Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle i den norske skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle i den norske skole"

Transkript

1 Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle i den norske skole Berit H. Johnsen Det er nå 40 år siden Blom-utvalget leverte sin stortingsinnstilling som la grunnen til den store snuoperasjonen fra segregert elevorganisering til individuell tilrettelegging i skolen for alle. Denne vendingen krever fundamentale forandringer i lærerrollen. Store ressurser har blitt brukt til dette gjennom årene. Nyere studier viser eksempler på inkluderende praksiser, men også at det er langt igjen før den norske skole kan sies å være inkluderende. Hvordan kan vi forklare at mange barn med funksjonshemming fremdeles ikke blir sett, ønsket velkommen i den vanlige klasse eller gitt opplæring i samsvar med evner og behov? Hva kommer det av at en i den aktuelle NOU 2009: 18:«Rett til læring» ønsker å usynliggjøre konseptet spesialpedagogikk som representerer et fagområde med spisskompetansen i faglig forsvarlig individuell tilrettelegging og utvikling av inkluderende arbeidsformer? Kan én grunn til dette være vår egen angst som profesjonelle og medmennesker? Er det den som forhindrer oss i å ta fullt ansvar for elever med særskilte behov? Den bulgarskfranske filosofen og dybdepsykologen Julia Kristeva stiller dette ubehagelige spørsmålet. Hun går videre og postulerer et nytt etisk-politisk prosjekt: sårbarhetens politikk. I denne artikkelen drøftes sårbarhetens politikk med vekt på hvordan den kan anvendes i kritikk av norsk pedagogisk og spesialpedagogisk praksis, og som et perspektiv for videre utviklingsarbeid. Berit H. Johnsen Institutt for spesialpedagogikk, UiO isp.uio.no Nøkkelord: Julia Kristeva og sårbarhetens politikk, inkluderende praksis, pedagogisk og spesialpedagogisk samarbeid Johnsen, B.H. (2011). Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle i den norske skole. Tidsskriftet FoU i praksis, 5(1),

2 FoU i praksis nr Innledning En av de store snuoperasjonene i grunnskolens indre virksomhet dreier seg om vendingen fra segregert elevorganisering med klasseromsbasert opplæring til individuell tilrettelegging for alle elver i den inkluderende klasse og skole. Det er nå 40 år siden det banebrytende Blom-utvalget leverte sin stortingsinnstilling (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1970) og 35 år siden den tredje og siste spesialskoleloven ble integrert i grunnskoleloven (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1975). Det nye lovvedtaket slo fast at alle barn har rett til individuelt tilrettelagt opplæring i sin egen lokale grunnskole også barn i førskolealder. Denne snuoperasjonen krevde fundamentale forandringer av lærerrollen. Store ressurser har blitt brukt til dette innen profesjonell oppgradering og utdanning av lærere, spesialpedagoger og skoleledere. Studier fra denne perioden viser bestrebelser, fortvilelse og motstand i den mangeårige innovasjonsprosessen av individuell tilrettelegging i en skole som skal være for alle (Mjøs, 2007; Nilsen, 1997a, 1997b). De viser også eksempler på inkluderende praksiser (Flem, Moen, & Gudmundsdottir, 2005; Moen, 2004). Selv om mange nye arbeidsformer har blitt innført i skolen, viser likevel nyere studier at det nasjonale målet om en inkluderende skole ikke er nådd (Nordahl & Hausstätter, 2009; Ytterhus & Tøssebro, 2005). Hvordan kan vi forklare at mange barn med funksjonshemming fremdeles ikke blir sett, ønsket velkommen i den vanlige klasse og gitt opplæring i samsvar med evner og behov? Hva kommer det av at en ikke har klart å integrere nødvendige spesialpedagogiske og pedagogiske kunnskaper og ferdigheter med den ordinære klassen for alle, men fremdeles henviser en del av spesialpedagogikken til segregerte spesialklasser og -skoler? Kan én grunn være vår egen angst som profesjonelle og medmennesker? Er det den som hindrer oss i å ta fullt ansvar for elever med funksjonshemming, og i særdeleshet elever med utviklingshemming? Den bulgarsk-franske filosofen og dybdepsykologen Julia Kristeva stiller dette ubehagelige spørsmålet. Hun går også videre og postulerer et nytt etisk-politisk prosjekt: en ny humanistisk opplysning, som hun kaller sårbarhetens politikk. I denne artikkelen introduseres og drøftes dette prosjektet i lys av norske forhold. Kristeva har lenge vært kjent innen lingvistikk og litteraturteori, psykologi og likerettsdiskurs, mens hennes fokus på funksjonshemming blir tydelig først på 2000-tallet. Det er derfor på sin plass å gi en kort presentasjon av henne i dette miljøet. Julia Kristeva bakgrunn og virkefelt Julia Kristeva ble født i Bulgaria i Hun lærte tidlig fransk språk og kultur gjennom sin utdanning hos franske nonner. Samtidig tilegnet hun 68

3 Berit H. Johnsen: Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle seg marxistisk og slavisk kultur, inkludert russisk språk og litteratur. Som 25-åring, i 1966, ankom hun Paris med et fransk-bulgarsk doktorgradsstipend i lomma. Der arbeidet hun videre med studier og skriving under veiledning av Lucien Goldmann og Roland Barthes. Da hun publiserte sitt doktorgradsarbeid, La révolution du langage poétique (Revolution in poetic language, Kristeva, 1997a), hadde hun allerede utgitt to bøker og et antall artikler. Senere utdannet hun seg til klinisk psykoanalytiker, og hun praktiserer fremdeles denne profesjonen ved siden av sin akademiske karriere. Som nybakt doktor ble Kristeva ansatt ved Forskningsinstitutt for tekst og dokumentstudier ved Universitetet i Paris 7 Denis Diderot, hvor hun fremdeles arbeider. I tillegg til sitt arbeid i Frankrike er hun ansatt ved Columbia Universitet i Toronto. Som nevnt innledningsvis har Kristeva vakt interesse og skapt diskusjon også i flere norske fagmiljøer. Kristeva kom inn i det lingvistiske og litteraturteoretiske miljøet i Paris som et friskt pust med sin evne til å se sammenhenger mellom teoretikere fra øst og vest. Hun ble ønsket velkommen i den politisk radikale Tel Quelgruppen, hvor hun raskt ble en av de sentrale skikkelsene. Her arbeidet hun sammen med sin landsmann og nære kollega, den fransk-bulgarske filosofen og lingvisten Tzvetan Todorov, med Roland Barthes, Jacques Derrida, Michel Foucault og andre sentrale skikkelser i det franske vitenskapsmiljøet. Mairevolusjonen i Paris, som har gitt benevnelsen 68-generasjonen til intellektuelle over hele Europa, inkludert her i Norden, satte sitt preg på Kristeva, og hun nevner dette i sitt selvbiografiske essay. Men hun beskriver også Tel Quel-gruppen som sentral i den intellektuelle og politiske gjæringen som førte til marsjen mot Sorbonne (Kristeva, 1997b; Moi, 1987; Oliver, 1997; Witt-Brattström, 1990). Kristevas tekster er gjennomsyret av en filosofisk, idéhistorisk forståelse. Argumentasjonen hennes bærer preg av at hun bruker tekster fra Platon og Aristoteles, Kant og Hegel, og mange andre filosofer sammen med samtidige kollegaer, i utvikling av nye ideer. Sigmund Freuds og andres psykoanalytiske tekster har imidlertid en sentral rolle i hennes analyser. Kristevas etisk-politiske program tar utgangspunkt i dybdepsykologisk analyse av forholdet mellom subjektets indre psyke og sosial bevissthet. Kristeva om den fremmede i oss selv På anmodning fra den franske presidenten Chirac utarbeidet Kristeva en rapport i form av et brev til presidenten om mennesker med funksjonshemminger i 2003 (til norsk i 2008). Der fokuserte hun på møtet mellom den funksjonshemmede og den ikke-funksjonshemmede. Hun la særlig vekt på likegyldighet og frykt som ofte er en del av den spontane holdningen til mennesker med funksjonsnedsettelse. Han eller hun framstår som en 69

4 FoU i praksis nr fremmed i møtet med en ikke-funksjonshemmet. Mennesker med funksjonshemming «utestenges» ikke engang på samme måte som andre; for mer enn andre «utestengte» på grunn av økonomi, kultur eller religion, konfronterer de oss med angsten for vår egen sårbarhet, våre egne manglende evner, vår egen fysiske eller mentale død. Det handler om individuelle holdninger til våre medborgere, som har medmenneskelige og samfunnsmessige konsekvenser. På denne måten trekker Kristeva fram funksjonshemming i en utvidet argumentasjonsrekke for det fenomenet hun kaller «den fremmede i oss selv». Den andre eller den fremmede i oss står for en psykoanalytisk konstruksjon som Kristeva videreutvikler fra Sigmund Freuds drøfting av «das Unheimliche», på engelsk «uncanny strangeness». Begrepet, som hun gir en detaljert drøfting i teksten Strangers to ourselves (Beardsworth, 2004; Kristeva, 1997c; McAfee, 2000), står for noe kjent, mystisk og uhyggelig, som er gjemt i vår underbevissthet den fremmede i oss og som aktiveres i møtet med noe eller noen vi spontant oppfatter som fremmed. Teksten Strangers to ourselves beskriver denne psykiske reaksjonen overfor utlendinger. Men i brevet til presidenten argumenterer Kristeva for at møtet med funksjonshemminger aktiverer denne frykten med større intensitet. Dette gjelder møtet med psykisk utviklingshemming i enda større grad enn sensorisk og motorisk funksjonshemming. Her føyer Kristevas argumentasjon seg til norske stemmer som setter spørsmålstegn ved hvor inkluderende vi er i vår omgangskrets og vårt nærmiljø. En av dem er Barbro Sætersdal (1998), som presenterer eksempler fra folkeminnetekster på den ikke-offentlige historien om holdninger til mennesker med utviklingshemming. Hun spør om vi egentlig har plass til disse menneskene i en moderne hverdag, hvor vi jager etter å bli vakrere, mer begavet, mer trendy og få mer penger (Engebretsen, Johnsen, & Markussen, 2008). Men Kristeva går videre i sin analyse når hun argumenterer for en dybdepsykologisk forklaring på «vårt bortvendte ansikt» i møte med et funksjonshemmet medmenneske vår angst for den fremmede i oss selv (Johnsen, 2010b). Kristeva stopper heller ikke ved denne nedslående erkjennelsen, men vender den til et optimistisk etisk-politisk prosjekt med vekt på vår egen individuelle erkjennelse og ansvar for egne holdninger i møtet med den fremmende i denne sammenhengen med en funksjonshemmet medborger. Et nytt opplysningsprosjekt Grunnlaget for sitt etisk-politiske prosjekt plasserer Kristeva altså i et psykisk dypdykk som fører til bevissthet om vår egen angst for den fremmede i oss selv. Det dreier seg om vår egen sårbarhet. Ved å vedgå vår sår- 70

5 Berit H. Johnsen: Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle barhet gir vi oss selv muligheter til å erkjenne at det finnes et slektskap mellom oss og «de Andre» de som er annerledes, de vi holder på avstand. Dette slektskapet er dypere enn språklige kategorier og konvensjoner. Vi må derfor erkjenne vår egen sårbarhet for å kunne anerkjenne andres sårbarhet. En slik holdningsforandring åpner for en ny og utvidet opplysning, argumenterer Kristeva, en fornyelse av den opprinnelige franske opplysningsideen om likhet, frihet og fellesskap 1 og sårbarhet. Utvidelsen dreier seg om å erkjenne fellesskapet i sårbarhet, så vel som friheten (Kristeva, 2010). I sin drøfting av Kristevas arbeider oppsummerer Oliver (1997, s. xxvii) hvordan hun setter enkeltmenneskets underbevissthet i sammenheng med individuelle etiske valg, som igjen står i sammenheng med fellesskapets etiske mentalitet. Samfunnskritikk I sitt brev til den franske presidenten gir Kristeva (2003/2008) en detaljert kritikk av manglende samfunnsmessig tilrettelegging for borgere med funksjonsnedsettelser, få muligheter til offentlige tjenesteytelser og begrenset omsorg. Hun peker på mangelen på utdanning for alle og etterlyser utdanning av spesialpedagoger og spesialkompetanse på andre livsområder. Med journalistens grove pensel sammenligner hun Frankrikes utilstrekkelighet i forhold til andre land, og bruker svensk velferdspraksis som et eksempel til etterfølging. Kristeva trekker også fram den internasjonale rettighetsdiskursen med henvisning til FNs barnerettighetskonvensjon (FN, 1991) og til de daværende Standard rules on the equalization of opportunities for persons with disability (på norsk ved Sosial- og helsedirektoratet, Original utgivelse av FN, 1994), samt til UNESCOs (1994) Salamancaerklæring om en inkluderende skole. Med henvisning til den internasjonale rettighetsdebatten og gode praksiseksempler argumenterer hun for at vi står foran en ny fase av det hun kaller modernitetens historie om tiltak for mennesker med funksjonshemminger (Kristeva, 2003/2008). Den er preget av en ny måte å anerkjenne mennesket med funksjonshemming på, som subjekt i et samfunn som hun/han deler med andre i felles solidaritet. Dette er den historiske fasen for det nye og utvidede opplysningsprosjektet. 1 Fra 26. august 1789 ble «frihet, likhet og brorskap» motto for den franske revolusjon. Kristeva viser direkte til dette. Vekten på brødrefellesskapet ble raskt kritisert av datidens kvinnerettighetsforkjempere, gjennom den franske Olympe de Gouges kvinnerettighetserklæring i 1791, og den engelske filosofen og pedagogen Mary Wollstonecrafts argumentasjon for kvinners likestilling med menn (Rustad, 2007). Det gamle mottoet blir derfor mindre haltende når det blir «oversatt» til «frihet, likhet og fellesskap». 71

6 FoU i praksis nr Fra normalitet til normalisering: nordisk initiativ i internasjonal diskurs Julia Kristeva trekker altså fram dikotomier som «jeg og den fremmede» og «normalitet og avvik», og argumenterer for å bryte dem ned og erstatte dem med relasjonsbegrepene likhet, frihet, fellesskap og sårbarhet, som nøkkelord i sitt etisk-politiske prosjekt. Den internasjonale debatten hun løfter fram, har vært preget av desentraliseringen av den nordiske velferdsstatsmodellen som pionerene Niels Bank-Mikkelsen fra Danmark og Bengt Nirje fra Sverige representerte, da de innførte normaliseringskonseptet. Gjennom sitt samarbeid med Wolf Wolfensberger og kollegaer ved Syracuse University, USA, førte de an i internasjonal kritikk og nytenkning om et samfunn som skal fungere normalt for alle borgere, med eller uten funksjonshemminger det såkalte normaliseringsprinsippet (Bank-Mikkelsen, 1980; Johnsen, 2001b; Kirkebæk, 2001; Nirje, 1980; Wolfensberger, 1980). Normalisering handler altså om å tilrettelegge samfunnet for alle på alle områder i et livsperspektiv. Den norske skole for alle Normalisering handler også om alles rett til utdanning, og dette har vært et særlig innsatsområde i Norge (Johnsen, 2010b). Den norske debatten om den moderne skolen for alle skøyt fart på 1960-tallet. Den hadde sitt utspring i to hovedtendenser: En økende segregeringsmotstand synliggjort gjennom skarp mediekritikk parallelt med opprettelse av foreldre- og brukerorganisasjoner Felles oppslutning om den norske enhetsskolen, en betalingsfri skole som i dag består av tiårig grunnskole med aldersinndelte klassetrinn samt treårig videregående skole inndelt i akademiske- og yrkesrettede linjer Det spesialpedagogiske fagfeltet vokste kraftig i etterkrigstiden. Formell utdanning av spesialpedagoger startet likevel ikke før med opprettelsen av Spesiallærerskolen i 1961, som i dag er Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (Johnsen, 2001a). En OECD-rapport (1982, sitert i Johnsen, 1985) ga topp evaluering av undervisning og fasiliteter ved skolen. Den samme OECD-rapporten viste at Norge hadde det høyeste antallet lærere med spesialpedagogisk videreutdanning i den ordinære grunnskolen av OECD-landene. På 1960-tallet ble mange spesialpedagogiske avdelinger opprettet ved ordinære norske skoler, samtidig som det ble utarbeidet planer for storstilt utvidelse av spesialskolenes kapasitet. 72

