Vedlegg til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2016

Transkript

1 Hva forteller tall og statistikk 2015 Vedlegg til Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett

2 Innhold 1 Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging KOSTRA Pendling Folkehelse Kommuneorganisasjon Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Folkevalgte Økonomi Likestilling Arbeidsmiljø Kultur KOSTRA Statistikk Hadeland kulturskole Oppvekst KOSTRA-tall Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner Omsorg KOSTRA Teknisk KOSTRA Trafikkulykker Vedlegg Kommuner i KOSTRA-gruppe

3 1 Samfunnsutvikling 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper Befolkningsutvikling I alt > Endring i Veksten i 2014 på 51 personer utgjør en vekst på 0,6%. Befolkningsutvikling i forhold til fødsler, dødelighet, inn- og utflyttinger År Folketall Fødte Døde Netto Innflytn. Utflytn. Netto Tilvekst Dette representerer et fødselsoverskudd på 16 personer og en netto innflytting på 33 personer. I forhold til inn- og utflytting er 119 personer innvandret fra utlandet og 18 personer utvandret. Dette gir 101 personer i netto innvandring. Befolkningssammensetning fordelt etter alder pr. skolekrets ( ) I alt = > Harestua Grua Sum sør Nordbygda Totalt

4 Befolkningsstatistikk 0-5 år ( ) Sted Harestua Grua Sum sør Nordbygda Totalt 0-5 Totalt Utvikling i skolekretsene basert på eksisterende faktiske barnetall pr. april Harestua Grua LUS LUB * Dette er kun en framskriving av dagens elevtall. De ulike mulige variasjonene på tallene beskrives under den enkelte skole nedenfor. Lunner barneskole: LUB Totalt Småsk Mellomtr Skolen har en beregnet kapasitet på ca 220 elever på småskoletrinnet og ca 180 elever på mellomtrinnet - totalt. Basert på eksisterende årskull vil Lunner barneskole ha en nedgang i elevtallet årene framover. En planlagt utbygging av tilhørende boligfelter vil kunne fylle opp denne nedgangen. 4

5 Harestua skole: Harestua b Harestua u Harestua Skolen har en beregnet kapasitet på ca 475 elever totalt. Basert på eksisterende årskull vil Harestua skole ha en økning i elevtallet årene framover. I tillegg er det nå under utbygging og planlegging boliger som vil gi en økning ut over dette sannsynligvis slik at Harestua skole når 450 elever i løpet av skoleåret og 475 elever i løpet av de to neste skoleårene. Det utarbeides våren 2015 en egen skolebruksrapport for Harestua og Grua skoler med nærmere analyser av elevveksten. Grua skole: Grua Totalt Skolen har en beregnet kapasitet på ca 200 elever totalt. Basert på eksisterende årskull vil Grua skole ha en nedgang i elevtallet årene framover. Videre utbygging av tilhørende boligfelter i området er satt i gang. Det er lite trolig at denne utbyggingen får noen konsekvenser før Lunner ungdomsskole: LUS Totalt Skolen har en beregnet kapasitet på ca 270 elever totalt. Lunner ungdomsskole får stort sett alle sine elver fra Lunner barneskole. Noen få fra Grua søker av og til om å få gå på Lunner ungdomsskole. Elevtallene vil derfor i stor grad bevege seg parallelt med tallene ved Lunner barneskole. Det betyr en jevn nedgang i årene framover dersom en bare ser på eksisterende tall. Videre utbygging av tilhørende boligfelter i området tilhørende Lunner barneskole/lunner ungdomsskole vil sannsynligvis på sikt medføre en økning i elevtallet. 5

6 Befolkning i hht. bosted 1.2 Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging Oversikten nedenfor viser at det framlagte forslaget til ny kommuneplan inneholder boligområder tilsvarende en vekst på ca personer og at det er avsatt ca daa til boligformål. Den viser også hvordan veksten fordeler seg på de tre skolekretsene. Skolekrets Daa regulert Daa komm. plan Sum daa Boenheter regulert Boenheter komm.plan Sum boenheter Personer (2,3 pr. boenhet) Nordbygda Grua Harestua Sum

7 Ved en vekst på 3000 personer i perioden kan dette se slik ut: Endring I alt > ,5 % ,5 % ,5 % ,0 % ,0 % ,0 % ,5 % ,5 % ,6 % ,8 % ,9 % ,0 % ,0 % Vekst 2,3 % Ovenstående tabell justert for reell vekst i perioden : Endring I alt > ,2 % ,8 % ,6 % ,0 % ,0 % ,0 % ,5 % ,5 % ,6 % ,8 % ,9 % ,0 % ,0 % Vekst 2,1 %

8 Innbyggertall i 2025 fordelt med 30% av veksten i Nordbygda, 20% på Grua og 50% på Harestua: Nytt innbyggertall v/vekst innbyggere - 50% Harestua, 20% Grua, 30% Nord I alt I% > Harestua Grua Nordbygda Sum KOSTRA Samfunn (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel kvinner 50,0 49, ,2 50,5 49,4 49,7 Andel menn 50,0 50, ,8 49,5 50,6 50,3 Andel skilte og separerte år 11,7 11,8 11, ,5 11,6 11 Andel enslige innbyggere 80 år og over 68,5 70,9 70,4 65,7 67,8 62,7 64,8 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,5 82,5 82,5 82,5 82,5 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,1 78,1 78,1 78,1 78,1 78,7 78,4 Levendefødte pr innbyggere 11,4 11,3 10,2 9 9,8 11,3 11 Andel av befolkningen som bor i tettsteder 57,6 61,8 61,4 45,2 66,9 73,7 76,7 Andel arbeidsledige år 2,9 1,7 1,8 2 2,8 2,3 2,3 Andel arbeidsledige år 1,4 1,7 1,8 1,4 1,7 1,7 1, Arealforvaltning (Kostratall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Kvalitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 12 ukers frist(kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 3 ukers frist(kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter bygge-, delesaksbeh. og seksjonering, per årsinnbygger (f.302) Korrigerte brutto driftsutgifter fysisk tilrettelegging og planlegging, per årsinnbygger (301,302,303) Korrigerte brutto driftsutgifter kart og oppmåling, per årsinnbygger(f.303 nivå 2) Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø pr. Innbygger

9 (301,302,303,335,360,365) Korrigerte brutto driftsutgifter naturforvaltning og friluftsliv, per årsinnbygger (360) Korrigerte brutto driftsutgifter plansaksbehandling, per årsinnbygger (f 301) Korrigerte brutto driftsutgifter rekreasjon i tettsteder, per årsinnbygger (335) (Kostratall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger. (f. 302) Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger.(f 301,302, 303, 335, 360, 365) Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger.(f.303) Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger.(f 365) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. (f.360) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger( f.301) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger.(f. 335) Rekreasjons- og friluftslivsområder med kommunalt ansvar tilrettelagt med universell utforming slik at også bevegelses- og orienteringshemmede kan bruke området

10 1.3.3 Næringsutvikling inkl. landbruk Landbrukseiendommer Produktivt skogareal Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter med husdyr Jordbruksareal i drift Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis Innvilgede søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord behandlet etter jordloven i % av søknader i alt ,7 Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven som er avslått Nydyrking i daa 71 - Antall søknader om nydyrking etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt Antall søknader om nydyrking etter jordloven innvilget med vilkår i prosent av søknader innvilget i alt Antall søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt 44, ,9 Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling

11 1.4 Pendling De 10 største arbeidsstedskommunene Utpendling - antall sysselsatte År Oslo kommune Gran Nittedal Ringerike Skedsmo Jevnaker Bærum Ullensaker Lørenskog Gjøvik Nedgangen i utpendling til Oslo ser ut til å stabilisere seg og har en liten oppgang fra Gran er tilnærmet uforandret, mens Nittedal og Skedsmo kommuner er de med størst vekst De 10 største innpendlerkommunene Innpendling År Gran Jevnaker Oslo kommune Ringerike Nittedal Bærum Hole Skedsmo Eidsvoll Nannestad Pendlere bosatt i Oslo har en jevn og bra økning. 11

12 1.5 Folkehelse 12

13 13

14 14

15 15

16 2 Kommuneorganisasjon 2.1 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering (ureviderte tall) Gran Jevnake r Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter pr. innbygger Herav lønnsutgifter 190 Funksjon Lønn, adm. styring, fellesutg. i % av totale lønnsutgifter minus lønn ført på 190 6,4 5,9 6,1 6,0 6,8 7,3 7,2 2.2 Folkevalgte (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Brto driftsutgifter funksjon politisk styring i kr. pr. innbygger Brto driftsutgifter funksjon 110 kontroll og revisjon i kr. pr. innbygger Økonomi (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsresultat i % av brutto 0,6 0,3 0,9 0,2 1,4 1,5 2,9 driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto 4 4,5 5,1 4,0 4,0 3,8 3,8 driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto 182,3 192,1 194,9 185,2 222,3 198,9 200,7 driftsinntekter - herav pensjonsforpliktelse i % av 104,8 109,6 111,3 125,6 142,5 106,4 108,9 brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i % av 14,2 13,1 13,5 6,2 8,5 17,6 16,7 brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i kroner pr innbygger Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Likestilling Likestilling og ikke-diskrimineringsarbeid er en del av lederansvaret hos Lunner kommune. Lik lønn for likt arbeid eller lik verdi i samme virksomhet. Lønn nyttes for å honorere medarbeidere som har/skaffer seg ønsket kompetanse og som evner å dele denne med andre. Lokal lønnspolitikk skal ivareta kjønnsnøytrale vurderingskriterier og sikrer lønnsutvikling uavhengig av kjønn. 16

17 Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Lunner kommune. Tall pr det enkelte år basert på PAI - registeret. Kjønn Måneds fortjeneste Måneds fortjeneste Måneds fortjeneste Grunnlønn per månedsverk 2012 Grunnlønn per månedsverk 2013 Grunnlønn per månedsverk 2014 Endring i månedsfortjeneste fra år til år Endring i grunnlønn per månedsverk fra år til år Kvinner og /2012: menn 6,2 % 2012/213: 1,9 % 2013/2014: 5,1 % 2011/2012: Kvinner ,3 % 2012/2013: 2,6 % 2013/2014: 5,0 % Menn /2012: 5,6 % 2012/2013: -1,0 % 2013/2014: 5,3 % 2011/2012: 6,4 % 2012/2013: 1,9 % 2013/2014: 4,8 % 2011/2012: 6,5 % 2012/2013: 2,4 % 2013/2014: 4,8 % 2011/2012: 5,6 % 2012/2013: -0,6 % 2013/2014: 4,7 % Månedsfortjeneste er inklusive tillegg. Grunnlønn er eksklusive tillegg. Godtgjørelse for overtid inngår hverken i månedsfortjeneste eller grunnlønn. Nedenfor vises en prosentvis lønnsøkning 2012/2014: Ansattgruppe Økning månedsfortjeneste 2012/2014 Økning grunnlønn 2012/2014 Alle 7,1 % 6,8 % Kvinner 7,7 % 7,4 % Menn 4,3 % 4,1 % Kvinner har hatt en vesentlig høyere lønnsutvikling enn menn hos Lunner kommune i hovedtariffperioden 2012/2014. Når det gjelder vurderingskriterier og kjønnsnøytralitet så viser PAI-statistikken (se tabellen nedenfor) at for kvinner og menn i samme «stillingskode», har kvinner høyere grunnlønn og månedsfortjeneste enn menn. Det samme gjelder for «ansattgruppen». Kriteriet utdanning og grunnlønn/månedslønn viser nå litt lavere månedstjeneste for kvinner enn menn mens det motsatte er tilfelle hva gjelder grunnlønn. For kriteriet «alder» er det en stagnasjon i tilnærmingen mellom menn og kvinner, men det er fortsatt en forskjell særlig når det gjelder grunnlønn i menns favør. 17

