PROSJEKT NÆRMILJØ Rapport, august 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKT NÆRMILJØ Rapport, august 2013"

Transkript

1 PROSJEKT NÆRMILJØ Rapport, august 2013 Frelsesarmeen, Templet korps 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Om prosjektet side Bakgrunn 1.2. Begrunnelser for å se på nærmiljøet 1.3. Mål for prosjektet 1.4. Organisering av prosjektarbeidet 1.5. Økonomi 2. Om Oslo side Byutvikling og boligbygging 2.2. Flytting og boforhold 2.3. Befolkningsvekst 2.4. Utdanning og arbeid 2.5. Mangfold og integrering 2.6. Trivsel 2.7. Kultur, idrett og fritid 2.8. Sosiale utfordringer 2.9. Skoleutbygging 3. Om nærmiljøet side Hva er nærmiljøet? 3.2. Bydel St Hanshaugen 3.3. Bydelens tjenestetilbud 4. Behov i nærmiljøet side Tidligere erfaringer 4.2. Møte med bydelen 4.3. Møter med Frivilligsentralen 4.4. «Drop in» på helsestasjonen 4.5. Henvendelser til andre menigheter i bydelen 4.6. Kontakt med skoler 5. Ringvirkninger av arbeidet med nærmiljøet side Dialog med bydelen 5.2. Nærmiljøanlegg og bedre treningsforhold 5.3. Samarbeid med Frivilligsentralen 5.4. Julegryte på St Hanshaugen senter 5.5. Hornmusikk i nærmiljøet 5.6. Utedag på St Hanshaugen 6. Konklusjoner side Forslag til tiltak og videre framdrift for Templet korps side 23 2

3 1. OM PROSJEKTET 1.1 BAKGRUNN Frelsesarmeen, Templet korps, har eksistert i Oslo sentrum siden Først som Christiania 1.korps, deretter som Oslo 1.korps og siden 1950-tallet som Templet korps. Mange mennesker har opp gjennom årene hatt et forhold til Templet; som medlemmer, som aktive i en eller flere grupper eller som besøkende til gudstjenester og andre arrangement. Hvilke aktiviteter som har eksistert, hvilke målgrupper som er nådd og hvilket engasjement Templet har hatt i nærmiljøet har variert gjennom disse 125 årene. Templet har endret seg, samtidig som befolkningen i Oslo generelt og nærmiljøet spesielt har vært i utvikling. I løpet av de siste årene har Templet gjennom visjonsdokumenter og handlingsplaner formulert et ønske og en vilje til å nå ut til nærmiljøet i enda sterkere grad. For å prioritere denne oppgaven ble Templet korps i 2012 tildelt kr ,- fra Frelsesarmeens legater (Storbylegatet) til et nærmiljøprosjekt. Med Prosjekt Nærmiljø ønsket vi å innhente kunnskap og kartlegge behov i nærmiljøet. Disse behovene må ses på og framtidige tiltak vurderes og balanseres opp mot Templets nåværende aktiviteter. 1.2 BEGRUNNELSER FOR Å SE PÅ NÆRMILJØET Det er ikke selvsagt at man bør sette av ressurser til å se på nærmiljøet slik det er gjort med Prosjekt nærmiljø. Det kan oppfattes som tidssløsende og ta fokus vekk fra menighetens indre liv og aktiviteter. Finnes det et mandat eller en begrunnelse for å ha spesielt fokus på nærmiljøet? En bibelsk begrunnelse Misjonsbefalingen sier: «Gå derfor ut og gjøre alle folkeslag til disipler.» Ofte brukes Jesu befaling om misjonstjeneste på andre kontinenter eller om nysatsinger og menighetsplanting i Norges land. Imidlertid gjelder Jesu befaling like mye i de områdene der Frelsesarmeen allerede er etablert. Mange av menneskene i vårt nærmiljø har aldri tidligere vært i kontakt med Frelsesarmeen, ei heller fått presentert evangeliet på en god og troverdig måte. En Frelsesarméisk begrunnelse Frelsesarmeen ble tidlig delt opp i geografiske områder der den lokale Frelsesarmeen skulle ta del i lokalmiljøet, vinne sjeler for Gud og utføre gode gjerninger overfor menneskene rundt seg. 3

4 Denne geografi-inndelte korpsmodellen har siden blitt utfordret av utflytting av korpsets medlemmer til andre nærmiljø, forskjellig profil og aktiviteter på Frelsesarmékorpsene, samt vår tids muligheter til å forflytte oss over bydelsgrenser og kommunegrenser på en annen måte enn tidligere. Likevel ser man at mange av Frelsesarmé-korpsene i verden som vokser mest har holdt på eller funnet tilbake til ideen om å være et korps for nærmiljøet og med medlemmer og deltakere fra nærmiljøet. En sosiologisk og samfunnsmessig begrunnelse Mange undersøkelser viser at på tross av stadig større forflytninger og forskjellige interesser søker mennesker ofte sammen innenfor et område de bor i. Kontakter knyttes og mennesker møtes på forskjellige arenaer, som gjennom bomiljø, skole, jobb og fritidsaktiviteter. 1.3 MÅL FOR PROSJEKTET Med Prosjekt nærmiljø ønsket vi å: 1. Kartlegge behov i nærmiljøet Vi ønsket å undersøke demografiske og sosiale forhold i nærmiljøet, innenfor et bredt spekter av aldersgrupper og sosiokulturelle bakgrunner. Vi ønsket å knytte kontakter med alle aktører i bydelen, som for eksempel politiske myndigheter, bydelsmyndigheter, skoler, velferdstilbud, kulturtilbud, fritidstilbud, fritidsklubber, etater, helsestasjoner og andre kirker. Vi ønsket videre å foreta nødvendige undersøkelser for å finne ut hvilke behov som finnes. 2. Komme med forslag til tiltak for å møte disse behovene I prosessen underveis og i etterkant av undersøkelsene ville vi tenke høyt om hvilke tiltak som kan være egnet for Templet å iverksette med utgangspunkt i behovene som ble avdekket. Rapport for prosjektet sammen med forslag til tiltak skulle bli presentert for styret i Templet og andre aktuelle organer. 1.4 ORGANISERING AV PROSJEKTARBEIDET Prosjektgruppe Følgende personer var involvert i prosjektets første fase: Peter Eide Cathrine Barth Eivind Madsen Benjamin Brekke-Nærstad prosjektleder styremedlem i FA Oslo daglig leder Fretex Øst-Norge, soldat i Templet tilhørig i Templet, innebandyspiller i FA Oslo 4

5 Framdriftsplan og gjennomføring Vi la opp til en framdriftsplan som senere har blitt justert flere ganger da prosjektet tok lenger tid enn forventet. Vi klarte heller ikke å gjennomføre kvalitative undersøkelser, men følte likevel at vi hadde fått god informasjon gjennom det statistiske tallmaterialet og møtene med viktige aktører i nærmiljøet. Justert framdriftsplan: 2012 Januar-februar: Februar-mars: Mars: April-desember: Prosjektleder setter sammen en prosjektgruppe Mål, framdriftsplan og budsjett konkretiseres Styret i Templet behandler prosjektplanen Undersøke og kartlegge nærmiljøet. Knytte kontakter med aktuelle aktører Januar-mars: Mars: Samle data og skrive en foreløpig rapport til styret i Templet Levere foreløpig rapport til Frelsesarmeens legater Presentere en foreløpig rapport for styret i Templet August: Levere en endelig rapport til styret i Templet og Frelsesarmeens legater 5

6 1.5 ØKONOMI Budsjett: Utgifter I søknad Justert etter tildeling Del 1 Prosjekt Nærmiljø Møter i prosjektgruppe/referansegruppe, samtaler og oppfølging Bakgrunnsmateriell, rapporter, statistikk, m.m Nærmiljøundersøkelse kvantitativ del (inkl trykk, porto, m.m.) Nærmiljøundersøkelse kvalitativ del Del 2 Lønnsmidler Lønnsmidler 2012 inkl arb.g.avgift (50 % stilling) Del 3 Midler til å sette i gang tiltak Nytt utstyr, nytt aktivitetsmateriell, evt omgjøring av lokaler Sum utgifter Inntekter Fra Frelsesarmeens legater Sum inntekter Inntekter-utgifter 0 0 Foreløpig regnskap: Utgifter Aktivitetsdag på St Hanshaugen (leie av scene, bil og sveleingredienser) 3 624,70 Lønns- og mobilutgifter ,07 Sum utgifter ,77 Inntekter Fra Frelsesarmeens legater Sum inntekter Inntekter-utgifter ,33 6

7 2. Om Oslo I Prosjekt nærmiljø har vi valgt å fokusere på hvordan Oslo ser ut i dag og hvordan Oslo kommer til å se ut i framtiden. Dataene er innhentet fra: - «Planstrategi og planprogram, Oslo 2013» - «Oslo-trender 2011» - «Levekår på vandring», Levekårsundersøkelsen «Skolebehovsplan » - Statistisk Sentralbyrå Disse dokumentene er lagt ved (vedlegg 1-5). 2.1 Byutvikling og boligbygging Planprogrammet skisserer tre ulike regionale utviklingsmodeller for Osloregionen: - «Videreføre historisk utbyggingsmønster»: Utbyggingsmønsteret slik vi har sett de siste årene videreføres. - «Konsentrert utvikling av byer»: Veksten konsentreres i Oslo og noen få banebetjente byer i Akershus. - «Fortetting i mange knutepunkter»: Veksten skjer i byene, større knutepunkter og øvrige knutepunkter langs kollektivnettet. Tidligere planprogrammer for Oslo-regionen har vært bygget på en lavere befolkningsvekst enn det som har vært tilfelle de siste årene og en lavere vekstrate enn det som nå er skissert fram mot 2030 og Tre mulige grep som utvikler byutviklingsstrategien er blitt utredet og behandlet i planarbeidet: I. Den regionale «korridorbyen»: Utbygging i de tre korridorene mot vest, nordøst og syd prioriteres. II. Den byovergripende «ringbanebyen»: Utvikling med utgangspunkt i eksisterende og framtidige knutepunkt langs banenettet. III. «Herlighetsbyen»: Høy utnyttelse i lokalområder med «herlighetsverdier», det vil si i gang- og sykkelavstand til viktige bytilbud. 7

8 Utvikling i Templets nærmiljø vil skje dersom man i stor grad legger vekt på «herlighetsbyen». Deler av «fjordbyen» og Bjørvika er også eksempler med utgangspunkt i denne modellen. Samtidig tyder befolkningsveksten, med tilsvarende behov for boliger, skoler og velferdstilbud, på at det vil bli utbygging med utgangspunkt i alle modellene og over hele byen. Størst boligbygging finner for tiden sted i Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og Nordre Aker. 2.2 Flytting og boforhold Det flyttes stadig mer, både inn til Oslo og innad i Oslo. Mer enn 40 prosent bor et annet sted enn de gjorde for fem år siden. Flyttestrømmene er tett forbundet med strukturen i boligmassen og boligprisene i de forskjellige bydelene. Størst forskjell finnes mellom etniske grupper. I dag er det i gjennomsnitt 1,94 personer per bolig. Med denne veksten må det bygges nye boliger i perioden for å tilfredsstille behovet. Cirka 1/3 av Oslo er enslige, 1/3 er barnefamilier med en eller to foreldre, mens 1/3 er par uten barn. Andelen trangbodde (flere personer enn det er rom eller alene i ettroms) er størst i indre øst og nest størst i indre vest (13 %). 2.3 Befolkningsvekst Det har vært større vekst i Oslo de siste 10 årene enn de forrige 50, både i netto innflytting og gjennom høyt fødselsoverskudd. I dag har Oslo omtrent innbyggere. For 2030 varierer prognosene fra til innbyggere. Oslo indre øst (Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene) har størst befolkningsvekst, tett etterfulgt av ytre øst (Groruddalen). Ensjøbyen og Lørenbyen er eksempler på prosjekter i disse bydelene som har gitt ytterligere befolkningsvekst. Men også indre vest (der i blant St Hanshaugen), ytre vest og ytre syd opplever kraftig befolkningsvekst. Størst befolkningsutvikling finner vi i aldersgruppa 1-5 år. Deretter kommer 0-1 år og år. Befolkningsutviklingen gjenspeiler med andre ord både mange nye barn som kommer til verden og mange innflyttere i gruppen unge voksne. St Hanshaugen er bydelen med størst innflytting (27 %), Søndre Nordstrand har lavest (9 %). 2.4 Utdanning og arbeid 8

