Tema: SEREMONIER. Seremonibygg Tekster til livets store milepæler Ny OS i Vestfold NR. 1/2012

Transkript

1 M e d l e m s b l a d f o r H u m a n - E t i s k F o r b u n d V E S T F O L D T E L E M A R K B U S K E R U D NR. 1/2012 Seremonibygg Tekster til livets store milepæler Ny OS i Vestfold Tema: SEREMONIER

2 Livet rundt på fire seremonier l Våren er ofte hektisk. I løpet av fire uker i mai og juni rakk jeg en navnefest, to vigsler, to konfirmasjoner og to gravferder. Og nå har jeg overtatt redaktøransvaret for bladet du holder i hånden, så det faller ganske naturlig å la seremoniene våre få hovedoppslaget i dette nummeret. Vi vil gjerne la brukerne slippe til, så viktigere enn festen er veien som førte frem til den store dagen. Eller hva som gjorde at du valgte å si farvel med vår hjelp. Vi er samfunnsdebattanter og politikere, vi er pådrivere og bremseklosser, vi pirker borti tradisjoner og rister litt i gamle vaner. Men alt begynte med en seremoni. Alt begynte med noens ønske om et alternativ til Kirkens feiring av voksenlivet. Og der ligger et poeng som kanskje blir oversett: Vi har aldri villet fjerne kirkelig konfirmasjon, vi ville at det skulle finnes et alternativ. Og nå gjør det det; et alternativ som ca. 19,3% av ungdommene i Ve-Te-Bu velger. Og seksti år etter begynnelsen kan vi nå hjelpe deg med de fire store vendepunktene i livet: Begynnelsen, modningen, videreføringen, avslutningen. Vi kaller det navnefest; vi feirer fødselen og identiteten, uttrykt med et navn. Vi feirer det å bli voksen, i alle fall et godt skritt på veien til å bli voksen; vi vil styrke og støtte og vise at vi vil de unge vel. Vi feirer to mennesker som har funnet hverandre og vil gå videre sammen, og de får gjerne følge av en ny generasjon. Og vi feirer, ja, feirer, innsats og levd liv og minnet om noen som har betydd noe for noen. Vi vil at det skal være enkelt for dere å ta kontakt med oss når det er noe som skal markeres. Vi vet at det er større og mindre engasjement blant dere; noen har klare syn på hva de ønsker, andre vil bare ha «noe annet». Vi er åpne for det. Det stilles ingen krav til dere (bare om medlemskap når det gjelder vigsel) kravene vi stiller er til oss selv som arrangører. Vi vil det beste for dere. I en organisasjon med snart medlemmer er det naturligvis mange synspunkter på hva vi bør konsentrere oss om. Noen synes vi bør drive mer med politikk, andre synes det //LEDER blir for mye kultur, mange vil bare ha et høytidsrom å gå til. Kulturen tar vi for oss i Kragerø i oktober. I dette bladet kan vi møte noen som har benyttet seg av våre seremonier, og som vil dele noen tanker rundt det. Vi møter også Pia Holter, som er ny organisasjonssekretær i Vestfold, og som er en av de du kan få svar hos hvis du kontakter oss. INNHOLD Erik Hofsten Humanistisk navnefest en festlig dag side 3 Konfirmasjon side 5 Eventyret om Elin og Karen side 8 Gravferd etter eget ønske side 12 HEFtet informasjon til Human-Etisk Forbunds medlemmer i Vestfold, Telemark og Buskerud. Adresse: Human-Etisk Forbund, Postboks 482, 3101 Tønsberg vestfold@human.no Ansvarlig redaktør: Erik Hofsten fylkesleder, Telemark I redaksjonen: Main S. Holte organisasjonssekretær, Telemark, Reidar Thorsen organisasjonssekretær, Vestfold og Tom Hedalen fylkesleder, Buskerud Opplag: eks ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Foto forside: Anne-Gry Steen Nordberg Grafisk design og produksjon: Thure Trykk AS Skien Svanemerket trykksak Lisensnr Musikk og tekster til seremoniene side 14 Nøytrale rom i Vestfold og Telemark side 15 Pia Holter ny OS i Vestfold side 18 2 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

3 Humanistisk navnefest en festlig dag Bergverksmuseet med Smeltehytta. Tekst: Bjørg Haaland Fra navnefesten i Smeltehytta. Fornøyde foreldre I Kongsberg er det Erik Rognlie (bildet) som er hovedansvarlig i lokallaget hvor seremonien arrangeres i det historiske Bergverksmuseet. 12. mai deltok 12 foreldrepar med deres barn. Blant kulturinnslagene ble melodiene Fløytelåt og Det gåtfulla folket spilt på POPULÆR SEREMONI I Buskerud valgte 123 foreldrepar å delta på navnefest med sine små i Tallet varierer litt fra år til år. I 2010 deltok 136 barn. Lokallagene arrangerer navnefestseremoniene i fine kulturhus, kantiner eller museumsbygg. Påmeldingene strømmer på, og alle syv lokallag har tilbud om seremoni mellom en og tre ganger i år. I alt er det planlagt 18 seremonier og i første halvår har 64 barn blitt sunget og holdt tale for og blitt ønsket velkommen til verden. MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 3

4 harpe. Tormod Steinsholt og Tina Manuela Russo med barn Inger Amalie Steinsholt født 19. desember i fjor var et av parene. Vi spør dem hvorfor de valgte Humanistisk navnefest? -Vi valgte humanistisk navnfest da vi begge er medlemmer og identifiserer oss med det humanistiske livssynet. I tillegg innehar barnets far tillitsverv i HEFs lokallag. Men selv uten organisasjonell tilknytning er det Humanistisk seremoni setter det unge individet i sentrum og minner de nærmeste om hvilket fantastisk privilegium det er godt mulig vi ville valgt denne løsningen. Vi synes det viktigste er å ønske det nye barnet velkommen, noe Humanistisk Navnefest ivaretar på en utmerket måte. Det er en vakker og høytidlig seremoni i ett tradisjonsrikt lokale. Var stedet og tidspunktet avgjørende? -Nei. Smeltehytta er ett fint lokale, men det viktigste er fremdeles at familie og venner setter navnebarnet i sentrum. Med kun to seremonier i året, så kan det hende at man treffer uheldig. Men vi ville valgt Humanistisk Navnefest uansett. Hvordan opplevde dere seremonien? -Seremonien var vakker og minneverdig. Flotte taler og kulturelle innslag. 40 minutter lang seremoni er passe. Venner og familie koste seg og likte innholdet. Selv om vi hadde hatt en religiøs tro, ser jeg ikke hva jeg ville valgt bort til fordel for det mer abstrakte forholdet barnet evt. skulle ha til en guddom eller hvordan barnet skal innpasse seg en mytologisk sammenheng. Humanistisk seremoni setter det unge individet i sentrum og minner de nærmeste om hvilket fantastisk privilegium det er, og hvilket ansvar det er, å sette ett nytt barn til verden og være med på livsferden. Noe negativt? Noe du gjerne kunne sett annerledes? -Nei. Kan ikke komme på noe. HUMANISTISK NAVNEFEST Tina Manuela Russo og Tormod Steinsholt med Inger Amalie mottar navnetavle av Bjørn Gjestemoen. Humanistisk navnefest er en vakker seremoni på et humanistisk grunnlag som ønsker barn velkommen til samfunnet. Seremonien inneholder kulturinnslag som musikk, sang og diktlesning i tillegg til en tale. Under seremonien får navnebarna en vakker navnetavle med navnet innskrevet. Tilbudet er åpent for alle. Prisene varierer i hvert fylke, men er lavere for medlemmer av Human- Etisk Forbund. Oversikt over seremoniene finner du på Velg fylkeslaget der du bor. 4 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

5 Konfirmasjon Andrea Eilefsen Nordberg var konfirmant i Ibsenhuset i Skien 5. mai Vi har fått lov til å trykke hennes bidrag til seremonien, talen fra konfirmantene: Kjære konfirmanter, familie, venner og kursledere. Vi har i løpet av disse kurskveldene startet forberedelsene til de voksnes verden. Seremonien i dag er det første steget. Vi har lært om det å gjøre egne valg, og stå frem for det vi selv mener. For i Norge har alle rett til å si og mene det man føler. Dessverre har ikke alle det slik. Vi har lært om humanisme og hva det egentlig står for De siste månedene har vi gått gjennom et konfirmasjonskurs hvor vi blant annet har diskutert temaer som Menneskerettigheter, livssyn, etikk og selvstendig tenkning. Andrea Eilefsen Nordberg. Foto: Anne-Gry Steen Nordberg MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 5

6 Kurset har brakt med latter, morsomme utfordringer og ikke minst, nye venner. Vi har lært om humanisme og hva det egentlig står for, samt funnet ut om våre egne verdier og livssyn, om det å ta selvstendige valg og ha selvstendige meninger, og ikke minst om det å stå for, og ta konsekvensene av meningene og valgene vi tar. Et annet tema vi har diskutert, er fordommer og rasisme. Vi har blitt mer klar over hvilke fordommer vi har, og at folk ikke er slik som du kanskje ser dem ut ifra førsteinntrykket av dem. Vi har, via Camp Refugee, erfart at verden ikke er lik for alle. Der var det enorme mengder med brudd på menneskerettig - hetene, og de fleste vil vel si vi ble mere utmattet psykisk enn fysisk. Disse 24 timene viste oss en annen verden enn det vi som sitter her er vant til. Likevel var det bare en brøkdel så brutalt som den virkelige verden. Dette kurset har satt mye i perspektiv. Men det er ikke alt her i livet som er så alvorlig. Kurset har brakt med latter, morsomme utfordringer og ikke minst, nye venner. Vi takker kurslederne for en fin tid! Selv om det ikke alltid kommer frem, er vi selvfølgelig veldig takknemlige for familien, som har stilt opp for oss i alle år. Det har vært mange dager med kjøring til fotballtrening, Turning, i bakken eller annen aktivitet vi for øyeblikket bestemmer oss for at er vår neste store lidenskap. Kjære foresatte, dere holder ut med tubaspilling, felegnikking og taxikjøring, og må nok gjøre det noen år til. For helt voksne er vi ikke enda. Tusen takk for at dere stiller opp for oss, og til alle konfirmantene: Lykke til videre og gratulerer med dagen. Andrea Eilefsen Nordberg, konfirmant 6 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

7 Fra Oseberg, Tønsberg: Styreleder Åse Kleveland holder hovedtalen. Foto Per Gilding, Tønsbergs Blad MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 7

8 Eventyret om Elin og Karen Ut av skogen kommer et følge langsomt og høytidelig anstigende. Mellom de irrgrønne trærne utkrystalliser det seg en hvit prinsesse. Tekst: Grethe Gunneng Ut av skogen kommer et følge langsomt og høytidelig anstigende. Mellom de irrgrønne trærne utkrystalliser det seg en hvit prinsesse. Det er Karen Weisser. Hun har sin far ved armen. Bak passer lille kusine Silje bryllupskjole og slep. Et althorn spiller opp, og følget vandrer videre i takt med Bryllupsvise fra Vinje. Brått brytes idyllen. Motorsykkeldur høres mel - lom trærne. - Hvem kjører sykkel her, akkurat nå? undrer gjestene og snur seg. Men se; der ankommer nok en prinsesse, bakpå en chopper. Det er Elin Thorsen, også hun i hvit brudekjole. Foran styrer lillebror Jan Terje. Hun tas imot av mamma, som følger henne ut av skogen og bort til utsiktsplassen på Steinmann. Det er her de to prinsessene skal gi ekteskapsløftet til hverandre. Det var rene eventyret! minnes Karen og Elin i dag, -og et av de største øyeblikkene i våre liv. 8 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

9 Men se; der ankommer nok en prinsesse GYLDNE ØYEBLIKK Et annet stort øyeblikk var da Victor Mandius ble født. Graviditeten ble avslørt under bryllupsfesten. Visstnok var den ikke lett å skjule heller, for kjolen til Elin var innkjøpt før graviditeten ble konstatert tre måneder tidligere. Sommeren etter er jeg på besøk hos Elin og Karen. Lille Victor Mandius - oppkalt etter Karens bestefar Mandius; lykke - er på trilletur med bestemor. Vi benker oss rundt kjøkkenbordet, i det rommelige nyoppussede kjøkkenet. Oppussingen har pågått siden de overtok barndomshjemmet til Elin for tre år siden. Like nedi veien ligger Karens bardomshjem. Etter å ha bodd flere år i Oslo flyttet de hjem da sønnen var født. Med et lite barn har behovene våre endret seg, og vi skulle gjerne ha foretatt noen prøveoppussinger, utbryter de, og sammenligner det leende med giftemålet: -Men det er ikke alt man kan gjøre to ganger i livet. Bryllupsforberedelsene pågikk i halvannet år. Underveis har planene blitt endret adskillige ganger; med alternativer fra vielse i Danmark, i Tinghuset, på cruise eller på Saltneven, som ligger på Skåtøy. Kravet var at det skulle bli en høytidelig seremoni. Til slutt landet de på utsiktspunktet Steinmann, med hele skjærgården som skue. Det var et godt valg erfarte de, med enkel adkomst uten store forberedelser. Etterpå ble de sytti gjestene loset gjennom skogen til klubbhuset, der bryllupsfesten ble holdt. - Vår store bekymring for uteseremonien var været. Dagen før øsregnet det. Vi prøvde ut pappbrettene champagnen skulle MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 9

10 serveres på, og de løste seg opp! Men dagen opprant i strålende sol, og det luktet friskt i all den grønne frodigheten. Om usikkerheten rundt været lå under, følte de trygghet overfor selve seremonien. STØTTESPILLERE Hver gang planene ble endret, var det å kontakte organisasjonssekretæren. Etter en fire-fem ganger kviet vi oss til å ringe, men hun var alltid like koselig og rolig. Og da hun påpekte: -Det er jo deres store dag! følte vi oss trygge. Hun burde nesten ha vært gjest, hun husker sikkert de to jentene som aldri fikk bestemt seg, ler de. Det neste møtet med Human-Etisk Forbund var vigsleren. Fra første møte opplevde de ham som en trygg leder å forholde seg til, noe som hjalp betraktelig mot nervøsiteten. -Vi hadde en brainstorming der vi la fram hvem vi er; med alle våre tanker, idéer og ønsker for vielsen. Han satte straks satte i gang med å organisere innspillene, og forklarte tydelig hva han ville ta med i bryllupstalen, og hvorfor. Sammen med vigsleren foretok de befaring på vigselstedet, der de gikk gjennom plassering, hva de skulle gjøre og rekkefølge under vielsen. Vigsleren var hele tiden aktiv og veiledet oss i forhold til våre ønsker; nesten som en produsent som ser det hele ovenfra. Av det ble vi trygge, og følte at vi kunne konsentrere oss om å nyte øy- 10 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

11 ebikket vi sto overfor. Positivt var det også at han var tilgjengelig hele tiden før vielsen, det var bare å kontakte ham om de hadde behov for det, forteller de. Med levende musikk ble seremonien enkel, høytidelig og stemningsfull. Etter forslag fra vigsleren ble talen delt i to, med en sang i midten av felles betydning for paret. At ikke hele talen kom på en gang gjorde det ble lettere både for gjestene og oss å konsentrere oss om det som ble sagt. Det var heller ingen vanlig bryllupstale, men noe som handlet om oss. Det vi er kom igjen i det som ble sagt, vi følte virkelig at det var vårt bryllup! samstemmer de. På forhånd følte Elin og Karen at de sto foran en helt ukjent prosess. -Da var det godt å ha med seg trygge støttespillere; noe vi følte fra første møtet med organisasjonen til gjennomført vielse. Og våre store og ville planer ble snevret ned til noen fantastiske, gyldne øyeblikk, stråler de to jentene. HØYTIDELIG Hvorfor valgte dere å vie dere Humanistisk, undrer journalisten. -I utgangspunktet er vi jo litt utradisjonelle, samstemmer paret og ser på hverandre. -Vi ville gi hverandre det løftet en vielse innebærer, og å få det til slik vi hadde lyst til innenfor visse rammer. De ønsket seg en fri seremoni, men med tydelig krav om høytidelighet. -Vi var innom kirkelig vielse, ved ambassader og på Tinghuset, men en vielse på et kontor fristet ikke. Jeg begynner å forstå at prosessen har vært lang og vidløftig. Av folk hadde vi hørt at Human-Etisk Forbund arrangerer høytidelige seremonier med personlige taler. Og i ettertid ville vi ikke ha byttet med noe, konkluderer ekteparet. Bestemor kommer hjem med lille Victor Mandius. -Han har så mange å bli kjent med, forteller hun, og antyder nok et moment for å bosette seg i Kragerø, med familie og venner i nærheten. Allerede i fjor høst fikk Elin jobb som psykiatrisk sykepleier ved Kragerø sykehus. Karen holdt på med innspurten i ergoterapiterapiutdanningen. For å få være sammen fra starten av, startet Elin svangerskapsermisjonen før fødselen, og reiste til Oslo for å føde. Nå fortsetter hun ut sin egen svangerskapspermisjon, og tar Karens etterpå. Karen har fått et vikariat som ergoterapeut, og holder på med kjøreopplæring. -I Oslo gikk trikken utenfor vinduet. Her har vi fått et stabilt og rolig liv, noe også Victor merker, som roer seg mer her, avslutter Elin og Karen. Paret betegner seg som heldige, med fast holdepunkt i en rolig småby, og anledning til å benytte seg av storbyens muligheter gjennom venner som bor der. Livet den lille familien er i ferd med å skape rimer godt med vigslerens ord: -Bryllupsfesten er ikke slutten på historien, men en tid for å stoppe opp og vite at dere er på riktig vei. Så kan dere gå videre etterpå, sammen. For eventyret om Karen og Elin har ganske så nylig begynt. I virkeligheten. MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 11