18 Justert for: Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Årstall Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfort jeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedslønn i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Alder ,3 95,4 98,8 97,4 98,4 97,3 Ansattgruppe ,4 99,3 101,4 100,9 100,9 100,8 St.kode ,2 100,7 101,8 101,7 102,6 101,6 Utdanning ,6 96,7 100,1 100,4 99,6 100,6 Lunner kommunes interne statistikk viser at det er 701 fast ansatte. Av de fast ansatte er nå 391 ansatt i 100 % stilling 296 kvinner og 95 menn dvs 55,8 % av de fast ansatte. Antall heltidsansatte har økt med 140 fra 2010 og utfører nå 70,3 % av årsverkene. Andelen kvinner på heltid har økt vesentlig de seineste årene. Dette henger sammen med flere forhold bl.a.: En intern opprydding i ansattsystemet Endring i arbeidsmiljøloven vedr retten til fast ansettelse for vikarer. Mange kvinner fikk varig stillingsutvidelse som følge av endringen. Barnehagereformen Mer systematisk arbeid med å tilby ansettelse i 100 % stilling Gjennomsnittlig stillingsprosent for alle fast ansatte er nå 79,3 % mot 78,5 % i Jf. med internasjonal statistikk som definerer mer enn 29 timer/uke som heltid (ca. 80 % stilling etter norske tariffbestemmelser). For de fast ansatte som arbeider deltid har gjennomsnittlig stillingsstørrelsen minket fra 54,5 % i 2010 til 53,2 % i 2014 (som landssnittet). Av de som nå arbeider deltid (310) er 274 kvinner (281 i 2013) og 36 menn (25 i 2013). Mange av de deltidsansatte arbeider større stillingsstørrelse enn den stillingen de er fast ansatt i fordi de i perioder påtar seg ekstravakter og vikariater i tillegg til sin faste stilling (merarbeid). Rekrutteringssituasjonen viser at det er viktig å skape jobber med innhold som utfordrer menn til å søke jobb i kommunen. Virkemidler som muligheten til å bruke moderat kvotering har neppe noen målbar effekt i rekrutteringsarbeidet. Statistikken viser at andelen fast ansatte menn har økt de seineste årene. Konsekvensen er at Lunner kommunes virksomhet nå har blitt litt mindre kvinnedominert og andelen utgjør nå 81,3 %. Dette i tråd med målet om å skape kjønnsblandede fagmiljøer som stimulerer kreativitet, reduserer sykefraværet og bedrer produktiviteten. Status viser imidlertid en fortsatt tradisjonell rekruttering. Målet om å øke andelen menn er ikke nådd. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse. For å unngå uønsket deltidsarbeid må gjennomsnittlig stillingsstørrelse for disse økes til om lag 80 % i snitt. Målet om å øke andelen kvinner i heltidsstilling med 1 prosentpoeng per år er overoppfylt. Tabellen nedenfor fra PAI-statistikken viser hvordan menn og kvinner fordeler seg på de ulike sektorer i kommuneorganisasjonen. Statistikken viser at kjønnsfordelingen speiler samfunnet for øvrig. Kvinner innen pleie, omsorg og oppvekst menn innen teknisk sektor. 18

19 Statistikken omfatter også vikarer (ikke bare fast ansatte). Tall er hentet Antall 2013 Andel 2013 Antall 2014 Andel 2014 fra PAIregisteret Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % og Sektor I alt Sentraladm Oppvekst Skole admin. Øvrig oppvekst Grunnskole Barnehager SFO Helse/sosial Admini Alm. Helsev Alders- og sykehj PU Hjemmehj./- sykepl Uoppgitt Kultur Teknisk sektor Det å være ufrivillig deltidsansatt er å være delvis arbeidsledig. Retten til økt stillingsandel for mange deltidsarbeidende er nå lovfestet. Det vil kunne bidra til et mer likestilt arbeidsliv og mindre lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Mens 40 prosent av kvinnene jobber deltid, er det bare 14 prosent av menn som gjør det samme på landsbasis. I Lunner kommune jobber 44,2 % av de fast ansatte deltid. Av de deltidsarbeidende utgjør kvinnene 88 % - en nedgang fra 92 % i Innen helse- og omsorgsyrker blir mange ansatt i deltidsstillinger, og mange av disse må fylle på med ekstravakter for å sikre seg ei lønn å leve av. De jobber mer enn avtalt arbeidstid. En slik arbeidshverdag kan være både uoversiktlig, stressende og uforutsigbar. Det er vanskeligere å få lån til huskjøp. Deltidsansatte får mindre pensjonsopptjening, og derfor også mindre trygghet i alderdommen. 19

20 2.5 Arbeidsmiljø Kommunen er IA -bedrift og det arbeides aktivt for å hindre at medarbeidere utstøtes pga helse og alder. Nærværsarbeid er bl.a. tema på ledersamlingene. Kommunen er IA -bedrift og det arbeides aktivt for å hindre at medarbeidere utstøtes pga helse og alder. Nærværsarbeid er bl.a. tema på ledersamlingene. Samarbeidet med NAV og Arbeidslivstjenesten er forsterket og virkemiddelapparatet vesentlig forenklet og forbedret. Dialogsamtaler er innarbeidet i sykefraværsoppfølgingen. Internt i organisasjonen blir arbeidsplasser og oppgaver søkt lagt slik til rette at medarbeidere med redusert arbeidsevne kan beholde sitt arbeid helt eller delvis. Hvis tilrettelegging ikke er løsningen, søkes arbeidstaker gjennom arbeidsutprøving og eventuell kompetanseheving overført til annen type arbeid internt i organisasjonen. Legemeldt sykefravær øker kraftig hos Lunner kommune fra 2013 til Legemeldt sykefravær er nå 8,4 % for Lunner kommunes medarbeidere, herav 2,2 prosentpoeng i arbeidsgiverperioden. Sykefraværet er nå tilbake på nivået fra 2012 (og 2002). Egenmeldt sykefravær er 0,9 %, uendret de 4 seineste årene. Landssnittet for egenmeldt sykefravær er 1,2 %. Sykefraværsutviklingen hos Lunner kommune ,5 % 8,5 % 8,4 % 7,4 % 8,2 10,3 8,35 8,1 8,4 % % % % % År Egenmeldt fravær Legemeldt sykefravær Arbeidsgiverperioden Utover arbeidsgiverperioden % Sum sykefravær i % ,6 1,2 6,4 8, ,6 0,9 8,8 10, ,75 1,05 6,55 8, ,85 1,60 5,65 8, ,8 2,1 5,5 8, ,9 2,5 5,0 8, ,9 2,7 5,7 9, ,9 1,9 4,5 7, ,9 2,2 6,2 9,3 HMS, forebygging og inkludering Overordnet HMS - system med rutineopplegg for intern varsling av kritikkverdige forhold er på plass. Det arbeides med kartlegging og risikoanalyse av arbeidsmiljøet på tjenestesteder. Det arbeides med bedre involvering av medarbeiderne i et forsterket Medarbeiderskap. Ref. Utviklingsprogrammet «Lea`n i Lunner!». Det samarbeides godt med Bedriftshelsetjenesten og det lages nå årlig tiltaksplan for de aktiviteter som prioriteres gjennomført. Ved starten av 2015 er den årlige medarbeiderundersøkelsen (trivselsundersøkelse) gjennomført. Medarbeiderne hos Lunner kommune er litt mer tilfredse enn snittet i kommunesektoren. Hovedtrenden 8,4 % 9,3 % 7,3 9,3 % 20

