Nr. 4 ~ 2. årgang ~ Myken, 6. april 2008 ~ e-post til redaksjonen: bjskauge@online.no ~ tlf Foto: Henry

Transkript

1 Vel overstått påske! M YKEN-NYTT John lærer blir et år til! Side 5 Foto der ikke a.e. nevnt: red. Ant. abonn.: 314 Nr. 4 ~ 2. årgang ~ Myken, 6. april 2008 ~ e-post til redaksjonen: bjskauge@online.no ~ tlf Foto: Bertine Foto: Henry S ØPÅSKE 2008 Søndag morgen den 16.3 begynte det å snø, og i løpet av tre timer var hele det nesten snøfrie Myken malt med 7 8 cm tykk kvit-maling. Ikke så vanlig her ute i havet, og en skikkelig baksmell for mange. Dette kom ikke med i Mykennytts påskeutgave, som da allerede var ferdigskrevet. Men fra mandagen skinte sola fra en nesten skyfri himmel, over det nydeligste påskelandskap en kan tenke seg. Så selv om påsken kanskje ikke ble akkurat som forventet, var det ikke noe å si på været! De fleste reiste hjem på 2. påskedag. VE TER PÅ VÅR OG VARME. Krykkja, som de siste åra har slått seg ned i Skarvberget på Jutøya, er en meget hjemmekjær fugl. Om vinteren oppholder den seg på havet, og når den kommer, tidlig om våren, oppsøker den redeplassen og gjør den klar til hekkesesongen. Krykkja hekker i små eller store kolonier og legger 1 3 egg. Ungene vender etter to år tilbake til kolonien der de er klekt, men kan også slå seg ned i andre kolonier. KRYSSORD R Det var 20 deltakere som leverte riktig løsningsord, DØRGHOLMEN, på Mykenkryss nr. 3. Av disse er det en hard kjerne på 14 personer som har vært med i alle rundene i høst/vinter og som ligger an til bonus. Denne gangen var det tre debutanter, nemlig Solveig Høivåg fra Rødøya, Hermann Bernhoff fra Myken/Ørnes og Gull Holtvik fra Myken/Sandefjord. Hyggelig! Den heldige vinneren denne gangen ble debutanten Hermann Bernhoff fra Ørnes. I premie får han tre flaxlodd og blir dessuten med i trekningen av middag for to på Karenstua sommeren Middagen sponses av Karenstua kafé. Vi gratulerer! Hårek H. Om Påskekryssordet; se side 7. Sorg på Myken: Side 3 og 4 Sigmund døde 2. påskedag Melding om fisket Eileen på fiskemottaket opplyset at fisket for Myken har vært godt i det siste. Om Myken-nytt Myken-nytt utgis etter behov, ca. én gang pr. mnd. Avisa legges ut på Myken Fyrs hjemmeside; og kan lastes ned gratis. Abonnenter får beskjed om nye utgaver pr. e-post. Papirutgave koster kr. 20,, sendt i posten kr. 30, pr. avis. Post-abonnenter sender à kontobeløp til red. på kto. nr Annonsører bestemmer prisen selv; inntekten går til stiftelsen Gamle Myken. Annonser sendes til red., helst i pdf- eller jpg-format, og gjerne med bilder. Utgiver/red.: Bjørn Skauge, red.assistent og korrekturleser: Petromax. Kryssordene lages av Hårek Hansen. Redaksjonens adresse: Utheim, 8181 MYKEN

2 Nr. 4 ~ Myken, 6. april 2008 Side 2 En del av fjellrekka langs Helgelands-kysten, sett fra Nonshågen. Litt til høyre i bildet ser du Hestmannens flotte profil. Foto: Bertine PÅSKELU SJ PÅ SKO LA Fotos: Anne Gro Skjærtorsdag inviterte Myken Vel til stor påskelunsj, på de vanlige vilkårene: Gjestene hadde selv med mat, og det ble som vanlig mer enn nok til å dekke et lekkert lunsjbord, se bildet nedenfor til venstre. Gro ønsket velkommen til de ca. 30 som hadde møtt fram, og deretter var det klart for kalaset. Gjestene hadde også sørget for gevinster til de to utlodningene, som foregikk etter metoden amerikansk auksjon, og som innbrakte 2700 kroner til foreningen. Det ble mat til overs, og den ble sendt med bud til to som ikke kunne komme; Lauritz og red. Snilt, ja!! Noen av gjestene har funnet