12 Gravferd etter eget ønske Det var selvsagt at min mann Kåre skulle ha en Humanistisk gravferd. Vi hadde begge gått ut av statskirken for lenge siden og meldt oss inn i Human-Etisk forbund. Det hadde vi gode grunner for. Vi var ikke troende. Vi hadde et humanistisk livssyn. Av Torild Skard Det ville være feil om den siste seremonien Kåre skulle være del av, skulle foregå i en ramme som han selv hadde tatt avstand fra, og jeg ville følt de kristne symbolene og ritualene som både påtrengende og ubehagelige. Det ville være feil om den siste seremonien Kåre skulle være del av, skulle foregå i en ramme som han selv hadde tatt avstand fra ASKESPREDNING Askespredning er et alternativ til tradisjonell begravelse eller urnenedsettelse. Søknad om tillatelse til dette sendes Fylkesmannen, og nå er det anledning til å søke på forhånd, slik at man kan etterlate seg en godkjent søknad og spare pårørende for denne oppgaven. Det finnes retningslinjer og begrensninger, slik at havet og høyfjellet er de steder det er lettest å få tillatelse. Mange ønsker en grav å gå til. Andre vil gjerne slippe å være bundet til stell av et gravsted, som kanskje ligger langt unna eget bosted ettersom vi stadig flytter på oss. Mange ønsker ikke å stille krav til etterlatte om slikt stell. En askespredning kan bli en like verdig stund som en bisettelse, og kanskje er det nettopp i turene på fjellet eller på sjøen at minnet om den avdøde føles sterkest. Med en Humanistisk gravferd kunne vi bestemme både rammene og innholdet selv, og begravelsesbyrået var svært behjelpelig med mange forslag til en slik gravferd, både ritualer og musikk. Torild Skard. Foto: Inger Marie Grini Første oppgave var å finne et passende lokale. Røde Kors-huset kunne tilby et pent og nøytralt rom med plass til omtrent så mange Askespredning utenfor Jomfruland. Foto: Erik Hofsten 12 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

13 Talen ble holdt av en representant for Human-Etisk forbund, som beskrev Kåres liv på en måte som brakte fram både det han hadde gjort, og det positive han hadde betydd for andre. Kåre ble spesielt god venn med min far, Sigmund Skard, så vi leste også to av hans dikt til Kåre i gravferda. Alle som var tilstede, syntes det var en nydelig og verdig seremoni. Flere hadde aldri deltatt i en Humanistisk gravferd tidligere og var opp i under over hvor fint det var. Fra seremonirommet. Foto: Leif Pedersen som vi forventet skulle komme. Vi kunne dekorere rommet slik vi ønsket, helt enkelt, bare med lys og blomster. Det ble fullt slik at vi kunne sitte nær talerstolen og kisten og glede oss over de fargerike kransene og bukettene. Slik ble det en vakker og intim atmosfære under høytideligheten, som var god for oss som sørget. Vi valgte musikk Kåre var spesielt glad i: «Så skimrande var aldrig havet» som Evert Taube pleide å synge, og «Jag vill tacka Alle som var tilstede, syntes det var en nydelig og verdig seremoni. livet» fra Arja Saijonmaas repertoar. Sammen sang vi «Din tanke er fri», og så spilte vi «Ave Maria» som Kåre hadde framført selv en gang. GRAVFERD I TALL Humanistiske gravferder i 2011: 575 Antatt for 2012: Ca % av våre medlemmer får en Humanistisk gravferd Ca. 50% av våre oppdrag er for ikke-medlemmer I vår regi er 88% av bisettelsene kremasjon. I kirken bare 37% Det var én askespredning med vår deltakelse i 2011, og 4 hittil i år. Totalt i 2011: 244 I Norge er det 3054 kirkebygg og ca kapeller. Alle disse eies av Den norske Kirke, etter at et departementalt rundskriv fra 2002 endret teksten i grunnboken fra kommunen som eier, til menigheten. Kilde: Vinjar Tufte, gravferdskonsulent MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 13