21 Organisering av arbeidet Jobbinnhold Fysisk arbeidsmiljø Samarbeid og trivsel med kolleger Mobbing, diskriminering og varsling Fornøyd med nærmeste leder Medarbeidersamtale Fornøyd med overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Fornøyd med systemene for Lønns- /arb.tidsordn. Stolt over egen arbeidsplass Trivsel helhetlig Gjennomsnitt totalt Hva forteller tall og statistikk 2015 nå er at medarbeidere hos Lunner kommune scorer på eller litt høyere enn landsgjennomsnittet og snittscoren faller i 2015 målt mot resultatet i de to foregående år. Svarprosenten ble 81 % på nivå med tidligere. Nærmere 600 medarbeidere besvarte undersøkelsen.. Faktor LK = Lunner kommune LK ,5 4,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,7 3,4 4,1 3,9 4,6 4,4 4,4 Landssnitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,6 3,8 4,2 3,7 4,6 4,5 4,4 LK ,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,8 3,7 4,3 4,0 4,7 4,6 4,5 Landssnitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,8 4,2 3,8 4,7 4,5 4,4 LK ,6 4,9 4,2 5,1 4,8 4,8 4,8 4,1 4,4 4,0 4,8 4,7 4,6 Landssnitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,9 4,3 3,9 4,6 4,5 4,5 LK ,1 5,1 4,0 5,1 5,0 4,8 4,8 4,3 4,5 4,2 4,9 4,8 4,7 Landssnitt ,0 5,0 4,2 5,1 5,0 4,6 4,8 3,9 4,3 4,0 4,8 4,6 4,6 LK ,7 5,0 4,1 5,2 5,2 4,9 4,8 4,3 4,6 4,3 5,1 4,8 4,8 Landssnitt ,5 4,9 4,3 5,1 5,1 4,8 4,8 3,8 4,3 4,1 4,9 4,6 4,6 LK ,7 5,1 4,2 5,2 5,1 4,7 4,8 4,2 4,5 4,3 4,9 4,7 4,7 Landssnitt ,6 5,0 4,2 5,1 5,1 4,7 4,9 4,1 4,5 4,1 4,8 4,6 4,6 LK ,6 5,0 4,3 5,1 5,0 4,8 4,8 3,8 4,5 4,3 4,9 4,6 4,6 Landssnitt ,6 4,9 4,3 5,0 5,0 4,8 4,8 3,9 4,4 4,1 4,9 4,6 4,6 Poengskalaen går fra 1 til 6 med 6 som høyeste (beste) score. Fom 2008 tom 2013 er det positiv utvikling på samtlige dimensjoner med unntak for «Fysiske arbeidsforhold» som hadde sitt laveste nivå i For denne dimensjonen har trenden siden 2012 vært jevnt økende score hvert år. Dette kan ha sammenheng med satsingen på vedlikehold. Fra og med 2013 er den totale trenden nedadgående for 2/3 av dimensjonene og uendret for 1/3. Landssnittet for norske kommuner i 2015 er svakt nedadgående. På tross av nevnte utvikling scorer Lunner kommune i 2015 over landssnittet på 4 dimensjoner («Jobbinnhold», «Samarbeid og trivsel med kollegaer», «Faglig og personlig utvikling», Lønns- /arbeidstidsordninger») og på landsnittet for de øvrige dimensjoner med unntak av «Overordnet ledelse» som scorer under landssnittet. Se vedlegg 1. Den dimensjonen hvor Lunner kommune scorer best ifht landssnittet er «Lønns og arbeidstidsordninger». For de dimensjonene med sterkest nedadgående trend hos oss inngår «Mobbing og diskriminering», «Overordnet ledelse», «Stolthet over egen arbeidsplass», «Trivsel helhetlig» og «Snitt alle dimensjoner». I dimensjonen «Organisering av arbeidet» (tilrettelegging) er årets score vesentlig lavere enn høyeste score i perioden Det som trekker den totale scoren i dimensjonen ned er lavere score på tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb, tid nok til å gjøre jobben og utstyr til å få gjort jobben. Alle de tre enkelt faktorene handler om ressurser både menneskelige, økonomiske og teknologiske. 21

22 I dimensjonen «Mobbing, diskriminering og varsling» er det enkelt faktorene arbeidsplass uten mobbing og muligheten til å melde fra om kritikkverdige forhold som trekker scoren i dimensjonen ned. Selv om Lunner kommune scorer som landssnittet (5,0) er det bekymringsfullt at scoren faller over flere år. I dimensjonen «Overordnet ledelse», hvor scoren (3,8) nå er under landssnittet (3,9), viser alle tre faktorer i dimensjonen en tydelig nedadgående trend siden Den prosentvise nedgangen er 11,6 % siden Trenden kan ha sammenheng med flere faktorer som på den ene siden kommunens økonomiske situasjon, nedbemanningsprosesser og andre kutt tiltak, omtale av enkeltsaker i mediene mm og forventninger skapt gjennom utviklingsprogrammet «Lea`n i Lunner» som ikke er innfridd. I dimensjonen «Stolthet over egen arbeidsplass» er det også en nedadgående trend i alle faktorer. Særlig er det bekymringsfullt at faktoren «vil du anbefale andre å søke jobb på din arbeidsplass» og «tror du at du jobber i kommunen om 3 år» viser sterkest fallende tendens. Dette kan få konsekvenser for kommunens evne til å rekruttere og beholde medarbeidere. Lunner kommune scorer imidlertid på landssnittet (4,9). Kun fast ansatte Tekst Antall årsverk fast ansatte Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner i ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger I ledende stillinger er tatt med: Rådmann, kommunalsjefer, tjenesteledere og rådgivere med rådmannens ledergruppe (RLG) som nærmeste overordnede. Merknad heltid/deltid fast ansatte: Tekst Ansatte på heltid % andel av de fast ansatte % andel av årsverkene Antall kvinner på heltid % andel kvinner på heltid Antall menn på heltid % andel menn på heltid

23 Fordeling deltid (fast ansatte): Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner av deltidsarbeidende Antall menn i deltidsstillinger % andel menn av deltidsarbeidende Merknader: I 2012 arbeidet deltidsansatte i gjennomsnitt 54,3 % stilling (kvinner i deltid 54,1 % stilling og menn 58,6 % stilling). De deltidsansatte utførte 174 årsverk. I 2013 arbeidet deltidsansatte i gjennomsnitt 55,2 % stilling (kvinner i deltid 55,5 % og menn 52,0 % stilling). De deltidsansatte utførte 169 årsverk. I 2014 arbeidet deltidsansatte i gjennomsnitt 53,2 % stilling (kvinner i deltid 53,4 % stilling og menn 51,3 % stilling). De deltidsansatte utførte 165 årsverk. Beskrivelse av tiltak for å bedre likestillingen mellom kjønnene: Lokal lønnspolitikk basert på kjønnsnøytrale kriterier for individuell lønnsvurdering er praktisert siden Kvinner har samlet sett hatt en bedre månedslønnsutvikling enn menn de seineste årene. Andelen kvinner i ledende stilling er økt fra 72 til 80 % de 4 seineste årene. Andelen kvinner som arbeider heltid, er i samme perioden økt fra 49 til 53 %. Andelen kvinner av de som arbeider deltid har sunket fra 92 til 88 %. Intern utlysing av stillingene praktiseres der stillingene er forbeholdt stillingsutvidelse for kvalifiserte deltidsansatte. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for fast ansatte som arbeider deltid er allikevel synkende. Prosentandelen kvinner som arbeider heltid er økende. En revidert arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag er iverksatt. I perioden har nesten 700 fast ansatte deltatt i 3 dagers kurs i medarbeiderskap. I 2014 er kurset gjennomført for nyansatte. Seniorpolitikk med særskilte tiltak for aldersgruppen (62-66) år er gjennomført f.o.m Dette bla for å få seniorer til å stå lengre i arbeid. I 2014 ble totalt 40 ansatte innvilget tiltak. En evaluering av seniortiltakene dokumenterte: - At seniorene i aldersgruppen (62 66) år står lengre i arbeid - At sykefraværet i denne aldersgruppen er vesentlig redusert særlig for kvinner - At den positive utviklingen med nedgang i uføreandelen fortsetter Ansatte innvilges permisjon på hel eller deltid utover lovbestemte rettigheter bl.a. permisjon med lønn med inntil 12 dager/kalenderår for å pleie nærstående person. Fleksible arbeidstidsordninger innført herunder individuelt tilpassede ordninger med gjennomsnittsberegnet arbeidstid bla. for ledere. Lokal avtale om gjennomsnitts-beregning av arbeidstiden praktiseres. Innenfor turnusområdet er det bla avtalt gjennomsnittsberegning av røde dager. Midlertidig redusert stillingsstørrelse innvilges pga. alder, helse og/eller omsorgsarbeid. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte scorer over landsgjennomsnittet i fornøydhet med stillingsstørrelse og arbeidstid. 23

24 3 Kultur 3.1 KOSTRA (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Dekningsgrad Årlig totalt besøk i kommunalt drevne fritidssenter per 1000 innb år Voksenlitteratur, bokutlån 2,7 1, voksenlitteratur per innbygger 14 år og over Utlån, andre media i alt fra 2,7 0, folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per 8,7 4, innbygger Prioritering Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år, konsern Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til - - kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Dekningsgrad Bokutlån fra folkebibliotek per 6,1 3, innbygger i alt Besøk i folkebibliotek per innbygger 2,1 2, Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Andel elever (brukere) i 0 0 8,6 9,7 19,1 14,3 14,5 grunnskolealder i kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år ,9 4,

25 3.2 Statistikk Hadeland kulturskole 2014 Semesterundervisning i kulturskolen Elever fra Gran Elever på venteliste fra Gran Elever fra Lunner Althorn Band for voksne utviklingshemmede Band Band tilrettelagt Bariton/euphonium Barnekor Bass Bjoneroa musikkorps (kun direksjon) Bratsj Cello Drama GLUT Drama Grymyrgjengen Drama FABU Fiolin Fix-fax dramagruppe for utviklingshemmede barn og unge Fløyte Fritt fortalt dramagruppe for utviklingshemmede voksne Gitar Harpe Keyboard Klarinett Kornett/trompet Musikk- og sceneteknologi Piano Sang Saxofon Slagverk Trekkspill Trombone Tuba Visuelle kunstfag Walthorn SUM Elever på venteliste fra Lunner 0 25

26 Kurs Elever fra Gran Elever på venteliste fra Gran Elever fra Lunner Musikk i livets begynnelse Visuelle kunstfag introkurs XyloBongoTambuTromme trommekurs i kulturskoletimen Minikunstner kulturskoletimen Musikklek kulturskoletimen (kun vår) Musikk og drama kulturskoletimen Danseverksted kulturskoletimen Tut og blås kulturskoletimen Band kulturskoletimen kun høst) Ukulele kulturskoletimen (kun høst) SUM Elever på venteliste fra Lunner TOTALSUM ELEVPLASSER SEMESTERUNDERVISNING 387 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE SEMESTERUNDERVISNING 106 TOTALSUM ELEVER KURS 499 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE KURS 0 Merknader Alle korpselever får instrumentalundervisning i kulturskolen gjennom at korpsene kjøper tjenester fra kulturskolen. Korpselevene er i tillegg til individuell instrumentalundervisning med på korpsenes fellesøvelser som også i sin hovedsak ledes av kulturskolens dirigenter. Korpsene opererer ikke med ventelister da de tar inn alle elever som vil spille. Strykeelevene (fiolin og cello) får i tillegg samspill i strykeorkester og kammermusikkgrupper FABU, Grymyrgjengen og GLUT kjøper tjenester fra kulturskolen og elevene regnes som elever i kulturskolen 26

27 4 Oppvekst 4.1 KOSTRA-tall 2014 KOSTRA-tallene innsamles og forvaltes av SSB. Alle kommuner plikter å sende inn aktuelt tallmateriale hvert år. KOSTRA statistikken ansees etter hvert for å gi et godt og sammenlignbart bilde av situasjonen i de ulike kommunene. Ikke minst bidrar statistikken til å kunne se utviklingen over år. I tabellene nedenfor er det tatt med tall for Lunner i 2012, 2013 og Dermed kan en vurdere utviklingen de senere år. I tillegg følger 2014-tall for nabokommunene Gran og Jevnaker. I KOSTRA har en delt inn kommunene i kommunegrupper. Hver gruppe består av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (geografi, folketall, befolkningssammensetning o.l.). Lunner tilhører kommunegruppe 7, derfor er gjennomsnittstallene for denne gruppen i 2014 tatt med. Til sist i tabellen følger landsgjennomsnittet unntatt Oslo. Barnehage ( ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr. korrigerte oppholdstime (kr) Antall barn korrigert for alder pr årsverk til 6,2 6,3 6,1 6,4 6,4 6,3 6,1 basisvirksomhet i komm. barnehager Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,9 91,1 93,8 88,1 87,8 90,5 90,9 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket 6,7 10,0 9,2 12,5 13,6 13,3 15,3 tilbud alle barnehager Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte m/barnehagelærerutdanning 28 29,1 33,1 31,7 31,6 32,0 34,9 Andel styrere og pedagogiske ledere med 75,4 81,4 87,1 88,9 83,3 85,3 90,9 godkjent barnehagelærerutdanning Prioriteringer: Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år har økt med kr fra 2013 til Dersom tallene stemmer ligger vi da på nivå med landsgjennomsnittet, og over Jevnaker og Gran Produktivitet: Antall barn korrigert for alder pr.årsverk til basisvirksomhet i kommunale bhg har sunket til 6,1. Dersom dette stemmer indikerer det en bedre bemanning i barnehagene i 2014 enn tidligere år. Det stemmer ikke overens med de kutt som ble gjennomført Dekningsgrad: Andel barn 1-5 år med barnehageplass: Andel barn høyere enn landet, og også høyere enn nabokommuner. Har vært god fokus på tilrettelegging av barnehageplasser, men likevel ikke fullt ut N.B: Fylkesmannen har innkalt alle styrere/eiere i private og kommunale barnehager til kurs i utfylling av årsmelding. Dette fordi det erfares at mange ikke fyller ut skjemaet riktig. Dette får konsekvenser for KOSTRA tall som da blir feil. Skole ( ureviderte tall) Gran Jevnaker GRUNNSKOLEN Prioritering Grp. 7 Landet u/oslo 27