9 Levekårsundersøkelsen fra 2007 viser at Oslo har landets høyeste utdanningsnivå og sysselsettingsvekst. Gjennomsnittsinntekten er kr ,- og 9 av 10 ser på Oslo som en by med gode jobbmuligheter. 2.5 Mangfold og integrering I 2011 var det bosatt innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Dette tilsvarer 28,4 % av Oslos befolkning. Innvandrerbefolkningen har fordoblet seg mellom 1993 og Innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn har doblet seg fra 10 til 20 prosent av befolkningen og teller nå over mennesker. Mange innvandrere integreres godt i Oslo og mer enn halvparten er i arbeid. 1 av 3 barn under 18 år hadde i 2007 innvandrerbakgrunn. Stadig større andel av innvandrerne er født i byen. Over 40 prosent av innvandrere med pakistansk bakgrunn er født i Oslo. Det er store variasjoner mellom innvandrergruppene. 3 av 4 menn fra Sri Lanka er i jobb, mens bare 4 av 10 menn fra Somalia arbeider. Oslo-folk har fortsatt høy skepsis til innvandring. Nesten halvparten av byens innbyggere synes det er for mange innvandrere, men tallet er likevel redusert fra Trivsel 9 av 10 synes de har det godt i Oslo og opplever at de kan leve som de vil. 7-8 av 10 innvandrere sier det samme. Bare 5 prosent er redde for ikke å få de kommunale tjenestene de vil trenge. Oslo er en sosial by. 8 av 10 mener det er lett å skaffe seg venner. 3 av 4 mener deres nabolag er godt. Likevel opplever mange Oslo som utrygg. 6 av 10 mener byen har blitt mer utrygg. Andelen fornøyde er lavere i indre by og nye drabantbyer. 80 prosent synes det er for mye trafikk og støy. 2.7 Kultur, idrett og fritid Kultur og idrett viser seg å være en viktig faktor for trivsel og identitetsbygging. (Publikumsundersøkelsen 2010) 9

10 Oslos befolkning har Norges mest omfattende og varierte kulturtilbud. I tillegg står idretten sterkt. Osloidretten og Skiforeningen har medlemmer fordelt på 1300 idrettslag og 76 ulike idretter. I forhold til kirke- og trossamfunn har antall medlemmer holdt seg stabilt mellom 2005 og Den norske kirke har cirka medlemmer, mens tilhører andre kirke- eller trossamfunn. 2.8 Sosiale utfordringer Oslo opplever stadig større andel av mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk. Dessuten har Oslo en høy andel av innvandrere med ikkevestlig bakgrunn som faller utenfor arbeidslivet. Blant kommunale boliger har Sagene desidert flest med 2180 boliger. St Hanshaugen har et relativt lavt antall med 301, mens Ullern er lavest med 148 boliger. Ser vi på andelen «fattige barnehusholdninger» skårer Stovner og Gamle Oslo høyest med % fattige barnehusholdninger. Bydel St Hanshaugen har til sammenlikning 8-15 % fattige barnehusholdninger og er dermed middels høyt i Oslo. Over personer under 67 år er velferdsstatsavhengige, det vil si at mer enn halvparten av inntekten kommer fra offentlige overføringer. Andelen uføre har økt, mens andelen på sosialhjelp er redusert. Tall fra 2007 viser at over barn vokser opp i lavinntektsfamilier (under den tradisjonelle fattigdomsgrensen) av disse har ikke-vestlig bakgrunn. I bydel St Hanshaugen er andelen barn i lavinntektsfamilier 8,5 prosent (175 barn). Ser vi på bydeler som St Hanshaugen grenser mot har Grünerløkka 22,6 prosent, Gamle Oslo 25,1 prosent, Sagene 17,4 prosent og Frogner 8,8 prosent. Andelen i indre by er høyere enn i Groruddalen og Søndre Nordstrand (Holmlia). Gjennomsnittet for Oslo er 10,8 prosent lavinntektsfamilier i 2004 mot 8,1 prosent i Undersøkelser viser også at sammenhengen mellom økonomi og ensomhet ikke nødvendigvis er sterk. En annen undersøkelse viser at antallet sosialt isolerte personer er lavt i Oslo, men blant eldre menn og kvinner med innvandrerbakgrunn finnes likevel en markert sosial isolasjon. Levealderen i Oslo er økende, men mange vurderer sin egen helse som dårlig. Dårlig helse gjelder spesielt eldre og kvinner med innvandrerbakgrunn. Det er fortsatt store forskjeller mellom øst og vest, men de største gruppene med dårlige levekår finner man i dag ikke i indre øst, men i drabantbyene. Man kan si at øst flytter stadig lenger «nord» (Groruddalen) og «sør» (Holmlia). 2.9 Skoleutbygging 10

11 Befolkningsveksten slår alle tidligere prognoser og Oslo står overfor en stor skoleutbygging de neste årene. Utdanningsetaten har foreslått ny skolebehovsplan for Utbyggingen skal gi nye elevplasser i grunnskolen og 3000 nye plasser i videregående skole fram mot Skoleområdene følger ikke bydelsgrensene, men setter man sammen områdene sentrum øst og sentrum vest for man oversikten over Templets omkringliggende områder. I sentrum øst finnes barneskolene Bryn, Hasle, Grünerløkka, Lakkegata, Møllergata, Sinsen, Tøyen og Vahl. Det er vedtatt utvidelse av Møllergata (2014), ny skole på Teglverkstomta (barne- og ungdomsskole 2015), og ny skole på Ensjø (2020). Blant ungdomsskoler i området finnes Fyrstikkalleen (F21) og Frydenberg. I tillegg til skolen på Teglverkstomta skal det bygges ny ungdomsskole på Sofienberg. I sentrum vest finnes i dag Bolteløkka (barneskole), Ila (barne- og ungdomsskole), Majorstuen (barne- og ungdomsskole), Marienlyst (barne- og ungdomsskole), Ruseløkka (barne- og ungdomsskole) og Uranienborg (barne- og ungdomsskole). Det er vedtatt å utvide Majorstuen, gjøre om Fagerborg vgs til ungdomsskole, gjøre om Uranienborg til barneskole og gjøre om Ila til ren barneskole. I tillegg foreslås det nå også å lage ny skole ved Filipstad med flerbrukshall (2020), eventuelt med inkludering av den tyske skolen i anlegget, Marienlyst skole utvides med en del fra Blindernveien skole, samt kjøp av Veterinærhøyskolen for å kunne bygge ny grunnskole. Blant private barne- og ungdomsskoler i nærområdet finner vi St Sunniva skole, samt den tyske og franske skolen. På videregående nivå finnes mange kommunale og private alternativer i nærmiljøet. 11