sine plasser, og praten er i gang. Fra v. Emma, Hagar, Marianne, Hårek H., Helge, Johnny, Grete, Elin og Emil. En strålende fornøyd Ola, som vant hovedgevinsten. Lunsjbordet var rikholdig, med både varme og kalde retter. KARE STUA KAFÉ ER BLITT EGE BEDRIFT Gro registrerte i desember 2007 et enkeltpersonforetak hos Brønnøysundsregistrene, i dette navnet: Gro Bygdevoll Karenstua, med formål Drift av restauranter og kafeer. Myken-nytt gratulerer og ønsker lykke til! På tå hev, Petromax! Katter er umulig å dressere, sies det. At det er vanskelig, kan red. skrive under på. Men etter lang og tålmodskrevende trening har det lykkes å lære Petromax et en liten kunst som den gjerne viser: Når red. skjærer brød til frokost blir det liv i katta, som begynner å male og svinse omkring på golvet. Så skjærer red. gulost til ei av brødskivene, og deretter ei smal osteskive som deles i tre. Ostehøvelen kastes med et smell på kjøkkenbenken, og det er signalet: Petromax går målbevisst til den andre siden av kjøkkenet og begynner å kikke til høyre og venstre. Red. venter ei stund for å skape spenning, og når den første ostebiten lander på golvet der borte, løper den og spiser den. Så venter den spent på hvor den neste biten lander, og også den blir spist. Nå har red. lagt den siste og største ostebiten på kanten av skjærefjøla. Den må Petromax hente selv, og da må den opp på to og pirke biten ned. Og det gjør katta! Hver eneste dag. Den har latt seg dressere! Flink pus! Foto: Henry Klæboe

3 Nr. 4 ~ Myken, 6. april 2008 Side 3 SIGMU D HAR FORLATT OSS Så har det altså skjedd, det som vi i det aller lengste håpet ikke skulle skje: Sigmund døde 2. påskedag, 24. mars Kreften, som legene trodde de hadde under kontroll, hadde plutselig forverret seg, og det ble klart at det ikke var mer de kunne gjøre. Til slutt måtte Sigmund gi opp kampen mot sykdommen. Våre tanker går først og framst til Kjellaug, som trofast har sittet ved sykesenga og har vært til stor støtte og trøst for mannen hun var gift med i nesten 42 år. Det må ha vært en stor påkjenning å være vitne til at Sigmund, tross flere lyspunkter innimellom, likevel ikke fikk bli frisk igjen. Men vi tenker også på de andre i familien; på søsknene Gerd og Erling, og døtrene Ann Marit, Irene og Lill-Harriet med familier. Til sammen er det mange som har mister en bror, far, svigerfar og onkel. Og ikke minst tenker vi på alle barnebarna; Stian, Remi, Stig Petter, Inge René, Elis, Marius, Alexander, Steffen, Ruben og Celina som har mistet en snill og hyggelig bestefar. I tillegg er vi mange som har mistet en god venn og nabo, og ikke minst en sann Myken-venn som har betydd svært mye for det lille samfunnet vårt. Vi hadde håpet at vi skulle få ha Sigmund mellom oss i mange år ennå og at han skulle få en rolig alderdom på sitt kjære Myken. Det hadde han så absolutt fortjent! I stedet må vi forsøke å leve på de gode minnene, som han har etterlatt seg i rikt monn. Jeg lyser fred over Sigmunds minne! Red. Betydde utrolig mye for Myken I løpet av tiåret ble Myken rammet av lang rekke tragiske hendelser. Det var både forlis, dødsulykker, brann og konkurser. Det er nok å nevne ulykkene med seisnurperne "Notfisk" og "Western". Da mistet stedet i alt syv fiskere, flere av dem ressurspersoner som sto i framste rekke når det gjaldt å arbeide for Myken. I kjølvannet av disse hendelsene flyttet svært mange fra stedet, og mange så dette som begynnelsen på slutten for Myken. Mange, men ikke Sigmund! Han hadde før arbeidet for fellesskapet gjennom