28 Netto driftsutgifter i % av samlede netto 26,6 26,4 25,3 24,5 26,2 26,1 24,0 driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år (uten skyss og lokaler) Dekningsgrad Andel elever som får spesped 1-4 trinn (%) 4,8 3,4 3,5 5,2 5,4 4,4 5,2 Andel elever som får spesped 5-7 trinn (%) 8,4 7,3 7,5 8,9 4,5 8,5 9,5 ( ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel elever som får spesped 8-10 trinn (%) 15,5 14,5 11,0 10,8 12,8 9,8 10,5 Andel elever som får spesped av elevtallet (%) 9,0 7,8 7,0 8,1 7,4 7,2 8,1 Andel timer spesped av antall lærertimer totalt 21,5 20,2 18,2 15,6 9,3 15,1 17,4 (%)* Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) undervisning. Grunnskole og spes.skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) Grunnskole, skolelokaler og skoleskyss 526 Driftsutgifter pr. elev undervisningsmateriell Utdypende tjenesteindikatorer Grunnskolepoeng (sum av avgangskarakterer) 39,9 39,4 38,8 39,5 39,4 40,3 Ekstra indikatorer Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger år Netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger år SFO Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 6 9 år Dekningsgrad Andel barn 6 9 år i SFO i % 54,5 46,8 44,1 69,7 67,7 60,1 59,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i SFO Kommentarer skole: Prioriteringer skolens andel av det totale kommunebudsjettet har sunket de siste årene. For 2014 har utgiftene pr elev gått ned og er nå lavere enn gj.snitt i gr7 og betydelig under de andre hadelandskommunene. Dekningsgrad andel elever som får vedtak om spesialundervisning har gått ned og er nå lavest av de vi sammenligner oss med. Nedgangen har vært størst på ungdomstrinnet. * Andel timer til spesped er påvirket av elever fra Solhaugen miljøhjem med høye vedtak om spesialundervisning. Dersom disse utelukkes ligger Lunner på ca 13 %. Produktivitet driftsutgifter pr elev både for undervisning og for lokaler og skyss har gått ned. Utgifter til skolemateriell er omtrent stabilt. Det er ikke korrigert for prisvekst de siste årene. Det drives svært nøkternt på dette området i Lunner. Kommentarer SFO: Driftsutgiftene er fortsatt lave og skyldes at det i Lunner hovedsakelig er lagt opp til at SFO skal være selvfinansierende gjennom foreldrebetaling. Andel barn som benytter SFO i Lunner er forholdsvis lavt og har gått nedover. Utvidelse av skoletiden for trinn de siste årene dvs det blir færre timer som skal tilbringes i SFO på ettermiddagen - kan være noe av årsaken til at færre bruker tilbudet. Når antall brukere går ned og bemanningen er omtrent den samme, gjør det at utgifter pr bruker øker. 28

29 Voksenopplæringen ( ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp 7 Landet u/oslo Netto driftsutgifter til voksenopplæringen (213) pr innbygger Barnevern ( ureviderte tall) Gran Jevnake r Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto dr.utgifter pr. innbygger 0 17 år Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0 17 år - prosent 3,3 4,1 2,8 3,6 5,9-4, Andel av undersøkelser som fører til tiltak 59,7 49,3 46,3 33,7 60,2-44,3 Andel barn m/barnev.tilt ift innb 0 17 år (%) 5,0 5,3 4,9 5,0 10,0-4,0 Andel barn m/barnev.tilt ift. innb 0-22 år (%) 4,0 4,2 3,9 3,9 7,8-3,6 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. barn (f. 244) Brutto driftsutg. pr. barn i opprinnelig familie Brutto driftsutg. pr. barn utenfor oppr. familie Antall barn med undersøk. eller tiltak per årsv 20,5 24,2 17,6 17,0 25,8-16,4 Utdypende tjenesteindikatorer/kvalitet Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, prosent ,0 31, Introduksjonsstønad ( ureviderte tall) Gran Jevnake r Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering * Netto driftsutgifter til introduksjonsst. pr. innb Dekningsgrad Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere 0,74 0,71 0,93 0,83 0, Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Årsverk i sosialtjenesten til introduksjonsordn. 2,0 2,5 2,8 3,2 1,0 - - * Dette er ute av Kostra fom Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten legges fram som en del av «Dette sier tall og statistikk» og behandles politisk ved den årlige rulleringen av kommunedelplanene. Dataene i tilstandsrapporten er hentet fra det nasjonale skolerapporteringssystemet Skoleporten, supplert med data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og lokal rapportering gjennom skolenes målkart. 29

30 Læringsresultater Alle elever i grunnskolen deltar i Nasjonale prøver. Prøvene tester hvilket nivå elevene ligger på innenfor ferdighetsområdene lesing og regning og innen faget engelsk. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk - 5. trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå Amb Amb Amb Lunner ,6 80,9 57,4 70,0 66,6 68,5 Lunner ,2 78,1 65,0 69,9 63,3 73,2 Lunner ,5 74,0 69,4 73,0 67,3 72,2 Lunner ,5 72,9 65,7 72,3 - * 72,1 Lunner ,2 72,5 64,7 72,5 73,3 71,4 Lunner ,8 73,5 72,0 73,3 62,0 74,1 Nasjonalt ,8 75,5 75,3 * Engelsk ble ikke gjennomført i 2011 pga nasjonal datafeil Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 2 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. Lesing har hatt en jevn framgang de siste årene og har stabilisert seg over nasjonalt nivå. Regning er en utfordring. Der er det satt inn tiltak fra 2014 med videreutdanning og i 2015 vil det bli etablert regneveiledere på alle barneskolene. Engelsk er fremdeles en utfordring. Det vil bli neste satsingsområde etter regning. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 8. og 9.trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 8.tr Amb. 9. tr Amb. 8. tr Amb. 9. tr Amb. 8. tr Amb. Lunner ,1 78,8 88,8 84,6 63,4 75,2 75,7 86,3 68,4 67,4 Lunner ,6 74,9 81,9 85,8 69,1 74,4 81,5 87,4 71,2 64,9 Lunner ,6 74,9 79,8 88,1 73,7 71,8 78,6 89,7 64,7 69,1 Lunner ,0 71,9 80,2 72,1 74,1 86,6 56,7 70,3 Lunner ,4 76,3 85,2 66,7 72,1 84,4 63,9 68,3 Lunner ,1 74,2 72,6 75,3 76, Nasjonalt ,3 83,0 67,9 79,6 71,4 Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 3 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. For 8. trinn er det viktig å merke seg at disse resultatene avspeiler det arbeidet som er gjort på barnetrinnet siden prøvene gjennomføres i begynnelsen av 8. trinn. Resultatet det siste året viser at framgangen i lesing for 8. trinn har stabilisert seg på et nivå over landsgjennomsnittet. Regning ligger lavt også på ungdomstrinnet. I engelsk er årets resultat litt svakere enn i fjor men over ambisjonsnivået. Det er satt i gang et samarbeid om overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet med utgangspunkt i en analyse av resultatene mellom mottakende og avgivende skole. For ungdomstrinnet jobbes det nå godt med det nasjonale prosjektet Ungdomstrinn i utvikling. Der er målet å utvikle en mer praktisk og variert undervisning med fokus på de grunnleggende ferdighetene. Dette skal øke motivasjonen til elevene og dermed gi gode muligheter for å få et bedre læringsutbytte. De samme prøvene blir nå kjørt i lesing og regning også på 9. trinn. Sammenlignes resultatene fra 8. tr i 2012 med 9. trinn i 2013 (de samme elevene) kan det gi oss mulighet til å se hvilket bidrag u-trinnet kan ha på resultatene innen disse fagene. Kartlegging av leseferdighet trinn Det gjennomføres obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver av leseferdighet i trinn hver vår. Disse skal avdekke hvilke elever som har for dårlige leseferdigheter målt ut fra en 30

31 nasjonal norm. Den kommunale lese- og skriveopplæringsplanen legger føringer på hvordan resultatene av kartleggingsprøvene skal behandles på den enkelte skole. Det nasjonale gjennomsnittsmålet er at minimum 80 % av elevene skal score over en kritisk grense som er satt på testene Årstrinn Grense Resultat i Lunner trinn 80 % 86 % 95 % 94 % 2. trinn 80 % 94 % 90 % 93 % 3. trinn 80 % 86 % 90 % 90 % Resultatene fra den enkelte skole er ikke samlet inn i 2013 og Signalene fra skolene er likevel entydige på at det gode nivået på lesing fortsetter. Dette skyldes i stor grad det fokuset som har vært på leseopplæringen de siste årene og den bevisste satsingen kommunen har gjort på å ansette egne spesialutdannede leseveiledere på hver skole. Eksamensresultater Nasj nivå Norsk skriftlig 3,5 3,2 3,6 3,2 3,6 3,6 3,4 3,4 Matematikk 3,5 3,2 3,5 3,1 3,0 3,3 3,8 2,9 3,0 Engelsk skriftl 3,9 3,8 3,7 3,7 3,6 3,2 3,7 3,4 3,4 Tallene kan være vanskelig å tolke. Vi hadde et sterkt kull i og er nå nede på «normalen» igjen dvs på eller litt under nasjonalt gjennomsnitt. Fallet i matematikkkarakteren må vi følge med på. Det ser dermed ut til at elevene i Lunner klarer seg bedre til eksamen enn resultatene på nasjonale prøver tidligere i skolekarrieren skulle tyde på. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet i 10. trinn, ganget med 10. Karakterskalaen er 1-6. Dette danner grunnlag for inntak til videregående skole Nasj. Gjennomsnitt 37,9 39,6 39,7 39,9 39,4 38,9 40,3 Etter en jevn stigning de siste årene har resultatet gått litt ned de to siste. Læringsmiljø Elevundersøkelsen gjennomføres obligatorisk på 7. og 10. trinn om høsten hvert år. Resultatene er samlet i hovedfaktorene trivsel, mobbing, motivasjon og faglig veiledning. 5 er høyeste score på alle unntatt mobbing der 1 er høyest. Fra 2013 er noen av målepunktene endret. Kolonnene «trivsel m lærer» og «sosial trivsel» er nå byttet ut med TRIVSEL der elevene svarer på om de trives på skolen, og «veiledning» er byttet ut med VURDERING FOR LÆRING der elevene oppgir hvordan de opplever lærernes veiledning og tilbakemeldinger. Spørsmålene innen motivasjon er også endret noe etter 2013 og kan derfor ikke sammenlignes med tidligere år. For mobbing er spørsmålet som stille: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 31

32 7. trinn Trivsel Mobbing Motivasjon Vurdering for læring Ambisjon > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner ,4 1,3 4,1 3,9 Lunner ,5 1,2 3,9 3,5 Lunner ,6 Lunner ,7 Lunner ,5 Nasjon -14 4,4 1,2 4,0 4,0 10. trinn Trivsel Mobbing Motivasjon Vurdering for læring Ambisjon > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner -14 4,1 1,4 3,5 3,4 Lunner ,2 1,2 3,5 3,2 Lunner ,4 Lunner ,5 Lunner ,5 Nasjon -14 4,2 1,2 3,5 3,2 Mobbeindikatoren har gått opp litt siden i fjor. Det er et fokusområde for skolene i Lunner videre også. Det er gledelig å se at indikatoren for motivasjon og vurdering for læring går riktig vei. Dette er grunnleggende faktorer for læringsutbytte. Overgang til videregående skole Andel elever som fullfører første år i VGS er en god indikator på om ungdomsskolene har lykkes i å forberede elevene til videre skolegang. VGS opererer med tre fullførtkoder: A går på alternativ opplæringsplan (IOP), dvs fullfører med begrenset kompetanse, B - har bestått alle fag første år på vgs, I ikke bestått i minst ett fag og må dermed ta opp igjen fag, M mangler grunnlag for vurdering i ett eller flere fag ved slutten av første år, S sluttet. Statistikken sier ikke noe om de som har sluttet har begynt på en annen videregående skole, er i jobb el. Andel elever fra Lunner som fullfører eller faller fra i løpet av 1 år i VGS. Årstallet henviser til det året elevene sluttet i grunnskolen: A B I M S 2007 Lunner 5 % 77 % 14 % 4 % 2007 Oppland 2 % 78 % 16 % 4 % Lunner 0 % 86 % 11 % 3 % 2008 Oppland 2 % 82 % 8 % 6 % Lunner 3 % 77 % 14 % 7 % 7 % Oppland 3 % 79 % 14 % 5 % 5 % Lunner 6 % 70 % 10 % 10 % 9 % Oppland 3 % 79 % 11 % 5 % 3 % Lunner 3 % 82 % 9 % 3 % 5 % Oppland 2 % 83 % 9 % 3 % 3 % Lunner 3 % 82 % 2 % 6 % 6 % Oppland 3 % 82 % 8 % 4 % 3 % Lunner 6 % 90 % 2 % 3 % 0 % Oppland 3 % 85 % 6 % 3 % 3 % 32