12 3. Om nærmiljøet 3.1 Hva er nærmiljøet? Hvordan skal man definere nærmiljøet? Er det avstand i kilometer? I gange-, sykkel- eller bilavstand? Eller t-baneavstand? Er det avstand fra bolig, jobb eller skole? Undersøkelser viser at barn, familier og eldre er oftere sentrert rundt sitt umiddelbare bomiljø, mens ungdom og voksne (uten barn eller med større barn) har større grad av forflytningsevne. Når vi skal definere Templets nærmiljø har vi valgt vi å se på tre nivåer: «Det primære nærmiljøet» Det primære nærmiljøet er inntil minutters gangavstand fra Templets lokaler. I 10 minutters radius strekker det seg til starten av St Hanshaugen (parken) i nord, til Akerselva i øst, til Karl Johan i sør og til Slottsparken i vest. Med 15 minutters gangavstand kommer vi til Bislett i nord, til midten av Grünerløkka og Hausmannskvartalet i øst, til Akershus festning i sør og til Hegdehaugsveien i vest. «Det sekundære nærmiljøet» Det sekundære nærmiljøet er indre by, dvs resten av området i bydelene St Hanshaugen, Grünerløkka, Gamle Oslo, Frogner og Sagene, samt området i sentrum. Sentrum er ikke lenger en egen bydel, men velferdstilbudene dekkes av bydel St Hanshaugen. Det kan også omtales som «sykkelavstand». «Det tertiære nærmiljøet» Det tertiære nærmiljøet er hele Oslo, pluss omkringliggende tettsteder og kommuner som blant andre Ski, Lørenskog, Bærum og Nittedal. I det følgende skal vi først og fremst fokusere på det primære nærmiljøet. Dette rommer stort sett nedre del av bydel St Hanshaugen samt deler av noen andre bydeler. Av praktiske årsaker skal vi fokusere på St Hanshaugen når vi prøver å forstå nærmiljøet vårt. 12

13 3.2 Om bydel St Hanshaugen [vedlegg 6-12] Areal og innbyggere Bydel St Hanshaugen har et areal på 3,6 km2. Bydelen har cirka innbyggere (2012). Boliger og flytting Bydelen hadde i 2007 de nest høyeste boligprisene (etter bydel Frogner). Videre er det større inn- og utflytting til St Hanshaugen enn gjennomsnittet i Oslo. «Øst» og «vest» St Hanshaugen regnes som «både øst- og vestkant» selv om det ligger øst for Akerselva. Kirker og menigheter I nedre del av bydel St Hanshaugen, mellom Hammersborg og Holbergs plass, er det mange frimenigheter og kirker. Vi finner blant annet Filadelfia, Storsalen, Misjonssalen, Frelsesarmeen, metodistkirken, den katolske kirke, den greskortodokse kirke, den russiskortodokse kirke, Trefoldighetskirken, den 13

14 svenske kirken, Adventistkirken og flere. Blant norske kirker finner vi lenger oppe i bydelen også Gamle Aker, Markus, Lovisenberg og Fagerborg kirke. Et nyetablert pilegrimssenter finnes dessuten i Akersbakken, i menighetslokalet til Gamle Aker menighet. Historiske steder Det finnes et stort utvalg historiske og arkitektoniske bygninger og uteområder i bydelen. Befolkningen 2010 Menn + kvinner i alt år år år år år år år år år år år år år år Av statistikken ser vi at 26 % av befolkningen er fra 30 til 39 år. 7 % er pensjonister, mens 12 % er under 18 år. Bosammensetning 48 prosent i bydelen bor alene. 12 prosent er studenter (som har meldt flytting i Folkeregistret). 17 prosent er innvandrere. Lavinntektsfamilier I bydel St Hanshaugen var andelen barn i lavinntektsfamilier i ,5 prosent (175 barn). Fødsler Bydel St.Hanshaugen 14

15 Fødte etter morens alder 2010 I alt 643 under 20 år år år år år år % av mødrene som fødte i 2010 var år. Barnevern Antall saker for barnevernet i bydel St Hanshaugen er økende. I 2004 hadde barnevernet 172 barn med undersøkelser eller tiltak. I 2010 var tallet 319. Barn med tiltak i løpet av året (både i familien og utenfor familien) økte fra 120 til 207. Sosialhjelp Den samme trenden ser vi i sosialhjelpssaker i bydelen. I 2004 var det 1150 tilfeller mot 1412 i Det var flest saker blant år og nest flest i gruppa år. De fleste av disse var enslige menn eller enslige kvinner. 3.3 Om bydelens tjenestetilbud (se vedlegg 6) Velferds- og helseavdelingen har ansvar for alle tjenester til innbyggere over 18 år og består av: Søknadskontoret for velferds- og helsetjenester o Pleie-, omsorgs- og rehabiliteringsenheten o Rus- og psykisk helseenheten o Boligkontoret NAV St. Hanshaugen - kommunale tjenester St. Hanshaugen hjemmesykepleie St. Hanshaugen praktisk bistand St. Hanshaugen psykisk helse og miljøarbeid Oppvekst- og nærmiljøavdelingen organiserer tjenester til barn og unge i aldersgruppen 0-18 år. Til avdelingen ligger: Barnevernsseksjonen Oppvekstseksjonen o Oppvekstsenteret fritidsklubber o Tiltaksseksjonen bestående av Ambulant team og Pedagogisk fagsenter 15

16 o Kultur- og fritidsseksjonen bestående av bydelens 2 fritidsklubber, Åpen barnehage og kulturtiltak o Frivilligarbeid o Barnehageenhetene o Tjenester til barn og unge med spesielle behov. Helse- og miljøseksjonen o Helsestasjonen o Skolehelsetjenesten o Fysio- og ergoterapi o Miljørettet helsevern o Nærmiljø o Tilsyn og utleie av kommunal grunn Bydelen har formelt samarbeid med St. Hanshaugen og Vestre Aker eldresenter og sitter i styret ved St. Hanshaugen Frivilligsentral. Disse er privat drevet. 4. Behov i nærmiljøet 4.1 Tidligere erfaringer Mangel på fritids- og idrettsarealer Det er 54 idrettslag i bydelen (2010), men mange av disse er små og har bare aktiviteter for voksne. En av grunnene til det lave aktivitetstallet blant barn og ungdom tror vi er mangel på gode ute- og idrettsarealer i nedre del av bydelen. Det finnes én idrettshall i bydelen. Den ligger i øvre del av bydelen (Marienlyst) og er forbeholdt basketball. Idrettshallen som ligger nærmest Templet rent geografisk er Vulkanhallen i Maridalsveien. Denne er utilgjengelig både fordi den er på «feil side» av bydelsgrensen mot Grünerløkka og fordi basketklubben Centrum Tigers har driftsavtale med kommunen. Blant de viktigste fotballflatene i nedre del av bydelen finner vi Falch Ytters plass, St Sunniva (oppgraderes til kunstgress sommeren 2013), Westye Egebergsløkke, Kristparken (ved Møllergata skole; asfaltdekke) og Lille Bislett (oppgradert til kunstgress juni 2013). Mangel på fritidstilbud Innbyggerne i bydelen er på den ene siden omringet av kulturtilbud og kommersielle tilbud gjennom sentrumsområdet. På den andre siden virker det som det er mangel på gode tilbud i bomiljøet. En rimelig antakelse er at tilbudene i sentrum er i nærheten, men likevel ikke først og fremst for barna og ungdommene i bydelen. Pågangen til Frelsesarmeen Oslo Idrettslag (FA Oslo) og Frelsesarmeens Musikkskole Oslo (FMO) er eksempler på behov som har vært i nærmiljøet vårt. Urbane og uten bil 16

17 Flere av familiene vi har kontakt med har ikke bil og det virker som det er mer vanlig å være «billøs» i nedre del av bydelen vår enn andre steder, nettopp fordi de bor sentralt. Inntrykket er også at innbyggerne er mindre reisevante, også når det gjelder kollektivt. Trangboddhet Flere av familiene vi har hatt kontakt med, blant annet gjennom FA Oslo, bor i 2- og 3-romsleiligheter med 3-5 barn. Trangboddheten ser ut til å gjøre det enda viktigere for mange av familiene å benytte seg av fellesarealer som kafeer (Wayne s Coffee og Kaffebrenneriet), uteområder (som Westye Egebergsløkke, St Olavs plass, St Hanshaugen og Falch Ytters plass) og biblioteket (Deichmanske bibliotek). Konsentrasjon av familier med spesielle behov Vi har gjennom samtaler identifisert tre «områder» der vi tror det er større konsentrasjon av familier med «trange kår»: I. Ved St Hanshaugen kjøpesenter (Bjerregaardsgate/Waldemar Thranes gate) II. Lovisenberg (bak Lovisenberg sykehus) III. Hausmannskvartalet 4.2 Møte med bydelen (se vedlegg 13) Ann Pender og Peter Eide hadde i mai 2012 et positivt møte med avdelingsdirektørene i bydelen. Blant annet kom det fram at bydelen: - Ga uttrykk for at de ønsker å samarbeide med Frelsesarmeen, blant annet gjennom et årlig samarbeidsmøte. - Ville hjelpe/har hjulpet med treningstid/sted for FA Oslo. - Ønsket dialog om tilbud til eldre. - Ønsket samarbeid Frelsesarmeens musikkskole/hammersborg fritidsklubb/ukm. - Har ansvar for velferdstjenester for befolkning i Oslo sentrum i tillegg til egen bydel - Så utfordringer knyttet til: - Barn av Romfolk i sentrum - Unge asylsøkere fra mottak/barnevern - Innvandrerbutikker med ulovlige innvandrere/menneskehandel - Fare for forslumming i Hausmannskvartalet/Lille Vietnam - Barne- og ungdomsproblemer (rus) - Fritidsaktiviteter - Ferietilbud 17

18 4.3 Møter med Frivilligsentralen (se vedlegg 14) Gjennom Prosjekt Nærmiljø har Templet møtt Frivilligsentralen en gang i halvåret for å snakke sammen om aktiviteter og behov i nærmiljøet vårt. Det har til nå vært tre møter: våren 2012, høsten 2012 og våren Noen av de viktigste samarbeidspunktene har vært: - Utveksling av informasjon om aktiviteter, arbeid og frivillige - Reklamere for hverandres aktiviteter, som julearrangement i Templet - Se på mulighetene for felles arrangement/aktiviteter, som utedag på St Hanshaugen og tenåringsklubb etter skoletid (Skattkammerklubben) Noen behov som Frivilligsentralen så i bydelen vår: - Ensomme - Psykisk syke, uføretrygdede - Mangel på gode treffsteder - Mangel på sommer-/ferietilbud - Mangel på «innested» for Skattkammerklubben i vinterhalvåret 4.4 «Drop in» på helsestasjonen Vi tok en snarvisitt innom helsestasjonen for å se hvilke tilbud det ble reklamert for, spesielt med tanke på babysang. Konklusjonen var at det ikke ble reklamert for noe babysangtilbud. Blant tilbud til den yngste gruppen fant vi: - Gamle Aker menighet som tibyr «Smokken» [vedlegg 15] et uformelt treffsted for foreldre med barn opp til ett år. - «Musikk fra livets begynnelse» i Musikklærernes hus (Bislett) [vedlegg 16] Frivilligsentralen fortalte oss at Lovisenberg menighet tilbyr babysang uten at vi har sjekket det videre. 4.5 Henvendelser til andre menigheter i bydelen På grunn av intern omorganisering/sammenslåing blant Trefoldighet, Gamle Aker og Markus menighet var det ikke mulig å få til et møte med disse om behov i nærmiljøet. 4.6 Kontakt med skoler Vi har hatt tett kontakt med St Sunniva skole, og mer sporadisk kontakt med Møllergata og Ila skole. 18

19 Gode ferietilbud og fritidsaktiviteter har vært nevnt som viktige behov blant elevene deres. Skolene i seg selv har også store rehabiliteringsbehov og alle tre skolene vil de nærmeste årene gjennomgå store forandringer bygningsmessig. 19

20 5. Ringvirkninger av arbeidet med nærmiljøet 5.1 Dialog med bydelen Gjennom dialogen med bydelen fikk vi på plass treningstider for barnefotballen og for fotballskolen for Etter dialog med foreldreutvalget (FAU) på St Sunniva hadde vi et nytt møte med oppvekst- og nærmiljøavdelingen i bydelen. Resultatet var en støtteerklæring fra bydelen på behovet for nærmiljøanlegg i nedre del av bydelen. Denne ble lagt ved søknadene for nærmiljøanlegget. 5.2 Nærmiljøanlegg og bedre treningsforhold I samarbeid med St Sunniva skole og med en støtteerklæring fra bydelsdirektøren søkte Frelsesarmeen Oslo Idrettslag om midler til oppgradering av banen på St Sunniva. Sparebankstiftelsen ga ,-, Frelsesarmeens legater ga ,- og FAU ved St Sunniva bidro med resten av de 1,2 millionene som var nødvendig. Sommeren 2013 ble det oppført en kunstgressbane, ballbinge, klatrevegg og lekeareal foran St Sunniva skole. Frelsesarmeen Oslo Idrettslag har fått bruksrett på kunstgressbanen på ettermiddagstid i 20 år. 20

21 5.3 Samarbeid med Frivilligsentralen Dialog med Frivilligsentralen er opprettet og Frivilligsentralen har allerede reklamert for tilbud i Templet (som honnørkonserten og julaftenarrangement). Templet har stilt ut brosjyrer blant annet om Frivilligsentralens tilbud om gratis juridisk rådgivning. Videre er det avtalt samarbeidsmøte hvert halvår og dialog rundt framtidige arrangement og aktiviteter. 5.4 Julegryte på St Hanshaugen senter [Vedlegg 18] I desember 2012 ble det for første gang gjennomført julegryte på St Hanshaugen senter. Flere trenere og foreldre fra FA Oslo deltok som grytevakter i tillegg til Templets medlemmer og et anstendig beløp kom inn i løpet av timene gryta sto oppe. 5.5 Hornmusikk i nærmiljøet Templet hornorkester tok initiativ til å marsjere i nærmiljøet en lørdag i mai. Rapportene sier at det ble en god opplevelse for både musikanter og tilskuere. 5.6 Utedag på St Hanshaugen Både i 2012 og 2013 flyttet Templet en søndagsgudstjeneste i juni til St Hanshaugen, kombinert med mat og aktiviteter. I 2013 brukte vi midler fra Prosjekt nærmiljø til å betale for leie av utescenen i parken. 5.7 Bønn Nærmiljøet vårt har vært tatt opp som bønneemne flere ganger på gudstjenestene i Templet det siste året og sist gang under «bønnehelga» våren

22 6. Konklusjoner Oslo by generelt og nærmiljøet vårt spesielt er i stadig utvikling. Boligbyggingen og befolkningsveksten vil fortsette å stige de neste tiårene. For Oslos vedkommende vil det si at det bygges ut i stadig nye områder og i tilknytning til offentlig kommunikasjon. For nærmiljøet til Templet vil det si at det blir enda tettere utnytting av arealene, både til boliger og næringsvirksomhet. Skoleutbyggingen kommer etter befolkningsveksten og det planlegges utbygging av skolene i nærmiljøet, samt nye skoler litt utenfor det primære nærmiljøet. Bydel St Hanshaugen er en sammensatt bydel. I bydelen finnes det både områder med mye velstand (primært øvre del) og områder med flere sosiale utfordringer (primært nedre del, pluss sentrum). Bydelen har verken flest eller færrest sosiale problemer sammenliknet med andre bydeler i Oslo, men ligger «midt på treet». Dessverre viser tall fra barnevernet og NAV at de sosiale problemene øker i denne bydelen. Også nedre del av bydelen er sammensatt og det kan variere fra kvartal til kvartal. Enkelte områder, som Hausmannskvartalet, har tydelige sosiale problemer der rus og menneskehandel forekommer. Mest spesielt for bydelen er at det er høy grad av «trangboddhet», og tilbud og aktiviteter som skjer utenfor boligen blir ekstra viktige. Et annet særpreg er at det er en stor andel innflyttere til bydelen. Noen blir boende, mens andre flytter videre. Samtidig viser et stort fødselsoverskudd at det er mange som velger å få barn mens de bor i bydelen. Med andre ord er det både barnefamilier og unge voksne uten barn som flytter inn. Det finnes noen aktører i nærmiljøet med tilbud til småbarn, men inntrykket gjennom besøk til helsestasjonen og som følge av alle fødslene er at det kan være behov i denne aldersgruppen. For barn og ungdom virker det som det er store behov for meningsfulle fritidstilbud, blant annet innen idrett og musikk. For familier og voksne er behovet for møteplasser i nærmiljøet stort. Med hensyn til eldrearbeid er det mye virksomhet gjennom St Hanshaugen eldresenter og sykehjem. 22

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

Bydel St. Hanshaugen

Bydel St. Hanshaugen Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til 1 økte folkemengden i Hanshaugen* fra litt under 6 til vel 35 5. Det tilsvarer en vekst på 3 prosent. Kraftigst vekst har det vært i delbydelen Hammersborg

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

Bydel Søndre Nordstrand

Bydel Søndre Nordstrand Bydel Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø Oslo kommune, Byrådsavdeling for finans Februar 21 oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/statistikk/statistiske-publikasjoner oslostatistikken@byr.oslo.kommune.no

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Grünerløkka. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Bydel Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til økte folkemengden i Bydel fra 3 til vel 5. Det tilsvarer en vekst på 5 prosent. Kraftigst vekst har det vært i delbydelen Hasle- Løren, som

Detaljer

Bydel Gamle Oslo. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Gamle Oslo. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til økte folkemengden i fra 33 til vel 8. Det tilsvarer en vekst på prosent. Kraftigst vekst har det vært i delbydelene Lodalen, Helsfyr og Grønland.

Detaljer

Produksjoner rettet mot barn og unge i 2016

Produksjoner rettet mot barn og unge i 2016 Produksjoner rettet mot barn og unge i 2016 62 Black Box Teater 5 581 tilskuere 61 forestillinger/arrangement 5 produksjoner/aktiviteter Dansens hus 5 960 tilskuere 75 forestillinger/arrangement 11 produksjoner/aktiviteter

Detaljer

Oslo segregeres raskt

Oslo segregeres raskt Oslo segregeres raskt Human Rights Service (HRS) N-1-2010 1 Innhold 0 Innledning... 2 1 Norske flytter fra Groruddalen og Søndre-... 5 2 Innvandrertette bydeler blir raskt tettere... 6 3 Oslo segregeres

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

Flere innvandrere, færre nordmenn

Flere innvandrere, færre nordmenn Befolkningsutviklingen i Oslo i årene 1998-2003 Flere innvandrere, færre nordmenn Det vakte oppsikt da Aften i midten av juni i år kunne fortelle leserne at befolkningsveksten i Oslo de siste ti årene

Detaljer

Dagens tema. Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør

Dagens tema. Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør Dagens tema «Bydelen har en sammensatt befolkning både hva gjelder levekår og alder. Hvilke demografiske utviklingstrekk

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang?

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang? Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014 Søknadsskjemaet skal benyttes. Ikke bruk vedlegg, men skriv alt inn i skjemaet. Utfyllende informasjon

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Administrasjonsavdelingen Protokoll 6/11 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 14. juni 2011 kl. 16.30 Sekretariat: 23 47 53 38 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Oslo vokser Boligutbyggingen

Oslo vokser Boligutbyggingen Norsk Form 28.11.12 Oslo vokser Boligutbyggingen Netten Østberg avdelingsdirektør for Byutvikling Plan- og bygningsetaten i Oslo Gunnar Berglund, Kjersti Granum, Svein Hole Disposisjon Befolkningsvekst

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013

Oslo kommune Bydel Østensjø. Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Oslo kommune Bydel Østensjø Resultater fra brukerundersøkelsen 2013 Resultater fra Brukerundersøkelsen 2013 Resultatene for Oslo under ett viser: Generell tilfredshet opp fra 5,06 til 5,15 (måltallet er

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

FOLKEHELSEPLAN FOR BYDEL GRÛNERLØKKA

FOLKEHELSEPLAN FOR BYDEL GRÛNERLØKKA FOLKEHELSEPLAN FOR BYDEL GRÛNERLØKKA 1. Innledning Oslo kommune utarbeidet en folkehelseplan for perioden 2004-2007 med målsettinger som forutsatte tiltak i bydelene. Målsettingene ble i hovedsak videreført

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud Medvirkning erfaringer fra Romsås Mette Mannsåker - Bydel Grorud Bydelene i Oslo Ansvar for: Helse- og sosialtjenester Barnehager Barnevern Barne- og ungdomsarbeid Eget politisk nivå Ikke planmyndighet

Detaljer

BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN

BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN - 2018 Vedlagt følger bydelsdirektøren forslag til budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 Konsekvensene av tilleggsinnstillingen og Stortings budsjettforlik

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdelning for kultur og utdanning (KOU) Prosjekt. Presentasjon av delprosjektet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Oslo kommune Byrådsavdelning for kultur og utdanning (KOU) Prosjekt. Presentasjon av delprosjektet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Oslo kommune Byrådsavdelning for kultur og utdanning (KOU) Prosjekt Presentasjon av delprosjektet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole for Utdanningsforbundet Oslo 12. mai 2011 Sissel.dahl.low@byr.oslo.kommune.no

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud PIO Pa rørendesenteret i Oslo AÅ rsmelding 2014 Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud Personlig ombud er et tilbud til mennesker med nedsatt

Detaljer

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal: Originale mål og strategier Hovedmål 1 Kultur og miljø Reviderte må og strategier Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter

Detaljer

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang?

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang? Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014. RESTMIDLER. Søknadsskjemaet skal benyttes ved søknad om støtte til nye tiltak. Det er utarbeidet

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

Levekårsplan

Levekårsplan Levekårsplan 2016-2019 04.06.2015 Faktagrunnlag - Levekårsplan Omfattende analysegrunnlag Viser tildels store forskjeller bydelene i mellom 04.06.2015 2 Faktagrunnlag mye er veldig bra! Drammen har full

Detaljer

EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Forarbeid

EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Forarbeid EN INFILL BOLIG Diplom NTNU 2014 Forarbeid vår 2014 et diplomprosjekt av Kjersti Lindheim veileder Torbjørn Tryti INNHOLDSFORTEGNELSE Problemstilling 4 Bakgrunn 6 Sted Tomt Situasjon 8 Bruker 20 Romprogram

Detaljer

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016 Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Januar 2016 Formål med dokumentet: Som grunnlag for eget arbeid med ny strategisk plan, og behandling på kretstinget i juni 2016 er det

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak Levekårsplan Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak 13.05.2015 13.05.2015 2 Oversikt over tiltak i strategien 13.05.2015 3 13.05.2015

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren. Protokoll 4/14

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren. Protokoll 4/14 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Bydelsdirektøren Protokoll 4/14 Møte: Eldrerådet Møtested: Lille Bislett, Akersbakken 27 Møtetid: Tirsdag 03. juni 2014 kl. 15.00 Sekretariat: 23 47 53 44 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bølerlia 2 Møtetid: Mandag 19. mai 2014 kl. 18.30 Sekretariat: Therese Kloumann Lundstedt, tlf. 23

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Bydel Sagene. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Sagene. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til 1 økte folkemengden i fra 7 5 til vel 3 5. Det tilsvarer en vekst på prosent. Kraftigst vekst har det vært i delbydelene Iladalen (7 ) og Sandaker

Detaljer

Bydel Nordre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Nordre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til 1 økte folkemengden i fra vel 3 5 til litt over 5. Det tilsvarer en vekst på prosent. Delbydelen Tåsen (1 ) har hatt langt kraftigere vekst enn de

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/08

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/08 Oslo kommune Møteinnkalling 3/08 Møte: Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 03. juni 2008 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 4/12

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 4/12 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 4/12 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X, Oppsal samfunnshus Møtetid: mandag 11. juni 2012 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART Åpen

Detaljer

Ivar Børsheim. Ruth Mathisen. Jan Helge Nordbye

Ivar Børsheim. Ruth Mathisen. Jan Helge Nordbye Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Protokoll 10/13 Møte: Eldrerådet Møtested: Akersbakken 27, kantina Møtetid: Tirsdag 10. desember 2013 kl. 15.00 Sekretariat: 23475344 Møteleder: Tilstede: Forfall: Som

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA GATA TIL IDRETT

SLUTTRAPPORT FRA GATA TIL IDRETT SLUTTRAPPORT FRA GATA TIL IDRETT 2015-2016 Integrering gjennom idrett Forebygge helseproblemer kriminalitet blant barn med innvandrerbakgrunn Norsk Folkehjelp Bergen I samarbeid med Way Forward Innhold

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere

Detaljer

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

TILLEGGSKART. Tilleggskart til møte i Bydelsutvalg Grünerløkka 16. september 2009 kl. 18.00 i bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata).