7 Berit H. Johnsen: Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle Målet var utdanning for alle barn med særskilte behov. Men før planene ble realisert, avla det nevnte Blom-utvalget sin Innstilling til lovregler for spesialundervisning m.v. (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1970). Det markerte et vendepunkt i norsk spesialpedagogisk historie. Utvalget trakk fram prinsippet om integrering og ga det følgende innholdsbeskrivelse: Tilhørighet i sosialt fellesskap Delaktighet i fellesskapets goder Medansvar for oppgaver og forpliktelser. Ut fra denne forståelsen presiserte utvalget at grunnskolens generelle målsetting burde gjelde for alle barn; altså måtte spesialskoleloven legges ned, og nødvendige bestemmelser for barn med særskilte opplæringsbehov integreres i den vanlige grunnskoleloven. Denne argumentasjonen var i tråd med normaliseringsprinsippets idé om at alle lover for særskilte grupper skulle integreres i felles lover som fungerte for alle borgere. Det medførte følgende endringer og tillegg i daværende grunnskolelov (Kirkeog undervisningsdepartementet, 1975). Alle barn skulle nå ha rett til å begynne sin skolegang i sin lokale grunnskole. Et hovedprinsipp dreide seg om likeverdig og tilpasset opplæring for alle elever. Et viktig aspekt ved dette prinsippet var bestemmelsen om spesialundervisning for barn og unge som trenger særlig hjelp. Prinsippene ble videre konkretisert i den gjeldende nasjonale læreplanen, M87, og fulgt opp i senere opplæringslov (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1998) og nasjonale læreplaner (Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet, 1996; Utdanningsdepartementet, 2008). «Skolen for alle» ble et nøkkelbegrep for denne snuoperasjonen. Det ble imidlertid presisert fra flere hold at det var nødvendig med en gjennomgripende forandring i grunnskolens indre virksomhet for å innfri prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring av alle barn og unge (Johnsen, 2000). Prinsippet om inkludering i UNESCOs (1994) Salamanca-erklæring, var en bekreftelse og styrking av de tiltakene som allerede var lovhjemlet og videreført i norsk lov. Videre ble det presisert i den påfølgende nasjonale læreplanen at: «For å kunne ta omsyn til ulikskap i bakgrunn og føresetnader hos elevane må einskapsskulen vere eit romsleg og inkluderande fellesskap» (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1987, s. 57). Ideen om den romslige skole ble utdypet i en studie av den danske forskeren Susan Tetler (2000), hvor hun drøftet romslighetens didaktikk, som innebærer tole- 73

8 ranse, respekt for ulikheter og omsorgsforpliktelse for hverandre. Det er nødvendige egenskaper i det humanistiske møtet med den andre, som er kjernen i Kristevas etisk-politiske prosjekt. Offentlige intensjoner og praksis Det er hevet over tvil at mulighetene til meningsfylt utdanning har blitt forbedret som en konsekvens av den pedagogiske snuoperasjonen fra segregering til integrering, og utviklingen henimot en inkluderende skole. Barn med alvorlig utviklingshemming har nå skoleplass. Spesialpedagogisk arbeid med barn i førskolealder er et viktig kapittelskifte. Fleksibilitet i grunn- og videregående skole gir dem som trenger flere år for å nå maksimalt mestringsnivå, mulighet til dette. Mange skoler har utviklet et stadig økende arsenal av inkluderende praksiser. Likevel er det slående å observere den store kreativiteten mange kommuner og skoler viser for å gå utenom intensjonene om inkluderende skoler. I skjul av kommunalt ansvar foregår utstrakt segregering og organisering av såkalte spesialpedagogiske enheter innenfor veggene til den ordinære skole. Et antall større kommuner organiserer såkalte forsterkede skoler, hvor de samler ekspertise innen avgrensede spesialpedagogiske felt. Foreldre blir konfrontert med valget mellom å sende barnet vekk fra barnehagekamerater og lokalskole til en skole med spesialkompetanse i en annen bydel. I sin detaljerte intervjustudie om spesialpedagogens rolle i lys av prinsippene om inkludering og tilpasset opplæring, trekker Marit Mjøs (2007) fram frustrasjoner, følelser av manglende mestring og dilemmaer i skolenes praksis. Hun synliggjør gode og mindre bra praksiser ved bruk av individuelle læreplaner, interne samarbeidsformer mellom lærere og spesialpedagoger i skolen samt samarbeid mellom skole og kommunal pedagogisk-psykologisk rådgivingstjeneste (PPT). En spørreundersøkelse til foreldre og lærere av ca. 350 grunnskoleelever med utviklingshemming i årene dokumenterte at 57 prosent av disse elevene mottok opplæring i spesielt organiserte grupper eller klasser. 34 prosent av elevene var til stede fem timer eller færre i sin ordinære klasse. Studien viser at det ikke var elevenes pedagogiske hjelpebehov, men praktiske forhold og subjektive oppfatninger hos skole og lærere som avgjorde omfanget av segregeringen (Ytterhus & Tøssebro, 2005). Disse funnene støttes av en rapport (Nordahl & Hausstätter, 2009) som dokumenterer generell økning i segregert spesialpedagogisk praksis mellom 2006 og Rapporten viser også at en tredjedel av spesialpedagogisk praksis som ble registrert i utvalget, ikke gjennomføres av spesialpedagoger, men av assistenter uten profesjonell lærer- og spesialpedagogisk kompetanse. Disse funnene avslører alvorlige sprik mellom offentlige intensjoner om en inkluderende skole og praksis. Offentlige ambisjoner har ikke blitt reali-