33 Andel elever fra Lunner som har bestått alle fag har økt det siste året og endte våren 2014 på 90 %. Andel elever som ikke har bestått ett eller flere fag eller mangler grunnlag for vurdering har siden 2010 gått betydelig ned. I 2014 var det ingen av 2013-kullet som sluttet det første året i videregående. Det er utviklet et godt samarbeid med Hadeland videregående skole de siste årene. Det er etablert møtearenaer for skolenes rådgivere og egen møtearena for ledelsen i vgs og u-trinnet på Hadeland sammen med kommunal skoleadministrasjon. De bedrede resultatene skyldes godt samarbeid og god jobbing i begge skoleslag. Med en sterk satsing på utvikling av ungdomstrinnet videre gjennom det nasjonale prosjektet Ungdomstrinn i utvikling, vil den positive tendensen trolig holde seg, og dermed vil gjennomføringsgraden i videregående bli bedre. 5 Omsorg 5.1 KOSTRA Kommunehelse Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Ureviderte tall Gran Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,5 10,1 10,1 9,9 11,5 8,9 9,1 10,3 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,5 9,4 9,2 9,7 10,9 10,0 8,2 8,9 Årsverk av leger pr innbyggere. Funksjon 120 og 233 (Forebyggende arbeid, helse, miljørettet helsevern med mer) 0,4 0,5 0,5 0,4 0,5 0,6 0,5 0,5 Diagnose, behandling og re- /habilitering. Funksjon 241 Årsverk av leger pr innbyggere. Funksjon 241 7,4 8,8 8,8 8,7 9,6 7,0 7,5 8,3 Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon 241 7,6 8,4 8,4 8,9 8,8 8,5 6,7 7,2 33

34 Pleie og omsorg Ureviderte tall Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 19,6 20,6 17,9 17,7 24,2 16,3 15,9 17,8 Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over(f234), konsern Dekningsgrad Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,17 0,24 0,24 0,24 0,43 0,58 0,52 0,51 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,31 0,29 0,29 0,19 0,20 0,22 0,39 0,37 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning --- 0, ,0-2,9 3,9 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,1 14,3 13,9 13,4 14,0 10,2 11,8 13,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Semikvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,53 0, ,57 0,62 0,44 0,45 0,49 Andel brukere (ekskl. langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan 12,2 13, ,5 6,9 10,1 10,4 11,3 Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år ,4 19,9 19,3 25,7 17,6 18,2 19,6 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år ,0 14,8 15,8 8,0 10,2 14,1 13,7 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over --- 7,4 5,2 12,6 14,1 12,4 13,5 12,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 10,2 11,5 10,5 9,0 11,6 8,5 9,8 10,3 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold , ,8.. 82,2 82,7 34

35 Lunner kommune ligger svært lavt på dekningsgrad på lege og fysioterapeut. Legedekningen er i økning, og gikk i 2015 opp med 2 timer pr uke. Utgifter til aktivisering og støttetjenester ligger lavere enn gruppe 7 og landet, og noe av årsaken til dette er feilrapportering, da noe av ressursen som brukes blir rapportert under hjemmetjeneste og institusjon. Mottakere av hjemmetjenester har gått ned fra 2013 til Samtidig ser vi at utgiftene øker. Dette skyldes hovedsakelig at brukerne har mer omfattende behov for tjenester enn tidligere. Dermed blir kostnad pr bruker også høyere. Hjemmetjenesten omfatter både Lunner omsorgssenter og Tilrettelagte tjenester. Kostnad på institusjon har gått ned pr plass, selv om det samlet sett er en liten økning i utgiftene til institusjonsplasser for kommunen fra Dette fordi antall plasser i institusjon har økt alt i alt. Institusjon omfatter både Lunner omsorgssenter og Tilrettelagte tjenester. Sosialtjenesten Ureviderte tall Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år, konsern Dekningsgrader Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 3,6 3,7 3,9 4,3 4,7 3,4 : 3,9 Produktivitet Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker, konsern : Semikvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,1 3,6 3,6 3,5 3,4 3,1 :.. Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 3,3 3,5 4,1 4,0 3,9 4,5 :.. Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned :.. Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 20,2 20,9 26,3 25,7 23,1 30,14 :

36 Befolkningsframskrivinger SSB s framskriving av befolkningen i Lunner viser at befolkningen fra 80 år og eldre er forholdsvis uendret, faktisk noe nedgang, fram til I 2020 vil vi være på dagens nivå for så få en økning i antall eldre. Slik framskriving tar ikke hensyn til om kommunene planleggere særlige utbygginger, noe vi heller ikke vet om vil gjøre utslag i de eldste aldersgruppene. Befolkningsutvikling vist i kap. 1.1 viser at denne framskrivingen ser ut til å stemme. 36

37 6 Teknisk 6.1 KOSTRA (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdselsbedr./transporttiltak, konsern Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier - drift/vedlikehold, nyanl., konsern Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km komm vei, konsern Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr, konsern Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr innbygger, konsern Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr innbygger, konsern Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet 71,2 70,6 63,4 61,0 91,5-82,1 kommunal vannforsyning Driftsutgifter vann pr tilknyttet innbygger Andel av befolkningen som er tilknyttet 71 66,2 66,6 58,7 86,5 90,1 82,5 kommunal avløpstjeneste Driftsutgifter pr innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb. Andel kommunale veier og gater uten 41,8 55,9 55,9 57, ,6 34,7 fast dekke. Prosent Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr innbygger Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr innbygger Kommunalt disponerte boliger per innbyggere Årsverk av feier pr innbyggere 0,13 0,13 0,13 0,13 0,15-0,14 funksjon 338 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 0,3 0,3 0,44 0,44 0,30-0, innbyggere Årsverk til funksjon 338 pr ,22 0,22 0,22 0,22 0,30-0,25 innbyggere Årsverk til funksjon 339 pr ,09 0,09 0,22 0,22 0-0,48 innbyggere Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate i alt, konsern Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig, konsern

38 6.2 Trafikkulykker Oppland 2014 Lunner