14 MUSIKK OG TEKSTER TIL SEREMONIENE Mange har savna bedre tilgang til forslag til musikk, dikt og prosatekster til våre seremonier. På siste landsmøte ble det vedtatt (i arbeidsprogrammet) at Human-Etisk Forbund vil «samle og systematisere tekst og musikk til bruk i seremoniene». Det arbeidet er nå i gang og nylig pensjonert organisasjonssekretær i Vestfold, Reidar Thorsen, skal arbeide med dette for seremoniavdelinga. HVA? I første omgang vil vi gjerne ha inn så mye som mulig av det folk måtte sitte inne med av lister over musikk, dikt og tekster; og seremoniprogrammer. Noen har sang- og/ eller teksthefter og noen har sanger og tekster enkeltvis. Dette finnes både hos mange av våre frivillige seremonimedarbeidere, vigslere, gravferdstalere, i lokallag og fylkes lag, og på fylkeskontorene. Mye av materialet går igjen, men enkelte leverer også spesielt materiale. Alle bidrag, store eller små, tas imot med takk. Vi forventer ikke at dere skal bruke mye tid på dette. Gjør det så enkelt som mulig CD, USB-penn og lignende. Om det kommer på epost eller vanlig post spiller ingen rolle. Vi forventer ikke at dere skal bruke mye tid på dette. Gjør det så enkelt som mulig: samle det, kopiere det (elektronisk eller på papir) og send det. Ikke gjør utvalg, vi vil sortere. Alt skal sendes til: Human-Etisk Forbund, Postboks 482, 3101 Tønsberg, eller til: reidar.thorsen@human.no. Lurer dere på noe, ring Reidar: TIL SLUTT: Vi håper dere tar dere tid til å bidra med dette. Det blir en investering slik at dere seinere lett skal kunne finne det dere er på jakt etter. Dere vil kunne se hva andre bruker og har brukt, slik at det blir til inspirasjon, fornyelse og kvalitetssikring av seremoniene. HVORDAN? Hovedstyret har bevilget penger til å arbeide med dette prosjektet. Reidar har stor kompetanse på musikk. Han har vært arrangør av både navnefest og konfirmasjon, og han er både gravferdstaler og vigsler. Reidar tar imot alle bidragene; ethvert format, både papirkopier og datafiler, og på (nesten) hvilket som helst lagringsmedium: NÅR? For å komme i gang med grovarbeidet vil vi gjerne ha inn så mye som mulig før sommerferien, det vil si før 22. juni, men vi holder åpent for avlevering fram til 21. september. Systematisering og utvelging vil skje til høsten, og vi tar sikte på å presentere arbeidet før jul. Nylig pensjonert organisasjonssekretær i Vestfold, Reidar Thorsen, skal arbeide med dette for seremoniavdelinga. 14 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

15 Nøytrale rom i Vestfold og Telemark Hovedaktiviteten i HEF er seremonier. Glade seremonier ved navnefest, konfirmasjon og vigsel. Vonde, men verdige seremonier ved livets slutt. Detalj fra utsmykkingen, Nordre. Av Main Stensholt Holte Til vanlig har vi få problemer med å finne gode lokaler til de glade seremoniene. Ved gravferd er som regel eneste alternativ det lokale kapellet, utsmykket med samme typen symboler som kirken. Grendehus, aulaer eller konsertlokaler er ikke alltid egnede, verken av estetiske eller praktiske grunner. HEF har nå sterkt fokus på Aksjon Livssynsnøytrale seremonirom som handler om at også sørgende familier som ikke deler statskirkens religiøse syn skal ha tilgang på høytidelige og verdige lokaler i eget nærområde. Noen har tatt til orde for at vi heller bør si «livssynsfleksible», slik at vi åpner enda mer for at alle kan benytte disse ved å bringe med seg egne symboler: Buddhafigur, kors, menora. Det viser seg jo at der dette er tigjengelig, blir de faktisk brukt av langt flere enn human-etikere. Grendehus, aulaer eller konsertlokaler er ikke alltid egnede BUSKERUD er på sett og vis foregangsfylket: Drammen har fått et flott nøytralt rom som er presentert i Fri Tanke. Men hva skjer i Vestfold og Telemark? VESTFOLD har all grunn til å være stolte av Orelunden kapell, et livssynsfleksibelt bygg med plass til 200, der naturen selv er en del av dekoren gjennom store vindusflater sammen med allmennmenneskelige kunstuttrykk i selve rommet. Arbeidet med Vestfold krematorium startet allerede i De kirkelige fellesrådene i Horten, Tønsberg og Larvik samt Sandefjord kommune tok initiativ til dette. En prosjektgruppe ble nedsatt, bestående av eierne av dagens krematorier og representanter fra bla. begravelsesbyråene, Human- Etisk Forbund og Kirken. Lisbeth Aglen var HEFs representant. De respektive kommunestyrer vedtok i 2003/4 å etablere Vestfold krematorium i Sandefjord kommune, på grensen mot Stokke, sentralt plassert i Vestfold og med nærhet til E-18. Vi ønsker så langt som mulig å tilpasse oss de individuelle behov og ønsker. Det nye Vestfold krematorium skal ivareta både de funksjonelle og følelsesmessige behovene i forbindelse med krematoriefunksjonen. Dette innebærer å gi verdige MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 15

16 Nordre Gravlund kapell, Skien. Vestfold krematorium. og religionsnøytrale ute - og innerom. Ikke minst det nye livssynsnøytrale seremonirommet bærer preg av verdighet og respekt. Det kan tilpasses ulike livssyn og personlige ønsker, både når det gjelder utsmykning og musikk. Det har plass til ca. 35 personer. Ved å ha oppmerksomhet på estetikk og verdighet, både i det vakre bygget vi har fått, og i den måten vi prøver å møte de sørgende på, tror vi at kremasjon og urnehåndtering blir mer og mer oppfattet som en naturlig del på ferden fra dødsleie til grav. Vi ser dette blant annet ved at stadig flere velger å hente urnene selv hos oss, for deretter å bringe den til gravplassen, der urnenedsettelsen skjer. Vi ønsker så langt som mulig å tilpasse oss de individuelle behov og ønsker. For med det nye krematoriet har vi en mye større valgmulighet på hvordan vi kan legge opp en gravferd. En kremasjon tar ca. 4 timer. Man kan derfor avtale å få urnen levert ut samme dag som kisten ankommer krematoriet. Dette gir større fleksibilitet og flere ulike muligheter: Urnen kan settes ned samme dag som seremonien. I Vestfoldbyene er det 50 % som velger kremasjon. TELEMARK Har pr dato kun ett livssynsnøytralt kapell, Kragerø kapell med 150 plasser. På Notodden skal kapellet pusses opp. Lokallaget har gjort en god jobb med å Syningsrommet, Nordre. 16 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

17 Vestfold krematorium. sørge for at lokalet da blir fleksibelt, samtidig som de også jobber med å innarbeide et livssynsnøytralt seremonirom i det nye Bok- og Blueshuset som skal bygges. Krematorieovnen, Nordre. Porsgrunn har ferdig et forprosjekt for bygging av nytt kapell, men planene er lagt på is etter at kommunens økonomi sviktet. På Nordre Gravlund i Skien har man ved nybygget krematorium laget et livssynsnøytralt syningsrom med plass til personer. En ny tanke er også en langt større åpenhet om selve kremasjonshandlingen: Det er nå mulig å se kisten bli ført inn i ovnen fra syningsrommet. Og rett før dette trykkes får vi vite at det utredes et livssynsnøytralt kapell i Bamble. Foto fra Nordre Gravlund kapell: Erik Hofsten TJØME KOMMUNE STATUS 2012 Problemene med å sette sammen en forsvarlig økonomiplan høsten 2010 førte til at Arbeiderpartiet måtte legge planene om et livssynsnøytralt seremonibygg på Gjervåg på is. Men det er vedtatt nødvendige ominnredninger av kapellet ved kirken slik at dette kan fremstå som er livssynsnøytralt seremonibygg som vil tilfredsstille alle trosretninger. Det viser seg nemlig at kapellet ikke er et vigslet bygg, og de kirkelige myndighetene har derfor ingen motforestillinger mot tiltak som skape livssynsnøytrale omgivelser under gravferdsseremonien. Tiltaket ble vedtatt i kommunestyret i 2011 og iverksettes i løpet av Kilder: Reidar Einarsen (HEF), Vestfold Kramatorium SÅ HVA BØR SKJE FREMOVER? Oversikten viser at det er langt igjen til livssynsfleksible seremonirom der folk bor. Den nye gravferdsloven som trådte i kraft i januar i år sier at den som har ansvar for gravferdsforvaltningen, det vil i praksis si Den Norske Kirke, hvert år skal innkalle alle tros- og livssynssamfunn i kommunen til samtaler og dialog omkring behov rundt gravferd. Kirken er også godt kjent med målsettingene i Soria-Moria-erklæringen der regjeringen oppfordrer alle kommuner til å sørge for tilgang til livssynsnøytrale seremonirom, og at det nå er bevilget statlige midler til igangsetting av slike prosjekter flere steder i landet. De vet dermed at dette kommer, enten man vil eller ikke. Vi kan komme i gang ved å alliere oss med en politiker, og banke på kirkevergens dør for å høre om lovpålagt dialogmøte er planlagt. Min erfaring er at denne døren står på vidt gap, at temaet er diskutert, og at vi ønskes velkommen inn. Det er kirkevergen som har myndighet til å iverksette endringene, ingen prost eller pave har vetorett av religiøse grunner ved oppussing av etablerte kapeller eller bygging av nye. Nøkkelen er åpenbar: Inviter deg selv til et møte,- helst sammen med en kommuneadministrator som kan vurdere den økonomiske biten i slike saker. Så lykke til,- kanskje kan du utgjøre en forskjell i din kommune? MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 17

18 // PIA HOLTER Pia Holter ny OS i Vestfold Vi hilser på Pia Holter, som har begynt som ny organisasjonssekretær i Vestfold. Vi vil gjerne møte mennesket bak stemmen i telefonen eller bak ordene på mail. Så vi lurer på hvordan du første gang kom i kontakt med HEF? Tekst: Erik Hofsten - Første gangen jeg kom i kontakt med Hef var da jeg var Humanistisk konfirmant i Jeg ble konfirmert i Hjertnes, Sandefjord, og husker seremonien som noe høytidelig og fint. Selve konfirmasjonskurset var også lærerikt, det var mange spennende temaer og diskusjoner som ble tatt opp med engasjerte kursledere. Det var fremdeles litt modig og annerledes å konfirmere seg humanistisk på 80-tallet, så jeg husker vi følte oss litt spesielle... jeg ble tidlig oppfordret til å tenke selv, stille kritiske spørsmål og ikke være redd for å stå alene om synspunkter. Foreldrene mine har vært medlemmer i HEF siden jeg var liten, så barndommen min ble preget av uttak fra kristendomsundervisningen på skolen og ulike diskusjoner rundt middagsbordet. Min søster og jeg ble tidlig oppfordret til å tenke selv, stille kritiske spørsmål og ikke være redd for å stå alene om synspunkter. Det synes jeg er fin bagasje å ha. Har du hatt andre oppgaver hos oss før du fikk denne stillingen? -Nei, ikke i HEF, men jeg har vært tillitsvalgt i ungdomsorganisasjonen Juvente og i Unge Høyre på lokalt og sentralt plan. Jeg var veldig politisk interessert og engasjert i ungdomstiden, og brukte mye tid på det. Hvilke andre erfaringer tar du med deg inn i dette arbeidet? -Siden jeg alltid har vært interessert i mennesker, har jeg ønsket å arbeide i bransjer 18 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD

19 // PIA HOLTER der man kan bidra til samfunnsutviklingen i bred forstand. Jeg har mye erfaring fra organisasjonslivet, og har jobbet i NHO og Kreftforeningen tidligere. Men ved siden av studiene har jeg også vært kokk, lærer og nattevakt på sykehjem. Jeg tror det er viktig at man har litt kjennskap til andre yrker og utfordringer der slik at man er åpen for andres problemstillinger og erfaringer. Vi var ikke en helt A4-familie Jeg liker å kokkelere på kjøkkenet, spesielt med gjester på besøk. Har du noen spesielle fritidsinteresser? -Jeg liker å trene og holde meg i form. Sykkelturer og friluftsliv sammen med familien er topp, og om sommeren er det deilig med båtturer i skjærgården. På hjemmefronten liker jeg å kokkelere på kjøkkenet, spesielt med gjester på besøk. Familien er glade i å reise både i nærområdene og til mer eksotiske strøk. Så litt om deg selv: Hvilken bakgrunn har du? -Jeg er oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg i en familie på fire. Søsteren min er adoptert fra Bangladesh, og selv er jeg adoptert fra Korea. Vi var med andre ord ikke en helt A4-familie, men vi har egentlig hatt bare positive erfaringer med vår "annerledeshet". Tønsberg var et trygt og rolig sted å vokse opp, men som småbyer flest var det godt å reise ut for å utdanne seg. Jeg har bodd i Trondheim, England og Oslo før jeg vendte tilbake til Tønsberg med familien. Jeg skal prøve å være like serviceinnstilt, hyggelig og behjelpelig som Reidar har vært Du tar over etter Reidar Thorsen, som vel har vært en institusjon på kontoret i en årrekke, og en svært synlig person på møter og seminarer i region Ve-Te-Bu. Har du en liten hilsen til ham? -Det er store sko å fylle etter Reidar! Jeg skal prøve å være like serviceinnstilt, hyggelig og behjelpelig som han har vært. Reidar har en egen evne til å få mennesker til å føle seg vel, og måten jeg ble ønsket velkommen til HEF var veldig hyggelig. Jeg håper Reidar fortsetter med å komme på besøk på kontoret fremover! MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD 19

20 Returadresse: Human-Etisk Forbund Postboks 482, 3101 Tønsberg B VESTFOLD TELEMARK BUSKERUD