...-l C-' ... == = Q == Q ... ~ $:l ;;> o

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "...-l C-' ... == = Q == Q ... ~ $:l ;;> o

Transkript

1 == Q l:'-l l:'-l...-l = Q =... == C-' Ea ;;> 00 $:l ;;> <t: "' 0 o<x:: ;::::S... (1)0\ t) ;::::S t) ; (l)t 00 0\ $:l... ro "-'... Ea 0 rjj. 00

2 GARTNER P. H. POULSSON Av N G V ARM 0 L AUG 1700-tallets ide-debatt, der skjellsettende prinsipper som frihet og menneskets verdighet ble gjennomdmftet og utformet, kom ogsa en sa frede1ig syssel som hagekunsten til a hli trukket inn. At sa skjedde, skyldtes den enge1ske rnaler og arkitekt William Kent som i hegynnelsen av arhundret lanserte nye prinsipper for europeisk hagekunst. Hans tanker om hvorledes en tidsmessig hage hurde ta seg ut, fikk han realisert pa et par av de store godsene i sitt hjemland, og mangen en hritisk ade1smann fulgte siden hans intensjoner. Dermed var det som kom til a ble hetende «den engelske andskapsstil» i hagekunsten et faktum. Pa Kontinentet var det forst og fremst Kents teorier som fenget. De som var grepet av Rousseaus natur-evangelium - og de var ikke fa - mente a ha funnet en verdifull forhundsfelle i Kent og i hans frigjorte syn pa hagekunsten. Den gryende romantikks talsmenn fant i hans opplegg muligheter til a realisere somt av det som for dem var saliggjerende. Det er likt til at hos Kent fant de forskjelligste fraksjoner innen ide-debatten momenter som kunne tas til inntekt for nettopp det syn de ivret for. tilgift ble Kents hagestil holdt for a vrere «revolusjonser», og som sadan ble den mett med hegeistring eller avsky, alt etter som innstillingen til hegrepet na engang var. Begeistringen og avskyen ble ikke mindre da en og annen pa Kontinentet hegynte a praktisere «den enge1ske landskapsstil». Det nye i den kom nemlig til a rokke voldelig en godt 300 ar gammel tradisjon. Det var ung-renessansen som hadde lagt grunnlaget for den hagekunst som avleste midde1alderens hager. Med utgangspunkt i antikkens terrassehager, der monumentale trappelop handt sammen de forskjellige nivaer, skapte man en fast halanse mellom hus og hage. Ut over i hey-renessansen kom imidlertid arkitekturen stadig sterkere inn i hage 91

3 ngvar Molaug anlegget. Man tok geometrien til hjelp. Med sentralakser og stram linjefering oppnadde man det mest fullkomne samspill i anleggets grunnplan. Alle enkeltheter ble neyaktig sideordnet for a kunne ga fullstendig opp i helheten. Malet var en rolig flatevirkning fra de sakalte «parterrer» ved husets fasade og helt ut til anleggets yttergrense. Barokken bygde videre pa renessanse-hagen, men pa ett punkt skjedde et brudd. stedet for flatevirkning skulle barokk-hagen ha rom-virkning. Man tok sikte pa a gi den et tre-dimensjonalt preg ved hjelp av perspektiv-virkninger og ved a la lys og skygge spille opp mot hverandre. De apne flater ble avgrenset med hekker, som ble stusset med stor nidkjrerhet. Man klippet endog soyleganger av frittstaende treer, Men bak hekkene lot man gjerne mektige trekroner sprenge anleggets horisontale ramme og skapte rom. Ludvig XV's arkitekt Andre le Notre anla i 1660-arene den storstilte parken i Versailles, - et anegg som er blitt staende som det ypperste i barokkens hagekunst. Anlegget er holdt i en meget streng linjefering der det aksiale system rammes inn av ornamentale terrasser og flater. Fontener og et sinnrikt system av kanaler bidrar til a eke romvirkningen. Sentralperspektivet har en arkitektonisk formet tre-vegetasjon der monumentale alleer markerer hovedlinjene. Ellers er flatene kranset av utallige «bosketter» - sirlig klippede hekker. Her ogsa utstrakt bruk av frittstaende trser, formet som kuler eller seyler. Man fristes til a tro at le Notre i sine intensjoner kan ha ment at nar damene i sine knitrende silkekjoler og kavalerene i sine knebukser og allonge-parykker spaserte i parken, skulle vandringen der arte seg som en fortsettelse av oppholdet inne i slottets store saler. De skyggefulle bosketter rommet atskillige lokaliteter som kunne tjene som intime kabinetter hvor man hviskende og leende kunne fortsette kurtisen. Ved mange slott og stor-godser i Europa forsokte man etter evne a etterligne le Notres mektige anlegg. Det var na ikke den verste mate a skilte med sin maktfullkommenhet pa, dette a skape flotte parker. Til og med i var utkant av verden fikk barokk-hagene innpass - riktignok som miniatyrer av hva man hadde ute i Europa. England derimot vant ikke barokkhagen i den grad adelens interesse. Her overlevde renessanse-hagen stort sett. Derfor er det eiendommelig at William Kent's nye radikale stil sa fort kunne gjere seg gjeldende der, «Naturen avskyr den rette linje», var et av de postulater William Kent med stor styrke hevdet. For ham var det dessuten en vederstyggelighet at hagen skulle vzere arkitektur-produkt som var like sa selvstendig i forholdet tillandskapet som 92

4 Gartner P. H. Poulsson bygningene var det. Han bannlyste derfor geometrien med dens stive aksiale systemer. Na skulle hagen omsider frigjores og bringes i bedre samstemmighet med omgivelsene. kke sa at han lot naturen fa fritt spillerom. Han beholdt en viss stramhet i opplegget og rokket ikke ved parterret foran husets fasade, men han myket anlegget opp, befridde det for den sterilitet som barokk-hagen uvegerlig var belemret med. Blant annet lyktes det Kent pa en fullgod mate a la de vakre linjene i det bolgende enge1ske landskap fa innpass i hageanlegget. Men det var savisst ikke hans akt a oppheve skillet mellom naturlandskap og hage. anleggets utforming spilte kunstnerens sans for den e1egante linjefering og for rytmen en avgjerende rolle. Postulatetom naturens avsky for rette linjer holdt han fast ved, men hans linjespill ble pa ingen mate lessluppent, Det var sikkerhet og spenstighet i de slyngete veier, bekker, kanaler og tjern han brukte som e1ementer. De snirklete veier og smabruene han opererte med var heller ikke uten en viss funksjon. De skulle fore fram til noe bestemt - til en skulptur, en paviljong eller hva det na kunne vsere. det engelske landskap treffer man rett som det er pa mektige soliteer-trser, selv i kultur-landskapet, i aker eller i slatte-eng. Det er noe som forundrer og endog irriterer jordbrukere fra andre land nar de opplever den slags pafallende mangel pa rasjonell drift. Men disse sveere trzerne forlener landskapet med en viss monumentalitet som ofte er overraskende og deilig. Kent utnyttet da ogsa dette momentet i sine anlegg. Ofte lot han slike frittstaende enkelt- tner dominere perspektivet hvor det ellers ville veere rimelig a la en lund gjere det. Kunstmaleren i ham gjorde at han i sine anlegg opererte ganske annerledes sterkt med lys- og fargevirkninger enn renessanse- og barokk-hagene ga muligheter for. Dermed kom Kent til a gi blomstene sin rettmessige plass i hagen tilbake. Visst anvendte man blomsterrabatter i barokk-hagen ogsa, men de utgjorde sekundsere elementer. Nar man forst og fremst tilstreber monumentalitet, har ikke blomster i seg se1v stort a yte. Derfor ble det he1st slik at blomster-rabattene i barokkhagen fikk mer beskjedne plasser, gjemt vekk bak bosketter og hvor det ellers kunne finnes plass til dem innen den megen geometriske lovmessighet. Jevnt over var rabattene stilt omtrent pa like fot med kjokkenhagens vekster - og dem skilter man na engang ikke med i en hage. William Kent fikk hageeierne til fullt ut a verdsette de innslag et rikt blomsterflor tilferer hagen av skjennhet og kontrastvirkninger. Det varte riktignok en tid for Kents hagesyn pa kontinentet. ble hentet ned fra den subtile ide-debatt og i egentlig forstand ble jordneer. Men da det skjedde, 93

5 ngvar Molaug ble landskapsstilen med ett gjenstand for en motedyrke1se som man aldri hadde opplevd maken til i hagekunstens historie. Man raserte villig vekk barokk-hager. Noen av dem var av sa h0y en standard at de burde ha veert bevart. Det man fikk igjen var imidlertid ofte temmelig fjernt fra Kents intensjoner. Misforstaelser og forflatninger var som rege1 arsak til det, og ansvaret var romantikernes. Deres natur-svermeri var blitt tidens fornemste motesak. Det kunne enda la seg here. Men i tilgift var romantikerne begavet med et like sterktsvermeri for antikken, og det svermeri fikk boltre seg helt uhemmet i de hager de omga seg med. Det velhavende borgerskap, som saktens ville veere med pa notene, manglet imidlertid den fornedne forankring i antikken, og dermed var veien banet for en mengde forlorne innslag i hagene. Miniatyr-utgaver av seyletempler, kjempemessige amfora'er, steiner med antikke sentenser og minneplater med dryppende sentimentale innskrifter, amoriner som vinket forlokkende og mye annet boblet fram over alt. Dessuten var det storgjevt hvis man kunne fa plassert borglignende ruiner, hemmelighetsfulle grotter, «eneboerhytter» og hva man monne hitte pa for a stimulere den hang til sentimentalitet som gjorde seg sa sterkt gje1dende. Det he1e ble ikke likere ved at «kineseriet» som fulgte med apningen av den europeiske handel med Kina, og som kom til a eve en ganske sterk innflyte1se pa den almene smak, ogsa i tur og orden brakte med seg elementer fra kinesisk hagekunst, Dermed ekte forvirringen, og hagenes holdningsleshet ble ytterligere forsterket. Hangen til a skape mest mulig «natur» ga seg ellers forunderlige utslag Man yndet saledes «levende lysthus» - klippet til vegger av busker og beyde en trekrones grener til slik at kronen utgjorde taket. For a skape desto mer natur, ble lysthuset dessuten utstyrt med mobler, forarbeidet av stokker og grener der barken satt pa. Hva gjorde det vel at meblene var ubehagelige i bruk, nar de bare var «naturlige»? Disse «Knuppelholz-meblene som de kaltes - det var sserlig tyskerne som lanserte dem - fikk for 0vrig bratt avlesning da man fant pa a lage hagemobler i stepejern, Dette mote1une kom dessverre ogsa i flere store anlegg til a ga ut over de sirlige tre-ge1endre som harte smabruene til. Mange av dem var utstyrt med treskjeererarbeid av h0y klasse. Na ble de erstattet av smijern i sa snirklet utferelse at det minnet om kakepynt. De som sto for omleggingen av hager til den nye stil, utga seg gjerne for «kunst-gartnere». Hva tite1en dekket, er ikke he1t klart. Visst er det at mange av dem rna ha veert sjarlataner, skal en demme etter hvorledes de totalt misforstod 94

6 Gartner P. H. Poulsson William Kents intensjoner. Saledes opererte de med et virvar av grusveier som i alle sine huktninger forte alle og ingen steder hen. Av og til kunne det ta seg ut som om hensikten var a skape en kopi av kong Minos beromte lahyrint pa Kreta. Na yndet man i kondisjonerte kretser under romantikken a foreta hva man kate en «Spadseregang», enten dette hestod i at man som pater familias promenerte sin egen ve1rerverdighet med sin madame under armen og med et haleheng av stivpyntede harn etter seg, eller den hestod i at man med sin utkarte svermet yr og forelsket under manens solverne skinn. Til sadant hruk egnet hagens veier seg fortrefflig, men det er det eneste positive ved virvaret. Det samme rotet gikk ogsa igjen i plasseringen og utformingen av hlomsterhedene. De ble tilfeldig stredd rundt omkring og skulle illudere naturens mange luner. Men dette hidrog til a eke holdningslesheten, Det gjorde det ikke likere at hedene ble formet i fantastiske kruseduller, og at det ble puttet idem planter hvis farger skrek mot hverandre. Landskapshagen fordret ellers et hetyde1ig sterre plantemateriell enn man var vant med tidligere. sa mate kom hotanikerne til hjelp. De hadde utover i 1700 arene funnet og heskrevet atskillige ukjente vekster i oversjeiske omrader og tok under tiden med seg planter tilhake til Europa. Det varte ikke lenge for det ble en motesak a skaffe seg slike vekster til hagene, og det kom i stand en ganske hetydelig import, sserlig fra Amerika. At man i mange tilfelle fikk liten glede av de de1vis eksotiske vekster man forsekte seg med, var hva man matte vente. Enten man var «kunst-gartner» eller hare vanlig gartner kom disse fagfolkene til a overta den rollen arkitektene tidligere hadde hatt i utformingen av hageanleggene. Arkitektene pa sin side ble nedt til a ta hensyn til hagen i en ganske annen grad enn tidligere. Derfor opplever man det artige at noen av de land slott, herregarder og paviljonger som ble reist i tilknytning til landskapsstilen er hlitt staende som varige kunstverk, i motsetning til selve hagene. Det var ikke til a unnga at landskapsstilen ogsa ble overfert til smahagene, og det var den slett ikke egnet til. Det ble et sorgelig rot av det, og det var hare i unntakstilfelle at hemeldte rot kunne oppvise en viss charme. Utover pa 1800-taHet ble landskapsstilen hefridd for atskillige av de pahitt og det forlorne jugge1 som romantikken helemret den med. Stilen stagnerte i en slags torr formalisme. Men den kom til a heholde hegemoniet innen hagekunsten sa godt som usvekket helt til funksjonalismen slo ut for fullt i hegynne1sen av 1930 arene. kke minst parkene rundt omkring i hyene viser dette. Privathagenes arealer skrumpet etterhanden mer og mer inn, og idem kom hensynet til det 95

7 ngvar Molaug funksjonelle til a dominere. Men det funksjonelle har en tendens til a fore med seg en viss sterilisering. Hvilken innflytelse den tendensen kan fa for hagekunsten er imidlertid en annen historie. vart land hadde man pa 1700-tallet enkelte barokk-anlegg, for det meste i pakt med «den franske stil» sa langt som forholdene kunne tillate det, men da landskapsstilen ble mote ute i Europa vant den innpass ogsa hos oss. Det ferste hageanlegget som ble lagt om til den nye stil var Bogstad. Eieren, Peder Anker, fikk i 1773 en dyktig tysk gartner til a Foresta den prosessen. Tyskeren leste oppgaven langt bedre enn de omlegninger som siden ble de norske barokk-hager til del. Pa Bogstad ble det for evrig i arene som fulgte etter omlegningen gjort forsek med en lang rekke utenlandske planteslag. kke minst fra Amerika forsekte man seg med ting som var nye her i Norden. Og man tok sine forholdsregler. Hadde man den minste mistanke om at de fremmede planter ville bukke under i den harde vinter, flyttet man dem inn i veksthus og plantet dem ut igjen ut pa varen og forsommeren. En overgang matte cirka 400 arter tale den flyttingen pa Bogstad. Her i landet fikk landsksapsstilen i siste halvdel av 1800-tallet for evrig noen dyktige utevere. En av dem var Poul Holst Poulsson. Han var fedt i Christiania 10. juni Hans far var en forretningsmann som ikke bare skjottet sitt kjepmannskap. Han var saledes blant de ferste av byens borgere som «oppdaget» Nordmarka, og han tok tidlig sennen sin med pa lange turer dit. Gartneri-historikeren Torfinn Skard, som har samlet atskillige opplysninger om P. H. Poulsson, forteller at gutten dessuten en tid hadde den store eventyrsamler, forstmannen P. Chr. Asbjernsen til leerer. Dette kan muligens ha vsert opphavet til at Poulsson i tur og orden kom til a gjere en verdifull innsats i skogreisings-arbeidet pa Jreren og pa Vestlandet. P. H. Poulsson overtok ikke farens kjepmannskap, men gikk inn i gartneryrket. Sine ferste eerear hadde han hos en danske som drev et sterre handelsgartneri i Christiania. Men P. H. Poulsson slo seg ikke til tals med hva han hadde sert der. Han dro til Tyskland, og her var det srerlig anleggsgartneriet som opptok ham. Med grundighet og flid som sa visst ikke stod tilbake for den berernmelige tyske sadanne, oppnadde han a bli en farsteklasses fagmann, men oppholdet der bevirket at de hageanlegg han siden kom til a utfere, bar et umiskjennelig tysk preg. 96

8 Gartner P. H. Poulsson Han had de ogsa et opphold i K0 benhavn, der han satte seg inn i landmalingens mange finesser, og dessuten tok han tegneundervisning kom han tilbake til Norge og skulle etablere seg som anleggsgartnero Oppdrag manglet han sa visst ikke. Man har med sikkerhet registrert cirka 80 anlegg, og 54 av hans tegninger er na i Norsk Folkemuseums eie. De ferste anlegg man har hans tegninger til er en hage pa Nes pol Hedmark, en hage for byfogd Scheel pa Hamar og pa Togstad i Stange. De er alle fra Men aret etter fikk P. H. Poulsson et tilbud om a komme til Stavanger, og det tilbudet kom til a bli skjellsettende for ham. Stadshauptmann Wilhelm Hansen hadde i 1854 kjept lekkene Olufsro og Poul Holst Poulsson Bjergsted av kjepm, Boye-Pedersen. Her ville stadshauptmannen skaffe seg et standsmessig landsted. Arkitekt von der Lippe fikk i oppdrag a tegne hovedbygningen og P. H. Poulsson skulle sorge for a omdanne lekken til en skikke1ig park. P. H. Poulsson satte he1e sin dyktighet inn pol a skape et storstilt anlegg, og det vakte da ogsa behorig beundring da det omsider stod ferdig. Riktignok foreligger det ingen opplysning om at stadshauptmannen lot byens innvanere fa anledning til a ta herligheten i eyesyn, slik som hoffagenten omlag femti ar tidligere hadde gjort detmed barokk-hagen pol Ledaal. Da den i all sin prakt stod ferdig og blusset i sommerdagen, slo hoffagenten portene opp to sondager pol rad og inviterte byens innvanere til a komme. Bortimot 2000 mennesker fulgte invitasjonen, og overfor all den deilighet gjorde de der som pa gamme1t stavangersk hette «a mur-se». Det ble for evrig Poulssons oppgave a omlegge den stive barokk-hagen pa Ledaal til en park med et ovalt bed i midtaksen, slyngete veier og en overdadighet med treer, Dette skjedde da kapteinleytnant Jacob Kielland hadde overtatt Ledaal 7 - Stavanger Museum 97

9 ngvar Molaug c:j&t J!.u:#mJ,;,("y' r'nj 't",d ' /l i /4.." «/ - Bjergsted, slike ovale eller sirkelrunde bed i midtaksen foran bygningen og konsekvent asymmetri i resten av anlegget er et gjennomgaende fellestrekk ved Poulssons hageplaner. Skjemaet gar tilbake pa den franske skole hvis store navn er Pierre Barilett-Deschamps ( ). Hans hageplaner fikk en ganske overordentlig stor internasjonal betydning, langt sterre enn noen planer skapt av hagekunstnere fer ham. Ved siden av Bjergsted-anlegget fikk gartneren fra Christiania ogsa andre anlegg a sysle med i Stavanger-omradet, og han ma ha trivdes godt, for han valgte asa seg til her. Noe synderlig hage-milje hadde sa visst ikke forholdene 98

10 '<:i 'C '"..0:: l:!.::l '" '"... :Q'" J

11 ngvar Molaug a by pa. Bortsett fra Ledaal var det et anlegg i Paradis som senere ble overtatt av Thorstein Bryne. Han plantet her et ceder-tre som er blitt det sterste i Norden. tur og orden dannet denne hagen grunnlaget for den landskjente planteskole han etablerte. Ellers var det bare Kongsgard-hagen som var av noen betydning og starrelse i byen. Den hagen stammet fra middelalderen. Amtmann Tillisch hadde i slutten av 1600-tallet lagt kannikenes hage om til «den franske Stiil», og her holdt Niels Urtegardsmann god skikk pa den i sommerhalvaret. Om vinteren hadde han bevilling som byens el-tapper. Denne urtegardsmann og eltapper gjorde det for evrig bra. Han tok borgerskap og endte sine dager som byens kemner. Men da Kongsgard omkring 1800 gikk over i privat eie, forfalt hagen litt etter litt, og likere ble det ikke da eiendommen fra 1824 ble tatt i bruk som latinskole. Rektorene var mer opptatt av greske og latinske verb og av peblingenes noter og mangehande unoter enn av hagen og Breiavatnet, som notorisk utgjorde skolens «tilliggende Herligheder». Det endte da ogsa med at kommunalbestyrelsen ved rektorskiftet i 1866 fikk kongelig aprobasjon pa at en vesentlig del av Kongsgard-hagen - den navrerende Bypark - skulle tilhere byen. Ellers hadde Stavanger fra gammelt av saktens en del smahager fortrinnsvis utformet som terasse-hager. De la hest i Kleiva, pa Stra'en og pa Skagen. at skal det ha vrert cirka 80 stykker av demo Somme var anlagt tidlig pa 1700-tallet. Stadshauptmannen hadde saledes en gammel terasse-hage tvers overfor sin bolig pa Skagen, og da han hadde ervervet seg Bjergsted, fikk han i stand et makeskifte med kommunen. Han avstod en strimmel av terasse-hagen mot a fa utvide den smale gardsveien frem til Bjergsted-porten slik at det gikk an a komme frem der med landauer. Pussig nok kom Bjergsted-porten gjennom ale ar til a brere den tidligere eiers navn. Helt opp til yare dager har eldre stavanger-folk kat den «Pitters-porten», Det er hevdet at smahagene med terasser hadde sitt forbilde i de italienske renessanse-hager. Det tor imidlertid vrere tvilsomt om man her pa bjerget skulle ha mottatt impulser fra europeisk hagekunst. Det var nok det brattlendte terreng og overdadigheten av stein som gjorde det til en nedvendighet a lage terrasser. murene ble man kvitt atskillig overfledig stein og pa terrassene fyte man pa med den matjord man trengte. Skippere og andre sjefarere adlod kan hende sine hageinteresserte hustruer i a ta med seg planter og prydbusker ute fra det fremmede, for da som na var sjeldenheter i skuddet. Det var litt av hvert man forsekte a fa til a trives i smahagene, At mye av det matte bukke under i det barske klima, var av 100

12 Gartner P. H. Poulsson de skufelser man matte beere. Noen sorter berget seg, og i sine ve1maktsdager kunne terrasse-hagene varte opp rned rikt sortiment. P. H. Poulsson rna fra ferste stund ha Bitt en solid posisjon i den lille by, og av hans bevarte anleggs-tegninger gar det tydelig frem at han helst rna ha hatt det travelt. Da han var ferdig med Bjergsted, fikk han saledes henvendelse fra Stavanger Klubselskab om a skape en hage omkring klubb-huset. Oppgaven rna ha fristet, for gjennom eiendommen rant noe sa kostelig som en bekk - et element som herte med i den opprinnelige engelske hagestil. P. H. Poulsson utnyttet da ogsa bekkens muligheter, gar det frem av tegningen. To flotthetens bruer slo han over den - med mektige stolper og sirlig gelender. Dessuten forsynte han hagen med et lysthus, og kanhende for a peke pol en av de fortrefelige funksjoner denne lokalitet kunne by pa, er det inntegnet en stor punchebolle i lysthuset. Men «Skolebekken» som livet opp i hagen - den kom fra Breiavatnet og rant ut i 0stervag - ble omsider lagt i rer, og de siste rester av Klubselskabets hage forsvant for godt da Handelens Hus ble reist pol eiendommen i 1930-arene. Et annet av de tidligste hageanlegg P. H. Poulsson utferte pa yare kanter, bed pa vanskeligheter og har derfor muligens i srerlig grad utfordret hans dyktighet. Det var anlegget pa Nesheim i Nrerbo. Her hadde Stavangers mektigste forretningsmann den gang, Johan M. Kehler i Hillevag, realisert sine planer om a lage et mensterjordbruk, og i den anledning ervervet han seg 11 garder og tre husmannsbruk som han slo sammen. Her opprettet han ogsa det ferste meieri i Rogaland. Men Kehler onsket sannsynligvis a fa lagt til Nesheim noe av de samme herskapelige omgivelser som dem han had de pa sin eiendom i Hillevag ved Stavanger. A lage noe tilsvarende i Neerbe, forekom vel de fleste a veerehalsles gjerning. Riktignok hadde Lye prestegard fra gammelt av en hage med treer, men ellers utgjorde helst en og annen vindslatt og forkreplet rogn det som fantes av treer pa det forblaste Jeeren. am P. H. Poulsson fullt ut lyktes i sine intensjoner for anlegget pol Nesheim, vites ikke. Men de ruvende treer som star i hagen der i dag, ble plantet pol hans anvisning. Det er et av de steder hvor han har reist seg et synlig minne. Johan M. Kehler var ellers ikke den eneste blant byens velhavende borgere som syslet med gardsbruk. Flere av dem bar midt oppi sitt kjepmannskap og sin sildesalting pa et islett av den hensovnende romantikk, og etter hvert som ve1standen hos dem ekte, ervervet de seg jord i nabokommunene og anskafet seg «Lystgaarde» i byens omegn. Det gjorde saledes stor-kjepmannen A. H0i. Han kjepte en eiendom som 101

13 {J.:J :1 -.

14 Gartner P. H. Poulsson strakte seg fra Kalhammeren og oppover mot Tastaveden fikk P. H. Poulsson i oppdrag a anlegge en parkliknende hage omkring kjepmannens landsted. Na var landeveien som ferte dit ut bade skral og skranglet, og kjepmannen brukte derfor helst batskyss til Kalhammeren nar han skulle til sin gard, Men atkomsten opp til landstedet matte jo veere standsmessig, og derfor inngikk i Poulssons hageplan en mektig alle fra sjoen. A. Hai's landsted og hage er forlengst forsvunnet, og bare noen fa av alleens treer vitner i dag om fordums storhet der. Borte er ogsa de andre hageanlegg ved de stavangerske «Lystgaardei. Da de ekonorniske krakk satte inn i 1880-arene, ble eiendommene kjept av alt annet enn velholdne ryfylkinger og hogsfjordinger hvis vesentligste kapital la i deres neysomhet og enorme evne til a tale slit. De aller fleste av dem hadde ikke overskudd nok til a ha jord liggende som ikke var direkte matnyttig for folk og fe, Dermed ble hageanleggene rasert. Enkelte av de mest entreprenante blant de nye eiere tjente seg for evrig noen skillinger ved pa forsommeren a spa opp prydbusker fra hagene og falby dem pa lerdagstorget i Stavanger. P. H. Poulsson kom til a sta for en rekke hageanlegg i selve Stavanger. Noen av dem er helt forsvunnet og bare tegningene viser hvorledes de rna ha sett ut. Det gjelder saledes enkefru Falcks hage pa ostsiden av Breiavatnet. Andre hager som det ikke er spor av, er den som en kaptein Mauritzen hadde ved Egenesveienden ble anlagt i 1856, «Ynglingehagem som la ned mot Skolebekken, amtmannsboligens hage pa Lagardsveien, grosserer Th. Waages hage ved Madlaveien, «Blidensol» pa Lekkeveien, Saren Berners hage pa Storhaug og en del andre. Noen av Poulssons anlegg kan en enna finne rester avo Det gjelder C. B. Svendsens hage pa Lekkeveien, vis a vis Folketeatret, Erik Berentsens hage ved Egenesveien, der hvor handelsstandens aldershjem «Solvang na er, Andreas Semmes hage skra over Erik Berentsens og Enok Rennebergs hage, der hvor na bispeboligen er. Det ermulig at det ogsa kan registreres ubetydelige rester av det storstilte anlegget pa Holmegenes som P. H. Poulsson tegnet. Et av de siste anleggene han sto for var boktrykker Dreyers hage pa Storhaug. Tegningen er datert Hagen til «Aldershvile» utgjor en del av anlegget. Den eneste av Poulssons Stavanger-hager som er bevart intakt,.er den som tilherer Lars Berentsens eiendom «Breidablik» pa Egenesveien fra Hagen er riktignok noe forfallen na, men parksjef Berglia har planer om a fa den restaurert, slik at den atter kan vise hva H. P. Poulsson og hans samtidige forstod med et «smukt Haveanlsegt. 103

15 ngvar Molaug ' '_...;.,..-c "- " ;.. t", )L. ", ".. " Y r-. -._'---f., \ ';'\-',".(J..../ <... '1 i <.. d..:.73 f. l 4l c, H, f c- t.... (",.. ".... '.. ';}{il) J<. 'i j.. r c«: -F.r "':' "d;. f/r;'a':'c: <C:. J, c,j.j i t... J. -'LL '1'./ t _--_. e. -""""P=.-...,-... "F_ f: Blidensol1868. P. H. Poulsson tegnet ogsa noen offentlige parkanlegg. Stavanger var det anlegget omkring det nye sykehus pc'!. det sakalte Skjevelandsstykke, med det tilherende anlegg langs Kannikbekken. Museums-parken er ogsa hans verk. Dessuten laget han planen for Valands-parken. Men han hadde ikke ansvaret for den alt annet enn vellykte ornforming fra barokk-hage til landskapshage-stil i det som Bypark skullle bli. Det var byens stadsingeniar, tyskeren Waitz, som stod for den. P. H. Poulsson laget sin egen plan for omformingen, der han beholdt en del av den opprinnelige barokk-hage. Seerlig skarpt kritiserte han stadsingeniarens plan om c'!. rive den middelalderlige mur ved Domkirkens astfront. Den skraning som ville oppsta om muren ble fjernet, ville ha en ytterst uheldig virkning, slo han fast. Poulssons plan inngikk et nydelig trappeanlegg i muren. 104

16 lt... L. i t f."--" <t' lc&.f ' t. '- 0'",...!:' '''!'' '; -"... e-. "!' J..1, ''''f!'' /"' -"" l...!!' "L f., /--.' L -r-.; '- _. i.'._" -- L," ". -'" '> '".... -,'".,"".... '--"' A" '. if. "",,0 _ l k.."n.""'".:<i:.;s' L l,,11>'/, 'P('<:::s o.. c... \t-tf,: tm: /' Lo" \ 1....L\.,:.>'. l :>1;'\ t '.',,'".. 1., \<'": i:}r;:.'i.) ) n "l ',.,,tf \ \\ \',,,/,..J'," ",;l i." L 1"':W, l \,r- "'" L- "\\" t.c-' \ L- ' ',... ' " \... \ l_ul,--.c""j:: l...,."y; 1..1 <, \!, l."/ \\ '....,.'';' ;k;... \ \ ::\,"... -, -tf!..', \ \":Tl;1', \..".." jt :;: : \ ' \ 1\ \'f' ( e::": '- 1.1 t /J;/ i'" "';/, \1\\ L \ \ ;:-:': J:...f #1". <>'. j.l/,. :.11!i..,(:..t',', t.,7,i, \ "'/\. ill/",.'". "..1\ U iiii".....y.fj V!';, ':c.. ".'\R,!, f' t, '"""H., M 1c.. " 1,.,.. w '. "'::.;:::: f'....- $',,/., y "'--- z,,,., LL \ (/.,, l r" - ; l 1: '. J Det Staoangerske Klubselskab, 1858.

17 ,:;O;-'fJ >...,',,.i.:' " ",J i "t-..,,,... -\rh':' \ d" (j j't,i,," >M;jf." 'li ' (""'" '\...',J,',.l.,)'.,".i'".,J.,,"\,,' 'i,\,,','1')" 'J'.""y'i\ \', {n<, \"''',:,\\

18 Gartner P. H. Poulsson Dessuten ville Poulsson beholde de gamle fiskedammer som i hans plan utgjorde effektfulle e1ementer. Men myndighetene sluttet opp om stadsingenieren. Muren ble revet og fiskedammene fylt i. samme slengen fylte man ut viken i Breiavatnet for at det - som Arne Garborg i «Det merke Fastland» kommenterer det - skulle bli «flere Spadserveie pa hvilke Byens Feedre kan promenere sine Maver og megen anden Alvorlighed». Byens kirkegarder med deres gravst0tter og malingsslitte trekors virket forblaste og edslige, men da P. H. Poulsson slo pa at kirkegardene burde fa skikke1ig beplantning, ble han mott med megen hoderysten. Se1veste byfogd Christensen, byens mektigste mann, fant at han matte ta den ivrige gartner i skole. Byfogden ga uttrykk for den erfaring man den gang mente a sitte inne med, da han vennlig nedlatende sa til P. H. Poulsson: - Unge Mand - veed De ikke at ntet, absolut ntet, kan vokse paa slige Steder? Men gartneren ga seg pa egen hand til a plante pa kirkegardene, og forundringen var stor og alminnelig da det viste seg at treer og busker kunne vokse der. Utenbys oppdrag fikk han ogsa. Han var mester for det vakre anlegget Myren i ) Kristiansand - et av beste anlegg i engelsk landskapsstil som er bevart intakt her i landet. Ellers leverte han tegningen til Nygardsparken i Bergen, til seminar-hagen pa Stord, byparken i Haugesund, og tegninger til hager for hotellet «Breifonn» og «Ullensvang», en hage i Vik i Erfjord, skipsreder Monsens hage i Tananger og hagen til sorenskrivergarden Slettebe ved Egersund. Storparten av det plantemateriell han brukte til sine anlegg matte han til a begynne med importere fra utlandet - vesentlig fra Danmark og Tyskland. Men sa ervervet han seg et areal av Egeneslekken «Olafshage». Han utvidet arealet etter hvert, slik at det til slutt var pa 45 dekar. Her drev han planteskole og hande1sgartneri, og han gjorde mange forsok med arter som kunne passe for vestlandsk klima. Det var han som blant annet fant ut at det artige Araukaria-treet kunne vokse her. «Apenes skrekk», kalles treet i engelsktalende land - det er da ogsa utstyrt med usedvanlig kvasse pigger. Europeiske botanikere fant treet ferste gang i Chile, og de ga det navn etter indianerstammen Araucanos som holdt til i det distrik tet. Stavanger er det fremdeles noen fa Araukaria'er som stammer fra P. H. Poulssons planteskole. plantegningene viser Poulsson neyaktig de grupperinger av treer, busker og blomster anlegget skal ha, men noen spesifisering av artene og sortene blir ikke gitt. Det nevnes bare skogstner, «sir-busker» og blomsterrabatter. Det ville da ogsa veere spilt meye a anfere de botaniske navnene pa det plantemateriell som 107

19 ngvar Molaug var tenkt brukt i hagene. For hva forbant vel en kjepmann, en sildesalter eller hvem na oppdragsgiveren var, med hva vanskelige navn som Seqoia gigantea, Abiesog Thuja-sorter stod for? Det var ferst langt senere at hage-eiere begynte a interessere seg for artenes nomenklatur og innsa at en plante uten navn - for a si det med Platon - «mangler sin metafysiske ide). Blant de mange treslag P. H. Poulsson formerte opp i sin planteskole rna Thuja-sorter, cypresser og pyramide-barlind ha hatt hans seerlige bevakenhet, Dessuten lyktes han sserdeles godt med enkelte pendula-arter - bjark, lind, lenn, aim og andre, som han i passende stammeheyde podet inn hengende kroner pa, En sadan pendula-alm som var bortimot tre meter hey, ble plantet pa anlegget pol Slettebo og vokste slik at den ble som et deilig «levende Lysthus». Sa kjent ble P. H. Poulsson for sine pendula-arter at han til og med eksporterte slike trser til England. Men P. H. Poulsson drev ogsa et betydelig handelsgartneri. Bakenfor den svsere muren han bygde ut mot Egenesveien la mistbenker i rekke og rad, og veksthusarealet ekte etter hvert. mistbenkene titrakk han smaplanter, bade grennsaker og blomster, og i veksthusene formerte han opp kentia- og archontophoenipalmer, aralea'er, aspidistra'er, fatsia, ficus, geranier, pelargonia'er, kamelia, oleander, azalea, fuchsia, hortensia og andre av de stueplanter som fait i tidens smak. Dessuten var han den ferste pol yare kanter som innforte blomsterlok. Svibler var han sserlig interessert i, og han ga ovenikjopet ut et lite skrift om dyrking og driving av dem. Fra gartneriet ble det hvert ar sendt ut katalog over hva det kunne levere av trzer, prydbusker, bzerbusker, smaplanter og fro. Listen var lang og variert. Kunder fikk han da ogsa, og da det led pol hadde han forsendelser over hele landet. Han etablerte for evrig den ferste blomster-forretning i Stavanger. Den holdt til i Lenning-huser i Kirkegaten, vis a vis Stavanger Sparekasses gamle bygning. P. H. Poulsson provde alltid a holde seg godt a jour med det som skjedde innen gartneri-neeringen, og han besekte med jevne mellomrom sine forbindelser i Danmark og Tyskland. Hans faglige ry vokste med tiden slik at han ble oppnevnt som dommer ved blomsterutstillinger i Hamburg. Han krevde mye av dem som arbeidet hos ham. Hver morgen kl. 6 stod han i den store porten som forte inn til gartneriet, og nade den av hans arbeidere som kom for sent. Men han var alltid real. Kunder som kom til ham fikk for evrig ikke se stort av hva gartneriet hadde a by. Kundene kom aldri lenger enn til ekspedisjonsrommet. Den skikken var alminnelig i de fleste handelsgartnerier 108

20 Gartner P. H. Poulsson ) den gang. Man ville ikke ha fremmede til a snuse i plantekuturene og i de nyheter som der monne vrere. Og hvilke garantier hadde man vel for at det blant kundene ikke fantes noen forvorpne som savisst ikke gikk av veien for a stje1e stiklinger? Ved siden av gartneri- og planteskoledriften var P. H. Poulsson sterkt opptatt av a fa reist skogen pa Jreren. Det ferste forsok han i sa mate gjorde, var pa Kehlers eiendom pa Nesheim. Den parken han anla der rommet etterhanden ca trrer av forskjellig slag, og trrerne vokste godt sendte han en seknad til departementet om stotte til skogreisingsforsek pa Jreren. Det forte til at departementet omsider bevilget midler, slik at det i 1863 ble plantet lauv- og naletrrer i forsoksfelt pa Gruda i Klepp og pa Nesheim og Hobberstad i Ha. Forsokene falt sa godt ut at forstmester Gleersen i en innberetning hevder: «Det he1dige Udfald af disse Forsog afgiver tilfredsstillende Bevis for at nresten samtlige befarede afskovede Kyststrrekninger i Amtet atter paa kunstig Maade lader sig forsyne med Skov.i Plante-materialet til disse forsokene matte skaffesfra jyllandog fra Tyskland, og plantene hadde ikke godt av transporten. H. P. Poulsson arbeidet imidlertid ivrig for a fa en egen skogplanteskole for Jreren, og i 1866 ble den forste norske skogplanteskole anlagt pa Brualand i Hoyland. Den var i drift til Forstmester Gleersen tilbad for evrig P. H. Poulsson a sta for skogreisingen pa hele Vestlandet, men tilbudet ble avslatt, P. H. Poulsson ville ikke gi slipp pa gartneri-virksomheten. Men hans innsats i skogreisingen innbrakte ham den heye utmerke1se «Borgerdadsmedaljen». P. H. Poulsson var en tid medlem av Stavanger bystyre og ellers var han aktivt med i det arbeid amtets jordbruksorganisasjoner drev. Dessuten var han i flere ar medlern av hovedstyret i Det Norske Misjonsse1skap. Han dade 8. mai Hans arvinger solgte gartneriet til en hjemvendt norsk-amerikaner, og i tre-fire ar var det i drift. Men sa ble det rasert - utstykket til tomter. Blar man gjennom de gulnede plantegninger til hans mange hageanlegg, slar det en med undring hvor sterkt grep hans ungdoms mete med landskapsstilen i dens tyske utforming rna ha hatt pa ham. Han fulgte de monstre for hageanlegg som i 1800-tallets ferste halvdel ble ansett for a vrere det ypperste. Derfor er det liten plass for variasjoner i hans plantegninger fra de tidligste han laget til den aller siste. Her er det tale om trofasthet. For konservativ var han ikke. Tvert om var han en foregangsmann som eynet de mange muligheter denne landsdelen hadde a by pa, og han fikk andre med pa a utnytte mange av dem, 109

DISPONENT J. CHRISTENSENS HAVE

DISPONENT J. CHRISTENSENS HAVE DISPONENT J. CHRISTENSENS HAVE ET HAGEHISTORISK NOTAT OM ET INGOLF EIDE ANLEGG DISPONENT J. CHRISTENS VILLA BLE TEGNET AV ARKITEKTENE FREDRIK ARNESEN OG ARTHUR DARRE KAARBØ, HAGEANLEGGET BLE TEGNET AV

Detaljer

Herregårdshagen i Larvik

Herregårdshagen i Larvik NIKU Oppdragsrapport nr 91/2009 Herregårdshagen i Larvik Rekonstruksjonsforslag Lars Jacob Hvinden-Haug 1 I forbindelse med ny skolebruksplan skal det legges fram et alternativ til fremtidig bruk av området

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Er prestegårdshagen i Melhus et speil av den Trønderske hagekulturen?

Er prestegårdshagen i Melhus et speil av den Trønderske hagekulturen? Er prestegårdshagen i Melhus et speil av den Trønderske hagekulturen? Landskapsarkitekt Marit Arnekleiv Danielsen Prestegårdslåna Melhus 28.10.2010 Innledning Tidsramme Forståelsen av hagebegrepet Hagetradisjon

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler 1324 6 hjem som inspirerer bc 155 03 kr 85,00 møbler: 15 nye stoler fra MILANO arkitektur: Rijksmuseum i Amsterdam design: I verkstedet til Luca Nichetto foto: Tim Walkers magiske verden uteliv Linjelekre

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Botanisk hage 200 år Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Hagens første år 1814 1844 1811: Universitetet i Oslo ble grunnlagt. 1812: UiO fikk Tøyen hovedgård i gave av Frederik 6. 1813:

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg

Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg Gamlehaugveien 20, forslag til tilbygg Vurdering av konsekvenser for hageanlegg høsten 2014 INNHOLD Innledning 3 Eiendommen...4 Hageplanen av Ingolf Eide, 1916..5 Hageanlegget anno 2014..7 Byggetiltak...9

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Man gifter seg da ikke med sin husholderske. - Dr. Carlsson, Sole 1910 1954

Man gifter seg da ikke med sin husholderske. - Dr. Carlsson, Sole 1910 1954 Man gifter seg da ikke med sin husholderske - Dr. Carlsson, Sole 1910 1954 Historien om Doktorgaarden Sole Gamle gjenstander fra Dr Carlssons legepraksis. Parken av tunge, tette trær skjermet doktorgaarden

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32 06 83 00 eller postmottak@nesbu.kommune.no

Forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32 06 83 00 eller postmottak@nesbu.kommune.no MØTEINNKALLING Oppvekst-, skole- og kulturutvalg Dato: 26.01.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale Det vil bli orientert

Detaljer

Fortellingen om Petter Kanin

Fortellingen om Petter Kanin Fortellingen om Petter Kanin Det var en gang fire små kaniner, og deres navn var Flopsi, Mopsi, Bomulldott og Petter. De bodde med sin mor på en sandbanke, under røttene til et veldig stort furutre. «Nå

Detaljer

DET BESTE AV BAYERN. REISELINJEN tlf. 52 70 47 06

DET BESTE AV BAYERN. REISELINJEN tlf. 52 70 47 06 DET BESTE AV BAYERN REISELINJEN tlf. 52 70 47 06 nyttig.no VELKOMMEN TIL BAYERN! Bayern er den største forbundsstaten i Tyskland. Regionen er kanskje best kjent for sine særegne folkedrakter, «lederhosen»

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

RHODOS 26. AUGUST 2. SEPTEMBER 2012. Rhodos er den største av totalt 12 større øyer i øygruppen Dodekanesene.

RHODOS 26. AUGUST 2. SEPTEMBER 2012. Rhodos er den største av totalt 12 større øyer i øygruppen Dodekanesene. RHODOS 26. AUGUST 2. SEPTEMBER 2012 Rhodos er den største av totalt 12 større øyer i øygruppen Dodekanesene. Det bor omtrent 120 000 mennesker på Rhodos og halvparten av disse bor i Rhodos by. Lindos er

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Asker, september 2014 Simen Agdestein

Asker, september 2014 Simen Agdestein Forord til ny utgave 22. november 2013 kunne vi slippe jubelen løs. Magnus Carlsen hadde blitt verdensmester. Et fantastisk eventyr hadde fått sin fantastiske avslutning. For min del begynte historien

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012

KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 KØBENHAVN 3 OG 4 OKTOBER 2012 Kommunal skole i et distrikt med stor andel flerspråklige. Helle Nebelong designet skolegården på bakgrunn av barnas ønsker. Fra den gamle skolegården som kun var en flate

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Rapport uke 2. Lørdag:

Rapport uke 2. Lørdag: Lørdag: Rapport uke 2 I dag var vi på en stor utdannings messe som de har vert år i mars. Målet med messen er å få unge til å ta en praktisk utdanning. Her i Tyskland må man allerede etter 4 klasse velge

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

(informasjon til gymnastikklærere)

(informasjon til gymnastikklærere) (informasjon til gymnastikklærere) Badminton er det rette valget for den som vil prøve en enkel, morsom idrett som hele tiden byr på nye utfordringer. Badminton er ikke bare en hurtig, krevende konkurranseidrett,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HARDANGER TINGRETT, SJOGARDEN Kommune: 1231/Ullensvang Gnr/bnr: 73/14 AskeladdenID: 174915 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER Kefallinia, også kalt Cephallenia, Cephallonia, Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyene i Hellas med et areal på 688,8 km². Øya fikk navnet sitt fra

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz HVEM ER DET SOM SNAKKER? Jeg vet ikke. Jeg ser huset, noen av rommene. Fortauet, gaten utenfor. Figurene som kommer til syne. Det er alt. 48 rue Defacqz? Ja, det er huset.

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE

OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE OPPGAVE I NATURFAG NATURLEKEPLASS/REFERANSEOMRÅDE NJÅL ERLEND HANSEN DEFLU 1 09.10.2005 KART OVER OMRÅDET Reinen skole Reinen Grillhytta Trollskogen Tarsanskogen 2 LEIRPLASSEN Etter ca.1km og 20min rolig

Detaljer

En stilhistorisk oversikt

En stilhistorisk oversikt En stilhistorisk oversikt I det følgende presenteres de ulike stilepokene fra 1600 til 1950. Vi har med hensikt utelatt enkelte utviklingstrinn, som blant annet Regencè og Louis-Seize. Her vil vi konsentrere

Detaljer

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no

FLEKKEFJORD MUSEUM. skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014. www.vestagdermuseet.no FLEKKEFJORD MUSEUM skoleprogram BRUDD UTSTILLING- HØST OG JUL PÅ MUSEET! høst 2014 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst blir det en egenprodusert fotoutstilling fra Vest-Agder-museet i samarbeid med

Detaljer

KLASSISKE ENGLAND IDYLLISK LANDSBYLIV

KLASSISKE ENGLAND IDYLLISK LANDSBYLIV KLASSISKE ENGLAND IDYLLISK LANDSBYLIV Det er ikke rart det sørvestlige England omtales som en sann juvel. Området har utallige skatter å vise frem, og på denne reisen gir vi deg en perlerekke av enestående

Detaljer

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE:

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE: Uke: 21 og 22 Navn: Gruppe: G Tema: Norge Uke 21: Kapittel 10 Sør Norge Uke 22: Kapittel 11 Nord Norge Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom» og «Klar, ferdig,

Detaljer

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting Vannrakett med fallskjerm Utskyting Hvordan skyte ut rakettene? Plant rampen i bakken eller i en bøtte med sand Se til at den står noen lunde rett opp Pass på at den ikke kan velte Hold avstand, minst

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging

TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY. F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging TRANSACTION OF AGRICULTURAL PROPERTIES THE SITUATION IN NORWAY F.aman. Sølve Bærug Institutt for landskapsplanlegging 2 BAKGRUNN - NORGE Norge er et langt land! Svært varierende forhold 4 500 000 innbyggere

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Et par bilder fra Paleros.

Et par bilder fra Paleros. PALEROS 10. - 17. JUNI 2013 Paleros er en liten fiskerlandsby som ligger lengst vest på det greske fastlandet. Det er et rolig sted som er lite påvirket av turisme. Fiskebåtene er fremdeles i drift. Langs

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer FØRDE SENTRALSJUKEHUS (FSS) Kommune: 1432/Førde Gnr/bnr: 43/85 AskeladdenID: 148700 Referanse til : Kompleks 9900127 Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Min gavemilde Rhapsody in Blue.

Min gavemilde Rhapsody in Blue. Vanlige blomster på Rhapsody in Blue. Min gavemilde Rhapsody in Blue. AV C AMILLA HESBY JOHNSEN Sommeren 2007 var det ganske dårlig rosevær her på Østlandet. Da var det ekstra deilig med noen lyspunkter

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Trompettreet har funnet melodien i Bergen

Trompettreet har funnet melodien i Bergen Trompettreet har funnet melodien i Bergen Per M. Jørgensen og Per H. Salvesen Arboretet og Botanisk hage, Bergen Museum, DNS, Universitetet i Bergen, Mildeveien 240, N-5259 Hjellestad (post@sah.uib.no)

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND

LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND LYSTSTEDENE RUNDT KRISTIANSAND KÅSERI PÅ GIMLE GÅRD 26.10.2013 JAN HENRIK MUNKSGAARD LYSTSTEDET GIMLE VED KRISTIANSAND KRISTIANSAND 1816 EN AV 4 STIFTSTEDER I LANDET GARNISONSBY 10 000 INNBYGGERE HVA ER

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer