ILA har varierende effekt, og mekanismene for en beskyttende immunrespons mot sykdommen er uklare. Veterinærinstituttet har i et samarbeidsprosjekt med NVH utført et immuniseringsforsøk, hvor DNA-konstrukter inneholdende gener for ILA hemagglutinin (HA) og nukleoprotein (NP) ble injisert intramuskulært i presmolt laks. Immunisering og 2 påfølgende re-immuniseringer med HA-konstruktet ga en klar beskyttelse mot ILA-dødelighet, mens immunisering med det tilsvarende NP-konstruktet ikke 7

8 etter det akutte VER utbruddet. Dette viser at fisk som overlever VER utbrudd kan bli friske smittebærere i minst ett år. Gyro i Drammen Det ble i 2003 utviklet en Monte-Carlo simuleringsmodell for å vurdere risikoen for at Gyrodactylus salaris fra Drammenselva og Lierelva kan bli introdusert til Sandeelva, Åroselva eller Numedalslågen via migrasjon av smittet laksesmolt. Modellen beregner risikoen for at smittet fisk kan transportere levende, vitale parasitter opp i disse elvene, men ikke hvorvidt smitte kan eller vil etablere seg etter at den er introdusert. ga noen beskyttelse. Resultatene herfra viser at DNA immunisering kan være et nyttig redskap for å undersøke hvilke virale genprodukter som induserer god immunrespons og beskyttelse mot sykdom, og som på sikt kan inngå i effektive vaksiner mot ILA. Modellen inkorporerer lokale data om salinitet og temperatur i vandringsperioden, fangstdata for laks og prevalens av Gyrodactylus salaris i Drammensestuariet, samt generell kunnskap om laksevandring og parasittens overlevelse på laks ved ulike temperaturer og saliniteter. Overføring av virus mellom marine oppdrettsarter Muligheten for å få overført fiskevirus mellom ulike marine oppdrettsarter er studert. Gjennom forsøk har det blitt undersøkt om infeksiøs lakseanemi virus (ILAV) har kunnet smitte torsk og kveite, og om nodavirus har kunnet smitte laks. Disse studiene har omfattet observasjon av sykdom og dødelighet hos fisken, men vel så viktig om virus evnet å formere seg i fisken. Sistnevnte problemstilling undersøkes ved hjelp av molekylærbiologiske metoder som påviser virusets arvestoff (RNA). Virus med evne til formering vil kunne gi opphav til forbigående eller langvarige/persistente infeksjoner med ukjent risiko for videresmitte. I et forsøk på torsk som ble smittet med ILAV, ble det verken utviklet sykdom eller dødelighet hos fisken. I torsk som fikk virus injisert i buken, kunne arvestoff påvises minst 45 dager etter injeksjon. I torsk som gikk sammen med ILA-syk laks, kunne arvestoff til gjengjeld ikke påvises på noe undersøkt tidspunkt. Den biologiske betydningen av påvisningen i buken er ennå ikke kjent. Hvordan går det med kveite som overlever VER? VER står for viral encefalopati og retinopati som betyr virussykdom i hjerne og på netthinnen. Årsaken til sykdommen er et lite RNA virus som kalles nodavirus eller nervevevs nekrose virus (NNV). VER gir sentralnervøse symptomer og dødelighet på marin yngel. I Norge er sykdommen kjent fra kveite og piggvar. Så langt har vi ikke hatt noen utbrudd på torsk selv om denne arten er svært mottagelig for nodavirus. Den generelle helsestatusen i marint fiskeoppdrett blir stadig bedre og dette fører også til økt overlevelse ved VER utbrudd. Ved å følge opp kveite som overlevde et VER utbrudd har vi fått nyttig kunnskap om hvordan det går med denne fisken. Fire-fem måneder etter det akutte VER utbruddet startet var det ikke tegn til sykdom eller forøket dødelighet i anlegget. Et flertall av fiskene testet positivt for nodavirus og viste spesifikk immunrespons mot viruset. Det ble påvist flere positive fisk i grupper med lav tilvekst enn i grupper med høy tilvekst. Nodavirus ble reisolert i cellekultur ved siste prøveuttak ett år Saprolegnia-infeksjoner Både fisk og rogn i ferskvann kan infiseres med Saprolegnia spp., og laksefisk ser ut til å være spesielt utsatt. Dette er en type soppinfeksjon som er blitt et økende problem for oppdrettsnæringen i flere land. Malakittgrønt ble tidligere brukt for å kontrollere saprolegnia-utbrudd, men dette middelet ble forbudt for en del år tilbake på grunn av kreftfremkal- 8

9 lende egenskaper. Veterinærinstituttet har i samarbeid med Alpharma AS, Norges veterinærhøgskole og Nutreco ARC et forskningsprosjekt gående for å finne alternativer til malakittgrønt i forebygging og behandling av saprolegnia-infeksjoner. Det er hittil testet over 30 aktuelle soppmidler mot vekst av Saprolegnia, og i den forbindelse er det utviklet en ny test metode I tillegg er det samlet inn ca. 50 isolater av Saprolegnia fra infisert laks i Canada, Chile, Skottland og Norge for karakterisering og undersøkelser med hensyn til sykdomsfremkallende egenskaper (patogenitet) og motstandsdyktighet mot antisoppmidler. Foreløpige undersøkelser tyder på at det kan være store forskjeller i patogenitet mellom ulike saprolegniastammer innen samme art, slik at opptreden av en spesielt aggressiv stamme kan føre til store tap av både fisk og rogn. Det arbeides med å finne sammenheng mellom ulike karakteristika og patogenitet. Dette kan gjøre det mulig å avgjøre om en isolert saprolegnia-stamme er fiskepatogen uten å bruke smitteforsøk på levende laks. Bakteriekommunikasjon (Quorum sensing) hos Salmonella Prosjektet som er gjennomført i samarbeid med Dansk Fiskeriforsknings Institutt, Norges veterinærhøgskole og NTNU, har studert et av kommunikasjonssystemene hos salmonellabakterier. Dette er systemer som nylig er beskrevet og tidligere bare studert hos noen få laboratoriestammer av Salmonella. I prosjektet er særlig reseptorgenet for kommunikasjonsmolekylene undersøkt hos en rekke villstammer av forskjellige salmonellavarianter, og en rekke mutasjoner