Nasjonal prøve 2007 Lesing 5. trinn Teknisk rapport
|
|
- Teodor Nordli
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonal prøve 27 Lesing 5. trinn Teknisk rapport Universitetet i Stavanger ved Nasjonalt lesesenter 1
2 1 Prøvens oppbygging beskrivelse og kommentarer Prøven består av tre relativt lange lesetekster og til sammen 26 opgaver (9+7+1). 8 av oppgavene (31 %) er åpne spørsmål, der elevene selv skriver svaret. De øvrige oppgavene er flervalgsoppgaver med fire svaralternativer. Tekstutvalg De tre tekstene som er med er en nokså tradisjonelt oppbygget faktaboktekst om elefanter ( Elefanter ), en mer oppstykket faktatekst om språkutvikling ( Når ett blir til mange ), og en skjønnlitterær fortelling ( Elefantmannen ). Begge faktatekstene er sammensatte tekster som rommer ikke-lineære framstillingsformer. Elefantteksten innebærer mye "letelesing". Det innebærer mange spørsmål i kategori I (Finne), men samtidig innenfor en ramme som synes adekvat i forhold til arbeidsmåter på trinnet. Teksten om språkutvikling krever mer aktiv navigering i og mellom ulike framstillingsformer. Den skjønnlitterære fortellingen handler om en spesiell gutt som søker seg ut av det menneskelige fellesskapet og inn mot et annet fellesskap, med elefanter. Historien kan leses og forstås på ulike måter. To slike lesemåter er særlig framtredende, og står imot hverandre som like gode om enn uforenlige. På den ene siden er det svært nærliggende å ta utgangspunkt i at gutten blir ertet og holder seg for seg selv, og dermed føle empati med mobbeofferet. I forlengelsen av dette er forklaringen på guttens valg knyttet nettopp til opplevelsen av å være annerledes og utstøtt, og behovet for et alternativt fellesskap. Det som er spesielt med denne teksten, er at fortelleren i teksten forholder seg aktivt til denne typen historier, og snur den på hodet. Fortelleren omformulerer sentrale punkter i historien fra å være resultatet av de andres mobbing, til å være en drivkraft i gutten selv. Mye av humoren i teksten består i forventningsbrudd i slike forklaringer. Kompetansemål og oppgaver Leseferdighet er bygget inn i kompetansemål i Kunnskapsløftet. Rent definitorisk er det allerede i utgangspunktet stort samsvar mellom de tre aspektene ved lesing som ligger til grunn for spørsmålsutformingen og beskrivelsen av leseferdighet på tvers av fag i Kunnskapsløftet. Å orientere seg og finne fram til informasjon, å forstå det man leser også der 2
3 det stilles krav til aktiv bearbeiding av denne informasjonen, samt å ta stilling til analytisk eller vurderende teksters innhold og form er holdepunkter i Kunnskapsløftet så vel som i utviklingen av de nasjonale leseprøvene. Dette kommer til syne i kategoriseringen av de enkelte oppgavene i tre aspekter ved lesing: Tekstnr: Itemnr. Kursiv = CR I Finne II Tolke III Reflektere I:1,2,4,5,6 II:1,16 III: 18,2,22, I:3,7,8 II:11,12,13,14,15 III: 17,21,23,24,25 III: 19,26 Antall Elefanter (I) Antall Språkslektskap (II) 2 5 Antall Elefantmannen (III) Antall totalt (CR/MC) 1 1 (2/8) 13 (4/9) 3 (2/1) Tabell 1: Fordeling av item på spørsmålskategori/aspekter ved lesing og oppgaveformat Disse kategoriene er imidlertid ikke isolerte og klart adskilte. I tabellen som viser egenskaper ved de ulike items, opereres det med grensetilfeller (tabell 3). I oversikten ovenfor (tabell 1), er oppgavene plassert etter laveste kategori. Det er da en tendens til overrepresentasjon av spørsmål i kategori I finne informasjon (1 av 26 items, 38 %). I dette tallet ligger det imidlertid 2 oppgaver (5 og 16) som er definert som grensetilfeller mellom kategori I og II. Betrakter vi disse oppgavene som tolke-oppgaver, er 8 av 26, dvs. 31 % av oppgavene knyttet til det å finne informasjon i teksten. I:9 Vi har ingen merknader til selve kategoriseringen av oppgaver utover den generelle observasjonen at den prøvetekniske rammen rundt spørsmålsutformingen trekker i retning av entydighet og enkelhet mens det rene validitetshensynet forankret i en pedagogisk intensjon om formidling av kompleksitet og betydningsrikdom trekker i motsatt retning; mot det som er vanskelig å måle enkelt og entydig. Det betyr at prøven nødvendigvis preges av kompromisser mellom disse to kreftene. Et eksempel kan belyse dette nærmere. Spørsmål 23 Hvorfor blir elefantmannen lei seg når folk ler av ham fordi han ser ut som en elefant? hører hjemme i spenningen mellom hensynet til prøveteknisk entydighet og forståelsesfylde. Dette spørsmålet krever at elevene klarer å forholde seg til tekstens spill med leserens forventninger. Det er nærliggende for leseren å synes synd på gutten på grunnlag av egen forståelse og erfaring fra den virkelige 1 CR = Constructed response, dvs. åpne oppgaver. MC = multiple choice, dvs. Flervalgsoppgaver. 3
4 verden, men i teksten er forklaringen på hvorfor han blir lei seg en annen: Han blir lei seg fordi han ikke vil se ut som en elefant, han vil være en elefant. Slike forventningsbrudd finner vi flere steder i teksten, og avslutningsvis oppsummeres historien i en "moral". Moralen er at man kan klare hva man vil, bare man øver godt. Denne tolkningsdobbeltheten er en utfordring når man skal vurdere elevsvarene. Prøven som helhet og scoringsguiden tydeliggjør at begge er gyldige, og fra piloteringsarbeidet er det grunnlag for å anta at oppgaven kan vurderes innenfor en prøveteknisk ramme av entydighet. Det foreligger imidlertid ikke data fra selve skåringsarbeidet som kan gi grunnlag for vurdering av sensorreliabilitet i gjennomføringen av nasjonale prøver 27 utover det skjønnsmessige. Oppgave 23 er en av oppgavene hvor det er mulig å få inntil to poeng. Skillet mellom 1 og 2 poeng er knyttet til tolkningsforskjell, der en tolkning som klarer å se forbi egen innlevelse til hva teksten faktisk sier om dette, får to poeng, mens mindre presise svar får 1 poeng. I prinsippet er dette en produktiv måte å gradere svarene på, der det legges opp til å skille på genuint kvalitativt grunnlag. Dette konkrete spørsmålet synliggjør imidlertid også et dilemma, idet innlevelse blir en feilkilde, mens den mer bokstavtro lesingen favoriseres. Anbefalinger på veien videre Den nasjonale prøven i lesing for 5 trinn i 27 representerer en utvidelse av teksttilfanget i forhold til prøven for 4. trinn i 25, og forholder seg på den måten til Kunnskapsløftets vektlegging av lesing i alle fag. Fremdeles er det imidlertid relativt få og lange tekster med relativt mange spørsmål til hver tekst. Her vil det være rom for endringer i forhold til rammeverket. Enda større variasjon kan oppnås ved at det brukes flere og kortere tekster. En slik åpning innebærer også at det ikke blir nødvendig med så mange spørsmål til hver tekst. Innenfor rammen av de norske nasjonale prøver med de formålene som er fastsatt bør det også være rom for en viss utprøving av andre oppgaveformater enn de mest tradisjonelle. I den sammenhengen bør det også være rom for å tøye eller revurdere rammeverkets grense for andelen oppgaver som ikke er flervalgsoppgaver så lenge det ikke innebærer merarbeid for lærerne som skal rette prøvene. Gitt formålet med de nasjonale prøvene i lesing er det veldig viktig at prøvene i enda høyere grad søker mot å innarbeide genuint åpne oppgaver innenfor forsvarlige testteoretiske rammer. 4
5 2 Teknisk rapport og Analyse av resultater fra prøven 27 Prøve Ant. oppg Andel MC % Gj.sn p-verdi Gj sn poeng Stdavvik N Kommentarer Les , ,45 6,38 2, Max skåre 29 Tabell 2 MC A B C D Flere/ Blank CR A B C D Flere/ Blank D p-verdi x 1 p-verdi x 1 gutt - jente Reliabilitet Stdfeil Lesekateg ori , , /89 I , , /7 I , , /92 II , , /74 I 5cr , , (18/21)+(41/49) I/II 6cr , , /78 I , , /34 II , , /68 II , ,4 63 6/65 III , , /94 I 11cr , , (18/21)+(24/3 II 12cr , , /42 II , /55 II , , /48 II 15cr , , /5 II , , /77 I/II , , /92 II , , /7 I 19cr , , /53 III , , /76 I , , /74 II , , /74 I 23cr , , (29/35)+(18/27) II , , /64 II/III , , /46 II 26cr , , /71 III Tabell 3 Fla gg Det er ingen merknader til den tekniske beskrivelsen av oppgavene. Alle oppgavene oppfyller kravene til diskriminering (>,3) og holder gjennomgående høy kvalitet. Fordeling av p- verdier fortjener imidlertid en kommentar, da mest med tanke på framtidige prøver. 2 Det er relativt få ledd eller oppgaver i prøven, men like fullt høy reliabilitet. Dette henger sammen med høy kvalitet på enkeltoppgavene. Gjennomsnittlig inter-item korrelasjon er,21. 5
6 Fordeling av p-verdier:,41-,5 7 (5 5,11,12,14,1 5,19,25) P-verdi,21-,3 Antall 2 oppgaver (11, ),31-,4 1 (7),51-,6 2 (13,23),61-,7 7 (4,5,8,9, 18,24,26,71-,8 6 (2,6,16,2,21,22,,81-,9 4 (1,3,1,17) Tabell 4 Vi ser at det er relativt få oppgaver med p-verdi mellom,51 og,6 i forhold til i de tilstøtende intervallene. Det mest påtakelige er imidlertid at det er relativt mange relativt lette oppgaver. 17 av de oppnåelige 29 poengene hentes fra oppgaver med p-verdi lavere enn p- verdi for prøven sett under ett, mens 12 av poengene kommer fra oppgaver med p-verdi høyere enn prøven sett under ett. 3 av disse kommer fra topoengsoppgavene. Denne fordelingen av p-verdier er trolig litt av forklaringen på resultatfordelingen: 8 Frequency Histogram: Subgroup - Subtest 6 Percent Score scale Figur 1: Frekvensfordeling for hele utvalget (N= 1254) Framstillingen viser at prøven skiller bedre blant de svakeste enn blant de sterkeste leserne. Den høye andelen av oppgaver med p-verdi mellom,61 og,8 bidrar til dette, men ønsket om en vanskegrad rundt 6 % henger til en viss grad sammen med resultatfordelingen. 3 Summen av poenggivende oppgaver er her 29, ettersom de tre 2-poengsoppgavene betraktes som to items. P- verdi for 1-poengsdelen av oppgaven er beregnet slik at den inkluderer de som får ett poeng eller mer. 4 Oppgave 11 og 23 er 2-poengsoppgaver. Henholdsvis 27 og 23 % får 2 poeng på disse oppgavene. 5 Oppgave 5 er en 2-poengsoppgave. 45 % får 2 poeng på denne oppgaven. 6
7 3 Analyse av resultater på oppgaver/oppgavetyper 1. Generelt Jentene gjør det bedre på prøven som helhet. Gjennomsnittlig har jentene 63% rett mens guttene i snitt har 57 % rett. Denne forskjellen er statistisk signifikant, og ingen overraskelse ettersom den samme tendensen viser seg i PIRLS og PISA. På tekstnivå finner vi også signifikante forskjeller mellom kjønn. Forskjellen er større på den skjønnlitterære teksten, noe som korresponderer med funn i for eksempel PIRLS. På itemnivå er det fire oppgaver som skiller seg ut ved at de favoriserer jentene sterkere enn den generelle tendensen: Oppgave 4, oppgave 19, oppgave 23 (2-poengsdelen av oppgaven) og oppgave 26. Oppgave 4 har p-verdi,67 for hele populasjonen og,59 og,74 for henholdsvis gutter og jenter. Oppgave 19 har p-verdi,46 for hele populasjonen og,39 og, 53 for henholdsvis gutter og jenter. Oppgave 23 har p-verdi,23 for 2-poengsdelen og,18 og,27 for henholdsvis gutter og jenter. Oppgave 26 har p-verdi,64 for hele populasjonen og,57 og,71 for henholdsvis gutter og jenter. Oppgave 4 Hvordan går en elefant? er et flervalgsspørsmål. Rett svar finnes i teksten, men er omgitt av distraherende informasjon. En av disse distraktorene står for størstedelen av kjønnsforskjellen. Alternativ A velges av 22 % av guttene og 12 % av jentene. Rett svar (alternativ B) er at elefanten går på tærne, mens alternativ A foreslår at elefanten går på flate føtter. Det er vanskelig å forklare denne forskjellen uten å ty til spekulasjoner, men det kan være et poeng at alternativ A spiller på en karakteristikk som dukker opp tidlig under overskriften Beina og føttene. En litt for rask og overfladisk leser kan søke mellom alternativene og teksten og få match og overse den viktige nyanseringen i teksten. Noen vil kanskje være villig til å se denne feiltypen i lys av kjønnstypiske grader av grundighet i skolearbeidet. 7