ungdomlaget U/L En hvit blomst for Sigmund og for sorgen vi alle føler over at han nå er borte Dragsug, men etter at han forlot fiskebåten i 1984, rettet han innsatsen gjennom velforeningen. I denne perioden sto Sigmund hundevakta på Myken. Han ga aldri opp, han inspirerte andre og la ned en stor innsats, både på fiskebruket, som var hans arbeidsplass og for de mange fellessakene som han visste var så viktige for at stedet skulle overleve. Arbeidsjern og gledesspreder I 20 år fra 1984 arbeidet Sigmund på fiskebruket som bryggeformann. Først var han hos daværende svigersønn Viggo Holmen / Myken Fiskeprodukter. Fra 1991 var han hos Br. Hoff AS, avd. Myken, til eierne la ned driften høsten På fiskebruket regjerte Sigmund suverent. Når han tok på seg cowboyhatten og sang så det runget i hallen mens han iset fisk, var han i sitt ess. Fiskerne visste å verdsette både ham, humøret og fagkunnskapen hans, og han var et verdifullt trekkplaster i ei tid da kjøperne måtte slåss om råstoffet. Velforeningen Sigmund var også den ledende kraft i Myken Helselag og Velforening, seinere Myken Vel. Spesielt som utrettelig "bingoog lotterigeneral" bidro han til å skaffe sårt tiltrengte inntekter til foreningen. Han var den som ønsket velkommen til fester og andre samlinger, hentet og brakte bord og stoler og ordnet med det meste. Hjelpsom Sigmund var hjelpsomheten personlig, og tok seg spesielt av de eldre på stedet. Han skaffet fisk til kursene som ble arrangert på Myken Fyr og Utheim, og til Karenstua kafé når den hadde åpnet. Sigmund satte alltid sin ære i å levere beste kvalitet. Han var en institusjon i seg selv, og han vil bli lenge husket av mange Forts. >

4 Nr. 4 ~ Myken, 6. april 2008 Side 4 Sigmund på pappas arm Vokste opp i Pennystua Sigmund ble født under krigen, Faren, Edvard Gabrielsen, var først fyrmester på Litløy fyr i Vesterålen, seinere var han fisker og snekker på Myken, og fra ca var han ansatt på fiskebruket. I 1940 giftet han seg med Edith Eriksen, og de fikk bo i Pennystua, hos Ediths foreldre. Skole og fiske Sigmund begynte på Gammalskola hos lærer Dombestein i 1950, og var da 7 år gammel. Bildet til h. er trolig tatt høsten 1956, da han var fylt 13 år. Sigmund fortalte at det hendte at han allerede som 12-åring ble bedt fri fra skola for å være med på fiske. Det viser hvor viktig det var for økonomien den gangen. Mk ordhavet Fra Sigmund var konfirmert, var han fast med Nordhavet, eier Halvdan Eriksen, Myken. Det var for det meste garn- og notfiske som sto på programmet, og Sigmund fikk etter hvert solid erfaring, både som fisker og notbøter. Den giftet han seg med Kjellaug Eriksen fra Vassdalsvik og flyttet inn i 2. etg. i Langstrandbrygga. Året etter kom den første jenta; Ann Marit, så Irene i 1969 og Lill-Harriet i Mkr Mykenfisk og egen heim Da Halvdan Eriksen i 1968 fikk ny båt, var det en selvfølge at Sigmund fulgte med om bord der. Nå var aksjonsradiusen økt betraktelig, og fisket etter seien foregikk helt opp til Finnmarkskysten. Han var med Mykenfisk til den ble solgt i 1981, deretter ca. et år med Mykenfisk (II). I mellomtida hadde han og Kjellaug fått bygd sitt eget bolighus, Bakketun, der familien flyttet inn i Bygginga foregikk før det kom vei fram til tomta og Sigmund måtte bære det meste av materialene på ryggen fra Pennystua. Han var sterk, tålmodig og ville ha egen heim til seg og familien. Gikk i land for godt I 1984 la Sigmund livet som fisker bak seg for å ta seg av mora, som var blitt enke og trengte hjelp med mye. Fra 1984/85 fikk han så arbeid på fiskebruket. Den selvskrevne lederen Slik er det vi vil huske Sigmund: Med blikkspannet, i ferd med å trekke vinnere av gevinster på en av de utallige basarene som velforeningen har arrangert ned gjennom årene. Alltid med en spøkefull kommentar på lur. Han hadde en egen evne til å få folk til å le. Og han kunne fortelle historier fra oppveksten på Myken på en slik måte at folk nesten gråt av latter... Sigmund var så mye på én gang. Den arbeidsomme sliteren, den dyktige fiskeren, den ansvarsbevisste lederen og familiemannen og den store humoristen. Med et ekte engasjement og et hjerte av gull. Sigmund går her siste år i storskola (4. 7. klasse) Til slutt: En rød blomst for Sigmund, i takknemlighet over alle de gode minnene han har gitt oss

5 Nr. 4 ~ Myken, 6. april 2008 Side 5 Dikt: Red. Foto: Anne Gro Månen henger over Myken, stor og rund og svovelgul. Pass! Den ødelegger psyken, slik at du blir ond og ful hvis du ser på den for lenge og blir fanget av dens makt! Det kan bli en lærepenge, som i så fall du kan trenge ta deg derfor vel i akt! Lokalaviser på Myken (III) Den 26. november 1995 ble det holdt et møte i idégruppa Idé R på Myken Fyr. På dette møtet ble bytteringen Rødøy-ringen opprettet, etter forslag fra deltakerne Gro og Bjørn fra Myken. Prosjektet fikk støtte fra Bygdepolitisk program, og gikk ut på å innføre en lokal valuta, grønne kroner; GKR. Medlemmene fikk utdelt grønne sjekkhefter som de kunne bruke ved kjøp av varer og tjenester i lokalsamfunnet. Sjekkene ble sendt til en kontofører, som holdt rede på hva hvert medlem skyldte eller hadde til gode. Den grønne valutaen gjorde at en ikke måtte bytte med en enkelt person, men kunne bytte i ring ; derav navnet Rødøy-ringen. Bytteringen fikk etter hvert mange medlemmer over hele kommunen. Kontingenten var NOK 100,- som skulle gå til porto, konvolutter, papir, kopiering av medlemsbladet mm. Medlemsbladet het Byttenytt og ble det første året utgitt på Myken. Til høyre ser du forsida på nummer 3, som kom ut i juni På baksida var det en rubrikk der hvert enkelt medlems saldo i GKR ble skrevet inn av redaktøren. Fra 1997 ble bladet redigert i Tjongsfjorden. Rødøy-ringen varte bare i ca. to år. En av årsakene var nok at bytting innen kommunen ble vesentlig fordyret pga. fraktkostnadene. En annen årsak var at folk stort sett hadde nok norske kroner, og at behovet for bytting ikke var så stort som om det hadde vært arbeidsledighet. Ankel-nytt Red. kan rapportere at ankelen er fortsatt på plass og at den skal sluttkontrolleres Kirurgen har imidlertid gitt ankelinnehaveren grønt lys for å begynne å belaste venstrefoten allerede nå, og framfor alt å bevege ankelledd og tær ofte for å løsne på stivheten. Det er vel icke så många fysioterapeuter ute på Myken sa han, og red. svarte, som sant er, at han det ikke er så veldig mange av dem akkurat... Så bortsett fra å være sin egen hjemmehjelp, må red. også være sin egen fysioterapeut. Og skredder! Buksa, som red. måtte sprette opp for å få plass til støttegipsen, som ble fjernet 11.3, har han sydd sammen med teip. Teip er en kjempesmart oppfinnelse. Mer på side 10. Red. Et sjekkhefte for GKR JOH BLIR HOS OSS E DA ET ÅR! En virkelig gladnyhet: John har bestemt seg for å være lærer på Myken i et år til. Han og Gro skal fortsatt dele på lærerstillingen og er blitt enig seg imellom om fordelingen. John skal fortsatt bo i Karenstua og antakelig se litt etter Kompis, katta til Bertine. Bra! STØTT VÅRE ANNONSØRER De støtter Myken!

6 Nr. 4 ~ Myken, 6. april 2008 Side 6 Gravminnet til Hans Andreas Johansen f i Myken, d Gravlagt på Gjerøy Jeg har ikke noe levende minne av han bestefar på Myken, men for meg har det likevel stått en egen glorie rundt hans navn og ettermæle, fra barneårene og fram til i dag. Gravstøtta ferdig restaurert. Foto: Harald Andreas Hansen Hans Andreas Johansen, en høvding blandt sitt folk på Myken. Foto: Ukjent I følge mine foreldre og søsken ble jeg som yngstemann i en søskenflokk på ti døpt av han bestefar heime i stua på Myken. I sommer er det 75 år siden, og jeg var da ett år gammel. Etter dåpshandlingen ble salmen Bøy meg, bøy meg ved korstreets fot sunget. Dette gav vel dåpsbarnet et hint om selv å delta og det fortelles at jeg da klatret opp på en stol og sang bøyta, bøyta av full hals og til applaus fra alle i stua. I dag er ikke stemmen mye å applaudere for. Dessverre ble det bare den ene kontakten, men mitt ønske om å besøke hans gravsted har i alle år vært levende. Takket være flott innsats av Tomas Hansen og hans iherdige leting ble dette muliggjort for to år siden. Med guidene Nanna og Solbjørg ombord i M/S Havbris i fint sommervær ble mitt ønske gjort til virkelighet. Selve støtta var gul og overgrodd og ingen innskrift kunne sees, men takket være et heldig fotografi kunne det meste tydes. Tomas og jeg ble enige om å dele på arbeid og omkostninger til oppfriskning av innskriften, og bestilling på arbeidet ble sendt til M. Selstad på Ørnes. Resultatet sees på bildet til venstre. Planen er til våren å få beplantet stedet ved støtta, og plantene til dette står allerede ganske fint i krukker i min kjeller. Min bestefar og hans kone Ane har svært mange etterkommere. Skulle noen ha et ønske om å besøke gravstedet når de er på kirkegården på Gjerøya, så er det mulig å lese seg til riktig sted, ved tverrveggen av frikirka. Med ønske om en fin vår/sommer til alle. Mo i Rana 15. mars O. Kjell Hanssen Hvem var Hans Johansen? Hans Johansen fra Myken var en meget aktet mann i vide kretser. I nekrologen i Nordlandsposten , omtales han som en høvding blandt sitt folk. Fiskerbonden fra Myken hadde mange evner og interesser. Som ung drev han en tid handel, noe han sluttet med da han overtok postskyssen. Han var meget musikalsk, og i følge nekrologen sto han (...) som leder for det i sin tid bekjendte Mykens Sangkor, helt fra sin ungdom og til alderdommen sa stopp. Mykens Sangkor var et rent familiekor, og var kjent for sin vakre sang. Koret ofte ble engasjert til å opptre på arrangementer i distriktet. Hans skrev selv flere av sangene som koret framførte. Vi leser videre fra nekrologen: Som ungdom lå hans interesse i å studere til læge, og han var begyndt å lese i den retning. Men fedrenes Gudstro satte dessverre en stopper for dette. Likevel var Hans en engasjert kristen og sentral i frikirkens virksomhet på stedet, bl.a. satt han i styret i Myken Forsamlingshus (Bedehuset) i mange år. Hans evner og kunnskaper når det gjaldt sykdommer og andre problemer kom mykenfolket til gode. Mange skylder Onkel Hans, som de fleste kalte ham, stor takk for kyndig behandling og pleie når doktoren var for langt unna.

7 Nr. 4 ~ 6. april 2008 Side 7 GAMMELT NYTT FRA MYKEN Det forjettede hus Et lite firkanta hus med hjerte på døra. Huset mange hatet, men som var en dyd av nødvendighet. Før i tiden var det på Myken mange slike hus som til vanlig ble kalt doet. Det gjorde samme tjeneste som dagens vannklosett, og fikk med årene mange merkelige navn som utedoet, utedassen, wc, tosætern, lilthuset, firkanten, banken, sjetthuset, dritarn og gammaldassen, for å nevne noen. Man kunne se på utseendet av disse husene hvilken stilling og stand eierne hadde. Litt nord på Myken sto det slikt stands- Banken en kald vinterdag messig hus. En treseter med navnet Banken. Eierne var fo rretn in gsmann en, fyrvokteren og læreren. Litt lengre sør, nærmere bestemt ved Utheim, sto den fineste og mest standsmessige av alle. Dette var hvitmalt med rødt tak som hadde en pyramideformet utforming. Eieren av dette var stasjonsholder*, fiskekjøper og poståpner. Så var det de litt mer vanlige, som tilhørte fisker- og småbrukerfamilier. Noen av disse var bygd sammen med fjøs eller uthus. Disse doene var ikke akkurat noen pryd i terrenget. Fra Solbakken og sørover sto de på rekke og rad. Til bruk av beboerne som her bodde temmelig nært hverandre. Der veien går nå var der et lite dalsøkk, med Nonshaugen på den ene siden og veien på den andre siden. På kanten av dette lille dalsøkket var doene plassert slik at det på baksiden mot Nonshaugen var fritt fall ut i guds frie natur. De hadde ingen stamper for oppsamling eller luker som stengte, verken for det som ble sluppet ut eller vinden som blåste inn. Det kunne derfor bli en kald fornøyelse i kulde og blæst å få gjort sitt fornødne... Etter hvert ble det brukt stamper som samlet opp ting, men det kunne bli en selsom fornøyelse når de skulle tømmes. Doene sto ikke lengre fra hverandre enn at man med åpen dør kunne ropsnakke med hverandre. Her ble mange av verdens begivenheter drøftet. Til stor moro og underholdning for forbipasserende. Dette strøket ble kalt Bankgata, og var noe helt spesielt. Innvendig var disse husene enkelt innredet. De hadde dobenker utstyrt med to runde hull. Helst med lokk. Dissse dobenkene hadde det finurlige navnet dotuten. På den ene veggen var det et lite vindu, ofte med heklet gardin. Helst av sildgarntråd. På motsatt vegg en liten kasse med tørkepapir, som vanligvis besto av avisene Ukens Nytt eller Lofotposten. Godt gjennomsyret av trykksverte som farget av både på hender for ikke å snakke om et annet sted. Eldre, litt finere damer foretrakk Budbæreren. Et lite, kristent blad med tynnere papir og mindre trykksverte. Luksustørket var telefonkatalogen, men den var det bare stasjonsholderen som hadde. Når sørvestkulingen satte inn, kom disse tørkene med gammaldassens stempel fykende på alle bauger og kanter. En mindre trivelig opplevelse for noen, men til stor moro for andre. Dette merkelige huset ble benyttet til så mangt. Det ble et fristed for lesning av aviser. Slik kunne man tilegne seg kunnskap om hva som rørte seg ute i verden. Samtidig som man fikk gjort en annen nødvendig ting. Det var heller ikke uvanlig at sjuåringer kunne sitte der og stave på de store overskrifter og fordype seg i bilder fra ukeblader, som var hengt opp på veggene for å gjøre stedet mer koselig. Det var heller ikke sjelden at bilder av kongefamilien hadde sin plass her. Bak inngangsdøra var det gjerne plassert en uhorvelig stor stein for å holde doet på plass i storm og uvær. Ventet man gjester til gårds, ble doet grundig rengjort, og gulvet ble skurt med skuresand, slik at det ble hvitt og pent. Altså et koselig sted, som forsvant med det moderne vannklosettet. Med andre ord: Det gikk rett i dass! *for rikstelefon Doet ved Utheim Gammal årgang

8 Nr. 4 ~ Myken, 6. april 2008 Side 8 SIAMESISKE TVILLI GER PÅ MYKE MAT Bertine kom og viste fram to sammenvokste, hjerteformete druer som mora Gro hadde kjøpt på Myken Mat. Vi husket da at vi i MN 4.07, som kom i mars 2007, viste et bilde av to sammenvokste tomater som var kjøpt på samme sted. Her ser du begge tvillingparene. På side 10 har vi nok et eksempel på en raritet fra Myken Mat... Løsningen på Et annerledes påskekryss var MYKEN ER ET IDYLLISK FISKEVÆR PÅ HELGELANDSKYSTEN. 15 personer leverte riktig løsning og den heldige vinneren ble Lauritz Eliassen, Myken. Fire 4 flaxlodd vil dukke opp i postkassen en av de første dagene. Vigratulerer! Hårek H. PLATTFORM I ORKA Fra en av leserne har vi fått dette bildet fra olje- og gassplattformen Gullfax A, NV for Bergen. Bildet ble tatt 10. januar i år, det blåste orkan og bølgehøyden ble målt opp mot 18 meter! Da er det betryggende å vite at plattformen står på fire solide betongsøyler på bunnen, som er ca. 130 meter lenger nede. Bildene er tatt med et eksplosjonssikkert kamera uten blits; derfor den litt dårlige kvaliteten... RETTELSER OG BEKLAGELSER Feil i påskenøttene i M En av våre skarpskodde lesere har gjort oss oppmerksom på at spøkelse ikke er det eneste norske intetkjønnsordet som slutter på -else. Han hadde nemlig funnet et til, nemlig værelse! Så her har Petromax vært uoppmerksom igjen. Tenk å være så dum! Nå må jeg ta for meg den hersens katta igjen Red. SMÅ YTT Legeskyssbåten Kolbjørn Lorentzen opplyste 4.4 at det gjenstår forhandlinger med forsikringsselskapet Nordlys før doktorbåtens skjebne blir avgjort. Grågåsa har kommet. Lauritz hørte en flokk grågås som ankom seint om kvelden den 28. mars. Det var temmelig mørkt, så gåsa må ha et virkelig godt navigasjonssystem. Det kalles visst GPS; Goose Positioning System... Stæren og svartbaken har for lengst kommet, og de samme gjelder visst også tjelden. Når man sitter med brukket ankel, er det mye som både går og flyr en hus forbi Peter og Sonja, våre venner fra Langsamreisen, giftet seg for en tid siden i Trondheim. Vi gratulerer!! PRØV E A O SE I MYKE - YTT! ELLER TO. DU BESTEMMER SELV PRISE!

9 Nr. 4 ~ 6. april 2008 Side 9 OE MYKE -ORD Norsk Når veene har begynt, er man Planke som måler minst 2x4 Fortøyning _ Mykensk ba:n sjuk batting be tøyning KJERRI GRÅD Beroligende Havreekstrakt (Avena Sativa), dråper om gangen, gir beroligende men ikke sløvende effekt. Kjøpes som tinktur på apotek. Lavendel (lavandula augustifolia) har vært brukt som beroligende middel i hundrevis av år. Er babyen urolig kan du sette en skål med lavendelolje ved sengen. En te av sitronmelisse virker beroligende. Rådene er hentet fra heftet KJERRINGRÅD, som var bilag til bladet Bedre Helse nr. 7/2004 Annonse Rødøyløven fikk tauverk i propellen Om kvelden på mandag 17. mars, da MS Rødøyløven var på vei fra Gjerøy, merket passasjerene plutselig en kraftig risting i båten og at Løva slakket ned og la bi. Foto: Silje Bak ses MS Nautilus og i forgrunnen rekkverket på Rødøyløva. Til v. skimtes et av tauene som holdt Løva igjen. Det viste seg at de hadde kommet litt for nær ei oppdrettsmerde som var under utlegging, og hadde fått noe tauverk i en av propellene. MS Nautilus fra Seløy Undervannsservice, som holdt på med utleggingen, kom straks til stede. Det ble sendt ned en dykker som skar bort tauet og fikk Løva løs igjen. Dette tok noe tid, og MS Lurøyprinsessen ble hentet inn for å ta passasjerene som skulle til Storselsøy og Myken. De som skulle til Myken var Bjarne, Silje, Bertine, Nico og Vilde. Det hele gikk altså godt, og Lurøyprinsessen var vel framme på Myken ved 23-tida. Kilder: Bertine, Silje, Aksel Olsen, Seløy Underv.service STØTT VÅRE ANNONSØRER de støtter Myken! Vårtilbud på Myken: Bo på Odinplassen! Utleiebolig med tre dobbeltrom (to med enkeltsenger, ett med dobbeltseng), kombinert stue og kjøkken samt bad og WC. Hele huset ble oppusset i 2006 og har høy standard. Utsikten mot havna er upåklagelig! Utgangspris kr 500 pr. natt for 1 2 personer. For flere personer/netter er prisen kr 100 pr. pers./natt. Høyere priser i sommersesongen. Gi et opphold på O dinplassen som gave! Henvendelse til Gro Bygdevoll, tlf MYKE VEL Visdomsord Å lære uten å tenke er skjebnesvangert, men å tenke uten å lære er like ille... Kon Fu-tze, kinesisk filosof og religiøs tenker

10 Nr. 4 ~ 6. april 2008 Side 10 YTTIGE RÅD Einerbær som fryses i stedet for å tørkes, beholder smaken bedre. Det er lett å skille hviten fra plommen hvis du heller egget i ei trakt. Hviten renner gjennom, plommen blir liggende i trakta. Bananflekker fjernes ved å løse opp sitronsyre i vann og dryppe væsken på flekken før vask. Sommerfugler fanges lett ved å legge ut litt banan, det er nemlig det beste de vet. Snegler fanges lett ved å sette ut skåler med litt øl; det er nemlig det beste DE vet. MYKE BY IGHT Her har Anne Gro lykkes med å få med både månen, stjernene, nordlyset og fyret i ett og samme bilde. Og det er slett ikke dårlig! Bildet er tatt på tid, og derfor har speilingen av månen og fyret i sjøen smeltet noe sammen. Nok en oppfinnelse for krykkebrukere! Red. forsøker etter beste evne å være både ressursbevisst og dyrevennlig, noe som gjør det naturlig at det som blir til overs etter middagen blir gitt til måsen og kråkene. På et passende sted et lite stykke fra huset. Foto: Anne Gro Til nå har han fått hjelp til dette av gode naboer. Men etter som han får dårlig samvittighet av å måtte plage sine velgjørere med all verdens bagateller, har han satt seg fore å bli selvhjulpen med så mye som mulig. Den siste oppfinnelsen er et bærebrett for tallerkenen med matavfall. Det er laget av ei pappeske som red. fikk med matvarer fra butikken, pluss er par bagasjestrikker, litt hyssing og litt teip. Med denne innretningen er det såre enkelt, selv med krykker, å komme seg ut og få tømt tallerkenen. I hvert fall når det ikke er snø og is! Se nøye på dette bildet: Siamesisk melk fra Myken Mat To sammenvokste melkepakker er ikke et dagligdags syn! SE HER! TELEFO LISTA for Myken skal snart revideres. Se etter om noe skal endres for ditt vedkommende og gi oss beskjed før utgangen av april. Elles blir du stående der med feil informasjon! Red. PRØV EN ANNONSE I MN!

11 Nr. 4 ~ med Mykenkryssord nr ~ 6. april 2008 Side 11 LØS KRYSSORDET og bli med på trekning av flere gevinster! Mer informasjon nederst i x-ordet.