i genet er funnet. Ut fra gensekvensene er det datamodellert modeller av reseptoren og mulige effekter av mutasjonene på funksjonen av reseptoren er studert. Forskjellige salmonellavarianters evne til å produsere kommunikasjonsmolekyler er også undersøkt. Husdyr- og vilthelse Hurtigtester for påvisning av skrapesyke Nor98 To av de mest brukte hurtigtestene i overvåkingsprogrammer for påvisning av skrapesyke, ELISA (Bio-Rad Platelia /TeSeE ) og western blot (Prionics Check Western ) ble sammenlignet med hensyn til å detektere Nor98. Prøvene som ble undersøkt omfattet tre hjerneprøver fra klassisk skrapesyke, 20 Nor98 tilfeller og to som var negative med henblikk på skrapesyke. Analysene ble utført ved to forskjellige laboratorier som benyttet de to hurtigtestene rutinemessig. ELISA identifiserte alle positive og negative prøver. Western blot hurtigtesten identifiserte de negative prøvene og prøvene fra klassisk skrapesyke. Av Nor98-prøvene var 9 klart negative og de andre 11 viste resultater som var vanskelig å evaluere. Disse resultatene bekrefter at valg av analysemetode er helt vesentlig for påvisning av Nor98. Nor98 De fleste tilfellene av skrapesyke i Norge siden 1998 har vært skrapesyke type Nor98. Innsamling av epidemiologisk informasjon fra disse tilfellene med bare ett sykt dyr innen en flokk indikerer at skrapesyke Nor98 er svært lite smittsom mellom dyr. Dette sammen med svært spredt opptreden over landet, har også ledet til spekulasjoner om det kan være alternative smitteveier til dyrekontakt, som overføring av smittestoff gjennom fôr eller annet kontaminert materiale eller at skrapesyke Nor98 ikke er en smittsom sykdom. Overlevelse av Salmonella i oppdrettslaks Prosjektet er finansiert av FHL Fiskefôr som en videreføring av det brukerstyrte NFR-prosjektet fra Det er gjennomført i samarbeid med VESO Vikan AkvaVet. Prosjektet viste at store doser av Salmonella i fôret medfører at fisken kan bære Salmonella i tarmen over noen tid. Imidlertid viste forsøket klart at det under praktiske forhold i Norge ikke er sannsynlig at oppdrettslaks er bærer av Salmonella fra fôret ved slakting. Sykdomsfremkallende mikroorganismer i avføring hos ville dyr og fugler Gjennom en periode på 2 3 år er det samlet inn avføringsprøver fra hjortevilt (elg, hjort, rådyr, villrein), samt fra ville fugler som grågås, stokkender og duer. Endene og duene var byfugler. Over 600 avføringsprøver fra hjortevilt ble undersøkt for Salmonella, Campylobacter og «hamburgerbakterien» (ve- 9

10 rocytotoksiske E. coli VTEC), som alle kan forårsake alvorlige diareer hos mennesker. Fuglene ble også undersøkt for Salmonella og Campylobacter, samt for virus som kan gi alvorlig sykdom hos fjørfe. De aktuelle virusene var fugleinfluensavirus som kan gi hønsepest, og paramyxovirus som kan gi Newcastle Disease. Salmonella ble funnet hos en grågås, mens Campylobacter ble funnet hos et rådyr, en stokkand, samt hos 3 % av byduene. VTEC ble ikke påvist. Fugleinfluensavirus ble funnet hos ei stokkand i Oslo, og dette er første gang et slikt virus er isolert i Norge. Den typen som ble funnet (H3N8) kan ikke gi hønsepest. Paramyxovirus ble ikke funnet i noen av prøvene. Resultatene viser at ville svømmefugler i Norge kan bære fugleinfluensavirus, og disse kan smitte til tamhøns og gi sykdom. For øvrig viste resultatene at viltet som ble undersøkt ikke synes å spille noen vesentlig rolle som smittekilde for VTEC og Salmonella, mens det var noe høyere forekomst av Campylobacter, i første rekke hos fugler. Viltlevende fugl som smittereservoar og spredere av salmonellabakterier Stipendiat Thorbjørn Refsum disputerte for den veterinærmedisinske doktorgrad i mars 2003 med avhandlingen «Viltlevende fugl som smittereservoar og spredere av salmonellabakterier». Hans resultat tyder på at både spurvefugl, måkefugl og pinnsvin kan være bærere av Salmonella spp., og representere en smittefare for husdyr og mennesker. Helse og produksjon uten koksidiostatika Veterinærinstituttet deltar i en større feltstudie i samarbeid med Fagsenteret for fjørfe, der hovedmålet er å vurdere grunnlaget for fjørfekjøttproduksjon uten bruk av koksidiostatika i fôret. Studien gjennomføres i knapt 30 kommersielle kyllinghus, og er planlagt med tre ulike ledd. I ledd 1 får kyllingene fôr tilsatt koksidiostatika. I ledd 2 får kyllingene fôr uten koksidiostatika, men tilbys samtidig et sett av tiltak som forventes å gi noe av den samme positive effekten som koksidiostatika. I ledd 3 gis kyllingene fôr uten koksidiostatika, men får for øvrig samme behandling som kyllingene i ledd 1. Alle ledd utprøves så langt som mulig i alle hus som deltar i studien. Materialet i studien samles inn i 2003 og Resultatene for 2003 tyder på få tilfeller av klinisk sykdom i alle tre ledd. Det meldes imidlertid om økte problemer med fuktig strø i flokker uten koksidiostatika. Helsemessig og økonomisk gir flokkene med koksidiostatika best resultater. Flokkene i ledd 2 gir bedre helse og produksjon enn flokkene i ledd 3. Imidlertid synes de alternative forebyggende tiltakene som brukes i ledd 2 å koste såpass mye at lønnsomheten for oppdretter kan bli svakere i ledd 2 enn i ledd 3. Studien følges med stor interesse i næringa og ulike forskningsmiljø i flere land. De endelige resultatene vil foreligge etter at alle data er samlet inn i Staphylococcus aureus polysakkaridkapsel beskytter bakteriene mot å bli drept Staphylococcus aureus (se faktarute side 24) er en viktig årsak til sykdom hos mennesker og dyr, og har blant annet stor betydning ved jurbetennelse hos ku. De fleste norske S. aureusisolater fra ku produserer en kapsel av polysakkarider under gitte betingelser. Nøytrofile granulocytter er en celletype som er viktig for dyrets bekjempelse av bakterieinfeksjoner. Ved å benytte isogene bakterier med og uten genene som koder for produksjon av kapselpolysakkarid og måle i hvor stor grad bakteriene blir drept av nøytrofile granulocytter fra storfe, har Veterinærinstituttet vist at kapselen beskytter bakteriene mot å bli drept av de nøytrofile granulocyttene. Antistoffer mot kapselen, produsert ved å vaksinere kyr med en stafylokokkvaksine, virker opsoniserende og gjør cellene i stand til å ta opp og drepe bakteriene. Funnene vil kunne ha betydning for forståelsen av sykdomsutviklingen ved stafylokokkinfeksjoner og for utvikling av en effektiv vaksine. Forbedret cellefunksjonstest Nøytrofile granulocytter er en celletype som er viktig for dyrets forsvar mot infeksjoner. Opptak og drap av bakterier er to av deres viktigste funksjoner og er nødvendig for å bekjempe inntrengende mikroorganismer. Etter å ha tatt opp bakterier produserer cellene flere bakteriedrepende oksygenforbindelser. Veterinærinstituttet har utviklet en laboratoriemetode for å måle denne aktiviteten hos nøytrofile granulocytter fra storfe etter stimulering med levende stafylokokker, ved hjelp av såkalt flow cytometri. Metoden er enkel, rask, krever lite blod og gir repeterbare resultater. Metoden kan brukes til å gi et bilde av cellenes evne til å drepe bakterier hos ulike grupper av dyr eller studere hvordan egenskaper hos bakteriene virker inn på cellenes funksjon. Lave sporstoffnivåer hos norske hjortedyr Sporstoffmangel, spesielt mangel på kopar, er eit problem i norske hjorteoppdrett. Oppdrettshjort er rekruttert frå den 10

11 som er resistente mot streptomycin, tetrasyklin, sulfonamider og trimetoprim. Det er de samme resistensgenene i E. coli fra ville dyr som i humanpatogene bakterier. I enkelte tilfeller er resistensgenene annerledes organisert i genomet hos bakterier fra ville dyr enn det de er i humanpatogene bakterier. Antibiotikaresistens viser seg å være forekommende også i vår ville fauna, selv om dyrene ikke har vært behandlet med antibiotika. Vankomycinresistente enterokokker fra fjørfe Prevalens og persistens av vankomycinresistente enterokokker (VRE) hos fjørfeprodusenter og deres fjørfe er studert fra 1998 til VRE ser ut til å persistere på gårdene gjennom denne tidsperioden, og konsentrasjonen av VRE ser ut til å bli værende på et relativt jevnt nivå. Det kan dermed ta lang tid før problemene forbundet med VRE forsvinner, selv om bruken av vancomycin har opphørt. ville norske bestanden, og kunnskap om normale sporstoffnivå hjå vill hjort var ynskjeleg. Totalt 245 leverprøvar frå hjort, felt under jakt i fem norske kommunar i 2001, vart analysert for kopar, kobolt og selen. Det vart påvist låge kopar- og selennivå hjå mange av hjortane, mens koboltnivået var tilfredsstillande. Hitra skilte seg spesielt ut som eit område med dårleg kopardekking. Årsakene til variasjonar må studeras nøyare. Salmonella i måker, fôr- og fiskemelsfabrikker, husdyr og mennesker Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt. Alle forekomster i Norge i årene av fire forskjellige salmonellavarianter ble undersøkt med moderne genteknologiske metoder. Prosjektet viste en smittemessig sammenheng mellom måker og fabrikker og mellom forskjellige fabrikker. Det er viktig at fôr- og fiskemelsfabrikker har rutiner som hindrer disse formene for smitteoverføring. Antibiotikaresistens hos ville dyr E. coli bakterier fra tarmens normalflora hos ville dyr er blitt undersøkt for antibiotikaresistens. Det er undersøkt prøver fra brunbjørn, elg, rådyr og hjort. Det er funnet E. coli bakterier Paratuberkulose hos storfe og geit To prosjekter er gjennomført i samarbeid med NVH, Tine, Fagsenteret for kjøtt og Geno. Det ene er et podingsforsøk hvor storfe ble smittet med paratuberkulosebakterier isolert fra geit. Dyrene ble podet i 1999, og skilte ut bakterier i avføring de første månedene etter poding. Alle dyrene har immunreaksjoner som tyder på at de er smittet, men bakterier kunne ikke isoleres fra verken avføring eller organer da de ble slaktet i Påvisningsmetoder for paratuberkulose må studeres videre for å få bedre forståelse omkring sykdomsmekanismen. I det andre prosjektet er en metode for å undersøke om dyr har vært smittet med paratuberkulosebakterier prøvet ut på unge geiter. Resultatene fra denne metoden tyder på at gamma interferon testen er velegnet til å påvise infeksjon i geitebesetninger som ikke vaksineres mot paratuberkulose. Nytt genetisk element påvist hos Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis Det er påvist et nytt genetisk element hos paratuberkulosebakterien (ISMpa1). Dette elementet finnes i flere kopier i bakteriens genom, og alle undersøkte isolat av M. a. subsp. paratuberculosis har samme antall kopier. Dette danner grunnlag for utvikling av ny og bedre diagnostikk. Mycobacterium avium subsp. avium fra menneske, gris og fugl Prosjektet er et samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt, hvor ulike isolat av M. a. avium fra menneske, gris og fugl har blitt undersøkt ved hjelp av genteknologiske metoder (IS1245 RFLP og IS1311 RFLP). Undersøkelsene viser at isolat fra fugl har en spesiell profil, mens det er påvist identisk profil hos stammer isolert fra gris og menneske i Norge. Dette indikerer at ville fugl ikke representerer smittekilden for M. a. avium til gris og menneske. Videre undersøkelser er nødvendig for å finne smittekilden. 11

12 Kartlegging/overvåkning av næringsmidler Veterinærinstituttet utførte og administrerte i 2003 en rekke prosjekter for blant annet Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) og Landbrukstilsynet (SLT), (nå Mattilsynet). Prosjektene kartlegger forekomsten av kjemiske og mikrobielle agens i næringsmidler og har til hensikt å avdekke eventuelle problemer og danne grunnlag for forvaltningsmessige tiltak. Kjemiske undersøkelser Tungmetaller Også i 2003 har Veterinærinstituttet bidratt med analyser til programmet «Restmengder av forurensninger og legemidler i animalske produkter». Prøver av kjøtt og innmat fra storfe, reinsdyr, gris, sau, hest og fjørfe samt egg og honning er analysert for tungmetallene bly og kadmium, samt kvikksølv. I forhold til EUs grenseverdier for kadmium og bly ble det funnet overskridelser i prøver av storfe, sau og reinsdyr. Overskridelsene forekommer hovedsaklig i prøver av innmat (lever og nyre). Dette resulterte i kostholdsråd fra SNT for å begrense inntak av kadmium fra innmat. Mykotoksiner (soppgifter) i innmat og melk I det samme overvåkningsprogrammet ble prøver av nyre fra storfe, gris og sau, leverprøver fra fjørfe samt melkeprøver analysert for innhold av mykotoksinet okratoksin A. Prøver av melk ble i tillegg analysert for innhold av aflatoksin M1. Resultatene viste at innholdet var på samme nivå som tidligere år, det vil si enten svært lave eller under deteksjonsgrensene. Aflatoksin og okratoksin i importerte næringsmidler Høsten 2003 utførte Veterinærinstituttet en undersøkelse av aflatoksin og okratoksin i importerte næringsmidler. Ulike typer nøtter, krydder og rosiner ble undersøkt for aflatoksin. Diverse kornprodukter, kaffe, saft og kakao ble undersøkt for 12

13 okratoksin i anledning av at det er fastsatt grenseverdier for okratoksin i rosiner og kornprodukter, og kommende grenseverdier for okratoksin i kaffe, kakao og saft/vin. Oppdraget ble utført på oppdrag fra Oslo KNT, som også sto for prøveinnsamlingen. Ca. 100 prøver ble undersøkt. En prøve av rosiner inneholdt mengder av okratoksin over den gjeldende grenseverdien (10 ug/kg) og partiet ble avvist. Allergener i næringsmidler Et kartleggingsprosjekt har tatt for seg matvarer som kan være aktuelle for personer med glutenintoleranse (cøliakere). Matvarene som ble undersøkt var havreprodukter, (herunder spesialprodusert glutenfri havre og kommersielle havreprodukter), importerte hvetemelserstatninger, mel og bakerblandinger markedsført som glutenfrie eller naturlig frie for gluten, og glutenfrie bakervarer fra lokale produsenter. 212 prøver av matvarer ble analysert. Nivåene av gluten som ble påvist i varene var jevnt over lave (< 20 mg/kg), med unntak for prøver av wienerbrød fra et lokalt bakeri der nivåene var svært høye, (> 2500 mg/kg). I et annet prosjekt ble diverse næringsmidler undersøkt for innhold av melkeproteinet kasein. Det ble undersøkt både melkefrie pølser (melk benyttes normalt som ingrediens i pølser) og produkter som ut fra ingredienslisten ikke skal inneholde melk eller som er laget spesielt for melkeallergikere. 192 prøver ble analysert. I to av produktene, der det ut fra ingredienslisten ikke skulle forekomme melk, ble det påvist kasein i mengder av betydning. Dette førte til at produktene ble trukket fra markedet. Mikrobiologiske undersøkelser Overvåking av hygienisk kvalitet på fôrvarer På oppdrag fra Landbrukstilsynet har Veterinærinstituttet gjennom mange år hatt en fortløpende overvåking av hygienisk kvalitet på fôrvarer. Dette dreier seg om vegetabilske råvarer av norsk og utenlandsk opprinnelse som korn, mais, soya samt avledete produkter, i tillegg til fiskemel og ferdige fôrblandinger. Salmonellabakterier ble ikke påvist i noen av de undersøkte prøvene. Resultatene indikerer at fôrvarene generelt har en hygienisk tilfredsstillende kvalitet. Enkeltprøver kan imidlertid vise høye nivåer av muggsopp. Noen fôrvarer er mer utsatt enn andre, slik som for eksempel matrester fra storhusholdninger som inngår i våtfôr til gris. Når det gjelder norsk korn, er denne overvåkingen med på å gi et bilde av den årlige variasjonen i forekomst av feltmuggsoppene Fusarium som kan danne muggsoppgifter i kornet. Kartlegging av muggsopp i drikkevann På oppdrag fra Statens næringsmiddeltilsyn har Veterinærinstituttet utført en undersøkelse av muggsopp i drikkevann. I to prøveomganger er det analysert prøver fra et stort og et lite vannverk fra alle landets fylker. Fra hvert vannverk er det tatt ut prøver fra selve vannverket og prøver fra kranvann på kjøkkenet i 5 husholdninger tilknyttet dette, til sammen 456 prøver. Arbeidet med å oppsummere dataene er ikke ferdigstilt. Resultatene indikerer imidlertid at muggsopp er vanlig forekom- Veterinærinstituttets kartlegging og overvåking dokumenterer at forekomsten av sykdomsfremkallende og toksiske agens i fôr og næringsmidler generelt er meget lav. mende i drikkevannet vårt. Generelt er det mindre muggsopp i vann som er hentet fra en grunnvannskilde enn i vann fra vannverk der kilden er overflatevann EHEC i ferskt storfe- og småfekjøtt For programmet taes det prøver på slakteri av hvert 150. storfe og geit, og hver sau. I 2003 ble det undersøkt mer enn prøver. Det ble gjort to positive funn av toksinproduserende E. coli O157 fra henholdsvis storfe og sau. Tilsyn med importerte animalske næringsmidler fra EØS-området I forbindelse med utvidelsen av EØS-avtalens vedlegg 1, ble det i 1999 besluttet å iverksette en del nasjonale kontrolltiltak (også kalt «kompensatoriske tiltak»). I denne sammenheng er importert kjøtt (inkludert vilt), ost og eggprodukter undersøkt for forekomst av Salmonella sp., E. coli O157 og Listeria monocytogenes. Kontrollprogrammet endres jevnlig på bakgrunn av kunnskapen som genereres gjennom programmet, med hensyn på aktuelle sykdomsfremkallende mikroorganismer og deres forekomst i ulike næringsmidler. Det er gjort enkelte positive funn av Listeria monocytogenes i prøvene fra ost laget av upasteurisert melk, og av Salmonella sp. i prøvene fra vilt, og ferskt kjøtt og fjørfekjøtt med salmonellagaranti. Funnene understreker behovet for fortsatt overvåkning. Sjømat fra Asia og Tyrkia Nesten 300 prøver av sjømat fra Asia og Tyrkia ble testet for Vibrio sp. og Salmonella sp. I seks av prøvene ble det påvist potensielt humanpatogene Vibrio-arter; V. cholerae i to prøver og V. parahaemolyticus i fire prøver. Isolatene av V. cholerae tilhørte ikke de serogruppene O1 eller O139 som er assosiert med epidemisk kolera. Undersøkelser for genmodifiserte organismer (GMO) Det foregår en kontinuerlig overvåking av GMO-innhold i fôr- og næringsmidler. Det ble analysert prøver for SLT, SNT, Fiskeridirektoratet, miljøforvalting og private aktører. Det er i 2003 analysert 300 prøver i forbindelse med offentlig overvåking og kartleggingsprosjekter En stor andel av prøvene inneholdt små mengder GMO. Veterinærinstituttet og europeiske samarbeidspartnere utvikler stadig nye metoder med høy spesifisitet og sensitivitet (se side 7). I forbindelse med særnorsk regelverk som forbyr produksjon, import og frembud av mat, fôr og fiskefôr som inneholder full-lengde antibiotikaresistensgener fra GMO er det gjennomført et mindre antall analyser. 13

14 Overvåkingsprogrammer for landdyr, fisk og skjell Dyreart Infeksjon Start Veterinærmyndighetene gjennomfører et stort antall overvåkings- og kontrollprogrammer innen landdyr, fiske- og skjellhelse. Statens dyrehelsetilsyn har hatt det overordnede ansvaret for programmene. Veterinærinstituttet har hatt ansvar for planlegging, laboratorieundersøkelser og rapportering. Programmene er viktige av flere grunner. Enkelte av programmene er det nødvendig å gjennomføre for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser i forhold til EØS-avtalen, mens noen bidrar til å redusere risikoen for introduksjon av smittestoffer ved import. Flere av smittestoffene som overvåkes, er zoonotiske agens, og overvåkings- og kontrollprogrammene bidrar derfor også til økt mattrygghet. For husdyrbruket og oppdrettsnæringen har programmene stor økonomisk betydning ved at infeksjoner oppdages på et tidlig tidspunkt slik at effektiv bekjempelse og forebyggende tiltak kan iverksettes. Programmene er dessuten viktig dokumentasjon av den gode helsetilstanden hos norske norske landdyr, fisk og skjell, noe som er viktig ved eksport av avlsmateriale og andre produkter fra Norge. Viktige resultater i 2003 I en kommersiell fjørfebesetning ble det påvist antistoffer mot aviær rhinotrakeitt (ART) for første gang i Norge. Overvåkningsprogrammet for mædi, basert på serologi, har fra 1997 vært gjennomført i fylkene Rogaland og Hordaland. I desember 2002 ble diagnosen mædi stilt på ei søye i Verdal som ble avlivet på grunn av tiltagende luftveissymptomer. Serologiske undersøkelser av besetningen søya kom fra, avdekket at rundt 60 % av innsendte blodprøver var seropositive mot maedi-visna virus. Den undersøkte besetningen var en sentral avlsbesetning i Nord-Trøndelag, og oppfølgende undersøkelser av kontakter avdekket rundt 45 besetninger med seropositive blodprøver. Spredningen av mædi-visna virus forårsaket at myndighetene høsten 2003 igangsatte et landsomfattende overvåkingsprogram for mædi. I følge programmet skal det gjennomføres serologiske undersøkelser i alle saueavlsbesetninger i løpet av en toårs periode. I blodprøver fra 452 avlsbesetninger som ble innsendt og analysert høsten 2003, ble det funnet en ny besetning med seropositive dyr. Som følge av endringer i EUs regelverk ble overvåkingsprogrammet for skrapesyke på sau og geit i betydelig grad utvidet i I 2002 ble det undersøkt slakt og påvist tre positive dyr. I 2003 ble det undersøkt hele slakt og funnet fem positive dyr. Når det gjelder selvdøde dyr, ble det i 2002 og 2003 undersøkt henholdsvis og sau og geit. I 2002 ble det funnet tre og i 2003 åtte positive dyr. Bortsett fra ett tilfelle av klassisk skrapesyke i 2002 og ett tilfelle i 2003 som ble påvist ved oppfølging av tilfellet i 2002, var alle kasus i 2002 (8) og 2003 (14) forårsaket av den nye typen skrapesyke som har fått navnet Nor98. Resultatene fra de to siste årene indikerer at forekomsten av skrapesyke, type Nor98, er betydelig høyere i gruppen selvdøde dyr enn hos dyr som er slaktet normalt. Storfe Gris Fjørfe Småfe Flere arter IBR/IPV 1992 Brucella BVD 1992 EBL 1994 Tuberkulose 2000 BSE STEC 1998 AD 1994 TGE 1994 PRRS 1995 Svine-influensa 1997 Newcastle disease ILT 1997 ART 1997 Skrapesyke Mædi 1997 Salmonella infeksjon (levende dyr) 1995 Ved årsskiftet 2003/2004 var det kun 3 storfebesetninger som hadde offentlige restriksjoner pga. BVD. Takket være et godt samarbeid mellom Veterinærinstituttet, myndigheter og næring gjennom mer enn ti år ser dette tapsbringende viruset ut til å kunne være utryddet fra storfepopulasjonen innen kort tid. Paratuberkulose 1996 Salmonellasituasjonen er fremdeles svært god i husdyrpopulasjonene. I 2003 ble det påvist Salmonella i to prøver fra henholdsvis storfe og gris samt i en prøve fra slaktekylling. I 2003 ble paratuberkulosebakterien funnet i en ny storfebesetning og tre nye geitebesetninger. Helsesituasjonen er også god når det gjelder viktige sykdommer hos fisk og skjell. Gyrodactylus salaris ble påvist i en ny elv i For øvrig er det ikke påvist A- eller B-sykdommer i overvåkings- og kontrollprogrammene hos storfe, småfe, fjørfe, fisk og østers (se oversikt). Fisk VHS/IHN 1994 Gyrodactylus salaris 2000 VNN 1999 Anguillicola 1999 *Prøver undersøkt ved næringsmiddeltilsynets laboratorier Østers Bonamiose 1995 Marteiliose

15 Omfang i 2003 Antall prøver undersøkt i 2003 Positive funn i 2003 Tidligere positive funn 10 % av melkefebesetningene 10 % av kjøttfebesetninger 20 % av melkefebesetningene 20 % av kjøttfebesetningene tankmelkprøver blodprøver fra 449 besetninger tankmelkprøver blodprøver fra 887 besetninger Ingen Ingen 1992: 1 positiv besetning Ved aborter Fostere fra 34 kuer fra 28 besetninger Ingen Alle besetninger tankmelkeprøver samleblodprøver 1998: 483 opphevede og 138 pålagte restriksjoner, 1999: 267 opphevede og 114 pålagte, 2000: 136 opphevede og 84 pålagte, 2001: 96 opphevede og 64 pålagte, 2002: 103 opphevede og 12 pålagte, 2003: 12 opphevede og 1 pålagt 10 % av melkefebesetningene 10 % av kjøttfebesetninger tankmelkprøver blodprøver fra 449 besetninger Ingen 1995: 8 positive besetninger 1996: 1 positiv besetning 2002: 1 positiv besetning Overvåking ved slakting Organer fra 2 storfe Ingen 1984: 1 positiv besetning 1986: 1 positiv besetning Undersøkelse ved klinisk mistanke 2 prøver Ingen Ingen Overvåking av importdyr og avkom 39 prøver Ingen Ingen Undersøkelse av selvdøde dyr og nødslakt prøver Ingen Ingen Undersøkelse av dyr plukket ut ved ante prøver Ingen Ingen mortem-kontroll Undersøkelse av normalslakt prøver 150 utvalgte melkefebesetninger prøver fra 137 besetninger 1 positiv besetning 1998: 1 positiv besetning Alle avlsbesetninger samt et utvalg av prøver fra 482 besetninger Ingen Ingen kombinerte besetninger og slaktegris besetninger «4 764 prøver fra 482 besetninger Ingen Ingen «4 764 prøver fra 482 besetninger Ingen Ingen «4 764 prøver fra 482 besetninger Ingen 1998: 1 positiv besetning (H3N2) Alle sertifiseringsflokker testes prøver fra 76 produsenter Ingen Ingen Alle flokker i avlspyramiden for høns prøver fra 72 produsenter Ingen Ingen Alle flokker i avlspyramidene for høns og prøver fra 76 produsenter 1 positiv besetning Ingen kalkun Undersøkelse ved klinisk mistanke 17 prøver 1 positiv 1997: 5 positive, 1998: 3 positive, 1999: 3 positive, 2000: 5 positive, 2001: 1 positiv, 2002: 3 positive Undersøkelse av selvdøde dyr prøver 8 positive 2002: 3 positive Undersøkelse av normalslakt prøver 5 positive 2001: 1 positiv, 2002: 3 positive Undersøkelse av primær- og sekundærbesetninger prøver 1 positiv Ca. 15 % av besetningene i Hordaland og Rogaland Alle avlsbesetninger i perioden prøver fra 842 besetninger 1 positiv besetning 1998: 1 positiv, 1999: 1 positiv Storfe: lymfeknuteprøver Gris: lymfeknuteprøver, avføringsprøver fra alle avlsbesetninger Fjørfe: avføringsprøver fra alle besetninger med >50 slaktekylling eller >250 verpehøns/avlsdyr Undersøkelse ved klinisk mistanke Undersøkelse av prøver fra tilfeldig utvalgte storfe-, geite-og sauebesetninger og alle lama Ca. halvparten av alle anlegg (alle anlegg undersøkes i løpet av en 2 års-periode) Ca. halvparten av alle oppdrettsanlegg med laks og regnbueørret i ferskvann Laksunger fra ca 130 elver Alle klekkerier som produserer kveite, piggvar og torsk lymfeknuteprøver* lymfeknuteprøver* avføringsprøver fra 154 besetninger avføringsprøver fra besetninger Organ- og avføringsprøver fra storfe, 689 geiter, 554 sauer og 54 lama 5 positive (2 storfe, 2 gris og 1 slaktekylling) : Få positive årlig 2001: 2 positive (1 storfe og 1 slaktekylling foreldredyr) 2002: 5 positive (1 storfe og 4 gris) 3 geitebesetninger 1997: 4 storfebesetninger (importdyr), 1998: 1 storfebesetning, 2001: 2 storfe- og 5 geitebesetninger, 2002: 2 storfe-, 2 saue- og 5 geitebesetninger prøver fra 498 lokaliteter Ingen Ingen fisk fra 86 oppdrettsanlegg fisk fra 126 elver Ingen oppdrettsanlegg 1 positiv elv 39 positive oppdrettsanlegg ( ) 44 positive elver ( ) 690 fisk fra 20 klekkerier Ingen : 2-5 klekkerier (sykdomsutbrudd), 1999: 2 klekkerier, 2001: 1 klekkeri, 2002: 1 klekkeri Alle åleoppdrett 30 ål fra ett oppdrett Ingen 1 positivt oppdrettsanlegg ( ) Alle anlegg undersøkes to ganger pr år 480 prøver fra 8 prøvepunkter Ingen Ingen «««15

16 Zoonoserapporten Zoonoser sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker Norsk zoonosesenter utarbeider årlig rapporten «Trends and sources of zoonotic agents in animals, feedingstuffs, food, and man in Norway» som er en nasjonal forpliktelse i henhold til EØS-avtalen og som bygger på EUs zoonosedirektiv (Council Directive 92/117/EEC). Rapporten omhandler data om zoonoser og forekomst av mikroorganismene som forårsaker disse i fôr, dyr, næringsmidler og mennesker. Rapporten dokumenterer at Norge generelt har en god zoonotisk situasjon. Vi har imidlertid visse utfordringer, og en fortsatt årvåkenhet og god overvåking er nødvendig. Sykdommene salmonellose, campylobacteriose, yersiniose, listeriose, EHEC-sykdom, tuberkulose, brucellose, trikinose, ekinokokkose, toksoplasmose og rabies omhandles i rapporten. Det utarbeides også en norsk forkortet utgave som i tillegg inneholder informasjon om kugalskap og variant Creutzfeldt- Jakob sykdom. Begge rapportene er lagt ut på Norsk zoonosesenters hjemmeside Salmonellose er den nest hyppigste zoonosen hos mennesker i Norge, men sykdommen erverves i hovedsak utenlands (ca. 75 % av tilfellene). Salmonella påvises svært sjelden hos norske husdyr. Noe litt spesielt for Norge er at varianten S. Typhimurium har etablert seg i norsk fauna og påvises relativt hyppig fra ville småfugl og pinnsvin. Disse er en viktig smittekilde for både sporadiske tilfeller og salmonelloseubrudd hos mennesker, og de smitter også iblant norske husdyr. Den fryktede multiresistente S. Typhimurium DT104, som for første gang ble oppdaget hos husdyr i Norge i to storfebesetninger i 2001, ser ikke ut til å ha fått fotfeste i Norge. en hund. Også i årene etterpå har det vært funn av parasitten blant østmarkmus på Svalbard. Ny zoonoselovgivning fra 2004 Den 17. november 2003 ble den nye zoonoselovgivningen vedtatt i EU. Dette vil få konsekvenser for Norges fremtidige zoonoserapportering, og vil også ha innvirkning på norsk lovgivning på området. Det er flere nye sykdommer, og agens som forårsaker disse, som nå skal overvåkes og rapporteres, blant annet Campylobacter hos slaktekylling, hvor Norge allerede kan vise til solid overvåking gjennom handlingsplanen mot Campylobacter i kylling. Det er også utarbeidet detaljerte tidsplaner og mål for reduksjon i forekomsten av Salmonella hos ulike dyr, og når man skal ha innført kontrollprogrammer mot dette. I Norge er situasjonen allerede så god at dette ikke vil få særlig praktisk innvirkning hos oss. Overvåking og rapportering av antibiotikaresistens hos visse agens fra dyr/mat vil også bli påkrevet gjennom den nye lovgivningen. Her er imidlertid Norge også godt i forkant av utviklingen. Antibiotikaresistente mikrober i veterinærmedisin (NORM-VET) Norge er langt fremme når det gjelder overvåkning av antibiotikabruk og -resistens. Norsk zoonosesenter koordine- Salmonella påvises svært sjelden fra norske fôrvarer, men finnes sporadisk i importerte fôrråvarer og hundesnacks, som er å anse som risikoprodukter mht salmonallasmitte. Det er også et visst problem med Salmonella i fiskefôrfabrikker. Salmonella er tilnærmet fraværende i norskproduserte næringsmidler. Fra visse importerte næringsmidler kan Salmonella, inklusive varianten S. Typhimurium DT104, i blant påvises. Forekomsten av campylobacteriose hos mennesker har i flere år vært økende, og den er nå den hyppigst rapporterte zoonosen blant mennesker i Norge. Likevel har det de to siste årene vært en markant reduksjon i antall tilfeller siden toppåret Omtrent halvparten av tilfellene smittes i utlandet. Medio 2001 ble det etablert en handlingsplan mot Campylobacter spp. i norsk slaktekylling, som koordineres og rapporteres av Norsk zoonosesenter (se Parasittsykdommen ekinokokkose, som skyldes smitte av bendelormen Echinococcus multilocularis, kan finnes hos rovdyr og forårsaker alvorlig sykdom hos menneske. E. multilocularis ble påvist for første gang i Norge i 1999, da østmarkmus på Svalbard ble funnet positive for et mellomstadium av parasitten. Videre undersøkelser påviste bendelorm hos tre rever og 16

17 rer «Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober veterinærmedisin (NORM-VET)» som overvåker forekomsten av antibiotikaresistens i bakterier fra mat, husdyr og fôr. En har i 2003 videreutviklet det allerede gode samarbeidet med «Norsk overvåkningssystem for mikrober (NORM)» på humansiden. En engelskspråklig fellesrapport (NORM/NORM-VET 2002) som presenterer data fra begge overvåkingsprogrammene i 2002, i tillegg til data vedrørende forbruk av antibiotika innenfor så vel human- som veterinærmedisin/landbruk, ble utarbeidet sommeren Rapporten har et opplag på 2500, og responsen er meget god så vel nasjonalt som internasjonalt. Antibiotika er viktig for både dyre- og human helse, men bruk og misbruk av antibiotika kan føre til utvikling av resistens hos bakterier. Bakterier som gir sykdom hos dyr og mennesker kan utvikle motstandsdyktighet mot en eller flere typer antibiotika, og dermed redusere mulighetene for behandling. Flere av de bakteriene som behandles i dyr, kan også forårsake sykdom hos mennesker. Dessuten kan resistens fra ellers harmløse bakterier spres til bakterier som gir sykdom hos dyr og mennesker. Resistente bakterier kan spres fra dyr til menneske blant annet via matvarer. Forebygging og bekjempelse av antibiotikaresistens er derfor et viktig satsingsområde for å sikre trygge næringsmidler til forbrukerne. Når det gjelder matforgiftningsbakteriene Salmonella og Campylobacter, sees mer resistens ved smitte utenlands enn ved smitte innenlands. Resistens påvises svært sjelden blant Campylobacter jejuni fra norsk kylling. Bakterietypen vankomycinresistente enterokokker (VRE) ble påvist hos 91 % av undersøkte broilerflokker, noe som skyldes tidligere bruk av antibiotikumet avoparcin som vekstfremmer i broilerproduksjon. Det bekymrer at slike VRE fortsatt er utbredt i norsk broilerproduksjon så mange år etter at avoparcin ble forbudt (1995), da VRE representerer et reservoar av «arvelig» resistens hos bakterier. Antibiotikaresistens var ellers lite utbredt blant tarmbakterier (E. coli og enterokokker) fra norsk broiler og gris. Resistens er noe mer vanlig hos bakterier som gir sykdom hos de samme dyreartene. Hos hund derimot er multiresistens vanlig blant stafylokokker fra hudinfeksjoner. I Norge legges det stor vekt på å forebygge infeksjonssykdommer hos dyr og fisk. Forbruket av antibiotika er derfor relativt lavt både i tradisjonell husdyrproduksjon og i fiskeoppdrett. Faren for økning i resistensproblemer er imidlertid til stede ved dreining mot et uheldig forbruksmønster i mengde og type antibiotika, samt ved import av resistens. Fortsatt aktiv innsats og årvåkenhet inklusive overvåkning av antibiotikabruk og -resistens er nødvendig for å opprettholde den relativt gunstige situasjonen når det gjelder antibiotikaresistens i Norge. NORM/NORM-VET og zoonose-rapporten kan lastes ned fra 17

18 Helsesituasjonen for oppdrettsfisk God fiskehelse er av avgjørende betydning for oppdrettsnæringen. Gjennom sine diagnoselaboratorier, overvåkningsprogrammer, forskning og kontakt nett, fremskaffer Veterinærinstituttet grunnlagsdata for helsesituasjonen for norsk oppdrettsfisk. En oppdatert oversikt publiseres årlig i Havbruksrapporten som er tilgjengelig på Havforskningsinstituttets eller Veterinærinstituttets hjemmesider. Laksefisk Det ble registrert en lavere forekomst av virussykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) i 2003 mot året før. Nye tilfeller er påvist i Midt- og Nord-Norge, men ikke fra tidligere problemområder på Vestlandet. Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) er fremdeles en av de mest tapsbringende sykdommene. Antall tilfeller av IPN har holdt seg på samme nivå som fjoråret, men tapene har generelt sett vært noe lavere. Se egen omtale side 30. Pankreassykdom (PD) har hatt en begrenset utbredelse i Norge, men over tid har det likevel vært en tydelig tendens til at PD sprer seg. I 2003 ble sykdommen for første gang påvist utenfor sitt sentrale utbredelsesområde. Se egen omtale side 31. Sårproblemer, («vintersår»), har over flere år vært et av de betydeligste helseproblemene for laksefisk ser ut til å ha vært et moderat år, men tapene som følge av sykdommen, har likevel vært store. Gjellebetennelse og epiteliocystis har gjennom mange år vært et relativt vanlig funn hos sjøsatt laks. I 2003 var dette noe som preget sykdomssituasjonen i enkelte regioner. Infeksjoner med lakselus er vanlig forekommende, men kontrolleres ved medikamentell behandling. De tradisjonelle bakteriesykdommene som furunkulose, BKD, kaldtvannsvibriose og vibriose kontrolleres ved vaksinasjon. I løpet av de siste årene har det blitt påvist nye lidelser som hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og kardiomyopatisyndrom (CMS). HSMB (se egen omtale side 29) har klart økt i omfang, mens situasjonen for CMS er noe mer variabel. Det vil være meget viktig å følge utviklingen av disse «nye» sykdommene. Marin fisk Året var først og fremst preget av at mange torskeklekkerier hadde store problemer med deformert fisk. Årsaken til dette er ikke klarlagt, men dette må løses for å bringe næringen videre fremover. I tillegg utgjorde bakterieinfeksjoner som vibriose og atypisk furunkulose de vanligste sykdomsproblemene. 18

19 ILA IPN PD Furunkulose BKD Kaldtvannsvibriose Vibriose (klassisk) Tabell I Oversikt over registrerte tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA, infeksiøs pankreas nekrose (IPN), pankreassykdom (PD), furunkulose, furunkulose, bakteriell nyresyke (BKD), kaldtvannsvibriose og vibriose. Økningen av antall registrerte tilfeller av vibriose skyldes i all hovedsak vibriose i torskeoppdrett Sykdom ILA IPN PD Furunkulose BKD Kaldtvannsvibriose Vibriose (klassisk)

20 Beredskap og diagnostikk regionalt Veterinærinstituttet har regionale laboratorier som skal sikre et desentralisert diagnostisk apparat for landdyr, fisk og skjell. Laboratoriene har nasjonale oppgaver innen sykdomsovervåkning og deltar aktivt i nasjonale og regionale forskningsprosjekter. Veterinærinstituttet Sandnes Veterinærinstituttet Sandnes ble etablert i mars 1969 og er det nest eldste regionale veterinære laboratorium i Norge. Institusjonen er beliggende sentralt i et område med stor og variert populasjon av tradisjonelle husdyr. I Ryfylke-fjordene er det også gode vilkår for havbruk og det foregår her et betydelig oppdrett av både laks og marine arter. Veterinærinstituttet Sandnes har bofellesskap med Norges veterinærhøgskoles seksjon for småfesykdommer i moderne lokaler på Høyland gamle prestegård utenfor Sandnes. Et eget tilbygg rommer en stor og velutstyrt obduksjonssal som kan håndtere alle dyr uansett størrelse. Mattilsynets regionkontor for Rogaland og Agder er også lokalisert på samme område. Ved siden av generell diagnostikk og sykdomsovervåking er Veterinærinstituttet Sandnes sterkt involvert i flere nasjonale overvåkings- og kontrollprogram, slik som mædi, BVD, Salmonella og TSE. Det foregår likevel jevnlig undersøkelser på ad hoc basis i arbeid med oppklaring av sykdom og sykdomsutbrudd og da oftest med støtte innad i Veterinærinstituttet. Av og til blir utenlandsk ekspertise koblet inn, særlig i forhold til pelsdyrsykdommer. Laboratoriet ønsker å ha bred kompetanse innen patologi, mikrobiologi og epidemiologi og er avhengig av å ha gode relasjoner til alle brukere, det være seg Mattilsynet, enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner. I den forbindelse legges det vekt på god service og raske svar. Veterinærinstituttet Bergen Veterinærinstituttet Bergen utfører diagnostikk og har beredskap mot sjukdom på akvatiske organismar og landdyr i Hordaland og Sogn og Fjordane. I vår diagnostiske verksemd inngår obduksjon, mikrobiologi og histologi. Laboratoriet har også nasjonale oppgåver innan sjukdomsovervaking på skjell. Hordaland og Sogn og Fjordane har eit allsidig jordbruk og står for ein stor del av akvakulturproduksjonen i Noreg. Laboratoriet held til i nye lokale i Bergen sentrum, sentralt plassert i høve til Mattilsyn og næringsaktørar. Gjennom diagnostikk ved laboratoriet er fleire alvorlege fiskesjukdomar påvist fyrste gong i denne regionen, og det er viktig med ei kontinuerleg utvikling av diagnostikk for å utgreia og førebyggja kjende og ukjende sjukdomar og tilstandar. Hordaland har vore eit av kjerneområda for skrapesyke, og det er bygd opp omfattande kompetanse på denne sjukdomen ved laboratoriet. Regionalt er det bygd opp forskingssamarbeid med Havforskingsinstituttet, Universitetet i Bergen og einskilde næringsverksemder. Nasjonalt har Veterinærinstituttet Bergen samarbeid med Fiskeridirektoratet, Noregs veterinærhøgskole og andre seksjonar ved Veterinærinstituttet. I den seinare tid har Veterinærinstituttet Bergen delteke i kunnskapsgenerering kring mikrobiologisk kvalitet på mat frå småskalaproduksjon. Til nå har arbeidet vore konsentrert om produksjon av ost frå upasteurisert mjølk. Nasjonal overvåking og kontroll: Her analyseres skrapesyke. Laboratoriet har nasjonale oppgåver innan sjukdomsovervaking på skjell. 20