8 Både oppgave 19, 23 og 26 er åpne spørsmål som krever at elevene tolker eller tar selvstendig stiling til fortellingen om elefantmannen som helhet. At jentene profitterer på disse oppgavene korresponderer med funn i PIRLS, der den generelle kjønnsforskjellen forsterkes av teksttype (skjønnlitterær fortelling) og oppgavetype (vurderingsoppgaver). I vårt tilfelle er det i tillegg rimelig å anta at også tematikk og oppgaveformat kan bidra til forskjellen. Vi ser altså en opphopning av faktorer som typisk favoriserer jentene teksttype, tematikk, oppgaveformat og oppgavetype mot slutten av prøven. Det finnes også unntak fra den generelle tendensen, der guttene skårer bedre enn jentene. Dette gjelder oppgave 7, 12 og 14. Forskjellene er ikke store (jf. tabell ovenfor), men det er interessant at alle oppgavene det dreier seg om er relativt vanskelig oppgaver; dvs. oppgaver med lavere vanskegrad enn den gjennomsnittlige vanskegraden for prøven (p-verdier,35,,44 og,49). Dette korresponderer med bildet av resultatfordelingen i de to populasjonene (jf. figur 2 og 3): Frequency Histogram: Subgroup 1 - Subtest 8 6 Percent Score scale Figur 2: Frekvensfordeling for gutter (N = 632) 8
9 Frequency Histogram: Subgroup 2 - Subtest 8 6 Percent Score scale Figur 3: Frekvensfordeling for jenter (N = 622) Blant de 2 % svakeste (med sumskåre 11 poeng) er det 64 % gutter og 36 % jenter. Blant de 2 % sterkeste er det 45 % gutter og 55 % jenter. Mellom disse ekstremgruppene er fordelingen gutter 48% og jenter 52 %. Karakteristisk for de 2 % svakeste generelt er at de mister mange poeng på åpne oppgaver og på oppgavetypene tolke og reflektere Svarfrekvens og oppgaveformat I prøven som helhet og populasjonen sett under ett er andelen blanke svar under 2 % for alle oppgaver, og kun 3 oppgaver har over 15 % ubesvart. Andelen blanke svar stiger noe mot slutten av prøven. Dette kan ha sammenheng med minkende konsentrasjon og motivasjon. Det er ingen informasjon om tidsbruk i det datamaterialet som ligger til grunn for denne rapporten, men tilbakemeldinger fra skoler tyder på at tidsrammen ikke er et problem. Det er gjennomgående en forskjell mellom kjønn hva angår andelen blanke svar. Denne forskjellen øker mot slutten. 6 De vanskeligste oppgavene for denne gruppen er oppgave nr. 5,7,12,19,23,24,25,26. 9
10 Oppgaveformat er en viktig faktor i lesetester. Også i de nasjonale prøvene ser vi de høyeste andelene blanke svar blant de åpne oppgavene. Her finner vi også de største kjønnsforskjellene: Åpne oppgaver Ubesvart % Oppgavenr. Gutter Jenter Alle Tabell 5 Dette bør være interessant for videre refleksjon omkring leseopplæring og det pedagogiske arbeidet med å skape selvstendige og kreative lesere. Det synes rimelig å tolke dette som at formulering av egne svar representerer en terskel, som mange ikke trår over. Hvorfor de ikke trår over er et interessant spørsmål til ettertanke, og hvorfor guttene i mindre grad enn jentene tar steget, er et viktig moment i dette. Å knytte dette til evne er trolig mindre produktivt enn å se det i lys av læringskultur og krav i skolehverdagen. 1
11 Vedlegg: Item-karakteristikker grafisk framstilt Veiledning: På de neste sidene er informasjonen organisert på følgende måte: Spørsmål og svaralternativer Til venstre for svaralternativene finner en i første kolonne andelen elever som har valgt svaralternativet, og i andre kolonne gjennomsnittlig poengsum til elevene som har valgt dette svaralternativet. Graf 1: Informasjon om itemets fungering Rit= diskrimineringsevne 7 Grafen visualiserer diskrimineringsevne og de ulike svaralternativenes sannsynlighet for å bli valgt av ulike skåregrupper. Skåregruppene 1-4 representerer grupper med stigende dyktighet (sumskåre). Graf 2: Informasjon om kjønnsforskjeller knyttet til itemet 7 Disse grafene er laget i programmet TiaPlus, som behandler ubesvart som. Derfor vil det være små variasjoner i forhold til tallene i tabell 3. Grafene er primært ment som støtte. 11
12 1 Hvilket særpreg skiller elefanten fra alle andre dyr i verden? 2 11 Ørene Snabelen Støttennene Størrelsen. 1 Item 1 1 Rit =, Subgroup 1 -- Subtest (Missings) 1 (2) 2* (87) 3 (3) 4 (8) DIF Item
13 2 Hva bestemmer størrelsen på en fullvoksen elefant? 8 11 Størrelsen avhenger av hva den spiser Størrelsen avhenger av hvor lenge de lever Størrelsen avhenger av elefantens kjønn og levested Størrelsen avhenger av hvor tung hjernen er. 1 Item 2 2 Rit =, Subgroup 1 -- Subtest (Missings) 1 (8) 2 (13) 3* (71) 4 (9) 1..8 DIF Item
14 3 Hva slags elefant kan bli 6 kg tung? Afrikansk savanneelefant Afrikansk skogelefant Asiatisk elefant fra Sri Lanka Asiatisk elefant fra asiatisk fastland. 1 Item 3 3 Rit =, Subgroup 1 -- Subtest (Missings) 1* (81) 2 (6) 3 (8) 4 (5) 1..8 DIF Item
15 4 Hvordan går en elefant? Den går på flate føtter Den går på tærne. 3 1 Den tramper hardt Den går langsomt. 1 Item 4 4 Rit =, Subgroup 1 -- Subtest (Missings) 1 (22) 2* (59) 3 (3) 4 (14) 1..8 DIF Item
16 5 Hva vet du om knusetennene til elefanten? Finn fem fakta. 1 Item 5 5cr Rit =, P =,5 2 Subgroup 1 -- Subtest 1..8 DIF Item 5 5cr
17 6 Hvor lenge vokser elefantens støttenner? 1 Item 6 6cr Rit =, P =,74 2 Subgroup 1 -- Subtest 1. DIF Item 6 6cr
18 7 Hvorfor har elefanten den samme fargen som jorden på det stedet den lever? Fordi elefantene bader i elver og vannløp Fordi den dekker seg med mudder Fordi den må kamuflere seg Fordi vannet er så skittent. 1 Item 7 7 Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (39) 2* (35) 3 (13) 4 (11) 1. DIF Item
19 8 Hvorfor dør elefanten når de siste knusetennene er slitt ned? 8 13 Fordi den får store, åpne sår i munnen og blør i hel Fordi den ikke kan forsvare seg mot rovdyr Fordi den blir et lett bytte for jegere Fordi den blir underernært eller får følgesykdommer. 1 Item 8 8 Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (8) 2 (18) 3 (4) 4* (67) 1..8 DIF Item
20 9 Hva slags type tekst er dette? En fortelling om elefanter En historie om elefantene fra Afrika og Asia En tekst som forklarer hvorfor elefanter er viktige En tekst som gir informasjon om elefantens kjennetegn. 1 Item 9 9 Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (15) 2 (9) 3 (11) 4* (63) 1. DIF Item
21 1 Hva er det latinske ordet for "mor"? 4 1 mãtã 9 18 māter 2 13 mētēr 2 9 mère 1 Item 1 1 Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (4) 2* (9) 3 (2) 4 (2) 1. DIF Item
22 11 Hvordan kan vi forklare at folk snakket det samme språket på Island, Færøyene og i Norge for 1 år siden? 1 Item 11 11cr Rit =, P =,37 2 Subgroup -- Subtest 1. DIF Item 11 11cr
23 12 Hvilke fem språk var de første som utviklet seg fra indoeuropeisk? 1 Item 12 12cr Rit =, P =,44 2 Subgroup -- Subtest 1. DIF Item 12 12cr
24 13 Hvorfor likner noen ord i norsk, fransk og gresk på hverandre? Fordi de er i slekt Fordi språkene snakkes i samme verdensdel Fordi de har utviklet seg fra det samme språket Fordi språk blir lært fra foreldre til barn. 1 Item Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (27) 2 (11) 3* (51) 4 (6) 1. DIF Item
25 14 Hvorfor likner norsk mer på tysk enn på russisk? 49 2 Fordi norsk og tysk hører til den germanske språkfamilien, mens russisk hører til den slaviske Fordi litt av Russland hører til Asia, mens Norge og Tyskland hører til Europa Fordi det er lettere å forstå tysk enn å forstå russisk Fordi alle europeiske språk likner mer på tysk enn på russisk. 1 Item Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1* (49) 2 (23) 3 (1) 4 (13) 1. DIF Item
26 15 I den undergruppen det norske språket hører med, er det fire andre språk. Hvilke? 1 Item 15 15cr Rit =, P =,49 2 Subgroup -- Subtest 1..8 DIF Item 15 15cr
27 16 Hva oppdaget William Jones da han studerte bøker på forskjellige gamle språk? Han oppdaget at språkene var ulike Han oppdaget at det var noe som var likt i de forskjellige språkene Han oppdaget at det var mange rare ord Han oppdaget språket gammelindisk. 1 Item Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (12) 2* (72) 3 (3) 4 (7) 1..8 DIF Item
28 17 Hvem er hovedpersonen i denne fortellingen? Elefantmannen 4 1 En elefant 1 8 En dyrepasser 1 8 Supermann 1 Item Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1* (89) 2 (4) 3 (1) 4 (1) 1. DIF Item
29 18 Hva mener fortelleren at alle gutter har felles? Alle gutter drømmer om å bli en helt Alle gutter har noe de drømmer om å bli Alle gutter er interessert i dyr Alle gutter øver seg på å bli fotballstjerne. 1 Item Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (12) 2* (68) 3 (3) 4 (11) 1..8 DIF Item
30 19 Er elefantmannen bare rar, eller kan vi forstå hvorfor han gjør som han gjør? Forklar hvorfor du mener det ene eller det andre. 1 Item 19 19cr Rit =, P =,46 2 Subgroup -- Subtest 1. DIF Item 19 19cr
31 2 Hva interesserte elefantmannen seg for som barn? 8 13 Folk med lange neser og store ører 1 13 Supermann og fotballstjerner 2 12 Aviser 72 2 Elefanter 1 Item 2 2 Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (8) 2 (1) 3 (2) 4* (72) 1..8 DIF Item
32 21 Hva drømmer hovedpersonen i fortellingen om? 5 11 Å bli flink til å spille fotball 8 15 Å få en enda lengre nese og enda større ører Å jobbe som elefantpasser i dyrehagen 7 2 Å være en ekte elefant med lang nese og store ører 1 Item Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (5) 2 (8) 3 (9) 4* (7) 1. DIF Item
33 22 Hvordan ser elefantmannen ut som barn? Han har snabel i stedet for nese Han ser helt vanlig ut. 7 2 Han har lengre nese og større ører enn andre gutter Han har barter og hår på armene. 1 Item Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (12) 2 (7) 3* (7) 4 (3) 1..8 DIF Item
34 23 Hvorfor blir elefantmannen lei seg når folk ler av ham fordi han ser ut som en elefant? 1 Item 23 23cr Rit =, P =,39 2 Subgroup -- Subtest 1. DIF Item 23 23cr
35 24 Blir elefantmannen fornøyd til slutt? Ja, for nå er det ingen som erter ham. 6 2 Ja, han vil heller være en elefant som likner en mann enn en mann som likner en elefant 6 15 Nei, for han blir ertet i dyrehagen også Nei, for nå tror folk at han er en elefant 1 Item Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (17) 2* (6) 3 (6) 4 (8) 1..8 DIF Item
36 25 Hvor lang tid strekker denne historien seg over? Noen få år fra elefantmannens nese begynner å vokse til den er blitt til en ordentlig snabel Noen få dager fra elefantmannen bestemmer seg for hva han vil gjøre til han gjør det Fra elefantmannen var liten gutt til han ble en voksen mann Fra elefantmannen fikk hår på armene til han ble en elefant. 1 Item Rit =, Subgroup -- Subtest (Missings) 1 (19) 2 (18) 3* (44) 4 (8) 1. DIF Item
37 26 Kunne alt i denne fortellingen hendt i virkeligheten? Svar ved å fortsette på en av setningene nedenfor. Nei, fordi Ja, fordi 1 Item 26 26cr Rit =, P =,64 2 Subgroup -- Subtest 1. DIF Item 26 26cr
Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen
Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Lesesenteret Universitetet i Stavanger Innledning Denne rapporten er basert på resultatene fra et representativt
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerSammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012
Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Dette er et sammendrag av de tre analyserapportene fra gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2012. Det ble gjennomført nasjonale prøver i
DetaljerAnalysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver.
Nasjonale prøver 2013 - fagmiljøenes analyse av prøvene Dette er et sammendrag av analyserapportene etter gjennomføring av nasjonale prøver 2013. Analysene er gjort av fagmiljøene som har laget prøvene,
DetaljerDel 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn
Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing
DetaljerDel 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn
Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 5. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøvene måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing
DetaljerDen nasjonale prøven i lesing på 8. trinn
Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innledning Denne rapporten er basert
DetaljerFortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?
Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv
DetaljerVeiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009
Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 5. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 5. trinn Torsdag 17. september
DetaljerDen nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2009
Den nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2009 Atle Skaftun og Oddny Judith Solheim Lesesenteret Universitetet i Stavanger Innledning Denne rapporten er basert på resultatene fra alle de 55 886 elevene
DetaljerPIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DetaljerVeiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009
Versjon 21. juli 2009 Bokmål Veiledning del 1 til nasjonal prøve i lesing 2009 Informasjon om prøven og gjennomføringen 8. trinn 1 Informasjon om nasjonal prøve i lesing på 8. trinn Torsdag 17. september
DetaljerRapport om nasjonal prøve 2010. Lesing 5. trinn. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Rapport om nasjonal prøve 2010 Lesing 5. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 1 en nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2010 Oddny Judith Solheim, tle Skaftun og ente Rigmor Walgermo Lesesenteret
DetaljerDen nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2013 Rapport basert på populasjonsdata
Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2013 Rapport basert på populasjonsdata Anna Eriksen og Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo HOVEDRAPPORT INNLEDNING...2
DetaljerNasjonale prøver. Siden 2007 er det i Norge gjennomført nasjonale prøver i grunnleggende regne- og leseferdigheter
Nasjonale prøver Prestasjoner, kjønnsforskjeller og pedagogisk bruk Grethe Ravlo Siden 2007 er det i Norge gjennomført nasjonale prøver i grunnleggende regne- og leseferdigheter i alle fag og i deler av
DetaljerNasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes
Nasjonale leseprøver hva de måler og hvordan resultatene kan brukes av astrid roe De nasjonale leseprøvene tar utgangspunkt i målene for lesing i læreplanen, der lesing er en grunnleggende ferdighet på
DetaljerSaksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning
Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerVeiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn
Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 8. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing
DetaljerHvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?
Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? skrevet av seniorrådgiver Cecilie Weyergang og rådgiver Morten Skar ved ILS, UIO De nasjonale prøvene i lesing er et godt
DetaljerRammeverk for kartleggingsprøver på trinn. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:
Rammeverk for kartleggingsprøver på 1.-4. trinn ARTIKKEL SIST ENDRET: 06.03.2018 Forberede, bestille, gjennomføre og følge opp kartleggingsprøvene Innhold Del I Hensikt med rammeverket - 1.1 Innledning
DetaljerVeiledning. Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn. Versjon: november 2010, bokmål
Veiledning Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Versjon: november 2010, bokmål Nasjonale prøver i lesing for 8. og 9. trinn Her får du generell informasjon om nasjonale prøver i lesing og hva prøven
DetaljerNasjonale prøver 01.09.14
Nasjonale prøver 01.09.14 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål Innhold 1 Nasjonal prøve i lesing for 5.
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerDen nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2011. Oddny Judith Solheim, Atle Skaftun og Bente Rigmor Walgermo Lesesenteret Universitetet i Stavanger
en nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2011 Oddny Judith Solheim, tle Skaftun og ente Rigmor Walgermo Lesesenteret Universitetet i Stavanger 1 Innhold Validitet: prøvens forankring i kunnskapsløftet...
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerNasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012
Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling
DetaljerHovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerHva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?
Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International
DetaljerDen nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2012 Rapport basert på populasjonsdata
Den nasjonale prøven i lesing på 8. og 9. trinn, 2012 Rapport basert på populasjonsdata Anna Eriksen og Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo HOVEDRAPPORT INNLEDNING...2
DetaljerSkolebilde skoleåret 2013 2014
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Fredheim Elever 2011 121 2012 125 2013 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerResultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerRAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008. Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen
RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008 Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen NSMO/NTNU februar 2009 Den nasjonale prøven i regning 5.trinn 2008 Rapport
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre
DetaljerElevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn
Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som
DetaljerNasjonale prøver i lesing for 8. trinn
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Nasjonale prøver i lesing for 8. trinn Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo Institutt for lærerutdanning og
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerElev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerNASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16
NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerNasjonale prøver
Nasjonale prøver 01.08.13 Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning
DetaljerRapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009
Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerSvar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk,
Analyse av nasjonale prøver i engelsk, Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i engelsk for til. Det presenteres også fylkesvise endringer
DetaljerBetydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU
Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø
DetaljerElevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene
Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall
DetaljerVeiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn
Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 8. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve
DetaljerRAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 8. TRINN Grethe Ravlo Ole Harald Johansen Tor Andersen Bård Vinje
RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 8. TRINN 2008 Grethe Ravlo Ole Harald Johansen Tor Andersen Bård Vinje NSMO/NTNU februar 2009 Nasjonal prøve i regning 8.trinn 2008 Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen
DetaljerUndervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon
Undervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon Av: Bente Skartveit Introduksjon I dette undervisningsopplegget viser vi hvordan det å lese slike tekster som forelesningen i økt 2 løfter
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning,
Analyse av nasjonale prøver i regning, 2008 2010 Denne analysen fremstiller nasjonale, fylkesvise og kommunale endringer i resultater fra nasjonale prøver i regning for 2008 til 2010. Det presenteres også
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%
Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.
DetaljerPIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007.
PIRLS 2006 Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Oslo, 10 desember 2007 Lesing i PIRLS PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at det er to grunner
DetaljerMot et helhetlig system for individvurdering
Mot et helhetlig system for individvurdering Kartleggingsprøver og nasjonale prøver oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nasjonal konferanse om lesing 14.01.2009 Stavanger Marthe Amundsen Et
DetaljerDen nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2012. Oddny Judith Solheim, Atle Skaftun og Bente Rigmor Walgermo Lesesenteret Universitetet i Stavanger
en nasjonale prøven i lesing på 5. trinn 2012 Oddny Judith Solheim, tle Skaftun og ente Rigmor Walgermo Lesesenteret Universitetet i Stavanger 1 Innhold TELLLISTE... 3 FIGUR LISTE... 3 VELEGG... 3 Validitet:
DetaljerVeiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn
Versjon 8. september 2009 Bokmål Veiledning del 3 Oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i regning 5. trinn Høsten 2009 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve
DetaljerUB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER
UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014
Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre
DetaljerGutten og nøttene. Denne gang: Gutten og nøttene. Hva tenker du er temaet i denne fabelen? Oppgave : Les fabelen
Denne gang: Gutten og nøttene Oppgave : Les fabelen En liten gutt fikk lov av moren sin å stikke hånden ned i et glass fullt av nøtter på kjøkkenet. Han tok en stor håndfull. Men da han skulle ta hånden
DetaljerFagseminar om regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Naturfag
Fagseminar om regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Naturfag Gardermoen 28. oktober 2014 Øystein Guttersrud, Naturfagsenteret Merk: Det skal ikke refereres til dette dokumentet, og oppgavene skal
DetaljerLesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene
DetaljerElevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC
Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:
DetaljerLitt statistikk fra første runde i Fysikkolympiaden 2016/2017
Litt statistikk fra første runde i Fysikkolympiaden 2016/2017 Carl Angell, Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO Innledning Første runde ble gjennomført i ukene 43 og 44 høsten 2016. Det deltok 116
DetaljerFra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.
Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer
DetaljerBergen kommune Brukerundersøkelse i skolen 2018
Bergen kommune Brukerundersøkelse i skolen 08 HOVEDRAPPORT Foto:Andrew M.S Buller / Bergen kommune INNHOLD Sammendrag Om undersøkelsen Presentasjonsstruktur Del Samlede resultater 4 Presentasjonsstruktur
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%
Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 16 Svarprosent: 39% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 14. mars 16, og er gjennomført
DetaljerVeiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål
Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres
DetaljerHva sier egentlig prøveresultatene noe om?
Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%
Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38%
Skolerapport Antall besvarelser: 128 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og
DetaljerTeknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008
Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%
Skolerapport skole Antall besvarelser: 113 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen skole OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14.
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%
Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar
DetaljerRapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009
Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse
DetaljerGutten og nøttene. Denne gang: Gutten og nøttene Innhold: Lese og skrive med Fabler av Æsop
Denne gang: Gutten og nøttene Innhold: Les fabelen: «Gutten og nøttene» Samtale om teksten: Snakk om ord og begreper. Les fabelen: Les i ett minutt. Hvor mange ord? Leseforståelse: Finn ordene som mangler.
DetaljerBARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer
BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 32%
Skolerapport Antall besvarelser: 72 BRUKERUNDERSØKELSEN 216 Svarprosent: 2% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 1. mars 216, og er gjennomført
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing 2011
Analyse av nasjonale prøver i lesing Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing for, sammenlignet med resultater for tidligere år. Sammendrag Det
DetaljerSårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?
Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%
Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført
DetaljerUnivariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen?
Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016
Skolerapport Antall besvarelser: 25 Svarprosent: 76% BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%
Skolerapport Antall besvarelser: 55 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 6% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til. mars 6, og er gjennomført
DetaljerRessurslærersamling 2
Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 13.01.16 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerSmå barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve
Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med
DetaljerUtviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet
Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet Skolemøtet for Rogaland 14. november 2014 Kjersti Melhus, Silje Bakke, Gerd Inger Moe Disposisjon for presentasjonen Kjersti Melhus:
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 42%
Skolerapport Antall besvarelser: 243 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 48%
Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 06 Svarprosent: 48% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 06, og er gjennomført som en
Detaljer