9 Berit H. Johnsen: Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle sert. Er det mulig at funnene også indikerer at utviklingen har tatt feil retning? Nordahl og Hausstätters undersøkelse indikerer dette. De konkluderer med at: «Det ser ut til at fokuset på faglige resultater i en global kontekst og en ansvarsdelegering til det lokale nivået blir møtt med strategier som reduserer aksepten for avvik og annerledeshet» (Nordahl & Hausstätter, 2009, s. 175). Julia Kristeva advarer mot fallgruver i den tredje fasens anerkjenning av mennesker med funksjonshemming. Hun retter særlig oppmerksomhet mot det hun kaller en bakvendt tolkning. Den innebærer en ny reduksjonistisk ideologi som fornekter mentale lidelser og behov for særskilt pedagogisk og annen støtte, samtidig som en lovpriser den måten funksjonshemmingen nærmest forsvinner på gjennom å gi den funksjonshemmede det Kristeva kaller «større samfunnsansvar». Hun argumenterer videre at bak denne holdningen ligger et ønske om økonomisk innsparing. Denne forenklingen kan vi gjenkjenne hos dem som argumenterer for at spesialpedagogikk ikke hører hjemme i en inkluderende skole. Og den samme holdningen kommer til uttrykk i den offentlige utredningen NOU 2009:18: Rett til læring, som har som hovedintensjon å bidra til bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Flere konkrete forbedringer spores i teksten. Det er imidlertid ikke til å unngå å legge merke til utvalgsflertallets bestrebelser på å usynliggjøre det spesialpedagogiske fagområdet. Jeg vil peke på to av utvalgsflertallets forslag til nye offentlig gjeldende formuleringer (Kunnskapsdepartementet, 2009, s. 225): 1 «Den som har ansvar for gjennomføring av ekstra tilrettelegging i opplæringen, må ha relevant kompetanse til å møte de utfordringene som ligger til grunn for tilretteleggingen, eksempelvis spesialpedagogisk kompetanse» (forfatterens utheving). Her burde det stå «spesialpedagogisk eller annen relevant kompetanse». Dette er særlig viktig i lys av den utstrakte anvendelsen av assistenter dokumentert ovenfor, som blant annet må antas å ha økonomiske årsaker. 2 Det foreslås også at formuleringen «retten til spesialundervisning» i gjeldende opplæringslov 5 1 erstattes av «rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen». Uttrykket «ekstra» er et kvantitativt uttrykk uten retning. Det viser tilbake på at såkalt ordinær opplæring ikke strekker til. Rent praktisk viser det til behov for ekstra finansiering uten nærmere retningslinjer. I stedet for «ekstra» foreslår jeg det kvalitative uttrykket «rett til særskilt tilrettelegging i opplæringen». Særskilt viser til at skolen har behov for særskilte kunnskaper, ferdigheter og utstyr for å tilrettelegge for en spesifikk funksjonshemming eller særskilt behov. «Særskilt» bidrar til å synliggjøre et opplæringsbehov og et kunnskapsområde, nemlig spesialpedagogikken, for å imøtekomme dette behovet. 75

10 FoU i praksis nr Hva er spesialpedagogikk i den inkluderende skole? Det må besvares i relasjon til lærerprofesjonen, for begge disse profesjonene er nødvendige i en inkluderende skole. Læreren og spesialpedagogen har en rekke felles didaktiske kunnskaper som gjør nært samarbeid på felles arena mulig. Læreren har kompetanse innen skolefag som spesialpedagogen ikke har, og spesialpedagogen har kompetanse på elevers ulike læringsprosesser og behov for pedagogisk støtte, både generelt og spesifikt, som går langt ut over lærerutdanningens innhold. Sammen kan de skape inkluderende praksiser i den polyfone kasse og skole. Jeg har prøvd dette det fungerer. Avsluttende kommentar Utvikling av inkluderende praksiser i skolen krever kontinuerlig bevissthet og prioritering av dette perspektivet. Den krever åpent, fleksibelt og nært samarbeid mellom fylkeskommunal ledelse (for den videregående skole), kommunal ledelse og skoleledelse, lærer og spesialpedagog. Det er den retningen norsk skolepolitikk og praksis må ivaretas og videreføres i, på vei mot en anerkjennende humanistisk aksept av alle elever, og av den fremmede i oss profesjonelle så vel som forskere og politikere. Det dreier seg om en inderliggjort inkluderende praksis på individ- og samfunnsnivå. Her har Julia Kristevas etisk-politiske imperativ noe å lære den norske foregangsnasjonen. Det er imidlertid ikke slik at vi kan innarbeide denne anerkjenningens humanisme og pedagogikk en gang for alle gjennom et stort prosjekt. Den fremmede i oss selv forsvinner ikke, den kommer tilbake fra situasjon til situasjon, fra generasjon til generasjon. Litteratur Bank-Mikkelsen, N. (1980). Denmark. I R. Flynn & K. Nitsch (red.), Normalization, social integration, and community services (s ). Austin, TX: PRO-ED. Beardsworth, S. (2004). Julia Kristeva psychoanalysis and modernity. Albany, NY: State University of New York Press. Engebretsen, E., Johnsen, B.H., & Markussen, I. (2008). Livet bøyes i flertall. Introduksjon. I J. Kristeva, Brev til presidenten om mennesker med funksjonshemminger (s. 7 49). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (Originalen utgitt i 2003) Flem, A., Moen, T., & Gudmundsdottir, S. (2005). An empirical study of how to put inclusive education into practice. I B.H. Johnsen (red.), Socio-emotional growth and development of learning strategies (s ). Oslo: Unipub. FN. (1991). FNs konvensjon om barnets rettigheter. New York: Forfatteren. (Vedtatt av De forente nasjoner den 20. november 1989, ratifisert av Norge den 8. januar 1991) 76

11 Berit H. Johnsen: Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle Johnsen, B. (1985). Utvikling av læreplan for grunnutdanning i spesialpedagogikk for lærere på Øst-Island. Upublisert hovedfagsoppgave, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Johnsen, B.H. (2000). Idéhistorisk perspektiv på spesialpedagogikk i skolen for alle. Årbok for norsk utdanningshistorie , 18, Johnsen, B.H. (2001a). Special needs education as a university discipline the Department of Special Needs Education, UiO. I B.H. Johnsen & M.D. Skjørten (red.), Education special needs education. An introduction (s ). Oslo: Unipub. Johnsen, B.H. (2001b). Introduction to the history of special needs education toward inclusion. I B.H. Johnsen & M.D. Skjørten (red.), Education special needs education. An introduction (s ). Oslo: Unipub. Johnsen, B.H. (2010a). Julia Kristeva om funksjonshemming, usynliggjøring og solidaritet i lys av og sårbarhetens politikk. I S. Reindal & R. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: Kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Johnsen, B.H. (2010b). Annerledeshet og utdanning. Didaktiske muligheter i lys av sårbarhetens politikk. I E. Engebretsen (red.) & J. Kristeva, Annerledeshet sårbarhetens politikk (s ). Oslo: Gyldendal. Kirke- og undervisningsdepartementet. (1970). Innstilling om lovregler for spesialundervisning m. v. (Blom-utvalget). Oslo: Forfatteren. Kirke- og undervisningsdepartementet. (1975). Lov av 13. juni 1969 om grunnskolen med endringer av 13. juni Oslo: Forfatteren. Kirke- og undervisningsdepartementet. (1987). Mønsterplan for grunnskolen. M87. Oslo: Forfatteren. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1996). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (1998). Lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Oslo: Forfatteren. Kirkebæk, B. (2001). Normaliseringens periode. Dansk åndssvageforsorg med særligt fokus på forsorgschef N. E. Bank-Mikkelsen og udviklingen af Statens Åndssvageforsorg Holte: Forlaget SocPol. Kristeva, J. (1997a). Revolution in poetic language. I K. Oliver (red.), The portable Kristeva (s ). New York: Columba University Press. (Originalen utgitt i 1974) Kristeva, J. (1997b). My memory s hyperbole. I K. Oliver (red.), The portable Kristeva (s. 3 21). New York: Columba University Press. (Originalen utgitt i 1984) Kristeva, J. (1997c). Strangers to ourselves. I K. Oliver (red.), The portable Kristeva (s ). New York: Columbia University Press. Kristeva, J. (2008). Brev til presidenten om mennesker med funksjonshemminger. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (Originalen utgitt i 2003) Kristeva, J. (2010). Frihet, likhet, brorskap og sårbarhet. I E. Engebretsen (red.) & J. Kristeva, Annerledeshet sårbarhetens politikk (s ). Oslo: Gyldendal. Kunnskapsdepartementet. (2008). Innføring av Kunnskapsløftet. Rundskriv F-12/ Oslo: Forfatteren. Kunnskapsdepartementet. (2009). NOU (2009:18) Rett til læring. Oslo: Forfatteren. 77

12 FoU i praksis nr McAfee, N. (2000). Habermas, Kristeva, and citizenship. Ithaca, NY: Cornell University Press. Mjøs, M. (2007). Spesialpedagogens rolle i dagens skole. Upublisert PhD-avhandling, Universitetet i Oslo. Moen, T. (2004). Kids need to be seen. A narrative study of a teacher s inclusive education. Upublisert PhD-avhandling, NTNU, Trondheim. Moi, T. (1987). Introduction. I T. Moi (red.), The Kristeva reader (s. 1 22). Oxford: Basil Blackwell. Nilsen, S. (1997a). Individuelle opplæringsplaner utbredelse, innhold og kvalitet. Upublisert forskningsrapport, Universitetet i Oslo. Nilsen, S. (1997b). Lærernes erfaringer med individuelle opplæringsplaner. Upublisert forskningsrapport, Universitetet i Oslo. Nirje, B. (1980). The normalization principle. I R. Flynn & K. Nitsch (red.), Normalization, social integration, and community services (s ). Austin, TX: PRO- ED. Nordahl, T., & Hausstätter, R.S. (2009). Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Rapport nr. 2 fra prosjektet «Gjennomgang av spesialundervisning, evaluering av Kunnskapsløftet». Hamar: Høgskolen i Hedmark. Oliver, K. (1997). Introduction: Kristeva s revolution. I K. Oliver (red.), The portable Kristeva (s. xi xxix). New York: Columbia University Press. Rustad, L.M. (2007). Mary Wollstonecraft: Frihet, likhet og humanisme. I K. Steinsholt & L. Løvlie (red.), Pedagogikkens mange ansikter (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Sosial- og helsedirektoratet. (2004). FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. (Særtrykk. Originalen utgitt i 1994: UN. (1994). Standard rules on the equalization of opportunities for persons with disability. New York: Forfatteren) Sætersdal, B. (1998). Tullinger, skrullinger og skumlinger: Fra fattigdom til velferdsstat. Oslo: Universitetsforlaget. Tetler, S. (2000). Den inkluderende skole fra vision til virkelighed. København: Gyldendal Uddannelse. UNESCO. (1994). The Salamanca statement and framework for action on special needs education. Paris: Forfatteren. Witt-Brattström, E. (1990). Inledning. I E. Witt-Brattström (red.), Stabat Mater Julia Kristeva i urval (s. 1 29). Stockholm: Natur och Kultur. Wolfensberger, W. (1980). A brief overview of the principle of normalization. I R. Flynn & K. Nitsch (red.), Normalization, social integration, and community services (s. 3 6). Austin, TX: PRO-ED. Ytterhus, B., & Tøssebro, J. (2005). En skole for alle? En studie av organisering av opplæringa til barn med generelle lærevansker eller utviklingshemming i norsk grunnskole. NTNU-rapport. Trondheim: NTNU. 78

13 Berit H. Johnsen: Julia Kristeva, sårbarhetens politikk og spesialpedagogikkens rolle English abstract: Julia Kristeva, politics of vulnerability and the role of special needs education in the Norwegian school Forty years have now passed since the so-called Blom Committee delivered its proposition to the Norwegian Parliament in 1970, starting a major turn from segregated educational organisation towards individual adaptation in schools for all pupils. This turn has necessitated fundamental changes in the role of teachers. Through the years large amounts of funding have been invested in this changing operation. Current studies show examples of inclusion practices, but also that the goal of creating inclusive schools is far from having been reached. How can we explain why many children with disabilities still are not seen or welcomed in classrooms and offered education in accordance with their abilities and needs? Why is it that the Official Norwegian Report NOU 2009: 18: Right to Learn calls for a cover-up of the concept special needs education, a concept representing expert knowledge and skills in individually adapted education and the development of inclusive practices in school? Could one reason be our own fears as professionals and fellow human beings? Is that what prevents us from taking full responsibility for pupils with special needs? The French-Bulgarian philosopher and psychoanalyst Julia Kristeva raises this unpleasant question, arguing for a new ethical-political project: the policy of vulnerability. This article presents an introductory discussion on the policy of vulnerability, emphasising how it may be applied as a tool for criticising Norwegian educational and special needs educational practice, as well as providing a perspective for further development towards inclusion. Keywords: Julia Kristeva s policy of vulnerability, inclusive practices, educational and special needs educational cooperation 79

Gløgt er gjestens øye

Gløgt er gjestens øye Gløgt er gjestens øye Julia Kristevas blikk på språket, kjærligheten, den Andre og det funksjonshemmede mennesket Af Berit H. Johnsen Disse overvejelser hører sammen med et pågåemde projekt, der går ud

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA Innhald Forord... 11 Spesialpedagogikk, skole og oppvekst i lys av ein forfattarskap... 13 Reidun Tangen Innleiing... 13 Spesialpedagogiske perspektiv på framtida i tilbakeblikk.. 15 Oppvekst, skole og

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet

Detaljer

Innhold. Eivind Engebretsen og Per Koren Solvang. Julia Kristeva... 34 KAPITTEL 1 ANNERLEDESHET KAPITTEL 2 FRIHET, LIKHET, BRORSKAP OG SÅRBARHET

Innhold. Eivind Engebretsen og Per Koren Solvang. Julia Kristeva... 34 KAPITTEL 1 ANNERLEDESHET KAPITTEL 2 FRIHET, LIKHET, BRORSKAP OG SÅRBARHET Innhold KAPITTEL 1 ANNERLEDESHET SÅRBARHETENS SPRÅK OG POLITIKK... 11 Eivind Engebretsen og Per Koren Solvang Julia Kristevas språkpolitikk... 13 Språkfilosofisk aktivisme... 15 Opprør mot normaliteten...

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig

Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig av eirik s. Jenssen og sølvi lillejord Tilpasset opplæring er et politisk vellykket begrep, i den forstand at ulike politiske regimer har tatt det i bruk og

Detaljer

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer.

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. Ulobas visjon Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. FN KONVENSJONEN FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE. Artikkel 24

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE HØST 2011 SOS1000 INNFØRING I SOSIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Per Morten

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Innledning Elementer fra skolens historie

Innledning Elementer fra skolens historie Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT 5 dilemmaer knyttet til vurderingen av likeverdsprinsippet 1) Definisjonsdilemmaet 2) Identifikasjonsdilemmaet 3) Innholdsdilemmaet 5) Ressursfordelingsdilemmaet

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre

Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre Byrådssak 1390 /14 Høringsuttalelse til rapporten Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre LIGA ESARK-03-201300286-125 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har den 08.07.2014 sendt

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole...

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole... Forord Som det går fram av introduksjonen, er denne boka i noen grad basert på tidligere tekster jeg har skrevet om utvikling av skolen fra 1980-årene og fram til i dag. Samtidig er det med nytt innhold

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Programplan for spesialpedagogikk 1 Postgraduate Program in Special Needs Education 1 Videreutdanning 30 studiepoeng / ECTS Godkjent av styret for Høgskolen i Akershus 25.

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Inkludering: Hva, hvordan og hvorfor

Inkludering: Hva, hvordan og hvorfor Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Skoleledelse og inkludering - dialogen mellom bør og gjør. Skolelederdagene 2013 Eli Ottesen

Skoleledelse og inkludering - dialogen mellom bør og gjør. Skolelederdagene 2013 Eli Ottesen Skoleledelse og inkludering - dialogen mellom bør og gjør Skolelederdagene 2013 Eli Ottesen Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09. Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.11 Opplæringsloven Elevar som ikkje har eller som ikkje

Detaljer

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Langt igjen I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor. Toril Heggen Munk

Langt igjen I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor. Toril Heggen Munk Langt igjen I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor Toril Heggen Munk Abnormskolekommissionen 1877: 2). For aandssvage Børns Vedkommende kunde det ved første Øiekast synes

Detaljer

PEL 3. år (5. - 10. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (5. - 10. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (5. - 10. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU2300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Familie: Gift, tre barn (født 6/05 og 2*6/07) Alder: 37 (født 22.03.72) Fødested: Lillehammer

Familie: Gift, tre barn (født 6/05 og 2*6/07) Alder: 37 (født 22.03.72) Fødested: Lillehammer R E I C H W E I N S G A T E 2 4 T E L E F O N + 4 7 9 0 0 1 4 3 5 0 E - M A I L R U N E. H A U S S T A T T E R @ H I L. N O R U N E S A R R O M A A H A U S S T Ä T T E R PERSONOPPLYSNINGER Familie: Gift,

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Om møter mellom barn og voksne i barnehagen og læringsmuligheterne

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

ORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING

ORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING ORDINÆR OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING T R Ø N D E L A G S K O N F E R A N S E N 1 8. O K T O B E R 2 0 1 2 O D D I V A R S T R A N D K L E I V O G S V E N O S C A R L I N D B Ä C K E L E V S I D E N.

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

KARTLEGGE INNFØRINGEN AV RETNINGSLINJER FOR INKLUDERENDE OPPLÆRING

KARTLEGGE INNFØRINGEN AV RETNINGSLINJER FOR INKLUDERENDE OPPLÆRING KARTLEGGE INNFØRINGEN AV RETNINGSLINJER FOR INKLUDERENDE OPPLÆRING Utfordringer og muligheter knyttet til utvikling av indikatorer Fra MIPIE-prosjektarbeidet (MIPIE = Mapping the Implementation of Policy

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING Innledning Formålet med dette dokumentet er å gi en oversikt over hovedkonklusjonene og anbefalingene fra

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Litteraturliste SPED100 Hausten 2016

Litteraturliste SPED100 Hausten 2016 Litteraturliste SPED100 Hausten 2016 Spesialpedagogikken si forankring i samfunn og historie (115s). Befring, E., & R. Tangen (Red.), (2012). Spesialpedagogikk. (5.utg.) Oslo: Cappelen. Askildt, A. & Johnsen,

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18

Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18 Utfordringer for PP-tjenesten i kjølvannet av St.Meld.18 Foredrag Dialogseminar PPT Ytre Nordmøre, Lite føringer å finne i St.Meld 18: Hvorfor? KS som buffer mot statlig inngripen på kommunale ansvarsområder

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Utdanning mellom styring og danning

Utdanning mellom styring og danning Astrid Grude Eikseth, Carl F. Dons og Ninna Garm (red.) Utdanning mellom styring og danning Et nordisk panorama i UNIVERSITÅTSBIBUOTHEK KIEL i j - ZENTRALBiBiJfffflEK- [ akademika" forlag Forord 13 Ninna

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Høringsuttalelse til Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre.

Høringsuttalelse til Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre. Høringsuttalelse til Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre. Forening for klinisk pedagogikk (FKP) svarer med dette på høringen vedrørende Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien

Detaljer