TILLEGGSKART. Tilleggskart til møte i Bydelsutvalg Grünerløkka 16. september 2009 kl. 18.00 i bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata). TILLEGGSKART Tilleggskart til møte i Bydelsutvalg Grünerløkka 16. september 2009 kl. 18.00 i bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata). Innmeldte spørsmål fra SV: Anbud - flytting til Marstrandgata

Detaljer

Fra et ikke-sted til et sted med stolte og engasjerte innbyggere Hva skjedde? Samskaping, frivillighet, grendeutvalg og oppgaveutvalg

Fra et ikke-sted til et sted med stolte og engasjerte innbyggere Hva skjedde? Samskaping, frivillighet, grendeutvalg og oppgaveutvalg Fra et ikke-sted til et sted med stolte og engasjerte innbyggere Hva skjedde? Samskaping, frivillighet, grendeutvalg og oppgaveutvalg Ordfører Ann Sire Fjerdingstad Arena Sunnmøre 25.10.16 Om Øvre Eiker

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015 RÅDMANN Nøkkeltall 2015 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 12 møter 236 saker Formannskapet 13 representanter 27 møter 139 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

Fjell Orientering for Byutviklingskomiteene for oppvekst og utdanning og Helse, sosial og omsorg

Fjell Orientering for Byutviklingskomiteene for oppvekst og utdanning og Helse, sosial og omsorg Fjell 2020 - Orientering for Byutviklingskomiteene for oppvekst og utdanning og Helse, sosial og omsorg v/parminder Kaur Bisal - 8. april 2014 Fjell 2020 hovedprosjekt mot en bedre fremtid Bakgrunn Befolkningen

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Barne, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Dato: 13.10.2011 Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Innledning Norges Kristne

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 = ferdig, UA = under arbeid, IU = ikke utført Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 Mål 1 I Bydel Østensjø er

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Bakgrunn og målsetting

Bakgrunn og målsetting Bakgrunn og målsetting Barnas Stasjon er en nasjonal satsing i regi av Blå Kors. Barnas Stasjon har i dag 6 avdelinger i Norge. 2008 ble Blå Kors Norge tildelt TV- aksjonsmidlene, hvilket gjorde det mulig

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning 07.01.2014 Kapittel 1 Folkemengdens størrelse og sammensetning I dette kapitlet finnes blant annet tabeller for: Utvikling

Detaljer

Rådmann Ragnar Christoffersen

Rådmann Ragnar Christoffersen Rådmann Ragnar Christoffersen 1 Lørenskog kommune Ca. 37 000 innbyggere Ca. 110 nasjonaliteter Ca. 20 000 arbeidsplasser Ca. 70 km² areal, herunder: o o o 49 km² skog 7 km² dyrket mark 12 km² urbant område

Detaljer

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber «Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen Rune Gjelberg og Sahra Jaber 02.03.17 2300 medlemmer Furuset IF / Alnaskolen 02.03.17 Groruddalen har en befolkningsmasse på 139 733 Alna

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Rapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre

Rapport: Levekår og helse i Bergen, 2008 - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre Rapport: "Levekår og helse i Bergen, 2008" - uttalelse fra Bergenhus bydelsstyre Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet 150609 sak 51-09 og fattet følgende uttalelse: Generell kommentar: Bergenhus

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune

Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune Niels Henning Gundersen Oslo kommune Bestilling fra Rådhuset Befolkningsprognose for Oslo og bydeler per 1. mai hvert år Befolkningsprognose for skoleinntaksområder

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

TEMPELNYTT. Informasjon fra Frelsesarmeen, Templet korps (menighet) jun-aug 2015. Alle bilder på forsiden: Øystein Stadsklevi

TEMPELNYTT. Informasjon fra Frelsesarmeen, Templet korps (menighet) jun-aug 2015. Alle bilder på forsiden: Øystein Stadsklevi TEMPELNYTT Informasjon fra Frelsesarmeen, Templet korps (menighet) jun-aug 2015 Alle bilder på forsiden: Øystein Stadsklevi Nå har jeg stått to morgener og delt ut gratis kaffe og boller ved bussholdeplassen

Detaljer

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner.

Detaljer

Fra kl blir det felles møte med Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteen

Fra kl blir det felles møte med Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteen Oslo kommune Møteinnkalling 3/08 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Onsdag 04. juni 2008 kl. 17.00 Fra kl. 18.00 blir det felles

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Befolkningsprognose Sørum kommune Juli 2013

Befolkningsprognose Sørum kommune Juli 2013 Befolkningsprognose Sørum kommune 2013 2040 24. Juli 2013 1 Om befolkningsprognosen Befolkningsprognosen er en KOMPAS prognose utarbeidet av Sørum kommune. Dette er en prognosemodell tilpasset kommunenivået,

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 9/13

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 9/13 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Møteinnkalling 9/13 Møte: Råd for funksjonshemmede Møtested: Omsorg + Lovisenberggata 5 Møtetid: Tirsdag 19. november 2013 kl. 15.00 Sekretariat: 23 47 53 59 SAKSKART

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Det kommunale helhetsperspektivet

Det kommunale helhetsperspektivet Det kommunale helhetsperspektivet Folkehelsebrillene på for et systematisk og helsefremmende fokus i kommunene Kommunen må i ha og ta et overordna blikk Få øye på og oppdage hvilke behov vi må ta høyde

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Fjell 2020 Orientering for Byutviklingskomiteen for byutvikling og kultur 4. mars v/parminder Kaur Bisal

Fjell 2020 Orientering for Byutviklingskomiteen for byutvikling og kultur 4. mars v/parminder Kaur Bisal Fjell 2020 Orientering for Byutviklingskomiteen for byutvikling og kultur 4. mars 2014 v/parminder Kaur Bisal Fjell 2020 hovedprosjekt mot en bedre fremtid Bakgrunn Befolkningen på Fjell har de dårligste

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Bydel Vestre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold

Bydel Vestre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Faktaark om befolkning, levekår og boforhold Fra 1 til 1 økte folkemengden i fra vel til litt under 5. Det tilsvarer en vekst på 1 prosent. Kraftigst vekst var det i delbydelen Vinderen (3 ). Hele økte

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Ea Augusta Lykke Syse

Ea Augusta Lykke Syse Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Ungdomsrådet Protokoll 5/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Akersbakken 27 Møtetid: tirsdag 15. juni 2010 kl. 16.30 Sekretariat: 23 47 53 38 Møteleder: Tilstede: Forfall:

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer